men konj. interj. [ma] imidlertid, enda, med derimot ά[ala ... · 1 men konj. interj. [ma] #...
TRANSCRIPT
1
men konj. interj. [ma] # (imidlertid, enda, med derimot) ά[ala] # (dog,
imidlertid) ό[ɔmɔs] # [plin] / fattig, men ærlig όάί
[ftɔΧɔs ala timiɔs] / han er arbeidssom, men dum ίόό
[in rgǥtikɔs plin anɔitɔs] / han sier han er fattig, men alt tyder på det motsatte
έόίόάόίί [li ɔti in ftɔΧɔs ala ɔli ðiΧnun
tɔ anditɔ] / jeg så han, men jeg snakket ikke med han ί
ί [tɔn iða ma ðn du milisa] / men hva er det jeg har gjort?! έ [ma
ti kana] / men jeg… ώ ά... [ǥɔ ala] : men jeg så han faktisk έ
ί [ma su lɔ tɔn iða] / men også ά [ala k] : ikke bare..., men
også... όόά[ɔçi mɔnɔn... ala k] / men…jo…! [ba] : men
det er jo så enkelt! ίύύ [ba in pɔli fkɔlɔ] / men på den annen
side έ [ma la pu] : jeg liker henne ikke/er ikke forelsket i henne, men på
den annen side har hun en stor medgift 'έέέά
ί[ðn marsi ma la pu çi mǥali prika] / men selv om han kommer,…
έ [ma ki an ri] / men til gjengjeld (men så... også, men igjen...) άά
[ala pali]
men n. (aber, hake) ά [tɔ ala] / ikke noe men! ίά [na lipun da
ala] / det er dessverre et men/en hake ved det ώάέά
ό [ðistiΧɔs iparçi na ala stin ipɔsi]
menade m. (gr. myt.) (vill, vanvittig kvinne, gammel heks, gammelt hespetre) ά [i
mnaða] / menadene (bakkantiner som fulgte Dionysos, attributter: fakler, slanger og
drueklaser) ά [i mnaðs]
menasjeri n. (samling av (ville) dyr) ί [tɔ iriɔtrɔfiɔ]
mene v. (synes, anta) ί [nɔmizɔ] # ώ [frɔnɔ] # (tilkjennegi, gi uttrykk for)
ώ [nɔɔ] # (ville si) έ [lɔ na pɔ] # (regne med, ha tro på) ί
[krinɔ] # (tro, føle) ύ [pistvɔ] / det er ikke vondt ment έ
άό [ð lɔ na su kanɔ kakɔ] : det var ikke vondt ment (jeg mente ikke å
formærme deg) ήά [ðn ila na s prɔzvalɔ] / det kan du
da ikke mene! (det kan da ikke være ditt alvor!) ίέ [d
sɔvarɔlɔjiz vva] # (sånt kan du da ikke si! pass tunga di!) άώ
[ðaŋgɔs ti ǥlɔsa su] / han forklarte meg hva han mente ήύ
[mu ksijis ti vɔus] / han mener vi må handle nå ίόέά
ώ [frɔni ɔti prpi na ðrasum tɔra] / hva mener du med det? (hva vil du si med
det?) έ [ti liz na pis] / hva mener du med (å si) nei? ί
'ό όέό [ti nɔi maftɔ ɔçi/lɔndas ɔçi] / hva mener du om det? (hva
synes du om det?) ώί [pɔs tɔ vriskis] / hvilken Peter mener du?
έί [pjɔn ptrɔ nɔis] / hvis du mener du kan lykkes ίό
ίύ [an krinis ɔti bɔriz na ptiçis] / jeg mener du tar feil ύ
όέά [pistvɔ ɔti çis aðikɔ] / jeg mente ikke deg ύέ
[ðn nɔusa sna] / jeg mente jeg så han i selskapet, men det ser ut til at jeg tok feil
όίάάίό [nɔmisa pɔs tɔn iða stɔ
parti ala fnt astɔçisa] / jeg tillater meg, Herr dommer/formann, å mene at
tiltalte… ίέόύ[isçirizɔm kiri prɔðr ɔti
2
ɔ katiǥɔrumnɔs] / mene det godt άό [paɔ ja kalɔ] / mene noe alvorlig
(mene alvor, snakke alvor) ώ [sɔvarɔlɔǥɔ] : han mente det ikke alvorlig,
han sa det bare for å prøve deg ύέ'
ά[ð sɔvarɔlɔǥus tsi tɔ lj ja na s ðɔkimasi] / mener du det? (er det
alvorlig ment fra din side?) ί [sɔvarɔlɔjis]
mened m. (falsk ed, falsk forklaring) ί [i piɔrkia] # ί [i psvðɔrkia]
/ begå mened (avgi falsk forklaring) ώ [piɔrkɔ] # ίόό
[prnɔ psftikɔ ɔrkɔ] # ώ [psvðɔrkɔ]
meneder m. (edsbryter, en som har avgitt falsk forklaring) ί [tɔ piɔrkɔs] #
ύ [ɔ psvðɔrkɔs]
Menelaos myt. έ [ɔ mnlaɔs]
mengde f.m. ό [i pɔsɔtita] # (menneskemengde, masse, tilhørere) ή [tɔ
pliɔs] / den total mengdeήό [i sinɔliki pɔsɔtita] / den
mengden det dreier seg om ίό [i prɔkimni pɔsɔtita] / den
minste mengde άό [i laçisti pɔsɔtita] / en fast mengde (et fast
kvantum) άό [amtavliti pɔsɔtita] / en liten mengde ή
ό [mikri pɔsɔtita] # (dash, klatt) ό [i mikrɔpɔsɔtita] / en
(hel) mengde (en hel haug) ό [sɔrɔs] : en mengde spørsmål ή
ή [pliɔs rɔtisɔn] # έόή [na sɔrɔs rɔtisis] / en
mengde venner/vansker ήίώ [pliɔs filɔn/ðiskɔljɔn] / en
ørliten mengde ό [i mikrɔpɔsɔtita] / i små mengder έ
ό [s mikrs pɔsɔtits] / mengden sto som trollbundet og lyttet/ lyttet
trollbundet ήάέ[tɔ pliɔs akuj majmnɔ]
mengdesadverb n. (nå rubrisert som gradsadverb) όί [tɔ pɔsɔtikɔ
pirima]
menge seg med v. (pleie omgang med, omgås med) έ [sinanastrfɔm] #
ύ[simfirɔm] # ί[siŋΧrɔtizɔm] # άέ
[kanɔ para m] # ί [ta kutsɔpinɔ m] # έί [blkɔ mazi]
/ han menger seg med arbeiderne sine/kunstnere ί ά
έ [ta kutsɔpinɔ m tus rǥats tu/m kalitΧns] / ikke meng deg
med dem! έί [min blksiz mazi tus]
menig m. (soldat) ώ [ɔ stratjɔtis] # ά [ɔ fandarɔs] / de menige
(de meniges rekker) ίώ [i apli stratjɔts] / bli degradert til (vanlig)
menig άόή [ipɔvivazɔm s aplɔ stratiɔti] /
forfremmes fra de meniges rekker ίόόόώ
[jinɔm aksiɔmatikɔs apɔ aplɔs stratjɔtis] / offiserer og menige ί
ά [aksiɔmatiki k andrs]
menighet f.m. (sogn) ί [i nɔria] # (kirkesamfunn, sekt) ί [i rsi] #
(kirkelig forsamling) ί [tɔ klisiazma] # (kirkesamfunn) ή
[tɔ plirɔma]
menighets- (sogne-) ό [nɔriakɔs]
menighetsmedlem m. n. (sognebarn) ί [ɔ nɔritis] # f. ί [i
nɔritisa]
3
menighetssekretær m. έί [ɔ /i ǥramatas tis nɔrias]
menigmann m. (mannen i gata, folk flest) όά [ɔ kinɔs anrɔpɔs]
mening f.m (oppfatning) ώ [i ǥnɔmi] # (vurdering, bedømmelse) ί [i krisi]
# (syn, synsvinkel, idé, oppfatning, tenkemåte) ά [i apɔpsi] # (hensikt, vits,
betydning) ό [tɔ nɔima] # (hensikt) ό [ɔ skɔpɔs] # ί
[i prɔrsi] # (innhold, betydning) έ [i nia] # ί [i simasia] #
(tro, anskuelse, overbevisning) ί [i ppiisi] / av samme mening
(likesinnet) ό [ɔmɔǥnɔmɔs] / det var foreldrenes mening at han skulle bli
prest ίόά[i ǥɔnis tu tɔn prɔɔrizan ja papa] / etter
min mening (etter min oppfatning, etter mitt syn) άίήί [kata
tin andilipsi/tiŋ krisi mu] # ά ώ [kata ti ǥnɔmi mu] / forandre
mening (ombestemme seg) άάώ [alazɔ/mtavalɔ ǥnɔmi] /
forstå meningen med en bemerkning/uttalelse ίό
ή [katalavnɔ tɔ nɔima mjas paratirisis] / gi mening (være fornuftig/til å
bli klok på) έό [Χɔ nɔima] : det du sier gir absolutt ingen mening/er bare
tull og vas άέέύό [afta pu lz dn Χun
kanna apɔlitɔz nɔima] / ha en annen mening (være av en annen oppfatning, tenke
annerledes) ώ [andifrɔnɔ] / ha en mening om (ha synspunkter på) έ
ώ [Χɔ ǥnɔmi ja] / ha rare meninger ίίό
[ipɔstirizɔ prirjs apɔpsis] / ha sin egen mening έήώ [Χɔ ðiki mu
ǥnɔmi] / ha sterke meninger (ha sterke synspunkter) έέή [Χɔ
stars andilipsis] / hans mening har tyngde (hans oppfatning er viktig (for meg))
ώέάέ [i ǥnɔmi tu çi varɔs (s mna)] / hva er
meningen med alt dette? έέόά[ti nia Χun ɔla afta] / hva er
meningen med denne utalelsen hans? (hva mener han med denne uttalelsen?)
ίέήή [pja in i nia tiz ðilɔsis tu] / i god mening (i beste
hensikt) ή ί[m aǥai prɔrsi] / jeg fikk han til å slutte seg til
min mening (jeg fikk han over på min side) έήάή
[tɔn kana na simfɔnisi m tin apɔpsi mu] / jeg har ikke gjort meg opp noen klar
mening (om det) ennå (jeg har ingen krystallklare synspunkter ennå) έό
έό [ðn Χɔ akɔma apɔkristalɔmns apɔpsis] / livet har
ingen mening lenger ήέάάό [i zɔï mu çi Χazi ka nɔima]
/ mine politiske meninger έή [i pɔlitikz mu ppiisis] /
si sin mening έάή [lɔ tin apɔpsi mu] # ώώ
[ðiatipɔnɔ ti ǥnɔmi mu] # (komme med sine synspunkter) ώό
[ðiatipɔnɔ tis apɔpsiz mu] : si meg din ærlige mening ώ
ί [pz mu ti ǥnɔmi su timia] : si sin mening om noe (komme med synspunkter på
noe, gi sin vurdering av noe) έίά[kfrɔ krisi ja kati] / skifte
mening (forandre mening, ombestemme seg) άάώ
[alazɔ/mtavalɔ ǥnɔmi] : det å skifte mening ήώ [i alaji ǥnɔmis] :
han kommer ikke til å skifte mening - aldri! (han kommer aldri til å la seg overtale!)
άώί [ðn alazi ǥnɔmi m tipɔta] : han skifter stadig
mening (han skifter mening som han skifter skjorte) ώάώ [ðiarkɔs
4
alɔzi ǥnɔmi] / ta noe i beste mening ίάά [prnɔ kati kala] # (ikke ta
noe ille opp) ίόά [ð iǥɔm apɔ kati] # άό
ά [ðn prɔzvalɔm apɔ kati] : han tok rådene mine i beste mening ίό
έ [ð iΧtik apɔ tis simvulz mu] : heldigvis tok han spøken vår i
beste mening ώήά'ί [ftiΧɔs pir kala tastiɔ mas] / være
av den mening at έώίώό [Χɔ ti ǥnɔmi ɔti/im tiz ǥnɔmis
ɔti]
meningitt m. (hjernehinnebetennelse) ί [ɔ miniŋgitis] # ί [i
miniŋgitiða]
meningsavviker m. (dissident, dissenter, separatist) ώ* [ɔ ðiafɔrɔn]
meningsendring m. (det å skifte mening) ή [i mtastrɔfi] # ήώ
[i alaji ǥnɔmis]
meningsforskjell m. (dissens, uenighet) ί [i andiǥnɔmia] # ί [i
ðiǥnɔmia] # άύώ [i ðiastasi/siŋgrusi ǥnɔmɔn] #
άώ [i ðiafɔra ǥnɔmis] # ί [i ðiΧɔǥnɔmia] #
(uenighet, dissens, tvist, konflikt) ί [i ðiafɔnia] / det fantes
meningsforskjeller (det var motstridende/
divergerende oppfatninger) ήί [ipirksan andinɔmis]
meningsfull adj. (meningsfylt, betydelig, betydningsfull, viktig) ό [simandikɔs] #
ό [m nɔima]
meningskamp m. (polemikk, tvist, kontrovers) ή [i amfizvitisi]
meningsløs adj. ά [askɔpɔs] # ά [paralɔǥɔs] # ίέ [Χɔriz
vlma] # (tåpelig) ύ[anusiɔs] # ό[anɔitɔs] # (latterlig, ynkelig,
urimelig, absurd) ί [jliɔs] # (absurd, helt vill/vilt) ό [ksɔfrnikɔs]
# (om sak: meningsløs, urimelig) έώ [ksɔ frnɔn] # (formålsløs, umotivert)
ί [antiɔs] / alt er meningsløst nå (det hele har ikke lenger noen mening)
ίόίί [in ɔla Χɔris simasia pja] / det du sa/gjorde, var
(helt) meningsløst όίέήό [aftɔ pu ips/kans itan anɔitɔ]
/ en meningsløs politikk όή [anɔiti pɔlitiki] / et meningsløst liv
ήή [i askɔpi zɔï] / et meningsløst spørsmål (et absurd spørsmål, et
tåpelig spørsmål) ίώ [jlia rɔtisi] : meningsløse spørsmål
έή [ksɔfrniks rɔtisis] / fullstendig meningsløs (helt bak mål)
άώ [anɔ pɔtamɔn] # (helt uforståelig, helt urimelig, hinsides all fornuft)
ίάή[Χɔris kamja lɔjiki] / meningsløs ødeleggelse/skade ί
ήά [antia katastrɔfi/zimja] / meningsløst prat (tomt snakk) ά
ή [askɔpi sizitisi] # άέ [askɔps kuvnds]
meningsløshet f.m. (latterlighet, tåpelighet) ό [i jliɔtita] # (absurditet,
vanvittighet) ό [ɔ ksɔfrnizmɔs]
meningsmåling f.m. (rundspørring, gallup) ά [tɔ galɔp] # ό [i
ðimɔskɔpisi] # (opinionsundersøkelse) έήώ [tɔ rvna tis
kiniz ǥnɔmis] # έήώ [i sfiǥɔmtrisi tis kiniz
ǥnɔmis] / resultatene av meningsmålingen står/bekjentgjøres i dagens aviser
έάύέί [ta
5
apɔtlzmata tu galɔp ðimɔsivɔnd stis simrins fimriðs]
meningsutveksling f.m. (uveksling av idéer/synspunkter) ήώό
[i andalaji iðɔn/apɔpsɔn] # (diskusjon, disputt, uenighet, dissens, tvist, konflikt)
ί [i ðiafɔnia] # (disputt, krangel, feide, ordstrid) έ [i ðinksi]
menisk m. (anat.) ί [ɔ miniskɔs]
menneske n. (person, individ, fyr) ά [ɔ/i anrɔpɔs] # (menneskelig vesen,
menneskeskapning) ώά [tɔ anrɔpinɔ plazma] # (personlighet)
ό [i prɔsɔpikɔtita] / de er sivilserte/moderne mennesker ί
έά [in ksliǥmni anrɔpi] / et fantastisk menneske
ίά [prifimɔs anrɔpɔs] / et helt menneske (et harmonisk
menneske) έό [mja ɔlɔklirɔmni prɔsɔpikɔtita] /
menneskenes liv og virke ώ [ta anrɔpina] / menneskenes
ulykker/lidelser έό [i simfɔrs tis anrɔpɔtitas] /
mennesker av alle slag (alle typer mennesker) ήήά [lɔjiz-lɔjis
anrɔpi] # ώώά [lɔjɔn-lɔjɔn anrɔpi] / mennesket er
dødelig άίό [ɔ anrɔpɔs in nitɔs]
menneske- (som tilhører mennesket, human, menneskelig) ώ[anrɔpinɔs]
menneskeetende adj. (kannibalsk) ά [anrɔpɔfaǥɔs]
menneskeeter m. (antropofag, kannibal) ά [ɔ anrɔpɔfaǥɔs] #
ί[ɔ kanivalɔs]
menneskehav n. (folkehav, stor menneskemasse) ά [i anrɔpɔalasa] #
(enorme menneskemasser) έή [amtrita plii]
menneskehet m. (menneskeslekten, menneskene) ώέ [tɔ anrɔpinɔ jnɔs]
# ό [i anrɔpɔtita] / en forbrytelser mot menneskeheten
ήάό [ŋglimata kata tis anrɔpɔtitas] / milepæler i
menneskehetens historie όίό [ɔrɔsima stin
istɔria tis anrɔpɔtitas]
menneskekjærlighet f.m. (menneskevennlighet, humanisme) ό [ɔ anrɔpizmɔs]
menneskekropp m. ώώ [tɔ anrɔpinɔ sɔma]
menneskekunnskap m. ί [i anrɔpɔǥnɔsia]
menneskelig adj. ώ [anrɔpinɔs] / det er menneskelig å feile άί
ώ [ta lai in anrɔpina] / gjøre alt som står i menneskelig makt ά
όίίό [kanɔ ɔ ti in anrɔpinɔz ðinatɔ] / han har intet
menneskelig over seg (han er umenneskelig) έίώά
[ðn çi tipɔta tɔ anrɔpinɔ panɔ tu] / menneskelige vesner ώό [ta
anrɔpina ɔnda]
menneskelighet f.m. (anstendighet) ά [i anrɔpja]
menneskelignende adj. (i menneskeskikkelse) ό [anðrɔmɔrfɔs] #
(antropomorf, personlig) ό [anrɔpɔmɔrfɔs]
menneskemasse f.m. (menneskemengde) ήώ [tɔ pliɔs (anrɔpɔn)] #
έ [tɔ askri] / enorme menneskemasser έή [amtrita plii]
# ύ [anrɔpɔplimira] # (folkehav, menneskehav)
ά [i anrɔpɔalasa]
6
menneskemengde f.m. (menneskemasse) ήώ [tɔ pliɔs (anrɔpɔn)] #
έ [tɔ askri] / trenge menneskemengden tilbake ώ ή [apɔɔ
tɔ pliɔs]
menneskenatur m. ώύ [i anrɔpini fisi]
menneskeofring n. (menneskeoffer) ί [i anrɔpɔisia]
menneskerettigheter m.pl. ώώ [ta ðikɔmata tu anrɔpu] #
ώώ [ta anrɔpina ðikɔmata]
menneskerettighetserklæring f.m. ήάώ[i
ðiakiriksi tɔn ðikɔmatɔn tu anrɔpu]
menneskerettighetsforbund m. ύώώ [ɔ
sinðzmɔz ja ta ðikɔmata tu anrɔpu]
menneskeskikkelse m. (menneskelig vesen, menneskeskapning) ώά [tɔ
anrɔpinɔ plazma] / i menneskeskikkelse (personlig, med utseende som et menneske)
ό[anrɔpɔmɔrfikɔs] # ήή [s anrɔpini mɔrfi] :
djeven i menneskeskikkelse ά ήή [ɔ ðjavɔlɔs s anrɔpini
mɔrfi]
menneskevennlighet f.m. (menneskekjærlighet, humanisme) ό [ɔ anrɔpizmɔs]
menneskeverd n. (menneskets verdighet) έώ [i aksiɔprpia tu
anrɔpu]
menneskeverk n.pl. (menneskers verk) έώ [ta rǥa tɔn anrɔpɔn]
menopause f. m. ό [i minɔpafsi] # ί [i minɔliksia]
mens m. (menstruasjon) έ [ta mina] / ha mensen έύ [Χɔ ta
ruΧa mu]
mens konj. (så lenge, forutsatt at, om tid og motsetn.) ώ[nɔ] # (så lenge som, i den
tiden som) όό [ɔsɔn grɔ] # (idet, samtidig som) ί [ki pu] #
ά [panɔ pu/is] # [ɔs] # ώ [kaɔs] # (og, mens(…derimot))
[k] # (når) ό[ɔtan] / du ler, mens jeg gråter ώίά
[ǥɔ klɔ k si jlas] / du skal ikke snakke mens du spiser έά
ώ [ðn prpi na milas ɔtan drɔs] / han sovnet/duppet av mens han leste avisa
ήώ άί [apɔkimiik nɔ ðiavaz tin fimriða] /
han stod til eksamen, mens jeg (derimot) strøk όέάώώ
ό[aftɔs pras stis kstasis nɔ ǥɔ apɔtiΧa] / mens de satt og spiste og drakk
έέ [ɔs trɔǥan ki pinan] / mens det ennå er tid (før det er for
sent) όίόό [ɔsɔ in akɔma krɔs] : la oss komme oss av gårde/
stikke av mens det ennå er tid άύ όίόό [pam na
fiǥum ɔsɔ in akɔma krɔs] / mens jeg holdt på å dekke bordet ά
έέ [panɔ pu strɔna tɔ trapzi] / mens jeg snakket ώ
ύ [kaɔz milusa] / mens jeg spiste ώέ [nɔ trɔǥa] / mens jeg
stod og barberte/holdt på å barbere megίό [ki pu ksirizɔmun] /
mens jeg var borte όόέ[ɔsɔŋ grɔ lipa] # (i/under mitt fravær) ά ί [kata tin apusia mu]
menstruasjon m. (mens) έ [ta mina] # ό [i minɔria] #
ό [i minɔria] # ί [i priɔðɔs] / uteblitt menstruasjon
7
(amenoré) ό [i aminɔria]
menstruasjons- (menstruell) ϊό[mnɔrɔïkɔs]
menstruere v. (ha menstruasjon) ώ [mnɔrɔɔ]
mental adj. (åndelig) ό [ðianɔïtikɔs] # ό [nɔrɔs] / en mental
forstyrrelse (sinnsforviring) ήά [ðianɔitiki ðialipsi] # ή
ή [pnvmatiki ðiastrɔfi] / en mental belastning/utmattelse ή
ή έό[ðianɔitiki iprndasi/kɔpɔsi]
mentalt adv. ά [ðianɔïtika] / mentalt tilbakestående (evneveik) ά
έ [ðianɔïtika kaistrimnɔs]
mentalitet m. (sinnelag, psyke) ήά [i (psiçiki) prɔðiasi] #
ί[i nɔɔtrɔpia] # ύ [i psiΧɔsinsi] # (tankegang)
όέ [trɔpɔs tu skpts] / gresk mentalitet ή
ί [i liniki nɔɔtrɔpia]
mentalsykehus n. (psykiatrisk sykehus, dagl. sinnssykehus, galehus) ί [tɔ
trlɔkɔmiɔ]
mentalt adv. (åndelig) ά [ðianɔitika] / han er mentalt forstyrret (han er
sinnsforvirret) ίάόέ [in ðianɔitika
anisɔrɔpɔs/kaistrimnɔs] / mentalt ustabil (forstyrret, gal) άώ
[ðianɔïtika anɔmalɔs]
mente m. ύ [tɔ kratumnɔ] / (mat.) fem i mente έύ
[pnd tɔ kratumnɔ] / ha noe i mente (huske noe, ha noe i minne) έά
[Χɔ kati stɔ nu]
mentor m. έ [ɔ mndɔras]
menuett m. (mus.) έ [tɔ mnutɔ] # έ [tɔ minutɔ]
meny m. (spisekart, spiseseddel) ά [ɔ katalɔǥɔs] # ό [tɔ
ðzmatɔlɔjɔ] # (”prisliste på restaurant”) άό[ɔ
timɔkatalɔǥɔs stiatɔriu] # άώ[ɔ timɔkatalɔǥɔs fajitɔn] #
(dagl.) ί [i lista] # ύ [tɔ mnu] / kelner! kan vi få menyen?
όάώ [garsɔn tɔŋ gatalɔǥɔ parakalɔ]
mer adj. (større, lengre) ό [prisɔtrɔs] # ό [pjɔtrɔs] / noe mer
ά [parapanɔ] : jeg kan ikke drikke/spise noe mer ώ
άά [ðn bɔrɔ na pjɔ/faɔ parapanɔ] / (noe) mer enn όό
[prisɔtrɔ apɔ] / mer enn nok (rikelig) ά [afɔnɔs] # ά
[m tɔ parapanɔ] : med hensyn til olje, har vi mer enn nok όάέ
ά [ɔsɔ ja laði Χum m tɔ parapanɔ] : vi har mer enn nok av midler/
tid έάέάό [Χɔm afana msa/afanɔ Χrɔnɔ] / (i
butikken:) var det da noe mer? έίά [lt tipɔta alɔ] / vil De/dere
halitt mer te? έίάϊό [lt liǥɔ tsai akɔmi]
mer adv. [pjɔ] # (lenger) [pja] # έ [plɔn] # ό [prisɔtrɔ]
# (i høyere grad, heller, snarere) ά[malɔn] # (ovenfor, høyere) ά
[parapanɔ] / aldri mer! έ [pɔt pja] / han var mer skremt enn skadd
άήάύ[malɔn fɔviik para Χtipis] / ikke mer ό
8
[ɔçi pja] : ikke mer (til meg), takk όάώ[ɔçi alɔ pja fΧaristɔ] /
litt mer (litt i overkant) άά [liǥaki parapanɔ] : den er ti meter og
kanskje litt mer ίέέίάά[in ðka mtra ki isɔz
liǥaki parapanɔ] / jeg skal/vil ikke ha mer kaffe έέ [ð lɔ pja kaf]
/ mer eller mindre ίύ [liǥɔ-pɔli] # άά ήή* [kata tɔ
malɔn i itɔn] : han er mer eller mindre uforandret/den samme ίίύ
ί [in liǥɔ pɔli tɔ iðiɔ] / mer enn noen gang όό έ [prisɔtrɔ
apɔ pɔt] / mer og mer (stadig mer) όό [ɔlɔ k prisɔtrɔ] #
(stadig, i høyere grad) ό [ɔlɔ k] : det blir mer og mer vanskelig (det blir
stadig vanskeligere) ίόύ [jint ɔlɔ k pjɔ ðiskɔlɔ]
mergel m. (kalksur leirjord, kalkholdig leire) ά [ɔ arjilazvstɔs]
merian m. (krydderplante) ά [i madzurana]
meridian m. (lengdesirkel) ά [i ðiamsɔs] # όύ [ɔ
msimvrinɔs (kiklɔs)]
merino m. ό [tɔ mrinɔ]
meritokrati n. (elitestyre) ί [i aksiɔkratia]
merkantil adj. ό [mbɔrikɔs]
merkantilisme m. ί [i mbɔrɔkratia] # ό [ɔ
mrkandilizmɔs]
merkantilistisk adj. ό [mbɔrɔkratikɔs]
merkbar adj. (synlig, markert) ό [sitɔs] # (tydelig, synlig, påfallende,
bemerkelsesverdig, betydningsfull) ό [andiliptɔs] # ή
[aksiɔparatiritɔs] # ό [aksiɔprɔsΧtɔs] # ί
[aksiɔsimiɔtɔs] # ό [nɔitɔs] / et merkbart fall i temperaturen ή
ώί [mja sisi ptɔsi tis rmɔkrasias] / en merkbar
forandring ήή [mja siti alaji] # ήή
[mja aksiɔparatiriti alaji] / uten merkbar forandring ίήή[Χɔris
siti mtavɔli] / forskjellen er ikke/knapt merkbar άί ή
ό [i ðiafɔra ðn in siti/aksiɔprɔsΧti] : denne forskjellen er knapt
merkbar άήίή [i ðiafɔra afti ðn in kan nɔiti] /
forskjellen var nesten ikke merkbar i det hele tatt ά ήό
όή [i ðiafɔra ðn itan sçðɔn kaɔlu andilipti] / merkbar forskjell
mellom... ήά ύ[siti ðiafɔra mtaksi]
merke n. (tegn, signal) ί [tɔ simiɔ] # (varemerke, sort, type, spillemerke, sjetong)
ά [i marka] # (spor, bevis) ί [tɔ iΧnɔs] # (flekk, spor, arr) ά
[tɔ simaði] # (kjennemerke, emblem, skilt, tegn) ά [tɔ ðiasima] #
(emblem, symbol) έ[tɔ mvlima] # (jakkemerke, uniformsmerke, vinkel,
symbol, stripe, distinksjon) ό[ɔ ðiakritikɔ] # (emblem, symbol på verv,
embete o.l.) όή[tɔ ðiakritikɔ sima] # (utmerkelse, hederstegn, orden)
ά [i kɔnkarða] # (kjennemerke, karaktertrekk, indikasjon) έ [i
nðiksi] # (konstruksjon, type, fabrikat) ή [i kataskvi] # (kutt, stripe,
merke etter piskeslag) ά [i vurðulja] / av fransk merke ή
9
ή[ǥalikis kataskvis] : varer av utenlandsk merke ϊό
ήή [prɔïɔnda alɔðapis kataskvis] / av godt merke ή
ή[ksrtikis kataskvis] / av hvilket merke er bilen din? (hva slags bil
har du?) άίίό [ti markas in tɔ aftɔkinitɔ su] / det var
merker etter tortur på kroppen hans ήήύ
ί [ipirksan iΧni/simaðja vasanizmu stɔ kɔrmi tu] / glasset etterlot seg et
merke på bordet ήάάέ[tɔ pɔtiri afis simaði stɔ
trapzi] / ha synlige merker etter (bære preg av) έί [frɔ iΧni tu] /
kroppen hans bar merker etter tortur ίέίώ [tɔ
kɔrmi tu fr simia kakɔsɔn] / merkene etter piskelagene syntes fremdeles på
ryggen hans ίόέά [fnɔndan akɔma i
vurðuljs stim blati tu]
merke v. (føle) ά [sanɔm] # (sanse, føle, fornemme, ane) ά
[ðisanɔm] # (ane, skjelne, oppfatte) έ [ðiavlpɔ] # (se, oppdage,
erkjenne, spore) ί[ðiakrinɔ] # (stemple, markere, merke av) ί
[pisimnɔ] # (svimerke, brennemerke) ά[kaftriazɔ] # (brennemerke,
øremerke) ύ[simaðvɔ ] # (merke, settemerke på/sy initialer på) ά
[markarɔ] # ί [markarizɔ] # (legge merke til, innse, forstå) ί
[katalavnɔ] # ά [andilamvanɔm] / jeg kan merke en forandring
i holdningen hans έήά[ðiavlpɔ mja alaji sti stasi tu]
/ jeg merket en snev av ironi i stemmen hennes έάίή
[ðikrina kapja irɔnia sti fɔni tis] / jordskjelvet kunne merkes over hele landet
όέό'όώ [ɔ sizmɔs jin sitɔs sɔli ti Χɔra] / merke
at noe er borte/at det mangler noe ίό ίά [katalavnɔ ɔti
mu lipi kati] : når merket du at lommeboka di var borte? όάό
ίό [pɔt katalav ɔti su lipi tɔ pɔrtɔfɔli] / merke av (markere,
indikere, vise) ώ [simjɔnɔ] : merke av grensene til en åker (stikke ut
grensene til en åker) ί όόύ [pisimnɔ ta ɔria nɔs
Χɔrafju] : merke av posisjonen sin på et kart ώέ'έά
[simjɔnɔ ti si mu sna Χarti] / merke dyr/kveg (svimerke) άώ
[kaftriazɔ zɔa] / merke forskjell (se en forskjell) ίά [ðiakrinɔ
mja ðiafɔra] / merket du jordskjelvet? άό [saniks tɔ
sizmɔ] / merke kortene ύά [simaðvɔ ta Χartja] / merke seg
noe (skrive seg noe bak øret, legge seg noe på minnet) ώάά
ό [simiɔnɔ kati nɔra/stɔ mjalɔ mu] (notere seg, ta ad notam) ί
ό [lavnɔ ipɔpsi mu] : merk deg det jeg sier! (merk deg mine ord!) ά
όέ[lav ipɔpsi su ti lɔ] / ulykken merket ham for livet
ύάό ή [tɔ atiçima tɔn simaðps ja ɔli tu ti zɔï]
merkedag m. (minneverdig dag) όέ [i alizmɔniti mra] / en merkedag
(en minneverdig dag) όέέ [mja alizmɔniti/aksΧasti mra]
merkelapp m. (merke, etikett, adresselapp) έ [i tikta] # ά [i marka] #
(klistremerke, gummiert/selvklebende etikett) ήέ [i kɔliti tikta] #
10
ό [tɔ aftɔkɔlitɔ] / binde på/henge på en merkelapp ώ
έ [krmɔ mja tikta] / lime/feste merkelapper på (forsyne med merkelapper/
etiketter) ώώέ [kɔlɔ /krmɔ tikts] / merkelapper som skal
bindes på/festes med hyssing έέ [i tiktz ja krmazma]
merkelig adj. (rar, fremmedartet, egen) ά [paraksnɔs] # (merkverdig, pussig,
snodig, snål) έ [alamburnzikɔs] # (særegen, spesiell, uvanlig,
egenartet, pussig, snodig) ί [aksiɔprirǥɔs] # ί [prirǥɔs] #
ό[iðiɔmɔrfɔs] # (usedvanlig, uvanlig, ualminnelig) ό [aksiɔlɔǥɔs]
# (sær, underlig, unaturlig) ύ [afisikɔs] / det skjedde noe merkelig i går
έίόέ [na prirǥɔ jǥɔnɔs sinvi Χts] / en av de
merkeligste hendelsene i mitt liv έόάάή
[na apɔ ta pjɔ paraksna simvanda tiz zɔiz mu] / en merkelig framtoning (et underlig
syn) άέ [paraksnɔ ama] / en merkelig fyr (en underlig skrue, en rar
skapning) άά [paraksnɔ plazma] : han er en en merkelig
fyr/underlig person ίόή [in iðiɔmɔrfɔs Χaraktiras] # (han
er en snodig fyr/en artig kar) ίίύ [in prirǥɔs tipɔs] / en
merkelig skrue (en komisk type) έήύ [nas ankðiijitɔs tipɔs] /
for en merkelig oppførsel! ύέ [ti afisikɔ frsimɔ] / han er en
merkelig mann på mer enn en måte ίό έόόά
[in apɔ pɔls apɔpsis aksiɔlɔǥɔs anrɔpɔs] / han har merkelige forestillinger om
ekteskapet έίήά [çi prirjs andilipsiz ja tɔ ǥamɔ]
/ «(Her skjer det) merkelige ting», tenkte han ‘ίά’έ
[prirǥa praǥmata skftik] / ikke så merkelig (ikke noe rart, intet under) ό
ά[ðiɔlu paraksnɔ] / merkelig oppførsel άέ [paraksnɔ
frsimɔ] / og så hendte det noe veldig merkelig όέάύά
[k tɔt jin kati pɔli paraksnɔ]
merkelig adv. ί [prirǥa] # ά[paraksna] / det høres merkelig ut (det
lyder merkelig) ίά'ί [içi paraksna stafti] / merkelig nok
(underlig nok) άί [arkta prirǥa] # άάό [kata
paraðɔksɔ trɔpɔ] # ό[paraðɔksɔs] # ύ [ɔ tu avmatɔs] #
έ[prirǥɔs] : jeg spurte han hvorfor han var for sein, men merkelig nok
nektet han å svare ώίάάέή'
ή [tɔn rɔtisa jati arjis ala prirǥɔs arniik napandisi]
merkepenn m. (tusjpenn) ό [ɔ markaðɔrɔs]
merket adj. (arrete, navnet med brennmerke/svimerke) έ [simaðmnɔs] #
(forkrøplet, vanfør, skadeskutt) ό [simaðikɔs]
merking f.m. (brennmerking) ά [tɔ simaðma]
merknad m. ή [i paratirisi] # (forklarende merknad, note) ί
[i pisimiɔsi] # ό [ɔ ipɔmnimatizmɔs] # ί [i simiɔsi]
/ merknader (kommentarer) ή [ta ipɔmnimata] # ά
[i ipåmnimatisi] / merknader i margen ώώ [simiɔsis stɔ
priɔriɔ] / forsyne med merknader/kommentarer ώ [pisimiɔnɔ]
ί[ipɔmnimatizɔ] : forsyne en tekst med merknader άέ
11
ί [sΧɔliazɔ na kimnɔ]
Merkur (astron.) ή [ɔ rmis]
merkverdig adj. (merkelig, pussig, snodig, snål, særegen) ί [aksiɔsimiɔtɔs] #
ί[aksiɔprirǥɔs] # έ [alamburnzikɔs] #
ά[paraðɔksɔs] # (fantasifull, bisarr, underlig, pussig) ά
[paraksnɔs] # (gåtefull, mystisk, eiendommelig) ή [mistiriɔs] / en
merkverdig type (en rar fyr) έήύ [naz mistiriɔs tipɔs] / en
skulptur med en merkverdig/fantasifull form άάή [ǥlipta
m paraksna sçimata]
merr f.m. (hoppe) ά [i fɔraða] # (stor merr) ό [i alɔǥa] # (sl.,
banning: drittkjerring, hurpe, ku) ύ [tɔ paliɔjinkɔ] # ί [i
kakistra] # ί [i strigla] # ό [i alɔǥa] # (tispe, tøyte) ό
[i vrɔma] : ho er ei merr/drittkjerring ίό [in mja paliɔvrɔma]
mersestang f.m. (naut.)(pålemast) έ [tɔ arburtɔ] # ή [tɔ
pistiliɔ] # ύ [tɔ tsimbuki] # ί [i stiliða]
mersseil n. (toppseil, fokk) έ [ɔ artmɔnas] # ά [i ǥambia]
merverdi m. (økon./marx. teori) ί [i ipraksia]
merverdiavgift f.m. (mva., moms, før 1970: omsetningsavgift/-skatt)) όέ
ί [ɔ fɔrɔs prɔstimnis aksias] # όύί [ɔ
fɔrɔs kiklu rǥasiɔn] # όώ [ɔ fɔrɔs katanalɔsɔs]
mesan m. (mesanmast) ύ [i buma]
mesén m. (en kunstens og vitenskapens beskytter og velynder, e. rom. statsmann Maecenas)
ή [ɔ mkinas] # ήώ [ɔ/i ipɔstiriktis
kalitΧnɔn]
meslinger pl. ά [i ilara] # (folk.) έ [i bmbli] / barnet mitt har
meslinger ίέά[tɔ pði mu çi ilara] / har du hatt meslingene?
έά [prass ilara]
mesolittisk adj. (geol.) ό [msɔliikɔs]
mesozoisk adj. (geol.) ϊό [msɔzɔïkɔs]
messe f.m. ίί [i ia liturjia] # (gudstjeneste, messe, forsamling)
ί[i klisia] # (marked) ά [tɔ pazari] # ή
[i mbɔrɔpanijiri] # (utstilling, varemesse) έ [i ksi] # (kantine)
ί [tɔ kilikiɔ] # ί [i trapzaria] # (kantine, bespisning)
ί [tɔ sisitiɔ] / gå til messe (gå i kirka, delta i gudstjeneste) έ
[liturjm] / svart messe ύί [i mavri liturjia] # ί
ά [i liturjia tu satana]
messehakel m. ά [tɔ amfia]
messeoffiser m. (mil.) όί [ɔ aksiɔmatikɔs sisitiu]
messeområde n. (utstillingsområde/ -plass) ώέ [ɔ Χɔrɔs ksis#ώ
έ[ɔ Χɔrɔs tɔn ksɔn]
messeserk m. (rel., hvit messeskjorte, korkåpe) όόώ [ɔ lfkɔs
iratikɔs çitɔnas] # (dagl.) ά[i alba]
messeskjorte f.m. (rel., hvit korkåpe) όόώ [ɔ lfkɔs iratikɔs çitɔnas]
12
# άά [ta lfka amfia] # (dagl.) ά[i alba]
Messias m. ί [ɔ msias]
messing m. (bronse) ύ [ɔ brudzɔs] # ό [ɔ Χalkɔs] / messingen blir
fort stygg ύίή [ɔ brudzɔz mavrizi ǥriǥɔra]
messing- ύ [brudzinɔs]
messingblåseinstrument n. όόή [tɔ pnfstɔ ɔrǥanɔ ɔrçistras]
messinginstrumenter n.pl. ύό [ta brudzina ɔrǥana]
messingknapper m.pl. ύά [ta brudzina kumbja]
messingplate f.m. (kobberplate, bronseplate) ύά [i brudzini plaka] #
(navneskilt i/av messing på døra) άέ [ɔriΧalkini tabla] / ei
messingplate med navnet hans/hennes på ύά'όά
ά [mja brudzini plaka m tɔnɔma tu panɔ]
messingstøperi n. (bronsestøperi) ήά [tɔ çitiriɔ ɔriΧalku]
mest adv. (i høyeste grad) έό [stɔn iprtatɔ vamɔ] # (mest av alt)
ύ'ό [pjɔ pɔli ap ɔla] / for det meste (hovedsakelig, overveiende, som
regel) ίί [(ɔs) pi tɔ plistɔn] : om kvelden/på kveldstid er vi for
det meste hjemme άίί έί [ta vraðja ɔs pi tɔ
plistɔn mnum spiti] / jeg elsker han mest av alle/mer enn alle andre ώ
ό'ό [tɔn aǥapɔ prisɔtrɔ apɔlus]
mest av alt adv. ά'ό [panɔ ap ɔla] # ύ'ό [pjɔ pɔli ap ɔla]
mesteparten m. (størstedelen) ό [i pliɔnɔtita] # ύέ
ή [tɔ mǥalitrɔ mrɔs/tmima] / mesteparten av tida mi ύ
ήό [tɔ mǥalitrɔ tmima tu Χrɔnu mu]
mester m.(virtuos) έ [ɔ/i ðksiɔtΧnis] # έ [aristɔtçnis] #
(kløpper) ά [ɔ manas] # ά[ɔ mastɔras] # (lærer, instruktør)
ά [ɔ ðaskalɔs] # (sport) ή [ɔ prɔtalitis] #
f. ή [i prɔtalitria] / de store mestre innen kunsten ά
άέ [i mǥali mastɔri tis tΧnis] / en mester i (suveren til)
έ [aniprvlitɔs s] # ύ [manula s] : han er en mester i
sitt fag/sitt slag ίάέί [in mastɔras stin dΧni/stɔ
iðɔs tu] : han er en mester i å holde taler (han er en stor taler) ίά
άό [in mǥalɔz mastɔras stuz lɔǥus] : han er en mester i å
jukse (han er en stor juksemaker/bedrager) ίύάά [in
manula/mastɔras stis apats] : han er en mester i å lyge (han er en stor løgnhals/en
storljuger) ίάάέ [in asɔs/manas sta psmata] # ί
όύ [in klasikɔs psftis] / han er en mester i å parodiere folk ί
έίά [in aniprvlitɔs stɔ na mimit tus alus] :
han er en mester på dette feltet ίάέό [in mastɔras stɔn
dɔma aftɔ] : han er en mester til å føre folk bak lyset/til å finne på unnskyldninger
ίάάάί [in ðaskalɔs/manas stin apati/
stiz ðikɔlɔjis] / han er en mester til å holde taler ίέ
άό [in aristɔtçnis stɔ na vǥazi lɔǥus]
13
mesterlig adj. (mester-) ό [aristɔtΧnikɔs] # ό
[aristurjimatikɔs] # ό [ðinɔs] # (virtuos, talentfull, dyktig) έ
[ðksiɔtΧnis] # (netthendt, fingerferdig, dyktig) έ [piðksiɔs] # (kyndig,
fagmessig utført) ό [mastɔrikɔs] / med noen få mesterlige penselstrøk
έέέέ [m lijs aristɔtΧniks/mastɔriks
pinljs]
mesterlig adv. ά [mastrika] # (på en mesterlig måte) άόό
[kata trɔpɔ mastrikɔ]
mesterskap n. (sport) ά [tɔ prɔtalima]
mesterskytter m. (toppskytter) όή [ɔ ðinɔs skɔtftis] / han er en
mesterskytter ίόόή [in ðinɔs /fɔvrɔs skɔpftis]
mesterstykke n. (bragd) ήίέ [i aristɔtΧniki kinisi/nrjia] #
(en stor bragd, et kunststykke, et vågestykke, et stunt) όό
[katapliktikɔ katɔrɔma] : det var et mesterstykke (det var en stor bragd) ή
ή ήίέ [afti itan mja aristɔtΧniki kinisi/nrjia]
mesterverk n. ύ[tɔ aristurjima] # έ [tɔ aristɔtΧnima]
/ dette er et mesterverk/en mesters verk ίόέ [in rǥɔ aristɔtΧni]
mestre v. (klare, greie, kunne ta seg av, hamle opp med) έ* [andpksrΧɔm]
# ί [andimtɔpizɔ] # ώ [parkɔ ja] # (overvinne,
kontrollere, dominere) ά [ksusiazɔ] # ώ [katanikɔ] # (beherske
fullt ut/til fullkommenhet) ίέ [manɔ tlia] / han mestrer ikke den
oppgaven jeg satte han til ίάά [ðn parki
ja ti ðulja pu tu anasan] / mestre en kunst/grammatikk(en) ίέ
έή [manɔ tlia mja tΧni/ǥramatiki]
mestring f.m. (overvinning) ί [i katanikisi]
metafor m. (bilde, lignelse) ό [i ikɔna] # ά [i mtafɔra] / et dikt rikt
på metaforer ίύό [piima plusiɔ s ikɔns] / blanding av
motstridende metaforer (ulogisk ordsammenstilling, katakrese, eks. brun skosverte,
hummer og kanel) ύά [i asinðti mtafɔra]
metaforisk adj. (overført, billedlig) ό [mtafɔrikɔs]
metafysiker m. ό [ɔ mtafisikɔz]
metafysikk m. ή [i mtafisiki]
metafysisk adj. (oversanselig) ό [mtafisikɔz] # (transcendental, oversanselig)
ό [iprvatikɔs]
metall n. έ [tɔ mtalɔ] / edelt metall (edelmetall) έύέ
[vjenz/pɔlitimɔ mtalɔ] / føyelige/smibare metaller άέ [malaka
mtala] / harde metaller άά [ta sklira mtala] / uedelt/
ubearbeidet metall (råmetall) όέέ [kinɔ/akatrǥastɔ mtalɔ]
metall- (metallisk, laget av metall) ό [mtalikɔs] # ά [mtalinɔs]
metallarbeider m. ί [ɔ mtalɔtΧnitis]
metalleske m. (metallboks) όί [mtalikɔ kuti]
metallholdig adj. (malmførende) ό [mtalɔfɔrɔs]
metallindustri m. (jernverk, stålverk) ί [i mtalɔviɔmiΧania]
14
metallisk adj. (laget av/som minner om metall, klangfull, rungende) ό [mtalikɔs] #
(kjem. metalloid-) ή [mtalɔiðis] / en metallisk røst (en rungende røst)
ήή [mtaliki fɔni]
metallografi m. (metallære) ί [i mtalɔǥrafia]
metallstrømpe f.m. (metallhylse) ήά [i mtaliki manika]
metalltråd m. ύ [tɔ sirma] # έ [tɔ tli]
metallurg m. (metallarbeider) ό [ɔ mtalurǥɔs]
metallurgi m. ί [i mtalurjia]
metallurgisk adj. ό [i mtalurjikɔs]
metan n. (sumpgass) ά [tɔ manjɔ]
metastase m. (med. sykdomsspredning) ά [i mtastasi]
metatese m. (kjemi, retorikk)) ά [i mtasi] # (språkvit.) ό
[ɔ mtaǥramatizmɔs]
meteor m. (stjerneskudd, fallende stjerne) έ [tɔ mtɔrɔ] # ά[ɔ
ðjatɔndas]
meteoritt m. (meteorstein som faller ned på jorda) ί [ɔ mtɔritis] # ί
[i vɔliða]
meteorolog m. (dagl. værmann) ό [ɔ mtɔrɔlɔǥɔs]
meteorologi m. ί [i mtɔrɔlɔjia]
meteorologisk adj. ό [mtɔrɔlɔjikɔs] / meteorologisk institutt
(værvarslingstjeneste) ήί [i mtɔrɔlɔjiki ipirsia] /
meteorologisk stasjon (værstasjon) όό [ɔ mtɔrɔlɔjikɔs
stamɔs]
meteorstein m. (mineral: aerolitt) ό [ɔ arɔliɔs]
meter n. (mål, målestokk, takt) έ [tɔ mtrɔ] # (indikator, måler, pil, nål, viser)
ί [ɔ ðiΧtis] / et rom som er ti meter bredt άά[ðɔmatiɔ
ðkami platɔs] / landsbyen min ligger 200 meter over havet όί
ό[tɔ Χɔriɔ mu in s ðjɔ çiljaðz mtra ipsɔmtrɔ]
metning m. (kjem.) ό [ɔ kɔrzmɔs]
metningspunkt n. ίύ [i simiɔ kɔrzmu] / nå metningspunktet
άίύ [fanɔ s simiɔ kɔrzmu]
metode m. (system) έ[i mɔðɔs] / en foreldet metode έ
έ [aparçɔmni mɔðɔs] / en intensiv metode ήέ [ndatiki
mɔðɔs] / en manglefull metode ήέ [atliz mɔðɔs] / en sikker/
ufeilbarlig metode ίέ [siǥuri mɔðɔs] / han adopterte/tok i bruk
mine metoder ώό[ŋgɔlpɔik tiz mɔduz mu] / med
uærlige metoder όό [m kataΧɔniz mɔðus] / metodene
hans er omstridte έίί ή [i mɔði tu in
amfizvitisims] / moderne metoder έέέ
[ksiŋΧrɔnizmnz/ksliǥmnz mɔði] : han bruker moderne metoder
ίέό [Χrisimɔpii ksliǥmnz mɔðus]
metodisk adj. (systematisk) ό [maɔðikɔs] / ikke metodisk (usystematisk, uten
metode) έ [amɔðɔs] # (adj./adv.) ίό [Χɔriz mɔðikɔtita]
15
metodisk adv. (på en metodisk/systematisk/ryddigmåte) ό [m mɔðikɔtita]
metodisme m. ό [ɔ mɔðizmɔs]
metodist m. ή [ɔ mɔðistis]
metodologi m. (metodelære) ί [i mɔðɔlɔjia]
metope m. (arkit.) ό [i mtɔpi]
metrikk m. (verselære) ή [i mtriki] se prosodi
metrisk adj. (i bunden form, på vers, på rim) έ [mtrɔs] # ό [stiçirɔs] #
ό [stiΧurjikɔs] # (som gjelder metrikk, som gjelder metersystemet)
ό [mtrikɔs] / det metriske system όύ [tɔ mtrikɔ sistima]
/ en metrisk enhet ήά [mtriki mɔnaða] / metriske regler (regler i
verselære) ί ό[i mtriki kanɔns]
metro m. (tunnelbane, T-bane, undergrunnsbane) ό [tɔ mtrɔ] # ό
ό [ɔ ipɔjiɔ siðirɔðrɔmɔs] # ό [ɔ ipɔjiɔs] / metroen i
Moskva/Paris όόύ [ɔ ipɔjiɔs tiz mɔsΧas/tu parisiu]
metronom m. (taktmåler) ό [ɔ mtrɔnɔmɔs]
metropol m. (storby, hovedstad, moderstat) ό [i mtrɔpɔli]
metrum n. (versemål) έ [tɔ mtrɔ]
mett adj. (forsynt) ά [Χɔrtatɔs] # έ [kɔrzmnɔs] # ή [pliris]
# (stappmett, overspist) ά [jmatɔs] # έ [paraΧɔrtazmnɔs]
/ er dere mette? ά [Χɔrtasat] / god og mett άά [m
jmati kilja] / jeg er mett, jeg kan ikke spise mer ίήώά
ά [im pliriz ðm bɔrɔ na faɔ alɔ] / jeg kan ikke spise noe mer/jeg orker ikke
mer, jeg er stappmett ώάόίά [ðm bɔrɔ na faɔ alɔ
im jmatɔs] / mett av (lei av, som har fått nok av) έό
[paraΧɔrtazmnɔs apɔ] / mett av dage (i høy alder) ήώ* [pliris imrɔn] :
han/hun døde mett av dage έήώ [pan pliris imrɔn]
mette f.m. (substans) ί [i usia] / det er ikke mye mette i hvitt brød ά
ίέήί [tɔ asprɔ psɔmi ðn çi pɔli usia]
mette v. (være mettende) ί [paraΧɔrtnɔ]
mettet adj. (overfylt, kjem.) έ [kɔrzmnɔs] / bruktbilmarkedet er mettet
άέήίέ [i aǥɔra mtaçirizmnɔn
aftɔkinitɔn in kɔrzmni] / (kjem.) en mettet løsning έά
[kɔrzmnɔ ðialima]
metthet f.m. (overflod, rikdom) ή [i plizmɔni] # (på markedet: overflod)
ό [ɔ kɔrzmɔs] / det er overflod av videoer på markedet (markedet
flømmer over av videoer) άόίά [iparçi kɔrzmɔz
vidɔ stin aǥɔra]
metyl n. (kjem.) ύ [tɔ miliɔ]
metylen n. (kjem.) έ [tɔ milniɔ]
Mexico geo. ό [tɔ mksikɔ]
Mexicogulfen geo. όύ [ɔ kɔlpɔs tu mksiku]
mezzosopran m. ό [i msɔfɔnɔs] # ά [i mdzɔsɔpranɔ]
16
mi m. (mus. tredje tone i durskalaen) [tɔ mi]
miasme m. (luftsmitte, virus, infeksjon) ί [tɔ miazma]
Michael navn ή o [ɔ miΧail]
Michelangelo it. kunstner ή' [ɔ miΧail aŋglɔs]
Michigan geo. ί [tɔ misigan]
midd m. (zool.) ά [tɔ skulikaki] # ά [tɔ akari] # (blodmidd,
jordmidd, sandloppe) ύ [tɔ tsimburi]
middag m. (måltid) ύ [tɔ jvma] # ό [tɔ fajitɔ] # (måltid midt på
dagen) ό ΐ [tɔ msimrianɔ (faï)] # (midt på dagen, midagstid)
ό [tɔ jɔma] # (kveldsmåltid, middag inntas i Hellas gjerne på kveldstid)
όό [tɔ vraðinɔ fajitɔ] / be noen på/til middag ώάύ
[kalɔ kapjɔn s jvma] / det nærmer seg middag (det er snart midt på dagen)
ά [msimriazi] / en elendig middag έάύ [na aliɔ
jvma] / et improvisert middagsmåltid (en restemiddag) έύ
[aftɔsçðiɔ jvma] / før/etter middag (kl. 12.00) ίάί
(fork. ) [prɔ msimvrias/mta msimvrian] / ha noen til middag/på
middagsbesøk (ha middagsgjester) έέά [Χɔ trapzi s kapjɔn] /
ha noen venner på middagsbesøk ώίύ [ðksiɔnɔm filus s
jvma] / ha roastbiff til middag ίόά [jvmatizɔ m psitɔ
mɔskari] / hva har du lyst på til middag? έό [ti su arsi
ja fajitɔ] / middagen er klar (når vi er klare) όέ [tɔ fajitɔ
mas primni]
middagsbord n. (matbord) έύ [tɔ trapzi tu fajitu]
middagshvil f.m. (siesta) ήά [i msimriani anapafsi] #
(middagssøvn) όύ [ɔ msimrianɔs ipnɔs]
middagslur m. όύ [ɔ msimrianɔs ipnɔs] # (ettermiddagslur)
όόύ [ɔ apɔjvmatinɔs/apɔjɔmatinɔs ipnɔs]
middagspause f.m. όά [tɔ msimrjanɔ ðjalima]
middagsservise n. ίύ [tɔ srvitsiɔ fajitu]
middagstid f.m. (kl. 12 på dagen) ή [tɔ katamsimrɔ] # ί [i
msimvria] # έ [tɔ msimri] / det var middagstid έ
[itan msimri] / ved middagstid (midt på dagen) ή[katamsimra] :
han kom ved middagstid ήέ [ir tɔ msimri]
middel n. (redskap, verktøy, medium) έ [tɔ msɔ] # (pl.) έ[ta msa] #
ά [i ðrasi] # (råd, botemiddel, legebehandling) ί [i jatria] #
ά [tɔ jatrma] # (botemiddel, legemiddel) ά [tɔ farmakɔ] #
(midler, inntekter) ή [ta isɔðimata] #ό [i pɔrus] # (midler,
formue) ί [i priusia] / alle midler har blitt pråvd og har mislykkes
όόάό [ɔli i trɔpi ðɔkimastikan ki apɔtiΧan] /
bruke alle midler (ta i bruk alle/kraftige virkemidler, ikke spare på noe, sette alle kluter
til) άέάέ [vazɔ s nrjia ta mǥala msa] # (bruke alle
disponible midler, sette alle kluter til) άύέ [vazɔ litus k ðmnus]
: jeg har prøvd alt/brukt alle midler for å overtale han ίάέ
17
ί[ðɔkimasa kamsɔ ja na tɔn pisɔ] / det å lære engelsk er et middel for å
nå et mål, ikke et mål i seg selv άώίέά
όίό [i kmaisi tɔn aŋglikɔn in msɔ ja kapjɔ skɔpɔ ðn in
aftɔskɔpɔs] / egne midler (private midler, privatformue) ήί
[prɔsɔpiki priusia] / et godt middel/hjelpemiddel (akkurat det en trenger, det eneste
rette) έέ [na ki na] : aspirin er tingen/et godt middel mot hodepine
ίίέέέ [i aspirini in na ki na ja tɔm
bɔnɔkfalɔ] : et godt middel mot forkjølelser όάύ [kalɔ
farmakɔ ja tɔ kriɔ] / ha egne/private midler (ha renteinntekter av formue) έ
ίή [Χɔ iðitra isɔðimata] : han har ingen private midler
έίό [ðn çi iðitrus pɔrus] / ikke sky noe middel (være
desperat, ikke gå av veien for noe, ikke vike tilbake for noe) ίέ
ό [imapɔfasizmnɔ ja ɔla] : han skyr ikke noe middel ίί [in
aðistaΧtɔs] / jeg har ikke midler/ressurser/utrustning til å gjøre det έ
έά [ðn Χɔ ta msa na tɔ kanɔ] / likvide midler (kontanter og
bankinnskudd, rede penger) έό [ðiasimɔ nrjitikɔ] / med alle
midler (med ethvert middel) άέ [m ka msɔ] # (med alle midler -
lovlige eller ulovlige, med det onde eller det gode) ώήί [mitɔs i
amitɔs] # (på alle mulige måter) άό [m ka trɔpɔ] / med lovlige/
ulovlige midler όόέ [m nɔmima/ðɔlja msa] / middel mot noe
(motgift) ί [tɔ andiðɔtɔ] / ta i bruk/ty til drastiske midler ά
ύάέ [vazɔ brɔs/pistratvɔ ta mǥala msa] #ύ
άέ [katafvǥɔ sta mǥala msa] # ίάέ
[mtaçirizɔmmǥala msa] : han tok i bruk alle midler for å overtale meg ή
άέί [mtil ka msɔ ja na m pisi] / uærlige midler
έέ [anndima msa]
middelalderen m. ί [ɔ msɔnas] # έό [i msi Χrɔni] # den
mørke(ste) middelalder (hist.) ίό [i skɔtini Χrɔni] # ό
ί [ɔ skɔtinɔz msɔnas]
middelalderforsker m. (ekspert på middelalderen) ί [ɔ msɔnɔðifis]
middelalderhistorie f.m. ήί [i msɔniki istɔria]
middelalderlegender f.m.pl. ίύ [i msɔniki mii]
middelaldersk adj. (antikvert, gammeldags) ό [msɔnikɔs]
middelaldrende adj. έί [msis ilikias] # ό [msɔkɔpɔs] #
ό [misɔtrivɔs] / en middelaldrende mann άέί [anðraz
msis ilikias]
Middelhavet geo. όά [i msɔjiɔs (alasa)]
middelhavs- ό [msɔjiakɔs]
middelhavsbassenget n. άί [i lkani tiz msɔjiu]
middelhavsklima n. (innlandsklima) όί [tɔ msɔjiakɔ klima]
middelhavsland n. ήώ [i msɔjiaki Χɔra] : middelhavslandene ((de)
landene (som ligger) rundt Middelhavet) ώάό [i
Χɔrs pu privalun ti msɔjiɔ]
18
middelklasse f.m. ίέά [i msa/msi taksi]
middelklasse- ό [msɔastikɔs]
middelmådig adj. (middels, ineffektiv) έ [mtriɔs] # (heller dårlig, skral)
ό [mtriɔtatɔs] # ό [aðɔkimɔs] # έόέ
[na aðɔkimɔs siŋgrafas] # (annenrangs, annenklasses) ύύ [tu ǥliku
nru] / en middelmådig advokat/lege όόύύ
[ðikiǥɔrɔs/jatrɔs tu ǥliku nru] / fransken hans er middelmådig ά
ίό [ta ǥalika tu in mtriɔtata] / middelmådige resultater έ
έ [mtria apɔtlzmata]
middelmådighet f.m. (om egenskap og person) ό [i mtriɔtita] / en regjering
av middelmådigheter έή [kivrnisi mtriɔtitɔn]
middels adj. (gjennomsnittlig) έ [msɔs] # (middelmådig) έ [mtriɔs] #
(bare sånn passelig, ikke helt bra) ό [mtriɔtatɔs] / av middels størrelse
(middels stor) έέ [msu mjus] / (elev) som yter under middels
ήόάέ[(maitis) piðɔsɔn katɔ tu mtriu] / en
mann av middels høyde άέή [anrɔpɔz mtriu
anastimatɔs] / hvordan er engelskkunnskapene hans - gode, middels eller
dårlige? ώί' άάέά [pɔs in taŋglika tu – kala
mtria i kaka] / middels (god) evne έό [i msi ikanɔtita] /
middels søt (om kaffe s.d.) έ [mtriɔs] : en middels søt (svart) kaffe, takk
έέέώ [na mtriɔ kaf parakalɔ]
middel(s)stor adj. (mellomstor, i medium) έέ [msu mjus]
middelvei m. έό [ɔ msɔz ðrɔmɔs] # (mellomting, likevekt, motvekt)
ό [i (ks)isɔrɔpisi] / den gylne middelvei έό [msi ɔðɔs] #
όέ [tɔ ɔrɔ mtrɔ] # (logikk:) έό ή [ɔ msɔz
ðrɔmɔs tiz lɔjikis] / finne en middelvei (gå middelveien, finne en mellomting, komme
fram til et kompromiss) ίό [ptiçnɔ mja (ks)isɔrɔpisi]
midfaste m. ά [tɔ msɔsarakɔstɔ]
midje f.m. (liv, talje) έ [i msi] / jente med smal midje/vepsetalje ί
έέ [kɔritsi m ðaΧtiliðnia msi] / smal midje έέ
[kɔndilnia msi] / svært smal, innsnørt midje el. talje (vepsetalje) έ
έ [i ðaΧtiliðnia msi]
midlere adj. (gjennomsnittlig, midtre) ί [msɔs] / folk med midlere inntekter
ίήά [i msa isɔðimatiki ɔmaða]
midlertidig adj. (forbigående, kortvarig, flyktig) ό [ðiavatikɔs] # ό
[prɔsɔrinɔs] # (foreløpig, mellomliggende, interims-) ά [nðjamsɔs] #
(kortvarig, forbigående, provisorisk) ό [prɔskrɔs] / en midlertidig ansatt
(en løsarbeider) έά [ktaktɔs rǥatis] / et midlertidig husvære/losji
ήόί [mja prɔsɔrini ðifkɔlinsi/katikia] / en
midlertidig løsning (nødløsning) ήύ [prɔsɔrini lisi] / et midlertidig
opphold ί [i parpiðimia] / et midlertidig problem
ήί [ðiavatiki ðiskɔlia] / midlertidig forvalter/administrator
όή [ɔ prɔsɔrinɔz ðiikitis] / midlertidig stans (stans for av- og
19
påstigning) ίά [i stiǥmja stamfsi] / midlertidig
sysselsetting/beskjeftigelse όήό [i prɔskri/
prɔsɔrini apasΧɔlisi] / midlertidig vikar όή [prɔsɔrinɔs
anaplirɔtis] / midlertidige tiltak άέ [prɔsɔrina mtra]
midlertidig adv. ά [prɔsɔpina] / bli midlertidig ansatt (et eller annet sted)
ίάά[ðiɔrizɔm kapu prɔsɔrina] / bo/være bosatt
midlertidig (oppholde seg midlertidig) ώ [parpiðimɔ]
midlertidighet f.m. (flyktighet, ubestandighet) ό [i prɔsɔrinɔtita]
midnatt f.m. ά [ta msaniΧta] # ύ [tɔ msɔniktiɔ] # (folk.)
ύ [tɔ msaniΧti] / det er/var over midnatt έά
[prasan ta msaniΧta] / det nærmer seg midnatt (det går mot midnatt) ώ
ά [ziǥɔnun msaniΧta] / litt før midnatt ίόά
[liǥɔ prin apɔ ta msaniΧta] / møtet varte til/ble avsluttet ved midnatt ί
έά [i sinðriasi liks ta msaniΧta] / ved midnatt (”i dag midnatt”)
ήά [simra ta msaniΧta] : han kom ved midnatt ή
ά [ir ta msaniΧta]
midnatts- ύ [msaniktiɔs]
midnattssol f.m. ήί [ɔ iliɔs tu msɔniΧtiu]
midt adv. έ [msa] # [ms] # (rett, like, akkurat)ώ [akrivɔs] / fra
midt i mars til midt i april όέάώέί [apɔ ta msa marti
ɔs ta msa aprili] / midt gjennom (tvers over) έό [msa apɔ] : jeg gikk
midt gjennom åkeren mens de andre gikk rundt ώ έέό
άάάήύύ [ǥɔ prasa msa apɔ ta Χɔrafia ala i ali
piǥan jirɔ-jirɔ] / midt i έ [msa stɔ/sti] # έstɔ kndrɔ] :
akkurat midt i rommet ώέί [akrivɔs stɔ kndrɔ tu
ðɔmatiu] : dra til noen midt i fleisen (slå noen midt på haka) ώά
ώό [Χtipɔ kapiɔn akrivɔs stɔ saǥɔni] : akkurat midt i/på midten
(rett i, midt i) ί [katamsis] # ή [katamsis] / midt i brystet
ά [katastia] : han fikk kula midt i brystet (kula traff han midt i brystet)
έίά [ðΧtik ti sfra katastia] / midt i gata έ
ό[sti msi tu ðrɔmu] # ί [msɔðrɔmis] / midt i hjertet (rett i
hjertet, innerst inne) ά [katakarða] : kula traff han midt i hjertet
ίήά [i sfra tɔn vrik katakrða] / midt i lesinga
έέάό [sti msi tu ðiavazmatɔz mu] / midt i rommet
έί [sti msi tu ðɔmatiu] / midt i året έέ [sti
msi tu tus] # (halvveis ut i året) ί [msɔΧrɔnis] / midt iblant (omgitt av)
ά[anamsa] / midt imot (stilt overfor, ansikt til ansikt med, vendt (ut) mot,
med fron t mot) έ[andimtɔpɔs] / midt på ή [katamsis
(s)] : midt på dagen har vi ei lita pause έέέόά
[tɔ msimri Χɔm na mikrɔ ðialima] : midt på ei slette (akkurat i sentrum av ei
slette) ί [katakambis] : midt på natten ύ [ms sti niΧta] #
έύ [sti msi tiz niΧtas] # έύ [stɔ msɔ tiz niΧtas]
20
# άύ [stin karðja tiz niΧtas] # (i nattens mulm og mørke)
ά [msɔniΧtiatika] / midt på sommeren (midtsommers) ά
ύ [stin karðja tu kalɔkriu] # έέύ
[sti msi/sta msa tu kalɔkriu] # άύ[stin dala tu kalɔkru]
: midt på veien ά [katastrata] # ό[msɔstrata] #
ί [msɔstratis] / midt på vinteren έώ [sta msa tu
çimɔna] : midt på (den) kaldeste vinteren (midtvinters) άώ
[stiŋ gardja tu çimɔna] / noe midt imellom (verken det ene eller det andre) ά
ά[kati anamsa (s)] # έ[misɔvzikɔs]
midt- (middel-, mellom-) ί [msɔs]
midtdeler m. (midtrabatt) ήίύ [i ðiaΧɔristiki nisiða ɔðu] / en vei
med midtdeler (vei med midtrabatt/atskilte kjørebaner) όόέ
έ [ðiplɔz ðrɔmɔs (Χɔrizmnɔs sti msi)]
midte f.m. έ [i msi] # έ [tɔ msɔ] / akkurat i midten av... (akkurat midt
på...) ώέ [akrivɔs stim msi tu] / i/på midten έ [sti
msi] # έ [stɔ msɔ] : i midten av rommet/århundret έ
ίώ [stɔ msɔ tu dɔmatiu/tu ɔna]
midtgang m. (i kirke, teater o.l., passasje) ά [ɔ ðiaðrɔmɔs] / midtgangen i et
teater άέά [ɔ ðiaðrɔmɔs s na atrɔ] : ikke blokker
midtgangen! ίά [min klint tɔ ðiaðrɔmɔ]
midtpunkt n. (navle, sentrum, hjørnestein, krumtapp, hovedperson) ά [ɔ aksɔnas] #
(navle, sentrum, brennpunkt) ό [ɔ afalɔs] # (brennpunkt, fokus, episeter)
ί [tɔ pikndrɔ] # (sjel, ånd) to ύ [tɔ pnvma] # ή [i
psiçi] / han betrakter seg selv som verdens midtpunkt ίόά
ύ [ɔri tɔn aftɔ aksɔna tu simbandɔs] / han/hun var midtpunktet i
selskapet ήήά [itan i psiçi tis sindrɔfjas] / samtalens
midtpunkt (samtalens fokus) ίή [tɔ pikndrɔ tis sizitisis]
midtrabatt m. (midtdeler) ήίύ [i ðiaΧɔristiki nisiða ɔðu] / en vei
med midtrabatt (vei med midtdeler/atskilte kjørebaner) όόέ
έ [ðiplɔz ðrɔmɔs Χɔrizmnɔs sti msi]
midtre adj. (mellomliggende, mellom-) ά [ðiamsɔs]
midtskill n. ίίά [i Χɔristra katamsis stɔ kfali] / lage
midtskill άί [kanɔ Χɔristra]
midtskip n. (i kirke el. tempel) ό [ɔ sikɔs]
midtskips adv. (sjøfart) έί [sti msi pliu]
midtsommer m. ό [tɔ msɔkalɔkrɔ]
midtspiss m. (fotball) (også: midtstopper) όό [ɔ kndrikɔs kiniǥɔs]
midtvinter m. ί [tɔ msɔçimɔnɔ]
Midtøsten geogr. έή [i msi anatɔli]
mignonflygel n. (salongflygel, baby grand) όάά [ɔ mikrɔ pjanɔ m ura]
migrene m. (sterk hodepine, ofte bare i den ene halvdelen av hodet) ί [i imikrania]
mikkelsmess(e) f.m. (festdag for erkeengelen Mikael, 29. september) ίά
21
[tɔn ajiɔn asɔmatɔn]
mikrobe m. (bakterie) ό [tɔ mikrɔviɔ]
mikrobiell adj. (mikrobe-) ό [mikrɔviakɔs]
mikrobiolog m. (bakteriolog) ό [ɔ mikrɔviɔlɔǥɔs]
mikrobiologi m. (bakteriologi) ί [i mikrɔviɔlɔjia]
mikrobiologisk adj. ό [mikrɔviɔlɔjikɔs] / mikrobiologisk laboratorium
όή [tɔ mikrɔviɔlɔjikɔ rǥastiriɔ]
mikrobølge m. ύ [tɔ mikrɔkima] # pl. ύ [ta mikrɔkimata]
mikrobølgeoscillator m. ήά [ɔ talandɔtiz mikrɔkimatɔn]
mikrobølgeovn m. ύά [ɔ furnɔz mikrɔkimatɔn]
mikrofilm m. (teknol.) ί [tɔ mikrɔfilm]
mikrofon m. ό [tɔ mikrɔfɔnɔ] / avlytte en telefon/et kontor med mikrofoner
ύέέίό [pajiðvɔ na tilfɔnɔ/ǥrafiɔ m
mikrɔfɔna] / be han gå nærmere mikrofonen άό
[ps tu na plisiasi tɔ mikrɔfɔnɔ]
mikrofon- ό [mikrɔfɔnikɔs]
mikrofotografering f.m. ί [i mikrɔfɔtɔǥrafia]
mikrogram n. ά [tɔ mikrɔǥramariɔ]
mikrokosmos n. (filos.) ό [ɔ mikrɔkɔzmɔs]
mikrometer m. (matem.) ό [tɔ mikrɔn]
mikrometrisk adj. ό [mikrɔmtrikɔs]
mikroorganisme m. ό [ɔ mikrɔɔrǥanizmɔs]
mikroprosessor m. ή [ɔ mikrɔpksrǥastis]
mikroskop n. ό [tɔ mikrɔskɔpiɔ]
mikroskopisk adj. (minimal, ørliten, knøttliten s.d.) ό [mikrɔskɔpikɔs] / en
mikroskopisk gransking ήέ [mikrɔskɔpiki kstasi]
mikrovolt n. ό [tɔ mikrɔvɔlt]
mikroøkonomi m. ί [i mikrɔikɔnɔmnia] # ή [i
mikrɔikɔnɔmiki]
mikse v. (blande, blandes, komme sammen) ί [smiǥɔ]
mikser m. (miksmaster, blandeapparat) ήί [ɔ anamiktiras kuzinas] #
ί [tɔ miksr]
miksing f.m. (blanding, sammenblanding, sammenkomst, samleie) ί [tɔ zmiksimɔ]
mikstur m. (blanding) ί [i miksi] # ί [i miksi]
mil f.m. έό [ta ðka çiljɔmtra] # (sjømil: 7420 m) ί [tɔ mili] #
(nautisk mil: 1852 m) όί [tɔ naftikɔ mili] / (om bil etc.) hvor mye
bruker den på mila? άόίό [sta pasa (çiljɔmtra)
ki tɔ ǥalɔni] / i mils omkrets ίί [s aktina miliɔn] : tyfonen
raserte alt i mils omkrets ώάάίί [ɔ tifɔnas
katastrps ta panda s aktina miliɔn]
Milano geo. ά [tɔ milanɔ]
mild adj (om person: blid, godmodig) ά[praɔs] # (moden, myk, vennlig) ί
[miliçɔs] # (skånsom, barmhjertig) ή [piikis] # ό [malakɔs] #
22
(langsom, rolig, forsaiktig) ό [siǥanɔs] # (om ansikt: mildt, vennlig)
ά [kalɔkaǥaɔs] # ά [filaǥaɔs] # (om klima: fordelaktig,
godt) ή[ipiɔs] # ύ [fkratɔs] # (ikke streng/tung, lett) ό
[lafrɔs] / du milde (måne)! (herregud!) έ [ mu] / han er blitt mild/
har mildnet med årene έίίό [çi jini miliçɔz m ta Χrɔnja]
/ med mild stemme (lavmælt) ήή [m siǥani fɔni] / mild straff
ά/ήί [lafria/ipia timɔria] : gi noen ei mild straff ώ
άά [timɔrɔ kapjɔn malaka] / mild tobakk όό [lafrɔs
kapnɔs] / mildt klima ύήί [fkratɔ/ipiɔ klima] / være mild i sin
dom/sine vurderinger (bedømme noen mildt) ίήί[im
piikis stis krisiz mu]
mildhet m. (bløthet, mykhet, svakhet) ό [i apalɔtita] # ό [i
malakɔtita] # (i væremåte: mykhet, vennlighet, elskverdighet) ά [i ǥlika] #
ό [i miliçɔtita] # (elskverdighet, vennlighet, mildhet, behag, stillhet)
ό [i ipiɔtita] # (behagelighet, vennlighet) ύ [i ǥlikitita] #
(letthet, ømhet) ό [i lafrɔtita] # (skånsomhet, overbærenhet)
ί [i piikia] / dømme andre med mildhet ίά
ί [krinɔ tus aluz m piikia] / mildheten i klimaet/været ό
ύίύ [i ipiɔtita/ǥlikitita tu klimatɔs/tu kru] /
mildheten i hennes vesen/stemmen hennes άόή [i
ǥlika tɔn drɔpɔn dis/tis fɔnis tis]
mildne v. (lindre, sløve) ύ [amvlinɔ] # ί [anakufizɔ] # (dempe,
moderere) ά [mtriazɔ] # (bli/gjøre mildere, blidere eller søtere) ί
[ǥliknɔ] # ύ [kalɔsinvɔ] / han ble/er blitt mildere med årene
ύό [kalɔsinps m ta Χrɔnja] / mildne smerten ά
ό[mtriazɔ tɔm bɔnɔ] / mildne straffa til noen (gjøre straffa mildere)
άίά [mtriazɔ tin dimɔria kapiu]
mildning f.m. (bløting, bløtgjøring, nedtoning, avdemping) ά [i apalinsi]
mildt adv. (mykt, skånsomt) ά [malaka] / for å si det mildt ύ
άό [ja na tɔ mum malaka/m tɔ malakɔ]
mildvær n. ήόό [ipiɔs/malakɔs krɔs]
milepæl m. (merkedag, bokst. grensemerke, grensestein, landemerke) ό [tɔ
ɔrɔsimɔ] # ό [ɔ stamɔs] / det var en milepæl i karrieren hans ό
όέ [aftɔ itan ɔrɔsima stiŋ garira tu] / en milepæl i
legevitenskapens historie όίή [stamɔs stin istɔria tis
iatrikɔs] / milepæler i menneskehetens historie όί
ό [ɔrɔsima stin istɔria tis anrɔpɔtitas]
militant adj. (krigersk) ό [maçitikɔs] / militante arbeidere/studenter
ίάέ [maçitiki rǥats/fitits]
militarisere v. (væpne) ώ [stratiɔtikɔpiɔ]
militarisering f.m. ί [i stratiɔtikɔpiisi]
militarisme m. ό [ɔ militarizmɔs] # ί [i stratɔkratia]
militarist m. ή [ɔ militaristis] # ά [ɔ stratɔkratis]
23
milits m. (irregulære tropper, nasjonalgarde) ά [i nɔfrura] #
ή [i pɔlitɔfilaki] / tyrkisk milits έ [i tstss]
militær adj. ό [stratiɔtikɔs] / ”militæret” ״ό ״ [ɔ stratɔs] : da
militæret tok over makta i Chile όίέή
ή [ɔtan i stratiɔtiki katlavan din arçi sti çili] : han var i det militære i ti år
ήέόέ [imun ðka Χrɔnja stratvmnɔs] : han sluttet i
det militære for mange år siden έύόόώό[çi fiji apɔ
tɔ stratɔ ðɔ k Χrɔnia] : har du vært i militæret? (har du gjort militærtjeneste?)
έάά [çis pai fandarɔs] / et militært oppdrag ή
ή [i stratiɔtiki apɔstɔli] / militær innstilling (yrkesmilitær holdning)
όά [tɔ stratiɔtikɔ parastima] / militær unntakstilstand
όό [ɔ stratiɔtikɔz nɔmɔs] : erklære/være (satt) under militær
unntakstilstand ύίό όό [kirisɔ/im ipɔ stratiɔtikɔ
nɔmɔ] / militære operasjoner έή [stratiɔtiks piçirisis] /
militært kjøretøy ό ό [tɔ stratiɔtikɔ ɔçima] / militært materiell
(krigsmateriell) όέ [tɔ ilikɔ pɔlmu]
militærakademi n. ήί [i stratiɔtiki akaðimia]
militærattaché m. όό [ɔ stratiɔtikɔs akɔluɔs]
militæravdeling f.m. (en militær enhetή ά [stratiɔtiki mɔnaða]
militærbase m. (militærleir) ήά [i stratiɔtiki vasi]
militærdelegasjon m. ή ή [stratiɔtiki apɔstɔli]
militærdepot n. stratiwtiko uliko, to [tɔ stratiɔtikɔ ilikɔ]
militærfartøy n. (fly el. båt) όά [ɔ stratiɔtikɔs skafɔs]
militærkupp n. ό ό [tɔ stratiɔtikɔ praksikɔpima] / gjøre
militærkupp άό ό[kanɔ stratiɔtikɔ praksikɔpima]
militærlege m. όό [ɔ stratiɔtikɔz jatrɔs]
militærleir m. ό [tɔ stratɔpðɔ] # (militærbase) ήά [i
stratiɔtiki vasi]
militærmarsj m. όή [tɔ stratiɔtikɔ mvatiriɔ/mars] /
militærmarsjer άή [tɔ stratiɔtika mvatiria/mars]
militærmusikk m. ήή [stratiɔtiki musiki]
militærnekter n. (en som av samvittighetsgrunner nekter å gjøre militærtjeneste) ί
άί [ɔ andirisias kata siniðisi] # (en som prøver å unndra seg
militærtjeneste) ό [ɔ anipɔtaktɔs]
militærorkester n. ήά [i stratiɔtiki banda]
militærpoliti n. ήί [i stratiɔtiki astinɔmia]
militærpolitisoldat m. (MP-soldat) ί [ɔ alfamitis] # ό [ɔ
stratɔnɔmɔs]
militærreglement n. (reglement og forskrifter som gjelder internt i Forsvaret og som regulerer
tjenesten) ίί [i stratiɔtiki kanɔnizmi]
militærsjargong m. όύ [i argɔ tu stratu]
militærstøvel m. ήύ [i stratiɔtiki arvila] / militærstøvler
έύ [i stratiɔtiks arvils]
24
militærtjeneste m. ήί [i stratiɔtiki itia] # ά [i stratfsi]
# ό[tɔ stratiɔtikɔ] # (verneplikt) έώ [i
stratiɔtiks ipɔΧrɔsis] / bli innkalt til militærtjeneste (melde seg/verve seg som
soldat, bli soldat) άά [paɔ fandarɔs] / gjøre militærtjeneste ά
ί [kanɔ ti itia mu] # (avtjene verneplikten) ώέ
ώ [kplirɔnɔ tis stratiɔtikz mu ipɔΧrɔsis] # ώ ό
ί* [ipirtɔ ipɔ tas simas] / har du gjort militærtjeneste? έά
ά [çis pai fandarɔs] (har du tjenestegjort i hæren?) έή
ό[çis ipirtisi stɔ stratɔ] / innkalle til militærtjeneste ώά
[kalɔ stɔ stratɔ] # ώόί* [kalɔ ipɔ tas simas] : bli innkalt til
militærtjeneste (avtjene verneplikt) ύ [stratvɔm] : utlendinger blir
ikke innkalt til militærtjeneste ίύ [i alɔðapi ðn
stratvɔnd] / unndra seg militærtjeneste ύό [apɔfvǥɔ tɔ stratɔ]
militærutgifter m.f.pl. έά [i stratiɔtikz ðapans] /
militærutgiftene tærer på landets økonomi (forsvaret er et stort pengesluk i landet vårt)
έάίάίίώ[i
stratiɔtikz ðapans in mǥali afmaksi stin ikɔnɔmia tis Χɔras] : militærutgiftene har
tæret på økonomien vår/på landets ressurser έάά
ί [i stratiɔtikz ðapans ksandlisan tin ikɔnɔmia mas]
militæryrke n. όά [tɔ stratiɔtikɔ paŋglma]
militærøvelse(r) m.(pl.) (hærøvelser) έή [stratiɔtiks askisis]
miljø n. (omgivelser) ά [tɔ privalɔn] / arv eller miljø? ό
ήά [klirɔnɔmikɔtita i privalɔn] / et usunt miljø (usunne omgivelser)
ό ά [anijiinɔ privalɔn] / fysisk miljø (naturmiljø) ό
ά [tɔ fisikɔ privalɔn] # όί [ɔ fisikɔs prijirɔs] /
sosialt miljø όά [tɔ kinɔnikɔ privalɔn] # ό
ί [ɔ kinɔnikɔs prijirɔs]
miljø- (økologisk) ό [privalɔndɔlɔjikɔs] /
miljøforkjemper m. (miljøverner) ό [ɔ ikɔlɔjikɔs] # ό
[ɔ privalɔndɔlɔǥɔs]
miljøforurensning f.m. όά [i mɔlinsi tu privalɔndɔs]
miljøtilstand m. (miljøforhold) έ ή [i privalɔndɔlɔjiks
siniks]
miljøvennlig adj. (økologisk) ό [ikɔlɔjikɔs]
miljøvern n. (bevaring av miljøet) ήίά [i ðiatirisi/
prɔstasia tu privalɔndɔs]
miljøverndepartement n. ίά [tɔ ipurjiɔ privalɔndɔs]
miljøødeleggelse m. (miljøkatastrofe) ήά [i katastrɔfi tu
privalɔndɔs]
milkshake m. ίύύ [tɔ iðɔs analiɔtu paǥɔtu] # έ
έά [tɔ Χtipizmnɔ ki arɔmatizmnɔ ǥala] # (dagl.) ί
[tɔ milksik]
milliard m. ύ [tɔ ðiskatɔmiriɔ] # (fork. mrd.) [ðis] / fem
25
milliarder er avsatt (på budsjettet) til nye skolebygninger έέί
ϋόέάί [pnd ðis (=ðiskatɔmiria) Χun
ðiati (stɔn prɔϊpɔlɔjizmɔ) ja na sΧɔlika ktiria]
milliarddel m. ό [tɔ ðiskatɔmiriɔstɔ]
milliarddels adj. ό [ðiskatɔmiriɔstɔs]
milliardær m. ύ [ɔ ðiskatɔmiriuΧɔs]
millibar m. ί [ɔ çiliɔvaris] # ά [tɔ milibar] / fem millibar
έί[pnd çiliɔvariðs]
milligram n. ό [tɔ çiljɔstɔǥramɔ]
millimeter m. ό [tɔ çiliɔstɔmtrɔ]
millimeterpapir n. ίί [tɔ Χarti m traǥɔniðja]
million m. tallord ύ [tɔ katɔmiriɔ] # (retorisk for stort antall) ύ
[tɔ miljuni] / fem millioner έύ[pnd katɔmiria] / millioner av
barn dør av sult hvert år ύάίόίάό
[katɔmiria pðja pnun apɔ pina ka Χrɔnɔ]
milliondel m. ό [tɔ katɔmiriɔstɔ]
millionforretning m. άί [i ðulja katɔmiriɔn]
millionte adj. (milliondels) ό[katɔmiriɔstɔs]
millionær m. ύ [ɔ katɔmiriuΧɔs]
Milos geo. (øy i Egeerhavet) ή [i mil ɔs] / Venus fra Milo ί
ή [i afrɔðiti tiz milu]
milt m. (anat.) ή [i splina]
milt- ό [splinikɔs]
miltbrann m. (patol. vet. & med.) ά [anraks] # (dagl.) όί [tɔ kakɔ
spiri]
mime v. (imitere, etterligne) ύ[mimum] # ύ[apɔmimum]
mimiker m. (parodiker, imitator) ί [ɔ mimɔs]
min pron. (mitt, mine) [mu] # (som tilhører meg, min egen)(m.) ό [ðikɔz mu]
# (f.) ή [ðiki mu] # (n.) ό [ðikɔ mu] # (m.pl.) ί [ðiki mu]
# (f.pl.) έ [ðikz mu] # (n.pl.) ά [ðika mu] / dette er mitt eget/
denne er min egen ό ίό[aftɔ in ðikɔ mu] / hvor er mi bok?
ίόί [pu in tɔ ðikɔ mu vivliɔ] / min egen sønn/datter
όόήό [ɔ ðikɔ mu jɔs/i ðiki mu kɔri] / min ligger på bordet
όίέ [tɔ ðikɔ mu in stɔ trapzi]
minaret m. έ [ɔ minars]
mindre komp.adj. (lavere, kortere) ύ [kɔnditrɔs] # (lavere, kortere, yngre)
ό [mikrɔtrɔs] # (færre) ό [liǥɔtrɔs] # (små) ό [mikrɔs]
/ av mindre verdi/viktighet όίί [mikrɔtris aksias/simasias]
/ adv. enda mindre (og langt mindre, og slett ikke, for ikke å snakke om) ώ
ά [pɔlɔ malɔn] : han kan ikke gå (ennå) , og enda mindre løpe ί
ήώ άέ [ðn bɔri na prpatisi pɔlɔ malɔn na trksi] #
ίήώύόέ [ðn bɔri na
prpatisi akɔma pɔli prisɔtrɔ ð na trksi] / i mindre grad όό [s
26
mikrɔtrɔ vamɔ] / jo mindre du spiser, dess bedre føler du deg όό
όύώ [ɔsɔ liǥɔtrɔ trɔs tɔsɔ kalitra njɔis] / jo mindre vi
sier om det, desto bedre (= desto mindre er skaden) όόύό
όά [ɔsɔ liǥɔtra pum tɔsɔ mikrɔtri i zimja] / mindre smør og færre
egg όύόά [liǥɔtrɔ vutirɔ kliǥɔtra avǥa] / mindre
og mindre όό [ɔlɔ k liǥɔtrɔ] / (noen) mindre/små reparasjoner/
forandringer έέέ [mikrs piskvs/alajs]
mindre adv. ί [pjɔ liǥɔ] / ikke mindre enn (nesten, så godt som) ό[sçðɔn]
: redningen vår var ikke mindre enn et under άήήόύ
[i ðiasɔsi mas itan sçðɔn avma]
mindretall n. (minoritet) ό [i miɔnɔtita] # ί [i miɔ(nɔ)psifia]
/ være i mindretall ί ί [im miɔ(nɔ)psifia] # (bli nedstemt)
ώ [miɔpsifɔ]
mindretallsregjering f.m. έί [i kivrnisi miɔpsifias]
mindreverd n. (mindreverdighet) έ [i ftlia]
mindreverdig adj. (dårlig laget, ukunstnerisk, primitiv) ά [atΧnɔs] # (av dårlig
kvalitet, simpel, billig) ή [ftlis] # ό [parakatianɔs] #
(underlegen) ώ [katɔtrɔs] # (underlegen, utilstrekkelig, ugunstig, uheldig,
dårlig) ό [miɔnktikɔs] # (dårlig, defekt, mindreverdig) ή
[plimlis] / få noen til å føle seg mindreverdig/liten άάώ
ώ [kanɔ kapjɔn na njɔi katɔtrɔs] / være mindreverdig (være underlegen,
være ugunstig/uheldig stilt, ha en ugunstig beliggenhet) ώ [miɔnktɔ]
mindreverdighet f.m. (mindreverd) έ [i ftlia] # ό [i
katɔtrɔtita] # (underlegenhet) ό [i miɔnktikɔtita] # ί
[i miɔnksia] / han gir meg en følelse av mindreverdighet ίέ
ίό [mu ðini na sima miɔnktikɔtitas]
mindreverdighetskompleks n. ύόό [tɔ simblǥma/
kɔmblks katɔtrɔtitas]
mindeverdsfølelse m. ίό [tɔ sima katɔtrɔtitas]
mindreårig adj. ό [anilikɔs]
mindreårighet f.m. (umyndighet) ό [i anilikɔtita]
mine f.m(ansiktsuttrykk)ύ [tɔ ifɔs] # (grimase) ό [ɔ mɔrfazmɔs]
/ en betydningsfull mine ά [i sɔvarɔfania] : med en
betydningsfull/dypsindig mine ύήύ [m ifɔz
varisimandɔ/prispuðastɔ] / en gåtefull mine ώύ [ǥrifɔðis ifɔs] / ikke
fortrekke en mine έέ [paramnɔ ankfrastɔs] #
ύό[ð siŋginum kaɔlu] # (være helt ubevegelig) έώ
ή [mnɔ ndlɔs apais] # (ikke engang gjøre en grimase) ύά
[ut mɔrfazɔ kan] : han/hun fortrakk ikke en mine (han/hun var helt uanfektet/tok det
med knusende ro) άί [ðn du kaikkarfi] : han fortrakk ikke
(engang) en mine da han skar seg i fingeren ύόέ
άό [ut mɔrfas kan san kɔps tɔ ðaΧtilɔ tu] / med en besluttsom mine (på
en meget bestemt måte) όύ [m apɔfasistikɔ ifɔs] # ύό
27
ό [m ifɔs ɔlɔ apɔfasistikɔtita] # ύό [m ifɔs
limatikɔ] / med en gretten/irritert mine ίύ [m ɔrjilɔ ifɔs] / med
en mine av tilfredshet ύάί [m ifɔz jmatɔ ikanɔpiisi] /
med en overlegen mine έύ [m ajrɔΧɔ ifɔs] / med en spottende/
ironisk mine όύ [m irɔnikɔ ifɔs] / med en streng mine (på en myndig
måte) ύή [m ifɔz ðikasti] / sette opp/ta på seg en likegyldig/uskyldig
mine ίάώύ [prnɔ aðiafɔrɔ/aɔɔ ifɔs] : sette opp en uskyldig
mine/et uskyldig ansikt ίώύ [prɔzlavnɔ aɔɔ ifɔs] : han satte
opp en uskyldig/from mine ήέώόύ [pir/prɔslav
aɔɔ/vlavikɔ ifɔs] : hun tok på seg en bekymret mine (hun lot som hun var bekymret)
ήύ [prɔspiiik pɔs anisiΧus] / uten å fortrekke en
mine (helt uberørt) ώά [ndlɔs ataraΧɔs] # (uten å rykke til av
smerte, uten det minste tegn til smerte, uten å blunke) ίόό
ό [Χɔris tɔn paramikrɔ mɔrfazmɔ pɔnu]
mine f.m. (sprenglegeme) ά [i narki] # (mil. landmine/sjømine) ί [i mina] /
detonere/sprenge ei mine άώά [anatinazɔ/pirɔðɔtɔ mja
narki] / desarmering av miner έώ [i ksuðtrɔsi narkɔn] /
detonering av ei mine ((drønnet fra en) minesprengning) έά [i
kriksi mjaz narkis] / drivende mine (drivmine) άί [i narki
pifanias] / gå på ei mine έάά [pftɔ panɔ s narki] / legge ut
miner ίά [pɔndizɔ narks] # (minelegge, underminere) άί
[vazɔ mins] / magnetisk mine ήά [i maǥnitiki narki] / tråkke
på ei mine ώ ά[patɔ narki]
minedetektor m. ήώ [ɔ aniΧnftiz narkɔn]
minefelt n. έ [tɔ narkɔpðiɔ]
minekommando m. (desarmeringsgruppe) ίέώ
ώ [sinrjiɔ ksuðtrɔsis kriktikɔn miΧanizmɔn] # ά
έώ[i mɔnaða ksuðtrɔsiz vɔmvɔn]
minelegge v. έ [narkɔtɔ] # (legge ut miner) ίά [pɔndizɔ narks]
/ de minela havneinnløpet έίύ [narkɔtikan
tin isɔðɔ tu limanju]
minelegger m. (fartøy) έ [i narkɔtiða] # ό [tɔ narkɔvɔlɔ]
minelegging f.m. όώ [i pɔndisi narkɔn] # έ [i narkɔtisi]
mineral n. ό [tɔ ɔriktɔ] # ά [tɔ mtalvma] / et land som er
rikt på mineraler ώύύ [Χɔra plusia s mtalvmata] :
landet vårt er rikt på mineraler ώέίώ [i Χɔra mas çi
afɔnia ɔriktɔn]
mineralkilde m. ήή [i mtaliki piji]
mineralog m. ό [ɔ mtaliɔlɔǥɔs] # ό [ɔ ɔriktɔlɔǥɔs
mineralogi m. ί [ɔ mtaliɔlɔjia] # ί [i ɔriktɔlɔjia]
mineralogisk adj. ό [ɔriktɔlɔjikɔs]
mineralolje m. (råolje) έ [tɔ ɔriktlɔ]
mineralrikdom m. όόύ [ɔ ɔriktɔs/mtalftikɔs plutɔs] /
28
et lands mineralrikdommer (mineralforekomster) όύώ
[ɔ ɔriktɔs plutɔz mjas Χɔras] / utnyttelse av landets mineralrikdommer
ίύύώ[i aksiɔpiisi tu ɔriktu plutu tis Χɔras]
mineralvann n. όό [tɔ mtalikɔ nrɔ] # έόtɔ
mfialɔmnɔ nrɔ] / mineralvann med/uten kullsyre όόί
ό [tɔ mtalikɔ nrɔ m/Χɔris anrakikɔ] # (brus, leskedrikk med kullsuyre)
ύό [tɔ arɔjuΧɔ pɔtɔ] # ό[i gazɔza]
minerydding f.m. (mil.) άί [i kaarisi narkɔpðiu]
minesprengning m. (drønnet fra en minesprengning) έά [i kriksi
mjaz narkis] # (detonering av en mine) άά [tɔ skasimɔ mjaz
narkis]
minesveiper m. ό [tɔ narkaljftikɔ] # ή [ɔ narkɔsilktis]
minesveiping f.m. ί [i narkaliia]
minesøker m. (mil.) ήώ [ɔ aniΧnftiz narkɔn]
miniatyr m. (svært lite format) ί [i mikrɔǥrafia] / i miniatyr
ί [s mikrɔǥrafia]
miniatyr- (mikrografisk, ørliten) ό [mikrɔǥrafikɔs]
minibil m. (lekebil for barn) ά [i aftɔkinitaki] # (en bitteliten bil)
έόί [na mikrɔskɔpikɔ aftɔkinitɔ] / minibilen din (”bobla
di”, ”den vesle kakerlakken din”) ά [tɔ katsariðaki su]
miniatyr m. ύ [i minjatura]
miniatyrbilde n. έ [tɔ mikrɔtΧnima]
miniatyrmaler m. ή [ɔ mikrɔtΧnitis]
minibuss m. ίί [tɔ mini lɔfɔriɔ]
minikamera n. (mikrokamera) ήήή [i mikrɔskɔpiki
fɔtɔǥrafiki miΧani] # (lommekamera) ήήέ [i fɔtɔǥrafiki
miΧani tspis]
minimal adj. (svært liten, knapp, minste-) ά[laçistɔs] # (uvesentlig, ubetydelig,
uanselig, liten) ή [asimandɔs] # ό [miðaminɔs] / faren/
risikoen er minimal ίίάό [ɔ kinðinɔs in laçistɔs/
miðaminɔs] / minimale sjanser til å lykkes άόί
[laçists pianɔtits pitiçias]
minimalisere v. (nedtone, bagatellisere) ώ[laçistɔpiɔ]
minimalisering f.m. ί [i laçistɔpiisi]
minimalt adv. ά [laçista]
minimum n. ά [tɔ laçistɔ] # ί [tɔ minimum] # (nedre grense)
ώό [tɔ katɔtatɔ ɔriɔ] / med et minimum av anstrengelser/innsats
kunne du greie det άάά [m laçisti prɔspaia
a ta katafrns] / redusere/begrense noe til et minimum ίόά
ά [priɔrizɔ kati stɔ laçistɔ] : overtida må skjæres ned til et minimum
έύίά [prpi na prikɔpun i iprɔris stɔ
laçistɔ]
minimum(s)- ά[laçistɔs]
29
minimumsfortjeneste m. ί έtɔ minimum krðɔs]
minimumslønn f.m. (minstelønn) ώί [ta katɔtata imrɔmisia] #
ί ί[tɔ minimum imrɔmisiɔ]
minimumstemperatur m. ά ί [i laçisti rmɔkrasia]
miniskjørt n. ίύ[i mini-fusta]# ί [tɔ mini] / gå med miniskjørt
(bruke/ha på seg miniskjørt) ώί [fɔrɔ mini] : det passer seg ikke i din alder å
gå med miniskjørt όίάί [ðn armɔzi stin ilikia
su na fɔraz mini] / miniskjørt er høyeste mote i år/er siste skrik ίά
όέ [tɔ mini Χalai kɔzmɔ ftɔs] : minskjørt var høyeste mote på den tida
ύόίύ [msuranus tɔt i mini-fusta]
minister m. (statsråd) ό [ɔ/i ipurǥɔs] # (kvinnelig minister, ministers kone)
ί [i ipurjina]
ministerium n. (departement) ί [tɔ ipurjiu]
ministerråd n. (kabinett, ministerrådsmøte) όύ [tɔ ipurjikɔ simvulɔ]
miniubåt m. ύ ί [i ipɔvriçiɔ katsariða] # ό
ύ [tɔ mikrɔskɔpikɔ ipɔvriçɔ]
mink m. (zool.)(minkpels) ό [tɔ vizɔn]
minke v. (krympe, skrumpe inn, avta, reduseres) ύ[liǥɔstvɔ] / oljelagrene våre
har minket (vi holder på å få lite olje) 'έάέό
[tapɔmata mas s ptrlɔ liǥɔstpsan]
minkpels m. (mink) ό [tɔ vizɔn]
minne n. (erindring, suvenir) ύ [tɔ nimiɔ] # ύ [i nimisi] #
ά [i anamnisi] # ό [i anapɔlisi] # (hukommelse) ή
[i mnimi] # ί [tɔ suvnir] m. (data, minne, lagringskapasitet)
όή [i Χɔritikɔtita mnimis] / beholde noe som et minne ώ
άά [kratɔ kati ja anamnisi] / det vakte mange lykkelige minner hos
meg ό'έέή [aftɔ mu fr pɔls ftiçizmns
anamnisis] / dette arret er en suvenir fra krigen ήήί
όό [afti i uli in suvnir apɔ tɔm bɔlmɔ] / dette er et minne om/etter
min mor όίύέ [aftɔ in nimiɔ tiz mitraz mu] /
gjenoppfriske i minnet tildligere hendelser έήέ
ά [ksanafrnɔ sti mnimi mu prazmna pristatika] / ha en hendelse i
friskt minne (se en hendelse klart for seg) ώήάό
ύ [ðiatirɔ kaari anamnisi nɔs pristatiku] / ha godt/dårlig minne έ
ήήή [Χɔ kali/kaki mnimi] # (ha klisterhjerne) έήή [Χɔ
isçiri mnimi] / hans minne vil alltid leve ήά[i mnimi tu a
zi panda] / i manns minne όάά [pu/ɔsɔ imat anrɔpɔs]
: den våteste sommeren i manns minne ό ίά
ά [tɔ pjɔ vrɔçrɔ kalɔkri pu imat anrɔpɔs] / legge seg noe på minne
(innprente noe i hukommelsen) ώάό [karfɔnɔ kati s mjalɔ
mu] # (merke seg noe, skrive seg noe bak øret) ώάά [simiɔnɔ kati
nɔra] / mekanisk minne (pugging) ή ή [i miΧaniki mnimi] /
30
minnet om disse hendelsene er fortsatt levende άώά
ίόό [i anamnisi aftɔn dɔn simvandɔn in akɔmi prɔsfati] / minnets
gleder (gledene ved å minnes) έό [i Χars tis anapɔlisis] / nå
er det bare et leit/trist minne ίά ήά [ðn in pja
para mja kaki anamnisi] / rik på minner ύή [plusiɔs s
anamnisis] : han kom tilbake rik på minner ύύή [jiris
plusiɔs s anamnisis] / ta denne ringen som et minne άόί
ί[par aftɔ tɔ ðaΧtiliða ja suvnir] / ta dette armbåndet som et minne ά
όόύ [par aftɔ tɔ vraçɔli ja nimiɔ] / til minne om
ά(+gen.)[s anamnisi] # (som et minne om) ύ (+ gen.) [san
nimiɔ] : et minnesmerke til minne om vår seier ίά
ί [mnimiɔ s anamnisi tiz nikiz mas] : han ga meg en brosje til minne om
vårt første møte 'ίύώ
ά[mu ðɔs mja karfitsi san nimiɔ tis prɔtiz mas sinandisis] : (på
gravsteiner:) innviet (el. reist) til minne om... έή
[afirɔmnɔs sti mnimi tu/tis] / dedisert til/viet minnet om mor έ
ήέ[afirɔmnɔ sti mnimi tis mitraz mu] : til minne om de
falne/om krigsofrene ήό[sti mnimi tɔn psɔndɔn] : til minne
om denne begivenheten άύό [s anamnisi aftu tu
jǥɔnɔtɔs]
minne v. ί[imizɔ] # ί [nimizɔ] / minne om/på (påminne om)
ί[anaimizɔ] # (nevne, berøre, peke på, slå fast, antyde) έ
[anafrɔ] # (ligne) ί [imizɔ] # ί[ipnimizɔ] : minne en
om/på noe (friske opp hukommelsen til noen) ώάί ά[vɔiɔ
kapjɔn na imii kati] # ί άά [imizɔ kati s kapjɔn] # ώ
άά [ɔΧlɔ kapjɔn ja kati] : minn meg på at jeg skal ringe han!
ύέή [ipnimis mu na tu tilfɔnisɔ] : det minner
meg om noe (det høres kjent ut) άέί[kati mu li/imizi] : det
minner meg på… άή [a kala pu tɔ imiika] : han minner
meg om min bror/en elefant ίόέ[mu imizi tɔn
aðrfɔ mu/mu imizi lfanda] : jeg minte han på det to ganger ό
όό [tɔn ɔΧlisa ðjɔ fɔrz jaftɔ] : minn meg på at jeg ringer han i morgen
ύέήύ [imis mu na tu tilfɔnisɔ avriɔ] : minn meg
på det! ύέ [imis mu tɔ] / minne noen på noe pinlig (drive å minne
noen på feil/tabber de har gjort, strø salt i såret, gni det inn) jeg vet jeg har oppført meg
dumt, men du trenger ikke drive å minne meg på det der! έόέό
άίάάώ [ksrɔ ɔti frika anɔita ala ðn in
anaŋgi na mu kɔpanaz ðiarkɔs] / som minner om bacon ίέ [pu
imizi bikɔn]
minne- (jubileums-, erindrings-) ό [anamnistikɔs]
minnebrikke f.m. (brikke for lagring av data) ή [tɔ tsip mnimis]
minnedag m. (årsdag, årlig minnedag) έ [i ptiɔs]
minnegudstjeneste f.m. (rekviem, sjelemesse) ό [tɔ mnimɔsinɔ] #
31
όέ [i pimnimɔsini ðïsi] / holde minnegudstjeneste førti
dager etter noens død έά [Χɔ ta saranda tu] / minnegudstjeneste
holdt ni dager etter en persons død (oppr. til minne om Jomfru Marias himmelfart)
ά [i njamra] # ά [i njamra]
minnelig adj. (vennskapelig) ώ [ksɔðikɔs] # ό [filikɔs] / en minnelig
ordning (jur.) ώό [ksɔðikɔz ðiakanɔnizmɔs] # ό
ό [filikɔz ðiakanɔnizmɔs] : komme fram til en minnelig ordning
ή όό [kataliǥɔ s filikɔ ðiakanɔnizmɔ] : de kom/har
kommet til en en minnelig ordning έόό [katliksan s
filikɔ ðiakanɔnizmɔ]
minneplate f.m. (minnetavle) ήά [i anamnistiki plaka]
minnes v. (huske, erindre) ώ [anapɔlɔ] # ά [imam] / han mintes
sin studenttid ήάό [imiik ta fititika tu Χrɔnia] /
ikke så vidt jeg minnes (ikke det jeg kan huske) 'όάό [ap ɔti imam
ɔçi] : ”Har du sett/truffet han før?” - ”Ikke så vidt jeg minnes.” (”Ikke det jeg kan
huske.”) - έί - 'όάό [tɔn çis ksanaði - ap ɔti
imam ɔçi] - minnes tidligere hendelser άέό [imam
prazmna jǥɔnɔta]
minnesmerke n. ί [tɔ mnimiɔ] / et minnesmerke over de falne
(krigsminnesmerke) ίό [mnimiɔ tɔn psɔndɔn] / et minnesmerke
til minne om vår seier ίάί [mnimiɔ s anamnisi tiz
nikiz mas] / gamle minnesmerker ίί [arça mnimia] / reise et
minnesmerke ίί [jirɔ mnimiɔ] # ήέ ί [stinɔ na
mnimiɔ]
minnetavle f.m. (minneplate) ήά [i anamnistiki plaka]
minneverdig adj. (uforglemmelig) ί [aimnistɔs] # ό [alizmɔnitɔs]
# έ [aksΧastɔs] # (nevneverdig, verd å huske) ό
[aksiɔmnimɔnftɔs] # (epokegjørende) ώ [mnimiɔðis] / en minneverdig
dag (merkedag) όέέ [mja alizmɔniti/aksΧasti mra] /
en minneverdig opplevelse όέί[mja alizmɔnitɔs/
aksΧasti mbiria] / en minneverdig tale ώ ό [mja mnimiɔðis
aǥɔrfsi] / minneverdige gjenstander eller hendelser (memorabilia) ή
[ta nimimata]
minoisk adj. ό [minɔikɔs] / den minoiske epoke ήή [i minɔiki
pɔçi]
minoritet m. (mindretall) ό [i miɔnɔtita] # ί [i miɔ(nɔ)psifia]
/ etniske minoriteter έό[nikz miɔnɔtits] / minoriteter
smelter ofte sammen i storbyene όάύ
ό[i miɔnɔtits siΧna siŋΧɔnvɔnd stiz mǥalupɔlis] / tospråklige
minoriteter ίό [ðiǥlɔsz miɔnɔtits]
Minos mytol. ί [ɔ minɔas]
Minotaurus mytol. ώ [ɔ minɔtavrɔs]
minske v. (redusere, sette ned) ώ[miɔnɔ] # ώ [latɔnɔ] # (krympe,
32
redusere) ύ[liǥɔstvɔ] # (reve, slakke, avta) ϊά [mainarɔ]
minst adj. (meget liten) ά [laçistɔs] # (den minste, noen) ό
[paramikrɔs] / den minste detalj άέ [i laçisti lptɔmria] /
den minste ting (det aller minste) ό [tɔ paramikrɔ] : hun blir oppbrakt
over/satt ut av den minste ting όάάά [tɔ paramikrɔ
tiŋ gani anɔ katɔ] / den minste motgang άά [i laçisti anapɔðja]
/ den minste sjanse/sannsynlighet/mulighet άό [i laçisti
pianɔtita] / den minste ting ό [tɔ paramikrɔ] : han hisser seg
opp/blir opprørt over den minste ting όώ [tɔ paramikrɔ
tɔn anastatɔni] # ώό [anastatɔnt m tɔ paramikrɔ] /
den minste tvil άί [i laçisti amfivɔlia] / det er nå det minste
jeg kan gjøre for deg ίάώάέ [in tɔ laçistɔ
pu bɔrɔ na kanɔ ja sna] / det minste ό [tɔ liǥɔtrɔ] : det minste av to
onder όόά[tɔ mikrɔtrɔ apɔ ta ðjɔ kakɔ] : det minste en
kan gjøre όίά[tɔ liǥɔtrɔ pu bɔri na kani] / det minste
håp άί [i laçisti lpiða] / hvis du føler den minste hengivenhet
overfor meg... (hvis du er lite grann glad i meg...) άή
άέ[an sans tim baramikri aǥapi ja mna] / minst av alt (det minste
av alt) ό'ό [tɔ liǥɔtrɔ ap ɔla] / minst mulig (nesten ingenting)
ά [stɔ laçistɔ] / minste felles multiplum άό ά
[laçistɔ kinɔ pɔlaplasiɔ] / minste fellesnevner άόή
[laçistɔs kinɔs parɔnɔmastis]
minst adv. (i det minste) ά [tulaçistɔn] # ά [tɔ laçistɔ] / minst ti
ble drept άέώ [tulaçistɔn ðka skɔtɔikan] /
varmeveksleren må renses mist en gang i måneden άό
έίάίάή [ɔ nalaktis rmɔtitas prpi na
kaarizt tulaçistɔn mia fɔra tɔ mina]
minste- (minmums-) ά [laçistɔs]
minsteavstand m. άό [i laçisti apɔstasi]
minstelønn f.m. (minimumslønn) ώό [ɔ katɔtatɔs misɔs] # ώ
ί [ta katɔtata imrɔmisia]
minstemann m. (yngstebarnet, yndling) ί [ɔ vnjamin] / han er minstemann i
familien ίίέ [in ɔ vniamin dis ikɔjnias]
minstepris m. άή [i laçisti timi]
minus n. (aritm.) [tɔ plin] # ί [tɔ miɔn] # (ulempe) έ
[tɔ miɔnktima] # (subtraksjon) ί [i afrsi] / det er et stor minus å bo
langt borte fra arbeidsplassen ίάέέάό
ά [in mǥalɔ miɔnktima na mniz makria apɔ ti ðulja su] / det er ikke noe
minus å være fattig ί έίίό [ðn in
miɔnktima na inkanis ftɔΧɔs] / det største minuset med denne bilen/planen din er
at… ύέύήίίό… [tɔ
kiriɔ miɔnktima aftu tu aftɔkinitu/tu sçðiu su in ɔti] / hans mangelfulle
33
språkkunnskaper er et alvorlig minus έέώί
έόέ [i pniΧrz ǥlɔsiks tu ǥnɔsis in na sɔvarɔ miɔnktima] /
regne med pluss og minus άύόί [kanɔ
lɔǥariazmuz m prɔssi k afrsi]
minus adv. (under null) άό [katɔ tu miðnɔs] # [plin] # ί
[tɔ miɔn] # (mindre enn)ά [para] / hvor mye er sekshundreogåtti minus tre
hundre? όάόόό [pɔsɔ kani ksakɔsia
ɔǥðɔnda plin driakɔsia] / temperaturen ligger på minus 25 grader ί
ίίάόέ [i rmɔkrasia in ikɔspnd vami katɔ apɔ tɔ
miðn] / ti minus to er lik åtte έύ ίώ [ðka plin ðiɔ isɔn ɔΧtɔ] /
tusen minus en (en mindre enn tusen, det mangler en på tusen) ίάέ
[çilja para na]
minusgrad m. όίάό[ɔ vamɔs rmɔkrasias katɔ tu
miðnɔs] / fem minusgrader ίέύ [miɔn pnd vamus]
minustegn n. ίί [tɔ simiɔ tis afrsis]
minutiøs adj. (grundig, inngående, omhyggelig) ό [ksɔniçistikɔs]
minutt n. ό [tɔ lptɔ] # (fra ital.) ύ [tɔ minutɔ] / denne artikkelen
skrev jeg (ned) på fem minutt όά [aftɔ tɔ arrɔ tɔ ǥrapsa
s pnd lpta] / en fem minutters periode έά [na pndalptɔ] /
femminutters ά [pndalptɔs] / jeg blir borte/ute i 5 minutter
ίά [a lipsɔ ja pnd lpta] / klokka er to minutter over ti
ίέά [in ðka k ðjɔ lpta]
minuttviser m. (langviser) ί [ɔ lptɔðiktis]
mirakel n. (under, underferk) ύ [tɔ avma] / bare et mirakel kan redde han
όέύίώ [mɔnɔ na avma bɔri na tɔn sɔsi] / med
mindre det skjer et mirakel, er vi ruinert ίύίέ [Χɔris avma
imast Χamni] / Tysklands økonomiske mirakel όύ
ί [tɔ ikɔnɔmikɔ avma tiz jrmanias] / utrette mirakler άί
ύ [kanɔ/ptiçnɔ avmata] # ώ [avmaturǥɔ]
mirakelmann m. (mester) ό [ɔ avmaturǥɔs] # ό [ɔ
avmatɔpiɔs] # (trollmann) ά [ɔ maǥɔs]
mirakuløs adj. ό [avmastɔs] # ύ [ɔs k avmatɔs]
ό[avmaturjikɔs] # (undergjørende) ό [avmaturǥɔs]
/ en mirakuløs redning (det å slippe unne/fra det på en mirakuløs måte) ά
ύ [ðiasɔsi ɔs k avmatɔs] # ήά [avmasti ðjasɔsi]
mirakuløst adv. (på mirakuløst vis, som ved et under) ύ [ɔs k avmatɔs] #
όύ [san apɔ avma]
misantrop m. ά [ɔ misanrɔpɔs]
misantropi m. (menneskeforakt) ί [i misanrɔpia]
misantropisk adj. ά [misanrɔpɔs]
misbillige v. (være imot, mislike, være sterkt kritisk til) ά[apɔðɔkimazɔ]
(mislike, se skjevt til, misbillige) ά[apɔðɔkimazɔ] # ά
34
[kataðikazɔ] # (miskjenne, desavuere, nekte å vedkjenne seg) έ[aparnjm]
# (komme med fy-rop, ”booe”) άέ [apɔðɔkimazɔ m jaçs] #
(dagl.) ά [juΧarɔ] / alle misbilliget ekteskapet hennes όί
ά [ɔli apɔðɔkimasan tɔ ǥamɔ tis] / et misbilligende blikk έ
ί [vlma apɔðɔkimasias]
misbilligelse m. (motvilje, uvilje, mishagsytring) ί [i apɔðɔkimasia] #
(dagl.) ό [i prɔŋga] # ά [tɔ prɔgarizma]
misbilligende adj. (fordømmende) ό[apɔðɔkimastikɔs] # (bebreidende,
irettesettende) ό [pipliktikɔs] / et misbilligende blikk ήά [afstiri matja] : han/hun sendt han et misbilligende blikk 'ή
ά [tu riks mja afstiri matja]
misbilligende adv. ά [apɔðɔkimastika] / riste misbilligende på hodet
ώάά [kunɔ tɔ kfali apɔðɔkimastika]
misbruk n. ά [i kataçrisi] # (maltraktering, mishandling) ί
[i kakɔmtaçirisi] / misbruk av en rettighet άώ
[i kataΧrisi ðikɔmatɔs]
misbruke v. ώ [kataΧrɔm] # (mishandle, maltraktere) ί
[kakɔmtaçirizɔm] # άά [kanɔ kataΧrisi tu] # (spotte,
vanhellige, skjende) ώ [vvilɔnɔ] # (utnytte (noe)) ύ ά
[kapilvɔm] # (være henfallen til, ligge under for) έέ [mu çi kiripsi ]
/ misbruke/ligge under for alkohol έέό [mu çi kiripsi ] :
han misbrukte alkohol έέ ό [tu çi kiripsi tɔ pɔtɔ] /
misbruke noens tillit ώύά [kataΧrɔm tis
mbistɔsinis kapju] : han misbrukte min tillit άύ
[kataΧrastik tis pistɔsiniz mu] # έάύ
[kan kataΧrisi tis mbistɔsiniz mu] / misbruke Guds navn ώώ
όύ [vvilɔnɔ/vlastimɔ tɔ ɔnɔma tu u] / misbruke sin makt
(misbruke sin stilling) άάί [kanɔ kataΧrisi tis ksusiaz
mu]
misbruker m. (slave av noe) ή [ɔ riaklis]
misdannelse m. (deformitet, dysmorfi) ί [i ðizmɔrfia] # (vanskapthet)
ί [i ðisplasia] # (formløshet) ί [i amɔrfia]
misdannet adj. (vanskapt, stygg, skjev) ύ [ðisfɔrmɔs] # (vanskapt, vansiret)
ά [anapirɔs] # (dårlig laget, vanskapt, deformert) ά
[kakɔkamɔtɔs] # έ[kakɔkamɔmnɔs] # έ
[kakɔftiaǥmnɔs] # (abnorm, vanskapt, uhyrlig) ό [ktrɔmatikɔs] #
ό[ksamvlɔmatikɔs]
miserabel adj. (elendig, ynkelig) ά [aliɔs] # ά [panaliɔs] # ί
[mizrɔs] # (forpjusket, elendig, forkommen) έ [kakɔmiriazmnɔs]
/ leve et miserabelt liv (føre en miserabel tilværelse) άάή [kanɔ alia zɔï]
misère m. (elendighet, nød) έ [i mizria]
misfarge v. (bleike, avfarge; polit. nedgradere) ί[apɔΧrɔmatizɔ]
35
misfarging f.m. (avfarging, bleking) ό [ɔ apɔΧrɔmatizmɔs] # (falming)
ώ [tɔ ksɔriazma]
misforhold n. (uregelmessighet) ί [i anɔmalia] # ί [i
ðisanalɔjia] # (asymmetri, uregelmessighet) ί [i asimtria] # (sprik,
uoverensstemmelse) ί [i anandistiçia] # ά [i ðiafɔra] #
(avvik, diskrepans, uenighet, meningsforskjell) ί [i asimfɔnia] / det er et
visst/et stort misforhold mellom arbeidstid og lønn/lønninger άά
άάύώίύώ [iparçi mǥali ðiafɔra
mtaksi ɔrɔn rǥasias k misu/misɔn] / et av misforholdene i skattesystemet
όίύή [mja apɔ tis anɔmalis tu fɔrɔlɔjiku
sistimatɔs] / her er det et misforhold mellom handlinger og løfter (løftene er ikke
oppfylt) άίύ έέ [iparçi anandistiçia
mtaksi rǥɔn k ipɔsçsɔn]
misfornøyd adj. (sur, fornærmet) έ [ðisarstimnɔs] # έ
[mutrɔmnɔs] / veldig misfornøyd άέ [akrɔz ðisarstimnɔs]
/ være/bli misfornøyd med/sur på grunn av noe/noen ίάά
[ksinizɔm m kati/kapjɔn] / være misfornøyd med jobben sin /med oppførselen til…
ίέάέ[im ðisarstimnɔz m
ti ðulja mu/m tɔ frsimɔ tu] : jeg er misfornøyd med dem/med lønna mi/fordi jeg ikke
får lønnspålegg ίέό
ίύ [im ðisarstimnɔz m tus/m tɔ misɔ mu/pu ðm brnɔ afksisi]
misforstå v. (ta feil av, mistolke, misoppfatte, feilvurdere)) ώ [parksiǥɔ] #
ώ [paraksiǥɔ] # ύ [parrminvɔ] # ώ [paranɔɔ] #
ίά [prnɔ strava] # (mistolke) ύ [parrminvɔ] / det du
sier, kan lett misforstås/bli mistolket ίύό [bɔri
na parminfun ta lɔja su] / du har misforstått det hele (du er fullstendig på villspor)
ήό [ta parksijiss ɔla] / egnet til å misforstås (som lett kan
mistolkes) ό [ðiavlitɔs] / misforstå fullstendig (være på feil spor, oppfatte
noe helt feil) ίάόά [prnɔ kati ɔlɔtla strava] / misforstå noe
(oppfatte noe feil) ίάά [katalavnɔ kati laɔs] #
άάά [andilamvanɔm kati laɔs] / vi har misforstått
hverandre έήέώά [Χum paranɔisi ɔ
nas tis piðiɔksis tu alu]
misforståelse m. ή[iparksijisi]#(misoppfatning, feiltakelse)έ
ί[i lamni andilipsi] #ό [i paranɔïsi] #ά[i
plani]det er en misforståelse mellom oss (vi snakker forbi hverandre)ά
όύ[iparçi paranɔisi mtaksi mas] / det rotet som oppstod som
følge av denne misforståelsen έέήό
[tɔ brðma pu prɔkips apafti tim baranɔïsi] det var en misforståelse (det berodde på
en misforståelse) ήή[itan parksijisi] / en liten/ørliten misforståelse
ήή [mja asimandi parksijisi] / en pussig/tragisk
misforståelse ίή ή[mja astia/trajiki parksijisi] / en
vanlig/vidt utbredt misforståelse er troen på at... άέά
36
ίί [mja platja ðiaðɔmni plani in i pisti pɔs] / for å unngå enhver
misforståelse 'ύάή[ja napɔfiǥum ka parksijisi] /
for å utelukke/forebygge enhver misforståelse 'ίά
άόή[ja na pɔklisum/prɔlavum ka paranɔisi/parksijisi] #
ήάή [prɔs apɔfiji ka parksijisɔs] #
όή [ja tim brɔlipsi parksijisɔn] / rydde opp i/oppklare
misforståelser ίή [rɔ tis parksijisis] / (være egnet til å) skape
misforståelser (forårsake misforståelser) ώή [ðimiurǥɔ parksijisi]
misforstått adj. (misoppfattet) ή [parksijitɔs] # (ubetenksom, tankeløs)
ά [akritɔs] / ikke misforstått ή [aparksijitɔs]
misfoster n. (monstrum, vanskapning) έ [tɔ ktrɔma] # ά [tɔ
ksamvlɔma] / og dette misfosteret kaller du et kunstverk? όά
ύέ [aftɔ tɔ xamvlɔma tɔ ls si tΧni] : og disse misfostrene kaller
han kunst! άώέέ [afta ta ktrɔmata ta lï tΧni]
mishag n. (avsky, motvilje, uvilje, aversjon) ή [i apɔstrɔfi]
mishagsytring m. ί [i apɔðɔkimasia] / høylydte mishagsytringer
ώί [ɔrivɔðis apɔðɔkimasis]
mishandle v (maltraktere, banke opp)ώ [kakɔpiɔ] # ί
[kakɔmtaçirizɔm] # ίάώά [kɔpanizɔ/kɔpanaɔ/
kɔpanɔ asçima] / han ble/var blitt stygt mishandlet ίίά
[tɔn iΧan kɔpanisi asçima] / hun mishandler barnet sitt regelmessig ί
ίάύ [kakɔpii tɔ pði tis kata sistima]
mishandling m. ί [i kakɔpiisi] # (maltraktering, misbruk)
ί [i kakɔmtaçirisi] # άί [i vanafsi
mtaçirisi] / grov mishandling ί [i viɔprajia]
misjon m. (misjonsvirksomhet) ή [i irapɔstɔli]
misjonere v. (verve) ί [prɔsilitizɔ]
misjons- (misjonær-) ό [irapɔstɔlikɔs]
misjonær m. ό [ɔ irapɔstɔlɔs]
miskjenne v. (ikke anerkjenne, ikke vedkjenne seg, undervurdere, overse) ί
[paraǥnɔrizɔ] / han var miskjent av sin samtid/sine samtidige ύύ
ώ [i siŋΧrɔni tu tɔm baraǥnɔrisan]
miskreditt m. (vanry) ί [i anipɔlipsia] / komme i miskreditt (komme i
vanry, miste anseelse) έί [pftɔ s anipɔlipsia]
miskunne seg v. (forbarme seg) ώ [lɔ] / Herre, miskunne deg (over oss)! ύ
έ [kirilisɔn]
misligholde v. (bryte, krenke) ώ [vvilɔnɔ] # ά[paraviazɔ] /
misligholde en kontrakt άέό [paraviazɔ na simvɔlɔ] /
misligholde et lån άέ [vazɔ fsi]
misligholdelse m. (mislighold, overtredelse)ή [i vvilɔsi]
mislike v. (avsky, hate, forakte) ώ [andipaɔ] # (misbillige, fordømme)
ά[apɔðɔkimazɔ] # (ta det ille opp, gjøre innsigelser mot, ta avstand fra)
37
ί [mu kakɔfnt] # (ikke se med blide øyne på noe) έά
όά [ð vlpɔ kati m kalɔ mati] # (synes det er for drøyt) ά [m
pirazi] # (vemmes, føle avsky for, mislike sterkt) ί[siçnɔm] / alle
mislikte holdningen hans όίά [ɔli apɔðɔkimasan ti
stasi tu] / han mislikte noe jeg sa om kona hans άάί
ί [tu kakɔfanik kati pu ipa ja ti jinka tu] / jeg misliker sterkt å bli
avbrutt ίό[siçnɔm na m ðiakɔptun]
mislyd m. (disharmoni, uenighet, misnøye, uoverensstemmelse) ί [i ðiafɔnia]
mislykkes v. (strande, slå feil, stagnere, renne ut i sanden) ί[apɔtiçnɔ] #
ά [apɔtiŋΧanɔ] # ώ [apɔtlmatɔnɔm] # ώ
[astɔΧɔ] # ά [vuljazɔ] # (ikke gå i orden, ikke være vellykket)
ώ[ðn vɔðɔnɔm] # (feile, ta feil) ύ [lavɔ] # (ikke føre fram,
ikke føre noensteds hen) ήέ [ðn kataliji puna] # (falle i fisk,
bli kullkastet/forpurret) ώ [matɔnɔm] # (grunnstøte, gå på grunn/til
grunne) ώ[navaǥɔ] # (gå på skeive, overf. gå galt) άά [paɔ strava]
/ alle mine forsøk mislyktes όάέ [ɔlz mu i
prɔspais aptiΧan] / alle planene hans mislyktes όέό [9/
eksperimentet mislyktes ίό [tɔ pirama astɔçis] # ί
ώ[tɔ pirama ðn vðɔik] / han gjorde mange forsøk, men mislyktes
hver gang έέέάό'ό [kan pɔlz ðɔkims ala
apɔtiç sɔls] / han mislyktes i alt han gjorde ύό
ίέ[apɔǥɔitftik (apɔtiç) skati pu kan] / jeg mislyktes i mitt
forsøk på å nå bussen έάά άί
[aptiΧa stim brɔspaia mu na prɔlavɔ tɔ lɔfɔriɔ] / planene våre mislyktes (slo feil,
ble kullkastet) έάάό [ta sçðja mu anatrapikan/
astɔçisan] : selv om denne planen (skulle) mislykkes… όή
έόέ[akɔma ki an ðn kataliksi aftɔ tɔ sçðiɔ] / prosjektet var
godt, men det mislyktes på grunn av pengemangel έήόά
ύό έί [tɔ sçðiɔ itan kalɔ ala vuliaksapɔ lipsi kfalɔn]
/ det er dømt til å mislykkes! (sette i gang med noe som er dømt til å mislykkes)
άάά [kiniǥaɔ apjasta pulja]
mislykket adj. (malplassert, feilslått) ά [astɔΧɔs] # ά [atɔpɔs] #
έ [apɔtiçimnɔs] # (forgjeves, resultatløs, ufruktbar) ά [akarpɔs]
# ό* [atlɔfɔritɔs] # (uheldig) ό [kakɔtiΧɔs] # (feilslått,
dødfødt) ό [ktrɔmatikɔs] # ό[ksamvlɔmatikɔs] /
eksperimentet var mislykket ίό [tɔ pirama apɔtiç] / et mislykket
eksperiment έό [apɔtiçimni apɔpira] # άό
[akarpi apɔpira] / et mislykket forsøk (et fruktesløst, resultatløst forsøk)
έά [mja apɔtiçimni prɔspaia] / et mislykket foto/liv
έίή [mja apɔtiçimni fɔtɔǥrafia/zɔï] / han er
mislykket som lærer (som lærer er han en fiasko) άίί [sa
ðaskalɔs in dzifɔs] helt mislykket ίά [tliɔs astɔΧɔs] / jeg er
38
mislykket som far ίέέ [im apɔtiçimnɔs sam batras]
/ kaka mi var mislykket ό [tɔ kk mu astɔçis]
mismodig adj. (motfallen, nedtrykt, motløs) έ [apɔarimnɔs] # ύ
[ðisimɔs] # ή [katifis]
mismot n. (motløshet, tungsinn, skuffelse) ά [i apɔarinsi] # (nedslåtthet,
motløshet) ί [i ðisimia] # ί lipɔpsiçia]
misnøye m. (ergrelse, irritasjon) έ [i ðisarskia] # ά[tɔ
parapɔnɔ] # ί[i ðisfɔria] # (utilfredshet, nedslåtthet) ά
[tɔ kakɔkarðizma] # (uenighet, dissens, meningsforskjell) ί [i ðiafɔnia]
/ den stigende misnøyen i befolkningen ύύϊήί
[tɔ ɔŋgumnɔ kima tiz laïkiz ðisfɔrias] / det var utbredt misnøye blant folk ύ
ήέέό [ipirks jniki ðisarskia msa stɔ laɔ] / (overf.)
en understrøm av misnøye όύί [ipɔΧɔnjɔ rvma ðisfɔrias]
/ fins det tegn til misnøye? άίέ [iparΧun nðiksiz
ðisarskias] / folks misnøye øker/brer seg ίύά
ώ [i ðisfɔria tu lau afksant/ðiɔŋgɔnt] / gi uttrykk for sin misnøye
άάά [kfrazɔ ta parapɔna mu] # ώί
[kðilɔnɔ ti ðisfɔria mu] # (syte og klage) ώάά
[ðiatipɔnɔ ta parapɔna mu] # (demonstrere eller vise sin misnøye) ώ
άά [ðiaðilɔnɔ ta parapɔna mu] # ίέ [ðiΧnɔ ti
ðisarskia mu] / pådra seg/vekke noens misnøye ώ/ύ έ
ά[prɔkalɔ/pisirɔ ti ðisarskia kapju] / vise misnøye ίί [ðiΧnɔ
ðisfɔria] / stemmen hans røpet misnøye/kunne ikke skjule hvor misfornøyd han var
ήόέ[i fɔni tu prɔðin ðisarskia]
misoppfatning m. (feilaktig oppfatning) έέί [i sfalmni/
lamni andilipsi] # (illusjon, vrangforstilling) ά [i plani] #
ό[i paranɔisi] # (mangel på anerkjennelse, neglisjering)
ώ [i paraǥnɔrisi]
misoppfatte v. (misforstå feilbedømme) ίά [katalavnɔ laɔs] #
(mistolke, misforstå, feilvurdere) ώ [parksiǥɔ] / misoppfatte noe (oppfatte
noe galt, misforstå noe) ίάά [katalavnɔ kati laɔs] #
άάά [andilamvanɔm kati laɔs]
misoppfattet adj. (misforstått) ή [parksijitɔs] / ikke misoppfattet
ή [aparksijitɔs]
missale m. (katolsk messebok) ό [tɔ liturjikɔ]
missekonkurranse m. (skjønnhetskonkurranse) ί [i kalistia] # ό
ή [ɔ ðiaǥɔnizmɔs kalɔnis]
missil n. ύ [ɔ piravlɔs] # (kastevåpen, granat, kule, prosjektil) ή [tɔ
vlima] / et ballistisk missil (en rakett) όή [valistikɔ vlima] #
όύ [valistikɔs piravlɔs] # (pl.) ίύ [valistiki
piravli] : et interkontinentalt ballistisk missil όύ [ɔ
diipirɔtikɔs piravlɔs] / et (fjern)styrt missil el. prosjektil όή
[katfinɔmnɔ vlima]
39
Mississippi geo. (elv) ή [ɔ misisipis]
mistanke m. ί [i ipɔpsia] # (anelse) ό [i ipɔnia] / det vokste fram en
mistanke hos meg ίήό[mja ipɔpsia jniik stɔ
mjalɔ mu] / en berettiget mistanke άί [vasimi ipɔpsia] / en liten
mistanke έίί [na iΧnɔs ipɔpsias] / en uberettiget mistanke
άί [avasimi ipɔpsia] # (også pl.) άί[avasims
ipɔpsis] / få (en) mistanke (bli mistenksom) ά [ipɔpsiazɔm] : kona
hans fikk snart sine mistanker (kona hans begynte ganske snart å bli mistenksom)
ύίάά [sindɔma i jinjka tu arçis na
ipɔpsiazt] / ha mistanke om (ane, ha på følelsen) ί [ɔsfrnɔm] #
(ane, mistenke) ύ [ipɔptvɔm] : jeg har en mistanke om at... έ
όίό [Χɔ mja ipɔnia/ipɔpsia ɔti] : jeg har en mistanke om at han/hun
er gift ύόίέέ[ipɔptvɔm ɔti in
pandrmnɔs/pandrmni] : jeg har (en) mistanke om at han er gjerrig ί
ά [ɔsfrnɔm tsiŋgunja] / rette mistanke mot (blande inn, anklage,
inkriminere) ώ [nɔΧɔpiɔ] # έ [blkɔ] : hans vitnutsagn retter
ikke mistanke mot noen ίίέ [i martiria tu ðn
nɔΧɔpii kannan] : oppførselen hans gjør at mistanken rettes mot han (oppførselen
hans tyder på at han er innblandet) ίά [san
na tɔn nɔΧɔpii i simbrifɔra tu] / utenfor (enhver) mistanke άώ
ί [ipranɔ/anɔtrɔs ipɔpsias] / vekke mistanke ώό [prɔkalɔ
ipɔnis] # ώί [jnɔ ipɔpsis] / være utenfor mistanke ί
ώί [im anɔtrɔs ipɔnias]
miste v. (tape, gi avkall på, forsake, komme for seint til) ά [Χanɔ] # (forspille, tape)
ύ[apɔstrum] / da han mistet evnen til å bruke/førligheten i hendene
όύέ[ɔtan tu aΧristftikan ta çria] / da han misten
synet όύά [ɔtan tu aΧristftikan ta matia] / han har
mistet sine rettigheter (han er fratatt sine rettigheter) ίέά
[in kptɔtɔs tɔn ðikɔmatɔn du] / han mistet faren sin under krigen ό
έέ [ɔ pɔlmɔs t stris tɔm batra] / jeg hadde rett i min
mistanke om/angående... ίίί... [iΧa ðikiɔ stis ipɔpsiz mu
ja] / jeg har mistet en kontaktlinse έέόή [Χasa na fakɔ pafis]
/ jeg har mistet en plombe ύέά[mu fij na sfrajizma] /
jeg mistet vasen/vasen gled ut av hendene mine og den ble knust ά'
έ [tɔ vazɔ mups ki spas] / miste alt en har (”miste både eggene og
korgene”) ά'άά[Χanɔ tavǥa k ta kalaia] / miste anseelse
(komme i vanry, komme i miskreditt) έί[pftɔ s anipɔlipsia] /
miste betydning (svekkes) ί [aðinatizɔ] / miste besinnelsen (miste hodet,
tape fatningen) ώ ό [paramlɔ tɔn aftɔ mu] # έ
[parafrnɔm] / miste bladene, fjærene, håret (bli helt bar, naken, skallet) ώ
[apɔmaðɔ] / miste både munn og mæle (miste taleevnen, bli brakt til taushet) ί
ί [panɔ afasia] / miste en rett/rettighet άέί [Χanɔ na
40
ðikɔma] / miste et øye άέά [Χanɔ na mati] : han mistet det høyre
øyet sitt i/under krigen έίάό [Χas tɔ ðksi tu mati
stɔm pɔlmɔ] / miste fasongen (bli uformelig, bli posete) ώ [ksçilɔnɔ] :
skoene mine har mistet fasongen (skoene mine er utgått) ύ
ί [ta paputsia mu ksçilɔsan] / miste fatningen (pga. noe) (gå fra
konseptene) ίίάά[im/jinɔm anastatɔs (ja kati)] #
άί [Χanɔ tin ataraksia mu] : han mister aldri fatningen
έάί [pɔt ð Χani tin ataraksia tu] # (han blir aldri
nervøs/irritert/opprørt, han vet ikke hva nerver er) ίέ [ðn
knvrizt pɔt] / miste fotfestet (trå feil, snuble) ώ [parapatɔ] #
ώ [stravɔpatɔ] / (overf.) miste hodet (bokst. miste kompasset, miste
retningen, bli forvirret, være i villrede/helt på jordet) άύ[Χanɔ tɔm
busula] # (miste hodet for den minste ting, bokst. „bli kvalt på grunt vann“) ί
ή [pniǥɔm sta riΧa] # (miste besinnelsen) έ [parafrnɔm] /
miste lederen sin (bli uten leder) ί[apɔkfalizɔm] / miste
lommeboka άό [Χanɔ tɔ pɔrtɔfɔli mu] / miste lysta på (ikke
lenger ha sansen for) έ [ðn mu arsi pja] : jeg har mista lysta på
øl έ ύ [ðn mu arsi pja i bira] : jeg har mista matlysta
έίό [mu çi kɔpi i ɔrksi] / miste motet (bli motløs, gi opp håpet)
ί [aplpizɔm] # (rygge tilbake, være/bli feig) ά [ðiljazɔ] #
ύ [kiɔtvɔ] # (miste motet, vise frykt) ώ [liǥɔpsiΧɔ] : hvis du
mister motet, har du tapt/er du fortapt άά [an ðiljasis Χaiks]
: jeg mister ikke så lett motet ύύ [ðn apɔǥɔitvɔmfkɔla]
: jeg mista motet (motet sviktet meg) ίά [ðilias i karðja mu] /
miste/ha mistet munn og mæle (være målbundet, være stum) ίή
[panɔ ǥlɔsɔðti] # (være helt målløs/forvirret, ikke vite hva en skal si) έ
[ðn ksrɔ ti na pɔ] # 'έ [taΧɔ Χamna] : jeg mista munn og
mæle έά [Χasa ti milja mu] / miste nattesøvnen ά
ύ [Χanɔ tɔn ipnɔ mu] / miste retten (sin) til å ύ
ώ [apɔstrum tu ðikɔmatɔz na] / miste rytmen (komme ut av
rytmen, komme i utakt) άή [Χanɔ tɔ vima mu] / miste sin innflytelse
(være uten innflytelse) άύήή [Χanɔ ti ðinami/pirɔï mu] : den
forrige lederen for de konservative har mistet all sin innflytelse/er uten enhver
innflytelse ώόώέάόύ
[ɔ prɔïn arçiǥɔs tɔn sindiritikɔn çi Χasi ɔli tu ti ðinami] / miste sin tiltrekning (tape
seg) ίό [jinɔm vartɔs] : alle fornøyelser mister sin tiltrekning etter
en tid όέίέύόί [ɔls i iðɔnz jinɔnd varts
istra apɔ liǥɔ] / miste stripene (miste gradsmerkene, bli degradert) ά
ό[Χanɔ ta ǥalɔnia mu] / miste taleevnen ίί [panɔ
afasia] # (miste munn og mæle) άά [Χanɔ ti milja mu] / vi har inga
tid å miste έόά [ðn Χɔm krɔ ja Χasimɔ]
misteltein m. [tɔ gi] / ei grein av misteltein έά [na klaðaki gi]
41
mistenke v. ύ [ipɔptvɔm] # ά[ipɔpsiazɔm] # (blande inn,
rette mistanke mot) ώ [nɔΧɔpiɔ] # (implisere, rette mistanke mot,
inkriminere) έ [blkɔ] / han er mistenkt for tyveri ύ
άή [tɔn ipɔptvɔnd/ipɔpsiazɔnd ja klɔpi] / se til at du ikke
mistenker noen (som er) uskyldige ίέέώ [kita na
min blksis kannan aɔɔ]
mistenkelig adj. (skummel, lyssky) ύ [ipɔptɔs] / en mistenkelig støy ύ
ό [ipɔptɔs ɔrivɔs] / mistenkelig oppførsel ύά [ipɔpti
simbrifɔra] / vitneutsagnet hans er mistenkelig ίίύ
[i martiria tu in ipɔpti]
mistenksom adj. (mistroisk) ύ [ðispistɔs] # ύ [kaçipɔptɔs] / bli
mistenksom (ikke få fred for et eller annet, ”få lopper i ørene”) ίύ
'ά [mu bnun psili staftja] # ά [mijazɔm] # ίί
[bnɔ s ipɔpsis] / et mistenksomt blikk ύά [mja kaçipɔpti
matja] / gjøre noen mistenksom άάάί [mvalɔ/vazɔ kapjɔn s ipɔpsis] ά [psiljazɔ] : det som gjorde meg mistenksom var...
ί ύή [kinɔ pu m psiljas itan] / være mistenksom
(overfor) ώ [kumbɔnɔm] : jeg er mistenksom når det gjelder
motivene hans ύίά [ipɔptvɔm ta kinitra tu] : jeg er
mistenksom overfor folk som… ίύά[im
ðispistɔs prɔs tus anrɔpus pu] : tror du han mistenker noe/er blitt mistenksom?
ίί [lz na mijasti tipɔta]
mistenksomhet f.m. (mistro) ί [i kaçipɔpsia]
mistenksomt adv. ί [m ipɔpsia] # (med bange anelser) ί [m
kaçipɔpsia] / se mistenksomt på noe/noen ώάάί [ɔrɔ
kapjɔn m ipɔpsia] : han så mistenksomt på drinken de tilbød han ί
ίόέ [kitaks m kaçipɔpsia tɔ pɔtɔ pu tu ðisan]
mistenkt m. (mistenkt person) ύ [ɔ ipɔptɔs] / kroppsvisitere en mistenkt
ώέύ [rvnɔ nan ipɔptɔ] / alle de mistenkte ble forhørt av politiet
όύίί[ɔli i ipɔpti anakriikan stin astinɔmia]
alle de mistenkte ble holdt i varetekt ήόύ[kratiikan ɔli i
ipɔpti]
mistillit m. (streng kritikk, reprimande) ή [i mɔmfi] # (mistro, troløshet,
utroskap) ί [i apistia] # ί [i ðispistia] / nære sterk mistillit
til noen (ha sterk mistro til noen) έέίά [Χɔ ndɔni
ðispistia prɔs kapjɔn]
mistillitsforslag n. (mistillitsvotum) όό [i prɔtasi mɔmfis] / parlamentet
stemte for et mistillitsforslag til regjeringen ήήόό
άέ [i vuli psifis prɔtasi mɔmfis kata tis kivrnisis]
mistillitsvotum n. ήή [i psifɔs mɔmfis]
mistilpasset adj. (utilpasset, som ikke kan tilpasses/tilpasse seg, med tilpasningsvansker)
ά [aprɔsarmɔstɔs] # ά [ðisprɔsarmɔstɔs]
mistolke v. (feiltolke) ύ [parrminvɔ] / mistolke noe (feiltolke noe)
42
ύάά [rminvɔ kati laɔs] : han mistolket hennes taushet som
samtykke ήήά[parrminfs ti siɔpi tis ɔs
siŋgatasi] / som lett kan mistolkes (egnet til å misforstås) ό [ðiavlitɔs]
mistolkning m. ί [i parrminia]
mistral m. (meteorol.) ά [ɔ mistral]
mistrivsel m. (ubekvemhet, utilpasshet, ubehag) ί [i ðisfɔria]
mistro f.m. (mistillit) ί [i apistia] # ί [i ðispistia] / ha mistro til
(mistenke, se skjevt til) έ [ipɔvlpɔ] : ha sterk mistro til noen (nære sterk
mistillit til noen) έέίά [Χɔ ndɔni ðispistia prɔs kapiɔn]
: han har sterk mistro til alle utlendinger/alle fremmede έάί
όέ [çi mǥali kaçipɔpsia ja ɔlus tus ksnus] / han ble sett på med
mistro ώί[tɔn andimtɔpizan m kaçipɔpsia]
mistro v. (ikke stole på, nære mistillit til, være på vakt overfor) ώ[ðispistɔ] / de så
på han med mistro (de hadde mistro til han) έί [tɔn vlpan m
ipɔpsia]
mistroisk adj. (vantro, tvilende) ά [apistɔs] # ύ [ðispistɔs] #
ό [(ɔ)liǥɔpistɔs] / et mistroisk blikk (et blikk fylt av skepsis/vantro)
άάί [mja matja jmati ðispistia]
mistroisk adv. ί [m ðispistia] # ί [m kaçipɔpsia] / se
mistroisk på noen άάίί [kitazɔ kapjɔn m
ðispistia/kaçipɔpsia] : de så mistroisk/mistenksomt på han (de hadde mistro til han)
έί [tɔn vlpan mipɔpsia]
misunne v. (være sjalu/misunnelig) ώ [fɔnɔ] # ύ[zilvɔ] # ί
[makarizɔ] / alle vennene mine misunner meg den mye bilen min όί
ύέά [ɔli i fili mu zilvun tɔ nɔ mu amaksi] / han misunner
meg suksessen min ίί [fɔni tin pitiçia mu] / jeg misunner
deg ungdomstiden din/huset ditt ύίά
ί [s zilvɔ/makarizɔ ja ta njata su/ja tɔ spiti su]
misunnelig adj. ό [zilɔfɔnɔs] # (sjalu) ά [ziljaris] # ά
[ziljarikɔs] # ό [fɔnrɔs] # (ond, ondskapsfull, hatsk) ά*
[vaskanɔs] / et misunnelig øyekast ήά [i fɔnri matja] / han har
misunnlige naboer έάό [çi ziljariðz jitɔnus] / misunnelige
blikk έή [matjz zilias] # άέ [ziljarikz matjs] / være
misunnelig/sjalu ύ[zilvɔ] # ώ [zilɔfɔnɔ] : han er misunnelig
på meg for suksessen min ύί [m zilvi ja tin pitiçia mu]
/ være misunnelig/sjalu på noen έάά [ðn Χɔ matja na ðɔ
kapjɔn] : hvorfor er du misunnelig/sjalu på han? ίύ [jati tɔn zilvis]
misunnelse m. (sjalusi) ό [ɔ fɔnɔ] # ή [i zilia] # ί [i
zilɔfɔnia] / av misunnelse όή[apɔ zilia] / deres motsetningsforhold
skyldes misunnelse ίύέόό [i andisi
mtaksi tus prɔrçt apɔ fɔnɔ] / drevet av misunnelse og maktbegjær ύ
όόί [kinumnɔs apɔ fɔnɔ k arΧɔmania] / en misunnelses-
verdig stilling ήέ [mja zlfti si] / en snev av misunnelse
43
ή ό [mja astrapi fɔnu] : med en snev av misunnelse/sjalusi 'έ
ίή [mna iΧnɔz zilias] / grønn av misunnelse άά [jmatɔs
fanɔ] / med skjult misunnelse ή ή [mkrifi zilia] / vekke
misunnelse hos noen ώήά [prɔkalɔ ti zilia kapju] / være/
bli gjenstand for misunnelse ίίίό[im/jinɔm
andikimnɔ fɔnu] / skape misunnelse ώό [kinɔ fɔnɔ] # (gjøre noen
sjalu) άή [ksaptɔ zilia] / være grønn av misunnelse ώ
ό [m katatrɔi ɔ fɔnɔs] # άόή [skazɔ apɔ zilia] : hun er
grønn av misunnelse ώό [tiŋ katatrɔi ɔ fɔnɔs] : hun var
grønn av av misunnelse ίόό [prasinis apɔ tɔ kakɔ tis] #
ήά ό [itan jmati fɔnɔ]
misunnelsesverdig adj. ή [aksiɔzilftɔs] # ί [pizilɔs] # ό
[zilftɔs] # ί [prizilɔs] # ή [pɔlizilftɔs] # (attraktiv,
tiltrekkende) έ[zilmnɔs] / en misunnelsesverdig posisjon ίέ
[pizili si] / lite misunnelsesverdig ό [afɔnitɔs] # (utakknemlig,
triviell, banal, grå, hverdagslig) ά[aΧarɔs] # (lite attraktiv) ή
[azilftɔs] # (uønsket, dårlig) ύ [anpiimitɔs] : en lite
misunnelsesverdig oppgave άά [aΧari ðulja]
misvisende adj. ό [paraplanitikɔs]
misvisning f.m. (naut., kompass.: deklinasjon) ήό [i maǥnitiki apɔklisi]
# (vinkel) ίό [i ǥɔnia apɔklisis] # ή [i apɔtrɔpi] /
kompassets misvisning ήί [i apɔtrɔpi tis piksiðas]
mitra m. (bispelue) ί [i mitra]
mitraljøse f.m. (maskingevær) ό [tɔ miðraljɔvɔlɔ] # ό [tɔ
pɔlivɔlɔ]
mitralklaff m. (hjerteklaff mellom venstre forkammer og venstre hjertekammer) ή
ίά [i mitrɔiðiz valviða tis karðjas] # ώί [ɔ
ðiǥlɔçin valvis]
mjau n. ά [tɔ njau]
mjaue v. (sutre, jamre, skrike) ί [mjaurizɔ] # ί [njaurizɔ]
mjauing f.m. (sutring, jamring) ά [tɔ njauarizma]
mjuk adj. (myk, bløt, oppbløtt) ό [malakɔs] / ei mjuk seng/en mjuk madrass
όάώ [malakɔ krvati/strɔma]
mjød m. (egent. honning og vann som gjæres til mjød) έ [tɔ iðrɔmli]
mjøl n. (mel) ύ [tɔ alvri]
mjøldrøye f. (meldrøye) ί [i risivi]
mjølmat m. (pasta) ά[ta zimarika]
mjølsekk m. (melsekk) ίύ [tɔ saki alvri] / han slengte en mjølsekk i
bakken med et brak/med et dump έάύέίύ [riks
katɔ m ǥðupɔ na saki alvri] / sprette opp en mjølsekk ίέίύ
ίά [aniǥɔ na saki alvri ksskizɔndas tɔ]
mnemoteknikk m. (memoreringsteknikk) ή [i mnimɔniki]
mnemoteknisk adj. (huske-) ό [mnimɔnikɔs]
44
mobb m. (det mangehodede uhyre, publikum) ό [ɔ ɔΧlɔs] # (pøbel, pakk,
menneskemengde) έ [i ajli] # ό [ɔ sirftɔs] / mobben lynsjet han
άό [tɔn lindzaris ɔ ɔΧlɔs]
mobbe v. (plage med erting, mobbe) έύ [katatrΧɔ m kazura] #
ώ ά [nɔΧlɔ (sistimatika)] # (terrorisere, plage, sette støkk i)
ύ [aǥrivɔ] # (hundse, herse med, herje med, irettesette) ί[apɔprnɔ]
# (presse, tvinge, hundse) ά [ksanaŋǥazɔ] / ikke mobb den stakkars
gutten ύϋέί [min dɔ aǥrivis tu kaimnɔ tɔ pði] /
mobbe noen (trakassere noen, fare løs på noen, kaste seg over noen) ίά
όά [prnɔ kapjɔn apɔ brɔsta] # ίά [riΧnɔm s kapjɔn]
/ slutt å mobbe den stakkars gutten hele tida ίώϋέ
ί [min apɔprnis ðiarkɔs tɔ kaimnɔ tɔ pði]
mobil adj. (bevegelig) ό [kinitɔs] # (hurtig, rask (i vendingen), kjapp, lett på foten)
ί[taçikinitɔs] / (mil.) mobile enheter/tropper ίά
[taçikinitz mɔnaðs]
mobilisere v. (innkalle, samle) ώ [kinitɔpiɔ] # (utkommandere, innkalle til
militærtjeneste) ώόό [kalɔ ipɔ ta ɔpla] # ύ[pistratvɔ] #
ύά [kirisɔ pistratfsi] / mobilisere/vekke folks entusiasme
ώόό [kinitɔpiɔ tɔn nusiazmɔ tu kɔzmu] /
mobilisere sine tilhengere ώύ [kinitɔpiɔ tus ɔpaðuz mu] /
mobilisert (utskrevet, under våpen, rekvirert til mil. bruk) έ [pitaǥmnɔs] #
ί [pitaktɔs] / nasjonen mobiliserte for å møte fienden έ
ή'ίό [tɔ nɔs kinitɔpiiik ja nandimtɔpisi
tɔn Χrɔ]
mobilisering f.m. (samling) ί [i kinitɔpiisi] # (utskriving til militærtjeneste)
ά [i pistratfsi] / full/delvis mobilisering ήή
ά [jniki/mriki pistratfsi] / full mobilisering ά [i
panstratja]
mobiliseringsordre m. ήά [i ðiataji pistratfsis]
mobilitet m. (bevegelighet) ό [i kinitikɔtita]
mobiltelefon m. όέ [tɔ kinitɔ (tilfɔnɔ)]
mobiltelefoni m. ήί [i kiniti tilfɔnia]
modal adj. (gramm.: som uttrykker modus) ό [ŋglitikɔs] # ό [trɔpikɔs] /
modale hjelpeverb άάή [ŋglitika vɔiitika rimata]
modell m. (arketyp, urbilde, urform) έ [tɔ arçtipɔ] # ό [tɔ
prɔplazma] # (mønster, forbilde, mal) ό [tɔ prɔtipɔ] # (type, årsmodell)
ύ [ɔ tipɔs] # (mønster, fotspor) ά[tɔ aΧnari] # (fotomodell,
mannekeng, klær: mønster, stil, type, moteplagg) έ [tɔ mɔdlɔ] #
(øvelsesmodell, arkit. utkast, litt. skisse) έ [i makta] / arbeide som modell
(foto- eller maler-) ύέόή ή [ðulvɔ san mɔdlɔ
(mɔðas i zɔǥrafis)] : hun tar av og til på seg modelloppdrag for å spe på lønna
ύόόέώέά [ðulvi pɔt-pɔt
san mɔdlɔ ja na simblirɔsi ta ksɔða tis] / de nyeste modellene/motene fra Paris
45
ίέόί [ta tlfta mɔdla apɔ tɔ parisi] / den nye
modellen til FIAT έέ F[tɔ nɔ mɔdlɔ tis fiat] : en bil av nyeste
modell ίίύ [aftɔkinitɔ tlftu tipu] / en ny modell
έέ [nɔ mɔdlɔ] / modellen av et passasjerskip όό
ά [tɔ prɔplazma nɔs iprɔkaniu] / nakenmodell (aktmodell) ό
έ [tɔ jimnɔ mɔdlɔ] / sitte modell for en maler άέά
[pɔzarɔ ja na zɔǥrafɔ] : vi du (sitte modell for å) bli malt? έό
ί[liz na pɔzariz ja tɔ pɔrtrtɔ su] se voksmodell
modellering m. (plastikk, formende kunst) έέ [ikastiks tΧns] #
έέ [plastiks tΧns]
modem n. ό [tɔ mɔdm]
moden adj. ώ [ɔrimɔs] # ό [mstɔs] # (fullt utviklet, fullmoden) έ
[mstɔmnɔs] # (om frukt) έ [jinɔmnɔs] # έ [timɔs] / bli moden
ί[jinɔm] # (bli mer fornuftig, bli klokere) ύ [lɔjikvɔm] # (bli/
være ferdiglaret) ή[psinɔm] # (bli fullt utviklet, nå moden tilstand) ά
ό [ftanɔ sɔrimɔtita] / det er hans modne verk (verker han laget i moden
alder) ίέί [in tɔ rǥɔ tis ilikias tu] / en blir mer moden/
klokere med alderen ίύί [m tin ilikia lɔjikvt kanis]
: fiknene er ikke (blitt) modne ennå ύέό [ta sika ðn jinan
akɔmi] / en moden karakter έή [mstɔmnɔs Χaraktiras] /
etter moden overveielse ύ'όόέ [istr apɔ ɔrimɔtri skpsi] /
hveten var moden til å skjæres (hveten var skjær/innhøstingsmoden) άή
έέ [tɔ stari itan timɔ ja rizma] / (om frukt) ikke være helt moden
έ [aǥurɔfrnɔ] / moden alder άό [msta Χrɔnja] : en
mann i moden alder (en voksen mann) άώί [anrɔpɔs ɔrimis
ilikias] / moden frukt ώύ [ta ɔrima fruta]/ moden overveielse
έί [mstɔmni krisi] / moden skjønnhet ήά
[msti ɔmɔrfja] / modne aks άά [msta staça] / modne fikner/epler
έύή [jinɔmna sika/mila] / osten/vinen er ikke moden ennå
ίίέίό [tɔ tiri/krasi ðn çi psii akɔma] / (om frukt)
tidlig moden ό [prɔtɔvǥaltɔs] / være moden forίώ
ώ [im ɔrimɔ/ɔrimi ja] : hveten er ikke moden/skjær ennå ά
ίό [tɔ stari ðn ɔrimas akɔma] : hveten er moden for å høstes/er
skjær άίώέ [tɔ stari in ɔrimi ja rizma]
modenhet f.m. (moden alder) ό [i ɔrimɔtita] # (modning, modningsprosess)
έ [tɔ mstɔma] / fruktens modenhet όύ [i
ɔrimɔtita tɔn frutɔn] / jentenes modenhet έώ [tɔ mstɔma
tɔn kɔritsiɔn] / modenheten i tenkemåten/vurderingen hans έ
ύ [tɔ mstɔma tu mjalu tu] / lære å oppføre seg med større modenhet
ίέύό [manɔ na frɔm m mǥalitri
ɔrimɔtita]
moder m. (poet.) ή [i jnitra]
moderasjon m. (nedtoning, demping, nedskjæring) ό [ɔ mtriazmɔs] #
46
(måtehold) ά [i mtriɔpaia] # (forsiktighet, konservatisme)
ό [i sindirikɔtita] / moderasjon med spising og drikking (av
alkohol) άΐό [mtriɔpaia stɔ faï k stɔ pjɔtɔ] / vise
moderasjon ίά [ðiΧnɔ mtriɔpaia]
moderat adj. (middels, middelmådig) έ [mtriɔs] # (måteholden, rimelig)
ή[mtriɔpais] # (sentrums-) ώ [kndrɔɔs] # (måteholden,
konservativ) ό[sindiritikɔs] / et moderat pollitisk parti
έόό [mtriɔpas pɔlitkɔ kɔma] : moderate partier
(sentrumspartier) ώό [kndrɔa kɔmata] / være moderat i sine krav
όώ [im sindiritikɔs stis aksiɔsiz mu]
moderato adj. (mus.) ά [mɔdratɔ]
moderere v. (tilpasse) ί [narmɔnizɔ] # (innskrenke, begrense, begrense,
dempe) ά [mtriazɔ] # (dempe, redusere, lette) ώ [latɔnɔ] #
ώ[malakɔnɔ] / du bør nok moderere deler av/visse punkter i artikkelen
din ύάέίά [kalitra na mtriasis
ɔrizmna simia tu arru su] / moderere seg/kravene sine άώ
[mtriazɔ tis aksiɔsiz mu] # (moderere seg, jekke seg ned et hakk) άό
ί [vazɔ nrɔ stɔ krasi mu] / moderere stemmen sin ίή
[narmɔnizɔ ti fɔni mu]
moderlig adj. (mors-) ό [mitrikɔs] / moderlig omsorg ήή [i
mitriki stɔrji]
moderlighet f.m. (maternitet) ό [i mitrɔtita]
modermord n. ί [i mitrɔktɔnia]
modermorder m. ό [i mitrɔktɔnɔs]
moderne adj. (samtidig, samtids-) ύ[siŋΧrɔnɔs] # έ [mɔdrnɔs] #
(utviklet, sivilisert, avansert) έ [ksliǥmnɔs] / et hus med alle moderne
bekvemmeligheter ίόύέ [spiti m ɔls tis siŋΧrɔns
ansis] / moderne kunst (nåtidskunst) ύέ [siŋΧrɔni tΧni] /
moderne møbler έέ [mɔdrna pipla] / moderne klær/påkledning
έύ [mɔdrnɔ disimɔ] / moderne poesi/poeter (moderne diktning/
diktere) ύίύέ [siŋΧrɔni piisi/piits] / moderne
utstyr ύό [siŋΧrɔnɔ ksɔplizmɔ] / svært moderne (veldig på
moten) ύό [pɔli tiz mɔðas]
modernisere v. (oppdatere) ί [ksiŋΧrɔnizɔ] # ί [mɔdrnizɔ] #
(pusse opp, renovere - en bygning etc.) ί [anaknizɔ] / modernisere en
industri ίί [kuŋΧrɔnizɔ mja viɔmiΧania]
modernisering f.m. (restaurering, renovering, oppussing) ί [i anaknisi] #
(oppdatering) ό [ɔ ksiŋΧrɔnizmɔs]
modernisme m. ό [ɔ mɔdrnizmɔs] # (modernitet, fornyelse, innovasjon)
ό [ɔ nɔtrizmɔs]
modernist m. ή [ɔ mɔdrnistis] # (fornyer, innovatør, omvelter)
ή [ɔ nɔtristis]
47
modernistisk adj. ό [mɔdrnistikɔs]
modernitet m. (nåtidspreg, modernisme, fornyelse, innovasjon) ό [ɔ
nɔtrizmɔs]
moderselskap n. (handel, jur.) (morselskap, holdingselskap/-kompani) ήί [i
mitriki tria]
modifikasjon m. (omforming, transformering, restrukturering) ό [ɔ
mtasçimatizmɔs] # (endring) ί [i trɔpɔpiisi]
modifisere v. (endre på, lempe på, tilpasse) ά [alazɔ] # (omforme, transformere)
ί[mtasçimatizɔ] # ώ [trɔpɔlɔǥɔ] / modifisere et forslag
άό[alazɔ mja prɔtasi]
modig adj. (dristig, framfus, djerv) ό [riksiklfɔs] # (påtrengende) ό
[fɔrtikɔs] # (tapper, ridderlig, galant) ί [anðriɔs] # έ
[andriɔmnɔs] # ό [jnɔkardɔs] # (uforferdet, djerv, tapper)
ό [atrɔmitɔs] # ά [atrɔmɔs] # ύ [fpsiΧɔs] #
έ[aralɔs] # ό [lɔndɔkardɔs] # έ [psiΧɔmnɔs]
/ en modig mann έά [aralɔs anrɔpɔs] / en modig person
(en som er modig som en løve) ά [tɔ lɔndari] # ά [tɔ liɔndari]
/ en modig dommer έ έή[nas aralɔz ðikastis]
modist m. (motehandler, hattesyer, hatteselger) ά [ɔ kaplas] # f. ύ [i
kaplu]
modne v. (gjøre moden/mer voksen) ά[ɔrimazɔ] # ώ [mstɔnɔ] / la
vinen få modne (lagre vinen) ήίά [afinɔ tɔ krasi na ɔrimasi]
/ (årene i) hæren har modnet han/gjort han mer voksen έά
[mstɔs stɔ stratɔ] # άέ [ɔ stratɔs tɔn mstɔs] #
όί [tɔ stratiɔtikɔ tɔn ɔrimas]
modne(s) v. (bli moden) ά [ǥurmazɔ] # ώ [mstɔnɔ] # (om vin, korn, byll,
person) ά[ɔrimazɔ] # ί [jinɔm] # (om frukt: bli rød) ί
[kɔkinizɔ] / druer som modnes i sola ύάή [stafilja
pu ɔrimazun stɔn iliɔ] / vin og dømmekraft modnes med alderen ί
όάό [tɔ krasi k tɔ mjalɔ ɔrimazun m ta Χrɔnja]
modning f.m ί [tɔ jinɔma] # ί [i ɔrima(n)si] # ί [tɔ
ɔrimazma] # (modningsprosess, modenhet) έ [tɔ mstɔma] / hvetens
modning έύ [tɔ mstɔma tu stariu]
modul m. (bygg.,tekn.,arkit.) έ [tɔ mtrɔ]
modulering f.m. (modulasjon) (om radiobølger:) ό [i ðiamɔrfɔsi] # (mus.)
ό [i mtatɔnisi] # ί [i mtatrɔpia]
modus m. (gramm.) έ [i ŋglisi] / indikativ/konjunktiv/optativ modus
ήή/ύέ [i ipɔtaktiki / fktiki ŋglisi] / modus
operandi (arbeidsmåte) όί [ɔ trɔpɔs nrjias] / modus vivende
(foreløpig ordning eller avtale) όή [ɔ trɔpɔz zɔïs]
mohair m.n. ί [tɔ mɔçr]
mokasin m. ί [tɔ mɔkasini]
mokett m.n. (mønstret fløyelslignende møbel- eller teppestoff, vegg-til-vegg-teppe) έ
48
[i mɔkta]
mokka m. (mokkakaffe) ό [i mɔka]
mokkakopp m. (liten kopp) ά [tɔ flidzanaki]
mokkaskje f.m. (mokkaskei) άύ [tɔ kutalaki tu ǥliku]
molbo m. (dum person, egent. person fra Pontos ved Svartehavet) ό [ɔ pɔndiɔs]
mold f.m. (moldjord, matjord, svartjord) ό [tɔ mavrɔΧɔma]
moldvarp m. (zool.)(muldvarp, hasselmus, sjusover (Glis glis)) ά [ɔ aspalakas] #
ό [ɔ tiflɔpɔndikas]
molekyl m. (partikkel) ό [tɔ mɔriɔ]
molekyl- (molekylar-, molekylær) ό [mɔriakɔs]
molekylarstruktur m. ή ή [tɔ mɔriaki ðɔmi]
molekylarvekt f.m. ό ά [tɔ mɔriakɔ varɔs]
moll adj. (mus.) ά* [lasɔn] # (molltoneart) άόό [ɔ lasɔn
tɔnɔs/trɔpɔs] # ό [tɔ minɔr] / i d-moll ά [s r lasɔna]
mollskala m. άί [i lasɔŋ klimaka]
mollusk m. (bløtdyr) ά [tɔ malakiɔ] / toskallet mollusk (toskallet bløtdyr)
ίά [tɔ ðiirɔ malakiɔ]
molo m. (pir, brygge, flytebrygge, landingsbrygge) ώ [ɔ mɔlɔs] # ό [ɔ mɔlɔs]
# ά [i apɔvara] # (kai, pir) ά [tɔ murajɔ] # ί
[tɔ kripiðɔma] # (bølgebryter) ύ [ɔ kimatɔrafstis] #
ί [ɔ limnɔvraçiɔnas] # (brygge, kai, strandpromenade)
ί [i prɔkima]
molotovcocktail m. έό [tɔ kɔktil mɔlɔtɔf]
moment n. (fys., mek.) ή [i rɔpi] / se arealmoment, rotasjonsmoment,
stabilitetsmoment, treghetsmoment
moms m. (merverdiavgift, mva., før 1970: omsetningsavgift/-skatt)) όέ
ί [ɔ fɔrɔs prɔstimnis aksias] # όύί
[ɔ fɔrɔs kiklu rǥasiɔn] # όώ [ɔ fɔrɔs katanalɔsɔs] # ό
ή[ɔ fɔrɔs pɔlisɔn] / pris uten moms (nettoverdi) ήί [kaari
aksia] / pris med moms (sluttsum) όύ [jnikɔ sinɔlɔ]