Økologi

54
MILJØ OG SÅRBARHET ØKOLOGI 19 SEPTEMBER 2013

Upload: alexander-mendis

Post on 25-Nov-2015

24 views

Category:

Documents


4 download

DESCRIPTION

NOtes

TRANSCRIPT

  • MILJ OG SRBARHET KOLOGI 19 SEPTEMBER 2013

  • KONTAKT INFO

    Adrian Verhoef

    E-post: [email protected]

    Ikke bruk HiN e-post!

    Mobil: 905 98 906

    Innenfor kontortimer, ellers melding

    Its learning

  • AGENDA

    Innledning

    kologi

    Begrepsavklaring

    Forskjellige kosystemer

    Dynamisk likevekt

  • MENNESKET OG MILJET

    S lenge mennesker har levd p jorda, har de pvirket miljet rundt seg.

    Mennesket har grunnlagt byer, dyrket opp jordbruksarealer og bygd ut systemer for transport av mennesker og varer til alle

    verdenshjrner.

    Menneskets evne til bruke og omforme miljet rundt seg for skape gode livsmiljer for seg selv har frt til store endringer av

    det opprinnelige miljet.

    Mennesket hster av naturressursene, erstatter naturlige miljer med kunstige miljer og slipper ut avfallsstoffer i vann, jord og

    luft.

    Antallet mennesker p jorda stiger stadig.

  • SENTRALE PROBLEMSTILLINGER

    Hvordan utvikler bestander av planter og dyr seg nr de fr vokse uten begrensninger?

    Hva er det som gjr at bestander ikke kan vokse i det uendelige?

    Vil folketallet p jorda slutte ke i framtiden?

    Hva er rsaken til lemenr

    Hva er kologiske suksesjoner?

    -> kologiske problemstillinger

  • KOLOGI

    kologi er vitenskapen som beskriver forholdet mellom levende organismer og deres omgivelser (milj)

    kologi beskriver sammenhengene i naturen

    Mellom organismene

    Mellom organismene og miljet

    kologi handler ogs om mennesket, om den rollen mennesket har i naturmiljet, og hvordan mennesket virker inn p dette

    miljet

  • BEGREPER

    Individ, populasjon, samfunn

    kosystem

    Biotiske, abiotiske faktorer

    Nringskjede, nringsnett

    Produsent, konsument, dekompositr

    Dynamisk likevekt

  • INDIVIDER, POPULASJON OG SAMFUNN

  • HABITAT, BIOTOP OG NISJE

    Det sted en art eller et individ finnes, kalles dets habitat

    Det sted et samfunn finnes, kalles biotop

    Det sett av miljfaktorer som avgjr hvor en art kan leve, kalles dets kologisk nisje

  • EKSEMPEL P TILPASNING

    Rypa har grbrun fjrdrakt om sommeren, mens den er

    nesten helt hvit om vinteren

    Det er en tilpasning til miljet rypa lever i

  • EKSEMPEL P TILPASNING HOS PLANTE

    Soldogg vokser p nringsfattige myrer

    Den har et drlig utviklet rotsystem. Likevel skaffer den

    seg nring

    Den lever av insekter som setter seg fast p de klebrige

    kjertelhrene p bladet

    Kjertelhrene skiller ut enzymer som gjr at de blte

    delene av insektet blir fortrt

  • INDIVIDER, POPULASJON OG SAMFUNN

  • KONKURRANSE

  • PREDASJON

    Predasjon rovdyr spiser byttedyr

    Predasjon er definert slik at rovdyret jakter p mange

    byttedyr i lpet av livet, men

    bare ett av gangen, og at

    byttet drepes og spises

  • POPULASJONSDYNAMIKK

    Alle populasjoner vokser og avtar i takt med miljmotstanden

    Er leveforholdene gode, kan en populasjon ke

    Styrkeforholdet mellom rovdyr og byttedyr i et omrde er et eksempel p en miljmotstand

    Nr mengden byttedyr ker, fr rovdyrene bedre vilkr - og rovdyrpopulasjonen ker

    Den kte rovdyrpopulasjonen innebrer strre milj-motstand for byttedyrene og populasjonen vil over tid avta

    Dette vil i sin tur gi rovdyrene strre miljmotstand

    Frst nr rovdyrpopulasjonen er 'tilstrekkelig' redusert, vil byttedyrene kunne ke i antall igjen

  • PREDATOR OG BYTTEDYR INTERAKSJON: GAUPE OG HARE

  • VIKTIGE VARIABLER

  • KOSYSTEM

    kosystem, omfatter

    et samfunn av organismer

    de livlse (abiotiske) faktorene i miljet der samfunnet finnes

    Et kosystem kan vre

    lite som en pytt

    strre som en skog

    eller sies omfatte hele biosfren

    den del av jorden (jord, vann, luft) der levende organismer kan eksistere

  • NRINGSKJEDE

    Nringskjeder er rekker av organismer der hvert ledd spiser leddet foran og samtidig utgjr nring for leddet etter

    Hver organisme befinner seg p sitt trofiske niv

    Det frste leddet eller trofiske niv i en nringskjede kalles en produsent

    Produsentene blir s spist av 1.-forbruker, som er neste ledd i nringskjeden. Disse kan videre bli spist av 2.-forbrukere. Det

    kan vre flere ledd i en nringskjede

  • BIOLOGISKE ROLLER I KOSYSTEMET

    I nringspyramiden snakker vi om trofiske niv (trofi = nring)

    I kologien defineres en organisme ut fra trofisk niv (dvs rolle) den har

    Produsenter

    Planteetere

    Kjttetere 1

    Kjttetere 2

    Nedbrytere Nringskjeder og nringsnett

  • PRODUSENT

    Planter produserer energi ved hjelp av fotosyntesen

    CO2 og H2O omdannes til sukker (C6-forbindelse)

    Sukker (C6-forbindelsen) som dannes i fotosyntesen er utgangspunkt for andre byggesteiner i planten (fett, proteiner, cellulose, etc.)

    Primrproduksjon: Mengden organisk materiale som et plantesamfunn (primrprodusentene) produserer ved fotosyntese

    Fotosyntese () og respirasjon (cellending) ()

    6 CO2 + 6 H2O + energi C6H12O6 + 6 O2

  • KONSUMENT

    Dyr er konsumenter

    Planteetere er konsumenter av frste orden

    De kommer frst i nringskjeden etter

    produsentene

  • KONSUMENT

    Planteetere utgjr den strste gruppen av konsumenter i

    nringskjeden

    De fleste arter av planteetere finnes blant lavere dyregrupper

    som insekter, og larver av disse

  • NEDBRYTER (DEKOMPOSITR)

    Nedbryterne bryter ned dde planter, dyr, og rester fra disse

    Parasittisme er ogs en form av nedbryting

    Parasitter snylter p en annen organisme (vert). Verten fortsetter leve noenlunde normalt

    Eksempel: misteltein lever p trr (lind, lnn, rogn, eple og

    pre)

  • NEDBRYTER (DEKOMPOSITR)

    Nedbryting: samme reaksjon som respirasjon

    Frigjres CO2, H2O, og uorganiske stoffer (nringssalter)

    Frigjres energi (varme)

    Kraftig nedbryting kan fre til fullstendig oksygenmangel

    Svovelbakterier danner H2S

    Metanbakterier danner CH4

  • NEDBRYTER (DEKOMPOSITR)

    Varme og grunnstoffer inngr i et kretslp

    Varme: pent kretslp (tap til omgivelse)

    Grunnstoffer: lukket kretslp

    Foreligger i luft, vann og jord

  • VANNETS KRETSLP

  • NITROGENETS KRETSLP

  • KARBONETS KRETSLP

  • SAMSPILLET I KOSYSTEMET OVERFRING MELLOM LEDDENE

    Samspillet mellom organismene spis og bli spist danner grunnlag for energistrmmen i nringskjeden

    I havet resulterer dette samspillet i en pyramide med store mengder (biomasse) plankton i bunnen og avtagende biomasse

    oppover i nringskjeden

    Mellom hvert niv skjer det et tap av energi, fordi ikke all energi som inntas blir tatt opp av organismen, og fordi organismen

    forbruker energi til respirasjon, forflytning og reproduksjon

    Overfringseffektiviteten for hvert ledd i kosystemet er p ca. 10 %

    Marine kosystemer har derfor ofte ti ganger strre biomasse av dyreplankton enn av planktonspisende fisk

  • BIOMASSEN AVTAR MELLOM LEDDENE

  • NATUREN INNDELT I KOSYSTEM

    Et kosystem er en naturtype med organismer tilpasset et bestemt naturmilj

    Det er stor avhengighet og gjensidig pvirkning mellom de ulike organismene og mellom organismene og miljet innen det samme

    kosystemet

    Mellom ulike kosystemer er det mindre som knytter organismene sammen

    Et kosystem blir dermed en naturtype som kjennetegnes av bestemte organismer og miljforhold

  • FORSKJELLIGE KOSYSTEMER

    ? Prv benevne produsenter, konsumenter og nedbrytere ?

  • BARENTSHAVET

  • BARENTSHAVET

  • FERSKVANN SOM KOSYSTEM

  • KOSYSTEM - FERSKVANN

    Planteplankton er hovedprodusentene i innsjer

    S sm at man m bruke mikroskop for se dem

    Dyreplankton lever i de frie vannmassene og er primrkonsumenter i systemet

    Blir igjen spist av sekundrkonsumenter som larver og fisk.

    Dde planter og dyr brytes ned av bakterier og sopp

  • FORENKLET NRINGSNETT I EN NRINGSRIK INNSJ

  • FERSKVANN EKSEMPLER

    Nringsrik (eutrof) innsj

    Nringsfattig (oligotrof) innsj

    Myrvann

    Rennende vann (elv)

    Raskt strmmende

    Saktestrmmende

  • NRINGSRIKE (EUTROFE) INNSJER

    Finnes srlig i lavlandet

    Mye nringssalter som fosfater, nitrater og mineraler

    Rikt plante og dyreliv

    Noen sjer i lavlandet fr tilfrt en del ekstra nringssalter f.eks. fra jordbruket

    Overgjdsling, og kan fre til eutrofiering

  • NRINGSFATTIGE (OLIGOTROFE) INNSJER

    Finnes srlig i fjelltrakter

    Lite nringssalter som fosfater, nitrater og mineraler

    Som regel krystallklart vann

    Hvis det ikke er tilfrsel av brevann, da blir vannet grnt

    Lite produksjon, og rikelig med oksygen helt ned i dypet

    Fiskeproduksjon bestr vesentlig av rret og rye

  • MYRVANNSJER

    Finnes i skogomrder

    Brunt eller gulbrunt vann som skyldes humus fra skog og myr i nrheten

    Lite nringssalter

    Planteliv domineres av torvmoser

    F arter av bde planter og dyr

    Lite oksygen, lav pH og lite kalsium

    Nedbryting gr meget langsom

  • RENNENDE VANN (ELV)

    Raskt strmmende

    Oksygenrikt, steinbunn

    Organismer har tilpasninger som hindrer at de blir skylt nedover elva

    Saktestrmmende vann

    Mindre oksygen

    Sand og finkornet mudder

    Atskillig mer liv enn i den raske elva

  • SUKSESJON

    Suksesjon er langsom endring av et kosystem

    Artens suksesjon avhengig av lokale forhold som blant annet klima.

    Hvilke dyrearter som er i et omrde, vil komme an p vegetasjonen og hvor langt suksesjonen har kommet

    Pionerfasen

    Konsolideringsfasen

    Klimaksfasen

  • SUKSESJON GJENGROING AV TJERN TIL MYR

    Torvdannelsen er en kontinuerlig

    prosess, fordi nytt ddt organisk

    materiale stadig blir akkumulert

    fra myroverflaten.

  • DYNAMISK LIKEVEKT

    Dynamisk likevekt: innenfor kosystemet lever organismene i balanse med hverandre og med miljet rundt

    Naturen er for en stor del avhengig av dynamiske likevekter

    Liten endring kan ha store konsekvenser

    Menneskelig aktivitet forstyrrer og endrer likevekten i kosystemer

    Dette pvirker de store kretslpene i naturen

  • OVERFRING AV MILJGIFTER

  • SYSTEM INTERAKSJON

    Ofte miljproblemer ikke begrenset til et system

    Vann, jord og luft interagerer med hverandre

    Menneskelig aktivitet gjr det mer kompleks

  • HYDROLOGISK SYKLUS

  • EFFEKT MENNESKELIG AKTIVITET

    Viktig tenke over konsekvensene av menneskelig aktivitet

    Miljpolitikk viktig for kontrollere menneskelig pvirkning p naturen

    Minimere forstyrrelser og endringer

    Bidra til brekraftig utvikling

  • OPPGAVER

    For minst 2 kosystemer i slide 32:

    Beskriv produsenter, konsumenter og nedbryterne (minst en av hver)

    Lag en nringskjede med minst fire trofiske niv

    Hvilke abiotiske faktorer kjennetegner kosystemet?

    Hvilken trusler fra menneskelig aktivitet kan forstyrre likevekten i kosystemet, og hvordan?

    Hvor langt kan effekten herfra pvirke samfunnet?

  • OPPGAVER

    Webside NDLA Naturfag

    http://ndla.no/nb/node/7

    Her finnes det mye informasjon om kologi og kosystemer under

    Fagstoff (Alle) brekraftig utvikling

    Les om

    Innledning kologi og kosystem

    kosystemene er i endring

    Populasjonsutvikling

    Se litt p simuleringer (samme emner)

  • OPPGAVER

    Webside NDLA Naturfag

    http://ndla.no/nb/node/7

    Gjr oppgavene (srlig vingsoppgaver) om

    Innledning brekraftig utvikling (utenom plantecelle)

    kosystemene er i endring

    Populasjonsutvikling