pedagogsik utviklingsarbeid i et spesialpedagogisk perspektiv · når aktiviteter er langsiktig...
TRANSCRIPT
Pedagogsik utviklingsarbeid i et
spesialpedagogisk perspektiv
Ann Therese Stamnesfe 27.10.16
Tidlig intervensjon
«Barnehagen og skolen skal
bli bedre til å fange opp og
følge opp dem som trenger
hjelp og støtte.
2
Organisasjonens betydning
Barnehagen som påvirkningsarena for barns
utvikling, har forgreininger til barnehagens
administrasjon og ledelse, regler, sanksjonssystem,
rutiner og organisering, og til personalets holdninger,
handlinger og valg av arbeidsmetoder
Hvordan barnehagen bygges som organisasjon,
skaper betingelser for hvilke kultur og holdninger
som etableres i personalet. Fysiske rammebetingelser (avdeling/base)
Mål for virksomheten (pedagogisk, økonomisk,
administrativt initiert?)
Ledelsens fokus
3
Personalets syn på barnehagen som arbeidsplass,
skaper betingelser for hva som vektlegges i
barnehagens organiseringOrganisering av vaktlister
Organisering av barnegrupper
Organisering og innhold i møter
Valg av mål, aktiviteter og regler
4
HoldningerPersonalets holdninger til enkeltbarn preger kvaliteten på tilbudet barnehagen gir barnet
Ser vi barnets behov eller vårt eget behov?
Klarer jeg å være en empatisk voksen i møte med barn
som utfordrer meg?
Barns vansker og fungering må håndteres i et
systemperspektiv, dvs. å se dette i sammenheng med
miljøet hvor vanskene kommer til syne. (Ogden, Bae, Schibbye,
Slåttøy, Helgeland, Nordahl)
Dette betyr at personalet må rette oppmerksomheten
like mye mot seg selv (holdninger, arbeidsmåter,
organisering) som mot barnets fungering.
5
Forutsetninger for at barnet skal oppleve
trygghet, mestring og forutsigbarhet:
6
Felles holdninger, handlinger og konsekvensoppfølging fra
personalet/omsorgspersoner
Når omsorgspersoner setter ulike krav, grenser og forventninger,
skaper dette usikkerhet og/eller handlingsrom for barnet som barnet
ikke er klar til å mestre.
Felles problemstillinger for barn med
særlige behov
7
Utfordrer voksne sine holdninger, følelser og forståelse
Oppfatter ikke/reagerer ikke på beskjeder
Følger ikke/forstår ikke regler
Gir ofte ”feil” respons på instruksjoner og beskjeder
Blir ofte oppfattet som uoppdragne, grenseløse, viljesterke, late
Handler ofte uventet og lite hensiktsmessig
Hva skjer når barn utfordrer voksnes følelser?
Voksnes kommunikasjon og
relasjon blir påvirket når den
voksne blir utfordret på egne
følelser og holdninger.
Den voksnes usikkerhet
omkring barnets kapasitet og
mestring fører til utydelighet og
inkonsekvens hos den voksne.
Dette fører igjen til ytterligere
frustrasjon og manglende
mestringsopplevelse hos
begge.
(Helgeland,96)
8
Læring i barnehagen - barnehagebasert kompetanseutvikling
Organisasjoner kan bare utvikle seg dersom de ansatte kan lære
kollektivt (Senge 2006)
Barnehagebasert kompetanseutvikling inneber at alle, leiinga og alle
tilsette, tar del i ein utviklingsprosess på eigen arbeidsplass.
Siktemålet er å utvikla barnehagen sine samla kunnskapar, haldningar
og ferdigheiter når det gjeld danning, omsorg, leik og læring… og
samarbeid. (Udir 2012)
”Barnehagen må ha en pedagogisk ledelse som setter i gang og leder
refleksjons- og læringsprosesser i organisasjonen.”(Kompetanse for
framtidens barnehage, s 13)
9
FAKTORAR SOM HAR POSITIV INNVERKNAD PÅ DEN
PROFESJONELLE UTVIKLINGA
Bruk av teori og innsikt i evidensbaserte utviklingstiltak
Interne refleksjoner etterfulgt av felles forplikting på utprøving
Fornying – men bare når det gir effekt
Støtteordninger for ansatte
Modellering, trening og støtte ved utprøvinger
Utviklingstiltak over lengre tid - for å skape kollektiv praksis
Etterspørring og tilbakemeldinger fra leder – leder som ”hærfører”
Presentasjon av resultat og oppfølging med forbedringstiltak
Deltakelse i et profesjonelt praksisnettverk
Bekrefte endringer
Feedback og feedforward
Hvordan kan styrer bruke momentene ovenfor til å være ”leder av personalet sin læring”?
Dufour & Marzano ”Leaders of learning” 2012
10
Gode barnehager og skoler har…..
1. Relasjonsorientert ledelse Mestringsorientert og utviklingsorientert – ledelse tett på
2. Tydelig organisering Styring og struktur som gir høy organisasjonsklarhet – tydelige mål og rammer, og tydelige roller Kapasitetsbygging – kollektive kvaliteter – legge til rette for en lærende organisasjon
3. Åpenhet Åpen og tilgjengelig informasjon om mål, strategier, planer og resultater på alle nivåer i organisasjonen.Gjennomsiktighet er den beste drivkraft for forbedring og kvalitetsutvikling.
4. Systematikk Systematisk bruk av data til kvalitetssikring, kvalitetsvurdering og kvalitetsutvikling. Kvalitetsarbeid planlegges, gjennomføres og følges opp på måter som styrker det skapende samspillet mellom administrasjon, profesjon og brukere.
5. Gode utviklingsprosesser Gode prosesser for analyse, mål og oppfølging Arbeider som en lærende organisasjon Aktiv styringsdialog
6. En sterk profesjonskultur Sterke profesjonelle normer for god yrkesutøvelse
11
Organisering som bidrar til positiv utvikling hos barn
Tydelige rolleavklaringer
Tydelige ansvarsområder
Tydelig struktur
Dagsplan tilpasset enkeltbarns
behov
Tydelige rutiner ved
overgangsituasjoner
Stor grad av oversikt og
forutsigbarhet i hverdagen for
enkeltbarn
Ansvar og jobbrullering avhengig
av kompetanse og oppgave
12
”En organisert hverdag gir bedre samspill”
Når aktiviteter er langsiktig planlagt og barnehagen godt organisert, er
samspillet voksne/barn inntil 26 minutter pr. time
I barnehager som er løst organisert og ”tar ting på sparket”, er
samspillet voksne/barn inntil 3 minutter pr. time.
Årsaken er er at de voksne da må planlegge underveis, løse konflikter,
finne materiell etc
Så hva er egentlig kvalitet?
Hvorfor «dyrker» da så mange den enkeltes «frihet» til å
improvisere??
Sheridan 2011, Hansen 2012 i Udir 2013 «Norske barnehager i tall», Sigurd
Aukland 2014
13
Endringsvillig og samarbeids-orientert
God faglig og pedagogisk
kompetanse
God didaktiker (stor
verktøykasse)
Empati og relasjonelle ferdigheter
En god pedagog er viktigste innsatsfaktor for barnets læring
14
God gruppe-
ledelse og
lærings-
ledelse
Lærers viktigste
kompetanseområder
Etter Nordahl og Hattie
Spørsmål som verkar!
Korleis kan dine spørsmål bidra til at
din kollega får høve til å reflektere rundt
eigne tankar?
Kva er effekten av å stilla opne
spørsmål?
kva kvifor når
korleis kor kven
15
Hvorfor kartlegging?
Hva fungerer bra?
Hvilke utfordringer ser vi?
Er det kontekstuelle forhold vi må vurdere? Hva er det som opprettholder / ev. forsterker det vi ser?
Hjelper oss å sette gode mål.
Hjelp til å prioritere tiltak.
Vurdere resultatene av de igangsatte tiltakene.
Data – gir informasjon til å stille spørsmål (gir ikke svarene).
16
Forutsetninger for virksomme tiltakHar de som skal gjennomføre tiltakene:
Tilstrekkelig kompetanseFått nødvendig informasjon?Støtte fra ledelse, kollegaer, hjelpeapparat m.fl?
EvalueringPlanlegg tidspunkt og form for evaluering – gjør dette kjent i organisasjonenFølg opp i det dagligeFølg opp evalueringsplanenJuster planene i tråd med resultat av evalueringer
Utarbeidelse av tiltak for barn m/spesielle behov:Når barnet ikke opplever mestring er det fordi vi ikke har tilrettelagt situasjonen godt nok
Rydd tid til det som er viktigPrioriter det du har sagt du skal følge opp
Snakk ofte og entusiastisk om kollektiv samhandling og felles praksis
17
Generelle tiltak for barn med særlige behov
Krever mer struktur, oversikt og forutsigbarhet enn andre
barn
Krever meir planlegging og forberedelse enn andre barn
Stiller krav til den voksne om å se seg selv som en viktig
betingelse for barnet sin utvikling og fungering
Krever større innsats fra den voksne om å bygge en god
relasjon til barnet
Fokus på barnets helhetlige situasjon og barnehagen
som system
Fokus på positiv involvering
Fokus på felles forståelse og felles praksis
Krever faglig kompetent personale
18
Forventninger til de voksne
God relasjonskompetanseKunne skape kontakt og samhandling med barnBevisst benytte positive tilbakemeldinger for å fremme vekst
Være god på å lede grupperLede på en strukturert, vennlig og tydelig måteFormidle tydelige og definerte krav og forventninger til barna, tilpasset barns alder og funksjonsnivå.
Ha god didaktikk-kompetanseI hovedsak å benytte forskningsbaserte metoder som har dokumentert effektSkape en effektiv tilbakemeldingskultur (positiv tilbakemelding og anerkjenning)Legge til rette for at barn lærer av hverandreLegge til rette for at alle aktiviteter i barnehagen har utgangspunkt i klart definerte mål for læring
Støtte opp om barnehagen som lærende organisasjon
Være aktivt deltakende i barnehagens kvalitetsarbeidVære lojal til det som er besluttetStøtte og veilede kollegaer
19
Ledelsens rolle i utviklings- og
implementeringsarbeid
Engasjer deg
Entusiasme
Tilstedeværelse – tett på
Kunnskaprik og strukturert
La de ansatte få være forberedt og delta i prosessene/aktivitetene
Korte, strukturerte og forberedte møter
Kartlegg status
Unngå synsing
Drøft kartleggingen –Rekkefremlegg
Heterogene grupper
Definer mål
Konkretiser med kjennetegn for måloppnåelse
Planlegg tiltakt
20
Pedagogisk utviklingsorienterte barnehager reflekterer rundt
barnehagens virksomhetHva er vår beste praksis?
Hva bidrar til god læring og utvikling i min avdeling/barnehage?
Hva i vår praksis er forankret i rammeplanen?
Hva er nasjonale, kommunale og lokale forventinger til oss?
Hva sier forskning? Er vår organisasjon oppdatert i forhold til dette?
Hva kan bidra til å sikre god pedagogisk kvalitet for alle i vår barnehage?
Hvordan måler vi kvalitet i vår barnehage?
Hvordan bør regi, form og innhold på fellesarenaer være for å fremme læring for medarbeidere og det enkelte barn?
Er personalet organisert hensiktsmessig slik at vi løfter vår kompetanse og fremmer kvalitet og læring?
Hvordan kan ledelse gjøre en forskjell?
Hvordan bidrar barnehageeier til å fremme kvalitet for alle barna?
Hvordan bør vår praksis være?
Når blir det satt av tid og sted til å reflektere over slike spørsmål????
Hvem bør stille disse spørsmålene i personalet?
21
22