næringsrapporten ”programvarebransjen i norge 2004”conradi/it-debate/progvarerapp-04.pdf ·...

Næringsrapporten

”Programvarebransjen i Norge 2004” Regnskapstall fra 2003. Versjon 1c, datauttrekk 17.11.04

”Bransjen som moderniserer Norge”

372 programvareforetak representerer 24 mrd. kr. i omsetning fra programvarevirksomhet i 2003

Rapporten er støttet av

Rapporten er utarbeidet av

tall og kunnskap om IKT-

og innholdssektoren

”Programvarebransjen 2004” ver.1 c - 2 -

Side 2 av 32 10.12.2004

SME Innovation Navigator

Bruk av data fra rapporten Tall fra rapporten kan fritt gjengis med følgende kildehenvisning:

Kilde: ”IKT-Norges Programvarerapport 2004”

Nedlasting av dokumentene Rapporten: Siste, oppdaterte versjon ligger på http://www.infosector.net/docs/pv/programvarebransjen-2004-no.pdf

PowerPoint-bilder: Siste, oppdaterte versjon ligger på http://www.infosector.net/docs/pv/programvarebransjen-2004-no.ppt

Kontaktpersoner: IKT-Norge Per Morten Hoff [email protected] +47 2254 2740 InfoSector as Bård Krogshus [email protected] +47 958 55555

Informasjonssider: http://www.ikt-norge.no/templates/Page.aspx?id=478

Registrering av nye programvareforetak: http://www.infosector.net/pv04

Datagrunnlaget for versjon 1 av rapporten ble hentet fra registreringsbasen 17.11.2004. Besvarelser som er innlevert etter denne dato er ikke med i datagrunnlaget.

Oppdateringer av datagrunnlaget til nyere versjoner av rapporten er ikke fastsatt enda, men vi oppfordrer nye programvareforetak til å registrerere seg på http://www.infosector.net/pv04. Disse vil få tilsendt link til individuelt spørreskjema den 15. i hver mnd.

Avslutning av registreringmuligheten vil bli annonsert på samme adresse.

Videre arbeid. 1. IKT-Norge og InfoSector deltar i EU-prosjektet ’PATENT’ som bistår utvalgte SMB’er til

deltakelse i EU-prosjekter innen IKT og media. Programvareforetak med registrert FoU-interesse vil få informasjon om muligheter for innovasjons-bistand i forhold til deltakelse i EUs 6. rammeprogram. Se http://www.patentproject.org

2. Prosjektet ’SME Innovation Navigator’ vil gi et utvalg foretak tilgang til nærings- og markedsdata, samt innsyn i internasjonale innovasjonsmuligheter for bl.a. programvareforetak. Informasjon vil bli lagt ut på www.ikt-norge.no.

3. IKT-Norge vil etablere en oversikt over programvareforetak som viser hvem som leverer hvilke tjenester. Hensikten er nasjonal og internasjonal profilering samt innovasjons- og nettverksarbeid. Registrerte data fra programforetak kan legges inn etter ønske og godkjenning fra foretakene.

10. desember 2004

http://www.infosector.net/docs/pv/programvarebransjen-2004-no.pdf

http://www.infosector.net/docs/pv/programvarebransjen-2004-no.ppt

http://www.ikt-norge.no/templates/Page.aspx?id=478

http://www.infosector.net/pv04


http://www.patentproject.org


Side 3 av 32 10.12.2004

Innhold

1 INNLEDNING OG SAMMENFATNING 5 1.1 DEFINISJON AV PROGRAMVAREVIRKSOMHET......................................................................6 1.2 SAMMENFATNING..............................................................................................................6 1.3 MÅLSETTING.....................................................................................................................7 1.4 METODIKK OG PROSESS....................................................................................................7 1.5 DE 20 STØRSTE PROGRAMVAREFORETAKENE I 2003 .........................................................7

2 KVANTITATIVE RESULTATER 8 2.1 DRIFTSINNTEKTER FRA PROGRAMVAREVIRKSOMHETEN......................................................8 2.2 BRANSJETILHØRIGHET OG FORDELING AV OMSETNING. ......................................................8 2.3 FORETAKSGRUPPERING ETTER PROGRAMVAREKATEGORIER ..............................................9 2.4 FORDELING AV PROGRAMVARESALG PÅ MARKEDSSEKTORER ...........................................10 2.5 FORDELING AV PROGRAMVAREINNTEKTER.......................................................................11 2.6 IMPORT AV PROGRAMVARE OG PROGRAMVARETJENESTER...............................................12 2.7 HVORDAN FORDELES ANTALL ANSATTE I NORGE? ............................................................13

3 KVALITATIVE VURDERINGER 15 3.1 OMSETNINGSPROGNOSE.................................................................................................15 3.2 VEKSTBEGRENSENDE FAKTORER ....................................................................................15 3.3 ETTERSPØRSELSENDRING ..............................................................................................16 3.4 KONKURRANSEKRAFT .....................................................................................................17 3.5 KONKURRANSEFORTRINN................................................................................................18

4 ANDRE REGISTRERINGER 19 4.1 PLATTFORM....................................................................................................................19 4.2 INNOVASJONSPROSJEKTER .............................................................................................20 4.3 INTERESSE FOR INTERNASJONALT FOU-SAMARBEID.........................................................21

5 OVERSIKT OVER FORETAKENE 22

6 SPØRREUNDERSØKELSEN 26


Side 4 av 32 10.12.2004

Notater


Side 5 av 32 10.12.2004

1 INNLEDNING OG SAMMENFATNING IKT-næringen er i henhold til tall fra SSB landets nest største næring med 195 mrd. kr. i driftsinntekter i 20021.

Programvarebransjen er ikke en offisiell bransje, men 91% av programvareomsetningen kommer fra foretak som er registrert med næringskoder (NACE) fra IKT-næringens 4 offisielle bransjer2, da spesielt innen IKT-konsulentvirksomhet.

• IKT-industri • IKT-varehandel • Telekom • IKT-konsulentvirksomhet.

Produksjonstall fra andre sektorer hentet fra nasjonalregnskapet i 20033:

• Olje og gass 312 mrd. kr.

• Bygg og anlegg 154 mrd. kr.

• Næringsmiddelind. 112 mrd. kr.

• Jordbruk og skogbruk 30 mrd. kr.

• Fiske og fiskeoppdrett 20 mrd. kr.

IKT-Norge tok våren 2004 initiativ til å gjennomføre denne undersøkelse. Rapporten og dataunderlaget er støttet økonomisk av Microsoft, Visma, EDB Businesspartner, Software Innovation, Ulriken Consulting, Innovasjon Norge og Norges forskningsråd.

Årsaken til at IKT-Norge har ønsket å sette fokus på programvarebransjen er at den er innovativ, har en økende internasjonal fokusering og er pådriver, katalysator og leverandør for modernisering og effektivisering av næringsliv, utdanning og samfunnet forøvrig.

Det har hittil ikke eksistert et dokumentert faktagrunnlag som identifiserer aktører og næringsvolum for programvarebransjen. Lignende undersøkelser er nå gjennomført av IKT-Norges søsterforeninger i Sverige (IT-Företagen) og Danmark (IT-Branchen) og resultater vil bli diskutert på nordisk nivå, bl.a. om mulig FoU-samarbeid.

Oppdraget ble utført av InfoSector as som har hentet inn regnskapsdata fra Brønnøysund via BizWeb samt tilleggsinformasjon fra 180 av de 372 selskapene som inngår i datagrunnlaget.

For 192 foretak har vi vært nødt til å foreta estimater av programvarefaktoren i mangel på svar eller foretakenes begrensede muligheter til å gi ut opplysninger om fordeling av inntekter.

Fordelingen av programvareandelen har foregått i to steg. De 180 kvalifiserte foretakene har selv oppgitt sin programvareandel og fordelingen av denne. De 192 foretakene med estimert programvareandel har fått sin programvareandel fordelt ved hjelp av de gjennomsnittlige prosentandelene som fremkommer fra de 180 respondentene.

Vi har også kartlagt FoU-interesse, eksport og import samt hva de enkelte bedrifter anser som fremtidige hindringer for vekst. Svarene som fremkommer fra de 180 respondentene er vektet etter omsetning.

1 http://www.ssb.no/emner/10/03/iktoms/tab-2003-12-22-02.html. Tall for 2003 foreligger ikke. 2 http://www.ssb.no/emner/10/03/iktoms/om.html 3 http://www.ssb.no/emner/09/01/nr/tab_1996-2003_07.html

http://www.ssb.no/emner/10/03/iktoms/tab-2003-12-22-02.html

http://www.ssb.no/emner/10/03/iktoms/om.html

http://www.ssb.no/emner/09/01/nr/tab_1996-2003_07.html


Side 6 av 32 10.12.2004

1.1 Definisjon av programvarevirksomhet Utgangspunktet for undersøkelsen var å identifisere foretak med mer enn 5% av sine driftsinntekter fra programvarevirksomhet. Som programvarevirksomhet har vi definert

1. salg og utleie av programvarelisenser (hyllevare) 2. kundetilpasset utviklings- og implementeringarbeid (skreddersøm, opplæring m.m) 3. programvarebaserte tjenester levert via web (datafangstverktøy, nyhetsagenter m.m.) 4. ASP/driftstjenester 5. annen programvarerelatert forretningsvirksomhet

1.2 Sammenfatning 1. Programvarebransjen hadde et omsetningsvolum fra programvarevirksomhet på 23 722 mill.

kr. i 2003. Dette utgjør 43 % av en samlet totalomsetning på 55 017 mill. kr. for de 372 foretakene som inngår i datagrunnlaget.

2. Av programvareomsetningen er 44 % (10 434 mill. kr.) innrapportert fra 180 foretak og 56 % (13 287 mill. kr.) estimert for 192 foretak. Gjennomsnittlig innrapportert programvareandel er 50 % og estimert programvareandel er 39 %.

3. Eksportvolumet er målt til 2 748 mill. kr. eller 12 % av programvareinntektene.

4. 66 % (15 764 mill. kr.) av programvareinntektene kommer fra salg til privat næringsliv og 16 % fra salg til offentlige virksomheter.

5. Etter bransjens kanskje vanskeligste år i 2003 med en sysselsettingsendring fra 2003 til 2004 på -16 % (programvarevirksomhet -23 %), innrapporterer nå 88 % av programvarebransjen at etterspørselen er blitt større enn for bare et år siden. 3 % har opplevd at den er blitt dårligere.

6. De vektede svarene4 viser at 73 % av programvarebransjen forventer en omsetningsvekst på mellom 5 og 20 % i 2004. 15 % av programvarebransjen forventer en omsetningsvekst på over 20 %.

7. Viktigste hindre for framtidig vekst er sterk konkurranse, svak investeringsvilje og tilgang til kvalifisert personell.

8. Forholdsvis få foretak har deltatt i innovasjonsprosjekter. Størst deltakelse har Innovasjon Norge/SND der 14 % av programvarebransjen har deltatt.

9. 60 % av programvareforetakene har ikke interesse for internasjonale innovasjonsprosjekter eller mangler informasjon om FoU-temaene slik de presenteres i undersøkelsen.

10. I den vektede versjonen (der omsetningsvolumet er tatt hensyn til), er det størst interesse for FoU-temaet ”ICT Research for Innovative Government”5. Der oppgir 30 % av foretakene en ’positiv interesse’ og 30 % ’kan være interessert’ i dette FoU-temaet.

11. Dersom hvert svar for FoU-interesse teller likt (ikke vektet), er det størst interesse for temaet ”Platforms for Software and Services” med 43 % per 17.11.04. (summen av kategoriene ’Positivt interessert’ og ’Kan være interessert’). Spesifikasjon finnes her6. (Merk at tallene på denne websiden endres løpende etterhvert som nye respondenter besvarer undersøkelsen. )

12. 79 % av programvarebransjen mener konkurransekraften er bra eller meget bra, mens 8 % mener den er svak eller meget svak.

13. 64 % mener at Norge har internasjonale konkurransefortrinn innen Finans- og økonomisystemer. Tema sikkerhet er rapportert til 52 %.

4 med vektede svar menes at tallene representerer omsetningsvolum og ikke antall foretak som svarte. 5 foreløpig beskrivelse: http://www.infosector.net/docs/IST-WP-2005-06-Third-Update-objectives.htm 6 http://survey.confirmit.com/publisher/p253952927/r14126/2057/0.htm

http://www.infosector.net/docs/IST-WP-2005-06-Third-Update-objectives.htm

http://survey.confirmit.com/publisher/p253952927/r14126/2057/0.htm


Side 7 av 32 10.12.2004

1.3 Målsetting Formålet med undersøkelsen er et ønske om å identifisere bransjen, dens aktører, næringsvolum, fordelingstall, innspill og meninger. Dette er nødvendig for å skape en bransjeidentitet og et grunnlag for diskusjon om bransjens rolle som næringsaktør, verdiskaper, eksportør samt leverandør i arbeidet med moderniseringen av den norske samfunnet.

Resultatene legges inn i en database for gjenbruk, oppdateringer og videre analyser.

Databasen skal blant annet omfatte: • Finansiell informasjon • Inntektsfordeling • Antall sysselsatte

• Fremtidsutsikter • Segmenttilhørighet

• Interesse for og deltakelse i FoU-prosjekter

• Kontaktinformasjon

Formålet med undersøkelsen var også å sammenfatte dataene i et referansedokument for diskusjoner og prosesser knyttet til utvikling av norsk programvareindustri. Denne rapporten utgjør dette dokumentet.

1.4 Metodikk og prosess. 1. Bidragsytere i forbindelse med utvalg av foretak, utforming av spørsmål m.m. har vært

a. IKT-Norges FoU-Forum b. Redaksjonsråd IKT (Norges forskningsråd,

Innovasjon Norge, SSB, IKT-Norge)

c. NTNU d. Simula-Senteret e. DIGI.no, Computerworld, IT-avisen, m.fl.

2. Grunnlaget for ’efaktor’-metodikken og foretaksdatabasen over IKT-foretak er etablert av ”Redaksjonsråd IKT” gjennom prosjektet ”IKT Leverandørportal”. Hensikten er å bl.a. identifisere og profilere IKT-næringen og kvalitetssikre den offentlige IKT næringsstatistikken.

3. Av totalt 1200 vurderte foretak, inngår 372 foretak i dataunderlaget for omsetningsvolumet. 180 av disse foretakene (respondentene) har rapportert fordelingstall. De øvrige foretakene har fått programvareandelen estimert. I tabeller og grafer som angir kroneverdier, er gjennomsnitts-andeler fra respondentene brukt til å fordele programvareandelen fra de estimerte foretakene. I tabeller og grafer som angir %-vise fordelinger er datagrunnlaget kun fra respondentene.

4. Registrerte foretak fikk tilsendt spørreundersøkelsen som en web-link hvor deres innrapporterte omsetning for 2003 var lagt inn. Først oppgav de programvareandelen i mill. kr., deretter fordelte de denne programvareomsetningen på ulike kategorier i form av %-andeler.

5. Noen foretakene har selv bidratt med regnskapstall der dette har manglet (f.eks enkeltmanns-foretak som ikke er regnskapspliktig).

6. Svarene fra undersøkelsen er vektet med respondentenes programvareomsetning, slik at tabeller og grafer representerer omsetningsvolum og ikke fordeling av antallet likestillte respondenter. Vektede grafer og tabeller er merket.

1.5 De 20 største programvareforetakene i 2003 Målt etter programvareomsetning, i alfabetisk rekkefølge: • Abb As • Accenture Ans • Bluegarden As • Capgemini Norge As • Computer Associates Norway As • Det Norske Veritas As • Edb Business Partner Asa

• Ementor Norge As • Ergogroup As • Fast Search & Transfer Int.l As • IBM • Kongsberg Defence & Aerospace • Microsoft Norge As • Park Air Systems As

• Siemens Business Services As • Software Innovation Asa • Steria As • Telenor Business Solutions As • Tietoenator As • Visma Asa

Programvareomsetningen for disse utgjør ca. 59 % av programvarebransjen eller 13 907 mill. kr.


Side 8 av 32 10.12.2004

2 KVANTITATIVE RESULTATER Tallene fra spørsmål 3.3 og utover er basert på innrapporterte data fra 180 foretak som gjennomførte undersøkelsen. Svarene er vektet i forhold til programvareomsetningen (ordet ’omsetningsvektet’ er angitt i grafene).

2.1 Driftsinntekter fra programvarevirksomheten De totale driftsinntektene fra foretakene i denne undersøkelsen er på 55 017 mill. kr. Av dette er programvareandelen målt til å være på 23 722 mill. kr., noe som er 43 % av driftsinntektene.

Programvareinntekter 2003

55 017

23 722

010 00020 00030 00040 00050 00060 000

Driftsinntekter Programvareinntekter

i mill

ione

r

Figur 1 DRIFTS- OG PROGRAMVAREINNTEKTER

2.2 Bransjetilhørighet og fordeling av omsetning. Bransjefordelingen under viser hvor mye av programvareomsetningen som befinner seg innenfor hver offisielle bransje innen informasjonssektoren7. IKT-konsulentvirksomhet er det klart største med hele 70 % av programvare-omsetningen.

BransjefordelingOmsetningsvektet

Forlagsvirkomhet0 %

Annen8 %

Telekom6 %

IKT-industri8 %

Informasjons-tjenester

0 % IKT-varehandel8 %

IKT-konsulent-virksomhet

70 %

Figur 2 BRANSJEFORDELING

7 informasjonssektoren omfatter IKT- og innholdssektoren, se http://www.ssb.no/emner/10/03/iktoms/tab-2003-12-22-02.html

http://www.ssb.no/emner/10/03/iktoms/tab-2003-12-22-02.html


Side 9 av 32 10.12.2004

I tabellen fremkommer omsetningstallene innen hver bransje. Hvert foretak kan kun tilhøre én primærbransje. Alle 372 foretak i denne undersøkelsen har fått sin programvareandel fordelt på sin primærbransje. 180 av disse foretakene har selv oppgitt sin programvareandel, mens 192 har fått den anslått.

Bransje Sum %

Forlagsvirkomhet 23 0 %

IKT-industri 1 898 8 %

IKT-konsulentvirksomhet 16 698 70 %

IKT-varehandel 1 855 8 %

Informasjonstjenester 10 0 %

Telekom 1 345 6 %

Annen 1 891 8 %

23 721 100 %

Tabell 1 BRANSJEFORDELING

2.3 Foretaksgruppering etter programvarekategorier Foretakene i rapporten er her gruppert etter hvor stor del av omsetningen som er programvarerelatert. Vi har her valgt å synliggjøre tre grupperinger: gruppering på totalinntekter, gruppering på programvareinntekter og gruppering på antall foretak som faller innenfor de ulike kategoriene.

Totalinntekter fordelt på programvaregrupper

25-504 8489 %

50-758 39415 %

0-2528 11751 %

75-10013 65825 %

Figur 3 TOTALINNTEKTER FORDELT PÅ PROGRAMVAREGR.

Programvareinntekter fordelt på programvaregrupper

75-10011 84550 %

0-255 01721 %

25-501 7918 %

50-755 06921 %

Figur 4 PROGRAMVAREINNTEKTER FORDELT PÅ PV-GRUPPER

Antall foretak fordelt på programvaregrupper

75-100199

53 %

50-7552

14 %

25-5040

11 %

0-2581

22 %

Figur 5 ANTALL FORETAK FORDELT PÅ PROGRAMVAREGR.

Kategoriene som er brukt er:

0-25 % programvareandel

25-50 % programvareandel 50-75 % programvareandel

75-100 % programvareandel

Foretakene i kategori 0-25 har 0-25% av sine inntekter fra programvare osv.


Side 10 av 32 10.12.2004

2.4 Fordeling av programvaresalg på markedssektorer Spørsmål 2.2: Fordeling av programvaresalg på markedssektorer 66 % av programvaresalget er salg til privat næringsliv i Norge, noe som utgjør 15 764 milioner. Salg til offentlige virksomheter er på 16 % eller 3 887 mill. kr. Av dette er 10 %, eller 374 millioner salg til offentlig utdanning.

Markedsfordeling programvareinntekter2003

Salg til privat næringsliv i Norge

67 %

Salg til offentlige virksomheter i

Norge16 %

Eksportomsetning totalt16 %

Salg til privatpersoner i

Norge1 %

Figur 6 PROGRAMVARESALG FORDELT PÅ MARKEDSSEKTORER

Tabellen under viser markedsektorene i sum (mill. kr.) og prosent.

Markedsektorer Sum % Herav salg Herav i %

Salg til offentlige virksomheter i Norge 3 887 16 %

>> herav salg til offentlig utdanning i Norge 374 10 %

Salg til privat næringsliv i Norge 15 764 66 %

Salg til privatpersoner i Norge 268 1 %

Eksportomsetning totalt 3 803 16 %

Sum marked 23 722 100 %

Tabell 2 MARKEDSFORDELING PROGRAMVAREINNTEKTER

180 av foretakene gjorde et anslag på fordelingen av programvareinntektene i 2003. Disse fordelingstallene er så benyttet for de estimerte foretakene.


Side 11 av 32 10.12.2004

2.5 Fordeling av programvareinntekter Spørsmål 2.4: Hvordan fordeles programvareinntektene for 2003 (antatt %). Programvareinntektene er relativt jevnt fordelt utover flere programvaresektorer. Størst er likevel inntekten fra lisenser, salg og utleie (hyllevarer) på 28 %. Dette utgjør 6 579 millioner. Programvareeksport i 2003 gjør 2 748 millioner. Dette er 12 % av programvareinntektene.

Fordeling av programvareinntekter

Salg av passord-beskyttet tilgang til

programvare-tjenester på

web2 %

Lisenser, salg, utleie

(hyllevare)28 %

Utviklings-oppdrag,

implementering (skreddersøm)

24 %

Vedlikeholds-inntekter

22 %

ASP og driftstjenester

27 %

Andre programvare-

relaterte inntekter

4 %

Figur 7 PROGRAMVARESINNTEKTER FORDELT PÅ VIRKSOMHETSEGMENTER

Eksportandel av PV-inntekter

1 239

15

387

759

237

112

6 579

352

4 298

5 419

6 367

706

0 1 000 2 000 3 000 4 000 5 000 6 000 7 000

Lisenser, salg, utleie (hyllevare)

Salg av passordbeskyttet tilgang til programvaretjenester påweb

Utviklingsoppdrag, implementering (skreddersøm)

Vedlikeholdsinntekter


Andre programvarerelaterte inntekter

Herav eksport Programvare andel

Figur 8 EKSPORTANDEL AV PROGRAMVARESINNTEKTER FORDELT PÅ VIRKSOMHETSEGMENTER


Side 12 av 32 10.12.2004

Tabellen under lister verdiene fra de to foregående figurene.

Markedssektorer Sum % Eksport Eksport i %

Lisenser, salg, utleie (hyllevare) 6 579 28 % 1 239 19 %

Salg av passordbeskyttet tilgang til programvaretjenester på web

352 1 % 15 4 %

Utviklingsoppdrag, implementering (skreddersøm) 4 298 18 % 387 9 %

Vedlikeholdsinntekter 5 419 23 % 759 14 %

ASP og driftstjenester 6 367 27 % 237 4 %

Andre programvarerelaterte inntekter 706 3 % 112 16 %

Sum 23 722 100 % 2 748 12 %

Tabell 3 PROGRAMVAREINNTEKTER FORDELT PÅ VIRKSOMHETSEGMENTER, SAMT EKSPORTANDEL AV DISSE

Tallene i tabellen er fremkommet ved hjelp av prosentfordelingen deklarert av 180 foretak. Prosentandelen er dernest brukt på programvareandelen som helhet for også å gjenspeile fordelingen til de 192 foretakene som har fått sin programvareandel estimert.

2.6 Import av programvare og programvaretjenester Spørsmål 2.6 Import av programvare og programvaretjenester.

Vi gjør oppmerksom på at importtallene er forbundet med betydelig usikkerhet fordi importen fra vesentlige internasjonale aktører i Norge ikke er rapportert av foretakene selv, men estimert til 5 % av programvareinntektene (snittet for respondentene, ref. metodikk). Dette vurderes for lavt for flere av de estimerte foretakene. Fakturering fra utlandet er ikke fanget opp av undersøkelsen.

I 2003 importerte programvareforetakene for 3 526 millioner kr. Dette er 15 % av programvareinntektene. Programvareprodukter, lisenser (hyllevarer) er det segmentet som importerer mest med 3 180 milloner, noe som er hele 90 % av programvareimporten.

Importfordeling 2003


2 %

Annen programvare-relatert import

0 %

Programvare-tjenester for

kundeoppdrag (Skreddersøm)

4 %

Tilgang til programvare-

baserte tjenester på web0 % Programvare-

tjenester for utvikling av egne

programvare-produkter

4 %

Programvare-produkter, lisenser

(hyllevare)90 %

Figur 9 IMPORTANDEL AV PROGRAMVARESINNTEKTER FORDELT PÅ VIRKSOMHETSEGMENTER


Side 13 av 32 10.12.2004

Tabellen under viser hvor mye importen utgjør i de forskjellige virksomhetsegmentene.

Tallene i tabellen er fremkommet ved hjelp av importfordelingen deklarert av 180 foretak. Fordelingsprosenten beregnet på bakgrunn av dette er brukt til å finne størrelsen på programvareimporten totalt.

Virksomhetssegmenter Import %

Programvareprodukter, lisenser (hyllevare) 3 180 13 %

Tilgang til programvarebaserte tjenester på web

3 0 %

Programvaretjenester for utvikling av egne programvareprodukter

130 1 %

Programvaretjenester for kundeoppdrag (Skreddersøm)

141 1 %

ASP og driftstjenester 57 0 %

Annen programvarerelatert import 15 0 %

Sum import 3 526 15 %

Tabell 4 IMPORTFORDELING PÅ VIRKSOMHETSEGMENTER

2.7 Hvordan fordeles antall ansatte i Norge? I 2003 jobbet 51 % av den totale arbeidsstokken i programvareforetak med programvarerelaterte oppgaver. I 2004 har denne andelen sunket litt, til 47 %.

Sysselsettingen er redusert med 16 % fra 2003 til 2004 for foretakene i undersøkelsen. For ansatte med programvarerelaterte oppgaver var reduksjonen på 23 %.

Tabellen viser fordelingen av ansatte i 2003 på programvarerelaterte oppgaver. I 2003 var 15 343 ansatte opptatt med programvare, av disse var 7 494 ansatte engasjert i utvikling. I snitt omsatte hver ansatt for 1.55 millioner i 2003.

Tallene i tabellen er fremkommet på bakgrunn av svar fra 180 foretak. Man har her funnet at hver ansatt i programvaredelen av foretaket omsatte i snitt for 1.55 millioner i 2003. Dette er brukt til å beregne antall ansatte totalt i programvarebransjen og fordelingen av disse.

Virksomhetssegmenter Sum %

utvikling 7 494 49 %

salg & markedsføring 2 990 19 %

drift & support 3 193 21 %

Annet 1 666 11 %

Samlet 15 343 100 %

Tabell 5 ANSATTE 2003


Side 14 av 32 10.12.2004

Fordeling av antall ansatte2003

utvikling49 %

Annet11 %

drift & support21 %

salg & markedsf

øring19 %

Figur 9 FORDELIG AV ANSATTE I 2003

Fordeling av antall ansatte2004

utvikling54 %

Annet3 %

salg & markedsføring

20 %

drift & support23 %

Figur 10 FORDELIG AV ANSATTE I 2004

Selv om vi har en generell nedgang i sysselsettingen i løpet av det siste året, viser sirkeldia-rammene at foretakene i undersøkelsen velger å sette trykk på utvikling.

Det har vært en nedgang på 15 % sysselsatte innen utvikling. Likevel viser diagrammene at andelen som jobber med utvikling i forhold til totalt sysselsatte i programvarebransjen har økt fra 49 % til 54 %.


Side 15 av 32 10.12.2004

3 KVALITATIVE VURDERINGER

3.1 Omsetningsprognose Spørsmål 3.3: Hvilke endringer i omsetning forventer foretakene de 12 neste måndene? 88 % av programvarebransjen forventer at omsetningen vil stige mer enn 5 % de neste 12 månedene. 15 % av bransjen forventer at omsetningen vil stige med mer enn 20%.

OmsetningsprognoseOmsetningvektetmer enn 20%

vekst15 %

mer enn -20%2 %

-5% til - 20%4 %

-5% til + 5%6 %

5% til 20% vekst73 %

Figur 11 OMSETNINGSENDRING

3.2 Vekstbegrensende faktorer Spørsmål 3.4: Hvilke er de tre viktigste begrensende faktorene for vekst i de nærmeste 12 månedene? I følge foretakene er sterk konkurranse, svak investeringsvilje og tilgang til kvalifisert personell viktige hindre som kan hemme veksten de 12 neste månedene.

Vekstbegrensende faktorerOmsetningsvektet

51 %

12 %

95 %

62 %

95 %

41 %

0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 %

Tilgang til kvalifisert personell

Tilgang til risikokapital

Sterk konkurranse

Ufordelaktig arbeidsmarkedsregulering

Svak investeringsvilje/ etterspørsel

Annet

Figur 12 VEKSTBEGRENSENDE FAKTORER


Side 16 av 32 10.12.2004

3.3 Etterspørselsendring Spørsmål 3.5: Hvordan foretakene karakteriserer etterspørselen i dag, sammenlignet med samme tid i fjor 88 % av bransjen rapporterer at etterspørselen er blitt større enn for bare et år siden. Kun 3 % har opplevd at den er blitt dårligere.

EtterspørselsendringOmsetningsvektetMye bedre

12 %Markert dårligere

1 %

Dårligere1 %

Uendret10 %

Bedre76 %

Figur 13 ETTERSPØRSELSENDRING 2003 -> 2004

Spørsmål 3.5.1 Kommentarer til markedsendringer. Et uttrekk av kommentarene til markedsendringene er gjengitt under.

Kommentarer til temaet: Etterspørsel 1. Det er blitt tøffere konkurranse og kommunene har dårlig økonomi og strammer inn. 2. Det er en liten bedring for e-læring, men ikke mye. 3. Høyere volum, men svært liten endring i enhets-/timepriser 4. Etterspørselen øker (dvs. antall henvendelser og annonserte prosjekter) men beslutningsviljen er

like "dårlig" som i fjor. 5. Moderat oppgang i investeringsviljen. 6. Q3 og Q4 viser en markant forbedring i interesse og kjøpsvilje hos organisasjoner og i SMB

markedet


Side 17 av 32 10.12.2004

3.4 Konkurransekraft Spørsmål 3.9 Foretakenes vurdering av Norges konkurransekraft internasjonalt. Undersøkelsen viser at foretakene har tro på Norges konkurransekraft internasjonalt når det gjelder programvarebransjen. 79 % mener konkurransekraften er meget bra eller bra, 14 % mener den hverken er bra eller dårlig. 8 % mener den er meget svak eller svak.

KonkurransekraftOmsetningsvektet

Bra75 %

Hverken god eller dårlig14 %

Meget bra4 %

Meget svak0 %

Svak7 %

Figur 14 OPPFATNING AV KONKURRANSEKRAFT

Spørsmål 3.9.1: Foretakenes vurdering av Norges konkurransekraft internasjonalt. Et utdrag av kommentarene til Norges konkurransekraft er gjengitt her. Noen av svarene er lettere modifisert for å sikre foretakene anonymitet. Kommentarer til temaet: konkurransekraft 1. Både utdannelses- og lønnsnivå ligger på samme nivå som de landene vi sammenligner oss

med. 2. Totalt fraværende langsiktig offentlig IT-strategi i Norge. 3. Svak, men burde ha betydelig potensiale. 4. Det offentlige regelverket i forbindelse med anskaffelse er en hindring for IT utviklingen i

offentlig sektor for IT bransjen i landet. 5. Norge mangler evne til å kommersialisere, med et par unntak. Utifra det er Norge svak

konkurransemessig ift andre land. 6. Forsvar: Forsvaret har inntil sittende regjering hatt en industripolitikk, ønske om lokale

kunnskapsmiljø. Dette er nå i endring hvor Norge. I motsetning til større nasjoner som Frankrike og UK, anskaffer Forsvaret utstyr internasjonalt utfra tilgjengelighet og pris. I Frankrike og UK er det uttrykt ønske om ivaretagelse av egen industri.

7. Teknisk kan vi gå svært langt mhp løsninger. Vi er helt på høyden med det beste som presteres av løsninger i verden idag. Vi har også et hjemmemarked med god infrastruktur i den enkelte bedrift og har god evne til å ta imot innovative løsninger.

8. Problemet er størrelsen på bedriftene i hjemmemarkedet. Små og mange enheter i det private næringsliv gir utfordringer mhp å utvikle metoder for å håndtere større aktører. Og segmentet vil lett henvises til mindre enheter i SMB markedet når vi går utenfor Norge.

9. Lave kostnader på intellektuell arbeidskraft er positivt, men vi mangler evnen pga hjemmemarkedets begrensede størrelse, til raskt å bygge opp kapital basert på organisk vekst ved salg på hjemmemarkedet slik at vi kan konkurrere med gjennomslag i markedsbearbeidingen i landene utenfor Norden.


Side 18 av 32 10.12.2004

3.5 Konkurransefortrinn Spørsmål 3.11 Hvor mener du at Norge har internasjonale konkurransefortrinn? Norges internasjonale konkurransefortrinn kan grupperes i 3 hovedkategorier: Systemprogramvare, utviklingsverktøy, og applikasjoner. Fra under-søkelsen er det en klar oppfatning av at det er innen applikasjoner generelt Norge har internasjonale konkurransefortrinn.

KonkurransefortrinnOmsetningsvektet

7 % 1 %

92 %

0 %20 %40 %60 %80 %

100 %

Syst

empr

ogra

mva

re g

ener

elt

Utv

iklin

gsve

rktø

y ge

nere

lt

Appl

ikas

jone

rge

nere

lt

Figur 15 NORGES KONKURRANSEFORTRINN GENERELLT Systemprogramvare og applikasjoner kan videre deles opp i underkategorier.

Tallene i parentes angir produktgruppekoder (CPV) for offentlige anbud.

Norge har internasjonale konkurransefortrinn når det gjelder systemprogramvare (14 %) og applikasjoner generelt med 41 %. Når det gjelder mer konkrete konkurransefortrinn peker finans- og økonomisystemer seg ut med 64 %. Også sikkerhet kommer langt opp på listen med 52 %. Respondetene kunne her velge flere enn ett alternativ og prosentene summerer seg derfor opp til over 100 prosent.

Figuren under viser relativ konkuransefortrinnsfordelingen innen applikasjoner.

ApplikasjonerOmsetningsvektet

Applikasjoner generelt

Andre applikasjoner

Multimedia-programvare (1700)

Kontorautomasjon, CRM (9500)

Finans- og økonomisystemer,

(9400)Undervisning (9300)

Programvare til medisinsk bruk (3000)

Kommunikasjons-programvare (6000)

Sikkerhet (2000)

Driftstyring (4000)

Figur 16 NORGES KONKURRANSEFORTRINN INNEN APPLIKASJONER


Side 19 av 32 10.12.2004

4 ANDRE REGISTRERINGER

4.1 Plattform Spørsmål 3.6: Hvilke plattformer utvikles dine løsninger for? 98 % av programvarebransjen utvikler løsninger for Windows Server. 60 % av foretakene utvikler løsninger for Linux og 61 % for Unix. Grafen summeres opp til over 100% ettersom størstedelen av bransjen utvikler sine løsninger for mer enn én plattform.

Tallene sier ingenting om fordeling av leveransevolum og omsetning på de ulike plattformer.

PlattformOmsetningsvektet

98 %

61 %

60 %

11 %

11 %

43 %

12 %

0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % 120 %

Windows server

Unix

Linux

AS/400

IBM OS390

Annet

vet ikke

Figur 17 UTVIKLINGSPLATTFORMER


Side 20 av 32 10.12.2004

4.2 Innovasjonsprosjekter Spørsmål 3.7 Deltar - eller har foretakene deltatt - i innovasjonsprosjekter? En forholdsvis lav andel av foretakene har deltatt i innovasjonsprosjekter. Prosjekter fra Innovasjon Norge/SND har med 14 %, størst deltakelse. Norges forskningsråd har 9 %.

InnovasjonsprosjekterOmsetningsvektet

4 % 7 % 9 %14 %

5 % 8 %

84 % 87 %80 % 79 %

88 %

43 %

10 %

49 %

7 %7 %6 %12 %

0 %10 %20 %30 %40 %50 %60 %70 %80 %90 %

100 %

Eu Eureka Norgesforskningsråd

InnovasjonNorge/SND

Nordiskinnovasjon

Annet

JaNeiVet ikke

Figur 18 DELTAGELSE I INNOVASJONSPROSJEKT - VEKTET

Deltagelsen i innovasjonsprosjekter øker noe om man ser på en uvektet variant der hvert svar teller likt.

10 %4 %

21 %

34 %

1 %

18 %

86 %93 %

76 %

63 %

95 %

62 %

4 % 4 % 3 % 3 % 4 %

21 %

0 %

10 %

20 %

30 %

40 %

50 %

60 %

70 %

80 %

90 %

100 %

EU EUREKA Norgesforskningsråd

InnovasjonNorge/SND

NordiskInnovasjon

Andre

JaNeiVet ikke

Figur 19 DELTAGELSE I INNOVASJONSPROSJEKT – IKKE VEKTET


Side 21 av 32 10.12.2004

4.3 Interesse for internasjonalt FoU-samarbeid Spørsmål 3.8 Interesse for deltakelse i internasjonale innovasjonsprosjekter FoU-temaene er hentet fra foreløpige beskrivelser av IST-utlysning nr. 4 og 5 i EUs 6. rammeprogram.8 Omsetningsvektet

Positivt interessert

Kan være interessert

Ikke interessert

Vet ikke (mangler info)

2.4.3 Towards a global dependability and security framework 16 % 40 % 25 % 20 %

2.4.4 Broadband for All 3 % 23 % 69 % 4 % 2.4.5 Mobile and Wireless Systems and Platforms Beyond 3G 26 % 31 % 39 % 5 %

2.4.6 Network Audio Visual Systems and Home Platforms 0 % 36 % 59 % 5 %

2.4.7 Semantic-based Knowledge Systems 9 % 39 % 43 % 9 % 2.4.8 Cognitive Systems 2 % 31 % 47 % 20 % 2.4.9 ICT Research for Innovative Government 30 % 30 % 33 % 7 % 2.4.10 Technology-enhanced Learning 13 % 34 % 44 % 8 % 2.4.12 eSafety – Co-operative Systems for Road Transport 8 % 5 % 75 % 12 %

2.4.13 Strengthening the Integration of the ICT research 0 % 37 % 43 % 20 %

2.5.3 Embedded Systems 24 % 28 % 31 % 17 % 2.5.4 Advanced Grid Technologies, Systems and Services 18 % 19 % 53 % 10 %

2.5.5 Platforms for software and services 13 % 44 % 24 % 20 % 2.5.6 Research networking testbeds 1 % 42 % 49 % 8 % 2.5.7 Multimodal Interfaces 13 % 34 % 43 % 9 % 2.5.8 ICT for Networked Businesses 1 % 29 % 44 % 26 % 2.5.9 Collaborative Working Environments 14 % 46 % 22 % 18 % 2.5.10 Access to and preservation of cultural and scientific res. 0 % 4 % 73 % 23 %

2.5.11 eInclusion 5 % 25 % 32 % 38 % 2.5.12 ICT for Environmental Risk Management 5 % 21 % 54 % 21 %

Tabell 6 INTERESSE FOR FOU-TEMA FRA EU’S 6. RAMMEPROGRAM

Relativ stor del av programvarebransjen oppgir at det ikke har interesse for internasjonale innovasjonsprosjekter eller mangler informasjon om prosjektene.

Størst interesse er det for programmet ” ICT Research for Innovative Government”. Der svarer 30 % av bransjen at det er positivt interessert og 30 % kan være interessert (vektede tall).

Dersom hvert svar for FoU-interesse teller likt (ikke vektet), er det størst interesse for temaet ”Platforms for Software and Services” med 43 % (kategoriene ’Positivt interessert’ og ’Kan være interessert’ summert, data hentet 17.11.04). Denne tabellen er ikke gjengitt over, men finnes i oppdatert versjon her9. Merk at tallene på denne websiden endres etter hvert som nye svar blir registrert.

Vektede tall: Svarene veies med den programvareomsetning respondentene representerer.

Ikke-vektede tall: Alle svar veier likt, uansett hvilken programvareomsetning respondentene representerer.

8 foreløpig beskrivelse: http://www.infosector.net/docs/IST-WP-2005-06-Third-Update-objectives.htm 9 http://survey.confirmit.com/publisher/p253952927/r14126/2057/0.htm

http://www.infosector.net/docs/IST-WP-2005-06-Third-Update-objectives.htm

http://survey.confirmit.com/publisher/p253952927/r14126/2057/0.htm


Side 22 av 32 10.12.2004

5 OVERSIKT OVER FORETAKENE Liste over de som har fullført undersøkelsen og som har rapportert at de har mer enn 5% inntekter fra programvarevirksomhet i 2003.

Registrering av nye programvareforetak skjer på http://www.infosector.net/pv04. Vi vil inntil videre sende ut spørreskjema til nye registrerte foretak den 15. i hver mnd. Lukking av denne registreringsmuligheten vil bli annonsert på web-adressen over. Oppdatering av datagrunnlaget til ny rapportversjon er ikke fastsatt.

Foretak med uthevet skrift har fullført undersøkelsen og angitt at mer enn 5% av driftsinntektene for 2003 er relatert til programvarevirksomhet (efaktoren ’programvareomsetning’ > 5).

1 Abb As 2 Abile As 3 Accenture Ans 4 Achilles Systems As 5 Adb Systemer As 6 Adobe Systems Norge As 7 Adra Match Asa 8 Adr-Application Delivery Resourc As 9 Adviso As

10 Aeston As 11 Agnitio As 12 Agresso As 13 Agresso R&D AS 14 Ajour Data As 15 Ajourit As 16 Akvasmart Asa 17 Aladdin Software As 18 Alcatel Norway As 19 Alfasoft As 20 Allianse Asa 21 Allianse Credit As 22 Allianse E-Xchange As 23 Allianse Netpartner As 24 Allianse Provider Asa 25 Anker Systems As 26 Antares Gruppen As 27 Applica As 28 Application Consult Office System As29 Apropos Internett As 30 Arktis As 31 Arle As 32 Arrive As 33 Arrive Systems As 34 As Dal Personalstøttesystem 35 Asplan Viak Internet As 36 Atento As 37 Atlantia As 38 Atos Origin Norge As 39 Auticon As 40 Autonomy Nordic As 41 Avision As 42 Axesspartner As 43 Axiti Asa 44 Balder Programvare As

45 Banqsoft Asa 46 Bedriftssystemer As 47 Bedriftssystemer As 48 Beep Science As 49 Bekk Consulting As 50 Bibliotekenes It-Senter As 51 Bibliotek-Systemer As 52 Birdstep Technology Asa 53 Bizweb As 54 Bluegarden As 55 Bmc Software As 56 Bo Jo Tveter As 57 Bouvet As 58 Boxer Technologies As 59 Bus As 60 Business Logic As 61 Butikk Support As 62 Bv Network As 63 Byggsafe As 64 C Map Norway As 65 Cae Valmarine As 66 Capgemini Norge As 67 Cascade As 68 Cerpus As 69 Chili Software As 70 Ciber Norge As 71 Cisco Systems Norway As 72 Classware As 73 Client System As 74 Clientpartner As 75 Clinsoft As 76 Cognit As 77 Colibria As 78 Columbus It Partner As 79 Commaxx As 80 Commercial Banking Applications As 81 Commit As 82 Compello Software As 83 Complit As 84 Component Software Group Asa 85 Compusoft Asa 86 Compusoft Development As 87 Compusoft Norge As 88 Computas AS



Side 23 av 32 10.12.2004

89 Computer Associates Norway As 90 Compuware Nordic As 91 Concrea As 92 Consistent Software International As 93 Consitel As 94 Consorte Group Asa 95 Consorte Norge As 96 Consultit As 97 Contiki Ecm As

98 Convergent Innovation Management As

99 Corena Norge As 100 Corporater As 101 Crayon As 102 Creuna As 103 Csc Airline Solutions Norway As 104 Csc Solutions Norge As 105 Current Software As 106 Cvision As 107 Cyber Consulting As 108 Cyberwatcher As 109 DagligData As 110 Dalsbø As 111 Data Design System Asa 112 Data Ess As 113 Data Pro As 114 Data Respons Norge As 115 Datametrix As 116 Datapower Norge As 117 Datek Wireless As 118 Delfi Data As 119 Det Norske Veritas As 120 Di Systemer As 121 Didac As 122 Digimaker As 123 Digital Kommunikasjon As 124 Digitalia AS 125 Dips Asa 126 Dk Digital Systems As 127 Doktor Online As 128 Dolphin Software As 129 Edb Business Partner Asa 130 Edb Utvikling System As 131 Edisys As 132 Eds Norge As 133 Edvantage Group Norge As 134 Eformation As 135 Egroup Asa 136 Egroup Consulting As 137 Eldomiz Software As 138 Electronic Equipment Trading As 139 Elektro Og Elektronikkbransj Nett As 140 Elink As 141 Ella Kommunikasjon As 142 Embla As 143 Ementor Knowledge Solutions As 144 Ementor Norge As 145 Emisoft As 146 Emma Edb As

147 Eniro Norge As 148 Enita As 149 Enonic As 150 Ens Entertainment Network Scandin As 151 Epocket Solutions Asa 152 Ergogroup As 153 Ergorunit As 154 Ericsson As 155 Escenic As 156 Escienza As 157 Esolutions Group As 158 Evcon AS 159 E-Vita As 160 Exinet As 161 Expology As 162 Eye-Share Asa 163 Fast Search & Transfer Asa 164 Fast Search & Transfer International As 165 Finale Systemer As 166 Flextronics International Norway As 167 Focus Software As 168 Fotoware As 169 Fronter As 170 Funcom Oslo As 171 Future Information Research Manag As 172 Gan Media As 173 Gat Soft As 174 Genera As 175 Geodata As 176 Geoservice As 177 Gitek As 178 Grieg Multimedia As 179 Guideix Norge As 180 Habit Software As 181 Halden Dataservice As 182 Hands Asa 183 Hewlett-Packard Norge As 184 HolteProsjekt Innovation as 185 Hurtigrutedata As 186 IBM 187 Id Gruppen As 188 Idium As 189 Ifront As 190 Ifs Norge As 191 Ikt Interactive As 192 Inenco As 193 Infodoc As 194 Infosector As 195 Infront As 196 Innovate As 197 Inspera As 198 Insteg As 199 Integrasjonspartner Bits As 200 Integrasjonssystemer As 201 Intentia Norge As

202 International Business Systems No As

203 International Softtrade As 204 International Technology Alliance As


Side 24 av 32 10.12.2004

205 Internett Og Dataløsninger Media As 206 Intutor As 207 Invenia As 208 it:solutions as 209 Itc Integrated Technology Consult As 210 Jærtek Stiftelsen 211 Jørgensen Paul Ingeniørfirma As 212 Keyteq As 213 Kognita As 214 Kongsberg Defence & Aerospace As 215 KSD Software Norway AS 216 Lava Group As 217 Lindbak Retail Systems AS 218 Linpro As 219 Lydia As 220 Maestro Soft As 221 Magma As 222 Making Waves As 223 Mamut Asa 224 Marine It Company As 225 Maritech As 226 Mathisen It Consult As 227 MaXware AS 228 Media Farm As 229 Mercell As 230 Metier Scandinavia As 231 Microsoft Norge As 232 Midas Data As 233 Milanex As 234 Million Handshakes As 235 Mintra As

236 More Optimized Registration Eleme As

237 Move Systems As 238 Msc Software As 239 Multicase Norge As 240 My Virtual Reality Software As 241 Mysoft Asa 242 Ncr Norge As 243 Nec Computers Norden As 244 Netop As 245 Netpower As 246 Netpower Int As 247 Netpower Web Solutions As 248 Netspinner Solutions As 249 Netthuset As 250 Nettkroken As 251 Nettspesialisten As 252 Netwise Norge As 253 Never No As 254 New Norman Asa 255 Nocom As 256 Norconsult Informasjonssystemer As 257 Norcontrol It As 258 Nordic Web Radio As 259 Norkart As 260 Noroff As 261 Norse Solutions As 262 Norsk Data Senter As

263 Norsk Eiendomsinformasjon As 264 Norsk Informasjonssikkerhet As 265 Norsk Interaktiv As 266 Norske Systemarkitekter As 267 Notus Systemer As 268 Object Planet As 269 Object Production As 270 Objectbox Consulting As 271 Objectnet As 272 Objectware As 273 Oce-Norge As 274 Odin Systemer As 275 Omega As 276 Onix Software As 277 Opera Software Asa 278 Optisoft Nilsen K 279 Oracle Norge As 280 Oslo Datasenter As 281 Otrum Asa 282 OXX Media As 283 Park Air Systems As 284 Pc Programutvikling Hamar As 285 Peak Broadcast Systems As 286 Petrodata As 287 Plex Communications As 288 Powel Asa 289 Powel Gemini As 290 Powertech Information Systems As 291 Presens As 292 Proact Systems As 293 Procaptura As 294 Prodit As 295 Profdoc Norge As 296 Profitbase As 297 Psi Systems As 298 Psiam AS 299 Q-Free Asa 300 Qsystems Retail As 301 Qualisoft As 302 Questback As 303 Rational Software Norway As 304 Ravenholm Computing Norway As 305 Ravn As 306 Reaktor As 307 Reaktor Consulting As 308 Redwood As 309 Reisex As 310 Rosaindex Asa 311 Roxar Software Solutions As 312 Runbox As 313 Sap Norge As 314 Sas Institute As

315 Scandpower Information Technology As

316 Seagull As 317 Serve Asa 318 Siemens Business Services As 319 Skandia Informationsteknologi Ab Nuf 320 Skiinfo As


Side 25 av 32 10.12.2004

321 Skog-Data As 322 Smallworld Systems As 323 Software Innovation Asa 324 Software Scenario As 325 Software Technology Integration As 326 Spektrum Software As 327 Steria As 328 Stover As 329 Stroede Customer Development As 330 S-U Soft Asa 331 Superior Systems As 332 Superoffice Asa 333 Superoffice Norge As 334 Sybase Norge As 335 Syncronos As 336 Systeminnsikt & Kunnskapstekn As 337 Systempartner Sør As 338 Systems In Motion As 339 Tandberg Telecom As 340 Tandberg Television Asa 341 Tdc Norge As 342 Telecomputing Norway As 343 Telenor Business Solutions As 344 Telenor Global Services As 345 Thales Norway As 346 The Mobile Media Company As

347 Tietoenator As 348 Tietoenator Resource Management As 349 Timpex As 350 Tracetracker Innovation As 351 Transport Data Systems As 352 Tripletex As 353 Trolltech As 354 Ulriken Consulting as 355 Uni Micro As 356 Vatne Jan K Siv Ing 357 Vega SMB AS 358 Visma Asa 359 Vitari As 360 Webcat As 361 WebOn As 362 Webpro As 363 Webscape As 364 Website As 365 Webstep As 366 Webtime As 367 Wj Business Partner As 368 Wm- Data Consulting As 369 Wm-Data Infra Solutions As 370 x.hlp technologies Asa 371 Xantic Group Bv Nuf 372 Xientia As

Registrering av nye programvareforetak: http://www.infosector.net/pv04

Datagrunnlaget for versjon 1 av rapporten ble hentet fra registreringsbasen 17.11.2004. Besvarelser som er innlevert etter denne dato er ikke med i datagrunnlaget.

Oppdateringer av datagrunnlaget til nyere versjoner av rapporten er ikke fastsatt enda, men vi oppfordrer nye programvareforetak til å registrerere seg på http://www.infosector.net/pv04. Disse vil få tilsendt link til individuelt spørreskjema den 15. i hver mnd.

Avslutning av registreringmuligheten vil bli annonsert på samme adresse.




Side 26 av 32 10.12.2004

6 SPØRREUNDERSØKELSEN 1.1 Bekreftelse av korrekt foretaksinformasjon Det foretaksnummeret som du har oppgitt tidligere, er registrert på foretaksnavnet under. Det er viktig at foretaksnr. er korrekt fordi vi vil koble dine svar til regnskapsdata for det oppgitte foretaksnr. Dersom foretaksnummeret under er feil, må vi be deg finne riktig foretaksnr. i Enhetsregisteret HER (høyreklikk og velg 'åpne i nytt vindu'). Send riktig foretaksnavn og nr. til support for programvarerapporten og avslutt undersøkelsen, så vil vi kontakte deg på nytt. Dersom andre opplysninger enn foretaksnr. er feil eller mangler, ber vi deg korrigere dette direkte i feltene og gå videre.

Foretaksnavn

Foretaksnummer - ni siffer - uten mellomrom

Næringsplassering

Kontaktperson programvare (fornavn)

Kontaktperson (etternavn)

Epostadresse for kontaktperson

Direkte telefonnr. kontaktperson 1.2 Kommentarer eller spørsmål til foretaksinformasjonen. 1.3 Børsnotert

Ikke børsnotert

Børsnotert (angi navn på børsen, eks. Oslo Børs) 2.1 Driftsinntekter fra programvarevirksomhet i 2003 (tall i mill. kr.) Endring av dette offisielle driftsinntekter må begrunnes i neste kommentarfelt. Programvareinntekter beregnes fra salg og utleie av programvarelisenser (hyllevare), kundetilpasset utviklings- og implementeringarbeid (skreddersøm, opplæring m.m.), programvarebaserte tjenester levert på web, ASP/driftstjenester, samt annen programvarerelatert forretningsvirksomhet..

Driftsinntekter hentet fra Brønnøysundreg. for 2003 (mill.kr.)

Oppgi samlede programvareinntekter i mill.kr. (NB: bruk 'punktum' som desimaltegn) 2.2 Fordeling av programvaresalg på markedssektorer i 2003 Gjør et anslag av fordelingen av de oppgitte programvareinntektene i 2003 på markedssektorer. Omsetningen kan være direkte eller via forhandlere. NB: Samlet fordeling av salg skal være tilnærmet 100%.

0% 0-5%

5-30%

30-50%

50-80%

80-100% 100%

Salg til offentlig sluttbrukere i Norge >> herav salg til offentlig utdanning i Norge

Salg til privat næringsliv i Norge Salg til privatpersoner i Norge Eksportomsetning totalt 2.3 Kommentarer til tallene for programvareinntekter. Informasjon som kan forklare tallene m.v. (ikke påkrevd)


Side 27 av 32 10.12.2004

2.4 Hvordan fordeles programvareinntektene for 2003? (antatt %). Anslå eksportandelen fra Norge i hver linje. Skriv inn '0' der det ikke er inntekter. Bruk hele tall - uten %-tegn. Pass på at summen av andelene i den venstre kolonnen blir 100 (%).

%-vis andel av totale programvareinntekter

Herav eksport (% av tallet til venstre)

Lisenser, salg og utleie (hyllevare) Salg av passordbeskyttet tilgang til programvaretjenester på web

Utviklingsoppdrag, implementering (skreddersøm) Vedlikeholdsinntekter ASP og driftstjenester Andre progr.vare-relaterte innt., kurs etc.

(spesifisér) 2.5 Kommentarer til fordeling av programvaresalget. Informasjon som kan forklare tallene m.v. 2.6 Import av programvare og programvaretjenester i 2003. Angi verdien av programvarerelatert import (mill.kr.) i 2003. Bruk 'punktum' som desimal-tegn.

Anslått samlet programvarerelatert import i mill. kr.

Programvareprodukter, lisenser (hyllevare)

Tilgang til programvarebaserte tjenester på web

Programmeringstjenester for utvikling av egne programvareprodukter

Programmeringstjenester for kundeoppdrag (skreddersøm)


Andre programvare-relatert import (spesifisér) 2.7 Kommentarer til tallene for import. Informasjon som kan forklare tallene m.v. (ikke påkrevd) 3.1 Hvordan fordeles antall ansatte i Norge? Oppgi antall ansatte i Norge. Fordel de som arbeider med programvarerelatert virksomhet på utvikling, salg/markedsføring og drift/support. Bruk kun hele tall. Utgangen av 2003 Utgangen av 2004Antall årsverk lønnet av foretaket. Antall årsverk innen programvare Herav ant. ansatte i utvikling av programvare Herav ant. ansatte i salg og markedsføring av programvare Herav ant. ansatte innen drift og support

Herav andre programvarerelaterte stillinger (spesifisér) 3.2 Kommentarer til tallene for ansatte. Informasjon som kan forklare tallene m.v. (ikke påkrevd)


Side 28 av 32 10.12.2004

3.3 Omsetningsendring Hvilke endringer i omsetningen ser dere i de neste 12 mndr.?

a. mer enn 20% vekst

b. 5% til 20% vekst

c. -5% til +5%

d. -5% till -20% (reduksjon)

e. mer enn -20% (reduksjon) 3.4 Hvilke er de tre viktigste begrensende faktorene for vekst i de nærmeste 12 månedene? ViktigLitt viktigIkke viktiga. Tilgang til kvalifisert personell b. Tilgang til risikokapital c. Sterk konkurranse d. Ufordelaktig arbeidsmarkedsregulering e. Svak investeringsvilje/etterspørsel

f. Annet (spesifisér) 3.5 Hvordan vil du karakterisere etterspørselen i dag, sammenlignet med samme tid i fjor?

a. Mye bedre

b. Bedre

c. Uendret

d. Dårligere

e. Markert dårligere 3.5.1 Kommentarer til markedsendringer. 3.6 Hvilke plattformer utvikles dine løsninger for?

Windows Server

Unix

Linux

AS/400

IBM 0S390

Annet (spesifisér)

Vet ikke


Side 29 av 32 10.12.2004

3.7 Deltar - eller har virksomheten deltatt - i innovasjonsprosjekter? Angi virkemidler eller nettverk som ble benyttet. Ja Nei Vet ikkeEU EUREKA Norges forskningsråd Innovasjon Norge/SND Nordisk Innovasjon

Andre (spesifisér) 3.8 Interesse for deltakelse i internasjonale innovasjonsprosjekter Det forutsettes at prosjektene dekker kostnader til reiser, møter, utvikling av piloter, eksterne fageksperter samt en andel av medgått tid. Prioritér fra listen over planlagte "Strategic Objectives" i EUs IST-program (Information Society Technologies). Beskrivelser av temaene under finner du HER (høyreklikk og velg ’åpne i nytt vindu’ hvis du vil se på beskrivelsene– ellers kobles du ut av undersøkelsen). Svarene er ikke påkrevd, men vil gi et grunnlag for å diskutere norske og nordiske initiativ for felles innovasjonsprosjekter.

Positivt interessert

Kan være interessert

Ikke interessert

Vet ikke (mangler

informasjon) 2.4.3 Towards a global dependability and security framework

2.4.4 Broadband for All 2.4.5 Mobile and Wireless Systems and Platforms Beyond 3G 2.4.6 Network Audio Visual Systems and Home Platforms

2.4.7 Semantic-based Knowledge Systems 2.4.8 Cognitive Systems 2.4.9 ICT Research for Innovative Government 2.4.10 Technology-enhanced Learning 2.4.12 eSafety – Co-operative Systems for Road Transport 2.4.13 Strengthening the Integration of the ICT research effort in an Enlarged Europe

2.5.3 Embedded Systems 2.5.4 Advanced Grid Technologies, Systems and Services

2.5.5 Platforms for software and services 2.5.6 Research networking testbeds 2.5.7 Multimodal Interfaces 2.5.8 ICT for Networked Businesses 2.5.9 Collaborative Working Environments 2.5.10 Access to and preservation of cultural and scientific resources

2.5.11 eInclusion 2.5.12 ICT for Environmental Risk Management


Side 30 av 32 10.12.2004

3.9 Gradér Norges konkurransekraft internasjonalt innen ditt segment

a. Meget bra

b. Bra

c. Hverken bra eller dårlig

d. Svak

e. Meget svak 3.9.1 Kommentarer til konkurransesituasjonen. (ikke påkrevd) 3.10 Hvor mener du at Norge har internasjonale konkurransefortrinn? Tallene i parantes angir produktkoder (CPV) for anbudsutlysninger. Skriv gjerne inn produkt- og bedriftseksempler i kommentarfeltet under.

1 Systemprogramvare generelt

System- og serverprogramvare (1500)

Operativsystemer (1400)

Databasesystemer (1100)

Annen systemprogramvare

2 Utviklingsverktøy generelt

3 Applikasjoner generelt

Driftstyring (4000)

Sikkerhet (2000)

Kommunikasjonsprogramvare (6000)

Programvare til medisinsk bruk (3000)

Undervisning (9300)

Finans- og økonomisystemer, (9400)

Kontorautomasjon, CRM (9500)

Multimediaprogramvare (1700)

Andre applikasjoner (spesifisér) 3.2 Gi kommentarer og oppgi eksempler på produkter og bedrifter med internasjonalt potensiale. Skriv gjerne inn forslag til satsninger der vi bør ha gode muligheter for å lykkes. 5.1 Kommentarer og spørsmål. Har du noen generelle spørsmål eller kommentarer til undersøkelsen?


Side 31 av 32 10.12.2004

Notater

Rapporten er utarbeidet for IKT-Norge av

InfoSector as

tall og kunnskap om IKT- og innholdssektoren

www.infosector.net [email protected]

IKT-næringens interesseorganisasjon

www.ikt-norge.no

Drammensveien 126 Postboks 546 Skøyen - 0214 Oslo

Tlf. 22 54 27 40

E-post: [email protected]

Bruk av data fra rapporten Tall fra rapporten kan fritt gjengis med

følgende kildehenvisning:

”IKT-Norges Programvarerapport 2004”

næringsrapporten ”programvarebransjen i norge 2004”conradi/it-debate/progvarerapp-04.pdf ·...

Documents