Klasseromsledelse og IKTJørund Høie Skaug

- Om falske dikotomier og en mulig utdanningspolitisk blindsone

dikotomi, todeling. Generelt uttrykker dikotomi to ikke-overlappende alternativer der det ikke finnes en tredje mulighet.http://snl.no/dikotomi

Hva er klasseromsledelse?

• Noen assosiasjoner: læringsmiljø, autoritet, uro, konsentrasjon, regler, oppmerksomhet, «grensesettingens kroppsspråk»

• Når vi snakker om klasseromsledelse og IKT, snakker vi egentlig om uønsket bruk av nettet eller spill?

• Ulike definisjoner på klasseromsledelse: Kontroll over klassen? Samspill mellom lærere og elever?

(Christensen 2008)

Senter for IKT i utdanningen

Hvordan skal man «ta tilbake kontrollen i klasserommet»?

Hva er klasseromsledelse?

• Oppfatninger om hva som er god klasseromsledelse varierer mye i forhold til ulike trinn og infrastrukturer hos skolene i undersøkelsen.

• Kontroll og overvåking er og blir det lærere flest synes å være opptatt av, mens elevene på sin side lager stadig nye strategier for å komme seg på nett når de vil, og legitimerer det for seg selv.

• Å lære elevene konsentrasjon, om når og hvor man bruker nettet og behersker mulighetene et konstant tilgjengelig Internett gir, er viktige ferdigheter og holdninger.

Lærere og elever synes det handler om kontroll

«...Noen lærere er bedre på å ha autoritet i klasserommet, andre er dårligere på det. Som regel er det de som klarer å være en autoritetsperson som har den beste undervisningen».

Elev, 9. trinn, om IKT-bruk.

Sammenhenger mellom klasseromsledelse og IKT

• Utfordringer med multitasking, spill, sosiale medier, informasjonssøk.

• Men også mange mulige gevinster: f.eks. målrettet bruk, motiverte elever.

Gjør IKT-bruk kontrasten større mellom lærere som behersker og ikke behersker klasseromsledelse?

Kan man hindre elever i å bruke internett? Bør man?

Hvordan skaper vi målrettet bruk av IKT?

Elev (VG2): - de sperrene er det ikke noe problem å komme forbi.  Intervjuer: - lærer du bort sånne proxyserver-triks til andre? Elev:  - Til noen. Til de heldige.  

Senter for IKT i utdanningen

Dessverre ender det ofte opp som en diskusjon for eller mot Facebook... Tekst her Og her

Eksempel på nivå 2 Eksempel på nivå 2

Korte setninger

Falske dikotomier?

• Digitalt innfødte elever vs. voksne som digitale innvandrere

• IKT i skolen er fantastisk vs. IKT er en katastrofe

• Ingen kontroll vs. total kontroll (eller sperring) på nettbruk i skolen

• Lærere og elevers skolehverdag, faglige jobbing og utfordringer befinner seg som oftest mellom slike ytterpunkter

Hva sier Meld. St. 22 om klasseromsledelse og IKT?

• Kapittel 4: Et mer praktisk, variert og relevant ungdomstrinn

• «Mange elever har problemer med å prioritere å bruke tid på fag og følge med i opplæringen når for eksempel spill og venner bare er noen tastetrykk unna».

4.8 IKT for økt motivasjon og læring http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/regpubl/stmeld/2010-2011/meld-st-22-2010--2011/4/8.html?id=641286

Hva sier Meld. St. 22 om klasseromsledelse og IKT?

• «Bærbare datamaskiner på hver pult og mobiltelefoner med Internett i hver lomme stiller store krav til læreren. God klasseledelse, tydelige regler og bevissthet om når og hvordan IKT skal brukes, blir enda viktigere i det digitale klasserommet».

4.8 IKT for økt motivasjon og læring http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/regpubl/stmeld/2010-2011/meld-st-22-2010--2011/4/8.html?id=641286

Meld. St. 22, kapittel 4: Et mer praktisk, variert og relevant ungdomstrinn• «God bruk av IKT betyr ikke at alle elever skal

være på nett hele tiden. Bruken av digitale verktøy skal være målrettet og styrt av læreren. Ofte vil det være naturlig at elevene slår ned skjermen og at en prosjektor eller interaktiv tavle benyttes i stedet for individuelle PCer. Regler for IKT-bruk som følges opp, kan hjelpe elevene til å konsentrere seg om oppgaven»

4.8 IKT for økt motivasjon og læring http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/regpubl/stmeld/2010-2011/meld-st-22-2010--2011/4/8.html?id=641286

Kapittel 7: Læringsmiljø og klasseledelse

• K 7.1 «40 prosent av elevene rapporterer at det er bråk og uro i timene, og dette har vært uendret siden 2000».

«Sammenlignet med lærere i mange andre land oppgir også mange norske lærere at det tar tid før klassen roer seg ned».

http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/regpubl/stmeld/2010-2011/meld-st-22-2010--2011/7.html?id=641313

Kapittel 7: Læringsmiljø og klasseledelse

• «7.1 I forbindelse med den nasjonale satsingen Bedre læringsmiljø har Utdanningsdirektoratet utformet følgende definisjon av begrepet læringsmiljø: «Med læringsmiljø menes de samlede kulturelle, relasjonelle og fysiske forhold på skolen som har betydning for elevenes læring, helse og trivsel».

• Hvordan er IKT til stede i denne definisjonen?

Hvor vil vi/Kunnskapsdepartementet med klasseledelse?

• IKT nevnes i stortingsmeldingens kapititel 7 (som spesifikt handler om klasseledelse) bare i forbindelse med digital mobbing.

Tiltak: 1) «Departementet vil: utvikle et skolebasert program i klasseledelse. Programmet skal nå alle skoler i løpet av en femårsperiode».

http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/regpubl/stmeld/2010-2011/meld-st-22-2010--2011/7.html?id=641313

Hvor vil vi/Kunnskapsdepartementet med klasseledelse?

• 2) Nytt senter for læringsmiljø og atferdsforskning:

«Departementet vil: opprette et nytt senter for læringsmiljø og atferdsforskning med utgangspunkt i Lillegården kompetansesenter og Senter for atferdsforskning og avvikle tilknytningen til Statped «.

http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/regpubl/stmeld/2010-2011/meld-st-22-2010--2011/7.html?id=641313

Ser vi den utdanningspolitiske blindsonen?

• Et skolebasert program i klasseledelse bør ha et avklart forhold til muligheter og utfordringer med IKT for å være relevant i skolekontekster.

• Og bør gå i takt med det nye senteret for læringsmiljø og atferdsforskning.