KURSKOMPENDIE

Velkommen til kurs! Hvordan skape et språkstimulerende

miljø for minoritetsspråklige barn?

Nina Indseth BråthenPedagogisk leder i Steinberg barnehage, Nedre Eiker kommune.

1

Kursinnhold•Språkutvikling - Flerspråklighet•Språkstimulering i hverdagen•Bruk av det fysiske miljøet•Begrepsinnlæring – valg av nøkkelord•Temabasert jobbing•Presentasjon av Språkkista

•Tema Meg selv – Språkkista•Praktiske idèer, litteratur, sanger, spill, aktiviteter•Foreldresamarbeid•Dokumentasjon

2

• Tid og prioriteringer/ikke la tiden bli din fiende!• Hva skal vi gjøre når?• Er det mulig å tenke nytt?• Må vi gjøre alle de «praktiske oppgavene»?• Har vi gode pedagogiske verktøy!• Materiell og utstyr?• System, struktur, kartotek og litt disiplin!• Samarbeide – viktig å dele de gode idèene!• Kommunikasjon• Grip de gylne øyeblikk, vær tilstede!

3

SPRÅKLIG OG KULTURELT MANGFOLDDet norske samfunnet er mer sammensatt og komplekst enn tidligere. Ulike språk, kulturelle og religiøse uttrykk preger på ulikt vis samfunnet vårt. Det at befolkningen i Norge preges av mangfold får også konsekvenser for barnehagene. Barn kommer til barnehagene med forskjellige behov, ressurser og ønsker.

•Hvordan ivaretar personalet i barnehagene språklig og kulturelt mangfold slik at alle barn får gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i barnehagen?

•Hvordan bidrar barnehagen til likeverdighet, deltakelse og inkludering i barnehagen og samfunnet øvrig?

•Hvordan kan barnehagen være en god språkopplæringsarena for barn med ulike morsmål?

(Temaheftet om språklig og kulturelt mangfold, Kunnskapsdep. 2006)4

Personale med minoritetsbakgrunn – «brobyggere»:

• Flerspråklig kompetanse

• Følelsesmessig og kulturell forankring til flere land enn Norge.

• Kunnskap om migrasjon, eller om det å tilhøre en minoritet.

• Kjennskap til religion og kulturelle spørsmål.

• Forutsetning for å forstå barn og foreldre, skikker, verdier, erfaringer.

5

Hva er greit for oss/andre?Premissleverandøren?

• Tur i skogen?

• Sove ute i vogn, spesielt på vinteren!?

• Bli skitne når vi leker ute?

• Blikkontakt?6

Flerspråklig utvikling.

• Barn har i dag svært ulik bakgrunn og forutsetninger for å møte hverdagen i barnehagen og skolen.

• Mange barn i Norge vokser opp med annet morsmål enn norsk.

Sosiale, etniske, kulturelle, religiøse, språklige og økonomiske forskjeller i befolkningen, gir oss store utfordringer i hvordan vi skal møte det enkelte barn og deres familier.

7

Begreper som kan oppleves krenkende og bidra til å skape avstand mellom mennesker.Begreper vi bør unngå å bruke i barnehage• Fremmedspråklige

• Fremmedkulturell

• Utlending

• Neger

• Mulatt

• Eksotisk

Temaheftet velger å bruke begrepene:

• Farget• Utenlandsk opprinnelse• Våre nye landsmenn• FjernkulturellKilde NRK Østl.sendingen 2003 Gjervan, Andersen og Bleka 2006.

• Majoritetsbakgrunn• Minoritetsbakgrunn

8

9

Flerspråklighet:

De fleste menneskene i verden snakker to eller flere språk.

• Mange flerspråklige barn bruker et språk hjemme, et på skolen og et annet når de er sammen med venner.

• Barn kan fint lære seg to eller flere språk samtidig. Når små barn lærer flere språk samtidig kan det ta tid før språkene er etablert.

• Barn bruker ofte ikke mere enn 1-2 år for å lære seg godt nok norsk som fungerer i hverdagslivet.

• Det tar lengre tid å tilegne seg nok norskkunnskaper slik at det

kan fungere som grunnlag for læring i skolen. (5-7 år)

• 6-åringer hverdagsspråk behov ca 6000 ord – undervisningsspråk 1.kl. økes behovet til 8-10000 ord

Morsmålets betydning.

• Et godt utviklet morsmål gir barn muligheter for å utfolde seg på et aldersadekvat nivå.

• Kognitive utviklingen

• Egen identitet og mestring

• Grunnleggende for videre språklige utviklingen

• Tanke- og følelsesspråk!

• Muligheter for å kommunisere med slektninger

10

Suksessiv tospråklige – stegvis tospråklighet

Når familien snakker et minoritetsspråk og samfunnet rundt dem benytter majoritetsspråket, sier vi at barna er suksessivt tospråklige. Dette fordi de begynner å lære det nye språket mens de allerede har et utviklet morsmål.

Simultan tospråklige – samtidig tospråklighet

Dersom barn har foreldre som har vært sitt morsmål, kanskje mor snakker majoritetsspråket og far minoritetsspråk, da lærer ofte barnet to språk samtidig. Disse barna er da simultan tospråklige

11

Den tause perioden:Det er også viktig å vite noe om at de fleste suksessivt tospråklige barna har en ikke-verbal periode. I denne perioden velger de ofte å bare snakke morsmålet sitt, de tar ikke i bruk andrespråket. Dette kalles også for den tause perioden. Dette kan være noe misvisende fordi barnet faktisk kommuniserer og forstår en god del.

Mange barn som skal lære seg et nytt språk i barnehagen, bruker tid på å lære seg å forstå språket som snakkes rundt dem. Noen av barna prøver å snakke det nye språket med en gang, mens de fleste lytter til språket i en periode uten at de selv prøver å snakke det.

Det er viktig å respektere den ikke-verbale perioden, ikke presse barnet, prøv heller å fange opp barnets kommunikasjon og strategier for å forstå. Den ikke-verbale perioden kan vare cirka et halvt års tid, men skulle denne perioden strekke seg fram mot ett år, er det grunnlag for bekymring.

12

Språkblanding•låner ord •låner deler av ord•låne lyder •Sammensatte ord•bøyningsendelser •blande ord fra begge språk i samme setning.

Etter hvert som barnet lærer seg andrespråket bedre, vil de slutte med låningen eller språkblandingen.

Kodeveksling•Når personer behersker flere språk og bytter på å snakke språkene i ulike situasjoner kalles dette for kodeveksling.

•Mange to- eller flerspråklige barn bytter på hvilket språk de benytter ut fra situasjonen de er i.

13

14

Grammatikk (morfologi)•Morfologi dreier seg om hvordan ord er sammensatt av andre ord og hvordan ord bøyes.

•På norsk er det vanlig å bøye for eksempel verb ved at man forandrer på endelsen: spise - spiser - spiste, men på eksempelvis vietnamesisk, kinesisk og thai er det ikke vanlig at ordene bøyes. Her bruker man egne funksjonsord for å få riktig betydning.

•I det Tyrkiske språket er det vanlig å bøye både verb og substantiv. Substantivet farmor på Tyrkisk babaanne babaannem = min farmor babaannen = din farmor

•Våre nordiske naboer Islendingene bøyer også sine egennavn! Eks. Her er Ingunn. Jeg skal til Ingunnar. Ingunni er min kollega.

15

•Analytisk språk:Eksempel: Vietnamesisk og thai

• Funksjonsord.

•Syntetisk språk:Eksempel: tyrkisk

• Bøyning av verb, substantiv.

Norsk kan plasseres midt på skalaen, ofte sammen med tysk og engelsk.

Syntaks - ordstilling:Norsk SVO. Kari drikker saft.

Tyrkisk SOV. Kari saft drikker.

Arabisk og Urdu VSO Drikker Kari saft?

SVO er en vanlig ordstilling også i andre språk, som for eksempel vietnamesisk og thai. Barn fra Vietnam og Thailand.

Rekkefølgen av leddene bestemmer betydningen av setningen.

Det å ha kjennskap til ordstilling i norsk og i barnets morsmål, kan bidra til at vi forstår hvilke vansker det tospråklige barnet kan streve med når det skal tilegne seg norsk ordstilling.

16

•Fonologi:

Norske språklyder som har meningsskillende funksjon kaller vi for fonemer.

Den fonologiske utviklingen handler om det å oppfatte systemet av språklyder, og at ved å skille mellom dem får vi fram ulike meninger.

Eksempel:

Ord som høres nesten like ut, kan ha ulik betydning. Språklydene k og h skiller for eksempel meningen i ordene katt og hatt.

17

LYDER/UTTALE:

De norske vokalene u, y, æ ,ø og å, finnes ikke i mange av verdens språk. For barn og voksne vil det være lettere å tilegne seg de lydene som finnes på eget morsmål.

Barn fra for eksempel Somalia, Tyrkia eller Vietnam vil kanskje streve med å oppfatte og uttale vokalene våre.

Den Tyrkiske ü uttales som vår norske u. u o Navnet Sude uttales Sode

o å ö ø y j

18

Flere lyder:• For barn fra Vietnam er også r en ukjent og vanskelig lyd.

• I asiatiske språk er r og l varianter av samme fonem. Dette kan forklare hvorfor norske ord med r og l er vanskelige å uttale. Eksempel: tar blir ofte tal. Og hare blir fort hale.

• Somaliske barn ikke kjenner til p og v. Somaliske barn forveksler ofte p med b og v med f.

• Barn med spansk som morsmål kan ha problemer med å skille mellom b og v.

• For minoritetsspråklige barn er ofte de norske konsonantforbindelsene problematiske.

• Eksempel: kl, kn, rd, sk og spesielt kj-lyden som i kjole er en vanskelig språklyd for mange barn.

19

20

Tilegnelse av språkferdigheter•Bruk - betydning - tid

•Lek•Aktiviteter - Uformelle/formelle•Naturlige situasjoner•Rollemodeller•Samtale•Samarbeid

HUSK: minoritetsspråklige barn trenger tid til å svare, det tar tid å tenke på andrespråket.

LÆRE AV Å GJØRE MER ENN BARE HØRE!

Språkstimulering i hverdagen Det å lære seg et nytt språk tar tid! Barn lærer fort, men en planlagt språkøkt på ca. 20 min hver dag vil nok bedre barnets sjanse til å tilegne seg et brukbart norsk språk før skolestart.

I tillegg til de formelle/planlagte språktreningene kan mange barn ha behov for gode rollemodeller og samtalepartnere i hverdagen.

21

Bevisste voksne/språkstimulering gjennom i hverdagssituasjoner!Situasjoner som :•måltid,•Garderobesituasjoner•Konfliktløsning•Rydding•forming

«Profesjonelle voksne»

Kunnskap om språk og språkutvikling er viktig for kvaliteten på språkstimuleringen!

Omgivelsenes respons og støtte når barnet erobrer språket, er av avgjørende betydning for barnets utvikling av identitet, tenkning, kommunikasjonsevne og lærelyst.

•Varierte språkbrukssituasjoner•Varierte grammatiske konstruksjoner•Rikt ordforråd•Lydhøre og våkne samtalepartnere

22

Kunnskap om språk.

En grovinndeling kan være å se på barnets:

PRAGMATISKE FERDIGHETER

GRAMMATISKE FERDIGHETER

23

PRAGMATISKE FERDIGHETER ER:

Evne til å kommunisere/bruken av språket!•Å forstå og utføre forskjellige språklige handlinger

•Kunne delta i samtalerå ta ordet + holde på dettilpasse ytringen til situasjonen

forstå mottakers informasjonsbehov ta i bruk strategier – kroppsspråk

• Å forstå tekster og selv skape en sammenhengende tekst.

• Å forstå ulike sjangere fortelling, vits/ironi.

24

GRAMMATISKE FERDIGHETER ER:• Lydene i språket og uttale.

• Ordenes betydning og hvordan de kan brukes i ulike sammenhenger.

• Hvordan ordene er organisert – ordstilling - SVO

• Hvilke ord som har lik betydning - en bord, et bord

• Hvilke ord som er overbegrep og underbegrep. møbler – bord, stol, seng, sofa

• Hvilke ord som er motsetninger. kald - varm.

• Ordenes bøyning og hvordan de kan settes sammen til setninger.

25

Semantikk:• Den semantiske utviklingen handler om å lære

hva ordene betyr – FORSTÅELSE!

• Det å tilegne seg språk innebærer å forstå hva ord betyr og hvordan de kan brukes i ulike sammenhenger.

• Nye ord vi lærer lagres i hukommelsen, i det semantiske leksikonet som er ordforrådet.

• Et ord består av et uttrykk og en betydning.

26

 

Ordet ball er i boken Barns språkutvikling muntlig og skriftlig av Anne Høygård framstilt på denne måten:

ORD ball

  

UTTRYKK BETYDNING < ball > ”Lett kule av gummi, plast eller liknende til å leke med.  

(Barnes språkutvikling muntlig og skriftlig, Anne Høygård, Universitetsforlaget 2006:144)  

27

Språkstimulering:• Aktiviteter• Rollemodeller• Samtalepartnere• Formelle- og uformelle situasjoner• Pedagogiske verktøy• Praktiske hjelpemidler• Vurdering, evaluering, dokumentasjon• Sang musikk• Barnelitteratur• Det fysiske miljøet

28

Pedagogiske verktøy!

• Snakkepakka Tras

• Språksprell Sats

• Språkkista Askeladden

• Språklek Reynell

• Samlingsstund Norsk fonemtest

29

Praktiske hjelpemidler, verktøy!

• Snakkepakka• Språkkista• Språksprell• Språklek• Språkposer• Konkreter• Bilder• Bildesnurrer• Spill

• Rollespill/drama• Rollelek• Tegn til tale• Sang/musikk• Rim og regler• Barnelitteratur

30

Språkstimulerende miljø.

• Den ”tredje pedagog” nemlig det fysiske miljøet rundt barnet har stor betydning for språkinnlæringen hos alle barn.

• Hvordan presenterer vi bilder, bøker, konkreter, dokumentasjon, leker, møbler?

• Hvor har vi samlinger?

31

Begrepsinnlæring.

Hvordan velge, sortere, kategorisere begreper?

De 500 første ordene??????

•Ordbank•Nøkkelord•Over- og underbegreper•Verb•Preposisjoner

32

Temabasert jobbing.Temaer kan for eksempel være:

• Drama• Eventyr• Forming• Matematikk

• Sosial kompetanse• Musikk• Årstidene• Natur

33

• Ulike prosjekter som, vann, jord, luft, drager, dinosaurer, transport, verden, trafikk, prinsesser……

• Motiverende for barna å velge tema ut fra barnets interesser eller behov.

• Husk: unngå temaer som kan virke traumatiserende.

Eller temaer som i Språkkista

• Meg selv• Familien min• Barnehage og

venner• Mat• klær

• Dyr• Trafikk og kjøretøy• Årstider og

kalenderen• Høytider og fest• Skolebegreper

34

Hvert tema inneholder:

ordbank

nøkkelord

verb

tips til aktiviteter

sangtips/sangtekster

rim/regler

forslag til barnelitteratur

35

En presentasjon av innholdet i Språkkista praktisk språkstimulering i barnehagen!

36

I Språkkista finner du konkret og spennende materiell som:

• BILDER

• SPILL

• MAGNETTAVLE

• VEILEDNINGSHEFTE

• CD MED SANGER

• RIM OG REGLER

• SAMT EN CD MED ALT BILDEMATERIELLET I PDF

OG POWER POINT FORMAT.

37

• Språkkista er i første omgang tenkt brukt i språkstimulering av minoritetsspråklige barn, men materiellet kan med fordel brukes til alle barn som har behov for ekstra språktrening.

• Språkkista er bygget opp over 10 ulike tema. Som alle er velkjente fra barnehagen.

• I veiledningsheftet er det til hvert tema forslag til et utvalg aktiviteter, sanger, rim og regler, og tips til aktuelle barnebøker.

• Bruk Språkkista som et verktøy og en inspirasjon i det daglige arbeidet med språkstimulering.

• Bruk for eksempel Boka mi aktivt sammen med barnet og foreldrene. Tenk DOKUMENTASJON!!!! HVORFOR? FOR HVEM? NÅR? OG HVORDAN?

Språkkista er oversatt til:

• Arabisk

• Polsk

• Kurdisk

• Vietnamesisk

• Tyrkisk

• Urdu

• Persisk

• Somali

• Engelsk

• Russisk

38

39

Foreldresamarbeid:Foreldre er svært ulike og dette er noe vi må respektere og ta hensyn til når vi skal samarbeide om barnas utvikling.

For minoritetsspråklige foreldre er det ulikt:

• Hvor lenge de har bodd i Norge

• Hvor mye norsk de snakker

• Hvor lenge de har tenkt å være her

• I hvilken grad de deltar i for eksempel arbeidsliv og andre aktiviteter tilknyttet det norske samfunnet.

40

Tillit er en viktig faktor i samarbeidet mellom foreldre og barnehagen.

Undersøkelser viser at foreldrene er opptatt av at barna skal lære seg norsk og lære om norsk kultur, men de er også opptatt av barnehagen skal ivareta barnets egen kultur.

Foreldrene må føle seg sikre på at barnehagen ikke bryter med familiens egne tradisjoner, for eksempel religion.

• Hvordan tilbereder vi mat i barnehagen?

• Hva gjør vi med mat og bursdager?

• Markerer vi andre kulturers høytidsdager?

• Hvordan informerer vi foreldrene?

• Hva med informasjon på ukeplaner?

41

42

• Hvordan dokumenteres hverdagen?

• Dagtavler for barna

• Oppslagstavler for foresatte

• Foreldremøter – samarbeidsmøter

• Boka mi

43

Hovedstad : Nord - Hanoi Sør - Saigon

Statsform: Republikk Republikk

Innbyggertall: 91,5 mill 1,2 mill Areal: 331 210 173 809

Offisielt språk: Vietnamesisk, kjennskap til engelsk og fransk

Nasjonaldag: 2.sept. Høytider: 1. januar, 1.nyttårsdag. Tet, nyttårsfest som feires i januar eller februar og som varer i minst tre dager.

Tradisjonelle matretter: Det finnes nesten 500 tradisjonelle retter. De vanligste er: biff nudelsuppe (pho), vårruller (Nem ran), Risruller, Svinepølser (Gio lua), Vietnamesiske pannekaker, fiskekaker (Cha ca), Eksotiske frukter: papaya, avocado, grønne bananer, litchi og dragefrukt.

Bokstavsymbolene – Alfabetet: A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å

Tallene fra en til ti: 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10

Land: VIETNAM

Bokstavsymbolene – alfabetet: A Ă Â B C D Ð E Ê G H I K L M N

O Ô Ơ P Q R S T U Ư V X

Soialistiske republikken Vietnam - NORD

Republikken Vietnam Sørvietnam (1975)

Dokumentasjon!• Kartlegging og dokumentasjon av hva barnet kan på morsmål, på

norsk, og ikke minst hva barnet forstår en sentral del av vårt arbeid.

• Vurderingsdelen er en viktig oppgave og trenger ikke ta så lang tid, dersom du er flink til å notere ned erfaringer etter hver ”språkøkt”.

Det er lurt å notere når barnet har gjort de ulike aktivitetene. Begrepene på morsmålet er det mulig å få hjelp til av barnets foreldre. Ved å notere hva barnet faktisk forstår kan du lettere velge begreper og aktiviteter seinere.

Dersom vi er flinke til å dokumentere hva vi har jobbet med, hva barnet kan, hva vi trenger å jobbe mer med, da er det mulig for flere i personalgruppen å jobbe med de samme barna. Dette gjør jobben med språkstimulering/språkgrupper mindre sårbar i forhold til sykdom hos personalet.

44

Dokumentasjon

• «Barnehagens dokumentasjon kan gi

foreldre, lokalmiljø og kommunen som

barnehagemyndighet informasjon om

hva barn opplever, lærer og gjør i

barnehagen.»

(Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, 2006)

45

46

• Dokumentasjon er en naturlig del av barnehagens arbeid og en viktig del av arbeidet med språkstimulering.

• God dokumentasjon hjelper oss å holde en kontinuitet og en progresjon i det pedagogiske arbeidet, og det gir barna anledning til å bearbeide og reflektere over det de har opplevd.

Hvorfor skal vi dokumentere?For barnet :•Fokus på hva barnet kan og mestrer, bidrar til økt selvtillit og motivasjon til å lære mer.(for eksempel Boka mi).

•Inspirerer til videre refleksjon og utvikling av språklige ferdigheter. Barna kommer på nye ting underveis, det øker språklig interesse og aktivitet: “en god sirkel”.

47

48

For personalet :

•Observere barnets språklige utvikling.

•Vurdere utbytte av det språklige arbeidet som gjøres i barnehagen.

•Muligheter for å samarbeide og utveksle ideer.

•Generell dokumentasjon av det arbeidet som er gjort/gjøres i barnehagen.

•Gir kontinuitet hvis flere jobber med samme barn/barnegruppe.

49

For foreldrene:

• Innblikk i barnehagens arbeid.

•Mulighet til å observere barnets språklige utvikling.

•Utgangspunkt for foreldresamtale.

•Bidra til tettere foreldresamarbeid.

50

For skolen :

•Innblikk i hva og hvordan barnehagen har arbeidet med det enkelte barn.

For eventuelle andre eksterne fag personer.

•Innblikk i barnehagens arbeid i forhold til det enkelte barn.

•Utgangspunkt for samtale om barnet.

51

Hvordan kan vi dokumentere?•Ta bilder, film og lydopptak.

•Vise fram eventuelle produkter (formingsarbeider, tegninger, sang osv.).

•Notere i Boka mi.

•Observere og samtale omkring tegningen barnet lager i etterkant av arbeid med hvert tema (i Boka mi).

52

Hvor kan vi dokumentere?

I Boka mi.

•I feltene ved siden av bildene kan man beskrive det aktuelle begrepet og gi en kort redegjørelse for aktivitetene barnet har deltatt i.

53

Eksempel på utfylling av dokumentasjon i BOKA MI.Tema MAT

Linjer gjerne skrivefeltet for bedre orden.

Skriv ned ordet på norsk + morsmål/eventuelt uttale på morsmålet.

Bruk merketusj:marker med gult de begrepene du vil at barnet skal lære.Rosa for de begreper som er på vei.Grønt for de begrepene som uttales riktig på morsmål, norsk og som barnet forstår innholdet av.

54

Tegningen barnet lager ved avslutning av temaet i boka mi:

•Barnet viser her at ord og begreper de har arbeidet med, ikke er løsrevne «gloser», men noe han/hun klarer å sette inn i en relevant sammenheng.

55

Rundt i barnehagen:•Vise fram formingsprodukter eller annet barnet har laget.

•Henge opp collager, fotografier, tegninger og annet.

•Arrangere utstillinger eller framvisninger for resten av barnehagen og/eller foreldrene.

•Vise fram materiell som vi arbeider med.

56

Når skal vi dokumentere?

I Boka mi

•Fortløpende – av de som jobber med barna

•På slutten av temaperioden, bør man sette av tid med barnet for å gjøre en oppsummerende samtale rundt det aktuelle temaet. Bruk samtalebildet og et utvalg av enkeltbegrepene.

•Avslutningsvis kan barnet lage en tegning som setter noen av begrepene inn i en større sammenheng.

Ordbøker på nett: www.lexin.no LEXIN-ordbøkene er de første nettbaserte ordbøkene som er laget spesielt for innvandrere i Norge. Ordbøkene er oversiktlige og enkle å bruke. All informasjon om et oppslagsord er plassert sammen med oppslagsordet i ordboksartikkelen. I tillegg til opplysninger om ordklasse, bøyning og uttale, finner du enkle forklaringer og eksempler på ordet i konkret og billedlig bruk.

• Bokmålsordbok• Bokmål—arabisk• Bokmål—kurdisk (kurmanji)• Bokmål—kurdisk (sorani)• Bokmål—persisk• Bokmål—russisk• Bokmål—somali• Bokmål—tamil• Bokmål—thai• Bokmål—tigrinja• Bokmål—tyrkisk• Bokmål—urdu

• Nynorskordbok• Nynorsk—arabisk• Nynorsk—engelsk• Nynorsk—kurdisk (kurmanji)• Nynorsk—kurdisk (sorani)• Nynorsk—persisk• Nynorsk—russisk• Nynorsk—somali• Nynorsk—tamil• Nynorsk—thai• Nynorsk—tigrinja• Nynorsk—tyrkisk

57

Tips: LamineringsmaskinCreative company

xyron – kaldlamineringsmaskin NOK 618,75 inkl. moms el. Pakkeløsning under 1350 inkl. moms

http://www.cchobby.no

58

Kildehenvisninger:Internettadresser:

•http://odin.dep.no/kd/norsk/dok/regelverk/lover/070021- 200002/dok-bn.html (Rammeplan for barnehagens innhold og oppgave, Kunnskapsdepartementet 2006.)•http://www.regjeringen.no/upload/KD/Vedlegg/Grunnsk ole/Strategiplaner/UDIR_Likeverdig_opplaering2_07.pdf•http://odin.dep.no/filarkiv/268136/F-02-06.doc•http://www.drammen.kommune.no/Documents/Barn%2 0og%20familie/Barnehage/Veileder%20tospraklig.pdf•http://www.rinkeby-multiling.stockholm.se•http://www.udir.no/upload/Brosjyrer/Barn_i_ flerspraklige_familier.pdf•http://www.acm.no/TegnViserFlash/tegnviser.html

59

Faglitteratur:

•Likeverdig opplæring i praksis! Kunnskapsdepartementet 2007-2009•Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, Kunnskapsdepartementet april 2006•Barns språkutvikling, Anne Høigård, Universitetsforlaget, Oslo 2006•Språkveilederen, Bredtvet kompetansesenter, 2007•Barn i flerspråklige familier, Utdanningsdirektoratet (se internettadresse )•Lær meg norsk før skolestart!, Margareth Sandvik og Marit Spurkland, Cappelen, 2009•Vis meg hva du kan, Tegnordbok 1 + 2, Briskeby kompetansesenter, 2009

60