Pedagogisk bruk av ny teknologi

- noen tilbakeblikk

IKT for lærere 17.11.09Geir Haugsbakk

Historiske lærdommer

Setter dagens utfordringer i perspektiv

Viser at ”ting tar tid”

Eksempel: Helpdesk i middelalderen

Historiske lærdommer

Bruk av ny teknologi undervisning er mye forskjellig – avhengig av sammenhengen

Oppfatningene har endret seg Lærerens pedagogiske vurderinger er

avgjørende

Innhold

Didaktikk og teknologi – historisk Pedagogisk bruk av ny teknologi –

ulike faser Lærerens posisjon Behov for en alternativ tilnærming

Didaktikk og teknologi - en lang historie

Undervisningsteknologi på 1950- og 60-tallet

Bildemedier i skolen fra 1920- og 30-tallet

Teknologi som del av hele skolehistorien

Teknologi som system av praktisk kunnskap

Pedagogisk bruk av nye teknologi – tre faser

Undervisningsteknologi og undervisningsmaskiner

PCer og interaktive løsninger Internett og ”Learning Management”-

systemer

Undervisningsteknologi

Tekniske hjelpemidler og systemtenkning

”Stimulus-respons” - drill ”Industrialisering” av undervisning Politisk støtte Sterk kritikk fra pedagoger

Undervisningsteknologi

B.F. Skinner frontfigur fra 1950-tallet

Begrepet ”teaching machines” knyttes også til hans navn

PCer og interaktive løsninger

Gjennombrudd fra 1980-tallet Eleven som aktiv i konstruksjonen av

egen kunnskap Læringsperspektiver i sentrum Piaget og konstruktivisme som

læringsteoretisk grunnlag

PCer og interaktive løsninger

Seymour Papert en pioner

Piaget-elev Barna skal styre

teknologien Utviklet

åpne læringsmiljøer

Internett og ”Learning Management”-systemer

Mellommenneskelig kommunikasjon i sentrum

Fokus på læring som del av en sosial og kulturell sammenheng

Samarbeidslæring LMS ved de fleste skoler Web 2.0 – sosiale medier/verktøy

Internett og ”Learning Managemen”-systemer

Læringsteoretisk utgangspunkt i Lev Vygotsky

Betegnes ofte sosial-konstruktivisme

Koschmanns paradigmer

CAI - Computer Assisted Instruction ITS - Intelligent Tutoring Systems ”Logo as latin” CSCL - Computer Supported

Collaborative Learning

Ludvigsens klasserom

Det tradisjonelle klasserommet Det konstruktivistiske klasserommet Klasserommet som læringsfellesskap

Tradisjonelt klasseromTradisjonelt klasserom Konstruktivistisk klasseromKonstruktivistisk klasserom Klasserommet som Klasserommet som læringsfellesskaplæringsfellesskap

Tett relasjon til pensum Tett relasjon til elevenes forkunnskaper Tett relasjon til elevenes kulturelle bakgrunn og forkunnskaper

Formidling av informasjon Bearbeiding av forestillinger i forhold til en gitt representasjon

Bearbeiding av forestillinger i forhold til lokale kontekster

Aktivitetene tett relatert til lærebøker og arbeidsbøker

Aktivitetene tett relatert til primære kilder og materiale som kan manipuleres

Aktivitetene tett relatert til materiale som konstrueres av elevene selv og materiale som kan manipuleres

Lærerstyrt undervisning Aktivitetsorientert undervisning Problem- og aktivitetsorienterte læreprosesser

Bredde og fragmentering Dybde og integrasjon av tema og begreper Dybde og integrasjon av tema og begreper

Individuelt arbeid Individuelt arbeid Systematisk arbeid i grupper

Rett svar Resonnering med begreper Resonnering med begreper i ulike læringsfelleskap

Prøver med vekt på gjengivelse Tester med vekt på adekvat forståelse Prosjekt- fremleggelser portefølje

PC som ressurs: drill og øvelser Støtte for individuell konstruksjon av kunnskap

Tilgang til informasjon som må omformes ved hjelp av refleksjon i lærings-fellesskapet

Faser – kritiske blikk

Bygger på forestillinger om stadig høyere nivåer

Teknologifokusert Læreren og

undervisningsperspektivene blir stadig mer uklare

Interaktivitet

”The point of these new instructional forms is to make the learner active, rather than allow them to be a passive recipient of knowledge.”

(Laurillard 1987, p. 12).

LMS – et eksempel

  Classfronter> Fleksibel nettbasert læring 

Classfronter er et ypperlig rammeverk for nettbasert læring. Classfronter er effektivt og fleksibelt fordi læringen skjer på kursdeltakerens premisser.

Fokus på læring

”Classfronter fokuserer på læring fremfor

undervisning. Dette åpner i større grad for

individuell læring på kursdeltakers

premisser.”

Analyserte dokumenter Mønsterplanen for grunnskolen: M87 (KUD 1987) Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen (KUF

1996) - Læreplanverket til kunnskapsløftet (KD 2006) Stortingsmelding nr. 39 (1983-84): Datateknologi i

skolen (KUD 1984) Stortingsmelding nr. 24 (1993-94): Om

informasjonsteknologi i utdanningen (KUF 1994) Program for digital kompetanse 2004-2008 (UFD

2004a)

Undervisningshjelpemiddel - læringsverktøy

0 %

10 %

20 %

30 %

40 %

50 %

60 %

70 %

80 %

90 %

100 %

M87 L97 LK06

Hjelpemiddel

Redskap

Verktøy

Læremiddel – en parallell utvikling

0

20

40

60

80

100

120

140

160

180

M74 M87 L97 LK06

læremiddel

Hovedtrekk Fra ”undervisningshjelpemiddel” til ”verktøy” for ”læring”. Undervisningshjelpemiddel - del av lærerens repertoar,

lærerstyring, nyanserte vurderinger av teknologien og på undervisningssystemets premisser.

Verktøy- elevers læringsaktiviteter, elevstyring. Lærernes rolle uklar, høyt generaliseringsnivå.

Læringsbegrepet – forestillinger om et nytt samfunn. Teknologiperspektivene – tradisjonelle forestillinger. ”Læringsverktøy som ”retorisk kobling”.

Fra undervisning til læring

0 %

10 %

20 %

30 %

40 %

50 %

60 %

70 %

80 %

90 %

100 %

N39 M74 M87 L97 LK06

Læring

Undervisning

Læring - undervisning

Læring - undervisning (BIBSYS)

0

20

40

60

80

100

120

140

160

Læring

Undervisning

Undervisning, læring, opplæring, utdanning I

0 %

20 %

40 %

60 %

80 %

100 %

N39 M74 M87 L97 LK06

Utdanning

Opplæring

Læring

Undervisning

Undervisning, læring, opplæring, utdanning II

0 %

10 %

20 %

30 %

40 %

50 %

60 %

70 %

80 %

90 %

100 %

S84 S94 H04

Utdanning

Opplæring

Læring

Undervisning

Læreren mindre synlig

0

0,0005

0,001

0,0015

0,002

0,0025

0,003

0,0035

N39 M74 M87 L97 LK06

lærer

Fra aktiv til passiv

Læreren som premissleverandør i S84

Læreren som mottaker i S94 og H04

Fra leder til del av arbeidsfellesskap

Læreren som leder og autoritet før L97

Læreren som samarbeidspartner i L97 Læreren lite synlig i LK06

Hovedtrekk ”Opplæring” og ”utdanning” fortrenger

”undervisning” og ”læring” som dominerende begreper.

Gir mer distanserte perspektiver på forholdet lærer-elev.

Opplæring – tvetydighet m.h.t. ansvarsforhold – lærerens forhold til teknologien blir uklar.

Utdanning – ny teknologi innen utdanningssystemet del av overordnede, nasjonale planer for teknologisatsing.

Didaktiske vurderinger – fra bredde til marginalisering Skillet er markert fra 80- til 90-tallet. 80-tallet – bred presentasjon av datateknologiens

muligheter og begrensninger og et anliggende for lærerne.

90-tallet – de didaktiske vurderingene nedprioriteres, begrepsbruk og argumentasjon generaliseres, teknologiens allmenne relevans framheves, markerte skiller mellom gammelt og nytt, lærerposisjonen mer utydelig, teknologien som nøytralt og autonomt felt som ikke diskuteres.

Universelle begrepskategorier

”IKT er et læringsverktøy for å styrke utdanningens kvalitet, skape gode læringsstrategier og styrke læringsutbyttet” (H04: 15).

”(…)eit innovativt og kvalitetsorientert utdanningssystem må setje digital kompetanse på dagsordenen” (H04: 13).

Konklusjoner

Glimt av læringssamfunnet – industrisamfunnets briller

Innenfra- til utenfraperspektiver

Behov for en alternativ tilnærming