modell for tverrfaglig tidlig innsats overfor barn i barnehage
TRANSCRIPT
Tromsø Kommune, Forebyggende helsetjenester
10.9. 2012
Modell for tverrfaglig tidlig
innsats overfor barn i
barnehage Kvello-modellen hva er nå det?
Figenschow, Wenche ,Rådgiver forebyggende barnevern
1
Modellen er utviklet av førsteamanuensis Øyvind Kvello ved
Psykologisk institutt, NTNU, Trondheim. Kvello er også veileder
for Tromsø kommune i prøvedriftperiode 2011 – 2013
Kommunepsykolog
deltar med
undervisning og som
aktør i observasjon
og vurderingene
2
Forord
Dette er en faglig beskrivelse av hvordan modellen Tidlig Innsats i barnehagen (Kvello-
modellen) er implementert i Tromsø kommune.
Hensikten med beskrivelsen har to formål:
1) Informasjonsarbeid overfor samarbeidspartnere, foreldre, 4 nye barnehager som skal
prøve ut modellen i 2012/2012
2) Et dokument som fungerer som dokumentasjon av metoden oversendt Øyvind Kvello
juli 2012
Wenche Figenschow
Rådgiver forebyggende barnevern
Forebyggende helsetjenester
En matrisemodell. Altså på tvers av
resultatenhetene. Rådgiver
forebyggende barnevern
koordinerer implementeringen.
Altså i stab/støttefunksjon til
enhetslederne
3
Innhold Tromsø kommune – noen data ............................................................................................................... 5
1.1 Observasjon og vurdering ..................................................................................................... 6
1.2 Samarbeid med foreldrene ................................................................................................... 6
1.3 Statistikk ................................................................................................................................. 7
1.4 Rutiner og maler .................................................................................................................... 7
1.5 Kunnskapsgrunnlaget............................................................................................................ 8
1.6 Formål ................................................................................................................................... 12
1.7 Kompetanseutvikling .......................................................................................................... 12
1.8 Implementeringen i Tromsø kommune ............................................................................. 13
1.9 Ressurser .............................................................................................................................. 14
1.10 Styrker og svakheter med modellen .................................................................................. 14
2 Kvello-modellen i samhandling med andre modeller ............................................................... 15
3 Fra ide til prøvedrift - historikk .................................................................................................. 16
3.1 Først informasjon – så beslutning ...................................................................................... 17
3.2 Overgang fra informasjon til beslutning ............................................................................ 18
3.3 Fokus i rekrutteringsprosessen .......................................................................................... 18
3.4 Fra prosjekt til prøvedrift ................................................................................................... 18
4 Nærmere presentasjon av Øyvind Kvello og kunnskapsgrunnlaget ....................................... 19
4.1 Fra artikkel /intervju i Helsedirektoratet 2006/2007 med førsteamanuensis i
utviklingspsykologi v/NTNU, Øyvind Kvello: ................................................................................ 19
4.2 I artikkel /intervju ”Må å gripe inn før det er for sent» i Helsedirektoratet 2006/2007,
(www.helsedirektoratet.no ) .......................................................................................................... 20
4.3 Økt kunnskap: ...................................................................................................................... 21
4.4 Grunnlag: .............................................................................................................................. 21
4.5 Opplæring: ............................................................................................................................ 22
4.6 Tiltak: .................................................................................................................................... 22
4.7 Observasjoner: ..................................................................................................................... 22
4
4.8 Drøftingsmøte: ..................................................................................................................... 22
4.9 Modellen ivaretar:................................................................................................................ 23
5 Andre kommuner: ........................................................................................................................ 24
5
Tromsø kommune – noen data
Tromsø kommune har pr 1.januar 2012; 69116 innbygger. I tillegg kommer ca. 10.000
studenter og ungdom som bor på hybel fra andre kommuner på videregående skole.
Antall barn i barnehagealder er ca. 5000. Vi tar her utgangspunkt i alderen 0 – 5 år.
Tromsø er en by i vekst med mange nye aktører innen næringslivet under etablering.
Kommunen har mange stor offentlige arbeidsplasser (UiT, fylkeskommunale og statlige
arbeidsplasser). Kommunens barnehagetilbud spiller en viktig rolle i småbarnsforeldres
valg av Tromsø som nytt bosted.
Tromsø kommune har 41 private barnehager, 44 kommunale barnehager og 15
familiebarnehager. Små distrikts barnehager er en del av de kommunale barnehagene.
Totalt 100 barnehager. Kommunen har også 2 åpne barnehager i hhv Familiens Hus på
Stakkevollan og Familiens Hus på Langnes.
Dekningsgraden var i 2010 87,2 % barn 1 – 2 år og 98,7 % barn 3-5 år. For å overholde
rettighet til barnehageplass fra fylte 1 år har kommunen to midlertidige barnehager
(Elverhøy og Hvilhaug).
Tromsø er en studentby med flere studentbarnehager. Kommunen har også samisk
barnehage og en samisk avdeling i en studentbarnehage.
Noen barnehager har friluftsavdelinger. Nansenveien barnehage har plasser for barn
med funksjonsnedsettelse. Kommunen har egen barnehage for barn med astma og
allergi. Steinerbarnehage er Steinerskolens barnehagekonsept.
I barnehageløftet, for å fylle rett til barnehageplass, ble det for det meste bygget
basebarnehager.
1 Det tverrfaglige teamet (team Kvello)
Det tverrfaglige teamet består av ansatte fra helsestasjonen, barneverntjenesten,
fysio/ergoterapeut og PP-tjenesten. Observasjoner og påfølgende vurderingsmøte
gjennomføres i perioden oktober - februar måned. Det tverrfaglige teamet
PPT har et todelt mål med observasjon; de skal observere enkeltbarn i tillegg til at
de skal observere barnehagen som system.
Det tverrfaglige teamet ble opprettet i mai 2011. (jfr. presentasjon av TI Kvello-
modellen innledningsvis). Tverrfaglig team består av følgende fagpersoner: to
helsesøstre (Else Avlund Andersen og Maren Weum), to fra barneverntjenesten
(Hilde Erikstad Jørgensen og Benny Nyborg), tre fysioterapeuter (Tone Elisabeth
Isaksen, Nina Elisabeth Henriksen, Marte Bretvik Skjelbred, Annelie Therese
6
Sørensen), to ergoterapeuter (Trine Nilsen og Vegard Home), to fra PPT (Kaja
Gulbrandsen og Rita Halle).
1.1 Observasjon og vurdering
Årlig gjennomføres en observasjon og et drøftingsmøte med tverrfaglig team
Til drøftingsmøtet samles teamet og barnehagens ledelse for gjennomgang av
observasjonene.
Her vil eventuelt videre oppfølging avklares. De som har behov for det skal få
forpliktende,
samlet og koordinert hjelp
I drøftingsmøte kan man komme til følgende typer konklusjoner:
1)det er ingen grunn til bekymring 2) barnehagen mottar veiledning fra
hjelpetjenestene for bedre tilrettelegging for barnet i barnehagen 3)det er
usikkerhet knyttet til om barnet har behov for bistand og barnehagen skal foreta
ytterligere observasjon og konkludere innen Max 3 måneder 4) foreldrene
kontaktes med anbefaling om bistand til barnet/familien fra andre instanser
1.2 Samarbeid med foreldrene
Bestemmelsene om taushets- og opplysningsplikt skal ivaretas og overholdes av alle
involverte.
Observasjon og vurdering av enkeltbarn, baserer seg på informert samtykke fra
foreldrene til barnet.
Det er fagleder som avgjør, på grunnlag av informert samtykke fra foreldre hvilke
barn som det skal tverrfaglig observeres og vurderes.
Arbeidet utføres altså i nært samarbeid med foreldrene med gjennomføring av
samtaler før og
Etter observasjoner og hvor bl.a. informert samtykke skal underskrives.
All dokumentasjon om det enkelte barn oppbevares forsvarlig i barnehagen, og
gis / sendes ikke ut uten foreldre/foresattes samtykke.
Barnehagen ved fagleder er ansvarlig for tilrettelegging og organisering av
observasjon og vurderingsmøter.
Foreldrenes samtykke
7
Barnehager som deltar informerer også foreldre muntlig i foreldreutvalg og på
foreldremøter. Det sendes ut skriftlig informasjon til alle foreldre fra
kommuneledelsen. Dette følges opp med mer spesifikk informasjon fra enhetsledere
for de barnehagene det gjelder. .
Metoden er tilpasset taushetspliktreguleringene. Vurderinger som gjøres drøftes
med foreldrene i etterkant inkludert forslag til oppfølging og bistand.
Systemobservasjoner oppbevares på PPT.
1.3 Statistikk
Antall barn etter første runde med observasjon og drøftinger i 4 barnehager
2011/12
Her presenteres en foreløpig oversikt. Det tas forbehold om finjusteringer som snart
er i boks.
Totalt 25 oppmeldte barn til observasjon og vurdering fra Stakkevollan, Gyllenvang,
Templarheimen og Workinnmarka.
Alle er «nye» barn. Det vil si barn uten noen form for tiltak eller oppfølging fra før.
Resultat av observasjon og vurdering:
1. Ingen grunn til bekymring: 5
2. Veiledning i regi av barnehagen: 4
3. Ytterligere observasjon i barnehagen: 7
4. Behov for henvisning: 9 (7 til PPT (språk og sosioemosjonelt), 1 til lege, 1 til
fysio)
4 – 6 «etter-oppmeldte barn»: det betyr at fagteamet har levert informasjon til
fagleder i barnehagen vedrørende barn som i utgangspunktet ikke var oppmeldt fra
barnehagen. Jfr. krav om informert samtykke fra foreldre for å kunne observere og
vurdere det enkelte barn.
I drøftingsmøtet tas også opp tema som gjelder system (barnehagen som
organisasjon):
Drøftingsmøtet har anbefalt en systemobservasjon som må henvises fra
barnehagen til PPT.
1.4 Rutiner og maler
Det er utarbeidet følgende maler, rutiner og eksempler i løpet av prøvedriften i 2011/2012:
Arbeidsbeskrivelser med skjema og maler for barnehagene. Tilrettelegging for observasjon
og drøftingsmøte med tverrfaglig team.
8
Skjema for registrering av antall observasjoner og henvisninger
Informasjonsbrev til foreldrene fra enhetsledere og kommuneledelse høst 2011
Skjema for samtykkeerklæring fra foreldre for observasjon og vurdering
Power-point-bilder til bruk på foreldremøter
1.5 Kunnskapsgrunnlaget
Mye ny forskning er formidlet til kommunene de senere år om risikofaktorer,
beskyttelsesfaktorer og symptomer og hvilke tiltak som virker og kan anbefales. Og hva
som er helsefremmende.
I undervisningen er det i tillegg lagt vekt på tilknytningsteori emosjonsregulering,
former for aggresjon, m.m.
FN barnekonvensjonen er fra 2009 løftet frem av Fylkesmannen i Troms i Sjumilssteget.
I kommunens egenanalyse av tilstanden; hvordan ivaretar Tromsø for eksempel rett til
god omsorg og rett til god helse, er tiltaket om å styrke tverrfaglig samarbeid overfor
førskolebarn løftet frem.
Sjumilssteget er også en del av kunnskapsgrunnlaget i arbeidet med Kvello-modellen.
Referanser:
Sped – og småbarn i risiko – en kunnskapsstatus, Hansen M. B og Jacobsen, H. Oslo,
RBUP, 2010
Fra bekymring til handling – En veileder om tidlig intervensjon på rusområdet, Hdir.
2009
Bedre føre var – Psykisk helse: Helsefremmende og forebyggende tiltak og anbefalinger,
Folkehelseinstituttet, 2011
Psykiske lidelser blant barn og unge i Norge, Folkehelseinstituttet, 2010
Barn i Risiko, Øyvind Kvello, 2011
I tillegg har vi lokale veiledere: Vold i nære relasjoner og håndtering av mistanke om
seksuelle misbruk i barnehage/skole/SFO
Mikroseparasjoner. Tilknytning og behandling. Brandtzæg, Smith og Torsteinson, 2011
9
10
11
12
1.6 Formål
Metoden Tidlig innsats i barnehagen (TI, Kvello-modellen) har som formål å
kvalitetssikre barnehagetilbudet for å kunne iverksette tiltak på et så tidlig
tidspunkt som mulig
Metoden understøtter barns rett til et tilpasset tilbud i barnehage, sikrer at det
barn har rett til og behov for blir møtte og ivaretatt, samt kvalitetssikring av
barnehagetilbudet som system. Metodens fokus er blant annet på samarbeid
mellom aktører i det kommunale hjelpeapparatet.
Arbeidsmodellen har altså som mål å implementere en systematisk innsats, på både
individ- og systemnivå, i barnehager. For å sikre et godt tilrettelagt barnehagetilbud som
tilbyr bistand til barn i en tidlig fase av en mulig utvikling av vansker.
1.7 Kompetanseutvikling
Førsteamanuensis Øyvind Kvello ved Psykologisk Institutt, NTNU er modellutvikleren.,
Han tilbyr tre dager opplæring i metoden. I tillegg etableres det lesesirkel for fagledere,
pedledere, deltakere i det tverrfaglige teamet, Øyvind Kvello har i 2012 initiert
dokumentasjon fra alle deltakerkommunene med leveringsfrist 1.6.12. Deretter vil dette
bli publisert i egen rapport ved Øyvind Kvello.
Tidlig innsats krever faglig trygghet, oversikt og tilgang på kunnskap og kompetanse.
13
Personalet har fått opplæring av Øyvind Kvello, kommunepsykolog Evelyn Johnsen.
Psykolog Else Marie Molund, PPT. Samt deltatt på fagdager «vold i nære relasjoner».
Fagpersoner i tverrfaglig team og barnehagene har gjennomført lesesirkler.
Øyvind Kvello gjennomførte opplæringen i Tromsø kommune medio oktober 2011, og
lesesirkler ble etablert i etterkant av denne opplæringen.
1.8 Implementeringen i Tromsø kommune
Utprøving av Kvello-modellen ledes av rådgiver forebyggende barnevern Wenche
Figenschow og pedagog Rita Halle ved PPT (ca. 20 % stilling ). Det samarbeides
tett med enhetslederne for de 4 barnehagene; Anna Helene Larsen og Hilde Dahl
Djupnes. Det gjennomføres samarbeidsmøter kvartalsvis med alle aktørene
(fagledere, pedledere, deltakere i tverrfaglig team) hvor også enhetslederne til
teammedlemmer fra barneverntjenesten, PPT, Forebyggende helsetjeneste og
rehabiliteringen (fysio/ergo) inviteres inn. Jurist og tillitsvalgte inviteres inn ved
behov.
Implementeringen tar fra fire til ni måneder. I Tromsø kommune gjennomføres
prøvedrift i 4 store kommunale barnehager i 2011 og 2012. I tildelingsbrevet for
barnehageplass høst 2012 i en av disse prøvedriftbarnehagene, vil foreldre få
informasjon om hvordan det arbeides tverrfaglig og hvilken struktur dette har.
Fire barnehager inngår i utprøvingen: Stakkevollan, Gyllenvang, Templarheimen
og Workinnmarka, hvorav Stakkevollan og Gyllenvang startet senhøsten 2011 og
Templarheimen og Workinnmarka i januar 2012.
Kjennetegn i utviklingsarbeidet:
Barn og unges rettigheter Sjumilssteget
Tidlig innsats i problemforløp
Lavterskel
Folkehelseperspektiv
Tverrfaglig samhandling og deling på kompetanse
Kompetanseheving
Kunnskapsbasert
Evalueringsfokus
Arenafokus
14
Kontekstfokus
Bærekraftige forankringer av nye tiltak
1.9 Ressurser
Perioden for å gjennomføre en observasjon og ett vurderingsmøte er: oktober – februar.
Ett medlem i tverrfaglig team skal da i våre nåværende 4 Kvello-barnehager i
utgangspunktet bruke 4 dagsverk i mellom oktober – februar. Vi har for å gjøre dette
fleksibelt to fagpersoner fra hver tjeneste. Og derfor er det snakk om to dagsverk per
fagperson i tverrfaglig team.
I sammenheng med utvidelse til 4 nye barnehager i 2012 vurderes den ulike løsning som
å fylle på med to nye fagpersoner fra hver enhet eller at nåværende teammedlem tar 8
barnehager. Det betyr 8 dagsverk pr fagperson i motsetning til 4 dagsverk nå.
Enhetslederne har dette til vurdering internt i egen tjeneste. Imidlertid er det gitt
klarsignal om å rekruttere 4 nye Kvello-barnehager.
Rehabiliteringen er få (totalt 5) fagpersoner og har gitt signaler om at de legger seg på
en bestiller ordning. Det betyr at de 4 gamle Kvello-barnehagene bestiller når de ønsker
fysio/ergo med på observasjon og vurdering må bestiller dette. De 4 nye barnehagene
vil ha fysio/ergo fast inne i tverrfaglig team.
1.10 Styrker og svakheter med modellen
Vi er enda i en tidlig fase med utprøving av modellen som skal evalueres innen utgangen
av 2013. Da har vi prøvd ut modellen i totalt 8 barnehager. Implementeringen av
modellen er krevende fordi det er en kombinasjon av implementeringer;
1)strukturer vedrørende oppbygging av tverrfaglig observasjonsteam,
koordineringsfunksjoner og aktørene skal forstå sitt mandat. Barnehagene må finne
løsninger på struktur og organisering parallelt med nytt mandat i koordinering av
observasjon og vurderinger av eksterne fagpersoner.
2)Frigjøring av personell til teamet. Hvor mye tid tar ting? Vi har måttet finne
spesialløsninger for fysio/ergo fordi de er kun 5 totalt.
3)Parallelt skal nytt kunnskapsgrunnlag implementeres. Det er en utfordring og nå frem
til assistentene i barnehagen
4)Det er viktig å ha tiltakskjeden klar fordi observasjon og vurderingsmøtene fører til
avdekking av behov tidligere og dermed behov for blant annet foreldreveiledning. I vår
kommune trenger dette et løft. De statlige foreldreveiledningsprogrammene er ikke
optimalt implementert i vår kommune. Av ulike grunner.
5)Barnehagen må verdsette egen kompetanse og holde den tydelig frem for ikke å
komme i skyggen av «ekspertene» fra fysio/ergo/PPT/barnevern/helsestasjon
15
6)Vedlikehold av kunnskapsgrunnlaget og spredning må settes i system. Ikke å være en
prosjektlignende engangsforeteelse. Tromsø kommune har 100 barnehager hvor
halvparten er private og øvrige familiebarnehager. Implementering av ny kunnskap og
metodeutvikling må skje i samarbeid med flere eiere. Kommunen er tilsynskommune
overfor private barnehager. Altså ikke i arbeidsgiverfunksjon med arbeidsgivers
styringsrett som i kommunale barnehager. Dette gir ulike implementeringsprosesser.
2 Kvello-modellen i samhandling med andre modeller
Noen arbeidsmodeller for tverrfaglig samarbeid avgrenser til seg til strukturer for
eksempel møtestrukturer, hvem som skal være aktører og regler for samhandling.
Kvello-modellen har også en struktur (aktører med regler om observasjon og
drøftingsmøte i etterkant mv.). Men først og fremst er Kvello-modellen en
kompetanseutviklingsmodell. Og det handler om å dele kompetanse tverrfaglig.
Modellen forutsetter et bestemt kunnskapsgrunnlag om tidlig innsats. Kompetanse om
risikofaktorer, beskyttelsesfaktorer, symptomer og hvordan handle ut, tilknytningsteori
etc.
BTI-modellen (bedre tverrfaglig innsats) skal prøves ut i noen norske kommuner.
Tromsø kommune har vist interesse for denne modellen som omtales som stafett-
pinnen. Det handler om å unngå at en aktør kaster den fra seg og ikke tar ansvar. Altså at
barnet faller mellom flere stoler og ingen sikre fremdrift og fokus i arbeidet med utsatte
barn.
BTI-modellens kunnskapsgrunnlag er referert til som Helsedirektoratets veileder «Fra
bekymring til handling» som bygger på samme kunnskapsgrunnlag, men ikke så
omfattende. For eksempel gir ikke veilederen informasjon om tilknytningskunnskap. For
å ta i bruk stafettpinnen må altså ikke aktørene gjennomføre omfattende undervisning
og lesesirkler.
Kvello-modellen og BTI kan overordnet sett samhandle med hverandre. For å lykkes
med implementeringen av begge modellene krever dette at fagmiljøene er innforstått
med hva som er likt og ulikt. Altså å unngå at fagmiljøene oppfatter dette som
konkurrerende modeller.
BTI å strukturere og styrer samhandlingen mellom ulike aktører, tverrfaglig, for å unngå
at barnet ikke får hjelp på grunn av uklart og ikke forpliktende ansvar mellom ulike
16
tjenester. Stafettpinnen vil fungere som en regel for samhandling og hvilken atferd
kommunen forventer av den enkelte. Altså et fokus mot samhandling og struktur.
Kvello-modellen handler om felles tverrfaglig observasjon og felles tverrfaglig drøfting i
etterkant av observasjon. Fokus er faglige metoder (hvordan) ut fra et felles
kunnskapsgrunnlag (hvorfor og hva – risikofaktor for eksempel). Kvello - modellen
legger også føringer for struktur og regler for samhandling. At fagteam med eksterne
aktører samarbeider med fagpersoner i barnehagene om observasjon og drøfting av
barna en gang i løpet av barnehageåret er eksempel på en struktur og regler for
samhandling. Men i tillegg samarbeider eksterne samarbeidspartnere (fagteam)
metodisk innad på barnehagens arena og i samhandling med foreldrene og fagpersoner i
barnehagene i foreldresamtaler i etterkant av observasjon og drøfting.
Distinksjonen her er at BTI ikke omhandler tverrfaglig og metodisk observasjon og
samhandling inne i klasserommet eller inne i foreldresamtaler med lærer og elevens
foreldre. Med andre ord BTI legger ikke føringer for pedagogisk metodikk inne i
klasserommeteller inne i en barnehage.
For en Kvello-barnehage vil stafettpinnen være en regel for tverrfaglig samhandling når
barnet trenger tiltak i etterkant av observasjon og vurdering. Og tidlig innsats overfor
barnehagebarna gjennom hele året.
3 Fra ide til prøvedrift - historikk
Bydelspilot Nordøya ble initiert i 2009 med formål om tidlig innsats og tverrfaglig
samarbeid.
Det handler om tre pilarer; 1) Familiens Hus med åpen barnehage og
helsestasjonstjenester 2) Styrke kunnskapsgrunnlag og handlingskompetanse om barn i
risiko – ordinære barnehager og 3) Bydelsforum – samarbeid med lokalsamfunnsfokus
med frivillig sektor og barn/unge.
Tromsø kommune er også med i Modellkommuneforsøket vedrørende barn av psykisk
syke og rusmiddelavhengige.
På dette tidspunktet forespurte kommunen om mulighetene for å delta i KS-prosjektet
«Sammen for barn og unge». Vi fikk avslag fordi vi var med i Modellkommuneforsøket.
Det ble så søkt KS prosjektet «Flink med folk i første rekke». Og vi ble innvilget
prosjektstøtte og midler fra KS. Effektmålene i dette prosjektet var å styrke
kunnskapsgrunnlag og handlingskompetanse overfor barn i risiko – barnehagebarn.
Midlene ble brukt til frikjøp av prosjektmedarbeider Rita Halle ved PPT i 20 % stilling.
Samtidig ble det også i samarbeid med Rbup nord ved UiT etablert studiemodulene
«Psykisk helsearbeid med barn og unge» Det vises til effektmålet om å styrke
17
kunnskapsgrunnlaget. Og det ble arbeidet spesielt med informasjon inn mot
barnehagesektoren for å sikre god deltakelse derfra.
Palallelt med dette arbeidet var vi på leting i andre kommuner og i KS etter gode
modeller/strukturer for tverrfaglig samarbeid om barnehagebarn.
På en samling (landsbasis) høst 2009 anbefaler sentral prosjektledelse i Bufdir Kvello
modellen for prosjektkommunene i Modellkommuneforsøket. Fordi modellen egner seg
for målgruppen 0-6 år/barnehagebarn.
Hva visste vi om Kvello modellen høst 2009?
Den var innført for eksempel i Fredrikstad, Tønsberg, Haram, Fjell, Sør-Varanger og
Trondheim kommune. Den ble totalt brukt i 25 kommuner. Den var omtalt i både NOU
(2009) «Det du gjør, gjør det helt» og kjent for Midtlyngutvalget, NOU 18 (2009) «Rett til
Læring». Den skulle evalueres ved NTNU. Det skulle lages en veileder for innføring av
modellen. Og modellen hadde til dels samme kunnskapsgrunnlag som i
Modellkommuneforsøket. Kvello-modellen har en videre målgruppe på mange måter
enn Modellkommuneforsøket som er avgrenset til barn som pårørende av psykisk syke
foreldre og rusmiddelmisbrukere.
Barneverntjenesten hadde i et par års tid hatt samarbeid med Øyvind Kvello om
kompetanseutvikling i barneverntjenesten og i kontakt med Øyvind Kvello høst ble vi
invitert inn på erfaringskonferanse i Ålesund vår 2010. Her fikk vi tips om hvilke
kommuner som vi kunne hente informasjon og erfaringer fra.
3.1 Først informasjon – så beslutning
Fokus i arbeidsprosessen var først å få nok informasjon til å kunne ta beslutning om
implementering. Prosjektmedarbeider Rita Halle, PPT og rådgiver forebyggende
barnevern Wenche Figenschow samarbeidet med enhetsledere for barnehagene
Tromsøya nord og Tromsøya vest. Det ble arbeidet med informasjon overfor
Arbeidsgruppe tverrfaglig arbeid barn unge, interne møter vår 2010 i PPT, barnehager,
rehabiliteringstjenesten, forebyggende helsetjeneste, barneverntjenesten.
På erfaringskonferansen i Ålesund vår 2010 deltok enhetsleder fra barnehagene
Tromsøya nord og PPT, fagkonsulent i barneverntjenesten, rådgiver forebyggende
barnevern og prosjektmedarbeider.
Prosjektmedarbeider var på studietur til Fredrikstad i regi av Modellkommuneforsøket.
Det ble avholdt dagsseminar med informasjon fra Sør-Varanger 10. september 2010.
Formålet var informasjon fra ulike profesjoners ståsted om implementeringen.
Dagsseminar med info fra KS «Sammen for barn og unge» 24. september samlet mange
tverrfaglige aktører som ville bli implisert ved implementering av modellen. Formålet
var å speile Kvello-modellen i andre modeller.
18
Vi gjennomførte også halvdagsmøte 14. oktober 2010 med Øyvind Kvello og de
impliserte aktørene i modellen (forebyggende helsetjeneste, barneverntjenesten,
rehabiliteringstjenesten, PPT ). Formålet var å gi førstehåndsinformasjon til de
impliserte før noen avgjørelse ble tatt om veien videre.
Spørsmålet vi arbeidet med på arbeidsseminar i oktober var «Er dette en modell som
kan være aktuell for oss å prøve ut i Bydelspilot Nordøya?»
3.2 Overgang fra informasjon til beslutning
Enhetsledere, fagledere og ped.ledere i barnehagene undersøker internt interesse for å
delta. Signaler om interesse for deltakelse. Parallelljobbing med rekruttering til
tverrfaglig team som skal gjennomføre observasjon og vurdering sammen med
fagpersoner i barnehagene. Vi valgte å ha to fra hver tjeneste for å gjøre det mer
fleksibelt og bærekraftig.
På møte i Arbeidsgruppe tverrfaglig arbeid barn unge i oktober var det enighet om å gå
videre mot implementering av modellen.
3.3 Fokus i rekrutteringsprosessen
Vi var ute etter 4 store kommunale barnehager med interesse og høy egenmotivasjon for
å prøve modellen. Barnehagene knyttet til Bydelspilot nordøya ble invitert til å søke.
Samtidig ble det rekruttert interesserte og motiverte medlemmer til tverrfaglig team.
4 barnehager søkte og det var det vi trengte for å komme i gang: Gyllenvang,
Workinnmarka, Stakkevollan og Templarheimen.
3.4 Fra prosjekt til prøvedrift
Nå var vi over i selve implementeringen. Og i samarbeid med alle impliserte aktører ble
det laget en tettpakket fremdriftsplan for 2011.
Hvor det handlet om
• både skriftlig og muntlig informasjon til foreldre i disse 4 barnehagene. Det var
nødvendig med generelt samtykke fra foreldrene til å få prøve ut modellen.
• Undervisning fra kommunepsykolog for barn og unge Evelyn Johnsen og
psykolog Else Marie Molund, PPT
• Prøve ut tverrfaglig observasjon og vurdering i en barnehage
• Kvartalsvise samarbeidsmøter
• Og Lage arbeidsbeskrivelser for barnehagene
19
• Undervisning ved Øyvind Kvello
• Lesesirkler
• Plan for oppstart av observasjon og vurdering i desember 2011 og januar 2012
Kompetanse i tverrfaglig team
Vi løftet frem kompetanse og la dette på baksiden av samtykkeerklæringen som skulle
benyttes for informert samtykke:
Barnefysioterapeuten har inngående kunnskap om barns motorikk, muskel-og
skjelettapparat og hva som kan påvirke barns motoriske uttrykk og utfoldelse.
Barnefysioterapeuten arbeider for å fremme eller bevare barns motoriske kompetanse
gjennom økt bevegelsesglede, deltakelse i lek og fysisk aktivitet. Dette gjøres i samråd
med foreldre og kan være i form av tverrfaglige tiltak, veiledning, direkte behandling og
tilrettelegging av barns naturlige læringsmiljø.
Barneergoterapeuten har spesiell kunnskap om barns forutsetning for finmotorisk lek
og andre daglige aktiviteter som er naturlige for barn. Barneergoterapeuten støtter
barns evner og muligheter til å utvikle seg gjennom målrettet aktivitet.
Barneergoterapeuten har spesiell kunnskap i å legge til rette for aktivitet gjennom
tilpasning av miljøet og gjennom bruk av tekniske hjelpemidler. Dette gjøres i samråd
med foreldre og kan være i forma av tverrfaglige tiltak, veiledning, direkte behandling og
tilrettelegging av barnets naturlige læringsmiljø.
Helsesøsteren jobber helsefremmende og har kompetanse på barns og unges totale
utvikling – fysisk, psykisk og sosialt (inkl. språklig utvikling). Helsesøster har likeledes
kompetanse på å se familiens totale situasjon, da dette har betydning ifht hvordan
tilrettelegge for hvert enkelt barn og familien.
Barnevernsarbeideren har kompetanse til å se barnets totale situasjon – barns utvikling
mentalt og sosialt. Barnets grunnleggende behov, oppvekstsituasjon.
PPT-arbeideren yter tjenester til barn, unge og voksne med særskilte vansker og
opplæringsbehov. I tillegg har PPT-arbeideren kompetanse på systemarbeid; hvordan
barnehagen har organisert virksomheten sin.
4 Nærmere presentasjon av Øyvind Kvello og kunnskapsgrunnlaget
4.1 Fra artikkel /intervju i Helsedirektoratet 2006/2007 med førsteamanuensis i
utviklingspsykologi v/NTNU, Øyvind Kvello:
”Må gripe inn før det er for sent”. www.helsedirektoratet.no
20
Nesten hvert femte barn i Norge har psykiske vansker. Fanges barna opp som to- til
fireåringer, kan de få hjelp før de utvikler alvorlige lidelser, sier Øyvind Kvello.
Samarbeid med barnehagen:
Barn i risikosonen for å utvikle atferds eller psykiske vansker peker seg tidlig ut. Vi må
ha et apparat som fanger opp disse barna i tide, sier Kvello.
Han påpeker at spesialisthelsetjenesten har blitt flinkere til å hjelpe barn med alvorlige
problemer, men at mange barn i gråsonen ikke oppdages tidlig nok. Han mener at
helsestasjoner og barnehager er de beste steder å nå disse barna, og at vi trenger større
grad av samhandling mellom spesialisthelsetjenesten, det kommunale hjelpeapparatet,
barnehagen og skolen.
Øyvind Kvello er førsteamanuensis i psykologi og pedagogikk ved NTNU i Trondheim, og
utdannet familieterapeut innen kognitiv atferds modifikasjon. De senere år, har han bl.a.
arbeidet med opplæring i kommuner knyttet til utredninger i barneverntjenesten og
tiltak/modeller for screening av barn i barnehager.
4.2 I artikkel /intervju ”Må å gripe inn før det er for sent» i Helsedirektoratet
2006/2007, (www.helsedirektoratet.no )
Sier han bl.a.:
Fanges barna opp som to- til fireåringer, kan de få hjelp før de utvikler alvorlige lidelser.
Kvello påpeker at spesialisthelsetjenesten har blitt flinkere til å hjelpe barn med
alvorlige problemer, men at mange barn i gråsonen ikke oppdages tidlig nok. Han mener
at helsestasjoner og barnehager er de beste steder å nå disse barna, og at vi trenger
større grad av samhandling mellom spesialisthelsetjenesten, det kommunale
hjelpeapparatet, barnehagen og skolen.
Kvello har utviklet en tidlig intervensjonsmodell som blant annet innebærer at
helsesøster, barnevern, fysio/ergo, og PPT følger opp barn som allerede viser vansker
eller er i risikosonen for å utvikle vansker. Barna vil deretter bli fulgt opp videre, – i
samarbeid med barnehage og foreldre, og med tilbud om nødvendig hjelp.
Kvello er opptatt av at kunnskap spres lettere når de ulike tjenester jobber sammen.
Gode samarbeidsmodeller gir bedre resultater enn bare å dele erfaringer og kunnskap.
Sitter man alene med en bekymring, avventer man. Hvis flere deler bekymringen,
handler man ofte mer målrettet. Barn som trenger og har krav på bistand, skal ikke lide
for vegring som bunner i faglig og personlig usikkerhet.
Kvello ser imidlertid at tidspress og kapasitetsproblemer er en utfordring for ansatte i
hjelpeapparatet, barnehager og skoler. Hjelpeapparatet må hele tiden prioritere ut fra
hvor alvorlige vansker barnet har. Dilemmaet er ofte at når barnets problemer har blitt
21
alvorlige nok – da er det ofte sent å gi god nok hjelp. Samtidig gjør frykten for å
stigmatisere barnet at det ofte ventes for lenge med å gripe inn.
Kvello opplever at barnehager og skoler, grunnet fokus og kompetanse, sjelden henviser
etter grad av belastning i barnet, men fordi barnet er en belastning for miljøet. Vi må
utvikle det kommunale hjelpeapparat, fremfor systemenes. Dette krever at vi tar i bruk
virksomme metoder for aktivt å oppsøke og finne de barna som trenger hjelp.
4.3 Økt kunnskap:
Kvello ser positivt på den generelle kunnskap søkningen om psykiske vansker i
befolkningen. Folk kjenner lettere igjen signalene hos seg selv og andre. Skammen har
minsket, og det har blitt lettere å be om hjelp.
Vi ser en voldsom økning av familier og barn som selv ber om hjelp sier han. Samtidig
har helseapparatet fått flere og bedre metoder og programmer for å fange opp barn med
problemer. Kunnskapen vi har opparbeidet oss om psykiske vansker hos barn de siste
tjue årene er enorm. Utfordringer fremover er å bli bedre på informasjonsflyt og
samarbeid mellom linjetjenestene. Vi trenger flere og bedre tiltak for å fange opp barna
og gi den hjelp i tide.
Som modellkommune deltok Tromsø kommune på Modellkommunenes nasjonale
konferanse i Oslo i Sept 2009.
Med utgangspunkt i Kvello’s foredrag ”En praktisk modell for samarbeid i kommunen
om førskolebarns utvikling”,
vil vi her kort presentere bakgrunn, oppbygging, og gjennomføring av modellen, samt
noen foreløpige resultater fra kommuner som har prøvd ut modellen:
4.4 Grunnlag:
Statens føringer for tidlig innsats er grunnlaget i modellen, likeså tenkning om
kvalitetssikring av barnehagens tilbud, og bedret tilgjengelighet og samarbeid mellom
det kommunale hjelpeapparatet.
Kapasitetsproblemer i hjelpeapparatet løses ikke med tilførsel av nye stillingshjemler,
mener Kvello, og han mener at det er for mye usikkerhet som hindrer fagpersoner fra å
handle. Spørsmålet hans blir hvordan trygge og hvordan utvide kunnskap? Han mener at
kursing ikke er nok for å skape ”knowhow”, og han mener at posisjonsstyrte blikk – bare
gir 30 % overlapp i meninger om barn mellom flere informanter, mens det gir 60 % når
man har samme rolle overfor barnet. Videre formidler han at førskolebarn lider av at
både foreldre og fagfolk tenderer å se an situasjonen og ha en sterk tiltro til spontan
helling, selv om forskning viser at betydelige psykososiale vansker hos spedbarn
tenderer å vare i flere år.
22
Modellen legger opp til at hjelpetjenestenes kompetanse trekkes inn i barnehagene.
Foruten barnehagens ansatte, involveres PPT, helsesøster, fysio- /ergoterapitjenesten,
og ansatte i barneverntjenesten.
Informasjon til foresatte:
Foresatte til barna i barnehagen vil bli informert gjennom informasjonsbrev fra
Kommunalsjef /enhetsleder vedheftet brev fra fagansvarlig/styrer i barnehagen.
4.5 Opplæring:
Det vil bli avholdt årlige seminarer med Øyvind Kvello 2-3 dager pr år for de som skal
jobbe etter denne modellen, der det foreleses om / veiledes i hva Kvello-modellen går ut
på, om tilknytningsforstyrrelser, om risiko- og beskyttelsesfaktorer for barnet, og om
ulike observasjonsteknikker.
I tillegg skal det etableres lesegrupper, der aktuell faglitteratur leses og drøftes.
I Tromsø er det også igangsatt en studiemodul på 15 studiepoeng ”Psykisk helsearbeid
med barn og unge” i regi av Rbup nord/UiT.
4.6 Tiltak:
Modellen forutsetter at familier som får tilbud om hjelp og oppfølging, skal få dette
innen 6 uker (påbegynt innen). Det er derfor viktig at de virksomhetene som deltar i
prosjektet, forplikter seg til å prioritere disse sakene.
4.7 Observasjoner:
Modellen legger opp til at ansatte i hver av hjelpetjenestene i kommunen, går ut i
barnehagen og observerer barna. Dette gjøres anonymt, uten at den som observerer
kjenner barnas identitet.
For PPT er det et todelt mål med observasjonen; enkeltbarn på lik linje med de andre
aktørene, og observasjoner på systemnivå v/behov.
Barnehagens ansatte v/styrer opplyser hvilke barn som har et tilbud i hjelpeapparatet –
disse barna observeres ikke. Fagpersoner observerer deretter barn ut fra hvem som
synes å ha særskilte behov. Barnehagens ansatte kan be om at enkeltbarn observeres, og
/eller at barnehagen som system observeres.
4.8 Drøftingsmøte:
Etter at alle fagpersonene har observert, holdes et drøftingsmøte hvor alle aktørene
drøfter hva man har observert på individnivå. Man kan peke på bilder for å identifisere
barn. Ingenting av det som er skrevet om barna skal tas ut av barnehagen – unntatt
systemobservasjoner, som oppbevares på PPT som systemsak.
Man drøfter alle barn noen av observatørene har merket seg.
23
Det man har observert eller kartlagt kan være tilstrekkelig til å vurdere behov.
Man går da igjennom bestemte lister av risiko- og beskyttelsesfaktorer for barn som
man ikke makter avklare om har bistandsbehov eller ikke.
Man kan komme frem til tre ulike konklusjoner etter drøftingene av barna:
1) Ingen grunn til bekymring / tiltak ut over ordinært barnehagetilbud.
2) Behov for mer kartlegging / utprøving av tiltak / tilrettelegging i barnehagen – Det
settes en tidsfrist, og det gis rapport etter kort tid til avtalt person
3) Kontakte foreldrene med forespørsel om henvisning. Den med hovedansvar skal
aktivt jobbe i saken innen 6 uker etter mottatt henvisning.
Metoden er tilpasset taushetspliktreguleringene.
I Pilotkommunene:
Kvello formidler at ”man har funnet at de barn som oppdages i barnehagen og som gis
tilbud om bistand fra hjelpeapparatet, er de samme barn som man vet blir henvist
hjelpeapparatet med vansker – gjerne i alderen åtte til tolv år. Mange av metodene man
har til rådighet mister mye av sin effekt når barnet er i den alderen. Derved er det både
et bevis på at man oppdager barn som har / vil få reelle hjelpebehov, og at man sikrer
seg å nå ut med tiltak mens de ennå har klar effekt.”
4.9 Modellen ivaretar:
• Den sikrer et systematisk systemrettet tiltak i barnehage – som er en føring for
PPT.
• Den sikrer en drøfting av innholdet i barnehager for barn som er i gråsonen og
for de med tydelige vansker – kjerneoppgaver for barnehagen og PPT.
• Den sikrer tidlig innsats og ikke en avventing – en nasjonal føring for alle
deltakere.
• Den sikrer at barn får den bistand de har krav på og ikke er sterkt avhengig av
hvordan de ansatte i barnehagen vurderer.
• Det gis tilbud til barn ut fra behov og rettigheter og styres ikke av foreldres
bakgrunn eller ferdigheter til å komme seg til eller igjennom systemer.
• Den øker det tverrfaglige samarbeidet og bryter ned en del misnøye med
hverandre og svak kunnskap om hverandres kompetanse og arbeidsmåter.
• Den forplikter i form av å gi tilbud til tjenester. Det opereres ofte med
ventelistegarantier i en del av kommunene.
24
• Den bidrar til økt kompetanse i barnehagene – både på å oppdage og å vurdere
barns behov, men også i forhold til tiltak.
• For de barn som det gis tilbud til i hjelpeapparatet bidrar denne modellen til at
man har fått startet på noe veiledning til barnehagen om tilrettelegging. Det gjelder for
eksempel barn det senere skrives sakkyndige vurderinger for, der det gis tilbud om
stimulering eller foreldreveiledning etc.
Metoden er tidkrevende når den kjøres i stor skala. Den sikrer derimot pålagte
arbeidsoppgaver for hjelpeapparatet, og bidrar til kompetanseøkning etter noen år, slik
at man kan prioritere andre barnehager.
Kvello-modellen har barnehagene som utgangspunkt for vurdering av barns situasjon.
Ved bruk av denne modellen, blir barn under 1 år og barn som ikke går i barnehage
utelatt. Helsestasjonens deltakelse i prosjektet vil derfor måtte ha fokus på denne
gruppen barn.
5 Andre kommuner:
Tidlig innsats i barnehagen, Kvello-modellen er innført i flere andre kommuner.
Det er vist interesse for metoden fra statlig hold, der det drøftes om denne metoden skal
overføres stat for opplæring av nye kommuner. Det jobbes for en uavhengig evaluering
av effekten av metoden, bl.a. via en stipendiatstilling som forsøkes etablert.
Sandnes kommune har hatt et prosjekt fra august 2006 til mai 2008, som heter
”screening i barnehager – En metode og et verktøy for å gi barn og familier rett hjelp så
tidlig som mulig”, der 5 utvalgte barnehager har jobbet etter Kvello-modellen.
Erfaringene fra prosjektet viser at 23 % av de observerte barna ble meldt opp til
tverrfaglig drøftingsmøter. ( 74 av totalt 310 observerte barn). Av disse ble 16 %
konkludert med behov for videre utredning / tiltak. Barnehagen selv kunne ivareta
hovedtyngden av denne oppfølgingen. Det var ressurshelsestasjonen i kommunen som
fikk flest henvisninger fra prosjektet, noe som gjenspeiler det forhold at prosjektet
skulle fange opp barn med problematikk på så tidlig tidspunkt som mulig. Samtlige
deltakere i prosjektet opplever å ha fått økt innsikt i hverandres kompetanse og økt
felles kunnskapsgrunnlag.
En forelder har gitt tilbakemelding om at han/hun ikke opplever seg og sitt barn
ivaretatt gjennom denne arbeidsformen, ellers gjennomgående positive
tilbakemeldinger.
De involverte resultatenhetene (eksklusiv barnehagene) gir uttrykk for at tidsbruk
knyttet til metoden ikke står i forhold til metoden og PPT stiller spørsmål om tidsbruk
står i forhold til resultat.
25
Sør-Varanger kommune har hatt prosjekt med 3 barnehager, 2 skoler, helsestasjon, PPT,
og barneverntjeneste involvert. Prosjektet oppsummeres positivt med hensyn til å
oppdage tidlig, bedre rutiner for samarbeid etatene imellom, og økt kompetanse for alle
involverte. Spørsmålet om implementering i hele kommunen ble
kommunestyrebehandlet og vedtatt i mars 2010. Prosjektleder og representant fra
barnehage og helsestasjon informerte nærmere om dette prosjektet på møte den
10.sept. i Tromsø. Fra Tromsø deltok representanter fra alle involverte instanser.
Barneverntjenesten i Stavanger kommune har tatt initiativ til et felles prosjekt i
kommunen. I sept. 2009 ble mandat for prosjektet ”Rett hjelp, - tidlig” vedtatt av
direktør for oppvekst og levekår. ”Tidlig innsats Barnehage – Kvello-modellen” vil bli
benyttet, og det vil være 5-6 barnehager knyttet opp mot prosjektet. Fra 2011 utvides
utvalget med 12 nye barnehager. Målet er at hvert observasjonskorps/samarbeidsteam
skal dekke 5-6 barnehager hver.