nr. 12 - desember 20126 st. maria menighet nr 12/2012 st. maria menighet nr 12/2012 7 tlf: 69 51 10...

NR. 12 - DESEMBER 2012

2 3 St. Maria Menighet nr 12/2012 St. Maria Menighet nr 12/2012

KJÆRE VENNER

Når Kirken i Advent forkynner både Jesu Kristi komme og verdensdommen, fristes vi til å spørre: “Hvorfor gjør Kirken dette?” Tilfeldig er det ikke, for den vil lære oss at Frelserens gjenkomst og verdensdommen må være grunntonen i vår livsførsel og sette preg på all vår ferd. Når Kirken setter Guds Sønn, som kom til verden for å føre oss til full frigjøring, i forblindelse med verdensdommen, forkynner den hele fylden av frelsesverket: Frelseren som møter oss med miskunn, Herren som kommer med krav om rådvelde over alt og alle, så han kan føre hele skapningen fram til målet vi er skapt for: at “Gud skal være alt i alle”.

Men Jesus Kristus kan ikke frelse oss, dersom han ikke får råde i vårt liv, råde over tanker, ønsker og vilje, både over håndens og åndens gjerninger. Derfor møter han oss ikke bare med miskunn, men også med krav om rettferd. Frelsen skal ikke bare være hans sak, men også vår. Slik råder det mellom Jesus og oss et gjensidig forhold, som krever samsvar i tanke og vilje. Dette er grunnen til at han innprenter oss å være på vakt, så vi ikke lever sløvt og tankeløst. Øyeblikket, som vår skjebne avhenger av, kan nemlig være et hvilken som helst øyeblikk i vårt liv, et krav som blir stillet, en prøve vi blir stillet på, et forhold til vår neste, som vi må ta stilling til.

Evangelistene bruker forskjellige bilder for å lære oss dette. Matteus kaller det «et møte med Menneskesønnen, som kom-mer som et lyn». Markus sier: «Våk, for dere vet ikke når Her-ren kommer». Lukas: «Vær på vakt, våk og be, så dagen ikke kommer over dere som en snare». Johannesevangeliet advarer Frelseren oss mot «å bli ført til fall».

Skildringen av verdensdommen, som evangelistene gir, hver på sin måte, er bare et bilde på verdens og den enkeltes liv. I alt som livet fører med seg, er Jesus Kristus nær og står for døren, og med ham dommen over vårt liv. Livet er ikke annet enn “Frelseren som stadig kommer til sin Kirke”, som St. Augustin sier. Vår livsførsel er derfor uttrykk for sinnelaget vi tar imot ham med, og i sinnelaget felles dommen over oss. Kirkens oppgave er å gi oss hjelp og styrke til å komme trygt og uskadd gjennom livet. Det gjør den med forkynningen og sakramentene, framfor alt med Messeofferet. Slik gir den oss del både i Jesu fullkomne menneskenatur og sanne guddoms-fylde, så vi med apostelen Paul kan si: “Når Gud er med oss, hvem kan da være mot oss?”

Om når verdens undergang vil komme, trenger vi ikke å gran-ske og gruble. Jesus har selv sagt at den hører til Guds myster-ier, som hverken han elle noen annen kjenner til. Den blir uten tvil helt annerledes enn vi tenker oss, langt mer i samsvar med Guds vesen, både mer guddommelig i sin rettferd og langt mer menneskelig i sin miskunn, enn vi kan forestille oss. La oss derfor leve og ferdes i tillit til den kjærlighet og miskunn Gud viser oss i Jesus Kristus, vår Frelser. Ta ditt kristenliv alvorlig.

Med de beste ønsker i adventstid,

Riktig god jul og velsignet Nytt År

Sognepresten Piotr Sylwester Pisarek, OMI

Redaksjon Art director TrykkSokneprest Pater Piotr Sylvester Pisarek OMI Theresa Le Thi Molvik GrafiskMenighetsrådet


TROENS ÅR

Noen tanker fra biskop Bernt Eidsvig, miniforedrag han holdt i St. Olav domkirke under åpningsmessen for Troens år den 11. oktober.Tro - hva er det?Det er kanskje lettere å si hva tro ikke er: Mange har følelsen av at tro er noe vi presterer. Vi kommer frem til en erkjennelse om Guds eksistens der vi sitter i våre lenestoler eller på våre turer i skog og mark, eller vi gjør det – adskillige oftere – net-topp ikke. Det finnes naturligvis inspirerte mennesker som ved Guds hjelp klarer dette, men la oss fastslå at de ikke er mange. De fleste av oss mottar troen som en gave fra Gud; våre forel-dre lar oss døpe og oppdrar oss i Kirkens tradisjon og lærer. Vi vokser inn i et fellesskap hvor troen lever og har gode kår. Litt forenklet kan vi si: Mer enn at vi tror, mottar vi tro.Guds tro på ossVi tror på Gud. Det er viktig. Langt viktigere er det at han tror på oss. Han har villet vår tilblivelse; han har ennu ikke skapt to mennesker som er helt like, så vi snakker om en nyansert tro. Han har gitt oss alle begavelse og evner, også slik ser vi mang-foldet i hans tro, for ingen er begavet på nøyaktig den samme måte som noen annen. Noen av oss kan finne hans troserklæring mangelfull; ikke alle har kropp til å bli supermodell eller til å vinne olympiske medaljer, bare noen få har evne til å bli nobelprisvinner i me-disin eller til å skape et finansimperium. Personlig er jeg glad for at jeg har sluppet alt dette med en god margin og at det har vært andre evner og gaver som kunne utvikles til noe forhå-pentlig flere enn jeg har glede av. Men sammen med super-modellen og nobelprisvinneren kan vi faktisk svare på Guds tro på oss ved å si at vi gjør så godt vi kan med det vi har fått. Vi kan være mange til glede og håp. All livsvisdom begynner med at vi er takknemlige for det vi har, og ikke bekymrer oss om det som ikke ble oss til del. Til det å være ung hører en viss bekymring for utseendet, og noen vil nok mene at Gud kunne ha vært litt mer generøs overfor dem. Hvis jeg skal tro de aviser jeg leser, går mange tenåringer og unge voksne – særlig piker – gjennom dyptgrip-ende kriser fordi de er bekymret for sitt utseende. Jeg skulle ønske jeg hadde et trøstens ord til disse, og det har jeg faktisk, tilogmed fra en manns synspunkt. De mest tiltrekkende men-nesker jeg har kjent, har hatt et temmelig almindelig utseende,

men en rik personlighet. De har vært opptatt av andre mer enn seg selv og av å gjøre godt snarere enn å bruke kosmetikk – noe jeg forøvrig slett ikke fraråder. Men det er troens mysterium, den kan deles også på dette plan: Å hjelpe andre til å se at Gud faktisk tror på dem og at der er meget å tro på. Så mange strever alene. De har den forestilling at troen er noe de må prestere mens de i virkeligheten allerede har fått den av Gud. Det er enklere å forstå når det gjelder personer som kom-mer fra en ikke-religiøs bakgrunn, men det er dessverre også tilfellet for mange fra kristne hjem. Noe må ha gått forferdelig galt i vår forkynnelse og katekese. Så vi trenger et troens år for å forkynne det befriende i å kunne si at jeg tar imot troen; jeg skal ikke komme frem til den eller definere den.Tro og følelserVi trenger også troens år for å komme bort fra følelsenes herredømme, særlig i vår del av verden. Dette er delvis en pietistisk (protestantisk) og jansenistisk (katolsk) arv, for dem som måtte være interessert i historie, men følelsene bør ikke være enerådende. Svært mange husker sin tid i ungdomsarbeidet eller ten-sing da alt var skjønt og de følte sin tro og Guds nærvær sterkt. Så forsvant denne velgjørende følelsen, og så forsvant troen. Det er den unges særlige gave å føle sin tro og dens styrke, det de ikke vet er at de så tidlig som mulig bør inn på fast grunn og fortelles at dette er noe Gud gir dem nå. Men tro er ikke lik følelse, for når følelsen er over, er Gud fortsatt der. Det som forsvinner, er følelsen, ikke troen, ikke Gud. Vi lærer å tro på voksent vis. Han henvender seg til oss i vår ansvarsfølelse, i den hengivenhet troen har skapt i oss. Troen må næres av sunn kost, av fellesskap, evangelium og liturgi, av å gi videre det vi har fått. Mangler dette, vil bare den sterkeste tro holde det ut.Troens næringOg så et par små ord om selvdisiplin. Troen trenger messen og skriftemålet. Vi har alle tusen ting å gjøre søndag, men den troende må høre Guds ord og motta sakramentet ellers får ikke troen næring. Det er så dramatisk. Selv har jeg aldri forstått at messebesøk er et offer, men hvis det er så: Gjør det. Kirken kan faktisk klare seg uten ditt messebesøk. Du kan det ikke.

Paven utroper et "Troens år"

– De nye evangelistene er kallet til å vandre på Kristi vei, og gjøre kjent for andre skjønnheten i det livgivende Evangeliet. Dette sa Pave Benedikt XVI da han søndag utropte et "Troens år" i anledning 50-årsjubileet for Det annet vatikankonsil.

Det var under en messe i Peterskirken at Den hellige far annon-serte nyevangeliseringsåret – som varer fra 11. oktober 2012 til 24. november 2013, Kristi kongefest.

Nyevangelisering: Kirkens nye buzzword. "Troens år" skal ha et spesielt fokus på gjenoppdagelsen av den kristne tro, og hvordan den kan formidles til den moderne verden. Pave Bene-dikt sa at året skal "gi nye impulser til hele Kirkens misjon om å føre mennesker ut av den ørkenen de ofte befinner seg, over til livets sted – i vennskap med Kristus."

På dagen ett år før Troens år innledes, publiserte Paven et apos-tolisk brev – et Motu proprio – som redegjør for bakgrunnen og målsettingen for Troens år. Brevet har tittelen “Porta fidei” – “Troens dør” og kan leses i sin helhet på norsk på katolsk.no.Pave Benedict XVI har utropt et “Troens år” fra 11. oktober i år til 24. november – Kristi Kongefest – 2013. Mottoet for Troens år lyder på norsk: Ta imot – gi videre.

Den nordiske bispekonferansen har tatt utfordringen med å markere Troens år i vår del av verden, og et brev med initiativer i den anledning ble offentliggjort i vår.

Det er allerede publisert flere brev, notater og uttalelser i anled-ning Troens år, og i mai opprettet Den katolske kirke i Norge et eget nettsted som formidler utelukkende nyheter, publikasjoner og kunngjøringer i forbindelse med Troens år. Nettstedet har denne adressen:http://troensår.katolsk.no/

På dette nettstedet kan man også lese at også Vatikanet har lansert et eget nettsted for Troens år, som på latin heter Annus fidei: http://www.annusfidei.va.

Vi ønsker hverandre og spesielt våre prester og biskoper all mulig glede og velsignelse i det forestående Troens år! Skolegata 10

1830 Askim tlf 69 88 49 70


Tlf: 69 51 10 66Jernbanegata 4, 1850 Mysen

Bønnens apostolat, som er en vei til hellighet for det tredje årtusens kristne, anbefaler oss alle å starte hver morgen med den følgende bønn, hvor vi ofrer vår dag, vårt arbeid og vårt strev til Gud, i forening med Kristi messeoffe – idet vi også ber for Den hellige fars månedlige intensjoner:

Gud, vår Far, jeg ofrer deg hele min dag. Jeg ofrer deg mine bønner, tanker, ord og gjerninger, gleder og lidelser i forening

med Jesus Kristus, din Sønn, som stadig ofrer seg til deg i eukaristien til verdens frelse.

Måtte Den Hellige Ånd, som ledet Jesus, lede og styrke meg i dag, så jeg kan vitne om din kjærlighet. Med Maria, Herrens og Kirkens mor, ber jeg særlig for de intensjoner som paven anbefaler til alle troendes forbønn denne måneden …

PAVENS BØNNEINTENSJONER 2012/2013

Oktober 2012• At nyevangeliseringen må ha fremgang i de eldstekristne landene.• At feiringen av verdens misjonsdag må føre til etfornyet engasjement for evangelisering.

Januar 2013• At kristne i dette troens år må fordype sin kunnskap om Kristi mysterier og med glede vitneom den gave det er å tro på ham.• At de kristne fellesskap i Midtøsten, somofte diskrimineres, må motta troskapens ogutholdenhetens styrke fra Den Hellige Ånd.

November 2012• At biskoper, prester og alle som tjener evangeliet,modig må vitne om trofasthet mot den korsfestedeog oppstandne Herre.• At pilegrimskirken på jorden må skinne som et lysfor folkene.

Februar 2013• At migrantfamilier, særlig mødrene, må ledsages ogstøttes gjennom sine vanskeligheter.• At mennesker i krig og konflikt må gå foran påveien mot å bygge en fredelig fremtid.

Desember 2012• At migranter over hele jorden må bli mottatt medsjenerøsitet og ekte kjærlighet, særlig av kristnefelleskap.• At Kristus må åpenbare seg for helemenneskeheten med lyset som skinner frem fraBetlehem og speiles i hans Kirkes ansikt.

Mars 2013• At respekt for naturen må vokse gjennombevisstheten om at hele Guds skaperverk er gitt imenneskenes varetekt.• At biskoper, prester og diakoner må være utrettelige budbrin-gere om evangeliet til alle verdens hjørner.

April 2013• At den offentlige og andektige feiring av troen mågi liv til de troende.• At misjonskirker må være tegn på og redskap forhåp og oppstandelse.

September 2013• At dagens mennesker, som ofte er overveldet avstøy, må gjenoppdage verdien av stillhet og lytte tilGuds og sine brødre og søstres stemme.• At kristne som lider under forfølgelse mange steder i verden, ved sine vitnesbyrd må være profeter for Kristi kjærlighet.

Mai 2013• At de som forvalter lov og rett, alltid må handlesamvittighetsfullt og med integritet. • At presteseminarer, særlig de i misjonskirkene, måskape prester etter Jesu hjerte, fullt og helt dedikerttil å forkynne evangeliet.

Oktober 2013• At de som føler seg så knust av livet at de ønsker å gjøre slutt på det, må fornemme at Guds kjærlighet er nær.• At feiringen av Verdensmisjonsdagen må hjelpealle kristne til å innse at vi ikke bare er mottagere,men forkynnere av Guds ord.

Juni 2013• At en kultur preget av dialog, lytting og gjensidigrespekt må råde mellom folkeslagene.• At kristne fellesskap der hvor sekulariseringen ersterkest, effektivt kan fremme en nyevangelisering.

November 2013• At prester som opplever vanskeligheter, må finnetrøst for sine lidelser, støtte gjennom sine tvil ogbekreftelse av sin troskap.• At de latinamerikanske kirker, som frukt av denkontinentale misjon, må sende misjonærer til andrekirker.

Juli 2013• At Verdensungdomsdagene i Brasil må oppmuntrealle unge kristne til å bli disipler og misjonærer forevangeliet.• At dører over hele Asia må åpnes for evangelietsbudbringere.

Desember 2013• At barn som er forlatte eller ofre for vold, må finneden kjærlighet og beskyttelse de trenger.• At kristne, opplyst av det inkarnerte Ord, må forberede men-neskeheten for Frelserens komme.

August 2013• At foreldre og lærere må hjelpe den nye generasjonen til å vokse i rettsindig samvittighet og liv.• At lokalkirken i Afrika, som trofast forkynner


Underveis til Mariaholm passerer pilegrimene Hovin kirke, hvor det har vært kirkested i hundreder av år. I skogen nedenfor den bratte skråningen bak kirken finner man Mariakilden. Her samles pilegrimene til en andaktsstund før de får servert tilkjørt mat og tar fatt på den siste, harde etappen fram til Mariaholm. Les om Hovin og Mariakilden på oppslagssiden omkatolsk lokalhistorie her på dette nettstedet. Den årlige pilegrimsferden gjennom Indre Østfold vitner om et engasjement og en fromhet som alle mennesker kan ta lær-dom av. Menigheten er stolt over sitt oppdrag som arrangør av pilegrimsvandringen. Vi takker pilegrimene for betydelige gaver til kirken og den lokale menigheten, og vi takker Julia Staśkiewicz for bildene vi har benyttet til denne artikkelen!

Velkommen til neste valfarten som finner sted 24. -25. august 2013 med retretten på Mariaholm, som arrangeres i TROENS ÅR.

Minner fra årets pilegrimsvandring til Mariaholm

Lørdag 18. august ble årets pilegrimsvandring fra St. Maria kirke i Askim via Mariakilden i Spydeberg til Mariaholm arrangert. Omkring 200 personer møtte til messe tidlig lørdag formiddag for å delta i pilegrimsferden.Ansvaret for dette årlige arrangementet er fra i år overtatt helt av St. Maria menighet.

En rekke av menighetens medlemmer var i aktivitet med servering av mat både i menighetssalen før avmarsj og under-veis ved Hovin kirke.Pilegrimsvandringen er i første rekke et polsk arrangement, selv om alle interesserte naturligvis er velkommen til å delta. Årets pilegrimsferd var den 28. i rekken. Mange har derfor lang erfaring i akkurat denne ferden, og arrangementet blir ledet rent teknisk på en sikker og profesjonell måte. Også følgebiler er på plass for å bistå pilegrimene underveis.

Lørdag 18. august 2012 startet med regn, og ved avmarsj så været en anelse mistrøstig ut.

Imidlertid sluttet det snart å regne, og skylaget letnet noe. Dermed fikk pilegrimene vandre hele den lange dagsmarsjen uten regn. Først da aftenmessen på Mariaholm var slutt ved 21-tiden om kvelden, kom regnet tilbake – men da spilte det ingen rolle lenger.Vandringen fra Askim til Mariaholm er ganske nøyaktig 20 kilometer lang. Dette er en drøy dagsetappe når 200 mennesker skal gå i flokk, og pilegrimene virker veltrente for den fysiske utfordringen. Tøffest er de lange, svingete bakkene oppover fra Hovin i Spydeberg. Denne delen av turen utgjør mer enn halv vandringen og går langs en fylkesvei uten fortau. Det er derfor all grunn til å ta de sikkerhetsmessige forholdsreglene som ar-rangørene er så nøye med. Følgebiler og mannskap i gule vester bærer de trafikale bekymringene for pilegrimene.

Med megafon (“ropert”) og bærbart høyttaleranlegg gis det beskjeder til de vandrende, og det ledes allsang, rosenkrans-bønn og åndelige refleksjoner. Flere prester deltok i vandrin-gen, så det åndelige innholdet ble godt ivaretatt underveis. På bildene i dette innlegget gjenkjenner vi bl.a. pater Gerhard Filak og Mariakirkens egen pater Piotr Pisarek.Forrest blant pilegrimene ble det båret et enkelt kors laget av to bjørkegreiner. Like bak fulgte det forseggjorte finérskiltet med bildet av Den sorte Madonna i Częstochowa og en tekst som forteller at pilegrimsferden er den 28. i rekken.

Den første vandringen av denne typen ble arrangert i 1985, på et tidspunkt da ingen ennå visste hvordan Polen og Øst-Europa skulle utvikle seg få år senere.

Pilgrimsferden blir arrangert så nær 15. august som mulig. For katolikker over hele verden er 15. august høytidsdagen for Jomfru Marias himmelferd. Denne dagen ble valgt som tidspunkt for den første vandringen, som i seg selv ble en sterk minnemarkering av presten og martyren Jerzy Popiełuszko, som ble drept i et attentat 19. oktober året før, altså 1984. På denne måten er pilgrimsferden også en årlig hyllest til denne martyren, som ble saligkåret av pave Benedict XVI den 6. juni 2010. Det står i våre dager en byste av Popiełuszko ved Mariaholm.


Hva gjør man... ?Hva gjør man når Sognepresten ber deg om å skrive i me-nighetsbladet, ikke minst med tanke når en er ny i menigheten? Min første tanke var nei dette blir det ikke noe greie på. Men jeg gjør et forsøk med å skrive litt om det Sognepresten ba om, 1. “Du som har flyttet til en liten menighet fra en av de største i landet, dine forventniger, hvordan føler Du deg her i St. Maria menighet i Askim og 2. Litt om Legfransiskanerne og din tilk-nytning”. Å flytte fra Kolbotn og være i en menighet med 12000 til Askim og en mindre menighet er egentlig for meg ingen stor forskjell utover det at vi er færre til messen. I begge menigheter er vi fra mange land, forskjellig språk og kulturer. Men etter min forståelse så er de som flytter til Norge mer forankret i Katolsk tradisjon og har et naturlig forhold til at presten er den som beslutter i Kirken. Dette setter jeg pris på. Samtidig er det også stor aktivitet og innsats i kirken. En annen forskjell er økonomi. Fra stat og kommune er det bidrag for hver person som er registrert i den Katolske kirke. Beløpet per person er lite, men er det mange medlemmer så blir beløpet stort. Vi er ikke så mange i vår menighet og det betyr at menigheten er avhengig at at hver enkelt, etter evne, bidrar litt ekstra på det økonomiske. Det beste er jo faste månedelige bidrag. Jeg går til messe for eukaristien og ordet, og ikke minst takksigelse. Selv om det ikke er mange jeg kjenner så er det et godt sted og gå til. Skulle jeg ønske noe så måtte det være begge skikkelser i Eukaristien. Men en annen tanke er nå som vi nærmer oss jul, for de fleste av oss så går livet litt opp og litt ned og da er det viktig at vi tar vare på hverandre også i tunge tider. Kan hende noen sliter med å kunne feire jul som de ønsker. Å være legfransiskaner er ikke først å fremst å være i en from gruppe. Vi er alle kalt til å følge Evangeliet. For meg så er Den Hellige Frans en veiviser til Mesteren. Fra Be med Frans s. 7, “ Det som i dag virker tiltrekkende ved Frans av Assisi, er hans innsats for freden, hans aktelse for naturen og hans holdning til eiendom og karriere. Men den egentlige hemmeligheten i Frans liv ligger på et dypere plan, nemelig i et helt personlig kjær-likhetsforhold til Gud. .... Sin måte å leve på har han, etter eget utsagn, funnet i Evangeliet og bønnen.”

Legfransiskaner er egentlig ikke det offisielle navnet. Det offisielle navnet er Ordo Franciscanus Secularis som for-kortes til O.F.S. som er den 3. orden i den Fransiskanske famile. Prestene og munkene er O.F.M. som er den 1. orden og Klarasøstrene er 2. orden. Og det mange andre i den Fransis-kanske familie. Oslogruppen av OFS møtes en gang i måneden. Når jeg valgte avlegge løfter så var det blandt annet på grunn hva jeg ser i den fransiskanske spirualitet når det gjelder bønn, kontemplasjon og hva vi gjør for vår neste, spesielt for de som har mindre enn oss selv. For egen del så har min kone og jeg et prosjekt i Moldova (snart 10 års jubileum) hvor vi hjelper mange barn/ungdom som ikke kommer videre, med utdannelse og være et medmenneske for de og vi har en prosjektleder forankret hos Biskopen i Moldova som er meget positiv til prosjektet. Hans mor er også legfransiskaner. Daglige bønn er viktig og for mange av oss i den Fransiskanske familie så er Korsveianda-ktne hver fredag viktig. Etter min forståelse er den opprinelige meningen med den 3. orden: - Og få de rike til å omgå sin rikdom på en kristen måte - Finne en kristen måte å leve på i pengenes tidsalder - Leve uten å gripe til grådighet - Vise Evangeliet på i sin måte å leve på. Til slutt tar jeg med Frans sin hilsen til sin medbror Leo: “Uan-sette hvilken vei som er rett for deg til å glede Herren og følge Hans fotspor, gjør det med Herrens velsignelse og med den Hellige Frans sin godkjennelse.

Fred og alt godt. Arne

Kjære kateketkoordinatorer og sogneprester i Oslo, Asker og Bærum, Tønsberg, Drammen, Lillestrøm, Halden, Askim, Fredrikstad, Moss, Lillehammer, Hamar, Høne-foss, Jessheim og Kongsvinger, samt koordinatorer for polsk og vietnamesisk katekese i Oslo

Å ha faglig og pedagogisk dyktige kateketer er en nødven-dighet for en god katekese. Det kateketiske senter har og har hatt flere tilbud om kursing og utdannelse av kateketer. Nå ønsker vi å etablere et tilbud som flere av de kateketene som har generell studiekompetanse har ytret ønske om.

Fra høsten 2013 planlegger vi å starte opp en kateketutdan-nelse på Menighetsfakultetet i Oslo. Utdannelsen vil utgjøre et 15-poengs kurs på høyskole-/ universitetsnivå, og det vil være mulighet for å kunne bake det inn i en bachelor- eller master-grad.

Undervisningen i kurset vil bli gitt over to semestre (høsten 2013 og våren 2014) på Menighetsfakultetet i Oslo. Hvert av de to semestrene vil det bli undervist én kveld i uka – en hverdag – over 7-8 uker. Hver økt vil bestå av tre undervisningstimer.En eventuell oppstart er betinget av at vi har tilstrekkelig mange studenter. Derfor ønsker vi å undersøke hvilken inter-esse det er for å starte opp en slik utdannelse. Vi ber dere om å forhøre dere blant kateketene i deres menighet og finne ut hvor mange som eventuelt kunne vært interessert i å gjennomføre dette – fra høsten 2013.

Det er ønskelig at hver av menighetene i Oslo og omegn sender minst 1 - 3 kateketer på denne utdannelsen, avhengig av menighetens størrelse. Videre er det sterkt ønskelig, og en stor fordel, hvis menigheten dekker semesteravgiften på inn til kr. 1500 per kandidat, per semester.

Hvis dere har spørsmål rundt dette så kontakt oss på telefon 23 21 95 50 eller skriv en e-post. Vi håper dere nå kan bruke de kommende ukene til å informere kateketene i deres menighet om denne utdanningsmuligheten som kommer, samt å oppfor-dre dem til å ta denne utdannelsen. Mandag den 3. desember vil vi ringe rundt til dere alle. Vi ønsker da å få helt konkrete navn på kateketer hos dere som har interesse, tid og mulighet for å ta denne utdannelsen fra høsten 2013.

Dersom det etter denne undersøkelsen skulle vise seg at det ikke finnes tilstrekkelig antall interessenter blant kateketene til å ta dette kurset, så er det stor sjanse for at utdannelsen vil bli avlyst i denne omgang, fordi at Menighetsfakultetet ikke har noen mulighet til å starte opp et kurs med et altfor lite studentg-runnlag. Vi ønsker derfor at dere aktivt oppfordrer alle kateke-tene deres til å ta denne utdanningen.

MvhCamilla Cselenyi og Torvild Oftestad,Det kateketiske Senter

AvtaleGiro gir deg følgende fordeler:· Du blir varslet minst 7 dager før forfall – da har du full kontroll med regningene dine· Din konto blir automatisk belastet ved forfall – da slipper du å betale giroen i banken/nettbanken· Du får kvittering med forklarende tekst på kontoutskriften – da får du god oversiktSlik kommer du i gangFyll bare ut vedlagte svarkupong ( på neste side) , underskriv og gi/send den til oss i bispedømmet.

Med vennlig hilsen

Oslo katolske Bispedømme


KATEKESE I MENIGHETEN

«Troens dør» er alltid åpen for oss. Den fører oss inn i livet i felleskap med Gud og gir adgang til hans Kirke. – Benedikt XVI

Pave Benedikt XVI har utropt et Troens år fra 11. oktober 2012 til Kristi Kongefest 2013 (24. november).

Året sammenfaller med 50-årsjubileet for Det annet vatikankonsils åpning og 20-årsjubileet for Den katolske kirkes katekisme. Den hellige fars visjoner for året er at alle troende skal ”gjenoppdage gleden ved å tro og gløden for å formidle troen”.

Hele Verdenskirken oppfordres til å markere året på ulike måter.

Foreldre er sine barns første kateketer, sier Den katolske kirkes katekisme.Når Dere bringer sine barn til dåpen, lover dere og oppdra dem til et liv med kristen tro og praksis. Det er i familien at barnet får sitt møte med troen, og det er først og fremst her barnets og de unges tro leves i det daglige. Menighetens katekesetilbud, rettet mot alle barn og unge i skolealder, er et supplement og en hjelp til de foresatte med å undervise og oppdra barna i troen. Men mange av dagens familier sliter med å finne tid, rom og måter til å leve et katolsk trosliv i praksis hjemme. I menighetskatekesen kan vi derfor møte barn og unge som kanskje ellers sjelden kommer til messen med familien sin, som ikke er så kjente med det å be og som ikke har samtalet så mye om Gud og troen hjemme med voksne før. Hvordan kan kateketen møte disse barna og ungdommene samt deres familier? Hvordan kan vi gi ideer og oppstartshjelp til familier som har begrenset trospraksis hjemme og befinner seg i tidsklemma? Hvordan kan vi bidra til at det blir en dialog mellom foreldre og barn om Gud og tro, og hvordan kan vi hjelpe dem å finne gode familieaktiviteter som inkluderer alle i hjemmet og fremmer trosliv og bønn?

I brevet fra september har alle fåt plan ang. katekese frem til JUL og at vi starter kl. 11.00 og avslutter kl. 13.30. Undervisnin-gen begynnes med den Hellige Messe kl. 11.00. Denne er en del av undervisningen. I den Hellige Katolske Messen kommer vi nærmest troens mysterium og møter Gud selv i den Hellige Kommunion. Han vil selv føre oss alle nærmere til seg. ”Vi understreker at dersom kommunionen er enhetens tegn, så gir det den troende stadig nye impulser til gjensidig kjærlighet og forsoning. Den gir den sakramentale styrke som er nødvendig for å pleie de gode forhold i familie og kirkelige relasjoner” (salige Johannes Paul II).

Konfirmantene, 9. klasse har sin undervisning på onsdager fra kl. 17.00 til 19.00, messen avslutter undervisningen.1. Kommunionsbarn fra begge grupper skal få ekstra undervisninger etter Påske, intensiv forberedelse til 1. Hellige Kommunion.Religionsundervisning for katolske barn og ungdommer i tiden frem til jul 2012Klassefordeling1. – 5. klasse Anna Harding, tlf. 451636251. – 5. klasse (polsk talende) Anita Ciupka, tlf. 405970643. klasse (1. Kommunionsbarn) Sognepresten, tlf. 901296216. – 8. klasse Laila Frøyset, tlf. 900761429. klasse (konfirmantene) Sognepresten

Lørdag: Ansvarlig servering Liturgi:05.01.2013 kl. 11.00 Fam. Zagrodzki, Latka, Pawlowicz 8. klasse19.01.2013 kl. 11.00 Fam. Bobel, Lachacz, Blazejewski 7. klasse02.02.2013 kl. 11.00 Fam. Marustak, Kajic, Gasi 6. klasse16.02.2013 VINTERFERIE – undervisningen faller bort

02.03.2013 kl. 11.00 Dung Phuong Phan, fam. (Gjellestad-veien 3, Askim)Thuy Vi Phan, fam. (Skaugenveien 9 B, Askim) Tony Nguyen Le, fam. (Avstikkeren 19 B, Askim)

5. klasse

Lørdag: Ansvarlig servering Liturgi:16.03.2013 kl. 11.00 skriftemål Fam. Marciniak, Kucharski, Michalak Alle

06.04.2013 kl. 11.00 Fam. Zwidryn, Kochmanski, Turlaj 4. klasse

20.04.2013 kl. 11.00 Tommy Vu Tran, fam. (Østre Ringv 3, Askim),Khoi Le, fam. (Skogveien 19, Askim),Vinh Tan, Vincent Hoang, fam. (Kor-segårdv 17 A, Askim)

3. klasse

04.05.2013 kl. 11.00KONFIRMASJON

8. - 6. klasse

18.05.2013 kl. 11.00 Fam. Zega, Ås, Wylupska 5. - 3. klasse01.06.2013 kl. 11.00 avslutning Felles Alle

Undervisningen forløper slik:

Kl. 11.00 – 11.45 messeKl. 11.45 – 12.00 spisepauseKl. 12.00 – 12.45 undervisningKl. 12.45 – 12.50 pauseKl. 12.50 – 13.30 undervisning

Konfirmantene/9. klasse - Sognepresten onsdager, kl. 17.00 – 19.0009.01.201323.01.2013 06.02.2013 20.02.201306.03.201320.03.2013 – skriftemål kl. 18.0003.04.201310.04.2013 17.04.2013 – foreldremøte kl. 19.0024.04.2013 – forberedelse til Konfirmasjon04.05.2013 – KONFIRMASJON

1. Kommunions barntirsdager: kl. 17.00 – 19.00, pluss lørdagsundervisning ekstra undervisning før 1. Hl. Kommunion09.04.2013 – foreldremøte kl. 17.0016.04.201323.04.201330.04.201307.05.2013 – foreldremøte kl. 17.0014.05.201318.05.2013 – skriftemål - forberedelse til 1. Kommunion19.05.2013: 1. Hellige KommunionKl. 12.30 – høymesseKl. 15.00 – messe på polsk

Som menighetens Sogneprest vil jeg ønske dere alle en velsignet Adventstid, spesielt dette året da vi feirer TROENS ÅR, at dette året skal vekke i enhver troende ambisjonen om å bekjenne troen i sin fylde med fornyet overbevisning, med tillit og håp. Det vil også være en god anledning til å forsterke feiringen av troen i liturgien, særlig i eukaristien, som er «det høydepunkt som hele Kirkens gjerning streber mot, og samtidig den kilde som all dens kraft springer ut av». På samme tid gjør vi det til vår bønn at troendes livsvitnesbyrd må vokse i troverdighet. Å gjenoppdage innholdet i den troen som bekjennes, feires, leves og bes, og åreflektere over troshandlingen, er en oppgave enhver troende må gjøre til sin egen, særlig i løpet av dette året.

Med vennlig hilsenPater Piotr Sywester Pisarek, OMISognepresten


VI GRATULERER: Dåpsbarna og deres familier:27.02.2012 – Lena Sapela (Askim, Fredrikstad)17.06.2012 – Lisa Veronica Grana-Akhabue (Mysen)17.06.2012 – Vanessa Maria Wikiert (Mysen)12.08.2012 – Jan Kornas (Mysen)25.08.2012 – Catrine May Miranda Kristoffersen (Askim)02.09.2012 – Maximilian Almås Kvig (Oslo, Mariaholm)30.09.2012 – Adam Benedikt Olav Kjørlaug (Ørje, Oslo)06.10.2012 – Jacob Marcin Zwidryn (Mysen)13.10.2012 – Thania Iselin Ibanez Hyldgaard (Askim)11.11.2012 – Izabella Wos (Mysen)

1. Hellige Kommunion:1. Pinse – søndag, 27. mai 2012Kl. 10.30: Kl. 12.30

Marcel GasiBartosz ChelmniakInes ThorvaldsenMaja OzogMichal ZyraAndzelika WosWiktroria KostkaKlaudia Weronika PietrasikWiktor Pustelnik

Weronika TurlajLuon NguyenBsrat Ogbay ArheVinh Tan, Vincent HoangMinh Tri Nguyen

Marcel og Alan Czekierda i PolenBartosz Zwidryn – PolenAdrian Kosobucki – Polen

BØNN ved den første hellige Kommunion (se Bønneboken side 509)

Himmelske Far, vi takker deg for denne dagen da vårt barn for første gang har fått motta din Sønns hellige legeme og blod. Vi ber deg: la ham/ henne alltid ha et hjem i din Kirke. Gi ham/ henne å bevare troen på ditt hellige nærvær i dette Sakrament. Vern ham/ henne mot alle de krefter som vil dra ham/ henne bort fra denne tro, og hjelp oss foreldre å lede vårt barn til et dypere åndelig liv. Vi ber om det ved Kristus, vår Herre. Amen.

Vi ønsker dem velkommen ved Nattverdbordet og gratulerer.

KONFIRMASJON i St. Maria Menighet i AskimLørdag, 5. mai 2012 kl.11.00Bp. Gerhard Schwenzer meddelte Fermingens Sakrament til 8 av våre ungdommer:Maria Isabel Cielo JørgensenKim Binh VoMarianne NilsenJonas Martinez SkjønsbergCatherine Tam Uyen VoHubert CiupkaAngelika MejStefan Fongen (21.07.2012)Juan Humberto Leiva Mura (01.09.2012)

La oss be for våre konfirmanter:

Allmektige, Gud, vår Herres Jesu Kristi Far, du fridde disse dine tjenere fra synden og gjenfødte dem av vann og Ånd. Herre, inngi dem Den Hellige Ånd, Trøsteren, gi dem visdoms og forstands Ånd, råds og styrkes Ånd, kunnskaps og fromhets Ånd, fyll dem med gudsfrykts Ånd, ved Kristus, vår Herre. Amen.

Nye Sakramentale Ekteskap: 18.02.2012 Vo thi Hue og Tan The Diep (Quy Nhon – Binh Dinh)07.07.2012 Mai-Linh Huynh Do og Truc Chanh Ho Tran (St. Magnus kirke, Lillestrøm)15.09.2012 Elise Johansen og Juan Humberto Leiva Mura15.09.2012 Zuzanana Michalina Czarniecka og og Jacek Pawel Kuszczak (Laszki, Polen)GRATULERER

Vi kondolerer familien til avdødeMartha Biltvedt 12.02.2012Jure Markota 17.03.2012Lena Sapela 14.04.2012Ewelina Kostek 08.08.2012Herre, gir dem den evige hvile…

Ordinære messetider for Mariakirken (Askim)

Søndag10.00 1. søndag i måneden: Messe på vietnamesisk12.30 Messe på norsk 14.00 2. og 4. søndag i måneden: Messe på polsk

Onsdag18.30 Messe på norsk

Lørdag11.00 1. og 3. lørdag i måneden: Familiemesse (skoleåret) deretter religionsundervisning17.00 2. lørdag i måneden: Messe på kroatisk 18.00 Messe på polsk (kun juli måned)

MESSEINTENSJONERHver søndag i en av messene ber sognepresten for menigheten og minnes alle våre avdøde. Alle sjelers dag blir det også frembåret messer for de avdøde i menigheten. Vil en ha lest Den hellige Messe for et bestemt formål (intensjon) bes en kontakte presten.

Anledning til skriftemål: Lørdag, 15.12.2012 kl. 10.00hver gang før eller etter messen, eller etter avtale med presten.

NYTT MENIGHETSRÅD St. Maria menighet i Askim hadde valg på nytt menighetsråd søndag 30. september. Det ble valgt et antall representanter, og i tillegg har presten oppnevnt ytterligere noen medlemmer. Menighetsrådet vil konstituere seg med valg av leder, nestleder, sekretær osv. ved sitt første møte.Her er sammensetningen av det nye menighetsrådet. Vi gratulerer med valget!

Michał Babinski Arne Larsen Małgorzata Jożwicka Laila Frøyset Jolanta Wacko Vidar Olaussen Rafał Laczek Anna Eidsaa Lilly Nguyen My Trang Tran Jose Richard II Reyes Jolanta Navdahl Ivanka Vučić Roy Hagen

Det nye menighetsrådet hadde sitt konstituerende møte onsdag 10. oktober. Til leder i menighetsrådet ble Laila Frøyset valgt. Nestleder ble Arne Larsen, og sekretær ble Vidar Olaussen.

Sognepresten takker det avtroppende menighetsrådet for innsatsen og det gode samarbeidet i forrige periode. Videre ønsket han det nye me-nighetsrådets medlemmer velkommen i tjenesten og lykke til i arbeidet for menigheten.

Askim St. Maria kirkeOpprettet 15.08.1992. Sognet omfatter kommunene Marker, Rømskog, Trøgstad, Spydeberg, Askim, Eidsberg, Skiptvet, Rakkestad samt post-stedene Knapstad og Tomter i Hobøl kommune. 1.854 km². Menigheten har et eget nettsted, se http://askim.katolsk.no/[email protected]

Kirkevigsel 30. mai 2003. Se billedserier fra kirkeinnvielsen, fra innvielsen av presteboligen 17. oktober 2004 og fra innvielsen av glassmaleriene 5. desember 2004.Furusethveien 2, 1811 Askim 69 88 96 71/ 69 88 96 71 0530.09.75706 1100.30.09078; organisasjonsnummer 984 655 975

Sogneprest: p. Piotr Pisarek O.M.I. (fra 8. september 1999 )

Menighetsråd (fra 30. september 2012):Sognepresten (formann)Laila Frøyset (leder) David Blidsgt. 26, 1850 Mysen 900 76 142Arne Larsen (nestleder)Vidar Olaussen (sekretær)Małgorzata Jożwicka, Michał Babinski, Jolanta Wacko, Rafał Laczek, Anna Eidsaa, Lilly Nguyen, My Trang Tran, Jose Richard II Reyes, Jolanta Navdahl, Ivanka Vučić, Roy Hagen (medlemmer)Pastoralrådsrepresentant (fra 30. september 2012):Laila Frøyset David Blidsgt. 26, 1850 Mysen 900 76 142

Finansråd: Sognepresten, Adam Babinski, Samuel Pa Harding, Vidar Olaussen

Barnegruppe: 1100.10.16654 Anna Harding (leder) Kykkelsrudveien 31, 1815 Askim 958 37 660 LUKAS (Lokallag for Unge Katolikker i Askim): 1100.11.07323; organisasjonsnummer 985 143 110 Tommy Phan (leder) Grønlundveien 6, 1809 Askim 466 31 792

Katekeselag:0530.09.75706Sognepresten

Mariaholm (kapell)Stegenveien 1143, 1820 Spydeberg 69 83 97 50

(O.M.I. = Congregatio Missionariorum Oblatorum Beatae Mariae Virginis Immaculatae) KommunitetFredrikstad, St. Josephs gate 17, 1606 Fredrikstad 69 30 15 20p. Roman Kunkel O.M.I. (superior), mobil 41 46 27 22 p. Jagath Premanath Gunapala O.M.I., mobil 41 46 87 40 p. Piotr Pisarek O.M.I., mobil 90 12 96 21Andre oblatfedre i Norgep. Bharath Villavarayen O.M.I. (bor i Oslo), mobil 40 07 69 17 p. Edmund Reginald Saveripillai O.M.I. (bor i Bergen), mobil 46 47 53 40


Rok wiary: Przyjmij! Przekaż dalej!

„Ogłosilem Rok Wiary, aby przypomnieć nauczanie Soboru Watykańskiego II i aby łatwiej było prowadzić dzieło nowej ewangelizacji” – powiedział ojciec święty Benedykt XVI w rozważaniach przed modlitwą Anioł Pański 16.10.2011 w Watykanie, tym samym zachęcając do głębokiego przeżycia tego Roku Wiary, który uroczyście został rozpoczęty 11. paźdzernika 2011, w 50 rocznicę rozpoczęcia Soboru Watykańskiego II i tego samego dnia 20 lat temu został wydany Katechizm Kościoła Katolickego. Te dwa wydarzenia są w jakiś szczególny sposób podkreślone w przeżywaniu tego Roku Swiętego. Zakończenie Roku Wiary przewidziane jest w uroczystość Chrystusa Króla Wszechświata 24 listopada 2013 roku.

W dokumencie wydanym na przygotowanie nas do tego roku, liście apostolskim „Porta Fidei” papież podaje powód swiętowania Roku Wiary, a mianowicie „misja Kościoła, podobnie jak Chrystus, to zasadniczo mówienie o Bogu, przypominanie o Jego najwyższej władzy, uświadamianie wszystkim, zwłaszcza chrzescijanom, którzy zagubili własną tożsamość, prawa Boga do tego, co do Niego należy, czyli do naszego życia”.

Glownym zamierzeniem jest wiec odzyskanie radosci wiary i przekazywanie jej w nowy sposob, aby nie dopuscic do faktu jej zagubienia w naszym zyciu. Ojciec Swiety zacheca nas do ponownego i autetycznego nawrocenia do Chrystusa.

Biskup Bernt skierowal list pasterski na rozpoczecie Roku Wi-ary, wspolnie w naszej katedrze w Oslo sw. Olafa, 11.10.2012 uczestniczylismy we mszy sw. Pontyfikalnej, ktora rozpocz-ela obchody roku wiary w naszym biskupstwie, a pozniej w niedziele w naszych parafiach.

Przez caly rok bedziemy starali sie w kazaniach, ale rozwniez jako wierni poprzez czytanie Katechizmu, Pisma Sw., wspolnej modlitwy, przezywanie Mszy sw., częszczej spowiedzi, rekole-kcji sw. poglebiac i rozeznawac nasza wiare. Juz na poczatku Adwentu mamy w naszej parafii rekolekcje adwentowe, 8 grudnia o godzinie 12.00 i 9 grudnia o godznie 10.00, okazja do spowiedzi w czasie rekolekcji, ale rowniez 15 grudnia od godziny 10.00. Pozniej rekolekcje dla calej parafii po norwesku i przed wielkanoca po polsku. Katechezy dla dzieci, rowniez po polsku. Prosze o przeczytanie artykulu od pani Anity, ktora jest katechetka tej grupy ok. 30 polskich dzieci. Kazdy z nas poprzez poznawanie zycia swietych, modlitwe i swoje swiete zycie, zaangazowanie w zycie parafii powinien sprobowac bardziej zblizyc sie do Chrystusa.

Zycze wszystkim radosnego przezywania Swiat Narodzenia Panskiego i Blogoslawionego Nowego Roku

Szczesc Boze

Wasz prooszcz

p. Piotr Sylwester Pisarek, OMI

Pastoralrådsmøte

Høstens pastoralrådsmøte i Oslo Katolske Bispedømme ble avholdt på Mariaholm 26. - 28. oktober. Roy Hagen represen-terte St. Maria menighet ved møtet. Pastoralrådet består fra i år av lederne i menighetsrådene. Vår egen nyvalgte menighet-srådsleder, Laila Frøyset, var forhindret fra å delta i den siste helgen i oktober, men menighetsrådet var glad for å kunne sende Roy Hagen som vår representant.En rekke interessante møter og drøftelser ble gjennomført under samlingen.

Det ble varslet at NRK ville sende en dokumentarfilm om eksorsisme i Den katolske kirke, og at eventuelle henvendelser og forespørsler i den forbindelse skal kanaliseres til sognepre-sten. Menighetene ble anmodet om å være tidligere ute med å melde inn representantenes navn. Filmen ble vist søndag 11. november.

Plastkort for katolikker samt gummiarmbånd ble lansert og kan nå bestilles av menigheten for salg til kirkens besøkende.Det ble arbeidet i grupper med hovedsakene i arbeidspro-grammet for de neste to årene, nemlig: Nasjonale grupper og integrering; diakonalt arbeid og Caritas; ekteskap og familieliv; livsvern; håndbok for menigheter.

Det nye pastoralrådet valgte et arbeidsutvalg til å forberede sa-ker mellom de to årlige møtene. Arbeidsutvalget er avbildet her og viser fra venstre: Jochen Schrank, Nikoline Myklevik, Dag Albert Bårnes og Thanh Huu Nguyen. Pastoralrådet fungerer i 2 år og vil få ny sammensetning etter menighetsrådsvalget høsten 2014.

Takk til Roy Hagen for foto og nyttig informasjon fra pastoral-rådsmøtet!

Kjære troende,

da Den hellige far utropte troens år, som skal vare fra 11. oktober frem til Kristi kongefest i 2013, var det med et dypt ønske om at vi som troende i dette jubileumsåret for Det annet vatikankonsil og Den katolske kirkes katekisme skulle ”gjenop-pdage troens ferd for å kunne kaste et stadig klarere lys over gleden og den fornyede entusiasmen som følger av et møte med Kristus”. Kortere sagt: at vi skal gjenoppdage gleden ved det å få være troende!Dette er også mitt ønske for de troende i Norge. Mitt håp er at mange, både individuelt og som fellesskap, må gjenoppdage det helt grunnleggende og grensesprengende i det å få være kristen. I dåpsritualet sier vi om den nydøpte at han eller hun ”kalles nå – og er i sannhet – Guds barn”. Hvor stort er vel ikke dette? Og hvor ofte tar vi det vel ikke for gitt at vi får lov til å kalle universets skaper for vår Far!Denne erkjennelsen om hvem vi er, eller rettere sagt, hvem vi ved Guds nåde får lov til å være, kan vi ikke komme til uten troens gave. Denne gaven som vi mottar i dåpen, er det ikke nok å åpne en gang for alle. Når vi utforsker og bruker denne gaven, blir den ikke oppbrukt, den blir bare større og mer virk-som, fordi den alltid vil belyse nye sider ved oss selv, våre liv og den verden vi lever i.Troen begynner alltid som en gave. Ingen kan gi seg selv denne gaven, men ved Guds nåde kan vi ta den imot og i bruk fordi andre har gitt oss del i den. Som vi har mottatt troen i gave fra andre, må vi også gi den videre slik at den kan fortsette å berike andre menneskers liv. Det er nettopp dette vi tenker på når vi i Kirken snakker om tradisjon, for det latinske ordet traditio betyr nettopp å gi videre. Gir vi ikke troen videre, lever vi heller ikke den tradisjonen som vi ofte smykker oss med. Vi er kalt til å gi troens gave videre, ikke til å være troskonsumenter.Vi feirer i år at det er 50 år siden Det annet vatikankonsil ble innledet. Konsilet var opptatt av en fornyelse av Kirken, og kanskje særlig hvordan vi kommuniserer i en moderne verden. Fornyelse av Kirken skjer fremfor alt gjennom de troendes stadige omvendelse. Derfor betoner nettopp Den hellige far at troens år er et kall til ekte og fornyet omvendelse. Skal Kirken fremstå som hellig og derfor tiltrekkende, må vi leve hellige liv.

Troens år er også en feiring av Den katolske kirkes katekisme som utkom for 20 år siden. Katekismen gir oss den kunnskap vi trenger for bedre å kunne leve og vitne om troen. ”Kunnskap om troen åpner døren inn til fylden av det frelsens mysterium som er åpenbart av Gud”, sa pave Benedikt da han utropte troens år. Bruk derfor gjerne dette året til å studere nærmere både konsilsdokumentene og katekismen, boken som pave Benedikt med rette kaller en ekte frukt av konsilet.Det er ikke nok at vi som kristne bare tenker på eller studerer troen, den må leves. Det å tro kan aldri være en abstrakt øvelse. Som en hjelp til å leve og vokse i denne bevissthet hver dag, har vi som kristne et rikt skattkammer å øse av. La meg få anbefale noen enkle, daglige fromhetsøvelser spesielt i dette troens år. En katolikk bør ikke starte sin dag uten å tegne seg med korsets tegn og med det vie sin dag til Faderens, Sønnens og Den Hellige Ånds navn. Klokken 12, idet Kirken jubler sin angelus og minnes inkarnasjonens mysterium, gjør vi klokt i å bøye våre hoder og ha Marias ja på våre lepper – om enn i still-het. Klokken 15 kan vi igjen i stillhet bøye våre hoder i takkne-mlighet og ydmykhet for Jesu offerdød. Og som en avslutning av dagen ransaker vi kort vår samvittighet: Har jeg forsøkt å leve denne dagen som en gave fra og til Gud? Hvordan har jeg i dag erfart Guds nærvær? Uten en slik – eller lignende – ramme for vårt dagligliv kan vi som troende lett henfalle til lunkenhet og likegyldighet.En annen fromhetsøvelse kan være å lese dagens evange-lietekst, eller å forene seg i bønn sammen med paven og millioner av andre katolikker som daglig går i forbønn for Kirken og verden gjennom bønnens apostolat. Hva med å finne motivasjon til å leve hellige liv ved å lese biografien til dagens helgen? Forsøk nødvendigvis ikke å gjøre alt, men gjør noe slik at troen stadig får sette mer preg på din dag og ditt liv, og gjen-nom deg det samfunnet vi lever i. La oss benytte dette nådens år, gitt oss av Den hellige far, til å fordype oss i og feire troens gave, men også til å dele den med andre. Derfor markerer vi dette året nettopp under mottoet:Ta imot – gi videre! Oslo, 11. oktober 2012+ Bernt Eidsvig

Hyrdebrev: Ta imot – gi videre!


Kopi av kapellet der likkledet i Torino bleoppbevart fram til 1997. En kopi av kledet er herutstilt slik det hang de gangene det var påutstilling i kapellet.

Likkledemuseet har et ganske anonymtinngangsparti fra gaten Via San Domenico, menlange, smale faner viser vei.

Basilica di San Giovanni. Her inne oppbevareslikkledet i Torino.

I denne kisten ligger likkledet utstrakt i fulllengde. Her er beskyttelse mot fukt og brann,innbrudd og jordskjelv.

Dette bildet er en negativ variant av detberømte ansiktet som er preget inn i likkledetslinstoff. Er dette Frelserens ansiktstrekk?Hvordan ble avtrykket laget? Gåtene knyttet tillikkledet er mange.

Historien om Edessa og Torino

Tekst og bilder: Vidar Olaussen

Historikere kan fortelle om oldtidsbyen Edessa i det sørøstlige Tyrkia, en by som i det 1. og 2.århundre e.Kr. hadde overveiende kristen befolkning og ble styrt av en kongeslekt med navnet Abgar. Edessa heter i dag Şanlıurfa og er en storby i tyrkisk Midt-Østen.

Legender og historier forteller om et mystisk bilde som skal ha vært oppbevart i Edessa, en avbildning av en død mann produsert på uforklarlig vis på et langt, sammenbrettet klede av vevd lin. Avbildningen av mannen ble omtalt som ikke laget med hånd, på gresk acheiropoieta. Bildet skal iblant ha blitt båret i prosesjon gjennom byen, og bare det at bildet ble op-pbevart i Edessa førte ifølge sagnene til seier i strid og beskyt-telse ved angrep. Mytene er like mange som årene som har gått siden den gang.

Linduken med det spesielle bildet ble godt gjemt i Edessa un-der okkupasjoner, oversvømmelser og jordskjelv, men en gang ble det funnet og deretter brakt til Konstantinopel i år 944. Uten at kledetsvandringer kan fullt ut dokumenteres befant det seg i 1205 i Athen. Etter en ny periode med uvisshet om kledets skjebne presenterte franskmannen Geoffrey de Charny kledet i Frankrike i 1349. Etterkommerne hans fraktet det til ulike steder i Frankrike; det var ufred på alle kanter og vanskelig å finne en trygg oppbevaringsplass.

På 1460-tallet kom kledet under beskyttelse av hertug Louis av Savoy. Denne mektige adelsfamilien tok godt vare på det og lot til og med befolkningen i byen Chambéry få se kledet utfoldet ved flereanledninger. Til slutt tok Savoy-familien kledet til Torino i Nord-Italia i 1578. Der fant kledet sinendelige oppbevaringsplass.

Siden den gang har linduken blitt omtalt som Likkledet i Tori-no. Kledet har altså befunnet seg i Italia og Frankrike helt siden 1349, men hvor mye eldre er det? Dette spørsmålet er frem-deles gjenstandfor granskning. Kledet kan være det samme som befant seg i Edessa i oldtiden, men å bevise det er vanskelig.

Likkledet i Torino er den mest undersøkte gjenstand som finnes. Linduken er 112 cm x 402 cm stor.Den er altså lang og smal og kan uten problem ha vært benyttet til å innhylle en død person fra føttene langs baksiden av kroppen, opp over hodet og ned til føttene igjen langs forsiden. Avtrykket av mannen har derfor hodet omtrent ved midten av kledet.

Det bemerkelsesverdige er at det ikke er mulig å finne ut hvordan avtrykket av mannen ble laget. Det er ikke malt eller trykket på noe som helst vis, og ikke noe forsøk gjennom verdenshistorien har gjort det mulig å lage en kopi med samme spesielle bildevirkning.

Avtrykket av mannspersonen har tegn på alle de skader vi leser at Jesus ble påført underavstraffelsen og korsfestelsen. Spørsmålet i vårt møte med lik-kledet er: Dersom kledet virkelig er det samme som ble viklet rundt Jesu døde legeme etter at han ble tatt ned fra korset, kan det tenkes at bildet av mannspersonen har blitt forårsaket av lys

eller kjemiske reaksjoner i øyeblikket for oppstandelsen? Det forunderlige er nemlig at bildet av mannspersonen er laget som et negativt avtrykk, slik vi før i tiden kunne se på en framkalt film fra et kamera. I motlys kunne vi se at lyse flater på filmen tilsvarte mørke flater i virkeligheten, og detaljer som var nær fotografen, framtrådte skarpere enn fjernere detaljer på negativfilmen. Bildet på likkledet i Torino er laget med samme virkning, noe som ble oppdaget i 1898, da fotografen Secondo Pia fikk fotografere likkledet.

Den fotografiske effekten som preger hele avtrykket av den døde mannspersonen, kunne umulig har blitt framstilt i tidligere tider, før fotografering med negativfilm ble oppfunnet. Dette er et tegn på at avtrykket må ha blitt til på forunderlig vis.

Ulike forskningsprosjekter har vært drevet for å avdekke mest mulig av likkledets hemmeligheter. I 1988 ble det foretatt en karbon 14-undersøkelse av et lite stykke tekstil fra selve kledet. Dermedforventet man å få fastslått om linstoffet virkelig stammer fra oldtiden. Tekstilprøven ble delt i tredeler og analysert ved tre forskjellige laboratorier. Resultatene viste at tekstilene trolig stammet fra tiden mellom 1260 og 1390. Senere kunne det imidlertid påvises at prøvene fra lin-duken varkontaminert (forurenset) av bomullstråd fra reparasjoner fore-tatt i nyere tid. Ettersom de tretekstilprøvene var tatt fra samme hjørne av duken, var de blitt utsatt for samme form forkontaminasjon. Karbon 14-dateringen fra 1988 er derfor tvil-som, har blitt sterkt kritisert og kan ikke gi oss noe svar på om kledet er gammelt nok til å stamme fra Jesu tid.

Det vil føre for langt å fortelle om alle de undersøkelser som er gjort av likkledet gjennom årene, men likkledet i seg selv framstår i dag som et mysterium av de helt store. Likkledet har overlevddramatikk, krig og brann mangfoldige ganger og på mange steder i de århundrene som vi vet noesikkert om. Pollenfrø som har blitt funnet i kledet, stammer fra ulike deler av Midt-Østen, noe som bekrefter den geografiske opprinnelsen fra Jerusalem og Edessa som mytene forteller om.

Eiendomsretten til likkledet har skiftet gjennom årene, men i 1983 ble det skjenket til daværendepave Johannes Paul II og dermed til Den katolske kirke. Kledet ligger i våre dager nedlåst i en kiste bak panserglass i et sideka-pell i Torinos katedral. Det var utstilt i katedralen i noen uker våren 2010, og pave Benedict XVI var en av de mange som valfartet til Torino for å betrakte det i bønn og meditasjon.

Pave Johannes Paul II uttalte blant annet dette om likkledet i Torino da han så det utstilt i april 1998:Likkledet er en utfordring for vår intelligens. Først og fremst krever det av enhver person, spesielt forskerne, at man ydmykt mottar det dype budskapet det sender til vår fornuft og vårt liv.

Selv dro jeg til Torino i april i år etter å ha lest atskillige bøker om likkledet. Bildene ved denneartikkelen er mine egne, og jeg vil gjerne dele undringen og mysteriet med dere som har lest denneteksten. I sentrum av Torino, bare en ti minutters spasertur fra katedralen der likkledet bliroppbevart, ligger Likkledemuseet, Museo della Sindone. I dette museet kan man studere alle de funn som er gjort gjen-nom århundrers forskning. Her finnes fotografen Secondo Pias eget kamera fra 1898, og her finnes ulike kister og in-nretninger hvor likkledet har vært lagret til ulike tider. Fram-for alt finnes et rom innredet som en kopi av kapellet i Torino der kledet var oppbevart før kapellet brant ned i 1997.

Likkledet i Torino er et mysterium som menneskene aldri blir ferdig med. Kledet har preget sinsamtid i alle de århundrene det har eksistert. Noen vil se likkledet som Guds gave til menneskeheten for at det skal bli lettere å tro på oppstandelsens mysterium, andre ser det som en kilde til evig undring. Dette er det dype budskapet til vår fornuft og til vårt liv, slik pave Johannes Paul uttalte det.Ingen vet når likkledet neste gang blir satt på utstilling for samtidens mennesker, men den som lever når det skjer, bør benytte sjansen til å foreta en pilegrimsferd til Torino for å se og undres.


Katecheza w naszej parafii dla grupki pols-kich dzieci/ pozdrowienia od Anity, katechetki

Ojciec Święty Benedykt XVI ogłosił Rok Wiary / od 11.10.2012r. do uroczystości Chrystusa Króla Wszechświata 24.11.2013r. /. My wierzący chrześcijanie powinniśmy wyruszyć w drogę z pustyni ku przestrzeni życia. W dzisiejszych czasach Bóg staje się niemodny, ale każdy człowiek może Go znaleźć i pokochać na drodze wiary. Wiara w Boga jest najcenniejszym darem i duchowym skarbem człowieka. Nie jest łatwo żyć wiarą na co dzień, zwłaszcza tutaj na obczyźnie – w Norwe-gii. Ale każdego dnia powinniśmy podejmować swoje najważniejsze obowiązki, takie jak: modlitwa, uczciwa i solidna praca oraz godny odpoczynek. Warto zapamiętać jedno, że najkrótszym wyznaniem naszej wiary jest W imię Ojca i Syna i Ducha Św.

A jaki jest dziś nasz stosunek do wiary i do Chrys-tusa? Kim dla mnie jest Jezus? Może tylko dobrze zbudowanym mężczyzną o wzroście180 cm, ciemnych włosach, brodą, modnie się ubierającym, z grupą krwi AB … a może staruszkiem z laską …? On jest naszym Przyjacielem, najwspanialszym Kumplem i ciągle jest z nami!Bez Niego nasze życie byłoby puste. Bez Boga ani do proga! Nic nam nie zastąpi Osoby Jezusa Chrys-tusa, ani najlepsza limuzyna, ani najmodniejsza kiecka, ani pieniądze mocno trzymane w garści. Jezus chce być z nami na co dzień i chce nam pomagać, ale potrzebna jest jedna postawa, by działy się w naszym życiu wiel-kie rzeczy – trzeba powiedzieć Jemu, tak z serca: JEZU UFAM TOBIE!

Potrzeba nam dbać o ożywienie naszej wiary. , gdyż jest to bardzo potrzebne. Kiedyś chodziliśmy na religię, uczyliśmy się podstawowych prawd wiary nie tylko na tych lekcjach ale również w domu. Ileż z nas widziało swoich rodziców, dziadków klęczących i modlących się … dziś sami jesteśmy rodzicami i dziadkami. Jaki dajemy przykład wiary naszym dzieciom? Biada dzieciom, jesli mają ochrzczonych pogan za rodziców … Dlatego potr-zebujemy zastanowić się nad tym wszystkim co się dzieje wokół nas.

Bóg daje nam wiele szans na odnowienie naszej wiary w rodzinie: I komunia Św. , bierzmowanie czy sakrament małżeństwa. Trzeba tę szansę dobrze wykorzystać. Dar I Komunii Św. jest niezwykłym darem uczestnictwa w Eucharystii. Są uroczystości rodzinne, prezenty. Ale na początku należałoby się zastanowić nad swoją wiarą. Czy ta atmosfera wiary jest w domu? Czy my kochane matki, naszym dzieciom wychodzącym do szkoły, robimy znak

krzyża na czole? Po tym poznamy, że jesteśmy wierzące. To jest zabezpieczenie dziecka - znak krzyża uczyniony z wiarą chroni dziecko od nieszczęścia. To jest nasze błogosławieństwo.

Nasze dzieci przygotowują się do I Komunii Św. czy bierzmowania. Oznacza to, że na nowo należy podjąć obowiązek , który spoczywa na nas od dnia ślubu: Przyj-miemy z miłością i wychowamy po katolicku potomstwo, którym nas Bóg obdarzy. Żeby dziecko mogło kiedyś coś wybrać, to trzeba dziecku coś dać. Jeśli nie da się dziecku czegoś zasadniczego, to kiedyś wybierze ulicę. Można o tym szeroko pisać. Tak samo jak o roli ojca i matki w rodzinie, a przede wszystkim o modlitwie w rodzinie. Tr-zeba się modlić. Jeżeli nie ma modlitwy w domu, to pow-inna być wprowadzona. Ks. St. Orzechowski z Wrocławia mawia: krowa się tylko nie zmienia, a człowiek – tak. Wspólna modlitwa, to jest postawa. Jeśli dzieci nauc-zymy modlitwy - wygramy sprawę ich wychowania religijnego. Trzeba dziecko uczyć różnych modlitw – niekoniecznie długich, bo to może dziecko zniechęcić. Na naszych lekcjach religii rysujemy, śpiewamy, klaskamy i tańczymy dla Pana Boga. Niech dziecko ma świadomość tego, że to dla Niego, na Jego chwałę czyni. Jest wiele rzeczy, które można wykorzystać ucząc dziecko mod-litwy. Jadąc samochodem do szkoły, nasze dziecko może słuchać np.piosenek religijnych różnych katolickich wykonawców.

Uczmy nasze dzieci i siebie modlitwy bezinteresownej. My Polacy jesteśmy specjalistami od modlitwy jęczeń. Modlitwa prośby to tylko jedna z wielu form modlitwy. Najpięknięjszą modlitwą jest modlitwa dziękczynienia – chociażby ta przed jedzeniem. Dziękujmy Bogu za ten dar Boży, jakim jest chleb na stole – chociażby znakiem krzyża. Uczmy nasze dzieci przy stole szacunku do chleba. Chwalmy Pana Boga.

Młodzież, która się przygotowuje do sakramentu bierz-mowania jest w trudnym okresie dorastania – przychodzi kryzys wiary. Módlmy się za nasze dzieci, one kiedyś, w swoim czasie wrócą do fundamentów wiary. Przypomną sobie, jaki był ojciec i matka.

Rozmawiajmy z naszymi dziećmi – najlepiej przy rodzinnym stole. Stół jest najważniejszym me-blem w domu, bo jest miejscem spotkania rodziny. Cud jedności rodziny spełnia się na siedząco.Pamiętajmy o tym, szczególnie tu w Norwegii, że wiara chrześcijańska jest po to, żeby codziennie przychodzić do Chrystusa.

KJÆRE MENIGHET!

Først vil jeg få takke for den tillit som er vist meg i og med at jeg nok en gang er valgt inn i menighetsrådet, og deretter blitt valgt til leder og representant til pastoralrådet. Jeg vil i kommende periode bistå vår kirke etter beste evne med de opp-gaver som kommer, og håper på et godt samarbeid med de andre i menighetsrådet. Jeg vil for øvrig nevne at det er med stor glede jeg imøteser dette arbeidet.

Og siden vi nå har gått inn i Troens år vil jeg fremholde at vi alle kan finne dyrebar og uunnværlig redskap i Den Katolske Kirkes Katekisme. Her kan vi se en lærerikdom som kirken har mottatt, bevart og fremlagt i sin to tusen år lange historie.

En annen stor oppgave vi har i vår kirke er katekesen, og vi som un-derviser barn og ungdom i enkle, men urokkelige vissheter som kan hjelpe dem til å arbeide enda mer og enda grundigere med å erkjenne Herren. En grunnsetning som gjelder er troskapen overfor Gud og troskapen overfor mennesket ut fra den ene og samme kjærlighetens holdning.

De yngre barna er i flertall og setter sitt preg både på Messen og i menighetslokalet. Og der er foreldrene kjempe flinke til å stelle til lunsj til alle barna.

Når vi nå i Adventstiden og Troens år forbereder oss på en av kirkens store høytider, nemlig JULEN; vil det være en fin anledning til å forsterke vitnesbyrdet om kjærlighet. Paulus sier «så blir de stående disse tre: tro, håp og kjærlighet, men størst blant dem er kjærlighet». Men som Jakob sa: «Hva hjelper det å ha tro, men ikke gjerninger?» - Ved tro kan vi gjenkjenne den Oppstandne Herres ansikt i dem som ber om vår kjærlighet. «Det dere gjør mot en av mine minste, har dere gjort mot meg» (iflg. Matt 25)

Som dere vet har jeg en stor og for meg viktig «hobby» nemlig som medlem av U-landsforeningen SVALENE: å hjelpe fattige barn i Peru, hvor vi driver skole for jenter fra slummen i Lima. Også dette året (etter egen sparing) har jeg fått mulighet til å reise noen uker fra slutten av november for å hjelpe til på skolen Christiania.

Og med sitat fra presten Abbé Pierre som stiftet Foreningen og Emmaus-virksomheten:

Du skal ikke bare lindremenneskelig lidelse og fornedringmen også søke å fjerne årsakene.

Du skal heller ikke bare angripeårsakene til disse lidelsermen også, uten å nøle, søke å lindre dem. Abbé Pierre

vil jeg ønske alle små og store i vår menighet: «En god og velsignet Jelehøytid»

fra Laila Frøysetmenighetsrådsleder

Vår ungdomsgruppe er en positiv og motivert gruppe som arbeider bra og lager mye munterhet og humor


ADVENTSHELG

Hei alle sammen! Nå går det fort mot advent og ikke minst jul. Det er ikke lenge til vi tar fram de gode gamle tradisjonene vi så gledelig gjentar år etter år. I år som i fjor, og året før, blir det arrangert Adventshelg for barn i alderen 6 til 12 år i St. Maria menighet. 15. - 16. desember vil alle som deltar få en morsom helg fyllt med aktiviteter som bl.a. aking, juleverksted og ikke minst en flott avslutning på søndag med juletrefest og besøk av julenissen! Det vil komme mer informasjon om påmelding på religionsundervisningene fremover. Prisen for helgen er ikke helt bestemt enda, men det kommer etterhvert :) Håper så mange som mulig har lyst til å delta og forberede seg på feiringen av Jesu Kristi fødsel. Ved spørsmål vennligst kontakt Anna Harding, leder for barnegruppa på tlf. 45163625 eller Ivana, koordinator for ungdomsgruppa på tlf. 99448505 Mvh. Ivana Vucic

Husk å melde adresseendring. Returadresse: St. Maria Menighet, Furusethveien 2, 1811 Askim

GUDSTJENESTEORDNINGEN i St. Maria kirke i Askim 24.12.2012 Julaften kl. 20.00 midnattsmesse/ julegudstjeneste25.12.2012 1. Juledag kl. 12.30 høymesse kl. 14.00 messe på polsk26.12.2012 2. Juledag kl. 12.30 messe kl. 16.00 messe på kroatisk30.12.2012 Hl. Familie kl. 12.30 høymesse31.12.2012 Nyttårsaften kl. 16.30 takksigelsesmesse

ANNO DOMINI 2013 01.01.2013 Nyttårsdag kl. 12.30 høymesse02.01.2013 Onsdag kl. 18.30 messe 05.01.2013 lørdag kl. 11.00 familiemesse06.01.2013 Herrens Åpenbaring kl. 10.00 messe på vietnamesisk kl. 12.30 høymesse12.01.2013 Lørdag kl. 18.30 messe på kroatisk13.01.2013 Herrens Dåp kl. 12.30 høymesse kl. 14.00 messe på polsk

Anledning til skriftemål: Lørdag, 15. 12.2012 fra kl. 10.00 hver gang før eller etter messen, eller etter avtale med presten.

Jeg takker så hjertelig for alt og ønsker et godt samarbeid fremover.

Må Herren velsigne DERE og være med DERE.Riktig god jul og velsignet år 2013

Deres sogneprestpater Piotr Sylvester Pisarek, OMI

nr. 12 - desember 20126 st. maria menighet nr 12/2012 st. maria menighet nr 12/2012 7 tlf: 69 51 10...

Documents