oppialta fjellklatring

8/3/2019 OppIAlta fjellklatring

http://slidepdf.com/reader/full/oppialta-fjellklatring 1/24

Langorden Kovryggen

På nordsida av Langorden ligger en taggete rygg som ser

imponerende ut fra E6. For å gå traversen fra Kovneset, kan

du bruke båt over Langorden. En annen variant er å kjøre l

Rivarbukt, gå nord for Kovryggen l østenden av Kovvatnet og

opp ura l ryggen like vest for topp 484 moh.

1 Kovryggen F *Kovryggen går fra Kovneset i øst opp l fortoppen 484 moh (fremst på foto

over). Videre l Kovnden 636 moh (foto nede l venstre) er det noen luige

passasjer og arg klyving (en del løse blokker). Vestover ryggen er det bra

ned mot Langorden og noen småtopper før Aspenesellet. Klatreutstyr

trengs ikke, hvis du er li vant. FA?

18.07.1998 Elisabeth Håkenrud, Bjørnulf Håkenrud (fra Kovvatnet)

?? Anders Rake og Morten Christensen (fra Kovneset)

10.08.14 Jørgen Kalvå Flå (fra Kovneset l Rivarbukt, foto over og nede l v.)

42 Bratte turer i nordBjørnulf Håkenrud - Alta Klatreklubb - Øytun folkehøgskole



Sørveggen Øvre Tverrelvnd

Tverrelvndene ligger nord for Alteidet helt nord i Troms (kart

Øksordjøkelen 1735 II). De er høyeste punkter på et høyells-

platå på 900-1000 moh som er omgi av brae ellsider på

alle kanter. Fylkesgrensa går gjennom Øvre Tverrelvnd som er

1010 moh. Sørveggen på Øvre Tverrelvnd er godt synlig fra E6

og går fra 790 l 940 moh. Midt i er det en markert rein pillar.

1 Opptur 4+ **Ruta går midt på den markerte pillaren, l høyre for markerte diederformas-

joner. Innsteg nederst i skrå hyller/riss som strekker seg 50 m oppover mot

venstre i berget.

1) 3, 45 m. Følg hyller/riss som strekker seg sammenhengende oppover l

nedre del av høyrevendte markerte store diedre. Standplass i riss li utenfor

dieder.

2) 4, 45 m. Følg dieder oppover l det legger seg li. Derfra i dieder opp mot

overheng/stor blokk (foto l høyre). Gå ut l venstre og opp over blokka og

følg dieder ovenfor l topps på skulder. Mulig retur ned l venstre.

3) 3, 35 m. Klatre opp svaet (dårlig sikra) mot store diederformasjoner som går

helt l topps på pillaren. Standplass i riss før du kommer helt opp i dieder.

4) 4, 40 m. Luig taulengde i skyggen av store formasjoner på venstre hand.

Overheng i øvre del av taulengden omgås over l venstre (gode tak rundt

hjørnet).

5) 4+, 30 m. Følg diederet opp l stor hylle under store blokker som danner

venstre del av toppen av pillaren. Klatre li ut l høyre på hyller og opp på

eggen. Følg eggen mot høyre eller gå ned i i det lille skaret bakenfor. Stand-

plass l høyre i skaret. Mulig retur ned renna l venstre.6) 3, 35 m. Følg skår opp fra skaret, mye løst. Toppen av Øvre Tverrelvnd lig-

ger noen hundre meter bakenfor Sørveggen.

Retur ut mot vest og lbake ned i botnen som leder ned mot Brødski.

FA 16.06.2002 Bjørnulf Håkenrud og Kåre Sandring.

43Bratte turer i nordBjørnulf Håkenrud - Alta Klatreklubb - Øytun folkehøgskole



Øksord Klubbnes- l Skatviknd

Når man er i Øksord har man o utsikt mot vest over Øks-

orden l pyramideformede Klubbnesnden i nord. Ryggen

sørover fortseer l Sommersenden og Skatviknden re

opp fra fergeleiet i Tverrord.

Klubbnesnd - Skatviknd PD, 4- *Flo travers over tre topper med en mekg utsikt. Det er mye løst ell. Start

på Skienvikneset, le opp nordryggen l Klubbnesnden 707 moh, og ned

sørryggen. Opp nordryggen på Sommersenden 836 moh er det noen parer

som byr på li luigere klyving (l venstre på foto nedenfor). Gå forbi en spiss

pinakkel på østsida. Ned sørryggen er det noen brae hamrer, der leeste vei

er å gå noe ned i vestsida. Returrenner mot øst eller vest fra skar UTM 34 W546819 7794488.

Første halvdel av ryggen mot Skatviknden er grei. Så kommer det noen

hamrer som skrår ned mot vest ( li l høyre for miden av foto ovenfor). Luig

klyving på ryggen og li ned på begge sider (foto nede l høyre). Nærmere

nordsida på Skatviknden 892 moh blir det større uordringer som kan omgås

noe ned i vestsida. Klyv opp i nordsida på Skatviknden, traverser oppunder

berg ut i nordvestsida (på foto ovenfor mot snørenna som leder l topps), og

klyv l topps. Retur ned renner i nordøstsida på Skatviknden ned l Skatvika.

FA? Lokale folk på 1970-tallet? Sjur Nesheim? (14.06.2013 Bjørnulf Håkenrud,

Torstein Misje.)

Skienvikbautaen 5- Nat *I Skienvika utenfor Nuvsvåg står en 10 m høy blokk. Ruta Fridsproblemer 5-

går leeste vei opp på kanten mot veien. FA 15.09.2015 Bjørnulf Håkenrud




Kristoer Aspeland rapellerer ned fra Skalsand september 2012




Nuvsvåg Breind

Breind ved Nuvsvåg i Loppa har utallige renner der den ligger

øst for Sandbakken, en n teltplass sør for Nuvsvåg der hvor

Fjorddalen munner. Breind består av ere topper og utallige

pinakler, der klatreutstyr i alle fall er en fordel på de este.

1 Breind hovedtopp PD, 4 *Leeste rute er opp hovedrenna midt i foto ovenfor (røde prikker). Hold re

opp når en dypere renne går skrå venstre. Ta opp l venstre mot en o

pinakkel på ryggen når renna deler seg markert i to. Klyving/klatring opp l

hovedtoppen 1010 moh.

FA? ca 1960 Alf Henriksen m?, han bygde vardene.

2 Pinakkel 5 *Flo pinakkel i Førsteskaret re sør for Breind. FA ikke gå?

Breindtraversen PD, 5 *Fra nord l sør over Breind 1010 moh. Opp renne fra nord, følg toppryggen

bort l hovedtoppen (2 rapeller, 3 taulengder klatring og mye klyving). Klyving

ned fra hovedtoppen l Førsteskaret med en o pinakkel. Første fortopp kan

klyves fra sør. Videre klyving/enkel klatring over 3 topper l før Breindplatået

i sør. Mellom S3 og S4 er det ei smal renne som kan klyves ned l Andreskaret.

Herfra forbi 2008-pinakkelen l platået i sør og ned dalen øverst l høyre på

foto over. FA?

02.06.2007 Bjørnulf Håkenrud, Christer Harnesk (fra nord over Breind og ned

hovedrenna, foto l høyre). Hovedrenna kk sannsynlig førstenedkjøring på ski

samme dag av Bjørn Michaelsen.

08.08.2014 Bjørnulf Håkenrud, Jørgen K Flå (Breind 1010 - Breindplatået)




Breind Nuvsvåg

Breindtoppene ligger rundt en dyp nordvendt botn med

brae ellsider. Platået sør for hovedtoppen er le lgjengelig

fra Fjorddalen, og her har man en mekg utsikt l pinakler og

rygger med havet som bakgrunn.

3 2008-pinakkelen 3 *Tilgjengelig fra Breindplatået sør for hovedtoppen. Foto l høyre.

FA? 11.09.2008 Bjørnulf Håkenrud, Øytun-elever

4 Breind øsopp 3 *Ca 1005 moh. Tilgjengelig fra topplatået sør for hovedtoppen. Kvass rygg med

Blokkpinakkelen og Spiret fra platået bort l øsoppen (foto ovenfor). Kan

omgås sør for ryggen og opp renne. Fra øsoppen og mot nord er det en kvass

pinakkelrygg. FA?

08.08.2014 Bjørnulf Håkenrud, Jørgen K Flå. Blokkpinakkelen og Spiret.

Fortopp 919 moh 3 *Det er en dobbeltopp på ryggen øst for Breind øsopp (mot Skatviknden). Ei

renne går fra Jomfrudalen og opp mellom toppene.

FA? 03.05.2013 San Langeland, Lisen Strøm, på ski, klyving siste del av renna

og opp på vesoppen.

Sukkertopp-traversen F *Gåing og enklere klyving fra Breindplatået l Magnusskardet.

Hele ryggen fra Smalnd i nord over Breind, Sukkertoppen og Birosvarre-toppene l Tverrorddalsskaret i sør er 8 km lang.




Nuvsvåg Birosvarri

Birosvarriryggen øst for Fjorddalen er 3 km lang. Den byr på

mye moro fra Tverrorddalsskaret i sør via Lille Birosvarri,

Birosvarri 979 og Birosvarri 927 l Magnusskardet.

1 Lille Birosvarri sørvestrygg 4 *Selve ryggen er kvass, men li l høyre for den er det en taulengde grei

klatring opp mot toppen. Toppen er enklest å nå fra nordøst. Videre nordover

Birosvarriryggen er det noe klyving fram mot der 979 reiser seg.

2 Birosvarri 979 moh travers AD, 5? **Toppen nås enklest fra Tverrorddalen, utsa klyving på en svak ryggformas-

jon i toppens sørside (foto nedenfor bak personene).Følger du ryggen fra sør/sørvest møter du ere små topper og skar, og mot

toppen er det noen taulengder klatring og en rapell - luig og o terreng

(foto nede l høyre). FA? Mulig hele sørvestryggen ikke er gå.




Birosvarri Nuvsvåg

Nordhammeren (foto l høyre) er ei enorm blokk som har bikket en meter fra

berget bak og hviler på en hammer foran. Rapell ned i kaminen og klyving ut.

Om du kommer fra nord blir det 20 m grad 5- (FA 17.09.2014 Bjørnulf Håken-

rud, Jørgen Kalvå Flå). Eventuell retur med enkel klyving ned Vestryggen fra

platået nord for Birosvarri 979 mot toppen 519 moh.

Videre nordover Birosvarriryggen er det noen parer med klyving og eventuelt

en rapell midtveis mellom 979 og 927 (foto nedenfor).

3 Birosvarri 927 moh 3 *Fra Birosvarri 927 og videre nordover går det en lang nne med en nesten

bortsmelta bre i østsida. Enklest å gå ned i østsida på et platå, og opp igjen

på ryggen når du får en liten topp ute l høyre. Det er enkelt videre ned i

Magnusskardet, og vestover ned i Fjorddalen, eller noe braere østover ned iTverrordalen.




Nuvsvåg Fjorddalsbreen

Fjorddalen (Roalddalen blant de lokale) er omgi av lange

ellrygger med ere klatretopper underveis, og innerst ligger

tre bretunger som siger ned fra Øksordjøkelplatået.

Adkomst: Bilvei l Øksord, ferge l Tverrord, bilvei l Nuvs-

våg og parkering ved enden av Fjorddalen.

1 Hovedbreen PDVanligste rute opp på Øksordjøkelplatået fra Fjorddalen fram l store

sprekker oppe på kanten kommer fram om høsten. Mye løst ell har rast ned

på breen fra toppen 1022.

2 Midtbreen FRute fra Hovedbreen, via venstre og øvre del av Midtbreen l platået.

3 Vestbreen PD

4 1022 PD, 4 *3 taulengder fra sørsiden opp sva, renner og og riss. FA? 08.12.2008 Anders

Rake og Bjørnulf Håkenrud (foto nede l venstre)

5 Øytuntoppen F *761 moh ved øvre del av Midtbreen. Fra 07.09.2008 årlig besøkt av Øytun-

klasser. Fin klyving fra Hovedbreen opp østsida på Øytuntoppen l Midtbreen.




Fjorddalsbreen Nuvsvåg

6 Spiret 4 *Spiss nunatak midt i Vestbreen. 30 m klatring på oppsiden. FA? 15.08.2009

Bjørnulf Håkenrud, Krisn N Paulsen

7 Kirka 4? *FA Ikke klatret?

8 Klokketårnet 4- *Øverste og laveste pinakkel i Vestbreen (foto nedenfor). FA? 09.09.2008 Bjør-

nulf Håkenrud, Silje Kjærnes Olsen, Håkon Skahjem

9 Middagsryggen PD, 4 *Fra Midjellet vest for Fjorddalen sørover l Vestbreen er det en o ellrygg.

Middagsnebbet i nord grad 4 er 10 m rapell og 20 m klatring (FA 14.09.2015

Bjørnulf Håkenrud, Sigmund Mestad, Eirik Fløtlien, foto l høyre og i midten

ovenfor). Middagsryggen sørover byr på ere hakk før det blir enklere l Mid-

dagsnd. Klyving/klatring videre l Middagsskaret og opp l breplatået.

Det er ikke funnet spor eer folk på ryggen på ere turer siden 2002 der deler

av ryggen er gå. 16.09.2014 breplatået-Middagsskaret Bjørnulf Håkenrud,

Øytun-elever.

10 Lunchndryggen F, 3 *Øst for sørlige del av Middagsryggen ligger en østvendt rygg som strekker seg

fra 600 moh opp l Lunchnd 854 moh.




Nuvsvåg Eggndan

Idylliske Eggdalen innerst i Nuvsvåg i Loppa kommune er om-

gi av nder, brae rygger, pinakler og bretunga fra Øksord-

jøkelen. (Feilakg kalt Sørorddalen på kartet.)

Buldremulighetene er tallrike. Steinblokker ligger strødd

omkring i dalen. Li oppi østsida av dalen 500 m nedenfor

Eggvatnet (Tenvatnet på kartet) ligger re store blokker med

ere lavere rundt. Foto ovenfor viser Eggvatnet, Eggndan og

Eggdalsbreen innerst i dalen.

1 Eggdalsbreen PDLeder opp på Øksordjøkelplatået li vest for høyeste brekulen. Vanlig rute

opp l høyeste brekulen.

2 Eggnd PD, 4 **Navnløs på kartet, men kalt Eggnd eer lokal navngiving i området (foto

under l venstre). Toppen er 1100 moh og delt i to av et stort hakk. Sørtoppen

nås greit fra breplatået. Nordtoppen krever li klatring for å komme opp. Kan

gås via Sørtoppen, eller fra øst l skaret nord for Eggnd (foto under).

05.08.1970 Neil Harwood, Andrew Barbier, Peter Ellis, Graham Hudson, Alan

Douglas (The Leicester Polytechnic Students Øksord Expedion), kalte toppen

Gemini.




Eggndan Nuvsvåg

3 Egget F *Enkel klyving fra skaret mellom denne toppen og Eggnd. FA?

4 Eggen ? *Egg med pinakler og hakk som strekker seg fra Sørorddalen opp mot Eggn-

dan. FA Ikke klatret?

5 Eggskarnd Normalveien PD, 5- 3 tl ***Toppen ble kalt Fortress av Neil Harwood og hans engelske ekspedisjon i 1970.

400 hm renner oppl 40 grader bra, klyving l innsteget sør for toppen.

Innsteg øst på hylle ved renne.

1) 5-, 50 m. Enkelt i renne l hylle, så svaklatring (foto høyre).2) 4+, 40 m. Opp mot høyre rundt kant og videre i variert berg.

3) 5-, 30 m. O width riss leder opp l enklere terreng.

FA? 17.06.2010 Bjørnulf Håkenrud, Vegard Lund.

6 Eggskaret FTa opp mot vest når dalen begynner å sge sør for Eggvatnet. Oppe i Egg-

skaret (Samevuoncahca på kartet) er du på ca 530 moh, og har Garnndan

mot nord og Eggndan mot sør. Grei vandring i steinur over l Nordre Tverr-

ordvatnet.




Nuvsvåg Garnndan

Når du kommer l Nuvsvåg i Loppa ser du Garnndan på vest-

sida av orden, en lang og taggete rygg som ender på mekge

Svarjellet i nord.

7 Sørlige Garnnd F, 3 **(Kjerringnd) Nås enklest fra Eggskaret sør for toppen, og opp renner på vest-

sida l Garnndryggen. Klyving l topps. 16.08.1970 Neil Harwood, Andrew

Barbier, Peter Ellis, Graham Hudson, Alan Douglas (The Leicester Polytechnic

Students Øksord Expedion), via Sørryggen fra Eggskaret, var varde fra før.

8 Garnndryggen PD, 4 **Eggskaret - Sørlige Garnnd - Garnndan - Svarjellet Sørtopp. Utallige

pinakler på den 2 km lange ryggen. Førstebesgerne besteg og kalte de mest

markerte Old Man (høyeste på foto over og l høyre) og Old Lady.

Old Man: 2 taulengder grad 4 opp sørsiden av ryggen l en hylle, knivskarp egg

skrå opp l 30 m fra toppen, over 1 m bredt hakk l selve pinakkelen og opp.

FA 16.08.1970 Neil Harwood, Andrew Barbier, Peter Ellis, Graham Hudson,

Alan Douglas (The Leicester Polytechnic Students Øksord Expedion).

9 Mikkeldalsryggen PD, 3 **Østryggen fra topp 579 moh l Garnndryggen blir eerhvert luig. To klatre-

traverser videre fra topp 730 moh kan omgås på nordsida. Enkel klatring opp

l ei stor ate på Garnndryggen, eventuelt en rapell. FA?

10 Heksa ? *

En luig pinakkel. FA ikke klatra?




Svarjellet Nuvsvåg

11 Svarjellet sørtopp F *982 moh. Le lgjengelig via renne sør for toppen. Nedenfor og i rennene på

begge sider nns skimuligheter hele året. Noen sprekker og smeltevannshull i

breen. 16.08.1970 Neil Harwood, Andrew Barbier, Peter Ellis, Graham Hudson,

Alan Douglas (The Leicester Polytechnic Students Øksord Expedion), kalte

toppen Motorway peak.

12 Svarjellet F ***Svarjellet 1147 moh blir feilakg oppgi som Finnmarks høyeste ell i

mange turistbrosjyrer. Det kan man godt forstå når man ser dee brekledde

ellet fra Nuvsvåg. En sannsynlig målefeil i 1907 ga høyden 1218 moh på

NGO’s gradteigskart. Nås leest på en n vårskitur fra Bergsord i vest, eller

opp Branesdalen fra Nuvsvåg. Bretunga opp fra Svarjellvatnet er tynn og

oppsprukket, med noen store tverrsprekker oppe ved platået (utenfor l høyre

på foto ovenfor). Mai 1954 Irene Didriksen, hennes yngre bror, en lærer og to

andre ungdommer fra Nuvsvåg

13 Svarjellet sørøstsida AD, 4- **Fra breen under Svarjellet sørtopp, ta renne med to opptak mot nord l 1000

moh på ryggen fra øst (foto l høyre). En taulengde klatring opp l topp-

skavlen (kan omgås på hyller li mot nord). FA? 13.11.2010 Bjørnulf Håkenrud,

Anders Rake

14 Svarjellet direkte PD *Bra og utsa tur. Øverst opp en luig anke l et opptak før man runder

kanten l topplatået. FA? 21.05.2008 Anita Sole, Bjørnulf Håkenrud m. på ski




Jøkelorden Skalsand

Skalsand 1010 moh. ligger sør for Øksordjøkelen mot

Jøkel-orden. De siste omkring 100 høydemetrene er o

fast ell med mange riss og formasjoner. Anmarsjen er lang.

Til gjengjeld er utsikten stor. Foto nederst på neste side viser

Skalsand (Vesteggen - Sørsida), Øksordjøkelen og Saltnes.

Kjør l Jøkelorden helt nord i Kvænangen kommune, padle

over l Skalsabukt med havkajakk eller besll båtskyss med

Synatur.




1 Lokalruta F, 3 **Lokale folk har gå opp hyller, et stort dieder med ei renne midt i Vestveggen

(foto forrige side nede l venstre). FA? Mellomkrigsda, Erling Thomassen m.

2 Vesteggen 4 2 tl **Innsteg li før Krokveien-hyller ender og man ser inn i sørsida. Flo dieder-

klatring. FA 06.09.2009 Anders Rake, Bjørnulf Håkenrud (foto l venstre 1.

taulengde, foto ovenfor 2. taulengde).)

Prosjekter 4-5 2 tl *

Flere ne linjer l høyre for Vesteggen (foto ovenfor).

Skalsand Jøkelorden

3 Krokveien 3 *Opp ryggen fra Skalsaneset og rundt toppen på sørsida, gå opp hyller på vest-

sida lbake mot Vesteggen. Klatre opp sva l stor hylle. Derfra li ned over i

renne i sørsida og opp hamrer. Ta mot venstre igjen under siste braa og klatre

ut mot kanten l venstre, før ryggen følges l topps de siste metrene. FA?

4 Østveggen 3+ **Følg ryggen fra Skalsaneset l 730 moh. Ut i sørsida, opp første store renne,

opp på ryggen l innsteg (varde). Klatre opp der hvor berget er lavest, rampe

skrå oppover mot høyre, lbake på lang horisontal hylle, opp l hylle, opp

dieder l hakk i platåkanten. 40 m rapell ned. FA?




Langordjøkelen Ronjasloet

Omkring Langordjøkelens er det mange muligheter. Gidda-

varriryggen mellom Langordjøkelen og Jiekkejavri gås le fra

vest, l den ender i en egg og en kamin.

1 Den sorte kamin F, 3 *30 m høy og dyp, 1 m bred (foto nedenfor og ned t.v. neste s.)

FA? (14.09.2002 Bjørnulf Håkenrud, Trond Inge Tappel, 3 Øytun-elever.)

2 Spiret 4 **Spiss pinakkel som sees godt fra Andrevann. FA? 14.09.2002 Bjørnulf Håkenrud

3 Utkikkstårnet 3 *FA? 08.09.2007 Mia Aasmundrud

4 Portvakta 3 *FA? 14.09.2002 Bjørnulf Håkenrud

5 Borgen 4 *FA? 14.09.2002 Bjørnulf Håkenrud

929-ryggen F, 3 *Kvasse egger og bred steinrygg l tynn pinakkel før det blir bra opp l selve

toppen av Giddavarri. FA?

Østover fra Ronjasloet går man leest i sørsida av selve ryggen. Så kan man

klatre opp 929-ryggen l Giddavarri (feilakg oversa Svovlellet på kartet),

eller gå leere opp på toppen lengre øst. Området nord for Giddavarri er

oppsprukket. I den største av sprekkene er de første 20 metrene uorsket,

men lengre ned blir det trangt. Bekken mellom Tredjevann og Andrevann ren-

ner under to naturlige steinbruer før den går ned i grunnen ved ei lita groe.

Bekken kommer ut igjen 100 m nedenfor og passerer en markert pinakkel i lia.

Sør for Langordjøkelen troner Aibmadasgaisa 1092 moh. Fra toppen er det enkilometerlang rygg med n klyving over mot øsoppen (grad F).




Kassa Langordjøkelen

6 Storellryggen F, 3 *Greit å gå opp ryggen mot Storellet fra den høye moreneryggen øst for

Andrevann. På 720 moh er det et skar der man må klyve på hyller for å komme

videre opp på ellet. FA?

Nord for bretunga fra Langordjøkelen ligger Kassa, en rkantet topp. Herfra

er det greit å gå vest opp på breplatået.

7 Kassa F, 3 *Gå like nord for Førstevann, opp den brae lia vestover mot Kasseellet, over

og li ned igjen for å komme l Kassa. En del brerester i området. Le å klatre

opp ei renne på nordsida av Kassa. FA?




Sør-Tverrord Jerngeita - Middagsellet

Sør-Tverrord er lgjengelig med ferge eller hurgbåt fra Øks-

ord. Fint å slå leir ved Storvatnet øst for Jerngeita.

Travers Jerngeita N1 - Middagsellet PD, 3 **Jerngeita N1 762 moh er den mest markerte toppen se fra Sør-Tverrord og

har varde. Den er l høyre for Jerngeita 767 moh på foto ovenfor (2). N1 nås

leest fra vest. Nordryggen kan også klyves greit. Mellom N1 og Jerngeita er to

skar, grad 3 ned i det andre. Jerngeita har ikke varde. Videre sørover ryggen er

det noen hamrer (3) (foto l høyre).

Før Middagsellet 842 moh (1) er det en hammer som omgås i vestsida. Videre

er det o klyving (3) på noen små fortopper som sees l høyre for Middags-

ellet (foto over, l høyre og neste side nede l venstre).

Sørover ryggen fra Middagsellet er det vanskeligere, og sannsynligvis ikke

gå. Omgås greit i vestsida. Kan gå ut hele sørryggen, eller ta seg ned mot øst

l søndre Tverrorddalen.

06.10.2014 Jørgen Kalvå Flå, Siri Stensgård, Henning Eidsheim, Joakim Olsen,

Sigmund O Mestad




Sør-Tverrord

Fra Jerngeita og Orellet 677 moh lenger nord er det o utsikt l ell og

hav. På foto ovenfor ser man østover mot Øksordjøkelen, med Garnndan

lengst l venstre og Skognesnd 1017 moh li l høyre for midten.

På ryggen nordover fra Orellet er det et hakk som er mulig å hoppe over

(foto nedenfor).




Jøkelordhalvøya Kopparndtraversen

Jøkelordhalvøya på langs - en o tur over ere elltopper

med vid utsikt over hele nord-Troms, Kvænangsndan i sørvest

og Øksordjøkelen i nordøst .

Kopparndtraversen **Start yerst i Jøkelorden så langt det er bilvei. Gå opp på Jøkelordklub-

ben. Videre mot Vassnesnd 897 moh ser du pinakkelen Simalango nede i

sørsida (foto ovenfor), og møter ere pinakler (foto neste side). Videre går en

lang rygg mot topp 830 moh. Mellom denne og Kopparnd er et par hvor

hele ellsida holder på å skli ut mot sør. Fine buldreproblemer på steiner og

pinakler. Kopparnd har si høyeste punkt 930 moh mot Jøkelorden (foto l

høyre). Li lenger øst er en annen av Kopparndtoppene som byr på klyvingned i et lite skar og opp igjen på andre siden. Videre er det en smal rygg over

l Olderbakkellet 900 moh (foto neste side nederst l høyre), før det roer seg

mot Laslend 819 moh og ryggen ned l Jøkelordeidet og veien.

Simalango 4 *Samisk oerstein som sees godt fra E6 mellom Burord og Alteidet. Nås leest

med båt ut l liten bukt vest for Kubukta og re opp lia. Start der hvor steiner

går helt ned i æra og følg rygg med mindre steiner opp l skog. Re opp skog

vest for ryggformasjon, re opp ur og gressbakker l venstre for pinakkelen.

Kan også gå over fra yerst i Jøkelorden.

Sinalango står 420 moh. Den er 50 m høy på utsiden og 25 m høy på innsiden,

begge er brae. Østsiden har hyller og noen opptak (foto ovenfor). Vestsiden

og utsiden er braere med noen riss. Løst siste 10 m l topps.

Østsiden 08.10.2015 Jørgen Kalvå Flå, Bjørnuf Håkenrud




Kopparndtraversen Jøkelordhalvøya

Nordvestryggen på Kopparnd strekker seg fra Gulpenjarga/

Slenes ved Jøkelorden opp l Kopparndplatået.

Nordvestryggen PD, 3 *Gå opp ryggen l du står på omtrent 650 moh. Derfra er det enkel klatring

grad 3 opp på tre pinakler og 1-2 korte rapeller opp l Kopparnd vesopp

801 moh. Det er en del løst ell. Retur ned ryggen ved å omgå pinaklene i

rennene på vestsida eller fortse videre østover mot Olderbakkellet eller

vestover mot Vassnesnd. FA? 13.03.1999 Bjørnulf Håkenrud og Josef Wester-

lund (foto ovenfor)




Kvænangsndan Traversen

Kvænangsndan har en karakterissk silue, både fra ella

omkring Øksordjøkelen i øst og Skjervøy i vest. Fjellrekka fra

E6 i sørøst l Stornd i nordvest er omkring 15 km i lulinje, et

langt og krevende eventyr for den som ønsker å gå hele rekka.

Kvænangsndtraversen *Sørvestryggen l Storbuknden 1051 moh har et kvasst par. Greit videre l

topp 1045, Cuvccagaisa 998, topp 858 og Cearretgaisa øsopp 1077. Kvassere

videre mot topp >900 vest for dobbeltoppen Valannden (midt i foto over), og

opp l en kronglete rygg 1140 øst for Trolldalsnden (foto l venstre). Videre

går turen på selve Kvænangsndan, med utallige topper, pinakler og skar, brat-

test i sørøstsidene. De este av toppene her er lgjengelig som klyveturer fra

Meilandsdalen (foto neste side ned l venstre), også Sørøstre >1160 og Store

Kvænangsnden 1178 som er de to høyeste. Avslutning med Meilandsnd på

792 (foto under) og Stornd på 737 moh.

FA 1980-tallet? Edly Grape og Ivar Olsen (Gribban, vintertur)




Fjell og pinakler Kvænangsndan

Det er mange ell og rygger utenom selve traversen som er

verd å besøke. Floe turmål fra Oksordhamnsida er Trolldals-

nden 1171 moh og Nuovas 1052 (foto nedenfor er fra 1052

vestover mot dobbeltoppen >960).

oppialta fjellklatring

Documents