minnenes melodier

Allsangsamlingen

Minnenes Melodier

25 norske slagere fra årene 1950-1975

Ide og opplegg: Arne Mørch

Kjære allsang-venner!

Allsangsamlingen ”Minnenes Melodier” 2.utgave 2010 er blitt til etter uttallige

oppfordringer fra publikum. Den første utgaven av heftet ble til i 1984 og mange tusen

sangglade mennesker har benyttet det gamle heftet.

Når jeg endelig fikk tid til og muligheter til å utgi en ny utgave, er melodiene som sist

hentet fra årene 1950-1975. Alle melodiene har norsk tekst selv om noen melodier har

utenlandske opphavspersoner. Her presenteres 25 populærmelodier som i sin tid var

gjengangere på Ønskekonserten og ellers i NRK.

Allsang har mangedoblet sin popularitet i Norge etter tusenårsskiftet, og grunnen til

dette er nok radio og TV’s satsing på allsangunderholdning. Ellers har vi nok tatt etter

vårt

naboland Sverige som i mange tiår har arrangert allsång og som hver mandag om

sommeren sender TV-programmet ”Allsång på Skansen” .

Programmet på STV1 fra Stockholm og er et av Sverige mest populære programmer.

I Norge gjennomfører Rikskonsertene et 3-årig prosjekt ”Hele Norge synger” for å

gjøre allsangen mer tilgjengelig for publikum over hele Norge.

Jeg benytter anledningen til å takke opphavspersonen til tekst og melodi,

rettighetshavere og sponsorer har gjort denne utgivelsen mulig.

Rens stemmen og syng ut!

Hønefoss 2010, Arne Mørch

http://www.rikskonsertene.no/no/Hele-Norge-synger/

Ann.3-A

Ann.3-B

Ann.4-A

Ann.4-B

Melodioversikt

Tittel Side Innspilt med Utgivelsesår

Blåveispike 6 Kurt Foss og Reidar Bøe 1950

De nære ting 7 Kurt Foss og Reidar Bøe 1955

Lise Lotte 8 Stordahl og Engerdahl 1957

Det blå hav 9 Bjørg og Mikkel 1958

Zanzibar 10 Bjørg og Per Gunnar 1960

Frøken Johansen og jeg 11 Inger Jakobsen 1960

Sjømann 14 Inger Jacobsen 1961

Aille så ner som a Ingebjørg 15 Nora Brokstedt 1962

Blå ballong 16 Arne Bendiksen 1962

No øl, no vin, no dram 17 Kurt Foss og Reidar Bøe 1962

Minnenes melodi 18 Stordahl og Engerdahl 1962

Den siste mohikaner 19 Arne Bendiksen 1964

Ola var fra Sandefjord 22 Johnny Band 1965

Lille Laila 23 Doodle Bugs 1966

Mot ukjent sted 24 The Vanguards 1966

Et bitte lite miniskjørt 25 Dizzie Tunes 1968

Regnets rytme 28 Ole Ivars 1968

La oss leve for hverandre 29 Gluntan 1968

En slant til trikken hjem 30 Nordre Sving 1969

Trailersjåfør 31 Nordre Sving 1970

Bonde i fra bygda 34 Country Snakes 1970

Er det underlig man lengter bort i blant 35 Gro Anita Schønn 1971

Svikefulle Mari 36 Lillebjørn Nilsden 1971

Kom igjen, kom om igjen 37 Dizzie Tunes og Grete Kausland 1973

Kommer nå 38 Stein Ove Berg 1974

Reklame Arnes-Emo

Blåveispike

Tekst: Arne Paasche Aasen Melodi: Kurt Foss og Reidar Bøe

Innspilt med: Kurt Foss og Reidar Bøe (1950)

Vers 1

Jeg går og rusler på Ringerike,

på stille stier jeg sjelden går.

Da kommer mot meg en liten pike-

en lubben unge på fem, seks år.

Vers 2

Hun bærer blåveis i sine hender,

den første hilsen fra jordens muld.

Hun møter meg som en venn hun kjenner

og står og smiler så tillitsfull.

Vers 3

Hun spør meg barnslig om jeg vil ha dem

for hun har plukket dem nettopp nå,

så hvis jeg vil, kan jeg bare ta dem

si’r hennes øyne, de store blå.

Vers 4

Så god en gave har ingen gitt meg

som denne dunbløte barnehånd-

hun får no’n øre så hun kan kjøpe

litt sjokolade og kjeks og sånn.

Vers 5

Hun løper fra meg med takk i blikke’,

hun danser lykkelig på vårens vei.

Hun løper fra meg og aner ikke

at det var hun som var god mot meg!

Copyright © Oscar Skaug Musikkforlag, c/o Frost Music AS, Oslo

Radiofantomene ble Kurt Foss og Reidar Bøe kalt, på grunn av at de stadig var å høre i Norges eneste radiokanal NRK, i årene etter krigen. I tilegg til De nære ting,hadde duoen mange andre store slager:

Blåveispike, De yndige små mus,No øl, no vin no dram, Langt borti tyttebærskauen,

De nære ting

Tekst: Arne Paasche Aasen Melodi: Kurt Foss og ReidarBøe

Innspilt med: Kurt Foss og Reidar Bøe (1955)

Vers 1

Ditt sinn monne flyve så vide omkring,

det er som du glemmer de nære ting.

Det er som du aldri en time har fred,

du lengter bestandig et annet sted.

Vers 2

Du syns dine dager er usle og grå,

hva er det du søker, hva venter du på?

Når aldri du unner deg rast eller ro,

kan ingenting vokse og intet gro.

Vers 3

Gå inn i din stue, hvor liten den er,

så rommer den noe ditt hjerte har kjær.

På ropet i skogen kan ingen få svar,

finn veien tilbake til det du har.

Vers 4

Den lykken du søker blant blånende fjell,

kan hende du alltid har eiet den selv.

Du skal ikke jage i hvileløs ring,

men lær deg å elske de nære ting.

Copyright © Oscar Skaug Musikkforlag, c/o Frost Music AS, Oslo

Arne Paasche Aasen

Lise Lotte

Tekst /melodi: J. Hjelte /K. Th. Uhlish

Innspilt med: Engerdahl og Stordahl (1957)

Vers 1 På fjellet oppi Hallingdal, en seterjente går,

som himmelen blå er hennes blikk, som solskinn hennes hår.

I vuggegave har hun fått, et lyst og muntert sinn,

hun går rundt og traller hele dagen lang;

Tra-la-la-la-la, tra-la-la-la-la.

Nedi dalen kan man høre hennes sang;

Tra-la-la, tra-la-la, tal-la-la.

Ref. Liselotte, Liselotte, søtt er ditt smil, lett er din gang.

Liselotte, Liselotte, lær meg din lystige sang.

Tema 1 Det går unge menn rundt på sti og vei,

og de drømmer om å bli gift med deg.

Men du passer trutt på din geiteflokk,

skog og fjell syns du er mer enn nok.

Vers 2 En dag kom det en jeger dit, og ville spørre om,

hvor veien ned til dalen gikk, da Liselotte kom.

De smilte til hverandre først, forlegne begge to,

men før sol gikk ned så nynnet de i takt;

Tra-la-la-la-la, tra-la-la-la-la.

Og han sang de ord han ellers ville sagt;

Tra-la-la, tra-la-la, tra-la-la.

Ref. Liselotte, Liselotte, søtt er ditt smil, lett er din gang.

Liselotte, Liselotte, lær meg din lystige sang.

Tema 2 Det går ingen menn rundt på sti og vei,

for din jeger er nå blitt gift med deg.

Og nå drømmer du om en barneflokk,

skog og fjell det var jo ikke nok.

Copyright © Butterfly Music

Det blå hav

Tekst /melodi: Otto Nielsen

Innspilt med: Bjørg og Mikkell (1958)

Vers 1 Han var fra Norge, havet var hans rette element.

I Mandalay og Frisco Bay hans navn var like kjent.

Hvor hen han kom, fans piker som, han ømme løfter gav.

Med hånd og munn, men elsket kun det store blåe hav.

Ref. Havet gir og det tar sin toll,

bølgen som kan skifte om til moll.

Og det vide et blåe hav, blir til slutt,

for mang en gutt, hans kolde blåe grav.

Vers 2 På landlov var han første mann, og siste mann om bord.

Mens hundre jenter stod på land, og sang hans pris i kor.

Han vinket litt og nynnet litt, mens skuta dreide av.

Jeg elsker bare det å fare på det blåe hav.

Vers 3 Slik fløy hans navn fra havn til havn, i alle verdens land.

Hans flakketrang tok slutt engang i hjembyen da han;

To øyne så, så blå, så blå, som havet han holdt av.

Han dreide bi og druknet i, to øynes blåe hav.

Copyright © Carl M. Iversen Musikkforlag

Otto Nielsen

Zanzibar

Tekst og melodi: Per Gunnar Jensen

Innspilt med: Bjørg og Per Gunnar (1960)

Vers 1 Solen skinte, himmelen var så blå,

dagen han tok farvel.

Og han trøstet meg og hvisket som så,

der møtes vi en kveld.

Ref. 1 Han lovet meg en ring i Zanzibar,

men Zanzibar, hvor er nå det.

Han lovet meg et kyss i Zanzibar,

men Zanzibar hvor er nå det.

Jeg tror han sitter der og venter på meg,

vil en stjerne lede meg på vei?

Jeg vil så gjerne hen til Zanzibar,

men Zanzibar, hvor er nå det?

Vers 2 Mange år er gått, min sønn er blitt stor,

vi skal nå ta farvel.

Og han sier mens han trøster sin mor,

vi kommer hjem en kveld.

Ref. 2 Han vil nå reise hen til Zanzibar,

men Zanzibar, hvor er nå det.

Han treffe vil sin far, i Zanzibar,

men Zanzibar hvor er nå det.

Jeg tror han sitter der og venter på deg,

vil en stjerne lede deg på vei.

Han reiser nå avsted til Zanzibar,

men Zanzibar, hvor er nå det?


Bjørg og Per Gunnar / Bjørg og Mikkel

Frøken Johansen og jeg

Tekst /melodi: J. Hjelte /Tore Skogmann

Innspilt med: Inger Jacobsen (1969)

Vers 1

Vers 2

Vers 3

Vers 4

Vi var arbeidskamerater frøken Johansen og jeg

men livet legger mange feller i en jomfrus vei.

En vakker dag kom det til vår kafé, en stilig mann,-

med knebelsbart og gresk profil, den rene Don Juan.

Frøken Johansen serverte sjelden, men når han kom inn,

var hun alltid rask på foten, bort til bordet, som en vind.

Jeg forsøkte alt jeg kunne, men hun eide ikke skam,

så alltid ble det frøken Johansen som fikk servere han.

Gang på gang kom han igjen og svært nysgjerrige vi var, vi ville jo så gjerne vite hva det var for kar.

Og så en dag fortalte han at han satt på kontor,-

var sønn av direktøren, og fabrikken den var stor,

Frøken Johansen og jeg vi gikk og bar på samme drøm,

drøm om penger bil og villa, og en ektemann så øm.

Men jeg tenkte om han frir så blir det neppe meg han tar,

det er vel sikkert frøken Johansen, som største sjansen har.

Han var veldig, veldig stilig, hadde ring med diamant,

og vi tok på oss øreklips og all slags fjas og fant.

Og leppestift og neglelakk på fingre og på tær,-

ja til og med til hverdags tok vi på oss søndagsklær.

Frøken Johansen var vakker, yndig som en rosenknopp,

hennes nese den var rett, mens min den pekte mere opp.

Hun var slank og nett, mens jeg var det man kaller god og rund

så at det ikke var no håp for meg, forstod jeg om en stund.

Ja han kom og gikk og hilste, men han sa jo ingen ting,

men plutselig en dag kom frøken Johansen med ring.

Da tok jeg av meg øreklips og leppestift og alt,-

og hva som siden hendte, det er ganske kort fortalt.

Frøken Johansen hun angrer seg og det kan jeg forstå,

for han var en tampenslager og han er fordufta nå.

Jeg står enda bakom disken og jeg føler meg så glad,

for hvis han hadde fridd til meg, så hadde også jeg sagt ja.


Ann 12-A

Ann 12-5

Ann 13-A

Ann 13-B

Sjømann

Tekst /melodi: Bøyesen / Scharfenberger

Innspilt med: Inger Jacobsen (1961)

Vers 1 Sjømann, hvorfor drømme,

tenk ei på oss her.

Sjømann, havets bølger,

følger hvor du er.

Ref. Havet er ditt eget hjem,

dine venner er hver stjerne.

Over Rio og Shanghai,

over Bali og Hawaii.

Dine tanker går til dem,

og din lengsel er det fjerne.

Du vil finne lykken der,

der er ditt hjem.

Vers 2 Sjømann, slutt og drømme,

du har valgt din vei.

Sjømann, fjerne kyster,

venter jo på deg.

Copyright © av Columbia

Inger Jacobsen

Aille så ner som a Ingebjørg

Tekst /melodi: Alf Prøysen /Bjarne Amdahl

Innspilt med: Nora Brokstedt (1962)

Vers 1

Vers 2

Vers 3

I dag er det brøllopp på Solvang kafè.

Hele bygda er med på det som skal skje,

og brura og brudgommen kjem som en vind,

i frå fotograf Lind og står kinn i mot kinn.

Ja, her møtes æilt som kæin krype og gå,

æille så ner som a Ingebjørg, æille så ner som a Ingebjørg.

Og karamellpudding og is ska dom få,

æille så ner som a Ingebjørg, ja æille så ner som hu.

Og brudgommen takke for brura og sa,

”Je skaffe meg jobb, vi ska få det så bra!”

Og brurfolket trudde det brudgommen sa!

Æille så ner som a Ingebjørg, for hu hadde hørt det før.

Så kom det er trio med trekkspell og bass,

og så rødde dom plass og dæinse ”ang mass.”

På nybone golv snurre par etter par.

Det var mor hass og fra hass og bæssfar hass far!

Og æille vart svimle da runddæinsen gikk,


Og æille ga brura beundrende blikk,

æille så ner som a Ingebjørg, æille så ner som hu.

Dom omfavne brura med myrtkræins og slør,

og kvinnfolka trippe som kvinnfolka gjør.

Så klemte dom brudgommen, dagens sjarmør!

Æille så ner som a Ingebjørg, for hu hadde klemt’n før.

Så fløtte dom inn i et moderne hus,

det var sus, det var dus og tonic og brus,

men tordværet slo ned i elskovens kratt,

hæin tok hansker og hatt, og hain kom itte att.

Men folk sa dom trudde det kom tel forlik,


Dom sa det var synd at det sku ende slik,

æille så ner som a Ingebjørg, ja æille så ner som hu.

Nå går hele bygda og undre seg på,

å hen denna gutten har gjømt seg bort nå,

dom leite på langs og dom skotte på skrå!

Æille så ner som a Ingebjørg, for hu hadde gjømt’n før!

Copyright © Musikk-Huset Forlag A/S, Oslo

Blå ballong

Tekst /melodi: Arne Bendiksen /Billy Mure

Innspilt med: Arne Bendiksen (1962)

Vers 1 Jeg vil ha en blå ballong,

en sånn derre fin ballong.

En med hatt og nese på,

og den skal være blå.

Vers 2 Den skal være flott og dyr,

nesten som et eventyr

Flyve som et riktig fly,

og stige høyt i sky.

Tema: Midt på torget der står det en snill gammel mann,

han selger alle de ballonger som han kan.

Det fins gule og grønne og store og små,

men met av alt så ønsker jeg en blå.

Vers 3 Jeg vil ha en stor ballong,

en sånn derre fin ballong.

En med hatt og nese på,

og den skal være blå.

Copyright © Arne Bendiksen Musikkforlag

Nora Brockstedt

No øl, no vin, no dram

Tekst /melodi: H.F. Beckmann/ Charly Niessen

Innspilt med: Jack Dailey (1962)

Vers 1

Jeg trasket til knes i Sahara,

sammen med en gammel dromedar.

Og tørsten var til å bli rar av,

men ingensteds fant jeg noen bar.

Ref. 1 No øl, no vin, no dram,

det var bare kaktus og sand.

No øl, no vin, no dram,

oh boy for et skrekkelig land.

Vers 2

I Tyrkia fant jeg et harem,

og sultanen ba meg velge fritt.

Jeg ba om en drink men da sa dem,

at jeg skulle passe meg litt.

Ref. 2 No øl, no vin, no dram,

men jenter i bøtter og span.


oh boy for et skrekkelig land.

Vers 3 Til månen jeg dro som den første,

og landet på sjøer av sølv.

Jeg led av en brennende tørste,

og ba om en seidel med øl.

Ref. 3


sa mannen i månen, men vann.


oh boy jeg vil hjem til mitt land.


Minnenes melodi

Tekst /melodi: Erling Stordahl

Innspilt med: Engerdahl og Stordahl (1962)

Vers Ensom jeg lytter til en melodi,

som gjør min tanke så flyktende fri.

Skjenker meg minner om tider som svant,

det er min lykkes bank.

Ref. De vakre toner, fører meg tilbake,

til et lite hus i bjerkeli, med en blomsterhage.

Selv millioner, ville jeg forsake,

om jeg bare kunne se igjen, dette barndomshjem.

En tones rikdom i fulesang,

slik var min barndom, uten sorger og tvang

Men minner lever, om de skjønne tider.

I en enkel, beskjeden, men evig, minnenes melodi.


Stordahl og Engerdahl

Den siste mohikaner

Tekst /melodi: Arne Bendiksen /Scharfenberger

Innspilt med: Arne Bendiksen (1964)

Vers 1

Prærien lå, som et sted, hvor man kun, hadde fred.

Men så kom, hvite mann, med kultur og forstand.

Ref. Da sa den tapre siste mohikaner,

ville vesten er ikke som før.

Da sa den tapre siste mohikaner,

ville vesten er ikke som før.

Vers 2 Han ble sint, og for hjem, gravde strids-, øksen frem.

Men hans mor, ropte vred, ta den med og hogg ved.

Vers 3 Høyt han skrek, hvite mann, du skal ut av mitt land.

Men hans mor, tok et tak, i et spyd, stakk han bak.

Vers 4 Prærietog, spydde damp, da han kom, ville kamp.

Hvit mann sa, sånt humør, du blir bra, konduktor


Arne Bendiksen

Ann 20-A Midtside

Ann 20-B Midtside

Ann 21-A Midtside

Ann 21-B Midtside

Ola var fra Sandefjord

Tekst /melodi: Per Kvist /A.E. Pedersenl

Innspilt med: Johnny Band (1965)

Vers 1

Ola var fra Sandefjord, han var lettmatros om bord,

skuta gikk til Engeland, og i land gikk han.

Meget snart fikk Ola der, en som han fikk mektig kjær,

kunne Ola engelsk, nei, men han klarte seg.

Ref.

For en ting kunne han si: "My little sweet-heart",

og hun sa: "Yes verry well" og "I love you".

Han sa: "Jeg vil du skal bli my little sweet-heart",

og hun sa: " Yes verry well" og "I love you".

Tema Det gikk på engelsk og norsk, engelsk og norsk,

og den lille miss, hun fikk på norsk et deilig kyss

Vers 2

Men da Ola så kom hjem, hadde kjæresten hans vært slem,

med en engelsk orlogsmann, hadde hun slått an.

"Ola, uff, du er så dorsk, jeg er luta lei av norsk,

I love English på min vei", men han klarte seg.

Copyright © Norsk Notestikk og forlag

Johnny Band

Lille Laila

Tekst og melodi: Aage Heltzen

Innspilt med: Doodle Bugs (1966)

Vers 1 Under sollyse skyer, bort fra bråkete byer,

vil jeg dra opp på Finnmarksvidda, langt, ja langt mot nord.

Der fins ingen fabrikker, verken biler eller trikker,

det er stedet hvor samene bor.

For der har jeg en pike, oppi midnattssolens rike,

og hun er for meg det vakreste på jord.

Ref. Lille Laila, Lille Laila,

her på vidda vil jeg sammen med deg bo.

Lille Laila, Lille Laila,

Snart vil bryllupsklokker ringe for oss to.

Vers 2 Ja på vidda vil vi leve, og vi to skal sammen streve,

med å bygge oss et hjem, her opp i ødemarkens land.

Og når midnattssolens flammer, lyser over hjord og gammer,

er alt glede, det var her vi lykken fant.

Når så sommervinder suser, og når fjellets bekker bruser,

ja da synger jeg min egen lille sang.

Vers 3 Men jeg vet jo at det kommer, en lang vinter etter sommer,

da kan snøstormen rase, over vidder og på fjell.

Og når dagene blir korte, og med netter kald og sorte,

kan man høre sulte ulvers hyl hver kveld.

Men når nordlyset vinker, og når tusen stjerner blinker,

ja da synger jeg min sang allikevel.


Doodle Bugs

Mot ukjent sted

Tekst /melodi: Mikkel Aas /I. Tyson

Innspilt med: The Vanguards (1966)

Vers 1 Havets evige bølger og en ørken av sand,

Har jeg krysset på min veg mot ukjent sted.

Vind fra vest og storm fra nord røper ikke mine spor,

Jeg vil søke til den dag jeg finner fred.

Vers 2 Ingen vet mitt mål med reisen eller hvor jeg trår min sti,

Under flukten fra et minne og en ring.

Hvor mitt mål enn måtte bli vil jeg derfor være fri,

Og kan leve av en smitt og ingenting.

Vers 3 Kanskje skulle jeg heller søke til varmens trøst i syd,

Der hvor solen setter himmelen i brann.

Kan hende vinteren vil verne om min ensomhet,

Under ferden mot nye fedreland.


Vanguards

Et bitte lite miniskjørt

Tekst /melodi: Vidar Sandbeck

Innspilt med: Dizzie Tunes (1968)

Vers 1 Hun hadde ingen kjærest og ingen fingerring,

Men ellers var hun atten år og manglet ingen ting.

Og kvelden kom så vakker blå, men den som ingen tenkte på,

Hun satt ved symaskina og puslet i det små

Ref. Med et bitte lite miniskjørt av rosa muselin,

Og en midje fin og smekker som en solo fiolin.

Vers 2 Så gikk hun ut på veien og trippet like inn,

På dansen for å vippe litt med siklestjerten sin.

Og mange sto den skjønne nær, og gikk en tur i vind og vær,

For hun var ingen jåe, men bli og folkekjær.

Vers 3 Og himlen sto å suste så junimild og ren,

Mens gutta sloss med skigardsstaur, om slanke raseben.

Og lensmannskara kom forbi, og stanset ved en barnålssti,

Da sto hun der og nynnet på dagens melodi

Vers 4 Da øvrighete raste på danseplassen inn,

Hun engasjerte lensmann uti yndlingsvalsen sin.

Og han ble både svett og varm, han glemte å bli besk og harm,

Men danset Calle Scheven med lovens lange arm.

Copyright © Troll

Vidar Sandbeck

Ann 26-A

Ann 26-B

Ann 27-A

Ann 27-B

Regnets rytme

Tekst /melodi: Lasse Hovd /John.Gummoe

Innspilt med: Ole Ivars (1978)

Vers 1 Hør på regnets rytme når det faller ned,

regnets monotone trommeslag.

Jeg ønsker det holdt opp så jeg fikk gå i fred,

og nattens mørke ble til dag.

Vers 2 Jeg er kun en i mengden der jeg ensom går,

jeg skjuler meg under en paraply.

Og minnene fra dagene med sol og vår,

passerer hurtig i revy.

Tema 1

Regn er hun bare som et eventyr,

nå er hun kun en sommerfugl som stadig flyr,

og glemmer et løfte som hun ga,

en midtsommerkveld.

Vers 3 Asfalten blir farget rød i neonglans,

mitt ansikt stirrer på meg i en dam.

Min skygge følger med som i en sakte dans,

vi danset for hun møtte han.

Tema 2 Regn hvorfor går jeg nå alene her,

og vandrer rundt i gatene med våte klær,

mens regndråper blander seg med tårene,

på mitt kinn.


Ole Ivars

La oss leve for hverandre

Tekst /melodi: Fredrik Friis /Bengt Sundstrøm

Innspilt med: Gluntan (1969)

Ref. La oss leve for hverandre,

og ta vare på den tid vi har.

La oss leve for hverandre,

livet selv kan gi det rette svar.

Vers 1

Det hender ofte at livet gir,

små slag og motgang som kanskje svir.

Det fins en mening med alt som skjer,

men hårde ord de bare ødelegger mer.

Vers 2 Hvem kan forklare og gi et svar,

på alle spørsmål vi ofte har.

Hvis man kan glemme å være steil,

går det an og lære av hverandres feil.

Orginaltittel: Man ska leva för varandra

Copyright © EMI Music Publishing, Scandinavia AS, Sundbyborg

Gluntan

En slant til trikken hjem Tekst /melodi: Finn Sidselrud /Buffy Saint-Marie

Innspilt med: Nordre Sving (1969)

Vers 1 Da jeg gikk hjem forleden etter dans på restaurant,

ble jeg stoppet av en kar som ba om fyr.

Og i lyset ut av flammen fikk jeg se en fyllefant,

med et blikk som minnet om et sultent dyr.

Ref. Jeg vil synge en sang, for deg min kjære venn,

hvis du vil gi en slant til trikken hjem.

Jeg er ingen tigger du skal få en igjen,

bare jeg kan få en slant til trikken hjem.

Vers 2 Jeg forstod at han var tørrlagt, så jeg rakte

neven frem, og jeg la en krone i en rynket hånd.

Han bukket dypt og svaiet, mens han lo et tannløst smil,

og han sa du er en mann av edel ånd.

Vers 3 Neste kveld ved samme tiden så jeg mannen en gang til,

og han hilste blidt på alle som han så.

Og så stoppet han en ungdom, mens jeg slentret

rett forbi, og i det øyeblikket hørte jeg han si.

Copyright © Scandia Musikkforlag AS

Stein Ove Berg

Trailersjåfør Tekst /melodi: Finn Sidselrud /T.Fell

Innspilt med: Nordre Sving (1970)

Ref. To hundre mil igjen å kjøre,

og hjula ruller videre mot sør.

Og haiker du med meg så får du høre,

en sang om en trailersjåfør.

Vers 1 Du ser meg stadig haste over grensen,

og ferja tar jeg støtt til Helingør.

Jeg står på gassen mere enn på bremsen,

for jeg er en trailersjåfør.

Vers 2 Jeg tar meg en liten stopp i Hamburg,

der fins en kro der biffen er så mør.

Jeg vet om en Fräulein nedi Neuberg,

som venter en trailersjåfør.

Vers 3 Det kan bli lange timer bakom rattet,

i Alpene om natta når det snør.

At fireogtjue hjul er såpeglatte,

det tar på en trailersjåfør.

Vers 4 Men jeg er fremme like for Torino,

og setter kursen hjem igjen som før.

Men først tar jeg en pizza og litt vino,

det smaker en trailersjåfør.


Nordre Sving

Ann 32-A

Ann 32-B

Ann 33-A

Ann 33-B

Bonde i fra bygda

Tekst /melodi: Arne Bendiksen /M.Haggard

Innspilt med: Country Snakes (1970)

Vers 1 Ingen røyker hasjisj her i bygda,

den tur vi tar er uten LSD

Vi går aldri rundt og demonstrerer,

vi synger ut og er fornøyd med det.

Vers 2 Vi har ingen sniffing her i bygda,

vi syns at frisk luft lukter best av alt.

Håret ligner ikke ragg på geita,

vi skjelner gjerne mellom rett og galt

Ref. Jeg er stolt av å være bonde i fra bygda,

her kan du si du til naboen din.

Vi vil så gjerne respektere andre,

og lever livet vårt med fred i sinn.

Vers 3 Vi kan klare oss foruten porno,

for jentene er bra nok som de er.

På skolen er det rektor som bestemmer,

og ingen ville stjele biler her.

Copyright © Universal/ Rondor Music AB

Country Snakes

Er det underlig man lengter bort i

Tekst /melodi: Finn Sidselrud /Buffy Saint-Marie

Innspilt med: Gro Anita Schønn (1971)

Vers 1 Man bor i blokk med utsikt til en stålgrå TV-mast,

har granbarduft på spruteflasker, rosen er av plast.

Tråkker i en skitten by, med nervene på kant,

er det underlig man lengter bort i blant.

Ref. Nei er det underlig man lengter bort i blant,

til en kløverseng, i en blomstereng,

med no'n jordbær som man fant.

Sjø og strand og skog og vann,

er da bedre enn by ikke sant,

er det underlig man lengter bort i blant?

Vers 2 Man trikker hjem fra jobben og man kjøper en avis,

lysreklamen blinker grelt i gjennom storbydis.

Puster i eksos og røyk, men e'kke bedre vant,

er det underlig man lenger bort i blant?

Vers 3 På AB tar vi farge-tv, kjøleskap og bil,

og alle har fått statusdress og perlehvite smil.

Men ansiktet forteller om en drøm de aldri fant,

er det underlig man lengter bort i blant?

Copyright © Universal/ Rondor Music AB

Gro Anita Schønn

Svikefulle Mari

Tekst /melodi: Lillebjørn Nilsen / Trad.

Innspilt med: Lillebjørn Nilsen (1971)

Vers 1 Jeg gikk meg over fjellet, men da kom jeg ikke lenger,

for der satt lensmann Hansen, og telte sine penger.

Han så ikke meg, så jeg snek meg fram så stille,

så tok jeg fram pistolen, og sa: "Penga eller livet".

Ref. Mush a ringam a duram da, wack fool the daddy oh,

wack fool the daddy oh, thers wisky in the jar.

Vers 2 Sölvet det var blankt og det var så godt å ta i,

jeg tok det med meg hjem, for å gi det til mi Mari.

Hun lovde og hun svor, at hun aldri ville ha meg,

men fanden lå på lur, så hun skulle snart bedra meg.

Vers 3 Tidlig morran etter, da jeg skulle opp på beina,

da ventet tre betjenter, men jeg var ikke sein da.

Jeg ville tatt pistolen, men akk for skam og skjemsel,

Mari hadde tatt den, så jeg måtte gå i fengsel.

Vers 4 Og gjennom gluggen så jeg Mari, med den nye kjolen,

hun lo da hun red bort, og hun viftet med pistolen.

Ja pistolen den var vekk, men jeg hadde enda neven,

så jeg tok farvel med vakta, og jeg ga`n et slag på kjeven.

Vers 5 Jeg sku likt å treffe bror min, han som eide mandolinen,

jeg vet ikke hvor han er, men han tjener i marinen.

Sammen skal vi dra, og sammen skal vi synge,

vi kan leve her på fjellet, vi kan sove her i lynget.

Copyright © Grappa

Lillebjørn Nilsen

Kom igjen, kom om igjen

Tekst /melodi: Mosnes/ P.Clayton

Innspilt med: Dizzie Tunes og Grethe Kausland (1973)

Ref. Kom igjen, kom om igjen, kom hit når du vil,

du vet hvor jeg bor, og jeg vet hva du vil.

Kom igjen, kom om igjen på din kveldsvisitt,

det er god plass, rundt frokostbordet mitt.

Vers 1 Husk på at jeg reiser når sommeren står for fall,

høsten er for lang, og vinteren er for kald.

Men når snøen tiner og vinteren går med den,

er jeg kanskje, en dag på plass igjen.

Vers 2 Kall meg gjerne flyktig, kall meg gjerne fri,

kall meg hva du vil, si hva du har å si.

Men om du er ensom og derfor er litt sur,

Må du bare gå innom meg en tur.

Copyright © Troll

Dizzie Tunes Grethe Kausland

Kommer nå Tekst og melodi: Stein Ove Berg

Innspilt med: Stein Ove Berg (1974)

Vers 1 Hvis du hører en gitar i kveld,

ved huset der du bor,

er'e jeg som drar forbi og tar farvel.

Ikke tenk på hva du gjorde,

hva du ga, og hva du tok,

for du veit jeg måtte reise likevel.

Ref. Kommer nå, våren kommer nå.

Kommer nå, nå våren kommer nå.

Snart står hestehov og blåveis

langs den veien jeg må gå.

Kommer nå, nå våren kommer nå

Vers 2 Det kan ofte være tungt

å traske slik omkring som jeg.

Og det er godt en gang iblant å finne ly.

Men når sola tiner snøen

langs en ensom landevei,

er alt jeg vil reise rundt fra by til by.

Vers 3

Du ba meg om å væra.

Kanskje skulle jeg ha blitt,

men jeg skjønte ikke den gang hva jeg fikk.

Nå først ser jeg hva jeg hadde,

hvor jeg skulle slått meg ned,

og hvem det var som blei tilbake da jeg gikk.

Vers 4 Denna visa tar vel slutt om senn,

som allting her på jord.

Snart skal siste tonen gli fra min gitar.

Kamerat, hvis du kan høre,

bli hos jenta du har fått,

og takk himmel'n for det huset som du har!

Copyright © EMI Norsk AS

Ann 39-A

Ann 39-B

Ann 40-A Ann 40-B

minnenes melodier

Documents