Økologi
DESCRIPTION
NOtesTRANSCRIPT
-
MILJ OG SRBARHET KOLOGI 19 SEPTEMBER 2013
-
KONTAKT INFO
Adrian Verhoef
E-post: [email protected]
Ikke bruk HiN e-post!
Mobil: 905 98 906
Innenfor kontortimer, ellers melding
Its learning
-
AGENDA
Innledning
kologi
Begrepsavklaring
Forskjellige kosystemer
Dynamisk likevekt
-
MENNESKET OG MILJET
S lenge mennesker har levd p jorda, har de pvirket miljet rundt seg.
Mennesket har grunnlagt byer, dyrket opp jordbruksarealer og bygd ut systemer for transport av mennesker og varer til alle
verdenshjrner.
Menneskets evne til bruke og omforme miljet rundt seg for skape gode livsmiljer for seg selv har frt til store endringer av
det opprinnelige miljet.
Mennesket hster av naturressursene, erstatter naturlige miljer med kunstige miljer og slipper ut avfallsstoffer i vann, jord og
luft.
Antallet mennesker p jorda stiger stadig.
-
SENTRALE PROBLEMSTILLINGER
Hvordan utvikler bestander av planter og dyr seg nr de fr vokse uten begrensninger?
Hva er det som gjr at bestander ikke kan vokse i det uendelige?
Vil folketallet p jorda slutte ke i framtiden?
Hva er rsaken til lemenr
Hva er kologiske suksesjoner?
-> kologiske problemstillinger
-
KOLOGI
kologi er vitenskapen som beskriver forholdet mellom levende organismer og deres omgivelser (milj)
kologi beskriver sammenhengene i naturen
Mellom organismene
Mellom organismene og miljet
kologi handler ogs om mennesket, om den rollen mennesket har i naturmiljet, og hvordan mennesket virker inn p dette
miljet
-
BEGREPER
Individ, populasjon, samfunn
kosystem
Biotiske, abiotiske faktorer
Nringskjede, nringsnett
Produsent, konsument, dekompositr
Dynamisk likevekt
-
INDIVIDER, POPULASJON OG SAMFUNN
-
HABITAT, BIOTOP OG NISJE
Det sted en art eller et individ finnes, kalles dets habitat
Det sted et samfunn finnes, kalles biotop
Det sett av miljfaktorer som avgjr hvor en art kan leve, kalles dets kologisk nisje
-
EKSEMPEL P TILPASNING
Rypa har grbrun fjrdrakt om sommeren, mens den er
nesten helt hvit om vinteren
Det er en tilpasning til miljet rypa lever i
-
EKSEMPEL P TILPASNING HOS PLANTE
Soldogg vokser p nringsfattige myrer
Den har et drlig utviklet rotsystem. Likevel skaffer den
seg nring
Den lever av insekter som setter seg fast p de klebrige
kjertelhrene p bladet
Kjertelhrene skiller ut enzymer som gjr at de blte
delene av insektet blir fortrt
-
INDIVIDER, POPULASJON OG SAMFUNN
-
KONKURRANSE
-
PREDASJON
Predasjon rovdyr spiser byttedyr
Predasjon er definert slik at rovdyret jakter p mange
byttedyr i lpet av livet, men
bare ett av gangen, og at
byttet drepes og spises
-
POPULASJONSDYNAMIKK
Alle populasjoner vokser og avtar i takt med miljmotstanden
Er leveforholdene gode, kan en populasjon ke
Styrkeforholdet mellom rovdyr og byttedyr i et omrde er et eksempel p en miljmotstand
Nr mengden byttedyr ker, fr rovdyrene bedre vilkr - og rovdyrpopulasjonen ker
Den kte rovdyrpopulasjonen innebrer strre milj-motstand for byttedyrene og populasjonen vil over tid avta
Dette vil i sin tur gi rovdyrene strre miljmotstand
Frst nr rovdyrpopulasjonen er 'tilstrekkelig' redusert, vil byttedyrene kunne ke i antall igjen
-
PREDATOR OG BYTTEDYR INTERAKSJON: GAUPE OG HARE
-
VIKTIGE VARIABLER
-
KOSYSTEM
kosystem, omfatter
et samfunn av organismer
de livlse (abiotiske) faktorene i miljet der samfunnet finnes
Et kosystem kan vre
lite som en pytt
strre som en skog
eller sies omfatte hele biosfren
den del av jorden (jord, vann, luft) der levende organismer kan eksistere
-
NRINGSKJEDE
Nringskjeder er rekker av organismer der hvert ledd spiser leddet foran og samtidig utgjr nring for leddet etter
Hver organisme befinner seg p sitt trofiske niv
Det frste leddet eller trofiske niv i en nringskjede kalles en produsent
Produsentene blir s spist av 1.-forbruker, som er neste ledd i nringskjeden. Disse kan videre bli spist av 2.-forbrukere. Det
kan vre flere ledd i en nringskjede
-
BIOLOGISKE ROLLER I KOSYSTEMET
I nringspyramiden snakker vi om trofiske niv (trofi = nring)
I kologien defineres en organisme ut fra trofisk niv (dvs rolle) den har
Produsenter
Planteetere
Kjttetere 1
Kjttetere 2
Nedbrytere Nringskjeder og nringsnett
-
PRODUSENT
Planter produserer energi ved hjelp av fotosyntesen
CO2 og H2O omdannes til sukker (C6-forbindelse)
Sukker (C6-forbindelsen) som dannes i fotosyntesen er utgangspunkt for andre byggesteiner i planten (fett, proteiner, cellulose, etc.)
Primrproduksjon: Mengden organisk materiale som et plantesamfunn (primrprodusentene) produserer ved fotosyntese
Fotosyntese () og respirasjon (cellending) ()
6 CO2 + 6 H2O + energi C6H12O6 + 6 O2
-
KONSUMENT
Dyr er konsumenter
Planteetere er konsumenter av frste orden
De kommer frst i nringskjeden etter
produsentene
-
KONSUMENT
Planteetere utgjr den strste gruppen av konsumenter i
nringskjeden
De fleste arter av planteetere finnes blant lavere dyregrupper
som insekter, og larver av disse
-
NEDBRYTER (DEKOMPOSITR)
Nedbryterne bryter ned dde planter, dyr, og rester fra disse
Parasittisme er ogs en form av nedbryting
Parasitter snylter p en annen organisme (vert). Verten fortsetter leve noenlunde normalt
Eksempel: misteltein lever p trr (lind, lnn, rogn, eple og
pre)
-
NEDBRYTER (DEKOMPOSITR)
Nedbryting: samme reaksjon som respirasjon
Frigjres CO2, H2O, og uorganiske stoffer (nringssalter)
Frigjres energi (varme)
Kraftig nedbryting kan fre til fullstendig oksygenmangel
Svovelbakterier danner H2S
Metanbakterier danner CH4
-
NEDBRYTER (DEKOMPOSITR)
Varme og grunnstoffer inngr i et kretslp
Varme: pent kretslp (tap til omgivelse)
Grunnstoffer: lukket kretslp
Foreligger i luft, vann og jord
-
VANNETS KRETSLP
-
NITROGENETS KRETSLP
-
KARBONETS KRETSLP
-
SAMSPILLET I KOSYSTEMET OVERFRING MELLOM LEDDENE
Samspillet mellom organismene spis og bli spist danner grunnlag for energistrmmen i nringskjeden
I havet resulterer dette samspillet i en pyramide med store mengder (biomasse) plankton i bunnen og avtagende biomasse
oppover i nringskjeden
Mellom hvert niv skjer det et tap av energi, fordi ikke all energi som inntas blir tatt opp av organismen, og fordi organismen
forbruker energi til respirasjon, forflytning og reproduksjon
Overfringseffektiviteten for hvert ledd i kosystemet er p ca. 10 %
Marine kosystemer har derfor ofte ti ganger strre biomasse av dyreplankton enn av planktonspisende fisk
-
BIOMASSEN AVTAR MELLOM LEDDENE
-
NATUREN INNDELT I KOSYSTEM
Et kosystem er en naturtype med organismer tilpasset et bestemt naturmilj
Det er stor avhengighet og gjensidig pvirkning mellom de ulike organismene og mellom organismene og miljet innen det samme
kosystemet
Mellom ulike kosystemer er det mindre som knytter organismene sammen
Et kosystem blir dermed en naturtype som kjennetegnes av bestemte organismer og miljforhold
-
FORSKJELLIGE KOSYSTEMER
? Prv benevne produsenter, konsumenter og nedbrytere ?
-
BARENTSHAVET
-
BARENTSHAVET
-
FERSKVANN SOM KOSYSTEM
-
KOSYSTEM - FERSKVANN
Planteplankton er hovedprodusentene i innsjer
S sm at man m bruke mikroskop for se dem
Dyreplankton lever i de frie vannmassene og er primrkonsumenter i systemet
Blir igjen spist av sekundrkonsumenter som larver og fisk.
Dde planter og dyr brytes ned av bakterier og sopp
-
FORENKLET NRINGSNETT I EN NRINGSRIK INNSJ
-
FERSKVANN EKSEMPLER
Nringsrik (eutrof) innsj
Nringsfattig (oligotrof) innsj
Myrvann
Rennende vann (elv)
Raskt strmmende
Saktestrmmende
-
NRINGSRIKE (EUTROFE) INNSJER
Finnes srlig i lavlandet
Mye nringssalter som fosfater, nitrater og mineraler
Rikt plante og dyreliv
Noen sjer i lavlandet fr tilfrt en del ekstra nringssalter f.eks. fra jordbruket
Overgjdsling, og kan fre til eutrofiering
-
NRINGSFATTIGE (OLIGOTROFE) INNSJER
Finnes srlig i fjelltrakter
Lite nringssalter som fosfater, nitrater og mineraler
Som regel krystallklart vann
Hvis det ikke er tilfrsel av brevann, da blir vannet grnt
Lite produksjon, og rikelig med oksygen helt ned i dypet
Fiskeproduksjon bestr vesentlig av rret og rye
-
MYRVANNSJER
Finnes i skogomrder
Brunt eller gulbrunt vann som skyldes humus fra skog og myr i nrheten
Lite nringssalter
Planteliv domineres av torvmoser
F arter av bde planter og dyr
Lite oksygen, lav pH og lite kalsium
Nedbryting gr meget langsom
-
RENNENDE VANN (ELV)
Raskt strmmende
Oksygenrikt, steinbunn
Organismer har tilpasninger som hindrer at de blir skylt nedover elva
Saktestrmmende vann
Mindre oksygen
Sand og finkornet mudder
Atskillig mer liv enn i den raske elva
-
SUKSESJON
Suksesjon er langsom endring av et kosystem
Artens suksesjon avhengig av lokale forhold som blant annet klima.
Hvilke dyrearter som er i et omrde, vil komme an p vegetasjonen og hvor langt suksesjonen har kommet
Pionerfasen
Konsolideringsfasen
Klimaksfasen
-
SUKSESJON GJENGROING AV TJERN TIL MYR
Torvdannelsen er en kontinuerlig
prosess, fordi nytt ddt organisk
materiale stadig blir akkumulert
fra myroverflaten.
-
DYNAMISK LIKEVEKT
Dynamisk likevekt: innenfor kosystemet lever organismene i balanse med hverandre og med miljet rundt
Naturen er for en stor del avhengig av dynamiske likevekter
Liten endring kan ha store konsekvenser
Menneskelig aktivitet forstyrrer og endrer likevekten i kosystemer
Dette pvirker de store kretslpene i naturen
-
OVERFRING AV MILJGIFTER
-
SYSTEM INTERAKSJON
Ofte miljproblemer ikke begrenset til et system
Vann, jord og luft interagerer med hverandre
Menneskelig aktivitet gjr det mer kompleks
-
HYDROLOGISK SYKLUS
-
EFFEKT MENNESKELIG AKTIVITET
Viktig tenke over konsekvensene av menneskelig aktivitet
Miljpolitikk viktig for kontrollere menneskelig pvirkning p naturen
Minimere forstyrrelser og endringer
Bidra til brekraftig utvikling
-
OPPGAVER
For minst 2 kosystemer i slide 32:
Beskriv produsenter, konsumenter og nedbryterne (minst en av hver)
Lag en nringskjede med minst fire trofiske niv
Hvilke abiotiske faktorer kjennetegner kosystemet?
Hvilken trusler fra menneskelig aktivitet kan forstyrre likevekten i kosystemet, og hvordan?
Hvor langt kan effekten herfra pvirke samfunnet?
-
OPPGAVER
Webside NDLA Naturfag
http://ndla.no/nb/node/7
Her finnes det mye informasjon om kologi og kosystemer under
Fagstoff (Alle) brekraftig utvikling
Les om
Innledning kologi og kosystem
kosystemene er i endring
Populasjonsutvikling
Se litt p simuleringer (samme emner)
-
OPPGAVER
Webside NDLA Naturfag
http://ndla.no/nb/node/7
Gjr oppgavene (srlig vingsoppgaver) om
Innledning brekraftig utvikling (utenom plantecelle)
kosystemene er i endring
Populasjonsutvikling