Produksjon av nynorske digitale læringsressursarSamling 1, 18.1.2010

Jan Olav Fretland

Tre sider å halda styr på i skulen

Ikt som fag, som verktøy Kunnskap om maskinvare.

Harddisk, minnepinne, skrivar osv.

Kunnskap om standard programvare, Office-pakka/ Open Office osv.: ppt,xls, doc, databasar, nettlesar osv.

Kunnskap om multimedia Ikt som pedagogisk

hjelpemiddel i andre fag Nettsøk, td. Wikipedia Ferdigstilt pedagogisk

programvare Lokalt utvikla verktøy

- Elevane våre som kyberborgarar

- I nettsamfunn som Nettby, Blink og YouTube

- I den tradisjonelle e-post-verda og i blogging

- SMS og MMS- I netthandel- I passiv bruk av nettstader,

informasjon, film, underholdning, spel

- Utsette for påverknad, propaganda

Sentrale omgrep knytt til ikt og tekst: inndelinga i kyberrommet

Informasjonssjangrar– Nettavis– Kunnskapsbasar– Annan faglitteratur

Kommersielle sjangrar– Netthandel– Marknadsføring

Personlege sjangrar– Ekte private– Offentlege private

Fiksjonstekster– Tekster for vaksne,

hyperforteljing/-poesi– Tekster for barn– Dataspel

Nettkommunikasjon– E-brev og meldingar– Tekstmeldingar– Diskusjonsforum– Nettprat

Sentrale omgrep knytt til ikt og tekst - 2

Multimedieproduksjon: tekst, bilde, lyd, tung grafikk, levande bilete. Distribusjon: CD-rom, DVD, breiband

Her får me ei blanding av statiske (tekst og bilde) og dynamiske (lyd/film) teiknsystem. Nye uttrykk:

Laga bilete med skrift, smiley: :-I .-) :-D (tn s. 115)

Laga skrift med bilete, sjå skjermbiletet

Grafisk og sosialt grensesnitt Classfronter, Windows-hjelpar

Særpreg ved det digitale: integrasjon, interaksjon, inklusjon,

Heimeside, hovudside, framside, nettstad

Nettredaktør/ vevredaktør, vevmeister

Flytskjema, nettstadkart, vevkart

Nettlesar, Ekstern og intern lenkje, intralenkje, E-finger (iFinger)

Rammer, rullesjakt, heis

Å surfe, skrolle osv.

Nokre synspunkt frå EU (og Noreg) i vår tid

Læring må vera noko meir enn instrumentell instruksjon for å oppfylla krava frå samfunnet

Holistisk tilnærming: Me må tenkja livslang utdanning, derfor er ikt så fundamental

Læringsmodellane må utviklast ut frå ny og kommande teknologi, ikkje gamle dagar

Utvikling av nye applikasjonar (lokale læringsressursar) må ha stor vekt. Ujamn utvikling her, jf. Undersøkingar frå m.a. Noregsuniversitetet

Me må ha eit system for inkludering, ikkje ekskludering gjennom ikt (Lifelong Learning Membership, E-portfolio?)

“Learning spaces” må bli mykje fleire og vidare enn me tenkjer i dag

Pluss eller minus?

Avstandane forsvinn, Web 2.0 Fantastiske mulegheiter, øva, treffa, prata, læra

– Nettspel (Civilization), trena it og språk– Nettby – Blink – Facebook Treffa andre, nettprata, fikse

ungdomsnyheiter og farleg påverknad– Wikipedia – Wikiversity Omdiskutert, men nyttig– YouTube – Myspace Mykje bruka til å publisera filmar,

videoklipp med meir Farane på nettet – Trygg bruk og andre SMS og MMS, jf. Kåre Conradi m.fl. Det overflatiske: ”The Cult of the Amateur” av Andrew Keen:

” How Today's Internet Is Killing Our Culture and Assaulting Our Economy”

Me må utvikla oss med teknologien

Breiband utan grenser, kva mulegheiter? Nye, meir fleksible system for trådlaust samband Konvergens på innhald Konvergens på teknologi: tv, ikt, telefoni Pod-kasting, den mest fleksible læringsmåten Vevlogg (blogg), Wiki, SMS, MMS som systematiske verktøy for læring Lesebrettet, den nye boka Fleksibilitet i læringsplattformer (Classfronter- eller Moodle-prinsippet? Spel på nettet som systematisk læring Virtuell simulering som læringsprinsipp (praktiske ferdigheiter, men og

elles “Who will rule the new Internet?”

Nokre glimt frå forskingsfronten på media Retning mot: informalisering, sentrifugalisering,

internasjonalisering. (Jan Svensson) 1/3 innhald, 2/3 form Frå dialekt og sosiolekt til medielekt: Ei rad spesialspråk (SMS,

MMS, e-post, blogg-språk osv.) Kva er dette: 13375p34k Leetspeak Stig Hjarvard:

– Nye media meir opne (medielandskap), meir personlege .Det gjeld og bruken av gamle media.

– Munnleggjering av skrift (SMS, blogg …)– Media som ”gåve”, måte å visa ”merksemd” på: vitsar, bilde,

grafikk. Ein kan og fornærma med alle multimediale verktøy Karianne Skovholt om smilefjes Les om avhandlinga

– Smilefjes handlar ikkje først og fremst om følelsar, det er snakk om konvensjonar her og, forsterking av meiningsinnhald, holdningar osv.

Nokre nettstader i kyberrommet, som illustrasjon

Døme på ei moderne nettavis, med nettstadkart: Firda Døme på portalen som hypertekst: Fjordinfo Treng du råd om språk, gløym ikkje Språkrådet Matte.no Hybridtekster/sjangerblanding finn du mykje av i nettsidene til

etermedia, sjå Lars Monsen: Tre interessante framsider å samanlikna:

– Læremiddel (Samlaget)– Nasjonal portal (Skulenettet)– Lokal ressurssamling (Geoatlas)

”Hvordan bruker elevene First Class?Hvilke muligheter ser vi ?”

Mailboks Digital mappe, gjennomsiktig digital mappe Oppgavebesvarelser Tema / prosjekt Spørsmål til lærerne Chat Diskusjonstemaer Holde kontakt med skolen ved fravær

Dei ulike elementa i DNETT

LL RR RRLLLL

Studentane kommenterer oppgåver til

kvarandre

Arbeid med oppgåver

Læraren kommenterer oppgåvene

+ kommentarane

IKTNettbasert,

pedagogisk støttesystem

Lokalsamling

Regionalsamling

2x 6 timar Etter-arbeid

Førebuingnytt emne

Regionalsamling

2x 6 timar

PRAKSIS

På elektronisk kjeldeleit i nærområdet

På filmleit om laksefiske i Lærdal: På filmleit om kyrkjegang i Lærdal På leit etter film i Fylkesarkivet, stadnamn Geoatlas og skulestova.no – ny teknologi på

gammalt stoff Kva med kvardagen i den elektroniske

læringsplattformen Classfronter Nye studium krev datakraft: NynorskPluss –

Undervisning i mediekunnskap

Funksjonar i læringsplattformer generelt

Oppslagstavle + sider med utfyllande informasjon System for administrering og organisering av all

studieaktivitet på tre nivå: Alle på studiet, gruppenivå og individuelt. Fronter har to system: Enten oppretta mapper eller rom. Systemet må og ha statistikkfunksjon som viser progresjon på studentarbeidet

E-post-system i tillegg til oppslagstavla Pratefunksjon, synkron (samtidig, frå kvar som helst),

omdiskutert. Her vil me og sjå ei utvikling mot system med pc-kamera/videomøte

Diskusjonsforum, asynkront (når som helst, kvar som helst). Viktig korleis det er organisert. Bruk av diskusjonsforum: Faglege debattar, gjera avtalar, evaluering m.m. Ny vri i Fronter. Ny utvikling: blogg

Funksjonar i læringsplattformer generelt

Tekstfunksjon med både mulegheiter for å bruka til dømes Office-pakka og til å bruka eigen editor. Her er tekst brukt i utvida meining. Merk system for lyd og levande bilde. Systemet må kunna skilja mellom lærarstoff og studentstoff

Kommentar- og rettefunksjon. Krav: Fleire skal kunna skriva, kommentera og retta i same tekst. Me bør sjå litt på kva mulegheiter og avgrensingar Fronter har her

Funksjon for utarbeiding av spørjeskjema til prøvar og enkel evaluering. Her må me også peika på farane med å bli fanga av eit system som tenkjer for mykje instrumentelt og kvantitativt

Funksjonar i læringsplattformer generelt

System for innlevering og tilbakelevering av oppgåver. Her har Fronter både eit ”vanleg” mappesystem og eit system med lukka innleveringsmapper som er litt innvikla.

System for å levera eksamensoppgåver. Her er anonymisering eitt problem, elektronisk sensur med signatur eit anna

Ressursfunksjon: Viktige peikarar, fagtekster, formalia om studiet osv. Kan enten vera separat funksjon eller liggja i hovuddisposisjonen for studiet. NB! Viktig korleis ein disponerer hovudsida på studiet, her er det ofte innfallsmetoden som rår. Sjå elles System ovanfor

Arkivfunksjon: Dit kan du flytta det du ønskjer å ta vare på før eit kurs blir sletta frå databasen

Nye bredbåndskrevende anvendelser

Nedlasting av foto/film/video Produksjon av foto/film/video Tredimensjonal simulering Bruk av spill (også på nett) Samarbeid over nett i sann tid med lyd og video Samtale/undervisning via web-kamera/

videokonferanse

Fra tekstbasert til multimedial skolehverdag

Nye bredbåndskrevende arbeidsformer

Variert bruk av nettet:– Innhenting/nedlasting av digitalt innhold– Produksjon, distribusjon og deling av digitalt innhold– Samproduksjon og samhandling i sann tid

Behov for symmetrisk båndbredde

Mange SAMTIDIGE brukere

Behov for stor overføringskapasitet

for å kunne gi barn og unge den kompetansen de selv og samfunnet trenger

for å motvirke utviklingen av digitale skiller for å være på høyde med utviklingen internasjonalt

OPPSUMMERT: Alle norske skoler har behov for bredbånd

< 50 elever = 2 - 10 Mbit/s

+/- 50 elever = 10 – 32 Mbit/s

+/- 100 elever = 32 – 100 Mbit/s

+/- 300 elever = 100 Mbit/s +

Fem grunnleggjande ferdigheiter i ”Kultur for læring” og program for digital kompetanse

Å kunna uttrykkja seg munnleg Å kunna lesa Å kunna uttrykkja seg skriftleg Å kunna rekna Å kunna bruka digitale verktøy Desse fem, også det digitale, skal koplast mot

læreplanane i faga