prosjektanvisning¸re arbeid på uios eiendom... · kathe dyrset side: 7 av 22 valg av møbler...
TRANSCRIPT
UNIVERSITETET I OSLO, EIENDOMSAVDELINGEN, SEKSJON FOR BYGNINGSTEKNIKK UTARBEIDET AV: Miguel Escobar og Kristin Valentinsen
GODKJENT: 01.07.18
Prosjektanvisning 805 Renhold ved UiO
REV. NR B
DATO: 07.05.2019
REVIDERT AV: Kathe Dyrset
SIDE: 1 av 22
Prosjektanvisning 805 Renhold ved UiO
UNIVERSITETET I OSLO, EIENDOMSAVDELINGEN, SEKSJON FOR BYGNINGSTEKNIKK UTARBEIDET AV: Miguel Escobar og Kristin Valentinsen
GODKJENT: 01.07.18
Prosjektanvisning 805 Renhold ved UiO
REV. NR B
DATO: 07.05.2019
REVIDERT AV: Kathe Dyrset
SIDE: 2 av 22
Innhold
1 Overordnede føringer ..................................................................................................... 4
1.1 Definisjoner ............................................................................................................. 4
1.2 Forkortelser ............................................................................................................. 4
1.3 Referanser .............................................................................................................. 4
2 Revisjoner ...................................................................................................................... 5
3 Formål ............................................................................................................................ 5
4 Omfang .......................................................................................................................... 5
4.1 Hva ...................................................................................................................... 5
4.2 Hvem....................................................................................................................... 5
4.3 Gyldighetsområde ................................................................................................... 5
4.4 Når og hvor lenge .................................................................................................... 5
Del 1 Krav til renhold i prosjektering og byggeperiode ved UiO ........................................ 6
5 Generelle krav til renhold i prosjektering og byggeperioden ........................................... 6
5.1 I prosjekteringsfasen ............................................................................................... 6
5.2 Før gjennomføring av prosjekter .............................................................................. 7
5.3 Bygg-renhold i prosjekter......................................................................................... 7
5.4 Avsluttende renhold før overlevering ....................................................................... 8
5.5 Etter utført bygg-renhold ......................................................................................... 8
6 Teknologi........................................................................................................................ 9
Del 2 Generelle krav til renhold ved UiO ..........................................................................10
7 Innledning......................................................................................................................10
8 Renholds prosjektering ..................................................................................................10
8.1 Hygieniske hensyn .................................................................................................10
8.2 Estetiske hensyn ....................................................................................................10
8.3 Hensyn til innemiljøet .............................................................................................11
8.4 Økonomiske hensyn ...............................................................................................11
8.5 Digitalisering...........................................................................................................11
9 Fokusområder Renhold .................................................................................................11
9.1 Utforming av inngangsparti .....................................................................................11
9.1.1 Utesone ...........................................................................................................12
9.1.2 Sluse ...............................................................................................................12
9.1.3 Innesone .........................................................................................................12
9.1.4 Dører ...............................................................................................................13
UNIVERSITETET I OSLO, EIENDOMSAVDELINGEN, SEKSJON FOR BYGNINGSTEKNIKK UTARBEIDET AV: Miguel Escobar og Kristin Valentinsen
GODKJENT: 01.07.18
Prosjektanvisning 805 Renhold ved UiO
REV. NR B
DATO: 07.05.2019
REVIDERT AV: Kathe Dyrset
SIDE: 3 av 22
9.1.5 Møbler .............................................................................................................13
9.1.6 Vinduer............................................................................................................14
9.2 Trapper ..................................................................................................................14
9.3 Tepper ....................................................................................................................14
9.4 Utforming, innredning og møblering .......................................................................15
9.4.1 Utforming ........................................................................................................15
9.4.2 Innredning .......................................................................................................15
9.4.3 Møblering ........................................................................................................16
9.5 Rom for renholdsfunksjonen ...................................................................................16
9.5.1 Vaskeridel - planløsning /Renholdssentral (vaskeri) ........................................17
9.5.2 Renholdsstasjon/ladestasjon ...........................................................................18
9.5.3 Renholdsrom/ bøttekott ...................................................................................18
9.5.4 Lager ...............................................................................................................18
10 Prosjektenes avslutningsfase .....................................................................................18
10.1 Gulvbehandling ......................................................................................................19
10.2 Fastmontert utstyr ..................................................................................................19
10.3 Løst utstyr ..............................................................................................................19
10.4 Dispensere .............................................................................................................19
10.4.1 Montering av dispensere .................................................................................19
11 Gulvbelegg ................................................................................................................19
11.1 Vinyl .......................................................................................................................19
11.2 Linoleum ................................................................................................................20
11.2.1 Renhold og vedlikehold ...................................................................................20
11.2.2 Daglig renhold .................................................................................................20
11.2.3 Periodisk vedlikehold .......................................................................................20
11.3 Gummigulv .............................................................................................................20
11.3.1 Rengjøring av gummigulv ................................................................................20
11.4 Tregulv ...................................................................................................................21
11.4.1 Parkett.............................................................................................................21
11.4.2 Massivt tregulv ................................................................................................21
12 Avslutning ..................................................................................................................21
13 Litteraturliste ..............................................................................................................21
14 Internett: ....................................................................................................................22
15 Vedlegg .....................................................................................................................22
UNIVERSITETET I OSLO, EIENDOMSAVDELINGEN, SEKSJON FOR BYGNINGSTEKNIKK UTARBEIDET AV: Miguel Escobar og Kristin Valentinsen
GODKJENT: 01.07.18
Prosjektanvisning 805 Renhold ved UiO
REV. NR B
DATO: 07.05.2019
REVIDERT AV: Kathe Dyrset
SIDE: 4 av 22
1 Overordnede føringer
1.1 Definisjoner
Ord Beskrivelse
Leverandør Herunder konsulent, rådgiver, leverandør og entreprenør
Prosjekt Herunder større og mindre rehabiliterings-, ombyggings- og vedlikeholdsprosjekter i UiO sine eide og leide bygninger, samt nybyggprosjektet i regi av Eiendomsavdelingen
1.2 Forkortelser
Forkortelse Beskrivelse
UiO Universitetet i Oslo
EA Eiendomsavdelingen (ved Universitetet i Oslo)
1.3 Referanser
Referanse Beskrivelse
Sintef Byggforsk veileder til renholdsrom (Vedlegg 1)
Gir en beskrivelse av utforming og innhold for renholdsstasjon i nybygg
Montering av Tork papirdispenser (Vedlegg 2)
Anvisning for montering av Tork papirdispenser for toaletter ved UiO
Montering av Tork såpedispenser (Vedlegg 3)
Anvisning for montering av Tork såpedispenser for toaletter ved UiO
Montering av Tork avfallsbøtte (Vedlegg 4)
Anvisning for montering av Tork avfallsbøtte for toaletter ved UiO
Montering av Tork toalettpapirholder (Vedlegg 5)
Anvisning for montering av Tork toalettpapirholder for toaletter ved UiO
Prosjektanvisning kildesortering ved UiO
Egen Prosjektanvisning om kildesortering ved UiO
UNIVERSITETET I OSLO, EIENDOMSAVDELINGEN, SEKSJON FOR BYGNINGSTEKNIKK UTARBEIDET AV: Miguel Escobar og Kristin Valentinsen
GODKJENT: 01.07.18
Prosjektanvisning 805 Renhold ved UiO
REV. NR B
DATO: 07.05.2019
REVIDERT AV: Kathe Dyrset
SIDE: 5 av 22
2 Revisjoner
Versjon Utarbeidet av
Dato Kontrollert av Godkjent av Gyldig fra
0 KD 25.01.18 ART ELG 01.07.18
A KD 20.08.18 ART ELG 29.11.18
B KD 18.03.19 ART ÅAA 07.05.19
3 Formål Formålet med denne prosjektanvisningen er å gi en beskrivelse av hvilke krav som stilles til
renhold i både planleggings-, gjennomførings- og overleveringsfasen i prosjekter som utføres
for eller i regi av Eiendomsavdelingen ved UiO.
Det er viktig at alle krav til renhold i samtlige faser av nybygg og rehabiliteringsprosjekter
ivaretas i henhold til prosjektanvisningen.
Det er alltid denne prosjektanvisningen som skal ligge til grunn for renhold i prosjekter ved
UiO.
4 Omfang
4.1 Hva
Prosjektanvisning angir og beskriver hvordan større og mindre prosjekter skal planlegge og
gjennomføre renholdsarbeidet i alle faser, med formål å oppnå tilfredsstillende og godkjent
renhold etter overtagelsen av prosjektet.
4.2 Hvem
Prosjektanvisningen gjelder for alle UiO sine ansatte og leverandører (herunder konsulenter,
rådgivere, leverandører og entreprenører) som UiO har inngått kontrakt med.
4.3 Gyldighetsområde
Prosjektanvisningen gjelder for alle nybygg, utbygging-, ombygging- og
rehabiliteringsprosjekter, samt alle drifts- og vedlikeholdsoppgaver, som UiO sine ansatte
gjennomfører. Den gjelder for alle UiO sine leverandører fra inngåelse av kontrakt til
akseptert sluttdokumentasjon og overtagelse.
4.4 Når og hvor lenge
Denne prosjektanvisningen er den eneste gyldige beskrivelsen inntil den erstattes av en ny
versjon eller utgår.
UNIVERSITETET I OSLO, EIENDOMSAVDELINGEN, SEKSJON FOR BYGNINGSTEKNIKK UTARBEIDET AV: Miguel Escobar og Kristin Valentinsen
GODKJENT: 01.07.18
Prosjektanvisning 805 Renhold ved UiO
REV. NR B
DATO: 07.05.2019
REVIDERT AV: Kathe Dyrset
SIDE: 6 av 22
Del 1 Krav til renhold i prosjektering og
byggeperiode ved UiO
5 Generelle krav til renhold i prosjektering og byggeperioden Renhold i byggeperioden er viktig for å oppnå et godt arbeidsmiljø under bygging, og et godt
innemiljø i ferdig bygning uten forurensninger fra byggeperioden. En forutsetning for å oppnå
et vellykket resultat er at det stilles klare kvalitetskrav til renholdet.
I henhold til arbeidsmiljøloven skal man innrette arbeidsplassen slik at arbeidsmiljøet blir fullt
forsvarlig ut fra hensynet til arbeidstakernes sikkerhet, helse og velferd. Blant annet skal man
sørge for at arbeidsrom og sanitær- og velferdsrom blir holdt ved like og er rene og ryddige.
Det gjelder også byggeplasser. Det må etableres faste rutiner for renhold i hele
byggeperioden.
Renholdet omfatter periodisk støvsuging av utsatte installasjoner, tekniske rom,
sjakter, rørgater og lignende
Rengjøring av overflater i hulrom, vegger, mv. før de lukkes eller forsegles
Rengjøring av installasjoner som ventilasjonsanlegg før overlevering
Grundig hovedrengjøring av alle overflater før innflytting
5.1 I prosjekteringsfasen
Det er viktig at følgende ivaretas i en tidlig fase i prosjektet:
At aktuelle rom for renhold blir ivaretatt. Se Vedlegg 1
Utforming, montering og plassering av sanitærutstyr. Dispenserne festet til vegg med
dobbeltsidig tape. Innkjøp av nødvendige dispensere i henhold til gjeldene
innkjøpsavtale
1. Dispensere til mykpapir og håndsåpe (se hhv. Vedlegg 4 og 5)
2. Sanitærbindholdere. Monteres 50 cm opp fra gulv, på samme side som
dispenser til toalettpapir.
3. Toalettbørsteholdere (Vedlegg 3)
4. Avfallsbeholdere (se Vedlegg 6)
5. Toalettpapirholder (se Vedlegg 7)
6. Kortlesere: nødvendig tilgang
Utforming av inngangspartier og renholds soner. Viser til gjeldene avtale med
N3zones Group for implementering og montering av renholds soner.
Valg av type gulvbelegg og øvrige overflater. Vår anbefaling er enten Vinyl eller
Linoleum i gråtoner som er enkle å behandle med voks. Vi ønsker ikke lyse/hvite
gulvbelegg da de er krevende å vedlikeholde og raskt får dårligere kvalitet og
utseende.
UNIVERSITETET I OSLO, EIENDOMSAVDELINGEN, SEKSJON FOR BYGNINGSTEKNIKK UTARBEIDET AV: Miguel Escobar og Kristin Valentinsen
GODKJENT: 01.07.18
Prosjektanvisning 805 Renhold ved UiO
REV. NR B
DATO: 07.05.2019
REVIDERT AV: Kathe Dyrset
SIDE: 7 av 22
Valg av møbler (stoff, farge, tyngde, m.m.) i henhold til gjeldene avtaleleverandør. Vår
anbefaling er renholds vennlige farger som for eksempel mørk grå, mørk blå, brun.
Valg av bord er bordplate med V-ben
Når det gjelder innkjøp av møbler må alle forholde seg til UiOs felles møbelavtale.
Det gjelder også for innleide arkitekter
Valg av gardiner. UiO har en standard på gardiner vi må forholde oss til.
Malingskvalitet. Helst ikke vannbasert. Det anbefales å montere pleksiglass på vegg
ved vannkran i alle minikjøkken. Unngå mørke farger som vanskeliggjør renhold.
Plassering og avsetting av plass til returpapircontainere i bygningene. Bestilles
gjennom vår avtaleleverandør.
Når det gjelder plassering av kildesorteringsstasjoner og valg av type fraksjoner har
UiO flere leverandører av kildesortering systemer å forholde oss til: en til grønne otto
containere, en til Røros, en til Vario, Amega og Miro, en til kildesorteringsplakater.
Det kan ta lang tid fra bestilling til leveranse. Se egen Prosjektanvisning for
kildesortering ved UiO.
Valg av løsninger skal kvalitetsikres av fagansvarlig for renhold i EA
5.2 Før gjennomføring av prosjekter
Byggearbeider:
Fagansvarlig for renhold i EA skal varsles minimum 2 måneder før ombyggingen
settes i gang slik at renholds avtaler kan tilpasses og eventuelle tekstiler kan fjernes
fra arealet
Det skal tettes tilstrekkelig av alle aktuelle arealer i hele ombyggingsperioden for å
unngå unødvendig spredning av smuss og støv til nærliggende områder
Alle gulvbelegg skal tildekkes dersom gulvet ikke er en del av ombyggingen
Alle møbler, inventar og annet som skades av byggestøv skal tildekkes
5.3 Bygg-renhold i prosjekter
Bygg-renhold i nybygg og ved ombygginger skal minimum omfatte:
Holde trafikkarealer ryddige for å unngå ulykker og bedre effektiviteten
Samle og sortere materialer i henhold til UiOs kildesorteringssystem (se egen
Prosjektanvisning om kildesortering ved UiO)
Finne egnet oppbevaringsplass for byggematerialer
Benytte egen støvsuger med hepafilter eller egen støvsuger for bygg-rengjøring for å
støvsuge alle frie flater jevnlig (daglig) under byggeprosessen
Holde bygningsmaterialer og installasjoner tildekket for å unngå støv, fukt og nedbør
Begrense byggeareal for å unngå at byggearbeid påvirker de andre nærliggende
arealer
UNIVERSITETET I OSLO, EIENDOMSAVDELINGEN, SEKSJON FOR BYGNINGSTEKNIKK UTARBEIDET AV: Miguel Escobar og Kristin Valentinsen
GODKJENT: 01.07.18
Prosjektanvisning 805 Renhold ved UiO
REV. NR B
DATO: 07.05.2019
REVIDERT AV: Kathe Dyrset
SIDE: 8 av 22
Sluttrengjøring av alle overflater i hulrom før gjenlukking
Benytte klebematter «Rentromsmatter» på alle områder inn til ombyggingsarealet.
Den klebrige matten fanger effektivt opp smuss og støv fra sko, utstyr og traller før de
kommer inn i kontrollerte miljøer
5.4 Avsluttende renhold før overlevering
I det avsluttende renholdet før overlevering skal følgende være utført:
Alt avfall skal være sortert og fjernet fra bygningen
Rengjøring av alle innvendige overflater, fastmonterte innredninger, utstyr, himlinger,
lister, skap, osv.
Rengjøring av flater og installasjoner over demonterbare himlinger og bygningsdeler
Rengjøring av tekniske installasjoner og sanitærutstyr
Pussing av vinduer og andre glassflater utvendig og innvendig
Rengjøring og overflatebehandling av harde gulv eller teppegulv etter avtale med
husøkonom. Vi trenger minimum 3 dager behandlingstid før arealet tas i bruk.
Rengjøringen må foretas før oppstart/innregulering av ventilasjonsanlegget. Dersom
ventilasjonskanaler er blitt skitne må de rengjøres innvendig før anlegget settes i drift.
Enkelte behandlingsmetoder, for eksempel oljebehandling av tregulv, kan gi stor avgassing
av flyktige organiske forbindelser og bør utføres i god tid før bygningen tas i bruk.
5.5 Etter utført bygg-renhold
Etter utført bygg-renhold skal tilstanden være:
Alle harde flater er avtørret, rene og frie for støv
Alle tekstile flater er rengjort og frie for støv og flekker
Vinduer og andre glassflater er pusset
Ventilasjonsanlegg er rent både innvendig og utvendig
Sanitærinstallasjoner og utstyr er klargjort og rengjort
Alt utført renhold skal kontrolleres og godkjennes av fagansvarlig renhold i EA
minimum 7 dager før arealet tas i bruk. Det sikrer tid til å gjøre eventuelle
renholdsmessige forbedringer.
Alle kostnader skal belastes det enkelte byggeprosjekt.
UNIVERSITETET I OSLO, EIENDOMSAVDELINGEN, SEKSJON FOR BYGNINGSTEKNIKK UTARBEIDET AV: Miguel Escobar og Kristin Valentinsen
GODKJENT: 01.07.18
Prosjektanvisning 805 Renhold ved UiO
REV. NR B
DATO: 07.05.2019
REVIDERT AV: Kathe Dyrset
SIDE: 9 av 22
Dersom lokalene ikke er klargjort for utførelse av daglig rengjøring til avtalt tid vil prosjektet
bli belastet med to timers oppmøte til rengjøringsfirma.
Ved behov vil det kunne utarbeides en mer detaljert oversikt over punkter som bør ivaretas
for de ulike prosjektene.
6 Teknologi Det er viktig å hele tiden ha fokus på utviklingen i Renholds bransjen, og gjøre vurdering av
hvilke teknologi som bør tas i bruk:
Innføring av robot til renhold av store frie flater. Grunnet sensorer må det være to
meter fri bane for at robot kan brukes. Det finns både en maskin til bruk på harde
gulv og en til bruk på teppegulv
Sensorteknologi er på full fart inn i bransjen og som en utdanningsbedrift bør vi starte
å teste ut noen av alternativene som er. Vi vet også at det skjer mye på dette
området
Dagens renholdere har nettbrett som arbeidsverktøy, det er derfor behov for god
dekning på hele bygget
UNIVERSITETET I OSLO, EIENDOMSAVDELINGEN, SEKSJON FOR BYGNINGSTEKNIKK UTARBEIDET AV: Miguel Escobar og Kristin Valentinsen
GODKJENT: 01.07.18
Prosjektanvisning 805 Renhold ved UiO
REV. NR B
DATO: 07.05.2019
REVIDERT AV: Kathe Dyrset
SIDE: 10 av 22
Del 2 Generelle krav til renhold ved UiO
7 Innledning Fagansvarlig for renhold i EA må involveres i en tidlig fase i alle prosjekter (se Del 1) for å
bidra med sin kunnskap, kompetanse og erfaring. Det er flere faktorer å ta hensyn til når det
gjelder renhold og mange av disse bør tilrettelegges for allerede i planleggingsfasen. Det
gjelder alt fra utforming av lokaler til materialvalg og møblering.
8 Renholds prosjektering Renholds prosjektering betyr tilrettelegging for renhold og er et samlebegrep for ulike tiltak.
Renholds prosjekteringen bør starte allerede før et bygg eller et lokale utformes/bygges, for
lettere å kunne utføre et kvalitetsmessig og kostnadsmessig riktig renhold (Jaksland, 2007,
2009b). For at en optimal prosjektering skal finne sted er det viktig at disse tiltakene starter
allerede på tegnebrettet. I prosjekteringsfasen tas mange viktige beslutninger og det er
derfor avgjørende at husøkonomen allerede her er aktivt med i prosessen. Av
renholdsmessige grunner bør det generelt velges materialer med harde, glatte overflater og
man bør søke å unngå horisontale flater i for stor grad da disse utgjør potensiell
lagringsplass for støv og smuss (Jaksland, 2007). Videre bør ru og porøse overflater unngås
fordi de vil virke som depoter for støv og fibre. Det er også svært tidkrevende å fjerne
urenheter fra denne type overflater.
Ved utforming av nybygg eller renovering av eksisterende bygg er det ulike hensyn som må
vektlegges. Hovedsakelig er det snakk om fire overordnede hensyn (Jaksland, 2009b):
Hygiene
Estetikk
Innemiljø
Økonomi
8.1 Hygieniske hensyn
Hvis man skal ha hygiene i fokus under renholds prosjekteringen, er det viktig å velge
overflater som er porefrie (slik at smuss ikke får feste), som er lette å rengjøre og som tåler
vann, rengjøringskjemikalier og desinfeksjonsmidler. Det er viktig at overflatene ikke har
smusskamuflerende farge og mønstring. Himling bør være plastbelegg eller malt betong (høy
glans) (Jaksland, 2009b).
8.2 Estetiske hensyn
Dersom estetiske hensyn veier tyngst bør man velge overflater som er til dels porefrie og
som er lette å fjerne støv og flekker fra. Overflatene må til en viss grad tåle fuktighet og
rengjøringsmidler og bør ha smusskamuflerende farge og mønstring slik at de holder seg
synlig rene over lengre tid (Jaksland, 2009b).
UNIVERSITETET I OSLO, EIENDOMSAVDELINGEN, SEKSJON FOR BYGNINGSTEKNIKK UTARBEIDET AV: Miguel Escobar og Kristin Valentinsen
GODKJENT: 01.07.18
Prosjektanvisning 805 Renhold ved UiO
REV. NR B
DATO: 07.05.2019
REVIDERT AV: Kathe Dyrset
SIDE: 11 av 22
8.3 Hensyn til innemiljøet
Tar man hensyn til innemiljøet må det velges overflater som er til dels porefrie, som er lette å
fjerne støv fra og som til en viss grad tåler fuktighet og rengjøringsmidler. Det er viktig å
unngå unødvendig åpne, horisontale flater hvor støv samles (for eksempel gulvlister, åpne
hyller og gardinbrett) (Jaksland, 2009b).
8.4 Økonomiske hensyn
Kostnader til renhold utgjør i gjennomsnitt 26 % av en bedrifts årlige driftskostnader. Av disse
utgjør lønn og lønnsrelaterte kostnader 80 % (Jaksland 2009b). Renholds kostnadene vil
variere avhengig av hvilken type bygg eller lokale vi har med å gjøre. De vil for eksempel
variere i henhold til de hygieniske krav som stilles til bygget og i henhold til kravene til
renholdskvalitet. Videre vil bygningens alder og bruksområde kunne være av betydning. Ut
fra økonomiske hensyn vil renholds prosjektering være en lønnsom investering i alle typer
bygg. Kostnader på kort og lang sikt må beregnes og dokumenteres.
Renholds kostnadene vil også påvirkes av faktorer som:
Lokalenes utforming og innredning
Objektenes materialoverflater og tilstand
Smussforebyggende tiltak
Hvilke renholdsmetoder som benyttes
Orden og holdninger blant brukerne
Konkurranseforhold
Beliggenhet i landet (Jaksland 2009c)
En husøkonom kan påvirke renholds kostnadene ved:
måling av renholdsflater og vurdering av arbeidsomfang
valg av renholdsmetoder
utforming av kvalitetsprofiler
organisering av renholdet (egen regi eller bruk av renholdsfirma)
krav til effektivitet (Hagesæther & Danielsen 2002)
8.5 Digitalisering
Det skjer stadige endringer i forhold til digitalisering i renholdsbransjen og Fagansvarlig for
renhold i EA forventer at det er fokus på denne utviklingen i alle fremtidige prosjekter.
9 Fokusområder Renhold
9.1 Utforming av inngangsparti
Smuss fra utemiljøet er en stor bidragsyter til slitasje på gulv. Slitte materialer krever mer av
renholder enn nye og glatte materialer. Det er derfor viktig å tilrettelegge for inngangsparti
som effektivt stopper smusset før det dras videre inn i bygget. Et riktig utformet inngangsparti
kan bidra til en reduksjon i renholdskostnadene på 10-15 %. Et inngangsparti er også på
UNIVERSITETET I OSLO, EIENDOMSAVDELINGEN, SEKSJON FOR BYGNINGSTEKNIKK UTARBEIDET AV: Miguel Escobar og Kristin Valentinsen
GODKJENT: 01.07.18
Prosjektanvisning 805 Renhold ved UiO
REV. NR B
DATO: 07.05.2019
REVIDERT AV: Kathe Dyrset
SIDE: 12 av 22
mange vis virksomhetens/institusjonens ansikt utad, og kan på denne måten være med å
heve eller senke (første)inntrykket av denne.
Inngangspartiet kan naturlig deles inn i tre soner:
Utesone
Sluse
Innesone
For å få et optimalt smussforebyggende inngangsparti bør følgende forhold være tilstede i de
ulike sonene (Nilsen, 2012).
9.1.1 Utesone
Består av et fast dekke av asfalt eller belegningsstein.
Overdekning (baldakin eller forlenget tak) slik at regn og snø ikke faller rett ved
døren. Minimum tre meter langt ut fra døren ‐ Varmekabler i grunnen slik at fuktighet
reduseres, spesielt på vinterstid. Varmekabler vil også redusere behovet for brøyting,
strøing og salting i nærheten av inngangsdøren.
Oppbevaringssted for rengjøringsutstyr til uteområdet, for eksempel slanger og
koster.
Helling av fast dekke i riktig retning slik at fuktighet eller jord (for eksempel fra
blomsterbed) ikke samles opp på feil sted eller spres.
Utesonen bør også ha en avskrapingsrist, som er lang nok til at publikum minimum
må ta et par steg på den.
Sluk i rist, samt vannslange, for mulighet til å spyle området.
(https://estudie.no/utforming-av-inngangsparti/)
9.1.2 Sluse
Hensikten med å ha sluse/vindfang er å forhindre trekk i innesonen, samt at løv etc. blåser
inn i bygget. Dørene i slusen skal da helst ikke kunne åpnes samtidig. Det oppnås ved for
eksempel bruk av rondell. I tillegg bør slusen ha varmekabler «metallrist åpen gummimatte
på rist eller fibermatte på rist», og ha en lengde på minimum to meter.
9.1.3 Innesone
I dette området skal en absorberende matte ta siste rest av smuss og fuktighet av skoene.
Sonen bør være minimum to meter. Mange velger løse absorberende matter i denne sonen,
ofte som en” nødløsning” etter at bygg er tatt i bruk. En annen løsning er å ha fastmonterte
matter som er nedfelt i gulvet. Dette hindrer snublekant og at mattene havner på steder der
folk ikke tråkker på dem. Dessuten er det estetiske inntrykket også viktig i denne
sammenhengen. Det finnes en rekke firmaer som tilbyr utleie og renhold av matter, både
løse og fastmonterte.
Til sammen utgjør de tre sonene omlag 6-7 meter eller åtte-ti skritt. Hver sko skal med andre
ord treffe underlaget fire-fem ganger. Dette reduserer inntråkket av smuss på en effektiv
måte. Gulvene får mindre slitasje og renholdspersonalet får mindre smuss å frakte ut igjen.
Noen inngangspartier kan mangle en av sonene, men likevel fungere hvis de to resterende
UNIVERSITETET I OSLO, EIENDOMSAVDELINGEN, SEKSJON FOR BYGNINGSTEKNIKK UTARBEIDET AV: Miguel Escobar og Kristin Valentinsen
GODKJENT: 01.07.18
Prosjektanvisning 805 Renhold ved UiO
REV. NR B
DATO: 07.05.2019
REVIDERT AV: Kathe Dyrset
SIDE: 13 av 22
sonene er utført godt over minimumskravene. Videre spiller det også en rolle inn hvilken
himmelretning inngangspartiet vender og om vinden blåser rundt hjørnene eller ikke.
9.1.4 Dører
Inngangsdører av glass er noe av det som trenger mest renhold. Glasset ser nemlig fort
skittent ut. Dører som åpner automatisk er det beste, da de sjeldent trenger å berøres.
9.1.5 Møbler
I vestilbyleområder blir ofte skinn og kunstskinn brukt i stoler og sofaer. Dette er på grunn av
at slike tekstiler er slitesterke, smusskamuflerende og enkle å rengjøre. Husk at møblene
også bør være lette å flytte på, slik at renholdet blir lettere.
Ønsker man å bruke tekstile møbeltrekk bør man bruke et mørkt mønster i flere farger. Dette
virker mer smusskamuflerende og mindre smussømfintlige enn lyse trekk.
Når det gjelder bordplater og andre vannrette plater bør man gå for et lyst treslag og unngå
glassplater. Glassplater og møbelplater i mørke farger avslører nemlig lettere støv og
fingermerker.
Bord og stoler på undervisningsrom, kontorer, og kollokvierom.
Det finnes en rekke hensyn man bør legge til rette for når det gjelder å velge materialer. Av
hygieniske årsaker er det viktig at man velger overflater som er porefrie slik at smuss ikke
fester seg. Overflatene bør være lette å rengjøre og de må tåle vann og rengjøringsmidler.
Av estetiske hensyn bør man gå for et lyst treslag da mørke farger avslører støv og
fingermerker. Overflatene bør også være porefrie slik at støv ikke fester seg. Materialene bør
tåle fuktighet og rengjøringsmidler. Materialene kan være smusskamuflerende. Når man
tenker på innkjøp av bord og stoler bør man ta hensyn til slitestyrke, tyngde, komfort,
stødighet, flyttbarhet, lettstelthet og ergonomi. Ved valg av stoffmøbler vil stoffkvaliteten og
graden av lysekthet på stoffet være viktig.
Av erfaring har stilletbein på bord og stoler medført skade på noen overflategulvbelegg
(f.eks. treverk og linoleum). Dette gjelder også for harde knotter i plast. Av hensyn til dette
må stolbein ha bredere bein og/eller større og mykere knotter. Enkelte typer løst inventar i for
eksempel kontormiljøer kan utstyres med hjul (understell på kontorstoler skal det benyttes
hjul med hard plast til teppegulvene og hjul med myk gummi til alle andre type gulv) slik at
det er lett å flytte. Når det gjelder bordbein bør de ikke ha smussfeller under eller mellom
beina, det må være bein med «opp ned V» form. Disse beina går diagonalt fra midten av
bordplaten til hver sin side ned til gulvet. Dermed tillater det rengjøring på en lett måte.
Ved plassering av møbler er det viktig at man tenker på framkommeligheten for renholderne.
Kommer de fram med maskiner og utstyr og får de gjort rent på alle steder? Man må også
tenke på tilgjengeligheten, dvs. hvordan møbler og utstyr er plassert. Man bør velge
renholdsvennlige materialer, og man må tenke på om man skal ha smussavsløring (viktig i
helsesektoren) eller smusskamuflering (på offentlige arealer og større flater).
Innkjøp av møbler må gjøres i henhold til gyldig rammeavtale
UNIVERSITETET I OSLO, EIENDOMSAVDELINGEN, SEKSJON FOR BYGNINGSTEKNIKK UTARBEIDET AV: Miguel Escobar og Kristin Valentinsen
GODKJENT: 01.07.18
Prosjektanvisning 805 Renhold ved UiO
REV. NR B
DATO: 07.05.2019
REVIDERT AV: Kathe Dyrset
SIDE: 14 av 22
9.1.6 Vinduer
Vinduer på gatenivå blir fort skitne på grunn av trafikk og lignende. Store vinduer gjør
smusset i inngangspartiet mer synlig. Hyppig og regelmessig renhold er vanligvis nødvendig
når det gjelder vinduer i inngangspartier. Vær derfor nøye med å ikke sette tunge møbler
foran vinduene (http://renholdtrondheim.org/utforming-av-inngangspartier-innvendig/)
Det skal alltid vurderes om UiO skal benytte Nanoteknologi (glassene i vinduene skal
redusere graden av gjenskinn fra solen, samt rense seg selv, kun ved hjelp av regnvann).
9.2 Trapper
Trapper som er plassert i hovedfartsårer i et bygg er kritiske for renholdere av to grunner;
Mye trafikk medfører stor slitasje og stort behov for både renhold og vedlikehold.
Trappens utforming vil gjøre flatene uegnet for maskinelt renhold/vedlikehold.
Det finnes håndholdte trappeskurere, men de er ikke hyppig i bruk. Kanskje en av grunnene
er at det er svært belastende for hender å holde en skuremaskin og samtidig utøve press
mot underlaget for å oppnå ønsket resultat. Det er derfor av avgjørende betydning hvilke
gulvtype som velges i trapper og det viktigste punktet er at de er smussavvisende og
slitesterke. Gode trappematerialer er skifer, flis og betong/terrazzo.
I mindre trafikkerte trapper fungerer vinyl, linoleum og gummi også greit. Tregulv bør unngås
i trapper.
9.3 Tepper
Bruk av teppegulv er blitt vanlig i kontorlandskap med begrunnelse om at det demper
trinnlyd. Dersom teppegulv er det foretrukne valg er den beste løsningen teppefliser som
enkelt kan byttes ut ved behov.
Teppeprodusenter fremsetter udokumenterte påstander om at nye typer moderne tepper ikke
er en risikofaktor med tanke på inneklima. Arbeidstilsynet ved Jan Wilhelm Bakke (2008) har
imidlertid oppsummert en rekke forskningsresultater som tilbakeviser slike påstander. For det
første viser fire ulike publikasjoner at tepper er en oppsamlingsplass for ulike forurensninger;
dyreflass, middrester, pollen, matrester, bakterier, bakterie rester, støv og partikler. I
kombinasjon med fukt og for høy temperatur kan teppegulvet gi grobunn for «muggsopp,
midd og annen mikrobiologi». For det andre vil tepper i likhet med støv suge til seg lukt,
gasser og kjemiske stoffer, som de i ettertid kan avgi til inneluften.
Et teppe kamuflerer støv og smuss, og kan faktisk inneholde opptil en kilo smuss per m² før
det vises på overflaten (Nilsen, 2012:17). Dette er teppeprodusentene klar over.
UNIVERSITETET I OSLO, EIENDOMSAVDELINGEN, SEKSJON FOR BYGNINGSTEKNIKK UTARBEIDET AV: Miguel Escobar og Kristin Valentinsen
GODKJENT: 01.07.18
Prosjektanvisning 805 Renhold ved UiO
REV. NR B
DATO: 07.05.2019
REVIDERT AV: Kathe Dyrset
SIDE: 15 av 22
Et eksempel er FDV-dokumentasjon for teppeflis fra produsenten Interface. Den viser en
beskrivelse av et omfattende og kostbart opplegg. Teppet, bestående av resirkulert nylon, er
en del av Scandinavian Collection og er av typen tuftet løkke luv (4,8 mm) med Graphlex®
baksidebelegg (Interface, 2014). Renholds- og vedlikeholds anvisningen innebærer blant
annet daglig teppebørstesuging (kraftigere enn vanlig støvsuger), flekkfjerning umiddelbart
etter søling, rengjøring med bonemaskin, og periodisk dyppens med varmtvann.
Beskrivelsen av «intenst renhold» er også medtatt i artikkelen fra Bakke. Dersom
anvisningen skal følges til punkt og prikke ville renholdskostnadene bli veldig høye.
Erfaringen fra renholdsbransjen indikerer også at et slikt renholds regime i realiteten ikke blir
fulgt opp. Faktisk er det ofte slik at renholdsfrekvens på gulv reduseres sammenlignet med
en hard gulvtype; fra 2-5 g/uke til 1 g/uke. Dette gjøres med bakgrunn i at smusset ikke er
visuelt synlig og at det er tyngre for renholder å jobbe med støvsuger eller teppebørstesuger
enn med mopp. Erfaring tilsier også at vanlig støvsuger benyttes i stedet for
teppebørstesuger.
Støv er godt synlig når det er samlet på en overflate, men svever like fullt «usynlig» rundt i
luften uten at vi tenker over det. «Hybelkaniner» i et vanlig kontormiljø kan bestå av
hudavskallinger fra mennesker, tekstilfibre fra klær og tekstile overflater i interiøret, sopp,
husstøvmidd, hår, papirfibre, mineralullfibre og små plastpartikler for å nevne de viktigeste.
Støvet fungerer også som absorbenter for gasser, luktstoffer, bakterier og virus.
Sammensetning og mengde varierer utfra hvordan lokalet er utformet, hvilke ventilasjon det
er, hvilken aktivitet som foregår, hvordan utemiljøet er og hvilken tid på året det er (Nilsen,
2012:22). Det er slått fast at kontorstøv inneholder allergener og giftige kjemikalier (Skulberg,
2006).
Det finnes alternative type gulvbelegg som kan benyttes istedenfor tepper. Det foretrukne
valget av gulvbelegg er enten vinyl med pur eller linoleum, for eksempel:
Akustisk prosjektvinyl
Marmoleum Decibel(linoleum)
9.4 Utforming, innredning og møblering
9.4.1 Utforming
Når det gjelder fellesarealer, korridorer og andre store arealer bør man unngå hindringer som
for eksempel frittstående søyler, kanter og framspring, slik at manuell og maskinell rengjøring
kan utføres mest mulig uhindret og rasjonelt.
I forbindelse med ombygging av trapper bør man ha opptrinnssflate og anlegg tett mot vegg
slik at smuss kan fjernes og ikke faller eller drysser ned trappehuset.
9.4.2 Innredning
Rom bør innredes slik at det blir lettere tilgjengelig for renhold. Alle vannrette flater bør
unngås. Disse samler støv. Det må sørges for at det bør ha minst mulig vannrette overflater
som horisontalt profilert panel, brystninger, åpne bokhyller og skaptopper. Skap som ikke går
UNIVERSITETET I OSLO, EIENDOMSAVDELINGEN, SEKSJON FOR BYGNINGSTEKNIKK UTARBEIDET AV: Miguel Escobar og Kristin Valentinsen
GODKJENT: 01.07.18
Prosjektanvisning 805 Renhold ved UiO
REV. NR B
DATO: 07.05.2019
REVIDERT AV: Kathe Dyrset
SIDE: 16 av 22
helt til opp til himlingen, bør ha skråstilt toppflate, slik at flaten ikke samler støv og kan
rengjøres på en lett måte (Nilsen, 2012, 4,5)
9.4.3 Møblering
Det anbefales både på kontorer og liknende å benytte sjalusiskap i stedet for bokhyller. Skap
som ikke går helt til himlingen, er store støvsamlere. Skap som går opp til taket gir mer
oppbevaringsplass og mindre støv og fettavleiringer.
Bord og stoler i undervisningsrom, kantine og spiserom bør være så lette som mulig. Stolene
bør kunnes stables eller henges opp under bord. De bør være enkle å renholde og de bør
ikke bestå av for mye tekstil.
For å kunne tilrettelegge for bruk av robotiserte gulvmaskiner bør det være minimum 2 meter
frie flater mellom grupper av møbler. Gangsoner bør også være minimum 2 meter brede.
9.5 Rom for renholdsfunksjonen
Renholdsrommet er et svært viktig arbeidsrom for renholderen. Et dårlig utformet
renholdsrom kan gi begrensinger når det gjelder hvilke muligheter renholder har til å rengjøre
flater med ulike metoder. Rom for renholdsfunksjonen benyttes til:
oppbevaring av maskiner, renholdstralle og utstyr/rekvisita (mopper, kluter ol).
oppbevaring av forbruksvarer (rengjøringsmidler, tørkepapir og håndsåpe).
maskinvask av mopper og kluter
tørking av mopper og kluter enten ved tørketrommel eller ved oppheng
tømmestasjon for kombimatmaskiner
rengjøring og vedlikehold av maskiner
ladestasjon for batteridrevne kombimatmaskiner
I eldre bygninger uten heis finner man ofte en liten renholdsstasjon i hver etasje som kun
rommer en utslagsvask og plass til liten bøttetralle. I nye bygg er behovet annerledes, og
arealbehovet er samlet i en større renholdssentral, gjerne i 1.etasje eller kjelleretasje. I større
bygningsmasser kan det likevel være behov for renholdsrom i øvrige etasjer eller å supplere
med flere renholdssentraler i andre deler av bygningsmassen. Tabellen under (Figur 1) angir
hvordan dette kan dimensjoneres. (Staverløkk 2014).
UNIVERSITETET I OSLO, EIENDOMSAVDELINGEN, SEKSJON FOR BYGNINGSTEKNIKK UTARBEIDET AV: Miguel Escobar og Kristin Valentinsen
GODKJENT: 01.07.18
Prosjektanvisning 805 Renhold ved UiO
REV. NR B
DATO: 07.05.2019
REVIDERT AV: Kathe Dyrset
SIDE: 17 av 22
Figur 1: Dimensjonering av areal for renholdsrom (Nilsen, 2012:76)
9.5.1 Vaskeridel - planløsning /Renholdssentral (vaskeri)
For renholdsavdelingen er vaskeriet et av de viktigste rommene. Det er her
Renholdseksjonen utfører store deler av sitt arbeid og mange grep kan gjøres for å lette
dette. En plantegning bør utarbeides før det bygningsmessige arbeidet tar til og bør inngå i
planleggingsfasen. Det er mange faktorer å ta hensyn til når man skal planlegge et vaskeri
og det er fornuftig at så mange impliserte parter som mulig er med tidlig i denne fasen. Slik
kan man lettere oppfylle de ulike krav knyttet til teknikk, hygiene, miljø, økonomi og praktiske
forhold (med mer). En romplan må utformes på grunnlag av de kravspesifikasjonene
brukerne av bygget har gitt prosjektleder i prosjekteringsfasen. (Vedlegg 1 og 2).
Følgende utstyr og maskiner bør være i alle renholdssentralene:
Moppevaskemaskin
Tørketrommel
Stor stålvask
Lokasse
Stort sluk med rist
Trådkurver på hjul til oppbevaring av tørre kluter og mopper
Trådkurver på hjul til å sortere rene og urene mopper og kluter
Doseringsanlegg til vaskemidler
Traller på hjul til 30 liters dunker med vaskemiddel
I tillegg trenger vi:
Kjøleskap
Rengjøringsvogn
Kombimaskin (med kontakter for ladding)
Skuremaskin
Glansemaskin
UNIVERSITETET I OSLO, EIENDOMSAVDELINGEN, SEKSJON FOR BYGNINGSTEKNIKK UTARBEIDET AV: Miguel Escobar og Kristin Valentinsen
GODKJENT: 01.07.18
Prosjektanvisning 805 Renhold ved UiO
REV. NR B
DATO: 07.05.2019
REVIDERT AV: Kathe Dyrset
SIDE: 18 av 22
Det må være svingbart blandebatteri med spyleslange. Det må også være tilstrekkelig med
hylleplass for å oppbevare alt nødvendig renholds utstyr.
Følgende maskiner ønskes (eller tilsvarende kvalitet og funksjon):
Vaskemaskin Electrolux W5130H og W575H
Til kluter, arbeidstøy og annet vaskemaskin Electrolux W555H
Tørketrommel Electrolux T5130 med kondens i søyle
Kjøleskap av typen 400L med glassdør
Det er viktig at vaskeriet har stort nok areal til å plassere nevnte maskiner og utstyr på en
måte som er praktisk, hensiktsmessig og i henhold til HMS. Ønsket minimumsareal er 50 m².
Man bør passe på å få et stort nok fall mot avløp til vann eller sluk i moppevaskeriet, selv om
det er lokasse eller forsinkelseskasse der. Derfor er det viktig at rørlegger vurderer hvor det
er mulig å plassere et moppevaskeri uten for store kostnader eller ta høyde for det i nybygg.
Det samme gjelder for strøm. De fleste industrimaskiner er 3 fase og krever derfor mer strøm
enn ordinære husholdningsmaskiner. De fleste rengjøringsmaskiner trenger 16 amper strøm
og det bør være mulig å rengjøre denne typen maskiner i moppevaskeriet. Inntak til og
utlufting av luft for tørketrommel er også viktig å ha sjekket ut i forkant av byggingen av
moppevaskeriet. For Renholdseksjonen er det viktig å ha dette med i kravspesifikasjonene
på et rom. Doseringsanlegg for vaskemiddel til vaskemaskin er smart å leie fra leverandør
(Lilleborg). Man får riktig dosering av vaskemiddel til for eksempel micromopper og kluter, og
man unngår dermed søl av vaskemiddel på maskinene og slipper overdosering og mye skum
i maskinen. Veggene bør ha membran og gulvene bør males med epoxy, eller man kan
legge epoxybelegg eller vinylbelegg.
9.5.2 Renholdsstasjon/ladestasjon
Et rom hvor rengjøringsmaskiner, rengjøringsvogner og rengjøringsmidler kan oppbevares.
Kan være kjelleren, f.eks. ladestasjon. Ønsket minimumsareal er 15-20 m². Størrelsen
avhenger av antall m2 bygget er.
9.5.3 Renholdsrom/ bøttekott
Et mindre rom som renholdere kan benytte til oppbevaring av rengjøringsvogner og utstyr.
Må finnes i hver etasje. Ønsket minimumsareal er 5-10 m².
9.5.4 Lager
Tørrlager til oppbevaring av tørkepapir, toalettpapir, såpe, kjemikalier, utstyr, etc. Ønsket
minimumsareal er 25-50 m².
10 Prosjektenes avslutningsfase I forbindelse med avslutningen av et prosjekt er det lett å glemme kostnader som påløper før
man kan ta en bygning i bruk. Følgende punkter må det derfor budsjetteres for i
byggeprosjektet:
UNIVERSITETET I OSLO, EIENDOMSAVDELINGEN, SEKSJON FOR BYGNINGSTEKNIKK UTARBEIDET AV: Miguel Escobar og Kristin Valentinsen
GODKJENT: 01.07.18
Prosjektanvisning 805 Renhold ved UiO
REV. NR B
DATO: 07.05.2019
REVIDERT AV: Kathe Dyrset
SIDE: 19 av 22
10.1 Gulvbehandling
Behandling av gulv (oppsetting) etter at prosjektet er ferdig (voksing, boning, oljing av
tregulv, etc.). Her kan man benytte rengjøringsfirmaer som UiO har rammeavtale med.
For eksempel
Vinyl og linoleum: Fra 1 til 2 strøk med voks (pris på dette arbeidet ligger i vår
rammeavtale).
Tregulv: Gulvene bør mettes etter behov i løpet av første året. Det vil si at den første
behandlingen foretas med grund olje før arealene tas i bruk. Etter ca. 6 måneder bør
tregulvene behandles på nytt. Denne prosessen bør vurderes etter hva slags type
tregulv som benyttes.
10.2 Fastmontert utstyr
Fastmontert utstyr som for eksempel vaskemaskiner, tørketrommel, lokasse, hyller/ lagerreol,
stålvask, kjøleskap, svingbart blandebatteri gjerne med en lang slange med dusj på (for
eksempel til å spyle bak maskinene og spyle utstyr), montering av doseringssystemer.
10.3 Løst utstyr
I egne bygg skal "løst" utstyr som renholdsmaskiner (skure-. kombi-, glansemaskiner),
rengjøringsvogner, etc. legges inn som brukerutstyr i prosjektet.
10.4 Dispensere
Det må benyttes standard dispensere på toalettene da UiO har en rammeavtale om levering
av papir i standard format (se vedlegg Nr. 5).
10.4.1 Montering av dispensere
Montering av dispensere skal skje på følgende måte:
Såpedispenserne skal monteres ved vasken, enten over vasken eller over
søppelbøtte. Hvis det drypper fra dispenseren, vil det dryppe i vasken eller i
søppelbøtten.
Tørkepapirdispenserne skal monteres i lett tilgjengelig avstand fra vasken.
Toalettpapirdispenserne skal monteres i lett tilgjengelig avstand fra toalettet.
Toalettbørsteholderne skal henge på veggen ved siden av toalettet på høyre side.
Klippholderne for sanitetsposer skal henge tilgjengelig ved siden av toalettet.
11 Gulvbelegg Nedenfor vil de mest brukte gulvtypene bli beskrevet og bruksområder og gulvenes
egenskaper vil bli forklart.
11.1 Vinyl
Gulvbelegg av vinyl er egnet på skoler, sykehus, kontorer, butikker, industrilokaler og i alle
boligrom. Fordi vinylbelegg er vanntett og lett å renholde, er de også svært godt egnet til
baderom, rengjøringsrom, storkjøkken, laboratorier og lignende. (For legging i våtrom gjelder
spesielle regler.) Vinyl er den daglige benevnelsen for PVC – Polyvinylklorid. PVC er et
UNIVERSITETET I OSLO, EIENDOMSAVDELINGEN, SEKSJON FOR BYGNINGSTEKNIKK UTARBEIDET AV: Miguel Escobar og Kristin Valentinsen
GODKJENT: 01.07.18
Prosjektanvisning 805 Renhold ved UiO
REV. NR B
DATO: 07.05.2019
REVIDERT AV: Kathe Dyrset
SIDE: 20 av 22
kunststoff med en rekke egenskaper, som gjør det velegnet til gulvbelegg. For å oppnå
ønskede egenskaper tilsettes i prosessen forskjellige stoffer, som stabilisator, mykgjører,
fargestoffer og eventuelt fyllstoffer. I vinyler som er godkjent av gulvbransjen anvendes det
utelukkende godkjente myknere i henhold til gjeldende regler og forskrifter. Ftalatfrie
mykgjørere brukes i stor grad.
Overflaten til vinyl er lett å holde ren. Vinylbelegg har ofte en slitesterk og rengjøringsvennlig
overflatebeskyttelse i form av polyuretan (PUR). Dette er en herdeplast, som gir belegget en
tett og porefri overflate. Det er lite eller ingen behov for å bruke polish eller voks på slike
gulv. Lavt forbruk av vedlikeholdsmidler gir gulvet lav miljøbelastning gjennom bruksfasen.
Vinylgulv har god motstandsevne mot vann og de fleste sure/alkaliske materialer.
11.2 Linoleum
Linoleum lages av fornybare råvarer, og består av linoelumsement som inneholder kokt
(oksidert) linolje og harpiks. Øvrige bestanddeler er tremel, steinmel, korkmel,
fargepigmenter og jute. Linoleum brukes både i boligmiljøer og i offentlig miljø. Linoleum
legges i tørre rom i skoler, sykehus, kontorer, butikker, barnehager, sykehjem, etc.
11.2.1 Renhold og vedlikehold
Ved levering fra fabrikk er linoleum ferdig overflatebehandlet, og det er ikke behov for å
behandle gulvet med polish eller voks før det tas i bruk. Overflaten er enkel å holde ren. Ved
fremtidig vedlikehold kan polish og voks benyttes. Se fabrikantens anvisninger.
Linoleum skal beskyttes mot langvarig fuktpåvirkning og påvirkning av alkaliske stoffer (slik
som enkelte rengjøringsmidler og løsemidler) som kan tære på overflaten og skade
produktet.
11.2.2 Daglig renhold
Tilpass rengjøring, metode og frekvens, beleggstype, bruksområde og
belastning. Normalt er det tilstrekkelig med tørre metoder som støvsuging og tørrmopping.
Generelt utføres rengjøring med vekselsvis tørr og våt metode, manuelt eller med maskin.
For konkrete anbefalinger for daglig vedlikehold, følg leverandørens anvisninger.
11.2.3 Periodisk vedlikehold
Det finnes ikke gulv som er helt vedlikeholdsfrie. For å friske opp overflatene utføres
vedlikeholdspolering etter behov – tørrpolering, alternativt spraypolering med gulvpleievoks.
Tilføring av gulvpleieprodukter forlenger gulvets levetid. Ved fremtidig vedlikehold kan polish
og voks benyttes. Følg leverandørens anvisninger og FDV-dokumentasjon.
11.3 Gummigulv
Gummigulv består av naturlig eller syntetisk gummi eller en blanding av disse. Det er tilsatt
bindemiddel, stabilisator, fyllstoff og pigmenter. Produktet gjennomgår en
vulkaniseringsprosess for å oppnå ønskede egenskaper. Gummigulv fremstilles ved støpning
eller kalandrering.
11.3.1 Rengjøring av gummigulv
Før gummigulvet tas i bruk skal det alltid foretas en såkalt byggrengjøring. Fremtidige
brukere skal informeres om korrekt rengjøring. Feil rengjøringsprodukter og metode kan
UNIVERSITETET I OSLO, EIENDOMSAVDELINGEN, SEKSJON FOR BYGNINGSTEKNIKK UTARBEIDET AV: Miguel Escobar og Kristin Valentinsen
GODKJENT: 01.07.18
Prosjektanvisning 805 Renhold ved UiO
REV. NR B
DATO: 07.05.2019
REVIDERT AV: Kathe Dyrset
SIDE: 21 av 22
skader beleggets overflate.
Til daglig rengjøring anvendes fortrinnsvis tørre metoder dvs. tørr- eller fuktmopping eller
støvsuging. Til periodisk rengjøring anvendes milde rengjøringsmidler uten sterke alkaliske
stoffer.
11.4 Tregulv
Med tregulv mener vi gulv som er laget av bord, staver, kubber eller laminerte materialer av
tre eller med slitesjikt av tre. (Laminat er en egen kategori gulv).
Tregulv brukes i boliger, kontorer, hotell og restaurant, skoler og lettere industri.
11.4.1 Parkett
Begrepet parkett er relativt stort. Kravet for at noe skal kunne kalles parkett er at elementene
består av tre og at det er et slitesjikt på minimum 2,5 mm. I daglig tale brukes ordet parkett
om flersjiktsparkett (også kalt lamellparkett).
11.4.2 Massivt tregulv
Dette kalles også heltreparkett, massiv parkett og plankegulv. Gulvbord av massivt tre lages
av ulike treslag, mest vanlig i Norge er furu og eik. Andre treslag brukes også, men i mindre
omfang. Gulvbordene er høvlet og profilerte og det er stor variasjon i bredde og lengde på
hva som leveres.
12 Avslutning Vi har i denne prosjektanvisningen tatt opp ulike renholdsfaglige innspill i forbindelse med
prosjekter, renovering eller nybygg. Innspillene er gitt på generelt grunnlag utfra vår
kunnskap og erfaring. Det vil ikke være mulig å gi spesifikke anbefalinger på generelt
grunnlag. Alle bygg er forskjellige og har ulike funksjoner og bruksområder. Ved igangsetting
og gjennomføring av fremtidige prosjekter etc. kan det være nyttig å få konkrete og
spesifikke forslag for hvert enkelt bygg eller lokale. Det er viktig at Renholdseksjonen så tidlig
som mulig involveres, slik at seksjonen kan komme med faglige innspill i forkant og
underveis i prosessen.
13 Litteraturliste Bakke, Jan Wilhelm (2008)
Hagesæther & Danielsen (2002)
Interface (2014)
Jaksland, Evy B. (2007). Renholdsprosjektering og renholdsplanlegging.
Undervisningskompendium. Høgskolen i Akershus.
Jaksland, Evy B. (2009a). Renholdsprosjektering. Enkelte rom og andre detaljer.
Powerpointpresentasjon. Høgskolen i Akershus.
Jaksland, Evy B. (2009b). Renholdsprosjektering. Delemne i emne 2400.
Powerpointpresentasjon. Høgskolen i Akershus.
UNIVERSITETET I OSLO, EIENDOMSAVDELINGEN, SEKSJON FOR BYGNINGSTEKNIKK UTARBEIDET AV: Miguel Escobar og Kristin Valentinsen
GODKJENT: 01.07.18
Prosjektanvisning 805 Renhold ved UiO
REV. NR B
DATO: 07.05.2019
REVIDERT AV: Kathe Dyrset
SIDE: 22 av 22
Jaksland, Evy B. (2009c). Renholdsøkonomi i emne 2400 våren 2009.
Powerpointpresentasjon. Høgskolen i Akershus.
Nilsen, Steinar Klubben. (2012). Alt om renhold. Sintef Byggforsk.
Staverløkk, Åshild (2014). Universell utforming og rasjonelt renhold. Et casestudie
med fokus på planløsning, materialbruk og inneklima. NTNU.
14 Internett:
http://www.gulvfakta.no/Halvharde-gulv
https://estudie.no/organisasjon-ledelse/support/renhold/
https://estudie.no/utforming-av-inngangsparti/
http://renholdtrondheim.org/utforming-av-inngangspartier-innvendig/)
15 Vedlegg Vedlegg 1: Renholds stasjon nybygg
Vedlegg 2: Skisse – Forslag til maskinplassering
Vedlegg 3: Produktinfo dispensere
Vedlegg 4: Montering av papirdispenser
Vedlegg 5: Montering av såpedispenser
Vedlegg 6: Montering av avfallsbøtte
Vedlegg 7: Montering av toalettpairholder