nordland forside tiltaksprogram-v1 - rana kommune · 2014. 1. 29. · 2 sammendrag i nordland er...
TRANSCRIPT
2
Sammendrag
I Nordland er Vannområde Ranfjorden med tilhørende nedbørsfelt valgt ut som ”pilotområde”,
dvs. området hvor arbeidet med gjennomføring av EUs vanndirektiv og vannforskriften startes
opp. Vannområdet består både av stor industrivirksomhet, gruvedrift, aktivt jordbruk flere steder,
akvakultur, store kraftutbygginger og flere vassdrag har vært infisert av lakseparasitten
Gyrodactylus salaris. I tillegg finnes det mange økologisk verdifulle vannforekomster og
områder av høy verneverdi i vannområdet. De viktigste påvirkningsfaktorene er hydrologiske
endringer på grunn av vannkraftutbygging (endring av vannføring, vanntemperatur osv.),
forurensning fra gruvedrift og industri (miljøgifter - kostholdsråd) og biologiske
påvirkningsfaktorer (Gyrodactylus salaris, rømt oppdrettsfisk, fremmede fiskearter).
Prosessen fram til et tiltaksprogram startet med en tiltaksanalyse. I tiltaksanalysen er det tatt
utgangspunkt resultatene fra karakteriseringen og ut i fra dette er det beskrevet hvilke
beskyttelsestiltak og hvilke miljøforbedrende tiltak som er nødvendige for å nå eller opprettholde
miljømålene. Ved at alle tiltak innenfor hele nedbørfeltet til vannforekomstene er vurdert
samtidig og etter samme kriterier, er det lagt til rette for at man velge de mest effektive tiltakene
slik at målene kan nås til en lavest mulig kostnad for samfunnet.
Tiltaksprogrammet gir en oversikte over vannforekomster med miljømål, aktuelle tiltak, kostnad,
effekt, prioritering, hvem som har myndighet og hvem som har ansvaret for å iverksette tiltaket.
Det har i stor grad vært vanskelig å beregne kostnad for tiltak. Der vi ikke har kostnadstall så er
kostnaden gradert fra 1 til 3. Antatt effekt av tiltaket er også gradert fra 1 til 3. Tabell nedenfor
viser antall foreslåtte tiltak innenfor påvirkningsfaktorene og antall vannforekomster disse
tiltakene er foreslått. Det finnes enkelttiltak som ikke er oppsummert her.
Påvirkningsfaktor Antall typer tiltak Antall vannforekomster
Regulerte elver og innsjøer 8 88
Vandringshinder for fisk 2 13
Forbygninger/erosjonssikringer 1 10
Forurensning fra landbruk 6 42
Forurensning fra kommunale avløp 3 5
Forurensning miljøgifter 4 5
Forurensning grunnvann 10 9
Tabell på neste side viser antall foreslåtte nye tiltak i tiltaksprogrammet fordelt på ansvarlig
sektormyndighet. Enkelte tiltak kan ha flere sektormyndigheter. Det vil fortsatt være gjeldende
myndighet etter relevant regelverk som tar endelig beslutning om gjennomføring av tiltak.
Forvaltningsplanen er retningsgivende fir sektormyndighetenes beslutning i enkeltsaker.
3
Sektormyndighet Totalt antall nye tiltak
Fiskeridirektoratet 0
Kystverket 0
Mattilsynet 0
Norges vassdrags- og energidirektorat 109
Statens Vegvesen 8
Kommuner 65
Fylkesmannen 92
Bergvesenet 3
Direktoratet for naturforvaltning 15
Statens forurensningtilsyn 12
Det er også gjort en vurdering av virkemidler for å gjennomføre tiltakene. Noen av de viktigste
virkemidlene framover vil være:
Revisjon av konsesjon til vannkraftverkene
Frivillige avtaler/prosjekt
Eksisterende planer
Eksisterende lovverk
Tilskuddsordninger
Det er også en mangel på virkemiddel. Fram til konsesjonene til vannkrafverkene skal revideres
så er det begrenset med virkemidler for å få gjennomført tiltak i regulerte vassdrag. Ressurser
både i form av personell og økonomi kommer også til å bli et manglende virkemiddel.
Tiltaksprogrammet er utviklet av Fylkesmannen i Nordland i samarbeid med vannregionutvalget,
vannområdegruppen og referansegruppen.
4
Innhold 1. Innledning ..................................................................................................................................... 6
1.1 Bakgrunn og målsetninger ..................................................................................................... 6
1.2 Tiltaksprogram og forvaltningsplan ....................................................................................... 7
1.3 Vannområdet Ranfjorden ....................................................................................................... 9
2. Miljøtilstand og miljømål i Vannområde Ranfjorden ................................................................ 11
2.1 Vurdering av dagens miljøtilstand ....................................................................................... 11
2.1.1 Miljøpåvirkninger i delområde Nord- Rana .................................................................. 11
2.1.2 Miljøpåvirkninger i delområde Sørfjorden ................................................................... 17
2.1.3 Miljøpåvirkninger i delområde Sør- Rana .................................................................... 22
2.1.4 Miljøpåvirkninger i delområde Sjonfjorden .................................................................. 25
2.2 Miljømål ............................................................................................................................... 27
2.2.1 Standard miljømål ......................................................................................................... 27
2.2.2 Miljømål for stert modifiserte vannforekomster (SMVF) ............................................. 27
2.2.3 Miljøambisjon ............................................................................................................... 28
2.2.4 Utsatte frister og mindre strenge miljømål .................................................................... 28
2.2.5 Mindre strenge miljømål ............................................................................................... 29
2.2.6 Miljømålene sett i henhold til annen lovgivning ........................................................... 29
3. Brukerinteresser og brukermål i vannområdet ........................................................................... 30
4. Tiltaksanalyse ............................................................................................................................. 37
4.1 Oversikt over gjennomførte og allerede planlagte tiltak i Vannområde Ranfjorden ........... 37
4.2 Forslag til tiltak og vurdering av effekt og kostnad ............................................................. 45
4.2.1 Overflatevann ................................................................................................................ 46
4.2.2 Grunnvann ..................................................................................................................... 75
4.3 Prioritering av tiltak ............................................................................................................. 77
5. Kostnader ................................................................................................................................... 84
5.1 Avløp .................................................................................................................................... 84
5.2 Kostnader for utbedring av erosjonssikringer ...................................................................... 84
5.4 Kostnader i tiltaksplan for Indre Ranfjorden ........................................................................ 86
6. Vurdering av virkemidler for å utløse tiltak i vannområdet ....................................................... 87
6.1 Hydrologiske og morforlogiske endringer ........................................................................... 87
6.1.1 Vannkraft og konsesjoner .............................................................................................. 87
6.1.2 Frivillige avtaler ............................................................................................................ 93
6.1.3 Utbygging ...................................................................................................................... 94
5
6.1.4 Andre virkemidler ......................................................................................................... 95
6.2 Forurensning overgjødsling.................................................................................................. 95
6.2.1 Landbruk ....................................................................................................................... 95
6.2.2 Kommunale avløp ......................................................................................................... 97
6.3 Forurensning miljøgifter ...................................................................................................... 97
6.3.1 Industri .......................................................................................................................... 97
6.3.2 Gruvedrift ...................................................................................................................... 98
6.3.3 Avfall ............................................................................................................................. 98
6.4 Biologiske påvirkningsfaktorer ............................................................................................ 99
6.4.1 Lakseparasitten Gyrodactylus salaris, ........................................................................... 99
6.4.2 Lakselus og rømt oppdrettsfisk ..................................................................................... 99
6.4.3 Ballastvann .................................................................................................................. 101
6.5 Beskyttede områder ............................................................................................................ 101
6.5.1 Drikkevann .................................................................................................................. 101
6.6 Manglende virkemidler ...................................................................................................... 102
7. Om veien videre for tiltaksanalysen og foreslåtte tiltak ........................................................... 103
6
1. Innledning
1.1 Bakgrunn og målsetninger
Vanndirektivet er et av EUs viktigste miljødirektiver, og er banebrytende for norsk
vannforvaltning. Bakgrunnen for vanndirektivet er en forståelse av at Europas innbyggere må ta
vare på sine vannressurser på en bedre måte for å unngå redusert levestandard. Videre en
forståelse av at vannet er grenseløst og at vi er avhengige av samarbeid på tvers av både nasjonale
og andre administrative grenser for å sikre god tilgang på rent vann.
Direktivet setter som mål at det skal ivaretas eller oppnås ”god økologisk og kjemisk tilstand” i
vannforekomstene. Det utarbeides nå et økologisk klassifiseringssystem som beskriver
grenseverdier for ulike tilstandsklasser. Tilstandsvurderingen i det klassifiseringssystem som er
gjort foreløpig baserer seg i de aller fleste tilfellene på SFT`s (Statens forurensningstilsyn)
system. Dette er brukt i påvente av at det nye systemet skal bli ferdig.
Der det viser seg å være teknisk umulig å oppfylle målet om ”god tilstand”, eller det vil medføre
uforholdsmessig store kostnader, gir direktivet anledning til å utsette måloppnåelsen eller
fastsette mindre ambisiøse miljømål.
For vannforekomster som ut fra nærmere angitte kriterier er pekt ut som sterkt modifisert
(SMVF), gjelder egne tilpassede miljømål. Dette er vannforekomster som har så store
naturinngrep (for eksempel pga vannkraftutbygging) at miljømålet ”god økologisk tilstand” ikke
med rimelighet kan nås. SMVF er ikke et unntak, men en egen kategori med egne, tilpassede
økologiske miljømål, som tar hensyn til det fysiske inngrepet. Målet om god kjemisk tilstand vil
fortsatt gjelde for disse vannforekomstene. I Norge er valgt å fastsette miljømål for SMVF ved å
vurdere hvilke avbøtende tiltak som er realistiske å gjennomføre i hver enkelt SMVF. Den
økologiske effekten av de miljøforbedrende tiltakene utgjør miljømålet ”godt økologisk
potensial”.
Mål
Målet med tiltaksarbeidet er å finne fram til den kombinasjonen av tiltak (” tiltakspakken ”)
som mest kostnadseffektivt gjør det mulig å nå eller opprettholde miljømålene for alle
vannforekomstene.
7
Tabell 1. Sammenheng mellom miljømål og tilstandsklasse
Klasse Status miljømål
Meget god Miljømål tilfredsstilt
God
Moderat Tiltak nødvendig for
å nå miljømål Dårlig
Meget dårlig
I andre vannforekomster kan det være behov for strengere miljømål enn det vanndirektivet
krever. Dette kan for eksempel gjelde områder med spesielt verdifulle vannmiljø eller arter eller
store brukerinteresser.
1.2 Tiltaksprogram og forvaltningsplan
Tiltaksanalyse
I en tiltaksanalyse tar man utgangspunkt i de resultatene man har fra karakteriseringen, det vil si
inndeling i vannforekomster, vanntype, hvilke miljøproblemer som er registrert, belastninger,
hvor store arealer som er berørt, eventuelt overvåkingsresultater og risikovurderinger.
Den lokale tiltaksanalysen vil med utgangspunkt i den gjennomførte karakteriseringen gi en
vurdering av:
Miljøutfordringene i vannområdet
Behovene og ønskene for bruk og beskyttelse av vannområdet
Hvilke tiltak som er gjennomført, påbegynt eller planlagt
Oversikt over eksisterende rettigheter og tillatelser
Hvilke tiltak som trengs for å oppnå miljømålene for de ulike sektorene
Hvilke kostnader som er knyttet til de enkelte tiltakene
Om den samfunnsøkonomiske nytten (fordelen) av de forslåtte tiltakene står i forhold til
kostnadene (ulempene) – så langt det er mulig.
Tiltakene skal så langt det er mulig prioriteres ut fra kostnadseffektivitet, det vil si at de tiltakene
som gir ”mest miljøforbedring per krone” skal prioriteres først. For å oppnå dette må tiltak fra
8
forskjellige samfunnssektorer utredes og vurderes ut fra felles kriterier for beregning av
kostnader og effekter.
Når man kjenner dagens tilstand, hvilke miljøproblemer som finnes og i grove trekk hvor
påvirkningene kommer fra, bør man kartlegge hvilke brukerinteresser som påvirkes og i hvilken
grad brukerinteressene påvirker hverandre. Dette er viktig for å se på hvilken praktisk betydning
oppnåelsen av miljømålene vil ha for innbyggerne og andre brukere i området.
Tiltaksprogram og forvaltningsplan
Figur 1. Trinne i utarbeiding av regionalt tiltaksprogram
Tiltaksprogrammet er et sammendrag og en oppsummering av tiltaksanalysen for hvert
vannområde. Målet med tiltaksarbeidet er å finne fram til den kombinasjonen av tiltak
(”tiltakspakken”) som mest kostnadseffektivt gjør det mulig å nå og opprettholde miljømålene for
alle vannforekomstene. Det er naturlig at de rimeligste tiltakene og tiltak som gir stort potensial
for miljøgevinst prioriteres først.
Vannregionmyndigheten skal i samarbeid med vannregionutvalget utarbeide forvaltningsplan for
vannregionen, der tiltaksprogrammet er en del av denne. Tiltaksprogrammet skal kunne leses som
et eget dokument og vil være ett vedlegg til forvaltningsplanen. Forvaltningsplanen vil kun
inneholde en sammenfatning av tiltaksprogrammet, og dermed er det kun sammendraget som
vedtas når forvaltningsplanen er vedtas.
9
Det vil fortsatt være gjeldende myndighet etter relevant regelverk som tar endelig beslutning om
gjennomføringen av tiltak.
1.3 Vannområdet Ranfjorden
Vannområde Ranfjorden strekker seg fra Røssvatnet i sør til Svartisen i nord, og fra svenske-
grensen i øst til øyene Tomma og Hugla i vest. Vannområdet utgjør ca. 8270 km2 og omfatter ca
15 % av vannforekomstene i Vannregion Nordland. Nedbørsfeltene til Ranaelva og Røssåga,
Nordlands andre og tredje største vassdrag etter Vefsna, dekker en stor del av vannområdet.
Nordre del av Ranaelvas nedbørsfelt er brepåvirket, med store vanntilførsler fra Svartisen,
Norges nest største isbre. Norges nest største innsjø, Røssvatnet, drenerer ut i Ran-
fjorden/Sørfjorden via Røssåga. Området er, sammen med Saltenregionen, Nordlands og Norges
mest grotterike region, med mye kalkholdige bergarter. Den ca. 7 mil lange Ranfjorden er den
største fjorden på Helgelandskysten, og en av de fem største fjordene i Nordland.
Vannområdet har stor industrivirksomhet, med blant smelteverk og gruver, samt mange store
vannkraftverk. Industrien på Mo er tilknyttet større havneanlegg. Mo er et knutepunkt for
landtransport (veg og jernbane) i fylket og over til Sverige. Det drives også aktivt jordbruk flere
steder. Skogbruket er i hovedsak lokalisert til de store dalførene langs Ranaelva og Røssåga. I de
ytre strøkene drives en del akvakultur, hovedsakelig i form av lakseoppdrett. Ved Røssvatnet og
Bleikvatnet er det etter hvert bygd flere landbaserte oppdrettsanlegg for røye som har gjort dette
område til et kjerneområde for denne typen oppdrett i Norge. Svartisen, grottene og Polarsirkelen
er store turistmagneter.
Nordland er etter Sogn og Fjordane det største vannkraftfylket i Norge, og Vannområde
Ranfjorden utgjør et tyngdepunkt for vannkraftutbygging i Nordland. I tillegg til de ”gamle” og
store utbyggingene er det de seinere år gitt konsesjon for bygging av flere småkraftverk i blant
annet sideelver til Ranelva og Røssåga. Flere nye småkraftverk ligger inne til konsesjons-
behandling i NVE og enda flere er under planlegging. Oppdatert informasjon om lokalisering
av kraftstasjoner, dammer og inntaksmagasin, vannveger og andre vassdragsinngrep finnes på
nettsidene til NVE (http://atlas.nve.no).
Indre deler av Ranfjorden er i dag belagt med kostholdsråd for skjell på grunn av forhøyet
innhold av tjærestoffer (PAH). Rådet ble sist revurdert i mai 2005 da restriksjonsområdet ble
utvidet. Det er utarbeidet en egen tiltaksplan for Indre Ranfjorden med mål om å bli kvitt kost-
holdsrådet.
10
Helt fram til den til den tidlige etterkrigstid, var Ranfjorden med sine sidefjorder et av de beste
oppvekstområdene for sild i Nordland. Silda trakk til seg annen fisk og fjorden må i sin tid kunne
betegnes som en komplett fiskefjord. I dag er fiskebestandene i fjorden i vekst og bedring.
Det finnes mange økologisk verdifulle vannforekomster og områder med høy verneverdi i
vannområdet. I nord ligger Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark og Saltfjellet landskapsvernområde.
Andre landskapsvernområder er Glomådeltaet i Langvatnet og Favnvassdalen på østsida av
Røssvatnet. I tillegg finnes en rekke naturreservat. Utfyllende informasjon om verneområdene,
med blant annet kart og opplysninger om verneformål og vernebestemmelser, finnes på nettsida
Miljøstatus i Nordland http://nordland.miljostatus.no/msf_themepage.aspx?m=1479. For
nærmere informasjon om trua og sårbare arter og prioriterte naturtyper (eks. bekkekløfter,
elvedelta, flommarkskog m.m.) vises det til Naturbasen www.naturbase.no.
I Vannområde Ranfjorden er følgende vassdrag vernet mot kraftutbygging: Glomåga, Straum-
dalselva, Helgåga og Flostrandvassdraget. Informasjon om verna vassdrag finnes på NVE’s nett-
sider http://www.nve.no/modules/module_109/publisher_view_product.asp?ientityID=1142.
Laks- og sjøørretbestandene i Ranaelva og Røssåga er på full fart tilbake etter rotenonbehandling
mot lakseparasitten Gyrodactylus salaris i 2003-2004. Utfyllende informasjon om arbeidet som
pågår for å bekjempe G. salaris i Nordland er lagt ut på Fylkesmannen i Nordlands nettsider
http://www.fylkesmannen.no/hoved.aspx?m=32413. På grunn av Ranavassdragets store
produksjonspotensiale, verdifulle laksestamme og gode utsikter til friskmelding, vedtok
Stortinget i 2007 at Ranavassdraget og Ranfjorden skal ha status som henholdsvis nasjonalt
laksevassdrag og nasjonal laksefjord. Informasjon om vassdrag med bestander av laks, sjøørret
og sjørøye finnes i Lakseregisteret www.lakseregisteret.no.
Vi har valgt å dele vannområdet inn i fire delområder (se kart på neste side). Hvert delområde
omfatter et sjøareal avgrenset av et naturlig basseng, med tilhørende nedbørsfelt. Dokumentet
”miljøpåvirkninger og vesentlige utfordringer i Vannområde Ranfjorden gir en nærmere
beskrivelse av miljøpåvirkninger i hvert enkelt delområde.
11
2. Miljøtilstand og miljømål i Vannområde Ranfjorden
2.1 Vurdering av dagens miljøtilstand
2.1.1 Miljøpåvirkninger i delområde Nord- Rana
Vannforekomster i delområde Nord- Rana som står i fare for ikke å oppfylle direktivets mål, er
vist på kart i figur 2.
Ferskvann
Ranavassdraget er det desidert største vassdraget i delområde Nord-Rana. Vassdraget er sterkt
påvirket av vannkraftutbygging og har fire ”gamle” kraftverk: Langvatn, Rana, Reinforsen og
Ildgruben. De tre førstnevnte er store kraftverk, mens Ildgruben kraftverk er et småkraftverk med
en effekt på under 10 MW. I tillegg til disse fire ”gamle” kraftverkene er det etter hvert bygd
flere nye småkraftverk og langt flere er under bygging, konsesjonsbehandling eller planlegging.
Store deler av Ranavassdraget er plassert i kategori ”risiko”. Den viktigste årsaken til dette er
vannkraftutbygging som gjennom bortføring/overføring og magasinering av vann påvirker
vassdragsmiljøet på mange elvestrekninger og i flere innsjøer.
En spesiell problemstilling er knyttet til Langvatn og Reinforsen kraftverk. Når Langvatn
kraftverk kjøres for fullt renner Langvassåga ”feil” veg. Dette kan skape problemer for framtidig
utvandring av laks- og sjøørretsmolt i form av feilvandring inn i Langvatnet.
De nedre deler av Ranaelva ved Mo, Ranelva ved Røssvoll, samt deler av
Langvassåga/Raudvassåga er betydelig påvirket av fysiske inngrep, i første rekke i form av
elveforbygginger som har som formål å redusere faren for erosjon langs elva. Flere sideelver/-
bekker til Ranavassdraget er også til dels sterkt påvirket av fysiske inngrep. Her vil vi spesielt
nevne Plura, Ytrabekken på Ytteren og Vesteråga - Ørtvatn ved Storforshei. I forbindelse med
omleggingen av Nordlandsbanen i 1950 ble Pluras opprinnelige elveløp fylt igjen med stein og
Plura ble ledet gjennom en fjelltunnel. Dette stoppet oppgangen av laks og sjøørret fra Ranelva.
For å reetablere fiskeoppgang ble det bygd laksetrapp i 1965 som har vært ødelagt og ute av
funksjon i mange år.
I utløpet av Ytrabekken på Ytteren har vegkulverten (riksveg 805) gitt en oppdemmende effekt
på nedre del av bekken med konsekvenser for strømhastighet, tilslamming og vannutskifting. På
70-tallet ble det i forbindelse med vegbygging foretatt sprengninger i Sagforsen ca 500 ovenfor
munningen av Ytrabekken. Dette skal ha ødelagt oppvandringsmulighetene for sjøørreten.
12
På grunn av gruvevirksomhet er Vesteråga-Ørtvatn og områdene rundt sterkt påvirket av fysiske
inngrep i form kanalisering, gjenfylling/bekkelukking, massedeponier, dagbrudd m.m.
På grunn av gruvevirksomhet med tilhørende massedeponier og industri, er deler av
Ranavassdraget påvirket av tungmetaller. Det er påvist høye konsentrasjoner av kobber i
Tverråga/Raudvatnet. I tillegg kan også Vesteråga- ørtvatnet kan være påvirket av tungmetaller.
Fra Storforshei og ned til munningen er trolig Ranaelva fortsatt noe påvirket av kloakk- og
landbruksforurensing
Ranavassdraget var inntil vassdraget ble smittet av lakseparasitten Gyrodactylus salaris (gyro) i
1975 gjennom utsetting av infiserte laksunger, et av Nordlands beste laksevassdrag. I løpet av få
år førte parasitten til katastrofal nedgang og etter hvert utryddelse av laksestammen. Dette gjorde
at Ranavassdraget etter hvert primært ble et sjøørretvassdrag. Sjøørretstammen i Ranavassdraget
er kjent som spesielt storvokst. Før laksestammen ble helt utryddet ble stammen tatt vare på i den
levende genbanken på Bjerka som drives av Statkraft. I 2003-2004 ble de lakseførende delene av
Ranavassdraget, Røssågavassdraget og de andre gyro-infiserte vassdragene i Ranaregionen
behandlet med rotenon. Parasitten er ikke registrert i ettertid. Under forutsetning av at resultatet
av videre overvåking også blir positiv vil trolig Mattilsynet friskmelde Ranavassdraget og resten
av Ranaregionen for G. salaris i 2010.
Rømt oppdrettslaks ser de siste årene ikke ut til å ha vært noe stort problem i vassdragene i
vannområdet Ranfjorden..
Avrenningsproblem fra veger (inkl. salting) er størst ved tettsteder og som punktforurensing ved
aktuelle lokaliteter. Statens vegvesen har ingen data om omfanget av avrenning fra salting,
tunnelvasking, vegfylling og veganlegg.
Kisbekken på Båsmoen er sterkt påvirket og farget av utvasking fra gamle gruver og
massedeponi (svovelkis). Det er sannsynlig at bekken er sterkt påvirket av tungmetallforurensing
(kopper og sink). Av den grunn er Kisbekken plassert i kategorien ”risiko”. Kisbekken er også
sterkt påvirket av fysiske inngrep i form av kanalisering, bekkelukking og massedeponier.
Straumelva i Straumbotn. Det antas at nedre delen av elva er belastet av forurensing fra
jordbruksaktivitet og at dette er en faktor som medvirker til at fjorden utenfor (Straumen) bærer
preg av overgjødsling. Straumelva har en liten bestand av sjøørret som kan være negativt påvirket
av avrenning fra jordbruket. På grunn av mistanke om forurensningsbelastning og manglende
måledata er Straumelva plassert i kategorien ”mulig risiko”.
Mobekken renner gjennom deler av Mo industripark og Mo sentrum og er sterkt påvirket av
fysiske inngrep (bekkelukking, gjenfylling, kanalisering, havneområde, veger osv) på de nederste
13
2-3 km. I tillegg er Mobekken utsatt for belastning fra massedeponier og forurenset grunn. På
grunn av alle belastningene er den nedre delen av Mobekken plassert i kategorien ”risiko”.
Andfiskvassdraget er til dels sterkt påvirket av uttak av prosessvann til Mo Industripark, uttak av
drikkevann til Mo og vannkraftutbygging (rana kraftverk, Svabo kraftverk) og er derfor plassert i
kategorien ”risiko”. Statkraft tar i perioder inn vann fra Småvatnan på overføringstunnelen
mellom Storakersvatn og Rana kraftverk. Dette er for å unngå overløp på dammen i utløpet av
Andfiskvatn .
Fiskebestandene i Andfiskvassdraget er til dels sterkt påvirket av regulering/oppdemming av
innsjøene (Fisklausvatn, Småvatnan og Andfiskvatn) og av redusert vannføring på
elvestrekningene mellom innsjøen. Her er det ikke stilt krav om slipp av minstevannføring. På
grunn av uttaket av drikkevann har Mo Industripark i samarbeid med Rana kommune og
Mattilsynet innført fiskeforbud mot fiske for allmennheten i andfiskvatn og Småvatnan.
Grunneier har imidlertid fortsatt lov til å fiske.
Akervatnet skal være den fremtidige hovedvannskilden for Mo og Hammeren vannverk. Denne
kilden vil forsyne nærmere 20 000 mennesker når den tas i bruk. Andfiskvatn fortsatt skal være
drikkevannskilde for Åga/Hauknes vannverk som forsyner 1800 personer med drikkevann og i
tillegg skal fungere som reservevannskilde for Mo og Hammeren vannverk.. Endringen i bruken
av vassdraget som drikkevann vil få liten betydning for uttaket av vann fra vassdraget, fordi
prosessvann til industrien på Mo utgjør ca 90 % av vannuttaket.
Dalselvvassdraget er sterkt påvirket av vannkraftutbygging. Nedre del av Dalselva har oppgang
av laks og sjøørret, men regnes ikke for å ha egne bestander. Oppdemning av Store Akersvatn
førte til at Grunnvatn ble en del av Store Akersvatn. På grunn av reguleringen er Store Akersvatn
plassert i kategorien ”risiko”. Det samme gjelder Dalselva og Lille Akersvatn. Fiskebestandene i
vassdraget er sterkt påvirket av vannkraftutbyggingen. Den nedre delen av Dalselva er i tillegg
påvirket av fysiske inngrep som erosjonssikring/forbygging, veg, jernbane. Det antas også at de
nedre deler av Dalselva er noe påvirket av avrenning fra omkringliggende jordbruksareal.
Kystvann
Den indre delen av fjorden, Ranfjorden-Mo, er mest påvirket av industrivirksomhet og økt
ferskvanntilførsel på grunn av kraftutbygging. Området er belagt med kostholdsråd for skjell på
grunn av høye nivåer av tjærestoffer (PAH). Vannforekomsten er derfor klassifisert som ”risiko”.
Arealbruken i indre deler av Ranfjorden er preget av industri. Eksisterende akvakultur er
landbasert med inntak av ferskvann. Engasjyen ved Ranelvas munning er naturreservat.
14
Ytre deler, Ranfjorden-Hemneshalvøya, er klassifisert som ”risiko”. Klassifiseringen skyldes
dels at den ytre avgrensningen av kostholdsrådet ikke er bekreftet ved måledata, og dels at
sjøbunnen er påvirket av den store partikkelavgangen fra Rana Gruber og fra bremateriale tilført
fjorden via Ranelva. Partikkeltilførselen påvirker muligheten for etablering av naturlig
bunnfauna. Samtidig fører tildekking til forsegling av de historiske forurensende sedimentene og
gir morfologiske endringer. Variabel ferskvannstilførsel fra Ranaelva på grunn av kraftutbygging
kan også påvirke naturlig marin fauna og flora.
Bunnpåvirkningen kan spores fra innerst til helt ytterst i Ranfjorden. Likeledes kan effekter av
overgjødsling påvises ut til Laukhella. Hvorvidt utslippene av miljøgifter og partikler påvirker
Finneidfjorden er usikkert da det mangler måledata fra denne fjorden. Finneidfjorden er av
denne grunn klassifisert som ”mulig risiko”.
Sveet (Straumen) er også klassifisert som ”mulig risiko”. Dette er en fjord som har en grunn
terskel ut mot Ranfjorden og den kan derfor være utsatt for forurensing fra spredte avløp og
landbruk.
Havneområdet i Rana (foto:havnevesenet)
15
Grunnvann
Grunnvannsforekomsten Mo i Rana består av elveavsetninger, hovedsakelig langs elveløpet.
Nedre del av forekomsten er antatt å være påvirket av saltvann. Det er tett bebyggelse over
forekomsten, flere lokaliteter med forurenset grunn og det finnes også flere avløpsanlegg i
områder. Generelt er det stor aktivitet i området og grunnvannsforekomsten er klassifisert til
”risiko”.
Grunnvannsforekomsten Røssvoll består av elveavsetninger. Det er flyplass i området, veger over
forekomsten og det er registrert flere lokaliteter i området med forurenset grunn. Bebyggelsen er
spredt. Risikovurderingen settes til ”risiko”.
Grunnvannsforekomsten Straumfors nedre består av elve- og bekkeavsetninger. Det er mye
landbruksaktivitet langs elva som renner over denne grunnvannsforekomsten, som også antas å
være påvirket av saltvann. Risikovurderingen settes til ”risiko”.
Grunnvannsforekomsten Yttern består av elveavsetning over leire, antatt av mindre mektighet.
Det er tett bebyggelse i området og grunnvannet er sannsynligvis påvirket av saltvann.
Risikovurderingen settes til ”risiko”.
Grunnvannsforekomsten Hjelmdal består av elve- og bekkeavsetning. Over denne forekomsten
finnes det dyrka mark og det er liten bebyggelse i området. Risikovurderingen settes til ”mulig
risiko”.
16
Figur 2. Delområde Nord- Rana
17
2.1.2 Miljøpåvirkninger i delområde Sørfjorden
Vannforekomster i delområde Sørfjorden som står i fare for ikke å oppfylle direktivets mål, er
vist på kart i figur 3.
Ferskvann
I delområde Sørfjorden står deler av Røssågavassdraget og Bjerkavassdraget i fare for ikke å
oppnå god miljøtilstand innen 2015. Vi vil først gi en nærmere beskrivelse av aktuelle
miljøpåvirkninger.
Røssågavassdraget er det desidert største vassdraget i delområde Sørfjorden. Nedbørsfeltet på
2100 km2 dekker ca. 90 % av landarealet. Vassdraget er sterkt påvirket av vannkraftutbygging.
Tre store kraftverk er lokalisert i vassdraget: Røssåga Øvre, Røssåga Nedre og Bjerka kraftverk. I
tillegg til disse tre store kraftverkene er det etter hvert gitt konsesjon for bygging av flere
småkraftverk i mindre sideelver/-bekker til Røssågavassdraget og enda flere er under
planlegging. Store deler av Røssågavassdraget er plassert i kategorien ”risiko”. Den viktigste
årsaken til dette er vannkraftutbygging som gjennom bortføring/overføring og magasinering av
vann påvirker vassdragsmiljøet på mange elvestrekninger og i flere innsjøer.
De nederste 14 km av Røssåga og 12 km av Leirelva er betydelig påvirket av fysiske inngrep i og
langs elvene, i første rekke i form av elveforbygginger som har som formål å redusere faren for
erosjon. I tillegg har veger som krysser sidebekker i nedre del av Røssåga og i Leirelva skapt
vandringsproblemer for sjøørret flere steder på grunn av høytliggende rør/kulverter. I en av de
potensielt viktige gytebekkene for ørret i Røssvatnet, Tvilldalselva i Vesterbukta, er det registrert
vandringsproblemer der FV 291 krysser elva nederst mot Røssvatnet.
På grunn av tidligere gruvevirksomhet (Bleikvassli Gruber) med tilhørende massedeponier/flota-
sjonsavgang er Bleikvasselva påvirket av tungmetallforurensning (blant annet kobber, sink,
kadmium og bly). Tidligere ble flotasjonsavgang deponert i slamdammen ved Lille Bleikvatn,
men fra og med 1984 er Kjøkkenbukta i Store Bleikvatn brukt til dette. Undersøkelsen
gjennomført av NIVA høst 2008 viste høye verdier av kobber i Langvassåga (Bleikvassåga ?).
Årsaken til dette er foreløpig ukjent. Det er også påvist høye konsentrasjoner av sink i deler av
Røssåga, men dette kan være naturlig. Resultatene av overvåking gjennomført av NIVA høsten
2008 indikerer en viss forbedring av forurensningssituasjonen i Røssågavassdraget de seinere år.
I perioden 2005 til desember 2008 var det en unormal situasjon i og med at Bleikvatnet hadde
overløp og drenerte ned Bleikvasselva. Målingene er dermed ikke representative for det som vil
være situasjonen framover. Det vil derfor være behov for supplerende overvåking under en
normalsituasjon uten overløp på Bleikvassdammen.
18
Røssågavassdraget var inntil vassdraget ble smittet av lakseparasitten Gyrodactylus salaris i 1975
gjennom utsetting av infiserte laksunger, et av Nordlands beste laksevassdrag. I løpet av få år
førte parasitten til katastrofal nedgang og etter hvert utryddelse av laksestammen.
Sjøørretstammen i Røssågavassdraget er, i likhet med i Ranavassdraget, kjent som spesielt
storvokst. Før laksestammen ble helt utryddet ble stammen tatt vare på i den levende genbanken
på Bjerka som drives av Statkraft. I 2003-2004 ble de lakseførende delene av Røssågavassdraget,
Ranavassdraget, og de andre gyroinfiserte vassdragene i Ranaregionen behandlet med rotenon.
Parasitten er ikke registrert i ettertid. Under forutsetning av at parasitten ikke registreres igjen vil
trolig Mattilsynet friskmelde Røssågavassdraget og resten av Ranaregionen for G. salaris i 2010.
Rømt oppdrettslaks ser de siste årene ikke ut til å være noe stort problem i Røssågavassdraget.
Analyse av skjellprøver fra fiskesesongene 2006 - 2007, dvs. etter at laks utsatt fra Genbanken på
Bjerka har begynt å komme tilbake til vassdraget, viser en andel på 2-3 % med rømt
oppdrettslaks..
På østsida av Røssvatnet er det lokalisert tre oppdrettsanlegg for røye. I 2008 ble et av disse
anleggene (Børgefjellfisk AS ved Krutvatnet) overtatt av Statkraft som ønsker å benytte anlegget
til produksjon av utsettingsmateriale av innlandsørret til pålagte og eventuelle private
fiskeutsettinger i kultiveringssone Rana-Hemnes. Vi har vært usikre på om og eventuelt i hvor
stor grad drifta av disse anleggene belaster aktuelle elver. Dette gjelder både vannuttak og
forurensning. Elvestrekningene mellom inntaket til anleggene og utløpet i Røssvatnet er derfor
plassert i kategorien ”mulig risiko”. På samme måte er vi usikre på om røyeanlegget som ligger
ved Bleikvatnet (Heimtun) belaster aktuell bekk. Resultatene av overvåking gjennomført av
NIVA høsten 2008 indikerer liten forurensningsbelastning fra de aktuelle anleggene. Den
hydrologiske belastningen på grunn av vannuttak er imidlertid ikke klarlagt. For å få avklart dette
vil det være behov for ytterligere kartlegging/overvåking.
Bjerkavassdraget munner ut innerst i Sørfjorden, ca. 1,5 km øst for utløpet av Røssåga.
Vassdraget er sterkt påvirket av vannkraftutbygging. Bjerka kraftverk som ligger i Leirskard-
dalen, har Store Målvatn som inntaksmagasin. Lenger opp i Bjerkavassdraget overføres vannet
fra Kjennsvatn til Storakersvatn som er hovedmagasin for Rana kraftverk. Store deler av
Bjerkavassdraget er plassert i kategorien ”risiko”. Den viktigste årsaken til dette er vann-
kraftutbygging som gjennom bortføring/overføring og magasinering av vann påvirker vass-
dragsmiljøet på flere elvestrekninger og i flere innsjøer.
Tidligere hadde Bjerkavassdraget bestander av både laks og sjøørret, men i dag er laksebestanden
utryddet på grunn av lakseparasitten Gyrodactylus salaris som ble påvist for første gang i
vassdraget i 1980. Opprinnelig kunne laksen og sjøørreten vandre helt til Stupfossen, ca. 7 km fra
sjøen. I 1914 ble det bygd kraftverk i Jakobsfossen, ca. 1,5 km fra utløpet. Dette førte til at
fiskeoppgangen ble stengt av en ca. 6 m høy inntaksdam på toppen av fossen. Dammen demmer
19
opp et ca. 2 km langt inntaksbasseng. Midt på 1970-tallet ble det bygd fisketrapp i Jakobsfossen
som etter hvert ble stengt på grunn av Gyrodactylus - problemet. Det gamle kraftverket er lagt
ned for mange år siden. I dag er dammen ovenfor Jakobsfossen inntaksmagasin for Statkraft sitt
anlegg på Bjerka. Dette anlegget fungerer som levende Genbank for de trua laksestammene i
Nordland (Vefsna, Fusta, Røssåga og Ranaelva) og som kultiveringsanlegg for de pålagte
ørretutsettingene til Statkraft og Helgelandskraft i Rana/Hemnes. I 2003-2004 ble de
lakseførende delene av Bjerkaelva nedtrøms Jakobsfossen behandlet med rotenon som et ledd i
bekjempelsen av Gyrodactylus salaris i Ranaregionen.
Kystvann
Sjøområdene i delområde Sørfjorden er delt opp i 4 vannforekomster: Røssåen, Sørfjorden,
Leirviken og Elsfjorden. Alle disse kan stå i fare for ikke å oppnå god miljøtilstand innen 2015.
Vi vil først gi en nærmere beskrivelse av aktuelle miljøpåvirkninger.
Røssåen ligger ved utløpet av Røssåga og er en sterkt ferskvannspåvirket kystvannsforekomst.
Røssåga har fått endret sin naturlige vannføring på grunn av overføringer av vann i kraftpro-
duksjonen. Overvåkningen gjennomført av NIVA høsten 2008 viste høye verdier av en PAH
forbindelse (benzo[ghi]perylen). Årsaken til de høye verdiene er ukjent. Sjøområdet mottar også
mye næringssalter fra jordbruksvirksomhet langs Røssåga, samt avløp og avrenning fra
bebyggelse ved Bjerka. Røssåen er betydelig påvirket av fysiske inngrep i form av Jernbane ,vei
og erosjonssikringer. Røssåen er klassifisert som ”risiko”.
Sørfjorden ble undersøkt gjennom overvåkningen utført av NIVA høsten 2008. Overvåkningen
viste høye verdier av flere forurensende stoffer, hvorav flere er på listen over prioriterte stoffer.
Årsaken til de høye verdiene er ukjent. Det nye slakteriet på Bjerka har via et nytt kommunalt
avløpsanlegg utslippspunkt i Sørfjorden. På grunn av usikkerhet av omfanget og kilden til
forurensningen i Sørfjorden, klassifiseres denne som ”mulig risiko”.
Leirviken og Elsfjorden ble undersøkt gjennom overvåkningen utført av NIVA høsten 2008.
Overvåkningen viste høye verdier av flere forurensende stoffer, hvorav flere er på listen over
prioriterte stoffer. Årsaken til de høye verdiene er ukjent. På grunn av usikkerhet av omfanget og
kilden til forurensningen i Leirviken og Elsfjorden, klassifiseres disse som ”mulig risiko”.
20
Grunnvann
I delområde Sørfjorden er det til sammen registrert 25 mulige grunnvannsforekomster, herav 2
som står i fare for ikke å oppnå god miljøtilstand innen 2015. De øvrige grunnvannsforekomstene
ligger i områder med liten menneskelig aktivitet og antas derfor å ha tilnærmet naturtilstand. De
påvirkede grunnvannsforekomstene i delområde Sørfjorden beskrives som følger:
Grunnvannsforekomsten Bleikvassli består av breelvavsetninger. Området består også av en god
del torv og myr og det er usikkert hvor stor avstand det er til fjell under myrene. Det finnes en del
bebyggelse i området, samt noe dyrka mark og skog. Basert på måleverdier av elva som renner
gjennom området, antas grunnvannsforekomsten å være påvirket av tungmetaller fra nå nedlagte
Bleikvassli Gruver. Det finnes også veier over og langs forekomsten. Klassifiseringen av denne
grunnvannsforekomsten er satt til ”risiko”.
Grunnvannsforekomsten Bjerka består av elve- og bekkeavsetninger med antatt liten mektighet.
Det antas å være saltvannsinntrengning. Området har tett bebyggelse. Det er registrert et
kommunalt avløpsanlegg med mekanisk rensning (475 personekvivalenter). Risikovurderingen
for grunnvannsforekomsten settes til ”mulig risiko”.
21
Figur 3. Delområde Sørfjorden
22
2.1.3 Miljøpåvirkninger i delområde Sør- Rana
Vannforekomster i delområde Sør- Rana som står i fare for ikke å oppfylle direktivets mål, er vist
på kart i figur 4. Her omtales kun ferskvann og kystvann, siden alle de registrerte
grunnvannsforekomstene i delområdet er klassifisert som ”ingen risiko”.
Ferskvann
Holmelv-/Fagervollvassdraget er sterkt påvirket av vannkraftutbygging og har to kraftverk:
Fagervollan og Sjona kraftverk. Store deler av Holmelvvassdraget er derfor plassert i kategorien
”risiko”. Den viktigste årsaken til dette er vannkraftutbygging som gjennom
bortføring/overføring og magasinering av vann påvirker vassdragsmiljøet på flere elvestrekninger
og i flere innsjøer. Kraftutbyggingen påvirker også Ranavassdraget og Helgågavassdraget.
Trolldalselva har fått sterkt redusert vannføring ved at utløpet fra Trolldalsvatnet er stengt med
demning. Tilsvarende har Østerdalselva har fått redusert vannføring ved at avløpet fra
Sjuniogfemtivatnet er overført til Holmelvvassdraget i forbindelse med utbyggingen av
kraftverket i Sjona. Helgågavassdraget er for øvrig vernet mot kraftutbygging. De nederste 1,6
km av Holmelva har oppgang av laks og sjøørret. På denne strekningen er elva preget av to store
terskelbasseng. Mellom sjøen og nederste terskelbasseng er det bygd fisketrapp. I følge den
offisielle bestandskategoriseringen (www.laksereg.no) har elva en liten bestand av sjøørret og
kun sporadisk oppgang av laks.
Daloselva. De nederste ca. 3 km av Daloselva er betydelig belastet av forurensing av jordbruk.
På grunnlag av dette er den nederste delen av elva klassifisert til ”risiko”, mens vassdraget lengre
opp er ”friskmeldt”. Daloselva har for øvrig en liten bestand sjøørret som kan vandre opp til en
foss ca. 5 km fra sjøen. Sjøørretbestanden antas å være negativt påvirket av forurensingen fra
jordbruksaktiviteten. I tillegg til belastningen fra jordbruket er de nederste ca. 1,5 km av
Daloselva påvirket av fysiske inngrep i form av erosjonssikringer/kanalisering og manglende/
mangelfull kantvegetasjon på grunn av dyrking/beiting helt ned til elva.
Bardalselva. Fra Vassdal og ned til munningen er Bardalselva omgitt av dyrka mark. Dette har
ført til betydelig belastning i form av jordbruksforurensing. I tillegg til belastningen fra
jordbruket er de nedre deler av Bardalselva påvirket av fysiske inngrep i form av
erosjonssikringer. I flomperioder blir elva lett blakket på grunn av erosjon og utrasing av leire fra
elvekanten. I dag er laksebestanden utryddet på grunn av lakseparasitten Gyrodactylus salaris
som ble påvist for første gang i vassdraget i 1989. I 2003-2004 ble de lakseførende delene av
Bardalselva behandlet med rotenon som ledd i bekjempelsen av Gyrodactylus salaris i
Ranaregionen. Under forutsetning av at parasitten ikke registreres igjen vil trolig Mattilsynet
friskmelde Bardalselva og resten av Ranaregionen for G. salaris i 2010.
23
På grunn av den dårlige statusen for laksebestanden(utryddet) og på grunn av betydelig
påvirkning fra jordbruksaktivitet og erosjonssikringer er de nedre delene av Bardalselva mellom
Vassdal og utløpet i sjøen plassert i kategorien ”risiko”.
Neppelbergelva og Klubbelva. De nederste ca. 2 km av disse elvene er omgitt av dyrka mark og
bebyggelse og trolig noe påvirket av forurensning fra jordbruket og spredte avløp.
Neppelbergelva er i tillegg påvirket av fysiske inngrep i form av vandringshinder for fisk der
riksveg 808 krysser elva ca 1 km ovenfor utløpet. Her renner elva gjennom et rør som har skapt et
såpass stort fall nedstrøms at eventuell sjøørret ikke har mulighet til å vandre oppover elva. Det er
imidlertid usikkert om det er et naturlig vandringshinder mellom riksvegen og sjøen og om elva
har en egen sjøørretbestand. På grunn av usikkerhet knyttet til belastningsnivået er
Neppelbergelva og Klubbelva plassert i kategorien ”mulig risiko”.
Kystvann
Ranfjorden-Sandnes kan være påvirket både av miljøgifter fra indre deler av Ranfjorden og av
endringer i ferskvannstilførsel fra Utskarpen. Risikovurderingen er satt til ”mulig risiko” ut fra
manglende kunnskaper om området.
Utskarpen har fått vesentlig endret ferskvannstilførsel gjennom bortføring av vann fra Holmelv-/
Fagervollvassdraget (overføring fra Sjonfjorden). I tillegg er det tilførsel av kloakk og
jordbruksavrenning i indre deler, hovedsakelig via Daloselva. Kystvannslokaliteten Utskarpen er
klassifisert som ”risiko”.
24
Fig
ur
4. D
elom
råde
Sør-
Ran
a
25
2.1.4 Miljøpåvirkninger i delområde Sjonfjorden
Vannforekomster i delområde Sjonfjorden som står i fare for ikke å oppfylle direktivets mål, er
vist på kart i figur 5. I dette kapittelet omtales kun ferskvann og kystvann, siden alle de registrerte
grunnvannsforekomstene i delområde Sjonfjorden er klassifisert som ”ingen risiko”.
Ferskvann
I delområde Sjonfjorden er det kun de øverste ca. 3 km av Østerdalselva i Helgåvassdraget som
er såpass belastet at elvestrekningen står i fare for å ikke oppnå god miljøtilstand innen 2015.
Østerdalselva har fått sterkt redusert vannføring ved at Sjuniogfemtivatnet er overført til
Holmelvvassdraget i forbindelse med utbyggingen av kraftverkene i Fagervollan og Sjona. Det
vises her til nærmere beskrivelse av denne kraftutbyggingen i kapitlet om elver og innsjøer i
delområde Sør-Rana.
Kystvann
Skogsleira er et tidevannspåvirket grunntvannsområde som er omkranset av dyrka mark.
Påvirkningsgraden er usikker da det ikke finnes måledata fra området, men jordbruk antas å være
en viktig faktor for tilstanden i denne kystvannslokaliteten. Risikovurderingen er satt til ”mulig
risiko”.
Overføring av vann fra Holmelv-/Fagervollvassdraget har ført til økt ferskvannstilførsel i Sjona-
Indre. Hvilke effekter denne økte ferskvannstilførselen har på plante- og dyreliv er usikkert og
dermed er risikovurderingen satt til ”mulig risiko”.
26
Fig
ur
5. D
elom
råde
Sjo
nfj
ord
en
27
2.2 Miljømål
Forvaltningsplanen skal omhandle miljømål for de vannforekomster i første vannområde som
ikke ser ut til å nå god kjemisk og økologisk status innen 2015. Vi har to typer miljømål avhengig
av om vannforekomsten er naturlig eller sterkt modifisert (SMVF).
Det er satt miljømål for hver vannforekomst i tabell 6.1 til 6.25.
2.2.1 Standard miljømål
Det generelle målet er at overflatevann skal ha minst god økologisk og kjemisk tilstand, mens
grunnvann skal ha minst god kjemisk og kvantitativ tilstand innen 2015. Vannforekomster som
har svært god eller god tilstand må beskyttes mot forringelse av tilstanden.
I tillegg kommer grenseverdiene for de 33 spesifikke miljøgifter (prioriterte stoffer).
For vannforekomstene er det satt mer konkrete miljømål som vil tilsvare god økologisk og
kjemisk tilstand. Eksempler på dette er:
Tilnærmet naturlige vandringsforhold og optimale produksjonsforhold for laks og/eller
sjøørret og andre vannlevende organismer.
Redusere forurensning fra jordbruksdrift.
Alle prioriterte stoffer under klassegrense.
Opphør av kostholdsråd
2.2.2 Miljømål for stert modifiserte vannforekomster (SMVF)
61 vannforekomster i Nordland er klassifisert som SMVF. For SMVF gjelder andre miljømål enn
i naturlige vannforekomster. En slik vannforekomst er så påvirket av et fysisk inngrep at
miljømålet ”god økologisk tilstand” ikke med rimelighet kan oppnås. Årsaken til inngrepet skal
være et samfunnsnyttig formål. Dette formålet kan ikke erstattes av alternativer som er teknisk
gjennomførbare og uten forholdsmessige store kostnader, og samtidig bedre miljømessig.
I Norge er der valgt å fastsette miljømål for SMVF ved å vurdere hvilke avbøtende tiltak som er
realistiske å gjennomføre i hver enkelt SMVF. Den økologiske effekten av de miljøforbedrende
tiltakene utgjør miljømålet ”godt økologisk potensial” (forkortet GØP), men må også oppfylle
Sterkt modifisert vannforekomst (SMVF): En forekomst av overflatevann som på grunn
av fysiske endringer som følge av menneskelig virksomhet i vesentlig grad har endret
karakter. Som oftest gjelder dette vassdrag med store vannkraftanlegg eller forbygninger,
eller kystvann med havner eller fjorder med forandret ferksvannspåvirking.
28
”god kjemisk tilstand”. Dette fremkommer som en avveining mellom naturtilstanden for
gjeldende vanntype og det som er mulig innenfor dagens utnyttelse av vannforekomsten.
Avbøtende tiltak anses som realistiske som grunnlaget for GØP dersom:
a) Det finnes nødvendige virkemidler (hjemmelsgrunnlag) til å gjennomføre tiltakene innen
planperioden
b) Tiltaket gir klare miljøforbedringer og ikke går vesentlig ut over samfunnsnyttige formål
(for eksempel kraftproduksjon, flomvern, drenering, havneanlegg, skipsfart) som
aktiviteten tjener
c) Tiltaket ikke får vesentlig ut over miljømålet generelt
Mange av vannforekomstene i Vannområde Ranfjorden er SMVF som følge av
vannkraftregulering. Det miljømålet som brukes mest for SMVF og tilsvarer GØP er:
Optimale produksjonsforhold for laks og/eller ørret og andre vannlevende organismer.
SMVF skal fortsatt ha minst god kjemisk tilstand. Det vil si at vannforekomster som f.eks Indre
Ranfjorden som er en SMVF, skal oppnå en god kjemisk tilstand.
2.2.3 Miljøambisjon
I tillegg til miljømål har vi brukt noe vi kaller en miljøambisjon. Dette har blitt brukt hvor vi har
en ambisjon om endring av vannføring i et regulert vassdrag. Grunnen til at dette er en
miljøambisjon og ikke et miljømål, er at aktuelle vassdragskonsesjoner må være ferdig revidert
før vi kan sette endret vannføring som miljømål. Fram til aktuell konsesjon er revidert og det
eventuelt er fastsatt endringer i manøvreringsreglementet må derfor endret vannføring settes som
en miljøambisjon og ikke som et miljømål. En vannforekomst kan dermed ha ”godt økologisk
potensial” i dag, men i tillegg en miljøambisjon om endring av vannføring.
2.2.4 Utsatte frister og mindre strenge miljømål
Utsatte frister
Etter at miljømålet er beskrevet, skal det vurderes om de samlede kostnadene ved å gjennomføre
alle realistiske tiltak som har positiv effekt på de økologiske forholdene, er uforholdsmessige
høye. Hvis dette er tilfelle, kan det etter § 9 i forskriften foreslås utsettelse. Det er da snakk om
utsatt frist for måloppnåelse. I henhold til forskriften så kan fristene forlenges med inntil 12 år,
forutsatt at det ikke forekommer ytterligere forringelse av tilstanden i den berørte
vannforekomsten og minst ett av følgende forhold gjør seg gjeldende:
Forbedringene kan av tekniske årsaker ikke gjennomføres innen fristen,
29
Det ville være uforholdsmessig kostnadskrevende å gjennomføre forbedringen innen
fristen, eller
Det foreligger slike naturforhold at en forbedring av vannforekomsten innen fristen ikke
lar seg gjennomføre.
I Vannområde Ranfjorden er det 22 vannforekomster som trenger utsettelse for å nå miljømålet.
Hovedårsaken til utsettelsene er manglende virkemidler, kostnadene er uforholdsmessige høye
eller at det vil ta tid før effekten av tiltak er stor nok til at man når miljømålet. Manglende
virkemidler er knyttet til at noen tiltak krever revisjon av konsesjon for å bli gjennomført og
konsesjonen sannsynligvis ikke blir åpnet i planperioden.
For de vannforekomstene hvor det er utsettelse på miljøambisjonen om endring av vannføring så
skal fortsatt godt økologisk potensial oppnås innen 2015.
2.2.5 Mindre strenge miljømål
Når en vannforekomst er så påvirket av menneskelig virksomhet at det er umulig eller
uforholdsmessig kostnadskrevende å nå målene, kan det fastsettes mindre strenge miljømål
dersom følgende vilkår er oppfylt:
De miljømessige og samfunnsøkonomiske behov som denne menneskelige virksomheten
tjener, ikke uten uforholdsmessige kostnader kan oppfylles på andre måter som er
miljømessig vesentlig gunstigere,
Det sikres en høyest mulig tilstand for overflatevann og grunnvann gitt de store
påvirkningene som er til stede, og
Det ikke forekommer ytterligere forringelse av tilstanden i den berørte vannforekomsten.
Mindre strenge miljømål vil ikke bli brukt i første planperiode. Dermed vil vannforekomster som
faller under denne beskrivelsen få utsatt miljømål i første omgang.
2.2.6 Miljømålene sett i henhold til annen lovgivning
I vassdrag der det er fastsatt strengere miljømål enn standard miljømål må de strengeste målene
innfris. Eksempler kan være bestemmelser gitt i noen av Vanndirektivets datterdirektiver (for
badevann, drikkevann m. v), nasjonal lov- og forskriftsverk, juridisk bindende planer etter plan-
og bygningsloven, krav i konsesjoner eller tillatelser etter særlover (for eksempel
utslippstillatelser etter forurensningsloven, klausuleringsbestemmelser for vannverk) og vedtak
om vern/beskyttelse etter naturvernloven, kulturminneloven, verneplan for vassdrag eller
nasjonale laksefjorder - og vassdrag. Her må også flere og andre vannrelaterte kvalitetselementer
enn de som er omfattet av standard miljømål tas hensyn til.
30
3. Brukerinteresser og brukermål i vannområdet
Brukerinteresser sier noen om hvordan vannet brukes i vannområdet og hvilke
påvirkningsfaktorer som kan redusere bruksverdien. Det er viktig å få fram brukerinteressene for
å se hvilken praktisk betydning oppnåelsen av miljømålene vil ha for innbyggerne og andre
brukere i området. Dette kan være viktig som motivasjonsfaktor for å sikre gjennomføringskraft
og som grunnlag for kost- nyttevurderinger.
Kommuner, sektormyndigheter og medlemmer i referansegruppen ble invitert til å gi uttalelser
for hva de anså som viktige brukerinteresser. Nedenfor er det gitt en oppsummering av
innspillene.
Hemnes kommune
Tabell 2. Brukerinteresser i Hemnes kommune
Bruk/kilde Virkninger
Drikkevann Aktuelle kommunale vannverk: Bleikvasslia (dypvannsinntak), Korgen,
Bjerka, Hemnesberget. Private: Valla og Røsså.
Korgen, Bjerka og Hemnesberget har kunstige vannmagasin der det er
fisk. Det er fiskeforbud, men det respekteres ikke. Dette er ikke observert
som et sanitært problem. Det er også badeforbud, men det var ikke
badeplasser her tidligere. Alle de tre vannverkene er enten godkjent eller
i den stand som kreves ved godkjenning.
Spillvann fra
kommunale
avløpsanlegg
Alt utslipp av spillvann skjer i henhold til utslippstillatelse. Allikevel er
det meldt om en del ubehag i forbindelse med utslippene i Korgen.
Beitebruk
Nydyrking,
planering
Overgjødsling
Bidrar til opphoping av næringssalter i regnperioder og påvirker
råvannkvaliteten for vannverkene, men rensingen takler dette.
Nydyrking av myr i Bleikvasslia/Kongsdalen har ført til at smelte- og
regnvann drenerer raskere ut i Moldåga og skaper større flommer nå enn
tidligere.
I Gangvikelva har nydyrking ført til voldsom erosjon og blakking av
elvevatnet i perioder. Det er uvisst om de nye bekkeløpene gror til.
Det er hevet over tvil at noen gårdbrukere ikke respekterer restriksjonene
for gjødsling på høsten. Dette kan blant annet ses på gjengroing i
Moldåga nedstrøms fv. 331. Hvis overgjødslingen kommer under
kontroll kan tiltak på eksisterende terskel og eventuelt en ny terskel gi
31
betydelig bedre miljø i vassdraget i området.
Gruvedrift,
steinuttak
Bleikvassli Gruber: Som følge av en uønsket hendelse ble gruva
oversvømt og etter det presses gruvevann opp i dagen på flere plasser.
Vannet er blakket og det antas å være forurenset. Vannet er ikke
undersøkt og det renner ubeskyttet ikke langt fra boligfelt med
mennesker og dyr.
Terskelen som deler Lille Bleikvatn lekker. Det innebærer at forurenset
vann fra deponiet renner uhindret ut i Lille Bleikvatn og videre ned i
Moldåga. I Lille Bleikvatn er det nå satt ut fisk. Terskelen mangler også
vegetasjon, som ville vært en forsikring mot lekkasje.
Annen industri
Det er ikke registrert brukerkonflikt.
Kraftutbygging,
varierende
vannstand
Tørrlegging
Bleikvatnet er en sterkt modifisert vannforekomst (SMVF), men en
uønsket hendelse har ført til at vannstanden i tre år har vært om lag 0,5 m
over HRV. Dette har virkninger på landskapet med kulturlandskap og
kulturminner som ligger i denne sonen. På den annen side har kvaliteten
på fisken tatt seg markert
opp. En reguleringshøyde på 24 m gir den normalt svært vanskelige
forhold.
Som følge av den uønskete hendelsen ble det bygget en kanal som leder
overløpet forbi Lille Bleikvatn. Kanalen er mangelfullt vegetert og én
terskel er ikke tilstrekkelig til å holde et vannspeil i kanalen. Området
mellom ny og gammel dam ved Bleikvatnet er heller ikke revegetert.
Effektkjøring av kraftverk vil innebære høyere utnyttelse av
vannmagasinene med raskere nedtapping. For Stormyrbassenget vil dette
kunne innebære radikale endringer for naturmiljø, biomangfold,
landskap, fiske og turbruk. For Bleikvatnet er det særlig grunn til
bekymring for fiskebestanden som har tatt seg betydelig opp i perioden
med overløp.
Fiskebestanden i Kjennsvatn er også ansett for å være betydelig påvirket
av vannkraftreguleringen.
Nedre del av Moldåga er SMVF, men har ekstraordinær tørrlegging.
Dette
skyldes lekkasjer i fjellgrunnen og at elvevann lekker ned i u-tunnelen fra
Øvre Røssåga kraftstasjon. Dette bidrar til å øke virkningene av
overgjødsling nedstrøms fv. 331. Problemet kan kompenseres ved å tette
lekkasjer.
Flomsikring,
erosjonssikring
Erosjonssikringer mot vassdrag utnyttes ofte som turveg og fiskeplass. På
den annen side kan biomangfoldet i kantsonen bli skadelidende og det
tilføres finstoff til elva som bidrar til nedslamming og forringing av gyte-
32
og oppvekstforholdene for fisk.
Turbruk, rekreasjon,
bading
I tilfeller der det har vært brukskonflikt på denne bakgrunn er det etablert
ordninger. Det gjelder f.eks. badeplassen på Røssåauren i forhold til
jordbruk og naturvern.
Disse bruksinteressene er ellers generelt negativt påvirket av SMVF.
Særlig gjelder det i forbindelse med to uønskete hendelser ved
Bleikvatnet og Bleikvassli Gruber.
Båtbruk Båtbruk i SMVF forhindres og vanskeliggjøres av sterkt varierende
vannstand. I Røssåga er det mindre flompåvirkning og båtbruk er
enklere.
Landskap Det henvises til at vannstanden i Bleikvatnet i tre år har vært 0,5 m over
HRV.
Kulturminner,
forminner
Ved vassdragsreguleringene for over 50 år siden var de arkeologiske
undersøkelsene dårlige sammenliknet med dagens krav. Disse verdiene er
sannsynligvis fortsatt delvis intakte og kan fortsatt gi verdifull
informasjon.
Naturmiljø,
biomangfold
I beskjeden grad legger vernebestemmelser bånd på bruksinteresser. Det
kan være en fare for at de to uønskete hendelsene ved Bleikvatn har hatt
negative konsekvenser for naturmiljø og biomangfold.
Fiske, oppdrett Det er en del brukerkonflikter som har sitt opphav i reguleringen av
Røssvatnet og Tustervatnet. De er knyttet til strandsonen og opprydding i
neddemt skog.
Rana kommune
Tabell 3. Brukerinteresser i Rana kommune
Bruk/kilde Virkninger
Badevann Kystvann: Alteren / Lillealteren / Sletten (Kystvann og
Slettenelvas/Busterågas utløp), Alterneset Friluftsområde / strandsone,
Ånesstranda, Mjølanstranda, Hauknesodden, Klubben / Dalsgrenda.
Ferskvann: Tverråga/ Revelåga / Klokkerhagen fritidspark, Rauvatnet,
Plura / Lappvaet, Langvatnet øst, Rølielva / Utskarpen / kulper
Drikkevann,
vannverk
Akersvatnet blir kommunens hovedvannkilde om noen år. Når det gjelder
private anlegg så er disse spredt omkring der det er spredt bebyggelse.
Denne spredte bebyggelsen har også vannforsyning, men kommunen har
ikke noen samlet oversikt over hvilken type anlegg enkeltbygg har.
Fiske Kystvann: Sjøørretfiske og annet fiske fra land fra tilgjengelige steder i
fjorden. Bustnes, Straumkjeften og i Utskarpen er det mange "fine"
steder. Det er betydelig økning i fritidsfiske og båtliv på Ranfjorden.
Ferskvann: Mye fritidsfiske i vann og vassdrag.
33
Reetablering av laksetrappa i Reinforsen svært viktig når Ranavassdraget
friskmeldes.
Båttrafikk Leia til Mo. Fire store kaianlegg i indre havn, dessuten viktige kaianlegg
for næringsvirksomhet på Båsmo (Plastfabrikken), tankanlegg
Vikanhaugen og Altermark gruve sin utskipningskai. Mange
småbåthavner eller steder med mye båtfortøyninger: Moholmen,
Hauknesodden, Ånes, Alteren, Dalselv, Kokvika, Skamdalen, Straumen,
Utskarpen, Nordsjona, Sørsjona/Myklebostad, Flostrand. Naust og
enkeltfortøyninger spredt utover fjorden.
Gruver/Gruvevann Båsmogruva/ Kisbekken, BNN Åga/ sjødeponi, Storforshei/ fortsatt i
drift/ også nedlagte driftsområder, oppredningsverket i Vika i full drift,
Raufjellet svovelkisgruve/ avrenning til Tverråvassdraget,
Koksverkstomta, Mobekken, avrenning fra deponier på Mo Industripark.
Kraftutbygging Ranavassdraget, Bjerka-Plura, Langvatnet, Sjona. En rekke tema for
miljøforbedring er aktuell å trekke inn i forestående konsesjonsrullering.
Minstevannføring, vannstandsvariasjoner, fiskeforvaltningstiltak m.m.
Kommunen har fått kartlagt og utredet miljøforhold knyttet til mulig
potensial for utbygging av nye småkraftverk.
Flomsikring,
forbygging
Flere i området
Vanningsanlegg Lite i Rana. Noen vanningsanlegg ved Langvatnet.
Grusuttak Tidligere mye grusuttak i Røvassåga som nå er redusert. Grustak i
nedslagsfeltet til Langvassåga, og Slettenelva/Busteråga (Altermark).
Steinbrudd (kalkholdig berg) i Ytrabekkens nedslagsfelt.
Utslipp landbruk Se tabell 1
Leirfjord kommune
Tabell 4. Brukerinteresser i Leirfjord kommune
Bruk/kilde Virkninger
Drikkevann Klubbelva kun drikkevann for beitedyr. Ved Neppelbergelvas begynnelse
er det etablert et mindre vannreservoar for et privat vannanlegg. For øvrig
kun drikkevann for beitedyr
Badevann I Bardalselva er det tilrettelagt en samlingsplass for lokale arrangement.
Det finne også kulper som benyttes i rimelig stor grad som badeplass.
Fiske Klubbelva og Neppelbergelva er oppvekstområder for anadrom fisk
(sjøørret), men det drives ingen form for fiske. Bardalselva er
oppvekstområde for anadrom fisk og ble rotenonbehandlet siste gang for
2-3 år siden. Det hevdes at laksestammen er utryddet og at sjøørret har
34
overtatt vassdraget i større grad. Tidligere var det relativt mye fiske av
laks.
På kystvannsforekomsten Ranfjorden- Sandnes er det en relativt stor
aktivitet av fritidsfiske som i hovedsak utføres av lokalbefolkningen.
Var tidligere et mindre antall av kilenotfiskere i området (lokale
hobbyfiskere). Disse er i stadig større grad presset ut fra sin aktivitet, på
grunn av interessegrupper som ønsker at laksen helst skal beskattes på
gyteplassen (elvene). Fiskecamp som er etablert i Levang har stor
aktivitet av utleie av båter til fisketurister. Liten grad av yrkesfiske i dette
kystområdet. Kystområdet er viktig for bosettingen i området.
Brukerinteresser i Røssågavassdraget
Det er gitt innspill om problemer med kloakkanlegg og utslipp til Røssåga. Befolkningen har
merket seg ille lukt og utslipp av urenset kloakk i det beste området for fisk og fiskere.
Hvis Røssåga blir friskmeldt etter infiseringen av Gyrodactylus salaris og reetableringen av
laksebestanden lykkes vil det bli et nytt grunnlag for naturbasert turistnæring i bygda, og dette vil
generere inntekter og arbeidsplasser.
Som følge av kraftregulering har forholdene endret seg mye fra den naturlige tilstanden i elva. I
de sener årene hevdes det at det har blitt et problem med økt effektkjøring. Det er også
bekymringer for leirras som følge av økt erosjon etter kraftregulering.
35
Laksen er tilbake i Ranaelva og Røssåga (foto: Lars Sæter)
Fiskerinæring
Fiskerinæringen er i likhet med befolkningen ellers avhengig av rent vann til sin
næringsvirksomhet. For å kunne drive en forsvarlig fiskeproduksjon til folkemat må
fiskeindustrien gjennom sin egenkontroll dokumentere at vann som blir benyttet i produksjon er
rent. Bedrifter som ikke har rent vann i henhold til forskrift om vannforsyning og drikkevann må
iversette tiltak for å sikre at vannkvaliteten tilfredsstiller kravene til bruk i
næringsmiddelvirksomhet. I de tilfeller hvor den dårlige vannkvaliteten skyldes vannkilden, vil
bedriften ikke ha mulighet til å rette opp forholdet. I verste fall må bedriften stoppe produksjon
inntil vannkvaliteten er i orden.
Fiskeflåten og fiskerne er også avhengig av at vannet som benyttes under rengjøring om bord og
til vask av fisk er rent og tilfredsstiller kravene til vannkvalitet. Transport av levende fisk i
brønnbåt, tanker eller containere skal foregå i rent vann. Sjøvanninntak til bruk under renhold om
bord må plasseres og nyttes slik at det ikke tas inn vann som er forurenset slik at vannkvaliteten
er skadelig for fiskevarene. Det kan ikke benyttes vann fra havnebasseng til vask av fartøy
innvendig og utstyr om bord.
EU har fastsatt grenseverdier for enkelte fremmedstoffer i fisk og annen mat. Dette betyr at det
ikke er lov å selge fisk som har skadelige stoffer i seg, og som er tilført miljøet ved menneskelig
aktivitet.
36
Vann er derfor en av de viktigste faktorene i produksjon av fisk. Krav til rent vann og matsikre
produkter er stort og blir ytterligere fokusert på i fremtiden. Det er derfor viktig og blir enda
viktigere i fremtiden å fokusere på rent vann.
Helt fram til den tidlige etterkrigstid var Ranfjorden med sidefjorder et av de beste
oppvekstområder for sild i Nordland fylke. Til tross for at området er i vekst og bedring, er
fiskeriaktiviteten gått mye tilbake. I dag er den største aktiviteten knyttet til reketråling. Av annet
annet fiske som garn og juksa, peker Sjonfjorden seg ut som et viktig og mye benyttet område.
I forbindelse med gjennomgangen av fiskeriaktiviteten i området har Fiskeridirektoratet region
Nordland fått meldinger fra fiskere om dårlig kvalitet på utpreget bunnfisk som kveite og brosme
tatt i området Hemnes – Finneidfjord.
Fiske er av liten betydning for kommunene i vannområdet i dag. Men for ikke så mange år
tilbake i tid var området av stor betydning for fiskere og fartøy fra andre kommuner i Nordland.
Det gjaldt spesielt notfiske etter sei om sommer/høst. Og fortsatt er området viktig for
reketrålfartøy fra andre deler av landet.
Akvakultur
Oppdrett av matfisk av laks har tidligere vært begrenset av sikringssonen i Ranafjorden. Denne er
nå opphevet og erstattet av nasjonal laksefjord (område innenfor en rett linje over fjorden ved
Neppelen).
Oversikt over akvakulturtillatelser og lokaliteter, geografisk plassering og kapasitet, kan hentes
fra Fiskeridirektoratets kartverktøy (http://kart/adaptive/) og Fiskeridirektoratets
akvakulturregister.
Den kommersielle settefiskproduksjonen i Rana er betydelig. Den utgjør 12,5 % av
settefiskproduksjonen i Nordland
37
4. Tiltaksanalyse
4.1 Oversikt over gjennomførte og allerede planlagte tiltak i Vannområde
Ranfjorden
En rekke tiltak er gjennom årene gjennomført for å forebygge og forbedre tilstanden i vann. I
tillegg pågår det arbeid med tiltak for å forbedre tilstanden i mange vannforekomster (se tekst
nedenfor og tabell 5). Oversikten kan være mangelfull. Mange av disse tiltakene er det også
viktig at man fører videre i tillegg til de nye tiltakene som blir foreslått i tiltaksprogrammet.
Rømt oppdrettsfisk er til stede i både sjøområdene og i vassdragene. Det vil likevel særlig være
miljøtilstanden i vassdragene som blir påvirket som følge av denne faktoren. Selv om det
hovedsakelig er i vassdragene vi ser effekten av rømt oppdrettsfisk så må mange av tiltakene
utføres i kystvannsforekomster der kilden til rømt oppdrettsfisk ligger. Tiltakene vil likevel være
rettet mot et miljømål i vassdragene. Tiltakene er ikke plassert på spesifikke vannforekomster.
Det er viktig å påpeke at dette forslaget ikke er i tråd med Fiskeridirektoratets forståelse av de
nasjonale føringene om biologiske påvirkningsfaktorer. Fiskeridirektoratet region Nordland har
forstått føringen om at biologiske påvirkningsfaktorer i kystsonen skal holdes utenfor
vanndirektivet slik at det omfatter alle aktiviteter, fra karakterisering til forvaltningsplan
m/tiltaksprogram.
Av eksisterende planer og prosjekt med tiltak i første vannområde har vi oversikt over følgende:
Avløpsplaner
Bedre fiske i regulerte vassdrag i Nordland (Regulantprosjektet)
o Samarbeidsprosjekt i årene 1998- 2004 mellom vassdragsregulantene i fylket
og Fylkesmannen i Nordland. Formålet med prosjektet var å gjennomføre
fiskeribiologiske etterundersøkelser i regulerte vassdrag. Resultatene danner
grunnlag for å vurdere eksisterende og eventuelt nye tiltak som skal bedre
fiskemulighetene. I 2007 ble det startet et nytt 5-årig samarbeidsprosjekt.
Denne gangen er hovedformålet å få gjennomført tiltak for å bedre fiske i
vassdrag med vannkraftutbygging.
Rotenonbehandling og andre tiltak for å bekjempe lakseparasitten Gyrodactylus
salaris (gyro)
o Informasjonsmateriell
o Desinfisering/tørking av fiskeutstyr
o Utrydde Gyro fra den nærmeste smitteregionen
Beredskapsplan mot gyro som er til behandling hos Miljøverndepartementet og
Mattilsynet
o Beredskapsplan for å kunne bekjempe gyro dersom den på nytt blir registrert i
vassdrag i kommunene Rana, Hemnes, Leirfjord og Vefsn.
38
Reetableringsplan for laksebestandene i Ranavassdraget og Røssågavassdraget
o Statkraft har fått pålegg fra Direktoratet for naturforvaltning om å foreta en
reetablering av laksebestandene med utsettingsmateriale fra Genbanken på
Bjerka. Veterinærinstituttet har det faglige hovedansvaret for arbeidet.
Utsettingene startet i 2005 (året etter rotenonbehandlingen).
Tiltaksplan for Indre Ranfjorden
o Omhandler tiltak for å redusere tilførselen av tjærestoffer til fjorden slik at
dagens kostholdsråd kan oppheves.
Ny forskrift for ballastvann
Driftsplaner for laks- og sjøørretførende vassdrag
o I Ranaelva, Røssåga og Leirelva har rettighetshaverne (grunneierne) med
innspill fra aktuelle kommuner, brukerorganisasjoner og Fylkesmannen
utarbeidet driftplaner med tiltaksprogram der formålet er å bedre forholdene
for fiskebestandene og fisket.
Tiltak for å ivareta drikkevannskvaliteten
o Tilsyn med og godkjenning av vannforsyningssystemer
o Se til at forskriften etterleves i praksis og at nødvendige tiltak blir gjennomført
Kommunedelplan for småkraftverk i Rana kommune
Fiskeridirektoratet har en egen tiltaksplan mot rømming av oppdrettsfisk,
”Nye NULLFLUKT 2008-2009”.
Fiskeri og kystdepartementet leder rømningskommisjonen som ser på aktuelle tiltak
for å forhindre rømming.
Fiskeridirektoratet er ansvarlig myndighet for NYTEK- forskriften som skal sikre at
matfiskanlegg blir riktig dimensjonert til å tåle lokalitetens belastninger av vind og
bølger.
Fiskeridirektoratet har utviklet en tiltaksplan for oppdrettsfisk - settefiskanlegg. I
forbindelse med dette er det dannet en arbeidsgruppe som har gjennomført en bred
kartlegging og drøfting av risikopunkter for rømming av settefiskanlegg. Videre er det
foreslått endring i regelverket og forbedring av anlegg og rutiner for å redusere faren
for rømming. Herunder er det forskriftfestet (2008) krav om dobbel sikring for å
forhindre at fisk rømmer gjennom avløpet eller på annen måte.
Fiskeridirektoratet har utarbeidet flere faktaark om rømming av settefisk. Disse er
ment å være til hjelp i IK (intern kontroll) i akvakulturarbeid, og dermed redusere
rømning.
I tillegg gjennomføres det akvakulturkontroller som omfatter internkontroll,
revisjoner, tekniske inspeksjoner, rømningsinspeksjoner og andre kontroller.
39
Tabell 5. Oversikt over gjennomførte, vedtatte og allerede planlagte tiltak i vannforekomster
innen Vannområde Ranfjorden. Nummeret til vannforekomstene er refererer til nummer til
vannforekomstene i vann-nett og er unikt for hver vannforekomst.
Vannforekomst Eksisterende/planlagte tiltak
Ranavassdraget
Tverråga
156-13, 18
Etter avtale med Direktoratet for naturforvaltning inngått i
2002 innbetaler Statkraft og Helgelandskraft årlig
kr. 50 000 hver til finansiering av årlige utsettinger av
sjøørret i Tverråga ovenfor den stengte fisketrappa i
Revelforsen. Utsettingene vil pågå fram til eventuell
friskmelding av Ranavassdraget (ca. 2011).
Avløp i nedre del av Tverråga overført til Mjølanodden
silanlegg
Fisketrapp i Revelforsen. Trappa har
fangstanordning/oppbevaringskum for fisk (laks og
sjøørret). Etter planen skal trappa være ferdig
restaurert/ombygd og åpnet for fiskeoppgang året etter at
Ranaelva eventuelt blir friskmeldt for gyro (ca 2011).
Det er bygd terskler.
Ranaelva
156-17, 22, 34, 35
Etter pålegg fra Direktoratet for naturforvaltning er
Statkraft pålagt å sette ut 10 000 ensomrig ørret per år.
Fisken settes i praksis ut i diverse vatn på statsgrunn i Rana
kommune. Som en del av Regulantprosjektet skal det
utarbeides en drifts- /kultiveringsplan for innlandsfisk i
Rana kommune.
Flere terskler er bygd i øvre Ranelva (ovenfor
Raufjellforsen)
Fisketrapp i Reinforsen. Trappa er i dårlig tilstand. Etter
planen skal trappa være ferdig restaurert/ombygd og åpnet
for fiskeoppgang året etter at Ranaelva eventuelt blir
friskmeldt for gyro (ca. 2011)
Foretatt sprengninger i Stabbforsen for å lette
fiskeoppgangen (laks og sjøørret) videre oppover Ranelva
til Raufjellforsen.
Reetablering av laksestammen med utsetting av smolt og
settefisk fra Genbanken på Bjerka i 2005 og 2006. Fra 2007
årlige utsettinger av øyerogn.
Fangst av stamfisk samt fjerning av rømt oppdrettsfisk i
fisketrappene i Reinforsen og Revelforsen
Fangstrapportering fra fiske
40
Informasjonstiltak for å forebygge spredning av
sykdommer og parasitter, bla lakseparasitten Gyrodactylus
salaris.
Etablering og drift av desinfiseringsstasjoner.
Innsamling og analyse av fiskeskjell og øresteiner fra laks
og sjøørret.
Registrering av gytebestander av laks og sjøørret
Fiskeoppsyn
Varsling ved funn av død fisk
Oppgradering av kommunalt renseanlegg på Storforshei til
kjemisk rensing
Statkraft i samarbeid med Regulantprosjektet planlegger en
biotoptiltaksplan for Ranaelva med sideelver.
Plura
156-20
Fisketrapp nederst i Plura. Trappa er mer eller mindre
ødelagt. Etter planen skal trappa være ferdig
restaurert/ombygd og åpnet for fiskeoppgang året etter at
Ranaelva eventuelt blir friskmeldt for gyro (ca 2011).
Store Raudvatnet
156-743
Enkelte år setter Statskog ut ørret.
Tverrvatnet
156-744
Enkelte år setter Statskog ut ørret.
Generelt Lakseførende del av Ranavassdraget ble rotenonbehandlet i
2003-2004
Mobekken
Mobekken
156-49
Tiltaksplan for Indre Ranfjorden
Andfiskvassdraget
Fiskelausvatnet
156-763
Tynningsfiske i øvre Fiskelausvatn. Faglig oppfølging
gjennom "Regulantprosjektet"
Ranfjorden- Mo
Ranfjorden- Mo
0362011000-
Tiltaksplan for Indre Ranfjorden
Tiltaksplan for avløp:
1. Oppgradering av Moskjæran og Båsmo sil
a. Moskjæran silanlegg. Ombygges til
primærrensealegg. Planlagt byggestart Ultimo 2009
b. Båsmo. Ombygges til primærrenseanlegg. Planlagt
byggestart ultimo 2009
c. Utløspledning fra Mjølan. Primærrenseanlegg
forlenges til et ultimat dyp innen 2010
d. Analyser i akkreditert laboratorium av renseeffekt
41
på silanleggene
2. TV- fotografering av kloakkledninger som er
mistenkt for å ha et snarlig vedlikeholdsbehov
a. Rehabilitering av ledningsnett/utslippsledning
(2006-2010 etter plan). Med bakgrunn i TV-
fotografering og spylebilrapporter utarbeides
rehabiliteringsplaner
b. Fortsette med årlige budsjetter til rehabilitering
3. En del andre silanlegg er til vurdering for
forbedring. Siler på Åga og Hauknes senest innen
2012
4. Ukentlig overløpskontroll på nettet
5. Visuell overvåkning av lokale resipienter
6. Registrering av miljøklager fra brukere
7. Automatisk driftsovervåkning av pumpestasjoner
m/telling av overløpstimer (utført)
8. Vannprøver for måling av badevannskvalitet i
sommerhalvåret
9. Der miljømålene ikke oppnås, vurderes det bygget
virveloverløp
Ranfjorden- Hemneshalvøya
Ranfjorden- Hemneshalvøya
0362011000-1
Tiltaksplan for avløp:
1. Sanering fellesanlegg og avløp
2. Dypvannsutslipp i Juvika fra avløp
3. Registrering private anlegg
4. Basert på de innhentede opplysningene utarbeider
kommunen plan for utbedring av avløpsanleggene
sonevis
Røssågavassdraget
Røssåga
155-10, 12, 14, 15
Kommunal avløpsplan
1. Avløp i Korgen samles til et hovedanlegg og utslipp
ved RA8. dette vil medføre sanering av 3
kommunale slamavskillere. Nytt overføringsnett vil
gi muligheter for sanering av private utslipp til
Røssåga.
2. Rehabilitering av Aspmoen, Hestmyra mv.
ferdigstilles
3. Tilknytting av Olderneset, Korgsjøen til RA8
4. Sanering fellessystem
42
Årlig utsetting av 10 000 laksesmolt og et uspesifisert
antall øyerogn fra Genbanken på Bjerka i Røssåga/Leirelva
for å reetablere laksestammen etter rotenonbehandling i
2003-2004. Reetableringen startet med utsetting av smolt
og settefisk i 2005 og 2006. Øyerogn satt ut siden 2007.
Fangstrapportering fra fiske
Informasjonstiltak for å forebygge spredning av
sykdommer og parasitter, bla lakseparasitten Gyrodactylus
salaris.
Etablering og drift av desinfiseringsstasjoner
Innsamling og analyse av skjell og øresteiner fra laks og
sjøørret
Registrering av gytebestand av laks og sjøørret
Fiskeoppsyn
Varsling ved funn av død fisk
Oppfisking av oppdrettslaks og fremmede arter
(pukkellaks)
Utredning av Bjerka kraftverk (2008?)
Statkraft i samarbeid med Regulantprosjektet planlegger en
biotoptiltaksplandrifts og kultiveringsplan for Røssåga og
Leirlelva
I 2003 ble det som et ledd av i gyro- bekjempelsen bygd en
fiskesperre med fangstanordning ca. 7 km opp i Leirleva.
Her foregår det en kontrollert oppslipping av sikker
sjøørret. Laks skal ikke slippes opp. Etter friskmelding vil
det også kunne slippes opp villaks.
Leirelva
155-13, 16
Statkraft i samarbeid med ”Regulantprosjektet” planlegger
en biotoptiltaksplanfor Røssåga og LeirelvaStatkraft
planlegger en drifts og kultiveringsplan for Røssåga og
Leirleva
Årlig utsetting av 10 000 laksesmolt og et uspesifisert
antall øyerogn i Røssåga/LeirelvaEtter friskmelding vil
Leirelva ovenfor fiskersperra bli tatt i bruk som
utsettingsområder
Årlig utsetting av 10 000 laksesmolt og et uspesifisert
antall øyerogn i Røssåga/LeirelvaEtter friskmelding vil
Leirelva ovenfor fiskesperra bli tatt i bruk som
utsettingsområde
Fangstrapportering fra fiske
Informasjonstiltak for å forebygge spredning av
43
sykdommer og parasitter
Etablering og drift av desinfiseringsstasjoner
Innsamling og analyse av skjell og øresteiner
Registrering av gytebestand av laks og sjøørret
Fiskeoppsyn
Varsling ved funn av død fisk
Oppfisking av oppdrettslaks og fremmede arter
(pukkellaks)
Utredning av Bjerka kraftverk (2008?)
Merking av fredningssoner og munningsoner
Pålegg fra 2006 om årlig utsetting av ca. 3000 stk.
potensielle fiskespisende ørret i Røssvatn.
Røssvatnet
155-501
Lakseførende del av Røssågavassdraget ble
rotenonbehandlet i 2003-2004. Ffriskmeldes eventuelt i
20112010.
Generelt I Hemnes kommune er det gitt pålegg (1970) om utsetting
av i alt 4 925 ensomrig ørret pr. år fordelt på 17 uregulerte
vann. Som en del av Regulantprosjektet skal det utarbeides
er drifts- /kultiveringsplan for innlandsfisk i Hemnes
kommune.
Drifts- og overvåkningssystem bygges ut til å omfatte alle
pumpestasjoner. Ved utbygging av nye stasjoner tilknyttes
disse overvåkningsanlegget ved oppstart. 9 eksisterende
stasjoner planlegges tilknyttet i planperioden (2008-2013)
Drifts- og overvåkningssystem bygges ut til å omfatte alle
pumpestasjoner. Ved utbygging av nye stasjoner tilknyttes
disse overvåkningsanlegget ved oppstart. 9 eksisterende
stasjoner planlegges tilknyttet i planperioden (2008-2013)
Bjerkavassdraget
Bjerkaelva
155-42
I Hemnes kommune er det gitt pålegg (1970) om utsetting
av i alt 4 925 ensomrig ørret pr. år fordelt på 17 uregulerte
vann
Genbanken på Bjerka som inneholder laksestammene i
Ranaelva, Røssåga, Fusta og Vefsna
Holmelv/-Fagervollvassdraget
Holmelva Utsettingspålegg fra 1981 på 20 000 ensomrig ørret. I
praksis settes ut større/eldre fisk
Det er bygd to terskelbasseng med tilhørende fisketrapper
på lakseførende strekning i Holmelva
44
Nedre Fagervollvatnet
(Holmvatnet)
Utsettingspålegg fra 1981 på 20 000 ensomrig ørret. I
praksis settes det nå ut større/eldre fisk etter anbefaling fra
fiskebiologer
Gjennom regulantprosjektet er det planlagt nytt prøvefiske
for å evaluere effekten av utsettingene og eventuelt endte
utsettingspålegget
45
4.2 Forslag til tiltak og vurdering av effekt og kostnad
Tabellen gir en oversikt over alle vannforekomster i Vannområde Ranfjorden som er i ”mulig risiko” eller ”risiko”. For hver
vannforekomst er det satt et miljømål som vil tilsvare god økologisk og kjemisk tilstand, eller godt økologisk potensial (GØP). Det er
listet opp forslag til tiltak rettet mot dette miljømålet. Men i mange av vannforekomstene trenger man mer kunnskap for å avgjøre hva
som er de beste tiltakene.
Videre er det satt en estimert kostnad for tiltaket. Der det ikke er beregnet en kostnad så er det satt en relativ kostnad som er estimert
fra 1 til 3:
1: < 100 000
2: 100 000 – 1 000 000
3: 1 000 000 <
Det er også satt en antatt effekt for tiltaket fra 1 til 3:
1: Liten effekt
2: Middels eller blandet effekt
3: Stor effekt
Dette er et standard estimat for kostnaden og effekten for denne type tiltak, og det er ikke tatt hensyn til f. eks beliggenheten til
vannforekomsten, vannforekomstens viktighet eller størrelse osv. Kostnad og effekt av samme tiltak vil kunne variere mellom
vannforekomster og det er således en usikkerhet i grupperingen.
Kolonnen prioritet har tatt hensyn til slike faktorer. Det er her gjort en vurdering av kostnad i forhold til effekten, og viktigheten,
størrelsen, beliggenheten. En vannforekomst kan altså ha høy prioritet selv om tiltaket er kostnadskrevende og gir middels effekt.
Prioritet er på en skala fra 1 til 3:
1: Lav prioritet
2: Middels prioritet
3: Høy prioritet
Det er også skilt mellom hvilken sektor som har myndighet og hvem som har ansvar. Myndighet er den sektoren som er
tilsynsmyndighet, den som kan pålegge tiltak og den som tar den endelige beslutningen om gjennomføring av tiltak. Ansvar er den
som har ansvaret for å gjennomføre tiltaket.
46
4.2.1 Overflatevann
Tabell 6.1- 6.25. Oversikt over vannforekomster med forslag til tiltak for å nå miljømålene i Vannområde Ranfjorden, estimert
kostnad for å gjennomføre tiltaket, kost/nytte og ansvarlig myndighet. Kostnad, effekt og prioritet er rangert fra 1- 3. Nummeret til
vannforekomstene er refererer til nummer til vannforekomstene i vann-nett og er unikt for hver vannforekomst. Miljøbasert vannføring
er inkluderer minstevannføring, spyleflom og lokkeflom.
Tabell 6.1 Ranavassdraget
Vannforekomst Miljømål Tiltak Kostnad Effekt Prioritet Myndighet Ansvar
Trolldalselva
156-12
SMVF
Dagens tilstand er
GØP.
Miljøambisjon om
endring av
vannføring.
Miljøbasert vannføring ? ? Usikker NVE Vannkraft-
bransjen
Tverråga
156-18
(mellom samløp
Ranelva og
Ildgrubforsen)
SMVF
Optimale
produksjonsforhold
for laks og/eller
sjøørret og andre
vannlevende
organismer.
Miljøambisjon om
endring av
vannføring.
SFT må følge opp arbeidet
med lokaliteter med forurenset
grunn langs Tverråga
Usikker SFT
Kontrollere effekten av
sjøørretutsettinger og vurdere
behov for biotoptiltak
Usikker Fylkesmannen
NVE
Restaurering og miljøtilpasning
av terskler
1-2 2 3 NVE
Vannkraft-
bransjen
Åpning av fisketrappa i
Revelforsen etter friskmelding.
Etablere automatisk fisketeller
og/eller videoovervåking av
oppgang. Vedlikehold av
fisketrappa.
3 Mattilsynet
Fylkesmannen
DN
Fortsette dagens 2 2 3 Fylkesmannen Vannkraft-
47
sjøørretutsettinger fram til
friskmelding
DN bransjen
Miljøbasert vannføring
? ? Usikker
NVE
Vannkraft-
bransjen
Tverråga
156-13
(mellom
Ildgrubforsen og
Raudvatn, mellom
Raudvatn og
Tverrvatn,
mellom Tverrvatn
og Sætervollan)
SMVF
Dagens tilstand er
GØP.
Miljøambisjon om
endring av
vannføring.
Miljøbasert vannføring ? ? Usikker NVE Vannkraft-
bransjen
Biotoptiltak mellom Store
Raudvatnet og Tverrvatnet
2 2 Usikker NVE
Fylkesmannen
Vannkraft-
bransjen
Blakkåga
156-14
SMVF
Dagens tilstand er
GØP.
Miljøambisjon om
endring av
vannføring.
Miljøbasert vannføring ? ? Usikker NVE Vannkraft-
bransjen
Ranaelva
156-17
(mellom utløp i
Ranfjorden og
samløp med
Langvassåga)
SMVF
Optimale
produksjonsforhold
for laks og/eller
sjøørret og andre
vannlevende
organismer.
Miljøambisjon om
endring av
vannføring.
Problematikk/tiltak knyttet til
opprusting av Reinforsen
kraftverk eller eventuell
bygging av nytt kraftverk
nedstrøms Medforsen må
gjennomgås og avklares før
friskmelding av
Ranavassdraget.
Fylkesmannen
DN
NVE
Ny fisketrapp i Reinforsen 3-5 mill.
kr.
3 3 DN
Fylkesmannen
48
Omlegging av utløpskanalen
fra Reinforsen kraftverk
3 NVE
DN
Fylkesmannen
Tiltak for å forhindre
feilvandring av laks- og
sjøørretsmolt inn i Langvatnet
(tilpassing av kjøring av
kraftverk og/eller etablering av
fiskesperre)
3 NVE
DN
Fylkesmannen
Miljøtilpasning av
forbygninger/erosjonssikringer
1 mill
(hele
Ranelva)
3 2 NVE
Fylkesmannen
Grunneier
Vegvesenet
Vannkraft-
bransjen
Biotoptiltak 2 2 2 NVE Vannkraft-
bransjen
Ranaelva
156-22
(mellom samløp
med Langvassåga
og Storforshei)
SMVF
Optimale
produksjonsforhold
for laks og/eller
sjøørret og andre
vannlevende
organismer.
Miljøtilpasning av
forbygninger/erosjonssikringer
1 mill
(hele
Ranelva)
2 NVE
Biotoptiltak 2 2 2 NVE
Fylkesmannen
Vannkraft-
bransjen
Ranaelva
156-35
(mellom
Storforshei og
Dunderland)
SMVF
Optimale
produksjonsforhold
for laks og/eller
sjøørret og andre
vannlevende
organismer.
Fortsette eksisterende tiltak 3 Alle
Ranaelva
156-34
Optimale
produksjonsforhold
Miljøbasert vannføring ? ? Usikker NVE Vannkraft-
bransjen
49
(mellom
Dunderland og
Raufjellforsen)
SMVF
for laks og/eller
sjøørret og andre
vannlevende
organismer.
Miljøtilpasning av
forbygninger/erosjonssikringer
1 mill
(hele
Ranelva)
2 NVE
Biotoptiltak 2 2 2 NVE
Fylkesmannen
Vannkraft-
bransjen
Langvassåga
156-19
Forhindre
feilvandring av smolt
Se tiltak i Ranaelva om
feilvandring.
Plura
156-53
SMVF
Tilnærmet naturlige
vandringsforhold og
optimale
produksjonsforhold
for laks og/eller
sjøørret og andre
vannlevende
organsimer.
Miljøambisjon om
endring avvannføring.
Restaurere/bygge om
fisketrapp inkl. etablere
automatisk fisketeller og/eller
videoovervåking av oppgang.
Strekning over trapp må
boniteres først.
2/3 ? 3 Jernbaneverket
DN
Fylkesmannen
NVE
Jernbaneverket
Vannkraft-
bransjen
Biotoptiltak 2 2 2 NVE
Fylkesmannen
Vannkraft-
bransjen
Miljøbasert vannføring ? ? Usikker NVE Vannkraft-
bransjen
Plura
156-20
SMVF
Optimale
produksjonsforhold
for laks og/eller
sjøørret og andre
vannlevende
organismer.
Tilnærmet naturlig
vannføring i
Sprutforsen.
Miljøambisjon om
endring av
vannføring.
Miljøbasert vannføring
? ? Usikker
NVE
Vannkraft-
bransjen
Biotoptiltak 2 2 2 NVE
Fylkesmannen
Vannkraft-
bransjen
50
Sagelva
156-36
SMVF
Optimale
produksjonsforhold
for laks og/eller
sjøørret og andre
vannlevende
organismer.
Miljøambisjon om
endring av
vannføring.
Utarbeide en restaureringsplan
for området
2 Kommunen
NVE
Miljøbasert vannføring ? ? 1 NVE Vannkraft-
bransjen
Randalselva
156-40
SMVF
Optimale
produksjonsforhold
for laks og/eller
sjøørret og andre
vannlevende
organismer.
Miljøambisjon om
endring av
vannføring.
Miljøbasert vannføring ? ? Usikker NVE Vannkraft-
bransjen
Biotoptiltak 2 2 2 NVE
Fylkesmannen
Vannkraft-
bransjen
Restaurering og miljøtilpasning
av terskler
1-2 2 2 NVE Vannkraft-
bransjen
Vesteråga-
Ørtvatnet
156-58
SMVF
Optimale
produksjonsforhold
for laks og/eller
sjøørret og andre
vannlevende
organismer.
Miljøambisjon om
endring av
vannføring.
Utarbeide en restaureringsplan
for området
Usikker Kommunen
Bergvesenet
NVE
Venter svar angående avløp fra
Rana kommune
Kommunen
Biotoptiltak 2 2 2 NVE
Fylkesmannen
Vannkraft-
bransjen
Miljøbasert vannføring ? ? Usikker NVE Vannkraft-
bransjen
Svanvatnet
156-59
God økologisk og
kjemisk tilstand.
Informere om lagring av
rundballer på en mer
1 2 3 Kommunen
Grunneier
51
miljøvennlig måte
Biotoptiltak 2 2 Usikker NVE
Fylkesmannen
Vannkraft-
Bransjen
Ytterdalsbekke
n (Ytrabekken)
156-61
Tilnærmet naturlige
vandringsforhold og
optimale
produksjonsforhold
for laks og/eller
sjøørret og andre
vannlevende
organsimer.
Usikker på effekt av kulvert og
tidligere vandringsforhold i
Sagfossen. Så eventuelle tiltak
og kostnadsanslag avventes til
dette er avklart.
2
Statens
vegvesen
Kommunen?
Statens
vegvesen
Rana
kommune?
Kaldvatnet
156-44993
SMVF
Optimale
produksjonsforhold
for laks og/eller
sjøørret og andre
vannlevende
organismer.
Etablere terskel/refugie i del av
Kaldvatnet. Kan være
vanskelig pga. stor
reguleringshøyde
2 3 2 NVE
Vannkraft-
bransjen
Store
Raudvatnet
156-743
SMVF
Optimale
produksjonsforhold
for laks og/eller
sjøørret og andre
vannlevende
organismer.
Tappe- og fyllingsrestriksjoner
i magasin
? 3 3 NVE Vannkraft-
bransjen
Evaluere utsetting av ørret og
eventuelt videreføre
utsettinger.
2 2 2/3 Fylkesmannen
DN
Vannkraft-
bransjen
Tverrvatnet
156-744
SMVF
Optimale
produksjonsforhold
for laks og/eller
sjøørret og andre
Tappe- og fyllingsrestriksjoner
i magasin
? 3 3 NVE Vannkraft-
bransjen
Etablere terskel (refugie) ved
Vesterneset
2 3 3 NVE
Fylkesmannen
Vannkraft-
bransjen
52
vannlevende
organismer.
Evaluere utsetting av ørret og
eventuelt videreføre
utsettinger.
2 2 2/3 Fylkesmannen
DN
Vannkraft-
bransjen
Langvatnet
156-745
SMVF
Dagens tilstand er
GØP
? ? Usikker NVE Vannkraft-
bransjen
Trolldalsvatnet
156-752
SMVF
Dagens tilstand er
GØP
Ingen aktuelle tiltak. Svært
næringsfattig vann, kraftig
regulert, fiskelaust og det er
ikke anbefalt å sette ut fisk
Generelt Som del av
"regulantprosjektet" er det
planlagt å utarbeide en
biotoptiltaksplan for Ranaelva
og sideelvene.
3 Fylkesmannen
NVE
Omfang av effektkjøring bør
kartlegges og eventuelt
reduseres
3 NVE
Det skal lages
drifts/kultiveringsplan for
innlandsfisk på statsgrunn i
Rana kommune der bla
omgjøring av eksisterende
utsettingspålegg er tema.
80 000
kr
3 Fylkesmannen
53
Tabell 6.2 Kisbekken
Vannforekoms
t
Miljømål Tiltak Kostnad Effekt Prioritet Myndighet Ansvar
Kisbekken
156-51
SMVF
Alle prioriterte stoffer
under klassegrensen
Samle veltemateriale med
etterfølgende tildekking
2-20 mill ? 1 SFT
Bergvesenet
Kommunen
Tabell 6.3 Straumelva
Vannforekomst Miljømål Tiltak Kostnad Effekt Prioritet
Straumelva i
Straumbotn
156-50
Redusere
forurensning fra
jordbruksdrift.
Overvåkning for å kartlegge
tilstand
168 500 Kommunen
Fylkesmannen
Reetablering og kontroll av
vegetasjonssone/
kantsone
1 2 2 Kommunen
Fylkesmannen
Grunneier
Informasjon om lagring av
rundballer på en mer
miljøvennlig måte og kontroll.
1 2 3 Kommunen Grunneier
Begrense/kanalisere beitedyrs
adkomst til elv
1 2 Usikker Kommunen
Grunneier
Oppdatert gjødselplan med
fokus på bedre tilpasset
spredemetode og
spredetidspunkt
1 2/3 Usikker Kommunen Grunneier
Erosjonssikring av
kanaler/bekkeløp
2 NVE Grunneier
Vårarbeiding av åkerarealer 1 2 3 Kommunen
Grunneier
54
Tabell 6.4 Mobekken
Vannforekomst Miljømål Tiltak Kostnad Effekt Prioritet Myndighet Ansvar
Mobekken
156-49
SMVF
Alle prioriterte
stoffer under
klassegrensen
Gjennomføre tiltaksplan for
Indre Ranfjorden
3 3 3 SFT Nærings-
virksomhet
Kommunen
Grunneier
Tabell 6.5 Andfiskvassdraget
Vannforekomst Miljømål Tiltak Kostnad Effekt Prioritet Myndighet Ansvar
Andfiskvatnet
156-762
SMVF
Dagens tilstand er
GØP
Andfiskåga/
Småvasselva
156-42
SMVF
Dagens tilstand er
GØP.
Vurdere miljøbasert vannføring ? ? Usikker NVE Bergvesenet
Vurdere biotoptiltak 2 2 Usikker NVE
Fylkesmannen
Vannkraft-
bransjen
Småvatnan
156-44993
SMVF
Dagens tilstand er
GØP
Fiskelausvatnet
156-763
SMVF
Bedre kvaliteten på
røyebestanden
Tynningsfiske i Øvre
Fiskelausvatn
1 2 Usikker Fylkesmannen Vannkraft-
bransjen
55
Tabell 6.6 Dalselvvassdraget
Vannforekomst Miljømål Tiltak Kostnad Effekt Prioritet Myndighet Ansvar
Dalselva
156-45
(mellom
utløp i Ranfjorden
og Flogenget)
SMVF
Optimale
produksjonsforhold
for laks og/eller
sjøørret og andre
vannlevende
organismer
Miljøambisjon om
endring av
vannføring.
Miljøtilpasning av
forbygninger/erosjonssikringer
500 000
(hele
Dalselva
)
3 2 NVE
Fylkesmannen
Grunneier
Vegvesenet
Vannkraft-
bransjen
Restaurering og miljøtilpasning
av terskler
1-2 2 NVE Vannkraft-
bransjen
Miljøbasert vannføring ? ? Usikker NVE Vannkraft-
bransjen
Dalselva
156-60
(mellom
Flogenget og Lille
Akersvatn samt
elva mellom Lille
og Store
Akersvatn)
SMVF
Miljøambisjon om
endring av
vannføring.
Miljøbasert vannføring ? ? Usikker NVE Vannkraft-
bransjen
Lille
Akersvatnet
156-45041
SMVF
Dagens tilstand er
GØP
Store
Akersvatnet
156-45359
SMVF
Bedre kvaliteten på
røyebestanden.
Beskytte
drikkevanns-kilden
og redusere behovet
Tynningsfiske på røye 1 2 2 Fylkesmannen Vannkraft-
bransjen
Fortsette å sette ut storørret (i
Grunnvatnet)
2 2 3 Fylkesmannen Vannkraft-
bransjen
Etablere terskel/refugie i
Grunnvatnet (det kan hende det
3 3 3 NVE
Vannkraft-
bransjen
56
for vann-behandling
til drikkevanns-
formål.
er en naturlig refugie)
Tappe- og fyllingsrestriksjoner
i magasin (må undersøkes når
på året det er aktuelt)
? 3 Usikker NVE Vannkraft-
bransjen
Beskyttelse av
drikkevannskilden og dens
tilsigområde
3 Mattilsynet Vannverkseier
Tabell 6.7 Ranfjorden- Mo
Vannforekomst Miljømål Tiltak Kostnad Effekt Prioritet Myndighet Ansvar
Ranfjorden- Mo
0362011000-2
SMVF
Alle prioriterte
stoffer under
klassegrense.
Opphør av
kostholdsråd.
Minimere risikoen
for spredning av
fremmede arter via
ballastvann.
Rensekrav på utslipp fra
oppdrettsanlegg
1 ? Usikker Fylkesmannen Nærings-
virksomhet
Gjennomføre tiltaksplan for
Indre Ranfjorden
3 3 3 SFT Nærings-
virksomhet
Kommunen
Grunneier
Fortsett dagens tiltaksplaner på
avløp
3 3 Kommunen
Fylkesmannen
Kommunen
Følge forskrift om ballastvann 3 Kystverket
Tabell 6.8 Ranfjorden- Hemneshalvøya
Vannforekomst Miljømål Tiltak Kostnad Effekt Prioritet Myndighet Ansvar
Ranfjorden-
Hemneshalvøya
0362011000-1
God økologisk og
kjemisk tilstand
Fortsette dagens avløpsplaner 3 3 3 Kommunen Kommunen
Kartlegging for å avklare
tilstand
3 Kommunen
Fylkesmannen
SFT
57
Tabell 6.9 Finneidfjord
Vannforekomst Miljømål Tiltak Kostnad Effekt Prioritet Myndighet Ansvar
Finneidfjord
0362011100
God økologisk og
kjemisk tilstand
Tiltak i tilliggende
vannforekomster
Kartlegging for å avklare
tilstand
3 Kommunen
Fylkesmannen
SFT
Tabell 6.10 Sveet
Vannforekomst Miljømål Tiltak Kostnad Effekt Prioritet Myndighet Ansvar
Sveet
(Straumen/
Straumbotn)
0362011200
Redusere
forurensning fra
jordbruksdrift.
Tappe- og fyllingsrestriksjoner
i magasin
1 2 3 Kommunen
Fylkesmannen
Grunneier
Informasjon om lagring av
rundballer på en mer
miljøvennlig måte og kontroll.
1 2 3 Kommunen Grunneier
Undersøke kvalitet på
kommunalt avløpsanlegg
3 Kommunen Kommunen
Biotoptiltak 2 2 2 NVE
Fylkesmannen
Vannkraft-
bransjen
58
Tabell 6.11 Røssågavassdraget
Vannforekomst Miljømål Tiltak Kostnad Effekt Prioritet Myndighet Ansvar
Røssåga
155- 12
(mellom utløp i
Sørfjorden og
samløp med
Leirelva)
SMVF
Optimale
produksjonsforhold
for laks og/eller
sjøørret og andre
vannlevende
organismer.
Miljøambisjon om
endring av
vannføring.
Tappe- og fyllingsrestriksjoner
i magasin
1 2 1 Kommunen
Fylkesmannen
Grunneier
Oppdatert gjødselplan med
fokus på bedre tilpasset
spredemetode og
spredetidspunkt
1 2/3 1 Kommunen Grunneier
Informasjon om lagring av
rundballer på en mer
miljøvennlig måte og kontroll.
1 2 1 Kommunen
Fylkesmannen
Grunneier
Følge kommunal avløpsplan 3 3 3 Kommunen Kommunen
Miljøtilpasning av
erosjonssikringer/forbygninger
1 mill
(hele
Røssåga)
3 3 NVE
Grunneier
Vegvesenet
Vannkraft-
bransjen
Biotoptiltak 2 2 3 NVE
Fylkesmannen
Vannkraft-
bransjen
Miljøbasert vannføring
? ? Usikker
NVE
Vannkraft-
bransjen
Røssåga
155- 14
(mellom samløp
med Leirelva og
Sjøforsen)
SMVF
Optimale
produksjonsforhold
for laks og/eller
sjøørret og andre
vannlevende
organismer.
Miljøambisjon om
Reetablering og kontroll av
vegetasjonssone/
kantsone
1 2 1 Kommunen
Fylkesmannen
Grunneier
Følge kommunal avløpsplan 3 3 3 Kommunen Kommunen
Miljøtilpasning av
erosjonssikringer/forbygninger
1 mill
(hele
Røssåga)
3 3 NVE
Grunneier
Vegvesenet
Vannkraft-
bransjen
59
endring av
vannføring.
Biotoptiltak
2 2 3
NVE
Fylkesmannen
Vannkraft-
bransjen
Miljøbasert vannføring ? ? Usikker NVE Vannkraft-
bransjen
Endre utløpet fra nedre
Røssåga kraftverk slik at det
legges under Sjøforsen
Usikker
NVE
Røssåga
155- 15
(mellom Sjøforsen
og
Stormyrbassenget)
SMVF
Optimale
produksjonsforhold
for laks og/eller
sjøørret og andre
vannlevende
organismer
Miljøambisjon om
endring av
vannføring.
Miljøbasert vannføring
(mulig man også må gjøre
biotoptiltak)
? ? Usikker NVE
Fylkesmannen
Vannkraft-
bransjen
Røssåga
155-10
(mellom
Stormyrbassenget
og Røssvatnet)
SMVF
Tilnærmet naturlig
vandrings,
produksjons og
oppvekstforhold for
alle vannlevende
organismer.
Miljøambisjon om
endring av
vannføring.
Miljøbasert vannføring
? ? 2
NVE
Vannkraft-
bransjen
Biotoptiltak
2 2 2
NVE
Fylkesmannen
Vannkraft-
bransjen
Bleikvasselva
155-11
SMVF
Optimale
produksjonsforhold
for laks og/eller
sjøørret og andre
Tiltak i Bleikvatnet mot
gruveforurensning
SFT Nærings-
virksomhet
Restaurering og miljøtilpasning
av terskler
1-2 2 2 NVE Vannkraft-
bransjen
60
vannlevende
organismer.
Alle prioriterte
stoffer under
klassegrense.
Biotoptiltak 2 2 2 NVE
Fylkesmannen
Leirelva
155- 13
(mellom samløp
med Røssåga og
kraftstasjon ved
Finnbakken)
SMVF
Optimale
produksjonsforhold
for laks og/eller
sjøørret og andre
vannlevende
organismer.
Miljøambisjon om
endring av
vannføring.
Reetablering og kontroll av
vegetasjonssone/
kantsone
1 2 2 Kommunen Grunneier
Miljøtilpasning av
forbygninger/erosjonssikringer
1-2 mill
(hele
Leirelva)
3 3 NVE Grunneier
Vegvesenet
Vannkraft-
bransjen
Biotoptiltak 2 2 3 NVE
Fylkesmannen
Vannkraft-
bransjen
Erosjonssikring av
kanaler/bekkeløp
3 NVE
Grunneier
Restaurering og miljøtilpasning
av terskler
1-2 2 3 NVE Vannkraft-
bransjen
Miljøbasert vannføring ? ? Usikker NVE Vannkraft-
Bransjen
Etablering av omløpsventil i
Bjerka kraftverk
3 NVE
Kartlegging av kilde til høye
verdier av kobber
Usikker
Leirelva
155- 16
(mellom utløp
kraftstasjon ved
Finnbakken og
Optimale
produksjonsforhold
for laks og/eller
sjøørret og andre
Reetablering og kontroll av
vegetasjonssone/
kantsone
1 2 2 Kommunen Grunneier
Biotoptiltak 2 2 3 NVE
Fylkesmannen
Vannkraft-
bransjen
61
Nyenget)
SMVF
vannlevende
organismer
Miljøambisjon om
endring av
vannføring.
Miljøbasert vannføring ? ? Usikker NVE Vannkraft-
bransjen
Kartlegging av kilde til høye
verdier av kobber
Usikker
Mølnhusbekken
155-26
SMVF
Forhindre
erosjonsskader som
følge av økt
vannføring
Redusere vannføring ? ? 1 NVE
Erosjonssikring av
kanaler/bekkeløp
2 NVE Grunneier
Elv i Tvilldalen
155-48
(elv på sørsida av
Vesterbukta,
Røssvatn)
SMVF
Tilnærmet naturlige
vandringsforhold og
optimale
produksjonsforhold
for laks og/eller
sjøørret og andre
vannlevende
organismer.
Anlegge 2 terskler nedstrøms
rør og eventuelt strømbrytere
inne i røret (Men først
kartlegging av potensiell
fiskeførende strekning
oppstrøms)
50 000
(2
terskler)
Strømbry
ter inne i
rør?
3 2 NVE
Fylkesmannen
Kommunen
Vegvesenet
Kommunen
Jordbekken
155-51
(sidebekk på
vestsida av
Røssåga ved
Røsså)
Tilnærmet naturlige
vandringsforhold og
optimale
produksjonsforhold
for laks og/eller
sjøørret og andre
vannlevende
organismer.
Løfte vannspeil nedenfor
kulvert med ca 60 cm.
Senke rør gjennom veg og/eller
anlegge 2 terskler nedstrøms.
50 000
(2
terskler)
Utskiftin
g rør?
3 3 NVE
Fylkesmannen
Vegvesenet
Kommunen
Reetablering og kontroll av
vegetasjonssone/
kantsone
1 2 1 Kommunen
Fylkesmannen
Grunneier
Krutåga
155-54
Redusert
vannforbruk fra
fiskeoppdrett i
ferskvann.
Statkraft har tatt over
røyeanlegget og skal endre
bruken til kultiveringsanlegg.
Dette vil trolig føre til redusert
Fylkesmannen
NVE
62
forurensning og vannforbruk
Bessvasselva
155-58
(elv på østsida av
Røssvatn ved
Sæterstad)
Redusert
vannforbruk fra
fiskeoppdrett i
ferskvann.
Kartlegge tilstand i forhold til
røyeanleggets effekt på
vannføring. Tiltak må
planlegges i forhold til resultat
av kartlegging
Usikker Fiskeri-
direktoratet
Fylkesmannen
NVE
Storelva
155-59
(elv Nordbukta,
Røssvatn)
Redusert
vannforbruk fra
fiskeoppdrett i
ferskvann.
Kartlegge tilstand i forhold til
røyeanleggets effekt på
vannføring. Tiltak må
planlegges i forhold til resultat
av kartlegging
Usikker
Fiskeri-
direktoratet
Fylkesmannen
NVE
Bekk i
Tømmervik-
dalen
155-62
(bekk i
Kjøkkenbukta/
Bleikvatn ved
Heimtun)
Redusert
vannforbruk fra
fiskeoppdrett i
ferskvann.
Kartlegge tilstand i forhold til
røyeanleggets effekt på
vannføring. Tiltak må
planlegges i forhold til resultat
av kartlegging
Usikker Fiskeri-
direktoratet
Fylkesmannen
NVE
Sagbekken
155-63
(sidebekk nederst i
Leirelva)
SMVF
Tilnærmet naturlige
vandringsforhold og
optimale
produksjonsforhold
for laks og/eller
sjøørret og andre
vannlevende
organismer.
Miljøtilpasning av
forbygninger/
erosjonssikringer
2/3 3 2 NVE
(Fylkesmannen
)
Grunneier
Vegvesenet
Vannkraft-
bransjen
Biotoptiltak 2 2 1 NVE
Fylkesmannen
Vannkraft-
bransjen
Løfte vannspeil nedenfor
kulvert med ca 60 cm. Senke
rør gjennom veg og/eller
50 000
(2
terskler)
3 3 Kommunen
NVE
Fylkesmannen
Kommunen
63
anlegge terskler nedstrøms. Utskiftin
g rør?
Durmålsbekken
155-68
Tilnærmet naturlige
vandringsforhold og
optimale
produksjonsforhold
for laks og/eller
sjøørret og andre
vannlevende
organismer.
Løfte vannspeil nedenfor
kulvert med ca 60 cm. Senke
rør gjennom veg og/eller
anlegge terskler nedstrøms.
50 000
(2
terskler)
Utskiftin
g rør?
3 2 Kommunen
NVE
Fylkesmannen
Vegvesenet
Statkraft
Langbekken
155-64
(sidebekk til
Leirelva)
Tilnærmet naturlige
vandringsforhold og
optimale
produksjonsforhold
for laks og/eller
sjøørret og andre
vannlevende
organismer.
Reetablering og kontroll av
vegetasjonssone/
kantsone.
1 2 2 Kommunen
Fylkesmannen
Grunneier
Utbedring av ca. 12 meters
betongrør i fylling. Tiltak
senke rør, skifte til rør med
større diameter, eller halvrør
for å bevare naturlig bunn,
eventuelt 2 steinterskler.
100 000 3 3 Fylkesmannen
NVE
Vegvesenet
Tre bekker ved
Tørkbakken
155-65
(sidebekker på
østsida av
Røssåga)
Tilnærmet naturlige
vandringsforhold og
optimale
produksjonsforhold
for laks og/eller
sjøørret og andre
vannlevende
organismer.
Senke rør (3 stk.) under E6
og/eller anlegge terskler
nedstrøms.
Må trolig skifte/senke flere rør.
6
terskler:
kr
150 000
Utskiftin
g rør?
2 1 NVE
Fylkesmannen
Kommunen
Vegvesenet
Hundbekken
155-66
Tilnærmet naturlige
vandringsforhold og
Senke rør under E6 og/eller
anlegge terskler nedstrøms.
50 000
(2
2 2 NVE
Fylkesmannen
Vegvesenet
64
(sidebekk på
østsida av Røssåga
Røsså)
SMVF
optimale
produksjonsforhold
for laks og/eller
sjøørret og andre
vannlevende
organismer.
Må trolig skifte/senke rør terskler)
Utskiftin
g rør?
Leirbotnelva
155-9
(Leirelva/Leirbotne
lva ovenfor
Nyenget)
SMVF
Dagens tilstand er
GØP .
Miljøambisjon om
endring av
vannføring.
Miljøbasert vannføring ? ? Usikker NVE
Vannkraft-
bransjen
Stormyrbasseng
et
155-42004
SMVF
Dagens tilstand er
GØP.
Lille Røssvatnet
155-42485
SMVF
Forbedre
røyebestanden
Tynningsfiske etter røye 1 2 2 Fylkesmannen Vannkraft-
bransjen
Ugelvatnet
155-42553
Dagens tilstand er
GØP.
Prøvefiske for å evaluere
effekten av røyeutsetting
Fylkesmannen
Røssvatnet
155-501
SMVF
Optimale
produksjonsforhold
for røye og ørret og
andre vannlevende
organismer.
Tappe- og fyllingsrestriksjoner
i magasin
? 3 Usikker NVE Vannkraft-
bransjen
Biotoptiltak 2 2 2 NVE
Fylkesmannen
Vannkraft-
bransjen
Terskel/ refugie eksempelvis i
Vesterbukta
2 3 2(3) NVE Vannkraft-
bransjen
Fortsette eksisterende utsetting
av storørret og evaluere dette
2 2 3 Fylkesmannen
DN
Vannkraft-
bransjen
65
Bleikvatnet
155-504
Optimale
produksjonsforhold
for røye og ørret og
andre vannlevende
organismer.
Terskel/ refugie i
Kjøkkenbukta
2 3 Usikker NVE
Vannkraft-
bransjen
Fortsette eksisterende utsetting
av ørret
2 2 3 Fylkesmannen
DN
Vannkraft-
bransjen
Lille
Bleikvatnet
SMVF
Få kontroll med
utlekking av
tungmetaller fra
deponier og
avgangsmasse.
Optimale
produksjonsforhold
for røye og ørret og
andre vannlevende
organismer.
Sikre mot utlekking av
tungmetaller fra deponerte
avgangsmasser fra Bleikvassli
gruver.
3 ? 3 SFT Nærings-
virksomhet
Tetting av terskel som deler
Lille- Bleikvatnet og etablering
av kantsone
2 ? 3
SFT
Nærings-
virksomhet
Generelt Få på plass en
drifts/kultiveringsplan for
statsgrunn i Hemnes kommune
der bl.a. omgjøring av
utsettingspålegg er tema.
3 Fylkesmannen
Fortsette eksisterende plan for
drifts og overvåkningssystem
for alle pumpestasjoner
Hemnes
kommune
66
Tabell 6.12 Bjerkavassdraget
Vannforekomst Miljømål Tiltak Kostnad Effekt Prioritet Myndighet Ansvar
Bjerkaelva
156-42
(mellom utløpet i
sjøen og
Jakobsforsen)
SMVF
Optimale
produksjonsforhold
for laks og/eller
sjøørret og andre
vannlevende
organismer.
Miljøambisjon om
endring av
vannføring.
Åpne vassdraget for
oppvandring av laks og
sjøørret forbi Jakobsforsen
(vil kreve at genbanken
flyttes)
DN
Fylkesmannen
Miljøbasert vannføring ? ? ? NVE Vannkraft-
bransjen
Vedlikehold av laksetrapp i
Sagforsen
2 DN
Fylkesmannen
Biotoptiltak (kan være
aktuelt)
2 2 2 Fylkesmannen
NVE
Vannkraft-
bransjen
Bjerkaelva
156-33
(mellom
Jakobsforsen og
samløpet med
Bjurbekken)
SMVF
Optimale
produksjonsforhold
for laks og/eller
sjøørret og andre
vannlevende
organismer.
Miljøambisjon om
endring av
vannføring.
Åpne vassdraget for
oppvandring av laks og
sjøørret forbi Jakobsforsen
(vil kreve at genbanken
flyttes)
DN
Fylkesmannen
Miljøbasert vannføring ? ? Usikker NVE Vannkraft-
bransjen
Restaurering og
miljøtilpasning av terskler
1-2 2 2 NVE Vannkraft-
bransjen
Biotoptiltak (viktigere ved
eventuell åpning av elv for
oppgang av laks og sjøørret)
2 2 2 Fylkesmannen
NVE
Vannkraft-
bransjen
Bjerkaelva
156- 37
(mellom samløpet
med Bjurbekken og
Dagens tilstand er
GØP
Miljøambisjon om
endring av
Miljøbasert vannføring ? ? Usikker NVE Vannkraft-
bransjen
67
Store Målvatn)
SMVF
vannføring.
Bjerkaelva
156- 40
(mellom Store
Målvatn og
Kjennsvatnan)
SMVF
Dagens tilstand er
GØP.
Miljøambisjon om
endring av
vannføring.
Miljøbasert vannføring ? ? Usikker NVE Vannkraft-
bransjen
Store Målvatn
155-511
SMVF
Optimale
produksjonsforhold
for røye og andre
vannlevende
organismer.
Tynningsfiske primært på
røye
1 2 2 Fylkesmannen Vannkraft-
bransjen
Kjennsvatnan
155-512
SMVF
Optimale
produksjonsforhold
for fisk og andre
vannlevende
organismer.
Tynningsfiske av røye 1 2 2 Fylkesmannen Vannkraft-
bransjen
Terskel/ refugie i
Kjennsvatnet austre (lille
Kjennsvatnet)
2 3 Usikker
på behov
NVE
Vannkraft-
bransjen
Grasvasselva
155-41
SMVF
Miljøambisjon om
endring av
vannføring.
Miljøbasert vannføring
? ? Usikker NVE Vannkraft-
bransjen
Grasvatnet
155-513
SMVF
Dagens tilstand er
GØP.
Tynningsfiske av røye
(vanskelig pga. stort vann og
liten fiskeinteresse)
1 2 1 Fylkesmannen Vannkraft-
bransjen
Generelt Få på plass en
drifts/kultiveringsplan for
statsgrunn i Hemnes
kommune der bl.a. omgjøring
av utsettingspålegg er tema.
3 Fylkesmannen
68
Tabell 6.13 Røssåen
Vannforekomst Miljømål Tiltak Kostnad Effekt Prioritet Myndighet Ansvar
Røssåen
1362010900
Økt kunnskap om
kilde til forurensning
for å gjøre mer retta
tiltak.
Kildekartlegging Usikker
Tabell 6.14 Sørfjorden
Vannforekomst Miljømål Tiltak Kostnad Effekt Prioritet Myndighet Ansvar
Sørfjorden
0352010800
God økologisk og
kjemisk tilstand.
Økt kunnskap om
kilde til forurensning
for å gjøre mer retta
tiltak
Tiltak i elv og tilstøtende
vannforekomst
Oppfølging av nåværende
rensing av kommunalt avløp
og vurdere økt rensekrav
Usikker Kommunen
Kildekartlegging Usikker
Tabell 6.15 Leirviken og Elsfjord
Vannforekomst Miljømål Tiltak Kostnad Effekt Prioritet Myndighet Ansvar
Leirviken
0352010600
Økt kunnskap om
kilde til forurensning
for å gjøre mer retta
tiltak
Kildekartlegging Usikker
Elsfjorden
0352010600
Økt kunnskap om
kilde til forurensning
for å gjøre mer retta
tiltak
Kildekartlegging Usikker
69
Tabell 6.16 Holmelv/- Fagervollvassdraget
Vannforekomst Miljømål Tiltak Kostnad Effekt Prioritet Myndighet Ansvar
Holmelva
157-24
(mellom utløp i
sjøen og
Forsbakken)
SMVF
Optimale
produksjonsforhold
for laks og/eller ørret
og andre
vannlevende
organismer.
Miljøambisjon om
endring av
vannføring.
Miljøbasert vannføring
? ? Usikker
NVE
Vannkraft-
bransjen
Biotoptiltak 2 2 2 Fylkesmannen
NVE
Vannkraft-
bransjen
Restaurering og
miljøtilpasning av terskler
1-2 2 NVE Vannkraft-
bransjen
Vedlikehold av trapper
Holmelva
157- 21
(mellom
Forsbakken og
Nedre
Fagervollvatnet/Ho
lmvatnet)
SMVF
Dagens tilstand er
GØP:
Miljøambisjon om
endring av
vannføring.
Miljøbasert vannføring ? ? Usikker NVE Vannkraft-
bransjen
Isvassåga
157-5
SMVF
Dagens tilstand er
GØP.
Miljøambisjon om
endring av
vannføring.
Miljøbasert vannføring ? ? Usikker NVE Vannkraft-
bransjen
Østerdalselva
157-8
SMVF
Dagens tilstand er
GØP
Miljøambisjon om
endring av
vannføring.
Miljøbasert vannføring ? ? 2 NVE Vannkraft-
bransjen
Nedre Optimale Tappe- og ? 3 Usikker NVE Vannkraft-
70
Fagervollvatnet
(Holmvatnet)
157-45354
SMVF
produksjonsforhold
for laks og/eller ørret
og andre
vannlevende
organismer.
fyllingsrestriksjoner bransjen
Fortsette eksisterende
utsetting av ørret og evaluere
ved hjelp av prøvefiske
2 2 3 Fylkesmannen
DN
Vannkraft-
bransjen
Terskel med trapp i øvre
Fagervollvatnet
Usikker NVE
Fylkesmannen
Terskel/ refugie i Baklitjønna 2 3 3 NVE Vannkraft-
Bransjen
Biotoptiltak i gytebekker 2 2 Usikker NVE
Fylkesmannen
Vannkraft-
bransjen
Isvatnet
155-722
SMVF
Dagens tilstand er
GØP.
Ingen aktuelle tiltak. Svært
næringsfattig vann, kraftig
regulert, fiskelaust og ikke
anbefalt å sette ut fisk
Tabell 6.17 Daloselva
Vannforekomst Miljømål Tiltak Kostnad Effekt Prioritet Myndighet Ansvar
Daloselva
157-16
Redusere
forurensning fra
jordbruksdrift.
Optimale
produksjonsforhold
for laks og/eller ørret
og andre
vannlevende
organismer.
Miljøambisjon om
endring av
Reetablering og kontroll av
vegetasjonssone/
kantsone
1 2 2 Kommunen
Fylkesmannen
Grunneier
Informasjon om lagring av
rundballer på en mer
miljøvennlig måte og
kontroll.
1 2 3 Kommunen Grunneier
Begrense/kanalisere beitedyrs
adkomst til elv
1 2 2 Kommunen Grunneier
Oppdatert gjødselplan med
fokus på bedre tilpasset
spredemetode og
1 2/3 Usikker Kommunen Grunneier
71
vannføring. spredetidspunkt
Erosjonssikring av
kanaler/bekkeløp
2 NVE Grunneier
Vårarbeiding av åkerarealer 1 2 3 Kommunen Grunneier
Miljøtilpasning av
elveforbygning
2/3 3 2 NVE
(Fylkesmannen
)
Grunneier
Tabell 6.18 Bardalselva
Vannforekomst Miljømål Tiltak Kostnad Effekt Prioritet Myndighet Ansvar
Bardalselva
153-35
SMVF
Redusere
forurensning fra
jordbruksdrift.
Optimale
produksjonsforhold
for laks og/eller ørret
og andre
vannlevende
organismer.
Reetablering og kontroll av
vegetasjonssone/
kantsone
1 2 2 Kommunen
Fylkesmannen
Grunneier
Informasjon om lagring av
rundballer på en mer
miljøvennlig måte og
kontroll.
1 2 3 Kommunen Grunneier
Begrense beitedyrs adkomst
til elv
1 2 2 Kommunen Grunneier
Oppdatert gjødselplan med
fokus på bedre tilpasset
spredemetode og
spredetidspunkt
1 2/3 Usikker Kommunen Grunneier
Erosjonssikring av
kanaler/bekkeløp
2 NVE Grunneier
Vårarbeiding av åkerarealer 1 2 3 Kommunen Grunneier
Miljøtilpasning av
elveforbygning
2/3 3 2 NVE
(Fylkesmannen
)
Grunneier
72
Tabell 6.19 Neppelbergelva
Vannforekomst Miljømål Tiltak Kostnad Effekt Prioritet Myndighet Ansvar
Neppelbergelva
153-32
Tilnærmet naturlige
vandringsforhold og
optimale
produksjonsforhold
for laks og/eller
sjøørret og andre
vannlevende
organismer.
Redusere
forurensning fra
jordbruksdrift.
Reetablering og kontroll av
vegetasjonssone/
kantsone
1 2 2 Kommunen
Fylkesmannen
Grunneier
Informasjon om lagring av
rundballer på en mer
miljøvennlig måte og
kontroll.
1 2 3 Kommunen Grunneier
Kartlegge elva for å sjekke
om det er naturlig
vandringshinder nedstrøms
veg. Utbedring forutsetter at
elva er fiskeførende opp til
vegen. Tiltak vil være
senking av rør eller ny
gjennomgang under Rv808.
300 000 3 3 Fylkesmannen
NVE
Vegvesenet
Oppdatert gjødselplan med
fokus på bedre tilpasset
spredemetode og
spredetidspunkt
1 2/3 Usikker Kommunen Grunneier
Vårarbeiding av åkerarealer 1 2 3 Kommunen
Grunneier
73
Tabell 6.20 Klubbelva
Vannforekomst Miljømål Tiltak Kostnad Effekt Prioritet Myndighet Ansvar
Klubbelva
156-23
Redusere
forurensning fra
jordbruksdrift
Reetablering og kontroll av
vegetasjonssone/
kantsone
1 2 2 Kommunen
Fylkesmannen
Grunneier
Informasjon om lagring av
rundballer på en mer
miljøvennlig måte og
kontroll.
1 2 3 Kommunen Grunneier
Oppdatert gjødselplan med
fokus på bedre tilpasset
spredemetode og
spredetidspunkt
1 2/3 Usikker Kommunen Grunneier
Vårarbeiding av åkerarealer 1 2 3 Kommunen Grunneier
Tabell 6.21 Ranfjorden- Sandnes
Vannforekomst Miljømål Tiltak Kostnad Effekt Prioritet Myndighet Ansvar
Ranfjorden -
Sandnes
0362010500
Økt kunnskap for å
fastsette tilstanden
Kartlegging for å avklare
tilstand
SFT
Fylkesmannen
Kommunen
Tiltak i omkringliggende
vannforekomster
Tabell 6.22 Utskarpen
Vannforekomst Miljømål Tiltak Kostnad Effekt Prioritet Myndighet Ansvar
Utskarpen
032011300
God kjemisk tilstand Tiltak må gjøres i Daloselva
Samle spredte avløp og stille
krav til slamavskiller
Kommunen Kommunen
74
Tabell 6.23 Skogsleira
Vannforekomst Miljømål Tiltak Kostnad Effekt Prioritet Myndighet Ansvar
Skogsleira
032011400-1
Økt kunnskap om
tilstand og redusert
forurensning fra
jordbruk
Kartlegging for å avklare
tilstand
3 Kommunen Grunneier
Reetablering og kontroll av
vegetasjonssone/
kantsone
1 2 3 Kommunen
Fylkesmannen
Grunneier
Informasjon om lagring av
rundballer på en mer
miljøvennlig måte og
kontroll.
1 2 3 Kommunen Grunneier
Begrense/kanalisere
beitedyrs adkomst til elv
1 2 2 Kommunen Grunneier
Oppdatert gjødselplan med
fokus på bedre tilpasset
spredemetode og
spredetidspunkt
1 2/3 Usikker Kommunen Grunneier
Erosjonssikring av
kanaler/bekkeløp
1-2 2 2 NVE Grunneier
Vårarbeiding av åkerarealer 1 2 3 Kommunen Grunneier
Tabell 6.24 Sjona- Indre
Vannforekomst Miljømål Tiltak Kostnad Effekt Prioritet Myndighet Ansvar
Sjona- Indre
0362020201
God økologisk og
kjemisk tilstand
Flytte utløp fra kraftverket 3 ? 1 NVE
Kartlegging av effekt av økt
utslipp av ferskvann
2(1) NVE
75
4.2.2 Grunnvann
Mange av tiltakene på grunnvann gjennomføres sannsynlig i dag. I de fleste av tilfellene så må tilstanden og påvirkningsfaktorene til
grunnvann undersøkes nærmere før nye tiltak kan iverksettes. Tiltak som forbedrer tilstanden i grunnvann vil også kunne forbedre
tilstanden i tilliggende overflatevann.
Tabell 6.25 Alle grunnvann
Vannforekomst Miljømål Tiltak Kostnad Effekt Prioritet Myndighet Ansvar
Mo i Rana
Røssvoll
Ytteren
Hjelmdal
Straumsfors-
nedre
Bleikvassli
Falkmoenget?
Bjerka
God kjemisk og
kvantitativ tilstand
Tiltak i tilliggende
vannforekomster
Tilsyn med nedgravde
oljetanker
1 2 Usikker Kommune
Fylkesmannen
Kommune
Fylkesmannen
Nærings-
virksomhet
Oljeutskillere 1/2 2/3 Usikker Kommune
Fylkesmannen
Nærings-
virksomhet
Tilsyn/kontroll med
forurenset grunn
1 2/3 Usikker SFT
Fylkesmannen
SFT
Fylkesmannen
Nærings-
virksomhet
Håndtering av farlig avfall og
kjemikaliebruk i verksteder
1 2 Usikker Fylkesmannen Nærings-
virksomhet
Regelmessig feiing av
fortauer og rennesteiner
? 2/3 Usikker Kommunen Kommunen
Regelmessig tømming av
gatesandfang
? 2/3 Usikker Kommunen Kommunen
Oppsamling av smeltevann
fra snødeponier
? 2/3 Usikker Kommunen Kommunen
76
Sedimentering av overvann i
dam
? 2/3 Usikker Kommunen Kommunen
Tiltak for infiltrasjon av
overvann
? 2/3 Usikker Kommunen Kommunen
Tiltak for forsinkelse av
overvannstilførsel til nettet
? 2/3 Usikker Kommunen Kommunen
77
4.3 Prioritering av tiltak
For å rangere de ulike tiltakene opp mot hverandre har man forsøkt å vurdere kostnader og
utarbeide en kost/effekt oversikt. Det er imidlertid svært vanskelig å lage et slikt regnestykke. For
det første er effekten av mange tiltak usikker, og vil kunne variere fra område til områder. For det
andre er det svært vanskelig å beregne kostnaden for de ulike tiltakene. Det er også slik at noen
tiltak er engangsinvesteringer, noen går over en lengre periode, mens andre er reduserte årlige
inntekter (eksempel avlingstap i jordbruket).
En annen utfordring i arbeidet er at noen tiltak retter seg direkte inn mot den enkelte
vannforekomst, mens andre har et større virkningsområde og derfor vanskelig kan relateres til
hver enkelt vannforekomst og det konkrete behovet der. Videre er det slik at et tiltak i en
vannforekomst har effekt på andre vannforekomster lengre ned i vassdraget eller ut i kystvannet,
slik at det er viktig å helheten og de store sammenhengene.
Vi har likevel prøvd å prioritere tiltak opp mot hverandre ut i fra hvilke påvirkningsfaktorer som
betyr mest og dermed er viktigst å gjøre noe med, og prioritert tiltak som vi vet kan ha stor effekt
og kanskje stor nytte i forhold til kostnad. Det er også gjort en vurdering av brukerinteressen
knyttet til områdene.
Ranavassdraget
Ranavassdraget er klassifisert som nasjonalt laksevassdrag og har av denne grunn stor prioritet
for å beholde en god laksebestand. I tillegg har vassdraget en rekke brukerinteresser for
lokalbefolkningen.
Vassdraget er sterkt påvirket av vannkraftutbygging som gjennom bortføring/overføring og
magasinering av vann påvirker vassdragsmiljøet på mange elvestrekninger og i flere innsjøer.
Økt minstevannspåslipp og/eller miljøbasert vannføring vil kunne være aktuelle miljøtiltak for å
redusere effekten av kraftutbygginger på vannmiljøet. Mye tyder på at effektkjøring av
kraftverkene i Ranavassdraget har blitt et økende problem for vannmiljøet de seinere år. Dette må
undersøkes nærmere.
Vassdraget har vært infiserte av Gyrodactylus salaris (Gyro) og rotenonbehandlet i 2003- 2004.
En friskmelding av vassdraget og reetablering av oppgang i Reinforsen vil føre til at vassdraget
får en bedre tilstand. Dette skal dersom alt går etter planen skje i 2010/2011. En forutsetning for å
kunne utnytte vassdragets produksjonspotensiale for laks og sjøørret er at det blir bygd ny
fisketrapp i Reinforsen slik at Ranelva mellom Reinforsen og Raufjellforsen (ca. 30 km
strekning) kan bli gjenåpnet som produksjonsområde for laks og sjøørret. Men i dette arbeidet så
må det også pågå en reetablering av laksestammen og et forebyggende arbeid for å unngå ny
smitte av Gyro. Reetableringen av laksestammen er allerede i gang gjennom storstilte utsettinger
av smolt, settefisk og øyerogn fra Genbanken på Bjerka.
78
En annen trussel for laksestammen er mulig feilvandring av smolt via Langvassåga til Langvatnet
når Ranaelva skal åpnes for oppgang . Årsaken til at dette kan bli et problem er at kjøring av
Langvatnet kraftverk fører til at Langvassåga i perioder renner i ”feil” retning, dvs. mot
Langvatnet. Aktuelle tiltak for å forhindre feilvandring kan være å tilpasse kjøringen av Langvatn
og Reinforsen kraftverk i smoltutvandringsperioden (mai - juni) og/eller installere en fiskesperre
Langvassåga løper sammen med Ranaelva.
Ranavassdraget har i utgangspunktet er godt grunnlag for vandrings, oppvekst og gyteforhold,
men biotoptiltak vil i tillegg optimalisere vassdraget. Eksempel på effektive tiltak kan være
miljøforbedring av erosjonssikringer, bygging av terskler, buner samt utlegging av
stein/steingrupper, m.m.
Kisbekken
Bekken er sterkt påvirket og farget av utvasking fra gamle gruver og massedeponi. Forurenset
grunn er spredt over et stort område som følge av bygging av alpinanlegg. Bekken er vurdert av
SFT og det er ikke gitt noe pålegg om tiltak da et tiltak som vil ha noen effekt vil ødelegge
alpinanlegget som er etablert. Det kan dermed være veldig høy kostnad i forhold til nytten ved å
gjennomføre tiltak. Foreslått tiltak har dermed lav prioritet og det er lite sannsynlighet at det blir
gjennomført.
Straumelva i Straumbotn
Tilstanden i denne elva er noe usikker og det bør prioriteres å gjøre en overvåkning for å avklare
tilstanden. Men det antas at elva er belastet av forurensning fra jordbruk, og det bør dermed
gjøres en befaring av kommunen for å avklare hvilke tiltak som er mest aktuelle for å begrense
dette.
Mobekken
Elva er sterkt påvirket av fysiske inngrep, massedeponier og forurenset grunn. Tiltaksplan for
Indre Ranfjorden foreslår tiltak for å forbedre tilstanden i Mobekken og det bør prioriteres å sette
i gang disse tiltakene.
Andfiskvassdraget
Vassdraget er sterkt påvirket av vannkraftutbygging og det er lav vannføring i deler av
vassdraget. Tiltak (miljøambisjon) for å forbedre tilstanden kan være økt
minstevannspåslipp/miljøbasert vannføring.
79
Dalselvvassdraget
Vassdraget er sterkt påvirket av vannkraftutbygging og det er lav vannføring i deler av
vassdraget. Tiltak (miljøambisjon) for å forbedre tilstanden kan være økt
minstevannspåslipp/miljøbasert vannslipp.
Tiltak for å forbedre oppvekst og produksjonsforholdene i Storakersvatnet kan være å etablere en
terskel/refugie i Grunnvatnet (del av Storakersvatnet). Området mellom Grunnvatnet og
Storakervatnet er grunt, og det kan være mulig at Grunnvatnet naturlig blir avsnørt fra
Storakersvatnet ved lav vannstand. Hvis det må bygges terskel kan det grunne partiet gjøre at det
vil være et rimeligere tiltak sammenlignet med andre vann.
Akersvatnet skal være den fremtidige hovedvannskilden for Mo og Hammern vannverk. Denne
kilden vil forsyne nærmere 20 000 mennesker når den tas i bruk. Det er derfor av stor viktighet at
dagens råvannskvalitet opprettholdes gjennom tilstrekkelig beskyttelse av vannkilde og dens
tilsigområde.
Ranfjorden- Mo
Ranfjorden- Mo er mest påvirket av industrivirksomhet og økt ferskvannstilførsel. Området har
store brukerinteresser i tillegg til naturreservat og viktige områder for en rekke fuglearter, og det
bør av denne grunn prioriteres å forbedre tilstanden i denne vannforekomsten.
Indre Ranfjorden er belagt med kostholdsråd for skjell på grunn av for høye nivåer av tjærestoffer
(PAH). Det er utarbeidet en egen tiltaksplan for Indre Ranfjorden for å bli kvitt dette
kostholdsrådet og denne planen bør sette i verk for at dette skal oppnås.
Det planlegges utbedring av kommunalt avløpsanlegg og disse planene bør gjennomføres for å
forbedre situasjonen med forurensning fra kommunalt avløp.
Ranaelva/Ranfjorden er nasjonalt laksevassdrag/laksefjord. Det er viktig å gjennomgå regelverk
og andre virkemidler, herunder utrede etablering av standarder for forbedring av anlegg og
rutiner for å forebygge rømming fra settefiskanlegg.
Det er laget en forskrift om hindring av spredning av fremmede marine organismer via
ballastvann og sedimenter fra skip (ballastvannforskriften). Resultatet av forskriften kan være at
risikoen for introdusering av fremmed arter via ballastvann reduseres.
Ranfjorden- Hemneshalvøya
Klassifiseringen ”risiko” skyldes dels at den ytre avgrensning av kostholdsrådet ikke er bekreftet
ved måledata, og dels at sjøbunnen er påvirket av den store partikkelavgangen fra Rana Gruber
80
og fra bremateriale tilført fjorden via Ranelva. En overvåkning bør gjennomføres for å avklare
tilstanden. Dette er foreslått i tiltaksplan for Indre Ranfjorden. Eventuell påvirkning kommer fra
tilliggende vannforekomster og tiltak må gjennomføres der kilden er.
Finneidfjord
Hvorvidt utslippene av miljøgifter og partikler fra Indre Ranfjorden påvirker Finneidfjord er
usikkert da det mangler måledata. Overvåkning for å avklare tilstanden bør derfor prioriteres.
Eventuell påvirkning kommer fra tilliggende vannforekomster og tiltak må gjennomføres der
kilden er.
Sveet
Tilstanden er noe usikker, men det antas at vannforekomsten er utsatt for forurensning fra spredte
avløp og landbruk. Kommunen bør befare området for å avklare de viktigste kildene, for dermed
å kunne gjennomføre de mest aktuelle tiltakene.
Tiltak foreslått i Straumelva vil også forbedre tilstanden i Sveet,
Røssågavassdraget
Røssågavassdraget er et viktig lakse- og sjøørret vassdrag og det er knyttet store brukerinteresser
til dette vassdraget.
Vassdraget har vært infiserte av Gyrodactylus salaris (Gyro) og rotenonbehandlet i 2003- 2004.
En friskmelding av vassdraget og reetablering av laksestammen vil føre til at tilstanden i
vassdraget blir bedre. Men i dette arbeidet så må det også pågå en reetablering av laksestammen
og et forebyggende arbeid for å unngå ny smitte av Gyro. Reetableringen av laksestammen er
allerede i gang gjennom storstilte utsettinger av smolt, settefisk og øyerogn fra Genbanken på
Bjerka.
Vassdraget er sterkt påvirket av vannkraftutbygging som gjennom bortføring/overføring og
magasinering av vann påvirker vassdragsmiljøet på mange elvestrekninger og i flere innsjøer.
For å forbedre denne påvirkningen så bør effektkjøring reduseres ved fyllings- og
tapperestriksjoner, og økt minstevannspåslipp/miljøbasert vannføring bør vurderes. Redusert
vannføring kan også føre til at forurensning blir mer konsentrert.
Bleikvasselva er betydelig påvirket av tidligere gruvevirksomhet og tiltak for å redusere dette bør
prioriteres. Situasjonen i vassdraget er nå ”normalisert” ved at Statkraft er ferdig med den nye
tunelloverføringen fra Bleikvatnet til Røssvatnet. Ved denne overføringen vil også overløpet fra
Bleikvatnet til Bleikvasselva bli avstengt. Oppfølging av endret tilstand bør utføres for å avklare
81
tilstanden etter dette. Overvåkningen gjennomført av NIVA høsten 2008 viste høye verdier av
kobber i Leirelva. Årsaken til de høye verdiene er ukjent, så en kildekartlegging bør
gjennomføres for å avklare kilden.
Forurensning fra jordbruket kan være høy i enkelte sidebekker. Kommunen bør befare området
for å kunne avgjøre hvilke tiltak som vil være mest effektiv for å redusere denne forurensningen.
Det bør også gjennomføres miljøtilpasning av erosjonssikringer og ulike biotopforbedrende
tiltak, for eksempel utlegging av gytegrus, stein/steingrupper m.m samt miljøtilpasning av
eksisterende terskler og eventuelt anlegging av nye.
Gjennomføring av kommunal avløpsplan vil forbedre tilstanden med forurensning fra
kommunale avløp.
Flere sidebekker har kryssende inngrep som har skapt vandringshinder for sjøørret og
vandringshindrene bør utbedres i de høyest prioriterte gyte og oppvekstbekkene.
Bjerkavassdraget
Vassdraget er sterkt påvirket av vannkraftutbygging og det er lav vannføring i deler av
vassdraget. Tiltak for å forbedre tilstanden er økt minstevannspåslipp eller miljøbasert vannslipp.
Vassdraget er i dag stengt for oppvandring av laks og sjøørret ca. 1,5 km ovenfor munningen på
grunn av vanninntaket til Genbanken for laksestammene i Nordland som er lokalisert i
munningen av Bjerkaelva. Hvis anlegget flyttes eller legges ned ved en senere planperiode, så bør
restaurering og åpning av laksetrapp i Jakobsfossen ha høy prioritet. Åpning av vassdraget kan gi
en tilnærmet naturlig vandrings, produksjons og oppvekstforhold for laks og sjøørret. Ved en
åpning så vil det også være mer aktuelt med biotoptiltak. Men en eventuell åpning er avhengig av
at vassdraget blir friskmeldt fra Gyrodactylus salaris.
Røssåen
Røssåen er en sterkt ferskvannspåvirket kystvannsforekomst. Tiltak mot endret
ferskvannstilførsel må skje lengre opp i Røssågavassdraget.
Overvåkningen gjennomført av NIVA høsten 2008 viste høye verdier av en PAH forbindelse
(benzo[ghi]perylen). Årsaken til de høye verdiene er ukjent, så en kildekartlegging bør
gjennomføres for å avklare kilden til de høye verdiene.
Kommunalt avløp er nå ført bort fra denne vannforekomsten og dette vil kunne føre til en
forbedring av tilstanden.
82
Sørfjorden
Overvåkningen gjennomført av NIVA høsten 2008 viste høye verdier av flere forurensende
stoffer, hvorav flere er på listen over prioriterte stoffer (bla. PAH- forbindelser). Årsaken til de
høye verdiene er ukjent, så en kildekartlegging bør gjennomføres for å avklare kilden til de høye
verdiene.
En oppfølging av nåværende rensing av kommunalt avløp og vurdering av økt rensekrav bør
gjennomføres.
Leirviken og Elsfjord
Overvåkningen gjennomført av NIVA høsten 2008 viste høye verdier av flere forurensende
stoffer, hvorav flere er på listen over prioriterte stoffer (bla. PAH- forbindelser). Årsaken til de
høye verdiene er ukjent, så en kildekartlegging bør gjennomføres for å avklare kilden til de høye
verdiene.
Holmelv-/ Fagervollvassdraget
Vassdraget er sterkt påvirket av vannkraftutbygging og det er lav vannføring i deler av
vassdraget. Tiltak for å forbedre tilstanden kan være økt minstevannspåslipp/ miljøbasert
vannslipp (miljøambisjon). Dette vil også kunne forbedre tilstanden i vannforekomsten
Utskarpen.
Vassdraget bør kartlegges nærmere for å avklare behov for tiltak, og eventuelt aktuelle tiltak for å
forbedre gyte og oppvekstforhold for fisk og andre vannlevende organismer.
Daloselva
I nedre del renner elva gjennom intensivt drevet jordbruksområder og undersøkelse utført av
NIVA (Norsk institutt for vannforskning) viser at de nederste ca. 3 km er betydelig belastet av
forurensning fra jordbruket. Kommunen bør befare/kontrollere gårdbrukene i dette området for å
avklare de viktigste kildene, og dermed de mest aktuelle tiltakene.
Bardalselva
Elva er påvirket av jordbruksforurensning i tillegg til at de nedre deler er påvirket av fysiske
inngrep. Det er sannsynligvis aktuelt med reetablering av kantsone i deler av elven, men
kommunen bør også befare/kontrollere gårdbrukene i dette området for å avklare de viktigste
kildene, og dermed de mest aktuelle tiltakene.
83
Neppelbergelva
Elva er påvirket av fysiske inngrep i form av vandringshinder for fisk. Elva må kartlegges for å
kontrollere om det er naturlig vandringshinder nedenfor kryssende inngrep. Hvis det ikke er
naturlig vandringshinder så bør vandringshinder utbedres.
Klubbelva
Elva er trolig noe påvirket av forurensning fra jordbruk. Det er trolig dårlig med kantsone deler
av strekningen og tiltak kan være å reetablere denne. Men kommunen bør også befare for å
undersøke om flere tiltak er aktuelle.
Ranfjorden - Sandnes
Tilstanden er usikker og en overvåkning bør prioriteres for å avklare tilstanden. Er
vannforekomsten i dårlig tilstand så må tiltak gjennomføres i tilliggende vannforekomster.
Utskarpen
Utskarpen har fått vesentlig endret ferskvannstilførsel gjennom bortføring av vann fra Holmelv-/
Fagervollvassdraget. Økt minstevannspåslipp i vassdraget vil forbedre tilstanden i Utskarpen. I
tillegg bør spredte avløp samles og det bør stilles krav til slamavskiller.
Skogsleira
Det bør prioriteres å gjennomføre en overvåkning for å avklare tilstanden. I tillegg bør
kommunen befare for å finne de viktigste kildene til eventuell påvirkning fra jordbruket, og
dermed de mest aktuelle tiltakene.
Sjona- Indre
Sjona- Indre er påvirket av økt ferskvannstilførsel som følge av kraftregulering. En overvåkning
for å avklare effekten av dette kan være aktuelt, men antageligvis er det få tiltak som kan
gjennomføres for å forbedre tilstanden.
84
5. Kostnader
I utgangspunktet skal det oppnås god miljøtilstand/potensial i alle vannforekomster, og første
trinn er å finne fram til de tiltak som til lavest kostnad for samfunnet oppfyller dette målet. I neste
trinn skal kostnadene ved disse tiltakene vurderes i forhold til samfunnsmessig nytte. Dersom
man kommer til at kostnadene er uforholdsmessige store i forhold til nytten som oppnås, kan det
søkes om tidsutsettelse for gjennomføring.
I de lokale tiltaksanalysene skulle det vært gjennomført en slik skjønnsmessige
samfunnsøkonomiske vurderinger, men dette er i liten grad gjennomført til nå. Årsaken til det er
blant annet at det er stor usikkerhet knyttet til omfanget av tiltakene. Spesielt generelle tiltak vil
kunne variere i kostnad mellom ulike områder. For å kunne si noe om kostnaden kreves det mer
detaljert kunnskap om vannforekomstene og området. I vannforekomster der det er foreslått økt
minstevannspåslipp som tiltak har det vært spesielt vanskelig å si noe. Dette skyldes at vi har lite
kunnskap om hvor mye mer vann som må slippes for å oppnå en god tilstand. Økt
minstevannspåslipp kan også føre til tapt kraft og kostnaden vil således variere med kraftprisene.
Der vi ikke har funnet en kostnad så er det forsøkt å oppgi kostnaden i en relativ skala fra 1 til 3.
Dette gir et grovt estimat av kostnaden. Denne vurderingen er basert på hva kostnaden er omtrent
i snitt for det aktuelle tiltaket. Det vil si at den oppgitte relative skalaen ikke tar hensyn til hvilken
vannforekomst det tiltaket er foreslått for. Kolonnen prioritet tar i større grad hensyn til dette.
Her er det gjort en vurdering av kostnaden for den aktuelle vannforekomsten opp mot antatt
effekt. Under denne vurderingen er det blant annet tatt hensyn til størrelsen og beliggenhet til
vannforekomsten og betydningen av å få denne vannforekomsten i god tilstand mv.
For de tiltakene som det er foreslått tiltak for så er den oppsummerte kostnaden oppgitt nedenfor.
5.1 Avløp
For avløpsplanen for Hemnes kommune vil det gjennomsnittlige investeringsbehovet i
planperioden være 2,5 mill kr årlig. Planperioden går fra 2003 til 2010 og det totale beløpet vil
bli 20 mill kr.
5.2 Kostnader for utbedring av erosjonssikringer
Kostnadsoverslag er utarbeidet av NVE. Antatt kostnad i snitt for hver lengdemeter ved
miljømessig oppgradering kan ligge op 500 – 100 kr/m. Omtrentlig behov i kroner er basert på
antallet og størrelsen på anleggene og mulig utbedringspotensial (nytte – kost)
85
Tabell 7. Anslått kostnad ved utbedring av erosjonssikringer.
Vannforekomst Strekning Kostnad
Ranaelva 500m – 1000 m 1 mill?
Dalselva 500 m 500 000?
Leirelva (i Røssåga) 3000 m 1-2 mill?
Røssåga 2000 m 1 mill?
Det må også presiseres at dette er meget omtrentlige estimat for miljømessig oppgradering av
anlegg innenfor området. Det er viktig å fremheve at vi har en nokså dårlig oversikt over tilstand
og behov for tiltak med anleggene og at det kan være viktig med en gjennomgang i løpet av 2009
for å få mer detaljkunnskap innen området.
5.3 Kostnader for utbedring av vandringshinder for fisk
Kostnadsoverslag er utarbeidet i samarbeid mellom Statens Vegevesen og Fylkesmannen.
For en del av de aktuelle lokalitetene er det ikke avklart om kulvertene/rørebe må skiftes
ut/senkes eller om det vil være tilstrekkelig å heve vannstanden nedstrøms kulvert ved å bygge en
eller flere terskler. Dette må avklares gjennom en detaljert kartlegging/befaring. Før en slik
kartlegging er gjennomført er det vanskelig å anslå kostnadene ved å utbedre de enkelte
vandringshindrene. Kostnadsanslagene i tabellen er derfor svært usikre.
Tabell 8. Anslått kostnad ved utbedring av vandringshinder for fisk.
Vannforekomst Kostnad
Jordbekken 50 000
Langbekken 100 000
Tre bekker ved Tørkbakken 150 000
Hundbekken 50 000
Sagbekken 50 000
Durmålsbekken 50 000
Elv i Tvilldalen 50 000
Neppelbergelva 300 000
Plura ?
Ytrabekken ?
86
5.4 Kostnader i tiltaksplan for Indre Ranfjorden
I forbindelse med utarbeidelse av tiltaksplan for Indre Ranfjorden ble det gjort en økonomisk
analyse. For tiltak rettet mot sediment ligger kostnadene for landdeponi, dypvannsdeponi og
strandkantdeponi på henholdsvis ca. 3-6 mill, 90 – 120 mill, og 6 – 10 mill. Kostnader for
overvåking kommer i tillegg. Levering mottaksanlegg koster ca. 400 – 600 kr/tonn
For tiltak rette mot landbaserte kilder er følgende anslag gitt; Gjennomføring av
utslippsreduserende tiltak etter utsjekking av PAH fra drenspotter og forsøk med rensing av
drenspotter gjøres i regi av RDMN (Rio Doce Manganese Norway). Antatt kostnad for
kartlegging og tester er 200 000 kr.Vika- området: Etablering av avskjærende grøft til Vika-
området er estimert å koste ca 10- 11 mill. kr.
87
6. Vurdering av virkemidler for å utløse tiltak i vannområdet
Direktivet og forskriften har et utvidet tiltaksbegrep ved at det også inkluderer virkemidler. Med
virkemidler menes styringsredskaper av juridisk, økonomisk eller administrativ art som er
nødvendig for å utløse tiltaket. Eksempler er lover, forskrifter, subsidier, avgifter,
(om)organisering av forvaltningen, forsknings- og utviklingsprosjekter og informasjon. Nedenfor
er det listet opp forslag til virkemidler for å gjennomføre de foreslåtte tiltakene.
Virkemidler er et omfattende tema og det kan forekomme mangler i denne oversikten.
Dersom de lokale tiltaksanalysene viser at det mangler virkemidler for å få gjennomført
prioriterte tiltak, er dette et viktig signal om at slike virkemiddel må fremskaffes/etableres. Dette
signalet blir sterkere jo flere lokale tiltaksanalyser som viser disse manglene.
For mer detaljer om ulike myndigheters ansvar for gjennomføring av tiltak se vedlegg 4 til
forvaltningsplanen. Dette er en generell omtale og vil kunne omtale tema som ikke er aktuelle for
Vannområde Ranfjorden.
6.1 Hydrologiske og morforlogiske endringer
6.1.1 Vannkraft og konsesjoner
Tiltak for utnyttelse av vannkraften i norske vassdrag er normalt underlagt konsesjonsplikt iht. én
eller flere lover, eksempelvis vassdragsreguleringsloven (vregl.), vannressursloven etc. Det er
bare for tillatelser etter vregl. og industrikonsesjonsloven (ikl.)at det foreligger lovhjemmel til å
revidere vilkårene.
Konsesjoner gis enten tidsbegrenset eller tidsubegrenset.
Tidsbegrensede konsesjoner. Dersom en konsesjon er gitt for en bestemt periode, må
konsesjonæren før utløpet av denne perioden (konsesjonstiden) søke om ny konsesjon dersom det
ikke er bestemt noe annet. Dette betyr at det skal gis helt ny konsesjon med nye vilkår.
Konsesjonsmyndighetene står fritt til å redusere tiltaket og sette vilkår. En slik søknad om ny
konsesjon kan også avslås.
Tidsubegrensede konsesjoner. Dersom det ikke blir satt noen tidsbegrensning for en konsesjon
når den blir gitt, innebærer det at konsesjonæren kan drive innen de gitte rammene "til evig tid".
88
Hva som kan endres ved revisjon av konsesjoner
Konsesjoner etter vassdragsreguleringsloven eller industrikonsesjonsloven for utnyttelse av
vassdrag til kraftproduksjon kan i utgangspunktet ikke endres i konsesjonsperioden. De plikter og
rettigheter som regulanten har, er fastsatt i konsesjonsvilkårene. Regulanten er strengt bundet opp
av disse vilkårene, og dersom regulanten skal pålegges endringer i forbindelse med tiltak i
vassdraget må dette være hjemlet i konsesjonsvilkårene. I hvilken grad det kan gis pålegg om
endret minstevannføring, terskelbygging, utsetting av fisk mv overfor konsesjonæren beror derfor
i utgangspunktet utelukkende på om det er hjemmel for det i konsesjonsvilkårene.
Revisjon er ment å gi adgang til å bøte på skader og ulemper av miljømessig karakter som ikke
var vurdert på konsesjonstidspunktet. Vilkårene vil også være gjenstand for en modernisering og
innholdsløse vilkår vil bli fjernet, eksempelvis spesielle vilkår som knytter seg til selve
anleggsperioden.
Selve konsesjonen kan ikke endres. Bestemmelser om HRV (høyeste regulerte vannstand) og
LRV (laveste regulerte vannstand) er del av konsesjonen og kan derfor ikke endres. Restriksjoner
som i praksis umuliggjør utnyttelse av hele reguleringen er dermed ikke en del av
revisjonsadgangen.
Forholdet til opprusting og utvidelse (O/U) av eksisterende vannkraftprosjekter er relevant å
vurdere i sammenheng med revisjoner. Gjennom å vurdere muligheter for O/U prosjekter i
sammenheng med revisjoner vil man kunne finne løsninger som opprettholder produksjon, og
samtidig er til det bedre for miljøet. Ved å hente nytt vann inn i bestående reguleringer fra
tilliggende nedbørfelt kan en både sikre/øke kraftproduksjonen og få større fleksibilitet i forhold
til miljøkrav i en revisjonssak
Gjeldende konsesjonsvilkår for eldre konsesjoner (fra før 1973) inneholder i liten grad hjemler
for å pålegge konsesjonæren kompenserende tiltak for skader på naturmiljøet. I nyere konsesjoner
er det ulike standardvilkår som gir hjemmel for å kunne pålegge miljøundersøkelser,
fiskeutsetting osv., og mange av de krav som kan fremmes i en vilkårsrevisjon vil kunne pålegges
en regulant med hjemmel i dagens standardvilkår. Det er naturlig å innføre dagens standardvilkår
Hva som må være på plass for en revisjon av konsesjon
For at revisjon skal være aktuelt må vilkårene for å åpne revisjon være oppfylt. Dette innebærer
for det første at tidspunktet for mulig åpning av revisjon må være inntrådt. Videre må
representanter for lokale allmenne interesser ha fremsatt og begrunnet krav om revisjon. Dette
innebærer blant annet at kravet må være tilstrekkelig dokumentert og underbygget. Endelig må
89
det foreligge et konkret behov som kan avhjelpes ved revisjon. . Det er NVE som avgjør hvorvidt
revisjon skal åpnes. Ingen av de berørte partene har krav på at revisjon skal foretas, og NVE har
ingen plikt til å åpne revisjon.
En konsekvens av at kravene skal begrunnes, er at det er opp til den som krever revisjon å
redegjøre for kravene i tilstrekkelig grad til at NVE kan ta stilling til om kravet kan føre frem til
en åpning av revisjon. I fremtiden kan det være naturlig at Vannregionmyndigheten fremmer og
begrunner et krav om revisjon på bakgrunn av forvaltningsplanen og tiltaksprogrammet.
Følgende muligheter foreligger til å endre vilkårene for en gitt konsesjon:
Når det i loven åpnes for revisjon av vilkår.
Når det i konsesjonen er gitt vilkår om revisjonsadgang.
Ved forvaltningens ulovfestede omgjøringsadgang.
Dette er en form for nødrett. Det er altså ikke noen lovhjemmel, men det er en rett forvaltningen
har til å gripe inn dersom det ev. oppstår situasjoner som ikke var forutsatt og som det helt klart
må gjøres noe med. Den gir en anledning for forvaltningen til å få vilkårene endret. Imidlertid er
denne adgangen sjelden brukt i reguleringssaker. Ulovfestet omgjøringsadgang kan ikke brukes
på konsesjonsfrie reguleringer da det ikke foreligger noe vedtak som kan gjøres om.
Vannressurslovens § 28 (omgjøring av konsesjoner): For tiltak med konsesjon kan det i særlige
tilfelle settes nye vilkår av hensyn til allmenne eller private interesser”. (I særlige tilfeller = hvis
konkrete miljøforhold tilsier det)
Vannressurslovens § 66, tredje ledd (forholdet til eldre tiltak): Konsesjonsfrie vassdragstiltak kan
i særlige tilfelle kalles inn til konsesjonsbehandling
De fleste manøvreringsreglement inneholder også en bestemmelse om at konsesjonsmyndigheten
når som helst kan fastsette nødvendige endringer, dersom det viser seg at manøvreringen
medfører skadelige virkninger av omfang for allmenne interesser. Grunnlaget for slike endringer
vil bare være alvorlige virkninger som ikke har vært vurdert på konsesjonstidspunktet.
Vassdragsreguleringsloven § 10 pkt 3, annet ledd, lovfester konsesjonærenes adgang til å søke
om endringer når som helst. Endring etter dette leddet kan bare finne sted etter initiativ fra
konsesjonæren selv (reguleringsanleggets eier) En slik endring av vilkår kan fremmes utenom
tidspunktene for alminnelig revisjon, i prinsipp når som helst.
90
Forholdet mellom revisjon av konsesjon og vanndirektivet
Den lokale tiltaksanalysen og det regionale tiltaksprogrammet/forvaltningsplanen vil kunne gi
viktige innspill til revisjonen med tanke på hva som er de lokale problemene og ønskene for
vassdraget. Informasjon om dagens miljøforhold og mulige avbøtende tiltak vil også være et
viktig bidrag. Prinsippet om å finne de beste løsningene for samfunnet totalt sett er det samme for
fastsettelse av miljømål for sterkt modifiserte vannforekomster som for revisjonen.
Det er en nasjonal oppgave å vurdere kraftoppdekking, herunder hvor et eventuelt energitap er
mulig. Det må derfor gjøre en avveiing mellom krafttap og miljøgevinst i en revisjon av
konsesjon. Økt vannføring (redusert energiproduksjon) skal prioriteres der dette er viktigst og
gjerne der det er nasjonale miljøinteresser.
Etter at den regionale forvaltningsplanen er vedtatt i fylkestinget og fastsatt i regjeringen, vil den
være retningsgivende, men ikke bindende for sektorenes videre arbeid med å forvalte
vannressursene. For at et avbøtende tiltak skal kunne pålegges må det vedtas etter sektorlovene.
Revisjoner av konsesjonsvilkår vil derfor være et virkemiddel for å vurdere avbøtende tiltak som
blir foreslått.
Tabell 9. Hjemmel i konsesjoner til kraftverk i Vannområde Ranfjorden
Berørte vassdrag i
Vannområde
Ranfjorden
Konsesjonær Kraftverk Hjemmel i konsesjon
Holmelv-
/Fagervollvassdr.
Trolldalselva i
Ranavassdr.
Helgelandskraft Sjona
Fagervollan
Utsetting av yngel/settefisk
Fiskeribiologiske undersøkelser
Terskelhjemmel for Fagervollan
Kraftverk
Tverråga i
Ranavassdraget
Ranaelva
Statkraft
Helgelandskraft
Rana
Ildgruben
Sette ut settefisk og/eller yngel
Fiskeribiologiske undersøkelser
Generell passus om
minstevannføring: ikke til skade for
andres rettigheter
Bjerkavassdr.
Leirelva i
Røssågavassdr.
Røssåga
Plura og flere andre
sideelver til
Ranavassdr.
Ranaelva
Statkraft Bjerka
Rana
Utsetting av yngel/settefisk
Bygging og drift av stamfiskanlegg,
klekkeri og settefiskanlegg
Ombygging og justering av
laksetrappa i Pluras nedre del, i
Kobbfossen og i Reinfossen samt
bygging av nye trapper
Fiskeribiologiske undersøkelser
91
Andfiskvassdr.
Dalselvvassdr.
Terskelhjemmel
Hjemmel vedr. strandjusteringer
(biotoptiltak)
Generell passus om
minstevannføring: ikke til skade for
andres rettigheter
Sperreanordninger ved tunnel- og
lukeinntak
Røssvatn/Røssåga
Statkraft Nedre
Røssåga
Øvre
Røssåga
Sette ut yngel og/eller settefisk
Bygging og drift av anstalt for
klekking og oppdrett av laks og
aure (røye) frem til smolt.
Biologiske undersøkelser
Gitter foran tappeluker og lignende
Generell passus om
minstevannføring: ikke til skade for
andres rettigheter
Langvatn/Langvassåga
i Ranavassdr.
Ranaelva
Statkraft Langvatn
Reinforsen
Tilpasse laksetrapp i Pluras nedre
del og i Ranaelva (Kobbforsen og
Reinforsen)
Bygging og drift av stamfiskanlegg,
klekkeri og settefiskanlegg
Sette ut settefisk
Biologiske undersøkelser
Gitter foran inntak
Generell passus om
minstevannføring: ikke til skade for
andres rettigheter
Østerdalselva i
Helgågavassdr.
Statkraft Svartisen
Sette ut yngel/settefisk/smolt
Fangst av stamfisk
Sikre oppgang og fremme av
anadrom laksefisk
Biotopforbedrende tiltak
Vilt- og fiskeribiologiske
undersøkelser
Div. utbedringer av fisketrapper,
fisketeller o.l.
Terskelhjemmel
Hindre gassovermetning
92
Tiltak mot dårlig vannkvalitet
Minstevannføring: Sørge for nok
vatn i laksetrappene
Andfiskvassdraget Mo Industripark SVABO
Vannverk
for Mo
Utsetting og uttynning av fisk
Fiskeribiologiske undersøkelser
Legge til rette for allmennheten
Terskelhjemmel
Kongen kan pålegge endringer i
manøvreringsreglement i tilfelle
skader på allmenne interesser
Durmålsvatn/
Durmålsbekken
Leirelva
Bjerkavassdraget
Statkraft Kjennsvatn Å sørge for mest mulig naturlig
reproduksjon og produksjon av fisk
og andre plante- og
dyrepopulasjoner
Kompensere for skader på den
naturlige rekruttering av
fiskestammer ved tiltak
Opprettholde fiskens
vandringsmuligheter og redusere
tap av fisk ved overføringer
Sørge for at fiskemulighetene i
størst mulig grad opprettholdes
Naturvitenskapelige undersøkelser
og friluftsundersøkelser
Undersøkelser og tiltak mot
forurensning
Terskler og andre biotoptiltak
93
Tabell 10. Regulerte vassdrag i Vannområde Ranfjorden med tidspunkt for når konsesjon kan
revideres.
Vassdrag Kraftverk Konsesjonær Revisjon av
konsesjon
Holmelv-/
Fagervollvassdraget
Sjona og Fagervollan Helgelandskraft AS 2019
Blakkåga i
Ranavassdraget
Svartisen Statkraft Energi AS ?
Tverråga i
Ranavassdraget
Ildgruben og Rana Helgelandskraft AS og
Statskraft Energi AS
2027
Bjerkavassdraget og
Plura i Ranavassdraget
Bjerka (Leirskarddalen) og
Rana
Statkraft Energi AS 2012
Røssvatn/Røssåga Nedre Røssåga/ Øvre
Røssåga
Statkraft Energi AS 2008
Langvatnet/Ranaelva i
Ranavassdraget
Langvatn og Reinforsen Statkraft Energi AS 2011
Andfiskvassdraget Svabo ? Mo Industripark ?
6.1.2 Frivillige avtaler
Frivillige avtaler er nyttige virkemiddel som er basert på frivillig innsats. Eksempel på dette
innenfor Vannområde Ranfjorden er:
Prosjektet Bedre fiske i regulerte vassdrag i Nordland (Regulantprosjektet):
Dette er et samarbeidsprosjekt mellom Fylkesmannen og vannkraftregulantene i fylket. De fleste
av regulantene deltar. Prosjektet som blant annet omfatter en prosjektlederstilling, finansieres av
aktuelle regulanter. De største regulantene bidrar mest, hvor både Statkraft og Helgelandskraft er
med. Fylkesmannen har det administrative og faglige ansvaret for prosjektet som skal
imøtekomme følgende formål: ”Gjennom utvikling, iverksetting og evaluering av tiltaksplaner og
driftsplaner skal fisketilbudet i områder med vassdragsreguleringer styrkes, og potensialet for
fiskeproduksjon utnyttes best mulig”. Med bakgrunn i dette formålet har prosjektet følgende
hovedmål:
Utarbeide og følge opp tiltaksplaner og driftsplaner for å utnytte produksjonspotensialet i
elver og innsjøer påvirket av reguleringer
Iverksette og følge opp foreslåtte tiltak
Utføre oppfølgende fiskefaglige undersøkelser i regulert vassdrag
94
Avtale av 07.02.2002 mellom Direktoratet for naturforvaltning, Statkraft og Helgelandskraft om
at regulantene skal dekke utgifter til produksjon og utsetting av sjøørret i Tverråga i
Ranavassdraget:
Fra og med 2001 og fram til Ranavassdraget blir friskmeldt for Gyrodactylus salaris skal
Statkraft og Helgelandskraft hver for seg innbetale kr. 50 000 årlig til Rana laksefiskerforening.
Foreningen har ansvaret for stamfiske, stryking, klekking, produksjon og utsetting av
sjøørretyngel i Tverråga. Produksjonen av utsettingsmateriale skjer i foreningens klekkeri i
Sjona.
Statkrafts prosjekt elvelangs
Prosjektet består av over 50 frivillige utbedringstiltak ved regulerte vassdrag. Prosjektet omfatter
også tiltak i Vannområde Ranfjorden. Målet er å legge bedre til rette for sportsfiske, rekreasjon
og økt naturlig rekruttering av fisk.
Samarbeidsprosjekt mellom ulike sektormyndigheter for å få gjennomført
miljøforbedrende tiltak i vassdrag
Som eksempel kan nevnes miljøplanen for Saltdalselva som er et samarbeidsprosjekt mellom
NVE, Fylkesmannen, Statens vegvesen, Saltdal elveeierlag og Saltdal kommune der NVE har er
prosjektledelsen. For å redusere de negative effektene av ulike inngrep i og langs vassdraget er en
rekke ulike miljøforbedrende tiltak gjennomført eller under gjennomførelse. Et liknende
samarbeidsprosjekt som for Saltdalselva kan også være aktuelt i Vannområde Ranfjorden. Her
kan det imidlertid være aktuelt å involvere flere sektorer i prosjektsamarbeidet.
6.1.3 Utbygging
Kommunen kan med hjemmel i plan og bygningsloven innføre byggeforbud i 100 m beltet langs
vassdrag og kystsonen. Gjennom reguleringsplaner, kommuneplaner osv. er det mulighet for å
styre byggetiltak ved vassdrag og kyst.
I tillegg har vi vannressursloven. Vannressursloven er den generelle loven for
ferskvannsressursene, dvs. den gjelder både for overflatevann og grunnvann. Den som skal
iverksette tiltak som berører vassdrag eller grunnvann, må forholde seg til bestemmelser i loven
og forskrifter gitt i medhold av loven
95
6.1.4 Andre virkemidler
Samlet plan
Enkeltvedtak med vilkår
o F. eks tillatelser til fiskeutsettinger, biotoptiltak, stamfiske, oppfisking av rømt
oppdrettsfisk, tynningsfiske m.m. i medhold av lov om laksefisk og innlandsfisk
m.v.
6.2 Forurensning overgjødsling
6.2.1 Landbruk
Flere direktiver bører landbrukssektoren:
Nitrat direktivet
Slamdirektivet
Planterverndirektivet
Den tidligere norske loven om plantervernmidler er nå opphevet og blitt en del av Matloven.
Loven med tilhørende forskrifter forvaltes nå av Mattilsynet. Fylkesmannen og kommunene har
myndighet for å gjennomføre tiltak.
Når det gjelder punktkilder benyttes følgende virkemidler:
Forskrift om gjødselvarer med mer av organisk opphav (omfatter bl.a. husdyrgjødsel,
slam, silopressaft med mer)
Forskrift om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket
Når det gjelder diffuse utslipp og arealavrenning er virkemidlene:
Forurensningsforskriften, kap 4; Om anlegg, drift og vedlikehold av planeringsfelt
Forskrift om gjødselvarer med mer av organisk opphav
Forskrift om gjødselplanlegging
Forskrift om plantervernmidler
Forskrift om miljøplan
Forskrift om tilskudd til spesielle miljøtiltak i landbruket
Regionale miljøprogram
Tilskudd til økologisk landbruk
Miljøkrav som vilkår i forbindelse med AK- tilskudd (2 m kantsoner med mer)
Tilskuddsordninger i landbruket er et viktig virkemiddel ved at det gir muligheter for å søke om
midler til å gjennomføre tiltak som kan forbedre miljøtilstanden.
Innen landbruk så er det i tillegg virkemidler gjennom regionalt miljøprogram og miljøplaner for
enkelte gårdsbruk. Gjennom miljøprogrammet gjøres det prioritering av hvilke utfordringer
96
virkemiddelbruken skal rettes inn mot. Miljøplanen skal bidra til en mer miljøvennlig
landbruksproduksjon, og til at de positive miljøvirkningene blir opprettholdt eller øker, og skal
være et verktøy for internkontroll på det enkelte foretak. I tillegg til disse virkemidlene brukes det
betydelige ressurser på informasjon og veiledning om miljøvennlige driftsformer.
Tabell 11. Oversikt over tilskuddsordninger i jordbruket med vedtaksmyndighet, formål og aktuelle tiltak.
Tilskuddsordninger Vedtaksmyndighet Formål Aktuelle tiltak
”SMIL” – tilskudd Forvaltes av
kommunene.
Fylkesmannen
mottar samlet
tildeling for hele
fylket som FM
fordeles ut på den
enkelte kommune.
Formålet er å ivareta
natur- og
kulturminneverdiene i
jordbrukets
kulturlandskap, samt
redusere
forurensningen fra
jordbruket, utover det
som forventes gjennom
vanlig jordbruksdrift.
Et viktig siktemål med
ordningen er å få til en
mer målrettet innsats
med utgangspunkt i
lokale behov,
utfordringer og
målsettinger
Eksempler på tiltak som
reduserer forurensing
kan være utbedring og
supplering av
hydrotekniske anlegg,
miljøplantinger,
økologiske rensetiltak,
omlegging til mer
miljøvennlig og
ekstensiv drift på
spesielt erosjonsutsatte
arealer.
Regionale
miljøtilskudd –
tilskudd til drift av
fangdammer og
vegetasjonssoner
Forskrift vedtas av
FM. Kommunen er
vedtaksmyndighet
på
tilskuddssøknader.
Her kan det gis årlige
tilskudd til drift av
fangdammer og
vegetasjonssoner. Gis
per dekar slik at
størrelsen på
rensetiltaket avgjør
tilskuddsstørrelsen.
Landbruksrådgivningen (tidligere forsøksringen) kan gjennom informasjon være med på å sørge
for at jordbruksforetakene velger driftsopplegg som reduserer faren for forurensing av vann og
vassdrag. Informasjonen kan skje gjennom direkte rådgivning, gjennom fagdager og fagmøter,
gjennom medlemsskriv og gjennom internettsiden sin. I tillegg er det landbruksrådgivningen som
setter opp gjødslingsplaner for de fleste jordbruksforetakene. Rådgivningstjenesten har en viktig
oppgave i å veilede i at gjødsling, både av handelsgjødsel og husdyrgjødsel skjer på rett tidspunkt
og på rett måte.
97
6.2.2 Kommunale avløp
Sentralt for utviklingen innen avløpssektoren framover antas å være EUs avløpsdirektiv.
Direktivet omfatter også regulering av påslipp (avløpsvann fra virksomheter som går til et
avløpsnett) og forbud mot dumping av avløpsslam.
Virkemiddelet vi har i dag er forurensningsloven. I dag er det konsesjonsbehandling for utslipp
av avløpsvann. Gjeldende regler om avløp finnes i Forurensningsloven kapittel 16.
Forurensningsforskriften § 16 – 1 sier at vann- og avløpsgebyrer kan brukes til å dekke såkalte
nødvendige kostnader og etter § 14- 9 kan eier avløpsanlegg innenfor større tettsteder pålegges å
bidra til kartlegging og overvåking av vassdrag som påvirkes av utslipp fra disse
avløpsanleggene. Kommunen er forurensningsmyndighet for små avløpsanlegg og avløpsanlegg
innenfor mindre tettbebyggelse etter forurensningsforskriften § 12- 2 og § 13- 2, og
forurensningsloven § 48 krever at forurensningsmyndigheten fører tilsyn med den alminnelige
forurensningssituasjonen og med forurensninger fra de enkelte kilder. Etter forurensningsloven §
51 kan forurensningsmyndigheten pålegge den som har, gjør eller setter i verk noe som fører eller
som det er grunn til å tro kan føre til forurensning, å sørge for eller bekoste undersøkelsen eller
lignende tiltak som med rimelighet kan kreves for å:
a) fastslå om og i hvilken grad virksomheten fører til forurensning
b) klarlegge årsaken til eller virkningen av inntrådt forurensning
c) klarlegge hvordan forurensningen skal motvirkes
6.3 Forurensning miljøgifter
6.3.1 Industri
Statens forurensningstilsyn (SFT) har ansvar for å følge opp forurensningsloven og
produktkontrolloven. De gir blant annet utslippstillatelser og kontrollerer at tillatelsene blir fulgt.
Direktiv om prioriterte stoffer:
Det er en nasjonal målsetting at utslipp av prioriterte stoffer skal stanses eller reduseres vesentlig.
Ca. 30 stoffer eller stoffgrupper er prioritert og ført opp på prioritetslisten. Det er utarbeidet et
kriteriesett som definerer hvilke stoffer skal skal prioriteres og grenser for disse. Bruk og utslipp
av disse stoffene skal stanses eller reduseres vesentlig, senest innen 2010.
IPPC-direktivet (Integrated Pollution Prevention and Control):
IPPC-direktivet gjelder for industrien. Det er underdirektiver for de ulike industribransjer. Under
dette direktivet skal bedriftene karakteriseres mht BAT – best available technology (beste
98
tilgjengelige teknologi). Det vil si at de skal benytte ”beste tilgjengelig teknologien både mht
miljøvennlige prosesser og avløpshåndtering.
Opprensing av forurensede sedimenter er et satsingsområde i Norge. Det fremgår bl.a. av
Stortingsmelding nr. 12 (2001-2002): ”Rent og rikt hav”. Pilotprosjekter i fem norske fjorder skal
gi økt kunnskap og erfaring med planlegging, organisering og gjennomføring av tiltak.
Ranfjorden er en av disse fem.
Kommunene er myndighet for sanitært påslipp fra industrien på kommunalt avløpsnett,
nedgravde oljetanker, og er plan- og bygningsmyndighet samt myndighet for forurenset grunn
(etter bygge- og graveforskriften).
6.3.2 Gruvedrift
Myndighet etter forurensningsloven ligger til SFT, også når det gjelder forurensning fra gruver i
drift og nedlagte gruver. Staten v/Nærings- og handelsdepartementet (NHD) har påtatt seg å
gjennomføre tiltak mot forurensning der hvor det ikke lengre er noen driver eller grunneier som
kan sies å ha ansvar. Pålegg om eventuelle tiltak går derfor til NHD som ber Bergvesenet om å
gjennomføre tiltaket. SFT pålegger også NHD å gjennomføre kartlegging for å avklare
forurensningssituasjonen i vassdrag som mottar avrenning fra nedlagte gruver. Bergvesenet er
videre sentral i behandling av saker etter plan- og bygningslovens krav til konsekvensutredninger
for bergverksdrift.
6.3.3 Avfall
Avfallsforskriften kapittel 9 om deponering av avfall (tidligere deponiforskriften av 21. Mars
2002). Forskriften forbyr bl.a. deponering av visse typer farlig avfall. Forskriften stiller en rekke
krav til deponiene. Deponiene som ikke oppfyller kravene i forskriften må enten oppgraderes
eller legges ned. Senest innen 2009 skal alle deponier drives i henhold til forskriftens krav. Det er
imidlertid mulighet til å søke om unntak fra enkelte av kravene på bakgrunn av en
miljørisikovurdering.
Forurensningsmyndighetene skal avgjøre om eksisterende deponier tillates drevet videre på
grunnlag av fremlagt oppgraderingsplan, eller om den skal avsluttes så snart som mulig,
99
6.4 Biologiske påvirkningsfaktorer
Fiskeridirektoratet region Nordland har forstått de nasjonale føringene slik at biologiske
påvirkningsfaktorer i kystsonen skal holdes utenfor vanndirektivet. Det betyr at dersom det ved
karakterisering av vassdrag avdekkes at til eks. rømt oppdrettsfisk fra oppdrettsanlegg i
kystsonen er et problem, så skal dette henvises til sektorvis behandling etter relevant sektorlov,
og ikke inngå i tiltaksanalysen, tiltaksprogrammet eller som del av forvaltningsplanen etter
vanndirektivet. Fylkesmannen har forstått det slik at de biologiske påvirkningsfaktorer i kyst skal
omtales der de påvirker miljøtilstanden i ferskvann. Det er av denne grunn også foreslått tiltak i
kystvannsforekomstene for å forbedre tilstanden i de aktuelle ferskvannsforekomstene.
6.4.1 Lakseparasitten Gyrodactylus salaris,
Den nasjonale handlingsplanen samt utredninger og tiltaksplaner for den enkelte smitteregion
danner grunnlaget for det arbeidet som gjøres for å bekjempe parasitten.
Ved kjemisk bekjempelse kreves det tillatelse fra Miljøverndepartementet etter
Forurensingsloven og Lakseloven samt fra Mattilsynet etter Fiskesykdomsloven. Fylkesmannen
er tiltakshaver og skal sørge for å innhente de nødvendige tillatelser før behandling
gjennomføres.
Smittebegrensende tiltak er et ansvarsområde for veterinærmyndighetene, og er lovhjemlet
i Matloven med gjeldende forskrifter, med Mattilsynet som ansvarlig forvaltningsmyndighet.
Mattilsynet har også ansvaret for overvåkingen av parasittens utbredelse.
Se også under kap. 6.1.2 om frivillige avtaler.
6.4.2 Lakselus og rømt oppdrettsfisk
Akvakulturloven har som formål å fremme akvakulturnæringens lønnsomhet og konkurransekraft
innenfor rammene av en bærekraftig utvikling og bidra til verdiskaping på kysten. Loven gir
regler for tildeling av konsesjon med godkjennelse av bestemte lokaliteter til oppdrett av
vannlevende dyr og planter. Loven gjelder på landterritoriet, i territorialfarvannet, i Norges
økonomiske sone og på kontinentalsokkelen. Myndigheten for Akvakulturloven ligger til
Fiskeridirektoratet
Akvakulturtillatelsen gir rett til produksjon av bestemte arter på avgrensede geografiske områder
(lokaliteter) med de til enhver tid fastsatte begrensninger av tillatelsens omfang. Tillatelse kan gis
100
dersom det er miljømessig forsvarlig, det ikke er i strid med vedtatte arealplaner eller vedtatte
vernetiltak, avveiing av arealinteresser er foretatt, og det er gitt tillatelse etter:
- matloven (myndighet er Mattilsynet)
- forurensningsloven (myndighet i dette tilfellet er Fylkesmannen))
- havne- og farvannsloven (myndighet er Kystverket)
- lov om vassdrag og grunnvann (myndighet er NVE)
Akvakulturlovens kapitel III fastslår at akvakultur skal etableres, drives og avvikles på en
miljømessig forsvarlig måte. Den viktigste bestemmelsen i forhold til å kunne pålegge
overvåking, både som et forebyggende tiltak og som et tiltak når behovet oppstår, er lovens § 11
(Miljøovervåkning). Denne lyder som følger:
§ 11 Miljøovervåking.
”Departementet kan i enkeltvedtak eller forskrift kreve at den som har eller søker om
akvakulturtillatelse skal foreta nødvendige miljøundersøkelser og dokumentere miljøtilstanden på
lokaliteten ved etablering, drift og avvikling av akvakultur”.
Fiskeridepartementet forvalter Akvakulturloven. Konsesjonsmyndigheten er delegert til
Fiskeridirektoratet.
Aktuelle forskrifter:
Forskrift om internkontroll for å oppfylle akvakulturlovgivning (IK- Akvakultur)
Forskrift om drift av akvakulturanlegg (akvakulturforskriften)
Forskrift om krav til teknisk standard for installasjoner som nyttes til akvakultur
(NYTEK)
Fiskeridirektoratets tiltaksplan mot rømt oppdrettsfisk – settefiskanlegg
Omhandler bl.a. regelverksutvikling, økt kontrollinnsats, standardisering for å sette gode
handlinger i system, bedre kommunikasjon og samhandling både med næringsaktørene og
andre offentlige etater og å gjennomføre kompetansearbeid.
Akvakulturkontroller:
Omfatter internkontroll, revisjoner, tekniske inspeksjoner, rømningsinspeksjoner og andre
kontroller. Det gjennomføres årlige revisjoner av settefiskanlegg som drenerer til
nasjonale laksefjorder/laksevassdrag. Hovedfokus på disse revisjonene er
rømmingsforebygging.
Konsekvensutredning (KU) av nye kulturanlegg
Formålet er å sikre at hensynet til miljø, naturressurser og samfunn blir tatt i betraktning
ved etablering av større akvakulturanlegg i sjø og settefiskanlegg.
101
Fiskeridirektoratet er myndighet og kan stille krav til KU, hvordan saksbehandlingen skal
gjøres og avgjøre om en eventuell utredning er tilfredsstillende.
Nasjonale Laksevassdrag og fjorder
Formålet er å sikre de viktigste laksebestandene
6.4.3 Ballastvann
Sjøfartsdirektoratet har laget en forskrift om hindring av spredning av fremmede marine
organismer via ballastvann og sedimenter fra skip (ballastvannforskriften). Regelverket vil sikre
at Norge følger opp sine forpliktelser under ballastvannkonvensjonen og med dette reduserer
risikoen for og introduserte fremmede arter i norske farvann
6.5 Beskyttede områder
6.5.1 Drikkevann
Vannforsyningen reguleres av flere forskrifter og direktiver, hvorav drikkevannsforskriften,
vannressursloven og plan og bygningsloven er de mest sentrale
Vannforsyning reguleres primært av følgende direktiver:
Drikkevannsdirektivet
Grunnvannsdirektivet
(Direktiv om overflatevann som anvendes som drikkevann (utgår før 2015)
(Rådsbeslutning om felles prosedyre for utveksling av informasjon om kvalitet i
ferskvann) (utgår før 2015)
Rådsdirektiv om prøvetaking og analyse for drikkevann)(utgår før 2015)
I tillegg til at direktivene er innarbeidet i norsk regelverk, ble forvaltningsansvaret etter
drikkevannsforskriften fra 1.1.2004 overført fra kommune til stat, og tillagt Mattilsynet.
Drikkevannsforskriften (FOR 2001-12-04 nr 1372) har to paragrafer som omhandler beskyttelse
av drikkevannskilder (§ 4. Bestemmelser om forbud mot forurensning av vannforsyningssystem
og § 14. Vannkilde og vannbehandling).
Drikkevannsbeskyttelse kan altså være et kraftig virkemiddel for å bevare en god status i et
mindre vassdrag, eller del av vassdrag. I noen tilfeller har slik beskyttelse også vært brukt for å
fjerne forurensningskilder, men det er vanligere å bruke dette virkemiddelet for å bevare en
gunstig situasjon.
102
Norges geologiske undersøkelse (NGU) er vassdragsmyndighet etter vannressursloven for
vannforskriften om brønnboring og grunnvannsundersøkelser.
6.6 Manglende virkemidler
Som nevnt tidligere så kommer revisjon av konsesjoner til å bli et av de viktigste virkemidler for
å oppnå målsetningen i Vannforvaltningsforskriften. Men fram til konsesjonene skal revideres så
er det begrenset med virkemidler for å få gjennomført tiltak i regulerte vassdrag.
Ressurser både i form av personell og økonomi er et manglende virkemiddel. Kommuner og
sektorer har ofte mange oppgaver fordelt på lite personell, og dette kan bli en større utfordring
når tiltakene skal detaljprosjekteres og iverksettes. Mange av tiltakene vil medføre store
kostnader, og dette kan føre til store utgifter for kommuner og sektorer som allerede kan være
økonomisk presset.
103
7. Om veien videre for tiltaksanalysen og foreslåtte tiltak
For hver vannregion utarbeides et tiltaksprogram av Vannregionmyndigheten i samarbeid med
Vannregionutvalget. Dette er en sammensying og oppsummering av tiltaksanalysen fra hvert
vannområde. For Nordland er det kun ett vannområde i denne omgangen, og det er derfor ikke
behov for en sammensying. En oppsummering av tiltaksprogrammet inngår i den regionale
forvaltningsplanen som blir vedtatt i fylkestinget og dermed får status som plan. Det er således
kun oppsummeringen av tiltaksprogrammet som vedtas, og ikke tiltaksprogrammet i sin helhet.
Sektorvis oppfølging og iverksetting av tiltak
Etter at den regionale forvaltningsplanen er vedtatt i fylkestinget og fastsatt i regjeringen, vil den
være retningsgivende for sektorenes videre arbeid med å forvalte vannressursene. Eksempelvis
kan en forvaltningsplan være retningsgivende for eventuell revisjon av konsesjonsvilkår,
saneringsplaner for avløp (kommunedelplan), miljøplaner innen landbruket, opprydding i
forurensede grunnlokaliteter eller sedimenter, driftsendringer på oppdrettsanlegg etc. Det vil
nokså sikkert være behov for oppfølgingsmøter mellom impliserte parter, og det er naturlig at
tiltakene av ulik karakter blir samkjørt der det er tjenelig. Disse situasjonene er det ikke noe
oppskrift på, annet enn at rollebevisstheten må være til stede også i denne gjennomføringsfasen.
Det er viktig å være klar over at man trenger ikke å vente på en godkjent forvaltningsplan for å
iverksette nødvendige avbøtende tiltak i et vannområde.
Den overordna forvaltningsplanen skal gi mål, prioriteringer og rammer på et regionalt nivå.
Dette skal også innarbeides gjennom lokale planer. Arbeidet i et vannområde kan resultere i
kommunale eller områdevise planer som kan være av stor verdi for både privat og offentlig
virksomhet lokalt.
104
