NORGE UNDER ANNEN VERDENSKRIG

INVASJONEN AV NORGE: 8. APRIL 8. april: tyske krigsskip observeres i Skagerak. Samme formiddag senker en polsk

ubåt skipet ”Rio den Janeiro” De overlevende som ble brakt inn til Lillesand forklarte at de var på vei til Bergen Sent samme kveld blir skipet ”Pol III” senket av et tysk skip; det hadde krevd at

at det fremmede skipet skulle overgi seg. Kaptein Leif Welding Olsen ble såret og druknet. Det første offeret i angrepet på Norge

Telegram fra London: flere tyske skip på vei mot tyske havner, blant annet Narvik Regjeringen innkalt til møte klokken 0130. Regjeringen hevdet i ettertid at den hadde beordret full mobilisering, mens

generalstaben fikk beksjed om bare delvis mobilisering Det ble aldri skrevet noe referat

9. APRIL - OSLO Tidlig om morgenen møter utenriksminister Koht den tyske sendemannen

Curt Bräuer Bräuer hadde 13 krav. To var særlig viktige

Ikke norsk militær motstand Full tysk kontroll med alle norske kommunikasjonsmidler: båter, busser, fly, telefon

og radio. Konge og regjering kunne bli sitte. Slik hadde skjedd i Danmark Ingen tysk plan om ny norsk regjering Koht legger fram kravene for regjeringen: ”Vi vil verne vår selvstendighet” Bräuer: ”Da blir det kamp, og ingenting kan redde dere” Koht: ”Vi bøyer oss ikke frivillig. Kampen er alt i gang.”

9. APRIL - NARVIK Panserskipene ”Eidsvold” og ”Norge” torpederes av tyske jagere; 284

norske soldater mister livet

9. APRIL – DRØBAKSUNDET Krysseren ”Blücher” med flere skip etter seg Oberst Birger Eriksen og mannskapet på Oscarsborg avfyerer flere

torpedoer Blücher sank Ca. 1000 tyske soldater døde Tyskerne blir forsinket; Storting, konge og regjering klarer å flykte til Hamar Om morgenen ble Arendal, Kristiansand, Egersund, Stavanger, Bergen,

Trondheim og Narvik okkupert Flybårne styrker kom til Fornebu og Sola

9. APRIL - KVELD Konge, regjering og storting samles på Elverum om kvelden etter

stortingspresident Hambros initiativ Stortinget gir regjeringen fullmakt til å handle på vegne av Stortinget inntil

det kunne sammenkalles på nytt Legitimitet til regjeringen

QUISLINGS RADIOTALE http://www.nb.no/nbsok/nb/f356f0dbc001ecf63de9e2df1c4a1f74?index=5 Utpeker seg selv som leder av ny nasjonal regjering ”Jeg tilføyer at slik situasjonen har utviklet seg, er enhver fortsatt motstand

ikke bare nytteløs, men direkte ensbetydende med kriminell ødeleggelse av liv og eiendom.”

Statskuppet kom overraskende også på tyskerne De hadde ingen planer for Quisling

KONGEN OG REGJERINGEN Tyskerne forsøkte flere ganger å få kongen til å godkjenne Quisling som

statsminister Kongen svarte nei Han sa også at han ville abdisere om regjeringen Nygaardsvold skulle godkjenne

Quisling som ny statsminister Da tyskerne fikk denne beskjeden, sendte de bombefly etter kongen og kronprinsen

i Nybergsund i Trysil Kongen flyktet videre til Molde hvor de ble hentet et skip som tok dem til Nord-

Norge Det siste statsråd i Norge ble holdt i Tromsø 7. juni Kongen, kronprinsen og regjeringen forlot Norge til Storbritannia Kongen kom tilbake den 7. juni 1945

KAMPER I NORGE Kamper mange steder i Sør-Norge, men forsvaret var i liten grad istand til å

stå imot tyskerne Strategien gikk ut på å holde fjellovergangene; alliert hjelp skulle komme

fra vest og stoppe tysk framrykking i Gudbrandsdalen og Valdres Tysk framrykking ble stoppet ved Bagn i Valdres Britene i kamp i Gudbrandsalen, etter at de kom fra Åndalsnes I begynnelsen av mai var det slutt på felttoget Steinkjer, Namsos, Molde, Kristiansund og mange andre byer ble bombet

KAMPENE I NARVIK Narvik ble gjenerobret av britiske, franske og polske styrker De allierte styrkene behvdes på kontinentet Den 8. juni gjeninntok tyskerne byen 10. juni: Norge kapitulerer

WESERÜBUNG Kysten og Narvik var målet for tyskerne Angrepet var dristig og stort; nesten hele marinen og tusenvis av soldater og fly Ledet av general Nicolaus von Falkenhorst (1885-1968) Angrepet var planlagt siden januar Norge var ikke forberedt; ikke mentalt og ikke militært Uklare ordre, dårlig utstyrt og dårlig militær opplæring Lav prioritering av forsvaret; først etter angrepet på Polen at forsvarsutgiftene økte Bevilgningene til forsvaret og sivilforsvaret stod for 1/3 av statens samlede utgifter

1939-40 Landet kom ikke til å bli angrepet; men om så skulle skje, måtte britene være der

for oss.

STYRINGEN AV LANDET Var krigen avsluttet etter 10. juni? Eller bare i en ny fase? Krig eller konfrontasjon Kongen og regjeringen: krigen var ikke over Fortsatte i en ny fase etter 10. juni, fra Storbritannia I mai var det riktignok snakk om å beholde et selvstendig Nord-Norge fritt for utenlandske

tropper Mange mente at man måtte ta konsekvensene av at krigen var tapt; samarbeide med tykerne Mange sluttet seg til NS Mange lojale mot kongen mente at det var nødvnedig å samarbeide for å unngå fullstendig

tysk kontroll Tyskere og gode nordmenn arbeidet for å bli kvitt Quisling-regjeringen Administrasjonsrådet

ADMINISTRASJONSRÅDET Høyesterett var det viktigste organet som fortsatte å fungere Opprette et organ som skulle lede den sivile administrasjonen Fungerte mellom 15. april og 25. september 1940 Men administrasjonsrådet var ikke uenig med regjeringens politikk, slik

tyskerne hadde håpet; la seg ikke opp i utenriks- og forsvarsspørsmål Rådet skulle kun lette hverdagen for sivile nordmenn Hverdagen ble enklere og sivile motstand mindre; bidro indirekte til å lette den

tyske krigføringen Krigen var ved fronten; i Norge var krigen slutt Undersøkelseskommisjonen av 1945: administrasjonsrådet hadde ikke brutt

den offisielle krigslinen

RIKSKOMMISARIATET OG RIKSRÅDSFORHANDLINGENE Hitler ble sint over at administrasjonsrådet ikke fungerte som en

marionettregjeringen 19. april: Josef Terboven (1898-1945): utnevnes til Reichskommisar für das

besetze Norwegische Gebiet. Øverste leder for den sivile myndighet. Ønsket i utgangspunktet å få nordmenn med på laget; arbeide innenfor

eksisterende organer Stortingets presidentskap forhandlet med ham om en norsk regjering,

riksråd Tyskerne var villige til å oppheve rikskommisærstillingen mot at

presidentskapet avskjediget Nygaardsvoldsregjeringen og at kongen måtte abdisere

STORTINGETS PRESIDENTSKAPS BREV TIL KONG HAAKON, 27. JUNI 1940 Som det vil forstås er det en forutsetning fro denne ordning at Kongen gir

avkall for sig og sitt hus på sine forfatningsmessige funksjoner. Og av hensyn til folkets velferd og landets fremtid, retter vi, så smertelig det enn føles i norske sinn, en inntrengende bønn til Deres majestet om å etterkomme vår henstilling herom.”

KONG HAAKONS SVAR, 8. JULI ”Det er ikke mulig å innse at jeg ville handle i ferdrlandets interesse ved å

bøye meg for den henstilling som presidentskapet har rettet til meg, hvorved jeg ville godta en ordning som strider mot Norges grunnlov og som med makt søkes påtvunget det norske folk.”

Forhandlingene fortsatte utover sommeren; men de mislyktes Tyskerne stilte sterkere krav om NS-folk i ledende stillinger i rådet; provoserende for

presidentskapet Tyskerne avsluttet samtalene når krigen i Frankrike var over og forberedelsene til

invasjonen av Sovjetunionen Terboven oppga samarbeidslinjen; 25. september En revolusjon: kongen og regjeringen ble avsatt Administrasjonsrådet opphørte Alle partier unntatt NS ble forbudte En ny regjering hvor nesten alle var NS-medlemmer Regjeringen stod i praksis under Reichskommisar; Terboven hadde tilranet seg

diktatorisk makt

KRITIKK Administrasjonsrådet fikk mye kritikk; de gikk over streken da de foreslo at

kongen måtte abdisere Samarbeidslinjen stod sterkt fram til september 1940. En akseptable

nasjonal linje; den minste av to onder? Quisling kunne holdes unna statsstyrelsen Mange tenkte sitt om kongen som hadde flyktet og bandt seg til

Storbritannia...

OKKUPASJONSSTYRET Hovedpilarene i det nye styret av Norge: Den militære under ledelse av general von Falkenhorst Den sivile under ledelse av Terboven Støttet av nordmenn i NS som samarbeidet med tyskerne Den tyske hæren oppførte seg nærmest eksemplarisk etter at felttoget var over.

Hverken brutal, terroriserende eller udisiplinert Hæren trengte plass, og det fikk folk i Norge merke godt Rekvirerte tomter og bygninger. På det meste 400.000 tyske soldater i Norge Gjensidig distanse mellom nordmenn og tyske soldater Omlag 9000 kvinner fikk barn med tyske soldater

TERBOVEN, GESTAPO OG SS Terboven stod direkte under Hitler Under ham stod Gestapo, det hemmelige politiet og SS Gestapos hovedoppgave var å bekjempe motstandsbevegelsen SS: politisk, ideologisk og militær opplæring; også politioppgaver Terboven var en glødende nazist som ønsket å forme Norge til å bli en

replika av Tyskland Ansvarlig for alt okkupasjonen medførte av sensur og ensrtetting og for

voldsbruken utøvd av Gestapo og SS

TERBOVEN, QUISLING OG NS Dårlig forhold Quisling hadde støtte i marinen Quisling ble utnevnt som ministerpresident 1. februar 1942, en endring i

tysk politikk Tyskerne så på NS som hjelpere i nazifiseringen av Norge, Quisling hadde

en funksjon NS så på utnevnelsen av Quisling som et skritt i riktig retning: et

selvstendig NS- Norge innenfor et tyskledet, storgermansk forbund i hele Europa

HVERDAGSLIV I KRIG Tyskerne hadde planer for det norske næringslivet Eksport av fisk og utbygging av fossekraften til storindustri Øvre Årdal: utvikle aluminiumsindustrien, store mengder elektrisk kraft Norge var avhengig av mange importvare. Økt handel med Tyskland

demmet ikke opp for mangelen på varer fra Storbritannia og andre vestmakter.

Streng rasjonering allerede høsten 1940; svartebørshandel. Erstatningsprodukter (fiskeskinnsko), biler som gikk på knott, B-såpe Økende difteri, underernært barn og stans i boligbyggingen Lavere lønn og høyere levekostnader, senket livskvalitet

SAMARBEID I 1942 jobbet 110.000 nordmenn på tyske byggeplasser; norske

entreprenørselskaper gjorde gode penger Mange anlegg kunne brukes etter krigen; kortbaneflyplasser og jernbaner,

telefoneldinger. Ubåtbaser, fort og festningsanlegg hadde ikke samme nytte (med unntak) Den norske seddelpressen fikk gå. Tok ut mye fra Norges bank.

ENSRETTING 1940: 250 dagsaviser; halvparten ble stanset fordi de ikke innordnet seg den

nazistiske propagandaen 105 aviser fikk fortsette; bøyde av for tyskerne eller redaksjonene ble overtatt

av tyskere Radioen; sendingene i Norge ble sensurert og brukt til nazistisk propaganda BBC sendte fra London, livslinje mellom konge og regjering Kongens taler holdt moralen og motstandsviljen ved like Alle de som ikke var medlemmer av NS måtte levere inn radioene sine 540.000 radioer, men mange fortsatte å smuglytte; ble forbudt Restriksjoner på reiser; spesialtillatelse for å krysse grensen og å bo i

grenseområdene mot Sverige, grensebevis

HVORFOR SAMARBEIDET FOLK MED TYSKERNE? Ideologiske årsaker: enkelte var antisemitter. Skuffet over kongen og regjeirngen som hadde lfyktet Frykt for kommunismen og Sovjetunionen; fortsatte etter angrepet på

Sovjet i 1941; forsterket da krigslykken snudde for tyskerne Kampen mot det fremmede, industrialisering og urbanisering 5000 nrodmenn valte å gå aktivt inn i krigen på tysk side Ivrige nirske nazister: grupper som samarbeidet med Gestapo. Henry

Rinnan og Rinnan-banden: angav over 1000 personer, flere huindre ble torturert og over 80 be drept

DE NORSKE JØDENES SKJEBNE Sommeren 1940: de jødiske menighetene måtte levere inn lister over samtlige

medlemmer; mistet radioene. 1941: tyskerne forlangte opplysninger om deres eiendommer. Jødiske forretninger ble

vandalisert Januar 1942: politiminister Jonas Lie (1899-1945) bestemte at jøder skulle ha ”J” i

legitimasjonsbevisene sine Massearrestasjoner; nazistyret og lojalt norsk politi. Arrestasjoner av norske menn som

ikke hadde flyktet til Sverige En måneds tid i leiren Berg ved Tønsberg. Kvinnene arrestert en måned senere 770 norske jøder ble deportert til Auschwitz og andre leir; 532 i enkelttransport med

fangeskipet ”Donau”, 26. november 1942 34 norske jøder overlevde Eiendommene ble administrert av nazister; overtok eiendommene

KRIGSFANGER PÅ NORSK JORD 100.000 sovjetiske og flere tusen jugoslaviske krigsfanger Bygge veier, jernbaner, flyplasser og ffestninger I mai 1945: ca. 280 leire i Norge, 121 i Nord-Norge Ca. 13.000 sovjetiske fanger døde i Norge

MOTSTANDSKAMP Militær, sivil eller symbolsk motstand Hjemmefronten: i Norge Utefronten: hovedsakelig i Storbritannia

UTEFRONTEN Kongen og regjeringen var ansiktene utad Regjeringens viktigste oppgave: den norske handelsflåten. 9. april: 840 norske skip, 241 av disse var tankskip ikke i norsk farvann Det midlertidige statsrederiet Nortraship Britene nytte godt av norsk fraktkapasitet Styrking av den norsek regjeringens posisjon i Storbritannia. Regjeringen tjente gode

penger. 25.000 norske sjøfolk arbeidet for Notraship 3000 nordmenn mistet sine liv på havene Også motstand av militær art. Little Norway utenfor Toronto i Canada, treningsleir for

norske flyvere. Mange fikk militær opplæring, spesielt i Storbritannia Noen ble satt i konsentrasjonsleirer. Først: Grini så Sachsenhausen

HJEMMEFRONTEN Idretten nektet å la seg diktere; en streik som varte krigen ut Rive ned naziplakater, bue mot NS-møter eller å gå med binders i jakkeslaget, blomst i knapphullet eller

rød topplue LO og andre yrkesorganisasjoner. I september 1940 ble det innført unntakstilstand i Osloområdet; flere

yrkesorganisasjoner kom under NS-komntroll. To fagforeningsledere: Viggo Hansteen og Rolf Wickstrøm ble arrestert og henrettet

Etter at Quisling ble ministerpresident ble motstandsreaksjonene særlig kraftige Å bli kommandert av landsmenn var særlig ydmykende Lærerne nektet å bli ledere i den NS-ledede organisasjonen Lærersambandet 1000 lærere ble arrestret og sendt til Kirkenes på tvangsarbeid. Biskopene og de fleste prestene la ned den statlige delen av embetet sitt, men fortsatt ein kirkelige

virksomhet 1941: mostand mot rekruttering av norsk arbeidskraft til tyske militære formål gjennom ulike former for

arbeidsjtenste. Arbeidstjenestens kontorer ble sprengt i 19944 av Oslogjengen ledet av Gunnar ”Kjakan” Sønsteby

MILORG Aller mest kjente aksjon: tungtvannsaksjonene i Telemark Betydning for tysk atomforskning. Produsert på Vemork ved Rjukan Sprengningen av Vemork i 1943 og i 1944 senket de et skip med tungtvann

som skulle sendes videre til Tyskland på Tinnsjøen Uenighet hvor aktiv motstanden skulle være? I milorg var det mange som

ønsket et mer aktiv linje. Argumenter i mot: tyskerne gjennomførte voldsomme represalier. Tælavåg i Hordaland. I 1942 le to tyske Gestapo-offiserer drept i kamp mot norske soldater fra kompani Linge

Tyskerne brente bebyggelsen, slaktet husdyrene, fiskerfartøyene ødelagt og den mannlige befolkningen sendt til Sachsenhausen. 31 av dem døde.

FRIGJØRING Fra og med 1943 var tyskerne på vikende front Landgangen i Normandie; sovjetiske framstøt østfra De siste slagene stod ikke i Norge Den norske frigjøringen ville bli et resultat av hvordan tyskerne i Norge kom

til å forholde seg til slutten av krigen

FINNMARK Den eneste delen som ble frigjort i kamp var Øst-Finnmark Sovjetiske tropper stod i Kirkenes, 25. oktober 1944 Tyskerne trakk seg ut av Finnmark og Nord-Troms Den brente jords taktikk Tvang befolkningen til å flykte sørover

FESTUNG NORWEGEN Hitler sa at tyskerne skulle kjempe til siste slutt Skulle krigen flyttes til Norge? Her kunne lederne ta kommandoen over

350.000 oldater. Terboven ville kjempe til siste slutt Tyskerne overgav seg, 8. mai Milorg begynte å overvåke tyskernes kapitulasjon

RETTSOPPGJØRET 100.000 kvinner og menn ble etterforsket for sitt forhold til den tyske

okkupasjonsmakten 46.000 nordmenn ble dømt for landssvik 20.000 ble fengslet 26.000 fikk bøter Alle medlemmer i NS fikk dom 45 dødsdommer, 15 tyskere og 30 normenn 37 av dødsdommene ble utført. Vidkun Quisling måtte bøte med livet

TYSKERJENTENE Folk tok saken i egne hender somme steds Overfor naboer og kolleger; sterkt personlig ønske om hevn Kvinner som hadde giftet seg med eller vært kjærester med tyskere ”tyskertøser”: plaget, håret avklippet. Kvinnene og barna ble internert i 1945. begrunnelse: hindre spredning av

kjønnssykdommer og å beskutte kvinnene fra overgrep fra hevngjerrige nordmenn

KRITIKK MOT OPPGJØRET Var etterforskningen fro omfattende? Var straffene for sterke? Økonomisk samarbeid ble mindre straffet eller ingen straff sammenlignet med

annet samarbeid Dommene som ble avsagt kort tid etter at tyskerne kapitulerte var strengere

enn de som ble avsagt senere 1948: Ragnvald Skancke, undervisningsminister i Quislings regjering blir

henrettet ved skyting I årene etter kom en rekke benådninger og strafferabatter Den siste fangen med livstidsdom for landssvik ble sluppet fri i 1957