menighetsblad nr. 5-04 - skiptvet · 2015. 7. 29. · nr.5–2010·46.årgang...

Nr. 5 – 2010 · 46. årgangNOVEMBER 2010 - FEBRUAR 2011

SKIPTVET MENIGHETSBLAD

Foto:Tone Udjus Frorud


SIDE 2

SKIPTVETMENIGHETSBLADBladet utgis av Skiptvet menighetsråd.Det utkommer 5 ganger pr. år og sendesgratis til alle husstander i Skiptvet kom-mune. Bladet inneholder også informa-sjon om kommunal virksomhet. Bladetkan også leses på Skiptvet Kommuneshjemmeside under Skiptvet menighet.

Redaksjon:Terje Stenholt (redaktør)Tone-Anita Heier (kasserer)

Einar TjelleYngvar NilsenEvy RuudEng

(representant for kommunen)

Bladets økonomiEr basert på frivillige gaver.

Bankgironr.:1100.45.00220

SWIFT: DNBANOKKIban: NO461100 45 00 220

Trykk:Østfold Trykkeri AS, Askim

FRIST FOR INNLEVERINGInnleveringsfrist til neste nummer av

menighetsbladet, som utkommer i uke6/11, er 24.januar 2011.

Da de så stjernen….

Å leve er å være underveis, både ibokstavelig og overført betyd-ning. Ved Gardermoen er detplassert en vakker stjerne som erblitt et kjent landemerke. Stjernensom lyser opp på vinterhimmelen,skinner både for de som er på veiut og for de som er på veien hjem.

I julens fortelling har stjernenover Betlehem en viktig plass, ogvi synger om denne stjernen iflere av våre kjære julesanger.

Den store stjernen som var spesi-elt synlig julenatt for mer enn2000 år siden, ble en ledestjernesom viste veien til stallen derFrelseren var født. Den førte dekloke fra øst til Jesus.

”Da de så stjernen, ble de fylt avjublende glede.”

Matt. 2:10

Det er mye som drar i oss. Der ersterke krefter som forsøker å lok-ke oss i ulike retninger. Rundtjuletider kan det være vel verdt åtenke gjennom hva vi trekkes motog hvilke stjerner vi vil følge.

I julefortellingen var det ikkestjernen i seg selv som var detviktige, men hvem stjernen ledettil. Jesus kom til jorden som ver-dens lys. Han ville gi menneskerfrelse, håp og nytt liv.

Jesus som verdens lys er et vak-kert og meningsfylt bilde inn ijulefeiringen. Julen er en lysfest.Vi tenner også lys ved livetsytterpunkter. Når små barn bærestil dåp, tenner vi dåpslys. Nårdøden rammer, trøstes og varmesvi med levende lys. Når en avvåre kjære har blitt fulgt til gra-ven, tenner vi lys på kirkegården.Disse lysene minner oss om hansom kom som et lys til verden ogsom omslutter oss alle våre dager.Han gir oss håp også i mørket.

Vi er stadig underveis gjennomlivet, noen ganger på vei ut, andreganger på vei hjem. De tre visefra fremmed land ble fylt medjublende glede da de så stjernen,for da visste de at de hadde funnetfrem. Nå er det vi som er på vei.Jesus som er verdens lys, er til åstole på under vandringen. Det ertrygt å følge han. Han leder oss såvi kommer frem, til den store gle-den.

God jul!Helga Haugland Byfuglien

Biskop

Biskopensjulehilsen

SKIPTVET MENIGHETMenighetskontor og prestekontor:

Tlf.: 69 80 80 75Fax: 69 80 86 34

e-mail: [email protected] sokneprestLinn Therese J Larsen

e-mail: [email protected]: 69 80 90 91

tlf : 456 37 207 (mobil)Leder av menighetsrådet

Olav Pedersentlf.: 69 80 92 63 (privat)

Kirkeverge / Administrativ lederTerje Stenholt

[email protected].: 456 37 208 (mobil)Organist Valeri [email protected].: 456 37 188 (mobil)Menighetspedagog

Wenche Pedersen [email protected]

tlf : 400 34 584 (mobil)Kirketjener

Gunnar Karlsentlf.: 456 37 186 (mobil)

KONTORTIDERMenighetskontoret, tirsdag, onsdag og

fredag kl. 10.00 - 15.00.


SIDE 3

LYSVÅKEN 11Natt til 1.søndag i advent skal vii år igjen arrangere LysVåken

i Skiptvet kirke.Vi gleder oss til å feire kirkensnyttår, som starter 1.søndag i

advent, med overnatting i kirkenog en flott familiegudstjenestemed 11-åringene som deltakere.

Har du ikke fått meldt deg på??Ta kontakt med menighetskontoret

–tlf 69 80 80 75

TÅRNAGENT-GUDSTJENESTE

Søndag 30.januar inviteres spesielt8-åringene i Skiptvet tiltårnagentgudstjeneste!

Det vil bli en samling ettergudstjenesten for 8-åringene.

Da skal vi gå på oppdagelsesferdblant annet i kirketårnet!

8-åringene vil få invitasjon iposten!

PRØYSENS JULI SKIPTVET KIRKE2.desember kl.19.00

inviterer Håkon Paulsberg ogTerje Norum til julekonsert iSkiptvet kirke. Kom og hør

romjulsdrøm, julekveldsvise ogmange andre kjente sanger av

Prøysen.Inngang 150 kr

Har du lyst til åvære med ådramatisere Lukas 2????

TEATER

Vi trenger dere som går i 2.klasse og eldre, til å være med å lageteaterforestilling på Misjonshuset.Høres dette spennende ut??

Møt opp på Misjonshuset lørdag 4.desember kl.10.00 – 15.00.Noe du lurer på? – Ta kontakt medLars Roald Schie mob: 900 53 069

ForsidenI en plastpose blant våre avlagte klær,ligger en liten kjole i blå speilfløyel. Jeghar ikke hjerte til å kaste den enda den erdårlig sydd (av meg) og sikkert ikke blir brukt mer. Det er Mariakjolen til krybbespillet vi hadde julaften, først i Nord-Odal, så i Skiptvet. Det var bare Maria som fikk sydd kjole. Hyrdene og Helligkongene måtte nøye seg å bli svøpt i farge-de lakner og gamle gardinfag . Hyrdene hadde flanellbleier på hodet og kongene papirkroner. Kirkeverge Johan snekret eifin krybbe til Jesusbarndokka. - Dette ville jeg minnes med min forside til julenummeret i år. Sangen som barna lærte erskrevet av Eyvind Skeie, og Harald Herresthal har laget tonen. Omkvedet har jeg skrevet på bildet. Det peker på han somer sentrum i vår kristne julefeiring. Det er hyrdene som begynner å synge, derfor heter sangen;- Vi gjette våre sauer, dakom en englehær---. Med denne lille nostalgiske mimringen ønsker jeg alle menighetsbladets lesere en god og gladjulefeiring med barnet i sentrum!

Hilsen Gerd Krohn-Hansen.


SIDE 4

Dorothy kom til Norge fra Amerika i1922 sammen med onkel og tante,Ole og Ruth Karlsrud og vokste opppå Karlsrud. Det var økonomisktunge tider for svært mange, også iSkiptvet, og Dorothy husker godt atønsker om nye klesplagg ofte blemøtt med svaret: ”Vi må betalehypoteken først!” Derfor måtte endel av grisen som ble slaktet til julbrukes til nedbetaling av lån, mensresten ble gjort opp til julemat.Men det ble jul likevel. Kaker skullebakes, helst alle 7 slag, og husetrundvaskes, vegger og tak. ”Detskulle lukte grønnsåpe!” Det vartømmervegger på Karlsrud, såDorothys små barnefingre kom godttil nytte, hun kom lettere til i kro-kene og mellom tømmerstokkene.Men alt arbeid til tross – det var storforventning til jula. Ventetida blelang!Julepynten var hjemmelaget, av far-get og glanset papir, men glitterlen-ker måtte de kjøpe.På julaften var juletreet kommet opp,både ute og inne. På Karlsrud låuthusene et stykke fra hovedhuset, såtreet ute sto ved bislaget, sammenmed julenek på hver side av inngang-en. Treet inne var ikke tilgjengeligfør det var ferdig pyntet, så Dorothymåtte ty til nøkkelhullet eller dør-sprekken for å prøve å få et glimt avherligheten så tidlig som mulig.Kl. 12 på julaften var det tid for møl-je. Den ble servert som kraftig kjøtt-suppe som hver enkelt kunne brytemøljebrødet oppi. Og hjemmebryg-get øl hørte til!I løpet av dagen kom gjerne Oslo-gjestene, Ruth´s mor og ei jenteomtrent på Dorothys alder. Det varkjærkomne besøk. Ruth´s mor hadde

gjerne gaver med, og noe godt attåt.Smaken av honningkaken lever ennåi minnet! Og fordi Dorothy vareneste barn i familien var småjentafra Oslo en spennende gjest – og hunhadde mangt og mye å fortelle fra enverden langt utenfor Skiptvet.

Før julekvelden kunne ta til for alvormåtte alt dyrestell gjøres ferdig, ognår kirkeklokkene ringte inn høyti-den skulle det være ro nok til å høreklangen. Middagen ble servert ca kl.18, ribbe og surkål, og gjerne sviske-grøt med fløte til dessert. Flokkenrundt bordet var ikke så stor, Olesbror Petter og Oslo-gjestene var van-ligvis de eneste i tillegg til kjernefa-milien. Det var ikke tradisjon å lesejuleevangeliet på Karlsrud, men i de3 årene Oline Beinerhytta bodde hosdem leste gjerne Ole en postillepre-ken for henne. Og Petter sang nok”I himmelen, i himmelen”, som hanalltid pleide.Gavene var ikke så store. Som regelvar de hjemmelagede, og siden Oleog Ruth hadde dårlig råd var detpraktisk å la nødvendige klesplaggvære gaven til jul. Fra Dorothy kun-ne det vanke små pappskiver, syddinn med ulltråd; fine til å legge fraseg lommeuret på!

Selv om de ikke var så mange måttede gå rundt juletreet. Ole ville at alleskikkene fra hans hjem skulle følges– og juletregangen hørte med! Mennår Ole gikk i kirken på juledagenvar det nok mer enn tradisjon.Budskapet om frelseren som ble fødtjulenatt var en grunnvoll i livet hans.Første og andre juledag var stillehjemmedager. Selskapeligheten ifamilien og nabolaget tok gjerne til3. dag. Da begynte også julebukkeneå gå på dørene, barna først, senere devoksne, og Ruth hadde gjerne enkurv med kaker klar til de som kom.Juletrefestene var fordelt på to hus!Juletreet sto i gamleskolen på oversi-da av veien. Der foregikk det mesteav programmet med lek og gangrundt treet. Men maten ble servert iklokkergården, på nedsida av veien.Folk tok med mat, smørbrød og jule-kake til felles bespisning, men ikkealt var like barnevennlig! Dorothyhadde lite sans for smørbrød med fetsylte på, så hun så helst etter egge-pålegget!Over nyttår kom nye muligheter tilfestlige sammenkomster, for juletreetskulle jo høstes! Naboer gjorde avta-ler med hverandre om når samling-ene skulle være hos de forskjellige,og så var det samvær med gangrundt juletreet, bevertning, sang oglek. Festene samlet barn og unge –og siden en av lekene kaltes ”blunke-leken” ble den jo mer og mer spen-nende etter hvert som barna ble ung-dommer!Mange lot juletreet stå flere uker ikalde stuer, men for de fleste mar-kerte vel høstingen at treet skulle ut.Ruth ville gjerne at høstingen kunneskje på Dorothys fødselsdag, 9.januar, men det var hun selv lite gladfor. Da glemte jo gjestene at hunhadde fødselsdag!Harde tider ga Dorothy en julefeiringi enkle kår, men hun var omgitt avmennesker som ga mye varme ogkjærlighet!

Yngvar Nilsen

Harde tider – men jul likevel!Menighetsbladets utsendte medarbeider har besøkt DorothyKleven for å høre litt om hennes jul, og alderen til tross, hun fyllersnart 92, kan hun på kort varsel ta oss med til en julefeiringanno 1925-1930. Og er det noe som mangler i fortellingen er detsikkert den utsendte som ikke har stilt de riktige spørsmålene!

Dorothy Kleven på 90-årsdagen. Foto: Yngvar Nilsen


SIDE 5

Bestemors drømDe har mistet noen de var glade i,men de har i det minste hverandre.Bestemor Fineli håper barnebarnaarver troen på at det er mulig åinvestere i en bedre fremtid.Hun har noe sorgtungt og sårbartover seg, Fineli Mwinuka. Men såhar hun også kjent på mye smerte ilivet sitt. Hun har født åtte barn tilverden, og sørget over tapet av tre. –Det er vondt å miste et barn, men deter noe man bare må akseptere.Døden er der for alle, sier Fineli medrolig stemme. Selv ble hun foreldre-løs og flyttet sammen med sin beste-mor da hun var elleve. Nå er målet ågi barnebarna den tryggheten hunselv var så avhengig av da hun bleigjen alene i verden. Magdalene erglad hun har bestemor:- Hun er veldig snill, svarer den sje-nerte elleveåringen. Det blir en litenpause, men Magdalene har noe merpå hjertet:– Jeg er glad i henne, hvisker hunfrem.

Fra hånd til munnFineli, mannen og barnebarna bor ien leirhytte med blikktak i Sekondaristreet, Ilula town, to timers raskgange hver vei fra åkerlappen hvor

hun fra tidlig morgen til sen kvelddyrker frem mais, ris og ulike korn-slag. Mannen Michael Sanga taransvar for grønnsakshagen hvor dehovedsakelig dyrker grønnsaker tilbruk i eget kjøkken. Når familientrenger penger, prøver de å selge ensekk med ris, eller de slakter en gris.Slik lever de, og slik har de levd igenerasjoner. Fra hånd til munn.Stadig hyppigere tørkeperioder ska-per sårbarhet og Fineli er usikker påfremtiden.- Jeg takker Gud for hver dag vi harmat på bordet. Det er ikke alltid deter like god kvalitet på maten jeglager, men foreløpig slipper vi å gåsultne til sengs, sier hun.

Kirkens Nødhjelp gir spare- oglånemuligheterEn stor andel av befolkningen iTanzania lever under fattigdoms-grensen, slik som Fineli og familien.Tilgang på små lån kan være en veiut av fattigdommen. KirkensNødhjelp har siden 2006 arbeidetmed lokale spare- og lånegrupper,såkalte VICOBA-grupper. Gjennomdeltakelse i en VICOBA-gruppe harFineli fått mulighet til å investere ien grønnsakshage og en grisebinge.Investeringene skaper inntekt og gir

familien mat på bordet – og bidrar tilå holde den desperate fattigdommenpå en armlengdes avstand.

Utdanning er viktigBestemor gjør alt hun kan for å sikrebarnebarnas utdannelse.– Jeg ønsker at de skal studere og fået godt liv, sier Fineli. Hun trorutdanning er en vei ut av fattigdom-men. Tvillingjentene har planeneklare: Mariam vil bli lærer, ogMagdalene vil bli lege. – Jeg ønskerå hjelpe de syke slik at de blir friskeigjen, forklarer Magdalene.Kostnadene til utdanning er en byr-de. - Vi får stadig beskjed om å beta-le; kursavgift, skoleuniform, bord ogstol. Vi tar én regning av gangen,men noen ganger er kostnadene ihøyeste laget. Hun takker VICOBA-gruppen for at de kommer seg overkneikene slik at barna kan holdes iskolen.

Tanker om jul- Jeg prøver å putte litt til side tiljulefeiringen slik at jeg kan gjøre littekstra ut av måltidene. Hvis vi harpenger til noe mer, kjøper vi noe tilbarna, forteller bestemoren.- Hvis det hadde vært slik at du kun-ne ønske deg noe til jul, hva ville duønsket deg da?- Mitt høyeste ønske er at ingen blirsyke, at vi alle holder oss friske sålenge som mulig. Dernest ønsker jegmeg mer tid sammen med familien.Jeg kjenner meg lykkelig når helefamilien har tid til å sitte ned og spi-se et måltid sammen. Men hvis jegkunne drømme om noe virkelig stort… så måtte det være elektrisitet somkan gi lys, slik at barna kan gjørehjemmelekser om kvelden, svarerFineli forsiktig.

Tanken på å ønske seg noe til jul varlitt fremmed for bestemor Fineli.Drømmen om elektrisitet er fremmedfor oss. Det tar vi som en selvfølge.Men ønsket om å ha familien rundtseg i jula og å ha god tid sammen,det deler vi.

I de to gudstjenestene i Skiptvet kirke på julaften er skjetvingenerause med å gi sin julegave i offerposen.Vi håper mange vil være rause i år også.Under her kan du lese en sterk historie om hva pengene vi gir tilKirkens nødhjelp brukes til.

Bestemor Fineli med sine 4 barnebarn

Tekst: Cathrine Haugeli Halvorsen Foto: Greg Rødland BuickSkiptvet menighet gir sin julegave til Kirkens nødhjelp!

I forhold til klimaendringene vi ser ivår tid, må man måle gjennomsnitts-forandring over tid. Og vi må løftedet geografiske blikket. Gjør vi det,ser vi at Longyearbyen på Svalbardhadde en mildere gjennomsnittstem-peratur enn Lindesnes sist vinter, alt-så store regionale forskjeller. Mensgjennomsnittet av den globalemiddeltemperaturen har økt med omlag 0,74 °C over de siste 100 år. Dethøres ikke så mye ut, men konse-kvensene blir fatale.For løfter vi blikket enda mer, ser vidramatiske klimaendringer, som i århar ført til skogbranner og katastrofalavlingssvikt i Russland. En flomuten sidestykke har herjet i Pakistan,og gjort millioner av mennesker hus-løse. En kollega i India, fortellermeg om selvmordsbølger blant bøn-der i flere av delstatene i India. Deter blitt umulig å livnære seg sombonde. Tørke og flom kommer oftereog mer brutalt.FNs klimapanel (IPCC) regner medat gjennomsnittstemperaturen vil sti-ge med mellom 1,4 og 5,8 °C somfølge av menneskelig påvirkning itidsrommet 1990-2100. Vi er ved etvendepunkt, sier James E. Hansen,

en av verdens fremste klimaforskere.” ...dersom vi ikke beveger oss i engrunnleggende ny retning for hvor-dan vi skaffer oss energi, vil vi sette igang ustoppelige og irreversible kli-maendringer”. Mange forskeremener ”tipping point” ligger på rundt2 grader.Hvorfor skrive om dette i menighets-bladet? Jo fordi det er viktig. Dethandler rett og slett om vår framtid.Og det handler for svært mange omnåtid. Når skaperverket er truet ogøko-systemer kollapser raskt, truesogså menneskelivet. I KirkensNødhjelp ser vi at mer penger måbrukes på katastrofehjelp, midlersom skulle vært brukt på klimatilpas-ning og langsiktige løsninger.Som kirke mener vi at naturen haren egenverdi og at vi skal forvalteskaperverket på en god måte. Gjør videt? Julens budskap om glede, håpog fred blir ganske tomme ord, omikke vi tar på alvor kanskje den stør-ste utfordringen vi har sett, i alle falli vår tid. Vi må handle mer. Jeg ten-ker da ikke på flere gaver som pro-duserer enda mer søppel. I såfallkunne vi byttet ut en del av gavenemed bærekraftige gaver.

Middagsinvitasjon? Kino med barne-vakt? Hvorfor ikke en symbolskgave i år? Et flomsikkert hus?Robust såkorn? Solcellepanel til enfamilie i Mali? Ta en tur innomwww.gaversomforandrerverden.nofør du gjør alle innkjøpene i år. Mestav alt tenker jeg på klok handlingfremover:

Bekymringen er at så mange gir blaf-fen. Jeg tenker ikke minst på særinte-resser med mye penger. Et eksempeler oljelobbyen i USA, som har sværemuskler, og gjør ”yes we can...change” vanskelig for Obama. Mendet er ting i gjære. På 80-tallet vardet noen få raringer som meg somhadde miljø valgfag. I dag er miljøog klima en av tre hovedsaker nårObama og de store statsledernemøtes. Men ser vi konturene av englobal dugnad?Vi trenger en grasrotbevegelse somer optimistisk, og som får med segalle gode krefter. Vi trenger en”grønn skole” som tydeliggjør sittpensum. Flere teknologer som satserpå alternativ energi og smartere løs-ninger. En ”grønn kirke” som ermodig og utfordrer. Enkeltpersonerog familier som ikke bare tenkernærsynt forbruk, men viser ansvar oggleder seg over naturens mangfold.Ikke minst trenger vi djerve politi-kere som tør å ta modige valg. Ogsålokalt. Forresten; hva med en klima-plan i Skiptvet kommune?Jeg drømmer om hvit jul i år. Menmed en bærekraftig grønn pro-fil...langt inn i framtiden!

Tekst: Einar Tjelle


SIDE 6

Blir det hvit jul i år? Tja, det kan godt være. Forrige vinter var ialle fall kald og fin her i Skiptvet. Slik den skal være. Og jeggikk mer på ski enn jeg har gjort på mange år. Så alt er i sinskjønneste orden?

Hvit jul? - Grønn jul?

Einar Tjelle er med i Grønnkomite i Skiptvet menighet og

jobber til vanlig iKirkens Nødhjelp

Skiptvet menighet er en såkaltGrønn menighet. Det betyr at vihar forpliktet oss på å holdning-er og handlinger som har med

miljø, forbruk og rettferdighet ågjøre. Har du spørsmål eller

ideer til dette, kan du ta kontaktmed menighetskontoret eller

besøke nettstedetwww.gronnkirke.no

Så var det tid for kveldsvandring,vi ble delt inn i grupper. Vi fikkutdelt fakler, og så gikk vi rundtpå forskjellige poster hvor viblant annet fikk høre bibelvers.Runden avsluttet vi men pølser ogsang i en lavvo. Det var veldigkoselig.

Så gikk vi inn – og da bruktemange av konfirmantene tid på åfå i seg mer energi som resultertei lite søvn.

På lørdagsmorgenen ble jentenevekket av høytspillende orkestermed fløyter, kubjeller og trom-mer, mens guttene derimot blevekket av nydelig sang fra JustinBieber.

Så var det flaggheising og fro-kost. Deretter var det undervis-ning hvor vi lærte om dåp og natt-verd. Så var vi delt inn i grupper-

som vi selv hadde valgt, gruppenevar sang, dans, drama og pynt.Der lærte vi ting som skulle visesfor de andre konfirmantene pågudstjenesten dagen etter og somvi skal jobbe med fram motThomasmessa og ung messe.

Så kom endelig det vi hadde gle-det oss til, nemlig fysiske akti-vitet. Der måtte vi løpe rundt på

forskjellige poster. Noen av akti-vitetene var klatring, hinderløypeog balansering. På alle aktivite-tene var det viktig med samar-beid. Deretter var det inn å dusjeav seg gjørme og møkk, for så åordne seg til taco - og underhold-ningskveld.

Noen avsluttet dagen førandre…

Søndagen startet med 50-tallsgymnastikk med Olav sominstruktør. Noe alle ble utroligslitne av, ikke sant Olav? Men detvar gøy! Så var det gudstjeneste,hvor vi framførte det vi haddeøvd på.

Så var det vasking, helgas storehøydepunkt ;)

Til slutt en liten oppsummeringfra helgen;Det har vært en super gøy helg,hvor vi har kost oss utrolig myemed de andre konfirmantene oglederne. Vi gleder oss veldig til åvære mer sammen med dennesupre gjengen!Vi vil også takke alle de resirku-lerte konfirmantene og ledernesom har vært med oss og gjortdenne leiren så bra !


SIDE 7

Rapport fra konfirmant-weekend!Skrevet av Trine Holm Rafoss og Martine Sunde Aaen Foto: Monica Grønlund

Fredag 17. september kl. 18.00 var det avreise fra kirka tilSjøglimt i Ørje, der vi skulle tilbringe en hel helg med flotte ledereog konfirmanter. Når vi etter en laang biltur til Ørje endelig fikk”sjekket” inn på Sjøglimt leirsted var det godt med mat. Vi spisteen veldig god kveldsmat etterfulgt av en morsom ”bli-kjent-kveld”, det vi lekte morsomme leker og ble ordentlig kjent medledere og de andre konfirmantene.

Mange har sikkert lagt merke tilat fargene på den ytterste delen avprestedrakten, messehagelen,skifter en del gjennom året, ogslik er det med kledet som hengerforan alteret også. Nå i advents-tiden møter vi den fiolette fargen,en farge som stemmer sinnet tilettertanke både i tiden før jul og ifastetiden. Men på juledagen og ipåsketiden møtes vi av gledenshvite farge, festfargen.Fetsmessehagelen vi har iSkiptvet er laget her i bygda.Gerd Krohn-Hansen har tegnet ogklippet til alle detaljer som skulleapplikeres, Berit Svae har vevdstoffet, og Kari Finstad har mon-tert applikasjonene. I julenumme-ret av menighetsbladet 1992 pre-senterte Gerd Krohn-Hansen -

denne messehagelen, og etter 18år kan det være fint å få høre engang til om symbolene som erbrukt. Symbolene er jo ikke baretil pynt – de har noe å si oss –uten ord. Teksten som følger erGerd Krohn-Hansen´s presenta-sjon i 1992. Bildene er tatt avYngvar Nilsen i 2010.

Festmessehagelen er hvit medmotiv i gyldne farger. Hvitt oggull er liturgiske festfarger.Hovedmotivet på baksiden ernattverden. Druene og kalken(vinbegeret) = nattverdvinen =Jesu blod.Kornaks og brød= nattverdbrø-det = Jesu legeme.De to kornstråene danner et gaf-

felkors, en korstype som brukesmye på messehagler.Inspirasjonskilde er salme 633 iSalmeboken:Som korn fra vide åkrer utoververden spredtblir høstet inn og samlet, og er ibrødet ett,slik la din kirke samles, vårGud, fra hvert et sted,så vi til ett forenes i himmelri-kets fred!

Som berg om høsten bugner avdruer, tett i tett,og deres dråper samles i vinenog blir ett,slik la din kirke samles, vårGud, fra viden jord:én Far og én familie om him-melrikets bord.

Forstykket av messehagelen harbilde av triumflammet (AgnusDei), med seiersflagget (rødt korspå hvit bunn). Flaggstangens toppender i et kors. Lammet minnerom Jesu offerdød, seierslammetom at han seiret over døden.Lammets hode vender bakoversom det vil si: ”Følg meg!”Glorien som bruker å omkranselammets hode, har jeg forstørretsom bakgrunn for hele lammet. Iden finner vi igjen samme korsty-pe som er murt inn over utgangs-døren i koret. Inspirasjon til dettemotivet var 2. vers av salme 651:

Med kraft og nåde trer du fram,du triumferende Guds lam!Din seier over synd og død blir

oss til del i livets brød.Prekestolkledet har seierskronensom motiv. Den kan minne ossbåde om Jesus, vår konge, ogom ”livets krone” som venterden troende, Joh. Åpenb. 2,10.Bokstavene IHS står for Jesus,menneskenes frelser (på latin).

Det applikerte motivet som heng-er foran alterbordet er et kristus-monogram. Det er satt sammen avX og P som er de to første boksta-vene i KRISTUS på gresk. (P =gresk R). Etter korset er dette detmest brukte kristussymbolet.Motivet henger i tre bånd, bildepå treenigheten. Sirkelen er etevighetssymbol. I de liturgiskefargene (rødt, fiolett, grønt,gull/hvitt) blir den et bilde på at

Gud er evig og at Han erherre både over tid ogevighet. Midt i sirkelenaner vi en firkant, bildetpå verden. Kristus kommidt inn i vår virkelig-het. Rosen er symbol påJesu fødsel, korset påhans død. Kroneformenei avslutningen av bok-stavene er seiersbilder,

Jesus seiret over synd og død.

Slik kan vi forkynne Jesu gjer-ning gjennom billedspråket. Allutsmykning i kirken skulle ha det-te som motiv; å si noe om Dentreenige Gud og hans forhold tiloss. Derfor var min hensikt å lageet ”smykke” på antependiet (kle-det foran alteret) som var mer ennbare pynt.

Kari Finstad har igjen vært en”kløpper” med nål, tråd og saks.Hjelp til billedspråket har jeg fun-net i J. Ursins bok ”Kristne sym-boler”.

Gerd Krohn-Hansen.


SIDE 8

Kirkens festdrakt

Dere har sikkert lagt merke tilat vi feirer nattverd i de allerfleste gudstjenestene våre.Kanskje har dere lurt litt påhvorfor og muligens også påhva det egentlig er som skjer idet vi mottar vin og brød.

”Nattverd” betyr egentlig kvelds-mat. De første kristne samlet seghjemme hos den i menighetensom hadde best plass og alle had-de med seg litt mat hver. Så blealt satt på bordet, bønnene bedtog fellesskapsmåltidet begynte.Mennesket er seg selv likt til alletider. Derfor ble det etter hvert enlei utglidning i denne feiringen ogvi kan lese Paulus` formaninger i1.Korinterbrev kapittel 12. De”glemte” å dele det de hadde medseg og til slutt ble det som skullevære et fellesskapsmåltid, hvoralle var like, et måltid som ute-stengte de fattige. Derfor refsetPaulus dem. Nattverdsmåltidetvar for alle!

Så vokste menighetene. Etterhvert ble kristendommen statsreli-gion (ca. 350 e.Kr. under keiserKonstantin) og man begynte åbygge kirker. Det ble naturlig åflytte kirkelige handlinger dit, ognattversmåltidet endret form.Fremdeles var bordet dekket medvin og brød, på alteret. Men detvar lite av begge deler til hver, ogi stede for å ligge rundt bordet såknelte man ved alterringen.

Vi har også endret litt på formen ivår nattverdsfeiring. Noen gangerkneler vi, mens andre ganger harvi intinksjon. Da mottar vi vin ogbrød mens vi står. Ofte bruker viden siste varianten de gangene vihar dåp i gudstjenesten. Da sparervi litt tid, og mange opplever nok

at det er lettere å motta nattverdennår de ”slipper” å knele. Entenpga. vonde knær eller sjenanse.

Men hva er det som skjer?Hvorfor feirer vi nattverd? Hvemkan delta?

Kirken vår har to sakramenter,dåp og nattverd. Et sakrament eren hellig handling, innstiftet avGud. Det er noe synelig sompeker på noe usynelig. Brød ogvin peker på Guds løfter og hansnærvær.

Nattverden er en gave vi har fåttav Gud, det er ingen rite vi harlaget selv for å ha noe å samlesom. Det er heller ikke noe sym-bol. Jesus samlet disiplene, ven-nene sine, til påskemåltid. Det varden siste kvelden han levde, dendagen vi kaller Skjærtorsdag. Defeiret friheten fra Egypt, frihetenfra slaveriet. I dette gjør Jesus noehelt nytt. Han gjør måltidet til detsuverene frihetsmåltidet! Nå erdet frihet fra synd og død somskal feires. Og ikke bare det; hanknytter store løfter til vinen ogbrødet. I nattverden gir han osstilgivelse for syndene, ny kraft,nytt mot og del i det store felles-skapet der han er i midten. Detsom kalles ”de helliges forsam-ling”. Der er du og jeg og alledøpte plassert. Nattverden er enoase som trekker oss til seg. Derer Gud. Der er du og jeg.

Hva gjør du om noen rundt degblir syke? Kjører du dem på fyl-linga? Eller et annet sted for noensom ikke kan yte maks, lenger?Hvor nå det måtte være? Nei, detgjør du selvsagt ikke. Du kasterdeg i bilen og får dem på sykehu-set hvor hjelpen finnes.Hva gjør du når du trenger tilgi-velse og ny kraft? Da gjør du det

samme. Går dit hvor hjelpen er åfinne. Ved nattversbordet i kirken.Finnes det noen som ikke er godenok? Et merkelig spørsmål medtanke på hva nattverden faktisk er.Allikevel er det en utbredt oppfat-ning at nattverden er for dem somfår til det der med fromhet, å væregode, å …ja alt det der. Jesus sa athan var kommet til de syke, hanvar et menneske så han kjenner tilhva det er… han gav oss nattver-den så vi skulle ha et sted å kom-me. Det er nesten litt pedagogisk,for hvordan kan jeg virkelig viteat jeg er tilgitt? Hvordan kan jegvære så sikker?

Løftet knytter seg til brød og vin.Neste gang du har mottatt det kandu tenke; Jeg kjente at jeg haddeoblaten i hånden, jeg hørte ordenepresten sa, jeg kjente at det luktetvin, jeg har fremdeles smaken avvin i munnen – da vet jeg at jeghar fått det Gud lovte. For jeg kansmake det, lukte det, jeg kjentedet.

Alle som tror har sin rettmessigeplass i nattverdfellesskapet. Ogsådu.

Det er godt å gi bort gaver.Spesielt de gavene vi er ekstrafornøyd med, de gavene vi harjobbet litt ekstra for å finne ogsom vi antar vil bety noe spesieltfor den som får dem. I julen vet vimye om det! Nattverden er Gudsgave til deg. Jeg tror han glederseg over hvert menneske som tarden i mot. Og det flotteste er nårJesus sier; ”Fra nå av skal jegikke drikke denne vintreets fruktfør den dag jeg drikker den nysammen med dere i min Farshus.”

Hjertelig god jul.Linn Therese


Gaver av mange slag

SIDE 9


SIDE 10

Ny leder og nestleder iSkiptvet menigetsrådOlav Pedersen er valgt til leder ogBjørn Skjønhaug er valgt til nest-leder for resten av dennemenigetsrådsperioden (nov.2011). Solfrid Lima Frorudønsket avløsning. Ansatte ogrådsmedlemmmer takker hennefor den tiden hun har vært leder.Samtidig ønskes Olav og Bjørnlykke til med sine verv.

Gebyrer og avgifterSkiptvet menighetsråd har vedtattnye priser og gebyrer for kirke-lige tjenester. Det gjelder i hoved-sak for vielse, begravelse m.m.for de som IKKE er bosatt iSkiptvet. Også utleie av kirken ogoppretting og fjerning av grav-minner vil fra 1.1.2011 prissettes.Rådet ønsker også å endre praksisfor festeavgift og størrelsen pådenne. Dette er en avgift somkommunestyret må vedta. Merinformasjon kan fåes ved henven-delse til menighetskontoret.

Ny fast sokneprest i SkiptvetMenighetsrådet har sendt brev tilBorg Bispedømmeråd med ensterk anmodning om at stillingensom fast sokneprest i Skiptvetlyses ut i god tid, slik at fast prestkan være på plass august 2011. Etbrev fra Ordfører i Skiptvet medsamme anmodning ble lagt ved.

Nytt medlem i redaksjonenYngvar Nilsen har sagt seg villigtil å bli med i redaksjonen formenighetsbladet. Menighetsrådettakker så mye for hans velvilje.Redaktøren samstemmer ogønsker Yngvar velkommen.

Tanker om gudstjenesteoppmøtetMenighetsrådet har drøftet hvor-for aldersgruppen 20-50 år nestenikke er representert ved «vanlige»gudstjenester i Skiptvet. Derimotkommer de på gudstjenester derde selv eller barna er engasjert.Dette må vi nok leve med i en tidder fritid er særdeles viktig fordenne aldersgruppen. Rådet villikevel anbefale å se på bådeklokkeslett og temaer for noen avgudstjenestene framover, for åmotivere til økt kirkesøking.

Takk til Bygdekvinnelaget –Høsttakkegudstjeneste –Skaperverkets dag -Menighetsrådet vil takke SkiptvetBygdekvinnelag for nok en gangå ha pyntet vakkert til høsttakke-gudstjenesten i Skiptvet kirke.I år ble det i denne gudstjenestenlagt spesielt vekt på skaperverket,

i både preken og salmer.Dette håper vi å kunne gjøre til entradisjon.Høsten er tiden for å takke for detskaperverket gir oss av markensgrøde.

Nasjonal trosopplæringsplanRådet har begynt å sette seg inn iplandokumentet for trosopplæ-ring, og ser fram til at det skalkomme friske midler fra staten tiltrosopplæring i Skiptvet. Hellerikke i 2011 blir Skiptvet med påtildelingen. Likevel får vi til myetrosopplæring i vår menighet.De nasjonale tiltakene,Lys Våken og Tårnagentene(se omtale i dette bladet)prioriterer vi å gjennomføre.

Grønn Menighet hedretI gudstjenesten 26.9 ble Skiptvetmenighet v/ leder av utvalg forgrønn menighet, Bjørn Skjønhaugoverrakt et diplom som bevis påat Skiptvet er godkjent og oppfyl-ler kravene til å være grønnmenighet. Det var BorgBispedømmeråd v/ Ann KristinArneberg Nicolaysen som over-rakte utmerkelsen. Diplomet skalrammes inn og henges opp i kir-kens våpenhus.

Menighetskontoret på plass iSolheimI september flyttet menighetskon-toret inn i 2. etasje i Solheim vedHerredshuset. Her har menighets-rådets administrasjon og sokne-prest kontorplasser. Vi har blitttatt godt i mot av kommunensansatte. Offisiell velkomst bleholdt i peisestua i Skiptvetherredshus 24. september.

Nytt fra menighetsrådet

Foto: Hanne Bjørnstad

Kommunen bød på lunch ogvelkomstkake (se bildet).

Vår nye besøksadresse erStorveien 26.Vår nye postadresse erPostboks 34, 1806 Skiptvet.Velkommen innom!

Skiptvet kirkegårds vedtekterMenighetsrådet minner om ved-tektene for kirkegården. Spesieltnevner vi at §4. Grav og grav-minne ble endret i 2008. Denomhandler blant annet oppsettingav gravminne som tidligst kangjøres 6 måneder etter begra-velsen.

§5. Plantefelt vil vi også minneom. Den omhandler beplantningved gravsted. Det må ikkebeplantes bredere enn gravmin-nets bredde. Beplantningen kanikke stikke lenger fram enn 60 cmfra gravminnets bakkant. Det kanikke plantes vekster som oversti-ger gravminnets høyde eller strek-ker seg utover plantefelt.Vedtektene i sin helhet kan fåesved henvendelse til menighets-kontoret.

Terje Stenholt


SIDE 11

Kvitteringsliste blad nr 5-2010Gudrun og Gottfred 200,Knut Agnalt200, J.F 100, Aage Bothnek 150, TorilAnita Karlsen 200, N.N.200, EinarSkaug 100, Ruth og John Eng 200,Arildog Torill Enersen 200, N.N.200, N.N.100, L. Holm 200, Thordis Hovden 100,Ole Sveen 300, N.N. 200, Haldis Heia300, Torunn Bye Aamodt 250, IngunnFoss 200, Knut Erland Lund 200, EsterBørresen 100, Ole Gunerius Solberg200, Tormod og Sigrunn Langli 200,Toril Moseby 300, Anker Strand 500,Aase Widnes 200, T.og E. Aasen 200,N.N. 150, Martha Schie 100, AnneMarie Schie 200, Elisabeth StubChristiansen 200, Hans Mørk 150, OddHansen 200, N.N. 200, Ruth Førisdahl200, Odd Lund 300, Ragnar Arntzen300, Liv Holt 100, Gro Pedersen 100,Anne Lise Ravn- Larsen 100,Arne SverreKnutsen 250, E og P. Jansen 200, Runeog Kari Carlson 200, Fam.Børud /Knutsen 200, Frode Ivar Johansen 100,Arne Borgen 200, Astrid og OddHaltuff150, Synøve og Kjeld 200, JohannesHilmarWilskog 200, Aud Rygge200,Grethe og Roar Sandaker 200,Erling Strand 200, Ruth-Synnøve Lunder200, Eva Sørlie 150, Reidun Pedersen200,Leif Olav Bogen 200, Ruth Kvisler100, Annie og Eiv indKarterud 200, EllaEng 200, Solveig Brandt Kirkengen300, Ragnhild Jorunn G. Nilsen 150,Sy lv i Holmen 100, Harald Frorud 150,FredHaug 150, IvarWold 200, N.N.200,Olga Arntzen 150, Anne Mari Sigstad100, May Lillian Johnsen 200, TorillSynnøve Måleng 200, Bjørn OlafKarlsrud 200, Undis og RogerDahl 200,Terje Tangen 100, Inger og AsbjørnRuud 150, Leif Bro 100, Kari og KåreGranberg 200,Evelyn Neverlund 200,Aslaug Finstad 200, Kirsten MarieNygaard 200, Ellen Kristine Lystvet300, Ann-Karin Pettersen 100, AnnaHeistad 100, Alfred Sverre Bogen 200,Solveig Støten 150, Berit og KjellHansen 200, N.N. 200,Tove 200,IngeridØstreng 200, J.ogO. Tveter 200,Dagny og Willy Langli 150,ArntSvartedal 200, N.N. 200, JorunnJohannessen 150, Leif O.Hopland 200,PerOlaf Kristiansen 300, Jorunn Lilleng300, Ruth Jakobsen 100, HelgeKristoffersen 250, Liv Holter 200,Aagot og Hans Klausen 200, KjellHarald Jørgensen 200, Eli og RolfTveter 200, Thor Anders Smith Hoen200, Liv Tomt150, Ingerid Sørlie 200,Kjell Pedersen 200, Inger Torskenes150, Paul Harry Bakkerud 200, IvarOmholt 200, Grete og PerHaugen 200,Karin Karlshusbund 300, Bjørg og oleChr.200, Reidar og Solveig Hansen150, Ragnhild og Åge Kvisler 200, T ogS Heer 150, G og K Myhrer 200, HansJørgen Fuglev ik 400, Berit PedersenBerg 200, Berit Svae 100, I og OMyhrer200, E og R Andersen 200Hjertelig takk! Sk iptvet 10.november

2010 Terje Stenholt

Foto: Terje Stenholt

LUKAS 2Fredag 17.desember er du invitert til

Misjonshuset kl.17.30.Der vil det bli servert grøt, kaffe,

pepperkaker og ikke minst en teaterfore-stilling!!

Lukas 2 skal for tredje året på raddramatiseres, kom og se og opplevårets tolkning av juleevangeliet!!

Alle er velkommen!!

E-mail: [email protected]/Hjemmeside: www.skiptvet.kommune.no

Besøksadresse: Storveien 28 • 1816 SkiptvetPostadresse: Postboks 115 • 1806 Skiptvet

Telefon 69806000 • Mobil: 40404920

JULEÅPNINGSTIDER:Lør 18.12.: kl. 11-15

Man 20.- tirs 21.12.: kl. 15 - 20Ons 22.12.: kl. 11-15Tors 23.12.: kl. 11-1727.12.-30.12. kl. 11-15ORDINÆRE

ÅPNINGSTIDER:Mandag kl. 15-20Tirsdag kl. 15-20Onsdag kl. 11-15Torsdag kl. 15-20Lørdag kl. 11-15

JULEBØKERBiblioteket har en mengde bøkermed jul som tema: fortellinger, bil-debøker, dikt, sanger, tradisjoner,

mat og pynt.

Det finnes også en del filmer, lydbø-ker, musikk og pc-spill med tilknyt-

ning til jul.

Velkommen for å låne litt ekstrajulestemning!

VANDRE-BI desember og januar er det Skiptvetstur til å ha den omtalte vandre-B-en

utenfor biblioteket vårt!Eksakt dato og opplegg for avduking

blir annonsert i avisen.

Julegateåpning søndag28.november!!

kl.13.00-17.00.julegrana tennes kl.16.00

Skiptvet servicekontorinformerer:

BLI MED PÅ ”AKTIVPÅ DAGTID”!Aktiv på Dagtid er etaktivitetstilbud for per-soner mellom 18 og 67år som står helt ellerdelevis utenfor arbeidsli-vet. Hensikten med tilta-ket er å forebygge syk-dommer og dårlig helse,motvirke ensomhet og bidra til at mennes-ker kommer tilbake i arbeidslivet

Registreringsskjema med giroblankett fås påServicekontoret.

For å få utstedt treningskort må du ta meddeg kvittering på betalt avgift på kr. 200,- /500,- for sykmeldte (for hele 2010), et bilde,utfylt registreringsskjema og bekreftelse påat du mottar trygd eller melding fra lege.

BOSTØTTEHar du lave inntekter og høye boutgifter ?Da kan du søke om bostøtte! Søknadsfristener den 14. i hver måned. Ta kontakt medServicekontoret for informasjon eller hjelp !Tlf. 69 80 60 00 – mob/sms: 40 40 49 20eller chat på våre hjemmesider:www.skiptvet.kommune.noeller pr. e-post:[email protected] .

BRUKTE FRIMERKER OG TELEKORTKan leveres ved Servicekontoret sominnsamlingskasse fra TUBFRIM.Overskuddet går til funksjonshemmede barnog ungdom i Norge.

S K I P T V E T KO M M U N E

SERVICEKONTORETminner om mange fine forestillinger iAskim Kulturhus. Billetter kjøpes oghentes ved Servicekontoret – betalingmed kort. For programoversikt:www.askimkulturhus.no

SERVICEKONTORETHar følgende åpningstider:Mandag – Fredag fra kl. 07.45 – 16.00

FINNLANDSKOGENBARNEHAGE 1 ÅR

Vi feiret 1 års dag for barnehagen fre-dag 29. oktober med feiring på felles-rommet. Der hadde vi stor krone tilbarnehagen, bursdagssang og eventyrom hvordan barnehagen ble til. Vihadde også besøk av en tryllekunstner- veldig spennende - og som i mangeandre bursdager spiste vi pølser. Detvar en hyggelig feiring for oss som er iFinlandsskogen barnehage og vi haddebare en gjest - Inger Skaar.

Hilsen Karin


SIDE 12

Furukollen turhytte er åpenhver søndag kl.11.00-16.00

Lions

Dagsenteret harjulegaver for salg

Snart ligger det første året i etnytt tiår bak oss. Et begiven-hetsrikt år for mange.For enkelte et år som vil blihusket for noe godt. For andreet vanskelig år. Gleden og sor-gen er på mange måter tosider av samme sak. For åkjenne på både glede og sorgmå du ha opplevd begge deler.

Julen skal være tiden for glede, menogså for ettertanke. I år vil jeg brukemin hilsen til jul til å takke. Det er enpersonlig takk til folk i Skiptvet sombidro til at 2010 ble spesielt og min-nerikt.

Spor i Vann –oppsettingen var medpå å sette Skiptvet på kartet. Den sat-te søkelyset på miljøet rundt og ved

tømmerfløtningen. Den var for lokal-samfunnet av stor verdi og betydninggjennom flere hundreår.

Det å være en del av et fellesskap girmening. Det gir identitet og tilhørig-het. I et slikt perspektiv var oppset-tingen og arbeidet med Spor i Vannviktig. En verdi som mange satte prispå, og som nok en gang fortalte megat lokalsamfunnets egenverdi er stor,faktisk større enn mange i dag latertil å se.

Det pågår en debatt om hvordanlokalsamfunnet skal organiseres iframtida. Enkelte mener at nye tiderkrever større kommuner og lokal-samfunn. Jeg tror ikke det. Jeg trortvert om at lokalsamfunn somSkiptvet nettopp i en urolig tid harsin helt nødvendige berettigelse.

Det å kjenne tilhørighet og identitetmener jeg er viktig. Derfor vil jegnok en gang takke for den mulighetsom 2010 ga til å være med på å ska-pe noe sammen med andre. Samtidigvet jeg at 2011 vil by på utfordringerfor oss alle. I Skiptvet, i Norge og iverden. Husker vi at vi sammen medandre kan oppleve noe av det beste ioss, er det en god rettesnor.

God jul og et godt nytt år.Svein Olav Agnalt

ordfører


SIDE 13

ORDFØRERENS JULEHILSEN

Kommuneslaget: Følg med påSkiptvets korbidrag! Korslagetavholdes 19. mars 2011 påkulturhuset. Se mer informasjonpå kommunens hjemmeside.

Torsdag 25.november invitererSkiptvet kommune ogFrivillighetssentralen til en moti-vasjonskveld for frivillige iSkiptvet. Aulaen kl 19.00, fore-drag av Tom Åge Myhren fraLucky Næroset.

Mekkeklubben har åpnet! Holdertil i kjelleren på brannstasjonenog holder åpent torsdager fra kl18.00-21.00. Se mer informasjonpå kommunens hjemmeside

Camilla Ekeli

KULTURSJEFENINFORMERER Tv komiteen er stolte og glade over det flotte resultatet som ble samlet

inn i hele Skiptvet. Mange var med, store og små, og da er det flott at detble så vellykket. Vi tror det gjør noe med oss at hele bygden er med i fel-les dugnad. Bøssebærerne kom tilbake med gode inntrykk av giverglede,tross alt som allerede var gitt på forhånd i skoler og barnehager, lag ogforeninger. Vi er også takknemlige til banken som åpner dørene for ossår etter år for opptelling av penger og gratis lokale.

Årets TV- Aksjon!

Skiptvet kommune 3.500,00Kirkelund & Vestgård 60.155,00Brekkeåsen & Finnlandskogen b.hage 5.336,50

Skiptvet Bygdekv.lag Skiptvet HelselagSkiptvet Lions Club,Skiptvet Røde Kors 8.400,00Offer i Kirken 1,550,00Bøssene på Aksjonsdagen 88,298,00

= 167,240,00

Tv- Aksjonen i Skiptvet Kommune2010 - PÅ FLUKT FRA KRIGEN

I helgen 29-30 okt overnattet vi påmisjonshuset. Vi hadde en super helgog 51 ungdommer deltok. Det bleganske fullt når madrassene ble rulletut. Vi møttes fredag kveld og dette ernoe av det vi gjorde sammen: sangog musikkverksted, pizza og snacks,morokveld med leker, sketsjer, quizog sanger på ”åpen scene”. Seint påkvelden hadde vi en kveldsamlingmed lystenning og andakt. Omsiderble det litt soving og på lørdag var viklare for en ny dag med sang ogmoro. Etter en del øving var det tidfor en liten ”foreldrekonsert” i aula-en. Det var mange som kom og SoulChildren var kjempe flinke til trossfor at de var litt trøtte og slitne. SoulChildren er en herlig gjeng som manbare må bli glad av å høre og se.

Tusen takk til alle som bidro til atdenne helgen ble så bra. Takk til nat-tevakter, kjøkkenhjelp, lederne ikoret og crewet!

FELLESFORENINGEN OGBEDEHUSFORENINGEN I VIDNES

28.november kl.19.00. Andakt ved Gunnar Kinn.1.desember kl.19.00. Bedehusforeningens julemøte.

8.desember kl.19.00 Førjulsmøte – andakt ved Arne Jan Olsen19.desember kl.11.00. Familiegudstjeneste

2.januar kl.16.00. Juletrefest.16.januar kl.19.00. Årsmøte i fellesforeningen

26.januar kl.19.002.februar kl.19.00. Årsmøte i bedehusforeningen

6.februar kl.19.00.


SIDE 14

Skiptvet Soul ChildrenSkiptvet Soul Children er et kor for barn og unge fra 5.kl og oppover. Vi møtes på Misjonshuset annenhverfredag fra kl.17.30 til 19.00. Vi er en stor gjeng som stadig vokser og som trives veldig godt sammen.På øvelsene er det skikkelig trøkk!Stor sangglede og trivelig sosialt samvær. I tillegg til øvelsene har vi og noen sangoppdrag og turer.På våren deltar vi på Soul Children festivalen sammen med ca 1500 korister. Det er kjempe gøy!


November23.nov kl.18.00 Barnegospelen25.nov kl.19.00 Misjonssamling.

Roald Gulbrandsen og Bjarne Andersen deltar.26.nov kl.17.30 Soul Children

kl.19.00 Vepsebolet27.nov kl.19.30 Hva skjer’a

Desember1.des kl.14.45 Soul Children2.des kl.19.30 Bibelsamling4.des kl.17.00 Kaos5.des kl.11.00 Søndagsskolen9.des kl.11.00 Formiddagssamling.

Kvernhusengen og Aune og frue deltar.13.des kl.20.00 Mannssamling16.des kl.19.00 Misjonssamling17.des kl.17.30 Fredagssamling. Fremføring av Lukas 2.

Se side 11 for mer informasjon.28.des kl.18.00 Juletrefest. Sang av Soul Children. Andakt.

Ta med ”mat til felles fat”.

Januar6.jan kl.19.30 Bibelsamling8.jan kl.17.00 Kaos11.jan kl.18.00 Barnegospel14.jan kl.17.30 Soul Children

kl.19.00 Vepsebolet15.jan kl.19.30 Hva skjer’a?21.jan kl.17.30 Fredagssamling23.jan kl.11.00 Søndagsskole25.jan kl.18.00 Barnegospel28.jan kl.17.30 Soul Children

kl.19.00 Vepsebolet

Februar3.feb kl.19.30 Bibelsamling4.feb kl.17.30 Soul Children5.feb kl.17.00 Kaos6.feb kl.11.00 Søndagsskolen7.feb kl.19.00 Årsmøte i Misjonshusets felles forening8.feb kl.18.00 Barnegospel11.feb kl.19.00 Vepsebolet12.feb kl.19.30 Hva skjer’a?13.feb kl.17.00 Soul Church i Skiptvet kirke

Skiptvet Misjonshus

OVERSIKT OVER LAG OGFORENINGER I SKIPTVET

MENIGHET

SøndagsskolenAnnenhver søndag kl.11.00 påMisjonshuset. Alle aldre.Skiptvet BarnegospelØver annenhver tirsdagkl.18.00-19.00 på

Misjonshuset. Fra 4 år til ogmed 4.klasse.

Familiekoret KaosØver ca en lørdag i mnd

kl.17.00-19.00 på MisjonshusetAlle aldre.

Klubben på StalloftetAnnenhver mandag kl.18.00-19.30 på Stalloftet ved kirken.

Fra 1.klasse.Skiptvet Soul ChildrenØver annenhver fredagkl.17.30-19.00 påMisjonshuset.Fra 5.klasse.Vepsebolet

Annenhver fredag kl.19.00-20.30 på Misjonshuset

Fra 5.klasseSøndagsringen

Hver tredje mandag kl.19.00-20.30 på Misjonshuset.

Fra 5.klasse og opp til 8.klasseHva skjer’a?

Annenhver lørdag kl.19.30 påMisjonshuset. Fra 8.klasse.Skiptvet klatreklubbTreffes i klatreveggen påMisjonshuset i vårhalvåret.

SMAKSkiptvet MotoraktivitetsklubbHver torsdag fra april tiloktober fra kl.18.00 iFjellshagen. Fra 5år

(må kunne sykle godt) og måha med seg en voksen.

For mer info se møteplasseneller ta kontakt medmenighetskontoret

✁

SIDE 15

Kl.18.00 – 19.3029.november17.januar31.januar14.februar14.februar

Klubben påstalloftet:

28.november 1.søndag i adventSkiptvet kirke kl.11.00.Familiegudstjeneste ved fung sokne-prest Linn T J Larsen. Lys Våkendeltar. Dåp og nattverd. Kirkekaffe.

5.desember 2.søndag i adventSkiptvet kirke kl.11.00. Gudstjenesteved fung sokneprest Linn T J Larsen.Dåp og nattverd.

5.desemberJulekonsert kl.17.00.

7.desemberSkiptvet kirke kl. 08.30.Morgenbønn.

12.desember 3.søndag i adventSkiptvet kirke kl.11.00. Gudstjenesteved fung sokneprest Linn T J Larsen.Nattverd.

19.desember 4.søndag i adventVidnes bedehus kl.11.00.Familiegudstjeneste ved IngvildOsbergKirkekaffe.

19.desemberJulekonsert kl.19.00.

24.desember JulaftenSkiptvet kirke kl.14.30 og 16.00.Høytidsgudstjeneste ved fungsokneprest Linn T J Larsen.

25.desember 1.juledagSkiptvet kirke kl.11.00.Høytidsgudstjeneste ved fungerendesokneprest Linn T J Larsen.Nattverd.

26.desember 2.juledagLangli bedehus kl.11.00.Gudstjeneste ved fung sokneprestLinn T J Larsen.

31.desember NyttårsaftenSkiptvet kirke kl.23.15.Midnattsmesse ved Einar Tjelle.Orgelmusikk fra kl.23.00.1.januar NyttårsdagSkiptvet kirke kl.11.00. Gudstjenesteved fung sokneprest Linn T J Larsen.Vi minnes dem som har gått bort i2010.2.januar Kristi åpenbaringsdagIngen gudstjeneste.4.januarSkiptvet kirke kl.08.30.Morgenbønn.9.januar 1.søndag etter KristiåpenbaringsdagSkiptvet kirke kl.11.00. Gudstjenesteved vikar.16.januar 2.søndag etter KristiåpenbaringsdagSkiptvet kirke kl.11.00.Familiegudstjeneste ved fungsokneprest Linn T J Larsen.Dåp og nattverd.23.januar 3.søndag etter KristiåpenbaringsdagSkiptvet kirke kl.11.00. Gudstjenesteved fung sokneprest Linn T J Larsen.Nattverd.30.januar 4.søndag etter KristiåpenbaringsdagSkiptvet kirke kl.11.00.Tårnagentgudstjeneste ved fungsokneprest Linn T J Larsen. Dåp ognattverd.1.februarSkiptvet kirke kl.08.30.Morgenbønn.6.februar 5.søndag etter KristiåpenbaringsdagLions hytta kl.12.00!! Merk tiden.Sportsandakt ved fung sokneprestLinn T J Larsen.13.februar VingårdssøndagSkiptvet kirke kl.17.00.Soul Church gudstjeneste!

SLEKTERS GANG

Gudstjenester i Skiptvet

Døpte:Mai:Emil Winberg Kvebekk- beklager at navnetble skrevet feili blad nr 4-2010August:Theodor Pedersen Eggehagen

September:Jenny Nicoline TaraldrudJonathan Nilsen Holmedal

Oktober:Sofie Authen-StafsengEmilie Bakkerud StrandHenrik Krogh EkebergSander Bakkelund

November:Mina Torgersen StafsengPer Henrik WoldLucas HolmLudvik Kjernsbekk Dillerud

Døde:August:Glenn Andre Blomliefødt 1980

September:RagnhildDørum født 1934Ingebreth Kirkengen født 1929

SIDE 16

JULEKONSERTERI SKIPTVET KIRKESøndag 5.desember kl.17.00

Skolemusikken, Barnegospelen ogSoul Children deltar

Søndag 19.desember kl.19.00Skiptvet Sangkor, Musikkorpset og

Valeri Rubacha deltar

menighetsblad nr. 5-04 - skiptvet · 2015. 7. 29. · nr.5–2010·46.årgang...

Documents