petroleumsrett høst 2012 introduksjon/tilgang til ressurser...1963: norge proklamerer sine suverene...

Olje- og energidepartementet | regjeringen.no/oed

Petroleumsrett høst 2012 Introduksjon/tilgang til ressurser

Mette Karine Gravdahl Agerup

underdirektør Olje- og energidepartementet


Kort historikk

1963: Norge proklamerer sine suverene rettigheter til naturressursene på kontinentalsokkelen den 31. mai

1963: Kontinentalsokkelloven av 21. juni 1963: Eiendomsretten til petroleumsressursene på den norske kontinentalsokkel tilligger den norske stat

1965: Første konsesjonsrunde

1971: Oljeproduksjonen startet (Ekofisk)

1972: Oljedirektoratet og Statoil etablert

1978: Olje- og energidepartementet etablert – sikkerhet i et annet departement


Kort historikk forts.

• 1985: Statoils deltakerandeler delt: SØA – SDØE

• 1988: Gassproduksjonen startet (Troll)

• 1993: All særbehandling av Statoil opphører

• 2001: Statoil delvis privatisert – Petoro etablert som ivaretaker av SDØE

• 2003: Gassled etablert – nytt gasstransportregime

• 2012: 22. konsesjonsrunde utlyst med søknadsfrist høsten 2012 – ca. 700 utvinningstillatelser tildelt hittil


UNCLOS Artikkel 77 Article 77 Rights of the coastal State over the continental

shelf

1. The coastal State exercises over the continental shelf sovereign

rights for the purpose of exploring it and exploiting its natural resources.

2. The rights referred to in paragraph 1 are exclusive in the sense that if the coastal State does not explore the continental shelf or exploit its natural resources, no one may undertake these activities without the express consent of the coastal State.

3. The rights of the coastal State over the continental shelf do not depend on occupation, effective or notional, or on any express proclamation.

4. The natural resources referred to in this Part consist of the mineraland other non-living resources of the seabed and subsoil together with living organisms belonging to sedentary species, that is to say, organisms which, at the harvestable stage, either are immobile on or under the seabed or are unable to move except in constant physical contact with the seabed or the Subsoil.


IEAs scenarier for verdens energibehov frem til 2035

5

Ny politikk Dagens

politikk

Tograders-

målet

Ikke fossilt

Fossilt

0

2 000

4 000

6 000

8 000

10 000

12 000

14 000

16 000

18 000

20 000

2009 2020 2035 2020 2035 2020 2035

Kilde: IEA/WEO - 2011

MTOE


Områder på norsk kontinentalsokkel

Kilde: Oljedirektoratet


Petroleumspolitiske mål Petroleumsvirksomhet: Bare på kontinentalsokkelen •Eiendomsretten til petroleums-ressursene tilligger staten (PL § 1-1)

•Petroleumsressursene skal for-valtes i et langsiktig perspektiv slik at de kommer hele sam-funnet til gode – ressursforvaltning (PL § 1-2)

•Internasjonale selskaper invitert til å delta

•Oppbygging av nasjonal kompetanse


Petroleumspolitiske mål • Siden 1995:

– Maksimere verdiskapingen fra petroleumsvirksomheten

– Norge som stor petroleumsprodusent og –eksportør: Foregangsland på miljø

– Internasjonalisering av norsk petroleumsindustri


Norges største næring Makroøkonomiske indikatorer - 2011

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet


Petroleum produsert i Norge


Verdens største gasseksportører (2010)


Verdens største oljeeksportører (2011)

Kilde: KBC


Statlig organisering av petroleumsvirksomheten


Petroleumslovgivningen

• Petroleumsloven (lov 29. november 1996 nr. 72 om petroleumsvirksomhet) – gjelder som hjemmelslov for:

– Ressursforvaltning (OED ansvarlig) og

– Sikkerhet (AD ansvarlig)

• Petroleumsforskriften (forskrift til petroleumsloven, fastsatt ved kgl res 27. juni 1997)

– Underliggende forskrifter

• HMS-regelverket (helse, miljø og sikkerhet)

– Underliggende forskrifter


Oversikt over petroleumsloven

• Petroleumsloven er tilpasset de enkelte faser i petroleumsvirksomheten:

– Åpning av nye områder for petroleumsvirksomhet

– Undersøkelse

– Tildeling av utvinningstillatelser

– Plan for utbygging og drift av felt

– Anlegg og drift av rørledninger

– Disponering

– Sikkerhet

– Ansvar for forurensning

– Erstatning til fiskere

– Alminnelige bestemmelser

– SDØE-ordningen


Ressursforvaltning

Petroleumsloven § 1-2. Ressursforvaltningen

Ressursforvaltningen forestås av Kongen i samsvar med bestemmelsene i denne lov og vedtak fattet av Stortinget.

Petroleumsressursene skal forvaltes i et langsiktig perspektiv slik at de kommer hele det norske samfunn til gode. Herunder skal ressursforvaltningen gi landet inntekter og bidra til å sikre velferd, sysselsetting og et bedre miljø og å styrke norsk næringsliv og industriell utvikling samtidig som det tas nødvendige hensyn til distriktspolitiske interesser og annen virksomhet.

• ”Kongen”, jf. første ledd er Olje- og energi-departementet (OED)

15


Ressursforvaltning: OEDs ansvar

Nasjonal kontroll – internasjonal deltakelse

• Internasjonal deltakelse:

– Kapital, kompetanse (geologi), kapasitet (teknologi)

• Nasjonal kontroll:

– Potensiale for konflikter mellom nasjonale interesser og industriens interesser

• Enhver aktivitet av viktighet er betinget av myndighetenes godkjennelse/samtykke (eks: boring, utbygging, anlegg av rørledninger, transport, disponering (fjerning))

• Viktig å sikre tilstrekkelig konkurranse mellom oljeselskapene og i leverandørindustrien

• Fiskale betinger: Insentiver til å gjøre kaken størst mulig

• Dialog staten/rettighetshaverne

• Kopier av all informasjon/data fra petroleumsvirksomheten til staten – vederlagsfritt


Forholdet mellom aktørene i petroleumsvirksomheten

• Staten – rettighetshaverne/operatørene

– Tilgang til petroleumsressursene (tildelingssystemet)

– Utbygging av felt og rørledninger

– Avslutning

– Helse, miljø og sikkerhet (HMS)

– Petroleumsskatt

• Staten – selskaper i transportmarkedet/gassmarkedet

– Systemdrift

– Tilgang til infrastruktur – kapasitetsadministrasjon

– Gassalg

• Rettighetshaver/tredjemann

– Ansvar


Geografisk virkeområde (PL § 1-4) • Loven kommer til anvendelse på petroleumsvirksomhet

knyttet til undersjøiske petroleumsforekomster underlagt norsk jurisdiksjon

• Loven gjelder også petroleumsvirksomhet i og utenfor riket og norsk kontinentalsokkel når det følger av folkeretten eller av overenskomst med fremmed stat

• Loven gjelder utnyttelse av utvunnet petroleum som foregår på norsk landterritorium eller sjøgrunn underlagt privat eiendomsrett, kun når slik utnyttelse er nødvendig for eller utgjør en integrert del av utvinning eller transport av petroleum

• PL § 1-6 i): Utnyttelse, nedkjøling for å gjøre gass flytende, raffinering og petrokjemisk virksomhet, produksjon og overføring av elektrisk kraft og annen anvendelse av utvunnet petroleum, lagring av petroleum samt bygging, plassering, drift og bruk av innretning for utnyttelse


Petroleumsloven

• PL § 1-6 c): Petroleumsvirksomhet:

All virksomhet knyttet til undersjøiske petroleumsforekomster, herunder undersøkelse, leteboring, utvinning, transport, utnyttelse og avslutning samt planlegging av slike aktiviteter, likevel ikke transport av petroleum i bulk med skip


Petroleumsloven

• Pliktsubjekt etter loven: Rettighetshaver/operatør:

• (PL § 1-6 j)Rettighetshaver, fysisk eller juridisk person, eller flere slike personer, som etter loven eller tidligere lovgivning innehar en tillatelse til undersøkelse, utvinning, transport eller utnyttelse. Er en tillatelse gitt til flere slike personer sammen kan uttrykket rettighetshaver omfatte både rettighetshaverne samlet og den enkelte deltaker

• (PL § 1-6 k)Operatør, den som på rettighetshavers vegne forestår den daglige ledelse av petroleumsvirksomheten


Blokker

Petroleumsloven § 3-2

• Sjøområdene innenfor kontinentalsokkelens yttergrense inndeles i blokker med en størrelse på 15 breddeminutter og 20 lengdeminutter, med mindre tilstøtende landområder, grenser mot andre staters kontinentalsokler eller andre forhold tilsier noe annet

• Hver blokk i Nordsjøen er ca. 500 km2

• I Barentshavet: hver blokk er ca. 250 km2 som følge av jordens krumning


Arealstatus på norsk kontinentalsokkel

22


Åpning av områder på kontinental-sokkelen for petroleumsvirksomhet

• Petroleumsloven (PL) § 3-1 jf. petroleumsforskriften (PF) kapittel 2a – direktiv 2001/42/EC om strategiske konsekvensutredninger

• Konsekvensutredning (OED ansvarlig):

– Beskrivelse av antatte virkninger for sysselsetting og næringsvirksomhet, samt antatte økonomiske og sosiale virkninger av petroleumsvirksomheten

– Antatte virkninger i forhold til miljøet

– Virkningene av åpning av området for petroleumsvirksomhet for bl.a. dyre- og planteliv, havbunn, vann, luft, klima, landskap, beredskap og ulykkesrisiko og samvirket mellom disse


Åpning av områder på kontinental-sokkelen for petroleumsvirksomhet

• Utkast til utredningsprogram – definere grunnlagsdata (PF § 6b,1)

• Utkast til utredningsprogram på offentlig høring – minst 6 uker (PF § 6b, 2)

• Selve konsekvensutredningen skal baseres på det vedtatte utredningsprogrammet (PF § 6c,1)

• Innhold, omfang og detaljgrad tilpasses den konkrete utredningen og skal, såvidt mulig baseres på foreliggende kunnskap og nødvendig oppdatering av denne (PF § 6c,1)

• Offentlig høring – 3 mnd (PF § 6c,3)

• Stortinget fatter beslutning om åpning, (PF § 6d)


Petroleumsmeldingen 2011: Nye områder

• Åpningsprosess pågår o Jan Mayen

o Sydlig del av Barentshavet sydøst (norsk del av tidligere omstridt område)

• Kunnskapsinnhenting

o Nordøstlige Norskehav



Statsdeltakelse i petroleumsvirksomheten på

norsk kontinentalsokkel


Statsdeltakelse – utvikling

• Idag: Grunnlaget for statsdeltakelse inntatt i PL § 3-6

• Før 1995: Statsdeltakelse oppstilt som vilkår for tildeling i den enkelte utvinningstillatelse

• Utviklet over tid:

– 1. konsesjonsrunde: Ingen statsdeltakelse

– 2. konsesjonsrunde:

• Net profitavtaler 5-15%

• Ingen aktiv rolle for staten


Statsdeltakelse - utvikling 3. konsesjonsrunde (1974):

• Statoil etablert i 1972

– Statoil – vanlig aksjeselskap

– Aksjene i Statoil var 100 % eiet av staten v/OED

• Statoil hadde primært kommersielle oppgaver

• Statoil deltok med 50 % i alle utvinningstillatelser – representerte hele statsdeltakelsen

• Bæring introdusert som konsesjonsvilkår i 1974:

– Statoils (og evt Hydro og Sagas) letekostnader ble båret av de internasjonale selskapene til et felt ble erklært kommersielt

– Ingen tilbakebetaling av letekostnader

– Kostnader til utbygging og drift dekket av Statoil (Hydro og Saga)


Statsdeltakelse - utvikling

Fjerde konsesjonsrunde – 1979

• Glideskala innført:

– Rett for Statoil til å øke sin deltakerandel til et definert nivå

– Besluttet på tildelingstidspunktet

– Glideskalaen gjenstand for tilbud i søknader/ forhandling

– Høyeste oppnådde nivå: 80%

– Vilkåret om bæring ble opprettholdt

– Statoil hadde ingen forvaltningsoppgaver

– Ansvaret for ressursforvaltrning og HMS delt mellom OED og et annet departement


Statsdeltakelse - utvikling

Reorganisering av bæring og glideskala:

• 11. konsesjonsrunde (1986): Bæring fjernet i nye

utvinningstillatelser

• 12. konsesjonsrunde (1988): Glideskalaen endret: Fast økt andel (ble kun utøvet en gang) ved godkjennelse av PUD

• Stortingsvedtak i 1991: Retten til bæring frafalt i alle utvinningstillatelser

• Stortingsvedtak i 1995: Glideskala frafalt i alle utvinningstillatelser (unntatt i 3 – 4 særskilt angitte felt i produksjon)


• Statoil etablert som nasjonalt oljeselskap i 1972 – 100 % eiet av staten v/OED

• Privatisert (20 % solgt) og notert på børsen i Oslo og New

York 18. juni 2001

• Nytt nedsalg av aksjer i Statoil i juli 2004

• Fusjon med petroleumsdelen av Norsk Hydro den 1. oktober 2007

• Staten v/OED eier idag 67 % av aksjene i Statoil

• Statoil fortsatte også etter 2001 å være ansvarlig for salg

av statens olje og gass sammen med sin egen – i samsvar med instruks gitt av generalforsamlingen. Alle inntekter fra salget går direkte fra Statoil til staten

• Statoil opererer på samme vilkår som ethvert annet

oljeselskap på norsk kontinentalsokkel


Statens Direkte Økonomiske Engasjement (SDØE)

• Siden 1984 – hjemlet i petroleumsloven kap. 11 siden 2001

• Et cash-flow-system – ikke juridisk person

• Staten eier andeler direkte i olje- og gassfelt, rørledninger og landbaserte innretninger

• Feltspesifikt instrument – besluttes ved tildeling – statens andel tilpasses muligheten for fortjeneste og ressurspotensialet i den enkelte utvinningstillatelse

• Staten dekker driftsutgifter, investeringer og andre kostnader knyttet til forvaltningen av SDØE


• Aksjeselskap 100 % eiet av staten v/OED – etablert i 2001

• Direkte statsdeltakelse: Bare på norsk kontinentalsokkel,

med mindre annet bestemmes ved kgl res (PL § 11-1,2)

• Forvalter SDØE på kommersiell basis og på vegne av staten

(PL 11-2,1)

• Bare forvalterselskap – ikke oljeselskap

• Ingen dividende, ikke skattepliktig

• Forholdsvis lite selskap – 69 ansatte (skal styrkes)

• Plikt til å føre separat regnskap for SDØE og for driften av

selskapet som sådan (PL § 11-8)


[email protected]

34

petroleumsrett høst 2012 introduksjon/tilgang til ressurser...1963: norge proklamerer sine suverene...

Documents