Minerallokaliteter pa Sereya, Vest-Finnmark

- den grenne eya i nordAtle Michalsen

IntroduksjonSere ya, oqsa kalt den "gmnne eya", Iigger i Vest-Finnmark med Lopphavet mot vest ogNordishavet mot nord. Sereya er Norges fjerde sterste 0Yog er delt mellom kommunene Hasvikog Hammerfest. De f1este innbyggerne bor i Hasvik kommune, hvor vi finner tellstedene Hasvik,Breivikbotn og Servasr,sereyas geologi og mineraler er beskrevet i f1ere artikler de siste tiarene. Per B0e presentertebegge disse temaene pa mineralsymposiet i 2001. Hans artikkel gir en god presentasjon avornradets geologi (B0e 2001).

Denne artikkelen vektlegger mineralogien og er et forsek a gi en oversikt over hvilke mineraler somer rapportert fra Sereya og i hvilke bergarter disse opptrer. Nedenfor blir derfor mineralene imetasedimentene, i gabbroene (med sideordnede bergarter) og i karbonatillen ved Haraldsengpresentert hver for seg. Delle er tre ulike berqartsomrader som skiller seg fra hverandre geologisk.Hvert av disse ornradene far en nrermere presentasjon nedenfor.

De f1este mineralene far en kort omtale, men de viktigste funnene er beskrevet mer detaljert. Endel mineraler opptrer mange steder, men her har bare de viktigste funnene kommet med.

Takk til Rune S. Selbekk ved naturhistorisk museum (NHM) for oversikten over mineralersom er bestemt ved NHM fra Sereya.

Ornradets geologiGar man i landskapet pa Sereya, sa vandrer man enten pa metamorfe sedimenteere ellerplutonske bergarter (dypbergarter). Det er en vanskelig berggrunn a tolke, men her har detvasrt fagfolk i mange tlar for a kartlegge geologien, og gjennom litteraturen kan man fa etbilde av den geologiske historien.Eldst er de metamorfoserte, sedimentrere bergartene (metasedimenter), som er delt inn i femformasjoner. Disse er mellom 750 og 550 millioner ar gamle. De fire gabbroene vi finner pa eya erintrudert i en av disse, Klubbenformasjonen. Delle skjedde for 580 - 560 millioner ar siden. Isamme periode er alkaliske gneiser og nefelinsyenillganger intrudert i gabbroene og imetasedimentene rundt disse. Karbonatitten ved Haraldseng, som geografisk Iigger nrerBreivikbotngabbroen, har en alder pa 574 ± 5 milioner ar, Yngst er nefelinsyenittpegmatittene, somer 530 - 520 millioner ar gamle (Roberts et al. 2010).

Foldinger og intrusjoner har laget et komplekst landskap pavirket av bade regionalmetamorfose ogkontaktmetamorfose. Et kompleks av ganger av ulike bergarter opptrer mange steder. Dette erogsa utgangspunktet for den spennende mineralogien vi finner i ornradet,

Pa leting etter mineralerStore deler av Sereya er lite besekt av samlere, og det er fremdeles et jomfruelig sted a lete etterrnineralprever til egen samling. Bergartene er blottlagt over store omrader, og det er ellers litevegetasjon, som gj0r at man slipper a f01ge opptrakkede stier. Det gj0r Sereya til et veldigspennende sted abeseke.

Lokale samlere har gjort mange gode mineralfunn de siste tjue arene, men mange av mineralenesom er rapportert fra Seraya er kun beskrevet i diverse geologisk litteratur, hvor ikke alltidmineralogien har vesrt det vesentlige. Det er ikke alltid mineralene er omtalt verken medkrystallform, farge, sterrelse eller annet. Denne Iitteraturen gir derfor oss bare et hint om hvilkemineraler man kan lete etter, og mange opptrer nok oqsa bare aksessorisk i bergartene. Det erIikevel mulig at noen av disse lokalt kan frernsta pa en annen mate.

41

De fleste funn er gjort i lokaliteter som har ligget oppe i dagen over lang tid. Utvitrede perfektekrystaller av flere mineraler er funnet, men mange andre taler ikke VCBr og vind pa samme mate, ogfriskt materiale kan VCBre utfordrende a finne.

Oversiktene nedenfor er et forsek pa a fa med aile mineralene som er rapportert fra de ulikeberqartsornradene. Usta over mineraler blir helt sikkert lengre med arene som kommer. To srnaprevesprenqninqer pa Brennhaugan pa 90-tallet, i en sodalittholdig bergart, ga fersteqanqsfunn avmonazitt og aesehynitt-(Ce). Dette er gode indikasjoner pa at eyas bergarter skjuler flere mineraler,spesielt mikromineraler.

1. Metasedimentenes mineralerVi finner fern ulike formasjoner bestaende av metasedimenter pa Seraya. Disse dekker store delerav eva. Etter at de ble avsatt har de qjennomqatt to oppvarminger og to foldningsperioder.Intrusjoner av gabbro og andre bergarter har oqsa pavirket disse sedimentene. I dag finner viderfor ulike metamorfe sedirnenteere bergarter i disse formasjonene.

Rekkefelqen pa disse lagene er godt kjent og er ser slik ut (Roberts 1974):

Typiske bergarter Typiske mineraler *

Hellefjordformasjonen glimmerskifer, sandstein amfibol , granat,

(yngst)

Afjordformasjonen grafitt-fyllitt, kalkskifer, kvartsitt edenitt, granat, grafitt, kyanitt,staurolitt, vesuvian

Falkenesformasjonen kalkstein, kalkskifer, aktinolitt, diopsid, grafitt, kyanitt,grafittskifer, kyanitt-sillimanitt- silliman itt, tremolittskifer, kvartsitt, marmor

Storelvformasjonen glimmerskifer, sandstein granat, grafitt, kyanitt,(psamitt) silliman itt, staurolitt

Klubbenformasjonen kvartsitt, sandstein (psamitt), granat, kyanitt, sillimanitt

(eldst) glimmerskifer

* ved siden av de bergartsdannende mineralene som glimmer (biotitt og muskovitt), plagioklas, k­feltspat og kvarts.

AktinolittEn aktinolittskarn-bergart, med over 90 % aktinolitt, er lokalisert i Langkeila - Dennesfiordornradet(Wanvik 1990). Aktinolitt opptrer i Falkenesformasjonen og i Afjordformasjonen. Grenne avlangelangstenglige krystaller opptil 4 em er funnet flere steder bl.a. ved Breivik.

AlmandinFine krystaller av almandin opptil 0,5 em opptrer ofte sammen med kyanitt og staurolitt. Fineprover med staurolitt og almandin er innsamlet i ornradet ved Stupa ved Sersandfiorden. Fleresteder er det strandsoner med granat-staurolittsand innenfor Afjordformasjonen. Almandinkrystallersom viser en sasrpreqet trappevekst er oqsa funnet. Disse krystallene er opptil 1 em store.

AnalcimHvite til vannklare trapesoedre krystaller av analcim opptil 5 mm er funnet i en veiskjceringved Breivik. Mineralet er bestemt ved NHM, Oslo.

BeryllVed Kelevann/kollarnvann, som skalligge like nord for Haraldseng, er det i metasedimenter

42

•

•

assosiert med nefelinsyenill funnel kryslaller opplil 2 em (Slurt & Ramsay 1965 , s. 22) .

DiopsidDiopsid opplrer i Falkenesformasjonen og i skarnforekomsler. I en skarnforekomsl ved Beiefjelleter del funnel kryslaller av rnerkeqrenn diopsid opplil 2 em i kaisilliinser sam men med grossular,vesuvian, skapolill og liIanill. Bl2le (2001) nevner en opplreden av rosa diopsid vedFalkberglunnelen ved Breivik.

DravittKryslaller av dravill er funnel i ornradet rundl Falkberglunnelen ved Breivik (Bee 2001). En lurmalinfra melasedimenlene er analysert som dravill (Larsen el al. 1999).

EdenittEdenill er rapportert fra ornradet ved Slupa og skal veere analysert av Per Bee, Trornse museum(pers. medd. Per Bl2le). Edenill skal opplre som roseller og vifter i en grafillholdig skifer innenforAfjordformasjonen. EI mineral med lignende ulseende er oqsa funnel ved Batberqa. Underbinokular ligner disse kyanill, og derfor ble en preve sendl Iii NHM, Oslo for en analyse. Resullalelvisle kyanill. Sluffer av Iignende ulseende merkel edenill er oqsa sell pa messer og pa nellsledelmindat.org . Del ber nevnes al kyanillen i Langkeila - Dennesfjord ornradet oftesl opplrer som srnagra Iii rnerke korn og vifter (Wanvik 1990), slik som disse prevene fra Slupa og Batberqa. Hva somer edenill og hva som er kyanill krever en nrermere undersekelse,

GipsMineralel er nevnl av Per Bl2le i sin oversikl over sereyas mineraler (Bee 2001).

GrafittInnenfor Slorelvformasjonen er skiferen lokalt grafillholdig . Da opplrer del ofte rikelig med kyanill,slaurolill og granaler (Roberts 1974 s. 10) . Lignende grafillskifer finner vi oqsa innenfor Falkenes­formasjonen.

'Granat'Granal er el vanlig mineral i de f1esle av de melasedimenlrere bergartene. I en migmalisert bergarti Dennesfjord ornradet opplrer rosa granaler opplil 12 em (som "knotty clusters") (Appleyard 1965,s. 147-148).

Grossu/arI kalkslein og kalk-silikal gneiser nord pa eyene, og spesiell est pa nordeya i Dennesfjorden, finnervi en kalk-silikal hornfels med mineralene hedebergill-grossular-vesuvian (Appleyard 1965, s. 150).I skarnforekomsler er del funnel grossular med fin red farge. Delle er varianlen hessonitt.Kryslaller opp mol 2 em er observert i felt i en lokalitel ved Belefjellet sammen med diopsid,skapolill, liIanill og vesuvian . Lignende kryslaller av grossular er funnel i ornradet ved Reinlifjellelnord for Afjordvannet. Del ber her nevnes al bade grossular og en jernrik grossular varianl erbesleml ved NHM fra Sereya.

Klinok/orKlinoklor opplrer sammen med slilbill i en veiskjrering langs Dermesfjordvelen (ca . 6 km fraavkjersel ved Breivikboln). Lokalilelen Iigger pa heyre side. Mineralel er besleml ved NHM .

KvartsFlere kvartsganger med druserom med klare og hvite kvartskryslaller opplrer vest for bygda Hasviki ornradet ved Haen, Ved Rekskaret finnes en stor druse med amethyst. Denne drusa, sam er fleremeter stor, kan besekes ved lavvann. Det er fremdeles inntakte druser i veggen. Amethysl er oqsafunnet sporadisk i ornradet rundt, man bare i srna krystaller. Fine krystaller av reykkvarts erinnsamlet flere sleder pa eya, men aldri store mengder. En sterre forekomst av rosenkvarts eroqsa funnet lengre inn pa eya, Den har en fin farge.

43

KyanittKyanitten fra ornradet er ofte rnerk eller gra. Det kan veere srna korn , vifter og sterre krystaller. Denmer typiske bla kyanitten opptrer oqsa mange steder, og er det friskeste materialet. Stengligekrystaller opp mot 20 em er innsamlet i en kyanittskifer.De mest kyanittrike ornradene finnes innenfor Afjordformasjonen. Denne bergarten kan vi fl2llge fraBreivik i vest og nordestover, Gode ornrader for a lete etter kyanitt er ornradene ved Stupa,Batberqa ved Nordsandfjorden og strekningen fra Langkeila ved Bolefjorden over Klubbfjellet tilDennesfjord,Kyanittforekomstene ble oppdaget av engelske geologer i 1961 og ornradet fra Langkeila tilDennesfjord er undersekt flere ganger. En detaljert undersekelse av omradet ble gjort sommeren1989 i regi av NGU. Malet var a finne drivverdige forekomster av kyanitt. To spesielt rike omraderer nevnt i rapporten, men ogsa mange andre omradet i mindre utstrekning. Det rikeste omradet garunder navnet «Rikfeltet» og et annet felt som beskrives har en utstrekning pa 100 x 200 m. Selv omdet er store forekomster i omradet, lokalt 15-27 % av bergarten, sa er det pa grunn av inklusjoner avbiotitt og kvarts vanskelig a ill et rent produkt. En drift i omradet ble derfor ikke anbefalt meddagens teknologi (Wanvik 1990).

LaumontittEn veiskjeerinq langs Dennesfjordveien inneholder en sterre sone hvor mineralet laumontitt opptrersom hvit krystaller opptil 1 em. Lokaliteten er like fer det heyeste punktet pa Dennesfjordveien pavenstre side. Krystallene dehydrerer fort i friluft.

SillimanittMineralet opptrer i Klubben, Falkenes- og Storelvformasjonen. Ved Kelevann/kollarnvann (neerHaraldseng) og i ornradet rundt opptrer aggregater av sillimanittfibre, ofte omdannet til muskovittog albittlplagioklas (Sturt & Ramsay 1965, s. 22, 24-27). Ved Berfjordneerinqen i en migmatisertbergart som er mindre granittisk, opptrer sillimanitt i flere horisoner (Appleyard 1965, s. 148) . I enrusten bergart i Dennesfjord ornradet opptrer sillimanitt som fibre og enkeltkrystaller opptil 5,6 x 2,3em (Appleyard 1965, s. 149). Sillimanitt er oqsa funnet som naler og staver i feltspat i denkontaktmetamorfeaureol omkring Hasvik-gabbroen. Sillimanitt er oqsa funnet tilsvarende i granat(som et avblandingsprodukt) (Sturt 1970, s. 818-824, 829) .

'Skapolitt'Hvit skapolitt opptrer i en skarnforekomst ved Belefjellet (Miehalsen 2000). Skarnboller medskapolitt er funnet i en 2 meter bred biotittskifer i Vegvika ved Dennesfjorden (Wanvik 1990).

StaurolittOpptreden for staurolitt er den samme som kyanitt innenfor Afjordformasjonen, men de besteornradene for staurolitt er i omradet ved Stupa. Her er det antydet et staurolittinnhold pa mellom20-30 % i enkelte soner. Et ornrade her har spesielt godt utviklede krystaller med god krystallformog god glans. Krystaller opp mot 10 em kommer fra denne lokaliteten (Miehalsen 2000).

StilbittStilbitt er funnet som srna hvite krystaller pa kvarts i en veiskjrering langs Dennesfiordvelen (ea 6km fra avkjersel ved Breivikbotn). Lokaliteten Iigger pa heyre side. Mineralet er bestemt ved NHM.

TitanittGulhvite titanittkrystaller opptrer i en skarnforekomst ved Belefjell.

TremolittMineralet opptrer i Falkenesformasjonen. I kalkholdige bergarter (Falkenes formasjonen) kan manfinne tremolitt og aktinolitt som er pa vei til a bli utvitret fra bergarten.

'Turmalin'Ved Kalevann/kouamvann er det funnet krystaller av turmalin opptil 20 em i metasedimenter nasrtassosiert med nefelinsyenitt-bergarter (Sturt & Ramsay 1965, s. 22). I ornradet ved Kvithellan er

44

det flere steder innsamlet godt utviklede krystaller av turmalin/sehorl(?) opp mot 10 em i kvarts ogfeltspat.

VesuvianI kalkstein og kalk-silikat-gneiser nord pa eyene i Dennesfjorden, og spesielt est pa nordeya, finnervi en kalk-silikat-hornfels med mineralene hedenbergitt-grossular-vesuvian (Appleyard 1965 , s.150). Vesuvian opptrer oqsa ved Falkbergtunnelen ved Breivik. Et brunt mineral som opptrer i enskarnforekomst ved Belefjellet er sannsynligvis vesuvian. Dette er fine krystaller pa flere mm medfin glans.(22 mineraler)

2. Mineralene i metagabbroene og sideordnede bergarterPa Sereya finner vi fire gabbroer: Hasvikgabbroen, Breivikbotngabbroen, Storelvgabbroen ogHusfjordgabbroen. Av disse fire er det Breivikbotngabbroen, med sideordnede bergarter, som viserseg a veere mest spennende sett fra en mineralsamlers stasted . Denne strekker seg fra Hasfjord iS0r til Dennesfjorden i nord , og innenfor dette ornradet finner vi bl.a. lokaliteten Brennhaugan.Gabbro er en dypbergart hvor hovedmineralene er kalsiumrik plagioklas (Iabradoritt og bytownitt)og pyroksen. Et stort innhold av pyroksen gir bergarten en rnerk farge. Gabbroene pa Saroyafrernstar i dag i en mer eller mindre omdannet utgave (metagabbro).

De ulike bergartene vi finner assosiert med gabbroene har ulike mineralsammensetninger. Ioversikten nedenfor er det gjort et forsek pa a ski lie disse fra hverandre. Noen mineralfunn harmanglende opplysninger om i hvilken paragenese de er funnet.

Gabbroene er omgitt av en aureole av kontaktmetamorfe bergarter. Leirbergarter er bl.a. omdannettil hornfels. Mineralene som opptrer i disse sonene er kommet med i denne oversikten.

Bergarter: 1: Nefelinsyenitt-gneiser i metasedimenter 2: Nefelinsyenitt-gneiser i metagabbro 3:Nefelinsyenitt pegmatitt 4: Alkaligneiser 5: Finkornet syenitt 6: Hydrotermal omvandling avmetagabbro 7: Hydrotermal omvandling av nefelinsyenitt-gneis/pegmatitt 8: Sodalitt-nefelinsyenittfenitt (Brennhaugan)

Bergartstype

Mineral 1234 56 7i 8 Opptreden/kilde

Albitt xx xx xx Vanlig. Fra Kvitnes er varianten andesin rapportert (Sturt &Ramsay 1965, s 38). Albitt, som et omvandlingsprodukt etternefelin , opptrer i ornrader hvor hydrotermale prosesser harpavirket nefelinsyenitten i Breivikbotn-ornradet (Sturt & Ramsey1965, s. 50-51).

'Allan itt' xx Mineralet er kun funnet som et aksessorisk mineral i Breivikbotn-ornradet (Sturt & Ramsay 1965, s. 44, 45).

Analcim x x Breivikbotn-omradet (Sturt & Ramsay 1965, s. 47) . Analcimopptrer oqsa massivt ved Brennhaugan (B0e 2001). Analcimmed krystallform som natrolitt, ogsom sannsynligvis erpseudomorfoser etter dette mineralet, er funnet flere steder iornradet ved Brennhaugan (Miehalsen 2000). Disse krystallenekan bli opptil 15 em. Analcim er bestemt ved NHM .

Ankeritt x Ankeritt opptrer hvor gabbroen er pavirket av hydrotermaleprosesser sammen med bl.a. epidot, zoisitt, skapolitt, prehnitt,pyritt. (Appleyard 1965 , s. 153-154).

45

Anortitt , var: xl Breivikbotn-ornradet (Sturt & Ramsay 1965, s. 38).labradoritt

- I- - - - -

'Apatitt' x x Som aksessorisk mineral fra Kvitnes, Holmbukta og Breivikbotn-ornradet. Apatitt opptrer ogsa i den everste sonen i Hasvik-gabbroen.

- - - --Augitt Augitt er analysert fra Hasvik-gabbroen (Tegner et al. 1999) og

Storelv-gabbroen (Roberts 1974, s. 27) .

Axinitt Axinitt er rapportert fra Sereya i krystaller opptil 3 em (Nordrum2001). Det nevnes ikke i hvilken paragenese dette gjelder, mendet kan antas at det er i forbindelse med metagabbro eller ikontaktmetamorfe soner rundt disse.

'Biotitt' xx x x x Vanlig. Krystaller opptil 25 em er funnet i alkaligneiser (Sturt &Ramsay 1965, s. 44).

Canerinitt xx I ornrader med hydrotermal omvandling av nefelinsyenittene iBreivikbotn-ornradet opptrer eanerinitt som etomvandlingsprodukt etter nefelin, spesielt hvor det ogsa har veertkalsitt til stede (Sturt & Ramsay 1965, s. 50-51). Fin gul ogrosaaktig eanerinitt er funnet pa Brennhaugan. Gul eanerinitt erbare funnet i tynne ganger, mens den rosa varianten opptrer isterre, massive partier.

Cordieritt I den kontaktaureole sonen rundt Hasvik-gabbroen opptrereordieritt. Mineralet er ogsa bestemt ved NHM .

Chaleopyritt Vanlig (Roberts 1974 , s. 27) .

Cummingtonitt I ytre koronaer om olivin i Storelv-gabbroen (Sturt & Taylor 1972,s.8).

Dumortieritt I de kontaktmetamorfe sonene mellom gabbroer ogmetasedimenter opptrer dumortieritt (B0e 2001 , s. 27).

Enstatitt Variantene bronzitt og hypersthen er omtalt. Bronzitt opptrer iHasvik-gabbroen (B0e 2001).

Epidot x x x Finnes ofte som sammenvokste klumper og aggregater.Enkeltkrystaller opptil 6 em er funnet lese pa bakken. Mineraletopptrer Sam men med prehnitt flere steder. Gode krystaller erfunnet ved Hasfjordvannet, ved Reinlifjellet, Brennhaugan ogGarnrnelqard. Epidot er bestemt ved NHM.

Flogopitt x Lys rosa f1ogopitt er funnet ved Brennhaugan (B0e 2001).Mineralet er bestemt ved NHM.

Goethitt x "Limonitt" er funnet som omvandla kloritt i Breivikbotn-ornradet(Sturt & Ramsay 1965, s. 47) .

Granat Bergarter med nefelin i Breivikbotn-gabbroen ved Dennesfjordhar ulike mineralsammensetninger bl.a granat-amfibol-epidot-titanitt og biotitt-magnetitt-titanitt-kalsitt-muskovitt (Appleyard1965, s. 160).

46

Grossular (?) x I ornradet-ved Brennhaugan er det innsamlet prover med srnagule granatkrystaller.

Hematitt xx Hematitt opptrer hvor Breivikbotngabbroen er pavirket avhydrotermale prosesser sammen med bl.a ankeritt skapolitt,prehnitt , pyritt, magnetitt, klorittmineraler og zeolitter (Appleyard1965, s. 153-154). Hematitt opptrer f.eks. ved Hasfjordvann ogBrennhaugan. Hematitt fra Brennhaugan er bestemt ved NHM.

'Hornblende' x x 30 em lange krystaller i hornblende-plagioklas-skapolittpegmatitter funnet ved Flaqanvann (Roberts 1974, s. 27). Sorte, godtutviklede krystaller opptil 10 em ved Brennhaugan .Magnesiohornblende er bestemt fra Seraya ved NHM.

limen itt x Vakre plateformede krystaller opptil 2 - 3 em er funnet utvitret pabakken av en samler. Disse er funnet pa venstre side avDennesfjordveien i ornradet Brennhauqan-Dennesfjord. Ilmenittfra Sereya er bestemt ved NHM.

'Kalifeltspat' xx xx x Vanlig. Krystaller opp mot 20 em i nefelinsyenitt pegmatitt (Sturt& Ramsay 1965, s. 42).

Kalsitt x x Som sprekkefyllinger, som et av de siste dannede mineraler.

Klinoklor x Varianten penninitt er nevnt fra Breivikbotn-ornradet (Sturt &Ramsay 1965, s. 46-47) .

Klinozoisitt x Brelvikbotn-ornradet (Sturt & Ramsay 1965, s. 46-47). Mineraleter bestemt ved NHM.

Korund xx x x Ved sti fra Breivikbotn til Holmbukta og i Breivikbotn-ornradet erkorund funnet som aksessorisk mineral (Sturt & Ramsay 1965, s.24, 45, 51). Korund er oqsa funnet som masse pa 1 - 1,5 em vedBorgastad/Krokvann (pers .medd. Evald Husby).

Lepidokrokitt Pyrrhotitt (magnetkis) kan veere omdannet til lepidokrokitt, medet mellomprodukt bestaende av markasitt og pyritt (svovelkis) iStorelvgabbroen (Stumpf! & Sturt 1965, s. 223; Neuman 1985, s.88).

Magnesio- x Se hornblende .hornblende

Magnetitt x x x Massive klumper og krystaller, oftest under 1 em er vanlig inefelinsyenitt-gneis og pegmatitter. Mineralet er bl.a. funnet vedBrennhaugan, Hasfjordvann , Holmbukta, Kvitnes, Rivaren m.fl.

Margaritt Minereralet er funnet ved Hasvikneset like est for bygda Hasvik(Hasvik-gabbroen).

Markasitt Se under lepidokrokitt.

Mikroklin x Breivikbotn-ornradet (Sturt & Ramsay 1965, s. 50).

Molybdenitt x Det er bare kjent et funn av molybdenitt i Breivikbotn omradet(Sturt & Ramsay 1965, s. 45).

47

'Monazitt' x Ved Brennhaugan finner vi en sparsom opptreden av monazittsom brunoransje klare krystaller med fin glans opptil 5 mm.Mineralet er ikke metamikt. Monazitt er bestemt ved NHM.

Muskovitt x xx Breivikbotn-omradet. Krystaller opptil 5 em sam men med sodalitti en hydrotermal omvandla nefelinsyenitt (Sturt & Ramsay 1965,s.48).

Natrolitt x x x Breivikbotn-ornradet, Brennhaugan, Dennesfjord. Natrolittopptrer som radirere vifter med individuelle krystaller opptil 4 em ihydrotermal omvandla metagabbro. Natrolitt er bestemt fraSereya ved NHM.

Nefelin xx x x Vanlig. Krystaller pa 25 em i diameter er vanlig i nefelinsyenittpegmatitter, den sterste er over 50 em (Sturt & Ramsay 1965, s.42). Krystaller er funnet ved Brennhaugan. Bestemt ved NHM.

'Olivin' Breivikbotngabbroen. Plutonen har Iinser av peridotitt (Roberts1974, s. 27). Det er gjort flere analyser av olivin fra Hasvik-gabbroen (Tegner et al. 1999).

Orthoklas x Variant: adular (Sturt & Ramsay 1965, s. 47) .

Pentlanditt Breivikbotn-gabbroen (Roberts 1974, s. 27) .

Pigeonitt I den lagdelte Hasvik-gabbroen opptrer pigeonitt som korn i deneverste sonen (Tegner et al. 1999).

Prehnitt x Brennhaugan, Garnrnelqard, Reinlifjellet. Grenn, danner gangermed druserom med krystaller. Store vakre grupper er funnet fleresteder, men veer og vind har edelaqt mye av dette materialet.Prehnitt opptrer ofte sam men med epidot og glimmer. Bestemtved NHM.

Pyritt xx xx Vanlig. Kubiske krystaller opptil 1,5 em er funnet paBrennhaugan og i ornradet rundt. Sterre, irregulrere masser eroqsa observert.

Pyroklor xx Breivikbotn-ornradet. Gule, mikroskopiske korn i nefelinsyenitt(Sturt & Ramsay 1965, s. 12).

Pyrrhotitt Breivikbotn-gabbroen. En opprinnelig sulfidparagenese er veloppbevart i Breivikbotn-gabbroen (Roberts 1974, s. 27).

Rutil Rutilnaler med skjev utvikling er funnet i kvarts i etperidotittmagma pa Sereya (Neumann 1985, s. 70).

Sillimanitt I den kontaktaureole sonen rundt Hasvik-gabbroen opptrersillimanitt som naler og staver i feltspat (Sturt 1970, s. 818-824,829).

'Skapolitt' x xx Garnrnelqard, Brennhaugan, Kvitnes, Breivlkbotn-ornradet.Skapolitt i individer opptil 10 em er funnet sammen med sodalitt,pyritt, muskovitt og thomsonitt. Skapolitt er her trolig etomvandlingsprodukt etter nefelin (Sturt & Ramsay 1965, s. 50) .

Skolecitt x Breivlkbotn-omradet. Sammen med andre zeolitter (Sturt &

48

Ramsay 1965, s. 47).

Sodalitt xx xx Brennhaugan, Reinlifjellet, Hasfjordvann og Breivikbotn-omradet.Vakker rnerkebla sodalitt er bergartsdannende pa Brennhauganog opptrer som tynne sprekker i en sodalitt-nefelinsyenittfenitt.Lokalt finnes massive partier pa flere em. Bestemtt ved NHM .

-

Spinell x Breivikbotn-omradet, Noen korn i en analyse (Sturt & Ramsay1965, s. 121).

'Thomsonitt' x x Thomsonitt er funnet sam men med sodalitt, muskovitt, skapolittog pyritt i hydrotermal omvandla nefelinsyenitt (Sturt & Ramsay1965, s. 50) . Mineralet er bestemt ved NHM.

Titanitt xx x x I alkalifeltspat-magnetitt-biotitt pegmatitter er det funnet brunekrystaller opptil 5 em nord-est for Hasfjordvann (Sturt & Ramsay1965, s. 44).

Wollastonitt I de kontaktmetamorfe sonene mellom gabbroer ogmetasedimenter opptrer wollastonitt (B0e 2001 , s 27).

Zirkon x xx x Vanlig. Lys brune elongert dobbeltpyramidiske krystaller opptil 1em er funnet bl. a. ved Hasfjordvann, ved Barvikaksla (vedBarvik) og pa Brennhaugan.

A:girin-augitt xx Krystallindivider opptil 1,5 em er funnet i nefelinsyenitt-gneis imetasedimenter ved Holmbukta (Sturt & Ramsay 1965, s. 23) .

Aesehyn itt-(Ce) x Fra sodalitt-Iokaliteten ved Brennhaugan er mineralet funnet somflere em lange naler (B0e 2001, s. 27-28).

(59 mineraler)

3. Mineralene i karbonatitten ved HaraldsengKarbonatitt er en magmatisk bergart som har oppstatt ved sterkninq av en karbonatsmelte. Kalsitter derfor et av hovedmineralene i denne bergarten.

Det opptrer flere karbonatittintrusjoner pa S0r0ya. Den sterste forekomsten opptrer vest forBreivikbotngabbroen i ornradet ved Haraldseng. Denne er spesielt godt blottet i kystprofilen vedHaraldseng. I strandsonen her kan vi tydelig se de ulike bergartene som finnes assosiert medkarbonatitten: alkali-pyroksenitt, fenitt, malignitt (shonkinitt), syenitt, syenitt-aplitt og basiskeintrusive ganger. Karbonatitten opptrer her som en massiv flytebandet bergart. Lenger nord finnervi den mer som xenolittisk karbonat og som breksje.

Karbonatitten ved Haraldseng strekker seg fra Haraldseng, som en tynn gang, nordover motBreivikbotn . Serover forsvinner den under Halsebukta og kommer til syne igjen ved Barvik. Totallengde er 7 km, og pa det bredeste er den 250 m (B0e 2001 , s. 28) .

Mineralene som opptrer i disse bergartene er godt omtalt i Sturt & Ramsay (1965). Aile sidetallenei tabellen nedenfor, dersom ikke annet sies , henviser til denne.

49

Bergarter: 1: Alkali-pyroksenitt 2: Fenitt 3: Malignitt (shonkinitt) 4: Syenitt 5: Syenitt-aplitt 6:Basiske intrusive ganger 7: Karbonatitter

Bergartstype

Mineral 1 2 314 ~ 5 67 Opptreden/kilde- i- - i- -

Albitt xx xx Albitt opptrer i syenitt-aplittganger (s. 70-73). Albitt, var: oligoklasopptrer i fenitt, som et omvandlingsprodukt etter et mineral iKlubbenformasjonen, i malignitt og i basiske intrusive ganger isyenittene (s. 58-61,74).

'Allanitt' xx xx x Aksessorisk mineral (s. 53-61, 70, 75).

Analcim x Aksessorisk mineral (s. 61).

Andraditt, x xx xx De beste krystallene opptrer i en kalsittgang i malignitt ivar:melanitt strandsonen. Her finnes svarte, godt utviklede melanittkrystaller

opptil 5 em (s. 55, 61,69,75).

'Apatitt' xx xx x x Godt utviklede, tyseqrenne krystaller opptil 7 em er innsamlet ikarbonatittene. Den heyeste konsentrasjonen av apatitt ikarbonatittene er 7,7 % (s. 54-61, 70-76, 82). Mineralet opptrer imange ulike parageneser bl.a. Sammen med ilmenitUmagnetitt.Fine vannklare mikrokrystaller opptrer flere steder.

'Biotitt' xx xx x I karbonatitt som baker med diameter pa 8 em (s. 54-75).

Diopsid? x I karbonatittene er et mineral i serien diopsid-hedenbergitt analysert(s.76).

Epidot x Epidot er funnet i basiske intrusive ganger i syenittene. (s. 74).

Flogopitt x Her finner vi flogopitt i malignitt. (s. 61).

Hastingsitt xx xx x I fenitt er hastingsitt et av hovedmineralene. I en pegmaitt everst ikystprofilen ved Haraldseng finnes krystaller av hastingsitt opptil 17em (s. 53-61, 70-75).

Hedenbergitt (?) x I karbonatittene er et mineral i serien diopsid-hedenbergitt analysert(s.76).

'Hornblende' x x Her finner vi hornblende i alkali-pyroksenitt og som vi finner mot esti kystprofilen ved Haraldseng som qrennbrune individer med skorpeav cegirin-augitt eller hastingsitt. I basiske intrusive ganger isyenittene finnes oqsa en qrennbrun hornblende (s. 57, 74).

IImenitt x (s. 61).

'Kalifeltspat' Srna mengder i karbonatittbreksjer.

Kalsitt xx x Kalsitt opptrer som honningule til hvite krystaller i gode krystaller,ofte som skaleonoedere. Krystaller opp mot 8 em er innsamlet. Iganger i malignitt opptrer kalsitt sammen med zeolitter, hovedsaklignatrolitt. Kalsitt er et sent danna mineral i malignitt og syenitt. Kalsitter et av hovedmineralene i karbonatittene (s. 56, 67, 70-72, 75);

50

(Larsen 1992, s. 121).

Magnetitt xx xx xx x I en pegmatitt i syenitt litt nord for Haraldseng er det funnetmagnetittkrystaller opptil 5 em. I karbonatittene er det funnet«klumper» opptil 48,5 x 19 x 13 em. Sammen med disse opptrertitanitt. Helt S0r i Haraldseng-karbonatitten finner vi 3 hull som kalles«Russene Gruve». Dette er nok steder hvor de tidligere har tatt utjernmalm (s. 53-61, 70-77).

-- ---

Mikroklin x x (s. 63, 73).-- - --Muskovitt x (s. 70).

- - -- ----- -

Natrolitt xx Finnes ofte som kritthvite masser som omdanningsprodukt etterfeltspat pga hydrotermal pavirkninq eller i kalsittganger (s. 67, 70). Idruserom i kalsitt er det funnet klare krystaller opp mot 1emsammen med pyritt.

Orthoklas x (s.63).

Pyritt xx xx x x Vanlig mineral i omradet (s. 53-61, 70-75). Srna kubiske krystallerble funnet sammen med natrolitt.

Pyroklor xx Aksessorisk (s. 58, 61)

'Skapolitt' Massiv bla skapolitt er funnet som store klumper like ved veien tilHaraldseng i et ornrade hvor det har blitt tatt ut en del grus/masse.

'Thomsonitt' xx Har samme opptreden som natrolitt , som kritthvite masser somomdanningsprodukt etter feltspat pga hydrotermal pavirkninq eller ikalsittganger og i druserom i disse (s. 55, 67, 70).

Titanitt xx xx xx x I karbonatitter finnes brune godt utviklede krystaller opptil 5 em. Heropptrer mineralet ogsa sammen med magnetitt (ss 54-61, 70-76,82). I enkelte soner opptrer titanitt i store mengder i brunoransje,avlange tynne krystaller fra 0,2 -1 em.

Uraninitt Mineralet er nevnt av Per B0e i sin oversikt over Sereyas mineraler(B0e 2001) .

Zirkon xx x x Aksessorisk mineral (s. 58, 61, 70, 76).

A:girin-augitt x xx xx x Her finner vi regirin-augitt i alkali-pyroksenitt, som vi finner mot 0St ikystprofilen ved Haraldseng. Mineralet opptrer bade sominneslutninger i amfibol , som sterre plater, da ofte medinneslutninger av hastingsitt eller som individer opp mot 2,5 em ineer kontakt med fenitt. A:girin-aug itt opptrer oqsa i malignitt,syenitt og syenitt-aplitt, i malignitt kan vi finne fine krystaller opptil 2em assosiert med kalsitt og granat. I de basiske intrusive gangene isyenittene finnes ogsa regirin-augitt. Mineralet er et avhovedmineralene i karbonatittene.

(28 mineraler)

51

Litteratur

APPLEYARD, E.C. (1965): Preliminary description of the geology of the Dennesfjord area, Serey,Norges Geologiske Undersekets« 231, 143-164.

B0E, P. (2001): Geologi og mineralogi pa sereya i Finnmark. Norsk Bergverksmuseums skriftserie18,23-29.

LARSEN , A.O ., NORDRUM, ES. & AUSTRHEIM, H. (1999): Turma liner i Norge. NorskBergverksmuseums skriftserie 15, 21-30.

LARSEN, J.E. (1992): Sereya. Stein 19 (2), 120-122.

MICHALSEN, A. (2000): Forekomster av mineraler og naturstein pa Sereya. Stein 27 (2), 4-11.

NEUMANN, H. (1985): Norges mineraler. Norges Geologiske Undersekelse Skrifter68, 278 s.

ROBERTS, D. (1974): Hammerfest. Beskrivelse til berggrunnsgeologisk kart 1:250000. NorgesGeologiske Uruiersekelse 301, 66 s.

ROBERTS, R.J., CORFU , E , TORSVIK, T.H., HETHERINGTON, C.J. & ASHWAL, L.D. (2010) :Age of alkaline rocks in the Seiland igneous province, Northern Norway. Journal of the GeologicalSociety 167 (1), 71-81.

STUMPFL , E.F. & STURT, BA (1965): A preliminary account of the geochemistry and ore mineralparageneses of some Caledonian basic igneous rocks from Serey, Northern Norway. NorgesGeologiske Undersekelse 234, 196-230.

STURT, B.A. (1970): Exsolution during metamorphism with particular reference to feldspar solidsolut ions. Mineralogical Magazine 37, 815-832.

STURT, BA & RAMSAY, D.M. (1965): The alkaline complex of the Breivikbotn area, Serey,Northern Norway. Norges Geologiske Undersekelse 231, 1-164.

STURT, B.A. & TAYLOR, J. (1972): The timing and environment of emplacement of the Storelvgabbro, SlilrlilY. Norges Geologiske Underseketse 272, 1-34.

TEGNER, C., ROBINS, B., REGIN IUSSEN, H., & GRUNDVIG, S. (1999): Assimilation of crustalxenoliths in a basaltic magma chamber: Sr and Nd Isotopic constraints from the Hasvik layeredintrusion, Norway. Journal of Petrology 40, 363-380.

WANVIK, J.E. (1990): Kyanlttundersekelser pa sereya. Hasvik kommune, Finnmark. NorgesGeologiske Uruiersekelse, Rapport 90.056, 1-21.

52