Politisk dokument om

utdanning

Våren 2016

Politisk dokument om utdanning ble utarbeidet i perioden høsten 2015 til våren 2016. Dokumentet var skrevet av Arbeidsutvalget med Fagpolitisk ansvarlig Steinar Olberg og

Læringsmiljøansvarlig Ane Larsen Mjøen som hovedansvarlige. Politikken fremmet i dokumentet er utformet med grunnlag i innspill fra Studentparlamentet ved seminarene og

på parlamentsmøtene. I tillegg har man bygd det på faglige undersøkelser, nasjonal studentpolitikk, innspill generelt fra studenter og saker i studentdemokratiet. Dokumentet i sin helhet ble presentert i sin helhet på Studentparlamentsmøte 15. mars 2016 og ble der

vedtatt med de endringene som fremkom på møte.

Politisk dokument om utdanning legger grunnlaget for Studentparlamentets politikk om utdanning og dets underliggende områder. Dokumentet er underlagt prinsipprogrammet til Studentparlamentet. Politikken presentert i dokumentet legger i størst mulig grad føringer

på et overordnet og generelt nivå for utdanningene og institusjonen i sin helhet.

i

Innhold

1 Undervisning ............................................................................................................. 1

1.1 Undervisnings- og forskingstilsatte (UF-tilsatte) ..................................................................... 1

1.1.1 Prøveforelesning ............................................................................................................. 1

1.1.2 Fireårig doktorgradsløp ................................................................................................... 1

1.1.3 Gjesteundervisere og alumni .......................................................................................... 1

1.1.4 Kombinerte stillinger ....................................................................................................... 1

1.2 Minimumskrav til digitalisering ............................................................................................... 2

1.2.1 Obligatorisk programvare ................................................................................................ 2

1.3 Varierte undervisningsformer ................................................................................................. 2

1.3.1 Ressurssenter for å sikre variert undervisning ................................................................ 2

1.3.2 Praktisk og øvingsbasert undervisning ............................................................................ 2

1.3.3 Ulike møtearenaer ........................................................................................................... 2

1.4 Veiledning ................................................................................................................................ 3

1.4.1 Evaluering av veiledning .................................................................................................. 3

1.4.2 Veiledningskurs ............................................................................................................... 3

1.4.3 Antall veiledningstimer for bachelor- og masteroppgaver ............................................. 3

1.5 Tverrprofesjonell samhandling ................................................................................................ 3

1.6 Studentassistenter................................................................................................................... 4

1.7 Pensum .................................................................................................................................... 4

1.7.1 Oppdatering av pensumlister .......................................................................................... 4

1.8 Undervisningslokaler og teknisk utstyr ................................................................................... 4

2 Praksis ...................................................................................................................... 5

2.1 Praksisplasser .......................................................................................................................... 5

2.1.1 Refundering av reisemidler ............................................................................................. 5

2.2 Praksisveiledning ..................................................................................................................... 5

2.2.1 Praksiskontakt ................................................................................................................. 5

2.2.2 Praksisveileder ................................................................................................................. 6

2.2.3 Praksisveiledningskurs ..................................................................................................... 6

2.2.4 Praksisstryk ...................................................................................................................... 6

2.3 Relevans og kvalitetssikring ..................................................................................................... 6

2.3.1 Relevant praksis ............................................................................................................... 6

2.3.2 Kvalitetssikring av praksis ................................................................................................ 7

2.4 Tverrprofesjonell samarbeidslæring i praksis ......................................................................... 7

2.5 Skikkethet ................................................................................................................................ 7

ii

3 Vurderingsformer ...................................................................................................... 8

3.1 Arbeidskrav .............................................................................................................................. 8

3.2 Digital eksamen ....................................................................................................................... 8

3.2.1 Innlevering av skriftlige hjemmeeksamener ................................................................... 8

3.3 Varierte vurderingsformer ...................................................................................................... 8

3.4 Kolliderende undervisning, praksis, arbeidskrav og eksamener ............................................. 8

3.4.1 Kontinueringseksamen og obligatorisk undervisning. .................................................... 9

3.5 Oppgavetekster ....................................................................................................................... 9

3.6 Oppgavestørrelse .................................................................................................................... 9

3.7 Sensur ...................................................................................................................................... 9

3.7.1 Ekstern sensor ved skriftlige eksamener ......................................................................... 9

3.7.2 Ekstern sensor ved muntlige eksamener ........................................................................ 9

3.7.3 Fagrepresentant ved muntlig eksamen ........................................................................... 9

3.7.4 Sensorkompetanse .......................................................................................................... 9

3.7.5 Forsinket sensur ............................................................................................................ 10

3.7.6 Klage på individuell muntlig eksamen ........................................................................... 10

3.8 Begrunnelse på eksamen ...................................................................................................... 10

3.8.1 Retningslinjer for begrunnelse på eksamen .................................................................. 10

3.9 Nasjonale deleksamener ....................................................................................................... 10

3.9.1 Argumenter for nasjonale deleksamener...................................................................... 10

3.9.2 Argumenter mot nasjonale deleksamener .................................................................... 10

4 Læringsmiljø ............................................................................................................ 11

4.1 Mangfold ............................................................................................................................... 11

4.1.1 Universell utforming ...................................................................................................... 11

4.1.2 Kjønnspoeng .................................................................................................................. 11

4.1.3 Studenter med barn ...................................................................................................... 12

4.1.4 Religion/Kultur ............................................................................................................... 12

4.1.5 Språk .............................................................................................................................. 12

4.1.6 Alder .............................................................................................................................. 12

4.1.7 LHBT Lesbiske, homofile, bifile og transpersoner ......................................................... 12

4.1.8 Veiledning og forventningsavklaring ............................................................................. 12

4.2 Pedagogisk Læringsmiljø ....................................................................................................... 13

4.2.1 Undervisning og vurdering ............................................................................................ 13

4.2.2 Studentassistenter og alumni ........................................................................................ 13

4.2.3 Møte mellom studenter og ansatte .............................................................................. 13

4.2.4 Pensum .......................................................................................................................... 13

iii

4.3 Organisatorisk læringsmiljø ................................................................................................... 13

4.3.1 Endringer i institusjonen ............................................................................................... 13

4.3.2 Informasjon ................................................................................................................... 14

4.3.3 Undersøkelser og evalueringer ..................................................................................... 14

4.3.4 Meldingssystem. ............................................................................................................ 14

4.3.5 Tilretteleggingstjenesten ............................................................................................... 15

4.4 Fysisk læringsmiljø ................................................................................................................. 15

4.4.1 Tilgang ........................................................................................................................... 16

4.4.2 Helse, miljø og sikkerhet (HMS) .................................................................................... 16

4.4.3 Bruk av lokaler ............................................................................................................... 16

4.4.4 Leseplasser, datasaler og grupperom ........................................................................... 16

4.4.5 Bokskap.......................................................................................................................... 17

4.5 Psykososialt læringsmiljø ...................................................................................................... 17

4.5.1 Studiestart ..................................................................................................................... 17

4.5.2 Studentmentorer ........................................................................................................... 18

4.5.3 Masterstudenter og studenter i etter- og videreutdanning ......................................... 18

4.5.4 Internasjonale studenter ............................................................................................... 18

4.5.5 Samlet studentaktivitet ................................................................................................. 18

4.5.6 Foreningsliv ................................................................................................................... 19

4.5.7 Ruspolicy ........................................................................................................................ 19

Vedlegg: Forklaringer og referanser ................................................................................ 20

Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning ..................................................................... 20

Re-mediere ........................................................................................................................................ 20

Podcast .............................................................................................................................................. 20

Fagdidaktikk ...................................................................................................................................... 20

Tverrfaglig og Tverrprofesjonell ........................................................................................................ 20

Kopinor .............................................................................................................................................. 21

Universell Utforming ......................................................................................................................... 21

SHoT Undersøkelsen ......................................................................................................................... 21

Referanser ......................................................................................................................................... 22

1

Politisk dokument om utdanning

1 Undervisning 1

Undervisningen er den mest grunnleggende og sentrale delen av alle utdanningene ved 2 HiOA. Det er her grunnlaget for all kunnskap og erfaring som studentene skal tilegne seg i 3 løpet av studietiden legges. Det er derfor viktig at all undervisning som skjer på HiOA skal 4 være av høy kvalitet, være relevant for studiet og være basert på den beste forskningen og 5 utviklingen i feltet. Undervisningen skal gi dybdelæring og styrke studentenes evne til kritisk 6 refleksjon innen eget fagfelt. Undervisningen skal sikre at studentene blir høyt kvalifiserte 7 kandidater og har relevant kompetanse i henhold til behovet i arbeids- og næringsliv. 8

1.1 Undervisnings- og forskingstilsatte (UF-tilsatte) 9

Studentparlamentet mener at underviserne ved HiOA skal ha høy formidlingskompetanse. I 10 ansettelsen av nye UF-tilsatte skal det stilles krav til kompetanse og erfaring innen 11 undervisning. HiOA skal tilby UF-tilsatte opplæring i undervisningsmetodikk og fagdidaktikk. 12

UF-tilsatte som underviser eller veileder ved studier underlagt skikkethetsforskriften skal 13 aktivt sikre at studentene ved studiet er skikket for det yrke de skal ut i, og melde ifra om det 14 er tvil om dette. UF-tilsatte ved de aktuelle utdanningene må derfor kurses i 15 skikkethetsforskriften og prosessen ved tvil om skikkethet. 16

1.1.1 Prøveforelesning 17

Alle kandidater til stillinger med undervisningstid skal gjennomgå en prøveforelesning med 18 studenter som en del av tilsettingsprosessen. Erfaring med eller viljen til å benytte varierte 19 undervisningsformer skal også vektlegges i en tilsettingsprosess. HiOA skal aktivt tilsette 20 personer med kompetanse innen varierte undervisningsformer. 21

1.1.2 Fireårig doktorgradsløp 22

Studentparlamentet mener at HiOA skal i størst mulig grad benytte seg av 4-års løp for 23 doktorgradsstudenter, hvorav 75% av stillingen benyttes til arbeid med doktoravhandling og 24 25% benyttes til å undervise og veilede. Dette er for å sikre at de som har avlagt doktorgrad 25 ved HiOA også har fått erfaring med undervisning og veiledning, og er da bedre stilt til å 26 jobbe i universitet- og høgskolesektoren. 27

1.1.3 Gjesteundervisere og alumni 28

Studentparlamentet mener at HiOA skal øke bruken aktuelle gjesteundervisere og alumni fra 29 arbeids- og næringslivet i undervisning, prosjekter og veiledning. Dette skal være fagfolk som 30 gjennom sin ordinære jobb har direkte innsikt i de utfordringene og kravene som er i 31 arbeids- og næringslivet. Dette for å gi studentene verdifull kunnskap og erfaring som er 32 viktig i en fremtidig jobbsituasjon. 33

1.1.4 Kombinerte stillinger 34

Studentparlamentet mener at det skal være UF-tilsatte i kombinerte stillinger ved alle 35 studier på HiOA. Dette vil styrke både undervisningen og FoU-arbeidet ved HiOA da de UF-36 tilsatte i kombinerte stillinger jobber en prosentandel i arbeids- eller næringslivet og derfor 37 har innsikt av hva som skjer i feltet. 38

2

1.2 Minimumskrav til digitalisering 39

Studentparlamentet mener at alle forelesninger med mer enn 50 studenter skal legges ut 40 som video- eller audiopodcast og gjøres tilgjengelig for studentene. Dette er et midlertidig 41 tiltak mens man gradvis endrer undervisningsformen. Prosessen med å gå over til digitalisert 42 undervisning er noe som kommer til å skje gradvis og over flere år. Dette arbeidet må 43 derimot ikke føre til at undervisningen i overgangsperioden blir skadelidende. Prosessen 44 krever at det settes av tidsressurser til produksjon av nytt digitalt undervisningsmateriell og 45 pensum. Opprettelsen av et arkiv for digitalt undervisningsmateriale sikrer at 46 arbeidsmengden ikke er vedvarende, og at det kun trengs å oppdateres ved endringer i 47 emne eller for å ta inn nyere forskning og utvikling. 48

1.2.1 Obligatorisk programvare 49

Programvare som er påkrevd og obligatorisk å bruke i undervisning eller ved vurdering skal 50 være tilgjengelig for studentene gratis. Enten ved at studentene får tilgang til lisenser 51 gjennom HiOA eller at det er tilgjengelig på datalabene. 52

1.3 Varierte undervisningsformer 53

Studentparlamentet mener at den tradisjonelle forelesningsformen er utdatert og bør byttes 54 ut til fordel for varierte og aktive undervisningsformer. Den vanligste undervisningsformen i 55 høyere utdanning i dag er at foreleser bruker mesteparten av tiden på en monolog, mens 56 studentene sitter som passive tilhørere. Et tiltak kan være å re-mediere forelesningene om 57 til filmer og podcast som gjøres tilgjengelig digitalt. På denne måten kan lærere bruke 58 undervisningstiden til aktive arbeidsformer gjennom praktiske oppgaver, gruppearbeider, 59 faglige dialoger og problemløsning mm. Studentparlamentet mener at HiOA skal legge til 60 rette for flere ulike former for undervisning slik at man dekker studentenes ulike 61 læringsbehov. 62

1.3.1 Ressurssenter for å sikre variert undervisning 63

En slik endring av undervisningen krever en omorganisering av ressursene ved HiOA. HiOA 64 må opprette et ressurssenter hvor UF-tilsatte kan få hjelp til å variere og digitalisere 65 undervisningen sin. Dette senteret skal stille teknologi, infrastruktur og kompetanse til 66 rådighet for UF-tilsatte, samt bistå med produksjon av digitalt læringsmateriale. 67 Ressurssenteret skal også bidra med kompetanseutvikling innen pedagogikk, metodikk og 68 fagdidaktikk for undervisningspersonell. Det skal også gis forsknings- og utviklingsressurser 69 til ressurssenteret med hovedfokus på metodeutvikling av varierte og nye 70 undervisningsformer rettet mot utdanningene ved HiOA. 71

1.3.2 Praktisk og øvingsbasert undervisning 72

Siden HiOA har mange profesjonsutdanninger innebærer dette at det er mye undervisning 73 som er øving- og praksisbasert som finner sted i øvingssaler og verksteder. Her vil det være 74 lite hensiktsmessig å digitalisere undervisningen, og derfor skal man kun digitalisere den 75 praktiske og øvingsbaserte undervisningen hvis det er pedagogisk hensiktsmessig. 76

1.3.3 Ulike møtearenaer 77

Studentparlamentet mener HiOA og dets fagmiljøer bør legge opp til flere forskjellige 78 møtearenaer hvor studentene og de UF-tilsatte kan møtes. Da læring også foregår utenfor 79 klasserommet er det et viktig tilskudd å legge til rette for flere formelle og uformelle møter. 80

3

Dette kan for eksempel innebær at studenter får delta på seminarer, fagdebatter og kurs 81 hvor tilsatte og studenter kan ha en mer likestilt rolle. Dette kan også innebære at de tilsatte 82 er tilgjengelig for spørsmål og faglig diskusjon utenfor den oppsatte undervisningstiden. 83

1.4 Veiledning 84

Veiledning er en viktig del av undervisningen på HiOA. Studentparlamentet definerer 85 veiledning som når en person får tett oppfølgning for å oppnå læringsutbytte. Enten det er 86 veiledning innen prosjektoppgaver, gruppearbeid, store skriftlige oppgaver, praksis eller 87 generell studieveiledning er det mye kunnskap som formidles gjennom veiledning. Derfor er 88 det viktig at veiledningen som gis ved alle HiOA sine studier holder høy kvalitet. Ved alle 89 store prosjekter og oppgaver skal det gis innledende veiledning, midtveisveiledning og 90 avsluttende veiledning. Dette er for å sikre at studenten får oppfølgning gjennom hele 91 arbeidsprosessen. 92

1.4.1 Evaluering av veiledning 93

All veiledning skal evalueres. Veiledning ved større oppgaver og prosjekter som går over 8 94 uker skal ha egne evalueringer. Veiledninger over kortere perioder skal evalueres samlet i 95 forbindelse med emne- eller studieevalueringen. 96

1.4.2 Veiledningskurs 97

HiOA skal tilby veiledningskurs for å sikre at alle tilsatte med veiledningsansvar har god 98 veiledningskompetanse og erfaring. Alle som skal veilede på bachelor- og masteroppgaver 99 skal gjennomføre et veiledningskurs. 100

1.4.3 Antall veiledningstimer for bachelor- og masteroppgaver 101

Antallet veiledningstimer til disposisjon for bachelor- eller masteroppgaver skal fremkomme 102 i programplanen. 103

Veiledningen som gis i forbindelse med avsluttende masteroppgave er omfattende, men 104 utdanningene på HiOA bruker ulike modeller for hvordan de beregner antall 105 veiledningstimer. HiOA skal ha en felles modell for antall veiledningstimer som tar 106 utgangspunkt i antall timer hvor veileder og student møtes, og ikke inkluderer veileders lese- 107 og forberedelsestid. 108

1.5 Tverrprofesjonell samhandling 109

Studentparlamentet mener at det skal legges til rette for tverrfaglig samarbeid og 110 tverrprofesjonell samhandling på tvers av utdanninger, fakulteter og institusjoner. Dette kan 111 innebære tverrfaglig undervisning eller tverrfaglige prosjekter. 112

Det skal innføres tverrfaglige/tverrprofesjonelle undervisningsopplegg ved alle utdanningene 113 ved HiOA hvor studenter fra ulike utdanninger samarbeider, og hvor det legges vekt på 114 samarbeid som skjer i arbeidslivet. Under et slikt opplegg skal studentene jobbe med 115 aktuelle prosjekter, problemstillinger eller caser fra arbeidslivet. På den måten får 116 studentene innblikk i fremtidige samarbeidspartnere og deres bakgrunn og perspektiv. 117

Det skal legges til rette for å skrive tverrfaglige/tverrprofesjonelle bachelor- eller 118 masteroppgaver på alle bachelor- og masterprogram. 119

4

1.6 Studentassistenter 120

Studentparlamentet mener at det skal benyttes studentassistenter ved alle bachelor- og 121 masterutdanninger på HiOA. Studentassistenter er studenter fra høyere ledd i studiefelt som 122 fungerer som en ekstra faglig veileder til studenter på lavere nivå. Dette kan for eksempel 123 være 2.og 3. års bachelorstudenter eller masterstudenter. Rollen og oppgavene til en 124 studentassistent vil variere fra utdanning til utdanning. Ved utdanninger som har lab- eller 125 verkstedarbeid bør studentassistene fungere som veiledere og hjelpe studenter utenfor 126 normal studietid, slik at studentene har tilgang og mulighet til å bruke verksteder og laber. 127 Studentassistenter kan også brukes til veiledningshjelp ved oppgave- og prosjektarbeid og 128 lede kollokviegrupper, slik at studenter får hjelp med studiene og svar på spørsmålene sine. 129

Alle studentassistenter skal lønnes og få attest for arbeidet. Studentassistentene skal 130 utvelges på bakgrunn av sin kompetanse, dersom det skal tilsettes mer enn én 131 studentassistent skal man sørge for at de utfyller hverandres ferdigheter. Studentassistenter 132 har krav på faglig oppfølgning og har ved behov krav på personaloppfølgning. Det skal også 133 opprettes et faglig nettverk for studentassistentene. 134

Ved emner med svak gjennomføring og høy strykprosent bør det settes inn større ressurser 135 til studentassistenter som kan gi oppfølgning og veiledning til studentene. Slike tiltak skal 136 skje uavhengig av oppmøte i undervisningen. Mangelen på oppmøte til enkelte studenter 137 skal ikke straffe de som møter opp. 138

1.7 Pensum 139

Studentparlamentet mener at alt pensum skal gjøres tilgjengelig digitalt for alle studenter 140 ved HiOA. Dette gjelder både kompendium og e-bøker. Bibliotek og læringssentrene skal 141 tilby utlån av fysiske pensumbøker i tillegg til digitalt pensum. 142

1.7.1 Oppdatering av pensumlister 143

Pensumlistene skal regelmessig oppdateres slik at pensumet inneholder det nyeste av 144 aktuell og anerkjent forskning og utvikling. Pensumet skal være av høy kvalitet og gjengi den 145 bredden som er i fagfeltet slik at studenten får innsikt i ulike perspektiver og retninger i 146 feltet. Hvis man legger til pensum skrevet av UF-tilsatte på studiet skal dette kvalitetssikres 147 og godkjennes av andre enn forfatteren selv. Alle pensumlister fra HiOA skal være skrevet i 148 korrekt APA-stil. 149

1.8 Undervisningslokaler og teknisk utstyr 150

Alle undervisningsrom skal ha tilfredsstillende teknisk utstyrt. Det tekniske utstyret i 151 undervisningsrom, spesialrommene og til utlån skal være av høy standard. HiOA skal 152 etterstrebe å ha teknisk utstyr som tilsvarer det studentene kommer til å bruke i yrkeslivet 153 innen de profesjonene og fagfeltene som HiOA utdanner til. Forelesningssaler skal ha utstyr 154 som muliggjør digitalisering av undervisning. 155

Studentparlamentet mener at HiOA skal nok undervisningsrom tilgjengelig som er egnet for 156 mer variert undervisning. Ved anskaffelse av nye lokaler og renovering av eldre lokaler skal 157 flertallet av undervisningsrommene kunne tilpasses ulike undervisningsmetoder. Dette 158 legger til rette for at undervisningsrommene kan brukes mange forskjellige utdanninger og 159 at rommet ikke legger hinder for variert undervisning. 160

5

2 Praksis 161

Flertallet av utdanningene ved HiOA har en eller annen form for praksis. Denne praksisen 162 skal legge grunnlag for kunnskapsbygging og erfaring som vil være viktig for studenten ved 163 endt studieløp og man skal ut i arbeidslivet. Studentparlamentet mener at HiOA må sikre 164 høy kvalitet på praksisen som er ved de ulike utdanningene. 165

2.1 Praksisplasser 166

Da man de siste årene har fått stadig flere studieplasser ved utdanningene med praksis ser 167 man et stadig større behov for praksisplasser i Oslo og Akershus-området. 168 Studentparlamentet mener at HiOA må jobbe for å øke antallet praksisplasser som er 169 tilgjengelig for de ulike utdanningene slik at belastningen på de eksisterende praksisplassene 170 ikke blir for stor, samt at kvaliteten på oppfølgningen og veiledningen fra praksisveileder ikke 171 svekkes pga. et høyt antall studenter. HiOA må også dimensjonere utdanningene etter 172 antallet tilgjengelige praksisplasser og unngå å ta inn for mange studenter på studier med for 173 få praksisplasser. HiOA må også jobbe for at det skal stilles krav til at kommunal og statlig 174 virksomhet pålegges til å ha praksisplasser disponibelt for de offentlige utdanningene med 175 praksis som en del av studieløpet. 176

Ved utdanninger som åpner for flere jobbmuligheter etter endt utdanning, bør studenter 177 (med praksis) oppfordres til å oppsøke praksisplasser utenfor de tradisjonelle rammene for 178 studiet. 179

2.1.1 Refundering av reisemidler 180

Studentparlamentet mener at det skal innføres lik refunderingsmodell på hele høgskolen for 181 reiseutgifter for studenter i praksis. Ekstra reiseutgifter i forbindelse med praksis er en 182 belastning for studenten og skal unngås. 183

Praksis i utlandet skal være valgfritt, med mindre en sterk faglig begrunnelse tilsier noe 184 annet. Ved praksis i utlandet skal studenten ha mulighet til å få støtte for å dekke hele eller 185 deler av kostnaden knyttet til praksisoppholdet fra enten Lånekassen eller en annen 186 stønadsordning. 187

2.2 Praksisveiledning 188

2.2.1 Praksiskontakt 189

Praksiskontakten er den fra HiOA som har hovedansvaret for oppfølgningen av studenten 190 under praksis. Det er viktig at det er en god dialog mellom praksiskontakten og studenten 191 slik at studenten får den veiledningen som studenten har behov for. Det er viktig at det gis 192 tilstrekkelig veiledning i løpet av praksisoppholdet. Ideelt bør praksiskontakten oppsøke, 193 observere og veilede studentene på praksisplassen minst én gang i løpet av praksisperioder 194 på fire til seks uker. Ved lengere praksisperioder bør det legges til rette for flere besøk. Da 195 enkelte studier har utfordringer med å anskaffe praksisplasser i Oslo og Akershus-området, 196 har flere studenter praksis et stykke unna Høgskolen og det kan oppstå utfordringer for 197 praksiskontakten å oppsøke studentene på praksisplassen. Da skal det legges til rette for 198 veiledning ved hjelp av digitale medier som f.eks. videokonferanse over internett. 199

Det er viktig at det er god kommunikasjon mellom praksiskontakten og praksisveileder. 200 Dette er for å sikre at begge parter har innsikt i de tilbakemeldingene som studenten får. 201

6

2.2.2 Praksisveileder 202

Praksisveileder er den eller de fra praksisplassen som har hovedansvaret for oppfølgningen 203 av studenten under praksis. Det er viktig at det er en god dialog mellom praksisveileder og 204 studenten slik at studenten får den veiledningen som den har behov for. Det er viktig at det 205 gis tilstrekkelig veiledning i løpet av praksisoppholdet. Studenten har krav på et 206 minimumsantall veiledningstimer. 207

Alle studenter skal ha muligheten til møte sin praksisveileder før praksisperioden. Dette er 208 for å gi studenten muligheten til å formidle sine forventinger om den kommende praksisen, 209 og at praksisveileder kan fortelle hva studenten kan vente seg og hva som forventes av 210 studenten. 211

2.2.3 Praksisveiledningskurs 212

Kvaliteten på veiledningen kan variere veldig, noe som dessverre rammer først og fremst 213 studenten. Studentparlamentet mener derfor at HiOA skal stille krav om at praksiskontakter 214 og praksisveiledere ved alle utdanningene skal gjennomføre veiledningskurs. At noen har 215 høy faglig kompetanse betyr ikke at de automatisk har god veiledningskompetanse. 216 Studentparlamentet mener at alle veiledere skal vurderes om de er egnet for å veilede. 217 Studentparlamentet mener også at det skal stilles nasjonale veiledningskrav til praksisen ved 218 alle velferdsutdanningene. 219

Praksiskontakter og praksisveiledere er i en unik situasjon for vurdering av skikkethet. 220 Studentparlamentet mener at alle praksiskontakter og praksisveiledere ved studier 221 underlagt skikkethetsforskriften skal vurdere studentens skikkethet under praksisen. 222 Praksiskontakter og praksisveiledere må derfor kurses i vurdering av skikkethet. 223

2.2.4 Praksisstryk 224

Står studenten i fare for ikke å få godkjent praksis skal dette informeres om snarest mulig 225 slik at studenten har muligheten til å forbedre seg, senest ved halveisvurderingen. Hvis 226 studenten strykes basert på noe som har skjedd etter halveisvuderingen skal praksisveileder 227 ha et møte med studenten snarest hvor man informerer om situasjonen. Studenter skal ikke 228 oppleve å få beskjed om at de ikke får godkjent praksisen sin på den avsluttende samtalen 229 med praksisveileder uten å ha fått noen form for indikasjon på dette tidligere. 230

2.3 Relevans og kvalitetssikring 231

Studentparlamentet mener at all praksis skal være relevant og av høy kvalitet. HiOA må sikre 232 at når studentene gjennomfører praksis får de innsikt i og jobbe med de arbeidsoppgavene 233 og utfordringene som man vil møte i en normal arbeidssituasjon. 234

2.3.1 Relevant praksis 235

HiOA skal samarbeide med både offentlige og private aktører for å sikre at det er nok 236 relevante praksisplasser til alle. HiOA skal også jobbe for at alle studenter får erfare praksis i 237 løpet av studieløpet sitt. Studenter, uansett studie, som har fått erfaringen med å ha 238 relevant praksis i en bedrift eller ved en offentlig institusjon møter arbeidslivet mer 239 forberedt. Utformingen og gjennomføringen av praksisen skal legges opp etter hva som er 240 ideelt for fagretningen. Studenter som har faglig kompetanse og praktisk erfaring vil være 241 mer attraktive arbeidstakere. 242

7

2.3.2 Kvalitetssikring av praksis 243

Mange studenter opplever ulik kvalitet og utbytte fra praksisperiodene sine. Dette kan ha 244 bakgrunn både i praksisveileder og praksissted. Studentparlamentet mener at HiOA må 245 kvalitetssikre at studentene får det lærings- og erfaringsutbytte fra praksisoppholdet som de 246 har krav på. Studentparlamentet mener også at det må settes konkrete mål for 247 praksisperioden som skal bli fulgt av praksisplassen og kontrollert av praksisveileder og 248 praksiskontakt. 249

Studentparlamentet mener også at HiOA må følge opp negative tilbakemeldinger om 250 praksis. Hvis det ikke skjer forbedring skal HiOA avslutte samarbeidet med praksisveileder 251 og/eller praksissted. 252

2.4 Tverrprofesjonell samarbeidslæring i praksis 253

I dagens arbeidsliv har man sett et behov for bedre kommunikasjon mellom forskjellige 254 instanser og bedre forståelse av hva andre profesjoner kan bidra med i et samarbeid. 255 Studentparlamentet mener at det er viktig at studentene på våre profesjonsutdanninger får 256 møte profesjoner som vil bli relevante samarbeidspartnere, allerede i studietiden. 257 Studentparlamentet mener at det bør legges til rette for interaksjon mellom studenter fra 258 ulike profesjonsutdanninger i 3. studieår i praksisperioden, og at deler av praksisperioden er 259 lagt til tverrprofesjonell samarbeidslæring. 260

2.5 Skikkethet 261

Student, praksiskontakt og praksisveileder skal være godt orientert om regelverket tilknyttet 262 skikkethet i forbindelse med praksis og profesjonsutøvelse. Det er viktig at alle studenter på 263 utdanninger underlagt skikkethetsforskriften blir grundig orientert om hvordan de kan sende 264 bekymringsmeldinger i forbindelse med manglende skikkethet hos medstudenter. Da HiOA 265 har flere utdanninger som er underlagt regelverket om skikkethet er det viktig at alle parter 266 deltar aktivt for å sikre at de uteksaminerte kandidatene fra HiOAs profesjonsutdanninger er 267 skikket til å gå inn i profesjonene. 268

Hvis det fremkommer at studenten ikke er skikket skal dette formidles snarest til den 269 aktuelle student. Hvis det skjer i praksisperioden skal det tas opp med studenten under 270 praksisen og ikke ventes med til etter gjennomført praksis. I forbindelse med at en student 271 ikke består praksis, skal det alltid vurderes om det skal sendes inn tvil om skikkethet av 272 studenten. 273

8

3 Vurderingsformer 274

3.1 Arbeidskrav 275

Arbeidskrav er alle former for arbeid og prøving som settes som vilkår for å framstille seg til 276 vurdering/eksamen og/eller gjennomføre praksisstudier. Studentparlamentet mener at 277 formålet med arbeidskravene må komme tydelig frem i emne- eller studieplan slik at 278 studentene har forståelse for hvorfor de gjør arbeidet. Arbeidskrav skal være et vesentlig 279 bidrag til læringsutbytte for studentene, og ikke en form for «ekstra eksamen» som man kan 280 oppleve ved enkelte studier. Arbeidskrav bør generelt sett ha mindre omfang enn emnets 281 eksamener. 282

Studentparlamentet mener også at det skal gis grundig tilbakemelding på gjennomførte 283 arbeidskrav. Dette er for å sikre at studenten får et størst mulig læringsutbytte av 284 arbeidskravene. Å henvise til læringsutbytte eller vurderingskravene er ikke nok. 285

3.2 Digital eksamen 286

Studentparlamentet mener at alle studenter skal ha muligheten til å gjennomføre skriftlige 287 skoleeksamener på pc. Unntaket er eksamener hvor det kan være mer hensiktsmessig å 288 bruke papir, pga. f.eks. modelltegninger eller geometri. Studentparlamentet mener at 289 digitale skoleeksamener vil heve kvaliteten på eksamen da studentene kan prioritere å svare 290 på oppgavene og reflektere rundt problemstillingene, fremfor å bekymre seg over 291 rettskriving og penskrift. Det vil også sikre bedre kvalitet på sensuren og raskere sensur da 292 sensor slipper å tolke vanskelig håndskrift og man unngår i større grad misforståelser i 293 teksten. 294

3.2.1 Innlevering av skriftlige hjemmeeksamener 295

Studentparlamentet mener at alle skriftlige hjemmeeksamener skal kunne leveres digitalt. 296 Dette skal innebære funksjonelle og lett forståelige eksamensinnleveringer via nett. Dette 297 reduserer både belastningen på studentene og det administrative systemet rundt 298 eksamensinnleveringer. 299

3.3 Varierte vurderingsformer 300

Studentparlamentet mener at det må innføres mer varierte vurderingsformer på HiOA og at 301 man skal finne alternativer til den tradisjonelle skriftlige skoleeksamen. Flere varierte 302 vurderingsformer gir studentene muligheten til å bevise sin kompetanse og refleksjon på 303 flere måter. Studenter som har utfordringer med en vurderingsform får muligheten til å 304 prestere godt i en annen. 305

3.4 Kolliderende undervisning, praksis, arbeidskrav og eksamener 306

Studentparlamentet mener at det skal være minst to dager mellom innleveringer av 307 arbeidskrav/hjemmeeksamen og skoleeksamen eller muntlig eksamen i samme studie. Det 308 samme skal gjelde ved muntlig eksamen og skoleeksamen. Ved to innleveringer av 309 arbeidskrav/hjemmeeksamen skal det være minst én uke mellom innleveringsdatoer i 310 samme studie. Dette er for å sikre at studentene får god nok tid til å forberede seg til 311 eksamen. Dette er en problematikk som lett kan oppstå ved studier med flere fag i 312 semesteret. Dette kravet gjelder ikke eksamener som er knyttet til hverandre, som for 313 eksempel en muntlig eksamen i forbindelse med praktisk eksamen. Dette kravet omfatter 314 ikke arbeidskrav/eksamener studenten har utenfor studiet. 315

9

3.4.1 Kontinueringseksamen og obligatorisk undervisning. 316

Ved kontinuering av hjemmeeksamener som varer maks én uke skal studenten fritas fra den 317 obligatoriske undervisningen i det tidsrommet. 318

3.5 Oppgavetekster 319

Studentparlamentet mener at det skal legges opp et system ved alle studier for kvalitetssikre 320 alle oppgavetekster ved arbeidskrav og eksamener. Studenter opplever til tider at 321 oppgavetekstene i arbeidskrav og eksamener er rotere og forvirrende, noe som kan ha store 322 konsekvenser for den enkelte student. Det er derfor viktig at fagmiljøet sikrer 323 oppgavetekstene før de benyttes ved arbeidskrav og eksamener. 324

3.6 Oppgavestørrelse 325

Studentparlamentet mener at ved alle skriftlige arbeidskrav og eksamener som har en 326 definert størrelse skal dette defineres i antall ord og ikke antall sider. Dette gjør det mer 327 rettferdig og enklere for studentene hvis man har behov for å bruke bilder eller grafikk i 328 oppgavene. 329

3.7 Sensur 330

3.7.1 Ekstern sensor ved skriftlige eksamener 331

Ved alle skriftlige eksamener i emner på 10 studiepoeng eller mer skal det være ekstern 332 sensur på eksamensoppgavene. Ved mindre eksamener kan man bruke interne ressurser, 333 men HiOA skal jobbe for å bruke ekstern sensur i høyest mulig grad. Ved anonyme skriftlige 334 eksamener skal man ikke bruke den samme personen som veileder studentene på oppgaven 335 som sensor. Dette er for å sikre anonymitet til studentene og at det gjennomføres korrekt 336 sensur. 337

3.7.2 Ekstern sensor ved muntlige eksamener 338

Ved muntlig eksamen skal minst én sensor være ekstern. Ved muntlige eksamener med én 339 sensor skal veileder/faglærer være tilstede for sikre at eksamen rettes inn mot korrekt 340 tematikk og det studenten skal kunne. Ved masterdisputering skal det være minimum to 341 sensorer. Begge skal være eksterne. 342

3.7.3 Fagrepresentant ved muntlig eksamen 343

Ved muntlige gruppeeksamener og masterdisputering skal det også være en fagrepresentant 344 for å kontrollere at sensor(er) og veileder/faglærer følger det korrekte 345 eksamensreglementet. 346

3.7.4 Sensorkompetanse 347

Alle sensorer skal ha god innsikt og forståelse for hva eksamen handler om og hva studenten 348 skal kunne. Etter at ordningen med blindsensur ble innført har mange studenter opplevd 349 store sprik i resultatene fra førstegangssensur til annengangssensur etter å ha klagd på 350 karakter. Dette kan i stor grad skyldes at sensorene har ganske ulik oppfatning av hva 351 eksamensoppgaven går ut på og hva studenten skal kunne. Studentparlamentet mener 352 derfor at alle sensorer må få god og omfattende sensorveiledning. Det må også legges til 353 rette for et godt samarbeid og dialog mellom sensorene internt og eksternt i de respektive 354 fagmiljø for å skape en felles forståelse for hvilke krav som skal gjelde på eksamen. 355

10

3.7.5 Forsinket sensur 356

Ved forsinket sensur skal studenten informeres snarest. I tillegg til beskjeden om at sensuren 357 er forsinket skal det gis en begrunnelse for hvorfor sensuren er forsinket. 358 Studentparlamentet mener at det skal utarbeides tiltak for å sikre at sensur ikke blir 359 forsinket. 360

3.7.6 Klage på individuell muntlig eksamen 361

Studentparlamentet mener at alle studenter skal ha muligheten til å kunne klage på karakter 362 ved individuell muntlig eksamen. Ved individuell muntlig eksamen skal studenten få tilbud 363 om lyd- eller filmopptak av eksamen slik at det åpnes opp for at studenten kan klage på 364 karakteren og få vurdert den individuelle muntlige eksamen basert på opptaket. 365

3.8 Begrunnelse på eksamen 366

Studentparlamentet mener at alle studenter skal kunne få begrunnelse på eksamen hvis de 367 ber om det. Å vite begrunnelsen for den karakteren som er satt er en del av den lærings- og 368 dannelsesprosessen som studenten gjennomgår i høyere utdanning. Ved å vite 369 begrunnelsen for resultatet får studenten vite hva som skal til for å bedre karakteren ved 370 neste eksamen. 371

Ved skriftlige eksamen skal dette gis hvis studenten ber om det etter at student har fått vite 372 resultatet på eksamen. Ved muntlig eksamen skal begrunnelse gis før eller sammen med 373 karakteren. Alle begrunnelser som gis, enten skriftlig eller muntlig, skal være grundige og 374 gjennomarbeidet. Det skal være lett forståelig for studenten hvorfor man fikk den 375 karakteren man fikk og det skal være konstruktive innspill til hvordan studenten kan/kunne 376 oppnå en bedre karakter. Å kun vise til karakterbeskrivelsen er ikke nok. 377

3.8.1 Retningslinjer for begrunnelse på eksamen 378

Det skal utarbeides retningslinjer for hvordan man skal gi begrunnelse på de ulike 379 eksamener. Dette er for å gjøre det enklere for sensor å vite hva man må komme med 380 innspill på, samt at studenten vet hva man kan forvente seg. Hvis begrunnelsen ikke 381 oppfyller de retningslinjene som er satt for begrunnelse på en gitt eksamen, er ikke 382 begrunnelsen regnet som gyldig og sensor må utarbeide en ny begrunnelse. 383

3.9 Nasjonale deleksamener 384

3.9.1 Argumenter for nasjonale deleksamener 385

Nasjonale deleksamener skal kun gjennomføres i utdanninger som har behov for nasjonale 386 standarder og minstekrav som f.eks. sykepleie, lærerutdanningen og ingeniør. Her vil 387 deleksamener sikre at kandidatene fra de aktuelle utdanningene oppfyller nasjonale krav til 388 yrkesgruppen. Det kan være nasjonale deleksamener i ett eller flere av emnene til studiet. 389

3.9.2 Argumenter mot nasjonale deleksamener 390

Studentparlamentet mener at man skal anerkjenne behovet for at de ulike utdanningene i 391 landet har særegenheter og ulike fokus som beriker fagfeltet. Dette innebærer at man skal 392 begrense antallet nasjonale deleksamener. Man må være bevisst på at mange av 393 utdanningene, selv om de gir den samme grad, har ulike fokus som gir unike spesialiseringer. 394 Et mangfold i høyere utdanning er viktig for det kunnskapssamfunnet som man ønsker at 395 Norge skal være. 396

11

4 Læringsmiljø 397

4.1 Mangfold 398

I høyere utdanning skal mangfold være naturlig, ønsket og akseptert for å unngå ulikhet 399 mellom studentgrupper. Mangfold sees ofte på som en form for ønsket variasjon, mens 400 ulikhet derimot ofte er fremstilt som en utfordring. Den ønskede variasjonen kan for 401 eksempel dreie seg om studentenes alder, nasjonalitet, religion og funksjonsevne, men også 402 læringsstil, utfordringer, behov og preferanser. 403

Studentene skal ha en arena i institusjonen til å diskutere problemstillinger og prinsipper 404 knyttet til mangfold, for eksempel gjennom bred representasjon i HiOA sitt mangfoldsutvalg. 405 Gjennom arbeid med å skape mangfold kan en utvikle evne som empati og forståelse for 406 andre mennesker, samt nytenkning til hvordan man løser problemstillinger – en stor del av 407 det mange av HiOA sine utdanninger bygger på. Ansvaret for å inkludere mangfoldet er 408 todelt. En del av ansvaret ligger hos HiOA som må tilrettelegge for mangfold, men det er 409 også avhengig av at den enkelte student tar ansvar for egen situasjon og læring. 410

4.1.1 Universell utforming 411

HiOA skal følge kravene til, og etterstrebe, universell utforming på alle aktuelle arenaer. Som 412 en del av dette skal det utformes handlingsplaner for universell utforming der det er aktuelt. 413 Universell utforming av læringsmiljøet er et viktig tiltak for å nå målet om å gjøre høyere 414 utdanning tilgjengelig for alle og med minst mulig bruk av særløsninger. Samtidig skal det, 415 der universelle løsninger ikke er tilstrekkelige, finnes frem til gode individuelle løsninger. 416

Funksjonsnedsettelse skal ikke være et hinder på campus eller for å kunne gjennomføre 417 høyere utdanning. Det skal tilrettelegges i omgivelsene så langt det er mulig og økonomisk 418 forsvarlig. En undersøkelse gjort av Universell og TNS Gallup i 2012 viser at 1/3 studenter 419 rapporterer å ha en form for varig nedsatt funksjonsevne. 15 % av disse opplyser at 420 vanskene går utover studier. Det er et stort mangfold innen begrepet funksjonsevne både i 421 nivå og type, for eksempel fysiske, kognitive og psykiske vansker. 422

4.1.2 Kjønnspoeng 423

HiOA skal etterstrebe kjønnsbalanse i studentmassen på alle studier. 424

«Kjønnsbalanse» defineres som at begge kjønn er representert med minimum 40% av den 425 opptatte studentmassen på studiet. 426 «Moderat ubalanse» er når et kjønn er representert med under 40%. 427 «Kritisk ubalanse» er situasjonen der et kjønn er representert med under 25%. 428

Der et studie har moderat ubalanse skal HiOA følge opp med tiltak. Tiltak kan for eksempel 429 være arbeid med målrettet rekruttering gjennom tilpasset informasjon eller seminarer og 430 mulighet for tilpasset studieløp. Om det oppstår kritisk ubalanse på et studie skal det 431 innføres kjønnspoeng i en midlertidig periode. Så fort studiet oppnår moderat ubalanse skal 432 ordning med kjønnspoeng avvikles. 433

Kjønnspoeng kan ses på som positiv diskriminering fordi man forskjellsbehandler et kjønn for 434 å oppnå en ønsket balanse og mangfold. Behovet for det underrepresenterte kjønnet gjør 435 søkeren mer kvalifisert i form av den positive effekten personens kjønn vil kunne ha både 436 under studiene, men også i arbeidslivet. Bedre balanse av kjønn i yrkesfeltene kan være med 437 på å bryte tradisjonelle kjønnsmønstre i stilling og lønn. 438

12

4.1.3 Studenter med barn 439

Ammende studenter, eller studenter med barn som fremdeles er avhengige av foreldre, skal 440 ha mulighet til å følge undervisning. Der det er vanskelig med fysisk oppmøte skal det være 441 lagt til rette for å følge forelesningen over nettet. Tilrettelegging skal ikke gå utover faglige 442 utbytte. 443

Studenter som er i permisjon knyttet til fødsel skal kunne gjenoppta sine studier så raskt 444 som mulig etter endt permisjon. HiOA skal tilrettelegge for dette gjennom for eksempel 445 tilgjengelig stellerom og ammerom på campus. Manglende tilrettelegging for studenter som 446 ammer er i strid med forbudet om forskjellsbehandling. 447

4.1.4 Religion/Kultur 448

Det skal tilrettelegges for et religiøst og kulturelt mangfold på HiOA. Studenter ved HiOA skal 449 føle seg velkommen og det skal, i den grad det er mulig, tilrettelegges for at religiøs eller 450 kulturell tilhørighet ikke er et hinder for å gjennomføre høyre utdanning. HiOA skal tilby 451 kapasitet av bønnerom knyttet til behov. Kaféer og spisesteder på campus skal tilby dietter 452 tilpasset religiøse og kulturelle behov. Fadderarrangement skal unngå at religion eller kultur 453 er et hinder for studenters sosiale deltakelse. 454

HiOA skal jobbe med målrettet rekruttering gjennom informasjonsarbeid rettet mot etniske 455 minoriteter. HiOA skal ha tydelig informasjon i rekrutteringskanaler der enkelte studier 456 krever fravær av kulturelle eller religiøse skikker, som for eksempel bruk av ansiktsdekkende 457 hodeplagg. Det skal også ligge sterke faglige vurderinger bak slike avgjørelser. 458

4.1.5 Språk 459

HiOA skal tilby informasjon på nettsider på både bokmål, nynorsk og engelsk, samt på de 460 største minoritetsspråkene der det er spesielt behov. 461

4.1.6 Alder 462

Studenter skal ha studentrabatt uavhengig av alder, men det skal her stilles krav om 463 studiepoengprogresjon for å unngå utnyttelser av systemet. Antall studenter har økt og 464 studentene studerer lengre enn før. 465

4.1.7 LHBT Lesbiske, homofile, bifile og transpersoner 466

Identifisering av eget kjønn, kjønnsskifte eller legning skal ikke være et hinder på campus 467 eller for å gjennomføre høyre utdanning. Alle bygg tilknyttet HiOA skal ha både 468 kjønnsnøytrale og kjønnsspesifikke toaletter. Ansatte som er i direkte kontakt med 469 studenter, gjennom undervisning eller veiledning, skal få tilbud om kurs i rosa kompetanse. 470 Rosa kompetanse er opplæring og kompetanseheving for å gjøre at mennesker som for 471 eksempel jobber i skole kjenner seg trygge i møtet med LHBT og vet hvordan de skal møte 472 LHBT med forståelse, innsikt og åpenhet. 473

4.1.8 Veiledning og forventningsavklaring 474

HiOA skal gi riktig og tydelig informasjon om høgskolen og studier i alle kanaler brukt til 475 markedsføring. Det skal komme tydelig frem hva studiet krever av studenten, hvilket innhold 476 studiet har, hvilke muligheter studenten har etter endt utdanning og hvilke krav som stilles i 477 yrkesfeltet etter endt utdanning. Der det er usikkerhet om studenten kan gjennomføre 478 studiet og/eller anvende utdanningen sin i yrkeslivet skal studenten få tilbud om veiledning 479 fra skolen. 480

13

4.2 Pedagogisk Læringsmiljø 481

Et godt og inkluderende læringsmiljø er formet etter menneskene som er der. Med 482 utgangspunkt i mangfoldet blant studentene må både undervisning og omgivelser være 483 universelt utformet slik at behovet for individuell tilrettelegging blir minst mulig. I 484 pedagogisk læringsmiljø er de faglige ansattes planlegging sentralt for mangfold og krever 485 kunnskap om målgruppen og om praktiske metoder og verktøy. 486

4.2.1 Undervisning og vurdering 487

HiOA skal benytte varierte undervisningsformer. Faglige ansatte skal få opplæring i hvordan 488 undervisningen kan treffe flere studenter samtidig, eksempelvis gjennom både verbale, 489 skriftlige og visuelle uttrykk. Alle har ulike måter å tilegne seg kunnskap på og evner enkelte 490 sanser bedre enn andre. HiOA skal ha undervisnings- og forskningstilsatte med både god 491 FoU- og formidlingskompetanse for å sikre dette. Pedagogisk kompetanse skal ikke 492 nedprioriteres. 493

HiOA skal ha variasjon i vurderingsformer gjennom et studie. På samme måte som at alle 494 tilegner seg kunnskap forskjellig vil alle uttrykke kunnskap forskjellig. Studenter skal ikke 495 diskrimineres for å evne den ene måten bedre enn andre så langt det er faglig forsvarlig. 496

4.2.2 Studentassistenter og alumni 497

HiOA skal satse på studentassistenter og alumni. Studentassistenter bidrar til å skape både 498 faglige og sosiale bånd på tvers av studieår og er en lett tilgjengelig ressurs. Alumni bidrar 499 med å knytte sammenhenger mellom studie og arbeidslivet, og gir studenten en lettere 500 overgang til yrkesfelt. 501

4.2.3 Møte mellom studenter og ansatte 502

HiOA skal legge til rette for uoffisielle møter mellom studenter og ansatte. Eksempelvis 503 gjennom attraktive møteplasser på campus, felles spisested og felles arrangement for 504 studenter og ansatte. God relasjon og kommunikasjon mellom studenter og faglige ansatte 505 gagner både studenten, utdanningen og yrkesfeltet. 506

4.2.4 Pensum 507

HiOA skal tilby universelt utformet, gode og helhetlige pensumlister. HiOA skal tilby variasjon 508 i pensum, ved eksempelvis video/audiopodcast, lydbok, fysisk og digital format. HiOA skal 509 etterstrebe å bruke pensum som også finnes i digitalt format og alt pensum som produseres 510 av HiOA skal være tilgjengelige i digitalt format. Digitalt pensum er ikke egnet som eneste 511 alternativ, men gir studenter blant annet mulighet til å søke etter ord i teksten. Elektroniske 512 tekstdokumenter (eksempelvis PDF og e-bøker) produsert av HiOA og Kopinor skal være 513 universelt utformet i samsvar med gjeldene krav (WCAG 2.0). Kompendier i papirversjon skal 514 være utformet med kvalitet og tydelig tekst i normal skriftstørrelse. 515

4.3 Organisatorisk læringsmiljø 516

Organisatorisk læringsmiljø omhandler forhold ved HiOA sin organisering av studier og 517 institusjonen, eksempelvis tilrettelegging, ledelse, informasjon og tilbakemeldinger. 518

4.3.1 Endringer i institusjonen 519

Læringsmiljø skal være et hovedmål i alle endringsprosesser som skjer på Høgskolen. I en 520 prosess mot universitetsstatus skal læringsmiljøets konsekvenser vurderes i alle ledd. 521

14

Læringsmiljøperspektivet skal være i fokus under digitaliseringsprosesser på HiOA. Dette kan 522 eksempelvis være god sammenheng mellom undervisningsmetoder, pensum, 523 vurderingsformer og emneevalueringer inn i programplaner og emneplaner. 524

4.3.2 Informasjon 525

Informasjon i alle HiOA sine kanaler skal være universelt utformet. HiOA skal tilby 526 studentene informasjon og nyttige verktøy på en brukervennlig måte som også ivaretar 527 nettbrett og mobil. Nettsider skal være godt oversiktlige og ha naturlige søkeveier. IKT er et 528 viktig verktøy for inkludering i høyere utdanning. Det forutsetter at teknologien i seg selv er 529 universelt utformet i henhold til norsk lov. Utformingen handler om god design og om 530 innholdsproduksjon. Ansatte som driver nettstedene og skriver innhold til nettsidene skal 531 skape et universelt utformet og inkluderende digitalt læringsmiljø. IKT muliggjør 532 tilgjengelighet i en helt annen skala og omfang enn tidligere. I dag kan blinde, døve, 533 bevegelseshemmede og kronisk syke ta høyere utdanning - i stor grad på egen hånd. Dette 534 krever en helhetlig tanke om verktøyene som ligger til rådighet og hvordan IKT anvendes. 535

Informasjon ved opptak 536

Studenter skal få praktisk informasjon om studieløp og faget etter godkjent opptak. HiOA 537 skal tilby digital spørretime der tilsatte på utdanningen svarer på alle type spørsmål 538 studenten har i forkant av studiestart. Forventningsavklaring før studiestart kan bidra til 539 mindre frafall og mer konsentrert informasjon under de første ukene på studiet. 540

Programplaner og emneplaner 541

Alle program- og emneplanene skal være tilgjengelig på HiOA sine nettsider og ha et 542 standardoppsett for utforming. Program- og emneplanene på nettsidene skal endres 543 fortløpende etter vedtak om endring. Dette omfatter også pensumlister. Pensumlistene skal 544 være ferdigstilte senest 2 uker før studie-/emnestart og være lett tilgjengelige på nett. 545

Kommunikasjon 546

HiOA skal tilby sine tilsatte kurs i kommunikasjon. Alle tilsatte på HiOA skal etterstrebe og 547 jobbe for å skape god kommunikasjon på, og mellom, alle ledd. Dette er nødvendig for å 548 sikre at informasjonen studentene skal ha er riktig og kommer frem. 549

4.3.3 Undersøkelser og evalueringer 550

HiOA skal delta i alle relevante evalueringer og undersøkelser som gir tilbakemelding om 551 studentenes læringsmiljø. Undersøkelser og evalueringer utformet av Høgskolen skal 552 gjennomføres effektivt og målbevisst. Det skal være et mål for HiOA å gjennomføre få, men 553 godt dekkende undersøkelser. Dette er for å unngå en administrativ belastning for faglig 554 ansatte og evalueringstrøtthet blant studentene. Målsetningen må derimot ikke gå utover 555 kvalitetssikringen av studiene og studentenes mulighet til å gi tilbakemelding på 556 utdanningen og institusjonen. 557

Alle studier skal ha emneevalueringer av hvert emne på alle årstrinn, samt underveis i emnet 558 ved behov. Forelesere skal i samarbeid med tillitsvalgte sette av tid til å gjennomføre 559 evaluering på tidspunkter der studentene som tar emnet er samlet. 560

4.3.4 Meldingssystem. 561

HiOA skal ha et oversiktlig og raskt digitalt avvikssystem som ivaretar tilbakemeldinger på 562 alle forhold knyttet til studentenes læringsmiljø. Avvikssystemet skal gjelde både fysiske, 563

15

pedagogiske, organisatoriske, digitale og psykososiale forhold og dette skal tydeliggjøres og 564 markedsføres ovenfor studentene. Når det meldes inn avvik skal personen som melder fra 565 motta mail om tidsfrist på svar og mail om løsning eller evt. prosessen videre. 566 Avvikssystemet skal være kryptert for å sikre anonymiteten til personen som melder fra og 567 at uvedkommende ikke får innsyn. 568

HiOA skal ha en oversikt over kontaktpersoner for studentene når de har behov for ulik 569 bistand. HiOA skal ha tilgjengelig informasjon om hvordan tilsatte kan gå frem ved ulike 570 problemstillinger og hvem man skal ta kontakt med videre. Under et studie er det 571 undervisningstilsatte som ofte er nærmest studenten og ofte det nærmeste studenten 572 kommer en tillitsperson i institusjonen. Undervisningstilsatte må derfor ta ansvar for å 573 melde fra der den ser bekymringer knyttet til en student. 574

4.3.5 Tilretteleggingstjenesten 575

Tilretteleggingstilbudet skal være en del av kvalitetssikringssystemet og det skal 576 gjennomføres evaluering av tilretteleggingstjenesten minimum hvert 4. år. Det skal være 577 tilretteleggingskontakter på alle institutt, som faglig ansatte og studenter skal kjenne til slik 578 at alle vet hvem de skal ta kontakt med hvis en student trenger tilrettelegging. 579 Tilretteleggingskontakten skal være en tilsatt med spesielt ansvar for å være oppdatert på og 580 ha kunnskap om tilrettelegging, ha kontakt med studenter som har behov for tilrettelegging 581 og bidra til gjennomføring av tiltak. 582

Tilrettelegging 583

HiOA skal ha en helhetlig tilnærming til de studentene som har behov for tilrettelegging. Det 584 skal være likeverdig tilbud uavhengig av studie og/eller studiested. Likeverdighet handler i 585 dette tilfellet om at alle studentene har den samme retten til oppfølgning og individuelt 586 tilpassede tiltak. Studenter kan ha såpass ulikt utgangspunkt at det mest rettferdige er å 587 bistå de ulikt. 588

Vern av studenter 589

For å unngå stigmatisering av studenten under tiltak skal løsninger, så langt det er mulig, 590 integreres i vanlig praksis. Tiltak som eksempelvis store hjelpemidler eller uttagelse av 591 forelesningssal peker ut studenten som annerledes fra resten. Slike tiltak gjør at studentens 592 behov for tilrettelegging blir synlig for alle rundt og det kan oppleves som ubehagelig for 593 studenten det gjelder. 594

Der det vurderes om en student er egnet til å gå et studie skal tilrettelegging alltid vurderes 595 før en evt. konklusjon om at studenten ikke kan gjennomføre. 596

4.4 Fysisk læringsmiljø 597

Fysisk læringsmiljø er omgivelsene i undervisningssituasjonen som kan påvirke den enkelte 598 students evne og mulighet til læring. Eksempler er inneklima, tilgjengelighet til lokaler, 599 renhold, vedlikehold og sikkerhet. Utforming av bygninger og uteområder er et grunnlag for 600 god læring for alle studenter. I tillegg sikrer god planlegging og gjennomføring effektiv 601 økonomi og kvalitet. 602

I planleggingen av oppussing eller bygging av nye lokaler tilknyttet HiOA skal fysisk 603 læringsmiljø være en sentral del av prosessen. Aktuelle aktører som for eksempel 604 studentparlamentet og læringsmiljøutvalget skal være involvert tidlig i prosessen. 605

16

4.4.1 Tilgang 606

HiOA skal kartlegge behovet for fleksible åpningstider og synliggjøre disse. Når studentene 607 har eksamen skal det legges til rette for utvidet åpningstid. Studenter på studier som bruker 608 spesialutstyr eller programvare i eksamener og oppgaver skal ha utvidet tilgang på dette ved 609 behov. Det skal sikres at døgnåpne lese- og datasaler har nok kapasitet. 610

Alt utstyr på HiOA skal være lett håndterbart og følge med bruksanvisninger. HiOA kan ikke 611 kreve at studenten skal ha spesial utstyr utenom det som er opplyst om i programplanen. 612 Ved behov for utstyr i undervisningen eller under ulike vurderinger skal HiOA stille med utlån 613 til studentene som har behov for dette. 614

Inngangspartier skal markeres godt. Kortlesere og døråpnere skal være universelt utformet. 615 HiOA skal ha tydelig skilting med tekst på norsk og engelsk, samt grafiske symboler. 616 HiOA skal ha elektronisk kart over campus og bygg. Dette skal inneholde veiviser og 617 søkefunksjon for å finne rom og arealer. 618

4.4.2 Helse, miljø og sikkerhet (HMS) 619

Studentene skal tilhøre under institusjonens HMS-tjeneste. 620

HiOA skal nøye følge retningslinjer til overvåking og ha god skilting ved overvåkede områder. 621

Alle bygg og lokaler tilknyttet HiOA skal ha et tilfredsstillende inneklima. Temperaturen i 622 HiOA sine lokaler skal ikke ligge under 19° Celius, i henhold til anbefalingene fra 623 arbeidsmiljøtilsynet. 624

HiOA skal bli mer miljøvennlig og sertifiseres som miljøfyrtårn. Dette krever å legge til rette 625 for kildesortering på hele campus samt å redusere nivå av papirutskrifter. Ved digitale 626 innleveringer av eksamen og emnekrav skal ikke sensor eller faglig personell kunne kreve at 627 studenten også leverer i papirform. Som en del av satsing på digitalisering skal mindre 628 utskrift være naturlig følge. HiOA skal etterstrebe undervisning og forskning på fornybare 629 ressurser og bærekraft på aktuelle studier. HiOA skal bidra til å minske matsvinn i kantinene, 630 blant annet ved å finne og benytte alternative løsninger for å kvitte seg med matrester. 631

4.4.3 Bruk av lokaler 632

Effektiv bruk 633

Undervisningsaktivitet skal bookes utover i hele tidsspekteret 08.30 – 17.00 for å utnytte 634 rom og unngå økt plassproblematikk. Dette skal ikke gå utover studentenes pauser og lengre 635 lunsjpause når studentene har flere forelesninger etter hverandre. Heltidsstudenter skal ikke 636 ha undervisning på ettermiddag og kveldstid. 637

Bookingsystem 638

HiOA skal ha god informasjon om hvor rom er lokalisert. HiOA skal ha et funksjonelt og 639 mobilvennlig bookingsystem av grupperom. Systemet skal ha mulighet for varsling av 640 kommende rombookinger med mulighet for å av-booke på mobilen. 641

4.4.4 Leseplasser, datasaler og grupperom 642

Tilstrekkelig antall 643

HiOA skal ha minimum en 10% dekningsrate på antall leseplasser og 10% dekningsrate på 644 grupperom til bachelorstudenter. Studentparlamentet definerer en leseplass som en plass 645 hvor studenten sitte og jobbe i en lesesal, datasal, stille lesesal eller bibliotek. Grupperom 646

17

regnes ikke som en leseplass i denne sammenheng. Ved oppussing og nybygg skal det bygges 647 tilstrekkelig og tilpassede leseplasser, datasaler og grupperom. Ingen ordinære plasser uten 648 spesialutstyr skal kunne begrenses til enkelte studier. 649

Standard 650

Det skal være god belysning, ventilasjon og temperatur i alle rom. Det skal være tilstrekkelig 651 antall stikkontakter og skjermer for normal bruk. 652

Tilrettelagte rom 653

HiOA skal tilby egne grupperom til studenter med ekstra behov. Studenter med ulike 654 nedsettelser, som for eksempel dysleksi, migrene, hørselsnedsettelser eller ADHD, skal ha 655 tilbud om tilpassede rom med begrenset adgang. Rommene skal være tilgjengelig tilpasset 656 kapasiteten på rommet og være skjermet for støy og andre forstyrrende elementer. Det skal 657 være en ansvarsperson hos de ansatte, for eksempel tilretteleggingskontakt på institutt, som 658 kan ta imot innspill om rommene og gi ut tilgang til studenter. 659

Masterlokaler 660

Alle masterstudenter som jobber med masteroppgave skal ha tilbud om fast 661 arbeids/leseplass. Dersom studentene ønsker plass må de melde seg opp og få tildelt plass 662 for perioden. Masterstudenter har i flere semestre av studiet kun arbeid med 663 masteroppgaven og har ingen undervisning utenom veiledning. Masterstudentene har da 664 ofte behov for en fast arbeids/leseplass slik at man kan jobbe uten bekymringen om å ikke 665 finne en plass. Egne masterlokaler bidrar også til dannelsen av gode fagmiljøer blant 666 masterstudenter. 667

4.4.5 Bokskap 668

Det skal legges til rette for et tilbud om bokskap til studenter på HiOA. Det skal utarbeides en 669 plan for ansvar og koordinering av bokskap. 670

4.5 Psykososialt læringsmiljø 671

Psykososialt læringsmiljø omfatter faktorer som har konsekvenser for studentenes trivsel, 672 trygghet, helse og yteevne, eksempelvis de sosiale og kulturelle forholdene og hvordan 673 skolen tilrettelegger for dette. 674

4.5.1 Studiestart 675

HiOA skal satse på og sette ressurser til gjennomføring av studiestart. HiOA har 676 hovedansvaret for planlegging og gjennomføring av studiestart. Nystartede studenter er en 677 sårbargruppe i en ny livssituasjon. Gjennom undersøkelser som Studentenes Helse og 678 Trivsels Undersøkelse (SHoT) vet vi at hvordan studentene opplever studiestart og hvilke 679 bekjentskaper de knytter der har stor betydning på deres helse og trivsel gjennom studiet. 680

Faglige ansatte 681

Faglige ansatte skal ha en tilgjengelig «startpakke» med det viktigste av faglig og psykososial 682 informasjon, tips og tilbud. Dette skal sørge for at de ansatte gir ut riktig informasjon og at 683 studentene får info de kan komme til å trenge i en ny livssituasjon. Alle studenter i førsteåret 684 på bachelor og master skal ha en kontaktlærer og få tilbud om en samtale med 685 kontaktlæreren i starten av studiet. Her skal det legges til rette for at studenten kan snakke 686

18

om det den har behov for, både faglig og psykososialt. De faglige ansatte er de første som 687 møter studentene og de som ofte er tettest på dem gjennom studiet. 688

HiOA og de faglige ansatte skal ha tett oppfølging av studenter som utveksler i utdanningen, 689 både før og under reise. 690

Fadderuke 691

HiOA skal informere godt om fadderuken før uken starter og om arrangement underveis i 692 fadderuken. Fadderuke skal være et supplement til HiOA sine arrangementer knyttet til 693 studiestart. Fadderuken skal være sosialt tilgjengelig for alle grupper og det skal være flere 694 alternativer i aktiviteter og arrangement, for eksempel arrangement der det er lagt opp til et 695 fravær av alkohol. Fadderordningen skal organiseres gjennom et samarbeid mellom 696 fadderstyrene/fadderforeningene og HiOA. 697

4.5.2 Studentmentorer 698

Det skal gjennomføres et prøveprosjekt med studentmentorer. En studentmentor kan være 699 både tilsatt og student, og er en ordning som fungerer over lengre tid. Det skal være et tilbud 700 enkeltstudenter kan søke på for å få en ekstra støtte i studiehverdagen. Tilbudet kan gjelde 701 oppfølging av sosialt nettverk, hjelp med informasjon og struktur eller veiledning i 702 hverdagen. 703

Ordningen skal være tilgjengelig for alle studenter som har behov for det. Mentorordningen 704 er per i dag kun tilgjengelig for studenter som får støtte fra NAV, eller kan betale for mentor 705 av egen lomme. 706

4.5.3 Masterstudenter og studenter i etter- og videreutdanning 707

HiOA skal jobbe for sosial inkludering av studenter i etter- og videreutdanning, med spesifikt 708 fokus på studiestart. Masterstudenter er tradisjonelt noe eldre og mer etablerte studenter, 709 men mange har samme behov for sosial integrering som andre studenter. Masterstudier har 710 ofte mindre gruppeoppgaver og prosjektarbeid og mister dette sosiale aspektet av 711 utdanning. Noen starter senere enn andre studenter og går glipp av fadderuke og 712 arrangement som skjer der. Faglige ansatte på utdanningene må være informert om den 713 situasjonen de er i og følge opp studentenes trivsel. 714

4.5.4 Internasjonale studenter 715

Internasjonale studenter skal ha et tilpasset fadderprogram uavhengig av når de ankommer. 716 HiOA skal ha tiltak for integrering i studie og studentliv. Integreringen resulterer også i 717 internasjonalisering av norske studenter hjemme og et bredere nettverk for dem. HiOA skal 718 gjøre det attraktivt å utveksle til HiOA. 719

4.5.5 Samlet studentaktivitet 720

HiOA skal samle studentaktivitet i Pilestredet i et lokale med muligheter for utvidet og 721 brukertilpasset tilgang. Dette er for å styrke, videreutvikle og synliggjøre sosiale og kulturelle 722 arenaer for studentene. På andre campus og studiesteder skal HiOA støtte opp under- og 723 tilby lokaler for studentdemokrati og foreningsliv. 724

HiOA bør støtte opp under å etablere et sentrumsnært studentlokale for alle studenter i 725 Oslo-området lignende «Samfunnet» i Trondheim. Dette vil styrke studentmiljøet, 726 opplevelsen av Oslo som studentby og gjøre det mer attraktivt å studere i Oslo-området. 727

19

4.5.6 Foreningsliv 728

HiOA skal legge til rette for studentenes foreningsvirksomhet gjennom å tilby lokaler, utstyr 729 og basis økonomisk støtte. HiOA skal samarbeide med SiO om gjennomføring av 730 arrangement for å promotere tilbudet til flere studenter og styrke foreningsvirksomhet. 731 HiOA bør i samarbeid med studentene synliggjøre foreningene for faglige ansatte slik at de 732 kan tipse om foreningsliv i møte med studenter. Faglige ansatte bør involveres som 733 ressurspersoner i linjeforeninger der studentene ønsker dette. 734

4.5.7 Ruspolicy 735

HiOA skal i samarbeid med aktuelle studentgrupper utvikle en ruspolicy for studenter. 736 Gjennom SHoT-undersøkelsen vet vi at studenter har et høyt forbruk av spesielt alkohol i 737 studietiden. Formålet med en ruspolicy er å øke bevisstheten til rusvaner, kultur og 738 holdninger til bruk og misbruk av rusmidler i institusjonen. I rusmidler defineres vanligst 739 ulovlige narkotiske stoffer og alkohol. Tobakk og nikotin regnes ikke som rusmidler i denne 740 sammenheng. 741

20

Vedlegg: Forklaringer og referanser 742

Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning 743

Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning er en forskrift som omfatter 26 744 utdanninger, hvorav 20 av dem er utdanninger ved HiOA (pr. 26.februar 2016). Forskriften 745 definerer de ulike krav som stilles til hva som kreves av studenten for være kvalifisert for 746 yrkesutøvelse innen de aktuelle utdanningene. Ved brudd på en eller flere av forskriftene 747 skal det sendes inn tvilsmelding om studenten. Dette kan føre til utvidet veiledning, 748 veiledning ut av studiet eller utestengelse fra studiet i inntil 3 år. Utestengelsen gjelder ved 749 alle tilsvarende utdanninger ved alle høyere utdanningsinstitusjoner i Norge 750 (Kunnskapsdepartementet, 2006). 751

Re-mediere 752

Å re-mediere innebærer å endre måten man formidler et budskap fra et medieformat til et 753 annet. Dette kan innebære for eksempel å få innholdet i en fysisk bok inn i en pdf eller en e-754 bok. Det kan også innebære å formidle det samme innholdet gjennom en video. I en 755 digitaliseringsprosess vil man måtte re-mediere mye læringsmateriale over til digitale 756 medier. 757

Podcast 758

Podcast er en type digital media som består av en serie filer (enten audio eller video) som 759 man abonnerer på eller laster ned via internett. 760

Fagdidaktikk 761

Fagdidaktikk, deldisiplin i pedagogikken som har til oppgave å øke innsikten og kompetansen 762 om hvordan måloppnåelsen kan økes for undervisningen i et nærmere angitt fag. 763

Tverrfaglig og Tverrprofesjonell 764

Termen ’fag’ peker ofte mot akademiske fagdisipliner, og ’tverrfaglighet’ mot integrering av 765 flere fag i et studium. ’Flerfaglighet’, brukes f. eks. ved en koordinering mellom ulike 766 disiplinfag. Innen lærerutdanningen er dette tydelig, der det nødvendigvis undervises i 767 skolens fag, så som matematikk, norsk, samfunnsfag osv. I disiplinfagene er det ofte slik at 768 hvert fag undervises på egne premisser, ut fra sin egen logikk. 769

Selv om profesjoner også ofte omtaler seg selv som fag, så inneholder 770 profesjonsutdanninger elementer fra mange (akademiske) fagdisipliner, og er dermed 771 tverrfaglige i seg selv. Profesjonsutdanningene kan videre bygges opp med en flerfaglig eller 772 en tverrfaglig innholdsstruktur. Flerfaglig struktur vil bety at disiplinfag undervises hver for 773 seg, mens en tverrfaglig struktur kan innebære en tematisering av innholdet, der elementer 774 fra ulike fagdisipliner veves sammen i temaer som er aktuelle og spesielle for nettopp denne 775 profesjonsretningen. Utdanningsinnholdet bygges da opp rundt temaer, og struktureres ikke 776 som fag. Disiplinfagene kan bli støttefag til hovedfaget eller profesjonsfaget, eller sagt på en 777 annen måte: undervisning i støttefagene skjer på profesjonsfagets premisser. 778

Når det kommer til tverrprofesjonelt samlæring innebærer dette at man samarbeider og har 779 undervisning på tvers av profesjonene. I en undervisningssammenheng ville dette f.eks. 780 innebære en øvelsessituasjon med studenter fra ulike helsefaglige profesjonsutdanninger 781 som sammen skal løse en oppgave. 782

21

Kopinor 783

Kopinor inngår avtaler om kopiering og bruk av åndsverk. Vederlaget går tilbake til 784 rettighetshavere i Norge og utlandet. Gjennom Kopinoravtalen kan studenter og ansatte ta 785 fotokopier, utskrifter og digitale kopier. Avtalen gir rett til kopiering fra alt utgitt materiale – 786 norsk og utenlandsk – slik som bøker, tidsskrifter, blader, aviser m.m. samt innhold fra 787 internett. Avtalen gir universiteter og høgskoler adgang til å fremstille kompendier, både 788 trykte og digitale. (Kopinor, 2016) 789

Universell Utforming 790

Universell utforming er nødvendig for noen og nyttig for alle. Å utforme universelt vil si å 791 planlegge omgivelser, produkter, institusjoner og tjenester slik at de kan brukes av så mange 792 mennesker som mulig. Hensikten er å oppnå like muligheter til samfunnsdeltakelse og 793 motvirke diskriminering på grunnlag av nedsatt funksjonsevne. Universell utforming blir 794 tradisjonelt knyttet opp til fysiske omgivelser, bygg, gjenstander og IKT, men omhandler også 795 for eksempel alle tjenester HiOA tilbyr. Tjenestene HiOA tilbyr er for eksempel undervisning, 796 eksamener, programplaner og studiestart. 797

En av definisjonene på Universell Utforming lyder; «Med 'universell utforming' menes 798 utforming av produkter, omgivelser, programmer og tjenester på en slik måte at de kan 799 brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpassing og en 800 spesiell utforming.» 801

SHoT Undersøkelsen 802

Studentenes helse- og trivselsundersøkelse er den største undersøkelsen på situasjonen til 803 studenter i norsk høyre utdanning. Den ble gjennomført første gang i 2010 og gjentatt i 804 2014. Resultatene fra undersøkelsen viste flere utfordringer knyttet til studenters psykiske 805 helse og disse fikk mye oppmerksomhet fra politikere og media. I 2014 var noen av funnene 806 høyt nivå av stress, angst, ensomhet og opplevelse av lavt prestasjonsnivå. En av fem 807 studenter melder om alvorlige psykiske symptomplager i hverdagen. Dette var en fordobling 808 av situasjonen fire år før. Spørsmålene og resultatene ble nøye vurdert, og tallene er noe 809 redusert for å ta høyde for evt. feiltall der for eksempel en student hadde en dårlig dag da 810 den svarte. Resultatene som kom frem er derfor meget sikre. I etterkant av denne 811 undersøkelsen satte HiOA i gang prosjektet «Operasjon HiOA» i samarbeid med SiO for å øke 812 foreningsaktiviteten på høgskolen. Dette er et tiltak man antar at har stor påvirkning på 813 studentenes psykososiale miljø og psykiske helse. (Nedregård & Olsen, 2014) 814

22

Referanser 815

Arbeidstilsynet. (2016, Mars 2). Temperatur - varme og kulde på jobben. Hentet Mars 2, 816 2016 fra arbeidstilsynet.no: 817 http://www.arbeidstilsynet.no/fakta.html?tid=78340#Regler 818

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. (2013, Juni 21). Lov om likestilling 819 mellom kjønnene (likestillingsloven). Hentet Mars 2, 2016 fra lovdata.no: 820 https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2013-06-21-59 821

Database for statistikk om høgre utdanning, Norsk senter for forskningsdata. (2016). 822 Aldersfordelin. Hentet Mars 2, 2016 fra dbh.nsd.uib.no: 823 http://dbh.nsd.uib.no/statistikk/rapport.action?visningId=155&visKode=false&colum824 ns=arstall!8!alder_gruppekode_5&index=1&formel=419&hier=instkode!9!fakkode!9!825 progkode&sti=&param=arstall%3D2015!9!dep_id%3D1!9!semester%3D3 826

Direktoratet for forvaltning og IKT. (2016, Januar 27). Universell utforming av elektroniske 827 dokumenter. Hentet Mars 2, 2016 fra difi.no: 828 https://www.difi.no/artikkel/2016/01/universell-utforming-av-elektroniske-829 dokumenter 830

Eurostudent.no. (2015, Mai). Age profile by characteristics of students. Hentet Mars 2, 2016 831 fra database.eurostudent.eu: http://database.eurostudent.eu/1#countries[]=18 832

Kommunal- og moderniseringsdepartementet. (2013, Juni 25). Forskrift om universell 833 utforming av informasjons- og kommunikasjonsteknologiske (IKT)-løsninger. Hentet 834 Mars 2, 2016 fra lovdata.no: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2013-06-21-835 732 836

Kopinor. (2016, Mars 2). Kopinor - avtaler - høyere utdaning. Hentet Mars 2, 2016 fra 837 kopinor.no: http://www.kopinor.no/avtaler/hoyere-utdanning 838

Kunnskapsdepartementet. (2006, Juni 6). Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere 839 utdanning. Hentet Februar 26, 2016 fra lovdata.no. 840

Nedregård, T., & Olsen, R. (2014, August 13). SHoT-2014 rapport. Hentet Mars 2, 2016 fra 841 studentvelferd.no: http://www.studentvelferd.no/dokumenter/2014/09/SHoT-842 2014_Rapport_.pdf 843

Universell. (2016). Funksjonsnedsettelser i høyere utdanning. Hentet Mars 2, 2016 fra 844 universell.no: http://uukurs.universell.no/mangfold/funksjonsnedsettelser-i-845 hoeyere-utdanning/ 846

Universell, tns gallup. (2012). Prosjektrapport -Felles norsk læringsmiljøundersøkelse 2012. 847 Hentet Mars 2, 2016 fra universell.no: 848 http://www.universell.no/fileshare/fileupload/501/Sluttrapport_l%C3%A6ringsmilj%849 C3%B8unders%C3%B8kelse.pdf 850

851

852