presentasjoner nibr-rapport om hivtiltak 170113
TRANSCRIPT
Funn og konklusjoner fra prosjektet ”Kartlegging av hiv-tiltak blant innvandrere”
Aadne Aasland, Siri Bjerkreim Hellevik, Berit Aasen NIBR 17. januar 2013
Om studien
Aktør-perspektiv: Hvordan organisasjoner/institusjoner
– Øker kunnskap om hiv/aids blant innvandrere – Gir informasjon om tjenestetilbud – Gir praktisk og psykososial støtte til hiv-positive – Koordinerer, samarbeider, etablerer nettverk – Sikrer testing og behandling
Vi har intervjuet: • Helsesystemet:
– OUS- infeksjonsmedisinsk avdeling (poliklinikk Ullevål), Tromsø Sosialmedisinske senter, Avdeling for migrasjonshelse, Oslo kommune, Olafiaklinikken, Helsesenter for papirløse, Bærum kommune migrasjonshelse
• Andre enheter: – Aksept, Folkehelseinstituttet, Helsedirektoratet,
Smittevernoverlegen Oslo kommune, Refstad transittmottak, Bærum asylmottak
Vi har intervjuet:
• Sivil samfunnsorganisasjoner/interesseorganisasjoner – HIV Norge, Primærmedisinsk verksted, Eritreisk
kvinneforening, International Charismatic Church, Somalisk kvinneforening, Pasientrådet, PION, Pro-senteret, Helseutvalget for homofile, LLH
• Nøkkelinformanter utenom disse -Olav André Manum
-Kim Fangen
Hvor mange – og hvilke grupper? • Smittet før ankomst Norge
Funn, vurderinger og konklusjoner
Overordnet / på tvers
• Ingen quick-fix: manglende åpenhet, stigma • Mye erfaring, men fragmentert innsats • Geografi betyr mye • Det generelle helsesystemet avgjørende • Bygge tillit – trenger tid
Asylsøkere / familieinnvandrere • Nesten alle asylsøkere blir testet • Vanskeligere å fange opp familieinnvandrere • Helsetjenesten for asylsøkere fungerer ulikt • Informasjon om hiv på introduksjonskurs,
men også seksualitet, homofili, etc. • Tolke- og språkutfordringer
Den medisinske oppfølgingen
• Godt ivaretatt av de infeksjonsmedisinske avdelingene
• Utfordringer knyttet til helhetlig (psykososial) oppfølging
Migrasjonshelse
• Manglende kunnskap om hiv og migrasjonshelse i det generelle helsesystemet
• Hiv som del av migrasjonshelse – mange interessante erfaringer, men: – Hiv kan lett ’drukne’ blant andre utfordringer
• Ingen (få?) fastleger spesialisert på hiv blant innvandrere
• En del bruker spesialisthelsetjenesten for generelle helsespørsmål
Forebygging / informasjon
• Heterogen gruppe, vanskelig å målrette • Trenger mange kanaler og arenaer (også for
stigmareduksjon) • Seksualundervisning i skolen, utfordring i
klasser med flertall innvandrere • Hvordan nå innvandrere MSM, i dag ingen
målrettede tiltak
Psykososial støtte
• Betydningen av Aksept • Svært viktig med individuell oppfølging over
tid • Tillit til helsesystemet, vanskelig å initiere
innvandrer-selvhjelpsgrupper
HIV-organisasjonene
• Stor interesse for temaet, ønsker å gjøre mer, men i praksis nedprioritert (unntak Aksept)
• Få synlige innvandrere med i arbeidet • Få organisasjoner på feltet som jobber
spesifikt FOR innvandrere (PMV) • Sporadisk og usystematisk kontakt mellom
aktører på feltet
Innvandrerorganisasjonene
• Viktig for å redusere stigma, diskriminering, spre informasjon
• Svake, mangler kontinuitet i arbeidet • Vanskelig med tilsyn og kontroll med midlene
og å vurdere effekt av tiltakene
Spesielt utsatte grupper
• MSM • Sexarbeidere • Papirløse migranter • Hiv-positive afrikanske innvandrerkvinner
Våre anbefalinger
• Opprette et ressurs- og kompetansesenter (fagmiljø) for innvandring og hiv – Bygge på eksisterende strukturer – Aksept? – Gir veiledning til innvandrerorganisasjonene
• Kompetanseheving på hiv blant innvandrere i helsesystemet – Fastleger øke testfrekvens, senke barriérer – I lege- og sykepleieutdanningen (følge Tromsø) – Som del av migrasjonshelse – Økt fokus på familiegjenforente
• Systematisk erfaringsutveksling og utvikling av nettverk
• Øke ressurser til noen sentrale oppgaver • Mer kunnskap om innvandrere og MSM • Mer informasjon om hiv, men også om
seksualitet, på asylmottak, introduksjonskurs, skole, i innvandreres møter med helsevesenet
Kommentar til NIBR-rapporten ”Mer må til: om hiv-rettet arbeid overfor innvandrere” Vårt fokus: Aksepts brukere «Smittet før Ankomst» Av Girmay Assemahegn
Sosialkonsulent på Aksept
Gruppen «Smittet før Ankomst» Aksept 2011-2012
u Denne gruppen er den neste største gruppe av hiv-positive som bruker Aksept jevnlig.
u Den består i hovedsak av personer som kommer til Norge som asylsøkere eller familieinnvandrere.
u I 2012 i Norge ble det diagnostisert 97 nye hiv-tilfeller i gruppen, mot 109 tilfeller i 2011 i landet. /folkehelseinstituttet/
u I sammenheng med 3 mestringskurs som Aksept har gjennomført i 2011- 2012 for nyankommende har senteret kontaktet 64 nye brukere i perioden.
u Ca. 48 deltok i 3 mestingskursene og 16 benyttet andre tjenester i perioden fra senteret.
u 24 stykker av disse kom i perioden 2011-2012 (11% av antall hivpositve i gruppen som ankom i 2011 og 2012)
u Resten 42 ankom i 2009 0g 2010
u Våre 64 nye brukere representerer ca. 15% av gruppen smittet før ankomst som har kommet til landet de siste 4 år.
Aksept har bare nådd ca. 15% av antall «smittet før ankomst» gruppen God oppfølging av de hiv-smittede i denne gruppen er fortsatt ikke nådd.
Utvidet samarbeid mellom aktører er viktig:
u for å nå frem og sikre forsvarlige helsetjenester til gruppen
u for å vurdere behovene i gruppen
(Nettverksbygging synes ikke å være et behov for flere. Mange frykter de skal risikere anonymitet ved å kontaktet et nettverk)
Barrierer for tilgang til medisinsk behandling og helhetlige behandlingstilbud, eksempler
u Fastlegetimer var ikke tilrettelagt for mange som deltok på mestringskurset. Det var noen som hadde ikke D-nummer heller.
u Fylkeskommunen skal etter lov om tannhelsetjenesten sørge for at gratis tannhelsehjelp er tilgjengelig for hiv positive men mange av våre brukere var ikke informert om tannhelserettigheter.
u 6 stykker som oppholdte seg midlertidig på Aksepts døgntilbud ble behandlet av 2 tannleger i Oslo som aksepterer hiv positive i gruppen uten UDI/Helfo prosess
u De fleste sier at de ikke kunne benytte gratis tannlegetjenesten i regionene.
u Opplever langvarige perioder med atskillelse, tap og usikkerhet.
u Tilværelsen som asylsøker med endelig avslag kan i seg selv utgjøre en helserisiko
u Boforhold og tilbud for øvrig for gruppa bør tilrettlegges.
u Permisjon og støtte når de besøker Aksept. u Mangel på advokatbistand ( Særlige hiv-positve
kvinner med barn) u Mangel av tilretteleggelsen av Returprogrammet til
gruppa / Overgang gratis medisiner/ Kurs osv. u IOM, UDI, Aksept og andre aktører kan samarbeide.
Sårbare asylsøkere med oppfølgingsbehov; Hiv-positive med endelig avslag
Brukere med opphold på asyl/humanitært grunnlag som fortsatt oppholder seg i mottakene. u Mange har gjennomgått traumer og tap før de kommer til
Norge.
u Mange lider tap (hjem og eiendom), i tillegg diagnosen som er et psykiske tap (opplevelse av redusert egenverdi og skyldfølelse stigma og selvstigma )
u Uten bosetting kan de ikke begynne på introduksjonsprogrammet eller søke familiegjenforening.
u IMDI tilbyr gruppebosetting (hiv-positive kan bo felles). Vi har brukere som har dannet nettverk og viste vilje til å bosette seg felles.
u Det krever bedre samarbeid med Aksept og IMDI i regionene for å hjelpe gruppen.
Kommunikasjon og gruppen «Smittet før Ankomst» - store utfordringer
u De som kan engelsk, og de som er ressurssterke og lærer språket relativt fort, får bedre oppfølging hos tjenesteyterne.
u Kommunikasjon er viktig for å sikre pasientens rett til informasjon, samtykke til helsehjelp , informere om deres rettigheter, og gjennomføre «Post-test» rådgivning.
u Aksept gir gratis tolketjeneste til hiv-positve av hiv-positive til sykehus, Infeksjonsmedisinsk avdelinger, asylmottakene og andre instanser.
u Koordinering av ressursgruppa av hiv-positive (kvalifiserte tolker) fra nettverket som kan bidra med symbolsk honorar må vurderes.