BO

KM

ÅL NATURFAG TEMA

ERIK STEINEGER

Naturen rundt oss1

NATURFAG TEMA

Bokmål

ERIK STEINEGER

Naturen rundt oss1

© J.W. Cappelens Forlag AS, Oslo 2006

Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt

avtale med J.W. Cappelens Forlag AS er enhver eksemplarframstilling og tilgjengeliggjøring bare

tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan

for rettighetshavere til åndsverk.

Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning,

og kan straffes med bøter eller fengsel.

Erik Steineger har mottatt støtte til arbeidet fra Det faglitterære fond.

Verket er gitt ut med støtte fra Utdanningsdirektoratet.

Temaheftene følger utvalgte emner av læreplanene for Kunnskapsløftet i faget naturfag

og er laget til bruk i grunnskolen.

Omslagsdesign: Vibeke Sundbye

Grafisk formgiving: Vibeke Sundbye

Bilderedaktør: Kristian Ridder-Nielsen

Forlagsredaktør: Anders Gunneng

Trykking/innbinding: 07 Gruppen as, 2009

Illustrasjonsliste

Tegninger: Svetlana Voronkova

Fotografier:

GV-press: Peter Lilja/Age fotostock s. 38, Pascal Goetgheluck/Science photo s. 19.

Samfoto: Kerstin Mertens s. 9, Stig Tronvold/NN s. 10, Pål Hermansen/NN s. 11ø, 14n, Ove

Bergersen/NN s. 11m, 11n, 15øv, 18, 42n, Thorfinn Bekkelund s.12ø, 21, Stein Johnsen s. 12m,

23, 20n, Steinar Myhr/NN s. 14ø, Asgeir Helgestad/NN s. 14m, 36, Tore Wuttudal/NN s. 15øh,

Bjørn Rørslett/NN s. 16, 20ø, 28ø, Per Eide s. 26, Ole Jacob Vorraa/NN 28m, 41, Jan

Rabben/NN s. 28, Tom Schandy/NN s. 31, 38, Bård Løken/NN s. 37, 44n, Baard Næss/NN s. 42,

Espen Bratlie s. 43

Omslagsfoto:

Forside: Larve av sommerfuglen svalestjert, Kerstin Mertens/Samfoto

Bakside: Piggsvin, Steinar Myhr/NN/Samfoto, Hvitryggspett, Ole Jacob Vorraa/NN/Samfoto,

Rødsildre, Asgeir Helgestad/NN/Samfoto

Utgave 1

Opplag 2

ISBN: 978-82-02-23704-2

www.cappelendamm.no

http://naturfagtema.cappelendamm.no

3

Innhold1 Samspillet i naturen ............................................................. 4

Hva er en art?.................................................................................. 4Artene trenger hverandre ............................................................... 6Naturens kretsløp ........................................................................... 7Økologi er læren om samspillet i naturen..................................... 9

2 Naturen i byene .................................................................... 10Planter i byen .................................................................................. 11Smådyr i byen ................................................................................. 11Fugler i byen ................................................................................... 12Pattedyr er ofte nattedyr................................................................. 14

3 Livet i innsjøen ..................................................................... 16De viktigste vannplantene er alger................................................. 16Hvem spiser hvem i innsjøen? ....................................................... 18

4 Livet i havet.......................................................................... 20Planter i havet ................................................................................. 21Dyreliv ved stranda......................................................................... 23Hvem spiser hvem i havet? ............................................................. 25

5 Skogen.................................................................................. 28Plantene i barskogen....................................................................... 28Dyreliv i barskogen......................................................................... 30Løvskogen ....................................................................................... 33

6 Fjellet ................................................................................... 36Planter i fjellet................................................................................. 36Dyr i fjellet ...................................................................................... 38

7 Menneskenes inngrep i naturen ........................................... 40Forurensninger ............................................................................... 42Hva kan vi gjøre for at ikke naturen skal bli ødelagt?................... 43

Ordforklaringer ......................................................................... 44

4

NATURFAG TEMA Samspillet i naturen

1 • Samspillet i naturenDu finner planter, dyr, sopp og andre levende vesener overalt i naturen.I dette heftet kan du lese om noen av dem.

Du vil snart se at planter og dyr er avhengige av naturen rundt seg.Forskjellige dyr kan spise hverandre.Andre dyr samarbeider om å skaffe mat. Mange dyr spiser planter.Men visste du at plantene ofte kan ha nytte av å bli spist?Eller at noen planter spiser dyr?

Dette er noen eksempler på samspillet i naturen. Når du skal læremer om dette samspillet, er det lurt å vite hva ordet art betyr.

Hva er en art?Kan en katt få unger med en hund?Alle vet at det ikke går.Hva med en rev og en ulv?Det går heller ikke, enda de er nokså like.Rev og ulv er forskjellige arter.

Dyr som kan få unger sammen, hører til samme art.Vanligvis likner de på hverandre, men ikke alltid.Du har sikkert sett at hunder kan se veldig forskjellige ut.Da tilhører de ulike raser av arten hund.Puddel og dalmatiner er to ulike hunderaser,men de kan få valper sammen siden de tilhører samme art.

Blant plantene er det også mange ulike arter.Blåveis er en planteart. En blåveis må få pollen fra en annen blåveis hvis den skal lage frø.Frøene spirer til nye blåveis.

Ingen vet hvor mange ulike arter som fins på jorda.Vi kjenner til nesten to millioner arter, men nye bliroppdaget hver dag. De aller fleste artene er insekter.

I Norge kjenner vi til 25 000 ulike arter. Nesten 4000 av dem er biller. Vi har litt over 80 pattedyrarter.

Det vokser omtrent 1400 ulike arterav blomsterplanter i Norge. Blåveis med en bie som

samler pollen

Puddel

Dalmatiner

Visste du at:

Noen typiske arter i et barskoglandskap

5

6

NATURFAG TEMA Samspillet i naturen

Artene trenger hverandre

Planter og dyr kan ha nytte av hverandre på mange måter.Kan du komme på noen eksempler?Mange dyr spiser planter. Men trenger plantene dyr?

Mange planter trenger insekter eller andre dyr for å bli bestøvet,slik at planten skal få lagd frø.Blomsten har pollen som insektene spiser.Men noe pollen setter seg også fast på kroppen til insektene.Slik blir pollen fraktet fra én blomst til en annen.

Frøene må også kunne spres, slik at nye planter kan vokse opp.Mange planter får hjelp av dyr til dette.For eksempel har blåveisen frø som er god mat for maur.På vei hjem til maurtua hender det at mauren mister noen frø.Slik blir blåveisen spredd til nye steder.

Alle dyr trenger enten planter eller andre dyr som mat.Dyr som spiser planter, kalles planteetere.Dyr som spiser andre dyr, kalles kjøttetere.Vi kan vise hvem som spiser hvem, på denne måten:

Dette kaller vi en næringskjede.I en næringskjede peker pila fra den som blir spist, til den som spiser.

Det fins planter som spiser smådyr også.På myrer i Norge vokser det slike «kjøttetende» planter.Soldogg har blader med hår, og på hvert hår sitter en dråpe lim.Insekter som lander på bladet, blir sittende fast.Bladet kan suge til seg næring fra insektet.

Soldogg –

en «kjøttetende» plante

En skogmaur med et blåveisfrø

Plan

te

Ha

re

Re

v

Lengdesnitt av blåveismed pollenbærere

7

Samspillet i naturen NATURFAG TEMA

Oppgaver

1 Se på bildet på side 5 og skriv navn på de artene du kjenner.

2 Finn eksempler på noen flere plantearter og dyrearter fra naturen der du bor.

3 Mange blomster har sterke farger og god duft. Hva tror du er grunnen?

4 Se på bildet på side 5. Hvilke dyr er planteetere og hvilke er kjøttetere?

AktiviteterUtfør en ruteanalyse.Ta med tommestokk, målebånd eller annet måleredskap samt hyssing og en plantebok (flora).Oppsøk et grøntareal, en skog, eng eller liknende og lag en rute på 1 m x 1 m som merkes av med hyssing og/eller pinner i hvert av hjørnene.Forsøk å unngå ruter som domineres av gress! Prøv å finne ut hvor mange arter som vokser innenfor ruten.Bruk planteboka og finn navnet på de tre vanligste artene innenfor ruta.

Naturens kretsløpHvis du har potteplanter hjemme vet du at de må ha lys,vann og næringsstoffer (gjødsel) fra jorda.

Et av de viktigste stoffene plantene bruker fins i lufta.Det er en gass som vi puster ut, og som plantene suger inn.Gassen heter karbondioksid (CO2).

Plantene trenger energi for å leve.Energien får de fra solstrålene.

I bladene har plantene et grønt fargestoff (klorofyll).Ved hjelp av dette fargestoffet fanger plantene solstråleneslik at plantene får energi til å vokse.

Lys

Vann og næringsstoffer

Karbondioksid

Visste du at:

8

NATURFAG TEMA Samspillet i naturen

Lysenergien i lyset blir brukt til å lage sukker av vann og CO2.Vi kaller dette for fotosyntese, som betyr «å sette sammen ved hjelp av lys». Det er bare i planter med klorofyll at fotosyntesen skjer.

vann + karbondioksid sukker + oksygen

Sukkeret inneholder energi som blir til næring for dem som spiser plantene.

Når planter og dyr dør, forandrer de seg.De brytes langsomt ned til næringsrik jord og karbondioksid.Dette kaller vi å råtne.

Det er nedbryterne i naturen som sørger for at dette skjer.Mange bakterier, sopp og små dyr er nedbrytere.Disse organismene spiser og bryter ned døde planter og dyr.

På denne måten går mange av stoffene i et kretsløp, slik figuren viser.

Både sopp og mark tilhørernedbryterne våre.

Stoffkretsløpet:Planter og dyr dør, råtnerog blir til næringsrik jord. Næringsstoffer i jorda blir tatt opp i planter.Plantene blir spist avplanteetere.

9

Samspillet i naturen NATURFAG TEMA

Økologi er læren om samspillet i naturen

Alle arter er avhengige av andre arter i naturen.Hvis én art forsvinner, kan det gå ut over mange andre arter. Både planter og dyr trenger vann og annet som ikke er levende.Verken lys, luft, vann eller jord er levende,men de er likevel en del av naturen.

Økologi er læren om samspillet mellom det levendeog det som ikke er levende i naturen.

I de neste kapitlene skal vi se på dette samspillet i de viktigste naturtypene i Norge:byer, ferskvann, hav, skog og fjell.Slike naturtyper kaller vi økosystemer.

Oppgaver

1 Hva heter prosessen der plantene lager oksygen?

2 Hva ville skjedd hvis det ikke fantes nedbrytere i naturen?

3 Studer tegningen på side 5. Hva tror du de ulike dyrene lever av?

4 Hva er økologi?

Aktiviteter

1 Vår/sommer/høst:Finn en blomstereng og prøv å finne forskjellige plantearter med blomster.Hvem finner den største blomsten? Den minste blomsten? En blomst med flere farger?

2 Finn en komposthaug. Vend på gress og blader. Mange av dyrene du ser her, er nedbrytere.Forsøk ved hjelp av en insektbok eller bestemmelsesduk å bestemme hvilke arter du har funnet.

Larven til sommerfuglen svalestjert.Larven lever på ulike skjermplanter.

10

2 • Naturen i byeneI Norge bor i dag tre av fire mennesker i en by.Selv om byene er fulle av biler, hus og asfalt, er det vanlig med parker,hager og ubebygde tomter.Kanskje renner det en elv der også.Mange plante- og dyrearter liker seg på slike steder.

Den største elva i Oslo heter Akerselva.Der lever det over hundre ulike fuglearter.En av dem liker seg best ved fosser og stryk.Det er fossekallen, som er Norges nasjonalfugl.

Den kaster seg ut i strømmen og kan gå på bunnen.Der jakter den på larver og andre smådyr.Bever, grevling, mink, rev og ekorn er pattedyrsom også lever langs Akerselva.

Fossekall – Norges nasjonalfugl

Visste du at:

Planter i byen

Mange planter i byen har frø som blir spredd med mennesker.Frøene fra groblad kleber seg fast på klær og sko.Senere faller de av og spirer på nye steder.Derfor er planten vanlig nesten overalt der mennesker ferdes.Indianerne kalte groblad for «den hvite manns fotspor».

Borreplanter har også frø som blir spredd med mennesker.Frøene har små kroker som setter seg fast i klær.Når frøene faller av, kan de vokse opp til nye borreplanter.

Løvetann er en plante som kan vokse nesten overalt.Du har kanskje sett at den kan sprenge seg opp gjennom asfalten?Det vi kaller blomsten på en løvetann, er egentlig mange små blomster.Frøene har en «fallskjerm» som gjør at de lett blir spredd med vinden.

Smådyr i byenHvis du leter litt er det lett å finne ulike småkryp i byen.Under steiner og søppelkasser myldrer det ofte av slike dyr.Skrukketroll er små krepsdyr som lever på fuktige steder.De lever av planterester som de gjør om til jord.Tusenbein, meitemark og biller spiser også plante- og dyrerester.Smådyrene er vanligvis nedbrytere i naturen.

Noen av dem spiser insekter og andre smådyr.Da kaller vi dem rovdyr.

Marihøner er glupske rovdyr.En voksen marihøne kan spise mer enn 6000 bladlus i løpet av livet.

SkrukketrollFlere steder i Norge harde kallenavnet kaffedyr. Kan du tenke deg hvorfor?

Groblad

Marihøner

Mange av de vanligste smådyrene våre er nedbrytere.

11

12

NATURFAG TEMA Naturen i byene

Fugler i byen

Noen fugler trives godt i byene. De er blitt vant til mennesker.I byer over hele verden finner du byduer.Forfedrene deres var klippeduene, som bor i klipper og fjellvegger.Noen ble fanget og holdt som tamme duer.De som rømte, var vant til mennesker og likte seg i byene.I dag er det mange flere byduer enn klippeduer.Byduene bygger reir i hus og på bygninger i byen.

Gråspurver trives også godt sammen med mennesker.De har ofte reir under takstein.For lenge siden levde de av frø fra ville planter.Men da menneskene begynte med jordbruk,var det korn som ble livretten. I dag spiser gråspurvene det de får tak i av matavfall, frø og smådyr.Andre vanlige fugler i byene er kråke og skjære.Begge artene bygger vanligvis reir i trærne. De spiser nesten alt de kommer over: søppel, smådyr, fugleegg og fugleunger.

Noen ganger kan du se at fugler blir angrepet av rovfugl midt i byen.Den vanligste rovfuglen i norske byer er tårnfalk. Den tar mest mus og rotter. Spurvehauken er mindre, og kan fange due, trost og spurv.

Oppgaver

1 Skriv navnene på noen planter, smådyr, fugler og pattedyr som er vanlige i byene.

2 Hvilke fordeler tror du de har av å bo i byen?

3 På bildet ser du noen fugler som er vanlige i byen. Prøv om du kan finne ut hvilke arter det er.

4 På side 6 så du et eksempel på en næringskjede. Prøv å lage to næringskjeder fra byen.Start med en plante.

Aktiviteter

1 Lær mer om meitemark og skrukketroll.2 Prøv å lære å lage fuglekasser og sette dem opp.

Gå til Naturfag Temas nettsted. Klikk deg fram til Aktiviteter under kapittel 2.

Duer

Spurvehauk

13Noen av våre vanligste fugler

14

Pattedyr er ofte nattedyr

Selv om det bor mange viltlevende pattedyr i byene,er det ikke så ofte vi får øye på dem.I parker og skogsområder får vi av og til se ekorn.Om våren er ekornet en farlig fiende for mange fugler fordi den tar egg og fugleunger.

De fleste pattedyrene kommer ikke fram før det blir mørkt.Har du sett flaggermus i skumringen?Mange tror det er fugler de ser, men flaggermus er pattedyr.Flaggermus lever av insekter som de fanger i lufta.

Det er ikke ofte vi ser piggsvin før det blir mørkt.Det trives godt i byen, særlig i hager og parker.Et voksent piggsvin har mange tusen pigger på ryggen.Piggene er egentlig stive hår, og de skremmer andre dyr fra å angripe.Men piggene hjelper ikke mot biler.Hvert år blir mange piggsvin overkjørt.

Om vinteren legger piggsvinet seg til å sove – det går i dvale.Men om sommeren tusler det rundt på jakt etter noe å spise.

Meitemark, tusenbein og andre smådyr er det beste piggsvinet vet.Mange mennesker prøver å få piggsvinet som gjest i hagen sin.De setter ut skåler med brød, hundemat og litt melk.Men mange piggsvin tåler ikke for mye melk. Det er bedre med vann.

Ekorn

Flaggermus

Piggsvin

Visste du at:

15

Naturen i byene NATURFAG TEMA

Hvis du bor i byen, har du kanskje sett spor etter andre pattedyr også?Når søppel er dratt utover om natta, kan det være reven eller grevlingen som har vært på ferde.

Men det vanligste pattedyret i byene er brunrotta.Det kan være millioner av dem i kloakkrørene under jorda.Rotter kan spre sykdommer, så vi prøver å bli kvitt dem.

Oppgaver

1 Forsøk å finne ut ved hjelp av leksikon eller andre oppslagsverk hva som er felles for alle pattedyr.

2 Hvilke problemer oppstår når vi skal plassere ekorn i en næringskjede?

3 Hva er det vanligste pattedyret i byene våre, og hvorfor forsøker vi å begrense antallet av dette dyret?

4 Hvorfor ser man ofte døde piggsvin langs veiene?

Aktiviteter

1 Vil du vite mer om flaggermus og bygging av flaggermuskasser? Gå til Naturfag Temas nettsted. Klikk deg fram til Aktiviteter under kapittel 2.

2 Les mer om piggsvin og grevling på internett.3 Vil du vite mer om pattedyr?

Gå til Naturfag Temas nettsted. Klikk deg fram til Aktiviteter under kapittel 2.

Brunrotte Grevling