SeeN- InkluderingForprosjekt om arbeids-og

utdanningsprogram for flyktninger

Oktober 2014- februar 2015

Prosjektbeskrivelse for hovedprosjekt i 2015.

RENNESØY KOMMUNE, FEBRUAR 2015

1

SAMMEDRAG

SeeN- Inkludering er et integreringskonsept basert på aktiviteter som raskt og effektivt skal sørge for at flyktninger som deltar i introduksjonsprogrammet skal lære seg norsk, om samfunnet (kultur), få arbeidspraksis og kunne ta en utdanning. Konseptet bygger på erkjennelsen av at det norske samfunnet trenger verdifull, ny arbeidskraft. Samtidig trenger denne nye arbeidskraften å føle seg nettopp verdifull og nyttig. Dette kan vi få til ved å gjøre arbeidslivet til en del av introduksjonsprogrammet for innvandrere i Norge. Kombinasjonen av språk-og kulturopplæring, arbeidslivserfaring og en guide inn i det ukjente vil gjøre at enkeltmennesket føler seg sett for den deer, og det er dette som gjør SeeN til et godt konsept for integrering i Norge.

Programmet baseres seg på fire moduler eller semestre og strekker seg over to år der år én skal gi en basisopplæring i språk, kultur, jobb og utdanning (semestre 1 og 2), mens år to skal gi en spesialisering med mål om fagbrev (semestre 3 og 4). Hovedmålet med SeeN-Inkludering er å gi deltakerne en vei de kan gå mot fagbrev (utdanning).

To kommuner har vist positiv vilje til deltakelse. Dette er kommunene Rennesøy og Randaberg i Rogaland. Forprosjektet som er utarbeidet i denne rapporten skal danne grunnlag for et hovedprosjekt som tenkes gjennomføres fra 2015-2017 dersom prosjektet blir støttet med utviklingsmidler fra IMDI. Både Rennesøy og Randaberg kommune vil etter medio februar ta saken om deltakelse i et eventuelt hovedprosjekt opp til politisk behandling.

Rennesøy kommune søkte i september 2014 IMDI om midler til et tre måneders forprosjekt for å få beskrevet SeeN-Inkludering i større grad slik at det ville være lettere og avgjøre en eventuell deltakelse i et hovedprosjekt. Rennesøy kommune har vedtatt å ta imot ti flyktninger som kan delta i et hovedprosjekt dersom dette starter opp. Randaberg kommune viste også interesse for prosjektet og har hatt et ønske om å delta i et hovedprosjekt med fem av sine nye flyktninger.

Forprosjektet startet opp i oktober 2014 og det har blitt arbeidet intensivt i tre måneder med aktiviteter som må på plass for å kunne gi en nærmere detaljert beskrivelse av programmet.

Språk-og kulturopplæringen utgjør sammen med arbeidspraksis og utdanning selve plattformen i konseptet, dette i en helhetlig integrasjon

Et tips om å bytte navn på programmet, fra SeeN-Integrering til SeeN- Inkludering er også tatt hensyn til. SeeN, som står for at deltakerne skal bli sett, er i stor grad mer et inkluderingsprogram enn et» byråkratisk» integreringsprosjekt.

Denne rapporten blir også å regne for en prosjektbeskrivelse for et hovedprosjekt som søkes i 2015.

2

1.0: INNLEDNING

Gründeren bak ideen om et toårig yrkesrettet introduksjonsprogram for flyktninger er Sjur Nedrebø i SeeN AS. Ideen bak programmet fikk Nedrebø etter flere års erfaring fra fiskeforedlingsindustrien, både som medeier, produksjonsleder, logistikkleder og styremedlem. Bedriften Nedrebø gjorde sine erfaringer i, hadde en stor del av sine produksjonsmedarbeidere med innvandrerbakgrunn.

Sjur Nedrebø tok i 2012 kontakt med Ryfylke Næringshage. Ryfylke Næringshage hjelper gründerideer fram til realisering og Ryfylke Næringshage er lokalisert både i Finnøy og i Rennesøy kommune. I tillegg jobber. Ryfylke Næringshage deltar i Siva sitt næringshageprogram som en av 48 næringshager i Norge, www.siva.no.

Med hjelp fra Ryfylke Næringshage ble Rennesøy kommune kontaktet i 2013 for et eventuelt samarbeid om deres framtidige flyktninger. I Rennesøy kommune er det NAV – Rennesøy som har ansvar for gjennomføring av introduksjonsprogrammet. Rennesøy kommune var positive til å være med i en videre utviklingsfase for eventuelt å kunne gjennomføre SeeN-inkludering i Rennesøy med ti flyktninger kommunen skal ta imot i 2015. Randaberg kommune viste også interesse for å delta og ønsker å være med i en videre prosess med fem av sine nye flyktninger i 2015.

Vi gjør oppmerksom på at alle detaljer i aktivitetene som er tenkt skal gjennomføres i et hovedprogram ikke er med i denne rapporten og i prosjektbeskrivelsen for gjennomføring av et hovedprosjekt. Dette fordi innholdet er sensitivt og består av innhold som per dags dato ikke ønskes deles med det offentlige. Dette innholdet vil derimot komme fram i en håndbok som vil bli utarbeidet for et hovedprosjekt og den konkrete gjennomføringen av SeeN-Inkludering dersom det blir vilje til å støtte prosjektet gjennom en pilot.

1.1: Hva skiller SeeN-Inkludering fra tradisjonelle introduksjonsordninger?

Det som skiller dette programmet fra andre ordinære introduksjonsordninger, er at språk, kultur, arbeid og utdanning står sentralt i opplæringen og vil bli gitt deltakerne i en helhetlig tenkning og gjennomføring av introduksjonsprogrammet. Det legges til rette for arbeidstrening fra dag én samt språk og kulturopplæring før deltakerne blir bosatt i kommunene. Det mest vanlige er at kommunene sørger for undervisning norsk-, og samfunnsfag(etter deltakerne er bosatte) og har større utfordringer med å tilrettelegge for et arbeids-, og utdanningsforløp med mål om at flytningene skal kunne forsørge seg selv raskt, eller starte på et utdanningsløp etter relativ kort tid (innen 2-3 år).

Programmet skal gjennomføres med en helhetlig tilnærming hvor oppfølgning i bolig, fritidsaktivitet, helsetilbud, arbeid og utdanning blir sett i sammenheng. Prosjektet vil ha fokus på tidlig innsats, hvor det settes inn mye ressurser i starten for å sette kandidatene i stand til å mestre flere av dagliglivets aktiviteter «i en norsk kontekst» så tidlig som mulig.

3

Programmet SeeN Integrering er inndelt i fire moduler eller semestre, som strekker seg over to år. Modul/ semestre 1 og 2 gir basistrening i språk og kultur, samfunn og arbeidsliv. Modul/ semestre 3 og 4 kvalifiserer til spesialisering innen ulike fagområder og arbeidsliv. Den pedagogiske grunntenkningen er at opplæringen skal gjennomføres som en erfarings og, og opplevelseslæring ( «Learning by asking and doing»).

Hovedmålet bak ideen i SeeN-Inkludering, er å gi deltakerne et definert mål fra dag én. Målet vil være å gi deltakerne mulighet til jobb og utdanning. Dette skal gjennomføres ved Å kombinere språk-, og kulturopplæring med faglig jobb og utdanning. Målet er at dette vil gi følgende resultater:

For den enkelte: Målrettet og individuell opplæring som gir grunnlag for tidlig inkludering.For samfunnet: Raskere inkludering.For kommune: Arbeidskraft, skatteinngang, tilskuddsordningFor bedriften: Tiltrengt arbeidskraft i produksjonsbedrifter, verdiskaping.

1.2: IntroduksjonslovenSeeN-Inkludering følger introduksjonsloven til punkt og prikke. Vi kommer til å vise til ulike sider av loven i denne rapporten og introduksjonsloven kan i helhet lastes ned på https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2003-07-04-80

§ 3. Kommunens ansvar for introduksjonsprogram Kommunen sørger for introduksjonsprogram etter dette kapittel til nyankomne innvandrere som er bosatt i kommunen.

Kommunen skal så snart som mulig og innen tre måneder etter bosetting i kommunen eller etter at krav om deltakelse blir framsatt, tilrettelegge introduksjonsprogram i henhold til dette kapittel til person som omfattes av § 2. Kommunens plikt gjelder ikke personer som har avbrutt eller avvist deltakelse i introduksjonsprogram.

Kommunen kan tilby introduksjonsprogram til nyankommet utlending med oppholdstillatelse i henhold til utlendingsloven kapittel 6 som er familiemedlemmer til andre enn personer nevnt i § 2, til nyankommet utlending over 55 år med oppholdsgrunnlag som nevnt i § 2 første ledd, og til nyankommet utlending som nevnt i § 2 som er bosatt i kommunen uten særskilt avtale mellom utlendingsmyndighetene og kommunen.

Departementet kan fastsette nærmere retningslinjer om kommunens ansvar.

§4: Introduksjonsprogrammet tilrettelegges for person som har behov for grunnleggende kvalifisering. Introduksjonsprogrammet tar sikte på å

a) gi grunnleggende ferdigheter i norsk,b) gi grunnleggende innsikt i norsk samfunnsliv,

4

c) Forberede for deltakelse i yrkeslivet.Programmet skal være helårlig og på full tid.

Programmet skal minst inneholde

a) norskopplæring,b) samfunnskunnskap,c) Tiltak som forbereder til videre opplæring eller tilknytning til yrkeslivet.

Ved gjennomført eller avbrutt program skal det utstedes et deltakerbevis.

§ 5. Programmets varighetProgrammet kan vare inntil to år, med tillegg av godkjent permisjon. Når særlige grunner taler for det, kan programmet vare inntil tre år.

1.2: Forberedende pilot- forprosjekt

I september 2014 utlyste IMDI utviklingsmidler til mindre kommuner og nye bosettingskommuner.Rennesøy kommune søkte om midler for å kunne gjennomføre en forberedende pilot med hovedvekt på SeeN-Inkludering som program for nye flyktninger som kommunen har vedtatt å ta imot i 2015 (10 personer). Bakgrunnen for Rennesøy kommune sin interesse for å delta i SeeN-inkludering og forprosjektet, er ønske om å prøve noe nytt i arbeidet med å integrere flyktningene sine.

Rennesøy har tatt i mot 122 flyktninger siden 2001og frem til desember 2014 er situasjonen for disse følgende:

I dag bor det 46 voksne flyktninger og 14 barn i kommunen. Av de som bor her og har bodd her, så har de følgende status:

30 personer er i arbeid og 22 personer er arbeidsledige. 6 personer studerer og 24 personer deltar i introduksjonsprogrammet. 30 personer har flyttet fra kommunen og her har vi ikke tilgjengelig status om deres situasjon.

Når det gjelder deltakerne som er i intro bruker kommunen i dag Johannes Læringssenter som opplæringsarena.

Forut for igangsetting av en forberedende pilot viste også Randaberg kommune interesse i å delta i en eventuell pilot, noe som nå er avklart at de ønsker å være med på. Randaberg kommune vil med dette stille med 5 deltakere i gjennomføring av en eventuell pilot.

5

Ryfylke Næringshage har hatt prosjektlederansvaret i forprosjektet der gründeren Sjur Nedrebø har vært prosjektleder for den utøvende delen av prosjektaktivitetene. Lin Veronica Jakobsen, i dag ansatt som flyktningkonsulent i Rennesøy har vært prosjektmedarbeider for den yrkesrettede delen i programmet og daglig leder i Ryfylke Næringshage Heidi Skifjell har hatt det overordnede prosjektlederansvaret, koordinert møter, aktivitet og har tilslutt hatt ansvar for å skrive denne rapporten.

Det ble i tillegg satt ned en hurtigarbeidende styringsgruppe som har bestått av:

Kommunalsjef Helse og Omsorg i Rennesøy kommune v/Marianne Sund Imdi v/ Kristin Bach Skaset /Inger Bjørgo HustveitNAV-Rogaland v/Kjell RamsvikRyfylke Næringshage v/ Heidi SkifjellSeeN AS v/ Sjur NedrebøNAV Finnøy v/ Lin Veronica Jakobsen (observatør)

Gruppa har hatt to møter.

Følgende aktiviteter ble definert i forprosjektet:

Invitere med oss flere kommuner, i første omgang Randaberg og Finnøy kommune Avklaringsmøter med kommunene i piloten om hva kommunene ønsker skal inngå i

programmet. Kommunene er forskjellige og vil gjerne ha noen individuelle tilpasninger. Dette kan f.eks. gjelde om kommunene vil sørge for norsk-, og samfunnskunnskap selv, eller om de ønsker å sette dette ut til SeeN Inkludering.

Samle kommunene og andre samarbeidspartnere til seminar for gjennomgang og opplæring i programmet

Etablere en ressursgruppe i kommunene (2-3 ressursgrupper) Rekruttere næringsliv og inngå avtaler. Utarbeiding av innhold Rekruttere arbeidsledere, faddere og andre ressurser som skal inngå i programmet-

fagopplæring / interne møter. Samarbeidsmøter med IMDI og andre. Hente erfaringer fra andre kommuner som kan styrke programmet. Arbeid med en konkret modell for yrkesdelen- samarbeidsmøter Budsjett og finansiering av en pilot Orientering til politikere i pilotkommunene/ vedtak om deltakelse

6

2.0: Om programmet SeeN-Inkludering

2.1: Generelt om vår Pedagogisk modell

Vår pedagogiske modell legger i hovedvekt opp til at opplæringen skal tilrettelegges som en reell opplevelseslære som i all hovedsak knyttes til arbeidsplassen, d.v.s ulike næringslivsbedrifter. Deltakerne vil få intensiv klasseromundervisning på tidspunkt det ikke er produksjon i bedriften, eller endt dag på jobb. Arbeidsplassen vil med dette være helt sentral, underordnet bedriftens behov, samt legge vekt på å gi den grunnleggende kompetansen som trengs for at deltakerne skal nå det mål å komme i jobb eller i utdanning. I tillegg til næringslivet som introduksjonsarbeidsplass, vil det også bli jobbet for et samarbeid med andre virksomheter i kommunen/regionen. Disse virksomhetene kan med dette bli forsikret om at de får den kompetanse som tilfredsstiller rekrutteringsbehovet til virksomheten.

For å gjennomføre vår pedagogiske modell med fokus på arbeidsplassen og virksomheter knyttet til satsingen, blir følgende tema grunnleggende viktig:

At arbeidsplassen/virksomhetene kan formulere gode og konkrete beskrivelser av jobbene

At deltakerne ønsker å tiltre disse jobbene om de får tilbud om det. Det skal lages en individuell plan for utfylling av en mer konkret individuell plan etter 6-12 måneder. Presentasjon av ulike virksomheter og beskrivelse av jobbene kan legges inn i denne fasen.

At opplæringen bygger på de individuelle deltakernes kartlagte kompetanse og tilpasses det eventuelle behovet (jf. punkt 2)

At det legges vekt på å formidle rettigheter og plikter den enkelte har At oppgaver og ansvar presiseres i skriftlige avtaler At arbeid og læring veves sammen til en helhet Inkludering av den ansatte i arbeidsmiljøet.

Denne modellen-, i tillegg til å fokusere på at målet er tilsettelse i konkrete jobber, har pedagogiske kvaliteter, ved at opplæringen nettopp er tilrettelagt som en opplevelseslære og foregår i en reell situasjon. Det vil her dreie seg om helt konkrete krav og behov fra virksomheten sin side. For deltakeren er målet at en skal oppnå arbeidskontrakt og at videre jobbpraksis kan føre til fagbrev.

7

2.2: Mål, forventninger og deltakere i programmet

Målet med SeeN- inkludering er å gi deltakerne en vei å gå for å kunne skaffe seg fagbrev innen fem år. Målet er ambisiøst.

Deltakere i programmet fra 2015 vil bli plukket ut i samarbeid med IMDI. Prosjektet søker enkeltpersoner fra omtrent samme område (språk og kultur) og gjerne en kombinasjon av kvinner og menn. SeeN-integrering ønsker så raskt som mulig å starte opp med informasjonsarbeid og intervjurunder av aktuelle deltakere mens deltakerne enda sitter i mottak. Dette for å forberede og motivere aktuelle deltakere. At vi ønsker å velge enslige flyktninger i vårt prosjekt, har den årsak at det er jobb og utdanningsdelen vi primært ønsker å ha fokus på og få testet ut i et pilotprosjekt. Dette betyr at deltakerne i.o.m at de er enslige, kan ha full fokus på deltakelse i programmet. Dette betyr ikke at vi ikke er opptatt av familier, barn mv, at det også skal tilrettelegges for denne gruppen i kommunene, men vi mener resultater best kan måles om vi får gjennomført en pilot med den gruppen vi nå ønsker skal delta. Lykkes pilot, kan senere program tilpasses også til andre målgrupper.

Til hvilken aldergruppe vi vil tilby programmet til har vi liten formening om, men deltakerne bør være i yrkesaktiv alder.

Det er viktig å presisere at SeeN-Inkludering skal gi deltakeren en basis- og forberedende opplæring i to år. Det blir da viktig å utarbeide gode overgangsrutiner og sørge for at deltakeren fortsetter på sin vei mot fagbrev. Slike oppfølgingsrutiner vil vi se nærmere på i et hovedprosjekt.

Et hovedprosjekt vil inkludere 15 deltakere, 10 deltakere fra Rennesøy kommune og 5 deltakere fra Randaberg. Finnøy kommune vil også om de ønsker kunne delta, forutsatt at deltakerne Finnøy skal ta imot passer inn i vårt program.

8

2.2: Organisasjonsmodell

Forprosjektet har utarbeidet en foreløpig organisasjonsmodell for opplæringsprogrammet SeeN-Inkludering. Vi vil i et hovedprosjekt jobbe videre med modellen og konkretisere denne i større grad, dette med hjelp fra Deloitte og Melby.

Modellen viser en oversikt over hovedpartnere og ansvarshavende for opplæringsprogrammet SeeN-Inkludering.

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) er gjennomføringsorgan for integreringspolitikken, underlagt Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD).

FylkesmannenIntroduksjonsloven §23: Fylkesmannen skal føre tilsyn med kommunens oppfyllelse av plikter etter kapitlene 2 til 4 og § 25 tredje og fjerde ledd.Reglene i kommuneloven kapittel 10 A gjelder for tilsyn etter første ledd.

Departementet kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om tilsynet.

9

IMDIFylkesmannen

KOMMUNE

RyfylkeNæringshageSeeN-Inkludering

Kommunene

For kommunene er bosetting av flyktninger en frivillig oppgave, og det er kommunene som vedtar hvor mange flyktninger de ønsker å bosette.

Kommuner som gjør vedtak om bosetting slik kommunene i vårt prosjekt har gjort, forplikter seg blant annet til å gi tilbud om et introduksjonsprogram i henhold til introduksjonsloven. Kommunene kan imidlertid sette ut til andre å gjennomføre deler av introduksjonsprogrammet, som tilfelle eventuelt vil være dersom kommunene velger opplæringsprogrammet SeeN-Inkludering. Der er derimot kommunen som vil ha hovedansvaret for at introduksjonsloven følges.

Pilotkommunene.

Rennesøy kommune planlegger å delta i en pilot med ti deltakere og Randaberg med fem deltakere. Det er viktig at programmet som skal gjennomføres skjer i et nært og godt samarbeid med kommunene og at deltakerne opplever et program som består av en helhetlig og samkjørt inkludering fra dag én.

Kommunale ressurser knyttet opp mot Seen Integrering:

For at flyktningene som kommer til Rennesøy skal få et så helhetlig tilbud som mulig, trenger vi ressurser til dette arbeidet. I dag har flyktningkonsulenten et omfattende ansvar på mange områder, alt fra bosetting til økonomi og opplæring. Her vil det være mer hensiktsmessig å splitte opp de ulike arbeidsoppgavene. Dette for at hver og en som skal jobbe opp mot og gi et tilbud til den gruppen som nå kommer, kan jobbe på en mer effektiv måte.

Veileder/saksbehandler – adm/dokumentansvarlig/økonomi: 30 %Veileder/oppfølger – arbeid/praksisplasser og opplæring: 70 %Miljøarbeider: 70 %Vaktmester/boveileder: 100 %Medarbeider på helse( kan være sykepleier, psykisk helse ): 50 % Totalt 320 % stilling i prosjekt

Beskrivelse av arbeidsoppgaver til de ulike rollene:

Veileder/saksbehandler – adm/dokumentansvarlig/økonomiHovedansvar for økonomien, budsjettovervåking, introduksjonslønn mm. Ha ansvar for at nødvendig dokumentasjon for den enkelte flyktning er på plass. Registrering i NIR, bostøttesøknader, fastlege, skattekort og bankkonto. Ha oversikt over prosessene i prosjektet og rapporteringsansvar. Samarbeid med de ulike etater i kommunen, NAV lokal, tverrfaglige tjenester og økonomiavdeling. Koordinere arbeidet mellom kommune og prosjektleder. Delta på møter med eksterne aktører, sammen med prosjektleder.

Veileder/oppfølger – arbeid/praksisplasser og opplæringHa oversikt over og rekruttere nye opplæringsarbeidsplasser fra år 2. Ha tett kontakt med opplæringsbedriftene. Ha samarbeid med fylkeskommune og de ulike opplæringskontorene.

10

Ansvar for kartlegging og individuell plan for deltagerne, og bistå i utarbeidelse av opplæringsplan.

MiljøarbeiderFølge opp deltager i opplæringsbedrift. Legge til rette for avvikling av temamøter for deltagerne gjennom planlegging av ulike tema, kontakt med aktuelle instanser og fasilitering av møterom. Samarbeide tett med boveileder/vaktmester om oppfølging i hjemmet. Samarbeide tett med helsemedarbeider

Vaktmester/boveilederHovedansvar for bosettingen – guide inn i det ukjente. Skal følge deltagerne tett i bolig og ha ansvar for bo - opplæring og dagligdagse rutiner. Ha ansvar for å bestille inn nødvendig utstyr i bolig og opplæring i bruk av disse. Ha ansvar for ting som skal repareres og erstattes, og ha kontakt med tjenesteleverandører på tv, internett og elektrisitet.

Helsemedarbeider (sykepleier, psykisk helse)Det må være et mål at vi kan ha en god oversikt over helsesituasjonen til deltagerne som skal bli med i piloten. Det kan likevel være svært ulike behov på dette området, både i forhold til den fysiske og psykiske helsen til den enkelte. Helsemedarbeideren må bli tatt med inn i arbeidet allerede i kartleggingsfasen av deltagerne. Det kan også bli behov for ulike gruppesamlinger med blant annet KID kurs eller annen opplæring i forhold til egen helse. Samarbeide med miljøarbeider om temakvelder.

Bo-oppfølgingBo oppfølgning, eller bo trening er en tjeneste som prosjektet er opptatt av å vektlegge i starten. Erfaring viser at det å sette dagliglivets aktiviteter i system og finne ut av de ulike mulighetene som finnes i lokalsamfunnet, er krevende når du kommer ny til landet. Tett bo oppfølgning og en guide som veileder etter «hjelp til selvhjelps metode» står derfor sentralt i dette prosjektet. Det bygger opp om ideen om å tenke gi tidlig innsats, og dermed gi kandidatene mulighet for tidligere mestring av egen livssituasjon.

FrivillighetenDet frivillige engasjementet og involevering av det frivillige apparat blir også et viktig element i kommunen sin rolle.

11

Bosetting av deltakerneSeeN-Inkludering vil i løpet av hovedprosjektet se på ulike modeller for bosetting av flyktningene. SeeN-Inkludering mener det beste for å nå målet i programmet, er at deltakerne bor i sammen og deltar og på den måten kan delta i alle fellesaktiviteter som programmet legger opp til. Organiseringen må ikke forveksles med at deltakerne skal bo i et nytt asylmottak, men at deltakerne gjennom programmet skal delta i et opplæringsprogram hvor utbyttet vil være mer optimalt med tanke på å nå målene i programmet ved at deltakerne bor sammen enn at de bor hver for seg. Dette vil skje som et eget parallelt prosjekt og ikke inngå som krav for deltakerkommunene i piloten.

Vi ønsker i piloten at kommunene streber med å bosette deltakerne to og to i sammen og at kommunene så langt det lar seg gjennomføre prøver å bosette slik at det er kort vei til nødvendig infrastruktur (buss).

Lokale for kursaktiviteter.Når deltakerne skal bo fra hverandre og ikke være lokalisert i sammen fra starten av, blir det viktig å ha et lokale der vi kan samle deltakerne til ulike fellesaktiviteter. Det er med tanke på et slikt felleslokale det også blir viktig at deltakerne kan bo så nær hverandre som mulig, at det er kort vei til buss og at logistikken kan fungere så optimalt som mulig.

Vi ser for oss ulike fellesaktiviteter som kan samle deltakerne ofte. Vi tenker på å kunne tilrettelegge for felles frokost før arbeidstid, kurs, møter, sammenkomster, andre felles måltider, ulike opplæringstiltak mv.

Deltakere fra Randaberg vil kanskje ikke kunne delta på alle fellesaktiviteter som f.eks. felles frokost, men vi vil vektlegge at også disse deltakerne må delta på opplæringsaktiviteter programmet legger opp til utenom jobb. Smi-Human vil også kunne bruke lokalene i kultur-og språkundervisningen som programmet legger opp til.

FritidstilbudI tillegg til jobb, utdanning kultur-og språkopplæring vil deltakerne ha en fritid som det er viktig å tilrettelegge for. Kommunene har begge frivilligsentraler og ellers gode rutiner for oppfølging på fritid. Disse blir viktige samarbeidspartnere for SeeN- Inkludering.

12

Røde kors sin flyktningguide er også et svært godt verktøy for integrering av flyktninger, se https://www.rodekors.no/flyktningguide

Ryfylke Næringshage v/ SeeN-Inkludering SeeN-Inkludering tar på seg oppdraget ved å tilby kommunene et opplæringsprogram som er i tråd med introduksjonsloven, med hovedvekt på språk, kultur/ samfunn, arbeid og utdanning.

Vi vil i løpet av prosjektperioden komme fram til en ny organisasjonsmodell for gjennomføring av SeeN-Inkludering, da aktiviteter som skal gjennomføres i prosjektet dels er privat og dels offentlig.

3.0: Innhold år 1- Basisopplæring, semestre 1 og 2

3.1: Første fase – Utvelgelse av deltakere innen mars 2015 og forberedende aktivitet

IMDI vest gir oss anledning til å besøke mottak i Rogaland for å intervjue aktuelle deltagere til programmet. I denne forbindelse så vil vi bruke minst tre intervjurunder på hver deltager.

1. Første møte hvor vi introduserer programmet for deltager og legger frem innhold i programmet, samt vilkår for deltagelse.

2. Deltageren får en uke eller to på å tenke gjennom om dette er noe for han/henne. Dersom deltager ønsker å gå videre med dette, vil vi foreta et nytt intervju. Denne gang vil vi bruke kartleggingsverktøyet jobpics (se beskrivelse av verktøyet på neste side) )som en del av intervjuet. Dette kan gi deltager et bilde på hvilke jobbønsker som er aktuelle, og det kan hjelpe oss til å finne aktuelle bedrifter som deltager kan jobbe i.

3. Nytt møte med deltager om han/hun takker ja til å delta i SeeN-integrering. Denne gang går vi gjennom de praktiske forholdene for deltager. Alt fra bosetting til gjennomføring av programmet.

4. Oppstart- forberedende språk-og kulturopplæring.De som takker ja til å delta, starter umiddelbart i en språk-og kulturopplæring mens de enda er på mottaket og venter på bosetting. Her vil vi ha et ferdig utarbeidet opplegg for opplæringen, som både vil bestå av teoriopplæring, egeninnsats fra deltakerne sin side og individuell opplæring. Her da vi vil også ta teknologiske metoder i bruk, noe vi ikke går i detaljer om her.

13

Hva er jobpics?

JOBPICS er et billedbasert interesseutforskingsverktøy. Jobpics er et veldig effektivt hjelpemiddel for å få veisøkere til å utvide synet på seg selv og finne nye karriereferdigheter og finne muligheter.

Hva består Jobpics av? Jobpics er svært enkelt å bruke og består av 183 bildekort med bilder av forskjellige yrker hvor interessekode (teoretisk, praktisk osv.), samt krav til utdanningsnivå er angitt. På baksiden av det enkelte bilde finnes ytterligere to bilder fra yrket og en liste over 10 beslektede yrker slik at andre yrker kan utforskes videre. Enkelt og konkret!

Basert på RIASEC systemet

Jobpics er basert på RIASEC systemet, verdens ledende system for utforsking av interesser og yrker. RIASEC systemet deler inn interesser i kategoriene: praktisk (R), teoretisk (I), kreativ (A), sosial (S), foretaksom (E) og systematisk (S).

Innhold:

189 billedkort fra bredden av norske yrker – trykket på miljøvennlig polypropylen plast som tåler langvarig og hard bruk.

Prosesskort som brukes til å velge ut aktuelle yrker og sortere kortene

Manual med grundig beskrivelse av verktøyet og RIASEC systemet

Plastkoffert til oppbevaring av Jobpics

http://karriereverktoy.no/wp-content/uploads/2012/10/Jobpics-AFI-rapport.pdf

14

3.2: Andre fase – praktisk tilrettelegging bopel m.v- mars- august 2015

1. Det blir gjort avtale om når det er klart for deltager å bosettes i kommunen2. Leilighet til deltager blir klargjort. 3. Dokumenter i forbindelse med bolig, helse, avlønning og introduksjonsprogram

klargjøres 4. Deltagere flytter inn i bolig og gjøres kjent med den og lokalmiljøet sitt.5. Alle dokumenter og vilkår i forhold til avlønning samt etableringstilskudd blir

gjennomgått med deltager.

Vi må regne 1 – 2 uker til innflytting og organisering, samt igangsetting av økonomiske virkemidler. Språk-og kulturopplæringen fortsetter.

3.3: Oppstart- August/ september 2015, semester 1 og 2

3.3.1: Individuell plan, introduksjonsloven

Alle som deltar i et introduksjonsprogram har rett til en individuell plan. Planen skal si noe om program-mål, tiltak/aktivitet, tidsperiode for kvalifiseringen - og hvem som har ansvar for å gjøre hva, når og hvordan.

Planen skal i størst mulig grad ta hensyn til den enkeltes kompetanse og ønsker for å nå sitt program-mål.

I offentlige dokumenter brukes det flere begreper, individuell plan og kvalifiseringsplan. I Lov om introduksjonsordning brukes begrepet individuell plan.

Noen kommuner bruker begrep som "programplan" eller "min plan" - siden dette kan medvirke til at deltakeren får et større eieforhold til planen.

To viktige elementer - informasjon og kartlegging

Den individuelle planen er et viktig element i introduksjonsprogrammet.

Før man lager planen, sammen med programdeltakeren, er det viktig å ta hensyn til to forhold: informasjon og kartlegging.

15

Informasjon:

Erfaringer fra flere kommuner viser at det er viktig å informere programdeltakere om hva introduksjonsprogrammet er og hvilken hensikt det har. Da får deltakeren en økt forståelse for programmet og hva som kreves av han eller henne.

I noen kommuner kan det være flere deltakere som starter i introduksjonsprogrammet på samme tid. I slike tilfeller kan det organiseres kurs/samlinger der man legger frem denne informasjonen.

Gjennom felles kurs/samlinger kan man spare tid og ressurser. Informasjon formidlet til en gruppe medfører gjerne dialog, og bidrar dermed til å styrke forståelsen blant programdeltakerne. Hvilken type informasjonsformidling som egner seg best, blir opp til det enkelte kvalifiseringssenter/flyktningkontor å bedømme.

3.3.1: Arbeids- og utdanningsdelen

Når deltager er bosatt, individuell plan er laget og de praktiske tingene er på plass, eller før dette om det passer best, starter deltageren opp i arbeid. Etter 6 måneder skal den individuelle planen som ble laget i starten opp til ny vurdering og tilpasses deltakerens arbeidsønsker og eventuelt ønske om utdanning.

Vi vil tilby deltakeren en introduksjonsbedrift i starten. Det vil være individuelle behov for utdanning hos deltakerne, men å starte i en introduksjonsbedrift vil ha det til felles at deltakerne skal lære seg regler for norsk arbeidsliv, språk-og kulturopplæring knyttet til arbeidsplassen, HMS og andre felles opplæringstiltak som er nødvendig for å forstå norsk arbeidsliv og norsk kultur. Vi vil derfor prioritere to til tre produksjonsarbeidsplasser i starten. Etter ca et halvt år (jamf. revidering av individuell plan) vil vi gjennomgå deltakerens status med tanke på å fortsette i introduksjonsbedrift eller finne en ny bedrift som kan oppfylle deltakerens mål og status .Bedriftenes langsiktige behov for arbeidskraft og organisering av denne må det selvsagt også bli tatt hensyn til. Målet vil uansett være å få til en god progresjon som gjør at deltaker kan være lokalisert i introduksjonsbedriften i minimum et år.

SeeN-Integrering jobber nå med å inngå konkrete avtaler om to til tre slike produksjonsarbeidsplasser med oppstart fra august/september 2015. Én av disse er i fiskeforedlingsindustrien.

Det gjøres helt konkrete avtaler med bedriften om hvor mange timer som skal inngå i arbeidsdelen og hvilke krav som stilles til bedrifter som skal delta i programmet.

16

Det kan gjøres unntak det første året dersom det er deltakere som allerede fra år én ønsker og er kvalifisert til og straks starte på en fagutdanning og aktuelle virksomheter kan tilrettelegge for dette. Vi beskriver nærmere hvilke krav det settes til fagbrev i delen som omhandler år to i denne rapporten.

Jobpics brukes fortsatt som verktøy i karriereveiledningen.

Bedrifter som deltar i SeeN-Inkludering må betale inntil 2 G for arbeidstakerne som skal utføre en jobb for bedriften. I tillegg har NAV ordninger med tilskudd for hver arbeidstaker SeeN-Inkludering rekrutterer i arbeid

3.3.2: Språk-og kulturopplæring.

La oss først se litt på hva introduksjonsloven sier om opplæring i norsk og samfunnsfag?

§ 17.Rett og plikt til deltakelse i gratis opplæring i norsk og samfunnskunnskap i til sammen 600 timer gjelder for utlending mellom 16 og 55 år som har fått

a) oppholdstillatelse etter utlendingsloven som danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse, eller

b) kollektiv beskyttelse i massefluktsituasjon etter utlendingsloven § 34.Utlending mellom 55 og 67 år med oppholdsgrunnlag som nevnt i bokstav a eller b har rett, men ikke plikt, til å delta i opplæring som nevnt i første ledd.

Rett til deltakelse etter første og annet ledd gjelder ikke for utlending med oppholdstillatelse etter utlendingsloven §§ 23 og 25 og deres familiemedlemmer med tillatelse etter utlendingsloven kapittel 6. Utlending mellom 16 og 55 år med tillatelse som nevnt i første punktum som danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse, har plikt til deltakelse i opplæring i norsk og samfunnskunnskap i til sammen 300 timer, jf. § 18 første ledd annet punktum.

Rett eller plikt til deltakelse i opplæring i norsk og samfunnskunnskap foreligger ikke dersom det dokumenteres at vedkommende har tilstrekkelige kunnskaper i norsk. Plikt til deltakelse foreligger ikke dersom det dokumenteres at vedkommende har tilstrekkelige kunnskaper i samisk. Dersom særlige helsemessige eller andre tungtveiende årsaker tilsier det, kan kommunen frita den enkelte fra plikt til deltakelse.

Rett eller plikt til deltakelse etter første til tredje ledd inntrer ved innvilgelse av førstegangs oppholdstillatelse etter utlendingsloven, eller fra ankomst til riket for utlending som har fått slik tillatelse før innreise. For personer som omfattes av første ledd bokstav b, inntrer rett og plikt til deltakelse fra det tidspunkt vedkommende blir bosatt i kommunen i henhold til særskilt avtale mellom utlendingsmyndighetene og kommunen. Rett til deltakelse etter første og annet ledd gjelder i tre år. I særlige tilfeller kan rett og plikt til deltakelse inntre fra det tidspunktet krav om opplæring settes fram. Departementet kan i forskrift gi utfyllende regler om hva som her skal være å anse som særlige tilfeller.

17

§ 18.Kommunens ansvar for opplæring i norsk og samfunnskunnskapKommunen skal så snart som mulig og innen tre måneder etter at krav eller søknad om deltakelse blir framsatt, sørge for opplæring i norsk og samfunnskunnskap i henhold til § 17 for personer som er bosatt i kommunen eller bor midlertidig på asylmottak i kommunen. Kommunen kan kreve at personer som omfattes av § 17 tredje ledd betaler for opplæringen.

Kommunen skal så snart som mulig og innen tre måneder etter at søknad om deltakelse blir fremsatt, sørge for tilbud om ytterligere gratis opplæring i norsk til personer som omfattes av § 17 første og annet ledd innenfor rammen av 2 400 timer, dersom vedkommende har behov for det. Kommunen kan kreve at vedkommende gjennomfører tester for å fastslå om det er behov for slik opplæring. Kommunenes plikt etter dette leddet gjelder i fem år fra det tidspunktet rett eller plikt til deltakelse i opplæring i norsk og samfunnskunnskap inntrer, jf. § 17 femte ledd.

Opplæringen skal gis av kommunen eller av andre som kommunen godkjenner.

§ 19.Gjennomføring av opplæring i norsk og samfunnskunnskapDet skal utarbeides en individuell plan for den som skal delta i opplæring i norsk og samfunnskunnskap. § 6 gjelder tilsvarende.

Utlending med rett og plikt til deltakelse i opplæring i norsk og samfunnskunnskap etter § 17 første ledd har plikt til å ta en avsluttende prøve i norsk og samfunnskunnskap. Departementet kan ved forskrift gi nærmere bestemmelser om innholdet i og gjennomføringen av en slik prøve.

Den som skal undervise i norsk og samfunnskunnskap skal som hovedregel ha faglig og pedagogisk kompetanse.

Kommunen kan stanse opplæringen for den enkelte dersom det er saklig begrunnet i den enkeltes forhold.

Ved gjennomført eller avbrutt opplæring skal det utstedes et deltakerbevis.

3.3.3: Språk og kulturdelen, grupper og individuelt i SeeN-Inkludering

Deltakerne har kommet godt i gang med sin språk-og kulturopplæring ved at de allerede har startet opplæringen på mottaket mens de venter på plassering. Nå starter deltakerne for fullt i en tilrettelagt undervisning som en del av første semester. Det er utarbeidet et eget opplegg for språk og kulturdelen som vi ikke presenterer her, da innholdet inneholder opplysninger som vi ikke ønsker å dele i denne rapporten ( pantenterbare

18

opplysninger). Prosjektet bruker begrepet kulturopplæring som er synonymt med opplæring i samfunnskunnskap

Språk og kulturdelen er som arbeids-og utdanningsdelen inndelt i fire semestre.

Organisering av språk-og kulturopplæringen.

SeeN-Inkludering vil bestrebe seg på å få tilrettelagt for språk-og kulturopplæringen som en del av arbeidstiden i bedrift/ virksomhet, eller før/etter arbeidstid. Vi vil i et pilotprosjekt forsøke ut ulike modeller.

Det nye og innovative ( som ikkje deles her) i språk-og kulturopplæringen mener vi vil effektivisere språk og kulturopplæringen og ha en helt ny tenkning rundt denne delen av SeeN-Inkludering. Undervisningen vil foregå i felles lokalitet når undervisningen ikke kan legges til arbeidsplassen. Språk -og kulturinnholdet legger også opp til en del egeninnsats som deltakerne må påregne.

3.3.4: Oppfølging av prosjektet- ulike grupper

Styringsgruppe Det vil bli etablert en styringsgruppe med representanter fra eierkommunene, NAV, IMDI og annen kompetanse som prosjektet vil involvere i pilotprosjektet.

ReferansegruppeEn bredere gruppe vil bli etablert med sentrale samarbeidspartnere, næringsaktører og annen kompetanse, eks. NHO, LO, Fylkesmannen, Fylkeskommunen, bedrifter/ arbeidsgivere som deltar mv.

RessursgruppeDet etableres høsten 2015 en ressursgruppe med aktuelle personer fra NAV, politi, arbeidsleder, bank, aktuelle representant fra kommunene, SeeN, næringshage, frivilligsentral m.fl. Dette vil være aktører som skal bidra i daglige oppgaver knyttet til deltakerne.

Ett av de første møtene deltakerne vil ha med totalkonseptet SeeN-Integrering, vil være møte med ei nedsatt ressursgruppe. Ressursgruppa vil fungere som et faglig team for deltakergruppa og gi nødvendig trygghet fra dag én. Ressursgruppa vil informere om generelle rettigheter og plikter i det norske samfunn, sett fra ulike ståsted, svare på spørsmål og vise til hvordan ressursgruppa videre kan bidra i introduksjonsprogrammet.

19

Andre roller kan knyttes til ressursgruppen etter hvert, f. eks kan man etter å ha gjennomført semester 1 og 2 (det første året) trekke inn arbeidslivet/partnerskapsbedrifter som er med i programmet.

Ressursgruppa møter deltakerne jevnlig.

3.3.6 Ressurser involvert i SeeN-Inkludering, år 1 og 2.

ArbeidsledereSeeN har et meget godt utviklet nettverk som skal trekkes inn i hele introduksjonsfasen. Nettverket omfatter innvandrere som har vært i Norge i flere år og som har mye kompetanse på det norske samfunnet, - til ressurspersoner i fiskeforedlingsindustrien, i matfag-bransjen, industrien og andre viktige fag- og arbeidsområder.

Ryfylke NæringshageRyfylke Næringshage vil bidra med nettverk i arbeids-og utdanningsdelen.

RessursgruppeHer vil det inngå samarbeidspartnere fra ulike instanser som NAV, politi, lokal bank, kommune, frivilligsentral mv.

AndreHovedprosjektet vil i løpet av det første året jobbe konkret med samarbeidsavtaler med andre samarbeidspartnere som blir viktig for kvaliteten på programmet og for å spre kunnskap om programmet. Organisasjoner som f.eks NHO, LO, KS m.fl kan bli viktige samarbeidspartnere og støttespillere for SeeN-Inkludering.

4.0: INNHOLD ÅR 2

Med utgangspunkt i deltakerens individuelle plan ( etter deltakelse i semester 1 og 2), vil SeeN-Inkludering tilrettelegge for en spesialisering, eller et mer målrettet program for deltakeren i semester 3 og 4. Basert på deltakernes konkrete mål for videre utdanning, vil den individuelle oppfølgingen skje på deltakernes premisser og forutsetninger.

4.1: Språk og kulturopplæring ( høst 2016- vår 2017)

Språk og kulturdelen vil fortsette som i semester 1 og 2, men med progressjon i opplæringen, tilpasset innholdet i arbeids- og yrkesdelen for de kommende to semestrene.

Vi vet enda ikke behov og hvilke resultat vi vil ha av språk og kulturopplæringen fra det første året, men opplegget vil her bli tilpasset resultatene fra de to første semestrene.:

20

4.2: Arbeids- og utdanningsdelen

4.2.1: Generelt om Fagopplæringsdelen

Vi vil fra år to spisse opplæringen mot en yrkesretning. Deltageren har på dette tidspunktet gjennom kartlegging og individuell plan satt opp sine yrkesønsker. For at deltagere skal ha en reell mulighet for et fagbrev eller kompetansebevis blir det opprettet kontakt med fagopplæringsavdelingen i Rogaland fylkeskommune og opplæringskontorene i de ulike bransjene. Det er på forhånd gjort en kartlegging av hvilke bedrifter og næringsaktører vi har i kommunen, slik at vi har et utgangspunkt når vi skal inn å snakke med de ulike aktørene innen feltet. Prosjektet tar sikte på å få på plass et formelt samarbeid mellom bedrift, opplæringskontor og kommunen (v/NAV) i den hensikt at vi får et apparat rundt introduksjonsdeltagerne.

4.2.2: Semester 3-4 – arbeid mot fagbrev eller kompetansebrev

Nå er deltakeren klar for å starte opp i ny bedrift innen privat eller offentlig sektor. I enkelte tilfeller vil deltaker fortsette i den bedriften han/hun startet i, det første året og starte sin fagopplæring her.

Hovedmålet i denne måten å organisere introduksjonsprogrammet på er at deltagerne skal delta i en jobb som fører til fast jobb og i hovedsak et fagbrev. I kartleggingsfasen og i individuell plan for de ulike introduksjonsdeltagerne vil det fremkomme hvilken yrkesretning hver enkelt deltager ønsker å satse på. Vi må ta utgangspunkt i disse ønskene, når vi skal rekruttere bedrifter som introduksjonsdeltagerne skal jobbe i. Det er en forutsetning at de bedriftene som har sagt ja til å ta i mot deltagere blir forpliktet til å få en «rolle» som opplæringsbedrift. De må se på mulighetene for at deltagerne kan fortsette i bedriften eller delta aktivt med å finne annen jobb i samme bransje, etter at introduksjonsprogrammet er over.

Parallelt med at opplæringsbedriften forplikter seg i forhold til deltager, vil det bli opprettet kontakt med bransjens opplæringskontor. Samarbeidet mellom bedrift, opplæringskontor og NAV trer i kraft, og samarbeidet skal omfatte hver enkelt deltager. Dette samarbeidet skal bidra til at deltager i bedrift kan få et opplæringsløp hvor fagbrev er målet.

Dersom samarbeidet mellom deltager og opplæringsbedrift ikke fungerer, skal det sees på mulighet for å endre opplæringsbedrift allerede etter første måned. Dette for at deltager og bedrift får et så effektivt samarbeid som mulig.

21

1. Kartlegging av jobbønsker og individuell plan for deltager skal være gjennomført.2. SeeN kontakter opplæringsbedrift for å planlegge oppstart for deltager i bedriften.3. Det innkalles til samarbeidsmøte mellom de ulike aktørene, og det blir i den

forbindelse laget en plan for deltager i bedrift.4. Det må fastsettes hvilke mål som det skal legges vekt på dette året, og her kan

opplæringskontoret for den aktuelle bransjen lage en oversikt over de viktigste opplæringsmålene for faget.

5. Planen for deltager må justeres etter måloppnåelse, minst hver 3 måned. 6. Når det er 3 måneder igjen av introduksjonsprogrammet skal det være et

evalueringsmøte, som tar for seg tiden som har gått, dagens status og hva som er aktuelt for den enkelte deltager etter endt introduksjonsprogram.

7. Opplæringsbedriften må når det er 3 måneder igjen kunne gi en tilbakemelding til SeeN og deltager på hva som er aktuelt etter endt introduksjonsprogram. Dersom det ikke er mulighet i egen bedrift, så skal opplæringsbedriften være behjelpelig i prosessen med å finne en alternativ bedrift som deltager kan starte opp i.

8. Det blir utskrevet et kompetansebevis til deltager som omfatter de målene deltager har nådd innen bransjen.

SeeN-Integrering vil engasjere en egen ressurs som skal ha opplæringsansvaret for fagdelen i programmet.

4.2.3: Behov for arbeidskraft

Alle framskrivinger av arbeidsmarkedets behov peker i

samme retning – Norge trenger tusenvis av nye fagarbeidere

og håndverkere i årene som kommer

https://www.nho.no/Politikk-og-analyse/Kompetanse-og-

utdanning/Sideartikler/Fag--og-yrkesopplaring/

Det er fagutdanninger i Norge som per i dag har lav rekruttering og der det vil være et stort behov for arbeidskraft i tiden framover. Et eksempel er helsearbeiderfaget hvor prognoser viser at det vil være behov for 57 000 nye arbeidsplasser i 2035.Det vil med dette bli viktig å motivere og styre deltakerne i den grad det er mulig inn på utdanningsvalg det vil være behov for i kommunene og der deltakerne har reelle muligheter for jobb. Vi har derfor i utgangspunktet valgt ut en del fagutdanninger eller såkalte praktiske

22

håndsarbeidsplasser da det er i en del av disse det vil være behov for arbeidskraft i årene som kommer og hvor deltakerne etter fem-års praksis kan få seg fagbrev.

For eventuelt høyutdannede flyktninger vil et samarbeid med NHOs talentprogram Global Future være sentralt. Global Future er NHOs talentprogram for å mobilisere innvandrere med høy utdanning til sentrale stillinger og styreverv i norsk næringsliv. Gjennom Global Future ønsker NHO å sikre at deres bedrifter har tilgang på høyt kvalifiserte medarbeidere. I tillegg bidrar programmet til å styrke mangfoldet i næringslivet.

Vil bliVil bli er fylkenes informasjonstjeneste for søkere til videregående opplæring.

I videregående opplæring er det ca. 185 programområder som fører fram til yrkeskompetanse med fag- eller svennebrev. Disse kalles lærefag. I lærefag starter du opplæringen i videregående skole, og som regel avslutter du opplæringen med læretid i bedrift, som lærling eller lærekandidat. Dette kalles også for fagopplæring.

Hvilken kompetanse du skal ha oppnådd etter avsluttet opplæring i et lærefag, vil du finne beskrevet under yrket som opplæringen fører fram til.

http://www.vilbli.no/?&Side=Artikkel&Artikkel=019950&Fylke=11

Vedlegg nr 1. viser et eksempel på en kartlegging av utdanningsløp der vi har brukt aktuelt næringsliv i Rennesøy kommune som eksempel.

5.0: ØKONOMI

5.1: Tilskuddsordninger fra IMDI

Integreringstilskudd for år 1 og år 2-5

Integreringstilskuddet skal bidra til at kommunene gjennomfører et planmessig og aktivt bosettings- og integreringsarbeid, med sikte på at de bosatte skal komme i jobb og greie seg selv. Tilskuddet skal dekke kommunenes gjennomsnittlige utgifter ved bosetting og integrering i bosettingsåret og de fire neste årene.

I oversikten på neste side vises  informasjon om regler for tildeling av integreringstilskudd til kommuner som bosetter flyktninger og personer med opphold på humanitært grunnlag, samt familieinnvandring med disse.

23

Stortinget har fastsatt følgende satser for integreringstilskudd i 2015:

Integreringstilskudd

Bosettingsår Sats

År-1 (2015)

kr. 182 000 (voksen)*kr. 182 000 (barn)*kr. 232 000 (enslig voksen)kr. 182 000 (enslig mindreårig)

År-2 (2014) kr. 210 000

År-3 (2013) kr. 152 000

År-4 (2012) kr. 82 200

År-5 (2011) kr. 70 000

Barnehagetilskudd kr. 24 400 (engangstilskudd)

Eldretilskudd kr. 157 500 (engangstilskudd)

Særskilt tilskudd enslig mindreårig kr. 191 300

Personer med kjente funksjonshemminger Tilskudd 1: kr. 175 900 (engangstilskudd)

Tilskudd 2: Inntil kr.1 080 000 i inntil 5 år

*Personer regnes som voksne fra og med året de fyller 18 år.

Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap

Kommunen vil motta et tilskudd per person i målgruppen for rett og plikt eller bare rett til opplæring som har fått oppholdstillatelse etter 1.januar 2013.

TILSKUDDSÅR LAV SATS (3ÅR) HØY SATS (3 ÅR) ÅR 1 (2015) 12 800 31 900 ÅR 2 (2014) 22 000 57 800 ÅR 3 (2013) 12 900 35 900

I kolonnen “Tilskuddsår” er året personene som utløser tilskuddet kom inn i personkretsen, satt i parentes.

24

Tilskuddet har to satser, en høy sats for personer fra Afrika, Asia, Oseania (unntatt Australia og New Zealand), Øst-Europa, Sør-Amerika og Mellom-Amerika. Lav sats gjelder personer fra Vest-Europa, Nord-Amerika, Australia og New Zealand.

I MDI er det er elles ulike tilskuddsmidler for ulike tiltak.

6. ANDRE AKTIVITETER GJENNOMFØRT I FORPROSJEKTET

Mye av forprosjektet har gått til oppsøkende virksomhet knyttet til aktiviteter og organisering av SeeN-Integrering.

Det har vært gjennomført jevnlige møter mellom prosjektmedarbeiderne for å følge opp igangsatt aktivitet.

Det har også vært jevnlige møter mellom prosjektledelse, kommuner og andre samarbeidspartnere. Politikerne har vi ikke fått informert enda, da vi har hatt lyst til å ha noe mer kjøtt på beina før vi informerer beslutningstakere.

26. januar ble det arrangert et informasjonsmøte om Seen-Inkludering i forbindelse med et besøk av Barne-, likestillings-og inkluderingsminister Solveig Horne. Prosjektet ble presentert og deltakerne fikk stille spørsmål. Deltakerne representerte alt fra lokalpolitikere, NHO, Fylkesmannen, næringslivet til kommunalt ansatte og ordførerne i Rennesøy og Randaberg kommune2015.

Se artikkel fra lokalavisen bygdebladet på www.synligogstolt.no

Gode eksempler fra andre kommuner

Forprosjektet har vært i kontakt med Rælingen kommune v/ Narges Pourzia som er leder for Flykning og Inkludering i Rælingen kommune, i Akershus kommune.

I Rælingen har elleve av de tolv som avsluttet programmet så langt i år, startet i arbeid; èn har startet videreutdanning.

Ordføreren i Rælingen uttaler, sitat:

25

– Vi vil at flyktningene skal ha et verdig liv, et sted å bo og arbeid. "Tøff kjærlighet" med omsorg og krav, gir trygghet og gode resultater for flyktninger, for ansatte og for kommunen, sier en stolt ordfører Øivind Sand.

Mye arbeidet med og for flyktninger skjer i et eget hus i kommunen, noe Sand mener er en forutsetning for å oppnå god integrering og det gode intro-resultatet.

– Huset vårt er et miljø der folk kan senke skuldrene og føle seg hjemme, der ansatte og flyktninger kan ha formelle og uformelle samtaler. Et eget hus er et tiltak jeg gjerne oppfordrer også andre kommuner til å følge, sier Øivind Sand.

Rælingen har blitt kåret til årets bosettingskommune.

http://www.imdi.no/no/Nyheter/2014/Intro-innspurt-Ralingen-i-tet/

Seen-Integrering og Rælingen kommune deler mange av tankene om hva som skal til for å lykkes i integreringen og kommer til å ha videre kontakt i et hovedprosjekt. Begge har mye å tilføre hverandre.

På IMDI sine hjemmesider ligger flere gode eksempler på kommuner som forbereder sine flyktninger på jobb, se http://www.imdi.no/no/Jobbsjansen/Gode-eksempler-og-metoder/

Vi har ikke prioritert å lage maler til bruk i et hovedprosjekt enda, ei heller informasjonsmateriell. Vi ønsker ikke å lage ferdig slikt materiell før vi vet om vi får midler til et hovedprosjekt og om kommunene ønsker å delta.

Kommunene vil etter rapporten fra forprosjektet nå blir ferdig og tilgjengelig bringe deltakelse inn for politisk behandling, dette under forutsetning av at prosjektet støttes med midler i et hovedprosjekt. Politikerne i begge kommuner vil derfor få presentert Seen-Inkludering i forbindelse av at saken kommer opp til politisk behandling.

Vi vil også prioritere å informere innbyggere og lokalsamfunn når vi vet om prosjektet blir en realitet. Dette arbeidet vil komme i gang så raskt som mulig og vi vil bruke våren 2015 til informasjonsarbeid både via nettside, facebook og informasjonsmateriell.

Det skal utarbeides en konkret håndbok for gjennomføring av piloten. Dette arbeidet vil også bli prioritert så fort et hovedprosjekt vil bli en realitet.

Andre kommuner har tatt kontakt i forprosjektet. Dette gjelder spesielt Narvik kommune med nærliggende kommuner som er svært interessert i å følge et hovedprosjekt, samt gjennomføre en parallell.

26

7. REGNSKAP

Lønn Sjur Nedrebø, Ryfylke Næringshage 136 937Koordinator, sekretærarbeid mv. Ryfylke Næringshage 90 000Leie av kontor 3000Diverse rekvistita ( kopiering, materiell mv) 5000Telefon/ internett 2000Materiell til bruk i opplæring/ møterReiseutgifter 6 000

Egeninnsats Rennesøy kommune 50 000Lønn Lin Veronica 87 000Servering/ møter 2000

8. KONKLUSJON OG VEIEN VIDERE

Før vi gikk i gang med forprosjektet vårt, var SeeN-Integrering i all hovedsak ideer og rammer definert i en beskrivelse. Etter vi nå har gjennomført forprosjektet vårt, har vi fått konkretisert innholdet, strukturen og organisering i større grad. I tillegg har vi fått forankret prosjektet administrativt i kommunene. Vi vil nå søke IMDI om midler til en to-årig pilot for gjennomføring av SeeN- Inkludering med 15 deltakere. Deltakelse i en pilot vil forutsette et positivt politisk vedtak i kommunene. Da vi ikke har lagt SeeN-Integrering fram for politisk behandling på et tidligere tidspunkt , skyldes dette at programmet ikke har vært konkret nok til at politikerne har kunnet ta en avgjørelse om deltakelse. Det vil derimot skje nå.

Med nødvendige ressurser for gjennomføring av et hovedprosjekt, mener vi at SeeN-Integrering vil kunne effektivisere integreringen av flyktninger i Norge. Vi mener vårt program, ved å gi deltakerne et definert mål fra dag 1, nemlig målet om utdanning og jobb der språk og kultur vil være en integrert del av opplæringen, vil kunne vise seg å gi resultater hvor våre nye landsmenn kan være ressurser i det norske samfunn.

SeeN-Inkludering møter stor velvilje, både fra offentlige og private aktører. Mange vil være med å bidra i gjennomføring av programmet.

27

SeeN-Inkludering vil også være et samarbeidsprosjekt mellom kommunene som ansvarlig for introduksjonsprogrammet og Ryfylke Næringshage v/ SeeN- Inkludering som privat aktør.

Vi er nå klar for å gjennomføre et hovedprosjekt der vi søker å få omgjort teori til praktisk handling. Vi ønsker å starte opp så raskt som mulig, før deltakerne er bosatte i kommunene. Dette for å nytte tiden optimalt med tanke på opplæring og rask integrering.

28