VET DU HVA DU FÅR I PENSJON?

kontaktNR. 1 – 2014 FORSVARETS SENIORFORBUND

MEDLEMS

2 nr. 1 2014

Pensjonister er generelt en gruppemed relativt god råd. Det er godgrunn til å vente at morgendagenseldre vil bli mindre beskjedne ogmer kravstore enn dagens eldre.Kanskje vil de også stille større kravtil seg selv og til egen mestring enntilfellet er i dag. Frem tidens eldre-omsorg står foran store utford-ringer. Vi kan ikke forvente at 1 av3 velger helse – og omsorgsyrker.Det kan tyde på at økt frivillig inn-sats vil være et vesentlig bidrag iblant annet omsorgsarbeidet.

Pensjonistene er en gruppe somsamlet er en formidabel maktfak tori det norske samfunn. Vi har i dagca. 800 000 pensjonister, i 2017omtrent 900 000 og i 2020 rundervi 1 million. Med en så stor gruppei samfunnet reiser spørsmålet segom vi burde hatt, som de har iSverige, en Eldre minister som haransvaret for de eldres utfordringer.

Gruppen pensjonister står ikkesamlet, kun i underkant av 250 000står tilknyttet en pensjonist-/senior- organisasjon, da sier detseg selv at presset ikke er så stortsom det burde være. Hvorfor er detslik, er man fornøyd med økonomiog velferdsmessige forhold eller harman gitt opp fordi man ikke serman når frem. Det å engasjere seg i

samfunnets utvikling, i nærmiljøetog ikke minst for egen utvikling,velferdsmessig så vel som øko-nomisk, er å bry seg. Medlemmerav Forsvarets seniorforbund visermed sitt medlemskap at de bryrseg, at de tar ansvar og er med åpåvirker.

Forsvarets seniorforbund menerpensjonister bør organisere seg i enorganisasjon som taler deres sak.Pensjonistenes orga n isa sjoner børmøte myndigheter samlet når kravsette frem, dette vil gi tyngde ogsamhold, selv om de forskjellige or-ganisasjonene ikke nødvendigvishar de samme mål og krav.

Forsvarets seniorforbund job berfor at våre medlemmer skal bevareverdien i opparbeidede pensjons-rettigheter og at pensjonistene skalha sin relative andel av den norskevelferdsutviklingen som i resten avsamfunnet. Videre skal forbundetgi råd/veiledning tilenkeltmedlemmer i spørsmål somangår eldresituasjonen generelt ogpensjoner spesielt, samt legge tilrette for sosialt samvær.

Det at pensjonister/seniorer ikkeorganiserer seg bekymrer oss,gruppen står sterkere ved sam hold,derfor satser forbundet sterkt på re-kruttering. Både lokalt og sentralt

Medlemskontakt utgis av Forsvarets SeniorforbundPostboks 1550 sentrum 0015 Oslo

Ansvarlig redaktør:Geir Anda

Opplag: 30.000

Adresser og telefonnummer:Leder Geir Andatlf: 23 09 33 56/452 69 331e-mail: geir@fsforb.no

Nestleder Karl O. Borgevoldtlf: 23 09 39 19/472 88 269e-mail: karl@fsforb.no

Forb. sekretær Egil Vindorumtlf: 23 09 32 33/917 74 141e-mail: egil@fsforb.no

Org. sekretær Knut Dalentlf: 23 09 38 61/916 32 037e-mail: knut@fsforb.no

Innhold

2 Leder

3 Til ettertanke

4 Rekruttering i Forsvaret

9 Nytt frasekretariatet

10 Regulering, levealderjusteringog individuellgaranti

14 Statens seniorråd

18 Norge på langs

20 Priser for overnatting

24 Omstillingen i Luftforsvaret

26 Rekrutering til vårteget beste

Vis ansvar - bli medlem

Leder

GEIR ANDA

nr. 1 2014    3

Nådeløst å være bare det man får til

Til ettertanke

har det blitt arbeidet aktivt i enlengre periode for å verve nyemedlemmer; uten nye medlemmerdør forbundet og det er det ingensom vil. Det er viktig at man ser påmedlemsrekrut tering og medlems-pleie som et arbeid, noe det måjobbes med hele tiden, og det måvære alle våre medlemmers opp-gave.

Alle som har jobbet i Forsvaret,sivil som offiser bør være med -lemmer av vårt fine forbund. Viarbeider for dere som gruppe ogfor enkeltmedlemmene. Vi på virkerbeslutningstakere gjennom møterog uttalelser på nye lover og for-skrifter. Nye medlemmer vil møtemange hyggelige og reflekt ertemennesker som gjør dagene inn-holdsrike. Vi har nå startet etarbeid med å intensivere våremedlemsfordeler slik at de er godog relevante, og vi håper dette vilfalle i smak.

Medlemskap i Forsvarets senior-forbund er en god investering forfremtidens pensjonister.

«Hun var en god mor, en forståelsesfull hustru. Politisk en-gasjert, med faste tider i sportshallen. Vinduene var nypusset,stuen støvsuget. Og det duftet godt i hele huset av nybakt brødog hjemmelager appelsinmarmelade – da ambulansen stansetutenfor». (Len Holstein)

Det er mange krav å leve opp til både for mødre og fedre.Slik har det vel alltid vært. Men vi vil helst tro at den tida vilever i er den mest utfordrende.

Vi lever i en kultur som hyller det vakre og det engasjerte. Å ha en pen kropp og et godt utseende gir et pluss i mangesammenhenger i samfunnet. Dessuten tror vi at det er viktig åvære med på mye og oppleve mye for at livet skal fylles på engod måte. Det å dyrke langsomheten og ta tid til å dvele ogundres over ting i livet, hører mest hjemme i festtaler om ulikesider ved det gode liv.

De fleste ønsker å være noe for andre på en eller annenmåte. I det ligger en stor livsverdi. Ingen ønsker å bli omtaltdårligere enn andre, eller som slabbedasker, lathanser ellersuperegoister. Vi vil være noe godt og positivt for vårenærmeste og for de vi møter på vår livsvei.

Hva er det vi knytter vår livsverdi til? Det er lett å knyttelivsverdien til det en får til, når livet lykkes. Når jeg blir minegen lykkes smed, så er det fordi evner, anlegg, smarthet, hardtarbeid har ført meg dit jeg er. Verre er det for den som ikkelykkes i samfunnets øyne. Det betyr at det å knytte livet til detvi får til, fører til at vi blir identiske med vår egen suksess ellervår egen fiasko.

Inge Lønning, som brått døde i fjor, uttalte i sitt siste inter-vju at det viktigste i livet ikke er det vi får til, men det vi får.Det er egentlig ganske nådeløst å bare være det man får til. Dablir en selvforsynt i livet og en kan miste evnen til å kjenne pålivet som en gave. For den selvforsynte blir livet som gaveborte.

Her ligger en viktig sannhet i det kristne menneskesyn. Somskapt i Guds bilde har vi alle den samme verdi, uavhengig avstatus, velstand, posisjon, alder, kjønn, hudfarge. Det er bedreå bli møtt med nåde enn med nådeløshet. Det viktigste i liveter ikke det vi får til, men det vi får av livets gaver. Det ernådeløst å være bare det man får til. Det er frigjørende medlivet som gave og en Gud som ser til oss i nåde.

ARNE SVILOSEN har teologisk embets eksamen, pastoralkliniskutdanning, samt utdanning i familieterapi administrasjon ogledelse.

Kasserer Svein R. Haugentlf: 23 09 32 62/930 85 902e-mail: svein@fsforb.no

Redaksjonen avsluttet 14.3-2014

Stoffrist nr 2/14 er 2.5-2014

Grafisk produksjon: MacCompaniet as

4 nr. 1 2014

Der Forsvaret under den kaldekrigen hadde behov for å kunnemobilisere store mengder perso -nell for å kunne løse oppgavenegitt av stortinget, har vi i dagandre behov og utfordringer. Vitrenger færre folk, men til gjen-gjeld stilles det høyere krav til desom rekrutteres. Et moderne for-svar har spesielt behov for tek-nologisk kompetanse for å væreeffektivt.

Forsvaret rekrutterer blant ulikegrupper. Vi rekrutterer til For-svarets utdanningstilbud og kom-muniserer årlig til hvert årskull påomtrent 63 000 blant unge. For-svaret har 500 – 600 sivile nytil -settinger årlig. Vi kommunisererogså med 45 000 heimevern -

soldater og 17 000 ansatte. For-svarsstaben gir strategiske før -inger innen rekrutterings- ogseleksjonsområdet. Videre erVernepliktsverket er ansvarlige forkoordineringen av føringene gittav Forsvarsstaben. Forsvarets me-diesenter har fagansvaret for ogutfører markedskommunika-sjonen i forbindelse med re-krutteringsvirksomheten.

Forsvarets omdømmeOmdømmebygging er en vesentligdel av rekrutteringsarbeidet til allestore bedrifter og organisasjoner.For å kunne tiltrekke seg kompe -tanse og den best kvalifisertearbeidskraften er det nødvendig atorganisasjonen ikke bare tilbyr

Forsvaret har tradisjonelt stått sterkt både som utdannings-institusjon og arbeidsgiver, men er også en organisasjon somhar gjennomgått betydelige endringer de siste årene. Fra å kalleinn nærmest alle gutter som var helsemessig skikket til første -gangstjeneste noen tiår siden, er det i dag kun rundt 8000 av etkull på nærmere 63000 (både gutter og jenter) som blir kalt inn– og enda færre som gjennomfører. 

Plakaten som ble sendt ut i forbindelse med kampanjen for Luftforsvarets flygeskole.

Rekruttering i Forsvaret

6 nr. 1 2014

konkurransedyktige betingelserog gode arbeidsvilkår, men ogsåfremstår med en klar profil ogrolle i samfunnet. En betydelig delav Forsvarets kommunikasjon erderfor rettet mot å bygge tillit ibefolkningen til at Forsvaretivaretar sikkerheten til Norge,som igjen gir grunnlaget forfolkets oppfatning av Forsvaret –vårt omdømme. Forsvaret måkommunisere på en slik måte at vier relevant og fremstår på ærlig ogåpen måte. Kombinasjon av åfokusere på å ta vare på det som erviktig for oss som et land og enmer rasjonell fremstilling av For-svarets oppgaver har gitt gode

resultat på omdømmet og kjenn-skap til Forsvaret de siste årene,både internt og ekstern.

Forsvaret har ni oppgaver for-mulert av stortinget. I kommuni -ka sjonen i forbindelse med om -dømmekampanjer har disse blittforenklet til fem «tema» i bildetover (fra omdømmekampanje-nettsiden verdtaforsvare.no).

Rekrutteringsarbeid sentralt og lokaltSiden Forsvarets struktur og be-manning er spredt over store delerav landet har mye av den prakt iskedialogen med de yngste mål -grup pene skjedd lokalt gjennom

skolebesøk, yrkes- og utdann ings -messer, diverse evenement i regiForsvaret eller i samarbeid medandre aktører. Utdanningene ogjobbene til Forsvaret er spredtover hele landet, og personellet ersom regel ikke rekruttert lokalt.

Derfor blir kommunikasjons-og informasjonsmateriell brukt irekrutteringstiltak utviklet sen -tralt. Forsvaret skal fremstå likt imøte med befolkningen og mål-gruppene overalt, så når utenfor-stående kommer i kontakt medForsvaret så møter de det sammevisuelle uttrykket, tematikken ogverdiene i kommunikasjonen.Dette bidrar til at vi fremstår som

nr. 1 2014    7

helhetlig, samlet og profesjonelle;og er et svært viktig ledd i kom-munikasjonen rundt rekruttering.Det er viktig for Forsvaret – bådeblant ansatte og for befolkningengenerelt – at det er konkrete ver-dier og holdninger som Forsvaretforbindes med. Skoleelever i Finn-mark får den samme informa -sjonen og presentasjonen avForsvaret som elever i Rogaland.

For å sikre at alle sider av kom-munikasjon og rekruttering skjersom planlagt, så er planlegging es-sensielt. Alle må vite hvilke rollerde har og hvem som gjør hva.Spesielt viktig er det å koordineremellom sentrale og lokale aktører.

De «på bakken» trenger å væregodt oppdatert på generell ogspesiell informasjon og materiellfor å sikre rett budskap og fokus –vi legger til en hver tid vekt på detsom er viktigst for organisasjonen.Planlegging må skje sentraltsamtidig som lokalt. Hva, hvor,når og hvorledes er hovedele-mentene i meldingstjenesten somvi alle lærte da vi begynte i For-svaret. Den læres, og brukes for-tsatt med stort hell!

Forsvarets stand på messer ersvært populær. Våre uniformerteer lett synlige og mange av deunge synes det er interessant. For-svaret har flere ganger vunnet

prisen som beste stand på messer.Her fra en utdanningsmesse iOslo Spektrum (FOTO: VetleHallås, Forsvarets mediesenter).

RekrutteringstiltakForsvaret besøker rundt 600 ung-doms- og videregående skolerårlig og utdanningsmesser overhele landet. Dette er en sværtviktig arena for å synliggjøre For-svaret blant ungdom og informereom utdanningsmulighetene For-svaret tilbyr. Skolebesøkene bestårav en skolepresentasjon om For-svarets oppgaver og rolle i sam -funnet, samt muligheter forførstegangstjeneste og utdanning.

Forsvarets standpå messer ersvært populær.Våre uniformerteer lett synlige ogmange av de ungesynes det er inter-essant. Forsvarethar flere gangervunnet prisen sombeste stand påmesser. Her fra enutdanningsmesse iOslo Spektrum.(FOTO: VetleHallås, Forsvaretsmediesenter).

8 nr. 1 2014

«Teambuilding med Forsvaret»gjennomføres også som del avskolebesøkene, der elevene for-søker seg på å jobbe sammen somet lag og løse oppgaver. Vi fårsvært god respons på dette opp-legget – det er en ny og spennendeopplevelse for elevene samtidigsom det formidler verdier ogholdninger Forsvaret står for. Deter disse aktivitetene som i hoved-sak utgjør det lokale rekrutter -ings arbeidet. De er et svært viktigledd i rekrutteringen og opplys-ningen av Forsvarets viktigstemålgruppe – ungdom.

Forsvarets årlige reklamekam-panjer for ulike utdanninger er enav bærebjelkene i rekrutterings-arbeidet.. Fokuset rettes da motområder eller utdanninger derForsvaret har et særdeles behovfor personell. Reklamedesign og –konsepter utformes for å skape re-spons, helst gjennom at de imålgruppene søker utdanning

eller tjeneste. Kampanjene brukeralle kanaler som er hensiktsmes-sig. Spesielt digital kommunika-sjon og bruk av sosiale mediersom Facebook har gitt meget goderesultatet de siste årene.

Direkte markedsføring, det vilsi å kontakte målgruppen direkte,enten på telefon, brev eller epost,blir brukt hyppig i rekrutterings-arbeidet til Forsvaret. Dette ersvært kostnadseffektiv markeds-føring. I forbindelse med kam-panjen til pilotutdanningene påLuftforsvarets flygeskole ble detsendt ut tekstmeldinger med enoppfordring til å søke til en litengruppe som ble valgt ut basert påresultatene fra sesjon. Vi visste atdenne gruppen var både inter-essert i pilotutdanning ogkvalifiserte til å søke. Søknads-massen økte med 25 % i etterkantav at tekstmeldingen ble sendt ut,en stor økning tatt i betraktninghvor lite det hele kostet.

FremtidenStortinget har vedtatt kjønns-nøytral verneplikt, og dette im-plementeres sannsynligvis fra ogmed 2016. Kun de beste i hvertkull vil få muligheten til å gjen-nomføre førstegangstjenesten.Teknologisk utvikling i takt medsamfunnet har gjort Forsvaretsmateriell og våpenplattformer merkomplekse, Dette betyr større kravtil våre soldater. Å ha gjen-nomført førstegangstjeneste blir etkvalitetsstempel som er sværtnyttig for den enkelte å ta med segvidere i livet. Forsvaret er avheng -ig av å opprettholde et godt om -dømme for å sikre at vi fårre k rut tert de riktige menneskeneogså i fremtiden. Personellet erForsvarets viktigste ressurs for åløse også morgendagens utford-ringer og oppgaver.

Didrich Berge, markedsfører vedForsvarets mediesenter

Forsvaret har ni opp-gaver formulert av

stortinget. Ikommuni ka sjonen i

forbindelse med om -dømme kampanjer

har disse blitt forenklet til fem

«tema» i bildet over(fra om dømme -

kampanje-nettsidenverdtaforsvare.no)

Nytt fra

sekretariatet

Arbeidet med kontakten ut til medlemmene har stått sentralt i den senere tid. Dethar vært arbeidet kontinuerlig med å bedre kvaliteten på forbundets medlemsblad,samtidig som det har blitt truffet tiltak for å redusere utgiftene på bladet. 

Forbundets hjemmesider er også underlagt et betydelig arbeid med hensyn på å gibedre informasjon ut til medlemmene. Her er det også av stor betydning forbundetsavdelinger tar i bruk de muligheter som ligger i aktivt bruk av avdelingenshjemmesider. Det er derfor gledelig å registrere at flere avdelinger nå søker råd og bistand for å få aktivisert sine sider.

Det har siden i høst vært registrert for store avvik i informasjonen i det sentrale medlemsregisteretog den medlemsinformasjonen som forefinnes lokalt. Dette har vært et omfattende arbeid, men somnå nærmest er sluttført. Arbeidet har vært omfattende, men med sterk medvirkning fra avdelingene  bliresultatet meget bra.  Forbundet har startet arbeidet med å utarbeide kravspesifikasjon til et fremtidigmedlemsregister. Ryddighet i medlemsregistret er en oppgave som må overholdes, da dette er et kravbla i forbindelse med tildeling av økonomiske midler fra myndighetene.

Pågangen i henvendelser fra medlemmene er stor. Deter mange forespørsler om pensjonsgrunnlag, særalders-pensjon/AFP og eventuelt uttak av alderspensjon frafolkertrygden før 67 år. I tillegg er mange opptatt av hva

blir etterlattepensjondersom medlemmet istatens tjenestepensjons-ordning dør. 

En viktig funksjon for for-bundet er deltakelse i deprosesser som berører deeldres situasjon. Utarbeid -else av høringsuttalelser tilforskrifter og lover er et omfattende arbeid. Det kannevnes at 3. mars 2014 var

høringsfrist på «Forslag til endringer i samordningsreg-elverket og visse justeringer ved innføring av nye regler ioffentlig tjenestepensjon og folketrygden».

Forsvarets seniorforbund og Landslaget for offentligepensjonister var de eneste pensjonistorganisasjonene,hvor medlemsmassen har utspring i offentlige tjeneste -pensjon, som har levert uttalelse i høringen.

Forsvarets seniorforbund har som siktemål å gi innspill i de prosesser som berører våre medlemmer.  

Lederkonferanse i 2014 ernærmest ferdig som plan.Det arbeides nå medmøteplan og vedtekts-festet aktivitet frem motlandsmøte i 2015.!

nr. 1 2014    9

Som kjent består forbundetssekretariat av tre landsstyrere-presentanter som er gitt godt-gjørelse i sine verv for dagligtilstedeværelse i forbundetssekretariat. 

To landsstyrerepresentanter,organisasjonssekretær og kasserer, har en avgrenset til-stedeværelse.

Sekretariatets hovedopp-gave er å lede/drifte forbundetmellom landsstyremøtene. Foruten disse oppgavene skalsekretariatet betjene henvend-elser fra medlemmene.

10 nr. 1 2014

Hva er levealdersjustering?Du har kanskje hørt at den opp-tjente pensjonen din skal fordelespå det antall år ditt årskull i snitter forventet å leve. Dette kalleslevealdersjustering. Så lenge leve-alderen øker, må hvert årskulljobbe lenger enn det forrige for åoppnå samme pensjon.

Som medlem i Statens pen-sjonskasse er du garantert 66prosent av pensjonsgrunnlaget –før levealdersjusteringen. Kraveter at du må ha jobbet i 30 år i fullstilling, og at du er i jobb i of-fentlig sektor når du går av.Kortere opptjening gir tilsvarendelavere pensjon.

Pensjonen fra Statens pensjons-kasse og andre offentlige tjenes-tepensjonsordninger skalsam ordnes med ytelser fra folke-trygden. Samordning regulererfordelingen av utbetalingen avpensjon fra folketrygden og of-fentlige tjenestepensjonsord-ninger. I samordningen er detregler som gjør at samlet pensjonfra folketrygden og Statens pen-sjonskasse kommer over 66prosent. Likevel gjør levealders-

justeringen gjør at samlet pensjonblir lavere enn før pensjons-reformen som ble innført i 2011.

En individuell garantiLevealdersjusteringen gjør atmange vil få lavere pensjon enntidligere. Jo yngre en person er,desto lengre tid er det til å påvirkeden endelige pensjonen. For åivareta de som har kortest tid tilpensjonering, har årskullene til ogmed 1958 en individuell garanti.

Garantien sikrer at de kan få 66prosent av pensjonsgrunnlagetom de går av med hel alderspen-sjon når de fyller 67 år. Vilkårenefor garantien på 66 prosent vedfylte 67 år er:

n 30 års medlemskap i hel stilling og

n alderspensjonen fra Statenspensjonskasse og fra folketrygden må tas ut samtidig når du fyller 67 år

Det betyr samtidig at hvis duhar tatt ut alderspensjonen før dufyller 67 år, vil du ikke oppnå 66prosent i samlet alderspensjon nårdu fyller 67 år.

Levealdersjustering, individuell garanti og nyregulering er viktige stikkordnår det gjelder pensjons-reformen, som trådte i kraft i2011. Her er en oversikt overhva begrepene betyr.  

Regulering, levealdersjuste

nr. 1 2014    11

Nytt fra Statens Pensjonskasse  n

ring og individuell garanti

Garantien har foreløpigikke vært i brukLevealdersjustering og individuellgaranti ble innført for drøyt tre årsiden – i 2011. Så langt er detingen alderspensjonister som harfått en individuell garanti fraStatens pensjonskasse.

Dette skyldes at i samordningener det regler som gjør at samletpensjon fra Statens pensjonskasseog folketrygden ender opp med åbli høyere enn 66 prosent for desom kan ta ut pensjon nå. Leve-aldersjusteringen for årskullene1944- 1946 er altså foreløpig ikkesterkere enn fordelene som ligger isamordningsregelverket.

Hva med reguleringen?Pensjonsrettighetene dinereguleres hvert år slik at de opp-rettholder verdien over tid. Fra2011 ble det innført ny regulering,som tar utgangspunkt i lønns-veksten i samfunnet. Mens pen-sjon under opptjening reguleresmed lønnsveksten, har Stortingetvedtatt at pensjon under utbetal-ing skal ligge mellom økningen avlønns- og prisvekst. Det inne -bærer at pensjonen justeres med

lønnsvekst for deretter å fra -trekkes en fast faktor på 0,75prosent.

Det gir følgende regnestykke: Regulering = lønnsvekst x (1–

0,0075). Den faste faktoren på 1–0,0075 er lik et fratrekk på 0,9925.

Reguleringsreglene i Statenspensjonskasse er tilpasset folke-trygden og kalles indeksering, for-teller Kristoffer Sørlie.

Nedenfor er forskjellen pålønnsvekst og indeksering sidenordningen ble innført i 2011.

Først reguleres pensjonen medlønnsveksten:

1 x 4,73 % = 0,0473Deretter legges lønnsveksten til

pensjonen:1 + 0,0473 = 1,0473Så multipliseres den justerte

pensjonen med den fastefaktoren=

1,0473 x 0,9925 = 3,94 %

Regulering av særalderspensjonerSæralderspensjon under utbetal-

2011 2012 2013

Lønnsvekst 4,73 % 3,67 % 3,80 %

Indeksering 3,94 % 2,89 % 3,02 %

Figur 1 – kilde Teknisk beregningsutvalg (TBU)

12 nr. 1 2014

ing, altså alderspensjon for demmed lavere aldersgrense enn 70 år,reguleres med lønnsvekst multi-plisert med faktoren 0,9925.

La oss se på et eksempel påhvordan reguleringen slår ut foren 62-åring fra 2010 og frem til idag. Vi setter at alderspensjonener 200 000 kroner ved start i 2010.Vi benytter de faktiske reguler -ingene fra mai 2011 og frem til idag.

Figur 2.

nr. 1 2014    13

Når en på særalderspensjonblir 67 år skal særalderspen-sjonen omregnes til ordinæralderspensjon. Omregning tilalderspensjon innebærerfølgende:

1) ny regulering av pensjons-grunnlaget2) levealdersjustering3) en eventuell individuellgaranti

1 Ny regulering av pensjonsgrunnlaget– For å kompensere for at dissepensjonistene ikke skal få lavereytelser enn de som står i arbeidfrem til 67 år, reguleres pen-sjonsgrunnlaget fra uttak av sær-alderspensjon og frem til 67 årmed lønnsveksten, sier Sørlie.

I dette eksempelet vil en somhar særalderspensjon fra 62 år til67 år få omregnet pensjons-grunnlaget når han fyller 67 år.

Omregningen i vårt eksempelved 67 år viser en differanse påpensjonsgrunnlagene på omtrent1 700 kroner.

Kilde: SSB og TBU

Regulering av avtalefestet pensjon (AFP)AFP under utbetaling reguleressom alderspensjoner for øvrig, detvil si med lønnsvekst multiplisertmed faktoren 0,9925.

AFP-pensjonistene fåromregnet pensjonsgrunnlagetbåde når de fyller 65 år og når defyller 67 år.

Reguleringen skjer automatiskReguleringen av pensjonsutbetal-ingen i Statens pensjonskasse skjerautomatisk gjeldende fra maihvert år. Indekseringen når dufyller 65 år for de med AFP og 67år skjer også automatisk. Det gisingen spesifikk utregning på pen-sjonsgrunnlaget i informasjonenfra oss.

I figur 3 er det den faktiske økningen av lønnsveksten fra 2010 til 2013 som er benyttetog 3,6 prosent lønnsvekst i 2014 og 2015.

14 nr. 1 2014

Statens senRegjeringen har i dag oppnevnt Statensseniorråd. Tidligere statsråd og stortings-representant Wenche Frogn Sellæg skal lederådet. Statens seniorråd skal særlig bekjempe aldersdiskriminering og jobbe for at eldre står lenger i arbeidslivet og er aktive i samfunnet.

1– Arbeid og aktivitet er bra for helsen, og vi målegge til rette for at eldre kan stå lenger i arbeids-livet og være mer aktive i samfunnet. Nesten entredjedel av befolkningen er over 60 år, og norskeeldre er friskere enn før. De utgjør en viktig ressursfor samfunnet, som det er sløsing ikke å utnyttebedre, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie.

Statens seniorråd skal være et uavhengig ogrådgivende organ som skal gi råd til offentligemyndigheter på nasjonalt nivå om forhold somangår seniorbefolkningen. Rådet skal ta utgangs-punkt i sunn og aktiv aldring, og særlig jobbe for ateldre står lenger i arbeidslivet og er aktive i sam -funnet. De skal bidra til å bekjempe aldersdiskri -minering og andre barrierer for eldres deltakelse.

– Skal vi møte morgendagens utfordringer, må viinvolvere de eldre og dra nytte av deres ressurser. Vikan ikke overlate til de unge å holde velferdssam -funnet i gang. Jeg ser frem til gode råd og engasjer-

nr. 1 2014    15

iorrådHelse- og omsorgsminister Bent Høie sammen medstatssekretær Astrid Nøklebye Heiberg, WencheFrogn Sellæg (leder) og Erik Råd Herlofsen(nestleder). (Helse- og omsorgsdepartementet)

16 nr. 1 2014

ende debatter om eldres situasjonpå viktige samfunnsområder, sierHøie.

Med seniorer menes personerover 60 år. Flere forhold knyttet tilseniorer, spesielt i arbeidslivet,kan også gjelde for personer i 50-årene.

Statens seniorråd består av timedlemmer som samlet represen -terer bred erfaring, og som harspesiell innsikt i utfordringerknyttet til aktiv aldring og senior -ers stilling i arbeidslivet og i sam -funnet.

Rådet er overført fra Arbeids-og sosialdepartementet til Helse-og omsorgsdepartementet og eroppnevnt for perioden 2014–2017.

Mandat for Statens seniorråd:Statens seniorråd 2014 – 20171) Statens seniorråd skal være etuavhengig og rådgivende organsom skal gi råd til offentligemyndigheter og instanser på na-sjonalt nivå om vesentlige forholdsom angår seniorbefolkningen.Rådet skal legge vekt på forholdsom angår en sunn og aktiv ald-ring. Med seniorer menes per -soner over 60 år, samtidig somflere forhold knyttet til seniorer,spesielt i arbeidslivet, også kangjelde for personer i 50-årene.

Statens seniorråd skal ta ut-gangspunkt i at seniorene utgjøren økende andel av befolkningen,

de lever lenger og de fleste viloppleve mange funksjonsfriske år.Det er behov for å styrke for-ståelsen for seniorbefolkningensom en naturlig del av allesamfunnsområder. Seniorenekjennetegnes av mangfold, som ibefolkningen ellers, og utgjør etressurspotensial. Rådet skal bidrai vår felles forpliktelse til å endresynet på seniorers plass i arbeids-og samfunnslivet.

Statens seniorråd skal:• Følge utviklingen på senior-

/eldreområdet, drøfte og gi rådom seniorers situasjon påviktige samfunnsområder, med

utgangspunkt i sunn og aktivaldring

• Bidra til å synliggjøre seniorersressurser og nyansere oppfat-ningen av eldre og aldring

• Bidra til å bekjempe aldersdis-kriminering og andre hindre/barrierer for deltakelse og åkunne bruke sine ressurser, ogformidle informasjon omeldres vilkår og rettigheter

• Være særskilt opptatt av for-hold som bidrar til at eldre stårlenger i arbeidslivet og er ak-tive i samfunnet. Rådet skal,blant annet gjennom hold-ningsarbeid, belyse de positiveeffekter av å være i arbeid og

nr. 1 2014    17

aktivitet for den enkeltes helse og livs-kvalitet samtidig som det er bra forsamfunnet

• Rådet skal være aktive i samfunns-debatten, og drive utadrettet informasjonog holdningsarbeid, blant annet gjennomen nettside. Rådet skal være i dialog medrelevante kunnskapsmiljø og bruker- oginteresseorganisasjoner. Rådet skalfremme en seniorpolitisk redegjørelse iløpet av perioden.2) Rådet består av ti medlemmer som

samlet representerer bred samfunnsmessigerfaring, og som har spesiell innsikt i ut-fordringer knyttet til aktiv aldring ogseniorers stilling i arbeidslivet og isamfunnet. Rådet oppnevnes av Kongensom også oppnevner leder og nestleder. Ettmedlem oppnevnes etter forslag fra Pen-sjonistforbundet.

3) Rådet hører administrativt underHelse- og omsorgsdepartementet og skal hasekretariat etter departementets nærmerebestemmelse.

4) Rådet holder møter minst fire ganger iåret, og ellers når lederen, minst tremedlemmer eller departementet, finner detønskelig. Departementene møter når sakerinnen deres ansvarsområde behandles.Rådet bestemmer selv sin arbeidsform.

5) Det skal føres protokoll overdrøftingene i Rådet. Det skal fremgå hvemsom deltok i møtet, hvilke saker som er be-handlet og Rådets uttalelser med grunngiv-ing. Dersom det er delte oppfatninger iRådet, skal det fremgå med grunngivinger.Protokollen og uttalelser skal publiseres påRådets nettside.

6) Helse- og omsorgsdepartementet kanforeta endringer i reglementet.

Statens seniorråds sammensetning:

Leder:n Wenche Frogn Sellæg, NamdalenTelefon: 913 07 117

Nestleder:n Erik Råd Herlofsen, Oslo

Øvrige medlemmer:n Carl I. Hagen, Oslon Tora Aasland, Brynen Rita Lekang, Bodøn Hans Olav Tungesvik, Skånevikn Turid Wickstrand Iversen, Drammenn Ole Mathis Hetta, Stavangern Eva khan, Oslon Liv Thun, Steinkjer

FOTO

: STORTIN

GSA

Rk

IVET/SA

MFO

TO

18 nr. 1 2014

Norge på langsNVIO arrangerer stafett fra Lindesnes tilVardø, for å sette fokus på veteranenes inn-sats for fred, sikkerhet og stabilitet i verden.

Stafetten blir arrangert i året for 200-årsjubileet tilden norske grunnloven, og vil bidra til marker ing -ene rundt grunnlovsjubileet. Arrangementet er etsamarbeid mellom NVIO, Forsvarets Seniorforbund(FSF), Veteranforbundet SIOPS, Norges Reserve-offiserers Forbund (NROF), «Støtt våre soldater» ogNorges Lotteforbund.

– Grunnloven er et vesentlig bidrag til fred ogstabilitet i Norge, og av medlemmene i riksforsam-ling på Eidsvoll i 1814 var et høyt antall militært ut-dannede og/ eller hadde tilknytning til det militære.De var militære veteraner. Det er derfor naturlig foross å være med å bidra til feiringen, sier prosjekt -koordinator Kaare Granå. En budstikke som skalfungere som stafettpinne.

Stafetten starter 30. april 2014 på Lindesnes ogbefinner seg i Oslo på Veterandagen 8. mai, for deretter å følge «Veteraner på hjul» til Bæreia. Pånasjo naldagen 17. mai skal den være på Hjerkinn(Dovrefjell).

– Vi valgte å begynne på Norges sørligste punktog jobbe oss oppover. Så langt har vi planer for 70forskjellige arrangementer oppigjennom landet. IVardø finner vi det eldste festningsverket i nord, såvi følte det var naturlig å stoppe der, sier Granå.

Hvordan budstikka skal komme seg fremover eropp til hver enkelt etappearrangør. Det er lokalfor-eningene i samarbeid i de forskjellige organisasjon -ene som får ansvaret for sitt område.

– Om man vil løpe, padle, kjøre dresin eller gå påstylter, alt er lov, så lenge det ikke er offentlig trans-port, det er bare å la fantasien få spillerom. Herligger det an til mye moro! Vi håper dette blir en festfra ende til annen, sier Granå. Eventuelle inntekterfra stafetten går uavkortet til «Stiftelsen veteran -hjelp.»

Tekst: Hege Kofstad

nr. 1 2014    19

20 nr. 1 2014

FSF har registrert stor in-teresse for opplysninger omhvor i landet det er mulig åspise og overnatte i For-svarets etablissementer nårman er på ferie eller reiser.

Vi har nå oppdatertlisten over tilgjengeligesteder med kontakt telefon.Vi gjør imidlertid opp -merk som på at det i som -mer- sesong en og i peri -od er med stor militær aktivitet vil være begren-sede muligheter enkeltesteder.

For Bardufoss/Seter -moen/Skjold området erdet de nærmeste årene ekstra stor belastning ogderfor svært vanskelig å fåtilgang.

Alle forlegningskon-torene tar nå betalt forovernatting, betalingen erden samme ved alle avdel-inger. For tiden er prisen250,- pr natt i enkeltrom, topersoner som deler rombetaler 175,- pr seng.

Det finnes også megetrimelig botilbud påPerminalen hotell i Oslo ogpå Rinnleiret ved Levang-er. I tillegg kommer Syd-spissen i Tromsø som haregne priser.

Priser for overnatting

nr. 1 2014    21

Sted Telefon nr

Oslo - Huseby 23099487

Oslo - Linderud 23099487

Oslo - Sentrum 23098868

kolsås 67865009

Sessvollmoen 63925283

Gardermoen 64803199

kongsberg 32775102

Mågerø 33302289

Rygge 69237925

kjeller 63899002

Elverum 62408694

Rena 62402164

Lillehammer 99222241

kristiansand 38065149

Stavanger 51347615

Bergen 55505902

Åndalsnes 71224142

Dombås 61217500

Trondheim 73995472

Værnes 74836550

Mosjøen 75112090

Bodø 75578646

Harstad 77014707

Ramsund 76918707

Sortland 76112210

Setermoen 97048826

Bardufoss 77897084

Skjold 97048824

Tromsø(Sydspissen) 77661410

Porsangmoen 78493625

kirkenes 77894196

Rinnleirets venn. rinnleir@online.no

Perminalen hotell 24005500

FOTO

: ARN

E FLAATEN

22 nr. 1 2014

Møte med statsråd Robert Eriksson

Forsvarets seniorforbundet bleetter forespørsel invitert til etmøte i HOD 24. januar i år. FSFog Seniorsaken i regi av Senior -

enes fellesorganisasjon utgjordedelegasjonen til departementet.FSF presenterte seg og fremhevetat forbundet er det største av stats-ansatte og det 4.største av pensjo -nistorganisasjonene.

Følgende problemstillinger blediskutert:1. Lovbestemt rett til sykehjems-

plass.2. Kvalitet på helse- og omsorgs-

arbeid utenfor institusjon.3. Helse- og omsorgstjenestens

ansvar for tiltak innenfor forebygging.

4. Forskrift om egenandel forkommunale helse- og omsorgs-tjenester.

5. Spesialhelsetjeneste og deneldste del av befolkningen.

6. Medlemmer av StatensSeniorråd 2014–2017.

7. Kommunale- og fylkeskom-munale eldreråd.

Statssekretæren lyttet megetnøye og med stor interesse tilpresentasjonene. I sammenhengmed representasjon i eldrerådeneløftet Astrid Nøklebye Heibergdiskusjonen til å gjelde allemyndigheter, organisasjoner osv isamfunnet. Hun var klar på at deter en stor underrepresentasjon aveldre i landets styrende organer.Hun mente at de eldre ikke kan blihørt om de ikke stiller opp, derformå pensjonister engasjere segsterkere enn i dag.

Møte med statssekretær i Helse – og omsorgsdepartementet (HOD) Astrid Nøklebye Heiberg

FOTO

: FO

RSVA

RETFO

TO: FO

RSVARET

Den 19. desember 2013 møtteForsvarets seniorforbund ogSeniorenes fellesorganisasjonarbeidsministeren til en times godog konstruktiv diskusjon om for-hold som berører pensjonistene.

Forbundet kjerneverdier blepresentert:

– Bevare verdien i pensjoner,opparbeidet gjennom arbeid

– Helse- og omsorgstilbud foreldregenerasjonen som girverdighet livet ut

– Gjennom forbundets avdel-inger, direkte tilbud om sosialeog velferdsmessige aktiviteter

Videre ble særaldergrenser dis-kutert. Vi hevdet forbundets synom at denne spesielle ordningengrunnet pensjonsreformen, lengrelevealder, bedre fysisk og psykiskhelse og det at folk vil stå lenger ijobb, bør falle bort.

Statsråden har gjennomarbeidet bla i Stortinget ervervetseg stor kunnskap om pensjon-ister og deres situasjon isamfunnet. Han lyttet med inter-esse til presentasjonen ogpåfølgende diskusjon gikk på bådeoppklaring av detaljer og utdyp-ning av synspunkter.

nr. 1 2014    23

Hensikten med Forsvaretsseniorforbunds (FSF) hjem -meside er å informere våremedlemmer om aktuellesaker, hendelser og planlagteaktiviteter. Den er organisertmed en hovedside som be-nyttes som en inngangsportalog informasjonsverktøy forFSF sekretariat. Under hoved-siden kan en logge seg inn påde enkelte FSF avdelingerslokale hjemmeside. Her finneren informasjon om avdel-ingen, aktuelt stoff og oversiktover planlagte møter og diver -se lokale arrangementer. I til-legg kan en også bruke sidenfor å ta kontakt eller meldeseg inn som medlem i FSF.

I dag har ikke alle FSF av-delinger tatt i bruk sin hjem -me side, så status er at 30 avtotalt 41 avdelinger har ak-tivisert en lokal hjemmesideunder den sentrale inngangs-

portalen. Det jobbes for å fåflere avdelinger med. Det harvært en positiv utvikling frahøsten 2013 og fram til i dag.Ved å få flere med vil det blistørre aktivitet og bidrag til åformidle informasjon om ak-tuelle temaer og virksomheteni FSFs organisasjon. Vi opp-fordrer alle avdelinger til å blimed og aktivisere sin hjem -me side og bidra til å spre in-formasjon om virksomhetenog skape interesse for For-svarets seniorforbund og vårvirksomhet omkring i landet.Eventuelt behov for hjelp til åkomme i gang kan en få ved åkontakte org. sekretær KnutDalen i FSF sekretariat.

Besøk FSFs hjemmeside ogles om vår virksomhet !!!!http://www.forsvaretssenior-forbund.no

Forsvarets seniorforbunds hjemmeside

FSF lederkonferanse 2014 ar-rangeres i år på Hamar i tiden 12–14 mai. Lederkonferansengjenn omføres hvert annet år.Hovedtema for årets konferanseer «Hvordan lede og drive enlokalavdeling». Deltakere påkonferansen vil være avdelings-ledere fra FSFs 41 avdelingerover hele landet. I tillegg deltarFSFs landsstyre og medlemmer ivalgkomiteen.

Områder som vil bli behandletog diskutert er utfordringer ogsatsningsområder relatert til

driften av organisasjonen. I til-legg vil også fokus på frivilligarbeid blant pensjonister(seniorer) bli behandlet.

Blant foredragsholdere/inn-ledere deltar bl. a statssekretærAstrid Nøklebye Heiberg fraHelse- og omsorgsdeparte -mentet. Kontreadmiral KetilOlsen, FST/ORG vil orientereom «Forsvaret, status og utford-ringer». Ordførere fra Elverum,Hamar og Åmot er invitert og vildelta med innlegg og i debatt.

Forsvarets seniorforbunds Lederkonferanse 2014

Omstillingen i Luftforsvaret

nr. 1 2014    25

Omstillingen omfatter betydeligeendringer i basestrukturen og organisasjonen.

Det er viktig å lykkes med om-stillingen for å kunne drifte de nyesystemene som er på vei inn i Luft-forsvaret, slik som F-35, NH-90 ognye redningshelikoptre.

Luftforsvaret skal dog videre førebredden av dagens kapasi teter.Disse skal videreutvikles organi -satorisk og gjennom investeringeri nye materiellsystemer og ny teknologi.

Målet med omstillingen er åskape et enda bedre luftforsvargjennom kraftsamling og utvik lingav robuste kompetanse mil jøer,samt frigjøring av ressurser somgir grunnlag for å anskaffe ogdrifte moderne våpen og systemer.

For Luftforsvaret startet plan -leggingen av omstillingen alleredefor et par år siden, men det er førstnå i 2014 at det i praksis begynnerå effektueres.

. De største tiltakene i 2014 omfatter:• Konsentrasjon av luftvern- og

baseforsvarskapasiteten til Ør-

land ved at luftvern flyttes fraBodø og baseforsvar flyttes fraRygge 1. august 2014

• Nedleggelse av Rygge som selv-stendig flystasjon og etablereberedskapsbase for helikopter -base med et Bell 412 detasje -ment underlagt Bardufoss 1.august 2014

• Overføring av flyplassdrift påRygge til sivil aktør 1. august2014

• Flytting av DA-20 til Garder -moen 1. august 2014

Omstillingen av Luftforsvaretberører svart mange av de ansatte iForsvaret og deres familier. Luft-forsvaret ønsker å beholde mestmulig av dagens kompetanse mensamtidig stimulere til flytting avpersonell til de tjenestesteder somskal beholdes/opprettes i ny struk -tur. I denne sammenheng har LST,sammen med Forsvarsstaben(FST) og de berørte avdelinger, ut-arbeidet en rekke tiltak/incentiver.Som et eksempel kan det nevnes atdet settes inn egne pendlerfly mel-lom Bodø-Ørland og Rygge-Ør-

land fra august 2014, og det tilståsnoe økonomisk godtgjørelse for desom velger å flytte eller pendle.

Også mange andre avdelinger iForsvaret er berørt av omstillingeni Luftforsvaret, slik som FLO, Cy-berforsvaret og FB. Det er mangekoordinerende møter som må påplass for å koordinere seg imellomnå mange avdelinger er involvertpå en gang.

GIL og hans stab har også vedflere anledninger besøkt en rekkeav de stedene som er berørt avomstillingen for å ha direkte dia -log med berørt personell, og for åbidra til å skape forståelse for til-takene i planen.

Omstillingsplanen i Luftfor-svaret er ambisiøs, og for å lykkesmed omstillingen må den gjen-nomføres meget dynamisk. Luft-forsvaret ser med bekymring på etøkende personell- og kom-petansetap. Det er en megetkrevende og utfordrende ressurs-situasjon. På tross av situasjonener Luftforsvarets operative evnegod, på tross av mange utford-ringer.

Luftforsvaret skal i perioden 2013–2025 gjennomføre en av de største omstillingene noen sinne.

REKRUTERING til

Dette betyr mine damer og herrer,at hver og en av oss – aktivt – mårekruttere nye medlemmer til en-hver tid. Gjør vi ikke det, går detganske raskt i vår egen disfavør påsvært mange viktige områder. Tilslutt vil det «svi på pungen» rettog slett.

Jeg husker utmerket godt at dajeg i 2005 ble valgt til forbundetsorganisasjonssekretær, fant tall-materiale som viste at vi nylighadde vært 12 500 medlemmer.Da jeg fratrådte etter 4 år var viom jeg husker riktig nede i knapt10 000. Nå nærmer vi oss raskt 7000.

Gjør vi ingenting aktivt meddette nå i dag, forstår vi allesammen hvor det ender. Målet måderfor settes til en økning langtover «gamle høyder». Det måletnås, kun dersom du også deltaraktivt i å rekruttere nye med -lemmer.

Landsmøtet 2013, vedtok ettermin mening en strengt nødven -dig, og meget gledelig vedtekts-endring, hvor det i tillegg til slik vikjenner vedtektene fra før underMEDLEMSKAP, nå er tilføyd;«eller personer som på en positiv

måte støtter opp rundt Forsvaretsposisjon i samfunnet. Likeledesderes ektefeller og samboere.»Dette betyr i praksis at dersomden du rekrutterer har sympati for– og kan vedkjenne seg FSFsvedtekter og formål – så ermuligheten for medlemskap til-stede. Dette gir deg mange nyemuligheter i rekrutteringen. Be-nytt deg av det du også!

Det er en illusjon å tro at det ånedsette en rekrutteringskomiteløser alle utfordringer med å re-kruttere nye medlemmer.

Det vet jeg ganske mye omfordi jeg nå over en toårsperiodehar vært leder av rekrutterings-komiteen i min lokale avdeling,FSF Øvre Romerike. Før det varjeg avdelingens leder gjennomnoen år.

Der har jeg sett det som mittviktigste oppdrag å tilretteleggeslik at det blir enkelt for alle ogenhver, å melde inn nye med -lemmer; og nye strømmer stadigtil hos oss.

På få år har vi doblet avdel-ingens medlemstall, og det tiltross for at vi konkurrerer ommedlemmene med en annen FSF-avdeling som ligger midt i vårtvirkeområde. Med andre ord: Det

Om vi skal overleve som organisasjon, er vi avhengig av at allemedlemsberettigede slutter opp om vårt forbund. Forsvaretsseniorforbund (FSF), er det aller største enkeltstående forbund iNorge som rendyrket ivaretar statstilsattes pensjonsrettigheterog i tillegg følger opp deres ektefellers/samboeres pensjonsfor-hold der det trengs. Det at vi er størst i Norge, betyr at vi blirlyttet til og slik kan påvirke utviklingen. Det er svært viktig fordeg som medlem at vi forblir størst. Bare da får vi den inn-flytelsen som skal ivareta dine fremtidige rettigheter og inter-esser. Tross alt er det pengene vi lever av, sa en klok kone engang. Jeg tror hun fortsatt har rett.

26 nr. 1 2014

nr. 1 2014    27

vårt eget beste!nytter, bare du også gjør din inn-sats.

Tenk tilbake på når du selv blemedlem. De fleste av dere haddevegring i første omgang og stiltespørsmål om hvorfor? Mitt håp erat dere nå etter hvert har erfart ogsnappet opp mange gode argu -menter som dere kan bruke viderenår dere treffer medlemsberet -tigede bekjente. Bruk litt av dinfritid på dette nå! Det er absolutttil ditt eget beste også!

Er du kjent med FSF sinemange forskjellige medlemsfor-deler? Min Lokale avdeling har itillegg fremforhandlet gode lokalerabattavtaler. Disse har i mitt egettilfelle spart meg for tusenvis avkroner.

Jeg har forstått det slik at FSFnå vil nytte Seniorenes felles-organisasjon (Sf) i en prosess for åskaffe flere og bedre sentrale med -lemsfordeler for oss alle. Det serjeg frem til med glede, for det vilgjøre rekrutteringen enda enklereog medlemskapet enda mer gull-kantet. Husk, ingenting gjør seg avseg selv.

Uansett, for meg er det allerviktigste den tryggheten medlem-skapet gir når vi ser inn i frem -tiden som seniorer. Derfor menerjeg dette med rekruttering på enmåte kan sammenlignes med denkarriereplanlegging vi var opptattav i våre yrkesaktive dager. (Til-rettelegge for egen fremtid.)

Det at lokalavdelingen min in-tensivt også jobber opp mot minkommune, slik at det kan bli trygtog godt å bli boende hjemme somgammel, er av uvurderlig betyd-ning syns jeg. Selv på den sistedag, stiller min avdeling med egenbårebukett med sløyfe, hvor det på

den ene står «Fra Forsvaretsseniorforbund avdeling ØvreRomerike», og på den andre stårmegetsigende «Takk for alt!»

I tillegg til gleden og trygg-heten, kommer stoltheten av åtilhøre nettopp en slik avdelingsom bryr seg. Hvem lar seg ikkepåvirke av slikt?

Rekrutter et nytt medlem i dag!Det er en langsiktig investering tilditt eget beste.

Av Tor Ulf Bygmester

28 nr. 1 2014

nr. 1 2014    29

Forbundet for alle seniorer som har eller har hatt tilknytning til Forsvaret

FORSVARETS SENIORFORBUND

n Saksbehandle og levere innspill pa forholdsom er av betydning for medlemmene 

n Hjelpe enkeltmedlemmer i pensjonssaker der hvor dette er ønskelig eller nødvendig 

n Være aktiv i forsvaret og media for a lege forholdene til rette for vare medlemmer 

n Pavirke sentrale myndigheter i alle forholdsom er av betydning for medlemmene 

n Arbeide for at forsvarets støtte til forbundet og avdelingene blir opprettholdt 

n Være en padriver slik at opparbeidede og framforhandlede rettigheter blir opprettholdt 

n Motivere avdelingene til samletprofilering  og rekruttering 

n Engasjere oss lokalt i arbeidet med avedlikeholde og videreformidle lokalmilitærhistorisk kunnskap og tradisjon

VÅRE OPPGAVER

Innføring av Pensjonsreformen mvf 1. januar 2011 har stor betydning for naværende og kommendepensjonister. Forsvarets seniorforbund arbeider kontinuerlig for a pavirke sentrale myndighetermed tanke pa nødvendige tillempinger for a redusere de mest negative konsekvensene av re-formen.

Samhandlingsreformen vil fa stor betydning for oss alle. Vi driver et aktivt informasjonsarbeid.Mange av vare avdelinger har medlemmer i kommunale – og fylkeskommunale eldrerad. Sentraltsøker vi a pavirke myndigheter slik at reformen ikke skal fa negative virkninger for varemedlemmer, og at vi har et pleie- og omsorgstilbud som gir verdighet livet ut.

Vi søker a forhandler flere og stadig bedre medlemsfordeler. Vi søker a være oppdatert pa e-postmed avdelingene og a jour pa egne hjemmesider, samtidig som vi utgir Medlemskontakt fireganger per ar med et innhold som er aktuelt og lesevennlig.

HVA GJØRE FOR DEG?

n Din pensjon er gjenstand for arlig regulering i takt med grunnbeløpet  i folketrygden. Innført i 1986 

n Tilgang til a benytte forsvarets avtaler pa hotell og leiebil 

n Avtale om økonomisk støtte til drift av forbund og lokale avdelinger 

n Tilgang til utstyrte kontorfasiliteter for forbund og lokale avdelinger, stillet til disposisjonfra Forsvaret 

n Medvirket til at Statens pensjonskasse har endret sine informasjonsrutiner vedrørende pensjon

n Ditt pensjonsgrunnlag blir oppregulert nar du fyller 67 ar tilsvarende lønnsveksten fra uttakstidspunktet. Gjelder fra januar 2011for de med særalders grense pa 60 ar

n Gratis distribusjon av Medlemskontakt som vedlegg til Forsvarets forum (f)

DETTE HAR VI OPPNÅDD

Forsvarets seniorforbund har i mer enn 25 ar statt vakt om vare opparbeidede rettigheter, og realverdien av vare pensjoner.

Støtt vart arbeid gjennom medlemkap!

30 nr. 1 2014

nr. 1 2014    31

Forbundet for alle seniorer som har eller har hatt tilknytning til Forsvaret

FORSVARETS SENIORFORBUND | LOKALE AVDELINGER

FSF - AltaLeder Leif JansenMyrbakken 129510  Alta78435545   95057765alta@fsforb.no 

FSF - AndøyLeder Åge NilsenFridtjof Nansensgt 818480 Andenes76142814   91854711andoey@fsforb.no 

FSF - BergenLeder Egil EikangerSkarehaugane 55174 Mathopen55269270 92889400bergen@fsforb.no 

FSF - BjerkvikLeder Aase Seiness LabergYtterseinesveien 218517 Narvik95875099bjerkvik@fsforb.no 

FSF - BodøLeder karl Anton LangbakkStorvika 2B8014 Bodø75508515 40249245bodoe@fsforb.no 

FSF - ElverumLeder Ola Petter Borg2410 Hernes62426329   41617072elverum@fsforb.no 

FSF - FauskeLeder Lars AndreassenAspveien 128209  Fauske75 64 66 31   90650654fauske@fsforb.no 

FSF - FredrikstadLeder Odd M AndersenRuneveien 71639 Gamle Frstad69347465   922641731fredrikstad@fsforb.no 

FSF - GardermoenLederTore Imsgard Postboks 3932050 Jessheim90794335gardermoen@fsforb.no 

FSF - Halden/SarpsborgLeder Ove AardalBorgerskansen 9 A1767 Halden90040266haldensarpsborg@fsforb.no 

FSF - HamarLeder Erik Helge ErikssonHulda Garborgsgt. 102315 Hamar62525600 90836539hamar@fsforb.no 

FSF - HarstadPostboks 609481 Harstadharstad@fsforb.no 

FSF - HaslemoenLeder Ola LangholenHøgbergveien 142436 Våler i Solør62420750    46885797haslemoen@fsforb.no 

FSF - HortenLeder Gullborg H LachmannUtheimsgate 73181 Horten33042713   97681381horten@fsforb.no 

FSF - Indre TromsLeder Torkild WestgaardDørum 79360 Bardu47854227indretroms@fsforb.no 

FSF - IngeniørvåpenetLeder Ole SannesTeglverksvn 83517 Hønefoss32132707   41456708 ingenioervaapnet@fsforb.no 

FSF - KjellerLeder Torleif kristiansenFayes vei 81900 Fetsund90531013kjeller@fsforb.no 

FSF - KjevikLeder Roald SkrettingPlommeveien 6 A4635 kristiansand38043775 40863049kjevik@fsforb.no 

FSF - KongsbergLeder Peder GeitleRingveien 83615 kongsberg32766543   98613100kongsberg@fsforb.no 

FSF - KongsvingerLeder Asbjørn HolsæterBievegen 132216 Roverud62826514  93080360kongsvinger@fsforb.no 

FSF - KristiansandLeder Tom G Ludt SvendsenRødvingevn 174626 kristiansand38012181   93686140 kristiansand@fsforb.no 

FSF - Levanger/VerdalLeder Hans Paul HansenElvestien 17600 Levanger74082683   90526316levangerverdal@fsforb.no 

FSF - LillehammerLeder Martin Åseggkløverenga 302611 Lillehammer90199105lillehammer@fsforb.no 

FSF - Midt-TromsLeder Per Ivar klingenbergUtsikten 29325 Bardufoss41314221midttroms@fsforb.no 

FSF - MågerøLeder Per N SønnervikHaugåkervn 543132 Husøysund33386809 96996166maageroe@fsforb.no

FSF - OsloLeder Stein MagnarGundersenJohan Castbergsvei 570673 Oslo22322683   91806334oslo@fsforb.no 

FSF - PorsangerLeder Jan T NæssBakkeliveien 309700 Lakselv91872096porsanger@fsforb.no 

FSF - Ringerike/HoleLeder Bjørn RuudØvre dahlsvei 83511 Hønefoss32120071  93058605ringerikehole@fsforb.no 

FSF - RogalandLeder Odd Magnar SolemHavnegt 74306 Sandnes51665961   91893729rogaland@fsforb.no 

FSF - RyggeLeder Dagfinn U LarsenSarpsborgveien 681640 Råde69281116  90666410rygge@fsforb.no 

FSF - Seniorklubben Leder   Odd Nordstrandkarl Staffsvei 130665 Oslo22649572   97715662seniorklubben@fsforb.no 

FSF - StavernLeder Jonny EngmarkOhlselia 113290 Stavern91137953stavern@fsforb.no 

FSF - SteinkjerLeder Arnulf VengstadFiggatoppen 57711 Steinkjer74836702  91896745steinkjer@fsforb.no 

FSF - TrondheimLeder Gudmund BeitlandGullhaugvegen 57560 Vikhammer90112468trondheim@fsforb.no

FSF - VesterålenLeder Per-Erik EriksenVesterålsgate 988400 Sortland76122055  47014090vesteraalen@fsforb.no 

FSF - VestopplandLeder Gunnar AndreasHauglienVestbyveien 252830 Raufoss61191926   90056478vestoppland@fsforb.no 

FSF - VossLeder Ole Johan SandenHøydalane 175700 Voss56513271   47813719voss@fsforb.no 

FSF - VærnesLeder Jon WengstadHognesaunvn 137500 Stjørdal99426528vaernes@fsforb.no 

FSF - ØrlandLeder Trond AmundsveenVardeveien 127140 Opphaug72600144   96234841oerland@fsforb.no 

FSF - Øst FinmarkLeder Erling FagerheimPB 5279811 Vadsø78953177    91185158oestfinnmark@fsforb.no 

FSF - Øvre RomerikeLeder Arne BigsethPostboks 1402071 Råholt63951497   95768643oevreromerike@fsforb.no 

Oppdatert pr 12 .03. 2014

Bli medlem i Forsvarets Seniorforbund

FORSVARETS SENIORFORBUND

Forsvarets seniorforbund – Rådhusgt. 2, Oslo –Telefon: 23 09 32 33 –Telefaks: 23 09 35 34

Postboks 1550 sentrum 0015 Oslo – E-post: post@fsforb.no – Redaktør: Geir Anda

Hjemmeside: www.fsforb.no

Medlem

Etternavn: Fornavn: Født:

Ektefelle/samboer

Etternavn: Fornavn: Født:

Adresse:

Post nr: Poststad: Tlf:

E-post: Tjenestestad:

Ønsket lokalavdeling:

Dato/underskrift:

Vervet av: Adresse:

INNMELDINGSBLANKETT