Medisinske nyheter fra internasjonale tidsskrifter. Sakene publiseres alltid først på nett.Tips eller innlegg på inntil 300 ord kan sendes til erlend.hem@medisin.uio.no

NYHETER

276 Tidsskr Nor Legeforen nr. 3, 2013; 133

Perorale antidiabetika og risiko for kardiovaskulær sykdom276

Blodsukkersenkende behandling

med sulfonylurea ved type 2-

diabetes gir større risiko for

alvorlige hjerte- og karhendelser

enn metformin.

Hjerte- og karsykdom er viktigste dødsårsakhos pasienter med diabetes, men det eruklart hvordan ulike antidiabetika påvirkerkardiovaskulær sykdom og dødelighet.

I en stor amerikansk kohortstudie ble flereenn 250 000 personer med type 2-diabetes, dealler fleste hvite menn, fulgt i 1 – 7 år etter at dehadde fått utskrevet sulfonylurea eller metfor-min som monoterapi (1). Pasienter med kro-nisk nyresykdom eller alvorlig sykdom varekskludert. Samlet primært endepunkt varsykehusinnleggelse for hjerteinfarkt eller hjer-neslag og død, som ble justert for en rekkevariabler, bl.a. kjønn, rase, alder, annen syk-dom, bruk av legemidler og helsetjenester ogmålinger av kolesterol, hemoglobin A1c,kreatinin, blodtrykk og kroppsmasseindeks.

Hjerteinfarkt, hjerneslag eller død inntraffhyppigere blant sulfonylureabrukere ennblant metforminbrukere, henholdsvis 18,2og 10,4 ganger per 1 000 personår (justerthasardratio 1,21; 95 % KI 1,13 – 1,30). Dettegjaldt både glibenklamid (hasardratio 1,26)og glipizid (hasardratio 1,15). Det er uklartom den økte sykdomsrisikoen skyldes enskadelig effekt av sulfonylurea eller enbeskyttende effekt av metformin.

– Denne studien viser hvor viktig det er å

vurdere legemidlers effekt på harde ende-punkter, og at man ikke bare baserer segpå surrogatendepunkter, sier professor KåreBirkeland ved Oslo universitetssykehus.– Sulfonylurea ble i sin tid godkjent ut ifra stu-dier som viste god effekt på blodsukkernivå.Dagens regler for godkjenning av antidiabe-tika er strengere og har krav om dokumen-tasjon for at legemidlet ikke har negativ effektpå kardiovaskulær sykdom, sier Birkeland.

– I Norge brukes glimeperid langt oftereenn glibenklamid og glipizid. Både interna-sjonale og norske retningslinjer anbefalermetformin som førstevalg ved type 2-diabe-tes, og sulfonylureapreparater brukes gjernei kombinasjon med metformin. Denne stu-dien vil neppe føre til store endringer i norskforskrivningspraksis, sier Birkeland.

Petter Gjersvik

petter.gjersvik@gmail.comTidsskriftet

Litteratur

1. Roumie CL, Hung AM, Greevy RA et al. Compara-tive effectiveness of sulfonylurea and metformin monotherapy on cardiovascular events in type 2 diabetes mellitus: a cohort study. Ann Intern Med 2012; 157: 601 – 10.

Høyt sykefravær blant gravide276

Mange gravide er sykmeldt i kortere eller lengre tid under svanger-

skapet, men sykefraværet er kortere hos dem som har fått tilpasset

arbeidsoppgaver.

Vi har nylig gjennomført en studie om brukav sykmelding blant alle gravide kvinnerregistrert ved Akershus universitetssykehusi en 18 måneders periode (1). Kvinnene be-svarte to spørreskjemaer, ett ved ultralyd-undersøkelse i uke 17 og ett postalt i uke 32.

2 918 kvinner inngikk i studien, hvorav2 197 (75 %) var eller hadde vært sykmeldt iløpet av svangerskapet. Sykmeldingene vartevanligvis 4 – 16 uker, gjennomsnitt åtte uker.14 % var sykmeldt i hele svangerskapet, mens63 % var sykmeldt i tredje trimester.

Tretthet og søvnproblemer var den grun-nen flest kvinner (35 %) selv oppga somsykmeldingsgrunn, fulgt av bekkenløsning(32 %) og svangerskapskvalme (23 %). Angstog depresjon ble oppgitt som sykmeldings-grunn av bare 2,1 %, men ga de lengste syk-meldingsperiodene – i snitt 20 uker. Kvinnermed fødselsangst hadde større risiko for åvære sykmeldt i siste del av svangerskapet.

60 % av kvinnene oppga at det var gjorttilpasninger for dem på arbeidsplassen.

Disse kvinnene rapporterte i gjennomsnitt1 – 2 ukers kortere sykmeldingsperiode sam-menliknet med dem som ikke hadde hatt til-pasning av arbeidet.

Det var forskjellige risikofaktorer for syk-melding knyttet til hvert trimester. Noen avdisse faktorene var ikke relatert til gravidite-ten som sådan. Både tidligere sykehistorie,slik som kroniske smerter og tidligere depre-sjon, og sosioøkonomiske faktorer, slik somlavere utdanning, flere barn og lite mosjon,var knyttet til risiko for sykmelding. Kvin-nens arbeidssituasjon var også en viktig fak-tor for sykmelding.

Signe Karen Dørheim

signe.karen.dorheim@sus.noStavanger universitetssykehus

Litteratur

1. Dørheim S, Bjorvatn B, Eberhard-Gran M. Sick leave during pregnancy: a longitudinal study of rates and risk factors in a Norwegian population. BJOG 2012; e-publisert 7.11.2012.

Illustrasjonsfoto Science Photo Library/NTB scanpix

Illustrasjonsfoto Istockphoto