oslo dokumentarkino rapport 2011

2

En alternativ mediekanal www.dokumentarkino.no RRaappppoorrtt 22001111

Foto: Tom Henning Bratlie

3


DDookkuummeennttaarrff ii llmm –– eett mmeeddiiuumm ii sstteerrkk uuttvviikkll iinngg oogg mmeedd vvookksseennddee ppooppuullaarr ii tteett

Den uavhengige dokumentarfilmens popularitet er voksen-de. Nye dokumentarfilmfestivaler popper opp over hele klo-den og trekker stadig større publikum.

Den økende populariteten speiler et behov for en type in-formasjon som ikke tilbys av de tradisjonelle nyhetsmedie-ne. Mange søker mot informasjonstilbud som ikke er styrt di-rekte av profittbehov, og som har tydelige perspektiver som engasjerer og oppfordrer til debatt.

Populariteten skyldes også at dokumentarfilm er et medium i sterk utvikling. Denne utviklingen er teknisk, formmessig og innholdsmessig og innebærer også at betydningen av hva en dokumentarfilm er endrer seg. Det foregår en teknisk utvik-ling, særlig innen kamera- og redigeringsteknologi, som utvi-der rammene for hva en filmskaper kan få til med små res-surser, en utstrakt eksperimentering i måten å fortelle histo-rier på og en utforsking blant filmskapere og distributører av hvilke bruksområder dokumentarfilmen har. Dokumentar-film er både en kunstform, et viktig informasjonsmedium og et aktivistmedium.

Dokumentarfilmskapere eksperimenterer mye med fortel-lingsformen og det gjør at filmene ofte framstår med en spennende dramaturgi og innhold. Dette betyr ikke at de nødvendigvis fjerner seg mer fra virkeligheten, men at de la-ger filmer som appellerer til et større publikum og oppfordrer tilskueren til å innta en mer aktiv posisjon som mottaker.

Dokumentarfilmen ligger i et grenseland mellom nyhetsjour-nalistikk, tradisjonell filmskaping og videokunst. Dette gjør at filmskaperen står friere i bruken av virkemidler. Dokumen-tarfilmer er også stort sett laget av små uavhengige selska-per som stiller dem friere i valg av saker de ønsker å ta opp.

Mange dokumentarfilmskapere har beholdt idealet om å lage film for å skape forandring. ”Documentaries that changed the world”, ”Movies that matter film festival”, ”Fil-mer med mening” er titler som er brukt i beskrivelse av fil-mer og i navn på festivaler og som gjenspeiler denne idea-lismen. Uavhengige dokumentarfilmer står i en sterk kont-rast til mesteparten av det tradisjonelle nyhetsmedia, kont-rollert av store private selskaper eller av offentlige myndig-heter, som for lenge siden har oppgitt sin ideologiske og idealistiske plattform og for en stor del fungerer med basis i behovet for profitt eller seertall, ikke ideer og visjoner.

Disse egenskapene gjør de uavhengige, samfunnsaktuelle dokumentarfilmene til en ekstremt viktig del av informa-sjonstilgangen i et politisk bærekraftig, demokratisk sam-funn.

Ketil Magnussen Oslo Dokumentarkino

4


OOsslloo DDookkuummeennttaarrkkiinnoo 22001111 Oslo Dokumentarkino viser aktuelle dokumentarfilmer og or-ganiserer inkluderende diskusjoner i tilknytning til visningene. Vi tar opp sosiale og politiske temaer vi mener er viktige og som ikke får nok oppmerksomhet i andre mediekanaler og invi-terer relevante personer til å kommentere og diskutere de problemstillingene vi tar opp.

Den aktuelle dokumentarfilmen er det viktigste alternative me-diet for informasjon om og perspektiver på samfunnet og ver-den rundt oss.

I 2011 har Oslo Dokumentarkino fokusert på blant annet den økonomiske krisen, islamofobi, menneskerettigheter, Guanta-namo-fengselet og utenrikspolitiske dilemmaer.

Den aktuelle dokumentarfilmen er et ekstremt viktig tilskudd til informasjonsjungelen, både på grunn av temaene som tas opp og måten innholdet formidles på. Dokumentarfilmer tar opp temaer som ofte ikke får plass i tradisjonelle nyhetskanaler. Film kan formidle informasjon og perspektiver på en annen måte enn tekst klarer å gjøre, og når av og til lettere fram til mennesker enn lange artikler i aviser og magasiner. Å se film sammen på en kino skaper et godt utgangspunkt for en delta-kende diskusjon. Filmene engasjerer og provoserer og man får et felles utgangspunkt for diskusjonen etterpå. Dokumentar-filmene er ofte tydeligere på sitt utgangspunkt og ståsted, noe som gjør det enklere å vurdere informasjonen som gis.

• Støttet i 2011 av Institusjonen Fritt Ord, Oslo kommune, Norsk filminstitutt og Bergesens Almennyttige Stiftelse.

• Amnesty International, Klasskampen, Ny Tid, Utrop, Press, Falstadsenteret og Retina AS støttet lanseringen av filmen You Don’t Like the Truth. 4 Days Inside Guantanamo og gjennomføringen av 8 dager med ulike intro-duksjoner.

• Fritt Ord, LO, Stiftelsen Ship-Ring, Fredskorp-set, Utenriksdepartementet, Oslo kommune, Friends Fair Trade, Amnesty International, Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner, Norsk filminstitutt, PRIO, Kirkens Nødhjelp, Ny Tid, Nobels Fredssen-ter, Norsk senter for menneskerettigheter, Goethe Institut Oslo og Film og Kino støttet 2011-utgaven av filmfestivalen Human Rights Human Wrongs.

• Totalt i 2011: 49 filmvisninger

• 26 enkeltstående arrangementer med 28 filmvisninger i tillegg til filmfestivalen Human Rights Human Wrongs som gikk over fem da-ger med 21 filmvisninger.

• 38 forskjellige filmer fra 14 land

• 39 diskusjoner

• 78 gjester fra 11 land

Bilde fra Human Rights Human Wrongs-festivalen i februar 2012. Gene Sharp og Jamila Raqib på vei opp på scenen for en samtale etter visning av filmen How to Start a Revolution. Foto: Tom Henning Bratlie.

5


AAnnttaall ll aarrrraannggeemmeenntteerr,, ff ii llmmeerr,, ggjjeesstteerr oogg oopppphhaavvssllaanndd

Oslo Dokumentarkino har i 2011 arrangert 49 filmvisninger. Det har vært 26 enkeltstående arrangementer med tilsammen 28 filmvisninger i tillegg til filmfestivalen Human Rights Human Wrongs (5 dager med 21 filmvisninger). Vi har vist 38 forskjel-lige filmer fra 14 land. Vi har hatt 78 forskjellige gjester fra 11 land med på diskusjoner.

Filmene vi har vist er fra Norge, USA , Danmark, Canada, Sveri-ge, Colombia, Uganda, Nederland, Iran, Kina, Storbritannia, Guatemala, Tyskland og India. Gjestene har vært fra Norge, Storbritannia, Danmark, Russland, Aserbadsjan, USA, Kam-bodsja, Uganda, Guatemala, Burma og Sudan.

VViissnniinnggsssstteeddeerr

Arrangementene har foregått på Parkteatret Scene, Litteratur-huset, Vika Kino, Utviklingshuset og Eldorado Kino.

PPuubbll iikkuumm

Publikumsinteressen har generelt vært svært høy. Antallet va-rierer svært mye fra arrangement til arrangement avhengig av tema og film, men gjennomsnittet ligger på ca 90 personer pr arrangement. Maks publikumsantall på Parkteatret er 150 sit-tende. Maks antall publikum i Wergelandsalen på Litteraturhu-set er 110 sittende (ved filmvisning), mens maks antall publi-kum på Vika Kino sal 2 er 190 og Vika sal 4 er 90.

HHuummaann RRiigghhttss HHuummaann WWrroonnggss FFii llmm FFeesstt iivvaall

2 – 6 februar arrangerte vi menneskerettighetsfilmfestivalen Human Rights Human Wrongs for tredje gang. Festivalen er et samarbeid mellom Oslo Dokumentarkino og Menneskerettig-hetshuset i Oslo. Festivalen bringer sammen norske og inter-nasjonale filmer og gjester for å diskutere viktige spørsmål knyttet til menneskerettighetsarbeid. Festivalen i 2011 hadde fire hovedtemaer; 1) Rettferdighet og forsoning 2) Mennesker uten beskyttelse 3) Ytringsfrihet 4) Ressurskonflikter, bedrif-ters samfunnsansvar og menneskerettigheter.

SSaammffuunnnnssddeebbaatttt

Vi har arrangert 39 diskusjoner før eller etter filmvisninger og/eller introduksjon til filmene med rom for spørsmål fra/diskusjon med publikum. Erfaringen viser at folk foretrek-ker arrangementer der filmene blir diskutert og der man selv kan delta i diskusjonen.

SSaammaarrbbeeiidd

Oslo Dokumentarkino har i 2011 samarbeidet med PRIO, FN-sambandet, Klassekampen, Latin-Amerikagruppene (LAG), Menneskerettighetsuka, Norsk senter for menneskerettigheter, Internasjonal Reporter, Universitetet i Oslo, Kirkens Nødhjelp, Utenriksdepartementet (Refleks), Blå Oktober, Nordisk Institutt for Asia-studier (NIAS), NORAD (Utviklingshuset), Ny Tid, Lands-foreningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LLH), Amnesty International, Oslo Kino og Menneskerettighetshuset i Oslo (Human Rights House Foundation, Den norske Helsing-forskomite, Den norske Burmakomite og Health and Human Rights Info).

6


RReessssuurrsseerr

Oslo Dokumentarkinos arrangementer har i 2011 i hovedsak vært planlagt, organisert og gjennomført av Ketil Magnussen og Jonathan Borge Lie, ofte i samarbeid med eksterne partne-re.

Stian Bragtvedt har vært samarbeidspartner i organiseringen og gjennomføringen av arrangementene på Litteraturhuset i samarbeid med FN-Sambandet.

I arrangeringen av menneskerettighetsfilmfestivalen Human Rights Human Wrongs 2011 har Tonje Hessen Schei (prosjekt-leder), Jon Gotteberg (prosjektleder), Niels Jacob Harbitz (Hu-man Rights House Foundation, HRHF), Maria Dahle (HRHF), Anders Nielsen (Den norske Helsingforskomite), Åse Sand (Den norske Burmakomite) og Elisabeth Langdal (Health and Human Rights Info) vært sentrale aktører. Festivalen er et samarbeid mellom Oslo Dokumentarkino og Menneskerettighetshuset i Oslo. Det var også en rekke frivillige som brukte egen tid og støttet opp om festivalen og sørget for at den ble gjennomført.

FFiinnaannssiieerr iinngg

Hovedfinansieringen for Oslo Dokumentarkino i 2011 har kommet fra Institusjonen Fritt Ord, Oslo kommune, Norsk film-institutt og Bergesens Almennyttige Stiftelse.

Fritt Ord, LO, Stiftelsen Ship-Ring, Fredskorpset, Utenriksdepar-tementet, Oslo kommune, Friends Fair Trade, Amnesty In-ternational, Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner, Norsk filminstitutt, PRIO, Kirkens Nødhjelp, Ny Tid, Nobels Fredssenter, Norsk senter for menneskerettigheter, Goethe Institut Oslo og Film og Kino støttet 2011-utgaven av filmfestivalen Human Rights Human Wrongs.

Amnesty International, Klasskampen, Ny Tid, Utrop, Press, Falstadsenteret og Retina AS støttet lanseringen av filmen You Don’t Like the Truth. 4 Days Inside Guantanamo og gjennomfø-ringen av 8 dager med ulike introduksjoner.

Oslo Dokumentarkino har også tjent inn penger på oppdrag, blant annet ved å lage en skolepakke med filmer og disku-sjonsopplegg om næringsliv og menneskerettigheter som ble distribuert gjennom Den kulturelle skolesekken. Disse inntek-tene har gått til å finansiere publikumsarrangementer.

HHiissttoorr iiee

Oslo Dokumentarkino ble startet i 2003 av Ketil Magnussen som en reaksjon på at det var så lite tilgang til aktuelle doku-mentarfilmer i Oslo. Siden starten har vi vist nesten 500 filmer. De fleste arrangementene har foregått på Parkteatret, Littera-turhuset og Vika Kino men også andre steder har vært brukt. I løpet av ni år har Oslo Dokumentarkino bygget opp rykte for å ta opp viktige problemstillinger med gode filmer og interessan-te debatter.

7


AArrrraannggeemmeenntteerr 22001111

Dato Arrangement Side

26. jan. Burma Soldier 9

2 - 6. feb. Human Rights Human Wrongs Film Festival 10

10. feb. Fredsprisen til Liu Xiaobo – veien videre 18

23. feb. Medias dekning av krig 19

2. mars Islamofobi og populisme på frammarsj 20

23. mars Finanskrisen: Inside Job 21

29. mars ICC og Libya 22

18. juni Orientalisme og islamofobi før og etter 11. september

23

30. august Finanskrisen: The Flaw 24

15 – 22. sept. You Don’t Like the Truth. 4 Days Inside Guantanamo 25

28. sept. Gullet eller livet 27

5. okt. Dialog med Taliban? 28

12. okt. Water Makes Money 29

19. okt. Nord-Korea; dialog eller fordømmelse? 30

20. okt. The Flaw (Utviklingskino) 32

2. nov. Hva slags supermakt vil Kina være? 33

8. nov. Rettssikkerhet i kampen mot terror 35

5. des. Hvor går Pakistan? 36

6. des. Rett til medisin VS patentrettigheter 37

15. des. The End of Poverty? (Utviklingskino) 38

8


9


PPrrooggrraammssll iipppp oogg ffoorrssmmaakk ppåå HHuummaann RRiigghhttss HHuummaann WWrroonnggss oogg ooppppddaatteerr iinngg ppåå BBuurrmmaa

Burma etter valget Film: Burma Soldier med introduksjon av KKhhiinn MMaauunngg WWiinn, Democratic Voice of Burma Presentasjon av programmet for Human Rights Human Wrongs 2011. Deretter visning av filmen Burma Soldier, med en intro-duksjon av Khin Maung Win, nestleder i Democratic Voice of Burma.

Filmen Burma Soldier handler om Myo Myint, en tidligere sol-dat i den burmesiske hæren. Etter å ha blitt såret og mistet en arm og et ben i kamp, forandrer Myo Myint fullstendig mening om hvordan landet styres. Han blir en fredsaktivist og opposi-sjonell, og må etterhvert flykte fra landet. Gjennom Myo Myints historie får vi også mye av historien om Burma under militær-juntaen. Filmen ga en god anledning til å ta opp situasjonen i Burma etter valget som ble avholdt høsten 2010.

OOnnssddaagg 2266.. jjaannuuaarr kkll .. 1199::0000 ppåå PPaarrkktteeaattrreett

BBuurrmmaa SSoollddiieerr Annie Sundberg, Nic Dunlop, Ricki Stern, Ireland, USA, 2010, 70 min

Myo Myint i filmen Burma Soldier

Khin Maung Win fra Democratic Voice of Burma inn-ledet til filmen i samtale med Ketil Magnussen.

10


OOnnssddaagg 22.. –– ssøønnddaagg 66.. ffeebbrruuaarr ppåå PPaarrkktteeaattrreett

Fra åpningen av festvalen: Sarah Ramin Osmundsen med en slam poetry performance, Therese Aune på klaver, Nora Sveaass og Tonje Hessen Schei.

BBee mmoovveedd –– GGeett CChhaall lleennggeedd –– TTaakkee AAcctt iioonn!!

DDeenn ttrreeddjjee uuttggaavveenn aavv ff ii llmmffeesstt iivvaalleenn HHuummaann RRiigghhttss HHuummaann WWrroonnggss ggiikkkk aavv ssttaabbeelleenn 22 –– 66 ffeebbrruuaarr 22001111.. 2200 ff ii llmmeerr ffrraa 1122 ffoorrsskkjjeell ll iiggee llaanndd.. 1166 ff ii llmmvviissnniinnggeerr vvaarr NNoorrggeesspprreemmiiee--rreerr.. 2288 ggjjeesstteerr ffrraa 1111 llaanndd.. 22550000 mmeennnneesskkeerr ggjjeesstteett ffeesstt ii --vvaalleenn ii lløøppeett aavv ddee ffeemm ddaaggeennee.. FFeesstt iivvaalleenn eerr eett ssaammaarrbbeeiidd mmeell lloomm OOsslloo DDookkuummeennttaarrkkiinnoo oogg MMeennnneesskkeerreetttt iigghheettsshhuusseett ii OOsslloo..

HHoovveeddtteemmaaeerr ii HHRRHHWW--ffeesstt iivvaalleenn 22001111:: 1) Rettferdighet og forsoning 2) Mennesker uten beskyttelse 3) Yt-ringsfrihet 4) Ressurskonflikter, bedrifters samfunnsansvar og men-neskerettigheter.

SSaaggtt oomm ffeesstt iivvaalleenn::

DDeenn vviikktt iiggssttee ff ii llmmffeesstt iivvaalleenn ii NNoorrggee.. - Erling Borgen (filmskaper, forfatter og journalist)

--TThhee ff ii llmmss ddiidd nnoott jjuusstt rreeccoorrdd iimmppoorrttaanntt eevveennttss ooff oouurr tt iimmee bbuutt aallssoo ttoouucchheedd tthhee hheeaarrtt aass tthheeyy ttoolldd tthhee ssttoorriieess ooff ssoo mmaannyy bbrraavvee ppeeooppllee aarroouunndd tthhee wwoorrlldd.. TThheeyy sseett eexxaammpplleess aanndd ggiivvee hhuummaanniittyy hhooppee ffoorr pprrooggrreessss..

Mitra N. Forouhar, menneskerettighetsadvokat --MMoorree tthhaann eevveerr tthhiiss ff ii llmm ffeesstt iivvaall pprroovveess tthhaatt tthhee bbeesstt wwaayy ttoo bbrriinngg tthhee ’’hhuummaann’’ iinnttoo ’’hhuummaann rr iigghhttss’’ iiss tthhrroouugghh vviiddeeoo.. TThhaannkkss ffoorr aall ll tthhee aammaazziinngg oorrggaanniizziinngg aanndd mmoobbii ll iizz iinngg!!

Chris Dolan, Refugee Law Project, Kampala, Uganda -- II aamm ggllaadd aanndd hhaappppyy tthhaatt II wwaass ppaarrtt ooff tthhiiss ggrreeaatt eevveenntt.. ((……)) wweell ll oorrggaanniizzeedd aanndd ccoooorrddiinnaatteedd.. II tt ’’ss oonnee eevveenntt tthhaatt II ccaann tthhiinnkk ooff ggii --vviinngg aa ttrryy iinn UUggaannddaa wwiitthh tthhee hheellpp ooff tthhee eexxppeerrttss ffrroomm HHuummaann RRiigghhttss HHuummaann WWrroonnggss aanndd LLLLHH..

Gerald Sentongo (SMUG), Uganda -- TThhaannkk yyoouu ffoorr rraaiissiinngg aawwaarreenneessss aanndd sstt iirrrr iinngg oouurr ““ppeerrffeecctt bbuubbbbllee..””

Hilde Kueseth -- GGrreeaatt ffeesstt iivvaall ssoo ffaarr.. IInnssppiirr iinngg ppeeooppllee aanndd ff ii llmmss.. KKeeeepp uupp tthhiiss iimmppoorrttaanntt wwoorrkk eevveerryy yyeeaarr!!

Michael Rile -- TThhaannkk yyoouu!! OOnnee ooff tthhee mmoosstt iinntteell lleeccttuuaall bbrrii ll ll iiaanntt ff ii llmm ffeesstt iivvaallss II hhaavvee eevveerr bbeeeenn ttoo!! !! !!

Betzy Kawamura -- KKoomm eennss æærreenndd ffrraa SSttaavvaannggeerr ffoorr ffeesstt iivvaalleenn oogg ddeett vvaarr ddeett vveerrddtt!! KKoommmmeerr ggjjeerrnnee iiggjjeenn tt ii ll nneessttee åårr!!

Marianne Brolijøb -- TThhaannkk yyoouu ssoo mmuucchh ffoorr oorrggaanniizziinngg tthhiiss hhuummaann rr iigghhttss wweeeekk.. II tt hhaass bbeeeenn eedduuccaattiivvee aanndd eennll iigghhtteenniinngg ooff tthhee mmaannyy ddiiffff iiccuulltt ssii ttuuaa--tt iioonnss ppeeooppllee ffaaccee aarroouunndd tthhee wwoorrlldd..

Ambrose Awici, Uganda Association in Norway

-- GGrreeaatt pprrooggrraamm,, iimmpprreessssiivvee aanndd tthhoouugghhttffuull ff ii llmmss!!!! !! KKeeeepp uupp tthhee ggoooodd wwoorrkk ffoorr HHuummaann RRiigghhttss!! !! !!

Vugar, Azerbaijan FFeesstt iivvaalleenn 22001111 bbllee ssttøøtttteett aavv:: FFrrii tttt OOrrdd,, LLOO IInntteerrnnaassjjoonnaall aavvddeell iinngg,, UUtteennrriikkssddeeppaarrtteemmeenntteett,, SSttii fftteellsseenn SShhiipp--RRiinngg,, FFrreeddsskkoorrppsseett,, AAmmnneessttyy IInntteerrnnaattiioonnaall ,, SSeenntteerr ffoorr mmeennnneesskkeerreett--tt iigghheetteerr,, LLLLHH,, PPRRIIOO,, OOsslloo kkoommmmuunnee,, KKiirrkkeennss NNøøddhhjjeellpp,, FFrriieennddss FFaaiirr TTrraaddee,, FFii llmm oogg KKiinnoo,, NNyy TTiidd,, GGooeetthhee IInnsstt ii ttuutt,, NNoorrsskk ff ii llmmiinnsstt ii ttuutttt oogg NNoobbeellss ffrreeddsssseenntteerr..

I samarbeid med: Human Rights House Foundation Den norske Helsingforskomite Den norske Burmakomite Health and Human Rights Info

11


12


((TThhee ffeesstt iivvaall pprrooggrraamm iiss pprreesseenntteedd iinn EEnnggll iisshh))

OOppeenniinngg DDaayy

1111::0000:: MMuuqqddiisshhoo (Helmar Büchel, Tyskland 2010, 51 min)

After 20 years of civil war, Mogadishu, the capital of Somalia, is in ruin and despair. Hundreds of thousands of people have fled, and thousands of civilians have been killed. Mogadishu is a forgotten apocalypse. Discussion with JJeennss MMjjaauuggeeddaall from NOREF, after the screening.

1133::0000:: DDiiaarryy (Tim Hetherington, USA/England 2010, 19 min)

It is almost impossible to know what war feels like unless you have actually experienced it. Tim Hetherington, an experienced war re-porter, conveys how surreal it is to be under fire one moment and the next sitting safely at home, travelling quickly in and out of war zones.

1133::3300:: RReeppoorrtteerr (Eric Daniel Metzgar, USA 2009, 90 min)

Investigative journalism is in trouble. In the Internet age newspapers and magazines face near extinction. Nicholas Krystof, a Pulitzer Prize winning journalist for The New York Times goes to DR Congo to put the crisis on the international agenda. The film reveals what it takes to cover human rights issues in the news, and how to get the stories printed.

DDeebbaattee:: II ff tthhee mmaassss mmeeddiiaa oonnllyy ffooccuusssseess oonn tthhee ppeerrssoonnaall ssttoorriieess ooff ssuuffffeerriinngg aanndd wwaarr aanndd nnoott oonn tthhee bbiigg ppiiccttuurree aanndd tthhee ccaauusseess ooff ccoonnff ll iicctt ;; wwhhaatt ddooeess tthhiiss ddoo ttoo oouurr uunn--ddeerrssttaannddiinngg ooff ccoonnff ll iiccttss aanndd oouurr aabbii ll ii ttyy ttoo aacctt??

With: RRuunnee OOttttoosseenn ((professor at the Journalist education, Oslo College) and GGrryy WWiinntthheerr (independent journalist and film maker).

1188::0000:: OOppeenniinngg eevveenntt Slam poetry by SSaarraahh RRaammiinn OOssmmuunnddsseenn Music by TThheerreessee AAuunnee

OOppeenniinngg ff ii llmm:: BBlloooodd iinn tthhee MMoobbii llee (Frank Piasecki Poulsen, Danmark/Tyskland 2010, 82 min)

Is your mobile phone one of the reasons that the bloodiest conflict since World War II continues? Minerals that are used in your phone are dug out of mines in the Democratic Republic of Congo (DRC). The work is extremely dangerous and the money from the minerals are used to buy weapons that keep the conflict going. Q&A with FFrraannkk PPiiaasseecckkii PPoouullsseenn after the screening.

OOnnssddaagg 22 ffeebbrruuaarr ppåå PPaarrkktteeaattrreett

Fra øverst til nederst: Bilde fra Muqdisho, Nicholas Krystof i DRC, Diskusjon med Jens Mjaugedal etter Muqdisho og nederst Q&A med Frank Piasecki Poul-sen etter visningen av Blood in the Mobile.

13


DDaayy 22:: TTrraannssiitt iioonnaall JJuussttiiccee RReettttssooppppggjjøørr oogg ffoorrssoonniinngg WWhhaatt ddooeess ii tt ttaakkee ffoorr aa ssoocciieettyy ttoo rreeccoonnccii llee aanndd mmoovvee ffoorr--wwaarrdd aafftteerr aa ppeerriioodd ooff vviioolleenntt ccoonnff ll iicctt aanndd bbrruuttaall hhuummaann rr iigghhttss vviioollaatt iioonnss?? II tt iiss rreeccooggnniizzeedd tthhaatt jjuuddiicciiaall pprroocceesssseess aarree eesssseenntt iiaall aanndd aann iimmppoorrttaanntt ccoommppoonneenntt iinn aa ttrraannssiitt iioonn ffrroomm wwaarr ttoo ppeeaaccee,, bbuutt sstt ii ll ll ;; mmoosstt wwaarr ccrr iimmiinnaallss aarree nneevveerr pprroosseeccuutteedd..

1122::0000:: PPrroosseeccuuttoorr (Barry Stevens, Canada 2010, 95 min)

A documentary portrait of Luis Moreno-Ocampo, the Chief Prosecutor of the International Criminal Court (ICC) in The Hague. This film re-veals the problems faced by a prosecutor who does not have a police force to implement his orders. Prosecutor explores the controversies and questions surrounding the ICC.

DDeebbaattee:: IICCCC:: VViissiioonnss aanndd CChhaall lleennggeess WWhhaatt iiss tthhee vviissiioonn ffoorr tthhee IInntteerrnnaatt iioonnaall CCrriimmiinnaall CCoouurrtt (( IICCCC)) aanndd wwhhaatt aarree tthhee cchhaall lleennggeess ii tt ffaacceess??

Panel: ØØyysstteeiinn RRoollaannddsseenn, Senior Researcher at PRIO and AAnndd--rreeaass MMoottzzffeellddtt KKrraavviikk, Researcher at The International Law and Policy Institute (ILPI). Moderator: GGuunnnnaarr EEkkeelløøvvee SSllyyddaall (The Norwegian Helsinki Committee)

1144::4455 WWaarr DDoonn DDoonn (Rebecca Richman Cohen, USA 2010, 83 min) In the heart of Freetown, Sierra Leone’s capital, UN soldiers guard a heavily fortified building known as “The Special Court”. Prosecutors say Issa Sesay is a war criminal, guilty of crimes against humanity committed during Sierra Leone’s decade long civil war. Defenders say he is a reluctant fighter who protected the country.

1177::0000:: FFaacciinngg GGeennoocciiddee (David Aronovitsch/Staffan Lindberg, sweden 2010, 94 min) Khieu Sampan was one of the top leaders of the terror regime of the Khmer Rouge from 1975 to 1979 in Cambodia. What goes on inside the head of a man responsible for such enourmous crimes?

DDeebbaattee:: WWhhaatt ddooeess ii tt ttaakkee ffoorr tthhee ssuurrvviivvoorrss ooff tthhee ggeennooccii --ddee iinn CCaammbbooddiiaa ttoo ppuutt tthhee ppaasstt bbeehhiinndd tthheemm?? HHooww iimmppoorr--ttaanntt aarree tthhee ttrr iiaallss aaggaaiinnsstt tthhee ffoorrmmeerr KKhhmmeerr RRoouuggee lleeaa--ddeerrss iinn tthhee pprroocceessss??

Panel: TThheeaarryy SSeenngg, Board President of The Cambodian Center for Justice and Reconciliation and NNoorraa SSvveeaaaassss, member of the UN Torture Comittee. Moderator: GGuunnnnaarr EEkkeelløøvvee--SSllyyddaall (The Norwe-gian Helsinki Committee)

2200::0000:: IImmppuunniittyy (Hollman Morris/Juan Jose Lozano, Colombia/Switzerland 2010, 85 min)

Colombia is trying to deal with its long internal conflict, but is the peace and reconciliation process hijacked by the people in power to disguise who are really responsible for many of the atrocities commit-ted against the people. Introduction by JJeemmiimmaa GGaarrcciiaa--GGooddooss, The Norwegian Center for Human Rights, The University of Oslo.

TToorrssddaagg 33.. ffeebbrruuaarr ppåå PPaarrkktteeaattrreett

14


FFrreeddaagg 44.. ffeebbrruuaarr ppåå PPaarrkktteeaattrreett

DDaayy 33:: WWiitthhoouutt PPrrootteeccttiioonn UUtteenn bbeesskkyytttteellssee

PPaarrtt 11:: CChhii llddrreenn ooff WWaarr aanndd CCoonnff ll iicctt DDeell 11:: BBaarrnn ffrraa kkrr iigg oogg kkoonnff ll iikkttoommrrååddeerr

TThhee uussee ooff cchhii llddrreenn aass ssoollddiieerrss hhaass bbeeeenn uunniivveerrssaall llyy ccoonn--ddeemmnneedd aass aattrroocciioouuss aanndd uunnaacccceeppttaabbllee.. YYeett;; oovveerr tthhee llaasstt ddeeccaaddee hhuunnddrreeddss ooff tthhoouussaannddss ooff cchhii llddrreenn hhaavvee ffoouugghhtt iinn aarrmmeedd ccoonnff ll iiccttss aarroouunndd tthhee wwoorrlldd..

1100::0000:: SSllaavveess (David Aronovitsch/Hanna Heilborn, Sweden 2008, 15 min)

We were abducted, my mother, father, sister and me. Then they killed my parents and separated me from my sister. I was five. Abouk and thousands of other children were taken by government sponsored mili-tia in Sudan and used as slaves. This is an animated film based on real stories and real voices.

1100::2200:: GGrraaccee,, MMii ll llyy,, LLuuccyy…… CChhii lldd SSoollddiieerrss (Raymond Provencher, Canada 2010, 71 min)

This is the story about three female child soldiers who were abducted from their boarding school and separated from their families at a young age. They were forced to become killers, wifes and slaves to adult male soldiers in Joseph Kony’s Lord’s Resistance Army in North-ern Uganda. Two decades later they escape, and are able to tell their story.

1111::3300:: DDeebbaattee::

HHooww ddoo wwee bbeesstt ooffffeerr aa rreessppoonnssiibbllee ppoosstt rreessccuuee ppllaann aanndd aacchhiieevvee aa ssuuppppoorrtt iivvee iinntteeggrraatt iioonn ffoorr cchhii llddrreenn ooff wwaarr?? WWhhaatt wwoorrkkss aanndd wwhhaatt iiss mmiissssiinngg??

Panel: KKeerrsstt iinn SSööddeerrssttrröömm, Clinical Psychologist and member of The Norwegian Psychological Association’s Human Rights Committee and MMii ll ffrr iidd TToonnhheeiimm, Researcher at The Center for Intercultural Communication. Moderator: NNiieellss JJaaccoobb HHaarrbbiittzz, Human Rights House Foundation.

PPaarrtt 22:: PPeerrsseeccuutt iioonn ooff SSeexxuuaall aanndd GGeennddeerr MMiinnoorrii tt iieess DDeell 22:: FFoorrfføøllggeellssee aavv sseekkssuueell llee oogg kkjjøønnnnssmmiinnoorrii tteetteerr

HHuummaann rr iigghhttss ggrroouuppss rreeppoorrtt aa ddrraammaattiicc eessccaallaatt iioonn ooff iinn--tt iimmiiddaatt iioonn aanndd ppeerrsseeccuutt iioonn ooff ggaayy,, lleessbbiiaann aanndd ttrraannss aacctt iivv--iissttss iinn UUggaannddaa aass aa rreessuulltt ooff aa ggoovveerrnnmmeenntt ccaammppaaiiggnn.. TThhee iinnccrreeaasseedd pprreessssuurree oonn pprroo--ggaayy oorrggaanniizzaatt iioonnss ccoommeess aafftteerr tthhee AAnnggll iikkaann CChhuurrcchh ooff UUggaannddaa llaauunncchheedd aa ssttrroonngg ccaamm--ppaaiiggnn aaggaaiinnsstt hhoommoosseexxuuaall ii ttyy..

TThheerree iiss aa ddiirreecctt ll iinnkk bbeettwweeeenn tthhee ppeerrsseeccuutt iioonn ooff sseexxuuaall mmiinnoorrii tt iieess iinn UUggaannddaa aanndd tthhee rreell iiggiioouuss rr iigghhtt iinn tthhee UUSSAA.. AAnn AAmmeerriiccaann rr iigghhtt wwiinngg ffuunnddaammeennttaall iisstt CChhrriisstt iiaann ggrroouupp iiss ppaarrtt llyy bbeehhiinndd tthhee pprrooppoossiitt iioonn iinn tthhee UUggaannddaann ppaarrll iiaammeenntt ooff iimmppoossiinngg tthhee ddeeaatthh ppeennaallttyy ffoorr hhoommoosseexxuuaall aaccttss..

1133::3300:: TThhee KKuucchhuuss ooff UUggaannddaa (Mathilda Piehl, Uganda 2008, 45 min)

This is a documentary about SMUG (Sexual Minorities in Uganda), a group of activists who risk their lives in order to push for equal rights for homosexuals in Uganda.

15


1155::0000:: 88 TThhee MMoorrmmoonn PPrrooppoossiitt iioonn (Reed Cowan, USA 2010, 81 min)

This film investigates the campaign by the Mormon church to pass Proposition 8 in California which will deny marriage between people of the same sex.

DDeebbaattee:: TThhee ppeerrsseeccuutt iioonn ooff sseexxuuaall mmiinnoorrii tt iieess iinn UUggaannddaa aanndd tthhee ccoonnnneecctt iioonn ttoo tthhee rreell iiggiioouuss rr iigghhtt iinn tthhee UUSSAA..

Panel: CChhrriiss DDoollaann, Director of the Refugee Law Project in Uganda and GGeerraalldd SSeennttoonnggoo, administrator and one of the founders of SMUG, Uganda.

18:00: WWaarr CChhii lldd (Christian Karim Chroborg, Uganda/Sudan/USA 2008, 94 min)

Left home at the age of seven / one year later I’m carrying an AK 47. These lyrics are the brutal reality for hip-hop artist Emmanuel Jal, a former child soldier from South Sudan. The film tells the story of Em-manuel’s life from soldier to international artist.

QQ&&AA after the film with EEmmmmaannuueell JJaall

2211::3300:: CCoonncceerrtt aatt CCoossmmooppooll ii ttee wwiitthh EEmmmmaannuueell JJaall ..

DDaayy 44:: FFrreeeeddoomm ooff EExxpprreessssiioonn YYttrr iinnggssffrr iihheett

FFrreeeeddoomm ooff eexxpprreessssiioonn iiss eesssseenntt iiaall ttoo aa ffuunncctt iioonnaall ddee--mmooccrraaccyy,, bbuutt tthhiiss bbaassiicc hhuummaann rr iigghhtt iiss uunnddeerr pprreessssuurree gglloobbaall llyy,, eeii tthheerr bbyy bbrruuttaall ffoorrccee oorr bbyy mmoorree ssuubbtt llee mmeecchhaa--nniissmmss..

1122::0000:: TThhee PPrriissoonneerr ffrroomm AAzzeerrbbaaii jjaann (Erling Borgen, Norge 2010, 28 min)

This film is dedicated to the imprisoned Azeri journalist and editor Eynullah Fatullayev, who is currently (February 2011) in jail serving a prison sentence based on fabricated charges. The real reason for his arrest is widely believed to be his openly critical position on the policies of the authoritarian govern-ment of Azerbaijan.

1133::0000:: JJuusstt iiccee ffoorr SSeerrggeeii (Hans Hermans and Martin Maat, The Netherlands 2010, 52 min)

Justice for Sergei is the shocking story of Sergei Magnitsky, a Russian lawyer who died in November 2009 at the age of 37 under excruciating circumstan-ces in a Moscow detention center, awaiting trial. The responsible for his death have not been investigated. 1144::0000:: DDeebbaattee:: TThhee ffeeaarr ooff aa rreeaall ooppppoossii tt iioonn:: FFrreeee--ddoomm ooff eexxpprreessssiioonn iinn RRuussssiiaa aanndd AAzzeerrbbaaii jjaann Panel: ZZooyyaa SSvveettoovvaa, journalist for Novaja Gazeta, Russia, VVuuggaarr GGoojjaajjeevv, Human Rights House, Azerbaijan, and MMiittaa NNaassrreeeenn FFoorroouuhhaarr, international human rights lawyer. Moderator: EErrll iinngg BBoorrggeenn,, filmmaker, journalist and author.

FFrreeddaagg 44.. // LLøørrddaagg 55.. ffeebbrruuaarr ppåå PPaarrkktteeaattrreett

16


1166::0000:: GGrreeeenn WWaavvee (Ali Samad Ahadi, Iran/Germany 2010 80 min) Through live footage and animated sequences based on personal testimonies, documented through interviews, blogs, facebook and twitter messages; Green Wave brings light to events surrounding the the Iranian presidential election in 2009. DDeebbaattee:: HHuummaann rr iigghhttss iinn IIrraann aafftteerr tthhee 22000099 eelleecctt iioonn..

With MMaahhmmoooodd AAmmiirryy--MMoogghhaaddddaamm, spokesperson for Iran Hu-man Rights and GGrryy WWiinntthheerr, award-winning journalist and inde-pendent documentary film maker. Moderator: KKeett ii ll MMaaggnnuusssseenn.

1188::0000:: LLiioonn WWoommeenn (Gry Winther, USA/Iran 2009, 52 min) The ”One Million Signature” campaign is one of the strongest symbo-lic events for change in Iran. The women behind the campaign risk their lives for change in one of the world’s most repressed countries today

2200::0000:: WWiikkiirreebbeellss (Jesper Huor/Bosse Lindquist, Sweden 2010, 58 min) In Wikirebels we learn more about Julian Assange, the dedicated founder of Wikileaks, and the values that drive his organization and supporters around the world. The film raises crucial questions about freedom of speech and and the importance of governement transpa-rency. Introduction by HHeellggee LLuurrååss, Advisor at Department of Security and Conflict, Norwegian Institute of International Affairs (NUPI)

DDaayy 55:: RReessoouurrccee CCoonnffll iiccttss,, CCoorrppoorraattee RReessppoonnssiibbii ll ii ttyy aanndd HHuummaann RRiigghhttss RReessssuurrsskkoonnff ll iikktteerr,, bbeeddrrii ff tteerrss ssaammffuunnnnssaannssvvaarr oogg mmeennnneesskkeerreetttt iigghheetteerr

TThhee wwoorrlldd iiss ffaacciinngg aa wwaatteerr ccrr iissiiss.. GGlloobbaall wwaatteerr ssuuppppll iieess aarree ddwwiinnddll iinngg aanndd bbyy 22002255 ttwwoo tthhiirrddss ooff tthhee wwoorrlldd’’ss ppooppuu--llaatt iioonn wwii ll ll ffaaccee ssoommee ffoorrmm ooff wwaatteerr ssccaarrccii ttyy..

PPrriivvaatt iizzaatt iioonn iiss oonn tthhee rr iissee.. TThhiiss iiss pprroommootteedd aass aa mmeeaannss ttoo bbrr iinngg bbuussiinneessss eeffff iicciieennccyy iinnttoo wwaatteerr sseerrvviiccee mmaannaaggee--mmeenntt aanndd aass ppaarrtt ooff tthhee ssoolluutt iioonn ttoo tthhee wwaatteerr ccrr iissiiss..

HHoowweevveerr,, rreesseeaarrcchh ccllaaiimmss tthhaatt pprr iivvaatt iizzaatt iioonn hhaass lleedd ttoo rree--dduucceedd aacccceessss ffoorr tthhee ppoooorr aarroouunndd tthhee wwoorrlldd aass pprriicceess ffoorr tthheessee eesssseenntt iiaall sseerrvviicceess hhaavvee rr iisseenn.. CCaann pprriivvaattee ccoorrppoorraa--tt iioonnss pprrootteecctt hhuummaann rr iigghhttss wwhhii llee bbaallaanncciinngg tthheeiirr nneeeedd ((ggrreeeedd)) ffoorr pprrooff ii tt??

LLøørrddaagg 55.. // SSøønnddaagg 66.. ffeebbrruuaarr ppåå PPaarrkktteeaattrreett

Fra øverst til nederst; Anders Nielsen, bilde fra Green Wave, diskusjon med Gry Winther og Mahmood Ami-ry-Moghaddam, Jonathan Borge Lie introduserer Hel-ge Lurås, bilde av Julian Assange fra Wikirebels og nederst publikum på siste forestilling.

17


1122::0000:: FFllooww (Irene Salina, USA 2008, 90 min.)

An investigation into what experts call the most important political is-sue of the 21st century: The water crisis and the privatization of wa-ter resources.

IInnttrroodduucctt iioonn bbyy TTrruuddee MMaalltthhee TThhoommaasssseenn,, GGeenneerraall MMaannaa--ggeerr ooff tthhee NNoorrwweeggiiaann WWaatteerr MMoovveemmeenntt..

1144::0000:: HH22OOIILL (Shannon Walsh, Canada 2009, 76 min)

H2Oil takes us on a voyage of discovery, heartbreak and politi-cization with people who are trying to defend water against the Alberta tar sands expansion. Unlikely alliances are built and li-ves are changed as they stand up against the biggest industrial project in human history.

1155::3300:: DDeebbaattee:: WWhhaatt aarree tthhee ccoonnsseeqquueenncceess ooff tthhee ccoomm--mmooddiiff iiccaatt iioonn ooff wwaatteerr?? WWhhoo oowwnnss wwaatteerr aanndd wwhhoo ddeecciiddeess wwhhoo ggeettss ii tt?? IIss tthhee ggrroowwiinngg ccoorrppoorraattee ccoonnttrrooll ooff wwaatteerr ppaarrtt ooff tthhee ssoolluutt iioonn oorr ppaarrtt ooff tthhee pprroobblleemm??

Panel: TTrruuddee MMaalltthhee TThhoommaasssseenn, General Manager of the Norwe-gian Water Movement, TTrruullss GGuulloowwsseenn, Director of Greenpeace Norway, KKrriisstt iinn KKjjæærreett, Executive Director of FIAN Norway and MMiittrraa NNaassrreeeenn FFoorroouuhhaarr, International Human Rights Lawyer. The debate was moderated by HHaannss MMoorrtteenn HHaauuggeenn, Associate Pro-fessor at Diakonhjemmet University College.

1188::0000:: BBlloooodd iinn tthhee MMoobbii llee (Frank Piasecki Poulsen, Denmark/Germany 2010, 82 min)

Is your mobile phone one of the reasons that the bloodiest conflict since World War II continues? Minerals that are used in your phone are dug out of mines in the Democratic Republic of Congo (DRC). The work is extremely dangerous and the money from the minerals are used to buy weapons that keep the conflict going.

DDeebbaattee:: HHooww ttoo ssttoopp tthhee ttrraaddee ooff ccoonnff ll iicctt mmiinneerraallss ffrroomm ffuueell iinngg tthhee wwaarr iinn tthhee DDRRCC..

Debate with MMoorrtteenn BBøøååss, Head of Research at Fafo, Institute for Applied International Studies and MMiikkee DDaavviiss, Head of Global Wit-ness’ Conflict Resources Campaign. Moderator: KKeett ii ll MMaaggnnuusssseenn.

SSøønnddaagg 66.. ffeebbrruuaarr ppåå PPaarrkktteeaattrreett

18


FFrreeddsspprriisseenn tt ii ll LLiiuu XXiiaaoobboo -- vveeiieenn vviiddeerree HHvvii llkkee kkoonnsseekkvveennsseerr hhaarr ffrreeddsspprriisseenn ii KKiinnaa,, oogg hhvvii llkkee kkoonn--sseekkvveennsseerr ffåårr pprriisseenn ffoorr ffoorrhhoollddeett mmeell lloomm NNoorrggee oogg KKiinnaa?? Diskusjon FØR filmen med: NNii llss BBuutteennsscchhøønn (Direktør ved Norsk senter for menneske-rettigheter), KKrriissttooffffeerr RRøønnnneebbeerrgg (Aftenposten), HHeennnniinngg LLeeee YYaanngg (astrolog) og LLaarrss BBeerrggee AAnnddeerrsseenn (Advokatkontoret Wikborg Rein). Film: PPoorrttrraaiittss ooff LLoossss aanndd tthhee QQuueesstt ffoorr JJuusstt iiccee

En film om etterlatte etter massakren på Tiananmen-plassen i Kina 1989. Portraits of Loss and the Quest for Justice er en film laget av og om ”Tiananmen-mødrene” en organisasjon av mennesker som mistet sine barn og søsken i massakren. Arrangementet var et samarbeid mellom filmfestivalen Human Rights Human Wrongs og Menneskerettighetsuka.

Menneskerettighetsuka er et årlig arrangement i regi av Am-nestys avdeling ved Det Juridiske Fakultet ved Universitetet i Oslo.

TToorrssddaagg 1100.. ffeebbrruuaarr,, kkll .. 1199::0000 ppåå PPaarrkktteeaattrreett

Portraits of Loss and the Quest for Justice (Kina/USA 2009, 25 min)

19


MMeeddiiaass ddeekknniinngg aavv kkrriigg

JJoohhnn PPii llggeerrss ssiissttee ff ii llmm,, fføørrssttee ggaanngg ii NNoorrggee:: TThhee WWaarr YYoouu DDoonn''tt SSeeee

Oslo Dokumentarkino i samarbeid med Internasjonal Reporter viste John Pilgers siste film: The War You Don't See med påføl-gende diskusjon om medias dekning av krig.

John Pilger tar i sin siste film et kraftig oppgjør med store me-diekanaler om deres dekning av blant annet krigene i Irak og Afghanistan.

Hans påstand er at media svikter sin rolle i viktige situasjoner, særlig i rapportering om krig, og istedetfor å holde på en kritisk posisjon ofte blir talerør for propaganda fra sine egne og allier-tes regjeringer.

Er Pilgers kritikk aktuell også i Norge? Hvilke mekanismer er det som skaper det mediebildet vi får gjennom de store avise-ne og TV-nyhetene? Er journalistene bevisste på at de formidler én sides perspektiv i krigen, ukritisk?

I panelet på Parkteatret etter filmvisningen: CChhrriisstt iiaann BBoorrcchh (nyhetsanker/utenriksjournalist, NRK) OOllaa TTuunnaannddeerr (forskningsprofessor, PRIO) EErr ll iinngg BBoorrggeenn (journalist/filmskaper) Ordstyrer: SSvveerrrree TToomm RRaaddøøyy (journalist og programleder i NRK) Program: 18:30: Dørene åpner 19:00: Film: The War You Don't See 21:00: Debatt

I samarbeid med IInntteerrnnaassjjoonnaall RReeppoorrtteerr

OOnnssddaagg 2244.. ffeebbrruuaarr,, kkll .. 1199::0000 ppåå PPaarrkktteeaattrreett::

TThhee WWaarr YYoouu DDoonn’’tt SSeeee John Pilger & Alan Lowery, UK 2010, 95 min

20


IIssllaammooffoobbii oogg ppooppuull iissmmee ppåå ffrraammmmaarrssjj

PPaarraall lleell tt mmeedd UUSSAAss kkrr iigg mmoott tteerrrroorr hhaarr ddeett uuttvviikklleett sseegg eenn sstteerrkk ffrryykktt ffoorr mmuussll iimmeerr ssoomm EEuurrooppaass ff iieennddeerr.. DDeennnnee ffrryykk--tteenn eerr ssttøøtttteett aavv bbååddee hhøøyyrreeeekkssttrreemmee bbeevveeggeellsseerr oogg aavv mmeerr ""ssttuueerreennee"" ppooll ii tt iisskkee ppaarrtt iieerr.. RReessuullttaatteett eerr eenn mmaarrggiinnaa--ll iisseerriinngg aavv mmeennnneesskkeerr mmeedd eenn eell lleerr aannnneenn tt ii llkknnyyttnniinngg tt ii ll iissllaamm.. DDee bbll ii rr bbll ii rr sstt iiggmmaattiisseerrtt oogg mmiisstteennkkeell iiggggjjoorrtt ssoomm tteerrrroorr iisstteerr oogg eekkssttrreemmiisstteerr..

MMeedd ttrree ff ii llmmeerr oogg eenn ddiisskkuussjjoonn øønnsskkeett vvii åå sseettttee ffookkuuss ppåå ddeennnnee sstt iiggmmaattiisseerriinnggeenn oogg ppåå ddee bbeevveeggeellsseennee ssoomm bbyyggggeerr ssiinn ppooll ii tt iisskkee mmaakktt ppåå åå sspprree ffrreemmmmeeddffrryykktt oogg rraassiissmmee.. FFii llmmeennee ggiirr ffoorrsskkjjeell ll iiggee oogg ssvvæærrtt iinntteerreessssaannttee ppeerrssppeekktt iivveerr ppåå ddeettttee ffeennoommeenneett..

KKll .. 1188::0000:: EEddwwaarrdd SSaaiidd -- OOnn OOrriieennttaall iissmm (Sanjay Talreja and Sut Jhally, Media Education Foundation, USA 1997, 40 min)

En film fra 1997, der Said forklarer hovedtanken bak sin ide om orientalismen og viser hvordan dette fremdeles er en viktig bestanddel og drivkraft i den moderne islamofobien som stadig øker i Europa og USA.

KKll .. 1199::0000: WWiillddeerrss -- TThhee MMoovviiee (Joost van der Valk, Mags Gavan, Nederland 2010, 70 min)

Islamofobien får stadig mer innpass i respektable politiske mil-jøer. Politiske partier som er representert i parlamenter i mange europeiske land promoterer fremmedfrykt, særlig rettet mot mennesker med tilknytning til islam.

I Europa gjør stadig nye høyreekstreme grupperinger seg synli-ge. Norge har nettopp fått Norwegian Defence League. Men det er også mer anstendige politiske partier og ledere som stadig mer aktivt bruker islamofobien som drivkraft.

Hvem er disse nye politikerne i Europa? Filmen følger neder-landske Gert Wilders, en frontfigur for mange europeiske popu-lister med fremmedhat i kofferten. Filmen prøver å skjønne hvem Wilders er og hvem menneskene som støtter han er, og tar også opp på forbindelsene mellom disse bevegelsene i Eu-ropa.

KKll .. 2200::1155:: DDiisskkuussjjoonn med KKaarrii HHeelleennee PPaarrttaappuuooll ii , leder av Anti-rasistisk Senter og SSiinnddrree BBaannggssttaadd fra Sosialantro-pologisk institutt, Universitetet i Oslo. Ordstyrer: KKeett ii ll MMaaggnnuusssseenn

2211::0000:: HHoollyy WWaarrss (Stephen Marshall, USA/Canada 2010, 82 min.)

Som en kommentar til ideen om at det er en kulturkrig mellom islam og kristendommen viser vi filmen Holy Wars av Stephen Marshall. Filmen følger to religiøse ekstremister, en konvertert irsk muslim som tror på voldelig jihad som det eneste riktige og en amerikansk evangelisk misjonær som ser sitt kall i å om-vende muslimer til kristendommen, og i utgangspunktet tror at alle muslimer er farlige barbarer.

Filmen viser på en god måte at ekstremisme ikke er egenska-per som tilhører den muslimske eller kristne verden, men er ideer som av og til fester seg hos individer og grupper, uav-hengig av religion. Filmen er i stor grad en personlig historie om de to hovedkarakterene, og gir noen svært tankevekkende perspektiver på fenomenet ekstremisme.

OOnnssddaagg 22.. mmaarrss kkll .. 1199::0000 ppåå PPaarrkktteeaattrreett

PPRROOGGRRAAMM:: 18:00: Film: On Orientalism (40 min) 19:00: Film: Wilders - The Movie (70 min) 20:15: Diskusjon med Kari Helene Partapuoli og Sindre Bangstad 20:45: Pause 21:00: Film: Holy Wars (82 min)

21


FFiinnaannsskkrriissee oogg øøkkoonnoommiisskk kkrr iimmiinnaall ii tteett ::

IInnssiiddee JJoobb Den mest fullstendige filmen til nå om finanskrisen, hva som forårsaket den og hvor lite som er gjort for å forbedre systemet som skapte den.

Titalls millioner mennesker mistet jobb, hus og sparepenger, mens toppene i bankene og institusjonene som skapte krisen tok med seg billioner av dollar i bonuser. Dette er den hittil grundigste filmen som forsøker å forklare hvordan dette kunne skje, og fortsetter å skje.

Inside Job ser på historien bak finanskrisen og hvordan forhol-dene ble lagt til rette for krisen som slo ut for fullt i 2008, og ender opp med å se på hvor vi er idag med tanke på å endre det økonomiske systemet som forårsaket krisen. Filmen foku-serer først og fremst på amerikanske forhold, men den trekker også inn europeiske land (som Island).

Charles Ferguson er en svært grundig filmskaper. I sin forrige film No End in Sight dissekerte han den amerikanske okkupa-sjonen av Irak og tydeliggjorde korrupsjon, forbrytelser og poli-tisk amatørskap fra USAs side. Filmen skapte store overskrifter da den kom ut. Den ble vist på Parkteatret av Oslo Dokumen-tarkino september 2007.

Inside Job er bygget opp rundt fem kapitler; How we got here, The Bubble, The Crisis, Accountability og Where we are now.

Etter en kort prolog om Island fortsetter filmen med å se på endringene i lovgivning for banker og investeringsselskaper over de siste 30 årene, med deregulering av finansmarkedene og av lånemarkedet. Den ser på hvordan bankene har drevet politisk lobbyvirksomhet for å styrke dereguleringen, og hvor-dan de samme personene har sirkulert mellom store finansin-stitusjoner og posisjoner i statlige beslutningsorganer. Filmen beskriver hvordan det utviklet seg en kriminell kultur i investe-ringsbankene der det var god tone å lure sine kunder/ investo-rer (inkludert pensjonsfond) til å sette store penger i dårlige in-vesteringer, for så å selv sette penger på at investeringene skulle mislykkes. Slik tjente bankene store penger mens kun-dene deres tapte. Deregulering av lånemarkedet førte til en flodbølge av lån til folk som ikke kunne klare betingelsene, men der utlåneren selv ikke tok noen risiko fordi lånene ble solgt videre som investeringsobjekter.

Ingen av institusjonene som skulle passe på finansmarkedet gjorde noe for å stoppe den ulovlige virksomheten.

Ferguson tar også for seg hvordan akademikere (økonomer) ved prestisjetunge universiteter har store private økonomiske interesser i å støtte investeringsbankenes synspunkter og in-teresser. Dette kommer til uttrykk når de uttaler seg som eks-perter i media, publiserer forskningsrapporter og bøker eller når de fungerer som politiske rådgivere.

Tilslutt ser filmen på hvor vi er idag. Har Obama oppfylt valgløf-tene sine? Har systemet endret seg? Er kontrollfunksjonene styrket? Blir det etablert reguleringer for å hindre at nye kriser kan unngås? Har noen blitt holdt til ansvar og tiltalt for økono-misk kriminalitet?

OOnnssddaagg 2233.. mmaarrss,, kkll .. 1199::0000 ppåå PPaarrkktteeaattrreett

IInnssiiddee JJoobb Charles Ferguson, USA 2010, 104 minutter.

OOssccaarrvviinnnneerr (Academy award), beste dokumentar 2011 WWiinnnneerr: Best Documentary, New York Film Critics Circle WWiinnnneerr: Top 5 Documentaries of the Year, National Board of Review WWiinnnneerr: Outstanding Directional Achievement in Do-cumentary, Directors Guild Award

.. .. .. aa ppoowweerrhhoouussee ooff aa ddooccuummeennttaarryy Los Angeles Times AA mmaasstteerrppiieeccee ooff iinnvveesstt iiggaattiivvee nnoonn--ff iicctt iioonn mmoo--vviieemmaakkiinngg The Boston Globe II ff yyoouu''rree nnoott eennrraaggeedd bbyy tthhee eenndd ooff tthhee mmoovviiee yyoouu wweerreenn''tt ppaayyiinngg aatttteennttiioonn Time Magazine IInnssiiddee JJoobb ddeesseerrvveess ttoo bbee ccoonnssiiddeerreedd aann aauutthhoo--rr ii ttaattiivvee pprriimmeerr oonn tthhee ff iinnaanncciiaall ccrriissiiss Washington Post TThhee yyeeaarr ''ss mmoosstt eesssseennttiiaall ff ii llmm The Huffington Post TThhee hhoorrrroorr mmoovviiee ooff tthhee ddeeccaaddee New York Magazine FFoouurr ssttaarrss ((hhiigghheesstt rraattiinngg))!! AAnn aannggrryy,, wweell ll aarr--gguueedd ddooccuummeennttaarryy . Chicago Sun-Times

22


TTiirrssddaagg 2299.. mmaarrss kkll .. 1199::0000 ppåå LLiitttteerraattuurrhhuusseett

PPrroosseeccuuttoorr Barry Stevens, Canada 2010, 92 min.

I panelet: Cecilie Hellestveit og Andreas Motzfeldt Kravik. Ordstyrer: Ketil Magnussen.

DDeenn iinntteerrnnaassjjoonnaallee ssttrraaffffddoomm--ssttoolleenn oogg GGaaddddaaffii

HHvvoorr sstteerrkktt ssttåårr DDeenn iinntteerrnnaassjjoonnaallee ssttrraaffffeeddoommssttoolleenn (( IICCCC)) iiddaagg?? EErr ddeett mmuull iigg ffoorr IICCCC åå ggjjeennnnoommfføørree eenn tt ii ll ttaallee mmoott GGaaddddaaff ii??

I panelet: CCeeccii ll iiee HHeell lleessttvveeiitt , (International Law and Policy Institute, ILPI), AAnnddrreeaass MMoottzzffeellddtt KKrraavviikk (Forsvarsdepartementet) Ordstyrer: KKeett ii ll MMaaggnnuusssseenn (Oslo Dokumentarkino)

TThhee eerraa ooff iimmppuunniittyy iiss eennddiinngg.. .. .. ((LLuuiiss MMoorreennoo--OOccaammppoo))

Det at vi for første gang i historien har en permanent interna-sjonal straffedomstol er en revolusjon og åpner for store mu-ligheter for et bedre fungerende internasjonalt samfunn. For første gang har verden en permanent internasjonal domstol som kan dømme personer for folkemord, forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser. Det er vedtatt at domsto-len i fremtiden også kan få mandat til å dømme personer for angrepskrig (aggresjon). Samtidig er det store kontroverser knyttet til etableringen og praktiseringen av domstolen.

Sikkerhetsrådet i FN har bedt domstolen etterforske overgrep i Darfur, Sudan og nå nylig også i Libya. Sjefsanklager Luis Mo-reno-Ocampo har tidligere tiltalt og utstedt arrestordre for Su-dans president Omar al-Bashir for overgrep i Sudan. Nå kan også Libyas president, Moammar Gaddafi, bli tiltalt.

Er det mulig for straffedomstolen (ICC) å gjennomføre en tiltale mot Gaddafi? Eller går dette mot en liknende situasjon som det domstolen har opplevet med tiltalen mot al-Bashir i Sudan?

I 2009 utstedte ICC en arrestordre på presidenten av Sudan, Omar al-Bashir. Sudan er ikke medlem av ICC og landet har derfor ingen plikt til å utlevere presidenten. Arrestordren har skapt noen problemer for al-Bashir men i et større perspektiv ser det ut til at tiltalen foreløpig har vært mindre vellykket og det er tegn på at domstolen ønsker å trekke den tilbake.

HHvvaa kkaann ssåå bbll ii kkoonnsseekkvveennsseennee aavv ddiissssee tt ii ll ttaalleennee?? BBii --ddrraarr ddee tt ii ll åå uunnddeerrggrraavvee aarrbbeeiiddeett ffoorr ffrreedd?? EErr ddeett mmuu--ll iigg åå ffåå ddee tt ii ll ttaall ttee aarrrreesstteerrtt?? EErr ddeett rr iissiikkoo ffoorr aatt rree--ssppeekktteenn ffoorr ddoommssttoolleenn bbll ii rr uunnddeerrggrraavvdd nnåårr ddeett ggåårr llaannggtt tt iidd uutteenn aarrrreessttaassjjoonneerr??

En tiltale mot Gaddafi vil i tillegg være nok en tiltale mot en af-rikansk leder og fyre opp under påstandene om at ICC kun et-terforsker afrikanske krigsforbrytelser, mens andre statsledere i verden får gå fri.

Filmen PPrroosseeccuuttoorr følger Den internasjonale straffedomsto-lens sjefsanklager Luis Moreno-Ocampo i drøyt ett år (2008-2009) og viser hvilke dilemmaer og utfordringer domstolen står overfor. Filmen viser også mye av kritikken som har blitt rettet mot domstolen. I samarbeid med:

23


Oslo Dokumentarkino i samarbeid med Idéfestivalen 2011:

OOrriieennttaall iissmmee oogg iissllaammooffoobbii fføørr oogg eetttteerr 1111.. sseepptteemmbbeerr Film: EEddwwaarrdd SSaaiidd oonn OOrriieennttaall iissmm Diskusjon med: SSiinnddrree BBaannggssttaadd, EEll iissaabbeetthh EEiiddee og II ff ff ii tt QQuurreesshhii ,,

1111 sseepptteemmbbeerr 22000011 ffoorraannddrreett kkoonnff ll iikkttbbii llddeett ii vveerrddeenn oogg hhaarr eennddrreett uutteennrriikkssppooll ii tt iikkkkeenn.. MMeenn hhvvoorr vviikktt iigg vvaarr hheennddeellsseennee 1111.. sseepptteemmbbeerr ii åå ffoorrmmee vveesstteennss ssyynn ppåå iissllaamm??

EErr EEddwwaarrdd SSaaiiddss ttaannkkeerr oomm oorr iieennttaall iissmmee ffrreemmddeelleess rreelleevvaannttee ffoorr åå ffoorrssttåå ddeenn øøkkeennddee iissllaammooffoobbiieenn ii vveesstteenn iiddaagg??

HHvvii llkkeenn rrooll llee hhaarr mmeeddiiaa ii åå kknnyyttttee tteerrrroorr iissmmee tt ii ll iissllaamm oogg åå bbyyggggee oopppp oomm iissllaammooffoobbiieenn??

Islamofobien er økende i den vestlige verden. Innvandringsde-batten handler i mye større grad enn tidligere om islam. Det oppstår stadig nye innvandringsfiendtlige organisasjoner og po-litiske partier som fokuserer utelukkende på muslimer. Isla-misme blir i noen mediekanaler synonymt med terrorisme. I media er det større fokus på om et land er muslimsk eller ikke når det er snakk om voldelige konflikter.

EEddwwaarrdd SSaaiidd -- OOnn OOrriieennttaall iissmm En 40 minutters film fra 1997, der Said forklarer hovedtanke-ne bak sin ide om orientalismen og hevder at dette fremdeles er en viktig bestanddel og drivkraft i den moderne islamofobien som stadig øker i Europa og USA. Eksemplene han bruker viser at denne mistenkeliggjøringen av muslimer startet lenge før 11. sept. 2001. (Edward Said døde i 2003.) PPaanneell :: EEll iissaabbeetthh EEiiddee er professor i journalistikk ved Høgskolen i Oslo og professor II ved Institutt for informasjonsvitenskap og mediestudier ved Universitetet i Bergen. II ff ff ii tt QQuurreesshhii er skribent og samfunnsdebattant. SSiinnddrree BBaannggssttaadd er Post doktor ved Sosialantropologisk in-stitutt, Universitetet i Oslo. Ordstyrer: KKeett ii ll MMaaggnnuusssseenn I samarbeid med Idéfestivalen (Universitetet 200 år)

LLøørrddaagg 1188.. jjuunnii kkll .. 1144::1155 -- 1166::0000 GGeeoorrgg MMoorrggeennsstt iieerrnneess hhuuss,, BBll iinn--ddeerrnn,, UUnniivveerrssii tteetteett ii OOsslloo

OOrriieennttaall iissmm, Sanjay Talreja and Sut Jhally, Media Education Founda-tion, USA 1997, 40 min.

Fra venstre: Iffit Qureshi, Sindre Bangstad og Elisa-beth Eide.

24


TThhee FFllaaww

FFoorrttssaatttt øøkkoonnoommiisskk kkrr iissee oogg bbeettyyddnniinnggeenn ffoorr NNoorrggee

Film og diskusjon.

Halvor Mehlum, Kristen Nordhaug, Helene Bank og Ole Røge-berg innleder til filmen.

Den økonomiske krisen ser ut til å forverre seg. Denne filmen forsøker å se hva som bragte USA fram til krisen som slo ut i 2008. Sammenliknet med Inside Job som vi viste i mars og som peker på en rekke kriminelle forhold som årsak til krisen, ser The Flaw mer på systemiske feil i den økonomiske model-len som dominerer verden. Filmen ser på sammenhenger mel-lom krisen i lånemarkedet, økningen i inntekstforskjeller i USA, en lånebasert økonomi og den internasjonale finanskrisen. I in-troduksjonen vil vi forsøke å gi en oppdatering på krisen og si noe om hvilken betydning den kan få for Norge. II hhaavvee ffoouunndd aa ff llaaww iinn tthhee mmooddeell tthhaatt ddeeff iinneess hhooww tthhee wwoorrlldd wwoorrkkss.. II wwaass sshhoocckkeedd.. - Alan Greenspan til den amerikanske kongressen

TThhiiss ccrr iissiiss iiss aa ttoottaall ffaaii lluurree ooff mmaarrkkeettss.. - Joseph Stiglietz -- -- -- -- AA ll iivveellyy,, iiccoonnooccllaasstt iicc llooookk aatt tthhee ccuurrrreenntt ccrriissiiss iinn ccaappiittaall iissmm LOS ANGELES TIMES

WWhhaatt mmaakkeess tthhiiss ff ii llmm ssttaanndd oouutt iiss ii ttss iimmppaassssiioonneedd,, aatt tt iimmeess eenn--rraaggeedd,, eexxppoosséé ooff tthhee wwaayy oouurr eeccoonnoommiicc ssyysstteemm hhaass bbeeccoommee wweeiigghhtteedd iinn ffaavvoouurr ooff tthhee ssuuppeerr--rr iicchh…… aa ffuurriioouuss rraall llyyiinngg ccrryy ffoorr cchhaannggee wwhhiicchh sstt ii ll ll hhaassnn’’tt ccoommee,, tthhiiss iiss ffoorrcceeffuull ,, eeyyee--ooppeenniinngg vviieewwiinngg.. TIME OUT LONDON -- -- -- --

I diskusjonen i forkant av filmen ville vi gi en oppdatering på den økonomiske krisen og betydningen for Norge.

Vi inviterte fire interessante innledere til å kommentere hvert sitt spørsmål som introduksjon til filmen, med en kort disku-sjon med publikum etter innleggene.

- HHaallvvoorr MMeehhlluumm snakket om status for USA idag. - KKrriisstteenn NNoorrddhhaauugg ga en innsikt i sammenhengene mellom privat gjeldskrise, statsgjeldskrise og finanskrise. - HHeelleennee BBaannkk snakket om betydningen for Norge av en for-lenget økonomisk krise - OOllee RRøøggeebbeerrgg diskuterte om det er en boligboble i Oslo.

HHaallvvoorr MMeehhlluumm er professor ved Økonomisk Institutt, UiO, KKrriisstteenn NNoorrddhhaauugg er professor i utviklingsstudier ved HiO, HHeelleennee BBaannkk er spesialrådgiver i Alliansen For velferdsstaten OOllee RRøøggeebbeerrgg er seniorforsker ved Frischsenteret Ordstyrer: SStt iiaann BBrraaggttvveeddtt (FN-sambandet).

I samarbeid med:

TTiirrssddaagg 3300.. aauugguusstt kkll .. 1199::0000 ppåå LLiitttteerraattuurrhhuusseett ((WWeerrggeellaanndd))

TThhee FFllaaww David Sington, UK 2011, 78 min

Panelet fra venstre: Helene Bank, Ole Røgeberg, Kris-ten Nordhaug og Halvor Mehlum. Ordstyrer: Stian Bragtvedt.

25


YYoouu DDoonn’’tt LLiikkee tthhee TTrruutthh.. 44 DDaayyss IInnssiiddee GGuuaannttaannaammoo En film om Omar Khadr. En 15 år gammel gutt som ble arres-tert i Afghanistan i 2002, torturert og sendt til Guantanamo. Der sitter han enda! Filmen ble vist på Vika Kino fra og med 15. sept til og med 22. Sept.

IInnnnlleeddnniinnggeerr tt ii ll ff ii llmmeenn hhvveerr ddaagg Kan Bush tiltales for bruk av tortur? Hvorfor ble ikke Guantanamo stengt? Har Norge et ansvar for at fanger har blitt torturert på Guan-tanamo? Disse og mange flere spørsmål ble tatt opp i innledningene til filmen i løpet av den første uken filmen ble vist på kino.

Dette er den første filmen som viser opptak av et avhør på Guantanamo. Filmen forteller historien om Omar Khadr, en ca-nadisk gutt, som ble arrestert som 15-åring i Afghanistan i 2002, torturert og sendt til Guantanamo. I 2010 ble han dømt av en militærkommisjon for en påstått forbrytelse selv om be-visene mot han spriker og tekniske bevis taler for at han ikke kunne ha gjort det han er beskyldt for. Uansett var han et barn da det skjedde. Han er den første noensinne i verden som har blitt dømt for krigsforbrytelser som ble begått da han var barn.

Gjennom opptak av et avhør av Omar på Guantanamo og med kommentarer fra Omars advokater, tidligere medfanger, tortur-eksperter, jurister i det amerikanske forsvaret, Omars mor og søster, journalister, politikere, en amerikansk torturist og and-re, får vi høre Omars historie. Det er en hjerteskjærende og skremmende fortelling. KKrruuttttsstteerrkktt (( .. .. .. )) SStteerrkktt mmeeddrriivveennddee ddookkuummeennttaarr,, ggll ii ttrreennddee aavvsslløø--rreennddee jjoouurrnnaall iisstt iikkkk. (terningkast 5) - VG HHoollddeerr oossss nnaagglleett tt ii ll kkiinnoosseetteennee (terningkast 5) - Aftenposten SSaannnnhheett ssoomm ssvviirr (terningkast 4) - Dagsavisen

--- WWiinnnneerr - Special Jury Award -International Documentary Film Festival Amsterdam (IDFA) WWiinnnneerr - Student Award -International Human Rights Film Festival of Paris --- Dette er en viktig film å se. Guantanamo har blitt borte fra me-dias dagsorden, og det er nødvendig å få denne problematik-ken tilbake i fokus. Historien om Omar Khadr viser det virkelige Guantanamo, og det dette fengselet representerer. Vi kan aldri akseptere at Guantanamo blir normalisert og akseptert. Vi me-ner det er ekstremt viktig å opprettholde en felles tanke om at Guantanamo og andre liknende fengsler må stenges, og at ingen kan benytte tortur uten å risikere å bli straffet for det, selv ikke en amerikansk president.

Forts. neste side

I samarbeid med:

1155 –– 2222 sseepptteemmbbeerr kkll 1188::0000 ppåå VViikkaa KKiinnoo

YYoouu DDoonn’’tt LLiikkee tthhee TTrruutthh.. 44 DDaayyss IInnssiiddee GGuuaannttaannaammoo Patricio Henríquez og Luc Côté, Canada 2010, 99 min.

26


You Don’t Like the Truth forts.

Torsdag 15. september: JJaann EEggeellaanndd (Europadirektør i Human Rights Watch): BBuusshh oogg CChheenneeyy mmåå eetttteerrffoorrsskkeess ffoorr bbrruukk aavv ttoorrttuurr ii kkrr ii --ggeenn mmoott tteerrrroorr.

BBuusshh mmåå tt ii ll ttaalleess Bevisene er så overveldende at president Obama må starte formell etterforsk-ning av George W. Bush og Dick Cheney for den omfattende og strengt ulovlige bruken av tortur i den såkalte krigen mot terror. - Jan Egeland

OObbaammaa bbrryytteerr lloovveenn Obama bryter loven ved ikke å sørge for en etterforskning av Bush, Cheney og Rumsfeld, hevder Center for Constitutional Rights i New York og Human Rights Watch.

NNoorraa SSvveeaaaassss (Førsteamanuensis ved Psykologisk institutt, UiO og medlem av FNs torturkomité): DDeett iinntteerrnnaassjjoonnaallee aarrbbeeiiddeett mmoott ttoorrttuurr.. KKaammppeenn mmoott uummeennnneesskkeell iigghheett..

Fredag 16. september: I samarbeid med AAmmnneessttyy, avdeling Blindern: GGuunnnnaarr EEkkeelløøvvee--SSllyyddaall (Ass. Generalsekretær Den norske Hel-singforskomité): HHvvoorrddaann kkaann NNoorrggee lleeggggee pprreessss ppåå UUSSAA oogg bbøørr NNoorrggee ttaa iimmoott ffaannggeerr ffrraa GGuuaannttaannaammoo??

CCeeccii ll iiee SScchhjjaattvveett (International Comission of Jurists): HHaarr NNoorrggee oovveerrlleevveerrtt ffaannggeerr tt ii ll ttoorrttuurr ii AAffgghhaanniissttaann,, oogg hhvvii llkkeett aannssvvaarr mmeeddfføørreerr ddeettttee??

Lørdag 17. september: YYoohhaann SShhaannmmuuggaarraattnnaamm Utenriksredak-tør Klassekampen:: HHvvoorrffoorr ffoorrssvvaanntt GGuuaannttaannaammoo ffrraa mmeeddiiaass ssøøkkeellyyss??

Søndag 18. september: TTiirr ii ll ll SSjjøøvvooll ll (Leder av PRESS, Redd Barna ungdom): HHvvoorrffoorr hhaarr iikkkkee UUSSAA,, ssoomm eett aavv ttrree llaanndd ii vveerrddeenn,, uunnddeerr--tteeggnneett bbaarrnneekkoonnvveennssjjoonneenn oogg hhvvii llkkee kkoonnsseekkvveennsseerr hhaarr ddeett??

Mandag 19. september: SSttåållee EEsskkeellaanndd (professor dr.juris og forfatter av boken "De mest alvorlige forbrytelser": ""YYoouu ddoonn'' tt ll iikkee tthhee ttrruutthh"".. DDeett ggjjøørr hheell lleerr iikkkkee nnoorrsskkee mmyynnddiigghheetteerr oogg AAkkeerr KKvvæærrnneerr ssoomm bbllaannkktt aavvvviisseerr nnoorrsskk mmeeddvviirrkknniinngg tt ii ll ttoorrttuurr ppåå GGuuaannttaannaammoo..

Tirsdag 20. september: JJoohhnn PPeeddeerr EEggeennææss (Generalsekretær Amnesty Int. Norge): OOmm ssaakkeenn OOmmaarr KKhhaaddrr ..

Onsdag 21. september: MMaaddss AAnnddeennææss (Professor ved Juridisk fakultet, UiO, en av FNs uavhengige menneskerettseksperter og medlem av FNs arbeids-gruppe mot vilkårlig fengsling): PPiinnoocchheett--eeffffeekktteenn:: KKaann BBuusshh tt ii ll ttaalleess uutteennffoorr UUSSAA??

PPiinnoocchheett--eeffffeekktteenn Om det ikke blir noen tiltale mot Bush-administrasjonen i USA kan en tiltale også tas ut i et annet land. Det jobbes allerede med dette i flere land. Det kan også skje i Norge. – Mads Andenæs II tt ttooookk 3300 yyeeaarrss ttoo ggeett PPiinnoocchheett,, II ’’mm nnoott ssuurree ii tt wwii ll ll ttaakkee tthhaatt lloonngg ttoo ggeett tthheessee gguuyyss – Michael Ratner, president emeritus, Center for Constitu-tional Rights, New York, USA.

Torsdag 22. september: OOllee MMooeenn (USA-ekspert, tidl. professor i USA-studier UiO): HHvvoorrffoorr bbllee ddeett iikkkkee nnooee aavv OObbaammaass lløøffttee oomm åå sstteennggee GGuuaannttaannaammoo??

Innledere til You Don’t Like the Truth på Vika Kino. Fra venstre topp: Jan Egeland, Nora Sveaass, Cecilie Schjatvet, Gunnar Ekeløve-Slydal, Yohan Shanmugaratnam, Tirill Sjøvoll, Ståle Eskeland, John Peder Egenæs, Mads Andenæs og Ole Moen.

27


GGuull lleett eell lleerr ll iivveett Store gruveselskaper fester grepet i Mellom-Amerika og det canadiske gullselskapet Goldcorp er det raskest voksende sel-skapet i regionen. De skyr ingen midler for å øke sin profitt. I løpet av de siste årene har deres virksomhet ført til forurens-ning (bl.a. arsenikk i drikkevannet), sykdom, død og kriminali-sering av sosial protest. El oro o la vida er en sterk, god og vel-dig interessant film. Det norske oljefondet (Statens pensjonsfond utland) eier aksjer i Goldcorp og i flere andre gruveselskaper som opererer i Mel-lom-Amerika. Norske investeringer er dermed med på å øde-legge lokalsamfunn og verdifulle naturressurser. I Guatemala har flere enn femti mayalandsbyer bestemt seg for å bremse utvidelsen i gruvedriften gjennom offentlige, kollektive høring-er. Kampen har bare så vidt begynt!

RRoossaall iinnaa TTuuyyuucc, menneskerettighetsaktivist og en av grunn-leggerne av urfolkskvinneorganisasjonen CONAVIGUA i Guate-mala, og KKjjeett ii ll AAbbii llddssnneess fra Kirkens Nødhjelp deltok i en diskusjon etter filmvisningen. HHeeiiddii LLuunnddbbeerrgg fra Latin-Amerikagruppene (LAG) var ordstyrer.

I samarbeid med:

OOnnssddaagg 2288.. sseepptteemmbbeerr kkll .. 1199::0000 ppåå PPaarrkktteeaattrreett

EEll oorroo oo llaa vviiddaa (Gullet eller livet) Álvaro Revenga, Guatemala 2011, 57 min.

I panelet fra venstre: Kjetil Abildsnes, Heidi Lundberg og Rosalina Tuyuc med tolk.

28


DDiiaalloogg mmeedd TTaall iibbaann?? Premiere på filmen The Afghan Nightmare Forfilm: Dette er Kabul Debatt

SSttaaddiigg ff lleerr sseerr kkrr iiggeenn ii AAffgghhaanniissttaann ssoomm uummuull iigg åå vviinnnnee mmii ll ii ttæærrtt .. BBååddee UUSSAA oogg NNAATTOO øønnsskkeerr åå ttrreekkkkee mmii ll ii ttæærree ssttyyrrkkeerr uutt aavv llaannddeett.. KKaann mmaann ff iinnnnee eenn ffrreeddsslløøssnniinngg eell lleerr vvii ll AAffgghhaanniissttaann ffaall llee tt ii llbbaakkee ii eenn kkaaoott iisskk bboorrggeerrkkrr iigg ll iikk ddeenn ssoomm hheerrjjeett llaannddeett eetttteerr SSoovvjjeettuunniioonneennss nneeddeerrllaagg ffoorr 2200 åårr ssiiddeenn??

EErr ddeett mmuull iigg åå sskkaappee eenn ddiiaalloogg mmeedd TTaall iibbaann oogg aannddrree mmii ll ii --ttæærree ggrruuppppeerr ii llaannddeett,, oogg eerr ddeett mmuull iigg åå bbyyggggee eett bbæærree--kkrraafftt iigg ssiivvii llssaammffuunnnn ii AAffgghhaanniissttaann??

Premiere: TThhee AAffgghhaann NNiigghhttmmaarree

Filmen følger de norske styrkene i Meymaneh i seks måneder under ledelse av oberst Rune Solberg. Den gir et sterkt bilde av virkeligheten til de norske styrkene og samarbeidet med den afghanske hæren og det afghanske samfunnet. Filmen presen-teres av regissør Klaus Erik Okstad.

Forfilm: Global Video Letters fra Afghanistan: DDeettttee eerr KKaabbuull

Selv om Afghanistan får stor medieoppmerksomhet, viser me-dia generelt svært få historier om hverdagslivet i det krigsher-jede landet. Som regel legges det stor vekt på hvor stor av-stand det er mellom folk i Afghanistan og Vesten. I juni i år star-tet et norskledet dokumentarprosjekt i Kabul der unge afgha-nere selv filmer sine liv. Vi viser kortfilmen “Dette er Kabul” som er en bytur filmet med håndholdte kameraer av de to unge kvinnene Nargis (18) og Sadaf (19). Dokumentarprosjektet er et samarbeid mellom prosjektgruppen Global Video Letters og journalist Anders Sømme Hammer. Christoffer Næss fra Global Video Letters vil presentere filmen.

I første del av diskusjonen ville vi se på mulighetene for en dia-log mellom den afghanske regjeringen og NATO/USA på den ene siden og Taliban og Hezb-i-Islami på den andre. Kristian Berg Harpviken og Jørn Qviller deltok i denne debatten.

I andre del av diskusjonen spurte vi om hva som er utfordring-ene for å bygge opp et bærekraftig sivilsamfunn i Afghanistan? Anders Nordstoga fra Care og Linda Våge fra Afghanistankomi-teen ble da med i panelet sammen med Harpviken og Qviller.

DDeebbaatttt med: KKrriisstt iiaann BBeerrgg HHaarrppvviikkeenn (direktør ved Freds-forskningsinstituttet PRIO), MMaajjoorr JJøørrnn QQvvii ll lleerr (Forsvarets høyskole som har vært i Afghanistan flere ganger bl.a. som of-fiser i staben til Rune Solberg som vi følger i filmen The Afghan Nightmare, AAnnddeerrss NNoorrddssttooggaa (rådgiver i Care Norge og har jobbet spesielt med Cares engasjement i Afghanistan) og LLiinnddaa VVååggee (fung. Generalsekr. i Afghanistankomiteen i Nor-ge.) Ordstyrer: KKeett ii ll MMaaggnnuusssseenn. I samarbeid med UD Refleks

OOnnssddaagg 55.. ookkttoobbeerr kkll .. 1199::0000 ppåå PPaarrkktteeaattrreett

TThhee AAffgghhaann NNiigghhttmmaarree Klaus Erik Okstad, Norge 2011, 52 min

Global Video Letters: Dette er Kabul

Christoffer Næss presenterte Global video letters

Regissør Klaus Erik Okstad presenterte filmen

I diskusjonen: Fra venstre: Ketil Magnussen, Jørn Qvil-ler og Kristian Berg Harpviken.

29


WWaatteerr MMaakkeess MMoonneeyy En meget interessant film om privatisering av vann i Europa. Filmen tar opp en rekke interessante og tildels skremmende sider ved det som kalles "public–private partnership", med spesiell fokus på vannselskaper. Filmen har et grundig reson-nement. Veolia, som er det selskapet som filmen tar som ek-sempel, har gått til sak mot filmskaperne.

I 2010 anerkjente FN endelig vann som en menneskerettighet. Vann er like livsnødvendig som luften vi puster i. Mer enn 80% av verdens vannressurser er fortsatt i offentlige hender, men private aktører vinner stadig større markedsandeler. Verdens største private vannselskap, Veolia, opererer i 69 land på fem kontinenter.

IInnttrroodduukkssjjoonn tt ii ll ff ii llmmeenn oogg kkoorrtt ddiisskkuussjjoonn eetttteerrppåå med: PPeetteerr DDaannnneevviigg, (Vannbevegelsen)) ,, TTrruuddee MMaalltthhee TThhoo--mmaasssseenn (Vannbevegelsen) og BBooddii ll CChhrriisstt iinnee EErr iicchhsseenn (ATTAC). I samarbeid med BBLLÅÅ OOKKTTOOBBEERR

OOnnssddaagg 1122.. ookkttoobbeerr kkll .. 1155::0000 ppåå EEllddoorraaddoo KKiinnoo

WWaatteerr MMaakkeess MMoonneeyy Leslie Franke og Herdolor Lorenz, Tyskland 2010, 90 min.

30


HHvvoorrddaann ffoorrssttåå NNoorrdd--KKoorreeaa??

NNoorrdd--KKoorreeaa;; ddiiaalloogg eell lleerr ffoorrddøømmmmeellssee?? Film: Kimjongilia

Diskusjon/samtale FØR filmen med: Geir Helgesen og Palle Ydstebø. Ordstyrer: Sverre Tom Radøy

HHvvoorrffoorr hhaarr ddeett iinntteerrnnaassjjoonnaallee ssaammffuunnnn ffeeii lleett ii ddiiaallooggeenn mmeedd NNoorrdd--KKoorreeaa??

HHvvoorrddaann kkaann mmaann jjoobbbbee ffoorr eenn bbeeddrriinngg aavv mmeennnneesskkeerreett--tt iigghheetteennee ii ddeenn ttoottaall ii ttæærree ssttaatteenn??

EErr NNoorrdd--KKoorreeaass aattoommvvååppeennpprrooggrraamm eenn ttrruusssseell??

EErr ddeett tteennkkeell iigg aatt eett oopppprrøørr mmoott rreeggiimmeett kkaann ooppppssttåå iinn--nneennffrraa??

HHvvaa vvii ll oovveerrttaaggeellsseenn aavv KKiimm JJoonngg-- ii llss ssøønnnn KKiimm JJoonngg--uunn bbeettyy ffoorr uuttvviikkll iinnggeenn aavv llaannddeett??

Siden folkeoppstandene i Tunisia og Egypt har det vært de-monstrasjoner og opptøyer i en rekke autokratiske land. Det eneste diktaturet der det ikke synes å være noen synlig intern opposisjon er i Nord-Korea. Samtidig er dette det mest lukkede landet mot omverdenen, og det er vanskelig å vite hva som skjer.

Regimets propaganda om et lykkelig land og historiene som kommer fra flyktninger som klarer å rømme fra landet står i ekstremt grell kontrast til hverandre.

Flyktningene forteller om konsentrasjonsleire som fungerer som rene dødsleire med hundretusenvis av fanger, hardt straf-fearbeid, grov tortur og hyppige henrettelser. Filmer som Yodok Stories og Kimjongilia forteller om en nesten ubegripelig bruta-litet og hensynsløshet mot folk som mistenkes for ikke å være nesegruse beundrere av "den kjære lederen" og generalen Kim Jung-il.

Det internasjonale samfunn har forsøkt å komme i dialog med Nord-Koreas ledere, både med tanke på at landet antageligvis har fungerende atomvåpen og de store menneskerettighets-bruddene som rapporteres fra landet.

Men denne innsatsen har ikke vært særlig vellykket. De siste to årene har forholdet mellom Nord- og Sør-Korea vært dårlige-re enn på lenge.

Nord-Korea svarer gjerne med samme mynt som motparten. Om Sør-Korea eller USA kommer med en trussel så svarer de med trusler, men om verdenssamfunnet nærmer seg med en vennligere tone er det også mulig å få en mer positiv respons. Erfaringen har vist at det er mulig å komme innpå regimet i Py-ongyang. Kina har en nøkkelrolle, men er låst i en posisjon der de er redde for et forent Korea som ikke er på Kinas side, og på den annen side er de redde for en flyktningestrøm fra Nord-Korea om grensene skulle åpnes.

Man kan man se to hovedposisjoner gjenspeilt i miljøer som jobber med Nord-Korea. Noen mener at man med en samar-beidslinje både kan få til en dialog med tanke på atomvåpen og samtidig støtte opp om en mer human politikk i Nord-Korea.

Forts. neste side

OOnnssddaagg 1199.. ookkttoobbeerr kkll .. 1199::0000 ppåå PPaarrkktteeaattrreett

Kimjongilia N.C Heikin, USA 2009, 75 min.

31


Nord-Korea; dialog eller fordømmelse? Forts.

Andre mener at landets behandling av egen befolkning kun kan fordømmes og at samarbeid er umulig, men at regimet gjen-nom sanksjoner må presses til å endre seg. De mener at et forsøk på samarbeid kun vil tjene til å støtte opp om regimet. I en artikkel på blant annet nrk.no for et år siden kom disse posisjonene til uttrykk i en sak angående muligheten av at Te-lenor ville bli involvert i Nord-Korea gjennom et underselskap. Generalsekretær i Amnesty John Peder Egenæs uttrykte sterkt at Telenor må holde seg unna Nord-Korea, mens Geir Helgesen i samme artikkel mener at jo mer kontakt Nord-Korea får med omverdenen jo bedre.

Kim Jong-il har utpekt sin sønn Kim Jong-un til å overta makten etter seg. Hva vil dette bety for landets forhold til utenverdenen og for innbyggerne i Nord-Korea?

DDiisskkuussjjoonn med Geir Helgesen og Palle Ydstebø ledet av Sver-re Tom Radøy.

GGeeiirr HHeellggeesseenn er direktør for NIAS – Nordisk Institutt for Asia Studier ved Københavns Universitet. Han er antagelig den største kapasiteten på Nord-Korea i Norden og har fulgt utvik-lingen i Nord- og Sør-Korea gjennom 30 år. Helgesen har opp-holdt seg i Korea, nord og sør, mange ganger, senest i oktober 2010. Helgesen gir jevnlig råd til norske og danske myndighe-ter og kommersielle selskaper, om forhold i Nord- og Sør-Korea.

OObbeerrsstt lløøyyttnnaanntt PPaall llee YYddsstteebbøø er hovedlærer i strategi ved Forsvarets Stabsskole og har i flere år vært opptatt av Nord-Koreas posisjon og atomvåpenprogram.

SSvveerrrree TToomm RRaaddøøyy fra Dagsnytt 18, NRK, ledet samtalen.

FFii llmm:: KKiimmjjoonnggii ll iiaa Filmen Kimjongilia er fra 2009. Filmen gir et blikk inn i den mørkeste siden av den totalitære staten Nord-Korea. Vi får høre historiene til flyktninger som har klart å slippe unna kon-sentrasjonsleirene i landet. Filmen gir også et raskt blikk på Nord-Koreas historie fram til idag. AA vviissuuaall llyy ssttrr iikkiinngg,, iinnvveennttiivveellyy ccoonnssttrruucctteedd ddooccuummeennttaarryy LOS ANGELES TIMES TThhiiss ddooccuummeennttaarryy sstteeaallss mmyy bbrreeaatthh.. FOX NEWS NN..CC.. HHeeiikkiinn oorrddeerrss uupp hheerr iinnddiiccttmmeenntt ooff tthhee ""DDeeaarr LLeeaaddeerr"" iinn aa mmaannnneerr ppaassssiioonnaattee aanndd aarrtt iisstt iicc,, eelleevvaatt iinngg ffaasscciinnaatt iinngg,, wwooeeffuull ffaaccttss iinnttoo aa wwhhooll llyy eelleevvaatteedd rreeaallmm.. VARIETY II ffoouunndd II hhaadd ddiiffff iiccuullttyy ssppeeaakkiinngg aafftteerrwwaarrddss,, ii tt wwaass ssoo mmoovviinngg.. VOICE OF AMERICA ……eexxppoosseess tthhee iinneexxppll iiccaabbllee iinnssaanniittyy ooff hhaattee,, aabbuussee,, rreepprreessssiioonn,, mmeeggaalloommaanniiaa,, aanndd ggrreeeedd . HUFFINGTON POST

I samarbeid med:

NNoorrddiisskk IInnsstt ii ttuutttt ffoorr AAssiiaassttuuddiieerr ((NNIIAASS))

Fra filmen: Park Myung Ho og Shin Dong Hyuk, flyktninger fra Nord-Korea.

Øverst fra venstre: Geir Helgesen, Palle Ydstebø og Sverre Tom Radøy

32


TThhee FFllaaww Fortsatt økonomisk krise og betydningen for land i sør. Film og diskusjon.

Innledning og diskusjon med HHååvvaarrdd FFrr ii iiss NNii llsseenn, Daglig le-der i tankesmien og forlaget ResPublica.

Den økonomiske krisen ser ut til å forverre seg. Denne filmen forsøker å se hva som bragte USA fram til krisen som slo ut i 2008. Sammenliknet med Inside Job, som også handler om fi-nanskrisen og vant Oscar for beste dokumentar, ser The Flaw mer på systemiske feil i den økonomiske modellen som domi-nerer verden. Filmen ser på sammenhenger mellom krisen i lå-nemarkedet, økningen i inntekstforskjeller i USA, en lånebasert økonomi og den internasjonale finanskrisen. I introduksjonen forsøkte vi å gi en oppdatering på krisen og si noe om hvilken betydning den får for utviklingsøkonomier i sør. II hhaavvee ffoouunndd aa ff llaaww iinn tthhee mmooddeell tthhaatt ddeeff iinneess hhooww tthhee wwoorrlldd wwoorrkkss.. II wwaass sshhoocckkeedd.. - Alan Greenspan til den amerikanske kongressen TThhiiss ccrr iissiiss iiss aa ttoottaall ffaaii lluurree ooff mmaarrkkeettss. - Joseph Stiglietz ---- AA ll iivveellyy,, iiccoonnooccllaasstt iicc llooookk aatt tthhee ccuurrrreenntt ccrr iissiiss iinn ccaappiittaall iissmm LOS ANGELES TIMES WWhhaatt mmaakkeess tthhiiss ff ii llmm ssttaanndd oouutt iiss ii ttss iimmppaassssiioonneedd,, aatt tt iimmeess eenn--rraaggeedd,, eexxppoosséé ooff tthhee wwaayy oouurr eeccoonnoommiicc ssyysstteemm hhaass bbeeccoommee wweeiigghhtteedd iinn ffaavvoouurr ooff tthhee ssuuppeerr--rr iicchh…… aa ffuurriioouuss rraall llyyiinngg ccrryy ffoorr cchhaannggee wwhhiicchh sstt ii ll ll hhaassnn’’tt ccoommee,, tthhiiss iiss ffoorrcceeffuull ,, eeyyee--ooppeenniinngg vviieewwiinngg.. TIME OUT LONDON

Utviklingskino i samarbeid med Utviklingshuset.

TToorrssddaagg 2200.. ookkttoobbeerr kkll .. 1166::3300 ppåå UUttvviikkll iinnggsshhuusseett ((NNOORRAADD))::

TThhee FFllaaww David Sington, UK 2011, 78 min

33


GGlloobbaall mmaakkttffoorrsskkyyvvnniinngg ffrraa vveesstt tt ii ll øøsstt::

HHvvaa ssllaaggss ssuuppeerrmmaakktt vvii ll KKiinnaa vvæærree??

Film: UUpp TThhee YYaannggttzzee

Diskusjon før filmen med: HHaarraalldd BBøøcckkmmaann, HHeeiiddii ØØssttbbøø HHaauuggeenn oogg JJoo IInnggee BBeekk--kkeevvoolldd. Ordstyrer: PPhhii ll iipp LLootthhee (TV 2)

Vestens og USAs hegemoni i verden har blitt svekket betrakte-lig de seneste årene. BRIC(SS)-landene tar en større plass i verden, økonomisk, politisk og militært. Kina er den største og viktigste av disse statene. Kina har har interesser over hele kloden og vil om noen år være verdens største økonomi. USA taper makt, økonomisk og politisk, i forhold til Kina, men vil Kina ta en tilsvarende rolle som USA har hatt, som en super-makt i verden?

EErr KKiinnaa ddeenn nnyyee ssuuppeerrmmaakktteenn ii vveerrddeenn?? VVii ll ddee sseellvv øønnsskkee åå vvæærree ddeett?? OOgg hhvvaa bbeettyyrr ddeett ffoorr llaanndd ssoomm NNoorrggee??

HHvvii llkkee aammbbiissjjoonneerr eenn ssttaatt hhaarr eerr ii ssttoorr ggrraadd aavvhheennggiigg aavv hhvvii llkkeenn ppooll ii tt iisskk kkuullttuurr llaannddeett hhaarr.. HHvvoorrddaann kkaann mmaann bbee--sskkrriivvee ddeenn ppooll ii tt iisskkee kkuullttuurreenn ii KKiinnaa?? VVii ll KKiinnaa hhaa ssaammmmee aammbbiissjjoonneerr ssoomm ddeett UUSSAA hhaarr hhaatttt ssoomm ddeett mmeekktt iiggssttee llaann--ddeett ii vveerrddeenn?? EEll lleerr hhaarr KKiinnaa hheelltt aannddrree mmååll??

HHvvoorrddaann vvii ll aannddrree vvookksseennddee øøkkoonnoommiieerr ii AAssiiaa ffoorrhhoollddee sseegg tt ii ll eett ssttaaddiigg mmeekktt iiggeerree KKiinnaa?? VVii ll ddeett bbyyggggeess nnyyee aall ll iiaannsseerr iinnnnaadd ii AAssiiaa,, eell lleerr vvii ll nnooeenn llaanndd ssøøkkee tteetttteerree bbåånndd tt ii ll vveesstteenn ffoorr åå ssiikkrree sseegg mmoott ffoorr ssttoorr kkiinneessiisskk ddoommiinnaannss??

HHvvoorrddaann kkaann vvii ffoorrssttåå KKiinnaass nnååvvæærreennddee oogg ffrraammttiiddiiggee rrooll --llee ssoomm ppooll ii tt iisskk oogg øøkkoonnoommiisskk mmaakktt ii vveerrddeenn?? HHaannddlleerr KKiinnaa mmeedd bbaakkggrruunnnn ii eenn ssaammlleett,, ffeell lleess ssttrraatteeggii?? EEll lleerr eerr ddeett mmaannggee ffoorrsskkjjeell ll iiggee aammbbiissjjoonneerr oogg iinntteerreesssseerr iinnnnaadd ii mmaakktt--aappppaarraatteett ii KKiinnaa ssoomm ppååvviirrkkeerr oogg sskkaappeerr bbeesslluuttnniinnggeerr oomm uutteennrriikkssppooll ii tt iikkkkeenn??

EErr KKiinnaass nnaassjjoonnaallee ppooll ii tt iikkkk,, iinntteerrnntt ii llaannddeett,, ggjjeennssppeeii ll tt ii ddeerreess uutteennrriikkssppooll ii tt iikkkk?? I samtalen før filmen gikk panelet inn på disse temaene. Målet med dette arrangementet var å få et bedre grunnlag for å for-stå Kina og for å kunne vurdere hvordan Norge skal forholde seg til endringene i de globale maktforholdene?

HHaarraalldd BBøøcckkmmaann er forsker ved Senter for utvikling og miljø, på Universitetet i Oslo, og har dyp kjennskap til Kinas historie og til forhold i dagens Kina. Han har vært leder både for den Europeiske og Nordiske forening for Kinastudier og har skrevet flere bøker om Kina.

HHeeiiddii ØØssttbbøø HHaauuggeenn er stipendiat ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo og er også styreleder for Nordisk forening for Asiastudier. Hun jobber spesielt med forholdet mellom Kina og Afrika.

JJoo IInnggee BBeekkkkeevvoolldd er Asia-koordinator ved Institutt for for-svarsstudier. Han har lang erfaring fra Kina og Asia gjennom studier og norsk utenrikstjeneste. Kommer med bok om Kinas økonomi i februar 2012.

Ordstyrer var PPhhii ll iipp LLootthhee (TV 2) Forts. neste side

OOnnssddaagg 22.. nnoovveemmbbeerr kkll .. 1199::0000 ppåå PPaarrkktteeaattrreett

UUpp tthhee YYaannggttzzee Yung Chang, Canada 2007, 93 min.

I panelet: Fra venstre: Philip Lothe, Harald Bøckman, Heidi Østbø og Jo Inge Bekkevold

34


Hva slags supermakt vil Kina være? Forts.

FFii llmm:: UUpp tthhee YYaannggttzzee

En cruisebåt reiser oppover elva Yangtze, en nesten mytisk elv som i Kina ofte kalles bare "Elven".

I denne elven har Kina bygget verdens største dam-anlegg; The Three Gorges Dam. Reisen oppover elven, som snart vil stige og drukne byer og boliger for rundt 1,5 - 2 millioner mennesker, er filmet i 2006, rett før demningen var ferdigstilt.

Up the Yangtze er en reise inn til kjernen av Kina. Gjennom nære møter med mennesker og med dambyggingen som bak-teppe viser filmen den enorme kontrasten mellom de giganto-mane industrielle prosjektene på den ene siden og livet og den relativt lave levestandarden til millioner av mennesker på den andre siden. Dette gir også et inntrykk av den sterkt teknokra-tiske innstillingen til utvikling som preger mye av Kina.

Møtene mellom utenlandske cruisepassasjerer og kinesere gir også et innblikk i hvor like og hvor forskjellige mennesker fra forskjellige deler av verden er.

Vi valgte å vise filmen som en kommentar til diskusjonen om Kinas rolle som supermakt, fordi vi mener den gir verdifulle og nyttige inntrykk som en kontrast til diskusjonen i forkant. Fil-men er en opplevelse i seg selv. ********** PPRRIISSEERR:: GGoollddeenn GGaattee AAwwaarrdd, San Francisco International Film Festival, 2008 BBeesstt CCaannaaddiiaann DDooccuummeennttaarryy, Vancouver International Film Festival, 2007 DDoonn HHaaiigg AAwwaarrdd, Hot Docs Canadian International Documentary Festival, 2008 GGeenniiee AAwwaarrdd, Best Documentary 2009, Academy of Canadian Cinema & Television JJoorriiss IIvveennss AAwwaarrdd, Amsterdam IDFA, 2007 *********** PPRREESSSSEE:: BBeeaauuttii ffuull…… TThhoouugghhttffuull…… – Entertainment Weekly OOuuttssttaannddiinngg…… ggoorrggeeoouussllyy sshhoott aanndd aass ggrriippppiinngg aass aann eeppiicc nnoovveell – Globe and Mail RReessttoorreess yyoouurr ffaaiitthh iinn tthhee ddooccuummeennttaarryy ff ii llmm mmeeddiiuumm – Montreal Mirror AA gglloorriioouussllyy cciinneemmaattiicc ddoocc – Variety BBrrii ll ll iiaanntt!! [[AA]] lluucciidd,, bbeeaauuttii ffuull llyy oobbsseerrvveedd ppoorrttrraaiitt !! – The Village Voice AAssttoonniisshhiinngg!! – The New York Times (Critics pick!) AA ppootteenntt iinnddiiccttmmeenntt ooff tthhee ddaammaaggee ddoonnee!! SSaayyss mmoorree aabboouutt wwhhaatt ''ss bbeeiinngg lloosstt ——ccuullttuurraall llyy,, ggeeooggrraapphhiiccaall llyy,, mmoorraall llyy—— tthhaann aannyy ppaarraaddee ooff ttaallkkiinngg hheeaaddss eevveerr ccoouulldd.. – Time Out New York

I samarbeid med UD Refleks

35


RReettttssssiikkkkeerrhheett ii kkaammppeenn mmoott tteerrrroorr FFii llmm:: BBeetttteerr TThhiiss WWoorrlldd

Diskusjon FØR filmen med: JJooaakkiimm HHaammmmeerrll iinn og JJoonn WWeesssseell --AAaass

TTeerrrroorr iissmmee oogg rreettttssssiikkkkeerrhheett

I USA har fundamentale lovendringer stilt det personlige retts-vernet til side. Behovet for beskyttelse mot "terroristene" er vik-tigere enn enkeltmenneskets behov for beskyttelse mot over-grep og vilkårlig fengsling. Hvor står vi i Norge i forhold til den-ne problemstillingen? Om vi skulle bli mistenkt for noe så for-venter vi en rettferdig behandling uansett hva anklagen er. Men har vi fremdeles god nok rettsbeskyttelse? Og er denne rettsbeskyttelsen nå truet av argumenter om bedre samfunns-vern? Hva bør vi egentlig frykte mest; Flere terrorangrep eller å miste grunnleggende rettsbeskyttelse?

Før filmen var det en diskusjon med innlegg av JJooaakkiimm HHaammmmeerrll iinn, forfatter av boka Terrorindustrien og som kom-mer med en ny bok meget snart, og JJoonn WWeesssseell --AAaass, jurist og daglig leder av den norske avdelingen av The International Comission of Jurists. Han har blant annet skrevet om risikoen for at rettssikerheten går på båten når terrortrusselen blir brukt som argument for økt samfunnsbeskyttelse. Ordstyrer: KKeett ii ll MMaaggnnuusssseenn..

BBeetttteerr TThhiiss WWoorrlldd

HHvvaa sskkjjeerr nnåårr eett ssaammffuunnnn ggåårr aammookk ii ffoorrssøøkkeett ppåå åå bbeesskkyytt --ttee sseegg mmoott tteerrrroorr??

USA etter 11. sept. 2001 har innført lover som på grunnleg-gende vis endrer rettssikkerheten for individet. Filmen Better This World viser hvordan to unge gutters naive jakt på en måte å endre USA på, fører dem til en tiltale om terrorvirksomhet og utsikten til langvarig fengselsstraff - uten at de har gjort noe annet enn å ønske å skape politisk endring og ha tenkt tanken på å begå en kriminell handling.

Det de ikke vet er at de allerede lenge før de tenker denne handlingen er under overvåking og at FBI bare har ventet på en mulighet til å ta dem. Historien tar overraskende vendinger som viser hvor galt det kan gå når argumentet om terrortrussel overstyrer både grunnleggende rettsprinsipper og sunn fornuft.

Et system som ansetter folk som skal jakte på terrorister blir nødt til å finne terrorister for å legitimere sin egen eksistens. Det kan lett føre til at noen ser spøkelser på høylys dag. Filmen gir en kraftig advarsel til andre land der diskusjonen omkring rettsvern vs beskyttelse mot terror foregår. Den diskusjonen vil antagelig bare bli tydeligere her i Norge i tiden framover.

I samarbeid med

TTiirrssddaagg 88.. nnoovveemmbbeerr kkll 1199::0000 ppåå LLiitttteerraattuurrhhuusseett

BBeetttteerr TThhiiss WWoorrlldd Kelly Duane, Katie Galloway, USA 2011, 95 min.

36


HHvvoorr ggåårr PPaakkiissttaann?? Film og diskusjon

HHvveemm hhaarr eeggeenntt ll iigg mmaakktteenn ii PPaakkiissttaann?? HHvveemm vvii ll ttaa oovveerr eett --tteerr ddeett kkoommmmeennddee vvaallggeett?? OOgg hhvvii llkkeenn bbeettyyddnniinngg vvii ll ddeett ffåå ffoorr PPaakkiissttaannss uuttvviikkll iinngg oogg rrooll llee ii rreeggiioonneenn??

Pakistan er et av verdens mest folkerike land, og en atommakt. Landet strever med å finne sin identitet mellom å være en is-lamsk stat og å ha et forhold til Vesten. Kampen mot terror un-der Bush og nå Obama, med stadige droneangrep, har forster-ket motsetningene i landet. Filmen Bhutto gir et godt bakteppe for å diskutere det politiske landskapet i Pakistan idag, og hvil-ke muligheter man kan se for seg av valget som vil holdes det kommende året. Diskusjon med LLaaii llaa BBookkhhaarrii , TTeerr jjee SSkkaauuff jjoorrdd og MMuu--hhaammmmeedd IIddrreeeess AAhhmmaadd. Ordstyrer: SShhooaaiibb SSuullttaann.

MMuuhhaammmmeedd IIddrreeeess AAhhmmaadd har en doktorgrad i sosiologi og underviser i internasjonal journalistikk ved Montfort University i Leicester i Storbritannia. Han er også journalist og en hyppig brukt kommentator på Al Jazeera, og driver nettstedet pulse-media.org.

TTeerrjjee SSkkaauuff jjoorrdd er lektor og med-forfatter av boka Pakistan – midt i verden som han har skrevet sammen med Elisabeth Eide.

LLaaii llaa BBookkhhaarrii er statsviter og forsker med terrorisme og ter-rorhandlinger som spesialområde. Hun var høsten 2011 ansatt ved den norske ambassaden i Islamabad og er medlem av 22. juli-kommisjonen.

Det var et Skype-intervju med Muhammed Idrees Ahmad etter filmen. Dette intervjuet var på engelsk. Deretter var det en pa-neldebatt på norsk med Laila Bokhari og Terje Skaufjord. FFii llmmeenn BBhhuuttttoo Filmen Bhutto fra 2010 er spennende og dyktig satt sammen og gir et godt bakteppe for å snakke om det politiske landska-pet i Pakistan. Filmen skildrer Benazir Bhuttos liv, men gir sam-tidig en god oversikt over Pakistans historie, og over de politis-ke konfliktene i landet. Filmen er laget av en politisk konsulent som også har jobbet for Benazir Bhutto, og dette farger filmen, men tar ikke bort det faktum at den likevel er både godt fortalt og gir mange interes-sante perspektiver og en god innsikt i Pakistans politiske nåtid og historie. Koblingen mellom en egen politisk agenda og rollen som dokumentarfilmskaper har imidlertid ført til endel relevant og interessant kritikk av filmen. Denne kritikken ble tatt opp i diskusjonen på Parkteatret.

(( .. .. .. )) mmaakkeess yyoouu ffeeeell ll iikkee yyoouu''rree wwiittnneessssiinngg hhiissttoorryy aass ii tt hhaappppeennss.. -The Guardian

I samarbeid med UD Refleks

MMaannddaagg 55 ddeesseemmbbeerr kkll .. 1188::0000 ppåå PPaarrkktteeaattrreett

BBhhuuttttoo Duane Baughman, USA 2010, 110 min.

Tariq Ali og Resa Aslan er to av intervjuobjektene i filmen.

Skype-samtale med Muhammed Idrees Ahmad.

Panelet fra venstre: Shoaib Sultan, Terje Skaufjord og Laila Bokhari.

37


HIV, AIDS og profitt: FFiirree iinn tthhee BBlloooodd RReetttt tt ii ll mmeeddiissiinn VVSS PPaatteennttrreetttt iigghheetteerr:: HHvvoorrddaann ffaarrmmaassøøyytt iinndduussttrr iieenn hhaarr ooffrreett mmii ll ll iioonneerr aavv ll iivv ffoorr ll ii tttt eekkssttrraa pprrooff ii tttt .. Film og diskusjon Innledere: PPaauull FFii ffee, avdelingsdirektør for helse, utdanning og forskning i Norad. MMaarriiuuss TTrrøøsseeiidd, Leger uten grenser. Hivforsker og lege ved Infeksjonsmedisinsk avdeling, Oslo Universitetssykehus. AAnniittaa TTuunnoolldd, direktør for samfunnskontakt Glaxo Smith Kli-ne. Ordstyrer: SStt iiaann BBrraaggttvveeddtt

Film: Fire in the Blood (Dette var en “work in progress” visning. Filmen ble ikke offisielt lansert før i 2012)

Fire in the Blood er historien om hvordan vestlige land sammen med legemiddelindustrien blokkerte adgangen til billig aids-medisin for utviklingslandene på 1990-tallet og framover og om menneskene som ikke fant seg i det.

Det er i år 30 år siden HIV-viruset ble oppdaget. I dag lever 34 millioner mennesker med HIV. Ni millioner har ikke tilgang til behandling eller medisiner. Hvorfor ikke? Hva må til for å be-kjempe HIV og aids-epidemien? Er billige kopimedisiner løs-ningen? Hva med legemiddelindustriens patenter på medisin?

Patentlovgivning har gjort at millioner av mennesker ikke får tilgang til medisiner de trenger. AIDS-epidemien i Afrika, særlig på 1990- og begynnelsen av 2000-tallet er et av de verste ek-semplene på hvordan farmasøytindustrien i vesten tviholdt på enorme profittmarginer framfor å bidra til at mennesker fikk livsviktige medisiner til en pris de har råd til.

Indiske og andre asiatiske selskaper produserer flere generis-ke medisiner til en brøkdel av prisen til vestlige farmasøytsel-skaper. Flere vestlige selskaper mener de bryter viktig patent-lovgivning, mens de de asiatiske selskapene mener de redder liv. Situasjonen er langt bedre idag enn den var for 10-15 år si-den, men fremdeles er det konflikter i forhold til å skaffe medi-siner til riktig pris i fattige land.

I samarbeid med:

og

TTiirrssddaagg 66.. ddeesseemmbbeerr kkll .. 1199::0000 ppåå LLiitttteerraattuurrhhuusseett::

FFiirree iinn tthhee BBlloooodd NB: Work-in-progress. Dylan Mohan Gray, India 2012, 90 min (filmen blir lansert i 2012)

Panelet fra venstre: Anita Tunold, Marius Trøseid, Paul Fife og Stian Bragtvedt.

38


HHvvoorrffoorr ffoorrbbll ii rr nnooeenn llaanndd ffaatttt iiggee??

TThhee EEnndd ooff PPoovveerrttyy?? FFii llmm:: TThhee EEnndd ooff PPoovveerrttyy??

IInnnnlleeddnniinngg vveedd AAssllee TToojjee

AAssllee TToojjee er fungerende forskningssjef på Nobel-instituttet. Han innledet med en kritikk av filmens premisser.

TThhee EEnndd ooff PPoovveerrttyy?? Filmen har en lang rekke intervjuobjekter som på forskjellig måte gjør dette til en sterk og viktig film og en god innføring i tematikken om hvorfor noen land forblir fattige og hvorfor bi-stand ofte ikke gir de ønskede effekter. Den er også et sterkt argument for postkolonial teori i forståelsen av forholdet mel-lom de rike land i nord og de fattige land i sør. Blant intervjuob-jektene er Susan George, Amartya Sen, John Perkins og Joseph Stiglitz.

AA ssoorrtt ooff AAnn IInnccoonnvveenniieenntt TTrruutthh ffoorr gglloobbaall eeccoonnoommiiccss……aa ppoowweerrffuull ddeessccrriipptt iioonn ooff hhooww WWeesstteerrnn ppooll iicciieess ssiinnccee ccoolloonniiaall iissmm hhaavvee ssuubb--jjuuggaatteedd TThhiirrdd WWoorrlldd ccoouunnttrr iieess.. - Charles Masters, The Hollywood Reporter AAnn iimmpprreessssiivvee ppiieeccee ooff wwoorrkk.. CClleeaarr.. DDiirreecctt.. AA mmoovviiee tthhaatt II wwoouulldd hhaavvee ll iikkeedd ttoo mmaakkee!! - Raoul Peck, Director of Lumumba PPoowweerrffuull aanndd mmoovviinngg;; ii tt wwii ll ll mmaakkee yyoouu sshhaakkee yyoouurr hheeaadd wwiitthh ddiiss--bbeell iieeff aanndd ii ff yyoouu aarree ll iikkee mmee,, ii tt mmaayy eevveenn eennrraaggee yyoouu.. - Tim Rhys, Publisher, MovieMaker magazine

I samarbeid med UUttvviikkll iinnggsshhuusseett

ttoorrssddaagg 1155 ddeesseemmbbeerr kkll .. 1166::3300 ppåå UUttvviikkll iinnggsshhuusseett ((UUttvviikkll iinnggsskkiinnoo ))

TThhee EEnndd ooff PPoovveerrttyy?? Philippe Diaz, USA 2008, 106 min.

39


OOsslloo DDookkuummeennttaarrkkiinnoo hhaarr ii 22001111 ssaamm--aarrbbeeiiddeett mmeedd::

Fredsforskningsinstituttet PRIO, FN-sambandet, Klas-sekampen, Latin-Amerikagruppene (LAG), Menneske-rettighetsuka, Norsk senter for menneskerettigheter, Internasjonal Reporter, Universitetet i Oslo, Kirkens Nødhjelp, Utenriksdepartementet (Refleks), Blå Okto-ber, Nordisk Institutt for Asia-studier (NIAS), NORAD (Utviklingshuset), Ny Tid, Landsforeningen for lesbis-ke, homofile, bifile og transpersoner (LLH), Amnesty International, Oslo Kino, Menneskerettighetshuset i Oslo, Human Rights House Foundation, Den norske Helsingforskomite, Den norske Burmakomite og Health and Human Rights Info.

www.dokumentarkino.no

OOsslloo DDookkuummeennttaarrkkiinnoo bbllee ii 22001111 ssttøøtttteett aavv::

FFii llmmffeesstt iivvaalleenn HHuummaann RRiigghhttss HHuummaann WWrroonnggss aarrrraannggeerreess ii ssaammaarrbbeeiidd mmeedd MMeennnneesskkeerreetttt iigghheettsshhuusseett ii OOsslloo oogg bbllee ii 22001111 ssttøøtttteett aavv::

LLaannsseerriinnggeenn aavv ff ii llmmeenn YYoouu DDoonn’’tt LLiikkee tthhee TTrruutthh.. 44 DDaayyss IInnssiiddee GGuuaannttaannaammoo bbllee ssttøøtttteett aavv::

Oslo Dokumentarkino Kontakt: Akersveien 20 Ketil Magnussen 0177 Oslo Tel: 95 18 51 09 Epost: [email protected] www.dokumentarkino.no Org.nr: 985 851 182

oslo dokumentarkino rapport 2011

Documents

terer relevante personer

ogs stort sett laget

trekker stadig strre

alternativ mediekanal

tom henning bratlie

kende populariteten

populariteten skyldes

srlig innen kamera