markedsregulerings betydning og arbeidet i

Markedsregulerings betydning og arbeidet i markedsbalanseringsutvalget v/Kjersti Hoff

• Hva er vi bedt om å utrede

• Utvalgsmedlemmer

• Markedsreguleringen i dag

• Hvor langt har utvalget kommet

• Videre prosess

Hva er vi bedt om å utrede

• Evaluere dagens ordninger

• Hvorfor markedsregulering – avvikle?

• Foreslå alternativer til dagens

• Vurdere endringer av dagens systemer

• Utvalget skal evaluere og vurdere opp mot mål om styrket konkurranse i verdikjeden, en kostnadseffektiv, lønnsom og bærekraftig matproduksjon og landbruk over hele landet

• Utvalget skal vurdere effektene av forslagene for produsenter, industri og forbrukerne, herunder behovet for å redusere bondens risiko

22.01.2014

Regjeringen ønsker sterkere konkurranse i næringsmiddelindustrien, og vil derfor ha en gjennomgang av markedsregulatorordningen som i størst mulig grad skal sikre dette, sier landbruks- og matminister Sylvi Listhaug.

Fra LMDs pressemelding: • Hindrer effektiv konkurranse

Det eksisterende systemet har fått kritikk for å være omfattende og detaljert og hindre effektiv konkurranse fordi samvirkekonsernene både er dominerende markedsaktør og markedsregulator. Systemet er også kritisert for å være konkurransevridende og samvirkene er kritisert for manglende nøytralitet i håndteringen av regulatorrollen.

• Sundvolden-erklæringen Utvalget skal følge opp Sundvolden-erklæringen, der det står: Regjeringen ønsker sterkere konkurranse i næringsmiddelindustrien, og vil derfor gjøre markedsregulatorordningen mer uavhengig av samvirkeorganisasjonene.

22.01.2014

Utvalgsmedlemmer Erling Hjelmeng, leder. Professor ved Universitetet i Oslo, Institutt for privatrett Eli Reistad, bonde - Norges Bondelag. Kjersti Hoff, bonde - NBS Johnny Ødegård, direktør - Tine SA Kari Redse Håskjold, bonde, Nortura SA Bjørn-Ole Juul-Hansen, adm dir, KLF Erik Volden, konsernsjef, Kavli Tommy Staahl Gabrielsen, professor ved Universitetet i Bergen, Inst. for økonomi Ivar Gåsland, postdoktor ved Universitetet i Bergen, Inst. for økonomi Elin Vestrum, rådgiver, Forbrukerrådet Hege Berg-Knutsen, Coop Norge Sekreteriat fra LMD, NILF og Landbr.dir





• Videre prosess

7

Den Norske modellen og samvirkets landbrukspolitiske rolle

•Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag forhandler med Staten.

• Prisuttak i markedet (målpriser)

• Tilskudd

• Regelverk

•Samvirkeorganisasjonene har ansvar for å ta ut pris i markedet innenfor rammen av jordbruksavtalen (+PGE)

•Omsetningsloven av 1936

•Smart OPS

12.04.2012

Fire sentrale dimensjoner som påvirker økonomien for norske bønder

Importvernet

10 - 20 kroner

Markedsbalansering

0,50 - 6 kroner

Samvirkets råvarestyrke

overfor kjedene

Forretningsdrift I bedriftene

0,50 - 1,00 kroner

Primærnæringsunntaket fra Konkurranseloven

• Unntak fra § 10 og § 11 for samarbeid mellom primær-produsenter (enkeltforetak) eller deres organisasjoner (PO/samvirke)

• Gjelder bl.a:

• Omsetningsloven og markedsreguleringsforskriften

• Jordbruksavtalen

• GPS (Grøntprodusentenes samarbeidsråd)

• MÅL: Gjennom markedsstyrke sette høyest mulig og stabil pris innen gitte rammer

• Markedsregulator har tre plikter og fire virkemidler Virkemidlene er en forutsetning for pliktene

• Tiltak og prissetting bygger på gode prognoser

Mottaksplikten

Forsyningsplikten

Pris

Avsetningstiltak

Produksjonsregulering

Faglige tiltak - Animalia Informasjonsplikten

Opplysning - OEK

Prognoser

Markedsbalansering

Mottaksplikten

• Sikrer landbruk over hele landet

• Gir bonden sikkerhet for levering • Trygghet for etablering.

• Reduserer risiko i hele investeringsperioden og dermed bedre finansiering

• Den frie bonde: Slipper å være underleverandør i en lukket verdikjede

• Trygghet for å få solgt dyrene / eggene, mjølka, kornet uavhengig av bosted • Mister ikke avsetningen om et anlegg i nærheten blir lagt ned

• Avtaletiden går ut eller blir uenig med slakteriet

• Frihet å levere til hvem en vil • Mottaksplikten gir alltid sikkerhet for avsetning

• Mindre risiko ved levering til nyetablerte slakteri, meierier

• Mindre risiko ved å bygge opp egen nisjeproduksjon

Mottaksplikten forsterker konkurransen

Mottaksplikten er et sikkerhetsnettverk for alle produsenter

Mottaksplikten forutsetter markedsregulering

Mottaksplikten

Forsyningsplikten

Pris

Avsetningstiltak



Opplysning - OEK

Prognoser

Forsyningsplikten • Sikrer et mangfold av

skjære- og foredlingsbedrifter

• Sikrere tilnærmet lik råvarepris

• Sikrer råvaretilgang i hele investeringsperioden

• Gjør KLFs mottaksgaranti mulig

• Forsyningsplikten er krevende for Nortura • Konkurranseulempe å måtte

forsyne konkurrenter i markeder med underdekning

Mottaksplikten

Forsyningsplikten

Pris

Avsetningstiltak



Opplysning - OEK

Prognoser

Forsyningsplikt

• Felleskjøpet

• Underskudd av korn i forhold til behov

• Forsyningsplikt kun for reguleringsvare

• Regulering skjer gjennom anbud. Alle aktører kan delta

• Tine

• Konsummelk:

• 15 mill l pr anlegg ( uten egne prod)

• Egne leverandører, Tine det dobbelte av dette

• Andre anvendelser (ost og tørrmelk):

• På lik linje som Tines meierier

Informasjonsplikten

• Prognoser 6 ganger pr år

• Tiltak gjennomført som markedsregulator

• Markedssituasjon: • Tilførsler • Salg • Lager • Markedsbalanse

• Priser: • Løpende prisuttak • Prisløyper • Prisendringer

• Vurdering av prisrom – «grunnlagsdokumentet» (PGE)

• Det er som stor aktør Nortura og Tine har informasjonsovertak ikke som regulator

• Informasjonsplikten gir bransjen informasjon som største aktør ellers ville holdt for seg selv

Mottaksplikten

Forsyningsplikten

Pris

Avsetningstiltak



Opplysning - OEK

Prognoser

Avsetningstiltak

- Nortura har høyest andel i tilførselsmarkedet:

- 65- 70 prosent av tilførsel og 40- 50 prosent i sluttmarkedet

- Mindre forskjell på egg (men der er det også dobbel mottaksplikt)

• Ved overskudd i markedet avbestilles helt slakt

• Overskudd i markedet oppstår hos Nortura

Tiltak: - Reguleringslagring

- Reguleringseksport

- Ekstra salgsstimulering fra reguleringslager

- Ribbetiltak

- Prisnedskriving skilleprodukter egg

- Prisnedskriving mathvete til forhvete

- Prisnedskriving tørrmjølk

Mottaksplikten

Forsyningsplikten

Pris

Avsetningstiltak



Opplysning - OEK

Prognoser


• Jo tidligere i verdikjeden jo bedre • (kan bidra til å opprettholde

overkapasitet)

• Førtidsslakting verpehøner

• Vektreduksjon gris

• Mulighetene begrenset

Mottaksplikten

Forsyningsplikten

Pris

Avsetningstiltak



Opplysning - OEK

Prognoser

Særlig om egg – dobbel mottaksplikt • Ordningen er ikke ment som et

sikkerhetsnett for eggpakkeriene, men for eggprodusentene.

• Dobbel mottaksplikt skal være en ventil ved større overskudd i markedet

• Når de uavhengige eggpakkeriene har for mye egg, kan de kansellere sine bestillinger fra Nortura og kjøpe/selge seg imellom.

• KLF eggprodusenter kan uansett levere til Nortura på den vanlige mottaksplikten.

19.03.2015

Markedsregulering i melkepolitikken

Tilskudd over jordbruksavtalen

Importvernet

Kvote-ordning

en

Pris-utjevning

melk

Markeds-regulering

Hvorfor naturlig at samvirke balanserer markedet?

1. Bonden har ansvar for markedsbalansen

2. Bonden finanserier ordningene

3. Bonden gjennomfører selv mest mulig kostnadseffektiv regulering gjennom sine selskaper som har målsetting om best mulig økonomi for bonden

4. Samvirke har som markedsleder objektiv kunnskap om situasjonen i de ulike markedene





• Videre prosess

Hvordan jobbes det i utvalget

• 9 møter gjennomført, 2 igjen

• Skrivende sekreteriat og utvalgsleder

• Diskusjoner utfra sekreteriatets utkast, nytt utkast hvor vi har felles portal for å komme med innspill

• Enkeltmedlemmer utfordres på sine fagområder

Hvor langt er vi kommet

• Gjennomgang enkeltvirkemidler, rettigheter og plikter

• Samlet evaluering

• Milepæl

• Enighet om at markedsreguleringen virker etter formålet

Stabiliserer og holder prisnivå oppe

MEN utfordring når det gjelder……

• Innovasjon og mangfold

• Konkurranse

• Forbrukervelferd

• Samfunnsøkonomi

• Bondens penger

• Omsetningsloven og forskrifter

Alternative løsninger

• Avvikling av markedsreguleringen

• Kontraktsproduksjon, søyledannelse

• Forsikringsordninger i stedet for mottaksplikt

Mer forsyningsplikt på fraksjoner

• Ubalanse mellom plikter og rettigheter (eks motaksplikt men ikke avsetningstiltak)

• Vekk m/Opplysningskontor og faglige tiltak

• Anbud på reguleringslagre

• Konkurranseloven, kontraheringsplikt

Alternative modeller

• Avvikling

• Bransjeråd

• Landbruksdirektoratet

• Fornying av dagens ordning

• ……….

• ………

• Mål: klare helhetlige modeller





• Videre prosess

Viktig framover

• Den politiske prosessen i etterkant veldig viktig

• Faglagene og den enkelte bonde må ta jobben med å forsvare grunnpilarer i jordbrukspolitikken

• Dvs både bonden som eier egen foredlingsindustri (samvirke) og de som leverer til KLF bedriftene

Stikkord på veien: • Sikre markedsmakt for å

sikre samvirkes mulighet til å sette pris. (Primærnæringsunntaket i konkurranseloven)

• Sikre markedsadgang uavhengig av geografi og markedssituasjon

• Balansere virkemidler og plikter. (Må ha reguleringsmuligheter for å kunne ha mottaksplikt)

Landbrukets vurdering

• Det er et grunnleggende premiss om at næringen selv skal ha kontroll på bruken av omsetningsavgiften og derigjennom styringen av reguleringsvirkemidlene

• et premiss at legitimiteten til ordningene må styrkes, og at det bør legges til rette for mer kontroll samt synliggjøring av i dag allerede tilgjengelig informasjon.

• En fornying og forbedringsmodell!

Hva vil skje?

• Rapport leveres Sylvi Listhaug 1 juni

• Viktig klare alternativ slik at politikerne ser konsekvensene

Landbruk i hele landet, styrket konkurranse i verdikjeden, lønnsom og bærekraftig matproduksjon, risiko for bonden

• Gjennomgang av omsetningsloven og forskrifter

22.01.2014 Prognose 2014 jan 14

Takk for oppmerksomheten!

markedsregulerings betydning og arbeidet i

Documents