ORGAN FOR NORSKE DØVES LANDSFORBUND

1615. september

1967

Det gjelder" holde tuncen rett i munnen I

Den blinde-deve Torbjørn Nyhus. Brøttum. undervisesi det nye en hinds fingeralfabet.

A.s Byggteknikk

KJ"pmanns&uen 8 - Telefon 2962'0

TRONDHEIM

•

UTSTYR OG ANLEGGFOR KOMFORTVENTILASJON

o·. '"FLDbu..L.uf'"~o_...c>

IolUNKEDAMSVM." _ TLf.•1 21:12_ 0SU),

F'-'ELDHAMMERAKTIESELSKABET F,JELDHAMMER BRUG

TELEFON ee 78 90 - POSTBOKS 2422 - OSLO 2

Elektrokemisk A.s

BRØDR. HELLE AlS

KJØTTFORRETNING - PØLSEFABRIKK

Sentralbord 882500SPYDEBERG - Telefon lokal 184

ELKEMHUSET

Postboks S430 - Majof"$U,l.

OSLO 3-TIf.46b870

BENKLÆR _ UNDERKJOLER

NATTKJOlER _ BLUSER

A. Stokstad & Co. AfsIUdhLlsguen 308- OSLO

Møller & RingstadKJEMISK fABRIKK

SANDVIKATeleron "530690

Sev. Dahl's Assuroncekontor A.sKronprinsess!! Hårthupl. 1OSLO

Telefon sentralbord 416830

Tegner all slags ;assuranse

Støtt Døvesaken!

MØBELSTOFFERSentnibord 29640 - TRONDHEIH

Nr. 16 1967 - 48. årgang

Utgiver: Norske Døves Landsforbund, Møllendalsveien 11, Bergen.

Redaktør: Thorbjørn Sander, Mannsverk 61, Bergen.

VALGETFORAN

Norske DøvesLandsforbund

Forn"...... :Eilif Ohna. Erl...volen ~2a. Bergt.'fl

NUJflormlJIl... :.John V\,grcetud, LlJloberg"elen 32,

Oslo G

Sekrtiær:A1bort Drelt6lg. Mollendal8>clen 17.

'"".""Land.nlvremcdlemmer .-

'l'llor Olsbolt, SkJenDah'or Greftegrcft, 'l'l'Qndhehn

Tonnod Ropold, Sta"ongcrReit IIansen, Drammen

Kontor:MeUondnlevclcn 17, Horgen

Telefon 94990

SAMMENSLUTNING AVDE DØVES FORENINGER

Foreninger for døveTILSLUTTET

NORSKE DØVES LANDSFORBUND

OSTFOLD: D.ll/old Do~orm{"(J. For­mann: J::rllng l'cltcl'8Cll, .Solgløtt.,Eakoviken, Idd, llalden.

HAMAR: Hamar Of} Omwn Dtoe(forenfllll'.Forrnnno: ArDe 01800, Folkcstad!l­gata 22, Bama•.

OSLO, IMlo o.tdOf"cninl1. Sun Rrun$­oalc ~, 0810 I. Formann: SverroL1ndqul8t. Wllidemar Thra.ne8lrt. 15,Ollio I.

DRAMMEN: DMmmen O(J OmtQfl. Dore­/orm.fn'f]. FonnfLJln: naJl1lar Wull,Bdgenatad, SolbcJ'gelva.

VESTFOLD: Val/old 1l<rct/o.wl71(J. Fo.·Ulann: IIeleno LIU1InlI, Aker Il'Ird,_.

TELEMARK: Sk/~n-TeI""'(lrk D<rct/orc·tIllIO, Boh IS/. Skien.. Form.: TrnrveHllII1lCn, ØyckllJltvelen 15. Pcl'5ltrunn.

AUST-AGDER: ..4 ..../·..4odu ~. DelJe·/cren;nu. Fcrmann: Aud Orut'Lol'ig,Vippa, Arendal

KRISTIANSAND: Krlslin ......nd" Dore·/or~ninf}. Formann: Arne IllrkenCII.Sete6dlllsvelen 45 C, Krllltllln!lllnd S.

STAVANGER, Sfaranf}et ~. Dm:./,,"-·tIlnf}, Sallda(}l. 1/, $faoonger. For­mann: IlAkon Dotr. Robort Scottsgt.30, Stavanger.

NORD-ROGALAND: 110uguundDrn:r/onn/nf}. FormlLDn: John Eg1.J.Knutaon. Saudagt. \lOb. IIllugeøund.

BERGEN/HORDALAND/SOGN OGFJORDANE: Btr(Je11 Dm:e/cretlinu. "eslre

To~l. 200, lJerqr;n. }o'ormaWl: Thor­bJørn Sander, Mannsverk 61. Bergen.TolefoD 96 Hi7.

MORE OG ROMSDAL, Men Qf1 RomIlI­dal Det'(/O'nnfnf}. Formllnn: :Magno),Id, Boks 72, Lkornnllll pr. ÅlOllUlld.

TRONDHEIM: ~ ~ Foreninu.EirlkJarlll{}f. t. TrtmdMlm. I"ornlann:I1ll1vor Orcftcgrcft, Ladc 11.116 70f,Trondheim.

NORD-TRONDELAG: Nord-Tr.nddao1J;>rt/orenltHl. ~'ormann: Jorulf HJul­stad, Stjordlll.

HELGELAND, Hdruland 1..,. D&U/ore­nino. }o'orrna.nn: Karoline Sø.(mten,Fagortun. llatttJelldlll.

SALTEN: Sallen n. Dtn:e/O'nninf}. For­mMn: Ludvik NUsen. Otto Sverd­rupsv61 1, Bod\).

NARVIK, NorrlkOfJQmeun Det:dO'nn/nu.Formann: KIltI Lundqvlllt, Dlli"c·bakken 4 b, Nlltvtk.

HARSTAD, 1/or8lOO kr. DI1l.'t/oun/nl1.Formann: Ult Denrllaon. Bcl'lllrt.81. Bal'6tad.

TROMSO, Trol1l&(l kr. DoIle/O'e1li1ll).~'ornlann: Jullus Lorentzen, Roytun,KIltI IIal!lJvol H. Troll1.llO.

Igjen skal det norske folk møte fram ved valg-urnene. I dagene 24. og25. september går vi ~mann av huse» for å gjøre vår borgerplikt - vi somer begunstiget med statsborgerlige rettigheter - et uttrykk som lydersom den vakreste musikk i våre ører. Kanskje får vår stemmeseddel av­gjørende betydning ett eller annet sted. Kanskje blir den "tungen påvektskålen» hvor det er hard kamp om mandatene. Det er mange grun·ner for at vi ikke skal være hjemmesittere, og vi kan ihvertfall ikke unn­skylde oss med al denne borgerplikten er en IU71g plikt. En kan av og tilfå inntrykk av at det tvertimot er litt aven folkeforlystelse.

Det ene valgprogram etter det annet har allerede funnet veien til vårpostkasse. Samtlige partier vil gjerne ha vår stemme, og med størsteinteresse har vi studelt hva de respektive partier vil gå inn for i kom·mende 4.årsperiode. Særlig er vi blitt dypt rørt over at de handikapte erblitt omfattet med rå stor interesse ved dette kommunevalget, Ingen kanvel være i tvil om at partipolit:kerne tenker på oss og ønsker å skape ade­kvate utviklingsmuligheter og trivelige kår for oss i årene som kommer.De er ikke gode mennesker bare på bunnen, disse politikerne. Godheten,den sosiale samvittighet ~ forståelsen av at de handikapte er medmen­nesker med fulle statsborgerlige rettigllcler - synes nå å være blitt al­minnelig utbredt. Partiene er enige om å engasjere seg i tiltak til bestefor de handikapte. Uansett hvilke parti-konstellasjoner vi får i kom·munestyrene, skulle vi halldikapte nå ha en viss garanti for at vi gårlysere tider i møte.

Vi kan neppe klage over den gode vilje som kommer til uttrykk i valg­programmene, og med god vilje fra politikernes side kan en nå uendeliglangt. Det er imidlertid ~ og dessverre - et åpent spørsmåJ om den godevilje strekker seg så langt at den også er istand til å slå gjennom nårløsningen av oppgavene krever tverrpolitisk samarbeid. Svært ofte harvi fått oppleve at den gode vilje bl r ofret for prinsipper og prestisje.rytteri, og det vil vi også få oppleve etter årets valg. Vi har vel helleringen grunn til å bli forundret derwm det viser seg at den omsorg for dehandikapte som kommer tit uttrykk i valgprogrammene -ikke vil bli fulgtopp av konkrete forslag fra de respektive partier i kommende 4-års­periode. Vi gjør sikkert klokt i å være forberedt på at de handikaptesorganisasjoner fortsatt må føre en innbitt kamp overfor politikerne ogmyndighetene for å kunne oppnå de minste forbedringer. Uansett ut­fallet av årets valg! Og dette er de handikaptes reelle situasjon anno 1967.

Men valgdagen er like fullt en stor dag for landets handikapte. Dennedagen nyter vi fulle slatsborgerlige rettigheter. Denne dagen teller vimed. Som velgere nyter vi samme aktelse som alle andre. Kong Salomosog Jørgen hattemakers stemmeseddel er like meget ettertraktet. - Ogla oss da gjøre vår borgerplikt, i takknemlighet - og glede oss over like·stillingen ved valgurnene. Vi bør heller ikke se helt bort fra mulighetenav at det kan være partier som går inn for å innfri sine valg-løfter overforde handikapte, og som vil legge godviljen til. Tit. S.

3

Dr. Anthony A. Hajnaberømt bakteriolog

Døv siden 5 drs olderen

Mars 1912: En 5 årS gutt, sonn aven maskinist og mor født i Polen,ble innle-gt pa Springfield Hospital iMe.ssachusetts, USA. Diagnosen lød:Epidemisk hjernehinnebetennelse. ­Result2.t: Døvhet.

Juni 1967: En 60 årig bakteriologsom på den mikrobiologiske avdelingved staten Indianas helse-senter iIndianapolis utforsker tarmenes oginnvollene5 bakteriologi-En av nasjo­nens vitenskapelige autoriteter påsitt spesiaUelt. Forlatter av tallosevitenskapelige artikler og korUat·tete beskrivelser av laboratorie-me­loder for hurtig og nøyaktig k12SSi·fisering av epidemiske bakterie­typer.

[ fa. ord cr dette dr. Anthony A.Hejna, uten tvil en av verdensfremste bakteriologer. Og fremdeleslegger han {ram opprinnelser - arevisforan endre.

Og cDoc Tony» her enna igjen apublisere noen høyst betydningsfulleformler han har funnet fram til.De som hittil er trykt, cr nå i brukover alt i Sambandsstatenes helse­laboratorier, så vel som i Canada,Mexico, Vest-India, Sor-Amerika,Australia, Japan, Europa og Israel.Minst 2 laboratorier (i Detroit og iBaltimore) framstiller og distribu­erer medikamenter etter dr. Hajnasformler. (For øvrig krever hen aldrien cent i prosenter eller fortjeneste.)

),1en nQ tilbake til begynnelsen.Etter at Anthony ble dov, nyttet

familien hans til Bridgeport, Con­necticut, og en tid gikk han ikke påskole. Familien hadde ikke råd til åla Anthony fQ undervisning vedCluke døveskole i Northampton,Massachusetts. Han ble derfor an­brakt på døveskolen i Mystic, Con­necticut. Merkelig nok vant han i1922 en pokal som Mystic's beste allround idrettsmann. Han tok sin ek­samen i 1923 og vendte så tilbake tilMystic som oppsynsmann for guttenei et par år.

Endelig fikk så Anthony hore omGallaudet College, og han bestemteseg for å f sin videre utdannelse der.Han begynte ved Gallaudet i sep­tember 1925 og tok sin kandidat­eksamen i juni 1930. Foruten å vrereen av de flinkeste studentene, CantAnthony også tid til å delta i tallrikekurs(når han ikke vartet opp ved bor­dene eller hadde andre huslige gjøre­mAl for å relle på økonomien sin).Han hadde mange tillitsverv blantstudentene, og ved teateroppførel­sene hadde han hovedrollen i atskil­lige skuespill.

Det var ikke akkurat rosenrødetider i juni 1930, da SambandS!ltate­ne befant seg i svær depresjon. An­thony var interessert i framgang somvitenskapsmann, og da noen av hanskjente tvilte på hans evner til ved­varende og inngående studier, sporetdette ham til å starte studier vedHopkins universitet i Baltimore.først som spesialstudent. senere somkandidat til magistergraden i hy­giene og offentlig helsestell. - Øko­nomisk ble det «hard-kjøring» forham - uten noen hjelp å CA fra fa­milien, og meget, meget sjelden enog annen liten jobb. Han passet sen­tralvarmeovner og klarte Aholde detgående, vesentlig ved et par stipen­dier - fra Rockefeller Foundation ettår, og deretter et Baltimore-stipen­dium for utarbeide en avhandlingom de forskjellige bakterietyper imelke-bokser.

I juni 1932 tok Anthony sin ma­gistergrad. Allerede før eksamenhadde han utmerket seg slik at han Ifebruar 1932 var blitt ansatt som

Undervisning i en-håndsalfabetetpå døv/blinde-stevne

Døv mann brutalt overfaltog slått ned i KifJord

bakteriolog-assistent i sentrallabora­toriet ved Marylands Helsedirekto­rat. Der ble han i 17 år, inntil han i1949 kom til Indiana som sjefbak­teriolog for statens helselaboratorier.l 1950 tok han imot et smigrendetilbud [ra staten Vermonts helserådom å utdanne ungdommer i stats­laboratoriene. Dette var en 2-årsjobb. Mulighetene i Indianapolis varbedre. l en mellomperiode arbeidethan ved den offentlige helseservicei Cincinnati, Ohio, men han har heletiden siden vært ved forskeravdelin­gen ved Indiana helseråd, !10m erkjent for å ha et av de beste oppleggfor diagnoser og kontroll av tyfoid­feber, tarminfeksjoner og beslektetesykdommer. Anthony spesialiserteseg altså på hurtig og nøyaktig å på­vise epidemiske bakterietyper !10mforekommer i matavfaU og urenevannforsyninger.

En av hans senere oppgaver var åutarbeide et system for hele statentil A diagnostisere og kontrollereasiatisk kolera - hvis bakterien skullevise seg i lndiana_

Et plutselig utbrudd av epidemi­artet infeksjon krever hurtig stiltdiagnose og at en kan finne fram tilinleksjonskilden. I løpet av få timerkan det komme flokker av sykemennesker som har spist picnic-mateller deltatt i måltider med tilsyne­latende sanitær tilberedning. lat­forgiftnin~er lekmannens enkle dia­gnose, men langt viktigere er labo­ratorieundersøkelsene og det viderearbeidet som følger.

Vi kan nevne et par eksempler fraAnthonys karriere som «mikrobe­jeger» i lndiania. I et nonne-klosterskjedde det et masseutbrudd av mat­forgiftning. Nonner fra andre statervar kommet for å delta i en konfe­ranse. Symptomene tydet på alvor­lig dysenteri. Helserådet ble tilkalt.og alle slags prøver ble tatt. Leve­randører av melk så vel som av alleandre matvarer ble testet - alt mednegativt resultat. Anthony tenkteda på de forskjellige-omstendigheter»ved konferansen - r. eks. at det vedden store tilstrømming av folk vartatt inn ekstrahjelp til matlagin­gen. Individuelle prøver ble tatt, ogmysteriet ble oppklart: Det visteseg at en eldre nonne var en typisksmiltebærer av tyfoid. Hun haddehjulpet til med matlagingen. Helse­rådet bestemte at hun etter dettemåtte holdes i!lOlert.

Et annet tilfelle av maUorgiftningfant sted på en landtur. De vanligeundersokelser av maten og kildeneble foretatt. men uten resultat. Ut

fra sitt kjennskap til den bakteriesom forefantes i maten, fikk Anthonymistanke om at smittekilden verhøns. For å gjøre en lang historiekort: T~ss i et i~en av de egg somble brukt i maten var smittet. såhadde en av reedhjelperne ved mat­lagingen vært i beraring med egghvis SkEll var dek!.:et av csalmoneU..­bakterier. og hun hadde ikke vasketseg etterpå.

Meget av Anthonys arbeid er ru­tine. Heldigvis er de fleste prøvernegative. og epidemier av tarmin­feksjoner er sjeldne. Mere betydeliger utviklingen når det gjelder åtrekke opp hovedlinjer for å hindreslike utbrudd. MaUorhandlere ogmatprodusenter holdes godt under­rettet om mulig svikt på disse om­råder, og Anthony har den uinn­skrenkete ledelse av dette store la­boratorium i Indiana. Han sitter iredaksjonen for «Laboratory Digest>.

Finnmark Dagblad, f8/8 1967:

En makaber udåd har funnet stedi Kifjord ved Kjøllefjord natt tilsøndag 27/8. Den 61 år gamle døveMeyer Isaksen er blitt brutalt over­falt og slått ned av to Kjøllefjord­karer i 40 års alderen. LensmannAxel Samuelsberg i Kjøllefjord siertil Finnmark Dagblad at den ene avkarene har holdt Isaksen. mens denandre har dengt løs i ansiktet på ham.Isaksen ble liggende ute hele nattaetter at udåden ble begått, og førstutpå formiddagen sondag fikk lens-

Pa Arets stevne for døvblinde påBjerkely Folkehogskole i Solor i da­gene 16.-23. august. var det innlagttre kurs, nemlig i arbeidsterapi. gym­nastikk og en-hands-alfabet.

Til undervisningen i en-hånds­alfabetet ble det nye norske alfabetetlagt til grunn etter plansje utgitt avNorske Døves Landsforbund. Finger­stillingen var på forhand beskrevetog sendt ut i blindeskrift. Undervis­ningen ble fordelt pa fru Anna Leivc-

et tidsskrift for laboratorie-medisin.Doktortittelen fikk han ved Gallau­det College i 1961 for sin store for­tjeneste innen mikro-biologien.

Anthony er medlem av flere ame­rikanske vitenskapsselskaper, mensærlig aktiv har h:::~ vært innenfordøvearbeidet. hvor hen i 5 perioderi trekk var formann i Baltimore.Han har vært en meget dyktig ama­tørskuespiller og har medvirket iutallige forestillinger. 11965 ble hanvalgt til president for Indianas døve­forbund for 2 år. Hans store hobbyi de senere år er hagestell ogblomster­dyrking ved huset som ban og hanshustru kjøpte i Indianapolis for 2 årsiden. og hvor han kan trekke segtilbake når den tid kommer. I mel­lomtiden er han alltid like ivrig i sittarbeide med bakteriene og stadig påvakt mot epidemier - mens han ar­beider med forebyggende tiltak.

«TM Doo/ Amencan».

mannen beskjed om det inntrufne.Kort tid etter kunne 61-åringenkomme under legebehandling. Dis­triktslege Freddy Meholm framhol­der overfor F.O. at Isaksen er stygtslått i ansiktet. men at han neppevil få varig men av medfarten.

Lensmann Samuelsberg hevder atde to karene som har stått for «kars­gjerningen» er kjent av lensmanns­folkene og at de kan vente seg etkraftig oppgjør.

stad. Nordstrand. som selv er døv­blind. og frk. Margot Botten. Trond­heim. !10m har hatt døve foreldre.

På bildet på forsiden av Tegn ogTale sees frk. Botten i ferd med åundervise Torbjørn Nyhus fra Brøt­tum. Ved regelmessig, daglig under­visning, var det mange av «elevene­som kom så langt at de forte en sam­tale ved hjelp av det nye finger­alfabetet.

5

KUNDENS TILLIT ER VÅRT MÅL

SØRBYE & SKATTUM

POSEfABRIKK - PAPIR EN GROS

PAPIRINDUSTRI

OS LO

FRAMGANGSTANKEN trenger SPAREBANKEN

EIDSBERG SPAREBANKOpprettet 1848

Forvaltnln,skapltal lS mill. kr.

HEGGIN, MYSEN - Telefon 891216

Fredrikstad Manterings Co.& Metalstøperi A.s

Telefon 11 274

FREDRIKSTAD

Benytt

Halse og Harkmark SparebankMANDAL

Bøndernes SalgslagTRONDHEIM

A/t I KJ0TI - FLESK - P0LSEVARER­SPEKEVARER - fiSKEMAT

Torvald KlavenessSkipsrederi

Postboks 2447 S

OSLO

Oronnln,enslt.8

OSLO

A.S KNAPPEHUSET

Kongensgt. 29

OSLO

Tangen MetallstøperiUtfører:ST0PEGOOS I BRONSER00GODS OG MESSINGOslokontor: Kr.Aulustsgt.7b-OSL01.Telefon 20 17 27 - 20 39 84

Norges Makrellag SIL

KRISTIANSAND S.

Formannen i styret for Hjemmet for Dote, pastor C. Bo-nno;'ie-St:end8en,m:CfTekker her kongens gull til Hjemmets avholdte bestyrerinne, frk. Signy

Røyset, under tiLstelllingen pd Grefsenkollen,

Bestyrerinne Signy Røysethedret med kongens gull

- Deres virke ved Hjemmet forDove gjennO?R 30 dr har vært en riktid for oss alle. Og det er derfor meddyp glede jeg kan overrekke Dem dettelegn pd at Deres alltid like pliktopp­jyllende gjerning i menneskekjærlig­hete'lS ånd ogsd har vunn€1 alminneliggjenklang i samjunllet, sa pastor C.Bon\16Uie-St.>endscn da han under entilstelling pd Grt'f8eflkollcn; udr kveldkunnejeste kongc1l3 jortjenstmedalje igull t1l den nd Ilugdende bestyrerinnet'ed Hjemmet for Døve, jrk. SignyRoY8i:ls bryst.

- Det har betydd mye, både for OSS

i ledelsen av hjemmet. og for demange døve pasienter De har hattansvaret for gjennom disse 30 år. atvi har fått leve sammen med et men­neske som vi har kunnet stole på,sa pastor Bonnevie-Svendsen videre.- Dette gjelder både dyktighet. på­litelighet, menneskelig forstAelse ogmenneskekjærlighet utøvet i praksis!

Under sterk tilslutning fra denfeststemte forsamling kunne så styre­formannen feste kongens gull til den

avholdte bestyrerinnens bryst, ogdypt rørt takket hun for den hoyeutmerkelse som var blitt henne til del.

Livsgjerning som ga '!Iarm gledeHjemmet for Døves to avdelinger,

hovedbølet på Nordstrand og denmindre avdelingen i Ekebergveien258b, var praktisk talt tømt i gårkveld. Alle som hadde helse god noktil det, ville flokke seg om den av­holdte bestyrerinnen, som nå snartskal forlate dem. Representanter fradoveorganisasjonene var mott, ogved middagsbordet. som bød pskinkestek og is, fungerte hjemmetssjefsekretær, Conrad Vogt-Svend­sen, som en ypperlig toastmaster.

Akkurat pA dagen i går hadde frk.Reyset virket som hjemmets besty­rerinne i 30 år, og hun går nå avetter at hun passerte aldersgrensen70 år i juli. Hun er født i Hareidepå Sunnmøre, og kom til Oslo for åutdanne seg som hustellærerinne.Det gjorde hun også, ved StatensLærerinnes1tole pA Slabekk i to årframover. Men da hun i 3O-årene

skulle ta fatt, fantes det ikke slikeposter å oppdrive. Hun virket så somhusmor ved Statens døveskole iHolmestrand og senere ved skolenpå Ham:?r. og dE. disse skolene bleslatt sammen i 1936, kom hun tilOslo som husstellærerinne ved Eu­genie8 Stiftelse, 24. t.ugu5t 1931 bleså frk. Røyset ansatt som bestyrer­inne ved Hjemmet for Døve.

- A, min livsgjerning har hele ti­den fylt meg med varm glede, smilteSigny Røyset i en samtale med Mor·genposten. Det var 40 pasienter herda jeg kom. Senere har vi fått tonybygg og en arbeidsbrakke, og dess­uten villaen i Ekebergvn. 258b, slikat vi tilsammen nå har 80 pasienterved hjemmet.

- Det er jo døve med handikap vifortrinnsvis tar imot, og stadig mel­der det seg døve med sine pårørende(or å komme inn. Det er alltid englede a hjelpe dem! Særlig oppmunt­rende stunder har det gitt meg åmerke den forandring som skjer medpasienten etter hvert som hun ellerhan glir ut av den isolasjon som uve­gerlig omgir dem mens de er sammenmed hørende. Her på Nordstrand ogi Ekebergveien blir pasientene våresom en stor søskenflokk når det ergått en tid. Gledelig har det jo ogsåvært å være vitne til at den arbeids·terapi som drives ved hjemmet harkunnet forårsake at så mange dovegjennom årene har kunnet fores ut idet normale arbeidsliv igjen!

- Og anerkjennelse for Deres virkehar De sikkert fått gjennom denmannsalder De har virket?

- Ja, det har strømmet hjerteligebrev og gaver til meg fra hele Norge,.,miler Signy Røyset to"armt - og jeg harsalt slik pris pd dem! Og skriv også atdel har vært meg en stor glede ti se medhuilken varme NOf"dslrand- og Ljan­bebotrne har om/altet hjemmets virk­somhet. Familier her har bedt døve tilsammenkomster i hjemmene, og årligkommer det mange jltlcgat.'er til hjem­met fra beboere i distriktet.

Jeg til dem. - og tk til meg!- Det er vel med et visst vemod

De nå legger opp et slikt rikt virke?- Ja, jeg synes virkelig det er

tungt. Men når jeg nå skal forlatedelte vakre stedet elter å ha virketut august, så bosetter jeg meg i Osloog kommer ikke langt unna hjemmel.

Og sd o~ tiden min tiUaler rht,kommer jeo t1l d besolæ m;ne rennerher, og om de til gjengjeld ril besokemeg, sd er tk hjertelig t'elkommen,smiler Signy Roysct.

(Morgenposten 2518).

7

!.Jfl:irlll:i PClrl.:.

Thor Gisholl forteller Ira frisen til t-erdenskongressen for dot'e.

(Ports. fra forrige nr.)

Begivenhetsrik tur til Warszawagodt regulert, med store, åpne gater,og delvis moderne bygninger. War­szawa er jo en by med tradisjoner,og mye av det som var gjenreist varbygd i den trrnsssive» stilen. Vi likkinntrykk av at de var flinke bygg­mestre, men vedlikeholdet kunne deikke makte. De bygde massivt, slikat bygningene skulle stå i mange,mange ar, uten vedlikehold, og dable gjerne også. utseendet deretter.Forholdsvis nye hus og palasserge~e Ul. - Gatene var rette og fine,men alt var jo ganske flatt. Detmerket vi fort etter et regnvær; davar det vanndammer overalt. Hel­digvis tørket. de fort i varmen dernede, men jeg lurte mange gangerpå hvordan det kunne se ut i enslik stor by under smøsmeltingen omvåren. Så flatt som det er overalt,og med liten eller ingen helling tilvannslukene, må det vel være vannover hele Warszawa om våren.

Rensligheten der nede fikk oss avog til til grøsse. Mange av de res·tauranter vi så, ville blitt stengt hvisde hadde samme regler som i Norge.Hotellet vi bodde på fikk. brød meden bil hver dag. De ble båret inn avsjaføren, uinnpakket, som om detvar ved. 10-12 brød tok han medseg i slengen. På ølbarer ble ikkeglassene vasket, de ble bare skylleti kaldt vann, og så var det <cVær-ss­goch til neste. A se kelnere i renhvit jakke, var et særsyn som vi bareså på de aller beste restauranter. Imatvareforretningene var det nestenlikedan. Brød ble solgt etter vekt, deble skåret opp, på tvers og på langs,veid på samme vekt som alt annetog levert uinnpakket til kunden.Slik var det med mye annet også,som ikke målte pakkes inn (f. eks.fisk).

Det var ikke bare offentlig vi lamerke til urensligheten, det var sliki private hjem også. Et par gangervar vi i polske hjem, og begge stederlå de langt etter hva vi er vant medher hjemme. Særlig det ene hjem·met; der lå støvet i tykke lag overalt.

En vanlig leilighet i Warszawa be·stAr av 2 rom, kjøkken og bad. Deto rommene er ikke store, kjøkkeneter bitte lite, badet er omtrent somvi er vant med her, og det samme erentreen. Tilsammen kan en leilighetvære p ca. 40 kvadratmeter.

I det ene hjemmet bodde det 5personer; mor og far og deres 3 barn,den yngste var vel omkring 16-17 år.Værelsene sparsomt møblert, et parbilder på veggene i stuen, et fjern­synsapparat med meget liten skjerm.

inn på. Polakkene er pene mennes­ker. De har en kraftigere kropps-.bygning enn oss, og har en annenmale å føre seg på. Klærne var pene,om ikke det -snittet» vi er vant medher. Damene gikk 'dedd omtrent somi vest. men det var svært sjelden jegså n~n pik€.r i .lårkorP. Polske da­mer cr i grunnen ik!{c ..bygd» forslike kjoler, de er for -ebreie overbaken» til det. Men pene var delikevel. Det eneste som skjemmet,var øynene; de hadde blasse, bruneøyne.

Polakkene handhilser hver morgenpå alle de har daglig kontakt med.Ser de hverandre sjelden, klemmerog kysser de hverandre når det ermenn, og når en mann møter endame, kysser han henne på hånden.Detle virket svært underlig for oss,men etter hvert ble vi vant med det,og da vi ved avreisen fikk bAde klemog kyss aven døv mann, fant vi dethelt naturlig.

Warszawa ble mye ødelagt undersiste verdenskrig, men av det vikunne se, var den nå helt gjenreist.Enkelte steder kunne vi se bygningersom ikke var reparert så godt somvi kanskje ville ha gjort det i Norge,men i forhold til f. eks. 0st·Berlin,var det meget stor forskjell. - Dengjenreiste delen av byen var meget

Warszawa er en trivelig by! Hervar gammelt og nytt. stygt og pent,rikdom og fattigdom. trengsel ogstillhet. ja, mest all en kan vente ien storby med ca.l,3mill innbyggere..Warszawa likner Paris-, sa en somkom fra Frankrike.

Vi fire nordmenn fant oss snut tilrette i denne millionbyen, og selvom mye var annerledes enn vi varvant med det, så Hkte vi oss likeveLPolakkene var svært lette å kommei kontakt med, både de døve og dehorende. At vi kom i kontakt meddøve pOlakker, var ikke så rart, menat vi ble tilsnakket av hørende, syneskanskje merkelig, men det hendtefaktisk rett som det var. Det be­gynte gjerne med en innledning omvi hadde amerikanske douars. Haddevi ikke det, gikk samtalen ofte overi alminnelig prat. så godt det lot seggjøre. Det er utrolig at det i det heletatt kunne bli samta!e, men en gangsatt jeg sammen med en polakk fraGdansk i en restaurant. og underhele middagen førte vi en slags SP.tn­

tale. En annen gang satt jeg på ho·tellet og snakket med etAsjepiken inesten 2 timer. Ingen av dem kunneannet enn polsk, og det kunne ikkejeg. Likevel snakket vi om lønns·forhold, boligstandard, arbeidsfor­hold, og litt politikk kom vi ogs."I.

8

Og så sovesofa. Sovesofa har de vissti alle hjem, noe de er nesten nødttil når soveværelse og oppholds­værelse er ett og samme rom. Denyngste gullen og piken hadde pyntetopp litt i csin deL- av det ene rom­met, og her så jeg bUder av ameri­kanske filmskuespillere og -skuespil­lerinner, vest-tyske reklameplakaterfor grammofonplater O.l. Kjøkkenetmanglet helt den overflod med skapvi er vant med. De hadde rustfrik;økkenbenk, med skarpe kanter,gasskomfyr, et bord og et par stoler.

Vi ble servert litt mat. Først fikkvi kaker og kaffe med sukker, ogvodka til å sk le med. Dernest frukt,og til slutt pannekake med kjøtt inniog fløte over. Det smakte sanneliggodt også.

Den andre leiligheten vi varog på 2 rom og kjøkken + bad.Dette var i en forholdsvis ny byg­ning, bare 3 gammel. Her boddebare et ektepar, de hadde et barn på3 år, men barnet bodde hos sinebesteforeldre. Det ene rommet leidede bort. Dette var hos et ungt ekte­par, og jeg vU s.i det var sparsomtmed møbler der. I hele leilighetenhadde de 4 stoler, et bord, et skapog en gulvlampe, foruten den tradi­sjonelle sovesofaen. l rommet somble leid bort var det et skap og ensovesofa. På kjøkkenet var det enkjøkkenbenk, en gasskomfyr, og ikkenoe mere. Badet besto av vannklo­sett og et badekar som var emaljertinnvendig, men bare malt utvendig.Vi merket godt at levestandardenikke på langt nær var s hoy som iNorge, og det viste seg også da vifikk se noen av lønningsslippene dehadde. - En vanlig polsk arbeidertjener omlag 750 kroner i måneden.Av dette blir det trukket skatt medca. 220 kroner (skatteklasse 1), fag­foreningskontingent, begravel.!!es­kasse o.l. med kr. 35.- og kost paarbeidsstedet med kr. 55.-. Til restble det 440 kroner, som ble utbetalt.Den ene av dem jeg snakket medhadde i tillegg til dette avdrag påboliginnskudd med kr. 150.-, slik atnetto utbetaling pr. måned ble bare290 kroner. ~ I husleie betalte de170 kroner mAneden og for gass ogstrøm ca. 20 kroner. (De var vold­somt forsiktige med strømmen, detvar lys bare i det værelset vi opp­holdt oss, og var kona en tur påkjøkkenet, tente hun bare ett lys,som ble slukket straks hun forlotdel.) Ellers var prisnivået omtrentdet samme som i Norge når detgjaldt møbler, klær og andre bruks·gjenstander. Mat derimot kostet om-

trent det halve av hva vi må betaleher i landet. - Det er derfor ikke noerart i at i Polen arbeider alle, bådemann og kone. Det var samme lønnfor mann og kvinne, og de dove fikkogså samme lønn som horende, menbetalte også samme skatt som dem.

A gå på gatene i Warszawa og sepå folk og trafikken, syntes jeg varganske interessant. I de velregulertegatene gikk trafikken meget greitunna. Bilene kjorte passe fort, ognår en først ble vant med noen avde spesielle trafikkreglene som gjaldtder, må en si det var god trarikk­kultur. De hadde bl. a. ell regel somtillot biler å kjøre mot rødt lys hvisde skulle svinge til høyre og hvis devar i høyre kjørebane. De polskebilene stopper ikke for fotgjengereslik vi av og til kan være vant medher. Gikk vi over gaten og en bilnærmet seg, blinket sjåføren straksmed lysene som tegn på at vi mAttesvinte oss over, han stoppet ikke!

Bilene var alt overveiende øst­europeiske vogner, mest fra Polen ogSovjetsamveldet. A se en Volks­wagen, var en sjeldenhet, og Volvomed polske skilt sa jeg bare 2 gan·ger. De polske bilene likner bilene vihadde her for 8-10 år siden.

Bensinen de har lukter noe aldelesforferdelig. Det er veldig langt mel·lom hver bensinstasjon. men kom vii nærheten aven, kjente vi det strakspå lukten. Av eksosen fra biler, ogsærlig busser, ble det en lukt som vimerket så snart vi kom ut på gatene,så kvaliteten av bensin og olje kunneikke være sa veldig god. (Senere fikkvi høre i den norske ambassaden at

de hadde latt med seg olje til bilenesine fra Norge.) Turistbiler fra Vest­Europa var det sjelden å se. OleMunk Plum fra Danmark kom i sinegen bil. Jeg fikk dessverre ikkesnakket så meget med ham om hvor­dan det hadde gått, men forsto athan måtte ha med seg bensin i re­servekanne, for det var så langt. mel­lom besinst.asjonene.

Den o[fenUige befordring gikkmeget greit unna. Det var voldsomtmange trikker, elektriske busser ogvanlige dieselbusser. Disse diesel­bussene var store leddbusser, og detvar sjelden å se at de var overfulle,selv i rush-tiden. Et par ganger tokvi en tur med buss og trikk, og be­talingssystemet på disse befordrings­midlene var noe eget. Billett måttekjøpes i aviskioskene, der kjøpte enet hefte med billetter. Ved. hver turreven selv aven billett og stempletden i en stemplingsmaskin like in·nenfor doren til bussen eUer trikken.Bussene og trikkene hadde ikke bU­lettører, men av og til kom en kon­trollør for å se etter at alle haddestemplet billett.

Trafikkonstabler sa jeg bare etpar av i Warszawa, og i begge til­feUer var det kvinner. Særlig denene syntes jeg det var morsomt å sepå. Hun slo midt i et stort gatekryss,fektet ledig og lett med armene, hyt­tet av og til med neven mot en somforsyndet seg litt mot trafikkreglene.Det morsomste av alt var at hun stoder i sorte sko med syltynne, hoyehæler. Vinket hun litt for hardt tilbilistene, ble hun lett ustø på bena,og så tok hun del med ro igjen. +

•

Nowy Swiat het en av de livligstegatene vi var i. Den ver ikke denstørste, langt i fra, men det var enegen stemning i delUle gaten. Polak·kene hadde en egen «glød» over segnår de snakket om denne gaten, sådet må sikkert være noe spesieltved den. Her var forretninger av alleslag, små, hyggelige kefeer og storeflotte restauranter. Helt i sør i dennegaten så vi også et SAS-kontor. Fot­gjengerne her stimet ikke avgårde såfort som ellers, her hadde de god tidtil li se på varene, til å snakke medkjente. Og her fant vi også endelig ensouvenir·forretning, noe i likhet medhusfliddorretningene vi her i Norge.

Kurt og jeg tok oss en dag en spa­sertur fra hotellet og ned til elven,langs elven et stykke og så opp ibyen igjen. Denne elven, Wisla, er1.125 km lang, renner tvers gjennomhele Polen og kommer ut i øster­sjøen ved Gdansk (Danzig). Pådenne elven er det trafikk med alleslags båter, store elvebåter for bådelast og passasjerer, og ved bryggenså vi reklameplakater som lokketmed båtturer til badebyen Gdansk.En passbåt så vi også av og til, ogveldig mange som satt ved elvekan­ten og fisket. På den andre siden avelven var det mere boligstrøk. Vi så

også konturene aven voldsomt storidrettsplass med svære tribuner.Ellers bemerket vi alle de sigøynernesom holdt til ved elvekanten. De sattog spiste eller de lå og sov. En ogannen satt også med en flaske vodkaog de tok ikke det minste notis avoss to nysgjerrige nordmenn. Si­gøynere så vi ofte i byen også, ienkelte strøk sto de nesten på hvertgatehjørne og solgte blomster.

Lezienki Perk må også nevnes.Der var vi 4 norske en deg semmenmed 3 fra Polen. Dette var en storpark med flere gamle slott. Ett avslottene var åpent for publikum, også fint var det der inne at alle fikktøfler på seg når de gikk inn der.I parken var det ellers innsjøer ogelver, med ender, kalkuner og en helhær av halvtamme ekorn. Hvor stordenne parken var, vet jeg ikke, menFolkemuseets anlegg på Bygdøy iOslo blir nok bare 'l$måting» i sam·menlikning.

Varmen i Warszawa var plagsomfor oss nordboere. Så forferdeligmange grader mere enn her, var detikke, men det var så lummert. Etteren spasertur i gatene var vi nestengjennomvåte av svette av og til. Påhvert gatehjørne var det små vog­ner, der det ble solgt saft-og-vann,

men vi drakk ikke stort av det.Glassene vi fikk var jo ikke vasket,de var som vanlig bare skyllet ikaldt vann. Men Woda Sodowa (enslags svak selters) drakk vi til gjen­gjeld mere av. Når vi kjøpte en flaskei forretningen, kostet den 36 øreomregnet i norske penger, i restau­rantene kostet den 60 øre. Det varikke få flasker av dette vi satte tillivs! - Varmen gjorde at luften blenokså disig, og da jeg en dag var påtoppen av Kulturpalasset for å tahele 'Warszawa i øyensyn, ble jegnokså skuffet. Varmedisen gjorde atjeg bare så et ganske kort stykke.

(Forts. ?leste nr.)

ANERKJENNENDE ORD

Anerkjenmmde ord er som småengler. Send dem ut!

Et vennlig smil kan gi en åpningi skyen som omgir et hjerte og sendeen solstråle inn. Et vennlig hånd·trykk kan redde en sjel fra fortvilel­se. Et vennlig smil kan tørke borttårer. Disse handlinger er som småengler. Send dem ut!

John Wcsley.

~- ,KRISTIANSUND N.

BERSERK FABRIKKER A-S Seotralbord 74 322

Y::/'f#> I

O. K. Elektriske Nordmøre MeieriAUT. INSTALLATØR j

STAVANGER og HETLAND OST - SMØR - MELK

HILLEvAG KRISTIANSUND N.STAVANGER _ Telefoo 22 096 Sentralbord 3440

Elektro T. StuelandAlt i RADIO _ ELEKTRISK _ TV

JERNVARER _ VERKTØY

TeleFon 73838 Telefon 81 510KRISTIANSUND N. BRYNE

S,ad ~na~~anb'$ ~øbe{fa('rihh~~!:lfldan.b pr. ~1![grA

10

UNGDOMSLEIREN FOR DØVEDøves feriehjem, Kristiansand, 16.-23. juli

De første ddlakerne kom alleredenoen dager før leiren skulle begynne.Det var leirsjef Rolf Hansen og pro­gramlederToralf Ringso, som trengtetid til å gjøre alt klart til leiren skulleåpnes med 39 deltakere på plass.Forbundsformann Ohna var der og­så, og i likhet med leirsjefen haddehan talt med hele sin familie. Nestenalle deltakerne fra Bergen var ogsåkommet da jeg ankom feriehjemmetlørdag middag. Men det var nære påat jeg skulle havne på Vestnes vedMandal, ca. 4 mil fra Kristiansand.

Før jeg skulle ta drosje til ferie·hjemmet, måtte jeg gjøre noen inn­kjøp. og da spurte jeg tilfeldigvishvor langt det var til Døves ferie­hjem, med tanke på drosjeregningen.Det var ca. 12 km over Varoddbrua.Mannen nevnte Dvergnestangen,tror jeg, men jeg og alle andre del­takere hadde fått oppgitt Vestnes­tangen som adresse, og da regnet jegat Vestnestangen var rett. På drosje­sentralen visste ikke drosjesjåføreneom Døves feriehejm. Men vi kunnekjøre til Vestnes og spørre oss [ramder. For sikkerhets skyld fortalte jegsjåføren at det var ca. 12 km og overVaroddbrua. Nei, vi skulle mot Man·dal, sa han, og da måtte jeg pro­testere. Etter en del om og menhavnet vi hos Birkenes, og derfradro vi til feriehjemmet. Hadde jegikke spurt i forretningen, hadde jeghelt sikkert havnet i Mandal, og fålten «peru drosjeregning. Men etterdette skulle Døves feriehjem væregodt kjent blant alle drosjesjåføreri Kristiansand, går jeg ut fra.

Det ble ordnet med teltplass lør­dag ettermiddag, og vi var så hel­dige å få låne flere telt av speidernei Kristiansand, så det skulle ikkevære mangel på «tak over hodet» fornoen, selv om det ikke var plass tilalle i huset. Soveplassene i huset varvel tiltenkt først og fremst et par«sjefer» på leiren + eventuelle perso­ner som av helsemessige grunnermåtte bo i hus. Men det skulle viseseg at det var mange «syke» guttersom kom til leiren, og undertegnetevar en av de (u-)heldigste. Dermedmåtte de «frisk~ sjefer bo i telt istedet.

De øvrige leirdeltakerne begynte åkomme tidlig søndag 16/7 om mor·

,

genen, og utover formiddagen varnesten alle kommet. Deltakerne komfra Nord-Trøndelag og hele det sør­lige Norge. Hyggelig var det ogsåat vi hadde besøk aven 15-årig pikefra New York, nemlig J une Rothen­berg. Som kvittering for betalt leir­avgift fikk hver deltaker en hvilleirkalott, en «amerikansk marine­luet, med merke påsydd:

Norske DO'ves Landsforbund

UNGDOMSLEIR 1967

Kristiansand

Det var en meget pen kalott, somsikkert alle likte, for den ble brukthver dag av nesten samtlige.

Ventetiden fram til åpningen avleiren ble godt utnyttet. Soveplasserble fordelt. nye vennskapsbånd bleknyttet. Mange kjente hverandre fraskoledagene, men så hadde de joreist hver til sitt, så det var riktighyggelig Il. møtes igjen.

Kl. 13.00 ble leiren offisielt åpnetav leirsjefen, Rolf Hansen, som øns­ket velkommen. Så ble flagget heist,mens Margaret Farstad sang nasjo­nalsangen med tegnledsakelse. Kjell

11

Omahr Mørk holdt andakt for oss.Programmet for ettermiddagen ogkvelden ble gjort kjent for alle. Såvar det fri. De som ville, kunne bade,men de fleste foretrakk å nyte solenutenfor husveggen, og bli bedre kjent.Mange var meget sultne. Flere haddeikke spist siden lørdagskveld ogventet bare på middag kl. 14.00.Ingen middag kom. og klokken gikkmot 15.00. Det skulle vise seg at mid­dagen. som skulle komme fra en res­taurant i byen. på en eller annenmåte havnet et annet sted. Det blekveldsmat kl. 16.00 i stedet. og dengjorde godt. Restauranten i byenskulle lage ny middag, og den skullevi fA som kveldsmat!

Kl. 16.30 satt vi på skolebenken.«Kurset> vi skulle gjennomg var«Riktige tegn.. og Eilif Ohna skullevære lærer. Del var et godt og mor­somt kurs, og mange ganger var detlatter, bl. a. da Kare Jakola fraTrondheim og Sigmund Ness fraBergen skulle vise hvilke tegn debruker for forskjellige ord. Det varen del forskjell! Ja. en sa tydelig atogså tegnspråket har sine dialekter.Vi lærte og riktige tegn for deforskjellige dager og måneder, ogdet var stor forskjell fra de tegn somleirsjef Rolf Hansen brukte. Handemonstrerte nemlig like tegn formandag, tirsdag. onsdag. osv. forOhna lærte oss de riktige!

sa var det fri igjen. og noen gut­ter tok seg et bad nede ved brygga.Deretter bar det til middagsmet kl.19.00. Nam-nam - kjøttkaker!

Kl. 19.30 var det klart for Dram­mens-kveld, etter at flagget var firt.

12

Det ble framført en sketsj: .Borgel·'plikt». Karl I<jeldsen var mannen ihuset. som til å begynne med ikkeorket å gA ut for A gi sin stemme.og Berthe Gravdal spilte rollen somKarls kone. Kvelden fortsatte meden del leiker. bl. a. en leik som gikkut på viderefortelling aven historie.Historien endte slik: Albert Breiteighadde vært uheldig og snublet i enstabel med egg i en kolonialforret­ning. og alle eggene ble knust. Albertmåtte selge bilen sin for å kunnebetele eggene. - De som var med pådenne leiken. 5-6 personer, klartedette godt. Historien som først blefortalt, val' selvfølgelig noe lenger,men den ble faktisk gjort kortere ogbedre, og det er ikke hverdagskost!

Kvelden ble avsluttet med frilufts­dans til platespiller. Alt i dt en godstart pa leirens første dag.

Kl. 8.00 mandag morgen ble vivekket av Rolf Hansen, men mangevar allerede stått OPP. eller la våken.Det var .boy og tøy» som var forstepost pa dagens program kl. 8.15. ogalle. bortsett [ra 3--4 gutter som ikkevar helt qrisk ,tornet vi ut til enopp(riskende gymnastikk underJohnny Olsens ledelse. KL 9.00 vardet flaggheising og Randi Leira sangmed tegn, «Ja, vi elsken. Deretterbar det inn til frokost. Det fantesikke en sky på himmelen. Det barmot en ny sol· og sommerdag.

Kl. 10.00 samlet alle seg utendors,og Toralf Ringso holdt innlednings­foredrag om «Ungdomsarbeidet fordov~. Deretter ble vi delt opp i 3grupper. som hver for seg skulle ar­beide med spørsmålet: «Hvordan

drive ungdomsarbeidet? Gruppe­arbeidet varte til kl. 12.00--13.00, også var det bad eller idrettsleker. Solastekte så godt at de eller (leste droned til sjøen og badet. Kl. 14.00 vardet middag. og deretter soling uten·for husveggen til kl. 15.30, for da vardet kaffe å få. Kl. 16.00 var vi sam­let til møte igjen utendørs, og rap­porter fra gruppearbeidet ble lestoPP. med påfølgende diskusjon ogkonklusjon. Kl. 18.00 var det pause.og for dem som ville være med, vardet idrettsleiker under ledelse avJohnny Olsen fram til kveldsmat.kl. 19.00.

Etter at flagget var firt kl. 20.30,hadde Oslo-døve underholdnings­aften for oss. Del ble framfort skets­jer og en del konkurranser. og fersengetid var del anledning til dansfor dem som hadde lyst. og lysthadde vi, for det var alltid par på.danseplattformen ute.

En ny flott dag var forbi, og detbar til køys.

Tirsdag opprant med noe over·skyet vær. og det var et varsel omat nå skulle det være Bergens·dag.Bergenserne skulle nemlig arrangere«Bergens-kveld. etter at flagget varfirt kl. 20.30. Ellers var tirsdagensprogram som for dagen før, og slikville det fortsette uken ut medvekking kl. 8.00. «boy og tøy» kl. 8.15,flaggheising kl. 9.00 og frokost straksetter, middag kl. 14.00, kaffe og ka­ker kl. 15.30 og kveldsmat kl. 19.00.Innimellom dette skulle vi ha møter.gruppearbeid, diskusjoner, bading,idrettsleker og turer - et godt ogvariert program som falt i alles smak.

Kjell Omahr Mørk innledet sittforedrag kl. 10.00 over emnet «Ungedøves kulturdagen. og stilte følgendespørsmål: 1. Hvilken betydning me­ner dere kulturen har for de døve?2. Hvordan ville dere arrangere kul­turdagene? (Lag et lite programfor­slag.) 3. Hvorfor arrangerer vi Ungedøves kulturdager? - Vi ble delt oppi 3 grupper som skulle svare på dissespørsmål. Gruppearbeidet varte i ca.2 timer.

Utover ettermiddagen gjorde blad­lus invasjon ovcr hele Sørlandet ogKristiansand. og nådde oss pa fcrie·hjemmet. Del var tett i tell medbladlus flygende i lufta over alt. Vihadde ballslåing pa en stor plass likei nærheten, og når vi sprang, vardet som om bladlusa haglet i ansik­tet pa oss. Imidlertid begynte det Asmaregne litt. og da forsvant blad­lusa og ble borte for godt.

Så var det klart for Bergens.kveld.Det begynte dryppe litt, og sil var

kim,: FCHbM"ft#hjorJII(lI/llf O"'w.. pf'Of/røfllltdtr RirefJMJ. kirøjtjl1areMlI. og Kjdl O_ltr Jlørk.

del opphold igjen, sa vi kunne silleule fortsatt. Sigmund Ness ledelkvelden, han ønsket velkommen ogannonserte kveldens program somville vare helt til vi skulle til køyskl. 24.00. Først var del sketsj omden romte fangen og stAtuevaskerensom skifter klær. ToraU Ringsø spilterollen som politi på jakt etter denromte fangen Sigmund. Pål Kjellidvar statuevaskeren. Neste sketsj var:"På privatbesøkll, der Toralf, SisselKismul, Erling Buanes og Sigmundspilte. Programmet fortsatte medforskjellige leker og konkurranser,og bl. a. hadde Bergen Døves Ung.domsklubbenoppvisning i folkedans.Til slutt ble det framvisning av lys·bilder og bilder fra Bergen by ogferiehjemmet utenfor Bergen. Alt ialt en godt arrangert aften, og detsyntes som om det ikke ville væremulig å lage en kveld like god sombergensernes. Trønderne skulle i il·den neste dag, og hva kunne de visefram?

Kl. 10.00 onsdag startet det store«Hebusforhindringsløpet». Vi ble deltopp i 3·mannslag, en pike og to gut·ter i hvert lag, i alt 10 lag. Her nev­nes noen poster. - Post l: En måsvømme over til båten på andre sidenav sundet. Post 2: Ta med flaskenog svøm tilbake. Flasken ble åpnet,og inni var det en lapp hvor det sto:«Hvor langt er det en vei til båten?Rett svar: 47 m, men ett av lagenesvarte 80 m! I alt var del16 poster,og idealtiden var l time og 28 min.,merkelig nok fikk et lag nøyaktigdenne tiden.

Det var en artig konkurranse somble vunnet av Randi Leira, SverreRuud og Bjørn Myran.

Før middag bar det ned til bryg.ga, der del gjorde godt med en duk­kert. Etter kaffepausen, kl. 15.30,holdt Eilif Ohna foredrag: «.1~orske

Døves Landsforbund feirer 50 år i1968. Hvilke planer har forbundet idenne forbindelse? Etter foredragetvar det diskusjon. Erling Buanesledet diskusjonen og han hadde ingenlell oppgave, men klarte seg bra.Etter at Kjell O. Mork hadde hattordet, utviklet det hele seg til å blien hard diskusjon mellom Kjell O.Mørk, Toralf Ringso. Gunnar Sund­by, Geir Jensen og Sigmund Ness.Det vil føre for langt å skrive omalt som ble diskutert, men det vari det vesentlige om aktivisering avde døve på forskjellige steder. spe­sielt de unge døve, om kontakt- ogopplY1lningsvirksomhet blant de dø­ve, spesielt de unge døve som bor av­sides, l. eks. i Nord.Norge.

Kveldens program var overlatttrønderne. På forh nd hadde de slåttopp festplakat som annonserte kvel­dens underholdning, noe verkenDrammen, Oslo eller Bergen haddegjort. God start for trønderne, altså!Arne Karlsen ledet kvelden, ønsketvelkommen og forklarte at Trond­heims-programmet måtte legges heltom etter Bergens·kvelden, slik atprogrammet ble noe redusert. Detgikk jo ikke an å vise fram programsom var sett før. Kveldens sketsjhet ~å restaurant;.. lngoU Rønningkledde seg ut som en ung dame,mens Arne Karlsen spilte en ung«play-boy» som ville komme i kon­takt med den unge damen. BjørnMyran hadde rollen som kelner.Stykket var godt, og det var latterhele tiden, særlig for IngoU, somvirkelig liknet en dame i de klærnehan hadde lant aven av pikene påleiren. Det fortsatte med diverse le­ker og konkurranser, som de flestevar med på. og som avslutting så vilysbilder fra VM på ski for døve iTyskland i vinter. Noen danset litttil, før vi gikk til høys. Humøret varp topp hos samtlige, og alle varenige i at trønder-kvelden var likegod som Bergens-kvelden, og ikkenoe darligere! Jo, det går an ti. kom­me på talefot med bergenserne, ogogså sla dem hvis en går inn for det!

Torsdag holdt Eilif Ohna foreles­ning om formannens, sekretærens ogkassererens oppgaver i en forening.Det var meget lærerikt. Det ble stiltmange spørsmål og bemerkninger fraflere deltakere, et godt tegn på atalle fulgte interessert med. Senerevar det diskusjon om de forskjellige

ungdomsklubbers virksomhet. Sær­lig ble ungdomsklubben i Oslo dis­kutert, og konklusjonen syntes a.være den at et bestemt punkt i lovenfor ungdomsklubben i Oslo burdeendres slik at klubben står mer selv·stendig, og at de unge burde holdetil i døveforeningen og dens lokaler.

Ellers ble dagen benyttet til ba·ding nede ved brygga og avslappingi sola. Om kvelden var det sjøutfiuktmellom skjærene med motorbåter,3 båter i alt. Det var en fin tur somsamtlige syntes var en fin avveks­ling [ra livet på landjorden.

Vi hadde ferie, mente vel mange,og derfor var det vel noen som syntesat vekking kl. 8.00 var for tidlig.Bare halvparten, ja kanskje ikkefullt det heDer, var med på gymna·stikken fredags morgen. Ellers vardet ny dag med sol og varme. Altsom het foredrag og diskusjon varkuttet ut, og vi dro påeshoppingtur»i byen kl. 10.00. Vi leide buss framog tilbake, for det er ca. 12-15 kmtil byen. Alle var vi enige om at viskulle ha leirkalottene på, og vi varalle spent på hvordan folket i byenville reagere. Noen hadde vært i byentidligere i uken med kalotten på, ogde fortalte at ekspeditriser i butikkerog folkene pa. bensinstasjonene varhyggeligere og snakket tydeligerenar de merket som fortalte at devar døve. Nå la alle folk merke tiloss da vi var i byen, men noe gla­ning var det ikke, og i butikker ogkafeer snakket folk tydelig til ossalle, noe de vanligvis ikke ville hagjort. dersom de ikke visste at vi vardøve. Det ble foreslått på ungdoms­leiren at alle døve burde gå med et

13

JJ(ilaÅ"ernt 8tappu Ul' Ol) 8likktr lOt.

merke på jakken som fortalte at devar døve, slik at en unngikk ubeha­geligheter når en kom i kontakt medhørende. En god ide, hva? Vi spredteoss over hele byen. 3-4 stk. i hvergruppe. Kl. 14.00 møttes vi igjenpå Kongsholm festning, en frilufta.restaurant med fin utsikt over havnaog fjorden. På toppen av tårnet vardet utsikt over hele byen, og byenvar pen, det så vi alle. Der ble detservert middag. Det var kjøttpud­ding med grønne erter og gode pote­ter, og I=otetene var bedre enn demvi fikk på leiren. Dessverre klartebare noe få å spise opp desserten.Jeg vet om bare en eneste en. nemligJohnny Olsen. Han brydde seg ikkeom at karamellpuddingen med sausikke smakte. Johnny kunne gjernespist en bolle til, men halvveis måtteogså. Johnny innrømme at det varhardt å få karamellpuddingen ned imagen. Så bar det hjemover igjenmed bussen, og det hadde vært enfin tur i Kristiansand.

Kl. 16.00 hadde vi besøk av arki­tekt Tallaksen og Albert Breiteig.Arkitekt TaIlaksen, som hadde teg­net det vakre feriehjemmet som vivar på, fortalte om planene som varunder arbeid med det nye kurssen·teret larvebråte~, som NorskeDøves Landsforbund skal bygge påGol. Nå er imidlertid ikke alt endeligklart for bygging, men det ble gittlofte om at ungdomsklubbene skullefå tilsendt sirkulære med orienteringom hvordan det går med den videreplanlegging o.l. Ja, vi har noen å se!Iam til, når arvebråten. en gangblir ferdig. Det ble forresten stiltkrav fra Kjell O. Mørk om at kurs·

senteret måtte bli ferdigbygd fortestmulig, noe alle deltakerne sluttet oppom.

Så var det kaffe og kaker og av­slapping fram til kveldsmat kl.19.00. Etter at flagget var firt kl.20.30 var alt klart for eHvem vetmest.-konkurranse. Vi ble delt oppi 5 grupper å 6 deltakere. Det vari alt 12 omganger med 3 spørsmål ihver omgang, og de to beste skulleha en finaleomgang før vinneren blekåret. Hver gruppe skulle bare ha3 min. å svare på. dvs. ett minuttpå hvert spørsmål! For alle fikk viteresultatet ble de riktige svarene lestopp. Hver gang noen hadde riktigsvar, var det brolog bråk akkuratsom på en fotballkamp der hjemme.laget scorer mAl i en viktig kamp.

Ja, maken til liv har vel ingen opp­levd! Det var som om huset skullesprenges. som programleder ToralfRingso sa etterpå, men huset holdt.Det ble gruppe 1 med 60 p., bestå­ende av Margaret Fa.n;tad. Gunn·Kari Vassbotlen, Bjørn Myran, Tor­mod Asan. Svein Tommerbakke ogGunnar Sundby. og gruppe 2 med54 p.. bestående av Anne SynnøveLund, Randi Leira, Geir J ensen,ArneKarlsen, Kåre Helgesen og SigmundNess. som gikk videre til finaleom­gangen. Her ble det gitt i alt 12spørsmål med tilsammen 12 minut·ter å svare på! Vi opplevde det sam­me jubelbrølet hver gang noen hadderett svar. da svarene ble opplest, ogkampen ble avgjort faktisk på mål·streken. Gruppe l vant med 10poeng, og gruppe 2 fikk 8 poeng.Det ble gitt 2 poeng for riktig svar.Det som antakelig avgjorde kampen,var spørsmålet: eHva het Norgesførste hovedstad? Gruppe 2 haddenemlig to lapper med svarene fer­dig i relt tid. Lappen med det galesvaret ble tatt av dommeren da li­den var ute, mens den andre lappensom ble igjen på bordet hadde detriktige svaret, nemlig: Bergen! Der­med var det bare å ta av hatten forMargaret FalStad & Co.

Dermed var også fredagskveldenforbi - en kveld med bare spenningog godt humør, også hos dem somikke var heldig denne gang.

Lørdag morgen var deilig. Solaskinte og det var varmt, den var·meste morgen på leiren. Kl. 10.00var det dugnadsarbeid på feriehjem­mets område, og vi ble delt opp iflere grupper. Al'beidet ble fordelt,og da bålet nede ved brygga var

KJELL O. MØRK pA PLASS pA HØYSKOLEN FOR DØVE

gjort klert til den store festen senerepå kvelden, ble resten av dagenbrukt til bading og soling. (Om av­slutningsfesten forteller Margaretspesielt.)

AVSLUTNINGUngdomsleiren var dermed Lil

ende. I løpet av søndag reiste allehver til sitt. Det hadde vært 7 finedager med mye sol og variert pro­gram. Mange hadde vært i tvil omde skulle delta på ungdomsleiren.Det var for meget program, og fornøye med klokkeslett osv. - Vi haddediskusjon om dette en ettermiddag,og alle var enig i at programmet varflott. Det var ikke for meget dis­kusjon, og de fleste, ja jeg tror alle,ville gjerne at ungdomsleiren skulleha vart i 7 dager til! Det er og bliren opplevelse for resten av livet detå være med på en slik ungdomsleir.Alle som var med på ungdomsleirenfikk hver sitt leirbevis av NorskeDøves Landsforbund. ~ Alt i alt envellykt ungdomsleir anno 1967.

Geir Jensen.

AVSLUTNINGSFESTENDen siste kvelden hadde vi av­

slutningsfest. Vi satt ved et fest­dekket bord pyntet med blomster.Middagen besto av svinekotelettermed surkål. Vi fikk imidlertid førstgrønnsaksuppe som forrett. Detsmakte virkelig godt.

Under middagen ble det holdtnoen taler. Karl Kjeldsen holdt enliten tale, spesielt for leirsjef RolfHansen, og overrakte ham en gavetil minne om Ungdomsleiren 1967.Likeså var det gaver til program­leder Toralf Ringsø, Kristiansandsferiehjem, damene på kjøkkenet ogNorske Døves Landsforbund. Gaventil Norske Døves Landsforbund varet stort tinnfat, som skal henge påGol kurssenter.

Til flaggfiringen kl. halv ni gikkvi alle ut. Etter det tok vi våreplasser foran trappen. Leirsjefen opp·lyste at det skulle være misse- ogmaskeradekonkurranser senere påkvelden. Så var vi overlatt til ossselv, slik at noen av oss kunne gå forå skifte klær til kostymer. En gutthadde f. eks. iført seg slikt kostymeat han ikke var til å kjenne igjen.Han hadde maske som liknet sværtpå Eddie Constantine, og på føttenehadde han svømmeføtter. Alle måttele over dette morsomme påfunnet.Senere forsto vi at det var SigmundNess.

Etter dette sto missekonkurransenpå programmet. Alle pikene på leirendeltok. Dommere var Arne Birkenes,Eilif Ohna og Thor Gisholt. Debrukte kjøkkenvekten til å veie osspå. og oppga gale vekter og mål, mendet var jo bare moro. Dommernegikk inn for å avgjøre hvem somskulle bli «frøken Lein, og hvem somhadde beste og morsomste kostyme,mens vi andre gikk ned til brygga.Der nede sto et stort bål. En mannhelte parafin inn i bålet og tente pådet, og flammene sto plutselig høyttil værs. Det så ganske farlig ut, ogvi flyktet i panikk. Bålet spredtegnister som landet i trærne. Vi bleredd for at skogen ville brenne, mendet epdte godt, da det hadde regneten del i forveien. Etter en stund bleflammene mindre, og først da turdevi komme fram. Vi fikk utdelt enfakkel hver og gikk oppover stienog så veien til feriehjemmet. ToralfRingsø sto på taket og filmet fakkel-

Som en begynnelse -vil. jeg for/e1fehvordlm jeg ble opptalt som studenth",.

PM/or Bonnevie-Svendsen reisteover og besakte en av sine gamlevenner i Camden, New-Jersey. Detvar en rotarianer som Ileter J.Martin Nemu$. RotarlJ-klubben,llerhadde et mole, og bestemte 0./. de villestotte meg okonomisk. Deretter reisteBonnevie-Svendsen ned til Gallau·det College og snakket med dr.Leonard M. Elstad, som er presi­dent for colleget. (Els/ads foreldreer fodt i Norge.) Bonnevie-SvendsenllOuerta1tElt så Elstad til å la meg fåstudere her. - Hermed retter jeg der­f01' en varm lakk til pastor Bonne­vie-Svendsen.

Etler en del legebesok i Oslo, for­skjellige besok i ambassaden og kon­sulatet i Drammensveien, bl. a. foren opp/akelsesprm-e, fikk jeg endeligmitt visum mandag 28. august.

K uJfertc1l1:. ble pakket, nOE: avbagasjen ble sendt pr. post! - oysd opprant avskjedens time.!

Lørdag morgen kl. 9.40 entret jegflyet på Fornebu. Det var en DG 7,som tok meg til København. Her blejeg tatt vare på og fulgt over til rettfly, en DG 8, som brakte meg direkte

toget. I mørket var det et syn medalle de vakre faklene. Så samlet vioss i en ring foran feriehjemmet. Enetter en kom fram til midten av rin­gen og la [ra seg sin brennende fak­kel. Etter dette kom tre av dom­merne fram. Vi var spent på hvemsom var valgt Li! «frøken Lem, Ohnasa at det ikke var så lett å velge.Det var en del uenighet, men til sluttble Margareth Opsahl valgt til «frø­ken Leir 1967». Vi gratulerte henne.Trondheims-guttene var selvsagtstolte av henne. Sigmund Ness fikkderetter premien for det morsomstekostyme. Etter mye applaus oggratulasjoner, var det dans. Noendanset, men de fleste foretrakk å sitteog prate. I 24-tiden ble det servertnattsuppe. Tiden gikk imidlertidaltfor fort, og før vi visste ordet avdet, var klokka blitt så mange at vimåtte gå til sengs.

Margaret Fars/ad.

til New York, John F. Kennedyflyplass.

På flyet traff jeg en amerikanersom heter Bob. Vi snakket mye sam­men. ~ Vi var heldige og fikk se ettåke[ritt, strålende solbelyst Grøn­land. For et syn! Dere skulle havært med!

Så kom vi da til New York ca. kl.18, dvs. kl. 1.00 amerikansk tid.Tok drosje til bussterminalen der ogbussen til Philadelphia. Derfra tokjeg drosje til Pennsauken, hvor herrNevius bor i et flott apartementshus.Dit kom jeg kl. 20.30 om kvelden.

Der var det et selskap i full gang.Det var den indre krets (Board ofDirectors) i Camden Rotary-Club.(Det var selskap der også søndagkveld. Da kom det noen andre ro­tarianere).

Alle var hyggelige mennesker, ogjeg ble jo glad da presidenten i klub·ben, herr Southgate, overrakte megen sjekk p lydende 750 dollars lør­dagskvelden. Men den må jeg nokgi fra meg igjen i uken som kommer.Den skal dekke utgiftene ved Gal­laudet. Gallaudet College har ogsågitt meg sipend, som dekker denandre halvdelen av utgiftene her.

Mandag kl. 14.15 kom det et ekte·par i en Cadillac og kjørte meg til

15

Navn:

Send meg pr. posto.ppkrav barnevakten «Trygg».

50 ARArne Nilsson, Skjelderupsgt. 15,

Oslo 5, fyller 50 år 20. september.

Hun har vært medlem av 0sUoldDøveforening siden 1928, og hun ermeget populær både blant døve oghørende.

Slekt og venner gratulerer!M.M.

65 ARLorcntse Tvedt, Depotbrakke 3,

Bergen, fyller 65 år 20. september.

50 ARAslaug Lyngnes, Carl Konowsgt.

36, Laksevåg, fyller 50 år 29. sep­tember.

65 ARSolbjørg Broks, Smedgaten 32,

Oslo 6, fyller 65 år 'J:1. september.

skulle barnet våkne så begynner denelektroniske barnevakten cTrygg:t A.blinke. En uvurderlig hjelp for alledove eller tunghørte foreldre.

Full retUJTCtt innen 14 dager; Defår Deres penger tilbake.

Pris kr. 275.-.1 års garanti. Klipput bestillingsseddelen og send den til:

Ing. Kilre Gran, Stend pr. Bergen.

50 ARPetrine Andersen, Lillebergveien

16, Oslo 6, fyller 50 år 25. september.

•

I,•

Et brev til unge fedre!

80 ARSofie Karlsen, Ole Vigsgate 53,

E 12, Moss, fyller 80 Ar 23. septem·ber.

KLIPP UT

FORWVELSEer inngått 26/8 mellom Torill

Housken, Haugesund, og Atle La·mela (horende), Bergen.

FORLOVELSEer inngAtt mellom Kirsten Jacob·

sen, Skien, og Nils Thorbjørn Ytter­bo, Aas, Gjerpen (hørende).

BRYLLUPble feiret 15. juli av Inger Pelter·

sen, Moss, og Svein Ivar Skogstad,Narvik.

FØDT29. august fikk Jon Inge og Ann­

lovise en bror.Inger og John E. Knutæn.

FORWVELSEer inngått mellom Marit Olsen,

Kristiansand S., nå Drammen, ogBjarne Gunnerud, Drammen.

FØDTOle Petter fikk en søster 14. juni.

Berit og Andreas K (Jl1ccig.

Gled Deres kone ved å gi hennebarnevakten c'I'rygp! Ved lysglimtgir den beskjed nål' barnet gråter.Spar Deres kone og Dem selv forunødig løping, slapp av foran TV,eller snakk sammen i fred og ro,

•

Ibussterminalen. Under turen sa jegtil ham at han burde kjøpe en Volks­wagen til sin kone. Da fortalte hanat hun badde en CadiU3c hun også,og så spurte han meg om jeg synteshun fortjente den. Selvfølgelig, sajeg! Men jeg var lamslått!

I dag sto vi opp kl. 6.30, vasketoss, spiste og ble vist rundt kl. 8.00.Det er etspesieltorienteringsprogramfor nye studenter, og dette varer fraog med 6. til og med 15. september.Det innbefatter forskjellige prøver,gruppediskusjoner osv. Jeg skal for­telle mere om det senere.

Programmet i dag sluttet kl. 15.15.Slik blir det omtrent det samme idagene som kommer, bare forskjel­lige tester, besøk hos forskjelligelærere, inklusive presidenten, og ihelsesenteret.

M..iddag spiste vi kl. 18.00. Vimåtte «dresse» oss opp, og vi blepent servert ved bordene. Vi mådresse oss for middag lørdag og søn­dag. Det er ellers selvbetjening;kantine. Maten er god, alle deresom har spådd at jeg vil bli tynnher borte, tar feil. Snarere blir jegvel tykkere!

Jeg ankom til Washington kl. 18,og tok inn på et hotell der. Stygt,men fin service. Bad, radio, TV ogtelefon på rommet. Men dyr mat!Jeg så på TV den kvelden, det varen baseballkamp. Morsomt å se på!

Selvfølgelig kunne jeg gått hit,men mine 2 kufferter var tunge ådrasse på, så jeg tok drosje igjen.

Jeg må si jeg fikk en hjertelig vel­komst av de andre guttene her. Ogjeg har funnet meg til rette her nå,tankene går ikke ofte hjem lenger,for jeg må konsentrere meg om å lærefingeralfabetet og det amerikansketegnspråket. Så vil det nok g bra.

Dette skrives onsdag 6.. så detteer andre dagen min her. Min rom­kamerat heter Neal B. McKenzie.Han er fra Michigan. og han har idet minste hørt om Henning Irgens,men kjenner ham ikke personlig.

Gårsdagen gikk mest med til pratmed de andre studentene ber og noenfå av lærerne.

Dagen endte med at vi sa på enfilm i auditoriet. Den var tekstet.Handlet om amerikansk politikk iSenatet. Flott film.

Vel, nå får jeg slutte for dennegang!

Alle venner i Norge hilses p detvarmeste!

Kjell Omalir Mork. Adresse:

16

NYTT FRA FORENINGENE

Høst-festpå Støtvlgs Hotell

Østfold DøveforenIng arrangerer

hlllnfen på Støtvig Hotell, larkol­len. lørdag 14. oktober, kl.19.00 (7).

Mjddor or kaffe /lrdot øflen, losji Olfrokost ,."dor - pris kr. 50.- pr.person.

Sore I.,dor (Illen Iosj;) - kr. 30.- pr.penon.

Konkur~ser. lek 0l moro.Alle er hjertelig velkommen.Innmelding innen 30. Iieptem~r til

Erling Pettersen, adr. 501,lott,Eske:viken, Halden.

Program for Østfold

24/9 sø, Døves D;ag feires med arrangementl Fredriksud.

14/10 lo, Høstfest pl Stotvirl Hotel. Lar·kollen. kl. 19.00 (7).

12/11 so. Ånmote I SUPSborl (sted kunn­aJ.res senere).

Sirret forbeholder se, reU 11/ (orondri"f I pro­,rammet.

Program for Hamar

lardag 23. september: Honfen på «Mjøs­glott».

lordaa: 7. Oktober: Mote på Jernblonensbedriftskaf" kl.18 (6)

Alle er hjertel;c velkommen til fest or:mote.

H/lm/lr Of Omeen o."e(/Irtn;nr.

Program for Oslo

I doveforeningens lokale, Sven Bruns·,ate 7.

5017/9: Oslo Do... erorcnlnrs kaffe-fen.lo 23/9: Oslo Doves Smalfilmklllbbs fest.lo 30/9: Unge Doves KlIltllrdager. Bonder-

nes HlIs.Se l/lO: Unee Døves KlIltllr-dacer, Bonder·

nes HlIs.

Fr 6/10: Doveforenlncens baur.lo 7/10: Deveforenlnrens basar.So a/lO: Doveforeningens basar.

Fr 13/10: DovefOl"enlngens basar.lo 14/10: Døveforeningens baur.

50 15/10: Buaren, treknlneer.le 21/10: Doves Sporuklubbs fest.

Sø 22/10: Døves Menighets kaffe-fest. Godt

program.lo 18{11: Doves Bridgeklubbs fest.lo 2/12: Doves Kvinneforenings fest.

lø 16{12: Doves Sportsklubbs Julebord.Se 7/11968: Døveforeningens juletrefest for

barn.

lo 13/1 1968: Doveforenincens juletrefestfOl" voksne.Døves Ungdonuklllbbs fest, lørdag 2.

september. og Doves Smalfilmklubbs fest,lerdas 16. september, er avlyst_

Styret fOl"beholder sec rett til forandrin.

ger.

Program for VestfoldFredag 15. tll sondag 17. september: Dan­

markstur for J. gana.lerdag JO. september: Høstfest pl Skogstua.lerdag 28. oktober: Medlemsmøte I Sandar

Herredshus kl. 16.00.

Sendac 26. november: Døyeaudstjeneste lTønsberc Domkirke. or: festmote i Fri­

murerlogen, (Nærmere opplysninc se·nere.)

Onsdac 27. desember: (J. iuledac): Juletre·fest i Sandar Herredshus kl. 16.00.Styret forbeholder seg rett til forandrinr

I programmet.

Program forSkien-TelemarkOnsdaa20. september kl. 18.JO: Mote I kafl!

Wil1ianu, Pongrunn.

Onsdac 1a. oktober kl. la.30: Høte i Indre.misjonsheimen, Skien.

Onsdac1S. november kl. 1&.30: Møte i KafeWilliams, Ponrrunn.

lordaC 9. desember kl. 18.JO: Julemote IIndremisjonsheimen, Skien.

lordar 6. januar 1968: Julefest I Pongrunn.

Program for Bergen

1B{9 ma: Uncdomsklubben.19{9 ti: Dameklubben.

20f9 on: Formannsmote kl. 19.30 pl kon­toret.

21/9 to: Diakon Fanund kiserer or viserfilm om blod oc blodclvertjeneste, v/

Opplysningskomiteen.23/9 lo: Doves Dac-arrancement i forenin­

gen, entre kr. 2._. Døves Ungdomsklubb

er arrangor og viser egne nye filmer.Arenlg. Kaffe og forfriskninger fåes kjopt.

24/9 sø: DØVES DAG.Gudstjeneste I Johanneskirken kl. 11.00

vI Hammer. offer tit Døves Aldenhjem.Fest pl liererskolen, landls, kl. 17.30,

med middag. bffe Ol stOrt program.Taler fordacen: Thor Glsholt. Dans tilorkestermusikk. Underholdnina.

Kr. 25.-, ektepar kr. 40.-.25/9 ma: Uncdomsklubben.26{9 ti: Ikke lpent. (Vanførelaget.)

2B/9 to: Kiserl av Moldekiev om hjeminn­redning, v/Opplysnlngskomlteen.

2110 ma: Ungdomsklubben.3f'0 ti: Basar l foreningen. arr.: Doves

Dameklubb og ferlehlemsstyret.5/'0 to: Basaren fortsetter - og avsluttu.7/10 og B/l0 I(>--sø: Ferlehjem$$tyret legger

planer pl feriehjemmet.9/10 rna: Ungdomsklubben.

10/10 ti: Dameklubben., '/'O on' Deveforenlnlen har styremøte kl.

19.30 plo kontoret.

12/10 to: Kiseri av Johan Holdekiev om

Bergens histOl"ie. Yl OpplysnInaskomi­teen.

Program for Møre/Romsdal17. september, søndal: Medlemmene har

utflukt til feriehjemmet I 8rusdal.23. september, lordac: Doverorenlncen

h"r mote pl «Havly. kl. 17.00. Procram v/Opplysnlncskomlteen: «De nye trafikk.reclenez.

7. oktober, lordac: Døveforeningen har

medlemsmote med film Ol utlodninc v/Festkomiteen, kl. 17.00 pl Havly.

21. oktober, lørdag: Døveforeningen har

filmaften v/ Opplysningskomiteen kl. 17.00pl Havly.

4. november, lørdag: Døves Dag pl Havly

v, eeen komitl! kl. 17.00.

18. nOvember, lørdag: Doveforeningenhar medlemsmote, evt, med foredrar pl

Havly kl. 17.00. Utlodnrnl.2. desember, lordas: Procram v/ Opplys­

nlnpkomlteen. Fastsettelse n programmetfor forste halYir 1968.

Styret forbeholder sel rett til forandrin­cer. Foruten de[ oppsatte procram, erforeningen lpen etter medlemmenes ønske.

17

Sommersesongensavslutningsfestpi feriehjemmet «Skogheim» i Gjer­

dal. lordag 7. oktober.

MUSIKK - DANS - LEIKKåring Ol' MISS SKOGHEIM

Mat - Pølser - 01 og mineral­

vann nes kjøpt. - Ernn! kr. 2.50.

Alle er hjertelig velkommen!

Drammen og Omegn Døvefore_

ning - Feriehjernsstyret.

Nordisk mester­skap bridge

I pinsen fant det sted Nordisk mesterskapi bridge for dove I Oslo Døveforenings hus.

l sin velkomsttale nevnte Yngvar Olsen,Stig Theander, Goteborg. som nylig var av­gltt ved døden. Stig Theander var meget av­

holdt og var ivrig i 5. utbre bridgen somhobby blant dove 1 Sverige og 1 Norden.

Han ble minnet med ett minutts stillhet.Det meldte seg 28 par til dene mester·

skap. som ble avviklet pi utmerket mhe.Parene Ann-Mari Karlsson-A. lundvall.IlIvltsky-Ahjolinna og Smedsgkd-Woll skif.

tet om ledelsen i de tO dagene meHerskapetvarte og holdt seg l teten hele tiden. OslosHerke par. Klre Jakobsen-Jolla.n Larsen.

som nok spilte under pari p.g.a. manglendesamtrening. var noe beskjedne første dagen.men de gjorde et kraftig «byks» oppoverandre dagen og havnet pl 3. plass.

Et representantmøte ble holdt. Der bledet vedtatt at neste 1I.r skal Nordisk mester­skap holdes i Trol1hattan I Sverige. Videreble det vedtatt at det fortsatt skal være

regelen at hver klubb kan delta med høyst4 par i Nordisk mesterskap, men med dentillempeise at store klubber som Stockholm

og Oslo kan sende et par ekstra. hvis denarrangerende klubb ikke kan mønsrte medfull kvote, og ogs1l. for evt. 11. «fylle Ut)) bor­

dene. 14-15 bord mener møtet bør være

grensen for deltakelse. Jo flere bord det blir.

jo lenger vil turneringen komme til !Strekkeseg. hvis det skal spilles 3 splll mot hvert par.

Resultetter(D = Drammen, G = Goteborg.H = Helsingfors K = København.M=Malmo

O = slo S = Stockholm):

1. A.•M. Karlsson-A. Lundvall, S 1.258

2. I. IIivitsky-S. Ahjolinna. H 1.2283. K. Jakobsen-J. Larsen. O 1.222

4. K. Smedsg1l.rd-R. WolI. D 1.2105. I. Johansson-P. Dobos. G 1.206

6. I. Ozolin-l. A. Wikstrom. S 1.1757. S. Darmstad-A. Handberg. O 1.137

8. P. Laurila-P. Mlettinen. H 1.1219. O. Skoglund-J. Stenseth, 0 1.119

10. E. Kindal-H. Undstrom. G. 1.077

11. T. Riise-E. Petersen. K 1.06112. B. Brodin-G. Bussler. S 1.058

13. R. Bystrom-l. Kroan. U 1.05514. E. Olsson-R. Johansson. U 1.050

15. F. Johansen-R. Hamen. D 1.03516. U. Svensson-E. 0rleg1l.rd, M 1.03017. R. Nordsveen-J. Sol bø. O 1.013

18. E. Anderson-M.a.Daun, G. . .. 1.010

19. A. L. Birket-K. lykkeg~rd. K. .. 99720. H. Jensen-a. Kjølleberg, O. ..... 99020. J. Skoglund-Y. Olsen. O......... 99021.J. E. Jen1Son-M. Jonsson, M. ... 95922. R. Brenden-E. Zuckerman, O. 95423. L. Sørensen-J. Mikkelsen. K. 94024. W. Schultz-F. Hansen, K. 939

25. O. Olsen-Z. Bano, D. 92926. K. Smedsg1l.rd-S. Møller, D. .. 906

28.5. Rohm-5. Gardin, S. 815

4·manns·pokal:

1. Stockholm .. . 2.433 p.2. Oslo 2.359 »3. Helsingfors... . 2.349))

4. Goteborg 2.283»5. Drammen , 2.245»)

R.W.

OSLO DØVES SMALFILMKL

afrongerer

HØST-FESTDøveforeningen. Sven Brunsgt. 7.

Oslo.

iordag 23. september kl. 19.00.

PROGRAM:

FILM-REVYUNDERHOLDNING

DANS - MUSIKK - DANSSmørbrød,ø l, kaffe og kakerfb kjøpt.Alle er hjertelig velkommen.Entre kr. 5.- pr. person.

Arr.: Oslo Døves Smalfilm klubb.

Funnet dødfjelletSom mange vil huske, brakte avi­

sene for et års tid siden melding omat den unge døve nordlending KjellArne Larsen fra Båtsfjord var for­svunnet under en jakt-tur på fjelletved Berlevåg. All leting etter hamvar forgjeves.

I følge en kort melding i «Finn­mark Dagblad», ble Kjell ArneLarsen funnet død på fjellet avenbærplukker fra Kongsfjord 1. sep·tember.

Fra sportsred.SERIEN

Sportsredaktøren meddeler at hanp.g.a.sykdom ikke har hatt mulighettil å utarbeide oversikt for fri·idrettsserien, men at denne vil kom­me i neste nummer,

VIKING SHIPPING COMPANY A.S

Skippergaten 35SKIPSMEGLERE

AfS NORSK DENTAL DEPOT

TAN NLE. GE.RE.K VI SI TA

Telefon 417884(6Iinjer)

18

Telegr.adr.: «Vikingboat»Telex 1008 - OSLO

BERGEN OS lO TRONDHEIM

Norges Døve-Idrettsforbund:Formann Fridtjof M. Tenden. Vetlandsveien 93 b, Oppsal, 0510 6.

Redaktø.-: Karl Gunnar Bjørnsen, Postboks 32, Hønefoss,

Ri-Jo.

Reglene for jri-idrellsserien og 5­kamp. Tidsfristen for oppnåelse avresultater til begge serier utvides tilå gjelde fra 1/5 til 30/10.

Samtlige forslag ble vedtatt.Søknader om arrangement av Nor­

diske mesterskap: Ski 1969 gikk tilSverige. HAndball 1969 gikk til Nor­ge. Terrengløp 1969 gikk til Finland.

Fri-idrettsserien ordnes av Sverigeog innendørsserien av Norge.

Etter reglene skal det nye presi·dentskap (arbeidsutvalg) nå flyttestil Finland, og fungerende presidentF. M. Tenden spurte de finske repre­sentanter om de hadde forslag tilnytt arbeidsutvalg. Etter at de finskerepresentanter hadde hatt en kon·feranse, ble følgende valgt: Presi­dent Kanko Miikelii, generalsekI<:tærSeppo Ahjollnna og kasserer JarmoNarmala. De øvrige medlemmer avstyret ble: Osvald Dahlgren, Sverige,Sven Holstoft, Danmark, og FridtjofM. Tenden, Norge.

Til slutt takket Tenden for sakligmøtedebatt og rettet samtidig entakk til C. E. Martola, Finland,Anders Haukedalen og Jarle Lid,Norge, som nå gikk ut av styret,for godt samarbeid. Møtet ble der­etter hevet.

Om aftenen var man samlet til enhelt igjennom hyggelig mottakelses­fest i Ingeniørenes Hus. Den storesal var fylt til trengsel da FridtjofM. Tenden ønsket deltakere og le­dere fra de nordiske land hjerteligvelkommen til Oslo og uttrykte hå·pet om at man måtte fA noen hygge­lige dager sammen og at mangevennskapsbånd måtte bli knyttetover landegrensene!

Der var oppvisning i folkevise­dans aven gruppe fra Bondeung­domslaget i Oslo, og disse høstet storapplaus, dessuten var det taler avde nordiske lands ledere. Man hyg·get seg så sammen med gode vennerutover kvelden.

me om et meget vellykt mesterskap.Mens fri-idrettsutøverne utkjempetsine kamper på Frogners gamle, ær­verdige stadion, hadde skytternemange drabelige dyster om medal·

ting

MANGE NYE MESTERSKAPSREKORDERVISER FRAMGANG I TOPPEN

=-\'

De nordiske mesterskaper for døveble en vakker idrettsfest

4000 m og junior ca. 2000 m, etterforslag fra Sverige.

Finl(1nd foreslo: Det arrangeresNordiske mesterskap pti. ski i følgendeøvelser: Herrer - 30 km langrenn og3 x 10 km stafett. - Damer - 5 kmlangrenn og 3 x 5 km stafett. ­Mesterskapene holdes etter tur hvert4. år, og der utdeles medaljer. lands·kamper kan holdes mellom de nor­diske skimesterskap.

Nordisk mesterskap i skyting blirarrangert i følgende øvelser: Fri­gevær 300 m (20 skudd ligg., 20 kne.,20 stA.). - Minialyrgevær 50 m (20skudd ligg., 20 kne., 20 stå.). ­Miniatyrgevær 50 m (60 skudd ligg.).wgskyting. For hver av disse sky­tinger skal det være lagskyting med3 deltakere. - De internasjonale skyte·rea/er skal gjelde.

Etter en lang debatt, ble forslagetvedtatt.

Norges Døue-Idrettsjorbund settefram forslag om:

Hdndball tas opp som Nordiskmesterskapsgren.

Nordisk serie i håndball. Hvert åravholdes Nordisk serie i håndball(7-mannslag).

Nordisk 'mesterskap i skyting 300 marmegevær (20 skudd ligg., 20 skuddkne., 20 skudd stå.). De internasjonaleregler anvendes.

Det var rene høysommerværet da13. Nordiske mesterskap i fri· idrettfor døve, svømming og skyting toktil lørdag 26. august, og det vakreFrogner-anlegget var en verdig ram-

IdrettsforbundsDøvesNordiske

Nordiske Døves Idrettsforbundholdt sitt ting fredag 25. august iIngeniørenes Hus, Oslo.

Der var møtt representanter frasamtlige nordiske land, da den fun·gerende president, Fridtjof M. Ten­den, Oslo, ønsket samtlige represen­tanter hjertelig velkommen, og ut·talte håpet om et givende møte.Ved opplesning av representantenesfullmakter ble disse godkjent, ogfølgende var møtt: Danmark - SvenA. Larsen og Kristian Møller. Sve­rige - P. Andersson og Sten Ulf­sparre. Finland - Kanka Måkelii ogSeppo Ahjolinna. Norge ~ Nils Bjørøog Finn Johansen, samt det funge­rende styret: Fridtjof M. Tenden,Anders Haukedalen, Jarle Lid fraNorge samt Osvald Dahlgren, Sve­rige, Sven Holstoft, Danmark, ogC. E. Martola. fra Finland. Til diri­gent ble valgt F. M. Tenden med A.Haukedalen som referent. Til jus­tering av protokollen valgtes S. Å­Larsen, Danmark, og P. Andersson,Sverige.

Årsberetningen ble gjennomgåttog vedtatt. Under posten Forbundetsmed/en/mer ble det uttrykt ønske omå få en oversikt over aklili'e, og manvedtok at disse skal registreres.

Videre ble man enige om at blad·bytte mellom de nordiske land varønskelig, slik at alle kunne følgehverandres arbeid. Det ble vedtattat man nå kom til en ordning medbytte av døveblader i de nordiskelands døveidrettsforbund.

Regnskapene ble gjennomgått, ogetter en del merknader ble styretgitt ansvarsfrihet.

Under posten I7mkomne saker, bledet vedtatt å arrangere Nordiskmesterskap i terrengløp hver annetår i de år det ikke er nordiske mes·terskap i fri-idrett og svømming.Mesterskapet omfatter senior ca.

19

Og osa levde de lykkelige alle sine dager . ..En liten, romantisk historie - helt etter oppskriften. Og selvfølgelig med happyend. Slik som De ser av bildet.

Men selve historien kan vi hoppe over (denne gangen). Det vi vil frem til, erhvor søt og velstelt hun virker - duftende frisk som en brud skal være. Hvor­dan? Det er ingen hemmelighet. YAXA!

DEODORANT COLOGNE

MED EKSKLUSIV FRANSK PARFYME

Yua . Spray. Sekk. Roll.on . Body Powd~r. Eneforh.: Marwell Hauge A.s

YAXA­gjør Demduggfriskog inntagende...

jene ute på Løvenskioldbanen.Konkurransene ble åpnet med de·

filering, som Ola Svare ledet bort tilhovedtribunen, der presidenten iNordisk Dove-Idrettsforbund, Fridt­jof M. Tenden, ønsket deltakernehjertelig velkommen til de Nordiskemesterskap i Oslo, og uttrykte håpetom like konkurranseforhold for samt·lige deltakere, og at det måtte bli etmesterskap i idrettens og kamerat­skapets and!

Man gikk sa. til start i forsteøvelse:100 m

Da det forelA forfall fra 2 svensker,gikk man rett til [inaie i dette løpet.med 7 startende. Det var synd atdette løpet, som kunne blitt megetspennende, skulle bli ødelagt aventabbe fra starteren. Men våre løperemå lære seg til ikke å stoppeoppførdet vinkes for tyvstart fra domme­ren. Finlands Tapio Laine haddeingen vansker med å vinne over våregutter, som ventet på reaksjon frastarteren på Per Chr. Larsens grovetyvl!tarL Men det er intet å si påLaines seier. At han er en god sprin­ter viste han i stafetten, der fightethan herlig og tok inn på Per Chr.Larsen etter et utmerket løp. Menet rettferdig resultat av styrkefor­holdet på l()() ro gir tidene ikke.

1500mHer fikk vi et godt løp av Brenden

og Myran, som skiftet om ledelsengjennom de tre første runder, mensA satte Brenden inn med en fin spurtog vant en klar seier på ny mester­skapsrekord, med Myran vel ett sek.etter.

Høydel denne øvelsen fikk vi en hard

og spennende dyst meUom Finlandsgode hopper Eero Saarikoski og våregen Bjarne Gunnerud. Disse fulgtehverandre helt fram til 1.78 og nymesterskapsrekord. Finnen gikk for·an på mindre riv. Ole Faustrup,Danmark, og Gunnar Kvitvær, Nor­ge, delte 3. plassen med 1.60.

StavsprangDenne øvelsen ble et lett bytte for

den gode finnen Teuvo Suutarl,somsatte ny mesterskapsrekord med3.80.Han rev på 4 m, men var da synligtrett. At han er god for over 4.10,viste han I 3.60 m-hoppet, da hangikk himmelhøyt over!

I/OOmBjarne Gunnerud ledet her helt tiL

han stivnet på oppløpssiden og ble

forbigatt av Finlands Olli Lehli. Deter tydelig at Bjarne ikke har pustnok til l gjennomføre en vellykket400 m. Mere kondisjonstrening,Bjarne, og Nybergs gamle 400 m­rekord er en saga blott!

LCllgde.sprangØvelsen ble en dobbelt finsk triumf

med ny mesterskapsrekord til EeroSaarikoski, som vant øvelsen suve­rent. Som en kuriositet kan nevnesat hans bror innehadde den gamlerekorden, så IlJle-bror sørget for atrekorden ble i familien. Tapio Lainetok solv, og vår egen Walter Peder­sen bronse, trass i at hoppet blemAlt fra albuen etter fall tilbake.Johnny Olsen var meget ustabil,med mange døde hopp, men det varbare en fattig centimeter wm skilteham fra 3.-plassen.

Tres/cgEero Saarikoski tok sin tredje

gullmedalje og visle dermed at hanubestridt er Nordens beste hopper.Resultatet ble 13.92. som var best ien jevn serie hopp. Walter Pedersenog Gunnar Kvitvær besatte de toneste plasser.

5000 mHer stutet det bare tre mann,

etter at svensken trakk seg. Det erikke fritt for annet enn at vi synteslitt synd på Brenden, Myran og fin­nen Viitakangas som skulle tilbake·legge 12 runder i den intense hetenlørdag. Reidar og Bjørn løp et megetgodt løp og skiftet stadig om ledelsen,med linnen en langside etter. Daklokken ringte for siste runde, spur·tet Brenden sa. det var en fryd å seog vant som ban ville. Han var nær·mest uberørt etter løpet, noe somviste at han nok kunne ha pressettiden atskillig ned om nødvendig.

KuleDen sto l' !>vensken, Bo·GOran

Hensiksson, var helt suveren i denneøvelsen og nådde hele 14.92 i sittbeste støt, hvor han forbedret sinegen verdensrekord med hele 18 cm.Finnene tok de to neste plassene.

DiskosOgså i denne øvelsen ble Bo-Goran

Henriksson en overlegen vinner, medbeste kast på 40.30, som er nymesterskapsrekord. Finnen Ottelabesatte også her annenplass, medOlaf Garberg på tredje.

sa sto det da igjen 1000 m stafett.Øvelsen var om1atlet med stor in·

teresse av de mange døve tilskueresom var samlet på hovedtribunen.Dessverre stilte ikke Sverige lag,men de tre øvrige land sørget for etspennende løp. Norge stilte medErik Johansen, 100 m - Pcr Chr.Larsen, 200 ru - Bjarne Gunnerud,300 m - og Walter Pedersen, 400 m.

Erik Johansen fikk en fin startog leverte pinnen til Per Chr. Larsenet godt stykke foran finnen, og Lar­sen ledet også hele tiden, men ble påde sis:e meterne nesten innhetet avden iltre lille Laine. Men BjarneGunnerud holdt på 300 m godt unnafor finnen Lethi og kunne sendeWalter Peder~en avsted på sisteetappe med et par meters ledelse.Dette viste seg likevel ikke å holde,for allerede ved utgangen av sistesving gikk finnen forbi og sikret finskseier etter et spennende løp.

Arrangementet gikk greit unna,og Tenden & Co. hadde hele tidenalt under kontroll og skal ha honnorfor e. utmerket arrangement.

Fi·Jo.ReslIllater:100m1. Tapio Laine, F. . 11.62. Bjarne Gunnerud, N 11.93. Erik Johansen, N 12.04. Per Chr. Larsen, N 12.25. Klaus Pedersen, D. . 12.76. Lennart Jonsson, S 12.77. Ole Faustrup, D. . 12.9

1500 m1. Reidar Brenden, N 4.03.2

(ny mesterskapsrekord)2. Bjarn Myran, N 4.05.53. Eero Viitakanga!l, F. . 4.08.14. Oll! Lehti, F 4.24.6

HO!ld~

l. Dro Saarikoski, F. . ... _.. 1.78(ny mesterskapsrekord)

2. Bjarne Gunne'ud, N 1.783. Ole Faustrup, D 1.603. Gunnar Kvitvær, N 1.605. Sve·n·lvar Hansen, N 1.555. Erling Pedersen, D 1.557. Lennart J onsson, S. 1.55S. Leif Strang, S. . 1.55

u.gd,1. Eero Saarikoski, F 6.52

(ny mesterskapsrekord)2. Tapio Laine, F........•.. 6.113. Walter Pedersen, N. . 6.034. Johnny Olsen, N 6.025. Ole Artmann, D. . 5.976. Lennart Jonsson, S 5.657. Leif Striing, S. . 5.528. Ole Faustrup, D 5.10

21

14.92

3.04.2

5.08.4

5.08.5

1.34.5

.. 1.17.41.21.4

bildet. Et intimt samarbeid mellomdisse, vil sikkert kunne bære rikefrukter og blåse liv igjen i svømme­sporten blant de døve. La oss gjøreet forsøk!

Der var mange harde dyster påFrognerbadet, og ved å studere re­sultatlisten, kan man se at det varvirkelig kamp om førsteplassene.

Fi·Jo.100 m rygg, hl;:rrer1. Christer Lindsjo, S.2. Leon Larsen, D.200 m bryst, lIc.rrcr1. Lynge Sørensen, D.

(ny mesterskapsrekord)2. Anders Korner, S 3.22.2100 m butterfly, herrer1. John Meizner, D 1.19.42. Erik-Bjørn Hansen, D. .. 1.35.9100 miri, damer1. Ann Margr. Malmstrom, S. 1.23,92. Kirsten Malmbak, D..... 1.27.6100 miN. herrcr1. John Meizne-, D. . 1.01.42. Christer Lindsjo, S 1.01.7100 m rygg, damer1. Ann-Margr. Malmstrom, S. 1.33.7

(ny mesterskapsrekord)2. Kirsten Malmbak, D.200 m bryst, damer1. Mona Wall.ster, S. .. 3.41.42. Lolo Danielsson, S 3.42.4400 mfn, herrer1. John Meizner, D.

(ny mesterskapsrekord)2. Christer Lindsjo, S....4 x 100 m iri. damer1. Sve ige 6.26.64 x 100 m medley, herrer1. Danmark 5.10.22. Sverige 5.48.4

Aldri har der vel vært så mangetilskuere ved et svømmemesterskapfor døve, som det vi opplevde å seved Nordisk mesterskap for døve påFrognerbadet lørdag 26. angust.Hele tribunen var tettpakket av in­teresserte tilskuere. og det var baresynd at Norge ikke stilte med noenaktive. Vi kunne ikke unngå å tenketilbake på 40-årene, da Tenden.Mehlum, Kjølleberg og andre, herjetsom verst i de nordiske svømmebas­senger. Denne gang hadde vi ingenå heie på, men de danske og svenskesvømmere viste lin idrett og levertemange pene resultater, hvorav trevar nye mesterskapsrekorder.

Svømming er en fin-fin sport ogvel egnet for de helt unge, det vil siat man allerede i skoletiden må finnefram til emner som har særlige an­legg for denne idrettsgren, og herkommer for vår del, utvalget forskoleidrett og døveskolene inn i

Nordisk svømmingLITEN DELTAKELSE, :MEN GODKVALITET ...

1000 m stafett1. Finland 2.06.2

(T. Suutari, T. Laine, O.Lehti, E. Saarikoski)

2. Norge 2.07.0(E. Johansen, P. Chr. Lar-sen, B. Gunnerud, W. Pe­dersen)

3. Danmark 2.16.3(O. Artmann, O. Faustrup,E. Pedersen. K. Pedersen)

Tresleg1. Eero Saarikosk i , F 13.922. Walter Pedersen, N. 13.043. Gunnar Kvitvær. N..... 12.724. Tore Christiansen, N. 12.21Stav1. Teuvo Suutari, F 3.80

(ny mesterskapsrekord)Kule1. Bo-Goran Henriks~on. S.

(ny mesterskapsrekord)2. Ossi Ottela, F. 13.383. Olavi Kaisanlahti, F 12.884. Johnny Olsen, Norge 10.955. Olaf Garberg, N. . 10.866. Magne Gaustad, N 10.31Spyd1. Simo Kujala, F 53.742. Wilty Johansen. N 49.633. Johnny Olsen, N. . 49.264. Ingemar Berg, S. . 45.845. Kåre Johansen, N 44.96400 m1. om Leliti, F 53.22. Bjarne Gunnerud, N 53.73. Markku Ventela, F. 54.24. Trygve Gunnerrud, N 54.85. Tore Christiansen. N. 55.16. Klaus Pedersen, D. . . . . . 56.0Disk()s1. Bo-Goran Henriksson, S. 40.30

(ny mesterskapsrekord)2. Ossi Ottela, F. 37.243. Olaf Garberg, N. . 36.044. Ole Artmann, D. 34.405. Olavi Kaisanlahti, F. 32.806. Johnny Olsen, N 32.487. Magne Gaustad, N 28.885000 m1. Reidar Brenden, N. . ... 15.35.42. Bjørn Myran, N. ... 15.56.03. Eero Viitakangas, F. . .. 16.25.8

STØRSTE UTVALG IHERRE· OG GUTTEKONFEKSJONMAlSØM

L.O.@LSEN~NtCOUWSEN~

Sentralbord 19728BERGEN

Torger Naversen

AUT. RØRLEGGERBEDRIFT

Telefon 23383STAVANGER

ALT I TRYKKSAKER

ØilJ(}f 8PIJMøt/:iJMollendalsvelen 17Telefon 94996BERGEN

Støtt Dø\lcsakcn!

22

Gunnar Hippe

BLI K KENsLAG ERV ERKSTED

Moe/.. - Telefon 47157

LIND & GREVABILVERKSTED

Astrid Jacobsen

MANUFN<TUR- OG 8RODEAIFORRETN/NG

DRØBAKTelefon 308

Har De fisk å levere?

Kommisjonslager rO<"Good Year bilgummi

1ervlce

Ses.,!:; milt moderne fiskebruk-Fire opptok.Vonn or Solor pel JtCl~n

Nm fRYSERI

Ve/aSSOrltrt buliUhoIlde/

Ottar StatleMORTSUND - Telefon 680

REINKJØTT, ELG, RAOYR, HJORT, VILT,

FJÆRKRE, LAKS, ØRRET, HUMMER

En gros

AlS OSLO BAAND & LIDSEFABRIK

W. KØLTZOW AS8RYN. OSLO - Sentfa/bord 675583

Reed Olsen & Schytz A.sKONGENSGT. 6

OSLO 1.

Skådalen DøvelærerlagSkådalen off. skole fex Døve

Vettakollen.

Jakob Idland

SANDNES

Jonas Jørstad Bokhandel

Telefon 81 518

BRYNE

~ it-SVØMMEHALLEN - BERGEN- Apent

CAFE hverdagerfra kl. 8--22

P arnen Sood., r"kl. 13-22

KAFEEN MED SÆRPREG OG GOD MAT!

Høyland SparebankSANDNESSentralbord 61 060

Mottor innskudd - Bevilger Idn

Afs Mørebil

ØRSTA

Brunsvikens Reperbane A.sEtablert 1/355NOT- OG GARNFABRIKK

Telefon 71122KRISTIANSUND N.

Husfliden Kristiansund N.Telefon Jf 110

Strikke_ og vevegarn,materialer til prydsøm og ryeknytting.Oppskrifter og monster l godt utvalg.

Jæren Potetmjølfabrikk AfL

KLEPP ST.

Besøk

Jernbanekafeen

EGERSUND - Telefon 91359

Bjarne Folkedal

SLIPP & aATBYGGERIEIDEpr. KopervikTelefon 371

GIversens ElektriskeINSTALLASJON _ SALG AVELEKTRISKE APPARATEROG ARTIKLER

Haraldsgt. 128 - Telefon 21 597HAUGESUND

---==~===----

Vestenfjeldske Oljeselskap NOR A.sHAUGESUND

Døvu Trykkeri A.s, Bergen