Test av Canson (Moulin de Roy) Av Morten W. Gjul

Jeg har de siste uke hatt gleden av å teste ut papir fra Canson. Det har vært interessant å prøve ut nytt papir. Både fordi det kan vise seg at det kan være et godt alternativ til det papiret jeg allerede bruker, pluss at det fører med seg at man retter søkelys på sin egen teknikk – hvilke egenskaper man søker til et papir er veldig nært knyttet til hvordan man maler.

Jeg har de siste 15 årene hatt et favorittpapir, og det har vært Arches 300g grain fin. De siste tre åra har jeg brukt mer og mer grain satin av det samme papiret. Nå bruker jeg nesten bare det. Det har mest å gjøre med sluttresultatet å gjøre, ikke nødvendigvis fordi det er lettere å jobbe med. Jeg synes satin gir et velig smooth og fint resultat. Ved siden av har jeg brukt en del Saunder Waterford, både grain fin og satin.

Min erfaring med Canson har kun vært sporadisk. Mest bruk av blokker, gjerne som palett eller prøvelapper.

Det var derfor med en viss spenning og kanskje litt skepsis at jeg begav meg ut på denne oppgaven med å teste Cansons Moulin de Roy. Det er lett å si at det kun er en test, men jeg kjenner meg selv så godt at når først vannet og fargene flyter på papiret så blir det en kamp for å få bildet til å gå opp. Men det har vært morsomt og veldig lærerrikt. Og Canson har overrasket meg positivt.

Test-kriterier som har vært viktig for meg er hvor godt papiret tåler litt juling. Jeg vasker mye i stamp, trykker, skriver og taper/maskerer.

Canson Moulin de Roy 300g grain fin:

Førsteinntrykket av dette papiret er ganske likt Arches og Saunder W grain fin. Forskjellen er at det føles litt mer sårbart. Litt mer bomull-aktig overflate.

Det første jeg testet var en vanlig vått i vått-himmel. Det gikk veldig greit. Så prøvde jeg å skrive i papiret med en skarp gjenstand. Det gikk også veldig greit. Likedan å risse i det med linjal, lage linjer og å skrape bort farge.

Alt gikk veldig greit til jeg lot det tørke og prøvde å sette på tape og lage et rett linje/skille. Tapen tok dessverre med seg fargen og papiret. Se fig.1

fig 1

I neste test prøvde jeg å tape opp en stram horisont og male tykt ned mot den. Her tapet jeg på helt tørt papir og var veldig forsiktig. Det fungerte bra og tapen laget ingen sår. Vi ser også på fig. 2 at fargen fordelte seg flott på himmelen, vått i vått.

fig 2

I nest forsøk lagde jeg en vått i vått himmel, lot den tørke og la en rekke med holmer på når himmelen var tørr. Det gikk også bra, men det ble noen rare ”sår” nederst i bildet som jeg ikke helt vet hva kommer av. Det kan være en slags kjemi-reaksjon i pigmenter. Det minner om vann på baksiden av papiret, men det var det ikke siden papiret var tapet på plate. Se fig 3

fig 3

I neste forsøk gav jeg papiret litt juling. Jeg malte, skrev og trykte. Her ble jeg positivt overrasket over at det tålte den røffe behandlingen så godt. Jeg har erfaring med at mange papir får et veldig ”slitent” uttrykk et par runder i stampen. Se fig 4

fig 4

Konklusjon etter å har prøvd Canson Moulin de Roy 300g grain fin er at det er et godt papir, og at det kan være et godt alternativ i en del av mine teknikker. Men jeg stoler ikke på det når det gjelder å tape/maskere på et malt område. Men alt i alt et godt nytt bekjentskap!

Canson Moulin de Roy 640g grain satin

Det ligger alltid litt ærefrykt når man står med et så tykt papir i hendene. Og det hadde jeg nå også. Førsteinntrykket er meget godt. Det ligner mye på Arches sitt. Fin glatt overflate og gir et solid inntrykk.

I den første testen malte jeg en stor vått i vått-himmel i grått og tømte inn litt gul/rød. Det oppførte seg eksemplarisk. Fargen fløt og blandet seg akkurat som jeg ville. Jeg tapet med vilje ikke opp dette papiret på plate. Dette for å teste hvordan det reagerte på å få vann på baksiden når himmelen var våt. Jeg trodde at siden papiret var så tykt at det ikke ville sette noen spor. Men det gjorde det altså. Vi ser på fig 5 to lyse striper som kommer inn fra venstre i himmelen. Verd å merke seg om man vil unngå det.

Ellers synes jeg det ble et lekkert uttrykk. Jeg valgte å ikke tape opp den mørke sjøen, var skeptisk på om det vil ta med seg fargen.

fig 5

Neste test av 640g grain satin laget jeg en vått i vått himmel på samme måte, men her hadde jeg tapet en stram horisont og malte ned mot den. Det gikk veldig bra. Tapen tok ikke med seg papiret, og det gikk fint å male oppå der tapen hadde stått.

Når himmelen jeg var tørr tapet jeg opp stolpen. Jeg var spent på om tapen tok med seg fargen under, men det gikk bra. Vi ser også av fig 6 at det er en lys stripe på himmelen av vann på baksiden

fig 6

Konklusjon etter å ha testet 640g satin er at det er et meget godt og robust papir som gir et fin og glatt slutt resultat. Et meget godt nytt bekjent skap!

Canson Moulin de Roy 640g grain torchon

Sist ut i denne testen var grain torchon. Jeg har nesten ikke erfaring med så grovt papir. Det handler om at jeg ikke liker uttrykket. Synes også det er vansklig å male på. Det er så totalt forskjellig fra det papiret jeg bruker til daglig at jeg nesten gruet meg til å gå i gang. Men det ble morsommere enn jeg trodde. Og ble det papiret jeg kjørte flest tester på.

I den første testen malte jeg vått i vått et ganske klassisk skogsmotiv. Papiret var slett ikke vanskelig å male på. Og det grove uttrykket synes jeg kler motivet. Det ble også dyppet i stampen halvveis, og det tålte det godt. Det som skulle vaskes fram kom fram og papiret ble ikke loet og slitt i uttykket. Se fig 7

fig 7

I neste test gjorde jeg som forrige test, bare at jeg vasket det flere ganger og brukte bred pensel og la på ny farge på himmelen flere ganger. Jeg var redd det skulle slite ut papiret, men det gjorde det ikke. Se fig 8

fig 8

I neste test av grain torchon ville jeg teste grensene og egenskapene skikkelig. Jeg malte først en himmel som fikk tørke godt. Så noen trær som fikk tørke litt. Så vasket jeg det i stampen, og la på skikkelig trykk (tømte vann fra ca 1 meter ned på papiret) Det tålte det godt og utvaskingen gikk som det skulle. Se fig 9

fig 9

Neste steg var å male på baksiden av dette papiret. Det har en litt mer slett overflate. Ikke så dype mønster. Jeg malte en himmel vått i vått, og litt land med et hus på når himmelen var tørr. Så vasket jeg den og la på mer farge, vasket av og gjentok flere ganger. Så skrev jeg og la på et trykk. Jeg synes baksiden var best å male på og den gav et fint ”skittent” uttrykk. Passer godt til slike motiver synes jeg. Se fig 10

fig 10

I den siste testen av grain torchon ville jeg teste hvordan papiret tålte tape/maskering. Jeg tapet opp horisonten og skar ut tape til de hvite hustakene.

Det gikk smertefritt. Maskeringen holdt godt og de ble ikke skapt noen sår som var vanskelig å male over. Hyggelig overraskelse .

Men som vi ser av fig 11 så skapes det veldig kraftige spor hvis man går på hardt med bred pensel og mye pigmenter. Nesten som et traktorspor som går fra venstre og over hustakene.

fig 11

Konklusjon etter å ha testet Canon Moulin de Roy grain torchon er at det er et solid og godt papir. Om man liker en grov overflate så er dette papiret et godt valg. Jeg har i alle fall brutt ned isen mellom meg og grain torchon ☺

Oppsummering:

Det har vært en glede og en ære å være en av dem som fikk være med å teste ut nytt papir for Canson. Det har åpnet øynene mine for et nytt papir.

Det å jobbe profesjonelt med akvarell krever at man har utstyr man stoler på. Og veien fram dit er lang og krevende. Det er en krevende nok teknikk om ikke materialet skal komme med for mange overraskelser. Etter min mening så bør man kontinuerlig være nysgjerrig og på let etter både nye teknikker, innfallsvinkler og materiale som kunstner. Og det krever forskning der man går utenfor sin komfortsone. Da oppstår det gjerne spennende ting.

Forskningen på Canson Moulin de Roy har lært meg litt mer om meg selv, og det har lært meg at Canson har gode papir som jeg trygt kan anbefale andre akvarellister å prøve!