plantevern i korn kornskolen 4. desember 2019 · dun

Michael Aamold & Anna K. Berg

Plantevern i korn

Kornskolen 4. desember 2019

Norsk Landbruksrådgiving Øst

• Konkurrerer med kulturveksten om lys, vann og næring →avlingsreduksjon

• Kan være problematisk ved tresking og gi mye rusk + høyere fuktighet i kornet

Ugras


Biologiske grupper

-Sommerettårig; tunbalderbrå, meldestokk, hønsegras, linbendel

-Vinterettårig; gjetertaske, tunrapp, vassarve

-Toårig; balderbrå

-Flerårig stedbundne; høymole

-Flerårig vandrende; kveke, åkertistel, åkerdylle

3

Ofte

frøugras

Ofte

rotugras


• Sommerettårig (30-100 cm høy)

• Flere varianter- rød/rosa eller lysgrønn/hvit

• Finnes resistens

• Tåler vassjuk og sur jord

HønsegrasPersicaria maculosa

Foto: Åsmund Langeland


• Sommerettårig (30-100 cm

høy)

• Melent belegg på bladene

• Trives på godt gjødslet jord

MeldestokkChenopodium album



LinbendelSpergula arvensis

• Sommerettårig• Trådformede blader• Trives på lett og sur jord• Finnes resistens




• Sommerettårig

• Flere arter, bla:

-Guldå: gule blomster

-Kvassdå: røde/rosa/hvite blomster

• 20-100 cm høy

Dun<Kvass<Gul


DåGaleopsis spp

Foto: Åsmund LangelandFoto: Åsmund Langeland


8

Vassarve Stellaria media

• Vinterettårig

• Krypende stengler som slår rot

– lager matter

• Trives på vassjuk jord



BalderbråTripleurospérmum inodórum

• Toårig

• Spres kun ved frø

• Spesielt gjeldene i høsthvete

• 30-70 cm høy


9


10

TunbalderbråChamomilla suaveolens

• Sommerettårig• Ikke høyere enn 30 cm• Pakket jord


11

TunrappPoa annua

• Vinterettårig, evt.flerårig

• Kjølforma blad

• Tettpakket jord

• Redusert jordarbeiding

• Tidlig bekjempelse

• Spres med frø og deling av tuer


12

KvekeElytrigia repens

• Flerårig vandrende, med krypende jordstengler

• Pløying, harving, fresing

• Sprøyting -> Glyfosat-preparater utenom vekstsesong

• Harving: utsultingsstrategi


Kveke-harve og sprøytetidspunkt

2-3 blad4-5 blad =

harve/sprøytestadium


ÅkerdylleSonchus arvensis

• Flerårig vandrende

• Krypende formeringsrøtter

• Spre med rotbiter og frø

• Skjøre røtter som lett deles

14


ÅkertistelCirsium arvense

• Flerårig vandrende

• Krypende formeringsrøtter

• Dyp jordarbeiding

• Sprøyting/harving på rosettstadiet

• Lukes fra åkerkanten

• Harving: utsultingsstrategi

15


16

FloghavreAvena fatua

- Eneste ugras med egen forskrift

• Sommerettårig

• Lange, ofte myke strå

• Åpen risle med slappe grener

• Hårete frøfeste og bukstilk

• Snerp på alle korn

• Drysser lett i moden tilstand

• Spres kun med frø- frøene kan

hvile lenge i jorda


Bekjempelse av floghavre

• Luking!

• Fra 2-bladstadiet i kornet, til ferdig busking: 100-120 ml Puma Extra

• Fra 2bl.st. til flaggblad ute: 70-90 ml Axial

• Bruk sertifisert såkorn

• Kontroller arealet minst 2 ganger fra skyting til tresking

• Rengjøring av maskiner

17


18

HønsehirseEchinochloa crus-galli

• Sommerettårig

• Rødlig eller grønt aks

• Ofte rødfarget stengel ved basis

• Spirer ofte sent (høye krav til jordtemperatur)

• Setter nye skudd om den blir slått

• Som hos floghavre kan frøene

hvile lenge i jorda

• 5000–750.000 frø per plante

• Lite skyggetålende, finnes ofte i tynn åker


Bekjempelse av hønsehirse

19


Bekjempelse av hønsehirse

• Luking!

• Fra 2-bladstadiet i kornet, til ferdig busking: 100-120 ml Puma Extra

• Fra 2bl.st. til flaggblad ute: 70-90 ml Axial

• I hvete: Fra 2bl.st. til ferdig busking. Senest ved 2bl.st. for hønsehirsa: AttributTwin + Mero/

• I havre: Ingen kjemiske tiltak!

• Rengjøring av maskiner

20


• Grøfting

• Kalking

• Gjødsling

• Jordarbeiding

• Valg av kulturplanter

• Vekstskifte

Forebyggende tiltak mot ugras

• Veksle mellom plantevernmidler

• Kontroll av åkeren i veksttida

• Spredningsevne for ugras

21

Hva vokser på jordet?


Direkte tiltak mot ugras

• Biologisk

• Termisk

• Mekanisk

• Kjemisk

22


Mekanisk ugrasbekjempelse

• Jordarbeiding

• Ugrasharving

• Brakking

23


Jordarbeiding

• For å tyne ut for eksempel kveke

• Pløye ned røtter• Legge forholdene mest til

rette for åkeren• Konservering av frø? • Mekanisk brakking

– Høst + vår: kveke og tistel– Vår: dylle– Avslutt med dyp pløying

24Foto: Åsmund Langeland


Ugrasharving

25

Også for konvensjonelle!Bra kombo med skorpebryting.


Se fremover!

• Forutseninger:

– Jevn overflate

– Tørre forhold

• Blindharving: før ugraset har fått 1. varig blad

• Harving når kornet har 3-4 blader – ved behov

27


Kjemisk ugrasbekjempelse

• Rett sprøytetid er når ugraset har 2–4 varige blad, kornet ca. 3 blad.

• Rett middel på rett ugras, doser og blandinger; studere virkningstabellene.

• VIPS-ugras.


• VIPS : velg «effektprofil», → anbefaler middel og dose basert på ugressflora

• Se plantevernguiden.no

• Korsmos Ugrashage på nett

• Eller katalogen til forhandler av sprøytemidler

Valg av ugrasmiddel

http://www.vips-landbruk.no/

http://www.plantevernguiden.no/


31


32


• Kultur som dekker godt

• Ugras som bekjempes lett

• Gode vekst- og sprøyteforhold (høy luftfukt., lite vind, temp.15-18 °C)

Dosering

• Mye ugras

• Stort ugras

• Tørkestressa planter med tykt vokslag

Lav dose Høy dose

33


Vekst- og klimaforhold ved sprøyting

Gode sprøyteforhold-høy luft- og jordfuktighet-lav temperatur og overskyet


• Fordeler → kan gi bedre effekt, tilpasset behandling for din ugressflora, kan også blande soppmidler, skadedyrmidler, stråforkorter og bladgjødsel → færre kjøringer

• Les etiketten!! → Ikke alt kan blandes

• Blandes i vann, halvfull sprøyte

• La ikke tanken stå lenge før du sprøyter → kan bunnfelle

• Økt vannmengde er anbefalt →min. 20 l/daa

• Sprede-/klebemiddel kan ofte utelates→ sjekk etikett

Blanding av midler


Resistens mot lavdosemidler

• Registrert i bl.a.: vassarve, balderbrå, stivdylle, då, linbendel

• Tiltak: veksle mellom ulike typer ugrasmidler, vekstskifte med andre kulturer med andre ugrasmidler, veksle og blande

• Se om du har fått ønsket effekt etter sprøyting

36


Ugrasmidler

• Lavdose– Express SX– Harmony Plus SX– Ratio Super SX– Ally Class– CDQ SX / Express Gold SX– Tripali– Hussar OD– Hussar Plus OD– Atlantis– Attribut Twin– Broadway Star

37

• Ikke lavdose- Starane XL/Cleave- Ariane S- Hussar Tandem OD- Pixxaro- Zypar- Boxer

- Fluroksypyr- Spitfire 333 / Tomahawk 200 /

Fluorstar 200

- Mekoprop

- Duplosan Meko/Nufarm mekoprop

- Banvel


For å unngå dette:

38


Kjemisk ugrasbekjempelse Rotugras

• Normalt ca 14 dager etter frøugrassprøyting

• Rotugraset må ha store rosetter

• Midler:

– 200 ml MCPA

– 250 ml Mekoprop

39


• Stråforkorting er anbefalt i stråsvake sorter ved intensiv gjødsling

• Cyclocel 750 (CCC): hvete og havre 4-bladstadiet

• Moddus Start: Fra busking – flaggblad framme

• Moddus M og Trimaxx: alle kornarter, fra 1.leddknute kjennes til flaggbladet framme

• Cerone: hvete og bygg, fra flaggblad er synlig til snerp stikker

Vekstregulering


CCC750

Moddus M

Cerone

Moddus Start

SYKDOMMER


Sykdommer

• Mjøldogg – alle kornarter

• Hveteaksprikk og Hvetebladprikk

• Byggbrunflekk – bygg

• Grå øyeflekk – bygg, rug

• Stråknekker – hvete, rug og bygg

• Rotdreper – hvete og bygg

• Fusarium – alle kornarter

• Snømugg – høstkorn

• Gulrust – mest hvete


Mjøldogg (Erysiphe graminis)

• Kan angripe alle kornarter

• Vanligste sykdommen i korn

• Gjør størst skade i bygg, særlig

6-radssorter


Mjøldogg

• Smitter ikke mellom kornartene

– Kan smitte fra høsthvete til vårhvete

• Kan kun overleve på levende planter

• Hovedsmitten kommer luftveien fra Danmark og Syd-Sverige i form av sporer

• Utvikler seg raskt når det er varmt, tørt og dogg om natta

• Regnvær stopper angrepet


Mjøldogg – tiltak

• Velge sorter med resistens

• Sprøyte med soppmiddel

-Talius > bare mot mjøldogg, kan blandes med andre soppmidler

-De fleste soppmidlene har effekt


Hveteaksprikk (Stagnospora nodorum)


Hveteaksprikk

• Viktigste sykdommen i hvete

• Kan gi store avlingstap og dårlig kornkvalitet

• Smitte kommer fra planterester og såkorn

• Soppen starter nederst og flytter seg oppover planten.

• Soppen spres ved vannsprut (regn)

• Fører til dårlig mating og kan ødelegge

matkvaliteten


Hvetebladprikk (Septoria tritici)

• Viktig sykdom i hvete• Ligner hveteaksprikk• Angriper hovedsakelig bladene, sjeldent akset• Kan gi store avlingstap > dårlig mating


Hveteaksprikk og hvetebladprikk -tiltak

• Vekstskifte

• Sertifisert såkorn (beising)

• Sortsvalg > resistens + lengre sorter mindre utsatt

• Tar ca. 14 dager fra smitte til soppen synes

• Ofte aktuelt å sprøyte med soppmiddel ved skyting

• Varsling : www.vips-landbruk.no

http://www.vips-landbruk.no/


Byggbrunflekk (Drechslera teres)

• Kan gi store avlingstap i bygg

• Soppen overlever på planterester

• Frøbåren smitte= primærsmitte

• Primærsmitte kan sees på de første bladene

• Sprer seg med vannsprut


Grå øyeflekk (Rhynchosporium secalis)

• Kan gi store avlingstap i bygg, angriper også rug


• Sprer seg med vannsprut Angriper blad – lyse

ovale flekker med mørk avgrensning


Grå øyeflekk og byggbrunflekk - tiltak

• Vekstskifte

• Grundig jordarbeiding

• Sortsvalg


• Vips-landbruk.no


Havrebrunflekk (Drechselrae avenae)

• Rødbrune flekker/striper• Overvintrer på planterester ogsåkornTiltak:• Sertifisert såkorn• Vekstskifte• Grundig jordarbeiding• Sortsvalg• Sprøyte med soppmiddel

– Lønnsomt kun ved store angrep


Stråknekker (Pseudocerocosporella herpotrichoides)

• Angriper rug, hvete, bygg og kveke, →størst skade i høsthvete og rug

• Begynnende angrep kan sees som mørke flekker nederst på rothalsen, allerede på våren på høsthvete


Stråknekker

• Vekstskiftesykdom


• Smitte spres med vannsprut, både høst og vår.

• Trives best i kjølig, fuktig vær

Tiltak:

• Vekstskifte med havre, erter eller oljevekster

• Soppbehandling ved begynnende strekning


Rotdreper (Gaeumannomyces graminis)

Røttene dør og blir svarte og planten ryker lett av

Vanntransporten stoppes→ plantene tørker ut og sees som lyse aks i åkeren


Rotdreper

• Hvete er mest utsatt, angriper også bygg, rug og kveke

• Størst angrep på lettere jordarter

• Fører til dårlig mating og skrumpne korn

• Avlingstap og dårlig kornkvalitet

• Overlever på planterester og overfører smitte til røttene

• Vekstskifte er eneste tiltak, f.eks. havre, erter eller oljevekster


Snømugg (Microdochium nivale)


Snømugg

• Angriper høstkorn og gras på vinteren

• Sees om våren som døde planter

• Utvikler seg godt spesielt hvis det kommer snø på ufrossen mark (fuktige forhold)

• Langvarig snødekke

Tiltak:

• Sertifisert såkorn

• Sprøyting før innvintring


• Angriper i hovedsak hvete, men de andre kornartene er også mottakelige

• Overlever kun på levendeplanter

• Vekselvert er berberis

• Smitter via vind

Tiltak:


Gulrust (Puccinia striiformis)



Fusarium


Fusarium

• Verter; alle kornarter, særlig problem i havre

• Smitte kommer fra planterester og såkorn

• Opptrer hele vekstsesongen

• Størst skade når den angriper akset > økt risiko for det, ved regn i blomstringa

• Kan danne giftstoffer – mykotoksiner: DON, HT2, T2


Tiltak - fusarium

• Allsidig vekstskifte

• Unngå mye halmrester i jordoverflata ved såing > pløye

• Unngå legde og sen innhøsting

• Rask nedtørking av kornet

• Sprøyting med Proline ved blomstring > følg med på VIPS

• På lang sikt: Resistente sorter ?


Forebyggende tiltak mot sykdommer generelt

• Vekstskifte

• Friskt såfrø

• Grundig jordarbeiding

• Velge resistente eller motstandsdyktige sorter


• Tidspunkt og omfang av soppangrep er væravhengig

• Følg med i åkeren for å oppdage angrep tidlig

• Følg med på VIPS

• I bygg holder det ofte med en soppsprøyting rundt begynnende skyting

• I hvete kan det være behov for to soppsprøytinger

Soppsprøyting


69

Soppsprøyting vårhvete

60 ml Proline + 35 ml strobilurin, rundt skyting


75 ml Bumper

+ 35 ml Comet Pro

Soppsprøyting vårhvete

80 ml Siltra

XPro/Proline midt i

blomstring


• Beregning av sykdomsutvikling for bladflekksykdommer i hvete

VIPS


Fysiologiske flekker• Kan ligne på

bladflekksykdommer, næringsmangelsymptomer eller sprøyteskader

• Er forårsaket av stressreaksjoner i planten, f.eks: sterk sol, temperaturendringer, ozon

• Ofte genetisk betinget→ noen sorter er mer utsatt enn andre

• Eks. «Helium-flekk», gule spisser på Ellvis

• Usikkert hvor stort avlingstap det gir

Foto: Åsmund LangelandFoto: Åsmund Langeland

SKADEDYR


Skadedyr

• Havrebladlus og Kornbladlus

• Kornbladbille

• Havrebladminèrflue

• Nematoder



Bladlus

• Havrebladlus

– Nede i bestanden

– Fra tidlig i juni

• Kornbladlus

– I akset

– Juli


Havrebladlus

• Kan angripe alle kornarter, men foretrekker havre

• Har ofte olivengrønn farge og en rustrød flekk mellom ryggrørene

• Overvintrer på hegg• Flyr inn i kornåkeren i

begynnelsen av juni


Havrebladlus

• Sitter først nederst på strået, flytter seg oppover

• Suger plantesaft, kan overføre virus (dvergsjuke)

• Skiller ut seige ekskrementer (honningdugg)- kan bli svart av svertesopper


Havrebladlus –Skadeterskler og tiltak

• Skadeterskel:

• Busking– Over 5 bladlus pr strå (65% av

stråene med bladlus)

• Skyting– Over 10 bladlus pr strå (85% av


• 1-2 uker etter skyting– Over 15 bladlus pr strå (95% av


• Tiltak– Insektmiddel


Kornbladlus


Kornbladlus –Skadeterskler og tiltak

• Skyting– Over 3 bladlus pr strå (=60% av


• Avsluttet blomstring– Over 10 bladlus pr strå (=90% av


• Melkestadiet– Over 15 bladlus pr strå (=95% av


• Tiltak– Insektmiddel


Hva er dette?


Marihøne

Foto: Åasmund Langeland


Kornbladbille

• Larvene kan forveksles med snegler→

• Både bille og larver gnager langsgående striper

• Larvene gjør størst skade

• Kan sprøyte ved angrep, når mer enn 25% av bladarealet er oppspist


Havrebladminerflue

• Størst problem i indre deler av Østlandet og Trøndelag

• Gjør mest skade på bygg og havre

• Larvene gnager ganger i bladene

• I normale år sees angrepet på de nedre bladene

• Gjør størst skade ved angrep på flaggbladet


Nematoder

• Mange forskjellige typer som går på korn

• Avgrensede områder med misvekst kan være tegn på nematode-angrep

• Kan ta jordprøve for å påvise art

Tiltak:• Dyrke vekst som ikke er

vertsplanteFoto: Åsmund Langeland



Krav ved bruk av kjemiske plantevernmidler

• Bruker må ha gyldig autorisasjon for bruk av plantevernmidler

• Autorisasjonskurs med teoretisk og praktisk undervisning + eksamen

• Gyldig i 10 år

• Fornyingskurs på nett eller hos NLR


Hva er integrert plantevern

• Integrert plantevern er strategier for bekjempelse av skadegjørere

• Integrert plantevern tar i bruk alle metoder som lar seg forene for å bekjempe skadegjørere

• Målet er å holde bestanden av skadegjørere under det nivået som gir økonomisk skade

• Alle tiltak må skje i sammenheng med det omgivende miljøet og den løpende utviklingen i bestanden av skadegjørerne


Integrerte planteverntiltak i korn

• Vekstskifte

• Plassering av kultur

• Valg av arter og sorter

• Ren såvare

• Falsk såbed

• Gjødsling/ kalking/ drenering

• Såtid/ høstetid/ såteknikk

• Underkultur/ jorddekke

• Mekanisk og fysisk kontroll

• Kjemisk bekjempelse


Åtte prinsipper for integrert plantevern

1. Forebygg problemer gjennom vekstskifte, resistente

sorter, god dyrkingsteknikk, bevaring av nytteorganismer

og godt renhold.

2. Kjenn skadegjørere og søk råd hos rådgivere

3. Bruk varslinger, prognoser og skadeterskler når disse

finnes.

4. Velg ikke-kjemiske metoder når de er tilstrekkelig

effektive.

5. Velg de beste og mest skånsomme plantevernmidlene

mht. miljø og helse.

6. Tilpass dosen etter behovet.

7. Motvirk resistens, velg kjemiske midler med omhu.

8. Sjekk tiltakene om de har virket tilfredsstillende.


Krav til plantevernjournal på skiftenivå

• Hvilket skifte er blitt sprøyta

• Kultur (art og sort)

• Skadegjører

• Tidspunkt for behandling (dato), preparat og dose

• Høstedato

I tillegg:

• Avkryssing for kjennskap til IPV prinsipper

• Evt.tiltak mot forurensning av vann

• Begrunnelse for valg av kjemisk middel

• Sjekke effekten av behandling


Nyttige nettsider

• http://leksikon.nibio.no/

• http://www.plantevernguiden.no/

• http://ost.nlr.no/

• vips-landbruk.no

• Spør gjerne oss i landbruksrådgivninga ☺

Takk for oppmerksomheten!

http://leksikon.nibio.no/

http://www.plantevernguiden.no/

http://ost.nlr.no/

https://www.vips-landbruk.no/

plantevern i korn kornskolen 4. desember 2019 · dun

Documents