MULIGHETER

MULIGHETER

Utdanning - Jobb - Karriere

Rogaland 2012/2013 For elever og studenter til bruk i fagene “Utdanningsvalg” og “Prosjekt til fordypning”, og som forberedelse til utdanningsmesser i Rogaland

innHOld

s.3 Hvordan bruke boken

s.4 Næringslivet i Rogaland

s.6 Arbeidsmarkedet i Rogaland

s.9 Studieforberedende/Studiespesialisering

s.19 Høyere utdanning

s.34 Yrkesmessen 2012

s.41 BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK

s.63 DESIGN OG HÅNDVERK

s.67 ELEKTROFAG

s.75 HELSE- OG OPPVEKSTFAG

s.89 MEDIER OG KOMMUNIKASJON

s.97 NATURBRUK

s.111 RESTAURANT- OG MATFAG

s.119 SERVICE OG SAMFERDSEL

s.123 TEKNIKK OG INDUSTRIELL PRODUKSJON

s.163 Leve, bo og jobbe

s.175 Elevoppgaver

For at eleven/studenten skal kunne ta et godt valg, er det viktig at hver enkelt mottar tilstrekkelig med infor- masjon om de forskjellige valgmulig- hetene. Derfor ønsker vi å veilede leserne til å gjøre gode og fonuftige utdanning- og yrkesvalg, gjennom realistisk og ærlig informasjon direktefortalt av elever, studenter eller ansatte i de aller fleste bransjer.

I Muligheter kan leseren la seg inspi-rere av profi lerte bedrifter, organisa-sjoner, offentlige etater og utdan-ningsinstitusjoner som vil fortelle omsin virksomhet, hva som forventes avdeg, og hvorfor du skal ta nettoppdette valget. Vi gir et spesielt godtinnblikk i lokale utdanning- og yrkes-tilbud, men synliggjør også karriere-muligheter i resten av landet.

Boka inneholder også linker til opp-gaver, læreplanmål og kompetanse- mål laget i samarbeid med offentlige opplæringsetater, slik at hver enkelt kan jobbe med informasjonen i boka for å forberede seg best mulig før valg-ene skal tas. Bruk gjerne oppgavene i undervisning eller i samtale med rådgiver, foreldre eller venner.

Tenk riktig, tenk smart, tenk på deg selv. Lykke til!

Med vennlig hilsenRedaksjonen

”Å ta et karrierevalg for resten av livet når man er 14 - 20 år, er ikke lett!”

MULIGHETER

HUSK SØKNADSFRISTENE!

videregående opplæring:

1. MARS 2013www.vigo.no

høyere utdanning:

15. APRIL 2013www.samordnaopptak.no

FORL AG

Muligheter Rogaland 2012/2013 er et produkt fra Drivkraft Forlag. Muligheter Rogaland 2012/2013 distribueres i Rogaland til alle elever i 8, 9. og 10. årstrinn, videregående skoler, høgskoler og universitet, samt utvalgte karrieresentra og NAV.

Muligheter Rogaland 2012/2013 er fi nansiert av bed-riftsprofi ler, og redaksjonelt stoff er produsert av redaksjonen på eget initiativ og for egen regning. Drivkraft Forlag tar forbehold om eventuelle feil eller mangler i matriell levert av eksterne bidragsytere.

Ansvarlig utgiver:Drivkraft ForlagSaudagaten 2, STAVANGER Postadresse: Saudagaten 2, 4012 STAVANGER(+47) 51 50 68 00 www.drivkraft.no www.muligheter.no

Design: Drivkraft ASwww.drivkraft.no

Markedskontakt:Drivkraft Forlag

2

Som elev på ungdomskolen og i videregående skole har du rett på utdannings- og yrkesråd-giving som en del av læreplanen. Boken Muligheter Rogaland kan med fordel brukes i fagene ”Utdanningsvalg” på ungdomsskolen og i ”Prosjekt til fordypning” på videregående skole.

Muligheter Rogaland presenterer kommuner, utdanningsinstitusjoner, organisasjoner og bedrifter som er opptatt av at unge mennesker velger en utdanning som bidrar til å dekke deres behov for dyktige mennesker om akkurat dette yrket, denne utdanningen eller denne bedriften. I tillegg møter du mange som allerede har tatt et valg, og du kan lese om hvorfor og hvordan de har kommet dit de er nå.

Vi håper du lar deg inspirere og ønsker deg lykke til i ditt utdanning- og yrkesvalg.

Mange vil gi råd

men du måtenke selv!

Vi ønsker tilbakemeldinger fra rådgivere om bruk av boken og nettstedet www.muligheter.noRis og ros sendes til: tekst@muligheter.no

Ansvarlig redaktør: Leif Roger Torgersen, Drivkraft Forlag

Tekst: Kjetil Hustveit, Anne OmaDesign: Kristin T. Knutsen

Instrukser til bruk av It’s Learnings Muligheter-app:legg inn “Muligheter” som verktøy i tekstredigeringsverktøyet ved å klikke på “Sett inn”-boksen og derettervelge “Bla gjennom app-bibliotek”. Skriv inn “Muligheter” i søkefeltet og klikk “inkludér denne appen”.

du kan nå enkelt koble til muligheter.no-sider ved å velge “Muligheter” under “Sett inn”. du vil da få opp muligheter.no-nettsiden i nytt vindu, og kan surfe til du finner siden du er på jakt etter. når du har funnet den riktige siden, klikker du på ‘it’s learning’-knappen øverst og du vil få inn et plassholder-bilde der hvor du hadde markøren i tekstområdet, denne boksen kan flyttes rundt etter behov. Boksen vises som en link til den aktuelle muligheter.no-siden etter atartikkelen er lagret.

Nytt av 2012 er Muligheter© også tilgjengelig for alle elever og lærere (og foreldre) som en applikasjon hos landets læringsplattformer – www.itslearning.no og www.fronter.no

Nytt av 2012 er Muligheter© også tilgjengelig for alle elever og lærere (og foreldre) som en applikasjon hos læringsplattformenwww.itslearning.no

3

rogaland er sterkt integrert i den globale øko-nomien gjennom råvareproduksjon, energi-ressurser og teknologi- og tjenesteutvikling basert på høyt utdannet arbeidskraft. en spesiellutfordring er den økte europeiske integrasjonen knyttet til utvidelsen av eU.

rogaland er landets fremste eksportfylke og påvirkes av utviklingen i det internasjonale markedet. gjennom de internasjonale handelsavtalene blir vi stadig sterkere integrert i verdensøkonomien.

vårt næringsliv må kontinuerlig forholde seg til produk-sjon av varer og tjenester fra land som har stor tilgang på billig arbeidskraft og høy økonomisk vekst, noe som bidrar til å senke prisene på industrivarer fra arbeids-intensiv produksjon. Her ligger det både utfordringer og muligheter i en videre globaliseringsprosess.

vår region preges av å være sentrum for olje- og gass-virksomheten på norsk sokkel. den petroleumsrettede virksomheten i rogaland er en internasjonalt konkurranse-dyktig næringsklynge. gassen som ilandføres, gir tilgang på energi med store utviklingsmuligheter for forskning, industri og nye former for energibruk.

rogaland har også et av landets sterkeste miljøer innen-for maritime næringer og har et spesielt fortrinn innen de petro-maritime næringene.

Som om ikke det var nok, er rogaland velsignet med kli-matiske forhold, tradisjoner og et fagmiljø som gjør oss til et av landets fremste landbruksfylker. i rogaland har vi lenge arbeidet med vekst og verdiskaping knyttet til mat- og måltidsnæringen, og næringsmiddelindustrien har en sentral plass i fylkets næringspalett.

i tillegg har vi entreprenørkultur, klimatiske forhold og en lang kystlinje som har gitt opphav til et blomstrende havbruksmiljø. dette kommer i tillegg til mottaket av fi sk i tradisjonsrike fi skerihavner som egersund og Karmøy.

rogaland har et moderne og konkurransedyktig nærings-liv med et høyt teknologisk nivå og med internasjonale aktører. Også i fremtiden vil rogaland være et av landets viktigste industrifylker. Hovedklyngene energi, maritim, land-bruk og fi ske/havbruk har skapt sterke og utfordrende lokale markeder for iKT-næringen og fi nansnæringen, slik at også disse er løftet fram teknologisk og kunnskapsmessig og er blitt ledende innenfor tilsvarende segmenter.

FreMTiden Ser lYS UT FOr

nÆRInGslIvetI ROGAlAnd

4

rogaland har altså et knippe av sterke og innovative klynger i solid inngrep med den internasjonale kunnskapsutvik-lingen. Konkurranseevnen i fremtiden avhenger av hvordan vi nyttiggjør oss de ressursene vi har til rådighet, som ulike former for kapital, men også av drivere som nyskapings-evne, internasjonale trender og livskvalitet.

Hallvard Ween, regiondirektør NHO Rogaland

Sverd i fjell i Hafrsfjord, Stavanger.

Rogaland er landets fremste eksportfylkeog påvirkes av utviklingen i det internasjonalemarkedet. Rogaland har et moderne ogkonkurransedyktig næringsliv med et høytteknologisk nivå og med internasjonaleaktører. Også i fremtiden vil Rogaland væreet av landets viktigste industrifylker.

”

Preikestolen, lysefjorden Jæren

HaugesundStavanger

5

det er det beste rådet vi kan gi til unge som står foran valg om utdanningsretning og jobb i dag. akkurat hva du utdanner deg til er mindre viktig. det som er viktig er at du har tro på at du får det til og motivasjonen til å fullføre.

rogaland har et godt arbeidsmarked. Fylket har landets laveste arbeidsledighet og bedriftene har stadig behov for ny arbeidskraft. Men ikke alle får jobb. Typisk for arbeids-markedet i rogaland er at bedrifter søker etter arbeidstakere som har fagkompetanse, som for eksempel ingeniører eller sykepleiere. i dagens samfunn er etterspørselen etter per-soner med fagkunnskap større enn noen gang enn tidligere.

det betyr at det blir stadig færre jobber for personer som ikke har en utdannelse i bagasjen. i nedgangstider er det de som har minst utdannelse som får størst vanskelig-heter med å finne jobb. dette var en klar trend under fi nanskrisen for få år siden, men også en generell tendens i arbeidsmarkedet.

hvor er de LedIge StILLIngene?Fram til september i 2012 har det vært fl est ledige stil-linger innen ingeniør og ikt-fag, helse, pleie og omsorgs- fag, undervisning og industriarbeid. Mange av de ledige

stillingene er sentrert rundt de større byene i fylket. i under-kant av 50 prosent av alle ledige stillinger blir lyst ut i områ-det rundt Stavanger. Fra Hå kommune i sør til Finnøy kom-mune i nord utlyses nær 70 prosent av alle ledige stilinger i rogaland fylke

30 proSent Av ALLe ArBeIdSSøkere er ungeOmtrent en tredjedel av de som er arbeidsledige i rogaland er unge mellom 16 og 29 år. Halvparten av de som er arbeids-ledige i denne aldersgruppen har grunnskole, grunnkurs eller vK 1, og har ikke fullført videregående opplæring. dette tallet holder seg stabilt.

arbeidsledigheten er høyest blant personer med lav eller ingen utdannelse, og unge uten utdannelse er ofte lengre ledige enn andre arbeidssøkere. dette betyr ikke at du må gå mange år på skolen etter fullført ungdomsskole. Unge mennesker med en kort utdannelse, for eksempel en yrkes-utdannelse, er godt rustet i møte med dagens arbeidsliv.

ny teknoLogIvi ser i dag at datateknologi styrer hverdagen mer enn den gjorde for bare 5 år siden. ny teknologi skaper nye produkter og nye produksjonsformer. dette baner vei for nye yrker. Samtidig ser vi at mange jobber i industrien faller bort som følge av dette, og erstattes av maskiner.

arBeidSMarKedeT i rOgaland er SPeSialiSerT:

tA en utdAnnelse!

6

NAV

Rogaland

Redaksjonelt

det er også slik at de jobbene som er igjen i industrien stadig knyttes høyere kompetansekrav til. Ulike fagbrev og sertifi kater er en forutsetning for jobb i fremtiden.

ny teknologi fører også til at fl ere arbeidsplasser i frem-tiden blir mer fl eksible – og grenseløse. en kan jobbe med hva som helst, når som helst, og med hva som helst ved hjelp av moderne iKT løsninger og andre nye kommunika-sjonsformer. dette gir arbeidsplasser som kan tilpasses mer til den enkeltes livssituasjon. i neste rekke kan dette være med på å øke yrkesaktiviteten, og at vi får enda fl ere i arbeid og aktivitet.

hvordAn SkAL du veLge yrke?vi vet at utdanning lønner seg. Men ikke alle passer til alle typer utdanning. vi er alle forskjellige. noen synes at teo-retiske fag er det mest interessante mens andre ønsker en mer praktisk utdanning. det som er klokest er å velge en utdanning ut fra interesser. Og samtidig ha i bakhodet at det må være et behov for den type kompetanse i arbeids-markedet. når en skal skaffe seg arbeid er det en fordel å kunne være mobil. det er ikke sikkert at drømme jobben fi nnes akkurat der du bor.

et godt råd til dere alle er uansett å søke råd og informa-sjon om hva de forskjellige yrkene innebærer, og om hvor-dan utdanningsmulighetene er. Trygghet i arbeidslivet for den enkelte vil i fremtiden være knyttet til å ha nok kompetanse i bunnen for å kunne omstille seg i tråd med endringer i arbeidslivets krav.

Det er du som skaper din egen fremtid!

yrkesgruppe Ledige stillinger

ingeniør- og iKT-fag 3836

Helse, pleie og omsorg 3658

Undervisning 1878

industriarbeid 1579

Bygg og anlegg 1556

Butikk- og salgsarbeid 1335

reiseliv og transport 1011

Kontorarbeid 928

Serviceyrker og annet arbeid 919

akademiske yrker 812

Barne- og ungdomsarbeid 778

Megler og konsulenter 739

ledere 207

Jordbruk, skogbruk og fi ske 116

LedIge StILLInger I rogALAndfrA jAnuAr tIL AuguSt 2012

www.nav.nowww.nav.no

nAv betyr noe for de fleste inn-byggerne i norge. Hele 2,8 millioner mennesker mottar tjenester fra nav, som forvalter en tredjedel av statsbudsjettet på fellesskapet sinevegne. nav utfører en av de viktigstejobbene i det norske samfunnet. Mange mennesker i yrkesaktiv alder står utenfor arbeidslivet på grunn av sykdom, uføre eller fordi de trenger ekstra hjelp for å fungerei arbeidslivet. gjennom vår innsats skal flere få mulighet til å være i arbeid, delta i samfunnet og være sikret inntekt. vi ser etter deg med pågangsmot, engasjement, og som ønsker å gjøre en forskjell.

Kontakt:nav rogalandSverdrupsgate 27,4007 Stavanger(+47) 55 55 33 33nav.arbeidslivssenter.rogaland@nav.no

7

et naturlig førstevalgSkolen tilbyr utdanning innenfor Studiespesialisering med bredt fagtilbud både innen realfag og språk/samfunn/økonomi. Elektrofag, Teknikk og industriell produksjon (TIP), Elektro eller TIP med fordypning i realfag, Helse- og sosialfag, Medier og kommunikasjon, Arbeidslivstrening og Utvidet praksis (tilrettelagt opplæring), samt Påbygg til generell studiekompetanse.

Randaberg videregående skole vil gjøre alt vi kan for at du skal få et godt og lærerikt skoleår hos oss. Du må bidra med egen motivasjon og arbeidsinnsats. Sammen skaper vi resultater.

www.randaberg.vgs.no Grødemveien 40, 4070 Randaberg Telefon 51 41 55 00

et naturlig førstevalgSkolen tilbyr utdanning innenfor Studiespesialisering med bredt fagtilbud både innen realfag og språk/samfunn/økonomi. Elektrofag, Teknikk og industriell produksjon (TIP), Elektro eller TIP med fordypning i realfag, Helse- og sosialfag, Medier og kommunikasjon, Arbeidslivstrening og Utvidet praksis (tilrettelagt opplæring), samt Påbygg til generell studiekompetanse.

Randaberg videregående skole vil gjøre alt vi kan for at du skal få et godt og lærerikt skoleår hos oss. Du må bidra med egen motivasjon og arbeidsinnsats. Sammen skaper vi resultater.

www.randaberg.vgs.no Grødemveien 40, 4070 Randaberg Telefon 51 41 55 00

STUdIEFoRBEREdEndE/STUdIESPESIalISERIng

dette Bør du vIte oM utdAnnIngSvALget

for elever - læreplanmål:gå til www.muligheter.novelg: utdanning –> Studiespesialisering –> Læreplanmål - oppgaver

for lærere - kompetansemål:gå til www.muligheter.novelg: utdanning –> Studiespesialisering –> for lærere - kompetansemål

STUd

IEFoR

BER

EdEn

dE/STU

dIES

PESIa

lISER

Ing

– Studiespesialiseringdu som velger studiespesialisering bør i utgangspunktet like å arbeide med teoretiske fag. velger du programområde for formgivingsfag, bør du ha estetisk sans og kreative evner og anlegg.

Første året kan du velge å starte med bare fellesfag. andre året velger du fordypning innen ett av programområdene formgivingsfag, realfag eller språk, samfunnsfag og økonomi. du kan også velge å starte med fordyp-ning i formgivingsfag allerede fra første året.

avhengig av skolens tilbud, kan du også velge programfag fra andre studie-forberedende utdanningsprogram og programfag fra andre program-områder i eget utdanningsprogram. Utdanningsprogrammet gir det bred-este grunnlaget for videre studier ved høyskoler og universiteter. alt etter hvilket programområde og hvilke programfag du velger, vil du kunne oppnå generell eller spesiell studiekompetanse.

Les mer på: www.vilbli.no - www.muligheter.no - www.randaberg.vgs.no www.sauda.vgs.no - www.akademiet.no - www.sola.vgs.no - www.nlmvgs.no www.fi vai.no - www.fylkesmannen.no/va - www.sonans.no

9

akademiet er landets største privatskole med 2200 plasser i seks byer. Skolen er kjent for sine tilfredse elever og motiverte og godt kvali-fiserte lærere, som stiller opp også utenfor undervisningstiden.

– akademiet er en videregående skole med høy trivsel og gode resultater, sier rektor Harald Unneland dyngen. Han leder akademiet i Sandnes, en videregående skole som er offentlig godkjent, har statsstøtte og gir generell studie-kompetanse for høyere utdanning. Skolen er åpen fra 7.30 til 22.00, og elevene oppfordres til å bruke skolen utenfor undervisningen – til å jobbe sammen om oppgaveløsning.

lærerne er til stede hele tiden og er tilgjengelige for å hjelpe elevene i de enkelte fag. det er lagt inn ekstraundervisning i matematikk, spansk og i realfagene.

– lærerne følger opp elevene tett og oppdaterer foreldrene på elevenes utvikling, sier dyngen.

ALLe fÅr MAc proakademiet er pilotskole for apple norge, og ved skolestart får elevene utdelt hver sin Mac Pro med fullversjonen av adobe Master Collection inkludert. Programpakken er det

ultimate verktøysettet for design av trykksaker, e-bøker, websider og interaktivt innhold.

16 år gamle runa Bårdsgård fra ganddal og 15 år gamle gyri reiersen fra Sviland går førsteåret på studiespesia-liserende på akademiet i Sandnes. de kan fortelle at det er høyt snitt på elevene som blir akseptert på skolen, noe som gir ekstra motiverte og fokuserte elever.

– Fordi akademiet er en privatskole, var jeg litt bekymret for at miljøet skulle være snobbete, men der tok jeg helt feil. Skolen er full av forskjellige elever som er opptatt av å lære, sier gyri. Begge jentene er fulle av lovord om sin nye skole.

– vi er ganske ferske her på skolen, men førsteinntrykket er veldig positivt. vi har strukturerte og motiverte lærere, og alt virker veldig organisert og planlagt. de teknologiske verktøyene vi bruker i undervisningen, fungerer veldig godt, sier de.

98 proSent trIveSakademiet jobber hele tiden for at skolene skal være best mulig. Skolen stiller som absolutte krav til lærerne at de skal være engasjerte og godt kvalifi serte. Til gjengjeld blir lærerne kontinuerlig kurset for å holde et faglig høyt nivå.

AKADEMIET

FOR deG sOmvIl lItt meR!

10

Skolen har jevnlige evalueringer av lærerne, hvor elever må gi dem mellom 1 til 6 i score på undervisning, forberedelse, presentasjon og andre faktorer. veldig mange ligger mel-lom 5 og 6, ifølge skolen. nylig gjennomførte akademiet en undersøkelse blant sine elever, hvor 98 prosent oppga at de trivdes svært godt, og at de anbefaler skolen til venner og kjente.

effektIv SkoLegyri og runa synes ikke prisen på skoleåret er høy. Tvert imot mener de at de får mer igjen enn om de hadde gått på offentlig skole. rektor dyngen har en forklaring på dette.

– vi har en effektiv administrasjon og mange elever og kurs-deltakere, noe som gir oss muligheten til å yte ekstra. Som elev på akademiet videregående Skole får du mer enn på en offentlig skole. i tillegg til Mac’en får elevene skolebøker, notatbøker, skrivesaker, skoletur og mye mer, sier dyngen.

MedIA, pÅBygg og StudIeSpeSIALISerendeakademiet er både en privat videregående skole med stats-støtte og en privatistskole. eksamen fra akademiet gir deg like rettigheter og muligheter som offentlig eksamen. Privatist-skolen har 350 plasser på dag- og kveldsskole for de som trenger allmenn studiekompetanse eller ønsker å forbedre vitnemålet.

i tillegg til skolen i Sandnes finnes akademiet i Bergen, drammen, Molde, Oslo og ålesund. Skolen i Bergen åpnet høsten 2004, mens de fem andre startet i 2005.

den videregående skolen er for elever med ungdomsrett. Skolen har 75 plasser på media og kommunikasjon, 16 plasser på påbygning til generell studiekompetanse og 183 plasser på studiespesialisering. en stor andel av elevene velger realfag med fokus på matematikk, fysikk, kjemi og biologi.

akademiet har tradisjon for å sende godt forberedte studen-ter inn på ingeniør- og legestudiene ved landets universiteter.

Akademiet er både en privat videre-gående skole med statsstøtte og en privatistskole. Studieplasser innenfor media og kommunikasjon, påbygg og studiespesialisering.

akademiet i langgata i Sandnes har rundt 300 elever fordelt på tre års-trinn og tilbyr studiespesialisering og medier og kommunikasjon.

Kontakt:akademiet vgs,avd. Sandneslanggt 1Postboks 3223,4398 Sandnes(+47) 51 90 55 30sandnes@akademiet.no

www.akademiet.no

Akademiet

Rogaland

Studie-spesiali-

sering

11

Karoline Pedersen (18) og adrian rott vivreuuin (18) er begge enige om at Sola vgS er den beste skolen på grunn av gode lærere i alle fag. dessuten er også samholdet mellom elever og lærere veldig bra.

Karoline går nå tredje året på studiespesialisering. i mars skal alle elvene fra hele landet møte i en konkurranse der Karoline sin gruppe skal presentere sin nystartede bedrift. Hun er godt rustet med valgfagene entreprenør, matte og biologi.

– vi er tre stykker på vår gruppe. det er konkurranse om beste logo, bedrift og mye mer. vi har allerede lært mye, men jeg kan ikke røpe for mye av prosjektet siden det er en konkurranse, smiler hun lurt.

Skolen begynner 08.05 og slutter som regel 14.15 slik at du har god tid på å komme deg hjem. i timeplanen er det også lagt til studieøkter der du kan jobbe selvstendig på skolen og få hjelp til det du trenger av læreren.

BLI Med I eLevrÅdetKaroline er også medlem i elevrådet, som er en stor fordel å ha senere i jobbsøking. etter skolen får Karoline en attest som viser at hun er fl ink i lederroller. dette er noe hun virkelig anbefaler andre å ta del i hvis sjansen byr seg.

– Jeg sitter i møter med voksne ledere, og lærer dermed veldig mye av dem. i tillegg får jeg også muligheten til å bli bedre kjent med de andre elevene, som igjen er med på å styrke samholdet.

i andre klasse møter vi Stavanger-gutten adrian som går fl yfag. Sola vgS følger den internasjonale standard som er beskrevet i eaSa, european aviation Safety agency. i fremtiden kunne han tenkt seg jobb i Heli-One, hvor han kan bidra med teknisk support på helikopter.

Han har alltid vært fascinert over hvordan store og tunge fly klarer å holde seg oppe i luften. etter to år i lære blir han utdannet fl ymekaniker og kan da få jobb i hele europa.

– vi har egne helikopter og jagerfl y som vi kan fi kse på såmye vi vil. det ene jagerfl yet skal nå bli godkjent for å fl y, men det er ikke meningen vi skal fl y med det. vi lærer å reparere de mekaniske delene og det elektroniske utstyret i fl yene.

Skal man gjøre det bra på fl yfag, må en kunne forstå hvor-dan det hele henger sammen. du må også like å jobbe både praktisk og teoretisk. det viktigste er selvfølgelig å ha interesse for fl y og helikopter. Man må ha over 75% rett eller fi re eller mer i karakter for å få bestått etter eaSa standard For å få fagbrev er det de samme kravene som i andre utdanningsprogram.

SOLA VGS

de Beste lÆReRne

12

Sola videregående skole er en stor kombinert skole med utdanningspro-gram for Studiespesialisering, idretts-fag, elektrofag, og Teknikk og indu-striell produksjon. Skolen har også landslinje for fl yfag og egne tilbud for minoritetsspråklige elever. i tillegg er Sola vgs fokusskole (naFO) for undervisning for elever med mino-ritetsspråklig bakgrunn.

Skolens lærere bruker it`s learning somlMS-plattform. det betyr at iKT er en viktig del av din skolehverdag. det eralltid en PC ledig for deg enten i studie-verkstedet, på biblioteket eller andre datarom om du ikke skulle ha din egne bærbare tilgjengelig.

Skolebygget er stort og åpent med rommelig kantine og trivelige felles-arealer hvor det er hyggelig å slå av en prat eller finne et rolig sted for å gjøre skolearbeid. vi som er ansatt på skolen er opptatt av å gi god og utfordrende undervisning og veiled-ning til hver enkelt elev, og lage et felles skolemiljø som er både spen-nende og trygt.

Kontakt:åsnutveien 51,4050 Sola(+47) 51 71 84 00sola-vgs@rogfk.no

www.sola.vgs.no

InternASjonAL SkoLeSola vgS er en internasjonal skole med elever fra mange nasjoner. da er det ikke rart at Karoline og adrian er så for-nøyde med det sosiale aspektet på skolen. Her er det lett å bli kjent med medelevene og lærerne skiller seg ut med å virkelig nå ut til elevene.

– lærene klarer å formidle stoffet på en strukturert og enkel måte. de kan virkelig faget, og har samtidig litt humor i bil-det, forteller adrian.

Vi har egne helikopter og jagerfl y som vi kanfi kse på så mye vi vil. Det ene jagerfl yet skal nå bli godkjent for å fl y, men det er ikke meningen vi skal fl y med det. Vi lærer å reparere de meka-niske delene og det elektroniske utstyret i fl yene.

”Sola videregående skole

SolaVGS

Rogaland

Studie-spesiali-

sering

13

På nlMvgs-skolen Sygna vgS får du et hav av opplevelser du sent vil glemme.

Omgitt av fjell og fjord i vakre Balestrand kommune fi n-ner du Sygna videregående skole. Skolen er en av fl ere såkalte kristne friskoler i norge som eies og drives av norsk luthersk Misjonssamband (nlM). Og for å avkrefte myten med en gang: Her må du ikke være kristen for å eksamineres, nlMvgs-skoler er nemlig åpne for elever fra alle religioner og livssyn.

– det er opp til hver enkelt å bestemme hvor mye religions-relatert man vil delta på. Man har obligatorisk morgen-samling og kristendomsfag på vg1 og vg2, men utenom det er det valgfritt, forteller even Moss lundemo (18) fra Skarnes i Hedmark.

trIveS godteven har tatt den lange veien fra Østlandet for å gå på internatskole i ”ukjente” Balestrand, et sted han tilfeldigvis kom over etter en liten økt med googling. 18-åringen er imidlertid snar med å understreke at valget med å fl ytte på seg absolutt ikke har vært noe han har angret på.

– det var et lite kultursjokk når jeg nervøs og spent trip-pet over dørkarmen i resepsjonen for å hente nøkkelen til rommet. Her var jeg midt i Balestrand, helt alene på den

andre siden av landet uten noen forbindelser. Men det snudde fort, smiler han før han utdyper. – Omtrent alle hilste og sa hei første dagen. Folk var skikkelig utadvendte og imøtekommende.

tur tIL grAn cAnArIAeven er i avsluttende del av det andre skoleåret på Sygna. Med tung idrettsbakgrunn fra fotball og vannski og med et ønske om studere ved norges idrettshøgskole, valgte even å gå idrettsfag for å få mest mulig ballast før even-tuelle studier. det er bare å lene seg tilbake og la seg rive med når even forteller hva som skjer på dette spennende studievalget.

– Personlig er jeg skråsikker på at Sygna har den beste idrettslinja i forhold til internatskoler. ikke bare har vi fl inke lærere som er dyktige på det teoretiske, men vi har også spennende praksis. Blant annet har vi vært på galdhøpiggen og reist på én ukes treningsleir til lanzarote, hvor vi drev med alt fra tennis og vannpolo til langdistansesykling og vindsurfi ng. det er rett og slett dritkult, konkluderer han.

fÅr venner for LIveten annen som har tatt det ”voksne” steget og søkt seg inn på internatskole, er Hanne Skarstein (19) fra Sandane i gloppen kommune.

NLM VGS

en skOleGAnGFull Av OPPlevelseR

14

Kan du tenke deg å prøve en litt anner-ledes videregående skole? Prøv nlM-vgs! Mye er likt som i offentlige skoler, og en del er annerledes.

nlM vgs er 9 kristne internatskoler som er eid av norsk luthersk Misjons-samband (nlM). Hos oss kan du bo sammen med andre ungdommer i et trygt internatmiljø. du trenger ikke være kristen for å gå på skolene, men både undervisning og fritid vil preges av at ansatte og en del elever er kristne. Skolene gir videregående opplæring, og gir samme studie-kompetanse som tilsvarende offent-lige skoler.

dette er skolene våre fra nord til sør:

• nordborg vgS

• val vgS

• vestborg vgS

• Sygna vgS

• Kongshaug musikkgymnas

• lundeneset vgS

• Kvitsund gymnas

• Tryggheim vidaregåande skule

• drottningborg vgS

www.nlmvgs.no

i motsetning til even som startet på skolen med helt blanke ark, var ikke skolen helt ny for Hanne. Hun har både slekt-ninger og bekjente med gode erfaringer fra studiestedet, og det var aldri noen tvil om hvor hun ville ta sin videre-gående utdanning. det har rett og slett blitt en familie-tradisjon å ta noen år på en nlMvgs-skole.

– Jeg synes det er helt topp å gå på internatskole. vi elever blir kjent med hverandre på en helt annen måte enn hvis man bare hadde truffet hverandre i skoletiden. dette resul-terer som oftest i at elevene blir utrolig sammensveisa og en stor andel av oss får faktisk venner for livet, forteller Hanne entusiastisk.

en uforgLeMMeLIg oppLeveLSeHun går siste året på studiespesialisering med formgiving som gir generell studiekompetanse etter bestått eksamen. Trivselen er høy og som russ er det enda morsommere. arrangementsfestene kommer som seg hør og bør på rekke og rad i russetiden, og dette piffer absolutt opp de siste ukene på skolen. det blir likevel vemodig å forlate denne skolen som har vært hjemmet hennes i snart tre år.

– i løpet av disse årene har jeg opplevd utrolig mye. Jeg har fått fantastiske venner som jeg forhåpentligvis kommer til å holde kontakten med i mange år fremover.

– nå blir det et stoppested i grimstad, før turen går videre til israel og Palestina på høsten for å jobbe med konfl iktlø-sing. Så kommer jeg nok på besøk igjen, avslutter hun med et smil.

Even og Hanne angrer ikke på valget av skole.

NLMVGS

Rogaland

Studie-spesiali-

sering

15

Hvorfor skal jeg dra?Du får utfordringer faglig og sosialt. Du lærer et nytt språk og en ny kultur. Du får venner for livet. Du får internasjonalt anerkjent eksamen. Du får større perspektiver. Du får god økonomiskstøtte og store stipender. Du blir kjent med verden mens du studerer.Søknadsfrister: Frankrike 1. april • United World Colleges 1. februar

verden er liten, og flere og flere velger å studere i utlandet. det kan dere gjøre på mange tidspunkt i utdanningsløpet, men hvorfor ikke tenke på det allerede på videregående nivå? da vil dere ha glede av det dere har lært så mye lenger! dess-uten er det slik at jo tidligere dere får begynt å lære et fremmedspråk, desto større mulighet har dere til å bli virkeliggode i det nye språket.

det er mye mer enn språk dere kan lære ved å ta studieopphold i utlandet. dere lærer også fagene på en annen måte enn hjemme, og andre fag. dere blir kjent med andre folks måte å leve på, og dere vil se vår måte å organisere livet på ikke er den eneste mulige. dere vil få gode ideer dere kan ta med hjem, og kanskje vil dere kunne bidra til nytenkning hjemme!

dere blir også bedre kjent med dere selv. dere lærer å organisere deres egen hverdag, og dere får praktisk trening i toleranse og fl eksibilitet. det er verdifull kompetanse å være vant til å tilpasse

seg nye situasjoner og nye mennesker. Og dere får kompetanse i å reise. det er nyttig å kunne ta seg fram i verden.

det er mange muligheter for deg som vil dra uten-lands allerede på videregående nivå. det er mange erfarne utvekslingsorganisasjoner, det er fl ere videregående skoler som har spesielle opplegg. Fylkesmannen i vest-agder har en spesielt hygge-lig landsdekkende oppgave. vi skal informere om og administrere opptak av elever til skoleplasser i Frankrike og på United World Colleges. gå inn på nettsiden vår Fivai.no og se hvilke tilbud vi har. dette er skoleplasser med god oppfølging og gode stipendordninger.

lykke til med deres utdanningsvalg!

vennlig hilsenKari SkogenSeniorrådgiverFylkesmannen i vest-agder

www.fylkesmannen.no/va

FYlKeSMannen i veST-agder

studIeR I utlAndet!

STUd

IEFoR

BER

EdEn

dE/ STU

dIES

PESIa

lISER

Ing

17

FORBEDRE EN KARAKTER? VI KAN EKSAMEN.

sonans.no/stavanger

9 av 10 som søkte høyere utdanning etter Sonans

har allerede startet sine studier. Velg mellom kurs

i forskjellig tempo, med muligheter for både dag-

og kveldsundervisning. Som privatist hos oss

får du oppfølgingen du trenger.

For mer info: SMS A9 til 2242 Ring 51 53 88 77

Foto: GT

HØYERE UTdannIng

dette Bør du vIte oM utdAnnIngSvALget

for elever - læreplanmål:gå til www.muligheter.novelg: utdanning –> høyere utdanning –> elevoppgaver

HØ

YER

E UTd

an

nIn

g

– hvorfor ta høyere utdanning ?For de fleste er det en selvfølge å lære og utvikle seg videre når videre-gående skole er overstått. Mange spesialiserer seg videre på jobben, men du kan også velge å utdanne deg på en høyskole eller et universitet.

Med allmenn studiekompetanse har du et solid grunnlag for å følge dine faglige interesser, enten du er opptatt av naturvitenskap og matematikk, språk, samfunn og historie, eller fi losofi , kunst og litteratur. Høyere utdan-ning kan også rette seg mot et spesielt yrke, for eksempel lærer, sykepleier, advokat eller lege.

Forskjellene mellom høyere utdanning og praktisk fagutdanning dreier seg om teori og praksis. Mens høyere utdanning fokuserer på faglig forstå-else og innsikt, gir fagutdanningen praktiske kunnskaper og ferdigheter til å gjøre en spesiell jobb. Med høyere utdanning får du gradene bachelor eller master. Med mastergrad får du de høyeste jobbene i arbeidslivet, men bachelorgrad er nok til å kunne velge bredt mellom mange yrker og bransjer. Høy utdanning er verdifullt, også i form av høyere lønn.

Hvis du velger å studere ved et universitet eller en høyskole, får du sjansen til å utvikle deg som menneske gjennom faglig fordypning, forståelse og metodisk dyktighet. det er dette som kan kalles dannelse – å sette det menneskelige inn i en større sammenheng.

Les mer på: www.vilbli.no - www.muligheter.no - www.bi.nowww.eiendomsmegler1.no - www.hardudetideg.no - www.ka.nowww.kirken.no/stavanger - www.kir.no - www.noroff.no - www.lo.no

19

vil du jobbe med merkevarer, shipping eller kanskje eiendomsmegling? Ønsker du deg en karriere innen økonomi eller markedsføring, eller drømmer du om en lederstilling? Bi er anerkjent som en god skole av næringslivet, tilbyr gode muligheter for utveksling og er kjent for sitt gode studiemiljø. Bi gir deg en trygg start på karrieren.

På Bi kan du velge blant 15 bachelorstudier innenfor fagområdene økonomi, markedsføring og ledelse. Bi er en næringslivsrettet skole. du får en utdanning som er basert på næringslivets forventinger til deg som fremti-dig arbeidstaker. i praksis betyr dette at du vil møte fore-lesere som har nye og relevante erfaringer. dette gjør at undervisningen blir spennende og innholdsrik.

– våre arbeidsmarkedsundersøkelser viser at kandidater utdannet ved Handelshøyskolen Bi raskt får relevant jobb når de er ferdige, sier nils Øby, studiesjef for bachelorstudiene.

Bi har studiesteder i Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Kristiansand og drammen. Skolene varierer i størrelser og studietilbud, men fellesnevnerne er bachelor i økonomi og administrasjon, Bachelor i markedsføring og bachelor

i internasjonal markedsføring. alle Bi-skolene har fl otte, tilrettelagte fasiliteter og ressurser for at du skal trives med studiene dine. økonoMI eLLer MArkedSførIng?Bachelor i økonomi og administrasjon er Bis største bachelorstudium. du får generell økonomisk kompetanse, samtidig som du får mulighet til å spesialisere deg i spen-nende temaer gjennom fagfordypning, valgkurs og bachelor-oppgave. Studiet gir deg god innsikt i de fl este aspekter ved næringslivet.

velger du bachelor i markedsføring lærer du å hjelpe bedriften med å analysere markedet, finne ut hva for-brukerne har behov for, og markedsføre produktet på mest mulig lønnsom måte. Som ferdig utdannet markeds-fører vil du få stor forståelse for kunder, konkurrenter og salg, og du vil få uendelige muligheter når tiden kommer for å søke jobb.

Bachelor i internasjonal markedsføring er den riktige veien å gå for deg som er nysgjerrig på andre kulturer og inter-nasjonale markeder. i tillegg til å gi deg generell kompe-tanse innen markedsføring og ledelse, fokuserer studiet på kulturforskjeller i det globale markedet. du blir bevisst på hva som er nødvendig for å arbeide i et internasjonalt miljø.

BI

GI kARRIeRen dInen tRYGG stARt

20

det siste studieåret tilbringer man i utlandet, noe som gir deg mulighet til å bygge deg et internasjonalt nettverk. du får kunnskap og erfaring som gjør at du kan skille deg ut på arbeidsmarkedet.

LySt tIL Å drA pÅ utvekSLIng?Bi er anerkjent som utdanningsinstitusjon både i norge og i utlandet. Bi er stolte av å kunne kalle seg en internasjonal høyskole. det er en fordel å ha kjennskap til kulturelle for-skjeller og andre lands tankesett om man vil lykkes i den globale økonomien. Handelshøyskolen Bi samarbeider med mer enn 170 skoler i 45 land. du står altså fritt til å velge hvor du ønsker å dra på utveksling. de aller fleste av stu-dentene som drar på utveksling, kommer tilbake med et smil om munnen og en erfaring de ikke ville vært foruten.

LIvet rundt StudIeneBi er kjent for sitt gode studiemiljø! Som Bi-student har du mulighet til å være med på mye som både er moro og lære-rikt. Studentforeningene rundt om i landet har tilbud som passer for alle.

Har du lyst til å gå på jakt med medstudenter? Bygge broer mellom studentene og næringslivet? være med å planlegge fadderuker? drive studentkro? eller vil du kanskje være skri-bent i en nettavis? Frivillige verv ved siden av studiene viser at du har engasjement og kapasitet. du får en fyldigere Cv, og utvider nettverket ditt.

visste du at…

• 9 av 10 Bi-studenter er i relevant jobb innen 6 måneder etter endte studier!

• Bi er en stiftelse? det betyr at Bi ikke har noen eiere, noe som igjen betyr at overskuddet går direkte tilbake til studentene og forskning.

• Bachelor i Shipping Management ble opprettet på forespørsel fra næringslivet.

• Handelshøyskolen Bi i Oslo, som ligger i nydalen, ble tegnet av samme arkitekt som tegnet gardermoen, niels Torp?

• Bi har til sammen 6 skoler i norge? Oslo, Bergen, drammen, Kristian- sand, Stavanger og Trondheim.

• i 2011 fi kk 81,2 % av siviløkonom- studentene, 73,3% av master- studentene og 48% av bachelor- studentene på Bi jobb FØr de hadde tatt sine siste eksamener?

vil du vite mer?

• Handelshøyskolen Bi: bi.no

• Bi Bergen: bi.no/bergen

• Bi drammen: bi.no/drammen

• Bi Kristiansand: bi.no/kristiansand

• Bi Stavanger: bi.no/stavanger

• Bi Trondheim: bi.no/trondheim

facebook.com/HandelshoyskolenBi

Kontakt(+47) 810 00 500studier@bi.no

www.bi.no

BI

Rogaland

Høyereutdanning

Ida Eilertsen Nygård

tyngden du trenger

”Jeg er veldig glad for at jeg valgte BI bachelor i økonomi ogadministrasjon gir meg kompetansen jeg trenger for å nå de målene jeg vil. Utdanning er inngangsnøkkelen til arbeids-livet. Muligheten til å bestemme retning gjennom valgfaggjør meg enda mer attraktiv for arbeidsgivere. I tillegg tildette vet jeg at erfaringene og kunnskapen jeg har tatt med meg fra verv og prosjektarbeid gjennom studentforeningen vil gi meg det jeg trenger for å skille meg ut fra resten av søkermassen.” – Ida Eilertsen Nygård, nåværende student.

21

Thomas Moldestad Olsen (24) fi kk jobb i eien-domsMegler1, mens han studerte eiendoms-megling siste halvår på Handelshøyskolen Bii Bergen. På grunn av dette stillet han mye sterkere både på skolen og i jobben. Han lærte seg eiendomsmeglerspråket og kom seg gjen-nom eksamen.

– det er viktig å få en fot innenfor. du lærer enormt mye ved å høre på andre folk som er meglere. de sitterpå gode erfaringer, og du suger til deg store mengder med kunnskap.

Stavangergutten anbefaler alle som vil jobbe som megler å få seg en deltidsjobb i eiendomsMegler1 fortere enn svint. det har han gjort.

–i begynnelsen trodde jeg at jeg skulle få mer gratis, det var et spark i trynet. Folk er veldig forskjellig med tilven-ningsfasen, men de forventer kun en jevn fl yt.

Thomas presiserer at det ikke er en a4 jobb, men det er det som gjør jobben moro. Så lenge du er strukturert og har kontroll, har du en stor mulighet til å bli en flink

eiendomsmegler. du får god hjelp, og etter hvert kan du begynne å planlegge mer selv.

– Jeg drar ofte på befaringer, svarer på henvendelser på telefonen og har cirka tre visninger i uken. etter det er det budrunde. det er spennende og veldig gøy. Selv om det er høy konkurranse, er det ingen konfl ikt med tanke på det sosiale i eiendomsMegler1.

fLekSIBeL ArBeIdStIddu styrer din egen hverdag i eiendomsMegler1, og trenger ikke å jobbe i helgene, med mindre du har lyst og vil. det styrer du helt selv. Hvis du vil tjene mer, kan du jobbe mer.

– Jeg har kun jobbet en søndag på grunn av befaringer, men det velger jeg helt selv. det er jo aldri negativt å få være med i avisen og selge hus eller leiligheter.

når Thomas kommer på jobb pleier han å starte dagen med å gå igjennom e-poster. etter hvert blir dagen mer variert, og han begynner å forberede seg til befaring. i en slik type jobb er det viktig å være litt frampå og like å prate med nye mennesker.

– det er en fordel å være strukturert og bruke forskjellige teknikker for å trykke på de rette knappene. du må være en selger som er interessert å jobbe som eiendomsmegler.

eiendOMSMegler1

stYR dIn eGenHveRdAG

22

Vi har sikkerhet i fast lønn og får provisjonslønni tillegg. I andre selskaper får man ofte kunprovisjon og ikke fast lønn. Hvis du gjør detbra, og står på, er det mulighet for å tjene enda mer. Vi har også gode betingelser med renterog lån i banken. EiendomsMegler1 har fokuspå at du skal utvikle deg.

”

EiendomsMegler 1

Rogaland

Høyereutdanning

gode BetIngeLSerTrivselen er høy blant de ansatte i eiendomsmegler 1. Bedriften tar vare på deg, og tenker på deg som individ. Her får du et godt forhold til lederne og sjefer som hører på deg. de passer på at du og din familie skal ha det godt. eiendoms-Megler1 tilbyr god opplæring og gode inntektsmuligheter.

– vi har sikkerhet i fast lønn og får provisjonslønn i tillegg. i andre selskaper får man ofte kun provisjon og ikke fast lønn. Hvis du gjør det bra, og står på, er det mulighet for å tjene enda mer.

– vi har også gode betingelser med renter og lån i banken. eiendomsMegler1 har fokus på at du skal utvikle deg.

For å jobbe som eiendomsmegler må du ha en bachelor i eiendomsmegling. Thomas er nå eiendomsmeglerfull-mektig i Bergen og blir eiendomsmegler etter å ha jobbet to år i praksis. dagene er ikke like og man sitter ikke bare på et kontor.

– Man får komme seg ut og treffe mennesker, og samtidig selge et produkt som du selv står for, forteller Thomas.

eiendomsMegler1 er Sør- og vest-landets ledende meglerforetak med31 kontorer og over 220 ansatte. virksomheten omfatter megling av bruktbolig, nybygg, boligutleie samt et bredt tilbud mot markedet for næringseiendommer.

i 2011 omsatte vi ca 7500 boligeri vårt markedsområde: agder, rogaland og Hordaland. eiendomsMegler1 er en del av SpareBank1 Sr-Bank, og som en del av regionens ledende finanskonsern føler vi et spesielt ansvar for å stimulere til økt vekst og trivsel.

www.eiendomsmegler1.no

23

læreryrket er både utfordrende og givende. du som velger å utdanne deg til lærer går inn i et av samfunnets viktigste yrker, der du hver dag kan gjøre en forskjell for barn og unge. Behovet for lærere i norsk skole vil øke sterkt i årene fremover.

Som lærer trenger du et godt hode for å kunne ditt fag, et varmt hjerte fordi du jobber med unge mennesker, og en sterk ryggrad for å være en god leder for elevene dine. gode lærere er det som betyr mest for elevenes læring. Har du det i deg?

lærerutdanningen gir deg et godt faglig grunnlag, og kunnskaper om pedagogikk og ledelse som vil gjøre deg forberedt til å møte hverdagen i klasserommet.

Hege anita Myhre Hegglund (35) jobber som idrettsfag-lærer på verdal videregående skole.

– Jeg vil at elevene skal lære å kjenne sine egne styrker slik at vi sammen kan bygge videre på de gode egenskapene. Utfordringen ligger i å anvende riktig pedagogikk fordi man må forholde seg til ulike elevtyper, sier hun.

Hege anita forteller at læreryrket er komplekst, at læreren må håndtere både det faglige og det sosiale. ingen dager er like i læreryrket.

– Hverdagen er et samarbeid. arbeidet avhenger av at du har god kjemi med dem du forholder deg til. du bør være utadvendt, by på deg selv og like å jobbe med men-nesker. du må tørre å stå for det du gjør, og samtidig lytte og være fl eksibel, sier hun.

LÆRERYRKET

utFORdRendeOG GIvende

Hege anita Myhre Hegglund,idrettsfaglærer på verdal videregående skole.

24

For mer informasjon, gå inn på vår nettside:www.hardudetideg.no

det er fl ere veier inn i læreryrket:

• grunnskolelærerutdanning: 4-årig bachelorutdanning, for undervisning på 1.-7. trinn eller 5.-10. trinn.

• lektorutdanning: 5-årig masterutdanning, for undervisning fra 5. trinn til og med videregående, og i voksenopplæringen.

• Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU): 1-årig studium kombinert med en tidligere fagutdanning, for undervisning fra 5.trinn.

• Faglærerutdanning: 3-årig bachelorutdanning, for undervisning i enkeltfag og for annet kulturelt arbeid med barn og unge.

• Yrkesfaglærerutdanning: 3-årig bachelorutdanning, for undervisning på yrkesfag på videregående.

Lærerutdanninger fi nnesi hele landet. nyttige lenker:

• http://utdanning.no/ yrker/beskrivelse/laerer

• http://www.hddid.no/ nb/ utdanningen

• http://www.hddid.no/ nb/studiesteder

• http://utdanning.no/ studiebeskrivelse/laerer

www.hardudetideg.no

Kunnskaps-departe-mentet

Rogaland

Høyereutdanning

Hverdagen er et samarbeid. Arbeidet avhenger av at du har god kjemi med dem du forholder deg til. Du bør være utadvendt, by på deg selv og like å jobbe med mennesker. Du må tørreå stå for det du gjør, og samtidig lytte ogvære fleksibel...

”

Hege anita føler seg privilegert som lærer, det finnes så mange flotte ungdommer.

– Jeg får lov til å jobbe med fag jeg liker og får samtidig mulighet til å ta i bruk ulike sider av meg selv til å formidle kunnskap og verdier. dette tror jeg skaper engasjement hos elevene, og jeg håper at elevene legger merke til hvor godt jeg liker jobben min.

25

innen den norske kirke finnes det mange interessante jobber å velge mellom. det de alle har til felles, er et meningsfylt og spennende arbeid, hvor du får bruke dine egne evner i jobb-sammenheng.

litt over syv år har menighetspedagog geir eikrem (34) jobbet i den norske kirke. Han har opparbeidet seg god erfaring gjennom tre ulike stillinger i kirken.

– Jeg har alltid likt å lære bort kunnskap og arbeide med ungdom. det var derfor jeg valgte å jobbe med undervis-ning. det er meningsfullt å møte mennesker med ulike livssituasjoner. i tillegg får jeg mulighet til å jobbe med min og andres tro.

geir jobber med å innføre trosopplæringsreformen lokalt i den norske kirke. gjennom et oppbyggingsprosjekt lager de et undervisningsopplegg for personer mellom 0 til 18 år.

– Siden skolen ikke skal drive med opplæring i en bestemt tro lengre, har den norske kirke og andre tros- og livssyns-samfunn fått midler fra staten til å drive trosopplæring. Jeg jobber med at alle medlemmer i kirka og andre inter-esserte skal få et godt og relevant trosopplæringstilbud.

Bruk dIne evnerHan legger ikke skjul på at man må ha en formidlings-kompetanse og vite hva kristen tro er. Skal du passe i et yrke i kirken presiserer han også at man må være ydmyk i forhold til andres livserfaring.

geir har også tatt utdannelse innen musikk, tysk, kristendom og pedagogikk. det kommer godt med i undervisnings-samlingene, da han får bruke interessene og evnene sine i aktiviteter og samlinger. Sport og friluft er andre aktivi-teter som han bruker i møte med barn og ungdom.

– Jeg jobber også med to band, og det blir muligens fl ere til høsten. Her veileder jeg ungdom i bandsamspill, hop-per inn på et instrumentet hvis det trengs og snakker med dem om sangtekster. Hadde jeg vært danser kunne jeg brukt det i undervisningen. i en slik jobb kan en tilpasse arbeidsmetoder etter hvilke interesser og evner en har.

Mye Å veLge MeLLoMdirektør i arbeidergiveravdelingen i Ka Kirkelig arbeids-giver- og interesseorganisasjon Marit Halvorsen Hougsnæs (52) forteller at noen yrker i den norske kirke krever lang utdanning, slik som geir har opparbeidet seg gjennom syv år. Som prest må man ta embetseksamen, og man må ha universitetsutdanning for å bli kirkemusiker og helse-arbeider.

DEN NORSKE KIRKE

menInGsFYlt OGsPennende ARBeId

© Kirkerådet www.kirken.noFoto: Sveinung Bråthen

26

– i andre yrker som kirketjener eller kirkegårdarbeider er det vanligvis ikke formelle utdanningskrav. vi har derfor utviklet egne opplæringstilbud for dem som er tilsatt i disse stillin-gene, forteller Marit.

– i kirken trenger vi dyktige personer både til utadrettede stillinger som prester, pedagoger, musikere, administra-sjon, økonomiforvaltning, data og jus. den norske kirke er lokalisert i alle landets kommuner, fortsetter Marit.

Hun forteller at det er over 8000 mennesker som jobber innen den norske Kirke, og det er plass til fl ere. Her kan man også jobbe som sosionom, pedagog, musiker, helse- og sosialarbeider (diakon) eller pedagog (kateket).

den norske kirke er et evangelisk luthersk kirkesamfunn. de fl este nord-menn (ca. 79 %) tilhører den norske kirke, og mange uttrykker sitt religi-øse liv gjennom Kirkens ritualer og høytider. Hvert år holdes 70000 gudstjenester i 1600 kirker i de 1280 menighetene.

den norske kirke er delt inn i 11 bispe-dømmer, 105 prostier og 1280 sokn. Hvert bispedømme ledes av en biskop og et bispedømmeråd. På lokalplanet er det et menighetsråd for hvert sokn. Kirkelig fellesråd er lokal arbeidsgiver for de som arbeider i menighetene i en kommune. Prestene er ansatt av staten.

Ka er den sentrale arbeidsgiver-organisasjonen for lokale arbeids-givere i den norske Kirken. Ka jobber med de utfordringene som finnes i arbeidslivet generelt og i kirkelig virksomhet spesielt. de tar seg av tarifforhandlinger, rådgivning innen lønns- og personalspørsmål, drift av kirkegård, forvaltning av kirkebygg, utvikling av diakoni, undervisning og kirkemusikk.

Kontaktrådhusgt. 1-3, 0151 Oslo(+47) 23 08 14 00 (sentralbord)e-post: ka@ka.no

www.ka.no

KA

Rogaland

Høyereutdanning

Jeg har alltid likt å lære bort kunnskap ogarbeide med ungdom. Det var derfor jeg valgteå jobbe med undervisning. Det er meningsfulltå møte mennesker med ulike livssituasjoner.I tillegg får jeg jobbe med min og andres tro

”

Marit Halvorsen Hougsnæs, direktør i arbeidergiveravdelingen i KA.

Geir Ekrem, menighetspedagog i Den norske kirke.

27

veien fra studier til jobb har vært lang, men nå kan endelig Kristine høste fruktene fra en seks år lang studietid. Hun har nemlig funnet seg en jobb hun trives svært godt i.

Uten noen form for tilknytning til vestlandet, foruten en interesse for hav og bølger, pakket Oslo-dama Kristine Skree Kristiansen (30) kofferten og dro med seg mann og hus til Sandnes og startet å jobbe som prest i gjesdal, i utkanten av Stavanger. der har hun nå skapt seg et liv som ung menighetsprest, et karrieremål som først fi kk fotfeste mot slutten av videregående.

– det var slik at jeg gikk på en videregående skole, Kristelig gymnasium, hvor det var en skoleprest som var veldig hyggelig å snakke med. Jeg dro også til det teolo-giske menighetsfakultetet på en veldig spennende prøve-forelesning i tredje videregående, sier Kristine.

– Som prikken over i’en hadde jeg også en søster som gikk teologistudiet, slik at jeg visste litt om studiet fra før.

Myk overgAng frA StudIer tIL prAkSISi tiden etter videregående kombinerte Kristine studier ved det teologiske Menighetsfakultetet i Oslo og aktiv bandspilling. etter fi re års studier tok hun en pause for

å jobbe som ungdomsarbeider i askim menighet, før hunfullførte de to siste årene og dro til rogaland for å begynne praksisen. Hun forteller at overgangen fra mangeårig skole-gang til praksis gikk overraskende bra.

– Jeg kom til en veldig hyggelig og inkluderende menighet. det er mange hyggelige møter med enkeltmennesker, fan-tastiske barn i menigheten og gode medarbeidere i stab som gjorde overgangen god, forteller hun og går nærmere inn på hvilket arbeidsansvar som generelt omkranser en menighetsprest.

– Mye av arbeidet er jo relatert til vigsler, dåp, begravelser og gudstjenestearbeid. Presten skal fungere som en tillit- og støtteperson for de involverte, i tillegg til å forberede og lede seremoniene.

– vi deltar også på turer, leirer, arrangementer og tros-opplæringsarrangement. det er veldig varierte dager, med mye selvstendig arbeid.

Kristine er ikke i tvil om hva hun setter mest pris på som prest.

– Jeg synes det beste er møtene med menneskene i menig-heten, enten det er et kommende brudepar, barn, nybakte foreldre eller personer som har mistet noen nære. da får vi de sanne samtalene om de ekte tingene som betyr noe i livet.

STAVANGER BISPEDØMMEKONTOR

leveR lIvet sOm PRest OG teOlOG

28

På spørsmål om det kan være litt tungt å måtte ha ansvaret for og lede begravelser, påpeker hun at hun opplever også disse samtalene og seremoniene som sanne og viktige i menneskers liv. Her får vi også snakket om at gud er til-stede ikke bare i livet, men også i døden, sorgen, sinnet, ensomheten og i tomheten.

– av og til kan jeg føle at jeg blir litt trist, men det er jo ikke farlig. Medfølelse kan være godt. Så tenker jeg at jeg er privi-legert som får høre historiene om menneskers liv, disse historiene kan jo romme litt av hvert. Så får jeg være med og prøve å lage en verdig og meningsfull begravelse. Man blir godt kjent med seg selv og sin egen tro gjennom teologi-studiet og i livet som prest.

hAr funnet Seg tIL retteKristine trives som prest i ålgård menighet, og hun bor også i nærheten av sin andre store interesse, havet.

– du fi nner knapt bedre bølger i norge. Her kan man surfe, kite og leke mye. Jeg trives veldig godt i naturen i rogaland.

Hun benytter også anledningen til å fortelle hvorfor de unge bør se på muligheten til å bli teolog.

– Teologer har mange muligheter. ikke bare i kirken, men også andre steder. veien til læreryrket er for eksempel kort, og høyere utdannelse gir deg en mulighet til å være fl eksibel i løpet av et langt arbeidsliv.

– Men så er det stort å få mulighet til å arbeide i en så meningsfull og viktig institusjon som Kirken er. vi har jo et viktig oppdrag, avslutter hun.

den norske kirke er et evangelisk luthersk kirkesamfunn. de fl este nord-menn (ca. 79 %) tilhører den norske kirke, og mange uttrykker sitt religi-øse liv gjennom Kirkens ritualer og høytider. Hvert år holdes 70000 gudstjenester i 1600 kirker i de 1280 menig-hetene.

den norske kirke er delt inn i 11 bispe-dømmer, 105 prostier og 1280 sokn. Hvert bispedømme ledes av en biskop og et bispedømmeråd. På lokalplanet er det et menighetsråd for hvert sokn.

Prester leder brylluper, gravferder og gudstjenester. de er viktige i lokalt menighetsarbeid og skriver og holdertaler til inspirasjon for menneskeri ulike livssituasjoner. Prester har kontakt med mennesker i alle alders-grupper og så godt som alle deler av samfunnet. å være prest er et all-sidig yrke som passer for de som vil formidle tro, håp og kjærlighet og ønsker å bruke mye av seg selv til beste for andre.

Stavanger bispedømmeråd er valgt av kirkemedlemmene i rogaland. det består av sju vanlige kirkemedlem-mer, to representanter for de ansatte og biskopen. Bispedømmerådet anset-ter prester. Biskopen og prostene leder prestetjenesten til daglig. noen prester er også ansatt av kirkelige fellesråd.

Kontakt:Stavanger bispedømmerådlagårdsveien 44,4010 Stavanger.(+47) 51 84 62 70stavanger.bdr@kirken.no

www.kirken.no/stavanger

StavangerBispedømme-

kontor

Rogaland

Høyereutdanning

29

Med en toårig fagutdannelse i billedkunst fra Kunstskolen i Stavanger, føler Sofi e Berntsen (23) seg bedre rustet til å utvikle sin karriere innen kunst.

– Kunstskolen har gitt meg et bredere kunstperspektiv. Jeg har lyst å gå videre på en høyskoleutdanning. Jeg har fått mange ideer fra skolen, og gleder meg til å begynne å jobbe. drømmen er å bli en selvstendig kunstner.

kreAtIvItet kAn LæreSKunstskolen legger et godt grunnlag for at du skal bli merkreativ. Første året får du masse input om metoder og teknikker. noen prosjekter er i samarbeid med andre stu-denter. Oppgavene er frie og du utvikler selvstendighet, det andre året er basert på dine egne valg og selvstendige arbeidsprosesser.

– det er viktig å være åpne for nye problemstillinger og å ha lyst til å jobbe med kunst. Kreativitet er noe du har fra før, men du blir mer kreativ til kunstarbeid på grunn av det du lærer på skolen og tiden du bruker på faget. du lærer å uttrykke deg.

InSpIrASjon frA kunStnerelæreplanen inneholder fl ere valg mellom ulike kurs, du kan velge det som interesserer deg mest. du lærer ulike

teknikker innen maleri, tegning, skulptur, foto, video, data, grafi kk og performance. i tillegg opparbeider du god kunn-skap om kritisk teori, kunsthistorie og samtidskunst. alle lærerne er kunstnere og en gang i uken får skolen besøk av en kunstner som presenterer seg.

– vi lærer mer om hvordan kunstnere jobber, og får se bilder av kunstnerens arbeid. vi får mulighet til å reise på to studieturer hvert år, den ene er inkludert. i år reiste vi tilvenezia og new York. Slike turer er viktige. Jeg har virke-lig fått igjen mye fra de turene og har fått en oversikt over hva som er bra nok til å bli utstilt av ulike kunstnere.

Åpner døreri slutten av 1.klasse deltok studentene på en utstilling på Tou Camp ved Tou Scene. Som en billedkunstner måtte Sofi e tenke kreativt for å fi nne inspirasjon til hvilken type arbeid hun ville vise.

– Med hund, kamera og sovepose, reiste jeg noen dager på fjelltur for å fi nne ut hva jeg ville gjøre. Man får en smak av virkeligheten av å gjøre slik, dessuten er det mor-somt å jobbe selvstendig. resultatet ble et fl ott maleri, tre videoer av naturen og for første gang en tekst.

en vanlig skoledag varer frem til 15:00, men for Sofi e kan den bli lengre. Skolen er tilgjengelig hele tiden, med til-gang på nyttig utstyr.

KUNSTSKOLEN I ROGALAND

kunstneRdRØmmen kAn BlI en ReAlItet

30

– vi har et eget rom hvor vi kan se fi lm på en stor skjerm. Ofte sitter jeg helt til syv-tiden. Jeg har lyst å jobbe grundig med kunsten, fordi det er gøy og sosialt. det er et valg man tar.

– innen de forskjellige fagene stiller du helt fritt til å gjør det du liker. du blir utfordret og lærer fl ere ulike måter å jobbe på. For eksempel innen foto, får vi lov til å jobbe somvi vil. Sofi e forteller at det er mye som har forandret seg for henne på to år. i følge henne er det Kunstskolen hun kan takke det for.

– å gå her på skole har virkelig åpnet fl ere dører for meg. du blir godt kjent med kunstmiljøet i Stavanger og har godoversikt over hva som skjer i byen og i kunstverdenen ellers.

På Kunstskolen i rogaland arbeider vi i prosjektperioder på 1 – 4 uker.Perioder med maleri, video, tegning, data, skulptur foto m.m. blir kun for-styrret av allmøte, kritiskteori og en ukentlig kunstnerpresentasjon.

Undervisningen er yrkesrettet og duvil være med å lage utstillinger, utsmy-kningskonkurranser og andre prosjekt hvor du lærer hvordan livet som billed-kunstner er. denne kunnskapen kan du bruke i mange andre yrkesroller også. i tillegg får du veiledning til å utvikle ditt eget kunstuttrykk. ikke bare la det kreative være en drøm, lev det!

Kontakt:Kunstskolen i rogalandBirkelandsgate 24012 Stavanger(+47) 51 51 00 00post@kir.no

www.kir.no

Kunstskoleni Rogaland

Rogaland

Høyereutdanning

Det er viktig å være åpne for nye problem-stillinger og å ha lyst til å jobbe med kunst. Kreativitet er noe du har fra før, men du blirmer kreativ til kunstarbeid på grunn av detdu lærer på skolen og tiden du bruker påfaget. Du lærer å uttrykke deg.

”

31

et hav av valgmuligheter som alle spiller påmoderne teknologi og forbereder deg på frem-tiden. en studiemodell som fokuserer mer på det kreative i studentene. Julian Fjell (19) har funnet akkurat det han søkte etter på noroff.

På noroff Fagskole kan du fi nne din nisje innen fag som blant annet grafisk design, filmproduksjon og lyd- og musikkproduksjon. ikke overraskende har skolen blitt et populært valg blant ungdom fra hele landet. For Julian handlet det om kombinere en karriere med interessen for spill og visuelle fag.

– Jeg kom fra formgivning på videregående og valgte det toårige 3d spilldesignstudiet fordi det bygget videre på kompetansen jeg hadde tilegnet meg de siste tre årene. Jeg hadde ikke lyst skape en karriere på noe teoretisk. da jeg også har jeg en genuin interesse for spill, ble valget mitt rimelig enkelt, forteller gutten fra Sarpsborg.

SkAper egne SpILLBrettPå spilldesignstudiet handler det om å bli kjent med mulig-hetene og teknikkene som 3d byr på ved å designe og produ-sere egne spillbrett, samtidig som man tar teoretiske dypdykk i blant annet spillhistorie, animasjon og spilldesign. det foku-seres på lære gjennom å prøve, så studentene får mye tid

foran skjermen til å skape seg den praktiske erfaringen som trengs for å bli attraktiv i arbeidsmarkedet.

– vi bruker mye tid på å skape karakterer, omgivelser og egne spillbrett. vi driver ikke med programmering som mange kanskje tror. Her konsentrerer vi oss utelukkende om det visuelle, så det blir med andre noen timer foran skjermen for å lage vegger, steiner og hindre, smiler han.

BrAnSje I konStAnt utvIkLIngJulian er ganske sikker på at det ligger jobb og venter på ham når han er ferdig med studiene. Spillbransjen er stadig i utvikling, og den økende populariteten til sosiale medier og nettbrett har skapt et helt nytt marked for spillselskapene. nå lages det ikke bare avanserte spill til PC og Mac, men også til smarttelefoner, nettbrett og Facebook.

– Jobbmulighetene for en spilldesigner er noe begrenset i norge, selv om vi har våre store spillselskap som blant annet Funcom. de store mulighetene ligger uansett i utlandet der spillbransjen er ”big business”. absolutt ikke meg imot, sier Julian som gjerne pakker kofferten for å fi nne drømmejobben.

– noen år i utlandet for å få jobberfaring hadde vært veldig spennende, men jeg tar det litt som det kommer. aller først vil jeg fullføre studiet, da helst med en bachelor som kronen på verket. da blir det nok et avsluttende år på Teeside University i england, som noroff har et samarbeid med.

NOROFF

FORBeRedeR deGPå FRemtIden

32

noroff fagskole er ikke helt som andre skoler. Hos oss skaffer du deg kunnskap gjennom praktiske oppgaver.

de beste ideeneSom student på noroff Fagskole får du opplæring i metoder for å klekke ut de beste ideene – individuelt og i team sammen med andre. du har tilgang til det utstyret du trenger for å sette ideene ut i livet. i tillegg blir du fulgt opp av våre dyktige lærere og fore-lesere, slik at du hele tiden utvikler deg i riktig retning.

Spreng grenservi legger mulighetene til rette for at våre studenter skal sprenge grenser slik at de blir ettertraktet for arbeids-markedet etter endt studier. Mange avvåre tidligere studenter har i dag gjort stor suksess i yrkeslivet. Utgangs-punktet for karrieren ble lagt gjennom stor innsatsvilje og hardt arbeid på noroff.

en skole i utviklingnoroff er en ung skole i rivende utvik-ling. vi presser oss selv og andre til å tenke nytt. en av grunnsteinene i vårt tankesett er troen på å dyrke sin lidenskap. Hvis du er lidenskapelig opptatt av ditt fag, vil du både lære bedre og yte mer. Medarbeidere som er lidenskapelig opptatt av sitt yrke vil dessuten alltid være ettertraktet.

teknologisk oppdatertvåre studieprogrammer kombinerer kreativitet med oppdatert teknologi. Solid erfaring med iT- og multimedia-verktøy gir åpenbare konkurranse-fortrinn i et næringsliv som i økende grad etterspør spesialister.

noroff Fagskolev/StavangerBergelandsgaten 30,4012 Stavanger(+47) 51 91 71 00

www.noroff.no

vi skal ikke se bort ifra at Julian med åra er en av dem som tar spillbransjen til en helt ny retning. Bransjen lever på innovasjon, kreativitet og nytenkning, og Julian forteller at det er akkurat slik tankegang som trengs for å lykkes.

– Hvis du liker det visuelle i spill og har en forkjærlighet for å skape noe nytt, er dette det perfekte studiet for deg.

NOROFF

Rogaland

Høyereutdanning

Jobbmulighetene for en spilldesigner er noe begrenset i Norge, selv om vi har våre storespillselskap som blant annet Funcom. De storemulighetene ligger uansett i utlandet derspillbransjen er ”big business”. Absolutt ikkemeg imot...

”33

VELKOMMEN TILYRKESMESSEN 2012!STAVANGER FORUM 16-17 OKTOBER

UTSTillerOverSiKT

34

For mer info: www,yrkesmessen.no

35

AkAdeMIet SAndneSStand nr. 381

PO Box 32234398 Sandnes(+47) 51 90 55 30harald@akademiet.nowww.akademiet.no

BLI heLSefAgArBeIderStand nr. 355

c/o KS, virke og spekterPO Box 79005020 Bergensolviolrich.sorebo@ks.nowww.ks.no

ByggMeSterneS ServIce-og oppLærIngSkontor- BSokStand nr. 335

engelsminnegt. 384008 Stavanger(+47) 51 52 42 00kws@bsok.nowww.bsok.no

fAgforBundetrogALAndStand nr. 315

Jens Zetlitztgate 214008 Stavanger(+47) 51 84 00 08Torstein.fjelde@fagforbundet.nowww.fagforbundet.no

fISkerIfAgLIgoppLærIngSkontorfor rogALAndog SkAgerAkStand nr. 319

PO Box 164161 Finnøy (+47) 51 71 45 09kristin@ffor.nowww.ffor.no

forSvAretStand nr. 368

KnM Harald Hårfagre,vernepliktsverketMadlaveien 3454045 Hafrsfjord(+47) 51 34 74 94kthidesen@mil.nowww.forsvaret.no

frAMneS krIStne vgSStand nr. 379

vikøyvegen 2805600 norheimsund(+47) 56 55 05 00lisbeth.oma@framnes.vgs.nowww.framnes.vgs.no

fyLkeSMAnnenI veSt-AgderStand nr. 376

PO Box 513, lundsiden4605 Kristiansand S(+47) 38 17 68 15ksko@fmva.nowww.fivai.no

gjenneStAd vgSStand nr. 374

gjennestadtunet 103160 Stokke(+47) 33 36 36 00arne.olav@gjennestad.nowww.gjennestad.no

kvS - LyngdALStand nr. 370

rosfjord4580 lyngdal(+47) 38 33 06 00a.kjondal@kvs-lyngdal.no www.kvs.no

LundeneSet vg/tryggheIM vgSStand nr. 380

lundeneset vgS aSog Tryggheim skular aSlundeneset5582 Ølensvåg(+47) 53 77 51 00post@lvs.nowww.nlmvgs.no

LySe energI ASStand nr. 321

PO Box 81244069 Stavanger(+47) 51 90 80 00kfs@lyse.nowww.lyse.no

MArItIM oppLærIngSkontor/SkoLeSkIpet gAnnStand nr. 323

c/o MS gannTømmerodden4085 Hundvåg(+47) 51 54 75 58sbs@gann.nowww.gann.no

noroff vgS. StAvAngerStand nr. 375

Bergelands gt. 304012 Stavanger(+47) 51 91 71 00annelin@noroff.nowww.noroff.no

oppLærIngSkontorInduStrIfAg - ofIrStand nr. 327

Bjødnabeen 104033 Stavanger(+47) 51 95 03 42oja@ofir.nowww.ofir.no

oppLærIngSkontorfor eLektrofAgStand nr. 304

Bjødnabeen 104033 Stavanger(+47) 51 95 03 78kjetil@ofel.nowww.ofel.no

oppLærIngSkontorfor frISørfAg,Sør-rogALAndStand nr. 340

Bjødnabeen 104033 Stavanger(+47) 51 95 03 57iha@noh.nowww.blifrisor.no

oppLærIngSkontorfor oLjereLAterte fAgStand nr. 329

Bjødnabeen 104033 Stavangerhgh@oof.nowww.oof.no

oppLærIngSkontorfor SALg og ServIceStand nr. 313

Bjødnabeen 104033 Stavanger(+47) 51 95 04 02linda@noh.nowww.noh.no

oppLærIngSkontorenefor ByggfAgStand nr. 339

Bjødnabeen 104033 Stavanger(+47) 51 95 03 21geg@byggopp.nowww.byggopp.no

36

oppLærIngSkontoretfor MAtfAgeneStand nr. 342

Bjødnabeen 104033 Stavanger(+47) 51 95 03 52mat.drikke@noh.nowww.okmat.no

rog. BILBrAnSjeSoppLærIngSkontor ASStand nr. 325

Bjødnabeen 104033 Stavanger(+47) 51 95 03 30hpb@rbo.nowww.rbo.no

rogALAndfyLkeSkoMMuneStand nr. 300

PO Box 1304001 Stavanger(+47) 51 51 66 00bente.saure@rogfk.nowww.rogfk.no

SAndneS koMMuneStand nr. 357

PO Box 2844305 Sandnes(+47) 51 33 51 63kari.w.malde@sandnes.kommune.nowww.sandnes.kommune.no

StAtoIL ASAStand nr. 331

4035 Stavanger(+47) 51 99 00 00hihu@statoil.comwww.statoil.com

StAvAnger koMMuneStand nr. 347

PO Box 80014068 Stavanger(+47) 51 50 86 25wsgilje@stavanger.kommune.nowww.stavanger.kommune.no

SteInerSkoLenI StAvAngerStand nr. 372

Skolevollen 19 4017 Stavanger(+47) 51 82 84 00barbara.lien@steinerskolen.nowww.steinerskolen.no

teknA/nItoStand nr. 384

Tekna - Teknisk naturvitenskapeligforening c/o Universitetet i Stavanger4036 Stavanger(+47) 51 83 24 18dk.roga@tekna.nowww.tekna.nowww.nito.no

tveIt vgSStand nr. 377

Hinderåvåg5560 nedstrand(+47) 52 77 48 50kontor@tveit.vgs.nowww.tveit.vgs.no

unIverSItetetI StAvAngerStand nr. 386

4036 Stavanger(+47) 51 83 10 00tonje.henningsen@uis.nowww.uis.no

WAng toppIdrettStAvAnger ASStand nr. 371

rektor Steens Plass 14010 Stavanger(+47) 51 84 07 00jhueland@wang.nowww.wang.no

utdAnnIngSprogrAMMene ved de fyLkeSkoMMunALe vIderegÅende SkoLenedisse skolene vil være de represen-terte: Bergeland, Bryne, dalane, gand,godalen, Hetland, Jåttå, randaberg, rygjabø, Sandnes, Sola, St. Olav,St. Svithun, Stavanger katedralskole, Stavanger offshore tekniske skole, Strand, Time, vågen og Øksnevad.

• Bygg & AnLeggSteknIkk Stand nr. 337

• deSIgn & hÅndverk Stand nr. 338

• eLektrofAg Stand nr. 302

• heLSe & oppvekStfAg Stand nr. 353

• IdrettSfAg Stand nr. 367

• MedIer- og koMMunIkASjon Stand nr. 334

• MuSIkk, dAnS og drAMA Stand nr. 310

• nAturBruk Stand nr. 317

• reStAurAnt & MAtfAg Stand nr. 346

• ServIce & SAMferdSeL Stand nr. 311

• StudIeSpeSIALISerIng Stand nr. 350

• StudIeSpeSIALISerIng M/forMgIvnIng Stand nr. 350

• tILretteLAgt Stand nr. 343

• tIp Stand nr. 324

• yrkeStorg Stand nr. 360

37

Muligheter i Statoil.

Gjennestad vgs

Anleggsgartner

Se verden mens du går på skole.

FIVAI

Fagforbundet for deg som elev og student, hva kan vi gjøre for deg?

For deg som vil bli student. Tenk studie-spesialisering

Tekna

Andreas Wahl show, realfag

Vil du litt mer?

Søk Akademiet

Idrettsfag og toppidrett.

Intressert i bygg-og anleggsfag?

I service-næringen kan du klarte så høyt du vil - frihet til å velge.Service og samferdsel

Karriere-muligetene innen elektor er mange.

Helse- og opp-vekstfag trenger deg!

Vil du ha jobb i 2018? Velg smart. NAV forteller om fremtidig arbeidsmarked.

Medier og kommunikasjon.

Hva er det med musikk- dans og drama?

Vi trenger ny energi!

Lyse Energi

Bli noe på Universitetet i Stavanger.UiS

For deg som vil bli student.Tenk studie-spesialisering

Sal 1 Sal 2 Sal 3 Sal 4 Sal 5

Vg1 TIP gir mange valgmulig-heter

Design og hånd-verk, noe for deg?

Bli helsefag-arbeider.

Naturbruk - det naturlige valget.

Naturbruk idrett og IKT i godt miljø

Lyngdal KVS

I pose og sekk: Studie-spesialisering med formgivings-fag!

Midt i matfatet - om restaurant og matfag.

To ganger daglig kan du få med deg disse faktarommene. Programmet er likt begge dagene og hvert foredrag varer 20 minutter. Alle velger to faktarom for sitt besøk. Elevene melder seg på med egne sms-koder som er sendt til skolene på forhånd.

Muligheter i Statoil.

Gjennestad vgs

Anleggsgartner

Se verden mens du går på skole.

FIVAI

Fagforbundet for deg som elev og student, hva kan vi gjøre for deg?

For deg som vil bli student. Tenk studie-spesialisering

Tekna

Andreas Wahl show, realfag

Vil du litt mer?

Søk Akademiet

Idrettsfag og toppidrett.

Intressert i bygg-og anleggsfag?

I service-næringen kan du klarte så høyt du vil - frihet til å velge.Service og samferdsel

Karriere-muligetene innen elektor er mange.

Helse- og opp-vekstfag trenger deg!

Vil du ha jobb i 2018? Velg smart. NAV forteller om fremtidig arbeidsmarked.

Medier og kommunikasjon.

Hva er det med musikk- dans og drama?

Vi trenger ny energi!

Lyse Energi

Bli noe på Universitetet i Stavanger.UiS

For deg som vil bli student.Tenk studie-spesialisering

Sal 1 Sal 2 Sal 3 Sal 4 Sal 5

Vg1 TIP gir mange valgmulig-heter

Design og hånd-verk, noe for deg?

Bli helsefag-arbeider.

Naturbruk - det naturlige valget.

Naturbruk idrett og IKT i godt miljø

Lyngdal KVS

I pose og sekk: Studie-spesialisering med formgivings-fag!

Midt i matfatet - om restaurant og matfag.

To ganger daglig kan du få med deg disse faktarommene. Programmet er likt begge dagene og hvert foredrag varer 20 minutter. Alle velger to faktarom for sitt besøk. Elevene melder seg på med egne sms-koder som er sendt til skolene på forhånd.

FÅ MED DEG FAKTAROMMENE!

38

Fina været og beine veien.I dag gidder jeg ikkepraktisere vegtrafikkloven,

jeg gir gass!

Jobb ved siden av skolen eller studiene

er nødvendig for mange. Ikke alle har rike

foreldre, og stipend og lån strekker ikke

til. Mange tar jobber som er relevant for

videre studier og får dermed fylt på CVen

med gode referanser. Det er bra!

Dessverre er det slik at selv om du eier

en bedrift, så er ikke det sammenfallende

med at du kjenner arbeidsmiljøloven.

Mange ungdommer oppdaget i sommer

hvor drittsekker noen arbeidsgivere kan

være. Vi vil her gå gjennom det mange

spør oss i LO om.

Arbeidskontrakten er en sikkerhet for alle som jobber. Og ryddig for arbeidsgiver. Den er svært enkel å fylle ut. Bare kontakt oss i LO, så sender vi over en standardkontrakt. Vi har opplevd at arbeidsgivere nekter ansatte arbeidskontrakt, og truer med sparken om ungdommene spør om det. Man har krav på arbeidskontrakt, alltid. Om man jobber mindre enn en måned, skal den væreklar den første dagen. Jobber man der lenger enn en måned, skal den være klar første måneden.

– Ikke nøl med å ta kontakt!

Mange foreldre blir bekymra

når sønnen eller dattera tar

seg sommerjobb og forteller

vanvittige ting rundt middags-

bordet. Det er bra. Når dere så

ringer oss og hører om dette

virkelig kan være lov, gir dere

viktige signaler til deres døtre

og sønner om at dette ikke er

greit. Dere viser også at det går

an å fikse opp. Heldigvis ringer

mange arbeidsgivere også, og

vil ha arbeidskontrakter og råd

før de ansetter sommervikarer.

Det finnes ikke minste-lønn i Norge. Man har først krav på tafiff-lønn når man går sammen med dem man jobber med, organiserer seg og krever tarifflønn.

”Nei, pauser, det praktiserer vi ikke her” fikk en jente høre når hun spurte om når det var pauser på caféen hun jobbet på her i byen. Mange jobber lange dager uten å få hvilepauser. Selv om de har krav på det. Vi spurte en jente hva hun gjorde når hun skulle på do. ”Jeg går på do før jobb, så løper jeg på do etterpå”. Latterlig- og fullstendig meningsløst. Du har krav på pause hvis du arbeider over 5 1/2 time.

”Her på denne bedriften har vi ikke overtidsbetaling”. Svaret kom da en gutt (19 år) lurte på om det ikke mangla noe på lønningslippen. Overtid er de tinga som virkelig svir når man ikke får det. Mange ungdommer går glippav flere tusen kroner i løpet av sommeren på grunn av manglende overtidsbetaling. Arbeidsmiljøloven sier klart at alle som jobber mer en 9 timer om dagen eller 40timer i uken har krav på dette. Satsen er 40 %.

Også en ting som mange arbeidsgivere spekulerer i. Arbeidsmiljøloven er veldig klar på at man har krav på betal-ing for de timene man stiller sin arbeidskraft til rådighet for arbeidsgiver. Det gjelder selvfølgelig også opplæringstimene.

UANSETT hvor mye eller lite man har tjent, har man

krav på feriepenger. Disse skal komme i tillegg til lønna.

Ferie-pengegrunnlaget er 10,2 %, og for organiserte med

tariff-avtale er det 12 %. “Lure”setningen om at ”her har

vi feriepenger innbakt i lønna” holder ikke!

Ungdom er lært opp til å tro og høre på voksne mennesker. Vi hører på foreldrene våre, på fotballtrenere, speiderledere og lærere. Heldigvis sier disse voksne menneskene som regel fornuftige ting. Problemet er når voksne arbeidsgivere spekulerer i respekten ungdom har for voksne. Når de lyver. ”Her praktiserer vi ikke arbeidsmiljøloven” hører vi flere ganger hver sommer. Har tenkt litt på hvordan politiet hadde reagert, om en etter å ha blitt stoppa i 160 km/t på motorveien hadde sagt ”Nei, vet du hva herr konstabel, når det er fint vær og beine veien, praktiserer jeg ikke vegtrafikkloven.”

Heldigvis er de fleste av

arbeidsgiverne bra folk.

De behandler de ansatte

med respekt og følger

arbeidsmiljøloven.

Vår jobb her i LO er å

beskytte ungdom mot

de andre.

Skal komme på faste

tidspunkter. Den viser

hvordan lønna er regna

ut. Spar på denne,

og sjekk den når den

kommer i posten.

Det er også din

kvittering på at du

har betalt skatt.

rogaland@lo.no

BY

gg

- og

an

lEgg

STEKn

IKK

BYgg- og anlEggSTEKnIKK

– vil du være med å bygge norge?Huset ditt. Skolen din. Kirken, idrettshuset og den nye rundkjøringen, parken, kjøpesenteret og fiskemottaket. alt er bygget av glade håndverkere som har valgt bygg- og anleggsteknikk.

Har du praktisk sans? liker du å være nøyaktig og har du godt håndlag? er du selvstendig, men trives også med å arbeide i team?

Utdanningsprogrammet omfatter produksjon, oppføring, ombygging og vedlikehold av bygninger og anlegg med tilhørende tekniske installasjoner, hvor det stilles strenge krav til kvalitet og sikkerhet.

Les mer på: www.vilbli.no - www.muligheter.no - www.eba.no- www.bnl.nowww.mgf.no - www.tsmaskin.no - www.kruse-smith.no - www.risa.nowww.mibau-stema.com - www.gunleivlarsen.no - www.lothebygg.nowww.duploelement.no - www.blikkopp.net - www.bsok.no

dette Bør du vIte oM utdAnnIngSvALget

for elever - læreplanmål:gå til www.muligheter.novelg: utdanning –> Bygg- og anleggsteknikk –> Læreplanmål - oppgaver

for lærere - kompetansemål:gå til www.muligheter.novelg: utdanning –> Bygg- og anleggsteknikk –> for lærere - kompetansemål

41

Byggenæringen har spesielt stort behov for dyktigehåndverkere og fagarbeidere.I tillegg gir et fag- eller svennebrev innen bygg oganlegg mange muligheter for videre utdanning!

43

Hva er en maskingrossist? Medlemsmassen i MgF favner bedrifter av mange slag og stør-relser over hele landet. Fellesnevneren er at selskapene er registrert i norge, og ”omsetter maskiner eller teknisk utstyr i et slikt omfang og på en slik måte at det er naturlig å betegne fi rmaet som maskingrossist”.

en forutsetning for medlemskap i MgF er at selskapet overholder lovgivning og foreningens interne etiske regler om illojal konkurranse. MgF arbeider for å styrke og utvikle bransjen og arbeider for maskinbransjens felles interesser og rammevilkår, gjennom medlemsaktiviteter, myndighets-kontakt og medietiltak.

Mgf SkAL:

• være en samlende enhet for medlemsbedriftene – utvikle bransjenettverk

• arbeide for medlemsbedriftenes felles interesser – faglig, politisk og sosialt

• være “aktuelle”, synlige og tydelige – vi skal synes i media, og ha et nettverk med andre bransjeforeninger og organisasjoner som gir utbytte for våre medlemmer.

På denne måten ivaretar man en sunn konkurranse, bedrer trivselen innad i bedriftene og øker sjansen for positiv bransjeutvikling.

en viktig del av MgFs virksomhet er messene ”den Tekniske Messen” og maskinmessen ”vei og anlegg”, som vi arrangerer hvert tredje år. Begge messene har rundt 200 utstillere fra inn- og utland, og er den viktigste møteplass for kunder og virksomheter innen verktøymas-kin- og anleggsmaskinbransjene. Her treffes bransjens aktører og vi ønsker også ungdommen hjertelig velkom-men slik at dere selv kan se at dette er en spennende bransje med mange muligheter! På MgFs hjemmesider kan du se en fi lm om hvordan hverdagen til en service-tekniker kan være. Her kan du også fi nne ut hvem som er medlemmer i MgF og lese om messene våre.

Kan du fortelle litt om deg selv?– Mitt navn er espen Skarpnord og jeg er 21 år. Jeg kom-mer fra Kirkenær i Hedmark, og jobber akkurat nå som anleggsmaskinmekanikerlærling for volvo Maskin.

Hvilken utdanningsbakgrunn har du?– Jeg gikk på Soler videregående skole - avd. våler. da gikk jeg første året på vg1 - Teknikk og industriell produksjon

MaSKingrOSSiSTerneS FOrening

JOBBeR FORFelles InteResseR

44

Maskingrossisternes forening (Mgf)er en bransjeforening og medlems-massen favner bedrifter av mange slag og størrelser. vi har medlemmer som importerer og selger maskiner innen disse bransjene: • verktøymaskiner• anleggsmaskiner• Kompressorer• Slipeverktøy• gaffeltrucker• Trebearbeidende maskiner• Kraner vi er en forening som arbeider for bransjens store og små felles inte-resser, herunder: • være en samlende enhet for medlemsbedriftene, skape bransjenettverk

• arbeide for medlemsbedriftenes felles interesser, faglig, politisk og sosialt

• være “aktuelle”. vi skal synes i pressen og ha et nettverk med andre foreninger og organisa- sjoner som er aktuelle samarbeids- grupperinger som gir utbytte for våre medlemmer.

For bedriftene i MgF er det viktig at hele tiden kommer nye dyktige folk inn i bransjen. vi trenger service-innstilte, positive mennesker som er interessert i den spennende job-ben det er å være servicetekniker og mekaniker! en viktig del av MgFs virksomhet er messene; den Tekniske Messen og vei og anlegg. dette er betydelige messer innen for verktøymaskin-bransjen og for anleggsmaskiner og vi ønsker ungdommene hjertelig velkommen.

www.mgf.no

MGF

Rogaland

Bygg oganlegg

(TiP), det andre året på vg2 - arbeidsmaskiner, før jeg valgte vg3 - anleggsmaskinmekanikerfaget. deretter ble det 1 års læretid hos volvo Maskin.

Hvorfor valgte du å utdanne deg til anleggsmaskinmekaniker?– Jeg er veldig glad i jobbe med hendene og ville bli snekker eller mekaniker av et eller annet slag. Til slutt fant jeg ut at jeg hadde mer interesse av å jobbe som mekaniker, og val-get ble derfor anleggsmaskinmekaniker. Jeg angrer ikke ett sekund og gleder meg hver dag til å reise på jobb.

Hva gjør en anleggsmaskinmekaniker?– vi skrur! For det meste reparerer vi og driver vedlikehold av forskjellige anleggsmaskiner. det kan være hjullastere, gravemaskiner, dumpere og veghøvlere. ingen dag er lik og man får mer enn nok av variasjon. det er alltid noe å lære, for å si det slik.

Hvilke mennesker passer til dette yrket?– de aller fl este! vel, man bør jo ha en interesse for dette faget. Man må like å skru, like å bruke kroppen, og ikke være redd for å bruke kroppen i arbeidet. Oppfyller du disse kravene kan du glede deg til et utrolig morsomt og interessant yrke.

45

T Stangeland Maskin (TS) har landets største og mest moderne utstyrspark. Blant maskinene er 120 gravemaskiner, 65 dumpere/lastebiler, 15 hydrauliske borerigger og 30 dozere/showler.

Bedriftens viktigste ressurs er allikevel de rundt 500 ansatte, og TS satser storstilt og langsiktig på kompetanse-utvikling. TS er godkjent opplæringsbedrift for åtte fag: anleggsmaskinfører, vei og anlegg, fjell og bergverk, anleggs-maskinreparatør, anleggsgartner, lakkerer, tunge kjøretøy og kranfag.

gode SkoLeAvtALerlærlingene ronny damsgård (19) fra Klepp og erik aasen (18) fra Hillevåg har begge fullført anleggsgartnerfaget ved Øksnevad vidaregåande skole. en av jobbene deres er å legge brostein utenfor Stavanger domkirke.

– vi trives veldig godt i jobben hos T Stangeland Maskin, forteller ronny.

ved lervig Brygge i Stavanger driver Johan Hafver (20) fra Bryne med å fylle i landmasser utenfor leilighetskompleks-ene som bygges ved sjøen. Han gliser fra sin splitter nye gravemaskin. (lite bilde, øverst til høyre).

– Jeg er ferdig med mitt første år i lære, og tidligere gikk jeg på Time vidaregåande skole, forteller Johan.

TS har samarbeidsavtale om lærlinger med Øksnevad vidaregåande skole og Time vidaregåande skole. videre er det inngått partnerskapsavtale med Stavanger offshore tekniske skole (SOTS). denne avtalen skal gi studentene større innsikt i arbeids- og næringsliv, den skal gi bedriften større kunnskaper om teknisk fagskole, og den skal styrke bedriftens og skolens utdanningstilbud.

Bredt SpekterTS vil trenge mye kvalifi sert arbeidskraft i årene som kom-mer. det store ingeniørmiljøet i bedriften er i stadig utvik-ling. anleggsavdelingen styrer framdrift, ressursbruk og kvalitet for de mange hundre prosjektene som pågår. Stikningsavdelingen driver med landmåling, kart, masse-beregning, dokumentasjon og trykkprøving.

ingeniørene i avdelingen jobber med kompleks gPS-tekno-logi på maskinstyring. de bruker avanserte dataprogram-mer for utarbeidelse av stikningsdata, 3d-modeller ogsluttdokumentasjon. Til trykkprøving har avdelingen perso-nell med høy kompetanse på kvalitetskontroll av va-nett-verket. Også i markedsavdelingen trengs ingeniører for kalkulasjon av anbud og prissetting av jobber.

T STangeland MaSKin aS

neste GeneRAsJOnentRePRenØReR

46

TSGruppen

Rogaland

Bygg oganlegg

Mye oppLærIng I BedrIftenTS er opptatt av å vokse innenfra. derfor har bedriften til enhver tid et større antall ansatte som hever sitt faglige nivå og sin kompetanse gjennom ulike opplegg. Teknisk fagskole i anleggsteknikk er et toårig heltidsstudium som gir inngående kunnskap om entreprenørbransjen. dette kan være et fi nt springbrett til spennende stillinger hos TS. Bedriften tilbyr også ordning om utdanningsstipend for ansatte som utdanner seg på heltid.

Bransjeorganisasjonen Maskinentreprenørenes Forbund (MeF) arrangerer mange kurs og har også egen skole. TS har i fl ere år vært med på MeF-skolen, som utvikler dyktige medarbeidere innenfor anleggs- ressurs- og miljøbransjen.

TS har mange gode ledere, men vil at de hele tiden utvikler seg og blir enda bedre. alle ledere i TS tilbys derfor kursing gjennom en egen ledertrening.

www.tsmaskin.no

t Stangeland Maskin AS er en sunn, sterk og handlekraftig entreprenør-bedrift med over femti års virksomhet. Målet er å være ledende, og middelet er å fokusere på verdiene arbeids-glede, forberedelse, ryddighet og effek-tivitet.

Kontakt:T Stangeland Maskin aSv/Joar løland(+47) 975 52 885joar.loland@tsmaskin.no

TS vil trenge mye kvalifi sert arbeidskrafti årene som kommer. ”

Ronny Damsgård (19) og Erik Aasen (18) har stålkontrollpå mønsteret i brosteinene utenfor Stavanger Domkirke.

47

Hos norges sjette største entreprenør, Kruse Smith, setter Kristian Skaten Johannesen (18) og Thomas goa (19) pris på arbeidsdagene som betongfaglærlinger. Så mye at de gjerne anbefaler det til andre med en interesse for fysiske yrker.

det er ingenting som tilsier at det kommer til å bli trangt om arbeidsplassene hos Kruse Smith i tiden fremover. Som en av norges største entreprenører og ledende aktør i et glohett eiendomsmarked, sier det seg selv at det vil bli skapt fl ere og fl ere arbeidsplasser de neste årene. Tomter skal utarbeides, boliger skal bygges og næringsbygg skal reises.

Hvis du ikke har gjort det allerede, er det kanskje på tide å se på byggebransjen og Kruse Smith som en seriøs utfordrer til ditt neste karrierevalg. Bare spør Kristian og Thomas.

– Fordelen med store selskap som Kruse Smith, er at jobben er trygg selv i nedgangstider, sier Kristian.

– i tillegg legger man til rette for kurs og videreutdanning ved siden av jobben, legger Thomas til.

Førsteårslærlingen Kristian og andreårslærlingen Thomas har blitt godt kjent med arbeidsmetodene i betongfaget

i løpet av tiden i Kruse Smith. Som betongfagarbeider handler det naturligvis om produksjon av betongkonstruk-sjoner, gjennom typiske arbeidsoppgaver som fundamen-tering, forskaling, armering og støping. guttene forteller om en spennende hverdag der de får ta del i prosjektene mer eller mindre fra start til slutt.

– vi jobber hovedsakelig med store prosjekter som kan vare alt fra noen måneder til tre år. det kan være leilighets-komplekser, næringsbygg eller totalrenovering av eksiste-rende bygg, forteller Kristian og utdyper.

– det er ganske fascinerende å se utviklingen av et byggefelt fra bare å være en tomt til å bli et barnevennlig boligområde.

det er noe spesielt over å være lærling i Kruse Smith. ikke bare er du omgitt av dyktige mennesker i alle ledd, men du blir også en del av fadderordningen som tar sikte på å gi deg best mulig oppfølging og øke kompetansen din hver eneste dag.

– Kort fortalt blir det utnevnt en fagmann, eller mentor om du vil, som har ansvar for å følge deg gjennom læretiden. det har hjulpet meg mye og er rett og slett en nyttig og fi n ordning, sier Kristian ærlig.

Hva som skjer etter læretiden er over, er verken Kristian eller Thomas sikre på. det vil si, de har tenkt litt på frem-tiden, men har ikke fasiten klar enda.

KrUSe SMiTH

BYGGeR vIdeRe PådIn kOmPetAnse

Foto: Marius vervik

48

KruseSmith

Rogaland

Bygg oganlegg

– For min del tror jeg at jeg kommer til å jobbe et par år etter fagprøven, før jeg så går videre med skole. Har tenkt litt på å bli ingeniør grunnet etterspørselen etter ingeniører med fagbrev som kan se løsninger fra forskjellige perspektiv, forklarer Kristian.

– Som jeg nevnte tidligere, er utviklingsmulighetene i store selskap som Kruse Smith overveldende. derfor har jeg lyst å prøve anleggsavdelingen og jobbe mer med grunn-, betong- og fjellarbeid, utdyper Thomas.

Til slutt vil de gjerne anbefale arbeidsplassen til unge lesere med en forkjærlighet for fysisk arbeid og friluft.

– vi trives kjempegodt. arbeidsmiljøet er dritbra og kolle-gene er fl inke til å følge deg opp. Som lærling har du også jevne møter med lærlingansvarlig som går gjennom trivsel, forbedringspotensiale og utvikling. vi føler oss skikkelig ivaretatt, avslutter de.

www.kruse-smith.no

kruse Smith AS ble etablert i 1935. Siden etablering har selskapet utviklet seg til å bli en ledende aktør i det norske entreprenør- og eiendoms-markedet. lokal forankring av virksom-heten har vært, og er, et viktig fokus for selskapet.

Kruse Smith er norges sjette største entreprenør (Byggeindustrien Juni 2011), og er et familieeid konsern med familien leire som hovedaksjonær. Tomas leire er arbeidende styrefor-mann. ansatte besitter en eierandel på ca. 10%.

Kruse Smith-konsernet er organiserti forretningsområdene anlegg, Bygg, Byggfornyelse og Bolig- og eiendoms-utvikling. Konsernet omsatte i 2011 totalt for nOK 3.3 mrd., og syssel-setter ca. 960 personer.

Fra idé til virkelighet er Kruse Smiths visjon. vi skal være et selskap som identifi serer de gode ideene, griper fatt i dem og virkeliggjør dem. gode idéer er en forutsetning for å lykkes - også for oss.

Kruse Smith aSvassbotnen 1,4313 SandnesPostboks 8088, 4068 Stavanger(+47) 51 44 42 00(+47) 51 44 42 01post.forus@kruse-smith.no

Kort fortalt blir det utnevnt en fagmann, ellermentor om du vil, som har ansvar for å følgedeg gjennom læretiden. Det har hjulpet megmye og er rett og slett en nyttig og fi n ordning.

”

Kruse Smith-ansatte i en humørfylt hverdag.intervjuobjektene er ikke avbildet. Foto: Marius vervik

Foto: Marius vervik

49

risa tilbyr flere spennende yrker som krever styrke, nøyaktighet og fokusering på sikkerhet. Her er de folk som jobber med alt fra sprenging til reparasjoner av borerigger og privatbiler.

Boreoperatør Helge arild Kindervåg (25) fra Sirevåg jobber for tiden på Forus i Stavanger med å bore hull for plassering av dynamitt, slik at det kan sprenges på en kontrollert måte.

– Jeg er veldig glad for at jeg fi kk jobb i risa. det ble en jobb jeg hoppet rett ut i fordi jeg var lei skolen, og var gira på å komme meg ut i arbeidslivet og tjene penger.

forSkjeLLIge ArBeIdStyperHelge arild forklarer at det er to ulike måter å arbeide på som boreoperatør. På storsalve blir det brukt store tank-biler til å pumpe ut sprengstoff i grove boremønster. dette er steder hvor det er mye fjellmasse som skal bort. er det derimot småsalve som er den rette teknikken, må man bruke skytematter. dette er svære gummimatter som skal dempe trykket fra sprengingen. dette skjer typisk i nabolaghvor man må passe på at omgivelsene ikke pådrar seg skader. istedenfor å pumpe ut sprengstoffet bruker man patroner, som ligner på enorme salamipølser, til å sprenge med.

– det er viktig å tenke på sikkerheten da mye kan skje hvis man ikke følger boka. av å til får jeg meg en oppvekker,

men føler meg ganske trygg på grunn av alle sikkerhets-kursene vi må gjennom i risa.

kLAr for Mer I rISA25-åringen har allerede framtidsutsiktene klar og vil ta sertifi katet via risa for å bruke dynamitt selv. Med åtte års erfaring som boreoperatør ser han frem mot å bli en sertifi sert bergsprenger.

– etter noen år som bergsprenger ser jeg ikke vekk ifra at jeg vil ta veien mot en lederstilling, slik mange andre i risa har gjort for å komme seg opp i gradene.

LærLInger pÅ pLASSHovedkontoret på nærbø er stort og inneholder flere avdelinger. Her fi nner vi anlegg-, lastebil-, bil-, lakk, og sveise-avdelingen hvor Ommund Torland (19) er lærling. Han har gått teknisk og industriell produksjon på Time vgS som det kun finnes fem skoler av i norge.

– når jeg gikk på skolen ble jeg utplassert her i tre veker, og det var en grunn til jeg ville ha lærlingtiden min her. Jeg har alltid hatt det i nevene, og liker at arbeidsdagene i risa er veldig varierende.

nærbøgutten ser frem til å ta fagbrevet om 1,5 år og beg-ynne å kjøre servicebil etterpå. da reiser han selv ut til maskinene som trenger reparasjon istedenfor å reparere det

riSa

ACtIOn I HveRdAGen

50

RISA

Rogaland

Bygg oganlegg

i verkstedet. Han trives veldig godt hvor han er nå og er veldig fornøyd over opplæringen han får.

– risa tar veldig godt vare på deg og sørger for at du har gode folk bak deg hele tiden. de setter ikke hvem som helst til å lære deg opp. Som regel er det personer med lang erfaring og kunnskap om faget. Her får du hele pakken, sier Ommund fornøyd.

SuperSIMuLAtorFagligleder Øyvind Berge forteller stolt om den nye simulator risa nettopp fi kk inn. i sommer har bedriften investert i 27 gravemaskiner fra volvo. ved å bruke simulatoren får du en realistisk følelse over hvordan det oppleves å kjøre en gravemaskin.

– vi har en konkurranse på huset over hvem som klarer å lesse mest stein over i lastebilen på to minutter. vinneren går videre til fi nale og kan vinne en tur til Syden. dette er kjempe gøy, avslutter Øyvind.

www.risa.no

risa-konsernet er eid av Bjørn risa og er gjennom sine fem datterselskap regionens ledende entreprenørsel-skap. Og vi satser på videre vekst. et naturlig steg framover vil være å markere oss på nasjonalt nivå.

trivsel og vekstden største og viktigste ressursen vår for å nå dette målet er de dyktige medarbeiderene våre. For å ta vare på dem satser vi alt på å bli Jærens beste arbeidsplass. vi tror at vekst og framgang skapes av trygge og utviklende arbeidsforhold.

vår visjon:å gjøre hverandre gode

våre verdier:Helse, miljø og sikkerhet, kundefokus, kompetanse, kvalitet, kremmerånd, åpenhet og ærlighet

risa aSPostboks 14,Bjorhaugslettå4365 nærbø(+47) 51 79 13 00post@risa.no

Mekking er ikke en uvanlig arbeidsoppgave hos entreprenøren.

Sikkerhet er en viktig del av arbeidet.

Ommund Torland i dennye simulatoren til riSa.

51

Bergverket på Jelsa har 160 ansatte som jobber for å dekke det store behovet for norsk stein ute i europa. eivin naas fra eide kommune i Møre og romsdal er en av de som har søkt seg til større utfordringer på bergverket i rogaland.

norsk Stein på Jelsa i Suldal kommune har verdens mest moderne og komplette anlegg for industriell produksjon av pukk og grus. Steinen brukes blant annet til produk-sjon av betong og asfalt, til stabilisering av olje- og gass-rørledninger, fyllmasse til havner og sikring av kystlinjer i hele europa. i tillegg brukes steinen til fundamentering av veier og jernbanelinjer.

21 år gamle eivin naas har begynte som prosessoperatør-lærling hos norsk Stein for litt over ett år siden.

– Jeg trives godt her og vil gjerne fortsette i mange år frem-over. Jeg jobber med hyggelige folk, og arbeidet er utfor-drende og interessant, forteller eivin.

Store dIMenSjonerMaskinene som eivin overvåker er enorme og krever full konsentrasjon. derfor vil han ikke ha det på sin kappe at for eksempel et transportbånd går midlertidig ut av drift under hans vakt.

– det er viktig at vi er på tå hev hele tiden. derfor blir det aldri kjedelige dager på jobb. nå går jeg rundt og over-våker alle maskinene på verket via data, slik at bergverket er i regelmessig drift.

krever kunnSkApå drive bergverk krever mye kunnskap. alle arbeidsopp-gavene hos norsk Stein trenger fagfolk med spisskompe-tanse: Bruddplanlegging og sprengning, transport og prosess og vedlikehold av utstyr. Kompetansen trengs på alle nivåer – fra lærling til sivilingeniør.

– vi har stort behov for flinke folk innenfor prosess og maskin, forteller personalsekretær anne Straabø Tjordal.

pArAdIS for MekAnIkereTor gautestad er fabrikkdirektør i norsk Stein på Jelsa. Han kan fortelle at det alltid er behov for dyktige folk.

– dette er paradis for de som liker å jobbe med store, gromme maskiner, sier Tor.

norsk Stein har blitt en stor bedrift med en betydelig maskinpark, og bergverket trenger folk både til å drifte og vedlikeholde frabrikken.

nOrSK STein

steInHARd BRAnsJe med kOnstAnt ACtIOn

52

Norsk Stein

Rogaland

Bygg oganlegg

– å kjøre maskinene er et eget fag, på samme måte som med å kjøre knuseverket eller andre oppgaver hos oss. vi har mange muligheter for lærlingplasser, forteller Tor.

eivin skriver under på at det er ganske spennende å jobbe daglig på bergverket. Han er ferdig med fagbrevet til som-meren, og ønsker gjerne andre interesserte velkommen til å gjøre karriere på Jelsa.

– Kan ikke si annet enn at det er en ganske artig arbeids-giver å jobbe for. det er kult å se hvordan stadig området utvikler seg, store stein knuses til småstein og at man til slutt kan gå på asfalt med stein fra Jelsa på andre siden av verden. Jeg stortrives rett og slett!

www.mibau-stema.com

norsk Stein AS driver verdens mest moderne og komplette anlegg for industriell produksjon av pukk og grus. Steinen er granodioritt av høy kvali-tet og den ligger lett tilgjengelig ved fjorden. i 2011 produserte norsk Stein10 millioner tonn stein fra Jelsa, hvor de samlede forekomstene beregnes til 10 millioner tonn.

Kontakt:anne Straabø Tjordal, personalsekretær(+47) 52 79 29 18anne.tjordal@norsk-stein.no

Norsk Stein eksporterer store mengder kvalitetsstein fra Jelsai Ryfylke til de store havnene i Europa.

Norsk Stein trenger fagfolk med spisskompe-tanse: Bruddplanlegging og sprengning,transport og prosess og vedlikehold av utstyr.Kompetansen trengs på alle nivåer – fralærling til sivilingeniør. Vi har stort behovfor flinke folk innenfor prosess og maskin.

”

53

grubler du på en karriere innen tømmerfaget? rett blikket mot Byggmester gunleiv larsen aS og bli en del av et selskap i sterk vekst! gunleiv larsen aS ble startet helt tilbake i 1987 og besto da av to ansatte. i lengre tid har fi rmaet vaket mellom fi re og fem ansatte, men mange spennende prosjekter med nye samarbeidspartnere har gjort at firmaet nå teller fjorten ansatte.

Skal vi tro gründer, entreprenør og daglig leder gunleiv larsen selv, er det ingenting som tilsier at veksten skal avta.

– vi har jo planer om å ekspandere ytterligere når tiden er riktig, men akkurat nå er vi et perfekt antall. vi kunne nok vært fl ere, men det er viktigere for oss med kvalitet enn kvantitet, forteller gunleiv.

en som har opplevd de store forandringene de siste årene, er 20-åringen gaute larsen. Med bakgrunn fra vg1 bygg- og anleggsteknikk og vg2 byggteknikk, begynte han som lærling hos gunleiv larsen aS for drøyt to år siden. nå har han nettopp bestått fagprøven og roser kollegene for opp-følgingen de har gitt ham i tiden fra ansettelsen frem til nå.

– Fra første dag har jeg gledet meg til å møte på jobb. vi har et utrolig godt arbeidsmiljø med mange dyktige folk, noe som har gjort at kompetansen min har steget for hver eneste dag. det er vel det jeg setter mest pris på, forteller gaute.

Han ser for seg en lang fartstid i bedriften, og tenker med tiden å ta toårig mesterutdanning for å øke kunnskapen innen tømmerfaget. det settes pris på i en så viktig bransje.

– det er selvsagt ikke krav at våre ansatte skal ta mes-terbrev, men det er viktig for oss å være fl inke i vårt fag. Jobben vi gjør skal være imponerende, ikke motsatt, og ikke minst skal vi være veloppdragne med kunder og representere fi rmaet på en fi n måte, avslutter gunleiv.

gUnleiv larSen

BlI en del Av et selskAP I steRk vekst!

54

Utdannelse innen byggfag? På jakt etter utfordringer,

ansvar og en trygg arbeidsplass?

Lothe Bygg – et førstevalg for flinke folk!

Lothe Bygg er en av Rogalands største og mest anerkjente totalentreprenører. Vi er ledende på oppføring av næringsbygg til alle formål, og er store på elementbygg med prefabrikerte løsninger.

I nær framtid skal vi i gang med prosjektering og bygging av flere spennende næringsbygg, som alle blir stolte landemerker du kan være med på å bygge! Les mer om oss på www.lothebygg.no!

Lothe Bygg AS, Kvålkroken 4, 4323 Sandnes

Tlf: 51 68 12 80, post@lothebygg.no

www.lothebygg.noFunksjonelt Rasjonelt Enkelt

AD

. MO

ME

NT

F

oto

: Sin

dre

Elli

ngse

n

et hus fra duplo element kan se ut akkurat slik du vil! vi gjør det slik fordi vi tror det er den beste måten å bygge hus på – helt uforstyrret av skiftende værtyper og arbeidsforhold. dette har også vist seg å være en prisgunstig måte å gå frem på.

våre dyktige fagfolk arbeider effektivt og hurtig når alle operasjoner er mest mulig rasjonelle. i vår byggehall har arbeidsstokken de beste betingelser for å gjøre en best mulig jobb for kundene våre. det blir bra hus av slikt – og fl inke ansatte.

ByggModuLerduplo element leverer byggmoduler i den utførelse og ferdighetsgrad kunden ønsker. i de tilfeller det er behov for det, vil en kombinasjon med storelementer føre frem til endelige utforming.

Modulene kan leveres med en ferdighetsgrad opp til 95 % fra fabrikk. i denne ferdighetsgraden inkluderes skjult elektrisk anlegg, vvs og annet fast inventar som kundene ønsker.

fordeLer Med BygnIngSModuLerkontrA pLASSByggIng:

• grunnarbeidet og fundamentering kan foregå samtidig som produksjon av bygget foregår

• ingen forsinkelser i produksjonen grunnet klimatiske forhold

• Kort byggetid fra montering av moduler til bygget er innfl yttingsklar

• innkjøp av materiell fra anerkjente leverandører sikrer at kundene får kvalitetsprodukter

• innendørs produksjon sikrer at byggets kvalitet og innemiljø er upåvirket av de klimatiske forhold på byggeplassen

• Fleksibilitet ved utvidelse av eksisterende bygningsmasse

• Muligheter for å kunne fl ytte bygninger ved endrede forutsetninger eller salg

ByggeLeMenterduplo element produserer vegg, gulv, tak og utfyllings-elementer av tre for alle typer bygg (boliger, institusjoner og næringsbygg). Med innendørs produksjon blir stor-elementer fremstilt under kontrollerte miljøforhold, effek-tivitet og kvalitet.

dUPlO eleMenT

InnOvAtØReRI BYGGeBRAnsJen

56

DuploElement

Rogaland

Bygg oganlegg

fordeLer Med Å Benytte BygnIngSeLeMenterkontrA pLASSByggIng:

• Produksjon av elementer kan foregå parallelt med grunnarbeidet, fundamentering og eventuelt oppsetting av bæresystem

• Høy ferdighetsgrad

• rask montering på byggeplass

• Kortere byggetid

• enklere kontroll av kostnad, kvalitet og fremdrift

• Produkter der bygningselementer kan benyttes

pre-cutPrefabrikerte produkter gir mer effektiv drift og logistikk på byggeplassen. det blir stadig mer vanlig å benytte precut byggesett for komplette bæresystemer til alle typer bygg av tre. grunnen er åpenbar: Mer effektiv drift, bedre lønnsomhet, kortere byggetid, raskere tette hus og du kan bygge fl ere hus med samme antall folk. Mindre kapp og avfall blir det også.

Basert på tegninger og spesifi kasjoner utarbeides tegnings-grunnlag, tredimensjonale tegninger og byggebeskrivelse - og selvfølgelig et pristilbud.

Precut-byggesett merkes og pakkes i den rekkefølgen de for-skjellige komponentene skal monteres - og leveres på bygge-plassen til avtalt tid. Smart og effektivt!

en precut-leveranse inneholder bindingsverk for innvendige bærevegger og yttervegger, bjelkelag, sperrer, dragere og søyler, altaner og terrasser - alt nøye merket og levert med komplette konstruksjonstegninger.

www.duploelement.no

duplo element AS har pr. januar 2011 15 ansatte. denne staben har eksper-tise innen alle de fagområdene sel-skapet trenger for å bygge hus av forskjellige modeller og dimensjoner, tegnet av ulike arkitekter, og som kan monteres innendørs og deretter settes sammen på aktuell tomt.

er du interessert i jobb? Kontakt oss eller gå inn på våre nettsider for vid-ere informasjon.

duplo element aSBjødnabeen 44033 Forus, Stavanger(+47) 51 72 07 00(+47) 51 72 07 01post@duploelement.no

57

Ser du for deg en framtid i offshore industrien? Hva med et spesialoppdrag i dubai, tekking av et nydelig kobbertak på Stokka for ikke å snakke om en avansert fasadejobb på et industribygg? ventilasjon- og blikkenslagerfaget er et spen-nende yrke med mange varierte arbeidsoppgaver.

Selv om vi fremdeles har tatt vare på denne tradisjons-rike delen av yrket, er faget vårt i dag så mye, mye mer. Hovedarbeidsområdene i dag er ventilasjonsløsninger,fasader og tak. enkelte arbeidsoppgaver foregår i moderne verksteder som for lengst har tatt i bruk datastyrt teknologi.

i tillegg åpner utdanningen for ulike karrieremuligheter som begynner med en god håndverksutdanning. Siden kan du utvide dette til mesterbrev eller videreutdanning til ingeniør/sivilingeniør.

arbeidsutsiktene de kommende år er meget gode etter-som det er mangel på kvalifi serte fagfolk over hele landet. noe som igjen har påvirket lønnsnivået som er blant de aller beste innen yrkesfag.

LærLIngen - eSpen MykLeBuSt (hAn Med cApSen)Hvorfor valgte du ventilasjon og blikkenslagerfaget?Skulle egentlig bli rørlegger når jeg begynte på videre-gående skole . Men etter jeg fi kk mer informasjon og prøvd mer av ventilasjon og blikkenslagerfaget, fant jeg fort ut at dette er et mye mer interessant yrke som jeg ville trives bedre med.

Hva jobber du med som lærlingi ventilasjon og blikkenslagerfaget?`Tak og fasadearbeid som tekkes med metallplater, og en del småjobber til kunder som kommer innom verkstedet. Jeg får lære og produsere alt en kan tenke meg, pluss litt til av tynne metallplater av stål, sink, aluminium, rustfritt, messing og kobber.

Hvordan er lønn og arbeidsmiljø?lønna er bra og du fi nner ikke bedre arbeidsmiljø.

Hva er det kjekkeste prosjektet du har vært med på?det må vær en fasadejobb på Buøy, der kledde vi store deler av fasaden i kobber. Prosjektet var kjekt for vi fi kk en del utfordringer og jeg er svært fornøyd med hvordan vi løste denne jobben. rett og slett en jobb jeg er stolt av og ha vært en del av.

BliKKOPP

BlI BlIkkenslAGeR!

Espen og Kristian harstålkontroll når de jobber

58

Blikkopp

Rogaland

Bygg oganlegg

Hva er planene videre i faget?Først ta fagbrev så ta videre utdanning for å få mesterbrevet.

Vil du anbefale yrket til andre unge?Jeg vil anbefale ventilasjon og blikkenslagerfaget på det sterkeste. det er et spennende og utfordrende yrke som krever mye av utøverne. det er også varierende arbeidsopp-gaver, så man blir ikke lei.

en ung ArBeIder - krIStIAn MALdALHvor lenge har du jobbet som blikkenslager?Jeg gikk først to år på videregående, så gikk jeg to år i lære i den bedriften jeg jobber i nå. etter avlagt svenneprøve har jeg jobbet her i 4 år.

Hva er det kjekkeste prosjektet du har vært med på?Fasadetekking i kobber på ett privathus på Buøy. Utfor-drende og kjekt prosjekt som jeg var med på fra start til slutt. resultatet synes jeg ble fl ott og kunden var kjempe-fornøyd. dette er en jobb jeg kommer til å skryte av til alle jeg kjenner.

Hva er planene videre i faget?Skal begynne på teknisk fagskole til høsten. KeM-linjen med fordypning i tak og fasade. Jeg tar kurset på internett med noen samlinger i året, så jeg kommer til å jobbe fullt ved siden av utdanningen. etter utdanningen og avlagt mesterprøve skal jeg bli avdelingsleder i det firmaet jeg jobber for.

Er ventilasjon og blikkenslageryrketnoe du vil anbefale for andre?Ja, for yrket er svært variert og utfordrende. du jobber aldri på samme prosjekt over lengre tid. det er ogs gode mulig-heter for videreutdannelse, noe som jeg synes er viktig.

www.blikkopp.net

Ser du for deg en framtid i offshore industrien? Hva med et spesialopp-drag i dubai, tekking av et nydelig kobbertak på Stokka for ikke å snakke om en avansert fasadejobb på et indu-stribygg?

ventilasjon- og blikkenslagerfaget er et spennende yrke med mange varierte arbeidsoppgaver. noen trorat vi fremdeles holder på med gam-meldags ”blikkarbeid” som å mon-tere takrenner eller lage kobberkjeler. Selv om vi fremdeles har tatt vare pådenne tradisjonsrike del av yrket, er faget vårt i dag så mye, mye mer.

Hovedarbeidsområdene i dag er venti-lasjonsløsninger, fasader og tak. enk-elte arbeidsoppgaver foregår i mod-erne verksteder som for lengst har tatt i bruk datastyrt teknologi.

les mer på vår nettside!

rogaland ventilasjonog blikkenslagerlaugBjødnabeen 10 4033 StavangerTelefon 51950392sliper@rvbl.no

Ingen grenser for hva man kan få til som blikkenslager

59

For noen er det bevisst valg, og at man virkelig ønsker å lære et fag mens man går på skolen. i tillegg så får du lønn i læretida, og du kan søke om stipend i tillegg.

For elever som ikke er helt sikre med hensyn til valg av yrke eller ikke er så veldig motiverte for mye teori, er yrkesfag også et godt alternativ - uansett hvilke karak-terer du har fra grunnskolen. veien frem til fagbrev er en kort yrkesrettet utdannelse, og behovet for faglært arbeidskraft er økende.

dersom du etter endt læretid og med fagbrevet i lomma, skulle ombestemme deg og likevel ønske høyere utdan-ning, er det mange måter å skaffe seg studiekompetansen på. noen velger å søke seg inn i videregående skole på almennfaglig påbygning. andre velger å bruke fagkompe-tanse til å jobbe hel- eller deltid og ta studiekompetansen på kveldstid.

det finnes et utall kursarrangører, både offentlige og private, som tilbyr kurs som leder frem mot generell

eller spesiell studiekompetanse. da har du inntekt mens du tar studiekompetansen, og fagbrevet gjør det lettere å få godt betalt arbeid før og mens du studerer.

Mange lærlinger velger bevisst å ta læretid og fagbrev før de satser videre på høgskolestudier. To år med erfaring fra arbeidslivet og samarbeid med ulike yrkesgrupper innen bransjen, gjør at et senere valg av høgskolestudier er mer bevisst. Man har sett representanter for yrkesgruppen i arbeid, og vet mer hva yrket innebærer.

Praktisk erfaring i løpet av læretiden på to år innebærer også modning både med hensyn til alder og motivasjon for videre læring. det vil bli lettere å se sammenhengen mellom teori og praksis, og som student vil du med fag-brevet som utgangspunkt ha praktiske knagger å henge all teorien på. i forhold til medstudenter som har ren teoretisk bakgrunn vil dette gjøre studiet lettere for deg.

HvORFOR velGe YRkes-FAGlIG utdAnnInG?

60

Tømrerfaget byr på spennende utf ordringer med høy akti vitet og stor variasjon, oft e ute i frisk luft . Tenk hvor fl ott det er å kunne peke på et hus og si; dett e har jeg vært med på å bygge!

Variert arbeidSom tømrer er ingen dager like. Du kan blant annet jobbe med ombygging, ti lbygg, eneboliger, næringsbygg, rehabilitering, restaurering, boligblokker og feltutbygging. Noen bedrift er er med i kjedeforetak og bygger ferdighus. Fordeler med en fagutdanning:• Du får lønn i læreti den• Du kan bygge videre på fagutdanningen for å få studiekompetanse• Du får mange muligheter for videre utdanning• Du får brukt både dine prakti ske og teoreti ske evner

Svennebrevet dokumenterer din kompetanse, og gjør deg att rakti v på arbeidsmarkedet. Du beholder svennebrevet og yrkestittelen din hele livet, selv om du begynner med noe annet senere.

Tømrerutdanningen er en blanding av teori og praksis. Utdan-ningen er på 4 år, og du kan velge mellom 3 alternati ve utdan-ningsløp:• 0 + 4 år – det vil si 4 år i bedrift • 1 + 3 år – det vil si 1 år i skole og 3 år i bedrift • 2 + 2 år – det vil si 2 år i skole og 2 år i bedrift

Uansett hvilke utdanningsløp du velger må teorien gjennom-føres før du kan gå opp ti l svenneprøve. Det vil si at ved 1+3 og 0+4 løpene, vil teorien tas i løpet av læreti den.

Kontakt:Karl W. Sandvig - Daglig lederJone Terjesen - OpplæringskonsulentLaila Roaldsøy - Kontor/adm

Byggmestrenes Service- og OpplæringskontorEngelsminnesgt. 384008, Stavanger(+47) 51 52 42 00www.bsok.no

ARKITEKTEN TEGNER – DU BYGGER! NYTT HUS, BOLIG-BLOKK, SKOLE ELLER BARNEHAGE. BYGGVERKET DU SETTER OPP VIL STÅ DER I FLERE TIÅR SOM ET BEVIS PÅ HVA DU HAR VÆRT MED OG SKAPT.

LYST Å BLI FRISØR ?Frisør- og hudpleieinstituttet holder høyt faglig nivå, gir god oppfølgning og benytter kun annerkjente kvalitetsmerker. Vi lover engasjerte lærere, svært mye praksis avsluttende eksamen og vitnemål. Godkjent av statens lånekasse.

Se www.f-i.no for mer informasjon eller ring Gro på tlf: 908 37 362

acebook.com/fisandnes

LYST Å BLI FRISØR ?Frisør- og hudpleieinstituttet holder høyt faglig nivå, gir god oppfølgning og benytter kun annerkjente kvalitetsmerker. Vi lover engasjerte lærere, svært mye praksis avsluttende eksamen og vitnemål. Godkjent av statens lånekasse.

Se www.f-i.no for mer informasjon eller ring Gro på tlf: 908 37 362

acebook.com/fisandnes

– kreativitet og skaperglede!Har du meninger om hva som er fi nt eller stygt? Og klarer du å begrunne hvorfor? liker du å arbeide med hendene? Har du sans for detaljer?

Kanskje design og håndverk er noe for ditt hjerte?

den som velger design og håndverk bør ha kreative evner og anlegg, og man bør like å arbeide med hendene. er man også svært nøyaktig, har estetisk sans og liker både å jobbe selvstendig og sammen med andre, har man mange egenskaper som passer inn i denne fagretningen.

Utdanningsprogrammet har stor faglig bredde med rike tradisjoner – håndverksmessig, materialmessig og kulturhistorisk, og det gir arbeids-muligheter i en rekke design- og håndverksyrker.

Les mer på: www.vilbli.no - www.muligheter.no - www.f-i.nowww.hair-and-there.no

dES

Ign

og

HÅ

nd

VER

K

dESIgn og HÅndVERK

dette Bør du vIte oM utdAnnIngSvALget

for elever - læreplanmål:gå til www.muligheter.novelg: utdanning –> design og håndverk –> Læreplanmål - oppgaver

for lærere - kompetansemål:gå til www.muligheter.novelg: utdanning –> design og håndverk –> for lærere - kompetansemål

63

Tenk å få være med å skape et resultat som får fl ere mennesker til å føle seg vel? du får jobbe på en kreativ måte og bidrar til å gjøre hverdagen penere, og for noen lettere. Bli frisør! lær å sett håret opp i de mest fantastiske oppsettene og klipp håret til den frisyren kunden vil ha. Hos Hair & There (H&T) i Stavanger får du mulighet til å lære av de beste og bli en av dem selv.

etter frisørinstituttet i Sandnes visste Maren Bjørheim (24) at det var frisør hun ville bli. etter to år i lære, begynte hun i en vikarstilling i Haugesund, og ble tilslutt forfremmet til daglig leder. nå er hun fremdeles daglig leder og har ansvar for alle lærlingene i H&T i rogaland.

– Jeg trives veldig godt her, fordi det er en litt mindre kjede enn andre frisørsalonger. det gjør arbeidsplassen mer personlig. vi får delta på fl ere kurs og jeg synes det er mer utfordrende å jobbe i en by.

AnSvArHvis du er klar kan du fra første stund få mye ansvar ved å jobbe hos H&T. du må være fl eksibel, ha stå på vilje, godt humør og ikke minst tåle å gi og motta kritikk. du er både en frisør og et medmenneske.

– Samme dagen jeg begynte på jobb, fi kk vi en ny sjef. Hun tok godt vare på meg, og var veldig fl ink til å lære bort. Som lærling er det en perfekt arbeidsplass med tanke på at du får mulighet til å prøve deg innenfor de fl este områdene, forteller Maren

Her får du god opplæring hvor de du virkelig blir tatt godt vare på. du få frie tøyler, der du kan bestemme selv hva du ville jobbe mest med. Frisørsalongen er svært opptatt av å ta vare på lærlingene og vil at de skal få utdype seg mest mulig i yrket.

Frisørlærling emilie lien (20) har jobbet et år i H&T og deltar i det norske teamet til Hair Construction. det er et internasjonalt kjent kurskonsept som H&T har enerett på. Her samles frisører fra fl ere land som utarbeider to kolleksjoner i året, samt egen frisørbok med tilhørende dvd som viser klippe- og fargeteknikker.

etter et år i Oslo og et år i Stavanger, har emilie akkurat blitt ferdig med fagbrevet. Som lærling treffer hun andre som er på samme nivå som henne. Hun gjør alt fra klipping og farging til sminking og styling.

–Jo mer du jobber for din egen fremgang, desto flere dører åpner seg. Jeg har får mulighet til å utfolde meg innen et helt nytt område i Hair Construction.

Hair & THere

den AndRe FAmIlIen

64

– det er moro at man kan gjøre de vanlige arbeidsoppgavene og andre oppgaver som bryter med hverdagen.

godt ryktevalget falt på H&T fordi emilie hadde hørt mye bra omtale om frisørsalongen. Hver onsdag er det en felles samling av alle lærlinger fra de forskjellige salongene. Her går de gjen-nom de områdene hver enkelte føler de trenger mer trening.

– Som lærling må du være villig til å vise at du vil jobbe innenfor alt. en av de viktigeste faktorene er å komme godt overens med de forskjellige kundene og være oppdaterte på nye områder, forteller emilie

Her får du muligheter til å være en veldig god frisør, og være den frisøren som kunder snakker videre om til andre. På den måten får du en egen og unik kundekrets og fl ere utviklingsmuligheter innen yrket.

www.hair-and-there.no

Hair&

There

Rogaland

Design og håndverk

hair & there er en frisørkjede med målsetning om å bli landsdekkende. Salongene drives i egen regi, i kom-paniskap med andre eller franchise og består pr. i dag av 19 salonger.

Kjeden har enerett på det inter-nasjonal kjente kurskonseptet Hair Construction. Hair Construction ble i 2010 kåret til årets frisør-konsern. Kjeden har som mål å bli landsdek-kende. vi tar inn ca. 25 frisørlærlinger hvert år.

Kontakt:Hair & There, hovedkontorJakob askelands vei 194314 Sandnes(+47) 51 57 81 25hilde.jelsa@hair-and-there.no

F.v: Både Emilie og Maren forteller at de trives veldig godt i Hair & There og tenker på arbeidsplassen som familie nummer to på grunn av det gode arbeidsmiljøet.

65

en utdanning innen energi, elkraft og vannkraft vil gi deg gode jobbmuligheter i årene som kommer. det er mange spennende og varierte arbeidsoppgaver i norske energibedrifter for dem som vil være med, også internasjonalt. energibransjen har gjennomgått store endringsprosesser både i teknologisk, økonomisk, regulatorisk og politisk for-stand i nyere tid. i dag diskuteres rammebetingelsene for bransjen i stor grad i et miljø- og klimaperspektiv. verden må redusere CO2 utslippene, samtidig som energibehovet øker. dette har betydning for produksjon, transport og forbruk av energi – også i norge. Store utslippsland som Kina og USa er nå tydelige på at de også vil kutte utslippene av klimagasser. Skal vi løse klimautfordringen må vi bruke energien mer effektivt og vi må bruke mindre fossil energi.

norske energiselskaper står helt sentralt i dette arbeidet. For å kutte forbruket av fossil energi, må vi bygge ut fornybare alternativer og nett for å frakte strømmen til forbrukerne. Fram til 2020 skal energibransjen investere 150 – 200 milliarder kroner.

vi trenger ny teknologiutvikling og ikke minst mange enga-sjerte og lærevillige unge medarbeidere som kan bidra til

utvikling av grønne fremtidsrettede løsninger - og nok folk til at vi kan føle oss trygge på at samfunnet til enhver tid får den kraften vi har behov for.

i årene som kommer skal bransjen ansette mange nye med-arbeidere. På fagarbeidernivå vil etterspørselen etter energi-montører og energioperatører øke. ingeniører og sivil-ingeniører innen fagområdene elkraft og vannkraft utgjør den neste største yrkesgruppen bransjen. disse fagene kan du studere ved fl ere av landets høyskoler og ved nTnU.

det er mye som må gjøres på kort tid for å møte klima-utfordringene verden står overfor. energibransjen trenger engasjerte og kunnskapsrike ungdommer som ønsker å bli en del av løsningen. vi håper at du er en av dem!

Du kan lese mer på:www.gronnboks.nowww.energiutdanning.no

Bli en del av lØSningen

JOBB med FORnYBAR eneRGI

Blåsjømagasinet . Foto: Statkraft

66

– får ting til å virke!elektrofag er et stort fagområde og du kan arbeide innenfor mange bransjer og yrker. det er lett å tenke strøm og elektronikk, men la deg ikke lure. Fagretningen spenner fra sjø til land - til lufta! Hva med å arbeide off-shore? eller kunne du tenke deg å reise verden rundt om bord på båt? eller kanskje få tog på skinner eller biler på veien?

velger du elektrofag må du kunne arbeide nøyaktig, sikkert og systematisk, og du bør være serviceorientert. logisk tenkemåte og kreativitet er også vik-tig, både for å kunne løse konkrete oppgaver og for å utvikle nye produkter. Ofte er det et krav at du har godt fargesyn. det er viktig å skille mellom gul og grønn ledning.

Les mer på: www.vilbli.no - www.muligheter.no - www.energinorge.no www.statkraft.no - www.applytb.no - www.eltelnetworks.com

ElEKTR

oFa

g

ElEKTRoFag

dette Bør du vIte oM utdAnnIngSvALget

for elever - læreplanmål:gå til www.muligheter.novelg: utdanning –> elektrofag –> Læreplanmål - oppgaver

for lærere - kompetansemål:gå til www.muligheter.novelg: utdanning –> elektrofag –> for lærere - kompetansemål

67

Statkraft er størst i europa innen fornybar energi. de tar samfunnsansvar på alvor, og deres prinsipper om bærekraft, miljøhensyn og ansvarlighet gjelder både konsernet som helhet og hver enkelt medarbeider.

vAnnkrAftStian Ossi næs (22) er energioperatørtrainee. Han har bak-grunn fra Odda vgS med grunnkurs elektro, og deretter ett år på el og energi. Hans første møte med Statkraft var som sommerhjelp og dette ga så mye mersmak at 22-åringen like godt tok sin to og et halvt årige lærlingtid på samme sted.

allerede før endt lærlingetid var Stian skråsikker på at Statkraft var bedriften for han og han søkte seg dermed inn som energioperatørtrainee.

– det er en variert jobb, og vi nyter mye frisk luft ute i naturen. det passer meg jo helt perfekt. i tillegg trives jeg godt med kollegene mine. Jeg kan trygt si at jobben svarte til forventningene mine, sier Stian.

– Jeg har en ganske viktig jobb. det er nødvendig at drift og vedlikehold av vannkraftstasjonene går som det skal. er det noe som skulle gå galt, er det utrykning selv om det er midt i natta, ler Stian.

eventyrLyStStian vil også gjerne trekke frem andre aspekter ved jobben, og når han begynner å utdype, er det som tatt ut av en actionspekket James Bond-film. Som energi-operatør er det med andre ord bare å holde seg fast.

– Her om dagen kjørte vi helikopter opp til en bunkers i en fjellside. i tre timer gikk vi inn i en mørk tunnel med hodelykt, for å kontrollere en kabel. en annen dag kan vi være ute med snøskuter for å måle snø, forteller han.

det er ingen tvil om at Stian er veldig fornøyd med job-ben. Han ser på Statkraft som en sikker arbeidsplass og et perfekt sted å arbeide for de som trives ute i naturen, er eventyrlysten og interessert i vannkraft.

– i Statkraft er det absolutt muligheter for de som vil og kan, både som lærling og trainee. du får være med på så mye forskjellig, og du har gode muligheter for videre karriere, avslutter Stian.

vIndkrAftStatkraft har tre vindkraftverk i norge og produserer nok strøm til rundt 37 000 husstander. i tillegg har man en rekke vindkraftprosjekter under utvikling både i norge, Sverige og Storbritannia.

STaTKraFT

skAP FRemtIdenseneRGIkIldeR

68

Statkraft er størst i europa innen fornybar energi. Konsernet produ-serer og utvikler vannkraft, vind-kraft, gasskraft og fjernvarme, og er en betydelig aktør på de europeiske energibørsene. Statkraft har 3300 medarbeidere i mer enn 20 land.

Statkraft har virksomhet i hele norge, fra Finnmark i nord til agder i sør. det betyr at det er jobbmuligheter i hele landet for deg som har lyst til å jobbe med energi. eller kanskje du vil jobbe verden rundt?

les mer om alle våre spennende vann- og vindkraftprosjekter i norge og i utlandet, på www.statkraft.no.

Kontakt:Postboks 200,lilleaker 0216 Oslo (+47) 24 06 70 00 info@statkraft.no

www.statkraft.no

Statkraft

Rogaland

Elektrofag

linn rognlien (31) fra Oslo er med på denne spennende reisen. etter tre år allmenn på Fagerborg vgS i Oslo, gikk hun fem år på nTnU for å bli sivilingeniør i energi og miljø. nå er hun ”Head of wind and site” for Statkraft og har mange spennende år i møte.

– Med en teknisk utdannelse åpner du for mange mulig-heter i fremtiden, og det er fl ere forskjellige fagretninger å velge mellom.

– Jeg søkte meg inn som trainee etter endt utdanning, og på denne måten får man et innblikk i de forskjellige avde-lingene. dette er veldig positivt hvis man ikke helt vet hva man vil jobbe med.

– Som trainee var jeg blant annet med på vannkraftproduk-sjon, et sol- og vindkraft prosjekt, solgte strøm og var med på vedlikehold av diverse vannkraftverk. Til slutt valgte jeg å jobbe videre i avdelingen for vindkraft, forteller hun.

Bedre kLIMAFor å redusere utslippene av CO2 er det viktigere enn noen gang å produsere kraft fra fornybare energikilder. vindkraft kan som del av et felles europeisk kraftmarked erstatte bruk av kullkraft og oljefyrte kraftverk.

– Jeg gleder meg til hver dag på jobben. det høres kan-skje litt klisjé ut, men jeg og kollegaene mine jobber for en bedre verden. at energien kommer fra fornybar energi og at jeg kan være med på å bidra, gjør dette til en inter-essant jobb.

– akkurat nå har vi en god del prosjekter med vindmøller i norge, men det skjer også ting i Sverige og Storbritannia, så reising blir det også, smiler hun.

– å jobbe som sivilingeniør gir deg mange muligheter i arbeidslivet. Jeg trives godt i Statkraft, og setter pris på å være med på noe nyskapende innenfor klimaspørsmålet, konkluderer linn.

Linn og Stian i Statkrafts kantine, som er først i Norge med å oppfylle Svanens krav til restauranter og kantiner.

69

det er faktisk mulig å studere samtidig som du jobber. det er even eyfjord (31) et levende bevis på. For fi re år siden begynte han å jobbe i apply TB mens han samtidig utdannet seg til elkraftingeniør. nå er han prosjektleder.

even innrømmer at det var krevende å studere med full jobb ved siden av. Han kom opprinnelig fra asator, et av fi re fi rmaer som gikk sammen og dannet apply TB i 2009.

– Jeg ble godt tatt i mot, og fi kk god opplæring i hvordan det fungerte i bedriften. vi har en apply skole hvor vi har opplæring av prosjektledere, og som tilbyr ulike kurstil-bud. Men man må også ta initiativ selv!

MÅLrettetMålet til even var å bli prosjektleder. Han forventet seg utfordringer og å lære mest mulig. Som prosjektleder har han ansvar for økonomien, fremdrift i prosjektet og sam-ordning med kunde.

– arbeidsoppgavene er veldig varierte. en gang i måneden har vi statusmøter med montørene der vi diskuterer frem-gang i prosjektene og diverse andre ting, forteller even.

i apply TB er det store muligheter for utvikling. du kan også drive med prosjektering, servicearbeid, ta fagbrev

i elektro, eller begi deg ut på store og små prosjekter. Her kan du vokse, få en karriere og en sjanse til nye utfordringer.

– det er selvfølgelig opp til hver person. Her gjelder det å ta jobben seriøst og vise egenskaper som er nyttige. Muligheten er alltid der hvis man bare interesserer seg for det man gjør, påpeker even.

SerIøS ArBeIdSpLASSi to år har telekommontør Joachim Thu danielsen (22) vært fast ansatt i selskapet. Han er veldig fornøyd med arbeids-miljøet og de ulike kursene apply TB tilbyr til sine ansatte.

– Første dag fi kk jeg møte sjefene og ble innført i forskjellige kurs som HMS. det er en fi n måte å få en innsikt i hvordan apply TB jobber. Som lærling starter man først på bygg, hvor vi blant annet trekker kabler. etterpå kan du velge selv hvilken retning du vil ta videre, forteller Joachim entusiastisk.

apply TB har et godt rykte på seg, og det hadde Joachim også hørt. Her får du litt av hvert. en god arbeidsavtale og kjekke kunder.

Han jobber med signalanlegg, brann, innbrudd, varsel og spredenett. Her arbeider han med montering av stik-kontakter, varme og lys noen jobber varer kun noen timer, mens andre jobber kan vare fl ere dager.

aPPlY TB

sAtseR På deG

70

Apply tB er et av de største tverr-faglige teknologimiljøene i norge og utfører prosjektering og instal-lasjon innenfor fagene elektro, Tele-kom, rør og ventilasjon.

apply TB er del av apply – et olje-servicekonsern i vekst med spiss-kompetanse innen leveranser til olje-industrien og landbasert virksomhet. apply består av en rekke dattersel-skaper, har rundt 2000 ansatte og omsatte i 2011 for 3,1 milliarder kr.

det er mulig å ta fagbrev hos oss i disse fagene:

• rør

• elektro

• Telekom

• ventilasjon.

www.applytb.no

Apply TB

Rogaland

Elektrofag

– det er viktig å være serviceinnstilt og klare å stå opp om morgningene. i tillegg må du like å selge produkter og være fl ink å snakke for deg selv. For meg gikk dette veldig fi nt fordi jeg ble kurset godt fra opplæringsbedriften og apply TB.

pLAnen kLArJoachim har store planer videre og holder på med sitt andre fagbrev i automasjon. Planer er å ta en ingeniørutdanning til slutt. Han er veldig glad han begynte å jobbe i apply TB før han havnet på skolebenken.

– For meg har det vært viktig å jobbet praksis i yrket før du tar en høyere utdanning. da vet du med en gang hva du går til, og blir mer bevisst på hva slags jobb du vil ha i frem-tiden. nå vet jeg at jeg vil fortsette her i apply TB, forteller han fornøyd.

Å kombinere jobb og skole er en utfordring, men man får mye igjen for det!

Joachim gleder seg å ferdiggjøre sitt andre fagbrev.

Det er viktig å være serviceinnstilt og klareå stå opp om morgningene. I tillegg må dulike å selge produkter og være fl ink å snakkefor deg selv. For meg gikk dette veldig fi nt fordijeg ble kurset godt fra opplæringsbedriftenog Apply TB.

”71

elTel

3, 2, 1, ACtIOn!

Med et mål om å bli europas ledende infranet-entreprenør, har eltel en plan som krever blod og svette i fl ere år fremover. noen vil kanskje si det blir vanskelig, men etter en prat med ingeniøren richard Sherrock og lærlingen endre Sagstad kan selv den største pessimisten få troen på at det kan være hold i denne ambisiøse målsettingen.

Stort fokuS pÅ unge AnSAtteMan hører alltid et snev av entusiasme i stemmen når man prater med de ansatte i eltel. et slags eget tonefall som gjør en nysgjerrig på hvorfor det er slik. i hvert fall er det slik når undertegnede prater med richard Sherrock (26) og endre Sagstad (19). de er begge relativt ferske i bedriften med drøyt halvannet års fartstid, men prater likevel med roen og erfaringen til ansatte med et tosifret antall år i jobben. Hvorfor?

– For det første har eltel et utrolig bra opplæringsprogram for nyansatte. For det andre har vi mange dyktige kolleger som vet å lære bort kunnskap. Sist, men ikke minst, eltel er kanskje den bedriften med størst fokus på en unge ansatte, noe som gjenspeiles i blant annen min historie her, forklarer richard.

26-åringen sikter naturlig nok til stegene han har tatt siden han startet i eltel. Med en ingeniørutdannelse i kommunikasjonssystemer fra Høgskolen i Bergen, ble han ansatt som planlegger i desember 2010, men har allerede nå rukket å bli forfremmet til både prosjektleder og nå sist teamleder. Og æren til hans personlige utvikling tilskrives et fremragende traineeprogram og fl inke kolleger.

– i løpet av de første seks månedene som trainee fi kk jeg oppleve alt fra å jobbe ute med montører til skjøting av kabler og systemplanlegging. Jeg fi kk erfaring innen det meste. når man i tillegg er omgitt av fl inke kolleger som alltid er behjelpelige, er det vanskelig å ikke trives, smiler han før han fortsetter.

– eltel har en unik fi losofi for de nyansatte. Man blir rett og slett kastet litt ut i det, på en positiv måte. Utfordringene kommer med en gang slik at man må prestere umiddel-bart, og på denne måten får man en bratt erfaring- og læringskurve. Helt perfekt, understreker han.

eLteL – en ÅpenBArInglærlingen endre Sagstad er en annen som har en liten solskinnshistorie på lager. Med en litt annerledes bak-grunn enn richard, dog med like stor viktighet i arbeidet som gjøres, er han på vei inn i sitt siste år som lærling i telekommunikasjon. Han betegner jobben i eltel som en

72

eltel skal bli europas ledende infranet-entreprenør. det krever strukturert arbeid og en felles arbeidsmetodikk.

Med over 400 team bestående av 20 medarbeidere spredt i 10 land ereltel en ledende aktør innen infranet-bransjen. vi skal være pioner innen teknologi og en foregangsbedrift innen effektivt arbeid.

eltel konsernet har ca 8000 med-arbeidere og en omsetning på 1011 millioner euro.

eltel i norge har ca 600 medarbeidere spredt over hele landet. i norge er jobber vi innenfor forretningsom-rådene Telekom Fastnett, Mobil Tele-kommunikasjon, Jernbane og Smart Måleravlesning.

Kontakt:Stanseveien 21,Kalbakken0975 Oslo( + 47) 815 35 835

www.eltelnetworks.com

Eltel

Rogaland

Elektrofag

åpenbaring etter han litt etter litt begynte å gå lei skole-gang på fulltid.

–det var egentlig veldig kjekt på elektrolinja og data-elektronikklinja, men jeg har alltid vært mer interesserti å komme meg ut i jobb. derfor fi kk jeg en helt ny motiva-sjon etter jeg begynte læretiden min her.

endre føler han blir tatt godt vare på og gleder seg spesielt til å jobbe selvstendig det siste halvåret som lærling. da kan han endelig bryne de små grå på forskjellig problemløsing, som er en god forberedelse til tiden etter fagprøven.

– Frem til nå har vi drevet vedlikehold og reparert det som har med internett og tele å gjøre. For det meste stolper og sentraler. Jeg har fått god opplæring av de mer rutinerte montørene, men akkurat nå ser jeg bare frem til å utfor-dre meg selv frem mot den store prøven, sier 19-åringen entusiastisk.

Både richard og endre er enige om at eltel er veien å gå hvis du vil ha action og ansvar på jobb fra aller første dag.

– arbeidsdagene her er alltid spennende. det er høyt tempo både på kontoret og ute i feltarbeidet, så man har sjelden tid til å kjede seg, avslutter de humoristisk.

73

HelSedireKTOraTeT

velG Helse-OG OPPvekstFAG!Ønsker du deg en variert og meningsfylt jobb? Jobb med barn, unge, eldre, personer med funk-sjonsnedsettelse, psykiske lidelser og andre somtrenger deg! Ta to år på helse- og oppvekstfag i videregående skole, to år i lære og få fagbrev som helsefagarbeider. du kan også velge mellom fl ere andre yrker etter vg1 helse- og oppvekstfag.

hvA gjør en heLSefAgArBeIder?Som helsefagarbeider jobber du i nær kontakt med men- nesker. Blant dine oppgaver er å gi praktisk og faglig hjelp og omsorg til mennesker som trenger det.

du har varierte arbeidsdager og kontakt med mennesker i alle aldre. noen er syke, andre har nedsatt funksjonsevne eller skal trene seg opp etter en ulykke. din jobb er å hjelpe dem til å mestre sitt eget liv.

Helsefagarbeideren jobber blant annet:

• På sykehus

• På sykehjem

• Hjemme hos mennesker som trenger hjelp

• innen psykisk helse

• i rusomsorgen

• i opptrenings- og behandlingssentre

• i skolen, med barn som trenger ekstra hjelp

hvordAn BLIr du heLSefAgArBeIder?For å bli helsefagarbeider velger du helse- og oppvekst-fag på vg1. etter vg1 velger du helsearbeiderfaget på vg2. deretter har du læretid i helsearbeiderfaget i to år (vg3).

Hva får du?

• Samfunnet har stort behov for helsefagarbeidere. du kan få jobb i hele landet.

• lønn under opplæring: i læretiden får du en årslønn fordelt over to år, ca. 286.000 kroner (2011).

• ekstra betalt hvis du jobber kveld, helg eller i høytidene.

• Som ferdig utdannet helsefagarbeider vil du i en normal vaktordning tjene ca. 326.000 kroner i året (2011).

• gode muligheter til å videreutdanne deg.

utdAnnIngen er BÅde teoretISk og prAktISkvelger du helsearbeiderfaget, får du en annerledes skole- dag enn du er vant til. deler av undervisningen er i klasse- rommet, men du kan også være mye ute blant folk.

Utdanningen gir deg en god blanding av teori og praksis. den ene dagen lærer du om kosthold på skolen. neste dag skal du hjelpe en slagpasient med frokosten. du ser sammenhengen mellom det du lærer på skolen og det du gjør på jobb.

Helsefagarbeideren lærer blant annet:• Helsefremmende arbeid, som sykdomslære, sykepleie, kosthold og førstehjelp

• Yrkesutøvelse, som etikk, planlegging og dokumentasjon, lover og forskrifter

• Kommunikasjon og samhandling, som brukermedvirkning, observasjon og rapportering

Les mer på:www.helseogsosialfag.no

74

– kalde hoder og varme hender!Fra livets begynnelse til slutt, kommer vi i kontakt med flinke og godt utdannede mennesker som har valgt å jobbe med helse- og oppvekstfag. Mulighetene er mange og du kan arbeide ved sykehus, offentlige institu-sjoner - internasjonalt eller i din hjemkommune. Jobber inne helse- og oppvekstfag finnes overalt i hele landet, og det er stor etterspørsel etter fl ere fl inke folk. Yrkene krever ulik grad av kompetanse, men felles for hele fagretningen er at du som velger helse- og oppvekstfag må bry deg om og kunne ta hensyn til andre mennesker.

du bør være fl ink til å kommunisere og lytte til andre og trives med mennesker i alle livssituasjoner. i fl ere yrker kreves det politiattest.

Utdanningsprogrammet fører fram til yrker hvor egne holdninger, kunn-skaper om helsefremmende arbeid, livsstilssykdommer, arbeidsmiljø og kulturforskjeller er viktig, og hvor det stilles krav til helhetlig tenkning og tverrfaglig samarbeid.

Les mer på: www.vilbli.no - www.muligheter.no - www.helsedirektoratet.nowww.helse-stavanger.no - www.helse-fonna.no - www.farmasifag.nowww.tannhelserogaland.no - www.laerdal.com/no - www.uia.no

HElSE- og oPPVEKSTFag

dette Bør du vIte oM utdAnnIngSvALget

for elever - læreplanmål:gå til www.muligheter.novelg: utdanning –> helse- og oppvekstfag –> Læreplanmål - oppgaver

for lærere - kompetansemål:gå til www.muligheter.novelg: utdanning –> helse- og oppvekstfag –> for lærere - kompetansemål

HElS

E- og

oP

PVEK

STFag

75

Møt Charlotte, en ung og nyutdannet syke-pleiertrainee som tilbringer arbeidsdagene på en av Stavanger universitetssykehus travleste avdelinger.

det var ikke tilfeldig at det ble akkurat sykepleierutdan-ning på Charlotte Maurstad atkins (23). Med både en oldemor og farmor med erfaring som henholdsvis hjelpe-pleier og sykepleier, sikret hun seg litt førstehånds infor-masjon om mulighetene mens hun vokste opp. det var derimot ikke før hennes senere år at den sjarmende jenta fra Bergen var sikker i sin sak.

– Jeg gikk jo først helse- og sosialfag og ville egentlig bli jordmor. den planen ble naturlig nok satt på vent da jeg begynte på påbygg og plutselig fi kk en skikkelig interesse for sykepleie, forteller hun.

veien gikk derfor videre til Høgskolen på Stord hvor Charlotte tok en treårig sykepleierutdanning og møtte mannen i sitt liv. den berømte kjærligheten dro henne så sørover til ålgård like utenfor Sandnes, og jakten på jobb startet. valget falt til slutt på attraktive Stavanger univer-sitetssykehus, et karrierevalg hun absolutt ikke angrer på.

– Her på SuS har jeg en veldig givende stilling og lærer noe nytt hver dag. Jeg er mye i kontakt med mennesker,

samtidig som det er en del administrativt arbeid å henge fi ngrene i. en kombinasjon som passer meg helt perfekt, sier 23-åringen smilende.

trAInee – en god MÅteÅ BLI kjent Med AvdeLIngeneCharlotte er innehaver av en såkalt traineestilling, som betyr at hun i løpet av en bestemt tidsperiode skal jobbe i tre forskjellige avdelinger – lunge, infeksjon og nyre. dette sikrer henne en bratt læringskurve, bred kompe-tanse og nyttig erfaring som er gull verdt for både syke-huset og Charlotte hvis hun tilfeldigvis ønsker å forfl ytte seg mellom avdelingene i tiden etter traineeperioden.

– Traineeordingen er en fi n måte for meg å bli kjent med de forskjellige avdelingene. når jeg er ferdig som trainee kan også arbeidsgiver og jeg se tilbake på erfaringene mine og evaluere hvor jeg gjør best nytte.

fAScInert Av vArIASjonennå tilbringer Charlotte hverdagene på lungeavdelingen 4g. der ser hun til at pasientene har det bra, og at de alle opplever å få god oppfølging. Hun forteller at det er viktig å kunne gi av seg selv som sykepleier, spesielt på avdelinger som 4g.

– Her omgås vi pasienter med blant annet lungebeten-nelse og astma, men også mer alvorlige sykdommer som

HelSe STavanger

en sPennende OG vARIeRt HveRdAG

76

lungekreft og kols. i visse tilfeller er pasientens sjanse for å overleve liten, og da er spesielt viktig at vi er der for både pasienten og pårørende.

Charlotte forteller videre at de færreste dagene er like. den ene dagen kan det være helt rolig, mens den andre dagen inneholder livreddende situasjoner. dette er noe av det som fascinerer henne og gjør at hun stortrives. Hun har ennå ikke gitt opp jordmordrømmen. en videre sykepleier-karriere på dette området med nye år på skolebenken, ser hun først for seg etter noen som vanlig sykepleier.

– Jeg har allerede hatt noen dager på føden og det ga defi ni-tivt mersmak. det er noe helt spesielt å få være med på fødsler, se et nytt liv komme til verden og oppleve familiens lykke. det ligger absolutt i kortene at jeg med tiden kan kalle meg jordmor, gliser hun.

Stavanger universitetssjukehus –helse Stavanger hf er landets fjerde største sykehus målt i aktivitet.

Sykehuset har 7300 ansatte og betje-ner en befolkning på 330.000 i Sør-rogaland, fra Hjelmeland i nord tilSokndal i sør. Stavanger uiversitets-sjukehus har et budsjett på 5 milli-arder kroner og eies av det regionale helseforetaket Helse vest.

Sykehuset har fire hovedoppgaver: pasientbehandling, forskning, utdan-ning av helsepersonell og pasient-opplæring. vår visjon er at vi gjen-nom disse oppgavene skal “fremme helse og livskvalitet”. Som spesialist-helsetjeneste i rogaland har vi et sær-skilt ansvar for å utøve vårt ansvar til beste for befolkningen. dette kom-mer til uttrykk gjennom vårt motto: “vår kompetanse – din trygghet”.

HelSe STavangerStavanger Universitetssjukehusgerd-ragna BlochThorsens gate 8,4011 Stavanger (+47) 0 51 51 (Sentralbord)

www.helse-stavanger.no

HelseStavanger

Rogaland

Helse- og oppvekstfag

Her på SuS har jeg en veldig givende stilling og lærer noe nytt hver dag. Jeg er mye i kontaktmed mennesker, samtidig som det er en del administrativt arbeid å henge fingrene i.

”

77

Håvard, Torstein og ingeborg jobbar kvar dag med å betre livet til andre menneske. Her fortel dei deg kvifor.

hÅvArd – Lege, SpeSIALISerer Seg tIL kIrurg– Som kirurg kjem eg tett innpå folk i ganske alvorlege situasjonar. det er givande å kunne gjere folk friske eller betre livskvaliteten deira. å operere er utruleg spennande og eit handverk eg har stor interesse for.

– i byrjinga var det litt skummelt – eg tenkte mykje på ting som kunne gå gale. no veit eg at eg kan takle desse tinga om dei skulle skje.

Som lege kan ein bli allmennpraktiserande lege eller spesia-lisere seg innan medisin eller kirurgi. ved å spesialisere deg kan du fordjupe deg i det området du synest er mest interessant. allmennlegen sitt felt er meir generelt, og du får bruke heile utdanninga di. dei viktigaste eigen-skapane ein må ha som lege er å kunne lytte til og snakke med menneske og å vise forståing for deira situasjon.

torSteIn – SjukepLeIAr– det beste med å vere sjukepleiar er variasjonen. eg kan jobbe ulike stader og med ulike typar pasientar, men òg variasjonen i kvardagen. eg trivs veldig godt her ved

akuttmottaket. Kollegaene tar vare på kvarandre og spør ofte korleis det går. Fagleg trivs eg fordi det er spennande å hjelpe menneske til at kroppen deira skal fungere på best mogeleg måte.

– eg ønskjer pasienten velkomen og gjer undersøkingar: Bestiller blodprøve, sjekkar puls, blodtrykk og temperatur, og utfører eKg/hjartediagram. dersom pasienten treng intravenøs væske eller medisinar, legg vi inn perifer vene-kanyle (ein tynn slange som blir lagt inn i ei blodåre).

– eg blei interessert i sjukepleie då eg var i saniteten i Forsvaret. eg fekk gode førebilde der som gjorde at eg satsa på sjukepleiaryrket. i Forsvaret var livreddande første-hjelp viktig innan sanitet, og den interessa har eg tatt med meg vidare.

IngeBorg – SjukepLeIAr pSykISk heLSeArBeId– Som sjukepleiar innan alderspsykiatri får eg ta del i nokon sitt liv, og det eg gjer betyr noko for dei. eg har ein meiningsfull jobb.

– eg begynte å arbeide innan alderspsykiatri då eg var ferdig utdanna sjukepleiar. å jobbe med eldre som har fått psykiske vanskar knytt til aldring gir meg nye utfor-dringar kvar dag.

HELSE FONNA

deI HJelPAndeHendene

78

www.xxxxxxx.no

– For nokre år sidan tok eg også vidareutdanning i psykisk helsearbeid. Som sjukepleiar innan psykiatri handlar det ikkje om sprøyter eller apparat, det er først og fremst meg sjølv som er verktøyet. Korleis eg kan skape kontakt og kom-munisere med pasienten har stor betyding. eg bruker tida til å sjå mennesket, hjelpe dei gjennom ein vanskeleg situa-sjon og gi håp.

– å jobbe med menneske er aldri plankekøyring, alle er unike. eg jobbar blant anna med demenspasientar og det er viktig å hjelpe dei med å skape forståing, tryggleik og oversikt for å betre kunne meistre kvardagen. Men også dei pårørande er ein viktig del av jobben min. alle har nokon rundt seg, og også dei treng å kjenne seg trygge for å kunne handtere den nye situasjonen dei er i.

HELSE FONNA

deI HJelPAndeHendene

helse fonna er ein del av Helse vest, og gir spesialisthelsetenester til ei befolkning på 170 500 menneske fordelt på 19 kommunar (Tysvær, Fitjar, Haugesund, Ullensvang, Stord,vindafjord, Odda, Sveio, Suldal, Bømlo,Sauda, Karmøy, Bokn, etne, Jondal, Kvinnherad, eidfjord, Tysnes og Utsira).

Helse Fonna HF består av Haugesund sjukehus, Stord sjukehus, Odda sjuke-hus og valen sjukehus, og dessutan dei fi re distriktspsykiatriske sentra,Folgefonn dPS, Haugaland dPS, Karmøy dPS og Stord dPS.

Her er bare nokre av dei yrkesgrup-pene Helse Fonna har i arbeid:

• lege

• Sjukepleiar

• Spesialsjukepleiar

• Jordmor

• Helsefagarbeidar

• ambulansefagarbeidar

• ergo- og fysioterapeut

• Sosionom

• radiograf

• Bioingeniør

• Psykolog

• ernæringsfysiolog

• Prest

• Helsesekretær

vil du snakke med nokon i HelseFonna om yrkesval eller karriere-moglegheiter?

Kontakt:inger askeland eller Ole Petter espeland(+47) 52 73 20 00post@helse-fonna.no

www.helse-fonna.no

Å jobbe med menneske er aldri plankekøyring, alle er unike.”

HelseFonna

Rogaland

Helse- og oppvekstfag

Vil du vite meir om oss, gå inn på våre nettsider

79

er du interessert i helse og medisin og hvordan legemidlene virker? Kan du tenke deg en jobb hvor spørsmål og informasjon om legemidler og riktig legemiddelbruk står sentralt? da er farmasistudiet noe for deg!

fArMASøytChristina dvergsnes (26) er utdannet provisorfarmasøyt fra Universitetet i Oslo. Hun gikk allmennfaglig linje på Kristiansand Katedralskole, før hun tok en femårig master-grad i farmasi ved Universitetet i Oslo. nå lever hun drøm-men som apoteker, eller daglig leder om du vil, ved Boots apotek på Oslo S.

– På farmasistudiet lærer du blant annet om virkestoffene som brukes i legemidler, hvilken effekt de har på kroppen og hvordan man skal bruke de til å forebygge og behandle sykdom. alt dette krever gode kunnskaper i kjemiske, bio-logiske, medisinske og farmasøytiske fag, sier Christina.

Hun forteller videre at det aldri var noe tvil om hva hun ønsket å studere etter videregående.

– Jeg er veldig interessert i realfag og det var egentlig hovedgrunnen til at jeg søkte meg inn på farmasistudiet. det passet meg helt perfekt å jobbe som farmasøyt. at jeg nå er apoteker midt i Oslo sentrum er egentlig bare en bonus.

prAktISk oppLærIngi farmasistudiet inngår laboratoriearbeid og praktisk opp-læring i fremstilling av salver, miksturer, tabletter og andre legemiddelformer. i løpet av studietiden får du også opp-gaver som gir trening i kommunikasjon og formidling. dette er ferdigheter som kommer til nytte når du som farmasøyt gir informasjon og veiledning i kontakt med pasienter, publikum og annet helsepersonell.

Christine trives i rollen som driftsansvarlig og ser frem til hver eneste dag. Utfordringene kommer rekende på rekke og rad, noe som gjør at det aldri blir kjedelige arbeidsdager for den blide Oslo-jenta.

– normalt sett består min arbeidsdag av legekontakt, kundebehandling, reseptekspedering, regnskap, admi-nistrasjon og oppfølging og ansvar i forhold til perso-nalet. det er med andre ord alltid noe å henge fingrene i, smiler hun.

– For meg er det den positive og varierte hverdagen som gjør at jeg gleder meg til å gå på jobb hver dag. vi har et godt arbeidsmiljø og jeg trives med å snakke med alle slags kunder. aller best er det når jeg får bruk for kunn-skapen min og hjelper kundene til et enklere liv.

Christina vil mer enn gjerne anbefale farmasistudiene til unge mennesker med en interesse for realfag. ikke bare er det et interessant og lærerikt studie, men også jobben som venter i ettertid er mer enn hun hadde forventet seg.

FarMaSi

med FOkusPå kunnskAP

80

– å jobbe som apoteker svarer absolutt til forventningene jeg hadde, om ikke mer. det er en lærerik bransje i konstant utvikling, så her må man være forberedt på å bruke de små grå hver eneste dag. det er alltid spennende i farmasi-bransjen, avslutter hun smilende.

fArMASIutdAnnIngenen masterutdanning i farmasi tar totalt fem år, og leder til tittelen provisorfarmasøyt. du må ha denne tittelen for å bli apoteker (daglig leder for et apotek). i norge kan du studere ved Universitetet i Oslo, Bergen eller Tromsø.

i løpet av studiet skal studentene ha til sammen seks måneders praksis på apotek. Studentene ved UiB har et obligatorisk opp-hold ved et studiested i england i 7. semester. Også UiO tilbyr utenlandsopphold/utveksling i løpet av studietiden.

i det siste studieåret skal det gjennomføres en masteropp-gave (veiledet forskningsoppgave). Studentene velger selv tema for oppgaven.

www.farmasifag.no

Apotek-foreningen

Rogaland

Helse- og oppvekstfag

FarMaSi

med FOkusPå kunnskAP

Apotekforeningen er en bransjeorga-nisasjon for alle apotekene i norge. Foreningen jobber for høy kvalitet på apotektjenester og gode rammevilkår for apotekene.

gjennom farmasistudiet blir du eks-pert på legemidler. du vil lære hvilkevirkestoffer som brukes som lege-midler, hvilken effekt legemidlene har på kroppen, hvordan legemidlene brukes for å forebygge og behandle sykdom, hvordan legemidler frem-stilles og hvordan legemidler utvikles.alt dette krever gode kunnskaper i kjemiske, biologiske, medisinske og farmasøytiske fag.

du får også kunnskap om helse-vesenet, legemiddellovgivningen ogom legemiddelbruk sett i et sam-funnsperspektiv. en del av studiet er praktisk rettet, og det gis opplæring i fremstilling av salver, miksturer, tabletter mv. i tillegg får du opp-gaver som gir trening i kommunika-sjon og formidling. dette er ferdig-heter som kommer til nytte når dusenere skal jobbe som farmasøyt, oggi råd og veiledning til pasienter, publikum eller annet helsepersonell.

det fi nnes to forskjellige farmasøyt-utdanninger. du kan bli provisor-farmasøyt med et femårig studie til mastergrad ved universitetene i Oslo, Bergen og Tromsø, eller du kan bli reseptarfarmasøyt med et treårig studie til bachelorgrad ved høgskolen i Oslo eller namsos.

Kontakt:apotekforeningen(+47) 21 62 02 00apotekforeningen@apotek.no

Over: Aldri en kjedelig dag i farmasibranjsen.T.v.: Christina Dvergsnes (nr. 3 fra venstre) trives godt blant sine ansatte på Oslo S.

81

du har antakelig hørt den før, men for noen ergod tannhelse mer enn 2 ganger til dagen og 16 ganger på hver side. de har gjort besøket på tannklinikken til et permanent opphold der helsefremmende arbeid, god kommunikasjon med pasienter og varierte arbeidsoppgaver gir arbeids-dager som inspirerer og motiverer.

To av disse er Hanne Hollund Haga (20) og ilham Shukri (22) som jobber som tannhelsesekretærer i Tannhelse rogaland.

– Jeg tenkte faktisk allerede i 10.klasse på å ta dette karrierevalget, forteller Hanne Hollund Haga.

Hanne startet med vg1 Helse og Sosial på gann vgS, deretter vg2 Helseservice på Bergeland før hun det tredje året spesialiserte seg til tannhelsesekretær. i dette året er det mye praktisk arbeid ”ute” på ulike tannklinikker 2 ganger hver uke i en periode på 6 uker.

etterSpurt I MArkedet– det er mange tannklinikker som ringer Bergeland da det er den eneste skolen i rogaland, fortsetter Hanne.

– Jeg var heldig å få jobb der jeg hadde praksis og arbei-der nå ved Sola tannklinikk sammen med 3 tannleger, 1 tannpleier og 3 andre sekretærer.

ilham Shukri kom til norge i 1998 og brukte litt lengre tid på studiene p.g.a språkopplæring, og var ferdig sammen med Hanne sommeren 2010. Hun jobber for øyeblikket”litt rundt omkring” som hun sier, før hun snart skal begynne ved lura tannklinikk.

– dette må bare være verdens kjekkeste yrke, sier de omtrent i kor.

– arbeidet er svært variert og spenner fra kontorarbeid, timebestillinger (og av og til regnskap), til å assistere tann-legen under behandling, lage gipsmodeller og ta røntgen-bilder. vi er på mange måte tannklinikkens ”ansikt utad”, og vi er ansvarlig for førsteinntrykket våre kunder og pasi-enter får av tannklinikken.

kunne Mye oM ALtTennene er ofte det første man legger merke til ved en person og jentene legger ikke skjul på at de har blitt (enda) mer opptatt av tannhygiene under studiene og nå i arbeid.

– vi får ofte spørsmål fra venner og kjente om hvordan man skal holde tennene friske og pene gjennom et langt liv.

TannHelSe rOgaland

Puss, Puss såFåR du en suss!

82

Og nettopp det at tannhelsesekretæren treffer så mange folk i sitt arbeid som har spørsmål rundt behandlingen, gjør at de må kunne svært mye om hvordan og hva tann-legene gjør i sitt arbeid.

– vi må kunne ”tannlegespråket” godt, og det er svært viktig at vi har perfekt orden på papirarbeid og ikke minst ulike instrumenter som tannlegen bruker under behand-lingen, fortsetter ilham. det er jo ikke kjekt hvis pasienter må ligge å vente hvis vi fomler med utstyret, spøker hun. vi har også ansvar for hygienen på tannklinikkene som inn-befatter rengjøring og klargjøring av instrumenter og utstyr.

MAnge kArrIereMuLIgheterdet fi nnes et utall av veier videre hvis man ønsker å spesiali-sere seg ytterligere og de kan ta kurs innen anestesi, kirurgi, rotfylling, tannregulering, tannkjøttsykdommer og røntgen for for eksempel å jobbe sammen med tannlegespesialister.

Tannhelse rogaland har en spesialisttannklinikk i Stavanger som gi karrieremuligheter også for tannhelsesekretærer som ønsker utfordringer og videreutvikling. Hanne og iham er godt i gang med allmenn påbygg nå, og ser for seg en lang og god karriere innen tannhelse.

– For å lykkes (og trives) som tannhelsesekretær er det viktig at man tør å ta initiativ og er selvstendig i sitt arbeid, for-klarer de. Man må kunne ligge i forkant av det som skal skje og derfor må man kunne planlegge fremover i tid. Og frem-for alt, man må like å jobbe tett på mennesker og kunne prate med alle alders- og pasientgrupper, avslutter de.

tannhelse rogaland fkf ivaretar-fylkeskommunens ansvar for den off-entlige tannhelsetjenesten. vi driverhelsefremmende og forebyggendearbeid, og gir gratis tannbehandlingtil prioriterte grupper

gratis tannbehandlingalle barn & unge opptil 18 år, psykisk utviklingshemmede, eldre, lang-tids-syke og uføre i institusjoner og hjem-mesykepleie og rusmiddelmisbrukere i institusjoner, får tilbud om gratis tannbehandling. Unge som fyller 19eller 20 år i behandlingsåret, betaler25 %. ellers har fylkestinget i rogaland bestemt at også fanger, pasienter i poliklinisk psykiatrisk behandling og eldre i pleie av pårørende, skal få gratis tannbehandling på offentlig tannklinikk.

Tannhelse rogaland har 43 tann-klinikker og 300 ansatte. Fylkestann-legen er daglig leder i foretaket. Hvert år er ca 30 % av rogalands befolkning under tilsyn av Tannhelse rogaland.

Tannhelse rogaland er et fylkeskom-munal foretak (FKF), med tannklinikkeri alle kommunene, unntatt Utsira ogForsand. i tillegg har Haugesund Sjuke-hus og SUS behandlingsrom for tann-behandling i narkose.

Tennene dine skal vare livet ut. det er du som må ta vare på smilet ditt. Men vi gjør det mulig.

www.tannhelserogaland.no

TannhelseRogaland

Rogaland

Helse- og oppvekstfag

83

Fra utsiden virker laerdals bygg i Tanke Svilandsgate som et hvilket som helst bygg, nærmest litt anonymt plassert sentralt i Stavanger. På innsiden derimot, koker det av kreativitet og skaperglede, der de ansatte på ulike vis utfører laerdals visjon “Helping save lives” hver eneste dag. Bjørn-erik Hatlestad (32) og Helge lauvsnes (28) er to av disse.

Bjørn-erik arbeider som lærling på formverkstedet og er i ferd med å ta fagbrev som verktøymaker. en gang i tiden ville han bli musikklærer (!), men har etter hvert funnet seg godt til rette hos laerdal og er ikke i tvil om at dette er det rette stedet for ham.

verktøyMAker – et SpeSIeLt fAg– Jeg har arbeidet mer eller mindre fast hos laerdal siden 1999 i ulike avdelinger og jeg stortrives virkelig, forteller Bjørn-erik.

– etter å ha vært med på det meste innen produksjonen her på huset, startet jeg prosessen med å ta fagbrev. Med god hjelp fra bedriften og opplæringskontoret i fylket, fi kk jeg godkjent allmennfagene, og startet min læretid her hos laerdal. verktøymaker er kanskje et litt “sært” fag, og det handler for min del om å lage formene som

de ulike plastdelene til våre produkter støpes i, forklarer Bjørn-erik.

arbeidet krever en stor grad av nøyaktighet, og Bjørn-erik og hans arbeidskamerater opererer med presisjon helt ned til 100-dels millimeter.

– en form har to halvdeler og disse må passe helt nøya tig sammen for å unngå unøyaktigheter og stygge kanter. dette er store og små deler av silikon, plast eller gummi som i sin helhet blir produsert her i Stavanger, i tillegg til ved fabrikkene våre i Kina og Texas, fortsetter han.

vArIert ArBeId og Stort AnSvArBjørn- erik forteller om svært varierte dager, der mye av ansvaret for resultatene ligger på ham selv.

– vi lager våre egne programmer for hvordan formene skal lages og nettopp allsidigheten i arbeidet er noe av det som er mest motiverende. Jeg gleder meg virkelig til å utvikle meg videre i faget og har enda mye å lære, smiler lærlingen.

Helge lauvsnes er produktutvikler i utviklingsavdelingen. etter allmennfaglig linje med realfag på Stavanger Kate- dralskole og Balestrand og avsluttet militærtjeneste, tok han sin mastergrad innen produktutvikling fra nTnU i Trondheim.

LAERDAL MEDICAL

PROduktutvIklInGsOm ReddeR lIv

Foto: Bernt Erik Rossavik

84

www.xxxxxxx.no

– Jeg har i grunnen alltid hatt lyst til å ha en jobb der jeg kunne lage noe. Jeg er oppvokst på gård og har derfor gjort mye i praktisk arbeid, og jeg var ganske sikker på at jeg ville jobbe med realfag, forteller Helge.

hvA feILer det dukken?Helge var ferdig i 2008 og skrev sin masteroppgave i sam-arbeid med laerdal. Oppgaven dreide seg om å simulere hjertekompresjon. dette, sammen med tidligere opphold hos laerdal som sommervikar, gjorde valget hans enkelt da tilbudet om jobb dukket opp.

– nå arbeider jeg på en pasientsimulator, forklarer Helge. dette er en dukke i full størrelse som kan programmeres til å ha ulike sykdommer og skader. dukken brukes i opplæring på sykehus rundt om i verden, og er det mest avanserte pro-duktet vi har hatt her i bedriften til nå, sier en stolt produkt-utvikler.

– vi arbeider kontinuerlig med å utvikle bedre løsninger og vi samarbeider også tett med våre kunder lokalt og inter- nasjonalt for å oppnå de beste resultater. når man arbeider med dette, lærer vi også mye om medisin og det er jo et gratis frynsegode, smiler han.

det kjekkeste med arbeidet som produktutvikler er i følge Helge at man får drive “ekte” produktutvikling. Man jobber tett på produksjonen og det er kort vei fra tegnebrettet til å se om det man utvikler fungerer i praksis.

– det er noe “ordentlig” med det vi holder på med. “Helping save lives” er spennende og vi føler at vi utgjør en forskjell for det å redde liv rundt om i verden. Her hos laerdal får du som nyutdannet være med på å gjøre ting som aldri har vært forsøkt tidligere, og det er virkelig heftig produktutvik-ling, avslutter han.

LærdAL – MerkevAre og verdenSLedendeastrid norunn Hustveit er Hr-manager hos laerdal hos laerdal og er synlig stolt av all den kompetanse som er sam-let under ett tak i Stavanger (og resten av verden for øvrig).

– laerdal er en sterk merkevare i vår bransje og vi er på mange måter ledende. Mekatronikk er et av de viktige satsningsområdene hos oss, og vi samarbeider tett med nTnU i Trondheim og UiS, i tillegg til andre helsemiljøer her i Stavanger. vi er i det daglige opptatt av å videreutvikle våre ansatte og våre produkter og håper gjerne å se fl ere på laget.

LaerdalMedical

Rogaland

Helse- og oppvekstfag

www.laerdal.com/nowww.laerdal.com/no

Laerdal Medical AS er internasjonal markedsleder i trenings- og behand-lingsutstyr for livreddende første-hjelp. Selskapets produkter benyttesav sykehus, ambulanser, førstehjelp-sorganisasjoner, opplæringsinsti-tusjoner og mange andre virksom-heter verden over.

laerdal Medicals totale aktiviteter omfatter 1400 ansatte i 23 land. På hovedkontoret i Stavanger er det 410 ansatte i produksjonsvirksomhet, produktutvikling, markedsførings- og støttefunksjoner.

laerdal Medical er en dynamisk og energisk organisasjon bestående avmennesker med variert kultur og erfaringsbakgrunn. Selskapet har ettydelig verdigrunnlag som refl ekteresi et engasjert, profesjonelt og nytenk-ende arbeidsmiljø. vi skaper, deler og bruker kunnskap for å oppnå resultater sammen. i 2011 omsatte selskapet for 2,5 milliarder kroner.

Har du det som skal til? vil du være med å “helping saving lives”?

gå inn på våre nettsider og fi nn ut mer om oss.

Kontakt:Tanke Svilandsgt. 30, P.O. Box 377, n-4002Stavanger, norway(+47) 51 51 76 66 (Kundeservice)(+47) 51 51 17 00 (Sentralbord)

Foto: Bernt Erik Rossavik

85

Frisør- og hudpleieinstituttet holder høyt faglig nivå, gir god oppfølgning og benytter kun annerkjente kvalitetsmerker. Vi lover engasjerte lærere, svært mye praksis avsluttende eksamen og vitnemål. Studiet er deltid, kan kombineres med jobb. Godkjent av statens lånekasse.

Se www.f-i.no for mer informasjon eller ring Line på tlf: 970 78 080

acebook.com/fisandnes

LYST Å BLI FOTTERAPEUT ?

POZNAN UNIVERSITY OF MEDICAL SCIENCES, POZNANer et av Polens aller beste medisinske universiteter med mer enn 1000 internasjonale studenter. lengst erfaring med engelskspråklige studier i Polen, og fl est ulike studier:

• Fysioterapi – 3 år

• Tannlege – 5 år

• Medisin – 6 år

• Farmasi – 6 år

• Medisin – 4 år

COLLEGIUM MEDICUM, NICOLAUS COPERNICUSUNIVERSITY, BYDGOSZCZet anerkjent universitet med god oppfølging av den enkelte student. Trivelig studentmiljø med 130 skandi-naviske studenter.

• Medisin – 6 år

MedISInSke StudIer I poZnAneLLer BydgoSZcZ gIr deg:

• Utdanning av høy kvalitet

• all undervisning på engelsk

• rimelige bo- og levekostnader

• Stipend og lån fra lånekassa

• et godt studentmiljø med samhold og trivsel

• en studietid med mange spennende opplevelser

• variert praksis på universitetssykehus

• internasjonal erfaring og kulturforståelse

• grunnlag for autorisasjon i norge etter turnustjeneste/praksis.

Agder Vitenskapsakademi veileder deg fra søknad til studie-start. Søk gjerne allerede fra januar. For mer informasjon:

www.poznan.nofacebook.com/Agder.Vitenskapsakademi

Kontakt:Agder Vitenskapsakademi,Kristiansand(+47) 38 14 14 75poznan@uia.nocm-byd@uia.no

agder viTenSKaPSaKadeMi

medIsInskestudIeR I POlen

87

Ta en PraKTiSK UTdanning

- en BACHelOROm du vIl?er du interessert i kreative fag og mulighet til master? da bør du undersøke tilbudet til norges Kreative Fagskole i Stavanger.

etter to år på norges Kreative Fagskole (nKF) har en mulig-het til å ta bachelor i samarbeid med gOstudy og reise tilenten england, australia og italia, USa eller irland. Universi-tetene bli nøye valgt ut i fra anerkjennelse, faglig godkjen-ning, oppnåelige opptakskrav for norske studenter, rett til studiefi nansiering, attraksjonsverdi for studentene, infra-struktur ved universitetet og byens tilgjengelighet.

kreAtIv BrAnSje I Sterk vekStden kreative bransjen i norge er i sterk vekst, noe som gir gode jobbmuligheter i årene som kommer. nye bransjer åpner dørene for kreativ kompetanse. nKF har stor suksess med sin modell, som følger prinsippet om at kreativitet kan læres.

– Studentene våre kommer langt med helhjertet innsats og interesse for kreative fag. vi ser at de studentene som jobber hardt og målrettet er de som når lengst, sier rektor Johan vesteraas ved nKF i Stavanger.

InngAng tIL ArBeIdSMArkedetPå nKF jobber studenter og lærere tett sammen. Klassene er relativt små, slik at oppfølgingen av studentene blir

tettere enn i mye annen høyere utdanning. i tillegg inne-holder undervisningen mange praktiske øvelser med læreren som veileder.

– Skolen er praktisk orientert mot reelle kundeoppdrag og derfor er det gode muligheter for relevante jobber både under og etter studiett, sier vesteraas.

Johan Vesteraas, rektor ved NKF i Stavanger

NKF holder til i tredjeetasje i Kannikgården

88

– når de gode historier skal formidles!Og disse historiene kan være foto, tekst, lys, lyd , 3d, fi lm eller andre måter å uttrykke seg på. liker du å kommunisere med andre mennesker? Ser du nyheter og gode saker der andre bare ser? liker du å skrive? Ta bilder? var det du som alltid meldte deg først når gruppeoppgaven skulle presen-teres i lyd og bilder for klassen?

– velkommen til utdanningsprogrammet Medier og kommunikasjon! du som velger medier og kommunikasjon bør ha kreative evner og kunne kommunisere med andre, både skriftlig og muntlig. i tillegg bør du ha godt fargesyn og være interessert i iKT og digital teknologi. gode samarbeids-evner, fl eksibilitet, evne til kritisk tenkning og analyse er også viktig.

Medier og kommunikasjon forbereder eleven på yrker innen reklame- og kommunikasjonsbyråer, magasinredaksjoner, forlag, trykkerier, markeds-avdelinger, fotobedrifter, internettbedrifter, fi lmselskaper, radio og fjernsyn.

Svennebrev kan tas innen fotograffaget eller mediagrafi kerfaget etter to år videregående skole og påfølgende to års læretid i bedrift. Fagbrev kan oppnås etter fullført programområde Mediedesign.

Les mer på: www.vilbli.no - www.muligheter.no - www.nkf.nowww.noroff.no - www.drivkraft.no

MEdIER og KoMMUnIKaSJon

dette Bør du vIte oM utdAnnIngSvALget

for elever - læreplanmål:gå til www.muligheter.novelg: utdanning –> Medier og kommunikasjon –> Læreplanmål - oppgaver

for lærere - kompetansemål:gå til www.muligheter.novelg: utdanning –> Medier og kommunikasjon –> for lærere - kompetansemål

MEd

IER o

g Ko

MM

Un

IKa

SJo

n

89

Fem studenter ved norges Kreative Fagskole svarer på to spørsmål om skolen:

1. Hvordan har du utviklet deg faglig og som person?2. Hvorfor anbefaler du studier på NKF til andre?

Emma Backlund – Reklame, ferdig våren 2011 1. Personmessig har jeg lært å tørre å møte nye utfordringer.På nKF kan du tenke utenfor boksen hvor det fi nnes ingen fasit. det er veldig gøy og spennende! Faglig har kurven gått rett til værs. nå jobber jeg som grafi sk designer for Quicksilver i australia.

2. På denne fagskolen er det en helt unik mulighet til å lære noe kreativt, og å jobbe sammen i team. det er som å være på jobb, og det er jo en fordel når man kommer ut i arbeids-livet. vi jobber også tverrfaglig sammen med de andre linjene, og det er veldig gøy og lærerikt.

Julie Stojkovic Johansen – interiør, ferdig våren 20111. Jeg har hatt stort utbytte av å lære designprogrammet auto-cad. Jeg liker godt å tegne og synes 3d-modellering er veldig spennende.

2. Miljøet er fantastisk på grunn av kreative folk som hjel-per hverandre. Her får vi frihet til å få vår egen vei! Jeg

kommer til å jobbe videre mot bachelor- og mastergrad. etterpå har jeg lyst å jobbe med offentlige bygg som skoler, rådhus, kantiner og lignende. Jeg tror dette vil gi gode utfordringer.

Carina Johansen – Fotograf, , ferdig våren 20111. Faglig så har jeg utviklet meg kjempe mye. når jeg begy-nte på studiet visste jeg ingenting, og måtte begynne på skratch. Utviklingen har vært veldig positivt fordi jeg har lært å være mer frampå i kontakt med pressen. drømmen er å jobbe fulltid som pressefotograf, enten frilans eller som fast ansatt i avis eller magasin.

2. Fordi vi har mye selvstudie der vi må jobbe hardt og selvstendig. Mange studenter har også funnet jobb via nKF og andre medstudenter. det er rett og slett opp til hver enkel person der man må begynne å selge seg med en gang. På universitetet gjelder diplomet ditt, men på nKF gjelder erfaringen.

Ida Kristine Søreng – Journalistikk, 2.klasse1. vi i klassen har får prøvd oss innen fl ere journalistiske områder, som har gjort meg sikker på hva jeg vil jobbe med senere. Jeg ser for meg en jobb i informasjonsavde-lingen. På grunn av en initiativrik lærer, jobber jeg nå som webansvarlig for Sola Handball ved siden av studiene.

nOrgeS KreaTive FagSKOle

5 På skOlen

Emma Backlund

90

NorgesKreativeFagskole

Rogaland

Medier ogkommuni-

kasjon

Carina Johansen

Andreas Kydland

Julie Stojkovic Johansen

2. nKF er en skole som gir mange muligheter til jobb både i og etter studiet. en blir knyttet tettere opp mot arbeidslivet, siden skolen har et godt samarbeid og kontakt med andre bedrifter og nøkkelpersoner.

Fredrik Vagre –Grafi sk Design 2.klasse1. Utviklingen min har gått rett til værs etter jeg begynte her og jeg kan se stor forskjell på prosjekt-ene nå enn det jeg gjorde før. Jeg er blitt bedre til å takle stress, og ikke minst til å samarbeide med mange forskjellige mennesker.

2. Fordi det er et åpent og kreativt miljø, og legger en inn tid og arbeid får man mye igjen. Jeg gleder meg til å ta bacheloren i Melbourne, og jobbe med utfordringene innen design i fremtiden!

Carina Johansen Fredrik Vagre

Julie Stojkovic Johansen Ida Kristine Søreng

91

noroff videregående skole er en privat videre-gående skole som tilbyr utdanningsprogrammet medier og kommunikasjon. Skolen følger offent-lige læreplaner og tre år her gir generell studie-kompetanse. vi har møtt ei ung jente som er inne i sitt andre år ved skolen og helt enkelt stortrives.

– Jeg kunne ikke gjort et bedre valg, skryter lizette Bertelsen (17) fra Sandnes.

Med en stor interesse for fotografi, hadde hun allerede siktet seg inn på en av byens media og kommunikasjons-linjer. valget falt til slutt på noroff og hun er ikke sen med å forklare hvorfor.

– Jeg visste jo at skolen hadde et godt rykte, men jeg hørte også mye bra om skolen fra venner som er elever her. Samtidig mente alle vennene mine at jeg passet perfekt for dette grunnet fotointeressen min. det var nok det som var utslagsgivende for valget mitt.

fIn overgAng frA ungdoMSSkoLenSom alltid er det en reell omstilling å ta steget fra ung-domsskole til videregående skole, noe det også var for lizette. grunnlaget for videre studier skal legges, tankene snurrer og man lurer på hvordan man kommer til å trives

med helt nye medelever. lizette innrømmer at hun er som de fl este andre og hadde sine bekymringer i tiden før skolestart, men forsikrer oss at disse forsvant så fort første skoledag var overstått.

– det er utrolig bra miljø på skolen. Klassene er jo relativt små i forhold til hva jeg er vant til fra tidligere, men erfa-ringsmessig er dette med på å øke samholdet mellom oss elever. det er liksom ikke lenger et problem for meg å stå foran og holde et foredrag for klassen, fordi det føles som jeg står foran kompisgjengen min, sier hun oppriktig.

fÅr joBBe Med utfordrende proSjekternoroff har valgt å legge vekt på kreativt prosjektarbeid i læreplanen på media og kommunikasjonslinja. Mindre tid brukes til tung teori og mer tid brukes på å lære ved hjelp av kreativ praksis. det betyr at lizette og medele-vene får bryne seg på spennende oppgaver der resulta-tene kan bli og forhåpentligvis blir porteføljemateriale de kan ta med seg videre i karrieren.

– nå jobber vi for eksempel i fi re uker for å lage en reklame-kampanje til en lokal bedrift, før vi skal presentere og pitche kampanjen for de andre på skolen, forteller hun.

hÅper fLere veLger noroffFotografiinteressen har gjort at lizette har et hav av muligheter etter studiekompetansen er mottatt fra noroff.

NOROFF

dYRk dIn lIdenskAP!

92

Hun har ikke helt bestemt seg for akkurat hva hun ønsker å gjøre, men nevner at hun har en liten formening om hva det kommer til å bli.

– enten journalist, frilanser eller regissør. det er drømmen, smiler hun.

Hun har også en mening om hvorfor andre bør tenke på noroff som en seriøs utfordrer til deres neste valg av skole.

– er du kreativ og liker å ta med klasserommet ditt ut, bør du virkelig tenke på noroff. Her lærer du litt av alt og har tilgang til alt du kan tenke deg av relevant utstyr.

– etter tre år har du garantert blitt kjent med masse kjekke mennesker, og mottar til slutt en Mac i gave fra skolen som takk for samarbeidet. det kan vi like, sier hun med glimt i øyet.

noroff fagskole er ikke helt som andre skoler. Hos oss skaffer du deg kunnskap gjennom praktiske oppgaver.

de beste ideeneSom student på noroff Fagskole får du opplæring i metoder for å klekke ut de beste ideene – individuelt og i team sammen med andre. du har tilgang til det utstyret du trenger for å sette ideene ut i livet. i tillegg blir du fulgt opp av våre dyktige lærere og fore-lesere, slik at du hele tiden utvikler deg i riktig retning.

Spreng grenservi legger mulighetene til rette for at våre studenter skal sprenge grenser slik at de blir ettertraktet for arbeids-markedet etter endt studier. Mange avvåre tidligere studenter har i dag gjort stor suksess i yrkeslivet. Utgangs-punktet for karrieren ble lagt gjennom stor innsatsvilje og hardt arbeid på noroff.

en skole i utviklingnoroff er en ung skole i rivende utvik-ling. vi presser oss selv og andre til å tenke nytt. en av grunnsteinene i vårt tankesett er troen på å dyrke sin lidenskap. Hvis du er lidenskapelig opptatt av ditt fag, vil du både lære bedre og yte mer. Medarbeidere som er lidenskapelig opptatt av sitt yrke vil dessuten alltid være ettertraktet.

teknologisk oppdatertvåre studieprogrammer kombinerer kreativitet med oppdatert teknologi. Solid erfaring med iT- og multimedia-verktøy gir åpenbare konkurranse-fortrinn i et næringsliv som i økende grad etterspør spesialister.

noroff Fagskolev/StavangerBergelandsgaten 30,4012 Stavanger(+47) 51 91 71 00

www.noroff.no

Det er utrolig bra miljø på skolen. Klassene erjo relativt små i forhold til hva jeg er vant tilfra tidligere, men erfaringsmessig er dette med på å øke samholdet mellom oss elever.

”

NOROFF

Rogaland

Medier ogkommuni-

kasjon

93

SkrIv en god SøknAd!Bruk god tid på å utforme søknaden og Cv’en din. grundig arbeid i denne prosessen øker sannsynligheten for å blir innkalt til jobbintervju og kanskje også sannsynligheten for at du får jobben.

Hvordan komme inn på intervju?du har større sjanse for å bli innkalt til intervju om du skillerdeg ut gjennom søknaden. dette gjør du ved å være tydelig, motivert og målrettet. Hvis du blir innkalt til et jobbintervju, betyr det at de vurderer deg som kvalifi sert for stillingen. du har da klart å ”selge deg inn” på papiret.Motivasjon!

Hvorfor har du søkt akkurat denne jobben i akkurat denne bedriften?Svaret på dette skal komme fram i søknaden. videre skal du presentere deg selv på en kort og presis måte, få bedriften til å forstå at du har de rette egenskapene og den rette kompetansen til stillingen, samt fortelle hva du kan bidra med på bakgrunn av din utdanning og erfaring.

dette bør du gjøre:• Skreddersy både Cv og søknad

• les og lær om bedriften før du søker, og før du drar på intervju

• vær tydelig og presis i språkbruken

• Hvis du f.eks skriver at du synes noe er ”spennende”, forklar hva du mener med det

• Bruk samme skrifttype i søknad og Cv

dette bør du unngå:• Oppkopierte søknader og klisjeer

• Skrivefeil!

• Fyllord (liksom, på en måte) • Uryddig fremstilling av deg selv

SkrIv en god cv!Curriculum vitae skal være en oversikt over din utdan-ning og arbeidserfaring. den skal settes opp som en liste i omvendt kronologisk rekkefølge, med det siste du har gjort først. nylig avsluttet skolegang eller utdanning skal komme før eventuell arbeidserfaring.

Ryddig!Cv’en må være ryddig og oversiktelig, slik at den blir lett å lese og forstå for en arbeidsgiver. Pass på at kontakt-informasjonen du oppgir er korrekt. Skriv et mobilnummer du er lett å nå på og en ”profesjonell” e-post adresse, som f.eks navnet.ditt@epost.com.

Bilde?noen lurer på om man skal ha med bilde på Cv’en. dette er ikke nødvendig, men bruk i tilfelle et ansiktsportrett, ikke et bilde av privat karakter. du kan også sette opp sivil-stand og nasjonalitet, men dette er frivillig.

disse punktene må være med:• Personlige data: navn, adresse, tlf, e-post og fødselsdato.

• Utdanning: når? Hvor? Hva?

• arbeidserfaring: når? Hvor? Hva?

• eventuelle kurs

• Språkkunnskap

• iT-kunnskap

• Tillitsverv/frivillig arbeid (hvis du har)

• annet, for eksempel fritidsaktiviteter

• referanser

gOde TiPS Til å

selGe deG Innmed sØknAden

94

vi i drivkraft reklamebyrå anser oss i bunn og grunn som ganske heldige. ikke bare fordi vi liker det vi gjør, men også fordi vi liker måten vi gjør det på, måten vi har frihet til å tenke på og måten våre kunder i alle år har mottatt våre idéer og konsepter med åpne armer og begeistring.

drivkraft reklamebyrå tilbyr hele det tradisjonelle spekt-eret av tjenester man vanligvis assosierer med et reklame-byrå, som grafi sk design, tekstforfatting, merkevarebygging, Pr-rådgivning, produktutvikling, interaktivitet, arrange-menter og nytenkende kampanjer.

Likevel er vi annerledes, på en utelukkende positiv måte.

litt fordi vi har en unik sammensetning av talenter, med særs variert bakgrunn og utdannelse, men mest fordi det fører til at vi tilnærmer oss hver kunde og hvert oppdrag med et åpent sinn og blikk for det unike.

Som et resultat er det ingenting som er “typisk drivkraft”.det har utvilsomt kommet til fordel for våre kunder og partnere, og har gitt oss plass i porteføljen til et spekter av kunder som spenner fra håndverkerne på hjørnet til store, internasjonale oljeselskaper og offentlige etater. vår portefølje gir oss muligheter til å utfolde oss med farger, ord, bilder, klikk, kunnskap, uttrykk og inntrykk i en lang rekke retninger og fasonger.

drivkraft består ikke av ja-menn eller selvsagt-damer. vår styrke ligger i vår unike sammensetning. den åpne tonen, den naturlige kreativiteten og gode dynamikken vi har innad i byrået gir utelukkende positive resultater for de vi får gleden av å dele det med.

kreAtIvItet MeLLoM perMenevi har òg våga å vere annleis ved å starte eit eige forlag, drivkraft Forlag aS.

gjennom ei rekkje vakre og prislønte utgjevingar, nasjo-nalt og internasjonalt, både i bok- og bladform, har vi opparbeidd oss eit renommé og ei røynsle fåe andre reklame- og mediebyrå kan matche. vi liker å spele på kjenslene til folk. vi liker å skape eigarskap. vi liker å promotere alt som påverkar folks dagligliv. vi liker å få folk til å tenkje, og vi liker å arbeide med ting som er direkte målbart. Men mest av alt liker vi det vi gjer.

Gå inn på www.drivkraft.no for å lese mer om oss og våre kunder. Her kan du også se om vi trenger fl ere på laget. Kanskje du er den neste?

drivKraFT

åPneR dØReRFOR AndRe

95

vil du ut i jobb om 1 år, 3 år eller 10 år? innen landbruket har du alle muligheter!

Kunnskap om landbruk og naturforvaltning er avgjørende når det gjelder å løse framtidas utfordringer innen miljø, klima og energi. det er behov for folk med landbruksutdan-ning for å møte framtidas behov for rådgiving, undervis-ning, forsking og forvaltning.

noen blir bønder og mange blir noe helt annet. For den som skal dyrke jord og stelle dyr er kompetanse viktig. For de som ikke skal bli bønder er det fl ere veier fram til jobb innen landbruket, både for praktikere og for de som trives godt på skolebenken.

landbrukskompetansen er internasjonal, og arbeidsmulig-hetene spenner over et vidt spekter innen privat og offent-lig sektor. Bachelor- og mastergrader i de tradisjonelle land-bruksfagene er ettertraktet hos mange arbeidsgivere både innen landbruk, privat næringsliv og offentlig forvaltning. Turisme, jakt og fi ske, lokal og regional matkultur, tjenester som snørydding, energiproduksjon og tilrettelegging av naturopplevelser er andre aktuelle arbeidsområder.

Matindustrien er norges største landbaserte industri-sektor. Hver tiende bedrift er en landbruksbedrift, så land-brukskompetanse er viktig både for matproduksjon og for å sikre at vi fortsatt kan ha en god plante- og dyre-helse. På verdensbasis må noen sørge for å skaffe mat nok til alle i framtida.

dersom du ønsker en utdannelse innen landbruk/natur-bruk, har vi videregående skoler i rogaland som tilbyr utdanning innen blant annet naturbruk- og agronomi, og Høgskolen for landbruk og bygdeutvikling som tilbyr fl ek-sible høgskolestudier med fokus på landbruk og nærings- og bygdeutvikling.

Velkommen inn i landbruket.www.bondelaget.no/rogaland

rOgaland BOndelag

skAP en kARRIeRe Innen lAndBRuk

96

– Med naturen som verdens største kontor!visste du at oppdrettsnæringen er norges nest største eksportnæring?Trives du ute i frisk luft eller vil du sitte inne og forske? Uansett om du mener at din PC eller spaden er ditt viktigste verktøy; innen naturbruksfagene er det plass til alle.

det viktigste er at du som velger naturbruk er interessert i naturen, har praktisk håndlag, trives med å samarbeide med andre og har omsorg for mennesker, dyr og miljø. du bør like å arbeide ute, under varierende natur- og klimaforhold.

Hvis du velger vg3 naturbruk, gir utdanningsprogrammet studiekompetanse med mulighet for videre studier ved høyskoler eller universiteter. de øvrige vg3 gir yrkeskompetanse. du kan få arbeid innen ulike naturbruksyrker hvor det kreves forståelse for sammenhengen mellom biologisk produksjon, naturens tålegrenser og menneskelig aktivitet.

Les mer på: www.vilbli.no - www.muligheter.no - www.bondelaget.nowww.marineharvest.no - www.skretting.no - www.fkra.nowww.oksnevad.vgs.no - www.tveit.vgs.no

naTURBRUK

dette Bør du vIte oM utdAnnIngSvALget

for elever - læreplanmål:gå til www.muligheter.novelg: utdanning –> naturbruk –> Læreplanmål - oppgaver

for lærere - kompetansemål:gå til www.muligheter.novelg: utdanning –> naturbruk –> for lærere - kompetansemål

naTU

RB

RU

K

97

MARINE HARVEST

mAnGe BAlleR I luFten

– Jeg forventet at det skulle være veldig travelt, utfordrende og spennende. det stemte, og ingen dager er like. Miljøet er fantastisk bra, og det er spennende å se hvor fort fi sken kom-mer ut i verden, forteller logistikkansatt Tone Tjelmeland (26).

i team jobber Tone med de operasjonelle utfordringene som måtte oppstå daglig i Marine Harvest ved Hjelmeland. det kan være avvik på slakteplanene fra våre pakkerier, endringer fra våre salgskontorer på kundeordrer, utfordringer på transportsiden og spesialdokumenter spesielt til kunder i Øst europa.

rAkettdAger– vi må varsle alle kunder om for eksempel avvik som gjelder forsinkelser av fisken. Jeg ordner også spesial-dokumenter, som fl ere av våre kunder i Øst-europa må ha, med informasjon om hvor fi sken kommer fra, fi skens vekt, når fi sken er produsert, og annen informasjon om fi skens opprinnelse, forklarer Tone.

i Marine Harvest jobber Tone skift med tolv dager på og ni dager fri. det er nok å holde fi ngrene i og prøve å sørge for at alt går så knirkefritt som mulig. endringer skjer ofte

og raskt, så det gjelder å sette seg inn i ting, for å ha best mulig kontroll.

– det er ikke alltid like lett å få kabalen til å gå opp. det er mange dokumenter som må lages i løpet av en dag, og mange transportutfordringer som må løses. Men, så lenge det er mye å gjøre så går dagene som en rakett, smiler Tone.

proBLeMLøSIng pÅ høyt pLAnPå kontoret på Hjelmeland er det ofte høylytt, mye liv og røre, og med kjekke medarbeidere er arbeidsmiljøet på sitt beste. alt som handler om logistikk er interessant for Tone. det er alltid spennende å følge med på frakten av fi sken, og om det oppstår utfordringer som må ordnes. det kan være forsinkel-ser av forskjellige grunner, og kanskje må vi vurdere andre løs-ninger enn det som i utgangspunktet var planlagt.

– dette er en jobb som jeg virkelig trives i, og jeg har derfor lyst til å fortsette innen det samme fagfeltet som nå. det tar nok en god stund før man får forståelsen av det store bildet, men veien dit ser jeg på som spennende, og ikke minst utfordrende. Fisk som blir produsert her på en mandag, kan bli servert på et sushibord i Japan på onsdagen!

Tone har fått en bratt læringskurve med mange nye utfor-dringer. Her skjer det mye på en gang, men likevel på en strukturert måte.

– det er viktig å vise engasjement og selv ta initiativ til opp-læring, for det er mye som skal læres. Jeg får god hjelp av den

Foto: Alf Ove Hansen

98

Marine harvest norways hoved-kontor ligger i Bergen. Selskapet er en del av konsernet Marine Harvest aSa, som er notert på Oslo Børs og har virksomhet i 19 land.

Marine Harvest norway er norges største produsent av laks. vi leverer rundt 200 000 tonn laks hvert år fra anlegg som strekker seg langs norskekysten, fra Flekkefjord i sør til Sørfold nord for Bodø. det meste av laksen eksporteres til europa, USa og asia.

vår virksomhet dekker hele verdi-kjeden, fra stamfi sk, rogn, smolt, matfi sk og prosessering, til distribu-sjon og salg. i hele Marine Harvest norway er det rundt 1270 ansatte.Selskapets virksomhet er delt inn i fi re geografi ske regioner, samt en egen region for ferskvannsvirksomheten. les mer om de enkelte regioner her.

Kontakt:Sandviksboder 78a5035 Bergen(+47) 21 56 23 00norway@marineharvest.com

www.marineharvest.no

andre på skiftet mitt, og får alltid svar på spørsmålene mine når jeg trenger det. dette er virkelig en arbeidsplass jeg anbefaler for de som er interessert i et utfordrende og lærerikt yrke!

i den andre enden treffer man på eirik Bjørnestad (18) fra Stavanger. Han er fast ansatt på Marine Harvests oppdretts-anlegg på Finnøy, og er ikke sen med å rekruttere flere til denne spennende industrien.

– det er en utrolig kul arbeidsplass og jeg håper fl ere får øynene opp for oppdrettsnæringen og mulighetene som fi nnes, skryter eirik.

Han forstår ikke at ikke fl ere unge velger en karriere innen akva-kultur. Mange tror kanskje at det er tungt fysisk arbeid ute på oppdrettsanleggene, men det er ifølge eirik langt i fra sann-heten. driftsteknikere fungerer mer som observatører som passer på at alt går som det skal, så tar maskinene seg av resten.

– det er noe idyllisk over å jobbe på oppdrettsanlegg. å kunne jobbe hver dag ute i naturen er en gode i seg selv. når man i til-legg har kjekke kollegaer med god erfaring og mye å lære bort, er det bare å glede seg til hver dag, avslutter eirik.

en InduStrI I vekSt Hr-direktøren i Marine Harvest ønsker gjerne fl ere unge velkommen til oppdrettsnæringen.

– norges nest største eksportvare etter olje og gass er ørret og laks. Marine Harvest er et verdensomspennende selskap, som på årsbasis eksporterer 270 000 tonn fisk. Og her hjemme er vi altså i verdenstoppen når det gjelder kunn¬skap om oppdrettsnæringen. det skal vi være stolte av, sier Hr-direktør Jorunn Skjoldvor Foss.

næringen er i fin vekst, og selskapet trenger nye folk for å øke kompetansen og utvikle næringen.

– vi trenger mange unge, entusiastiske, rause, handle-kraftige og serviceinnstilte medarbeider. Folk med fagbrev innen næringsmiddel, automasjon og akvakultur, biologer,veterinærer, økonomer, teknikere og selgere er noen av defagområdene vi trenger folk. Og vi har kontorer og anlegg langs kysten fra Sørfold i nord til Flekkefjord i sør. For ungdom som har lyst til å jobbe i frisk luft, ha fl eksible arbeidstids-ordninger og i tillegg jobbe i en internasjonal, spennende næring hvor man kan reise ut og oppleve verden, så er opp-drettsnæringen den rette plassen, sier Foss.

Eirik Bjørnestad påoppdrettsanlegget på Finnøy.

Tone Tjelmeland utfor oppdrettsanlegget på Hjelmeland. MarineHarvest

Rogaland

Naturbruk

99

Skretting er verdens ledende produsent av fôr til oppdrettsfi sk. Skretting har vokst fra å være en lokal gründervirksomhet i Stavanger til å bliet verdensledende, globalt selskap. i dag pro-duserer og selger vi høyteknologisk fôr til over 60 ulike arter i mer enn 16 land.

Skrettings hovedkontor er i Stavanger, og i norge har vi fabrikker lokalisert i Stavanger, averøy og Stokmarknes. Fôret fra våre tre norske fabrikker er blant annet grunnlaget for delikat laks, ørret, torsk, kveite, røye, piggvar, og steinbit.

InnovASjon I ALLe Ledd Fiskeoppdrett er en spennende industri i kraftig vekst, og det oppstår stadig nye utfordringer. Som en pioner i bransjen satser Skretting på innovasjon, og er opptatt av bærekraftig produksjon og utvikling.

Kompetente og engasjerte medarbeidere er nøkkelen tilSkrettings suksess. Skrettings forskningsselskap, Skretting arC, utvikler nye og bedre tilpassede fôr og fôrløsninger. Fra forskerne i Skretting arC, til operatørene i fabrikkene og kundeveilederne som reiser ut til oppdrettsanleggene. Skretting kan fi skefôr.

Møter MorgendAgenS utfordrInger I dAgHavbruk vil ha en viktig rolle i å skaffe mat til en voksende befolkning, og Skretting jobber kontinuerlig for å fi nne bærekraftige løsninger for å møte fremtidige utfordringer. Bærekraft er en forutsetning for vekst i oppdrettsnæringen,og gjennom vårt bærekraftprogram arbeider vi med dette gjennom hele verdikjeden.

Åpen, InnovAtIv, AnSvArLIg og kunnSkApSrIk.

SKreTTing

mYe meR ennBARe FIskeFÔR

100

Skretting – verdens ledende fi ske-fôrprodusent – har virksomhet i fem verdensdeler og produserer årlig over 1,5 millioner tonn fôr til mer enn 60 arter. Med våre høykvalitetsprodukter kan oppdrettere over hele verden produsere sunn og delikat sjømat på en bærekraftig måte.

i norge er vi 250 ansatte, med fabrik-ker i Stavanger, averøy og Stokmarknes.Skretting eies av det internasjonale fôrkonsernet nutreco.

Kontakt:Skretting norgeSjøhagen 154016 Stavanger(+47) 815 21 300e-post: post@skretting.no

www.skretting.no

joBB I SkrettIng?vi er stadig på jakt etter nye, kompetente medarbeidere til våre tre lokasjoner. Besøk vår nettside for å få en oversikt over hvilke stillinger som er ledige for øyeblikket.

vi tar også imot åpne søknader, send søknad med Cv til:

Skretting norgev/ Therese SvendsenPostboks 3194002 Stavangerpost@skretting.no

SkrettingAS

Rogaland

Naturbruk

101

FELLESKJØPET ROGALAND AGDER

GRIP sJAnsen!

Klør du i fi ngrene etter å reparere og fi kse på store og små maskiner? På Felleskjøpet rogaland agder kan du fi nne fl ere spennende stillinger som passer til de fl este. Her kan du jobbe innen landbruk, eller i butikk innen hage og uterom, kjæledyr, hest og friluftsliv.

vegard nærland (18) fra Stavanger er jobber som land-bruksmaskins mekaniker på Felleskjøpet rogaland agder ved Klepp, og får gjør det han liker best hver dag. nemlig å fi kse på svære traktorer til mindre kjøretøy som avant kompaktlaster. Han er nå lærling og etter fagbrevet er tatt vil han fortsette i samme stilling.

– Jeg liker best at arbeidet her er variert. det er alltid noe å gjøre på verkstedet, og hvis det er noe jeg ikke får til, kan jeg alltid vende meg til kollegaene mine som alltid står beredt for å gi råd, forteller vegard.

Tiden blir ikke bare brukt til skruing på kjøretøy, men også andre tekniske og elektriske apparater trenger et ansiktsløft.

– noen ganger sveiser jeg på en frontlaster. vi gjør alt her, både med gammel og ny maskin, fortsetter han ivrig.

MAngfoLdSiden Felleskjøpet rogaland agder drifter en stor salgs-organisasjon hvor hovedområdene er butikk, maskin/verksted og kraftfôr/plantekultur, trenger dem stadig nye ferske eller rutinerte medarbeidere. derfor er det fl ere ulike stillinger som trengs.

Her kan du jobbe som mekaniker, deleselger, traktor-/red-skapselger, butikkselger, verksteds koordinator med mere. andre områder er innenfor butikkanalyse og administrativt.

Magnhild aanestad (22) er en av butikkmedarbeiderne til Felleskjøpet rogaland agder sin FK Butikken i Sandnes. Hun er utdannet agronom og trives veldig godt på delela-geret. Hun er ansvarlig for at kunder får det de har bestilt av utstyr.

– Hos oss er kundene er alltid blide, og det gjør det alltid morsomt å være på jobb. vi er veldig sosiale og liker å ha en muntert atmosfære, sier Magnhild med et varmt smil.

Som folk flest så Magnhild for seg at det skulle bli tøft å begynne i en ny jobb, men det viste seg at hun ble raskt tatt godt vare på, og at hun ikke hadde noe hun skulle bekymre seg for.

– Jeg fi kk en knall opplæringsperiode som gjorde at jeg følte meg trygg på arbeidsoppgavene. Jeg skulle tross

102

alt passe på 12 mannfolk. det var ikke akkurat barnemat å holde styr på alle sammen på delelageret, smiler hun og fortsetter:

– nå har jeg blitt godt kjent med kundene og alt går som smurt.

roM for utvIkLIngi Felleskjøpet rogaland agder er det også store muligheter for å nå nye høyder, slik som butikksleder arnt Undem (39) har gjort. Han startet som butikkselger for 12 år siden, og har nå ansvar for personalet og driften for eiendommen ved FK Butikken i Sandnes

– Jeg har jobbet målbevisst hele tiden. Felleskjøpet rogaland agder har mange muligheter, og det gjelder å gripe dem, sier arnt.

det er en grunn til at Felleskjøpet rogaland agder har eksis-tert i over 110 år, og de synes det er viktig å få inn unge med-arbeidere som kan bidra med sitt engasjement og kunnskap. er du en av dem?

felleskjøpet rogaland Agder (fkrA) produserer og selger fôr til husdyr og kjæledyr. Bedriften leverer også gjødsel, såvarer,traktorer, maskin-varer og verkstedstjenester, i tillegg til å selge detaljvarer gjennom fag-kjeden FK-butikken.

FKra har omlag 400 ansatte i regionenfra Sunnhordland til Tvedestrand, og rekrutterer lærlinger og fagarbei-dere i blant annet prosessfag, auto-matiker/elektrofag, mekaniske fag og laboratoriefag, samt butikkfag.

vi har lokasjoner i både vest agder og rogland samt Kvinherad og Stord.

vi er også på facebook!www.facebook.com/felleskjopet

Kontakt:Kim Malmin,Personal HMSK sjef(+47) 51 88 70 00Kim.Malmin@fkra.no

www.merenndutror.nowww.fkra.no

Magnhild aanestad trives godt i serviceyrke.

verkstedleder Harald Brodli utenfor Felleskjøpet på Klepp.

FelleskjøpetRogaland

Agder

Rogaland

Naturbruk

103

Her på Øksnevad videregående skole kan vi til-by tre viktige, men ikke minst spennende ret-ninger hvor du får et godt grunnlag og erfaring til videre jobb eller utdanning. det alle ikke er klar over er at du får studiekompetanse ved å ta studieforberedende fag.

På landbrukslinjen kan du utdanne deg som agronom og velge mellom fl ere interessante yrker. ved å gå anleggs-gartnerlinjen opparbeider du deg fagbrev etter fi re år, og kan i fremtiden blant annet bli landskapsarkitekt og land-skapsingeniør hvis du går videre med utdanning på høg-skole og universitetsnivå. Hest og hovslaglinjen er også populær blant studentene. På Øksnevad kan du ri hestene i distriktets største ridehall, og bare i år hadde skolen seks konkurrerende elever i norgestoppen i sprangridning.

LAndBrukFor deg som liker å bruke hendene på planter, skog og natur-forvaltning, kan landbruk være det rette. i tillegg jobber du tett opp mot husdyr og andre tekniske maskiner.

Syttenåringene Thomas og Kjell arne har begge lyst å jobbe på gård når de blir eldre, og da var landbrukslinjen

på Øksnevad et enkelt valg. På grunn av de praktiske arbeidsoppgavene synes begge de har lært mye mer enn det de ellers ville gjort hvis alt hadde vært teoretisk.

– vi passer på at det ikke er ugress, og lærer og jobber med skogbruk, skogslag og ulike huggemåter hvor fokuset ligger på det tekniske, sier Kjell arne.

Thomas legger heller ikke skjul på at det er spennende å gå landbrukslinjen. Her er det alltid noe å lære, og det kommer grådig til nytte når han en gang skal drive sin egen drømmegård.

Man trenger ikke bare å ha interesse for å drive gård for å gå landbruk. Hvis man velger en kombinasjon av land-bruksfag og studiekompetanse, vil man allerede ha fl ere muligheter innen landbruksmarkedet. Man kan da velge det som blir kalt for grønne fag på høgskolen, som inne-bærer fag som u-hjelp, naturforvaltning, husdyr, skog-bruk, landbrukspolitikk, plantevitenskap og veterinær.

Serine Jelsa (19) har alltid visst hva hun vil jobbe med når hun begynte på landbrukslinjen. Med veterinærdrømmen i bakhodet, er det essensielt for henne å få studiekompe-tanse hvis hun skal oppnå målet. Smådyr er retningen for Serine.

ØKSNEVAD VGS

Alle GOde tInG eR tRe

104

– Her får vi mye mer erfaring med dyr som du ikke ville fått andre plasser. andre kommende veterinærer lærer ikke å ta imot kalver. Men det gjør jeg!

Øksnevad vgS legger godt til rette med eget gårdsbruk som gjør at du kan opparbeide deg mer praktisk og teo-retiske kunnskaper. i tillegg får du være med og planlegge en individuell opplæringsplan, der du får velge et arbeids-område som er av interesse.

øksnevad vgS ligger på Øksnevad i Klepp kommune. Skolen ble etablerti 1940. i dag har skolen et mangfoldig studietilbud både innen yrkesfag og muligheten for å få studieforbere-dende utdanning.

Skolen består også av en stor gårdsom brukes i undervisningen og som drives etter moderne produksjons-prinsipper.

Øksnevad vgSJærveien 990,4352 Kleppe(+47) 51 92 18 00(+47) 51 92 18 01oksnevad-vgs@rogfk.no

www.oksnevad.vgs.no

Her får vi mye mer erfaring med dyr som duikke ville fått andre plasser. Andre kommende veterinærer lærer ikke å ta imot kalver. Men detgjør jeg!

”Fortsetter på neste side

ØksnevadVGS

Rogaland

Naturbruk

105

Øksnevad vgS har en egen hest og hovslag-linje, hvor du lærer dressur, sprangridning og hestetrav med sulky av dyktige lærere. videre lærer du alt som inneholder stell av dyr, fôring og stalldrift. etter vg2 kan studentene velge om de vil to år ut i lære eller ta tredje året med studiekompetanse.

hovSLAgervi mennesker er kresne på at skoen skal sitte som den skal og til det formål vi har i vente. Slik er hesten også. Man må lære å beskjære hoven slik at de ikke bli for lange eller ujevne, ettersom det kan være vondt for hesten. Hovslager passer best for de som har lyst å smi mens jernet er varmt og framstille sko til ulike formål.

Hovpleie: Hovudområdet dreiar seg om arbeidsoppgå-vene og yrkesutøvinga til hovslagaren. i dette inngår hesteforståing og hestehandtering, verking og skoning, balansering og korrigering. Kommunikasjon med anna hestepersonell, krav og normer i arbeidslivet, dyrevelferd, etikk og regelverk er ein del av hovudområdet

Helse og sjukdom: Hovudområdet omfattar hestens anatomi med vekt på bein og beinstilling, og vanlege

hovsjukdommar og skadar. Helse, miljø og tryggleik og gjeldande kvalitetskrav i samband med hestehald står sentralt i dette hovudområdet.

verktøy og materiale: Hovudområdet omfattar val av materiale til bruk i hestesko, verktøy, smi- og sveisetek-nikkar og dagleg og periodevis vedlikehald av verktøy.

heStefAgetHvis en velger hestefaget istedenfor lærer man hvordan man utfører ulike oppgaver i tilknytting til avl. Men det stopper ikke her. du lærer også å fore og stelle føll, unghester og voksne hester på en riktig måte. et treningsprogram er viktig for hester som skal videreutvikles for å gjøre det bra i konkurranser. Hvis fagbrevet blir bestått, får du yrkes-kompetanse med fagbrev og yrkestittel hestefaglært.

– Her er det lett å få jobb, og vi har studenter som virkelig brenner for det. vi har også elever som deltar i europacupen, sier faglinje ansvarlig Kjell Øystein før han fortsetter.

– Her kan du drive på med interessen din og i tillegg få studiekompetanse.

Hestefaget danner et godt grunnlag hvis du skal ta videre utdanning på høgskolen innen veterinær, idrett, fysioterapi og husdyrhold. Hvor veien går videre, bestemmer du!

ØKSNEVAD VGS

Hest eR Best!

106

AnLeggSgArtnerHar du noen gang fundert på hvor spennende det ville vært å hatt ansvaret for utsmykkingen av din lokale rundkjøring? Kanskje du også har hatt noen heftige tanker om hva som kan forbedres i parken 200 meter ned i gata? Ja, sier du? da bør du vie noen år til anleggsgartnerutdanningen på Øksnevad vgS.

– anleggsgartnerfaget er utrolig kjekt og variert, sier 17-åringen Margrete Håland.

Hun er i gang med år nummer to på Øksnevad vgS og har allerede kontroll på fremtiden. Planen videre er å fullføre en givende læretid og deretter bli fulltids-ansatt hos en av de store lokale entreprenørbedriftene.

Hun er ikke tvil om at hun er på rett plass for å legge kompetansegrunnlaget, mye grunnet dyktige lærere og godt tilrettelagte timer.

– det er faktisk slik at jeg gleder meg å gå på skolen hver eneste dag. vi tilbringer jo mange timer ute i programfag i blant annet drivhuset og gartner-området, og hvis vi ser på været i dag forstår du at det kan være ganske idyllisk til tider, smiler hun.

Her lærer du blant annet å klippe plen, beskjæring av tre og sprøyting av ugress. i tillegg får du mulighet

til å jobbe som lærling med lønn. akkurat som de andre linjene kan du ta videreutdanning med en solid bakgrunn fra Øksnevad som ballast. er det ikke en fordel å prøve ut de kommende yrkene før man velger fl ere år med høyere utdanning?

denne linjen passer perfekt for de som liker å jobbe ute og sammen med dyr. venninnen Margunn Moi (20) legger heller ikke skjul på at det er det trivelige miljøet som gjør skolen spesiell.

– alle er alltid positive. dette er virkelig en plass hvor en får venner for livet!

ØKSNEVAD VGS

GRØnne FInGRe

Her er det lett å få jobb, og vi har studenter som virkelig brenner for det. Vi har ogsåelever som deltar i Europacupen...Her kandu drive på med interessen din og i tilleggfå studiekompetanse...

”

ØksnevadVGS

Rogaland

Naturbruk

107

Friluft. vakre omgivelser. Kompetanse. disse tre ordene beskriver Tveit videregående skole på helt riktig måte. Hva mer trenger du for å leve det gode liv?

Tveit vgS ble startet som en jordbruksskole helt tilbake i 1877, og drives nå av en stiftelse med ti kommuner i ryfylke og Haugalandet bak spakene. Skolen blir drevet etter privat-skoleloven, noe som betyr at elever fra hele landet kan søke seg til den idylliske skolen i nedstrand i rogaland.

vi har møtt to som kanskje ikke har dratt land og strand for å gå på skolen, men som likevel har pakket kofferten og sjekket inn på skolens internat over en lengre periode.

– Tveit vgS var det beste valget jeg kunne gjort, forteller lone S. Meinich-Bache (18) fra Sandnes.

– Her blir du kjent med medelevene dine på en helt annen måte enn andre skoler, sier skjoldabuen Jan ivar eikanger (17).

Han sikter til det tilhørende internatet skolens elever kan innta for å oppleve skolen fra innsiden og ut. Jan ivar til-brakte de to første årene på skolen her, og for å si det slik, han angrer ikke.

– det var rett og slett dritkjekt, smiler han.

det er vanskelig å ikke tro ham. enda vanskeligere blir det når lone deler akkurat samme mening. det føles litt som at alle med minst et år på Tveit vgS i bagasjen, får et helt annet syn på skolegang. På spørsmål om dette stemmer, er ikke lone sen med å svare.

– Personlig var jeg lei av den tradisjonelle skolegangen og trengte nye impulser. å komme til Tveit vgS var derfor en helt ny verden. Her har vi utefag, lærer ting i praksis og jeg gikk fra å være skolelei til å glede meg til hver skoledag.

drøMMer oM Å drIve gÅrdlone er nå utdannet agronom etter tre år med landbruk, men har valgt å benytte seg av skolens tilbud om ta et fjerde år med påbygg for å motta studiekompetanse.

Selv om hun ikke har noen store planer om å ta videre utdan-ning enda, synes hun studiekompetanse er en god ballast å ha med seg hvis hun i fremtiden vil oppfylle drømmen om å drive gård.

– Med studiekompetanse har jeg muligheten til å eksempel-vis gå på landbrukshøgskolen. nå er derimot bare fokuset mitt på å fullføre påbygg, slik at jeg kan gå ut i jobb som landbruksvikar og få erfaring, forteller lone.

TVEIT VGS

IdYllIsk OGAnneRledes

108

tveit vidaregåande skule tilbyr utdan-ning innen studieretning naturbrukSkolen gir deg et godt faglig og prak-tisk grunnlag for arbeid i landbruket, anleggsgartnernæringen og i arbeid med hest og hund. du blir kvalifi sert for videre studier og interessante stillinger hvor en kan kombinere inte-ressen for natur med en yrkeskarriere.

etter første året skal du velge mellomlandbruk, anleggsgartner og Hest.Hundefag kan du ta som valgfag. etter vg2 kan du velge vg3 agronom (for landbrukselever) eller vg3 Studie-kompetanse.

de fl este elevene hos oss bor på skolen.det betyr at du ikke bare får et fag-lig tilbud i form av opplæring, men også trening i sosiale ferdigheter.

å bo på internat og delvis fl ytte hjem-mefra som 16 åring, er en utfordring. livet på internatet, matfellesskapet og aktivitetene gir en god ramme forpersonlig utvikling. Uoverensstem-melser, fremmede impulser og hjem-lengsel er andre sider som styrker og videreutvikler den som våger!

Tveit vidaregåande skule gir et tilbud til hele mennesket.

www.tveit.vgs.no

Legger grunnLAget for veterInærStudIerFor Jan ivar er Tveit vgS et nyttig stoppested på veien til å bli veterinær. Han har allerede lang erfaring fra avløserjobber i hjemtraktene, og kombinert med skolegangen på TveitvgS føler han at han har fått kompetansen han trenger for å begynne på veterinærstudier.

– Jeg føler at jeg er ganske godt forberedt til eventuelle studier, så vi får se hva som skjer. Jeg har jo allerede sett på noen skoler i england, sier han lunefullt.

Supert SkoLeMILjøFør de avslutter intervjuet og går tilbake til undervisningen, benytter de anledningen til å fortelle hvorfor noen år på Tveit vgS er gull verdt.

– vi er jo rundt 70 elever totalt og små klasser. det betyr at lærerne har bedre mulighet til å følge opp hver enkelt elev på best mulig måte. i tillegg har vi et kjempegodt miljø hvor alle kjenner alle, sier Jan ivar før lone avslutter.

– du føler at du hører hjemme. det er jo en grunn til jeg har vært her i snart fire år, ler lone.

Personlig var jeg lei av den tradisjonelle skole-gangen og trengte nye impulser. Å komme tilTveit VGS var derfor en helt ny verden. Her harvi utefag, lærer ting i praksis og jeg gikk fraå være skolelei til å glede meg til hver skoledag.

”

TveitVGS

Rogaland

Naturbruk

109

gOde TiPS

tIl å GJØRe etGOdt JOBBInteRvJu1. PLANLEGG DET PRAKTISKEBestem antrekket dagen før. velg noe som du vanligvis føler deg vel i, hvis ikke kleskoden krever bestemte typer klær. Beregn reisetiden dit du skal, og pass på at du har tatt høyde for forsinkelser, kø, osv. Møt presis!

2. HVIL PÅ DINE FORBEREDELSERMed gode forberedelser stiller du roligere og mer vel-formulert til intervjuet. Ta med notatene du har gjort på forhånd, og Cv og søknad. vær forberedt på å gi en sammenhengende presentasjon av deg selv, å utdype ting du skrev i søknaden, og å forklare eventuelle huller i Cv’en.

3. VIS AT DU ER MOTIVERTenhver arbeidsgiver ønsker medarbeidere som har lyst til å gjøre en god jobb, og er ekte interessert i oppgaver og fagfelt. Begrunn din interesse for jobben og vis hvordan din interesse også har forbindelse med f.eks. studievalg, fritidsinteresser og frivillige verv.

4. VÆR AKTIV, MEN IKKE EPLEKJEKKvis initiativ og smidighet under samtalen. Still gjerne spørsmål, og pass på at du får fl ettet inn de tingene du har tenkt ut, selv om det ikke spørres direkte etter dem. avklar eventuelle uklare spørsmål før du svarer, men

ikke avbryt intervjueren. Husk god blikkontakt og et fremoverlent kroppsspråk!

5. PRESENTÉR DIN AKADEMISKE KOMPETANSESom akademiker må du være god til å vise sammen-hengene mellom dine studier, annen relevant erfaring og arbeidsoppgavene i den jobben du søker. Bruk gode eksempler til å illustrere, og vis både resonnerende og refl ekterende ferdigheter i praksis.

6. BEREGN DITT PUBLIKUMikke alle arbeidsgivere er like kjent med terminologien innen spesifi kke fagområder, eller innholdet i grader og karaktersystem. Unngå akademisk ”stammespråk”, og oversett det du har gjort til alminnelig og lettfattelig språk.

7. SVAR ÆRLIG OG STRATEGISK i løpet av et intervju vil det som regel dukke opp kinkige spørsmål, f.eks. ”Hva vil du si er dine svakeste sider?” Svar sant og relevant i forhold til jobben, men si heller ikke mer enn du behøver. vis dessuten at du har selvinnsikt, og tar ansvar for din innfl ytelse på andre.

Artikklen er hentet fra magasinet Prospekt, utgitt av Karrieresenteret ved Universitetet i Oslo.

110

– trivsel med mat og mennesker!Mat er mer enn føde. Mat er råvarer, godt håndverk, design og presentasjon. god mat får folk til å trives og da trives også du. Bon apetit!

du som velger restaurant- og matfag har gjerne godt håndlag, du er kreativ, nøyaktig og renslig. Og du liker å gi god service. Til kunder og kolleger.

Utdanningsprogrammet fører fram til yrker innen blant annet hotell- og restaurantnæring og næringsmiddelindustri, men også til arbeid i bedrifter som produserer kjøtt-, fi ske-, drikke-, bake- og matvarer. Kunnskaper om egne og andres kulturer og mattradisjoner og om næringsmidler, kosthold og helsefremmende livsstil er viktig.

Les mer på: www.vilbli.no - www.muligheter.no - www.matfag.nowww.tine.no - www.meny.no - www.umb.no - www.kjottbransjen.nowww.gastronomi.no - www.mattilsynet.no - www.tine.no - www.meny.no www.nortura.no

RESTaURanT- og MaTFag

dette Bør du vIte oM utdAnnIngSvALget

for elever - læreplanmål:gå til www.muligheter.novelg: utdanning –> restaurant- og matfag –> Læreplanmål - oppgaver

for lærere - kompetansemål:gå til www.muligheter.novelg: utdanning –> restaurant- og matfag –> for lærere - kompetansemål

RESTa

UR

an

T- og

MaTFa

g

111

Fremtiden ser lys ut for Birger og ruben. ikke bare er de ansatt i en av landets beste og tryggeste lærlingbedrifter, men etter læretiden skal de også fl ytte inn i det nye hypermoderne meieriet på Jæren. da er det lett å forstå at humøret er på topp hver eneste dag.

Oppfølging. Miljø. Trivsel. ingenting er viktigere for en ung lærling som nettopp har gått ut i jobb etter utallige år på skole. det kan til tider være en tøff omstilling, men da er det opp til arbeidsgiver å legge til rette for at dette skjer så mykt som mulig. For matfaglærlingen Birger Kvia Hobberstad (19) har overgangen vært smertefri, og ikke overraskende gir han store deler av æren til Tine.

– Jeg stortrives i Tine og har følt meg velkommen fra før-ste dag. Oppfølgingen har vært kjempegod, faglederene er dyktige og jeg føler jeg kan senke skuldrene når jeg er på jobb. Og når skuldrene er nede, gjør man automatisk en bedre jobb, smiler Birger.

hAr kontroLL pÅ MASkIneneHar du i senere tid bøttet nedpå en proteinshake før eller etter trening, er sjansen stor for at det nettopp er Birger som har kvalitetssikret pulveret.

akkurat nå er han stasjonert på ”Tørkå” hvor tørkeproses-sen av proteinpulveret skjer. Her står store automatiserte maskiner og durer mens Birger kontrollerer prosessen i kontrollrommet.

– i tørkeprosessen er det jeg som passer på at overgangen fra fl ytende til pulver skjer uten komplikasjoner. det vil si at jeg måler trykk, kontrollerer ingredienser og sjekker temperatur. det høres kanskje ut som enkel jobb, men det er hele tiden viktig å ha kontroll på tid, tall og temperatur.

fAgprøve? Ingen proBLeMen annen som også er dypt inne i læretiden hos Tine er matfaglærlingen ruben vold (20). Han har bare noen måneder igjen før fagprøven skal bestås, men etter en meningsfull læretid og tidligere utplasseringer og sommer-jobber i Tine, er han ikke det minste redd for at han skal feile.

– Jeg føler meg utrolig godt forberedt og er ikke det minste nervøs før fagprøven. Så kan man jo stille spørs-mål om det er Tine eller klisterhjernen min som skal ha æren, ler ruben.

Store freMtIdSpLAnerTil daglig jobber han i ysteriet i Hå kommune og er sterkt delaktig i den daglige produksjonen av ost, som hver dag går ut til hundretusener av konsumenter.

Tine

en kARRIeReRettetFRemtId!

Ruben Vold (t.v) og Birger Kvia Hobberstadstortrives og satser å utvikle seg videre i TINE.

112

tIne gruppa er en av norges største næringsmiddelbedrifter og leveran-dør av kjente merkevarer som Jarls-berg, norvegia, Biola, YT, litago og Piano. Tine eies av 15.000 melke-bønder i samvirke. Konsernet består av både norske og utenlandske hel- og deleide datterselskaper, blant annet diplom-is, FellesJuice, Werners-son Ost i Sverige og norseland inc.i USa. Tine gruppa har 5500 ansatte og ca. 19 milliarder i omsetning i 2011.

karrieremuligheter:Tine har en lang verdikjede med et mangfold av jobber og karriereveier. vi er opptatt av å gi våre ansatte muligheter til faglig og personligeutvikling, både gjennom arbeids-oppgaver og kompetansepåfyll.

www.tine.no

Han trives svært godt med ansvaret han har fått og har alle-rede lagt planer for hvordan fremtiden hans vil bli seende ut.

– Jeg er fast bestemt på å utvikle meg videre innenfor Tine, og har derfor planer om å studere Matteknikk ved Trondheim Fagskole. Hva som skjer etter det vet jeg ikke, men det hadde vært spennende å kunne jobbe for Tine på Måltidets Hus i Stavanger, hvor fokuset er på forskning og utvikling, forteller han.

Birger på sin side heller mer mot en lederstilling, og da kanskje på landets største meieri som åpner på Kviamarka i rogaland i 2012.

– Personlig kunne jeg tenke meg å jobbe som avdelings-leder etter noen år her i Tine. Mulighetene for å utvikle seg innad i bedriften er så gode at det fi nt kan la seg gjøre. Fremtidig avdelingsleder på landets største meieri er jo en spennende tanke. Men først må jeg jo bestå fagprøven, fl irer han.

det nye meieriet på Jæren vil være på 27.000 kvadratmeterog skal produsere kjente merkenavn som norvegia, Jarls-berg, smør og andre produkter. i tillegg skal anlegget for-edle 200 millioner liter melk årlig. dette er dobbelt så mye som landets nest største anlegg.

Ruben Vold har kun måneder igjen før han skal ta fagprøven.

Jeg stortrives i TINE og har følt meg velkom-men fra første dag. Oppfølgingen har værtkjempegod, faglederene er dyktige og jeg følerjeg kan senke skuldrene når jeg er på jobb.Og når skuldrene er nede, gjør man automatisken bedre jobb...

”

TINE

Rogaland

Restaurant-og matfag

113

Meny er en arbeidsplass for de som er glade i mat og mennesker. i tillegg er det store karriere-muligheter i kjeden.

På Menyskolen får alle ansatte god opplæring slik at de skal føle seg trygge og stolte i arbeidet. gjennom nett-kurs og klasseromskurs kan man utvikle sin kompetanse innenfor personaladministrasjon, kommunikasjon, intervju, rekruttering, praktisk ledelse, ferskvare, kasse, kolonial, frukt og grønt, iT-systemer, HMS, tryggmat og mange andre områder.

gjennom Menys populære traineeprogram kan man utdanne seg til å mestre stillinger som butikksjef eller ferskvaresjef i en av butikkene i norge.

– Jeg angrer ikke på at jeg valgte å bli butikkslakter. drøm-men er å bli ferskvaresjef, sier aleksander som er blitt tatt opp som deltaker til Menys traineeprogram fra høsten av.

det er en perfekt mulighet for å oppnå drømmen om å bli øverste sjef for avdelingen.

– Muligheten for å lære noe nytt er viktig. det viktigste i stil-ingen min er å ha en god dialog med kunden. de ansatte må ha god kunnskap om mat og matlaging, slik at man kan gi gode råd og tips angående tilberedning og tilbehør.

Hvert år tar Meny inn mellom 50 og 70 lærlinger i fagene butikkslakter, sjømathandler og salgsfaget. Meny har fokus på at læretiden skal gi lærlingene faglig trygghet, personlige utfordringer og ikke minst arbeidsglede. de aller fleste av våre lærlinger fortsetter å jobbe i Meny etter endt lærlingtid. For å kunne gå opp til fagbrev, må man ha fullført 2 år på videregående skole, samt ha to 2 års læretid i butikk.

ButIkkSLAkterButikkslakteren har vanligvis ansvar for kjøttproduktene i butikkens ferskvareavdeling og representerer det viktigesisteleddet ut mot forbruker. Kunnskap om kundbehand-ling og salg er derfor like viktig som kunnskap om produkt-ene. Butikkslakteren skal være kundens rådgiver. Butikk-slakterfaget omfatter også ferdigmat, fi sk, ost, grønt ogbakervarer, med fokus på salg og kundebehandling. Øko-nomi og markedsføring er også viktige elementer i faget.

SjøMAthAndLerFiskedisken er en viktig del av butikkens ferskvareavdeling. en sjømathandler må kunne presentere og selge produk-tene på en måte som sikrer god kvalitet, trygg mat, god utnyttelse av råvarene, god økonomi og tillit hos kundene. du arbeider med rene råvarer som krever riktig behandling og produksjon av ferdige produkter for salg. du må være

MenY

mAnGe mulIGHeteRI menY

114

Meny er den største og mest ekspan-sive supermarkedskjeden i norge. i dag har Meny ca. 8000 ansatte og har som mål å åpne butikk nr. 200 i 2014.

Hvert år tar Meny inn mellom 50 og 70 lærlinger i fagene butikkslakter,sjømathandler og salgsfaget (ser-vice og samferdsel). Meny utviklersine ansatte og tilbyr et bredt utvalg fagkurs og lederkurs gjennom Meny-skolen. dette omfatter også ett-årigetraineeprogram i butikkfag og fersk-vare, samt 3-årig lederutvikling-program.

i Meny kan du jobbe med alt fra kundebetjening i kassen til fersk-vare, kolonial, butikkledelse, service og administrasjon.

les mer om karrieremuligheter på:www.meny.no

Kontakt:Meny aSTlf: 21 61 20 00

like glad i mennesker som du er i sjømat, ha gode kunnskaper om kvalitet, håndverksmessige ferdigheter og delikat og kreativ presentasjon av sjømatproduktene.

SALgSMedArBeIdervåre kunder skal alltid føle seg trygge på at de får den hjelp og veiledning de ønsker i våre butikker. god service er vårt varemerke og vi har behov for folk som kan og vil yte god service. godt kjennskap til alle deler av butikkdriften, de ulike systemene våre samt god økonomisk forståelse gir sunne og fl otte butikker som igjen gir fornøyde kunder. en overordnet forståelse av hvordan de ulike avdelingene sam-handler er også nødvendig for å skape de beste butikkene.

frA fLASkegutt tIL Sjeflasse startet sin karriere i Meny som 14-åring. Han hadde egentlig ingen planer om å jobbe i butikk. nå er han leder for 18 personer i ferskvareavdelingen og ansvar for den daglige driften av ferskvarelinjen.

– Jeg begynte som sommerhjelp og fl askegutt. Jeg trivdes så godt at jeg fortsatte å jobbe deltid ved siden av studiene. Planen var å bli kokk, men jeg fant ut at butikkslakterfaget passet meg bedre. Jeg fi kk stillingen som ferskvaresjef alle-rede som 22-åring.

Han hadde aldri trodd at han skulle få en sjefsstilling så tidlig i karrieren. gjennom fl ere kurs og programmer som Meny til-byr, kan han føle seg trygg og være en god leder for avdelingen. Som sjef må lasse også ta seg av administrative oppgaver, sørge for at alle avdelinger har nok varer og at lønnsomheten ivaretas. aleksander og lasse synes begge at et godt arbeids-miljø er viktig, og nettopp deT er det i Meny.

SAtSer du pÅ Meny – SAtSer Meny pÅ deg

www.meny.no

Meny AS

Rogaland

Restaurant-og matfag

T.v: Ferskvaresjef Lasse i humørfylt dialog på arbeidsplassen.Nede: Aleksander trives svært godt som butikkslakter i Meny.

115

neste gang du gumler fornøyd over en pølse eller en ytrefi let med smaksgaranti fra nortura, skal du sende en vennlig tanke til Christer edland (20) og Sander Takvam (19). de er sterkt delaktigi den gode smaken, og de er i tillegg godt i gangmed en karriere i en bedrift med gode opplærings-vilkår, fornøyde ansatte og mange spennende muligheter for videre karriere.

Pølsemaker-lærlingen Christer og kjøttskjærer-lærlingen Sander visste tidlig at nortura var den perfekte arbeids-giver å tilbringe læretiden hos. et solid opplæringspro-gram, engasjerte mentorer og dyktige kolleger gjorde at nortura sto aller høyest på lista for de unge rogalend-ingene, og nå ser de frem til å kunne bestå fagprøven med glans.

– Jeg har ikke angret et eneste sekund på at jeg valgte å gå i lære her hos nortura, slår Christer fast og retter et fornøyd smil mot egil Ove Wulvig, lærlingansvarlig i nortura.

egil Ove er selv utdannet pølsemaker og kjøttskjærer med over tretti år i bransjen, og vet godt hva som må til for at både Christer og Sander skal lykkes i sine respektive yrker.

derfor har han gått i bresjen for å sikre lærlingene de aller beste vilkårene i tiden frem mot fagprøven.

– nortura har lagt opp til et helt spesielt program for lærlingene her på huset. ikke bare driver vi omfattende opplæring for å hjelpe dem på god vei på fagprøven, men vi har også en helt spesiell lønnsstruktur som utkonkur-rerer de fl este andre bedrifter, forteller egil Ove før han utdyper.

– andre steder får lærlingene normalt sett 40 % av start-lønn etter fagprøven det første året, og 60 % det andre året. Hos nortura får lærlingene henholdsvis 40 % og 60 % av gjennomsnittslønna blant de fagutdannede her på huset. det betyr at lærlingene her kan tjene opp til 30–40 kroner mer i timen enn lærlinger i andre bedrifter.

eget LærLIngforuMnortura har også et eget lærlingforum for de unge lovende. dette er en egen arena forbeholdt lærlingene der man tar opp hvordan man har det som lærling i bedriften.

– i lærlingforumet snakker vi om hvordan vi har det på avdelingen og kan ta opp saker som vi er opptatt av. Her gir vi også tilbakemeldinger til våre instruktører. dette er et forum der vi blir hørt, og er et viktig møtested for oss, forteller Sander.

nOrTUra

med FOkusPå lÆRlInGeR

116

nortura er forankret i norske tradi-sjoner, norsk matkultur og norsk eier-skap. nortura Sa er et resultat av fusjonen mellom gilde norsk Kjøtt Ba og Prior norge Ba, og er organi-sert som et samvirke eid av 17.800 bønder. Selskapet har en årsomset-ning på ca 18,1 milliarder kroner, medindustrivirksomhet i 34 kommunerfordelt på 15 fylker og har ca 5.500 års-verk. nortura Forus ligger i Stavanger kommune. Her slaktes gris og småfe, skjæres og foredles en del produkter samt ekspederes.

nortura tilbyr muligheten for å taulike fagbrevstyper innen vår kjerne-virksomhet. de offentlige fagbrev som ligger innenfor kjernevirksomheten er pølsemaker, kjøttskjærer, slakter, butikkslakter, industriell matproduk-sjon (iMP), logistikk og automatikk-mekaniker. i tillegg vil der etter nærmere avtale også være mulig å avlegge fagbrev/svenneprøve i følg-ende fag: industrimekaniker og ren-hold. vi har lærlinger ved mange av våre 35 fabrikker i landet.

nortura i rogaland samarbeider med blant annet Time vgS, godalen vgS og Jåttå vgS.

Har du lyst å bli lærlinghos oss på nortura Forus?

Kontakt:Kim Cassim,personalsjef

egil Ove Wulvig,opplæringsinstruktør.

gamle Forusvei 504033 Stavanger(+47) 03070fi rmapost@nortura.no

www.nortura.no

ønSker fLere MotIverte ungdoMMerdet er ingen tvil om at opplæringen har fungert godt for Christer og Sander. Med fingernem eleganse og impone-rende hurtighet viser de at pølsemakeri og kjøttskjæring absolutt er noe de behersker. Christer knytter pølser nær-mest i blinde, mens Sander skjærer til et perfekt stykke ytre-fi let som om han aldri har gjort noe annet. Man kan tydelig se at de trives, samtidig som de kommer med noen råd for hvordan man skal lykkes i bransjen.

– Man bruker jo kroppen hver eneste dag. dette er ikke en plass for dem som ønsker å sitte på en kontorstol, her er vii full aktivitet hvert eneste skift og en bør ikke være redd forå bruke kroppen. Se på det som trening, gliser Christer.

de mener begge at læretiden til nå har vært spennende, og at nortura absolutt har ting på stell i forhold til de yngre.

– det er et stort miljø her med ordnede forhold, kjempegodt miljø og mange morsomme arbeidsdager. vi kan absolutt anbefale nortura til de som vil inn i matbransjen, avslutter de.

MAtprodukSjon er en BrAnSje for freMtIdenKim Cassim er personalsjef hos nortura, og som utdannet kjøttskjærer er han selv et godt eksempel på at man også kan gjøre karriere i selskapet i tillegg til fagbrev. Han legger ikke skjul på at man foretrekker folk med matfaglig bak-grunn inn i selskapet.

– det er mye fokus på håndverksfagene her i nortura og vi ønsker enda fl ere norske ungdommer. Bransjen som sådan trenger fl ere fagfolk, og det ser lyst ut for den som vil for-søke seg i norsk matvareproduksjon. Mat er en trygg og god fremtid, og det handler på mange måter om å videreføre stolte norske mattradisjoner og ta vare på viktige elementer i norsk kultur.

T.v: Store maskiner skremmer ikke SanderT.h: Christer blander inn ”hemmelige” ingredienser i farsen

Nortura

Rogaland

Restaurant-og matfag

117

reiselivsnæringen byr på mange muligheter! Her fi nnes jobber innen overnatting, servering, opplevelse og destinasjoner. reiselivet har behov for unge, positive og engasjerte mennesker.er du kanskje en av dem?

ingen dag er lik og alle gjestene er forskjellige. derfor er en jobb innen reiseliv full av spennende utfordringer. det er utrolig gøy når man klarer å løse utfordringene som dukker opp, enten alene eller i lag med kollegaer. du vil kunne reise og arbeide over hele verden dersom du ønsker det.

– For å jobbe med reiseliv må du være løsningsorientert, like å arbeide med folk samtidig som du liker å møte nye utfordringer. Med en utdanning innen hotell, restaurant eller reiseliv vil du garantert stå godt rustet til disse opp- gavene, sier Hilde veum, rådgiver i nHO reiseliv.

reiselivsnæringen trenger arbeidskraft innenfor mange områder, blant annet økonomi, salg, markedsføring, drift og ledelse, booking, restaurant, helse, miljø og sikkerhet. du kan jobbe med noe du interesserer deg for, enten det er hester, alpint, mat og drikke, fjellklatring eller strandliv!

– Har du et fagbrev som kokk, servitør, reiselivsmedarbeider eller resepsjonist, vil du oppleve at jobbmulighetene er gode. det fi nnes også mange utdanningsmuligheter påhøgskoler og Universitet for dem som ønsker seg en fremtid innen reiselivsnæringen – vi trenger flinke folk, avslutter veum.

nho reiseliv representerer mer enn 2300 bedrifter innen reiseliv, servering, overnatting, opplevelse og annen reise-livsvirksomhet. i medlemsmassen finnes alt fra store nordiske og internasjonale hotellkjeder til små lokale enkeltmannsforetak.

For mer informasjon:verdenerdin.no reiselivsutdanning.no nhoreiseliv.no

leTer dU eTTer en

sPennende OGutFORdRende JOBB?

118

– Salg, service, sikkerhet og smil!Service- og samferdelsfaget er inngangsporten til et spennende valg mellom 8 ulike fagområder. Salg, administrasjon, sikkerhet, iKT Service, logi-stikk, yrkessjåfør, resepsjons- og reiselivsfaget er stikkordene. Har du lyst hardu lov - og husk at smilet og det gode humøret ikke kan læres – det må komme innenfra!

du bør derfor være høfl ig, utadvendt og serviceinnstilt. Trives du med andre mennesker? du må også ha respekt for ulike kulturer, tradisjoner og etiske normer.

Utdanningsprogrammet fører fram til yrker i et bredt spekter av service-bransjer, fra salg til transport. i disse bransjene står kunnskaper om lover og forskrifter og evnen til å analysere kundenes behov for å kunne foreslå tradisjonelle og nye løsninger sentralt.

Les mer på: www.vilbli.no - www.muligheter.no - www.nhoreiseliv.nowww.monter.no

SERVICE og SaMFERdSEl

dette Bør du vIte oM utdAnnIngSvALget

for elever - læreplanmål:gå til www.muligheter.novelg: utdanning –> Service og samferdsel –> Læreplanmål - oppgaver

for lærere - kompetansemål:gå til www.muligheter.novelg: utdanning –> Service og samferdsel –> for lærere - kompetansemål

SER

VIC

E og

SaM

FERd

SEl

119

Optimera/Montér har allerede over 100 utsalgs-steder og ca 1500 ansatte. vil du være med oss å bli norges ledende leverandør av byggevarer og byggetjenester?

Optimera er selskapet bak byggevarekjeden Montér, en arbeidsplass som kan lokke med store muligheter for sine ansatte. Bedriften har et treningsopplegg som er målrettet og tilrettelagt for at du som medarbeider skal få det best mulig uansett hvilken rolle du har i selskapet.

i stillinger med direkte kontakt mot kundene stiller Optimera helt spesielle krav til deg som medarbeider. Stikkordene er å oppnå kontakt, avdekke kundens behov, hjelpe til med å fi nne den beste løsningen for kunden, for deretter å avslutte salget.

utAdvendt og godt huMørJon Olav Høgalmen er leder i Optimera region Sør vest. ifølge Jon Olav skal kundene merke at Montér har den beste fagkunnskapen og den beste servicen. de ansatte har svært god kunnskap om produktene i forretningen, men de har også de rette personlige egenskapene.

– For å oppnå kontakt må våre medarbeidere like å jobbe med mennesker, de må ha den rette innstillingen, være utadvendte og ha godt humør, forklarer Jon Olav.

LogIStIkk, SALg og ButIkkOptimera er på jakt etter dyktige lærlinger fra logistikk-, salg- og butikkfag, eller nyutdannede byggingeniører. På Montér på Forus møter vi 24 år gamle Henning erga Kyllingstad fra Sandnes. etter salg- og butikkutdanning ved godalen videregående Skole i Stavanger var han lær-ling hos Montér fram til 2008. Siden har han vært ansatt samme sted.

– det unge og gode miljøet gjør at jeg trives og har lyst til å bli værende her, forteller Henning. i tillegg synes han det er godt å ha en jobb som han mestrer skikkelig, sam-tidig som han får nye utfordringer hele veien.

– Men det beste av alt er å se hvor fornøyde kundene blir når de får de løsningene og produktene de har behov for, sier Henning. Han kan fortelle at kundetilfredsheten i for-retningen er så god at han har fått venner som begynte som kunder i butikken på Forus.

MuLIghet for kArrIereOptimera legger vekt på at alle ansatte skal få mulig-het til å utvikle seg faglig og personlig gjennom jobben. derfor rekrutterer bedriften medarbeidere som har evne og vilje til å påta seg nye utfordringer.

et av suksesskriteriene til Optimera og Montér er at kundene kjøper løsninger i stedet for enkeltprodukter. Optimera styrer

OPTIMERA

BYGG dIn kARRIeReInnenFOR BYGGevAReR

120

derfor all opplæring selv, slik at kompetansen til de ansatte er skreddersydd for de løsningene som kundene trenger.

alle ledige stillinger i Optimera utlyses internt før man aver-terer eksternt. På denne måten gir bedriften medarbeiderne både tillit og mulighet til å gjøre karriere. Utvelgelsen fore-går etter profesjonelle prinsipper, slik at du som ansatt alltidhar den fagkompetansen som skal til for å lykkes i din stil-ling. dette krever god opplæring og oppfølging av de ansatte.

– Opplæringen i Optimera er basert på visjonen om at vi skal bli en ledende leverandør av byggevarer og bygge-tjenester i norden. Har du lyst til å være med på dette? spør daglig leder Jon Olav Høgalmen.

OPTIMERA

BYGG dIn kARRIeReInnenFOR BYGGevAReR

optimera er en ledende aktør innen-for salg og distribusjon av byggevarer og trelast, i tillegg til engrovirksomhet, salg til industrien, tomteutvikling og produksjon av prefabrikkerte pro-dukter. Optimera har 100 utsalgs-steder, 1500 ansatte og en årsom-setning på rundt 5 milliarder kroner.Målet er å bli norges ledende bygge-vareaktør.

Montér er Optimeras kjedekonsept for gjør-det-selvmarkedet, byggmes-tere og håndverkere. Kjeden består av 84 byggevarehus, hvor dyktige fag-folk gir kundene den beste service og nyttige tips og råd om produkt-valg og gode løsninger.

jobb i MontérOptimera og Montér-kjeden trenger nye lærlinger som har tatt logistikk-fag, salg- og butikkfag, eller nyutdan-nede byggingeniører.

KontaktOptimera/Montér(+47) 51 60 34 00

www.monter.no

Optimera

Rogaland

Service ogsamferdsel

Et av suksesskriteriene til Optimera/Montérog Optimera er at kundene kjøper løsningeri stedet for enkeltprodukter.”

121

– Stålkontroll og millimeterpresisjon!Med maskiner og utstyr skal landet bygges, og du kan være sikker på at dufår håndtere avansert produksjonsutstyr og fi ngre med teknologi i verdens-klasse hvis du velger en fremtid innen teknikk og industriell produksjon. i norge fi nner du høyteknologiske bedrifter og avanserte produksjonsmiljøer omtrent på hvert gatehjørne – og det satses på innovasjon og nytenking som aldri før!

vil du være med?du som velger TiP bør ha praktisk sans, godt håndlag og være nøyaktig. du bør både kunne arbeide selvstendig og samarbeide med andre. interesse for ny teknologi er også viktig. Utdanningsprogrammet fører fram til yrker innen teknisk industri, skipsindustri, teknoindustri, bilindustri, kjemisk prosess-industri og i oljebransjen.

Les mer på: www.vilbli.no - www.muligheter.no - www.sots.nowww.statoil.com - www.subsea7.com - www.deepwater.comwww.gdfsuezep.no - www.marathonoil.no - www.weatherford.nowww.dolphindrilling.no - www.wintershall.no - www.nosefo.nowww.mokster.no - www.ostensjo.no - www.gulfmark.no - www.solstad.no www.simex.no - www.westcon.no - www.ikm.no - www.øs.nowww.reimeagri.no - www.ivar.no

TEKnIKK og IndUSTRIEll PRodUKSJon

dette Bør du vIte oM utdAnnIngSvALget

for elever - læreplanmål:gå til www.muligheter.novelg: utdanning –> teknikk og industriell produksjon –> Læreplanmål - oppgaver

for lærere - kompetansemål:gå til www.muligheter.novelg: utdanning –> teknikk og industriell produksjon –> for lærere - kompetansemål

TEKn

IKK

og

Ind

USTR

IEll PR

od

UK

SJo

n

123

geofysikere. Petroleumsindustriens rakett-forskere. Kanskje ikke helt riktig, men ordet gir i hvert fall de samme vibbene. Og jobben, den er vel så spennende.

– å ha en interesse for realfag er alfaomega hvis du grubler på en karriere innen olje- og gassbransjen, forteller anne Stav (25), geofysiker ved Statoils kontor på Forus.

dIrekte frA StudIer tIL StAtoILdet var aldri noen tvil om hvilken retning anne ønsket å gå etter videregående. etter lang tids forelskelse i natur-fag og realfag og med en stigende interesse for geofysikk, startet anne på UiBs meteorologi- og oseanografi studier med et ønske om å bli geofysiker. For å gjøre en lang historie kort, drøye fem år etter var hun innehaver av en imponerende mastergrad i petroleumsgeofysikk og en del av det fremragende graduateprogrammet til Statoil.

– Som graduate får man en lærerik innføring i hva stil-lingen og bransjen dreier seg om. i starten drar man på innføringskurs, blir informert om industrien, får høre om felles verdier og de langsiktige planene til Statoil. etter hvert får man forskjellige oppgaver, for eksempel å samarbeide multidisplinært, altså med kolleger med en annen utdanningsbakgrunn, for å planlegge et fi ktivt

olje- og gassfelt på best mulig måte. det er utrolig givende og ikke minst spennende, sier anne.

AnSvArLIg for oLjefeLtutvkLIngHver graduate får i løpet av programmet også en utvi-klingsplan som inneholder hva som bør læres, hva som forventes og personlige målsettinger. i tillegg har en ledende geofysiker – såkalt fadder – ansvar for at anne får svar på eventuelle spørsmål som måtte oppstå i de første årene på kontoret.

– Hele opplegget rundt de nyansatte er veldig betryg-gende, mener 25-åringen.

geofysikeren har med andre ord fått en fi n start på opp-holdet i Statoil. det multidisiplinære teamet hennes på rundt tjue personer er blant annet ansvarlig for drene-ringsstrategi, planlegging av nye brønner og generell feltutvikling på oljeplattformen Snorre B i nordsjøen. For annes del betyr det å bidra med nøye tolkning av undergrunnen.

– en geofysikers oppgave er å samle inn seismiske data og deretter lese denne informasjonen for å gjøre seg et bilde av hva som befi nner seg under havbunnen. er det stor sjans for treff eller er sjansen minimal, forklarer hun før hun utdyper.

STÅR HUN BAK

nORGes nestestORe OlJeFunn?

Foto: Alf Ove Hansen

124

– det blir jo en del kontorarbeid. det følger jo automatisk med i jobben. Men vi får også muligheten til å dra på lære-rike feltkurs til eksempelvis Spania og USa, og for en reise-glad person som meg er det midt i blinken, gliser hun.

kAn joBBe I heLe verdenreisemulighetene er noe som har tiltrukket anne fra før-ste dag. Med jobbmuligheter over hele verden, er det bare fantasien som setter stopper for hvor hun kommer til å bosette seg. Hun understreker likevel at det viktigste nå er å jobbe med de forskjellige emnene innen geofysikk, skaffe seg betydningsfull erfaring og deretter begynne å tenke konkret på opphold i utlandet.

– Om noen år tar jeg gjerne noen år i utlandet. Favoritten nå er vel egentlig rio de Janeiro i Brasil. der er det jo en stigende trend i bransjen. eller kanskje oljebyen Houston, sier hun med et smil om munnen.

Hvis hun en gang velger å fl ytte på seg, håper hun at erstat-teren hennes i norge er på plass umiddelbart. grunnen er enkel, det fi nnes rett og slett ikke noe bedre.

– Olje- og gassbransjen har en lys fremtid og vi trenger fl ere ingeniører, geologer og geofysikere. i Statoil har vi et godt arbeidsmiljø, gode opplæringsprogrammer og trygge arbeidsmetoder, så alt ligger til rette for en fin tid som ansatt, avslutter anne.

Statoil er et internasjonalt energi-selskap med virksomhet i 34 land. Basert på mer enn 35 års erfaring fra olje- og gassproduksjon på norsk sokkel, anvender vi teknologi og nyskapende forretningsløsninger for å møte verdens energibehov på en ansvarlig måte.

vi har hovedkontor i norge, 20.000 ansatte over hele verden og er børs-notert i new York og Oslo.

er du klar for å satse på en karriere innenfor realfag?

les mer om aktuelle stillinger, og hvordan du kan få en karriere i Statoil på våre nettsider:

www.statoil.com/careers

Statoil

Rogaland

Teknikk ogindustriellproduksjon

Foto: Statoil

125

Olje- og gassbransjen er i slaget som aldri før. det fi nnes en haug av ledige stillinger for lære-villige økonomer og ingeniører, og etter vår prat med Sivert og Susanne er det ikke tvil om at ingeniøryrket er et valg som bør være høyt på de fl estes ønskelister.

Sivert eli (28) og Susanne rusnes (25) har nok mer til felles enn de egentlig er klar over. Ja, de er to unge mennesker i den beste delen av tjueårene, men de er også inne i sine aller viktigste perioder i resten av deres liv. Utdannelsen er nylig overstått, arbeidsgiver er valgt og arbeidslivet er påbegynt.

det er nå de skal legge grunnlaget for det de skal drive med i lang tid fremover. ikke at det skremmer dem noe nevneverdig. Tvert imot, skuldrene er senket så lavt at de nærmest slepes nedi gulvet. Kanskje satt litt på spissen, men budskapet er enkelt og greit at Subsea 7 er en van-vittig trivelig arbeidsplass.

– det er vanskelig å se for seg en bedre arbeidsgiver, sier Sivert før han kaster ballen til Susanne.

– vi har rett og slett et utrolig bra arbeidsmiljø. Kollegene fi nnes i alle aldre, men det har blitt viden kjent at Subsea 7

satser på unge ingeniører som kan komplettere de med mest erfaring. derfor føler man seg umiddelbart velkom-men og får jobbe tett med kunnskapsrike og dyktige mentorer fra første dag, forteller Stavanger-jenta.

oLjeeventyrFor å nå målet om å jobbe i olje- og gassbransjen valgte både Sivert og Susanne å ta studiene i Trondheim. Sivert utdannet seg til økonom ved Trondheim økonomiske høgskole, mens Susanne valgte sivilingeniørstudier i Marin teknikk med spesialisering i hydrodynamikk ved nTnU.

Begge studiene kan betegnes som ordentlige tallknusere, men Susanne understreker fort at hverdagen i olje- og gassbransjen inneholder så uendelig mye mer enn bare tall.

– Som økonom eller ingeniør i vår bransje får du bli med på et eventyr som er i utvikling hver eneste dag. ny tekno-logi fremstilles, nye felt oppdages og nye arbeidsplasser skapes hele tiden på grunn denne markante veksten.

Sivert på sin side trenger ikke mer enn tre slagkraftigeord for å ønske fl ere nyutdannede velkommen til bransjen.

– Subsea er fremtiden. Med et sjutall i parentes, spøker han.

SUBSea 7

BlI med OssInn I FRemtIden

126

Subsea 7

Rogaland

Teknikk ogindustriellproduksjon

StorkoSer Seg28-åringen er for tiden ansatt som kommersiell trainee i det verdensledende undervannsentreprenørselskapet. det betyr at han i løpet av atten måneder skal være innom fire for-skjellige avdelinger, hvor førti uker tilbringes på ”hjem-meavdelingen – den avdelingen som er mest relevant for Siverts utdanning. Han forteller at han før studiene ikke var helt sikker på hva han ville bli, men at han aldri har angret etter han fi kk smake på jobbtilværelsen i Subsea 7.

– Mitt ansvar er å følge opp det økonomiske i prosjektene. det vil si at jeg ser på hvordan vi ligger i forhold til budsjett, gjør en vurdering og planlegger deretter. Jeg er jo ganske fersk, men det går egentlig veldig bra, mye takket være dyk-tige mentorer. Jeg storkoser meg, smiler Sivert og overlater ordet til Susanne.

– Jeg har en litt annerledes hverdag enn Sivert. ansvaret mitt er å planlegge offshoreoperasjoner, lage steg for steg-planer og utarbeide analyser. rett og slett det meste som har med prosjektene i sjøen å gjøre. Jeg følger jo prosjektene fra tegnebrettet til siste installasjonsdag, noe som betyr at det kan bli noen offshoreturer på meg i løpet av et år for å kvalitetssikre at alt blir gjort etter planen, forklarer hun.

På spørsmål om hvilke egenskaper som trengs for å kunne lykkes hos Subsea 7, er de enige om det meste.

– er du utadvendt, engasjert og målbevisst, kommer du til å trives godt hos oss. Og ikke glem å skriv at vi blant annet har treningsklubb, yogatimer og fotoklubb, avslutter de fl irende.

Subsea 7 opererer internasjonalt som en gruppe - vi er lokalt represen-tert og globalt kjent, deler vår kompe-tanse og erfaring til å skape innova-tive løsninger med våre kunder.

vi er mer enn løsning leverandører, vi er løsningspartnere - klar til å gjøre langsiktige investeringer i våre ansatte, eiendeler, know-how og relasjoner til støtte for våre kunder.

Kan du tenke deg en fremtidskarriere under vann? Sjekk våre nettsider for mer informasjon.

www.subsea7.com

Susanne trives i den actionfylte hverdagen som ingeniør i Subsea 7.

Som økonom eller ingeniør i vår bransje fårdu bli med på et eventyr som er i utvikling hvereneste dag. Ny teknologi fremstilles, nye felt oppdages og nye arbeidsplasser skapes hele tiden på grunn denne markante veksten.

”127

etter fem år i Transocean har Ole opplevd saker andre kan bruke et helt liv på å få med seg. derfor er det kanskje ikke så rart at 32-åringen ser for seg en lang fremtid i det verdensom-spennende bore- og riggselskapet.

det var ikke akkurat skrevet i stein at Ole Holmefjord skulle jobbe med olje og gass da utdanningen i industriell økonomi fra nTnU var fullført. i hvert fall trodde han ikke helt på det selv. Men etter en effektiv informasjonskveld med Transocean i Stavanger, ble han invitert til første-gangsintervju der han virkelig begynte å få sansen for bransjen. det endte som det skulle og for å si det på ekte Hollywood-vis, resten er historie.

– de fl este med min utdanningsbakgrunn tar vanligvis steget over til bank- og fi nansbransjen etter endte stu-dier. det var vel egentlig der jeg trodde at jeg også skulle ende opp. Men etter en tilfeldig tur til Stavanger og en lærerik kveld med Transocean, der jeg ble mer interessert i selskapet og bransjen som helhet, ble jeg også tilbudt et førstegangsintervju.

– det ga mersmak og etter fl ere runder rundt intervju-bordet fi kk jeg til slutt jobben, noe som førte meg til mine første lange utenlandsopphold.

hAdde SIne førSte ArBeIdSdAger I AfrIkAOle første stoppested som trainee var faraoenes hjem-land, egypt,. en helt ny kultur for en nyutdannet ingeniør høres kanskje fryktinngytende ut, men Ole understreker at tilpasningen gikk over all forventning.

– Jeg synes det var utrolig spennende å starte karrieren min i et annet land. Man blir på en måte ”kastet litt ut i det”, som i mine øyne bare er positivt. da får du en kjapp læringskurve og vokser som person.

etter totalt ett år i egypt, pakket Ole kofferten igjen og fullførte den halvannet år lange traineeordningen i angola, før han dro nordøst til Sentral-asia. det var her Ole følte at han virkelig kom i sitt ess.

– Under oppholdet i Turkmenistan og Kasakhstan var jeg rig manager for en jacket, altså en rigg som står på ben. i norge har vi bare rigger som fl yter, så for meg var dette en lærerik erfaring jeg satte stor pris på, forteller han.

Sjef for det teknISke vedLIkehoLdetetter fl ere opplevelsesrike år i utlandet, er Ole nå tilbake i norge. Her er han rig manager asset på Transocean-eide Polar Pioneer, boreriggen som tidligere var under kontrakt med Statoil, men som nå er under kontrakt med et av verdens største oljeselskap, BP.

VERDEN RUNDT

med tRAnsOCeAn

det må mye planlegging tilfør alt kommer på plass

128

– Som rig manager asset er jeg kort fortalt sjef for det tek-niske vedlikeholdet på riggen. det betyr at jeg har ansvaret for blant annet vedlikeholdssystemer, innkjøp, kost, bud-sjetter og planlegging av oppgraderinger på riggen. Mye å henge fi ngrene i med andre ord, smiler han.

Han trives svært godt med det ”nye” livet i norge og selv om arbeidsdagene er hektiske, er han ikke sen med å oppfordre andre til å søke seg til Transocean.

– vi er jo et multinasjonalt selskap med jobbmuligheter du ikke fi nner hos så mange andre. vil du offshore, legger vi til rette for det. vil du utenlands, legger vi til rette for det også. nettopp dette kan veldig få andre selskaper matche oss på. i tillegg er bransjen vår full av utfordringer, noe som gjør at ingen dager føles like, avslutter Ole.

Transocean

Rogaland

Teknikk ogindustriellproduksjon

i nærmere 40 år har Transocean hatt en sentral rolle i norsk offshore virk-somhet. vår kompetanse og tekno-logi har bidratt til verdiskaping og den rolle norge har som en internasjonaltledende nasjon innen olje og gass. Også i dag, nær fire tiår etter at visatte den første borekronen i havbun-nen utenfor kysten, viser våre kunder oss tillit.

våre rigger står sentralt i noen av de mest krevende lete- og produksjons-brønnene på norsk sokkel. vi er bran-sjens største aktør her til lands. i ryg-gen har vi hele Transoceans organi-sasjon. å være verdens største sel-skap innen vår bransje, forplikter. Sommarkedsleder har vi bidratt til stand-arden for boring på alle hav. Målet er å gjøre jobben i henhold til våre kunders krav, hele tiden med fokus på helse, miljø og sikkerhet.

ikke noe av dette hadde vært mulig uten den dyktige staben som arbeider til havs eller på land i Transocean i norge. vi er stolte over å ha sokk-elens mest erfarne medarbeidere, cirka 900 personer her til lands. vårorganisasjon består av mennesker som hele tiden er underveis mot nye faglige mål. derfor sier vi gjerne: ”People make it happen”.

Stavanger Main Offi ceP.O. Box 8200 4069 Stavanger norway (+47) 51 50 43 00

www.deepwater.com

Under oppholdet i Turkmenistan og Kasakhstan var jeg rig manager for en jacket, altså en rigg som står på ben. I Norge har vi bare rigger som fl yter, så for meg var dette en lærerik erfaringjeg satte stor pris på...

”

Ole Holmefjord på kontoret sitt i Stavanger

129

Som trainee hos gdF SUeZ har Caroline Haugvaldstad opplevd ting mange bare kan drømme om, og i en alder av 27 år kan hun allerede skryte på seg eksepsjonell erfaring fra både Frankrike, Storbritannia og norge.

– den tidligere sjefen min i Paris har allerede fått beskjed om at det sannsynligvis dumper inn en søknad når tiden er rett, smiler Caroline lurt.

ikke så rart, kanskje. Stavanger-jenta stortrives nemlig med å jobbe i utlandet og bor nå i verdensmetropolen london. der arbeider hun som geofysiker-trainee og tolker seismikk, eller havbunnen om du vil, for å forhåpentligvis kunne analysere seg frem til verdens neste store oljefunn.

– Jeg synes selv jeg har en utrolig spennende jobb. det er høyt tempo, mye ansvar og dager med stor variasjon. Jeg angrer absolutt ikke, forteller Caroline selvsikkert.

BeSteMte Seg pÅ kArrIeredAgendet var absolutt ikke tilfeldig at det til slutt var gdF SUeZ som skulle bli Carolines arbeidsgiver. Under karriere-dagen på nTnU, hvor Caroline tok et femårig realfags-studie med fordypning i geologi og geofysikk, kom hun i prat med Hr-advisor, aina Skretting Østrått, og en fransk

geofysiker som informerte om traineeprogrammet sel-skapet kjører. dette programmet skilte seg såpass ut fra andre aktører at Caroline aldri var i tvil om hvor hun ønsket å jobbe.

– Jeg har en mor som har lang fartstid i olje- og gass-industrien, og hun har alltid snakket varmt om gdF SUeZ. derfor visste jeg jo litt om selskapet. Men det var ikke før jeg kom i kontakt med representantene på karrieredagen at jeg virkelig bestemte meg.

trAInee I tre LAnd27-åringen er nå inne i siste del av traineeprogrammet som består av tre åttemåneders perioder. Én periode hvor man jobber i norge, og to perioder man tilbringer i utlandet. Caroline begynte i Stavanger, forfl yttet seg videre til Paris og befi nner seg nå i london. – en fantastisk tid, ifølge henne selv.

– Personlig har jeg vokst utrolig mye som person ved å jobbe i to kulturer som skiller seg litt ut ifra den norske arbeidsmåten. da jeg jobbet i norge var jeg hele tiden litt spent, men etter hvert som jeg fl yttet på meg og ble stilt ovenfor større utfordringer har nervøsiteten forsvunnet.

– nå har jeg eksempelvis ingen problemer med å stå med en omfattende Powerpoint-presentasjon og for-klare en stor gruppe mennesker hva vi har kommet frem til i analysene våre.

GDF SUEZ E&P NORGE

tOPPen Av lIstA

130

høy koMpetAnSegdF SUeZ er en forholdsvis ny aktør i norge, og har bare vært representert i landet i drøyt ti år. likevel er selskapetpå toppen av lista når det gjelder rykte og renommé. Caroline mener at det som gjør gdF SUeZ så unikt, er kompe-tansen som læres bort fra de eldste til de yngste.

– Her i selskapet er det en god blanding av ulike egenskaper og kompetanse. vi har et høyt antall seniorer med utrolig mye erfaring, samtidig som vi tar inn de aller beste nyut-dannede med en iver etter å prestere. når de eldste i tillegg alltid er villige til å lære bort kunnskapene, får man en sjel-den vinnerkultur som er morsomt å være en del av.

det er ingen tvil om at Caroline har funnet den perfekte arbeidsgiver. ikke bare har hun en trygg jobb i et stort sel-skap, hun har også muligheter til å fl ytte på seg etter ønske.

– Finner jeg ikke roen i norge, er det jo bare å flytte til Tyskland, nederland eller Frankrike, avslutter hun fl irende.

GDF SUEZ E&P Norge AS er et energi-selskap med sterk vekst i norge. Selskapet er operatør på gjøa-feltet og har omlag 200 ansatte i norge. Konsernet sysselsetter 218.000 per-soner internasjonalt.

gdF SUeZ e&P norge satser på unge medarbeidere og verdsetter varia-sjon i sammensetningen av team og avdelinger. Selskapet har både trainee-stillinger, som innebærer lønn under opplæring, samt spennende og vari-erte stillinger i norge og utlandet.

Kontakt:aina Skretting Østrått,personalrådgiver, rekrutteringog ressursforvaltning(+47) 52 03 10 28aina.ostratt@gdfsuezep.no

www.gdfsuezep.no

GDF SUEZE&P Norge

Rogaland

Teknikk ogindustriellproduksjon

82, bd des Batignolles - 75017 Paris - FRANCETél. : +33 (0)1 53 42 35 35 / Fax : +33 (0)1 42 94 06 78Web : www.carrenoir.com

GDF SUEZLogotype version Pantone11/07/2008

RÉFÉRENCES COULEUR

PANTONE 425 C

PANTONE 3285 C

T.v: Caroline tolker seismikk på kontoret.

T.h: Hun stortrives i London og nyter utsiktspunkteti The City of London som ligger i nærheten av kontorettil GDF SUEZ og St. Pauls Cathedral.

131

rune Kvammen (27) fra Sandnes elsker utfor-dringer! det får han i Marathon Oil i Jåttåvågen i Stavanger. å fi nne løsninger og fi nne ut hva han kan gjøre bedre, er noe prosessingeniøren liker å bryne seg på.

Kvammen har tatt mastergrad i petroleumsteknologi ved Universitetet i Stavanger, og har samtidig med stu-diene jobbet i Marathon Oil norge. det amerikanske selskapet produserer og leter etter olje og gass på norsk kontinentalsokkel.

det siste semesteret på skolen skrev han masteropp-gaven via Marathon Oil. dermed fi kk han prøve seg på en reell problemstilling som skulle bli brukt til noe mer enn kun en karakter fra universitetet.

– i fjor sommer fi kk jeg fast stilling i selskapet etter å ha jobbet fi re år i sommerferien. dette passet meg utmerket. Menneskene her er veldig flinke, og jeg har hatt gode rollemodeller.

– Mine kolleger har stolt på meg og har gitt meg vanske-lige oppgaver etter hvert som jeg har vært klar for det. når jeg ser tilbake fra den tiden jeg begynte her som sommer-vikar, har jeg vokst enormt, forteller Kvammen fornøyd.

BLIr LAgt Merke tILJobben hans består av å hjelpe driftsavdelingen med mekaniske og tekniske problemer som måtte oppstå. Han liker veldig godt at arbeidet er variert, og må også svare på interne henvendelser via e-post og telefon. Tar en initiativ selv, er dette et stort pluss som vil bli lagt merke til på jobben.

– Skal man gjøre en god jobb er det viktig å være struk-turert og ha evne til å prioritere det som er viktigst. Ofte er det mye som skal gjøres i løpet av dagen, og da er det også essensielt å ha teknisk innsikt.

– Jeg vil også anbefale alle å jobbe mens man studerer, fordi man får en mye brattere læringskurve. det er en stor fordel.

konkurrAnSedyktIge BetIngeLSeri tillegg til utfordrende arbeidsoppgaver, tilbyr Marathon Oil også gode betingelser samt utviklingsmuligheter ved å jobbe med internasjonale oppgaver. da Kvammen skrev masteroppgaven via selskapet fi kk han tilgang til et stort nettverk som også var en fordel som student.

– vi har konkurransedyktige betingelser som god lønn og gunstige pensjonsordninger. i tillegg har vi aktiviteter utenom jobb som bedriftsidrett og sosiale fritidstiltak.

MARATHON OIL

tA InItIAtIvOG BlI sett!

132

Med Kvammens initiativ har Marathon Oil kjøpt inn to kajakker som står til disposisjon for ansatte som vil ta grunnkurs i padlekunsten. Han forteller at det er herlig å komme seg ut på sjøen iblant og nyte roen som utsikten gir.

– vi har jo sjøen rett utenfor kontoret her i Jåttåvågen, og da er det fi nt å kunne bruke området til å gjøre noe annet enn de hverdagslige gjøremålene.

Kvammen ser fram til å videreutvikle seg videre gjennom forskjellige kurs i selskapet. Han tar egentlig en dag om gangen, men påpeker at det er i Marathon Oil han vil være i framtiden.

– vi har et helt unikt arbeidsmiljø her. vi er selvsagt for-melle når det trengs, men samtidig også være oss selv. det er noe jeg setter pris på i et så stort og internasjonalt konsern som Marathon Oil, avslutter han fornøyd.

MarathonOil

Rogaland

Teknikk ogindustriellproduksjon

Vi har konkurransedyktige betingelser somgod lønn og gunstige pensjonsordninger.I tillegg har vi aktiviteter utenom jobb som bedriftsidrett og sosiale fritidstiltak.

”

Marathon oil corporation er et uav-hengig energiselskap som driver medleting, produksjonav olje og gass over hele verden. Selskapet har 3000 ansatte globalt og 250 i norge.

Marathon trenger:

• geologer/geofysikere

• Prosess- og produksjonsingeniører

• Fagarbeidere i offshoredisipliner

• reservoaringeniører

Kontakt:dag atle Meinich-Bache,Hr-sjef(+47) 51 90 70 00dMeinich@MarathonOil.com

www.marathonoil.no

133

nytenking og utvikling er viktig i dagens sam-funn, spesielt innen oljebransjen. dersom du vurderer en utdanning innen teknisk og realfag vil det kunne gi deg mulighet til å delta i det som skjer, både på internasjonal og nasjonal sokkel.

Weatherford international inc. er et av de største oljesel-skapene i verden, med mer enn 64.000 ansatte lokalisert i over 100 land. dette er noe Weatherford norge kan dra store fordeler av, både for selskapets utvikling og de ansattes muligheter. gjennom internasjonalt samarbeid har selskapet mulighet til å delta i det som foregår rundt i verden, samtidig som de har en hel meny av produkt-linjer å velge i.

et MAngfoLd Av kArrIerevALgSusanne loen Ommundsen (25) og anders Frøiland Børve (21) er begge ansatt ved Weatherfords hovedkontor på Forus utenfor Stavanger. Hun som prosjektingeniør, han som brønnservicespesialist. de representerer to helt forskjellige utdanningsretninger, men viser samtidig bare en liten brøkdel av antall karrierer som kan skapes hos selskapet.

– Jeg har en bachelorgrad i petroleumsteknologi fra Uni-versitetet i Bergen, men er i gang med å kombinere master-graden med jobben min her, forteller Susanne.

– Jeg valgte en litt annen vei enn Susanne og gikk vg1 Teknikk og industriell produksjon før jeg gikk videre på vg2 Brønnteknikk på Stavanger Offshore Tekniske Skole, utfyller anders.

koMBInerer joBB Med MAStergrAddet var ikke tilfeldig at det ble nettopp olje- og gassbransjen for Susanne. Med relevant realfagsbakgrunn fra videre-gående var bransjen alltid et alternativ, men det var ikke før hun hadde lest en bok om drilling at hun virkelig falt pladask. Bachelorgraden ble deretter fullført på tre år og jobben i Weatherford et faktum.

– Først startet jeg som operation technician som kan sammenlignes med de mer tradisjonelle traineeordnin-gene. der jobbet jeg i en tredelt stilling - litt offshore, litt på kontor og litt på verksted. dette ga meg nyttig og rele-vant erfaring som jeg satte stor pris på.

– nå er jeg prosjektingeniør, en stilling som gir meg fullt ansvar for prosjektene fra start til slutt.

Kort fortalt planlegger Susanne brønnjobber for forskjel-lige kunder. det inkluderer blant annet kundekontakt, utforming av pristilbud, teknisk hjelp og utstyrsforbere-delse. deretter skal prosjektet oppfølges til det regnes som avsluttet.

WEATHERFORD NORGE AS

dRIveR BRAnsJenFRemOveR

134

Mye å henge fingrene i, men Susanne har noen tips på veien for de som tenker på en karriere i samme retning.

– ikke vær redd for å spørre og vær nysgjerrig det fi nnes ingen dumme spørsmål. let etter mulighetene og ikke minst: skap dine egne muligheter!

ung og AMBISIøSanders er fortsatt for ung mann å regne, men har allerede opparbeidet seg nevneverdig erfaring som brønnservice-spesialist. Han er offisielt stasjonert på Weatherfords verksted på Forus, men har sitt arbeidsområde ute på platt-formene i nordsjøen. der er han ansvarlig for at brønn-utstyret som sendes fra land fungerer som det skal, en jobb som kan være både spennende og skremmende utfordrende.

– Første gangen jeg var offshore og skulle få lineren til å gli ned i hullet var jeg dødsnervøs. Borelederen sto og pusta meg i nakken og jeg bare måtte få det til. Heldigvis gikk det bra og vekta på skuldrene ble femti kilo lettere, gliser han før han forklarer litt om turnusordningen.

– Jeg er jo stasjonert på land og må være tilgjengelig for offshorereiser i fem uker. reiser jeg offshore er det vanlig at turene varer i tre-fi re dager. når de fem vaktukene har pas-sert, har jeg fri i fi re uker. Totalt sett en helt kanon ordning, skryter anders.

Store utenLAndSMuLIgheterBåde han og Susanne er sikre på at de kommer til å jobbe i Weatherford i lang tid fremover. de stortrives og forteller gjerne hvorfor.

– Først og fremst blir de positive ressursene dine satt pris på. det er heller ikke dumt med alle kursmulighetene, det gode arbeidsmiljøet og mulighetene til å jobbe utenlands, smiler Susanne før anders avslutter.

– Jeg slenger meg på den. det er kanonkjekke folk her. For meg som også er interessert i å oppleve verden, er dette den perfekte plass å være. Kasakhstan, USa, Brasil, afrika eller asia. Her har man muligheten til det meste.

i dag har Weatherford norge aS i underkant av 500 ansatte og 9, snart 10 produktlinjer. Totalt i norge harWeatherford selskapene 650 ansatte. det inkluderer Weatherford labora-tories og Weatherford Petroleum Consultants. Siden starten i 1974 har firmaet vokst med utviklingen, og utvidet både virksomheten og tilbudettil kunder. Weatherfords brede pro-dukt- og tjenestespekter i norge gjen-speiler alle fasene knyttet til olje- og gassbrønner, fra boring, evaluering, komplettering, produksjon til inter-vensjon og nedstengning.

Som en moderne bedrift vil mangfold av utdanning og erfaring være viktig. Selv om kjernen ligger i tekniske fag, vil det også være behov for admini-strative stillinger innen områder somfi nans, Hr og Helse, Miljø og Sikkerhet.

Weatherford kan tilby personlig karri-ere på tvers og muligheter for leder-stillinger i organisasjonen. gjennom opplæring av erfarne og dyktige medarbeidere, kurs, treningsplaner og vårt kompetansekartleggingssystem vil ansatte få utfordringer og utvik-ling i organisasjonen.

vi er overbevist om at fl inke folk blirenda bedre på et sted hvor vi gir hver-andre skryt. Hvor hver enkelt blir sett. Hvor folk gjør hverandre gode. vi kaller det “being big – acting small”. derfor dyrker vi en kultur preget av lagspill, raushet og kreativitet. vi vet at de beste løsningene kommer der hvor folk får gjennomslag for gode ideer.

www.weatherford.comwww.weatherford.no

WeathefordNorge AS

Rogaland

Teknikk ogindustriellproduksjon

Besøk oss på facebook:www.facebook.com/Weatherfordintl

135

Kan du tenke deg å jobbe på en plattform i nord-sjøen? eller kanskje du er mer interessert i en administrativ stilling i Skottland, Mosambik eller Brasil? Well, look no further!

dolphin drilling er en av de eldste uavhengige boreentre-prenørselskapene i olje- og gassbransjen, og har røtter helt tilbake til de aller første leteaktivitetene på midten av 60-tallet. Siden den gang har selskapet fokusert mer på deepwater-aspektet i industrien, noe som har resultert i store utvidelser og fin fremgang for det suksessrike selskapet. vi har møtt boredekksarbeideren Morten Waldeland (20) som er tilknyttet det norske kontoret i Stavanger.

– Jeg har alltid visst at jeg ville jobbe offshore. derfor søkte jeg meg inn på Teknikk og industriell produksjon på Time vgS, for deretter å ta steget til faget Brønnteknikk på Stavanger offshore tekniske skole. etter skoledelen måtte jeg gjennom to års læretid hvor ca. et halvt år ble tilbrakt på offshore på dekk.

god oppføLgIngSelv om Morten alltid har drømt om å jobbe offshore, innrømmer han at usikkerheten likevel var tilstede da han trappet opp første dag på jobb hos dolphin drilling.

det gikk heldigvis ikke lang tid før Bryne-gutten var varm i skjorta og komfortabel med ansvaret han hadde, noe han ikke er sen med å tilegne den gode oppfølgingen av nyansatte i bedriften.

– det er en åpenbart en omstilling å gå fra skole til jobb, spesielt når man er ung. Men det gikk faktisk veldig bra. vi har en fi n personalpolitikk og absolutt alle var hjelp-somme fra første dag, forteller han.

koMBInerer joBB og fAgSkoLeSom boredekksarbeider jobber Morten 2 uker med påfølg-ende 4 uker fri. akkurat nå er han stasjonert på en platt-form utenfor Kristiansund og har ansvaret for blant annet vask, vedlikehold og styring av maskiner under boreoperasjoner. Totalt sett et hektisk, utfordrende og spennende arbeid.

– Jeg må jo innrømme at de første skiftene etter friperio-den kan være litt tunge, men etter hvert går det seg til. vi begynner jo med nattskift og går deretter gradvis over til dagskift i løpet av toukersperioden. Så er det jo fri, eller litt fri for min del, fl irer han mystisk.

etter en liten pause letter han på sløret. Morten har nemlig startet videreutdanning på nortrain – norwegian drilling academy – et av norges største sentre for utdanning

DOLPHIN DRILLING

BOReselskAP medkOmPetAnse

136

innen petroleumteknologi og relaterte fag, og får alt dekket av dolphin drilling. et stort steg mot Mortens drillingdrøm.

– det er ingen tvil om at planene mine om å utvikle meg videre blir ivaretatt her. nå er jeg i gang med teknisk fag-skole i regi av dolphin drilling, og håper jo at jeg med tiden får et opprykk til for eksempel assistant driller. da får jeg mye mer ansvar under operasjonene på boredekket og er ansvarlig for å holde boredekksarbeiderne i arbeid, sier han fornøyd.

Han gir gjerne noen avsluttende tips til andre som tenker på samme karrierevalg.

– de fl este kan jo jobbe offshore, men det er noen få egen-skaper som bør være på plass hvis du skal trives i mitt yrke. aller helst bør du kunne være selvstendig og lærevillig, men du må også kunne takle de samme menneskene to uker i strekk, ler han.

www.dolphindrilling.no

Borerigg, som er et vanlig syn for Dolphin Drillings offshoreansatte.

Se frem til spennende dager på plattformer i hele verden.

dolphin drilling aS er et selskap i FredOlsen energy aSa konsernet, og har siden etableringen i 1965 tilegnetseg bred erfaring med å operere borerigger offshore over hele verden. vi opererer for tiden to dypvanns-enheter, seks mid-water borerigger og en boligplattform. i tillegg er et dypvannsboreskip under bygging i Ulsan i Sør Korea.

dolphin drilling aS opererer i dag i norge, UK, afrika og Brasil. Tre av boreriggene opererer på norsk sok-kel. vi skal til enhver tid jobbe aktivt for å styrke vår posisjon og være anerkjent for våre kvalitetsopera-sjoner og en sunn HMS kultur.

våre operasjoner utføres på en sikker og effektiv måte med en overordnet målsetning om null skader.

DolphinDrilling

Rogaland

Teknikk ogindustriellproduksjon

137

Wintershall Norge vokser raskt og har en omfattende, utfordrende og framfor alt spennende portefølje av oppgaver og muligheter. Vi er nå i en fase der vi er i ferd med å påta oss store oppgaver som operatør for utbygging og drift i Norge.

wintershall.no

Ill.: Studio Slingshot

Wintershall Norge vokser raskt og har en omfattende, utfordrende og framfor alt spennende portefølje av oppgaver og muligheter. Vi er nå i en fase der vi er i ferd med å påta oss store oppgaver som operatør for utbygging og drift i Norge.

wintershall.no

Ill.: Studio Slingshot

nOSeFO

nYttIG OG sPennendesIkkeRHetKravet for å komme ut i nordsjøen er grunn-leggende sikkerhetskurs. vil du samtidig ha det spennende og gøy på kurs, er nOSeFO stedet.

nOSeFO står for norsk Senter for Offshore-utdanning og har anlegg for sikkerhetsopp-læring både på Tau utenfor Stavanger og i Bergen. Stifl telsen har vært i bransjen og holdt på med opplæring siden 1974. Siden sikkerhets-opplæringen startet, har den utviklet seg både i kursom-fang og anleggsstørrelse.

Hvert år loser nOSeFO rundt 5000 kursdeltakere gjennom teori og “treningsløype” for sikkerhets- og beredskapsopp-læring på sine kurssteder. Her lærer du å slokke offshore-branner, bruke livbåter, trene helikoptervelt eller evakuering som om det skjer i virkeligheten. Størst og mest utbygget for å skape realistiske øvelser er anlegget på Tau som tilbyr

en rekke teoretiske og praktiske sikkerhets- og beredskaps-kurs. dette omfatter blant annet grunnleggende sikkerhet, brannlag, HlO, stuplivbåt, konvensjonell livbåt, MOB-båt, gass under høyt trykk, førstehjelp, hjertestarter, skadesteds-ledelse og røykdykkerkurs. nOSeFO har dessuten repeti-sjonskurs og kurs for viderekomne.

i tillegg byr anlegget på Tau på treningsfasiliteter som mangler sidestykke i norge. Her fi nner man blant annet en stor rigg og andre offshoremoduler, til øvelse på realis-tiske brann- og rømningssituasjoner.

nOSeFO i Bergen tilbyr på sin side sikkerhetskurs brannlag, HlO, MOB-båt og førstehjelp. Her kan man trene på ulike situ-asjoner og kriser som kan oppstå på en offshore-installasjon, skip eller industribygning. Sikkerhetskursene er rettet både mot offshorearbeidere, sjømenn og landbasert industri.

140

NOSEFO

Rogaland

Teknikk ogindustriellproduksjon

norsk Senter for offshoreutdanning (noSefo) er en ideell stiftelse med formål å drive opplæring av personell for norsk petroleumsvirksomhet, skipsfart og landindustri med avde-linger i Tau, og Bergen.

vi gjennomfører jevnlig en rekke faste kurs og skreddersyr opplegg for den enklelte kunde ved behov.

våre kunder favner bredt, fra store internationale offshorebedrifter til lokale kraftlag og barnehager. Felles for de fleste av våre deltagere er at de arbeider på ansvarsområder som krever godkjent opplæring.

Med vår beliggenhet kan kursene gjennomføres nær kursdeltakernes utreisested.

Kontakt:bergen@nosefo.notau@nosefo.no

www.nosefo.no

– Målet vårt er at man etter endt kurs hos oss, skal ha fåttnok input til å ta godt vare på både seg selv og andre, siermarkedssjef og HMS-leder ved nOSeFOs anlegg på Tau ogi Bergen, Johannes Øyre.

i driften legges det derfor stor vekt på både å ha velutdannet kurspersonell og å holde seg oppdatert på de stadig nye og strengere sikkerhetskrav fra Petroleumstilsynet, OlF (Oljearbeidernes landsforbund) og Sjøfarts-direktoratet. nOSeFO er sertifi sert etter iSO 9001:2000, og godkjent sikker-hetssenter både fra OlF og Sjøfartsdirektoratet.

nOSeFO brukes av både små og store bedrifter som har offshore-personell, fra de store oljeselskapene helt ned til små serviceselskap. For skal man offshore, kommer man ikke utenom grunnleggende sikkerhetskurs i dag.

141

Pål andreas alfsvåg har lenge hatt en drøm om å tilbringe store deler av voksenlivet som skipper. nå har endelig drømmen fått ben å gå på – hos Møkster Shipping i Stavanger.

– Jeg stortrives, smiler den sjarmerende 20-åringen fra Sandnes.

Han har allerede rukket å tilbringe ett år på sjøen som matroslærling hos Møkster Shipping, og trenger bare å fullføre det siste året før han er et steg nærmere skipper-drømmen. da venter mest sannsynligvis en videreut-danning for å skaffe seg det teoretiske grunnlaget han trenger for å bli styrmann og med tiden forhåpentligvis også skipper. Pål er ikke i tvil om at han har valgt riktig arbeidsgiver i jakten på skippersertifi katet.

– Jeg blir alltid fulgt opp og gitt mer ansvar etter hvert som jeg blir tryggere på det jeg gjør. det setter jeg pris på. i til-legg har jeg en utdanningsplan som båtens opplærings-ansvarlige og jeg følger tett, så opplæringen vil jeg si går veldig bra, forklarer han.

oppLever oLjerIgger frA førSte rAdSom matros handler mye av jobben om å drive gene-relt vedlikehold av båten, lasting, lossing og assisterende

oppgaver på brua. For Pål som jobber på supplybåten Stril Odin innebærer det blant annet vasking på dekk, maler-jobber og supplere utstyr til og fra oljerigger i nordsjøen. Selv om det høres ut som tungt arbeid, insisterer han på at hver eneste tur på sjøen er noe helt eget.

– det er jo spennende å være ute blant de store riggene i nordsjøen og på nært hold se industrien som har brakt norge dit vi er i dag. Jeg maler lett en ekstra vegg for den opplevelsen, gliser han.

å være ute på sjøen i lengre perioder ser han heller ikke på som et problem. Hvem kan vel si nei til én måned fri?

– På sjøen jobber jeg skift, seks timer på og seks timer av i totalt én måned. For min del er det helt perfekt, jeg kommer jo hjem til en hel måned med fri. det kan jo ikke bli så mye bedre, sier han med glimt i øyet.

SjøLIv I BLodetSelv om det er åpenbart er godt og behagelig med lengre friperioder, innrømmer han at det fort blir utålmodige kvelder når det nærmer seg mønstring etter noen uker hjemme. Kanskje ikke så rart da han alltid har hatt sjø som hobby på si.

– da jeg var yngre drev jeg med seiling og interesserte meg spesielt for sjømannslivet. i tillegg har jeg slektninger

SIMON MØKSTER

dRØmmen Pådet stORe HAv

142

som har jobbet sjøen, så jeg har det jo litt i blodet, forteller han før han også benytter anledningen til å gi kollegene litt skryt.

– du får jo gode venner på sjøen siden man omgås hver eneste dag, og i Møkster Shipping synes jeg arbeidsmiljøet er eksepsjonelt bra. da er det naturlig at man ser frem til å møte dem igjen etter én måneds friperiode.

etter ett år som ung og erfaringsrik matroslærling, er han ikke redd for å gi noen viktige tips til ungdommer med en drøm om et liv på sjøen.

– Ha pågangsmot, se hva som må gjøres på båten og vær nysgjerrig og lærevillig. da viser du at du er initiativrik og belønnes ofte med mer ansvar.

Simon Møkster Shipping AS er et privateid rederi som ble etablert i 1968. rederiets kjerneområde er offshoremarkedet. rederiet driver og opererer 16 egne fartøyer og 5 for andre eiere. i tillegg er 4 skip i ordre for levering i 2009/11.

Simon Møkster er i stadig utvikling og arbeider hele tiden med nye pro-sjekter. antall ansatte er 450 sjø-menn og 29 ved rederikontoret. Sel-skapet holder til i lokaler ved Tasta-sjøen i Stavanger.

Kontakt:inger. S nilsen(+47) 51 83 90 51

Henning lystad(+47) 51 83 90 56

www.mokster.no

SimonMøkster

Rogaland

Teknikk ogindustriellproduksjon

Det er jo spennende å være ute blant de storeriggene i Nordsjøen og på nært hold seindustrien som har brakt Norge dit vi er i dag...”

143

Kunne du tenkt deg en jobb hvor du kan bo hvor som helst i hele verden? Ja, det er faktisk mulig når man jobber på båt. i Østensjø rederi er det fl ere som bor blant annet i Canada og Spania.

Matroslærling erlend erstad (19) og kadett Simen Økland (22) er begge ansatt i Østensjø rederi. erlend har gått maritime fag på videregående, og merket fort at karak-terene begynte å stige i takt med interessen. da ble det naturlig å ønske seg det anerkjente rederiet Østensjø.

SpeSIeLL oppLeveLSe– det var en ganske spesiell opplevelse da jeg aldri hadde hatt noe erfaring med sjø. På skolen fi kk vi god opplærling i hvordan det skulle bli, men det er noe annet å kjenne på det selv. en må innstille seg på at det kan bli langt borte fra hus og hjem. å jobbe på supplybåt og rOv-båt er knall-kjekt, forteller erlend ivrig.

Han jobber en måned på og en måned av. Første året arbeidet han på rOv-båt, men nå er han i nordsjøen på en supplybåt som leverer last til rigg. Begge steder er det spen-nende operasjoner som krever fysisk arbeid og godt sam-arbeid med de andre kollegaene om bord.

– På supplybåten har jeg veldig varierte oppgaver. Jeg har ansvar for å feste lasten i kroken med utstyr av slanger og containere med fullt innhold. Her er det viktig å feste riktig for å unngå å få containeren i retur. Jeg sitter også brovakt og når det er fi ne dager jobber jeg ofte med ved-likehold på dekk .

i dette yrket får du en skikkelig mulighet til å oppleve ver-den med et hav uten begrensinger. når båten legges til kai jobber mannskapet i ti timer frem til 20:00. da kan du også få oppleve utelivet i herlig temperatur.

pLAnen er LAgterlend har som plan å komme seg opp i systemet medå søke på styrmannsskolen. en kan også velge å fortsette som matros etter å ha tatt matrosfagbrevet, eller bli kranfører.

– For å bli styrmann må jeg gå to år på fagskole og arbeide som kadett i ett år. etter det er det praksis og erfaring som gjør at jeg rykker oppover i gradene. Mitt mål er å bli kaptein.

en annen, som allerede er kommet så langt som til å være kadett, er Simen. Han har opparbeidet seg en bachelor i nautikk og tatt deler av studiet i USa. Også han har planer om å bli kaptein. Som kadett fra Høgskolen betyr det at han det første året må være mye på dekk for å bli kjent med matrosarbeid som fortøyninger og alt som har med vedlikehold å gjøre.

ØSTENSJØ REDERI

et HAv Av mulIGHeteR

144

dette danner grunnlaget for å bli en god nautiker og leder i styrehuset. Hovedfokuset i kadettiden ligger derimot på å kjøre båt.

– når jeg har fått sertifi katet, som jeg får etter tolv turer om bord pluss godkjent kadettbok og kursbevis, er jeg klar for å bli styrmann på alle typer båter, forteller Simen målbevisst.

Simen har ikke vært lærling. Han har gått høgskole og kan derfor gå rett ut som kadett. Kadettiden er derimot lengre for en høyskolekandidat enn for en med fagskolebakgrunn. Simen begynte å jobbe i Østensjø rederi i sommerferiene mens han gikk på skole og forteller at tiden bidro til nyttige erfaringer som enkelt lot seg relatere til studiene.

gode fASILIteterTrivselen er høy hos både erlend og Simen. rederiet har stor fokus på et godt opplæringssystem med gode ordninger. Skipet har et norsk mannskap med hyggelige folk. en får bo på egen lugar og spise kjempe god mat! i tillegg har en Tv, stereoanlegg, treningsfasilitet og Playstation. en annen viktig ting er internett som gjør at en har god tilgang til sosiale medier slik at en holder kontakten med venner på land.

– når vi er i land fi nner vi ofte på noe sosialt som å bowle eller gå å bade. vi har alt tilrettelagt!

LærefAg I øStenSjø rederI:i tillegg til matroslærling og dekksoffi serkadetter, har Østensjø rederi også skipselektrikerlærlinger, motormannslærlinger og maskinoffiserkadetter.

ØstensjøRederi

Rogaland

Teknikk ogindustriellproduksjon

Østensjø rederi aS har sin virksomhet knyttet til olje- og gassindustrien verden over. rederiets fl åte består av10 offshoreskip, 21 slepebåter/fortøy-ningsbåter og 2 skip under bygging. Offshoreskipene opererer i hele verden og taubåtene ved olje- og gasstermi-naler i norge, UK og irland.

rederiet beskjeftiger i dag rundt 600 personer og har kontorer i South-ampton, Cork, aberdeen, Malta og hovedkontor i Haugesund.

rederiet har fl yttet inn i nye kontor-lokaler ved Smedasundet. les mer på: www.ostensjo.no

Østensjø rederiSmedasundet 97Haugesund, norway(+47) 52 70 45 45post@ostensjo.no

www.ostensjo.no

F.v: Erlend Erstad og Simen Økland

145

det er ikke mange som kan skryte av å ha sjøliv i blodet. ei heller mange som har pågangsmot nok til å gjøre en doktorand sjalu. dag Matre er faktisk innehaver av begge egenskapene, og nyter nå livet som ung og lovende første-styrmann hos gulf Offshore norge.

det var aldri et snev av tvil, det var på sjøen dag skulle leve livet. Man kan trygt si han er på god vei. Han har alle-rede rukket å få matrosfagbrev, gå to år på nautisk linje i Karmsund for å bli kadett og bli forfremmet til første-styrmann på supplybåten volstad Supplier. ikke verst for en som for kun fi re år siden ble betraktet som tenåring.

– Helt fra jeg begynte som lærling her i gulf Offshore har jeg hatt et mål om å stige i gradene. Selskapet har alltid støttet meg i valgene mine og gitt meg god opplæring, men jeg hadde nok aldri forventet meg at det skulle skje så tidlig. Jeg klager absolutt ikke. sier dag med glimt i øyet.

Styrer SkIpetHan er nå ute på sjøen seks ganger i året, én måned jobb med påfølgende én måned fri, og opplever oljeindustrien på nært hold. det er nemlig dags hovedansvar å manøv-rere båten på sikkert vis ut og inn fra kai og til og fra rig-gene i nordsjøen. absolutt ikke en ubetydelig oppgave

når fartøyet er nittitre meter langt og nitten meter bredt. dag forsikrer oss likevel om at det ikke er så vanskelig som det høres ut.

– de første gangene er det litt utfordrende å gå fra kai, men da har du jo en overstyrmann som observerer og retter på deg hvis det trengs. ellers må vi jo manøvrere båten manuelt når vi er innaskjærs, mens vi utaskjærs kan lene oss mer tilbake og la båten seile med oss styr-menn som observatører.

vArIerte ArBeIdSoppgAverå være styrmann handler ikke bare om å manøvrere båter. dag forteller at det handler om så mye mer enn det, spesielt første dag på jobb etter en friperiode.

– det er alltid en del å ta tak i når jeg mønstrer på etter en måned på latsiden, smiler dag før han utdyper.

– det første som skjer når jeg kommer om bord, er at vi har en såkalt handover der vi går gjennom hva som har skjedd i løpet av måneden jeg har hatt fri. Hva jeg må være obs på, hvilket utstyr som eventuelt er reparert og gjennomgang av rapporter til myndigheter. deretter laster vi om bord cargoen som skal til riggene og setter seil.

godt MILjø for nyutdAnnet ungdoMPå sjøen går dag seks timer på og seks timer av, hele døgnet. det høres kanskje hektisk ut, men han understreker at alt

GULF OFFSHORE NORGE

GIR deG mulIGHeteRPå sJØen

146

handler om å tilvenne seg arbeidstidene. når man først er inne i arbeidsrytmen, går dagene unna i en fei. det takker han blant annet kollegene for.

– vi har et utrolig bra miljø både på sjøen og på kontoret. På volstad Supplier er vi en god blanding av mennesker fra hele landet, så hver tur blir helt uforglemmelig, spøker han før han fi nner en litt mer seriøs tone.

– Jeg har alt å takke gulf Offshore for. Takket være dem har jeg en karriere jeg er stolt av.

Han sender også noen meldinger til ungdommer som ser for seg en karriere på sjøen.

– i gulf Offshore blir alle nyansatte tatt godt vare på. du får en utfordrende hverdag med dyktige mennesker, for ikke å nevne at din mening blir hørt uansett fartstid. det er rett og slett et fl ott selskap å arbeide for, avslutter dag.

gulfmark norge er et selskap som eier og drifter offshorefartøyer, hoved- saklig i nordsjøen, men også med enomfattende internasjonal virksomhet.

våre fartøy typer er:

• Platform Supply vessels

• anchor Handling vessels

• Multy Purpose vessels

vår organisasjon ivaretar alle drifts-funksjoner som befraktning, teknisk drift, bemanning og økonomi/regn-skap. Flåten er for tiden 11 fartøyer.

Member of gulfmark Offshore

gulf Offshore norgeStrandgaten 5,4307 Sandnes, norway(+ 47) 51 60 90 00(+ 47) 51 60 90 01post@gulfmark.no

www.gulfmark.no

Gulf Off shoreNorge

Rogaland

Teknikk ogindustriellproduksjon

Vi har et utrolig bra miljø både på sjøen ogpå kontoret. På Volstad Supplier er vi en god blanding av mennesker fra hele landet, så hver tur blir helt uforglemmelig...

”147

Hvor du bor har ofte klare likhetstrekk med hvor du jobber. Får du derimot jobb i Solstad Offshore, kan du se frem til å bo hvor du vil – med hele verden som arbeidsplass.

Solstad-navnet lyder nok kjent for mange som har fulgt den maritime industrien de siste femti åra. Fra Solstad rederi aS ble grunnlagt i lille Skudeneshavn i 1964, har selskapet vokst til å bli en betydelig aktør innen offsho-rebransjen og har nå kontorer i aberdeen, rio de Janeiro og Singapore.

Solstad Offshore opererer en av markedets mest moderneog avanserte fl åter som p.t. teller 49 båter og ett nybygg. Karmøybuen Tørres Kristoffersen (41) har fått æren av å være kaptein på normand Oceanic, rederiet nyeste og hittil største skip, som ble levert våren 2011.

–- Helt siden jeg var ung, har jeg ønsket meg en karriere på sjøen. Jeg tok først elektroautomasjon på videregå-ende, for deretter bruke disse poengene til å komme meg inn på den tidligere styrmannskolen.

– da jeg var 23 år, møtte jeg opp hos Solstad og fi kk plass i kadettordningen deres. det høres jo litt enkelt ut, men ting var litt annerledes da. årene gikk, og da jeg var 33 år hadde jeg gått alle gradene og ble kaptein.

nå er 41-åringen inne i sitt sjuende år som kaptein, og forteller at arbeidsdagen nok er litt mer annerledes enn mange tror.

– å være kaptein dreier seg ikke bare om å navigere og ha den øverste kommandoen på en båt. det handler like mye om møtevirksomhet med klienter, status på oppdrag, personalansvar, papirarbeid og kanskje mest sikkerhet. Klientene har et enormt fokus på sikkerhet i dag, og da er det viktig at man følger de rette prosedyrene til enhver tid.

fLotte reISeoppLeveLSerSelv om det kan være mye å ordne opp i på sjøen, trives Kristoffersen svært godt i arbeidet. Med en jobbsyklus som tilsvarer seks uker jobb og deretter seks uker fri, har han og de andre ansatte i Solstad god tid til å lade batteriene etter en tur på sjøen. rederiet har blant annet en velferdsklubb hvor man oppfordrer de ansatte til å benytte seg av fl ere goder, deriblant hytter på Hovden og Sørlandet og feriehus i Spania og på gran Canaria. Men reiseopplevelsene følger også med i arbeidet på sjøen.

– vi har hatt mange utrolig fi ne reiser ute på oppdrag. new Zealand, Malaysia og vest-afrika er bare noen av de stedene som har gitt oss mange fl otte opplevelser.

– Kan også nevne området rundt Brasil som er et av Solstads satsingsområder, og et sted som nok kommer til å bli hyppig

SOLSTAD OFFSHORE

med Hele veRdensOm ARBeIdsPlAss

148

besøkt i årene som kommer. normalt sett får man ikke opp-leve disse plassene i løpet av livet, men med en jobb på sjøen har man litt større sjans for å være heldig. da er hele verden en potensiell arbeidsplass, sier Kristoffersen.

gLeder Seg fortSAttdet er mye som tilsier at Kristoffersen ønsker seg en lang karriere på sjøen. etter sytten år i bransjen, gleder han seg fortsatt til å dra ut på jobbturer. Han ønsker allikevel ikke å utelukke en potensiell karriere på land etter hvert som årene går. Skal han derimot velge å trekke inn årene, er det bare en plass som gjelder.

– nå har jeg vært i Solstad Offshore fra jeg var nyutdannetog fersk. Jeg har alltid følt meg ivaretatt, og vil gjerne anbe-fale Solstad til ungdommer som ønsker fremtidig arbeid på sjøen. vi har fartøyer i nordsjøen som går på fi re uker på, fi re uker av-turnus, og vi har båter i resten av verden, så det mangler ikke på mulighetene.

– i tillegg er fartøyene svært moderne og besitter det meste av fasiliteter; internett, tv, trimrom et cetera. Solstad Offshore satser stort, men samtidig smart, og det gjør fremtiden meget spennende for alle oss som jobber her, avslutter Kristoffersen.

t.v: normand oceanic

over: reder johannes Solstad (t.v) og kapteintørres kristoffersen under dåpen av normand oceanic.

Solstad offshore ble grunnlagt i 1964 av Johannes Solstad. Hovedkontoret ligger fremdeles i Solstads hjemby, Skudeneshavn på Karmøy. rederiet har i dag 38 skip og to nybygg som blir levert i 2011.

Solstad Offshore retter seg mot olje- og gassindustrien og opererer over hele verden. rederiet har ankerhånd-teringsskip, konstruksjonsskip og forsyningsskip (supply). Omtrent 1400 ansatte, derav 1000 norske skandinaviske.

vil du vite mer? gå inn på:www.maropp.no

Kontakt:Børge ivan Hansen, rekrutteringskoordinator(+47) 52 85 65 69www.solstad.no/job

www.solstad.no

SolstadOff shore

Rogaland

Teknikk ogindustriellproduksjon

149

Kristin Sinnes (19) startet allerede som femten-åring å jobbe i entreprenørselskapet Simex. det begynte som en sommerjobb, men har nå utviklet seg til en lærlingplass innen elektro for ganddaljenta.

– Simex er den rette plassen for meg, fordi jeg liker å bruke kroppen og ikke sitte i ro. i tillegg er kollegaene mine noen fantastiske mennesker som jeg trives veldig godt med. vi har et godt samhold.

Hun visste tidlig hvilken studieretning hun skulle ta, og dermed falt valget på elektro vg1 og el-energi vg2 på Tryggheim vgS. nå jobber hun hver dag i Simex utenom tirsdager hvor hun er på skolen.

vIktIg Å være Strukturertarbeidsoppgavene består av å koble til rør, sikringsskap, brytere, stikkontakter og lys i leiligheter. etterpå må Kristin kontrollere at alt fungerer slik det skal. For å gjør en god jobb forklarer Kristin at du må være deg selv og tørre å si ifra. i tillegg må du være strukturert og ha oversikt over hva du skal gjør.

– nå har jeg jobbet her i noen år og den viktigste egen-skapen er å være sikker på det du gjør. For eksempel må

en legge rør oppover slik at det ikke kommer kondens. vi må være presise og nøyaktig, hvis ikke kan det oppstå store problemer i ettertid, forklarer hun.

elektrolærlingen reiser mye i jobben sin, og da er det viktigå ha kontroll på hvor mye utstyr hun har. Hvis det er noe som mangler må hun gi beskjed til basen slik hun kan komme å hente det på kontoret dagen etter. når hun er ferdig med fagbrevet i desember neste år, ser hun ikke vekk i fra å ta mer utdanning. Simex er absolutt en bedrift hun kan tenke seg å jobbe i fremover, men hun liker også tanken på å starte sitt eget fi rma.

– Jeg har mange muligheter videre, og tenker kanskje på å bli installatør. Jeg trives veldig godt her i Simex på grunn av variasjonen i arbeidet. vi får se hva tiden bringer, smiler hun.

i Simex er det et stort fokus på det tverrfaglige innen tekniske fag; elektro, ventilasjon kulde og rør. dette er en av Simex styrker og er med på å gjøre bedriften til en spennende arbeidsplass. en kan også være lærling innen rørlegger-, blikkenslager og kuldemontøryrket.

et godt SAMhoLdi Simex er det et stort fokus på en god dialog med kolle-gaene og at alle kommer godt overens. det er noe Kristin kjenner seg godt igjen i. Hun kommer godt overens med

SIMEX

sAmmen I GOdt lAG

150

alle lærlingene og de andre ansatte i bedriften, og slår ofte en prat av med sjefene.

– Miljøet er kjempebra! det er absolutt med på å øke triv-selen min. Hver dag blir jeg møtt av et smil, og det er alltid noen du kommer ekstra godt overens med. det er befri-ende å kunne være seg selv på jobb.

Under opplæringen fikk hun all den hjelp hun trengte. Simex tar godt vare på sine ansatte og passer på at du får svar på det du lurer på. Selv om du ikke er på kontoret hver dag, er det alltid hjelp å få av de andre erfarne kollegaer som er på samme arbeidssted som deg.

Simex AS er en fl erfaglig teknisk entre-prenør med en klar og krevende grunn-fi losofi ; vi skal tilby svært høy fagligkompetanse innen alle våre fagom-råder kombinert med et sterkt kunde-fokus som betyr god kundebehandling og enklest mulig samarbeid.

vårt fortrinn ligger ikke bare i vår multi-faglige kompetanse, men like mye i hvordan denne kombinasjonen av tekniske fag gir muligheten for etkostnadseffektivt og tidsbesparende samarbeid for våre kunder. vi har rett og slett blåst liv i det gamle slagordet; en kontrakt-en kontakt, der det passer.

våre kunder får sin egen personlige kontakt i Simex som har ansvar og myndighet til å foreta raske beslut-ninger og som er til å stole på. du skal føle deg trygg på at vi holder det vi lover når det gjelder budsjetter, tidsfrister,kvalitet på sluttprodukt og servicegrad.

erfaringene viser at vi langt på vei har lykkes med denne kundefokuserte holdningen. i dag er vi vestlandetsstørste innen teknisk service på eien-dommer og en betydelig aktør innenalle våre fagområder som er; elektro,rør, kulde og ventilasjon. Kunde-grunnlaget vårt på land omfatter alt fra boliger og eiendomsprosjekter til totalentrepriser og rehabilitering. i tillegg har vi betydelige arbeids-oppgaver offshore innen elektro og kulde.

Firma ble etablert i 1980ansatte: 170 per 2012Omsetter over 220 mill. 2012

www.simex.no

Simex

Rogaland

Teknikk ogindustriellproduksjon

Nå har jeg jobbet her i noen år og denviktigste egenskapen er å være sikker pådet du gjør. For eksempel må en legge røroppover slik at det ikke kommer kondens.Vi må være presise og nøyaktig, hvis ikkekan det oppstå store problemer i ettertid...

”

Det er viktig å være nøyaktig i denne jobben!

151

Kolbein lunde begynte som lærling i Westcon som 18-åring. i dag er han ferdig med ingeniør-utdanningen – der arbeidsgiveren var sponsor.

Ølensbuen Kolbein lunde begynte som lærling i Westcon, et selskap som bygger skip og reparerer skip og rigger. i dag er Kolbein ferdig med studier på Høgskolen Stord-Haugesund. Hvert semester fi kk han stipend fra arbeids-giveren.

– etter forkurset til ingeniørstudiet banket jeg på døra til sjefen og lurte på om de ville sponse utdanningen. dermed var det gjort, forteller Kolbein.

Han mener ansatte som jobber godt og viser interesse for arbeidsoppgavene, blir lagt merke til og får belønning for innsatsen.

utvekSLIng tIL utLAndetWestcon gir sine lærlinger internasjonal erfaring igjennom utvekslingsprogrammet ”gjør det!” den unge industri-mekanikeren Kenneth gjellestad reiste på utvekslings-besøk til volkswagen-fabrikken i Tyskland.

– å se fabrikken i Hannover, og ikke minst hovedfabrikken i Wolfsburg, som produserer titusenvis av biler i året, gav oss hakeslepp, forteller Kenneth.

Personalsjef gunnlaug Habbestad i Westcon har klare mål for deltagelsen i ”gjør det!”-programmet.

– gjennom utveksling håper vi at unge nordmenn og tyskere kan lære av hverandre og få nye ideer til det daglige arbeidet. reisene gir verdifull erfaring i å kommunisere på engelsk , og våre folk lærer å forholde seg til en ny og annerledes arbeidsplass. dessuten tror vi at utvekslingen kan trekke nye lærlinger til Westcon, samtidig som andre ansatte får ekstra motivasjon, sier Habbestad.

– vi lærte om både bilproduksjon og arbeidskultur. det var veldig interessant å se andre måter å arbeide på og møte nye mennesker, sier Kenneth.

Bygger opp nærMILjøetKenneth har fått fagbrev som industrimekaniker. godt arbeidsmiljø og interessante arbeidsoppgaver gjør at han gjerne vil fortsette å jobbe i Westcon, som fokuserer på opplæring og kompetanseheving hos de ansatte. Karriereplanen til Kenneth er foreløpig å jobbe og lære så mye han kan.

– det er godt mulig jeg vil fortsette på skole, men først vil jeg opparbeide meg erfaring, sier Kenneth.

Westcon er en viktig arbeidsgiver i distriktet rundt Ølen, som ligger i vindafjord kommune. Både Kolbein og

EN ÅPEN OG RAUS

ARBeIdsGIveRFOR FRemtIden

152

Kenneth ønsker å bli boende i kommunen, som har et meget godt servicetilbud til ungdom og familier.

– når en stor arbeidsgiver som Westcon gjør det bra, får det stor innvirkning på lokalmiljøet. det lages byggefelt, skoler og barnehager, noe som hever livskvaliteten til de som bor her. Jeg får virkelig lyst til å yte mitt beste for en arbeidsgiver som bygger opp nærmiljøet på denne måten, sier Kolbein.

Westcon yard AS er et moderne verft som bygger skip, blant annet offshore forsyningsfartøy, seismikkfartøy og fi skebåter. i tillegg repareres skip ogrigger, med alt fra klassing og opp-gradering til stål- og rørarbeider. Westcon ligger i Ølensvåg, rundt 40min. kjøring østover fra Haugesund. anlegget har fl ytedokker, dypvann-skaier for tre borerigger, kraner med høy løftekapasitet og det nyeste av maskiner.

Westcon-gruppen består av Westcon Yard aS (Westcon), Westcon løfte-teknikk aS og Westcon Power & auto-mation aS og Catering Partner. Til sammen har gruppen 700 ansatte og omsatte 4,4 milliarder kroner i 2011.

rekrutteringvi rekrutterer lærlinger til fagene plate, sveis, rør, mekanisk, logistikk, kran, iKT og kokk.

Andre yrkesområder:ingeniører, Kontormedarbeidere med økonomisk/teknisk utdanning, Tran-sport og lager, Maling og stillas, Off-shoreoperatører, Formenn/ledere innenfor skips- og riggreparasjon, Kantine og renhold. Tar imot åpne søknader.

opplæringWestcon Yard aS samarbeider med Ølen videregående skole, hvor TiP-elevene (teknikk og industriell pro-duksjon) har en del utplassering på verftet. Partnerskapsavtale med Høg-skolen Stord/Haugesund med sikte på utdanning og videreutdanning av ingeniører.

Kontakt:gunnlaug Habbestad,personalleder(+47) 53 77 50 13e-post: job@westcon.no

www.westcon.no

Westcon

Rogaland

Teknikk ogindustriellproduksjon

Gjennom utveksling håper vi at ungenordmenn og tyskere kan lære av hverandreog få nye ideer til det daglige arbeidet. ”

Industrimekaniker Kenneth Gjellestad har fått enknallstart på karrieren sin hos Westcon Yard i Ølensvåg.

Kolbein Lunde fi kk videreutdanning sponset av arbeidsgiveren Westcon.

153

i iKM får du mulighet til å jobbe i bedriften samtidig som du studerer. Christer eiken (24) fra eiken er en av de heldige som vil skrive masteroppgave for iKM på Sola. Han har nettopp studert et halvt år i Moskva og blir utdannet sivilingeniør til sommeren med mastergrad i Marin- og undervannsteknologi i ryggen.

Christer visste tidlig at han ville bli ingeniør med inter-esse for mekanikk. den store verden utenfor norge fristet, og når han så han kunne ta en ekstra master ved å være et halvt år i russland, var han ikke sen med å gripe sjansen.

– Med stipend fra iKM har jeg tilbragt et semester i Moskva der jeg gikk på et masterprogram, Master of Science in Offshore Field development Technology. dette er en dobbel mastergrad som har blitt mulig å gjennomføre på grunn av samarbeidet mellom Universitetet i Stavanger og gubkin russian State University of Oil and gas.

dette gir Christer en stor fordel i arbeidslivet. Han kom-mer til å få stor kompetanse til å delta i både russiske og norske prosjekter i fremtiden.

IkM Legger tIL rette– det er en fin mulighet for meg å skrive masteren min i samarbeid med iKM. da har jeg tilgang på alt utstyr og materiell som iKM har. i tillegg har jeg fått en dyktig ekstern veileder fra iKM Testing. Og det morsomste er at det er en reell oppgave.

i tillegg til å skrive masteren hos iKM, har han også jobbet i bedriften som sommervikar. På den måten får han brukt det han har lært i studiet ved å sette det inn i en praktisk sammenheng. i iKM får en tidlig ansvar i en bedrift som stadig vokser. Her har du virkelig en sjanse til å videre-utvikle deg selv og jobbe med utfordrende arbeid sam-men med kjekke folk.

i sommerjobben fi kk han med en gang praktiske arbeids-oppgaver i kombinasjon med kontorarbeid. en av arbeids-oppgavene var å dokumentere ulike tester i forbindelse med en offshoreoperasjon som vil bli utført neste sommer i nordsjøen.

– vi driver alltid med testing før en jobb skal gjennomføres. dette er for å prøve å unngå eventuelle overraskelser når selve operasjonen blir utført. det var veldig lærerikt og interessant, forteller Christer.

iKM

tIlBYR utdAnnInGOG JOBB

154

IKM

Rogaland

Teknikk ogindustriellproduksjon

en fordeL Med SoMMerjoBBHan gleder seg til å komme ut i jobb etter masteren er unna-gjort og anbefaler andre studenter å få seg en relevant sommerjobb til studiene. det er ikke alle bedrifter som kan legge til rette for sommerjobb som iKM kan, og de er også ivrige etter å få inn fl ere dyktige medarbeidere.

– ved å jobbe om sommeren får du virkelig blitt kjent med bedriften. i tillegg lærer du enormt mye og blir etterhvert tryggere på de arbeidsoppgavene som må utføres.

i tillegg kan Christer fortelle om viktigheten av å studere realfag i disse dager. i en periode har der vært mangler på ingeniører slik at bedrifter må ansette eller leie inn folk fra utlandet for å dekke ”arbeidsbehovet. det betyr at ved å ha ingeniørutdanning kan du få deg jobb relativt raskt med gode arbeidsbetingelser.

IngenIør for ALLtIdChrister legger ikke skjul på at det er ingeniør han vil bli. Men ikke en hvilken som helst ingeniør.

– Jeg vil bli en god ingeniør som er i stand til å mestre de utfordringene vi møter på i arbeidslivet. i tillegg syns jeg det er viktig å trives på jobben. Jeg håper at jeg kommer til å trives like mye i fremtiden som jeg har gjort her i iKM, avslutter han.

www.ikm.no

IkM gruppen – en multidisiplin-leverandør med hovedfokus på olje- og gassindustrien. iKM har selskaper innenfor fire forretningsområder: elektro/instrument/prosess, subsea/ferdigstillelse, engineering/operations og fabrikasjon/inspeksjon.

«vekst i fokus» ligger bak alt vi gjør, og ambisjonen er at selv den mest krevende kunde skal ha iKM som foretrukket leverandør. alle selskap-ene er iSO-sertifisert, og gjennom internrevisjoner og tett oppfølging sørger konsernet for kvalitetssikring og kontinuerlig forbedring innen helse, miljø og sikkerhet.

iKM gruppen sysselsetter i dag 2000 ansatte og har en budsjettert omset-ning for 2012 på 3,7 milliarder nOK. iKM består av to juridiske konsern, iKM gruppen og iKM invest aS.

kundene og ansatte i fokus vårt mål er å gjøre iKM til en attraktiv arbeidsgiver for dyktige fagfolk og spesialister innen utvalgte forret-ningsområder. Krevende kunder gir utfordrende oppgaver, som setter kravtil våre kompetente og kreative ledere og medarbeidere. vår ambisjon er at selv den mest kre-vende kunde skal ha iKM som fore-trukket leverandør av de produkter og tjenester vi leverer. våre selskap er iSO sertifi sert. gjennom intern-revisjoner og annen oppfølging sørger vi for at alle selskap fokuserer på kvalitetssikring og kontinuerlig forbe-dring innen helse, miljø og sikkerhet.

Christer Eiken trives med kombinasjonen av skole og jobb

155

Øglænd System har et mål for sine lærlinger. nemlig å få lærlingene til å bli fast ansatt hos dem. de kan tilby en strukturert produksjons-opplæring hvor det blir satset på faglig utvikling.

Sammen med lærlingen lager bedriften en lærende og lys opplæringsplan i samarbeid med opplæringskontoret. det er viktig at lærlingene sitter på en trygg arbeidsplass etter endt lærlingtid. Hr-sjef Merethe Moen forteller hvor viktig lærlingene er for bedriften;

– Som operatør tar du del i produksjonen og du har til og med innfl ytelse på produktdesignet. Øglænd System er en sikker arbeidsplass med god lønn og sosiale goder. vi vil beholde lærlingene våres!

AvAnSert produkSjonSpArkØglænd System har gjort mange og tunge investeringer i fabrikken på Øksnevad, investeringer som bedriften begynner å høste fruktene av gjennom en stadig forbedret konkurranseevne – også internasjonalt. Over 60 prosent av produksjonen eksporteres, en andel som skal bli større.

Utenom Olje og gass og skipsbygging er Øglænd Systemrepresentert i bransjer som vindkraft, infrastruktur, vann-behandling og næringsmiddelindustri. det gir mange og

gode bein å stå på i tiden som kommer. derfor er bedriften på stadig jakt etter unge talenter som vil være med på veien videre – i norge og ut i verden.

dAn StIAn Styrer roBoteneen av de som har vært heldige og får lov til å slå følge med Øglænd System i den raske utviklingen, er dan Stian Hadland (24), robotoperatør og sveiser.

– Jeg har grunnkurs mekanisk og vK1 Sveis fra Time vgS, og er i ferd med å ta fagbrev som metalltekniker gjennom 5 år i praksis her i Øglænd, forteller dan.

– arbeidet mitt består for en stor del av å kjøre roboter som lager kabelstiger i tillegg til en del håndsveising. det kjekkeste er nok robotkjøringen, som innebærer mye pro-grammering for å fortelle robotene hva de skal gjøre og hvor sveisen skal være, sier dan.

Han skryter av gode og trivelige arbeidsforhold på fabrikken gleder seg til hver eneste dag på jobben. robotoperatøren har gått gjennom en internettbasert teoridel med for-beredelser til fagprøven.

vil du være med på et ekte norsk industrieventyr hos Øglænd System?

ØGLÆND SYSTEM AS

FAGlIG utvIklInG!

156

LærLIngerØglænd System trenger lærlinger innenproduksjonsteknikk og lager & logistikk.

produkSjonSteknIkk. her fÅr du oppLærIng Innen:

• Coilpresser

• eksenterpresser

• Kantpresser

• Sveis

• vedlikehold

LAger & LogIStIkk. her fÅr du oppLærIng Innen:

• Kjøring av varer (truck)

• lagersystem

• Klargjøring og pakking av sendinger

• ekspedisjon og fortolling

krAv:

• alle grunnfag må være bestått

• du må ha en positiv og lærevillig innstilling

oppLærIngSpLAnSom lærling i Øglænd System får du en tydelig og klar opplæringsplan med en opplæringsleder, som ”coacher” deg gjennom forløpet. i sam-arbeid med opplæringsleder og OFir blir du evaluert halvårlig frem mot avsluttingen av utdannelsen. etter læretiden og bestått fagbrev vil du ha gode muligheter for å bli ansatt i bedriften. vi er en bedrift, som er opp-tatt av at den enkelte medarbeider skal få en faglig utvikling.

øglænd System AS er en produk-sjonsbedrift med hovedkontor påØksnevad i Kleppe. Selskapet har 125ansatte, en omsetning på nOK 350 millioner og en betydelig eksportandel.

dette leverer viØglænd System er markedsledende innenfor utvikling, produksjon og markedsføring av multidisipline opp-hengssystemer, kabelstiger og kabel-baner. Selskapet leverer også løs-ninger til vvS, elektrisk gulvvarme og snøsmelting og frostsikring.

Systemene leveres til kunder innen-for olje- og gassvirksomhet, vindkraft, infrastruktur, skipsbygging, vannverk og matvareindustri.

globalt konsernØglænd System aS er ett av 11 globale datterselskaper i konsernet Øglænd industrier aS, som også har sitt hoved-kontor på Klepp. Konsernet har 250 ansatte og en omsetning på nOK 600 millioner.

Kontakt:Merethe Moen,Hr-sjef(+47)51 78 81 02mmo@oglsys.no

www.øs.no

ØglændSystems

Rogaland

Teknikk ogindustriellproduksjon

Kontakt:

Merethe Moen, HR-sjefi Øglænd System AS.

Dan Stian Hadland (24), Robotoperatør og sveiser

157

Plassert i norges mest aktive landbruksmiljø og med litt over tretti engasjerte ansatte, sier det seg selv at fremtiden ser lys ut for tradisjonsrike produksjonsbedriften reime agri.

Som landets største produsent av innredninger og rekvi-sita til husdyrrom, har Jæren-lokaliserte reime agri opp-arbeidet seg et velkjent navn innenfor norsk landbruk. nå er bedriften klar til å ta enda større steg, og da trenger den fl ere engasjerte ansatte som Jan Mellomstrand (28) og guro annette Bekkeheien (21).

– Jeg har nok funnet min arbeidsgiver for mange år frem-over, forteller Jan.

Han jobber som konstruktør i produktutviklingsavdelingen, og ble ansatt direkte etter teknologi, design og ledelse-studiene ved Høgskolen i gjøvik var fullført. nå er han ansvarlig for å konstruere og utvikle produkter til kunder, og er involvert i prosessen fra første pennestrøk til siste salg.

– du kan si det slik at jeg følger produktet gjennom hele livsløpet. Fra det første møtet med kunden, via tegnings-fasen i Cad-programmene, til produksjonen og testingen av prototyper. det synes jeg er utrolig spennende.

en ekte SveISerfAMILIedet er altså Jans ansvar å se til at alle instrukser og mål blir fulgt når et produkt skal flikkes på i produksjons-avdelingen. der står blant annet lærlingen guro klar til å gå over produktet med sveiseapparatet, et instrument som med tiden har blitt det man kan kalle en riktig familiegjenstand.

– Sveising har blitt noe alle driver med i familien, ler guro før hun blir litt mer alvorlig. Flere av brødrene mine driver faktisk med det. de fl este vet jo hvordan det er å se opp til søsken, og jeg er ikke akkurat unntaket. det måtte jo bare bli sveising på meg også, sier hun smilende.

guro forteller videre at hun etter å ha fullført sveisefaget på Time vgS fikk tilbud om jobb i reime agri via OFir, Opplæringskontoret for industrifag i rogaland.

– det var ikke vanskelig å si ja, men jeg må innrømme at jeg var både spent og nervøs før jeg møtte første dag på jobb. Slik er det vel med alle. Heldigvis ble jeg tatt godt imot og nå storkoser jeg meg med kollegene mine, skryter guro mens Jan nikker bekreftende.

– arbeidsmiljøet vil jeg si er noe av det beste med denne arbeidsplassen. vi trives ekstremt godt sammen og jeg har en følelse av at alle spiller på samme lag. det betyr mye for trivselen, forklarer han.

REIME AGRI AS

HØY tRIvselsFAktORPå JÆRen

158

nySgjerrIghet er vIktIgJan gir også noen råd på veien til nytudannede som kanskje kunne tenke seg en fremtid innen produktutvikling og for-håpentligvis også reime agri.

– ikke vær redd for å spørre. nysgjerrighet er viktig for å øke kompetansen. er du nysgjerrig, blir du automatisk mer interessert etter hvert som kunnskapen kommer til deg.

guro ønsker også at andre skal få øynene opp for bedriften på Jæren.

– Jeg er kjempefornøyd med utviklingen min som sveiser, men jeg tror samtidig at utvikling er en fellesnevner her. Mange på reime agri er veldig dyktige i sitt fag og villige til å lære bort, noe som gjør at vi unge får en myk og fi n start etter utdanningen.

reime Agri AS er landets største pro-dusent av innredninger og rekvisita til husdyrrom. Utstyr for gjødsel-behandling både innendørs og uten-dørs inngår også i produktpakken. Med lokalisering på nærbø på Jæren er vi plassert i norges mest aktive landbruksmiljø og er dermed sikret god kontakt med dyktige brukere.

vår målsetning er å holde stillingen og utvikle oss videre som norges største produsent av innredninger til dyrerom og gjødselbehandlings-utstyr. reime agri aS ser det som sin oppgave å drive med produktutvik-ling og framskaffe produkter som er tilpasset norske driftsformer.

På produksjonssiden er det viktigfor oss å være fl eksible, og ikke minst kunne tilby kundetilpassede løsninger med kort leveringstid. det er en stor fordel for oss å ha underleverandører i umiddelbar nærhet av oss som står for varmgalvanisering og pulverlakk-ering.

reime agri aSJernbaneveienn-4365 nærbø, (+47) 51 79 19 00postagri@reime.no

www.reimeagri.no

Arbeidsmiljøet vil jeg si er noe av det bestemed denne arbeidsplassen. Vi trives ekstremtgodt sammen og jeg har en følelse av at allespiller på samme lag. Det betyr mye for trivselen.

”Guro Annette Bekkeheien tar et lite pusterommellom all sveisingen.

ReimeAgri AS

Rogaland

Teknikk ogindustriellproduksjon

159

ivar sørger for at både næringsliv og familie-liv i regionen kan blomstre. vi sørger for at det er nok reint vann til alle, vi renser alt som havner i toaletter og sluk før det slippes på sjøen og vi sørger for at alle kan kvitte seg med søppel på en forsvarlig måte. vi trenger dyktige fagfolk som kan planlegge og utføre alle disse oppgavene.

ifølge Statistisk sentralbyrå vil befolkningen i vår region øke med 100 000 de neste tjue åra. ivar skal planlegge og gjennomføre utbygginger som sikrer hvedagen for alle disse menneskene. For å få dette til, trenger vi inge-niører og folk med variert utdanning innen tekniske fag. Men først og fremst trenger vi folk som er klare for ei utfordring.

Passende bakgrunn for å jobbe i ivar kan være bachelor- eller mastergrad fra høgskole eller universitet innen fagfeltene vann, avløp, renovasjon, elekto, automasjon, bygg- og anlegg, miljø- og kommunalteknikk. vi trenger folk som kan planlegge og prosjektere nye anlegg og lede prosjekt og byggeprosesser - fagfolk som hele tida kan være i forkant av utviklinga og ta i bruk de mest oppdaterte prosessene.

allerede i dag leverer ivar livsviktige tjenester til over 300 000 mennesker på nord-Jæren. vi er ei innovativ og nyskapende miljøbedrift som alltid skal være oppda-tert med den nyeste teknologien. den hurtige veksten i regionen vår gjør at vi stadig må tenke ti, tjue og tretti år framover for å være på høyde med utvikllinga. dette gjør at vi har spennende og interessante jobber for inge-niører og sivilingeniører.

Bare i løpet av de neste fem til ti åra skal vi gjøre store investeringer og utvidelser i avløpsrenseanlegg, og vi skal også gjøre endringer i selve renseprosessene. vi byggeren fabrikk for organisk fullgjødsel og vi utvider biogass-produksjonen.

i løpet av de nærmeste åra må vi planlegge og bygge rørledninger som kan frakte vann fra nye drikkevanns-kilder til vannbehandlingsanlegget. Også i rensepro-sessen for drikkevann blir det endringer og utvidelser.

ivar er ei miljøbedrift i ordets egentlige betydning. vi sørger for det mest grunnleggende miljøarbeidet i regi-onen vår. vi tar imot alt husholdningsavfall og sørger for at det blir gjenvunnet, og vi holder sjøen, strendene og vassdragene frie for utslipp. Og ikke minst, vi sørger for at vår region har nok av sunt, godt og billig drikkevann.

IVAR

vI HAR stORe PlAneR

160

Bli med på laget. Det blir ikke noe liv uten oss!

IVAR IKS har som formål å anlegge og drive kommunaltekniske felles-anlegg for vann, avløp og renovasjon. Selskapets visjon er å sikre regionen markedets mest konkurransedyktige var-tjenester.

ivar eies av tolv kommuner i Jær-regionen med et samlet innbygger-tall på over 300 000. Hovedkontoret ligger på Mariero i Stavanger og sel-skapet har i dag 180 ansatte.

www.ivar.no

IVAR

Rogaland

Teknikk ogindustriellproduksjon

IVAR tar imot nye lærlinger hvert år. Ida Refvem har valgt en læreplass i kjemi- og prosessfag på IVAR sentralrenseanlegg Nord-Jæren i Mekjarvik.

Foto: Anne Lise Norheim

Vi trenger folk som kan planlegge og prosjekterenye anlegg og lede prosjekt og byggeprosesser- fagfolk som hele tida kan være i forkant avutviklinga og ta i bruk de mest oppdaterte prosessene.

”

161

www.manger.fhs.no SMS: send “BROSJYRE” + navn og adresse til 930 01 056

Lyden av Manger

Ein liten skule med fullt fokus,

store ambisjonar og mange forventningar.

Takt, tone og ein fantastisk klang!

Musikk, bu og fritid - Linja med tryggleik og utfordringar i eit inkluderande musikkmiljø

Folkedansflørt - Folkedanslinja finn du berre på Manger

Syng ut - Første verset byrjar på Vokalinja

Lat det bli Band - Spel deg varm på Bandlinja

Bra, bra Brass - Samspel på Noregs einaste reindyrka Brassbandlinje

Musikkprodusent i magen?- Styr spakane på linja Musikkproduksjon

162

lEVE, Bo og JoBBE

– valg av bostedenten det dreier seg om å bli værende på et sted eller fl ytte fra et sted til et annet, innbærer det at en må ta stilling til en rekke faktorer som blant annet yrkes- og utdanningsmuligheter, livskvalitet, velferdstilbud og trygge oppvekstvilkår. Mange forhold spiller inn og man har ofte fl ere spørsmål. er forholdene gode for å etablere seg med bolig og familie? Tilfredsstiller kulturtilbudet i kommunen dine krav? Hva kan regionen tilby deg?

Muligheter(c) presenterer mange livskraftige lokalsamfunn, og når du endelig er klar for din første jobb, enten som fagutdannet eller trainee eller i et annet arbeidsforhold, skal du også vurdere hvor du vil etablere deg. vi presenterer fl ere fylker og kommuner som gjerne svarer på disse spørs-målene og ønsker deg velkommen med et smil! les videre for å fi nne ditt neste hjemsted.

Lykke til!

lEVE, B

o o

g Jo

BB

E

www.manger.fhs.no - www.muligheter.no - www.stavanger.kommune.no www.sandnes.kommune.no - www.sirdal.kommune.no

www.manger.fhs.no SMS: send “BROSJYRE” + navn og adresse til 930 01 056

Lyden av Manger

Ein liten skule med fullt fokus,

store ambisjonar og mange forventningar.

Takt, tone og ein fantastisk klang!

Musikk, bu og fritid - Linja med tryggleik og utfordringar i eit inkluderande musikkmiljø

Folkedansflørt - Folkedanslinja finn du berre på Manger

Syng ut - Første verset byrjar på Vokalinja

Lat det bli Band - Spel deg varm på Bandlinja

Bra, bra Brass - Samspel på Noregs einaste reindyrka Brassbandlinje

Musikkprodusent i magen?- Styr spakane på linja Musikkproduksjon

163

i en alder av bare tjuesju år har Patrik Haugland allerede et ansvar som overgår de fl este andres. Han og teamet hans er nemlig ansvarlig for borti-mot all veiplanlegging i Stavanger kommune.

det begynte med tallknusende kunnskap i realfagene og en drøm om å bli ingeniør. det endte med å utfordre seg selv til å bli kjent med sine kreative egenskaper. Mye i Patriks karrierevalg er kanskje tilfeldig, men sannheten er i hvert fall at Patrik er storfornøyd med karrierevalget han valgte.

– endelig har jeg en jobb der jeg føler jeg lærer noe nytt hver eneste dag, selv om jeg tror jeg vet alt, ler han han.

Patrik sikter selvsagt til veiplanleggerstillingen han inne-har i en av norges hurtigst voksende byer, Stavanger. de siste fi re årene har han vært en del av byplanlegger-teamet med ansvar for veiutbedringen innad i kommu-nen, og er daglig med på å sette sitt eget preg på byen, vel og merke innenfor reguleringsrammene.

– det beste med denne jobben er at jeg får følge alle prosjektene fra vi har det aller første planleggingsmøtet, via samarbeidet med vegarbeiderne i byggeprosessen og helt til utbedringen er etthundre prosent ferdigstilt.

noe heLt egetTypiske utbedringsprosjekter Patrik har ansvaret for inklu-derer gatetun, snuplasser og bussholdeplasser, men også større jobber som blant annet havneringen i vågen. Han innrømmer at det er noe helt spesielt å vandre i byen og se det fysiske resultatet av mange måneders planleg-ging, pennestrøk og hodekløing.

– det er jo den ultimate måten å imponere damene på. de kan jo ikke unngå å smelte når jeg går rundt og peker på alt jeg vært involvert i, spøker han glisende.

Lærer Av de BeStePatrik har også en fi nurlig historie bak ansettelsen i Stavanger kommune. drøyt tre dager etter han hadde fullført det tre-årige Urban design-studiet på Universitetet i Stavanger, ble han oppringt og kalt inn til intervju. Mindre enn én uke etter avsluttet utdanning hadde han signert kontrakt med ny arbeidsgiver. Han tror grunnen til den hurtige prosessen kan tilskrives kommunens satsning på ung og lærevillig arbeidskraft, for å sikre en kompetanse-sterk fremtid.

– Flere av anleggslederne her er i 60-åra og kan mer eller mindre alt som er verdt å kunne. de har ekstremt bred erfaring og for oss unge som er inne i våre første år her, er det helt uerstattelig. vi lærer av de beste og får en veldig positiv læringskurve, forteller han.

STAVANGER KOMMUNE

delAktIG I BYBIldet

164

Lærlinger innen følgende fag:• aktivitørfag• Barne- og ungdomsarbeiderfag• driftsoperatør idrettsanlegg• iKT-Servicefag• Kontorfag• Helsearbeiderfaget• anleggsgartner• institusjonskokk• andre fag der kommunen har fagarbeidere som kan gi veiledning

yrker:• anleggsgartner• aktivitør• arkivar• arkitekt• Barnevernspedagog• Barne- og ungdomsarbeider• Bibliotekar• Byplanlegger• ergoterapeut• Fysioterapeut• Førskolelærere• Helsesøster• ingeniør• iT-konsulent• innkjøper• Jurist• Kokk• Kommunikasjonsrådgiver• Kulturskolelærer• leger• lærer• lønn- og regnskapsmedarbeider• Miljøterapeut• Personalrådgivere• Psykolog• renholdere• revisor• Sekretær• Spesialpedagog• Sjåfør• Sivilingeniør• Sosionom• Sykepleier• vaktmester• vernepleier•Økonområdgiver

www.stavanger.kommune.no

hÅper fLere fÅr øynene opp for joBB I koMMunenPå spørsmål om hva fremtiden bringer, utelukker ikke Patrik at det kan bli videreutdanning i form av for eksempel eien-domsutvikling. Han understreker likevel at det nok ikke skjer med det første. Til det er trivselen på arbeidsplassen litt for høy.

– akkurat nå har jeg det veldig fi nt. Jeg har vært her i fi re år, stortrives i jobben og har lyst å utvikle meg i min nåværende stilling. Hver dag er jo en skoledag i seg selv, forteller Patrik og ønsker gjerne andre unge velkommen til kommunen.

– det fi nnes omtrent ikke en sikrere, kjekkere og mer utfor-drende arbeidsplass.

Stavangerkommune

Rogaland

Leve, boog jobbe

Det beste med denne jobben er at jeg fårfølge alle prosjektene fra vi har det aller første planleggingsmøtet, via samarbeidet medvegarbeiderne i byggeprosessen og helt tilutbedringen er etthundre prosent ferdigstilt.

”Fortsetter på neste side

165

Cathrine og regine er to perfekte eksempler på at det lønner seg å velge et yrke innen den kommunale helsesektoren. ikke bare grunnet jobbsikkerheten, men også fordi man hjelper andre mennesker til et bedre liv.

det var ikke slik at Cathrine rørheim og regine Solesvik ikke visste hva de gikk til da de søkte seg inn på helse- og sosialfag på Bergeland videregående skole for drøyt tre år siden. Begge hadde en drøm om å jobbe med mennesker på heltid, for å gi dem omsorgen og hjelpen de trenger for å klare seg gjennom hverdagen. nå er de i full gang med å leve ut drømmen som helsefagarbeiderlærlinger i Stavanger kommune, landets tredje største kommune målt i befolkning.

– For meg som ikke kan tenke meg å sitte limt til en kontor-stol på jobb, er dette helt perfekt, skryter Cathrine.

Hun er nå inne i sitt andre og siste år som lærling, og til-bringer hverdagene på Øyane sykehjem på Hundvåg. der passer hun på at beboerne til en hver tid blir fulgt opp og hjulpet med daglige gjøremål, i tillegg til å organisere forskjellige aktiviteter som de eldre tar del i. Hun forteller at noen ganger er det slik at hun nesten ikke føler at hun er på jobb.

– det er jo så herlig å få møte disse menneskene og ta del i deres liv, hver eneste dag. vi spiser for eksempel frokost sammen, holder andakt, spiller bingo og leser nyheter for dem. noen ganger er du også på tomannshånd og får blant annet høre fascinerende livserfaringer som får deg til å gispe, smiler hun og gir ordet til regine.

– det beste er å vite at du betyr noe og ofte er lyspunktet i hverdagen til menneskene du jobber med.

deLtok I fyLkeSMeSterSkApetregine har som Cathrine bare litt under ett år igjen som lærling. de to møttes på videregående, gikk separate veier som lærlinger, men ble ført sammen igjen på grunn av deres kompetanse i helsearbeiderfaget. 19-åringene ble nemlig valgt ut til å være Stavanger kommunes represen-tanter til årets Fylkesmesterskap i egersund. Selv om det ikke ble seier, understreker de at deltakelsen betydde mye for dem karrieremessig.

– deltakelse i Fylkesmesterskapet er absolutt en god linje å ha på Cven, sier regine og fortsetter.

– du kan godt kalle det en øyeåpner for både Cathrine og meg. vi fikk jo en bekreftelse på at helsefaget var noe vi var dyktige i. i tillegg fi kk vi god tid på å forberede osssammen med faglig leder for helsefag, lise Karin randeberg, noe som gjorde oss enda mer kunnskapsrike.

STAVANGER KOMMUNE

ekte ARBeIdsGledeI HelseFAGet

166

godt SkIkket tIL vIdere utdAnnIngnå er fokuset for de to jentene å fullføre læretiden, ta påbygg og deretter begynne på studier. Og det-mangler ikke på muligheter for utdannede helse-fagarbeidere.

– Med påbygg er videreutdanningsmulighetene ganske store. Jeg tror også vi er ganske attraktive på jobbmarkedet med praktisk erfaring i bunn, sier Cathrine

På spørsmål om hva som frister mest, er det spesielt et yrke som stikker seg ut for Cathrine.

– drømmen er å jobbe i psykiatrien som klinisk sosio-nom. da jobber jeg terapeutisk med mennesker med mentale, følelsmessige eller adferdsrelaterte problemer.

regine er ikke like skråsikker som Cathrine, men har funnet frem til noen yrker som appellerer mer enn andre.

– de mest aktuelle yrkene er sykepleier, vernepleier eller innen fysioterapi, men jeg har ikke helt bestemt meg. Hvem vet, kanskje det blir noe annet, sier hun med glimt i øyet.

vIS IntereSSe!Til slutt ønsker de å fortelle litt om hva som er viktig hvis man skal skape seg en karriere innen helsesektoren.

– vis interesse og bry deg om andre mennesker. det er også viktig å kunne sette deg i deres situasjon og være forståelsesfull, sier Catrine før regine avslutter.

– ikke sluntre unna og ta deg tid hvis du har tid. du er som sagt et av lyspunktene i manges hverdag.

Stavangerkommune

Rogaland

Leve, boog jobbe

regine gleder seg til å bli ferdig medlæretiden og begynne å jobbe for fullt.

167

å jobbe i kommune er ikke som å jobbe andre steder. vi har møtt fire mennesker som med begeistring forteller om sin spennende hver-dag – i fire forskjellige yrker.

Harald Brynlund lima har en noe uvanlig jobb. ikke fordi mange kanskje ikke vet hva en arealplanlegger gjør, men snarere fordi arbeidet hans har så stor betydning for fremtiden din og måten du opplever Sandnes kommune.

Som arealplanlegger gir han faglige råd til politikere som basert på disse rådene skal ta avgjørelser om den videre utviklingen i Sandnes kommune.

– det er rett og slett en helt fantastisk jobb. For å si det på en annen måte, jeg ser absolutt ikke frem til jeg blir 62 år og skal pensjonere meg. det tror jeg helt ærlig at jeg ikke klarer, ler Harald.

det er faktisk vanskelig å ikke tro ham. Full av entusiasme forteller han om totalt sju år på Universitetet i Bergen og Bergen arkitektskole for å oppfylle drømmen om å jobbe med planlegging.

nå er han endelig ferdigutdannet og er akkurat der han ønsker å være - i den kommunale byplanleggingen.

– etter hvert som studieårene passerte, begynte jeg å gruble mer og mer over byplanleggingen i diverse byer. nye leiligheter med dårlige solforhold, lite miljøvennlige veistrekninger og andre ting som lett kan forbedres for å øke livskvaliteten til innbyggerne. det var da jeg på et vis fant mitt kall, forteller Harald.

utvIkLer Byen SAMMenHvis man kan si at Harald skriver manuset for Sandnes kommune, kan man vel si at gerald eikeland spiller hoved-rollen. Han jobber i anleggsdelen og er sammen med kollegene i vann og avløp ansvarlig for at avgjørelsene Harald og de drøyt førti andre arealplanleggerne tar, blir gjort til realitet.

– når Harald og teamet for eksempel vil at Stangelandselva skal opp i dagen slik at unger kan leke med foreldre som observerer på en benk, er det vi som ordner dette, smiler gerald.

ønSker Seg fLere koLLegerBåde han og Harald forteller om hektiske dager på jobb. det er alltid noe å henge fi ngrene i, noe som gjør at det aldri blir kjedelige dager.

– Heldigvis har vi fl inke og samarbeidsvillige kolleger når vi trenger hjelp til å få unna litt arbeid i de aller travleste tider.

SANDNES KOMMUNE

du FåR detknAPt BedRe

168

LySt Å BLI LærLIng?i videregående opplæring er det mange programområder som fører fram til yrkeskompetanse med fag-brev. dette kalles lærefag og opp-læringen starter med to år på skole og avsluttes med fagprøve etter to år i lære i bedrift. læretiden består av både opplæring og verdiskaping og det er lønn for verdiskapnings-delen i utdanningen.

i Sandnes kommune har vi god erfa-ring med lærlinger og kan tilby lære-plasser til følgende fag:

• Helsefagarbeider

• Barne- og ungdomsarbeider

• institusjonskokk

• iKT- servicemedarbeider

• Kontor - og administrasjons- medarbeider

• anleggsgartner

• driftsoperatør idrettsanlegg

Som lærling får du en instruktør som hjelper deg i opplærlingen, du får vur-dering underveis i læretiden, og det er felles undervisning for alle lær-linger. du tegner en lærekontrakt for 2 år, og du følger de samme lover og tariffavtaler som gjelder de andre ansatte i kommunen.

vil du vite mer? Sjekk ut våre nettside og velg: jobb og karriere - lærlinger

www.sandnes.kommune.no

– noen har kanskje fordommer mot å jobbe i kommunen og tror at det bare er kontorjobb og gebyrskriving. de vet dessverre ikke bedre.

– Sannheten er at det utrolig morsomt, varierende og fullt av spennende ting som skjer. Og startlønna, den velkjente elefanten i rommet, den er også bedre i kommunen.

gerald er enig og legger til:

– du skal lete lenge for å fi nne en bedre arbeidsplass i Sandnes kommune. vi er en av europas hurtigst voksende byer, og det er utrolig mange spennende arbeidsoppgaver i tiden fremover.

Sandneskommune

Rogaland

Leve, boog jobbe

Noen har kanskje fordommer mot å jobbei kommunen og tror at det bare er kontor-jobb og gebyrskriving. De vet dessverre ikke bedre. Sannheten er at det utrolig morsomt,varierende og fullt av spennende ting somskjer. Og startlønna, den velkjente elefanteni rommet, den er også bedre i kommunen.

”

Artikkelen fortsetter på neste side

169

To andre som har valgt en karriere i Sandnes kommune er Par ngun Sui (22) og Sara grimsli (19). de er lærlinger innen henholdsvis barne- og ungdomsfaget og helsearbeiderfaget, og er nå inne i sine siste år som lærlinger. Selv om de fortsatt er ferske og fortsatt har mye å lære, er de helt sikre på at de har gjort helt riktige valg i forbindelse med fremtiden.

BArne- og ungdoMSArBeIderen– grunnen til at jeg valgte barne- og ungdomsfag er hovedsakelig at jeg elsker å jobbe med mennesker og spesielt barn, forklarer Sui før hun utdyper.

– det er utrolig kjekt å vite at jeg betyr noe for barnas fremtid og at de ser til meg for å lære og utvikle seg. Jeg vet at jobben jeg gjør hver dag kan ha betydning for hvor-dan barna opplever fremtiden.

Sui er nå i gang med den toårige læretiden etter å ha fullført vg1 Helse- og oppvekstfag og vg2 Barne- og ung-domsarbeiderfag. Hun skal gjennom ett år i barnehage, som hun nå praktiserer i vatne barnehage, før hun fort-setter med kombinert ettårig praksis på skole, SFO og ungdomsklubb. ingunn Madsen,

rådgiver for fagopplæring i Sandnes kommune, forteller at man legger til rette for at lærlingene skal få en så bred opplæring som overhodet mulig.

– Sannheten er at praksis på ungdomsklubb ikke er pålagt i henhold til læreplanen. vi har derimot valgt å gjøre det obligatorisk hos oss for å forberede og utvikle lærlingene våre mest mulig.

Selv om det virker fristende å jobbe med ungdom etter læretiden, er Sui likevel ikke i tvil om hvor hun vil jobbe etter læretiden.

– Barnehage. det er der jeg trives best, smiler hun.

heLSefAgArBeIderenSara er en annen som trives godt i lærlingsystemet til Sandnes kommune. Hun har valgt en litt annen retning enn Sui og kan om ikke lenge kalle seg ferdig utdannet helsefagarbeider. Selv om alt har gått fint frem til nå, innrømmer Sara at hun ikke var helt sikker på hva som kom til å møte henne når lærlingperioden startet.

– Jeg var faktisk litt nervøs og spent før min første dag som lærling. det er jo en liten forandring å gå fra skole til ut i jobb. Heldigvis ble usikkerheten raskt byttet ut med glede og gode opplevelser, og jeg kan ikke si annet enn at

SANDNES KOMMUNE

du FåR detknAPt BedRe

170

jeg stortrives i denne jobben, smiler hun før hun opplyser oss om ansvaret hennes fra dag til dag.

– På sykehjem handler det om å ta vare på pasi-entene. Hjelpe dem med daglige gjøremål, ivareta deres behov og være der for dem. det samme gjelder for boligen jeg er i nå. det er en utrolig givende jobb der jeg virkelig blir satt pris på av menneskene jeg omgås.

etter totalt ett års læretid på sykehjem og bolig for funksjonshemmede, skal Sara ta siste delen av læretiden i hjemmesykepleien. deretter kan hun kalle seg helsefagarbeider med en tilhørende lys fremtid. det kommer nemlig til å være stort behov for både helsefagarbeidere og barne- og ungdoms-arbeidere i årene som kommer.

ingunn Madsen forteller at grunnet stor vekst og tilfl ytting til kommunen, har man et større behov nå enn tidligere for å rekruttere fl ere unge til barne- og ungdomssektoren og helsesektoren.

– vi trenger medarbeidere på alle nivåer i disse sekto-rene. Både yrkesfaglig utdannede og utdannede på høgskole- og universitetsnivå. Kommunen og

Sandnes by er i stor vekst med mange spennende muligheter fremover., sier ingunn.

Både Sui og Sara ønsker at fl ere skal få øynene opp for hvordan det er å jobbe med mennesker.

– det er noe helt spesielt å vite at jeg jobber for at andre skal ha det bedre. det er den beste følelsen som fi nnes, sier Sara før hun gir ordet til Sui.

– du får det knapt bedre, avslutter Sui smilende.

For mer informasjon, gå inn på vår nettside:www.sandnes-kommune.no

Sandneskommune

Rogaland

Leve, boog jobbe

Vi trenger medarbeidere på alle nivåeri disse sektorene. Både yrkesfagligutdannede og utdannede på høgskole-og universitetsnivå. Kommunen ogSandnes by er i stor vekst med mange spennende muligheter fremover...

”

171

i lang tid har Sirdal kommune for mange vært kjent som det naturlige valget for frilufts-interesserte og som alpin- og hytteparadiset. Turister og hytteeiere fra store deler av rogaland reiser hele året til denne idylliske kommunen i hjertet av vest-agder. det mange derimot ikke vet er at kommunen tilbyr svært gunstige forhold og betingelser - kanskje de beste i landet - til alle som ønsker å være fastboende i kommunen.

vAnvIttIg fLott Sted Å BoSirdal kommune blir ofte omtalt som kraftkommunen i agder, og det med god grunn. Mye av inntektene fra kraftproduksjonen kommer innbyggerne til gode, og det skjer mange spennende ting i tiden fremover. det er blant annet foretatt modernisering i hele kommunen, og den ”nye” skolen på Tonstad ligger an til å bli norges fineste og mest moderne skole. legger en til god økonomi, god tilstrømning av turisme og over gjennomsnittet fornøyde innbyggere, er det umulig å ikke bli imponert.

Sara Mandel Birkeland er en av disse fornøyde innbyg-gerne. Hun fl yttet med samboeren til bygda etter fullført sykepleierutdanning i Flekkefjord, og trives utrolig godt.

– dette er et vanvittig fl ott sted å bo. Kommunen har fullt fokus på kulturtilbudet, barna får en god oppvekst uten det hektiske storbylivet og vi voksne har trygge arbeids-plasser, skryter Sara.

ønSker fLere tIL SIrdALHun legger til at det viktigste for henne er å vite at hun har en arbeidsplass å gå til i lang tid fremover. Hun jobber til daglig innen helse- og omsorgssektoren på sykehjemmet i Tonstad, og legger ikke skjul på at hun ønsker flere kollegaer som vil være med og bety noe for andre.

– vi vil også i fremtiden trenge fl ere som kan være med på laget og jobbe innenfor helse og omsorg. det er et ekstremt givende yrke, og man er garantert arbeidsplass i lang tid. Man blir kjent med utrolig mange fl otte men-nesker, og jeg vil anbefale alle om å gjøre en karriere her.

Ordfører Jonny liland (ap) bekrefter at kommunen ønsker fl ere som vil jobbe innenfor helse-/ og omsorgsyrker, men har også behov for ansatte i skole- og barnehage-sekto-ren. derfor hilser han nye innfl yttere hjertelig velkommen til Sirdal.

– vi møter utfordringer i noen sektorer grunnet mangel på arbeidskraft. derfor ønsker vi fl ere som vil bosette seg i kommunen og tilbyr gunstige betingelser til innfl yttere.

SIRDAL KOMMUNE

vAkkeRt, sPennendeOG FRemtIdsRettet

172

Sirdal er en innlandskommune sen-tralt i norge. På 2 timer eller mindre kan du være i Kristiansand, Stavanger, Flekkefjord, egersund, Sandnes, Bryne og en rekke andre steder!

Sirdal er liten i folketall: 1757 inn-byggere, men stor i areal: 1547 km2, og vi har god plass til fl ere innbyggere!

Kommunesenteret er i Tonstad, og her fi nner du kommuneadministra-sjonen, helsesenter, statlige kontorer og servicebedrifter. Turistsenteret er Sinnes, her fi nner du ulike typer servicebedrifter.

Kontakt:rådhuset,Tonstadveien 28,4440 TOnSTad38 37 90 00post@sirdal.kommune.no

www.sirdal.kommune.no

vi har blant annet en boligstøtteordning på 400 000 kroner som tilegnes nye boligbyggere gjennom ”gratis” lån, i tillegg til et rikt kulturtilbud som vi moderniserer fortløpende.

Legger tIL rette for grÜndereSelv om kommunen møter noen utfordringer i visse sektorer, ser det mye lysere ut andre steder. Sira-Kvina Kraftselskap representerer sammen med turismen mange arbeidsplasser i kommunen, og det kommer til å bli gjort store investeringer for å fortsette denne utviklingen.

Kommunen har også helt spesielle tiltak for gründere med gode ideer. Jan Magne Josdal, næringssjef i Sirdal kom-mune, forteller at gründere ønskes hjertelig velkommen til kommunen.

– vi tilbyr økonomisk støtte til etablerere med brennende engasjement og gode ideer. Kommunen er på topp i landet innen gründervirksomhet, og i Sirdal kommune sier vi at vi ikke bare vil ha arbeidstakere, men også arbeidsskapere. dermed kan vi bidra til enda fl ere arbeidsplasser i fremtiden, understreker Josdal.

det er ikke til å stikke under en stol at det er en lys fremtid som venter innbyggerne i Sirdal. norges kanskje mest moderne skole, ny barnehage, splitter nytt idrettsanlegg som lands-lagsløpere mener er europas kanskje fi neste, vakker natur og kort avstand til egersund, Sandnes, Stavanger og Kristiansand er bare noen av argumentene for å bosette seg i Sirdal.

Kan det bli bedre?

Sirdalkommune

Rogaland

Leve, boog jobbe

Legg til god økonomi, sterk strøm av turismeog over gjennomsnittet fornøyde innbyggere, og det er umulig å ikke bli imponert.”

173

Opplæringsloven sier blant annet i paragraf 22-3 at den enkelte elev har rett til rådgivning om utdanning, yrkestilbud og yrkesvalg.

en av denne bokas beste egenskaper, er at den kan og bør brukes som et hjelpemiddel i fagene utdanningsvalg på ungdomsskolen og prosjekt til fordypning i yrkesfaglig opplæring på videregående. På denne måten vil elevene kunne dra fordel av all nyttig informasjon i boka, og for-berede seg best mulig før valgene skal tas.

Ungdomskoleelevene står i 10. klasse foran sitt første viktige valg i sin utdannings- og yrkeskarriere. Utdanningsvalg er et nytt fag i ungdomsskolen og er innført som en del av satsningen på bedre yrkes- og utdanningsveiledning i skolen. Faget skal derfor bidra til at elevene er godt for-beredt til å gjøre et valg basert på både egne interesser og ferdigheter, samt kunnskap om utdanning, yrker og arbeidslivet generelt.

i forbindelse med utdanningsvalg skal elevene fordype seg i 2 valgte utdanningsprogram. den ene fordypningen består av 2 dager på besøk i videregående skole innenfor valgt utdanningsprogram, den andre omfatter 3 dager

i bedrift i en ”stilling” knyttet til samme utdanningsprogram. elevene skal ha 2 fordypningsperioder – én våren i 9. klasse og én høsten i 10. klasse.

Prosjekt til fordypning er et obligatorisk fag i yrkesfagligopplæring, og utgjør en vesentlig del av fag- og yrkesopp-læringen.

Faget skal gi elever som har valgt yrkesfag muligheten til å prøve ut aktuelle lærefag i de forskjellige utdannings-programmene. elevene får erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter som preger de ulike yrkene innenfor sitt valg.

Elever og lærere kan lese mer om fagene samt laste ned læreplaner og vurderingsskjema på: www.muligheter.no

alle Har reTT

tIl RådGIvnInG

174

ElEVoPPgaVER

– fremtiden venterdet er slett ikke lett å bestemme seg for hva man vil bli og være fornøyd resten av livet. noen utdanninger og yrker frister mer enn andre, men har du det som trengs for å lykkes? er bransjen like attraktiv i årene som kommer? er det lett å få seg jobb etter utdanningen? Slike spørsmål kan man få svar på hvis man bruker tid på elevoppgavene i boka og løser de sammen med foreldre, lærer eller kanskje vennegjengen din. lykke til!

ved å løse oppgavene i Muligheter, fi nner du ut hvor mye du vet om utdanning, yrker og bransjer, slik at du er godt forberedt når valgene skal tas.

les mer på: www.muligheter.no

“Før du starter å arbeide, spør alltid deg selv tre spørsmål – Hvorfor gjør jeg det? Hvordan vil resultatene bli? Vil jeg gjøre suksess? Bare når du tenker dypt og fi nner tilfredsstillende svar på disse spørsmålene, bør du starte arbeidet”Chanakya 350 – 283 f. Kr

dette Bør du vIte oM utdAnnIngSvALget

for elever - læreplanmål:gå til www.muligheter.novelg: elevoppgaver

for lærere - kompetansemål:gå til www.muligheter.novelg: utdanning –> for lærere

ElEVo

PP

gaV

ER

175

Er du klar for enfremtid i næringslivet?

Våre studiesteder finner du i Bergen, Drammen, Kristiansand, Oslo, Stavanger og Trondheim.

Les mer på www.bi.noTlf. 810 00 500, studier@bi.no

TYNGDEN DU TRENGER

Visste du at markedsføring, økonomi og ledelse er grunnelementene i all slags"business"? Markedsføring handler om å tjene penger gjennom å skaffe kunder og beholde dem. Økonomene skal sørge for at bedriften er lønnsom. God ledelse er viktig for at menneskene i bedriften skal kunne gjøre jobben sin best mulig. På BI forbereder vi deg for det som venter!

Bachelorstudier innenmarkedsføring• Markedsføring• Markedskommunikasjon• Internasjonal markeds-

føring• PR- og kommunikasjons-

ledelse• Kultur og ledelse• Varehandelsledelse

«Studiet gir mangejobbmuligheter. Deter trygt å vite at niav ti BI-studenter gårut i jobb etter seksmåneder»Henriette Herheim

Bachelorstudier innen økonomi• Økonomi og ledelse/

siviløkonom• Økonomi og

administrasjon• Finans• Økonomi og

forretningsjus• Revisjon

«BI er tett knyttet til næringslivet. Det er en viktig oginspirerende del av å være student ved BI»Christoffer Sapienza

Andre bachelorstudier• Eiendomsmegling• Entreprenørskap• Bachelor of Business

Administration• Bachelor in Shipping

Management

«I forelesningenetilegner man segmye relevant infor-masjon som ikke erlike lett å lese seg til på egenhånd»Øystein Opheim

167x240 Er du klar for en fremtid? 10.08.12 09.35 Side 1