prosedyreperm for barn med trakeostomi og trilogy...

Standardisert pasientforløp ID: 16098 Langtids mekanisk ventilasjon LTMV

Barn og ungdom

SIDE 1 AV 59

PROSEDYREPERM

FOR BARN MED TRAKEOSTOMI OG TRILOGY

HJEMMEVENTILATOR

LTMV-teamet, Barn Intensiv

Juni 2017

http://www.stolav.no/stolav


Barn og ungdom

SIDE 2 AV 59

INNHOLDSFORTEGNELSE

1 INFORMASJON ............................................................................................................................................. 4

1.1 INFORMASJON OM DENNE PROSEDYREPERMEN ........................................................................................... 4

2 KUNNSKAPER OG FERDIGHETER ................................................................................................................... 5

2.1 HÅNDHYGIENE ................................................................................................................................................ 5

2.2 KUNNSKAPER OG FERDIGHETER HOS HJELPEPERSONALET............................................................................. 6

2.3 SJEKK VED VAKTSTART .................................................................................................................................... 8

2.4 AKTUELLE ARBEIDSOPPGAVER FOR ANSVARLIG PERSONELL ............................................................................................ 9

3 AKUTTSITUASJON .......................................................................................................................................10

3.1 AKUTTVESKE ................................................................................................................................................. 11

4 TRAKEOSTOMI ............................................................................................................................................12

4.1 INFORMASJON OM BIVONA NEONATAL OG PEDIATRIC CUFFLESS (BARNEKANYLER) .................................. 12

4.2 KANYLESKIFTE UCUFFET KANYLE .................................................................................................................. 14

4.3 RENGJØRING AV BIVONA BARNEKANYLE ...................................................................................................... 17

4.4 TRAKEOSTOMISTELL ..................................................................................................................................... 18

4.5 KUNSTIG NESE ............................................................................................................................................... 19

4.6 SUGEPROSEDYRE .......................................................................................................................................... 20

4.7 RISIKO VED FEIL SUGETEKNIKK ...................................................................................................................... 23

4.8 BAGGEPROSEDYRE ........................................................................................................................................ 24

4.9 RENGJØRING OG SAMMENSETNING AV LÆRDALSBAG................................................................................. 25

4.10 HUDPROBLEMER ...................................................................................................................................... 26

5 RESPIRATORBEHANDLING MED TRILOGY 100 .............................................................................................27

5.1 OVERSIKT OVER TRILOGY 100 ....................................................................................................................... 28

5.2 LUFTINNTAKSFILTER ..................................................................................................................................... 31

5.3 BATTERI OG NETTSTRØM .............................................................................................................................. 32

5.4 INNSTILTE VERDIER ....................................................................................................................................... 34

5.5 STARTE OPP VENTILATOREN – STARTE OPP VENTILASJON ........................................................................... 35

5.6 OBSERVASJONER UNDERVEIS ....................................................................................................................... 36

5.7 BEHANDLINGSSKJERM OG AVLESTE VERDIER ............................................................................................... 36

5.8 STOPPE VENTILASJONEN OG SLÅ AV APPARATET ......................................................................................... 37

5.9 ALARMER ...................................................................................................................................................... 38

5.10 SLANGESETT MED VARMEFUKTER ........................................................................................................... 39

5.11 LEKKASJEPORT.......................................................................................................................................... 41

5.12 SLANGESETT UTEN VARMEFUKTER .......................................................................................................... 43

5.13 INHALASJONSBEHANDLING MED AERONEB PRO-X .................................................................................. 45

5.14 FUKTING AV LUFTVEIER VED TRAKEOSTOMI ............................................................................................ 46

5.15 UT PÅ TUR… .............................................................................................................................................. 47


Barn og ungdom

SIDE 3 AV 59

5.16 OKSYGENBEHANDLING ............................................................................................................................ 48

5.17 PULSOKSYMETER ..................................................................................................................................... 50

6 KONTAKTPERSONER OG OPPFØLGING ........................................................................................................51

7 BEHANDLINGSHJELPEMIDLER OG FORBRUKSVARER ...................................................................................52

7.1 BEHANDLINGSHJELPEMIDLER ....................................................................................................................... 52

7.2 FORBRUKSUTSTYR TIL BARN MED TRAKEOSTOMI OG TRILOGY HJEMMEVENTILATOR ................................ 53

8 INNSTILLINGSSKJEMA TRILOGY MED VARMEFUKTER ..................................................................................56

9 SJEKKLISTE AKUTTUTSTYR OG VENTILASJON ...............................................................................................57

10 DØGNSKJEMA .............................................................................................................................................58

11 SKIFTELISTE .................................................................................................................................................59


Barn og ungdom

SIDE 4 AV 59

1 INFORMASJON

1.1 INFORMASJON OM DENNE PROSEDYREPERMEN

Denne prosedyrepermen består av prosedyrer som gjelder for barn og ungdom med trakeostomi og

Trilogy hjemmeventilator.

Permen er et hjelpemiddel og oppslagsverk for personer som har fått opplæring i forhold til barnets

situasjon.

Prosedyrene er utarbeidet og godkjent av LTMV-teamet (langtids mekanisk ventilasjon), Barn Intensiv,

St Olavs Hospital (tidligere Hjemmerespiratorteamet). Prosedyrene skal alltid følges. LTMV-teamet har

ansvar for å oppdatere Prosedyrepermen.

Tilsynspersonell rundt barnet skal ha gjennomgått teoretisk og praktisk opplæring i forhold til disse

prosedyrene, behandlingshjelpemidler, forbruksmateriell og barnets spesielle behov.

Originalpermen skal være hjemme hos barnet, og følge barnet til andre steder, f. eks ved

sykehusinnleggelse. Skole/barnehage skal ha en kopi, men denne kopien skal ikke inneholde eventuelle

sykepleiesammenfatninger og epikriser.

En del informasjon om behandlingshjelpemidler er hentet fra brukerveiledningene som følger med

utstyret. Noe informasjon er innhentet direkte fra utstyrsleverandør eller Regional enhet for

behandlingshjelpemidler (REB). Alle som har ansvar for barnet skal gjøre seg kjent med de ulike

brukerveiledningene. Brukerveiledningene skal være tilgjengelige for opplært personell.

Forbruksmateriell nevnt i permen kan endre seg etter hvilke avtaler St Olav/REB har med ulike

leverandører. Dette vil oppdateres med jevne mellomrom i denne permen.

Permen er tilgjengelig for alle de som har ansvar for barnet. Det skal ikke kopieres fra permen og

distribueres til andre personer eller instanser. Spørsmål om permen rettes til LTMV-teamet, Barn

Intensiv, St Olavs Hospital.

DENNE PROSEDYREPERMEN TAR UTGANGSPUNKT I ET BARN MED

BIVONA TRAKEOSTOMIKANYLE MED UTEN CUFF

TRILOGY MED ENKELTKRETS


Barn og ungdom

SIDE 5 AV 59

2 KUNNSKAPER OG FERDIGHETER

2.1 HÅNDHYGIENE

HUSK AT GOD HÅNDHYGIENE ER DET VIKTIGSTE ENKELTTILTAK I FOREBYGGING AV

INFEKSJONER!

Trakeotomerte pasienter bør ha hånddesinfeksjonsmiddel i samme veske som sekretsuget.

Vask hendene før og etter alle prosedyrer som har med trakeostomien å gjøre.

Ved spritvask av hender skal man lufttørke hendene – helst i 30 sekunder.

Ved vanlig håndvask med såpe og vann: bruk rene håndklær / engangs papirhåndkle!

Utøv god hygiene generelt: skift for eksempel kunstige neser / splittkompresser straks de er urene.

HÅNDDESINFEKSJON:

To pumpetrykk

15 sekunders hånddesinfeksjon

HÅNDVASK:

30 sekunders håndvask med såpe

Skylling og tørking

HUSK: HÅNDDESINFEKSJON HAR BEDRE EFFEKT ENN HÅNDVASK, MEN ER HENDENE DINE SYNLIG

TILSØLT MÅ DU BRUKE SÅPE OG VANN.


Barn og ungdom

SIDE 6 AV 59

2.2 KUNNSKAPER OG FERDIGHETER HOS HJELPEPERSONALET

Barnet er trakeotomert og har ingen/begrensede muligheter til å si fra eller ordne opp selv hvis kanylen

går tett eller blir dratt ut. Barnet er helt avhengig av at noen er til stede og ivaretar frie luftveier.

Nattevakten skal være våken og til enhver tid kunne høre alarmer fra ventilator og saturasjonsmåler, og

straks kunne iverksette aktuelle tiltak.

PERSONALE SOM SKAL HA ANSVAR FOR BARNET, SKAL HA GJENNOMGÅTT OPPLÆRING I:

Barnets sykdom og situasjon

Alle rutiner og prosedyrer som gjelder barnet

Alle behandlingshjelpemidler og forbruksmateriell som barnet er avhengig av

PERSONALET MÅ MESTRE:

Alle prosedyrene i denne prosedyrepermen

Vurdere tegn på at noe er galt med brukeren eller utstyret

Skifte av trakeostomikanyle

Forstå når det er slimopphoping og suge ved behov

Bruke suget riktig

Ventilere med Lærdalsbag hvis noe svikter

Kunne koble oksygen på Lærdalsbag og ventilator

Vite hva de skal gjøre i akuttsituasjoner

VARSLING VED SPØRSMÅL, PROBLEMER ELLER AKUTTSITUASJONER:

Ved akuttsituasjoner:

AMK: Telefon 113

Ved spørsmål som ikke haster:

Barn Intensiv, St Olavs Hospital

Ved spørsmål angående medisinsk teknisk utstyr

Regional enhet for behandlingshjelpemidler tlf 72 57 63 00


Barn og ungdom

SIDE 7 AV 59

KUNNSKAPSKRAV TIL PERSONALET:

Ventilatoren Triology 100

Oppsett av ventilatoren - sammenkobling / oppkobling av slangesett / skifterutiner

Innstillinger

Alarmfunksjoner

Bruk av varmefukter

Bruk av ulike filter

Strømtilkobling, batteri, ladestatus

Suget

Sugeprosedyre

Sammensetning

Rengjøring og vedlikehold

Baggen

Bruk – volum / frekvens / trykk / oksygen

Sammensetning

Rengjøring

Inhalasjonsutstyr (Aeroneb)

Korrekt kobling og plassering på respirasjonsslangene

Administrere inhalasjonsbehandling

Rengjøring /oppbevaring / skifterutiner

Strømtilkobling

Oksygenkolberkolber og oksygenkonsentrator

Bruk, påkobling, forsiktighetsregler

Oppfølgingsavtale med Regional enhet for behandlingshjelpemidler

Pulsoksymeter

Riktig plassering av proben

Alarmfunksjoner

Bruk – skifte plass for proben

NB! REGEL UTEN UNNTAK:

PERSONALET SKAL ALLTID HA EN FERDIG KOBLET BAG, SUGEAPPARAT, SUGEKATETER, NY

TRAKEOSTOMIKANYLE, SAKS OG NAKKEBÅND I BARNETS UMIDDELBARE NÆRHET.


Barn og ungdom

SIDE 8 AV 59

2.3 SJEKK VED VAKTSTART

TA IMOT RAPPORT FRA FORELDRENE / AKTUELL VAKT

Beskjeder angående barnet eller utstyret?

Forandringer med barnet?

Observer hvordan barnet har det

SJEKK TRAKEOSTOMI

Kanyleposisjon

Nakkebåndet passe stramt festet

SJEKK AT AKUTTUTSTYR OG BEHANDLINGSHJELPEMIDLER ER PÅ PLASS OG FUNGERER

Akuttutstyr med ren kanyle og Lærdalsbag

Sugekateter og sterile hansker

Stasjonært sugeapparat / transportabelt sugeapparat

Pulsoksymeter

Inhalasjonsutstyr

Strømtilkobling og ladestatus på aktuelt utstyr

Oksygen

SJEKK VENTILATOR

Innstillinger stemmer med skjema

At riktig ventilasjonsprogram er aktivert

Slangesett korrekt koblet

Varmefukter: Kanylemodus, temperatur, vannivå, vannpose, kondens i slangen

GÅ ALLTID GJENNOM SJEKKLISTEN VED VAKTSTART OG SIGNER

Dokumenter på Sjekklisten for akuttutstyr og ventilasjon

Dokumenter observasjon og pleie på Døgnskjemaet

Dokumenter alle skiftninger/rengjøring på Skiftelisten


Barn og ungdom

SIDE 9 AV 59

2.4 Aktuelle arbeidsoppgaver for ansvarlig personell

KONTINUERLIG OBSERVASJON AV AT BARNET HAR FRIE LUFTVEIER

- DVS. AT TRAKEOSTOMIKANYLEN ER ÅPEN OG PÅ PLASS

ER DET NOEN FORANDRING MED BARNET I LØPET AV VAKTEN?

Allmenntilstand: Hvordan har barnet det? Normalt aktivitetsnivå?

Pustemønster og respirasjonslyder?

Hoste og sekret?

Mål temperatur ved mistanke om feber

OBSERVASJON AV TRAKEOSTOMI

Kanylen åpen og på plass

Lekkasjelyd

Hud rundt kanylen

Sugeprosedyre ved behov

o mengde og farge på sekret

Følg ellers brukerens pleieplan/behandlingsplan/brukerplan, og dokumenter observasjoner og pleie på

Døgnskjema samt etter gjeldende retningslinjer i kommunehelsetjenesten.


Barn og ungdom

SIDE 10 AV 59

3 AKUTTSITUASJON

DETTE KAN SKJE:

Problemene kan oppstå gradvis eller plutselig:

Kanylen kan være ute av stoma

o Kanylen er svært myk. Den kan vippes ut av stoma, spesielt ved løst nakkebånd. Sjekk alltid

under splittkompressen.

Kanylen kan være delvis tett eller tett

Det kan være en slimpropp nedenfor kanylen

DISSE SYMPTOMER KAN OBSERVERES:

Barnet strever med pusten

Pustelyder og pustemønster endres (noen kan få kraftigere lyd på stemmen)

Barnet blir blekt, og det kan bli blå på leppene

Brystkassen beveger seg lite eller ingenting

Saturasjonen faller

SLIK GJØR DU:

Sjekk at kanylen er på plass. (Husk å sjekke under splittkompressen.)

Hvis kanylen ikke er på plass, setter du inn en ny kanyle (eller sett inn den som har falt ut).

HVIS KANYLEN ER PÅ PLASS:

Utfør sugeprosedyre for å kontrollere at trakeostomikanylen er åpen

Hvis barnets pust ikke bedres av sugeprosedyren skal du skifte kanylen

HVIS INGEN AV DISSE TILTAKENE HAR BEDRET SITUASJONEN:

Plasser bagens munnstykke på trakeostomikanylen

Bag ca 18-20 ganger/min. Under innblåsingene kontrollerer du at brystkassen hever seg.

o Hvis det er vanskelig å få luft i barnet, kan du i en slik nødsituasjon holde inn trykkbegrensings-

ventilen på bagen (gjelder for 5-25 kg). Du oppnår da et høyere trykk i barnets lunger (> 35 cm

vann). Du må være klar over faren for lungeskade og at dette bare gjøres i en livstruende

situasjon.

Når barnet puster selv, og du vil bagge noen ganger til, må du følge barnets egenpust. Klem på

bagen mens barnet trekker pusten og ikke når det hoster.

HVIS DU IKKE FÅR LUFT I BARNET: KONTAKT AMK-SENTRALEN TLF 113, OG SI AT DET GJELDER ET BARN MED TRAKEOSTOMI SOM IKKE FÅR PUSTE. FORTSETT Å BAGGE TIL AMBULANSEN KOMMER.


Barn og ungdom

SIDE 11 AV 59

3.1 AKUTTVESKE

HVA BARNETS AKUTTVESKE ALLTID MÅ INNEHOLDE:

En Lærdalsbag i riktig størrelse

En ren Bivona trakeostomikanyle i riktig størrelse

Kile til kanyle

En liten saks

Et nakkebånd

Noen splittkompresser

Noen rene / sterile kompresser

NaCl 9 mg/ml, opptrekksutstyr

Xylocain gel (benyttes kun hvis problem med å sette ned ny kanyle i en akuttsituasjon)

Transportabelt sugeapparat (sjekk ladestatus)

Sugekateter

Hansker

Hånddesinfeksjon

Noen svivler

Noen Varme/fukte-filter (HME-filter)

En ekstra lekkasjeport (og evt. overgangskobling)

Evt. inhalasjonsutstyr

Ekstra batteri til ventilatoren

VESKEN MED DETTE INNHOLDET SKAL ALLTID VÆRE I BARNETS UMIDDELBARE NÆRHET


Barn og ungdom

SIDE 12 AV 59

4 TRAKEOSTOMI

4.1 INFORMASJON OM BIVONA NEONATAL OG PEDIATRIC CUFFLESS

(BARNEKANYLER)

Bivona silikonkanyle er myk og erfares mer behagelig enn f. eks. plastkanyler. Det ser ut til at den

irriterer slimhinnene mindre. Kanylen skal ikke kastes. Pass på at kanylemandrengen som brukes ved

innsetting også blir oppbevart hos barnet.

Barnet har fått 4 stk. Bivonakanyler. Disse rengjøres og brukes så lenge de ved inspeksjon ser fine ut.

Alle kanylene som har vært i bruk skiftes minimum en gang i året.

BESKRIVELSE AV KANYLEN BIVONA NEO/PED UTEN CUFF

Barnekanylene finnes i størrelse fra Neonatal I.D. 2,5 mm til Pediatric I.D. 5,5 mm. Disse inneholder

kirurgisk stål som er “bakt inn” i silikonet og gir kanylen en armering. Armeringen er der for å hindre

knekk på kanylen. På grunn av denne armeringen må ikke barnekanylen benyttes ved MR-scanning.

BIVONA VOKSENKANYLER

Bivona silikonkanyler Adult (uten cuff) finnes fra fra størrelse ID 5,0 – ID 9,0.

Bivona silikonkanyler Adult kan benyttes ved MR.

ANNET

Kontakt LTMV-teamet hvis du er i tvil om kanylen kan benyttes ved MR.

Ved laserbehandling må det benyttes egne laserkanyler.

Se også brukerveiledning fra produsent som følger med alle kanyler.

Bivona barnekanyle er laget av hvit silikon. Finnes i størrelse Neonatal I.D. 2,5 - 4,0 mm og Pediatric I.D. 2,5 - 5,5 mm. Bivona barnekanyler skal ikke benyttes ved MR.


Barn og ungdom

SIDE 13 AV 59

BIVONA BARNEKANYLE

Svivelen eller den kunstige nesen kan av

og til være vanskelig å løsne fra kanylen.

Benytt kilen for å løsne svivelen eller

den kunstige nesen hvis den sitter fast.


Barn og ungdom

SIDE 14 AV 59

4.2 KANYLESKIFTE UCUFFET KANYLE

Trakeostomikanylen skiftes minimum hver 4. uke, eller oftere ved behov.

Kanyleskiftet gjøres av foreldre eller pleiepersonell som har fått opplæring.

Kanyleskift er en ren prosedyre, dvs. at man har rene hender og rent utstyr, og man skal ikke berøre den

delen av kanylen som skal ned i luftrøret. Ved planlagte kanyleskifter er det best å være to personer.

Planlegg derfor kanyleskifte til vaktskiftet, eller den tid på dagen man får hjelp i forbindelse med stell.

Sørg for at alt utstyr er klart før prosedyren starter. Barnet skal alltid ha minimum to rene kanyler klar til

bruk.

UTSTYR

Komplett Lærdalsbag (evt. med oksygenslange og oksygenkolbe)

Sug tilkoblet og klar til bruk

Ren Bivona kanyle

(Evt. sterile hansker og munnbind)

Ny splittkompress og nytt nakkebånd

Rene kompresser/klut; en fuktet med saltvann

Ren svivel

NaCl 9mg/ml (saltvann) til å fukte kanylen

Vurder om det bør suges i kanylen før den skiftes.

FREMGANGSMÅTE KANYLESKIFT UCUFFET KANYLE

Sprit eller vask hendene før du starter prosedyren. Ta evt. på hansker

Pakk opp utstyret på et rent og egnet bord nær barnet

Sjekk den nye kanylen:

o Er det lett å få mandrengen inn og ut?

o Er kanylen ren og uten skader?

o Fukt kanylen med NaCl 9 mg/ml

Løsne (klipp av) nakkebånd og fjern splittkompressen. Hold kanylen på plass til du er klar til å ta den

ut

Ta ut kanylen

Observer raskt hvordan stomien ser ut, vask evt. raskt med fuktet kompress og tørk med tørr

kompress/klut

Sett raskt inn den nye kanylen og ta straks ut mandrengen


Barn og ungdom

SIDE 15 AV 59

Koble til ventilatoren og sjekk at barnet får luft

Fest kanylen med nakkebåndet

Fullfør eventuelt rengjøring rundt trakeostomien. Vask med NaCl 9 mg/ml eller springvann

(hjemme). Sett på ny splittkompress

Kanylen som er tatt ut rengjøres etter egen prosedyre

Sprit eller vask hendene etter avsluttet prosedyre


Barn og ungdom

SIDE 16 AV 59

Lag en rull og legg under barnets skuldre – man får da bedre oversikt over stoma. Ha en saks klar til å

klippe over nakkebåndet når alt er klart til kanyleskifte.

Når kanylen er tatt ut, vær rask med å få satt inn den nye kanylen. Støtt godt rundt stoma med to fingre

slik at åpningen synes godt – sett inn ny kanyle og fjern straks mandrengen.

Hold kanylen på plass, sjekk at barnet puster godt og hold på kanylen til nakkebåndet er festet.

Før nakkebåndet festes helt, SJEKK ”MIDTLINJEN” – at kanylen ikke står skjevt – ta på splittkompress og

fest. Nakkebåndet skal være så stramt at man så vidt får en finger under bak i nakken.


Barn og ungdom

SIDE 17 AV 59

4.3 RENGJØRING AV BIVONA BARNEKANYLE

Etter kanyleskifte må kanylen først rengjøres og deretter desinfiseres.

RENGJØRING OG DESINFISERING AV BIVONA KANYLE PÅ SYKEHUS:

Rengjør kanylen (innvendig og utvendig) og mandrengen forsiktig i sterilt vann med et mildt,

uparfymert, ufarget rengjøringsmiddel (f.eks.Lactacyd) og en myk børste / kompresser /

bomullspinner

Skyll godt med sterilt vann

Etter rengjøring desinfiseres kanylen i instrumentvaskemaskinen i en egen kurv. Kanylen skal

desinfiseres alene slik at den ikke blandes med annet utstyr.

Alle delene avkjøles og lufttørkes på en steril hanske eller sterile kompresser.

RENGJØRING OG DESINFISERING AV BIVONA KANYLE HJEMME:

Rengjør kanylen (innvendig og utvendig) og mandrengen forsiktig i varmt springvann med et mildt,

uparfymert, ufarget rengjøringsmiddel (f.eks.Lactacyd) og en myk børste / kompresser /

bomullspinner

Skyll godt med springvann

Etter rengjøring legges kanylen og mandrengen hver for seg i kokende vann. Legg på lokk og sett

kjelen vekk fra plata. Alle delene avkjøles i vannet, og lufttørkes på en steril hanske eller rent

underlag.

Man bør ha en egen kjele til dette. Kjelen rengjøres for eksempel i oppvaskmaskin etter hvert bruk.

OPPBEVAR KANYLEN MED MANDRENGEN PÅ PLASS I EN REN BOKS (ELLER STERIL HANSKE PÅ SYKEHUS)

SLIK AT DEN ER KLAR TIL BRUK.


Barn og ungdom

SIDE 18 AV 59

4.4 TRAKEOSTOMISTELL

HUSK GOD HÅNDHYGIENE!

Området rundt trakeostoma og under nakkebåndet må stelles jevnlig. Huden må holdes tørr og ren for å

unngå infeksjoner og hudproblemer. Dette er en ren prosedyre (steril prosedyre i 7 dager etter

trakeotomi). Man bør være to personer i begynnelsen, men når barnet har blitt vant til prosedyren kan

det ofte utføres av en person. Dette stellet gjøres daglig – morgen og / eller kveld – men

splittkompressen skiftes oftere hvis den er blitt våt eller skitten.

Trakeostomibånd byttes ca annenhver dag, eventuelt oftere ved behov (etter bading, ved gulping og

svetting).

UTSTYR:

Splittkompress

Nakkebånd

Saks

Rene kompresser og bomullspinner

NaCl 9 mg/ml, eller vanlig springvann hjemme

FREMGANGSMÅTE TRAKEOSTOMISTELL:

Medhjelper holder kanylen fast til barnet. Større barn kan etter hvert holde kanylen på plass selv.

Løsne evt. nakkebåndet på den ene siden, evt. klipp over hvis det skal skiftes.

OBS! HOLD PÅ KANYLEN NÅR NAKKEBÅNDET ER LØSNET!

Fjern splittkompressen

Vask med NaCl 9 mg/ml eller springvann rundt trakeostoma med kompresser / bomullspinner

Tørk forsiktig

Det er sjelden nødvendig med salve/krem på halsen, men sinksalve kan brukes hvis huden er sår.

Bruk da olje når sinksalve skal fjernes.

Legg på ny splittkompress og fest nakkebåndet

Kontroller nakkebåndet. Det skal være så stramt at man så vidt får en finger under bak i nakken.

Vær oppmerksom på at nakkebåndet må kontrolleres etter en stund, da elastikken blir slakkere

ALLE HJELPERE MED DIREKTE KONTAKT VED STELL AV TRAKEOSTOMI MÅ VITE HVA SOM SKAL

GJØRES HVIS HELE KANYLEN SKULLE FALLE UT.


Barn og ungdom

SIDE 19 AV 59

4.5 KUNSTIG NESE

Hvis barnet benytter ventilator bare deler av døgnet skal det benyttes kunstig nese når barnet ikke er

tilkoblet ventilatoren. En ”kunstige nesen” er en fukt- og varmeveksler som skal erstatte funksjonen til

de øvre luftveier. Den fungerer etter noen minutter, og man ser da fuktperler på innsiden. Man skal

aldri fukte den ”kunstige nesen” med vann – det forstyrrer effekten og gjør den tung å puste gjennom.

Den ”kunstige nesen har papirfilter, hvis filteret blir veldig vått av slim / vann sveller papirfilteret.

Filteret blir tett, og det blir tyngre for barnet å puste.

Hvis barnet er uten kunstig nese i lengre perioder kan luftveiene bli mer uttørret og slimet blir seigere.

Små deler av mat, leker, drikke, oppkast og lignende kan sette seg fast i åpningen. Man anbefaler derfor

at det alltid brukes kunstig nese.

Den ”kunstige nesen” skiftes minimum en gang om dagen. Den skiftes oftere hvis den for eksempel blir

full av slim eller ofte faller i gulvet.

ULIKE TYPER ”KUNSTIGE NESER”.

BRUK DEN SOM PASSER DET ENKELTE BARN BEST.

Thermovent T

Trach-Vent

Humid-vent Mini


Barn og ungdom

SIDE 20 AV 59

4.6 SUGEPROSEDYRE

NÅR SKAL DET SUGES?

Når det surkler slik at det går utover pusten, eller når barnet gir andre tegn til at det har problemer med

å få opp slimet.

HVOR OFTE SKAL DET SUGES?

Det er avhengig av barnets tilstand, sekretets mengde og konsistens. Hvis barnet har anstrengt seg eller

blitt forkjølet, eller hvis kanylen har blitt beveget på (f.eks. ved trakeostomistell), øker

slimproduksjonen. Noen barn sier også selv fra ved behov for suging. Ved seigt slim kan det være behov

for inhalasjon med NaCl 9 mg/ml. Dette er effektivt for å få opp seigt slim da det fukter slimhinnene slik

at slim beveger seg lettere oppover. Det bør suges i hele kanylens lengde minimum én gang per døgn.

UTSTYR:

Sugeapparat

Sugekateter i riktig størrelse

Korrekt sugemål

(Steril eller ren hanske)

Vann til skylling av sugekateteret

Laerdalsbag

FORBEREDELSER:

Munnbind hvis hjelper er forkjølet eller hoster

Sprit hendene! Personale som forholder seg til flere barn, benytter steril/ren hanske

Fest sugekateter til sugeslangen. (Kun en flik av kateterposen er åpnet; selve kateteret holdes

fortsatt sterilt.)

Bestem deg for hvilken hånd som skal holde kateteret, og tilstreb at denne holdes ren (eller ta på

hanske)

Skru på suget

Sugestyrke -0,2 bar (-20 kPa), eventuelt -0,4 bar (-40 kPa) eller mer ved seigt slim

Trekk kateteret ut av posen ved å holde i ”koblingsstykket”

Ta tak i selve kateteret med tommel- og pekefinger på den rene hånden, i god avstand fra

kateterspissen

Bruk malen til å flytte fingrene slik at sugelengden er akkurat så lang som kanylen

Hold kateterspissen steril hele tiden. Kommer den borti noe urent, ta nytt kateter


Barn og ungdom

SIDE 21 AV 59

SUGEMÅL

Trakeotomerte barn skal alltid ha en mal for sugekateterets lengde. Denne festes for eksempel på

sengegjerdet eller håndtaket på sekretsuget. Sugekateter med cm-mål er praktisk, men det anbefales å

sjekke mot malen allikevel.

IKKE FØR SUGEKATETERET LENGRE NED ENN AKKURAT GJENNOM KANYLESPISSEN!

Lag en mal for hvor langt ned man skal føre sugekateteret. Kateter i størrelse CH 6 og CH 8 har cm-mål.


Barn og ungdom

SIDE 22 AV 59

FREMGANGSMÅTE SUGEPROSEDYRE

Løsne svivelen (med ventilatorslangen) fra kanylen. (Koble gjerne ventilatorslangen på testlungen

under sugeprosedyren)

Det sterile kateteret føres raskt ned i trakeostomikanylen, ikke lenger ned enn gjennom

kanylespissen. Hvis barnet har god hostekraft og løst slim, kan det være nok å suge øverst i kanylen

Deretter skal kateteret trekkes sakte oppover med roterende bevegelser. Når man merker at

kateteret er på et punkt med mye slim, kan man bremse opp mens man fortsetter den roterende

bevegelsen

NB! DET SUGES KUN PÅ VEG OPP!

Suging bør ikke vare for lenge (kun noen få sekunder per gang)

Koble på svivelen og ventilatorslangen

Observer slimet i sugeslangen (mengde, farge og seighet). Noter om slimet har spesiell farge eller

lukt (kan være tegn på infeksjon)

Eventuelt kan man gjenta suging etter noen pust. Ta da et nytt sugekateter

Det kan være behov for å bli sugd i munn også. Ta da gjerne et nytt sugekateter, eller skyll det du

har sugd med i kanylen

Rengjør sugeslangen ved å suge inn litt vann før sugeapparatet stenges

Vask eller sprit hendene etter prosedyren

HVIS SUGET IKKE VIRKER

Sjekk om kolben er full

Sjekk om lokket til sugekolben sitter ordentlig på

Sjekk at alle slanger sitter der de skal (se bruksanvisning)

Sjekk at det ikke er brudd på sugekateteret


Barn og ungdom

SIDE 23 AV 59

4.7 RISIKO VED FEIL SUGETEKNIKK

HVIS DET OFTE SUGES FOR LANGT NED I LUFTVEIENE KAN DET MEDFØRE:

LUNGEAVSNITT ”SUGES TOMME” OG KOLLABERER (KLAPPER SAMMEN).

DETTE KAN MEDFØRE ATELEKTASER (SAMMENKLAPPING AV SMÅ LUNGEAVSNITT).

HVIS DET IKKE SUGES OG SLIMET BLIR LIGGENDE I LUFTVEIEN:

Slimhinneskade Økt sliming Økt

infeksjonsrisiko

Slimopphoping Slimpropper

Plugging av små og store luftveier

Atelektaser

Pneumoni

Lungebetennelse


Barn og ungdom

SIDE 24 AV 59

4.8 BAGGEPROSEDYRE

Det skal alltid være en Lærdal silikon bag Infant, Child eller Adult i barnets akuttvæske. (Infant til barn <

5 kg, Child til barn 5 – 25 kg, Adult til barn > 25 kg)

Infant og child har en trykkbegrenser som utløses ved en motstand på ca 35 cm vann. Bagen skal alltid

være ferdigkoblet til å kunne brukes på trakeostomikanylen.

Bagen skal kun brukes i eventuelle akuttsituasjoner.

Personalet og foreldre skal ha gjennomgått opplæring i riktig bruk av baggen, rengjøring og

sammensetning. Den må alltid sjekkes etter at den er rengjort (følg bruksanvisningen for rengjøring og

sammensetning). Du sjekker luftstrømmen ved å klemme på ballongen mens du holder den andre

hånden foran munnstykket og klemmer på bagen.

FREMGANGSMÅTE BAGGEPROSEDYRE

Gi innblåsninger i en frekvens som følger barnets egenpust, klem på baggen når barnet trekker pusten

selv, ikke når han/hun hoster. Slipp baggen helt opp for utpust. Avslutt baggingen straks barnet er i fin

form igjen, eller gir tegn til at det er nok.


Barn og ungdom

SIDE 25 AV 59

4.9 RENGJØRING OG SAMMENSETNING AV LÆRDALSBAG

Trykkbegrensingsventil (infant og child størrelse)

Oksygentilkobling

Når baggen har vært i bruk over tid, må den rengjøres. Alle deler tas fra

hverandre og vaskes i lunket såpevann – skylles godt – lufttørkes.

OBS: riktig sammenkobling og tetthetskontroll etterpå.

Reservoar. Trenger ikke benyttes hvis bagen ikke er tilkoblet oksygen.


Barn og ungdom

SIDE 26 AV 59

4.10 HUDPROBLEMER

GRANULASJONSVEV

Av og til danner det seg små granulasjonspolypper («villkjøtt») i trakeostoma. Dette kan være

smertefullt for barnet og det kan medføre at åpningen blir trangere, og dermed vanskeliggjøre et

kanyleskifte.

Ved begynnende tegn til granulasjonspolypper skal ansvarlig barnelege kontaktes for tilsyn og

forordning av behandling.

Granulasjonspolypper kan behandles med Dermovat steroidkrem 0,05 % (reseptbelagt). Et tynt lag

smøres direkte på polyppene morgen og kveld i maks 1 uke.

Granulasjonspolypper kan alternativt behandles med Lapisstift hvis det startes før det blir for mye.

Lapisstift fås reseptfritt på apoteket, men skal ikke startes uten forordning fra ansvarlig barnelege. Lapis

kan gi misfarging av huden; smør derfor først huden rundt stoma med hvit vaselin (bruk gjerne en

bomullspinne). Lapisstiften brukes så direkte på granulasjonspolyppene. Behandlingen gjøres morgen og

kveld i forbindelse med trakeostomistell i 5 – 7 dager.

Er behandlingen uten effekt, kan barnet henvises til Øre-Nese-Hals-avdeling for vurdering av fjerning av

granulasjonspolypper i narkose.

INFEKSJON

Ved tegn til infeksjon rundt trakeostoma, ta kontakt med ansvarlig barnelege. Tegn til infeksjon kan

være rødhet, hevelse, sprukken og sår hud eller mye farget sekresjon fra trakeostoma.

Det er sjelden man anbefaler lokal antibiotikabehandling, men sår hud kan smøres med zinkpasta. Ved

trakeostomistell må man da bruke olje på bomullspinner eller kompress for å fjerne zinkpasta skånsomt.


Barn og ungdom

SIDE 27 AV 59

5 RESPIRATORBEHANDLING MED TRILOGY 100


Barn og ungdom

SIDE 28 AV 59

5.1 OVERSIKT OVER TRILOGY 100

Trilogy 100 er en hjemmeventilator som er godkjent for invasiv bruk (dvs. trakeostomi) til barn fra 5 kg

og oppover. I dette avsnittet er det tatt skjermutklipp fra «Klinisk Håndbok». Kapittelhenvisninger i

dette avsnittet refererer derfor til «Klinisk Håndbok».


Barn og ungdom

SIDE 29 AV 59


Barn og ungdom

SIDE 30 AV 59

Ventilatoren skal alltid plasseres på et flatt og vannrett underlag, eller i bærevesken.

Sørg for at luftinntaket og lufteåpninger ikke blokkeres.


Barn og ungdom

SIDE 31 AV 59

5.2 LUFTINNTAKSFILTER

Ventilatorens ytterflate rengjøres en gang i uken eller ved behov.

Trekk ut strømledningen og rengjør med en oppvridd klut med mildt såpevann.

Rengjøringsmidler med skurepartikler kan lage riper i skjermen.

Koble til strømledningen når ventilatorens ytterside er helt tørr.


Barn og ungdom

SIDE 32 AV 59

5.3 BATTERI OG NETTSTRØM

Apparatet er automatisk aktivert (står i stand-by) når det er tilkoblet nettstrøm (vekselstrøm) eller

mottar strøm fra et av batteriene. Ventilatoren har et internt batteri (plassert inne i selve ventilatoren)

og et frakoblbart batteri som plasseres i et batterirom på baksiden av ventilatoren.

NETTSTRØM (VEKSELSTRØM)

Strømledningen kobles til på apparatets sidepanel. Sjekk at den grønne LED-lampen for vekselstrøm på

frontpanelet lyser (~). Ventilatoren skal alltid være tilkoblet nettstrøm når dette er tilgjengelig.

Det skal ikke benyttes skjøteledning når man kobler ventilatoren til strømnettet.

INTERNT BATTERI

Ventilatoren har et internt batteri med ca 3 timers driftstid (varierer med ventilatorens innstillinger og

alderen på batteriet). Dette er ment som reservestrømkilde i kortere perioder, f. eks når man bytter det

frakoblbare batteriet.

Det interne batteriet lades når ventilatoren er tilkoblet nettstrøm. Det tar ca 8 timer å lade batteriet til

80 % ladestatus når det er helt utladet.

Batterisymbolene viser ladestatusen til det frakoblbare og det interne batteriet. Når batteriene har over 90 % kapasitet

er alle segmentene grønne. Når batteriet som er i bruk har igjen

under 20 minutter brukstid går en gul alarm.

Når batteriet som er i bruk har igjen ca 10 minutter brukstid igjen går en rød alarm.

Når batteriene lades vises symbolet

Batteriet som er i bruk markeres med en firkant rundt. Når nettstrømmen er tilkoblet vil ingen av batteriene være i bruk (men de vil lades).

Frakoblbart batteri. Firkanten rundt viser at batteriet er i bruk.

Internt batteri.


Barn og ungdom

SIDE 33 AV 59

FRAKOBLBART BATTERI

Det frakoblbare batteriet er plassert i batterirommet på baksiden av ventilatoren. Batteriet lades når

ventilatoren er tilkoblet nettstrøm, eller det kan lades separat. Man kan dermed ha med

reservebatterier når man er ute på tur.

Det frakoblbare batteriet har ca 3 timers driftstid, og det tar ca 8 timer å lade det opp. Ventilatoren vil

benytte det frakoblbare batteriet før den benytter det interne batteriet.

På innsiden av det frakoblbare batteriet er det LED-lamper som indikerer ladestatusen. Slik kan man

sjekke ladestatusen til reservebatterier før man tar de med på tur.

Sjekk alltid total batteristatus før du kobler ventilatoren fra nettstrøm og tar med barnet på tur. Forsikre

deg om at du har tilstrekkelig med batterikapasitet.

Batterilader som kan benyttes til å lade de frakoblbare batteriene.

Batteriene lades ut under lagring, og må da lades jevnlig. Ventilatoren kan stå tilkoblet vekselstrøm uten

at det gjør noe skade.

Trykk på knappen for å sjekke ladestatusen til reservebatteriet.


Barn og ungdom

SIDE 34 AV 59

5.4 INNSTILTE VERDIER

S/T = spontan/tidsinnstilt: Barnet får hjelp av ventilatoren ved hver innånding til å nå innstilt IPAP-

trykk. Barnet får minimum tilført antall innåndinger som er forhåndsinnstilt (backup-frekvens).

Barnet kan puste med en høyere frekvens enn innstilt, og får da hjelp av ventilatoren på hver

innånding

IPAP = Innåndingstrykk: Det vil si det trykket som ventilatoren gir for at barnet skal få fylt lungene

sine med luft ved innånding. Dette trykket er forhåndsinnstilt.

EPAP = Positivt utåndingstrykk: Et positivt trykk holdes i lungene ved utånding ved hjelp av EPAP.

EPAP sørger for at det alltid vil være et overtrykk i luftveiene, og på den måten hindre

sammenklapping av alveoler / lungeavsnitt.

Frekvens: Innstilt Back-up frekvens.

Inspirasjonstid: Den tiden av ventilasjonsyklusen som brukes til innånding. Stilles inn i sekund.

Type trigger: Auto-Trak (sensitive). Dette er en funksjon som regulerer hvor lett det er for barnet å

starte en innånding.

Stigetid: Tiden det tar ventilatoren å gå fra innstilt EPAP-trykk til innstilt IPAP-trykk. 1 er kortest og 6

er lengst.


Barn og ungdom

SIDE 35 AV 59

5.5 STARTE OPP VENTILATOREN – STARTE OPP VENTILASJON

Ventilatoren må plasseres på et stødig underlag. Den må ikke kunne velte/falle ned, og man må ikke

kunne snuble i strømledningen. Området må være fritt for støv, sengetøy eller andre ting som kan

blokkere luftinntaket, eller lufteventilene på siden av apparatet.

Varmefukteren skal stå lavere enn pasienten og ventilatoren. Slik unngår man at vann fra varmefukteren

kommer over i luftslangen og renner til trakeostomikanylen eller ventilatoren.

VENTILATOREN SKAL VÆRE TILKOBLET TESTLUNGEN UNDER OPPSTART OG SJEKK AV INNSTILLINGER.

SJEKK AT INNSTILLINGENE STEMMER FØR VENTILATOREN KOBLES TIL PASIENTEN.

FOR Å SJEKKE INNSTILLINGER:

TRYKK PÅ PILTAST OPP/ HOLD INN HØYRE TAST FOR Å LÅSE OPP / VELG «MENY» (PIL OPP) OG VELG

«INFORMASJON».

Når barnet skal kobles til ventilatoren:

Når ventilatoren står i ”stand by” startes den ved å trykke på Av/PÅ-knappen nederst til høyre

Start ventilatoren (og slå på varmefukteren). Varmefukteren rekker da å begynne å varme opp lufta

Sjekk at innstillingene stemmer med Innstillingsskjema.

Sjekk at alle slanger og filter er korrekt koblet og at Whisper Swivel II lekkasjeport er på plass

Sjekk at testlungen fylles og tømmes med luft

Sjekk at det strømmer luft ut gjennom lekkasjeporten

Koble fra testlungen og sjekk at alarmen for kretsfrakobling utløses (etter ca 25 sekund)

Når alt er i orden kan ventilatoren kobles til barnet

(Hvis aktuelt: Skru på oksygentilførselen når ventilatoren kobles til brukeren)


Barn og ungdom

SIDE 36 AV 59

5.6 OBSERVASJONER UNDERVEIS

Observer jevnlig barnets pustebevegelser og hør på luftstrømmen fra apparatet

Observer at det kontinuerlig strømmer luft ut av lekkasjeporten (Whisper Swivel II)

Observer at ventilatoren er i funksjon og at den gir ønsket behandling

Observer at ventilatoren er tilkoblet nettspenning samt ladestatusen på batteriet

Pass på at det er fall på ventilatorslangene fra pasient mot varmefukteren og at det er riktig mengde

vann i fuktekammeret

Det kan bli en del kondens i respiratorslangen. Drener vannet tilbake til fuktekammeret

Vær spesielt oppmerksom på å fjerne kondens fra svivelen/ventilatorslangen før barnet snur seg om

natten slik at fukt fra svivelen ikke renner ned i trakeostomikanylen

5.7 BEHANDLINGSSKJERM OG AVLESTE VERDIER

Passiv: Enkel slangekrets med passiv lekkasjeport

Sirkelen øverst til venstre markeres hver gang ventilatoren registrerer en innånding

Trykk: Det aktuelle trykket. Varierer med pustesyklusen

RR: Avlest respirasjonsfrekvens. Antall åndedrag per minutt som ventilatoren registrerer

Vte: Utåndet tidalvolum. En beregnet verdi for antall ml luft som pustes ut ved hver utpust.

Lekk: Total lekkasje mellom apparatets utgang og pasienten. Dvs. lekkasjen i systemet, både ut

gjennom lekkasjeporten (Whisper Swivel II) og langs trakeostomikanylen

MinVent: Avlest minuttvolum

Linjediagram som viser det

aktuelle trykknivået


Barn og ungdom

SIDE 37 AV 59

5.8 STOPPE VENTILASJONEN OG SLÅ AV APPARATET

Ventilatoren som skal kobles til skal være startet på testlunge og ferdig kontroller

Koble ventilatorslangen fra barnet og over på testlungen

Koble den ferdig kontrollerte ventilatoren til barnet og sjekk at barnet blir ventilert

Slå av ventilatoren ved å trykke på av/på-knappen

Du får da beskjed om å holde inn høyre tast i 5 sekund for å låse opp tastaturet

Når tastaturet er låst opp trykker du på av/på-knappen og bekrefter at du vil slå av slik ventilatoren

ber om

Husk å slå av varmefukteren også


Barn og ungdom

SIDE 38 AV 59

5.9 ALARMER

Ventilatoren har tre alarmtyper

Høy prioritet

Blinkende rød alarmindikator

En serie gjentagende alarmlyd etter mønster *** ** *** **

Krever umiddelbar respons

Middels høy prioritet

Blinkende gul alarmindikator

En serie gjentagende alarmlyd etter mønster ***

Krever rask respons

Lav prioritet

Kontinuerlig lysende gul alarmindikator

En serie pipelyder i mønster **

Krever oppmerksomhet

I tillegg til alarmindikator og lyd vises en alarmbeskjed på skjermen:

Når en alarm utløses:

Observer hvilke type alarm, les alarmbeskjeden, observer pasienten og sørg for tilstrekkelig

ventilasjon

Du kan dempe lydalarmen i 60 sekund ved å trykke på alarminikatorknappen

Responder på alarmen

Trykk så på knappen under Tilbakst for å bekrefte alarmbeskjeden og gå tilbake til hovedbildet.

TIL SMÅ BARN MED LAVE TIDALVOLUM KAN DET LETT UTLØSES «FALSKE ALARMER». DET KAN OGSÅ

OPPSTÅ EN ALVORLIG SITUASJON UTEN AT DET UTLØSES NOEN ALARM.

ET BARN MED TRAKEOSTOMI OG HJEMMEVENTILATOR SKAL OBSERVERES KONTINUERLIG, OG MAN

SKAL ALDRI STOLE UTELUKKENDE PÅ ALARMER. ALARMER ER KUN ET HJELPEMIDDEL.

For mer informasjon om alarmer: Se Klinisk Håndbok.


Barn og ungdom

SIDE 39 AV 59

5.10 SLANGESETT MED VARMEFUKTER

Når vi puster gjennom nesen, vil øvre luftveier sørge for at luften blir oppvarmet og fuktet før den

kommer ned i lungene. Når brukeren er trakeotomert vil luften gå gjennom trakeostomien og rett ned i

lungene uten denne naturlige oppvarmingen/fuktingen. Derfor må luften fuktes og varmes på annen

måte.

Det benyttes slangesett med varmefukter på natt (og evt på dag når barnet oppholder seg på

rommet eller i senga)

Varmefukteren tilfører oppvarmet og fuktig luft til barnet, og den justerer temperaturen

automatisk. Den skal være innstilt på «tube»

Slangen har varmetråder og dette motvirker kondens i slangen. Det kan likevel danne seg noe

kondens i slangen, spesielt i forbindelse med inhalasjonsbehandling

Varmefukteren skal stå lavere enn barnet for å forhindre at vann renner fra pusteslangen og mot

trakeostomikanylen

Varmefukteren er avhengig av nettspenning. Den bør ikke benyttes ved transport, da vann kan

skvulpe over fra kammeret til pusteslangen

Kammeret fylles automatisk med riktig mengde sterilt vann. Følg med på at det alltid er vann i

kammeret samtidig som at vann-nivået ikke kommer høyere enn den svarte linjen på kammeret.

Bytt vannpose rett før den går tom

Antibakterielt filter

som beskytter barnet

mot virus og

bakterier.

Antibakterielt filter

som beskytter

testlungen mot slim og

fukt.


Barn og ungdom

SIDE 40 AV 59

Luftslangen fra ventilatoren

Regulering av varmetrådene i inspirasjonsslangen.

Temperaturprobe som måler temperatur på lufta fra fuktekammeret.

Av/på knapp. Husk å slå av varmefukteren når den ikke er i bruk. Skal lyse grønt på

tubemodus.

Bekrefte alarm.

Aeroneb Adult T-stykke og inhalasjons-kammeret plasseres på slangen som går fra ventilatoren til fukteren og skal stå fastmontert i kretsen.


Barn og ungdom

SIDE 41 AV 59

5.11 LEKKASJEPORT

DET MÅ ALLTID VÆRE EN LEKKASJEPORT MELLOM SLANGESETTET OG SVIVELEN.

Lekkasjeporten gir en kontinuerlig lekkasje i pasientkretsen. Det er her utåndingsluften kommer ut. Det

er derfor helt nødvendig at lekkasjeporten alltid står i kretsen og at den ikke tildekkes. Kjenn jevnlig at

det strømmer luft ut gjennom lekkasjeporten.

TIL TRILOGY BENYTTES LEKKASJEPORTEN:

”Whisper Swivel II” (Philips Respironics)

Når Whisper Swivel II lekkasjeport benyttes sammen med en barnesviviel må det benyttes en

overgangskobling mellom lekkasjeporten og svivelen.

Whisper Swivel II lekkasjeport

Overgangs-kobling (22 ID-15 ID)

Barnesvivel Temperatur-probe som måler temperaturen på luften nær barnet

Whisper Swivel II lekkasjeport

Voksensvivel


Barn og ungdom

SIDE 42 AV 59

WHISPER SWIVEL II OG OVERGANGSKOBLING

Whisper Swivel II demonteres i to deler ved å trykke sammen de to flikene på toppen. Rengjøres i mildt

såpevann, skylles godt og lufttørkes en gang i uken eller oftere ved behov. Monteres sammen og brukes

så lenge den er i god stand.

Overgangskoblingen mellom lekkasjeporten og barnesvivelen benyttes fordi lekkasjeporten ikke passer

direkte på barnesvivelen. Dette er altså kun en overgangskobling. Denne kan også rengjøres i mildt

såpevann, skylles og lufttørkes en gang i uken eller oftere ved behov. Overgangskoblingen skiftes ved

behov eller 1-2 ganger/mnd.

https://www.google.no/url?sa=i&rct=j&q=&esrc=s&frm=1&source=images&cd=&cad=rja&uact=8&ved=0CAcQjRw&url=https://secure.mvapmed.com/prod-CPAP_Whisper_Swivel_II-1730.aspx&ei=4zTCVP7qK6HIyAPS8IGgBQ&bvm=bv.84349003,d.bGQ&psig=AFQjCNEZ_wIJpr1iXR0OAU-lArJJvUX05w&ust=14221000581540


Barn og ungdom

SIDE 43 AV 59

5.12 SLANGESETT UTEN VARMEFUKTER

Når barnet er i aktivitet kan man benytte et slangesett uten varmefukter.

Man kan benytte en slange som kan rengjøres og gjenbrukes. Slangen rengjøres i mildt såpevann, skylles

og lufttørkes annenhver uke.

Det benyttes samme Whisper Swivel II lekkasjeport (+overgangskobling ved barnesvivel) som på

slangesettet med fukter.

På slangesettet uten fukter, benyttes et varme-fuktefilter (HME-filter). Dette filteret holder tilbake fukt

og varme fra utåningsluften, og er dermed med å minske uttørring av luftveiene

En varmefukter vil være langt mer effektiv enn et HME-filter, men av praktiske årsaker benyttes

slangesett med HME-filter ved aktivitet og ved transport

Vurder om barnet trenger hyppigere saltvannsinhalasjoner når HME-filter benyttes

Overgangskoblingen (22ID-15ID) benyttes mellom lekkasjeporten og HME-filteret uavhengig av om man

benytter voksensvivel eller barnesvivel.

Svivel (Barn eller voksen)

Varme-fuktefilter (HME-filter)

Overgangs-kobling (22 ID-15 ID)

Whisper Swivel II Lekkasjeport

Virus/bakterie-filter mellom ventilatoren og slangesettet.


Barn og ungdom

SIDE 44 AV 59

INHALASJONSBEHANDLING PÅ SLANGESETT UTEN VARMEFUKTER

MED BARNESVIVEL

Inhalasjon kan gis på slangesettet ved at man bytter ut HME-filteret med «Aeroneb Pediatric T-stykke».

Ta ut T-stykket og sett tilbake HME-filteret når inhalasjonen er ferdig. Oppbevar T-stykket rent når det

ikke er i bruk.

MED VOKSENSVIVEL

Ved voksensvivel benyttes Adult T-piece.

Lekkasjeport

(Whisper Swvivel II) Adult

T-piece Voksen-

svivel

Pediatric

T-piece

Barne-

svivel

Lekkasjeport

(Whisper Swvivel II)

Overgangs-

kobling


Barn og ungdom

SIDE 45 AV 59

5.13 INHALASJONSBEHANDLING MED AERONEB PRO-X

Barnet benytter Aeroneb Pro-X med Aeroneb Solo inhalasjonskammer til inhalasjonsbehandling.

Aeroneb kobles til strømnettet, men har også et internt batteri med ca 45 minutts kapasitet. T-stykket

kobles ulikt på de ulike slangesettene (se bilder under avsnittene om slangesett).

FREMGANGSMÅTE

Vask/sprit hendene

Fyll NaCl 9 mg/ml eller medikamentet i forstøverkammeret

NaCl 9 mg/ml som benyttes til inhalasjon er holdbar i romtemperatur i 24 timer etter åpning

Start forstøvingen ved å trykke på Start/stopp-knappen

Observer at det lyser grønt ved ”30 minutt-indikatoren” og at medikamentet forstøves (ser forsøverdampen i T-stykket)

Kammeret må holdes i rett opp og ned under hele forstøvingen (på dagslangene)

Hvis forstøvingen stopper opp før kammeret er tomt: Sjekk at ledningen er tilkoblet. Dunk/rist på kammeret (det kan være en luftboble som gjør at forstøvingen stopper).

Det må ikke benyttes noen form for filter mellom T-stykket og pasientens luftveier

Vask/sprit hendene til slutt

RENGJØRING

T-stykket og forstøverkammeret på «nattslangen» bør stå i kretsen hele tiden.

T-stykket og forstøverkammeret (på dagslangene) tas fra hverandre.

T-stykket kan skylles i sterilt vann på sykehus og rent vann hjemme. Utstyret oppbevares rent.

Start/stopp: Starter/stopper forstøvingen

Alarmindikator

30 minutt-indikator: Apparatet forstøver i 30 minutt (eller til det stoppes) Ledning til

forstøver-kammeret

Adult T-adapter.

Forstøverkammer


Barn og ungdom

SIDE 46 AV 59

5.14 FUKTING AV LUFTVEIER VED TRAKEOSTOMI

Det å ha trakeostomi kan medføre tørre slimhinner og seigt slim fordi luften ikke passerer gjennom øvre

luftveier (nese / munn). Bruk av varmefukter eller HME-filter gir vanligvis god fukting av slimhinnene,

men erfaringsmessig ser vi at det i tillegg er nødvendig med jevnlige saltvannsinhalasjoner. Vi anbefaler

rutinemessig saltvannsinhalasjon minimum morgen og kveld.

DRYPPING MED NATRIUMKLORID 9 MG/ML DIREKTE I TRAKEOSTOMIKANYLEN SKAL IKKE UTFØRES

RUTINEMESSIG.

Studier viser at1:

Det er ubehagelig for pasienten at man plutselig får vann i luftrøret

Drypping medfører irritasjon og dermed mer hoste og slimdannelse

Drypping øker infeksjonsfaren ved at bakterier i kanylen skylles ned i luftveiene

Man kan ikke mobilisere større slimmengder og man kan ikke få løst opp slim. Slim og Natriumklorid

9 mg/ml lar seg ikke blande, selv ved kraftig risting

Man ved suging kun får opp små mengder av det saltvannet som er satt ned

Drypping kan imidlertid fremprovosere en kraftig hoste, noe som kan hjelpe til å mobilisere slim. Det

skal likevel ikke gjøres rutinemessig på grunn av de negative effektene.

Saltvannsinhalasjon og sugeprosedyre er effektivt og trygt for å fukte slimhinner og mobilisere slim.

DRYPPING DIREKTE I TRAKEOSTOMIKANYLEN GJØRES PÅ EGET ANSVAR OG ER I STRID MED GJELDENDE

PROSEDYRER VED ST OLAVS HOSPITAL!

DRYPPING DIREKTE I TRAKEOSTOMIKANYLEN KAN UTFØRES I EN AKUTTSITUASJON ETTER

LEGEFORORDNING

1 Ireton, Joanna (2007): Tracheostomy suction: a protocol for practice. Paediatric Nursing.

Halm and Krisko-Hagel (2008): Instilling normal saline with suctioning: Beneficial technique or potentially harmful sacred cow? Am J Crit Care.

Vol. 17 no. 5.


Barn og ungdom

SIDE 47 AV 59

5.15 UT PÅ TUR…

Benytt alltid den medfølgende bærebagen ved transport. Væsken beskytter ventilatoren og sørger for at

den henger riktig vei. Den har åpning for slangesett og luftinntak.

Ventilatoren anbefales brukt ved temperaturer mellom 5 ⁰C og 40 ⁰C. Når det er kaldere enn 5 ⁰C må

man være oppmerksom på at batterikapasiteten kan bli dårligere, funksjonen til ventilatoren kan

påvirkes og fukt i slangen og ekspirasjonsventilen kan fryse. Man må derfor følge ekstra godt med.

Slangen kan pakkes inn i en strømpe for å motvirke avkjøling av luften.

Ventilatoren kan benyttes på fly. Man må da benytte slangesett uten fukter, og man må benytte strøm

fra batterikildene og ikke vekselstrøm fra flyet. (Se også Klinisk Håndbok)


Barn og ungdom

SIDE 48 AV 59

5.16 OKSYGENBEHANDLING

DET MÅ ALDRI BENYTTES ÅPEN ILD I NÆRHETEN AV OKSYGEN

Oksygenslangen kobles til på baksiden av Trilogy 100 ventilatoren ved hjelp av eget koblingsstykke som

følger med ventilatoren. Når koblingsstykket står i ventilatoren må oksygenslangen være tilkoblet et

manometer.

OKSYGENBEHANDLING OG TRILOGY 100:

Start alltid Trilogy 100 først, og la den gå noen sekund før du skrur opp oksygentilførselen

Skru alltid av oksygentilførselen og la det gå noen sekund før du stopper Trilogy 100

HVIS IKKE KAN OKSYGEN ANSAMLES INNE I RESPIRATOREN OG FORÅRSAKE BRANNFARE


Barn og ungdom

SIDE 49 AV 59


Barn og ungdom

SIDE 50 AV 59

5.17 PULSOKSYMETER

Lungefriske barn har vanligvis oksygenmetning på 96-100 %. Akseptable saturasjonsgrenser er

individuelle og forordnes av barnelege.

Pulsoksymeteret kan vise feil hvis barnet er urolig eller hvis proben ikke er optimalt plassert og festet. Se

derfor mer på barnet enn på pulsoksymeteret! Ved puls- eller oksygenmetningsverdier som ikke er

sannsynlige, sjekk for feilkilder som at proben ikke sitter skikkelig fast.

RUTINER

Proben til pulsoksymeteret festes på en finger eller tå

Festested bør endres ca hver 3-4. time for å unngå trykksår

Ved lav saturasjonsverdi og/eller høy/lav puls utføres/vurderes følgende tiltak:

o Sjekk probestedet (at proben er på plass og registrerer)

o Sjekk at trakeostomikanylen er på plass og at den er åpen

o Observere barnets respirasjon, hudfarge og allmenntilstand (mål evt. temperatur)

o Observer at ventilatoren gir ventilasjon og at alle koblinger på slangesettet er i orden

o Endre barnets leie

o Gi saltvannsinhalasjon

o Utfør sugeprosedyre

o Evt. administrer oksygen inntil barnet når ønsket saturasjonsverdi


Barn og ungdom

SIDE 51 AV 59

6 KONTAKTPERSONER OG OPPFØLGING

Kontaktpersoner Sykehus

LTMV-team

Ansvarlig lege

Ansvarlig sykepleier

Behandlingshjelpemidler

Kontaktpersoner Kommunen

Hjemmetjenesten

Fastlege

Foreldre

Mor

Far


Barn og ungdom

SIDE 52 AV 59

7 BEHANDLINGSHJELPEMIDLER OG FORBRUKSVARER

7.1 BEHANDLINGSHJELPEMIDLER

Utstyr

Trilogy 100

Trilogy 100

Frakoblbare batterier

Varenummer 1043570

Batterilader

Varenummer 1072182

DC power adapter

(Strømkabel til bil)

Bæreveske

Varenummer 1040420

Testlunger (2 stk)

Fukter

Fisher & Paykel MR850

Microforstøver

Aeroneb Pro+

Sekretsug stasjonært

Sekretsug transportabelt

Pulsoksymeter

Laerdalsbag

Teknisk service

Utstyret innkalles til service på Regional enhet for behandlingshjelpemidler (REB)

www.behandlingshjelpemidler.no

http://www.behandlingshjelpemidler.no/


Barn og ungdom

SIDE 53 AV 59

7.2 FORBRUKSUTSTYR TIL BARN MED TRAKEOSTOMI OG TRILOGY

HJEMMEVENTILATOR

Listen må tilpasses den enkelte bruker.

Utstyr Vanlig

forbruk

Produsent/

Forhandler

Utleveres av

Apotek/

Behandlings-

hjelpemidler

Trakeostomi

Bivona trakeostomikanyle 4 stk/år Alere AS

Egen søknad

Splittkompress

Mesoft 10x10cm. Ref 155030

2/dag + behov Apotek

Tracheostomibånd, barn

Dale 242, PediPrints

H84102421

3-4/uke Apotek

Kunstig nese

Trach-Vent Ref 41112

Sugeutstyr

Sterile sugekateter (CH 6-10)

Unomedical, Vacutip metrisk.

1-10/dag Apotek

Sugeslange (til sekretsug) 1/tredje mnd pr

sug

Apotek

Sterile engangshansker. 1-10/dag Apotek

Overløpsfilter stasjonært sug Ved behov Behandlings-

hjelpemidler

Respiratorutstyr

Barnesvivel.

Intersurgical. Superset Micro Mount,

15 M-15 F. Ref 3535000.

1-4/dag Behandlings-

hjelpemidler

Voksensvivel.

Intersurgical. Superset Catheter Mount

22F – Swivel Elbow 22M/15F

1-4/dag Behandlings-

hjelpemidler

Bakterie-virusfilter. F. eks. DAR Convidien, Ca 12/uke Behandlings-


Barn og ungdom

SIDE 54 AV 59

Electrostatic Filter Small, Ref 350/5879 hjelpemidler

Respiratorslange med

autofyllingskammer,

Fisher and Paykel, RT 202

2/mnd Behandlings-

hjelpemidler

Whisper Swivel II

Ref 332113

Bør ha minimum

5 som fungerer.

Byttes når utslitt.

Philips

Respironics

Behandlings-

hjelpemidler

Straight connector

22 ID-15 ID Nr 1979600

2/uke Intersurgical Behandlings-

hjelpemidler

Sterilt vann, pose a 1000ml til

vannkammer respirator.

~1/dag Apotek

Respiratorslange uten fukter:

Standard luftslange.

Grey tubing. Ref 14948.

Byttes når utslitt.

Bør ha minimum

3 stk

Behandlings-

hjelpemidler

HME-filter 1/dag Behandlings-

hjelpemidler

Oksygenslange til oksygenkolber/

oksygenkonsentrator (ulike lengder)

~ 4/år Behandlings-

hjelpemidler

Forstøverkammer Aeroneb Solo 2/mnd

Aeroneb Solo Pediatric T piece,

(15mm female-15mm male, elbow 22mm

female) Ref AG-AS3020

1/mnd

Aeroneb Solo Adult T piece, Ref AG-

AS3010

1-2/mnd Behandlings-

hjelpemidler

Luftinntaksfilter til Trilogy

Ref 1029330

8 stk/år Philips

Respironics

Behandlings-

hjelpemidler

Oksygen inlet adapter til Trilogy Ref

1040390

Byttes når den går

i stykker

Philips

Respironics

Behandlings-

hjelpemidler

Hygiene

Usterile engangshansker, latexfri Etter behov Kommunen

Bomullspinner Etter behov Apotek

Mesoft usterile kompresser, 5x5 cm og

10x10 cm

Etter behov Apotek


Barn og ungdom

SIDE 55 AV 59

Lactasyd parfymefri såpe til rengjøring av

kanyler, slanger og koblinger

Etter behov

Hånddesinfeksjonsmiddel Etter behov Kommunen

Munnbind Etter behov Kommunen

Stellefrakk Etter behov Kommunen

Annet

Opptrekkskanyler Etter behov Apotek

Natriumklorid 9mg/ml. 10x20ml. Etter behov Apotek

Saturasjonsprobe til pulsoksymeter. Etter behov

Saturasjonstape eller

Danamull/elastomull (selvklebende

fikseringsbandasje)

Etter behov

Xylocain 2 %, Astra Zeneca, 10x10g gel Etter behov Blå resept/ Får fra

Barn Intensiv

Engangssprøyter til administrering NaCl 9

mg/ml

Etter behov Apotek


Barn og ungdom

SIDE 56 AV 59

8 INNSTILLINGSSKJEMA TRILOGY MED VARMEFUKTER

Pasient:

Dato/Signatur:

FOR Å SJEKKE INNSTILLINGER NÅR VENTILATOREN ER I «BEGRENSET TILGANG»:

TRYKK PÅ PILTAST OPP/ HOLD INN HØYRE TAST FOR Å LÅSE OPP / VELG «MENY» (PIL OPP) OG VELG

«INFORMASJON».

Innstillinger Med fukter («nattslanger») Uten fukter («dagslanger») Dobbel ordinasjon

Modus

Kretstype

Flex

AVAPS

IPAP

EPAP

Pustefrekvens

Inspirasjonstid

Type Trigger Auto-Trak (Sensitive) Auto-Trak (Sensitive)

Stigetid

Rampelengde

Forstøver Aktivert

Alarmer Kretsfrakobling-alarm

Apne-alarm

Lav / Høy Vte

Lav / høy minuttventilering

Lav / høy respirasjonsfrekvens

Alternativer Menytilgang Begrenset Begrenset

Detaljert visning På På Trykkenheter cmH2O cmH2O Alarmvolum Lavt/Høyt (Velg det som er hensiktsmessig)

Tastaturlås På På

Bakgrunnslys for tastatur Av/På (Velg det som er hensiktsmessig)

LCD lysstyrke (1-10) 5 (Velg det som er hensiktsmessig)

Skjermsparer (Av/Resp/Dim/Svart) Dim (Velg det som er hensiktsmessig, se s. 87-88 i Klinisk Håndbok)

TRILOGY 100 SKAL VÆRE INNSTILT MED «BEGRENSET TILGANG» OG «TASTATURLÅS AKTIVERT».

ENDRING AV INNSTILLINGER SKAL KUN GJØRES AV ANSVARLIG LEGE ELLER ETTER AVTALE MED ANSVARLIG LEGE.


Barn og ungdom

SIDE 57 AV 59

9 SJEKKLISTE AKUTTUTSTYR OG VENTILASJON

Man Tirs Ons Tors Fre Lør Søn

Dato:

Vakt: D A N D A N D A N D A N D A N D A N D A N

Signatur:

Akuttveske (sekk)

Lærdalsbag

Reservekanyle

Kile og saks

Nakkebånd og splittkompress

NaCl 9 mg/ml, opptrekksutstyr

Xylocain gel

Sterile/rene kompresser

Transportabelt sugeapparat

Sugekateter og sterile hansker

Svivel

HME-filter

Lekkasjeport

(Ekstra slangesett)

Aeroneb, T-sykke og inhalasjonskammer

Hånddesinfeksjonsmiddel

Utstyr ved senga

Akuttvesken med akuttutstyr

Stasjonært sugeapparat (inkl. ladestatus)

Sugekateter og hansker

Nødvendig forbruksmateriell

Ventilator med fukter

Riktig innstilling (se skjema)

Tilkoblet nettspenning / batteristatus

Virus-bakteriefilter/ Aeroneb T-stykke/ Slangesett/ Lekkasjeport

Varmefukter: Tubemodus, Vannpose, Vannstand og Plassering

Ventilator uten fukter

Riktig innstilling (se skjema)

Tilkoblet nettspenning / batteristatus

Virus-bakteriefilter/ Slangesett /Lekkasjeport /HME-filter

Annet

Oksygenutstyr (koblingsstykke til ventilatoren/oksygenslange/oksygenkilde)

Pulsoksymeter (nettspenning/batteristatus)

Inhalasjonsutstyr

SIGNERES AV DEN SOM TAR OVER ANSVARET FOR BARNET.

AKUTTVESKEN SKAL ALLTID VÆRE I BARNETS UMIDDELBARE NÆRHET.


Barn og ungdom

SIDE 58 AV 59

10 DØGNSKJEMA

OBSERVASJONER 06 07 08 09 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 01 02 03 04 05

Trilogy med varmefukter

Trilogy uten varmefukter

Respirasjonsfrekvens

Puls

Saturasjon

Oksygen liter

Sugeprosedyre

Inhalasjon Saltvann

Søvn

ERNÆRING Total

ELIMINASJON

STELL

Trakeostomistell

Skifte nakkebånd

TRENING Kommentar:

Signatur personell

Dagvakt:

Senvakt:

Nattevakt:

Dato:


Barn og ungdom

SIDE 59 AV 59

11 SKIFTELISTE

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 Antibakterielt filter på begge testlunger

Hver 2. dag

Svivel Hver dag Utstyr tørkes over Hver uke Ventilator med fukter Antibakterielt filter Hver 2. dag Whisper Swivel II rengjøres

Minimum hver uke

Slangesett skiftes Hver 2. uke Filter luftinntak rengjøres

Hver 2. uke

Aeroneb Adult T-stykke og kammer skiftes

Hver 4. uke

Ventilator uten fukter Antibakterielt filter Hver 2. dag HME-filter Hver dag Whisper Swivel II rengjøres

Minimum hver uke

Slangesett rengjøres Hver uke Filter luftinntak rengjøres

Hver 2. uke

Aeroneb Pediatric T-stykke og kammer skiftes

Hver 4. uke

Sugeapparat (2 stk) Kolbe tømmes og skylles

Hver dag

Kolbe vaskes Hver uke

Utføres Utført dato sign. (Skriv planlagt dato med blyant)

Utført dato sign. (Skriv planlagt dato med blyant)

Trakeostomi Bivona kanyle skiftes Ca hver 4. uke

Sugelange skiftes Ca hver 12. uke

Filter luftinntak skiftes Ca hver 6. mnd.

Whisper Swivel II og overgangskobling skiftes når utslitt

Lærdalsbag demonteres og rengjøres når den har vært i bruk

Måned:

prosedyreperm for barn med trakeostomi og trilogy...

Documents