preben ottesen klima og helse

30
Helsekonsekvenser av Helsekonsekvenser av klimaendringer klimaendringer Preben Ottesen Preben Ottesen avdelingsdirektør avdelingsdirektør Avd. for skadedyrkontroll Avd. for skadedyrkontroll Nasjonalt Nasjonalt folkehelseinstitutt folkehelseinstitutt

Upload: naturviterne

Post on 13-Dec-2014

770 views

Category:

Documents


4 download

DESCRIPTION

Foredrag på Naturviterforum 2012

TRANSCRIPT

Page 1: Preben Ottesen klima og helse

Helsekonsekvenser av Helsekonsekvenser av klimaendringer klimaendringer

Preben Ottesen Preben Ottesen avdelingsdirektør avdelingsdirektør

Avd. for skadedyrkontrollAvd. for skadedyrkontrollNasjonalt folkehelseinstituttNasjonalt folkehelseinstitutt

Page 2: Preben Ottesen klima og helse

Bakgrunnsrapport for NOU klimatilpasning

• Oppdragsgivere og finansieringskilder

– NOU Klimatilpasning og – Det kongelige helse- og

omsorgsdepartement (HOD)• Helsekonsekvenser

– Folkehelseinstituttet• Tilpasninger, risiko- og

sårbarhet– Helsedirektoratet– Oppgaven satt ut til Bergfald

& Co AS

http://www.fhi.no/dokumenter/80c514cad4.pdf

Page 3: Preben Ottesen klima og helse

Helse og klima

• Helseeffekter kom sent med i debatten om virkninger av globale klimaendringer

• Kun en oppsummeringsartikkel om emnet har vært publisert i Norge

• FNs klimapanel IPCC har med mulige helseeffekter av klimaendringer

• Eksempler på meget grundige analyser er fra Canada, Storbritannia og Sverige

• European Centre for Disease Prevention and control (ECDC), lokalisert i Stockholm, har valgt helse og klima til et av sine seks hovedsatsingsområder

• Effektene størst i tropiske og subtropiske land, og i fattige land

Page 4: Preben Ottesen klima og helse

• SOMMER 2003 SOMMER 2003 • Hetebølge i Frankrike, Tyskland, Italia, Hetebølge i Frankrike, Tyskland, Italia,

Spania, PortugalSpania, Portugal• 21 - 35 000 døde

Hetebølger: Økt dødelighet, særlig for gamle og svekketeHetebølger: Økt dødelighet, særlig for gamle og svekketeBrå hetebølger verst, akklimatisering hjelper. Brå hetebølger verst, akklimatisering hjelper. Særlig viktig over 35°CSærlig viktig over 35°CMilde vintre: redusert dødelighetMilde vintre: redusert dødelighetNorge: netto redusert dødelighetNorge: netto redusert dødelighet??

Ekstreme temperaturer

Page 5: Preben Ottesen klima og helse

Overdødelighet i Frankrike 1. -15. august 2003

Page 6: Preben Ottesen klima og helse

Fig. 1. Sammenhengen mellom dagelig dødelighet og dagelig utendørs temperatur for et antall amerikanske byer 1973-94.

(70 °F = 21 °C, 80 °F = 27 °C)

1,3

1,2

1,0

1,1

0,9

-20 0 20 40 60 80

Temperatur (° Fahrenheit)

Nordlige byerSørlige byer

Re

lativ

dsri

siko

Temperatur – relativ dødsrisiko for 11 US byer, 1973 - 1994

1,3

1,2

1,0

1,1

0,9

-20 0 20 40 60 80

Temperatur (° Fahrenheit)

Nordlige byerSørlige byer

Re

lativ

dsri

siko

Temperatur – relativ dødsrisiko for 11 US byer, 1973 - 1994

Page 7: Preben Ottesen klima og helse

Ekstreme værforhold (flom, sterk vind, tørke)

• Direkte ulykker som følge av flom, storm etc

• Eksempler:– ras– drukning på hav eller

under flom– treff av gjenstander under

storm

Page 8: Preben Ottesen klima og helse

Ras som følge av økt nedbør

• Kombinasjonen av bratt terreng og svært mykje nedbør forårsaka raset ved

Hatlestad Terrasse. Det syner ein rapport lagt fram i dag.

Foto: Jo Hjelle/NRK. Foto: Scanpix.

Page 9: Preben Ottesen klima og helse

Flom • Materielle skader

• Drukning• Vannbårne

sykdommer

Page 10: Preben Ottesen klima og helse

Luftkvalitet og allergi

• Over 20 % av nordmenn med mer eller mindre alvorlig pollenallergi

• Allergisesongen endres, nye tider• 2-4 uker lengre pollensesong• Nye plantearter kommer inn

– Ofte de nye som forårsaker sterkest allergi

• Usikkerhet om luftforurensning ute• Inneklima: husstøvmidd, fukt, mugg Beskambrosia

(Ambrosia artemisiifolia)

Page 11: Preben Ottesen klima og helse

Vannkvalitet

• Størst forekomst av Salmonella under varmeperioder• Flom: kloakk kommer i kontakt med drikkevannskilder

– Salmonella, Giardia, Cryptosporidium– men: storflommen på Østlandet 1995 ga ingen

helseeffekt • Oppblomstring av giftige marine-, brakkvanns- og

limniske alger• Kolera i marine miljøer: ballastvann• ”Badesårsfeber”: ulike Vibrio

Algeoppblomstring Peru 1991,Koleraepidemi

Page 12: Preben Ottesen klima og helse

Første norske tilfelle av vannbåren giardia, Bergen 2004

• Kom etter periode med mye regn, oversvømmelse av kloakken.

• Svartediket utpekt som årsak

• Kart over tilfeller av giardiasis i Bergen kommune 1/9 til 1/12 per bostedsadresse og vannforsyningssoner

(kart fra Vann- og avløpsetaten, Bergen kommune)

Page 13: Preben Ottesen klima og helse

Infeksjoner og toksiner overført via mat

• Salmonellose er ”sommersykdom”• Campylobacter og forlenget sommersesong• Muggsoppgifter i mat• Ellers trolig liten økning når det gjelder bl.a.

– Shigella– Salmonella – tyfoidgruppen– E. coli– Listeria– Akutte virale tarminfeksjoner

Page 14: Preben Ottesen klima og helse

Skogflåtten Ixodes ricinus

• Sykdommer: – borreliose– skogflåttencefalitt (TBE)– anaplasmose– tularemi (harepest)– babesiose – Rickettsia (Flekktyfus)– mange dyresykdommer.

Page 15: Preben Ottesen klima og helse

Utbredelse av skogflått

Utbredelsenkorrelert med 170 – 180 dager> 5 °C

Page 16: Preben Ottesen klima og helse

Endringer i vekstsesongen 1982 - 1999

• Endringer i vegetasjonsindeks, satelittdata

• Måler fotosyntetisk aktivitet

(kilde: Norut, Høgda et al .2001)

Page 17: Preben Ottesen klima og helse

Endringer i vekstsesongens lengde, dager > 5 °C

1961-1990 2071-2100

Kilde: Met.inst.

Page 18: Preben Ottesen klima og helse

Borreliose 2000-2010Spredt og kronisk sykdom

Antall

0 100 200 300 400 500

Ukjent fylke

Utenfor Fastlands-Norge

Finnmark

Hedmark

Troms

Nord-Trøndelag

Oppland

Nordland

Sør-Trøndelag

Buskerud

Oslo

Akershus

Østfold

Hordaland

Sogn og Fjordane

Vestfold

Møre og Romsdal

Rogaland

Aust-Agder

Telemark

Vest-Agder

• Tre stadier, ca. 10% får alvorlige plager

• Opptil 25 % kan ha antistoffer

Page 19: Preben Ottesen klima og helse

Skogflåttencefalitt (TBE)

• 3 % får permanente lammelser

• Ca. 1% dør• 12 – 17 tilfeller / år i

Norge de siste år• Gj. 0,56 % av flått nymfer

med TBE• Sverige: Mild foregående

vinter og økt daglig minimumstemperatur denne og forrige høst-vinter-vår gir økning i TBE(36 år serie, Lindgren 1998)

Page 20: Preben Ottesen klima og helse

Har flått blitt vanligere i Norge?• ”Det er ikke funnet flått på hjort i Norge, og

flere hjortejegere jeg har snakket med kan ikke huske å ha lagt merke til flått på dyra de har skutt” (Tambs-Lyche 1943, s. 531)

2006 - 7

Page 21: Preben Ottesen klima og helse

Malaria, Anopheles ssp.

• Malaria: 3-5°C økning medfører 50-80 millioner ekstra tilfeller per år, mot ca. 500 millioner i dag

• Malaria kan nå Europa, også Mellom-Europa

• P. vivax forekom i Norge fram til slutten av 1800-tallet

• Lite trolig at malaria vil etablere seg i Norge igjen, selv om myggen fortsatt er her.

Malariatilfeller i Norge

0

20

40

60

80

100

120

1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006

An

tall

per

son

er

Page 22: Preben Ottesen klima og helse

West Nile feber: fuglemygg, Culex spp.

• Virussykdom fra Afrika og Asia

• Dukker oftere opp i Europa– Romania 1996, Tsjekkia 1997,

Volgograd 1999, Israel 2000, Frankrike 2003, 2004.

– USA 1999, sprer seg raskt vestover, 2003 i de fleste stater

• Fugler er bærere, ulike mygg er vektorer, spesielt liten fuglemygg (Culex pipiens)

• Hester er sårbare, 25 % dødelighet• Barn tåler sykdommen godt, eldre opptil 10 % dødelighet

Page 23: Preben Ottesen klima og helse

Asiatisk tigermygg, Aedes albopictus

• Stammer fra Asia, spredt svært hurtig siden 1980-tallet, nå i alle verdensdeler

• Kompetent vektor for minst 22 arbovirus, inkludert dengue, gul feber, chikungunya og Ross River.

• 267 tilfeller av chikungunyavirus infeksjon rapportert i Ravenna provinsen i Nord Italia sommeren 2007. – Første utbruddet av sykdommen som har skjedd utenfor

tropene og for første gang på det europeiske kontinentet. – Ett tilfelle ble importert til Norge fra Mauritius i 2006

Page 24: Preben Ottesen klima og helse

Asiatisk tigermygg – utbredelse 2012

Page 25: Preben Ottesen klima og helse

Potensiell utbredelse, fem klimasenarier

Page 26: Preben Ottesen klima og helse

Minimumsprognose 2030

Page 27: Preben Ottesen klima og helse
Page 28: Preben Ottesen klima og helse

Flaggermusrabies

• Danmark: 15 % av sørflaggermus (Eptesicus serotinus) bærer smitte– Finnes ikke i Norge

• Noen vannflaggermus (Myotis daubentonii; vanlig i Norge) og damflaggermus (M. dasycneme; ikke påvist i Norge) var også bærere.

• Fire personer har dødd av flaggermusrabies i Europa– Skottland, Finland, to i Ukraina

• Flaggermusrabies kan alt finnes i Norge• Flaggermusforskere mest utsatt• Vaksine finnes

Page 29: Preben Ottesen klima og helse

Nephropathia epidemica (= musepest)

• Om klatremus– Hovedsakelig planteeter

– Barskog og løvskog, mest i 3-30 år gammel skog

– Bol under bakken, 1-10 unger

– God klatrer

• Mest i smågnagerår• Mest i september til april

– Det er da mus trekker inn

• Mest hos menn• Smitter gjennom sekreter eller ekskreter• Smitter trolig ikke fra infisert drikkevann

Page 30: Preben Ottesen klima og helse

Svømmekløe, Cercariedermatitt

• En digen ikte (Trematoda)• Beslektet med Schistosoma (Bilharzia)• Spredt seg over hele Europa de siste

20 år• Nå vanlig over hele Sør-Norge• Hovedvert i fugler• Mellomvert i snegler• Cercarien trenger > 20 °C for å

angripe