markedsreformer og konkurranseutsettings konsekvenser for ...3925/rosaasenglennfordypning.pdf ·...
TRANSCRIPT
Bachelor, journalistikk, JB2900, Kandidatnr. 450.
1
Markedsreformer og konkurranseutsettings konsekvenser for
offentlighetsloven
En fordypningsoppgave av Glenn Røsåsen
1. Innledning
1. Innledning
2. Metode
2. Offentlighet
1. Åpenhetens betydning for demokratiet
2. Åpenhet i Norge
3. Markedsreformer
1. New Public Management
2. Kritikk av New Public Management
3. Konkurranseutsetting
4. Oslo kommunes organisering av taggefjerning
1. Juridiske hindringer
1. Konkurransehensyn
2. Praktiske hindringer
3. Pseudoåpenhet
5. Konklusjon
1. Offentlighetslovens svakheter
2. Offentlighet mot konkurransehensyn
3. Unntaksbestemmelsene kan føre til falsk offentlighet
4. Stadig oppstykking av forvaltningen
5. Alle må være profesjonelle
6. Loven skal evalueres
Bachelor, journalistikk, JB2900, Kandidatnr. 450.
2
1. Innledning
I denne oppgaven vil jeg ta for meg hva slags konsekvenser markedsorienterte reformer og
konkurranseutsetting i det offentlige har for praktiseringen av offentlighetsloven for journalister,
men også for alle borgere.
Min problemstilling, «Underminerer konkurranseutsetting offentlighetsloven?», kommer av
at innsynsretten etter offentlighetsloven blir betraktelig innskrenket med en gang et privat firma blir
involvert i en offentlig oppgave. For selv om de kan være tilbydere av en offentlig tjeneste, er de
private firmaene også i konkurranse med hverandre. Dermed kan de ofte unntas
offentlighetsprinsippet til fordel for konkurransehensyn, som følge av unntaksbestemmelsene i
offentlighetsloven.
Jeg vil i min oppgave konsentrere meg om hva slags konsekvenser konkurranseutsetting kan
ha for offentlighetsloven.
Som eksempel vil jeg bruke en sak jeg skrev om Oslo kommunes organisering av fjerning av
graffiti. I forbindelse med kurset om undersøkende journalistikk på Høgskolen i Oslo og Akershus,
forsøkte medstudent Tommy Wiik og jeg å finne ut av hvordan Oslo kommune håndterer tagging i
byen. Her støtte vi på mange hindre for åpenheten. En ordning vi trodde var offentlig viste seg
faktisk å være helt privat.
Det var en vanskelig oppgave å gjennomføre, og det var ofte banale vanskeligheter vi støtte
på i møte med kommunen. Offentlighetsloven skulle gjelde, men etter hvert innså vi at det var
konkurranseutsettingen til to forskjellige private firmaer som var årsaken til vanskelighetene med å
kartlegge den offentlige ordningen.
Det må påpekes at vi kanskje hadde fått mer innsyn - om vi på daværende tidspunkt hadde
visst det jeg nå vet om lovgivningen, etter ha gjennomført denne fordypningsoppgaven. Men hvor
skolert på offentlighetsloven skal man måtte være for at åpenheten skal være reell? Må man være
jurist for å finne ut hva som skjer i sitt eget lokalsamfunn?
Jeg velger å bruke den saken, da den inneholder klare eksempler på problemer man kan støte
på som journalist i møte med konkurranseutsetting fra det offentlige.
Det offentlige defineres her som «[...]en samlebetegnelse for den virksomhet som skal sørge
for felles oppgaver i samfunnet, der også forvaltning av fellesverdier inngår. Fellestjenestene er i
hovedsak finansiert via skatter og avgifter.»(Magma.no, 2009)
Bachelor, journalistikk, JB2900, Kandidatnr. 450.
3
1.2. Metode:
For å besvare problemstillingen har jeg valgt å analysere mitt eget arbeid i forbindelse med
taggefjernesaken. Analysen er delt opp i tre kategorier hvor vi på forskjellige måter støtte på
problemer med praktiseringen av offentlighetsloven.
Jeg har gjennomført to dybdeintervjuer. For å få pressens syn på problemstillingen har jeg
snakket med leder i Redaktørforeningen, Arne Jensen. For å se hvordan samfunnsutviklingen har
vært fra et økonomisk ståsted, snakket jeg med tidligere finansbyråd i Oslo kommune, og
nåværende administrerende direktør i Sparebankstiftelsen DNB, André Støylen.
Det var nødvendig for å få en innsikt i medienes rolle i samfunnet (Østbye m.fl., 2013; s101-
103; s.132), men også for å danne et bilde av hvordan samfunnet faktisk er organisert. Intervjuene
ble tatt opp og transkribert, og opplysningene de kom med har blitt flettet inn i denne teksten. Det er
et stort og vanskelig tema, og opptakene ble gjort for å enklere kunne involvere meg og stille
oppfølgingsspørsmål uten å måtte notere, men også for at jeg ikke skulle gå glipp av noe. Det ville
være unødvendig, og metodisk sett svært problematisk, å nøye seg med det jeg i første omgang
oppfattet i intervjusituasjonen. Derfor ville jeg ha tilgang til det som faktisk ble sagt (Østbye m.fl.,
2013, s.108).
Da jeg transkriberte, gjorde jeg også på mange måter en tekstanalyse av intervjuene. Det
allmenne utgangspunktet for tekstanalyse, er interesse hos den som analyserer. Det har ikke vært et
poeng å frita meg fullstendig fra fordommer eller forforståelse i forbindelse med analysen heller, da
det er i møtet mellom disse fordommene og teksten fortolkningen foregår (Øystbye m.fl., 2013,
s.66). Årsaken til at jeg skriver denne oppgaven er jo nettopp forforståelsen og interessen jeg har for
temaet.
2: Offentlighet og innsyn
2.1 Åpenhetens betydning for demokratiet
Hva er det som er viktig med åpenhet? Spørsmålet om innsyn eller hemmelighold, er noe som ikke
bare angår journalister, men det påvirker oss alle. Mangel på offentlighet, kan hindre borgere å se
hva myndighetene de har stemt på, faktisk holder på med.
Leder for redaktørforeningen, Arne Jensen, går så langt som å si at åpenhet er en
Bachelor, journalistikk, JB2900, Kandidatnr. 450.
4
forutsetning for demokratiet. Jensen sier at uten tilgang på informasjon om hva myndighetene driver
med, så er det umulig å gjøre seg opp en mening om hvilket parti man skal stemme på. Det vil også
være vanskelig å ettergå og kritisere myndighetene. Hele demokratiet ville forvitre om du ikke
hadde innsyn i offentlig forvaltning og beslutningsprosesser (Jensen, 2015).
Et bredt og omfattende innsyn vil derimot øke åpenheten og gjøre det lettere å orientere seg i
samfunnet (Sjue, 2012. s15). Noe som vil styrke både journalistikken og demokratiet. Det er
vanskelig å ha en relevant form for journalistikk, og et fungerende demokrati, uten en informert og
oppegående befolkning som stemmer utifra kunnskap om verdenen de orienterer seg i. Det være seg
kommunen, fylkeskommunen eller staten.
«1.4. Det er pressens rett å informere om det som skjer i samfunnet og avdekke kritikkverdige forhold.
Det er pressens plikt å sette et kritisk søkelys på hvordan mediene selv fyller sin samfunnsrolle.»
Punkt 1.4 i Vær Varsom-plakaten
Pressen, som har blitt døpt den fjerde statsmakt, har formelt sett en rett til å informere borgerne om
maktens anliggenheter.
Derfor har jeg forsøkt å finne ut om konkurranseutsetting gjør det lettere for det offentlige å
frasi seg ansvaret om offentlighet. Om det er vanskeligere for pressen å tegne et riktig bilde av hva
som faktisk foregår der hvor makten befinner seg – eller finne ut hvor makten faktisk befinner seg.
Underforstått da også påvirkningen på velgerne, som lener seg på pressen når det kommer til
kunnskap om organiseringen av tilbud fra det offentlige.
Da offentlighetsloven av 1970 ble behandlet og vedtatt var det hensynet til den informerte
offentlige debatt som ble vektlagt, slik at innbyggerne skulle ha anledning til å gjøre seg kjent med
en sak før de ytret seg (Sjue, 2012, s.50).
Problemstillingen er: Underminerer konkurranseutsetting offentlighetsloven?
Denne problemstillingen har jeg valgt fordi konkurranseutsetting blir en mer vanlig måte å
organisere offentlige tjenester på, og av overnevnte årsaker er det viktig å se på hva slags
Bachelor, journalistikk, JB2900, Kandidatnr. 450.
5
konsekvenser det har for praktiseringen av offentlighetsloven. Disse konsekvensene skal jeg belyse
med eksempelet om graffitifjerning.
Jeg skal med andre ord se på om stadig flere tjenester fra det offentlige faller innunder
unntakene i offentlighetsloven. Da hovedformålet §1 i offentlighetsloven fastsetter at den bla.a skal
«styrke informasjons- og ytringsfridomen». Dermed skal det offentlige behandles etter grunnloven
§100, som omhandler ytringsfrihet, dersom det ikke er tungtveiende årsaker for unntak.
2.2. Åpenhet i Norge
Norsk presse gikk ikke i bresjen for å innføre lov om offentlig innsyn. De lå på etterskudd fra første
stund. Det er faktisk juristene som har kjempet frem denne loven, som man nå tar for gitt at ligger i
selve kjernen til journalistikken. Ikke journalistene.
Det har vært en uvilje fra myndighetene mot å lovfeste offentligheten i forvaltningen i
Norge. Eksemplene på motstand til å skape et offentlighetsprinsipp så ut til å stå i kø i 20 år, fra
1949-1969. Både Arbeiderpartiet og Høyre var i varierende grad skeptiske til loven. På den andre
siden av Svinesund ble det derimot i 1962 holdt et FN-seminar om offentlighetsprinsippet. 50 stater
deltok (Sjue, 2012, s.27-33).
I 1970 ble loven endelig vedtatt i Norge, men Sjue påpeker at den var preget av en del
kompromisser, som betydde svekket innsyn og styrket unntaksrett. Vår lov fra 1970 var fortsatt mer
restriktiv enn den svenske fra 1766.
Siden den tid har loven gjennomgått mange endringer frem til 1997 (Hove, 2009, s.33), og i
denne teksten vil jeg forholde meg til «Lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd
(Offentleglova)» som trådte i kraft 1. januar 2009.
Det er en reformert lov basert på et grundig utredningsarbeid, men diskusjonen om balansen
mellom borgernes rett til innsyn, og hensynet til forvaltningens arbeidsro og handlingsrom er langt i
fra avsluttet (Hove, Bernt, 2009, s.5). Diskusjonen vil se offentlig innsynsrett opp i mot private
konkurransehensyn.
Bachelor, journalistikk, JB2900, Kandidatnr. 450.
6
3.1. Markedsreformer og New Public Management
Konkurranseutsetting er bare en liten del av en stor internasjonal bølge av offentlig organisering
som har blitt døpt New Public Management (heretter NPM). NPM defineres som et sett av
reformelementer som deler noen felles kjennetegn, men at de ikke nødvendigvis står i forhold til
hverandre (Christensen og Legræid, 2003, s6).
Fellesnevneren er at alle reformelementene er inspirert av ny-institusjonell, økonomisk
tenkning (Boston m.fl. 1996). Økt vekt på klare mål, klare virkemidler, resultatmåling, effektivitet,
fristilling, privatisering, markedsretting, konkurranseutsetting, delegering, kontraktstyring osv er
ting som kjennetegner tankegangen i NPM. Spørsmålet om privatisering eller delprivatisering av
statlige virksomheter står sentralt i denne måten å tenke på.
André Støylen, siviløkonom, tidligere finansbyråd i Oslo fra 2002-2007, og leder for
Sparebankstiftelsen DNB, hevder at den gamle kommunen ikke har forsvunnet, og at den heller
ikke kommer til å gjøre det, men at det er tydelig at det offentlige blir organisert på en annen måte
nå enn før.
Etter hvert vokste listen over de tjenestene en kommune skulle tilby til sine borgere. I 1964,
ved den forrige kommunereformen, var det forholdsvis få kommunale oppgaver. Det var snakk om
barneskoler, sykehjem og slike ting. Nå er listen mye lengre og inkluderer alt fra lovfestet
barnehageplass, barnevernstjenester og 20-25 andre tjenester som det forventes at kommunen skal
levere (Støylen, 2015).
Støylen beskriver en prøv-og-feil-metode for organiseringen av det offentlige.
Reformelementene blir prøvd ut, og dersom de ikke viser seg å være effektive eller lønnsomme, så
skrotes de. Han sier at blant annet eiendomsreformen var svært vellykket. Eiendomsreformen flyttet
all kommunal eiendom over i fire (nå tre) kommunale foretak, som eier byggene og tar husleie som
går til vedlikehold, Boligbygg Oslo KF, Omsorgsbygg Oslo KF og Undervisningsbygg Oslo KF. En
ordning som ifølge ham fungerer bra, og at man bare kan ta seg en titt på skolene i Oslo og selv se
at det fungerer. Dette er en politisk vurdering.
Andre reformelementer gikk ikke så bra. I et av eksemplene tar han frem
konkurranseutsettingen av et sykehjem, hvor vinneren av anbudet trakk seg, og kommunen måtte
tre inn og ta over styringen. Det viste seg at her var det ikke nok aktører på markedet til at det ble
reell konkurranse, og det viste seg å ikke være lønnsomt i forhold til å drive det selv.
Bachelor, journalistikk, JB2900, Kandidatnr. 450.
7
Det kan vi også se eksempel på i skrivende stund, hvor byrådet har bestemt seg for å ikke
selge eller konkurranseutsette flere barnehager, da de sparte lite penger på det (Aftenposten Osloby,
28.05.2015). På den annen side har det nå blitt bestemt at NSB ikke lenger skal ha monopol på
togtrafikken her til lands, noe jeg kommer tilbake til senere i teksten.
Støylen sier at uttrykket «New Public Management» ble brukt i kommunen, men at det ikke
var et bevisst program de ledet Oslo under. Denne forklaringen, og prøv-og-feil-metoden, er slik jeg
ser det noe som kjennetegner NPM – det aller viktigste er at det er effektivt og lønnsomt.
Men Støylen sier også at vi ikke har reformert mindre enn mange andre land, og peker på at
Norge minner mer om Frankrike enn våre naboer i Sverige. Sverige har gjort mye mer når det
kommer til New Public Management.
Støylen bruker bevisst ordet «bruker» og ikke «kunde» når han omtaler beboere i et
sykehjem, fordi de er brukere av en offentlig tjeneste som de ikke betaler for selv.
Det at Støylen sier bruker, og ikke kunde, og at det har vært en slags prøv-og-feil-metode,
vil jeg anse som en slags mellomting av de mer progressive tilfellene av NPM som man kan se i
USA (hvor en kommuneadministrasjon på 9 stk. kan drive med innkjøp av tjenester til kundene
sine) og det gamle kommunale Norge hvor alle var borgere. Vi er forstatt borgere i Norge, og er
ikke kunder riktig ennå.
Som nevnt tok det lang tid før vi fikk på plass en offentlighetslov. Inntil midten av 90-tallet
ble Norge også sett på som en forsiktig reformator av offentlig virksomhet (Olsen, 1996), og det er
først de siste tiårene det har tvunget seg frem en trang til å reformere det offentlige. Nå har vi
private tilbydere innen helseomsorg, skole og andre ting vi tidligere så på som utelukkende det
offentliges ansvar.
Etter byrådsreformen og nedgangstider, var Oslo i et økonomisk uføre i årene 88-89, som
førte til en liten bølge av økonomisk tenkning i det offentlige. Men den første lille bølgen skvulpet
opp på land for siste gang da det byrådet tapte valget i 1991, og ikke fikk på plass et nytt igjen før
så sent som i 1997 (Støylen, 2015).
3.2 Kritikk av NPM
Som tidligere nevnt står ikke reformelementene i NPM nødvendigvis i forhold til hverandre.
Eksempler på skjevheter kan være ting som at NPM av natur er skeptisk til politisk ledelse,
Bachelor, journalistikk, JB2900, Kandidatnr. 450.
8
samtidig som det blir sett på som sentralt når det kommer til å kontrollere underliggende ledere,
gjennom kontrakter og ulike belønnings- og kontrollsystemer (Christensen, Legræid, 2003, s.6).
Videre oppfattes det som uklart hva slags rolle befolkningen er tiltenkt under NPM
(Christensen, Legræid, 2003, s6). Noe som er bemerkelsesverdig, siden hvor vellykket slike
markedsorienterte ansvarsrelasjoner er, avhenger av om borgerne har nok kunnskap og ressurser til
å kunne påvirke markedet (Goodin, 1999).
For Ola Nordmann er det vanskelig å se hva slags effekter forskjellige reformer har på
samfunnet før i ettertid, og det er faglig uenighet om hvordan disse reformene virker (Sørensen,
2003, s510). Christensen og Lægreid (2001: 90–93) hevder at det er noe paradoksalt at NPM, som i
så stor grad bygger sin legitimitet på resultatfokusering, i så liten grad er blitt utsatt for systematiske
empiriske studier av sin egen resultatoppnåelse.
De forskjellige reformene kan også fremstå som en trussel mot demokratiet og politisk
ansvar (Christensen og Lægreid 2001:67, 91). Reformene deler opp de politiske organisasjonene,
som f.eks med Oslo Sporveier, som nå har blitt 20-25 forskjellige organer. Dette begrenser
mulighetene til politikerne til å engasjere seg i enkeltsaker, og dermed svekker denne tenkningen
mulighetene for løpende politisk styring.
Som i mitt eksempel om organiseringen av fjerning av tagging i Oslo, hvor to private
entreprenører er på oppdrag for Oslo kommune, har de private kontrollen over kundebasen, og
kommunen har som eneste virkemiddel å gjennomføre stikkprøver og stole på entreprenørens
egenrapportering.
3.3: Konkurranseutsetting
Sandbekkutvalget i år 2000 var de siste som, fra regjeringens side, bredt gjennomgikk
konkurranseutsetting i Norge. De pekte på 4 ulike former for konkurranseeksponering av offentlig
sektor (NOU:2000:19). Den formen jeg skal konsentrere meg om i denne oppgaven er som følger:
Anbud innebærer at det offentlige avholder en konkurranse om retten til å produsere varer eller
tjenester på vegne av det offentlige. Etter beslutning vil kontraktøren få en eksklusiv, men
tidsbegrenset rett til å produsere den aktuelle varen eller tjenesten for oppdragsgiveren. Det
offentlige har fortsatt ansvaret for tjenestens innhold og kvalitet.
Bachelor, journalistikk, JB2900, Kandidatnr. 450.
9
Konkurranseutsetting i offentlig sektor er når det offentlige, for eksempel kommune eller stat,
legger ut oppdrag på anbud. Det kan være snakk om helsetjenester, skoler eller andre tjenester som
normalt sett blir sett på som det offentliges oppgave.
Det er ikke det samme som privatisering, hvor private aktører fullstendig tar over et
ansvarsområde, det er heller ikke det samme som innkjøp av en tjeneste, hvor kommune eller stat
kjøper byggingen av en vei eller liknende. Under konkurranseutsetting har det offentlige fortsatt en
bestillerfunksjon, som gjør at de sitter med det faktiske ansvaret, men utøvelsen blir utført av
private aktører, ideelt sett i konkurranse med andre private aktører.
Konkurranseutsetting utgjør også bare en liten prosentandel av de totale innkjøpene av
tjenester en kommune vanligvis gjør. Bort i mot 40% av et kommunebudsjett går til innkjøp av
tjenester, mens bare en brøkdel av det igjen er til konkurranseutsetting.
Konkurranseutsetting er ikke noe nytt. Det kan spores så langt tilbake som til romerne for
over 2000 år siden (Ørsted, 2000), da et enormt imperium, med et stort behov for veinettverk og
skatteinnkreving, skulle styres fra ett relativt lite sted. Dette kan vel i dagens samfunn til en viss
grad sammenliknes med det vi kaller sentralisering. At beslutningsmakten er nærmere den politiske
ledelse, i dette tilfellet Roma.
From og Torsøe (2008:38) er enige i at den moderne konkurranseutsettingen har klart
sentraliserende trekk. Men likevel kan det tenkes, i alle fall i senere tid, at det kan bli brukt som en
form for ansvarsfraskrivelse. Da vil det i så fall være snakk om en form for desentralisering. De
offentlige gir fra seg makt, men blir selv sittende igjen med ansvaret overfor velgerne sine (Brastad,
2005). Dette gjør konkurranseutsetting tvetydig.
Bare dette i seg selv er et komplisert bilde, men enklere skal det ikke bli, jo større for
eksempel en kommune blir, og jo mer vi utvikler oss som samfunn, jo mer stykket opp blir det. Det
går ikke uten konsekvenser.
4. Et konkret eksempel
Men det er poenget til Goodin jeg vil ta for meg: Vil konkurranseutsetting gjøre det vanskeligere for
borgerne å tilegne seg kunnskapen de trenger for å ha noen relevant makt i et demokrati (Goodin,
1999)?
Bachelor, journalistikk, JB2900, Kandidatnr. 450.
10
Sakene Tommy Wiik og jeg skrev om Taggefri fasade er et godt eksempel når det kommer til
innsikt i hvor man kan støte på hindre i åpenheten, med en gang en offentlig tjeneste blir
konkurranseutsatt. Dessuten er det ikke ofte man får muligheten til å se alle de journalistiske
aspektene ved en sak man analyserer. Hensikten var å undersøke hvordan Oslo kommune hadde
organisert fjerning av tagging og graffiti i Oslo, men det var som nevnt ikke så lett.
Analysen av erfaringen har jeg valgt å dele inn i tre deler: Hindringer. Det er forskjellige
problemer vi som journalister og studenter støtte på, da vi forsøkte å gjennomføre et journalistisk
graveprosjekt i forbindelse med en skoleoppgave.
4.1 Juridiske hindringer:
I oppgaven var målet å finne ut hvordan Oslo kommune hadde organisert sin ordning for fjerning av
tagging og graffiti i byen. En ordning de har kalt Taggefri. Noe som burde være en smal sak ifølge
formålet til offentlighetsloven §1: «Offentleg verksemd er open og gjennomsiktig». Dette bekreftes
igjen i §3 «Hovudreglane om innsyn». Dersom det ikke er tungtveiende grunnlag, helst hjemmel i
lov, for å unnta dokumentasjon, korrespondanse, og det som har med organiseringen av det
offentlige å gjøre, så er skal det være åpent for alle.
«Saksdokument, journalar og liknande register for organet er opne for innsyn dersom ikkje anna følgjer av
lov eller forskrift med heimel i lov. Alle kan krevje innsyn i saksdokument, journalar og liknande register til
organet hos vedkommande organ.» - §3 Hovudregel, Offentleglova.
Ytterligere er det nå stadfestet i den nye Grunnlovens §100 om ytringsfrihet:
«Enhver har rett til innsyn i statens og kommunenes dokumenter og til å følge forhandlingene i rettsmøter og
folkevalgte organer. Det kan i lov fastsettes begrensninger i denne rett ut fra hensyn til personvern og av andre
tungtveiende grunner.»
Dette burde gjelde konkurranseutsatte oppgaver fra det offentlige, fordi dette ikke er privatisering.
Det offentlige sitter fortsatt igjen med det formelle ansvaret da det er de som står som bestiller av en
gitt tjeneste.
Bachelor, journalistikk, JB2900, Kandidatnr. 450.
11
Å få innsyn i kontraktene og budsjettene i forbindelse med Taggefri-ordningen var i og for
seg enkelt nok. De første innsynsbegjæringene ble avvist, så fikk vi beskjed om at det var fire ukers
behandlingstid. Hvilket vi besvarte med en klage hvor vi henviste både til hovedregelen i
offentlighetsloven, og til miljøinformasjonsloven, samt påpekte at vanlig behandlingstid var 1-4
virkedager. Da fikk vi det vi ville ha ganske raskt.
Anbudet for fjerning av tagging og graffiti i indre og ytre Oslo by ble vunnet av et firma som
heter Stopp Tagging AS, det er altså de som utfører selve taggefjerningsjobben for Bymiljøetaten i
Oslo kommune. Deretter har Rusken (underlagt Bymiljøetaten) gitt et privat selskap nummer to
jobben med å være et sekretariat for ordningen, samt promotere ordningen ved å produsere reklame
og hjemmesiden til Taggefri.
Denne måten å organisere på, stemmer med tidlige analyser av NPM, hvor det har vært en
tanke bak konkurranseutsetting at det i større grad skal gjøre politikerne til strateger (From og
Kolberg 2003:22). For Oslo kommune å nedsette en hel avdeling til å tilby denne tjenesten ville
være ineffektivt: Ansette så og så mange, og gi dem den kompetansen som skal til for å gjøre den
ganske kompliserte oppgaven det faktisk er å fjerne graffiti uten å ødelegge fasader, er ganske dyrt.
Derfor er det regnet som mer effektivt fra kommunens side å konkurranseutsette dette, og sette en
fastpris som «brukerne» er tjent med.
4.1.2: Konkurransehensyn
Å få innsyn i andre papirer, som kundelisten til entreprenøren som var på oppdrag for Oslo
kommune, viste seg derimot å være helt umulig. Her trumfet konkurransehensynet
offentlighetsloven, slik at det ble vanskelig for oss som journalister å få tak i et utvalg av kundene
som hadde meldt seg inn i ordningen. En abonnementsordning som er promotert av Oslo kommune,
som har både fastpris og bindingstid.
Dermed var det vanskelig å finne ut om ordningen virket, eller om brukerne var fornøyd. Da
vi måtte ta entreprenørens og kommunens ord for god fisk, uten å kunne dobbeltsjekke det med
kundene. Her er det forresten vanskelig å vite om NPM-tilhengerne ville kalt eierne av bygårdene
som er meldt inn i ordningen for brukere eller kunder, da dette både er en offentlig tjeneste og en
privat ordning samtidig.
Bachelor, journalistikk, JB2900, Kandidatnr. 450.
12
Her har vi offentlighet på den ene siden, og konkurransehensyn på den andre. Vi, som
journaliststudenter, vil gjerne vite hvem som er kunder i ordningen slik at vi kan ta en ringerunde og
høre om de er fornøyde, men vi måtte bare forholde oss til at kundelisten var en privat ordning
mellom Oslo kommunes entreprenør, Stopp Tagging AS, og eierne av de forskjellige bygårdene.
Det var snakk om nærmere 650 bygårder, eller kunder, som dette firmaet hadde fått under de
forpliktelsene som ble fremlagt i kontrakten (se vedlegg).
Slukøret må vi bare ta nei for et nei, for han driver tross alt en privat bedrift som har private
avtaler med private bygårder om fjerning av tagging, og omfattes ikke av offentlighetsloven i det
hele tatt.
4.2 Praktiske hindringer
Oslo kommune har som sagt satt ned et sekretariat for å organisere ordningen. Sekretariatet er et
reklamefirma som heter Kikkut AS. De står mellom kommunen, og entreprenøren som er på det
offentlige oppdraget. Men de står også mellom bruker og entreprenør, og mellom bruker og
kommune. All kommunikasjon angående taggefriordningen skal ifølge Oslo kommune gå gjennom
dette sekretariatet, så da burde åpenheten også ligge der.
Både Kikkut AS og Stopp Tagging AS er begge firmaer som vet at offentlighet ikke gjelder
for de private. Dette ble bevist for oss gang på gang under prosessen, og da vi pratet med de to
private bedriftene som var på oppdrag for Oslo kommune. Det er altså Kikkut AS og Stopp Tagging
AS som sitter med den reelle kontrollen av offentligheten i dette tilfellet.
Først ringer vi selvfølgelig til sekretariatet, for rett og slett å spørre om hvordan det henger
sammen. Sekretariatet, Kikkut, besvarte telefonen med «Taggefri, vær så god», før de serverte oss
en kald skulder. Vedkommende i andre enden ville ikke fortelle oss noe om hvordan taggefjerningen
var organisert, eller hvilke andre firma som var involvert i prosessen. Prikken over i-en var når
vedkommende ikke engang ville fortelle oss sitt eget navn, før personen hadde sendt mail til sine
overordnede og forhørt seg om hva det var lov å uttale seg om. Noe vi aldri fikk en tilbakemelding
på. Ingen tilbakemelding fra sekretariatet, som skal stå for all flyt av informasjon som har med
denne offentlige ordningen å gjøre.
Allerede her begynner frustrasjonen å øke i begge ender. Vi på vår side, som journalister,
kunne ikke fatte og begripe at vi ble møtt med hemmelighold når vi ringte til noe som skal være et
Bachelor, journalistikk, JB2900, Kandidatnr. 450.
13
offentlig sekretariat. Vedkommende i den andre enden antar automatisk at vi er ute etter å «ta
noen», fordi vi ber om informasjon. Det oppstår en slags kald krig om åpenhet.
Her er det et personlig og praktisk problem mellom oss som journalister, og vedkommende i
den andre enden av telefonen. Personen som ikke engang vil svare for hvem arbeidsgiveren er, sitter
nå med all kontroll over informasjonen. Den ansatte i reklamefirmaet på oppdrag for kommunen,
kaller oss for uforskammede og frekke når vi spør om hvordan graffitifjerningen er organisert.
Vedkommende kunne ikke fortelle noe om ordningen, men fortalte oss at vi var masete og dårlige
journalister.
Entreprenøren selv, den daglige lederen i Stopp Tagging AS, var først klinkende klar på at
han ikke kom til å gi oss noe, at alt var hemmelig, og at han ikke hadde tid til å stille opp til så mye
som et intervju. Etter en del mas var Stopp Tagging AS velvillige nok til å sende oss
korrespondansen mellom daglig leder og en gårdeier han var i konflikt med, fordi entreprenøren
sannsynligvis trodde at han kom pent ut av det. Det gjorde han ikke. Han oppførte seg mot kunden
sin, ca. slik som han oppførte seg mot oss: Ovenpå og bedrevitende.
Disse privatpersonene gjør praktiseringen av offentlighetsloven vanskelig, og blir uttrykk for
systemsvakheten i skjæringspunktet mellom offentlig og privat virksomhet. To mennesker, en
sekretær, og en entreprenør, står nå med Offentleglova i sin hule hånd. Enten de vil eller ei, så
fungerer de som effektive skjold mot våre journalistiske piler, både for byrådet og Bymiljøetaten.
Entreprenøren kom også med en del sleivete uttalelser. Selv om det var komisk at
kommunens entreprenør var frekk nok til å kalle en av sine egne kunder for «Narvestad», så var det
lite informativt. Han ville ikke la seg avbilde eller filme mens han jobbet, eller la seg sitere på noe
som helst. Etter flere uker med masing, og på grunn av at vi til slutt hadde fått tak i en gårdeier som
hadde kommet med uttalelser som tvang entreprenøren til å komme med tilsvar, så stilte han til slutt
opp på et telefonintervju. Dette kunne vi ikke bruke så mye av. Det var her disse sleivete uttalelsene
kom. Det var på vei til å utvikle seg til å bli en ren krangel mellom gårdeier og entreprenør, og da vi
ringte opp igjen gårdeier, var han ikke interessert i å fortsette diskusjonen etter å ha hørt uttalelsene
til entreprenøren.
Stopp Tagging AS hevdet de hadde mye å gjøre, og at de hadde sykt mannskap, slik at de
hadde ikke tid til å la seg filme eller avbilde på jobb. En annen privat entreprenør stilte derimot opp
mens han var på jobb alene, slik at vi fikk laget en surrogat-reportasje. Lenke til sakene om tagging
ligger i litteraturlista.
Bachelor, journalistikk, JB2900, Kandidatnr. 450.
14
Rusken selv stilte opp på et telefonintervju eller to, men kom med mildt sagt sprikende
uttalelser, som de senere trakk tilbake for å kreve å besvare alle spørsmål skriftlig. De kunne først si
én ting, og så en helt annen – som f.eks da de sa «vi er også en liten sponsor» for så noen dager
senere å si «vi betaler ingenting, vi er bare en tilrettelegger».
I gjentatte intervjuer uttalte Rusken at de har satt en fastpris overfor entreprenør, et pristak,
selv om det står svart på hvitt i kontrakten at det er subsidier (se vedlegg).
4.3 Pseudoåpenhet
Det at saken i seg selv fremstår som en offentlig ordning (se Taggefri.no), men likevel utøves og
kontrolleres fullstendig av private aktører, er det jeg har kalt pseudoåpenhet. Det er mange
elementer som faller innunder dette begrepet.
Mistanken om at noen trodde vi var ute etter dem ble bekreftet da vi ble kalt inn til møte hos
Rusken i Bymiljøetaten. De hevdet at hensikten var å skape mer åpenhet, men ville ikke siteres på
noe av det de sa, ei heller avbildes, filmes eller gjøres opptak av. Vi ble som journalister invitert på
en kaffeavtale med referatforbud.
Dette var nok helt bevisst fra deres side, og de satte oss i en kinkig situasjon. For alt de sier
til oss som ikke er offisielle uttalelser, kan heller ikke brukes. Etter mye om og men lovet
Ruskengeneralen til slutt å stille opp på et intervju etter møtet. Men da øyeblikket kom, måtte han
plutselig haste videre til et annet møte.
Møtet var også satt opp som en hersketeknikk som fikk oss til å føle oss mindreverdige. For
det første var de to stykker, som pratet i munnen på hverandre under hele møtet – uten at vi kunne
sitere dem på noe av det. De stod foran et whiteboard og tegnet metaforiske bilder av hvordan
anbud og konkurranseutsetting fungerer, slik man gjør for barn.
En av dem himlet åpenlyst med øynene flere ganger, og gav uttrykk for at vi var idioter som
ikke forstod at selv om det står «subsidier» i kontrakten, så mener de at det er et «pristak» de har
satt for entreprenøren. At han ikke får ta mer enn så og så mange kroner av kundene han får
gjennom den kommunale ordningen.
Ved siden av at det er frekt å himle med øynene til noen som stiller spørsmål, viser dette at
det er vanskelig å vite hva åpenhet engang skal bety, når man ikke engang kan stole på et ord i en
Bachelor, journalistikk, JB2900, Kandidatnr. 450.
15
kontrakt. Hva slags andre merksnodige definisjoner kan man snike inn i en kontrakt? Det hjelper
ikke så mye med åpenhet, om man kan omdefinere språket etter eget forgodtbefinnende.
Bildet blir mer uklart, for denne entreprenøren har ikke bare den private fasadeordningen for
Oslo kommune, men han er også den de går til når det kommer til fjerning av tagging og graffiti på
Bymiljøetatens egen eiendom, som skilt og parkeringsautomater og så videre.
Derfor får han en faktura i måneden. Vi var dessverre ikke snartenkte nok til å be om
fakturaer x antall år tilbake, for å se om vi fant noen merkelige tall som tydet på at subsidiene i
kontrakten kanskje ikke var et pristak likevel. Kanskje gikk vi rett på limpinnen når vi trodde på
Rusken og Oslo kommune da de i møtet sa at det var et pristak, og at kontrakten var slurvete utført.
Men nå er jeg igjen tilbake på poenget i innledningen: Hvor skolert skal man egentlig være
nødt til å være for å forstå hvordan lokalsamfunnet fungerer? I dette tilfellet måtte vi ha vært både
jurister, revisorer og journalister for å få gjennomslag, men vi var dessverre bare vanlige dødelige.
Nå gir de oss informasjon de ikke vil siteres på, samtidig som de fisker ut av oss hva vi
allerede vet, og etter møtet så krever de å få besvare alle offisielle spørsmål skriftlig. Noe de tar seg
god tid med. Da vi gir beskjed på onsdag om at vår deadline er på fredag, så får vi et svar mandag
uken etter.
De var også raske i ettertid med å gi oss skylden for at vi antok at de stilte opp på intervju.
For det var først dagen før møtet, da vi spurte om det var greit at vi filmet, at det hele ble
omdefinert til et møte i en epost fra Rusken.
Dette er hva jeg vil kalle pseudoåpenhet. Det er noe som ser ut som åpenhet. kommunen
kaller oss inn til et møte, og fremstår dermed som åpne og velvillige. De mener de ikke kan forstå
hvordan de ikke har vært så åpne som mulig, mens vi som journalister sitter igjen uten mer
kunnskap, men med mer forvirring og frustrasjon. Vi ble utnyttet som uprofesjonelle journalister, og
lurt trill rundt.
Det er mer som faller innunder dette begrepet. For eksempel var det første vi gjorde å gå inn
på kommunens hjemmesider og se, og den var på daværende tidspunkt både mangelfull og dårlig.
Det elektroniske skjemaet man skulle benytte for å ta kontakt med kommunen – som var det første
vi brukte for å sende innsynsbegjæringene, ble ikke engang mottatt hos noen i den andre enden. Det
var først da vi ringte og purret, at noen klarte å lete frem skjemaet vi hadde sendt inn via deres egne
hjemmesider. kommunen skyldte her på feireavvikling.
Bachelor, journalistikk, JB2900, Kandidatnr. 450.
16
Kommunen har i dette tilfellet lagt alt ansvar over på de private. Det at det oppstår en
normkonflikt mellom konkurransehensyn og offentlighet er helt vanlig i jussen, men hvem er det
som skal stå for avbalanseringen av konflikten i dette tilfellet? Jo, det blir opp til Stopp Tagging AS
og Kikkut AS å fortolke selv, og da taper selvfølgelig offentlighetsloven.
5. Konklusjon
5.1 Offentlighetslovens gråsoner
I vårt naboland Sverige ble offentlighetsloven innført allerede i 1766. Den gjaldt både for
forvaltning, domstol og parlament. Til sammenlikning fikk Norge sin offentlighetslov i 1970, og
den omfattet ikke domstol og parlament (Sjue, 2012, s.19). Det kan ved første øyekast se ut som
204 år med uvilje fra myndighetenes side til å spille med åpne kort.
«Stadadministrasjonen tiltrænger, som enhver anden menneskelig Idræt, en viss Grad av Ro
og Uavhengighed, hvis den skal kunde virke på en forsvarlig Maade», var regjeringens svar til det
første forslaget om offentlighetslov i 1851.
Lederen i redaktørforeningen, Arne Jensen, prater mye om unntaksreglene for interne
dokumenter. Han mener at det er offentlighetslovens store brist at man ikke får innsyn i dokumenter
i forbindelse med saksbehandlinger innenfor et organ.
Men slik jeg ser det, er ikke det lovens eneste svakhet. Den er også lite dynamisk, den er
ikke tilpasset et stadig økende konkurransebehov, og det er alt for lett å organisere det offentlige for
å nærmest fullstendig omgå loven, slik som i eksempelet om graffitifjerning i Oslo.
Den tidligere finansbyråden, fryktet ikke en særlig stor vekst av konkurranseutsetting, ei
heller tror redaktørforeningen at utviklingen nødvendigvis vil underminere åpenheten, utover å
gjøre det mer komplisert enn det allerede er. Men det i seg selv er underminering. Det er nemlig
svært komplisert, og vi som uerfarne journalister møtte på mange vegger bare i vårt ene eksempel,
og hvor mange bra journalistiske saker havner ikke i en skuff fordi det rett og slett er for
komplisert?
Bachelor, journalistikk, JB2900, Kandidatnr. 450.
17
5.2 Offentlighet mot konkurransehensyn
Hensikten med NPM er ikke å kludre det til for journalistene. Det er ikke fra en kommunes
standpunkt nødvendigvis enklere med en annen type organisering. Om de skulle nedsatt x antall
årsverk som kun kan jobbe i de periodene hvor temperaturen tillater det, eller hvor det er mye
tagging, så behøver man ikke å være en økonom for å se at det er lite effektivt. Samtidig som det
ville krevet mer oppfølging og ansvar fra politikernes side. Tid og ressurser som kanskje kan brukes
på mer nyttige ting.
Men i vårt eksempel, med tanke på at Rusken i Bymiljøetaten til Oslo kommune består av
tre mennesker, og ingen av dem har noen utdannelse i kjemiske midler eller bevaring av fasade, så
har jeg vanskelig for å se hvordan de kan gjøre en grundig kontroll av denne ordningen. Men det
kunne for eksempel journalister ha gjort.
Her kommer unntaksreglene i offentlighetsloven i veien. Nå omfatter loven bare bedrifter
hvor staten har over 50% av styringen, men det burde også gjelde bedrifter som er på oppdrag for
kommunen. Det er greit nok at vi får tilgang på anbudspapirene etter noen klager, men den
egentlige informasjonen vi trenger for å finne ut om ordningen fungerer optimalt, ligger juridisk sett
trygt hos den private entreprenøren.
Det er også lett å se hvordan tilbakeholding av informasjon kan brukes som en
hersketeknikk. Som i vårt eksempel, hvor Stopp Tagging AS har fått 650 kunder av Oslo kommune,
uten at vi får se noe som helst om hvordan det faktisk foregår, på grunn av de juridiske og praktiske
hindringene. Vi får bare pseudoåpenhet som plaster på såret.
Vi blir stanset av konkurransehensynet. En bedrift gir ikke fra seg forretningshemmeligheter
helt uten videre, og det kan man selvfølgelig forstå. Men dette skal bare gjelde når bedriften er i
reell konkurranse. I dette tilfellet er det vanskelig å se hvordan Stopp Tagging AS er i noen reell
konkurranse. Det blir vanskelig å argumentere for at de ikke har fått store fordeler gjennom sin
kontrakt med Oslo kommune. Bare de 650 kundene de fikk servert på et sølvfat, burde være nok til
å oppheve konkurransehensynet i dette tilfellet.
Andre faktorer, som at entreprenøren selv ikke er forpliktet til å ta i mot nye kunder, men
kan reise på befaring og velge selv om han vil takke ja eller nei til en kunde, gjør også at dette
pristaket fra kommunens side i realiteten ikke utgjør noen risiko for entreprenøren. Da kan han rett
og slett bare velge seg ut de bygårdene hvor det blir tagget lite, krysse fingrene for at det ikke blir
Bachelor, journalistikk, JB2900, Kandidatnr. 450.
18
noe tagging og håve inn abonnementspenger, og kanskje litt subsidier, for å ikke gjøre noen verdens
ting.
Om man tar et skritt tilbake, så ser man at dette er en ordning som i stor grad er organisert
og tilrettelagt av det offentlige. Dermed vil vi gjerne vite om denne entreprenøren som er på en fire-
til-seks-årskontrakt med Oslo kommune faktisk gjør det han skal. Vedkommende har også hatt
oppdrag for Oslo Kommune omtrent sammenhengende de siste 15 årene, under forskjellige
firmanavn.
De pengene han tjener, tjener han på den kundebasen han har vunnet på et offentlig anbud.
Og med sprikende uttalelser fra Rusken oppå det hele, så er det fortsatt uklart om han også får
subsidier i tillegg.
Her er vi faktisk tilbake på det Christensen og Lægreid (2001: 90–93) hevder: at det er noe
paradoksalt at en reform som i så stor grad bygger sin legitimitet på resultatfokusering, i så liten
grad er blitt utsatt for systematiske empiriske studier av sin egen resultatoppnåelse.
Men det er uhyre vanskelig å studere resultatoppnåelsen til en ordning man ikke får innsyn i.
5.3 Unntaksbestemmelsene kan føre til falsk offentlighet
«I et perspektiv knyttet til hvor åpen den norske forvaltningen er, kommer en neppe unna å fremheve at på en
rekke store forvaltningsområder står taushetsplikt i veien for innsyn i de enkelte dokumenter og de enkelte
forvaltningssaker. Slik vil det også i betydelig grad måtte være. Men det kan gi grunn til bekymring at store
forvaltningsområder som trygdesektoren, sosialsektoren, barnevern og helse dermed er unntatt
offentlighetsprinsippet i praksis knyttet til de enkelte saker» (Hove, 2009. s16).
Jan Fridtjof Bernt mener det er nærliggende å oppfatte uttrykk for en viss bekymring fra
departementenes side, om at unntaksreglene vil tolkes for snevert. Justiskomiteen reserverte seg ved
å understreke at «ved tvil om tolkning, skal en prinsipielt falle ned på det som er i mest tråd med
formålsparagrafen» (Bernt, 2009, s.73-74). Den tendensen kan man se hos politikerne fortsatt.
For mens jeg sitter og skriver dette, og Justisdepartementet evaluerer offentlighetsloven, har
noen politikere fra Høyre, FrP, KrF, Venstre og Arbeiderpartiet, satt sammen et stortingsforslag for å
innskrenke den. De mener at de må få føre hemmelige samtaler seg i mellom, i byråd, kommuneråd
og fylkesråd, da de hevder det ikke kan defineres som ferdigstilte dokumenter. Sivilombudsmannen
Bachelor, journalistikk, JB2900, Kandidatnr. 450.
19
er ikke enig, og derfor har de nå kommet med et forslag for å utvide innskrenkningen som allerede
gjelder for interne dokumenter. De vil altså ytterligere stramme inn paragrafen som leder for
redaktørforeningen allerede var så skeptisk til.
Om forslaget går igjennom, vil forvaltningen kunne holde møter uten å fortelle det til noen,
med den forutsetning at det ikke skal fattes noen endelige vedtak på møtene. Hvilket i teorien gjør
det ganske enkelt å konspirere seg i mellom først, fatte et vedtak uten å si det til noen, og så ha et
innøvet åpent møte som et spill for galleriet etterpå. Dermed har borgerne gått glipp av hele den
politiske saksbehandlingen som ledet frem til vedtaket, og kan ikke komme inn i debatten på et
tidlig nok tidspunkt til å kunne påvirke saken.
(Redigert: Mandag 8. juni ble dette forslaget hastet gjennom Stortinget og vedtatt, og politikerne
fikk det som de ville.)
5.4 Stadig oppstykking av forvaltningen
Når vi snakker om offentlighetsloven og forvaltningen, er det hele tiden krefter som kjemper mot
hverandre. Problemet for journalistene blir mangelen på åpenhet som oppstår, når ting blir
oppstykket og delt mellom det offentlige og det private. Nå har kommunen frasagt seg kontrollen,
men pressen får heller ikke gått ordningene etter i sømmene, for kontrollen er overgitt til private
byråer som ikke omfattes av offentlighetsloven.
Det kan se ut som en evig kamp, men det er viktig at jurister og journalister holder tunga rett
i munnen, og ikke lar et godt fundament som offentlighetsloven er, bli feid vekk under føttene på
dem. For slik jeg ser det, er ikke politikerne våre korrupte og slemme, i alle fall ikke alle sammen,
men de aller fleste med makt liker å arbeide i fred. Men det skal de ikke få lov til. De skal jobbe for
oss. Borgerne.
Men det er vanskelig for politikerne å styre hvis de ikke har kontroll over hva de gjør. NPMs
innstilling er at politikere skal være strategisk tenkende. Men det er økonomien som styrer de
enkelte strategiene, og da går det utover offentlighetsloven. Det er neppe en bevisst konsekvens fra
korrupte myndigheter, men det er like fullt noe som kan skape spillerom for korrupte myndigheter,
og undergrave demokratiet. Det blir umulig å ettergå eller kritisere myndighetene (Jensen, 2015).
Bachelor, journalistikk, JB2900, Kandidatnr. 450.
20
5.5: Alle må være profesjonelle
Konkurranseutsetting og andre former for markedsorienterte reformer gjør det vanskeligere å
praktisere offentlighetsloven. Både i møte med et større sakskompleks, og i lovgivningen, men også
i møte med mennesker som bare kan være tilfeldige vikarer for et sekretariat, eller leder av et firma
som fjerner tagging. De er også nødt til å være skolert på offentlighetsloven, dersom de skal ha
noen forutsetning for å hjelpe journalister med å praktisere den.
For selv om man kan bruke offentlighetsloven til mye, må man kunne den godt for å bruke
den, både som journalist og forvalter av offentlige tjenester. Nesten for godt. Dermed er det lettere
for noen med god kunnskap å organisere det offentlige slik at forvaltningen får den ro den
«tiltræder». Og det ser ikke ut til å bli noe bedre i fremtiden.
Nå har vi Høyre og FrP i regjering, og i mai 2015 ble det klart at togtrafikken skal
konkurranseutsettes. Det vil si at NSB mister togene sine, verkstedene sine, eiendomsselskapene
sine og den enheten som har planlagt rutetrafikken i Norge. Aftenposten skriver 06.03.2015 at
«NSB slik vi kjenner det forsvinner. Det blir åpen konkurranse på alle linjer. Togsett og verksteder
plasseres i materiellselskap som legges under Jernbaneverket som direktorat».
I februar meldte NRK at 25% av renholdet i Tromsø kommune skal konkurranseutsettes. Det
er vanskelig å se at denne utviklingen kommer til å stanse, før den viser seg å ikke være effektiv
nok. Det er pengene som styrer, og dersom et prosjekt er lønnsomt, så vil folk stille seg bak. Dette
er deler av en virkelighet vi er nødt til å forholde oss til, og bare noen få eksempler.
5.6. Loven skal evalueres
Nå har evalueringen av offentlighetsloven ironisk nok blitt konkurranseutsatt. Oxford Research har
vunnet anbudet, og har inngått en kontrakt med Justis- og beredskapsdepartementet. De har fått frist
til utgangen av november 2016 til å bli ferdig.
Egentlig skulle loven evalueres ved forrige stortingsperiode, men det har blitt utsatt til nå,
på grunn av 22. juli og en del andre hendelser – som f.eks at ingen aktører faktisk søkte da
Justisdepartementet først konkurranseutsatte evalueringen i september 2014.
Oxford Research vil forhåpentligvis komme frem til at det har blitt mer åpenhet som følge
av den nye loven, men at samfunnet utvikler seg kontinuerlig, og loven må utvikle seg tilsvarende.
Arne Jensen håper at resultatet blir det de mener det er grunnlag for å si, at deler av loven har gitt
Bachelor, journalistikk, JB2900, Kandidatnr. 450.
21
mer innsyn i forhold til den gamle fra 1970, men at det helt klart finnes elementer som ikke
fungerer så godt. Han sikter da til for eksempel regelen om interne dokumenter.
«Noen av hovedtemaene for evalueringen er om det blir gitt mer innsyn under nåværende lov enn under tidligere
lov, samt hvilke deler av loven (regler) som eventuelt har ført til endringer i mengden innsyn som blir gitt. Det
skal også undersøkes hvordan innføringen av Offentlig elektronisk postjournal har påvirket ressursbruken og hva
slags innsyn det kreves gjennom denne tjenesten. Et hovedtema er også i hvilken grad det blir gitt innsyn i interne
dokumenter og videre hvordan klageordningene fungerer.» - Oxford Research '
Jeg håper at de også ser det jeg ser. Stadig omorganisering av det offentlige stiller store krav til
lovens fleksibilitet. Det er alt for lett å omgå loven slik den er nå. Det er i praksis bare for en
kommune å skreddersy anbudet, slik at deres favoritt vinner, og så kan de dele på pengesekken de
får av staten etterpå, uten at noen får lov til å kikke dem i kortene.
Litteraturliste:
Bernt, Jan Fridthjof; Hove, Harald. Offentleglova – med kommentarer (2009),
Fagbokforlaget, Bergen.
Boston, J., J. Martin, J. Pallot og P. Walsh (1996). Public Management: The New Zealand
Model. Auckland: Oxford University Press.
Brastad, Ole Kristian, Konkurranseutsetting i offentlig sektor - Hvem har innflytelse og
hvordan endrer den seg? – en studie av tre bydeler i Oslo, Hovedoppgave i statsvitenskap
Universitetet i Oslo Institutt for Statsvitenskap April 2005.
Christensen, Tom; Legræid, Per, Politisk styring og privatisering: holdninger i elitene og
befolkningen (2003). Stein Rokkan Senter for Flerfaglige samfunnsstudier,
Universitetsforskning i Bergen. Notat 1.
Olsen, J.P. Norway: Slow Learner – or Another Triumph of the Tortosie? (1996). I
J.P. Olsen og B.G. Peters (red.). Lessons from Experience. Experimential Learning
in Administrative Reforms in Eight Democracies. Oslo: Scandinavian University
Bachelor, journalistikk, JB2900, Kandidatnr. 450.
22
Press.
Hagen, Terje P.; Sørensen, Rune J.. Kommunal organisering (2006), Universitetsforlaget,
Oslo.
Hågvar, Yngve Benestad: Å forstå avisa. Innføring i praktisk presseanalyse (2007). Bergen:
LNU/Fagbokforlaget
Øy, Nils E., Medierett for journalister (2013), Capellen Damm AS / Utgivelse IJ-forlaget
Jensen, Arne; Sjue, Finn (red.), Innsyn – Slik kikker du byråkrater og politikere i kortene
(2012), IJ-forlaget, Kristiansand.
Sørensen, RJ, Markedsreformer i offentlig sektor (2003), i Tidsskrift for
samfunnsforskning, 2003 - bi.no
Østbye, Helge; Helland, Knut; Knapskog, Karl; Larsen, Leif Ove; (2007): Metodebok
for mediefag(3. utg.). Bergen: Fagbokforlaget
Eksterne lenker
Aftenposten: Regjeringen: NSB forblir et samlet transportselskap - men mister tog og mye
annet, http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Regjeringen-NSB-forblir-et-samlet-
transportselskap---men-mister-tog-og-mye-annet-8015505.html
Arkivråd.no, Evaluering av offentleglova, http://www.arkivrad.no/aktuelt/evalueringen-av-
offentleglova (lest 04.06.2015)
Dagbladet.no, Stortingets overtramp,
http://www.dagbladet.no/2015/06/23/kultur/meninger/kommuner/offentlighet/debatt/397947
67/
Journalisten.no: Venli krass til endring i offentlighetsloven,
http://journalisten.no/2015/04/vil-ha-mindre-apenhet-i-kommuner (lest 15.05.2015)
Journalen.hioa.no: Taggefri – en privat, kommunal ordning, m.fl.
http://journalen.hioa.no/journalen/Magasin/2015/03/18/taggefri---en-privat-kommunal-
ordning
Bachelor, journalistikk, JB2900, Kandidatnr. 450.
23
Kom i konflikt med kommunens entreprenør – melde seg ut
http://journalen.hioa.no/journalen/Magasin/2015/03/18/kom-i-konflikt-med-
kommunens-entreprenor--melde-seg-ut
Sånn fjernes graffiti i Oslo, http://journalen.hioa.no/journalen/Magasin/2015/03/18/sann-
fjernes-graffiti-i-oslo
Ruskenappen, en edel, men foreløpig ruskete app,
http://journalen.hioa.no/journalen/Magasin/2015/03/18/ruskenappen---en-edel-men-
forelopig-ruskete-app
Magma.no, Fusjoner i offentlig sektor, http://www.magma.no/fusjoner-i-offentlig-sektor
NOU 2000: 19, Bør offentlig sektor eksponeres for konkurranse? — En gjennomgang av
nasjonale og internasjonale erfaringer, https://www.regjeringen.no/nb/dokumenter/nou-
2000-19/id117394/
Osloby.no: Byrådet vil ikke selge flere barnehager, http://www.osloby.no/nyheter/Byradet-
vil-ikke-selge-flere-barnehager-8035105.html (lest 02.06.2015)
Oslobygg Oslo KF, https://www.oslo.kommune.no/politikk-og-administrasjon/etater-
og-foretak/#!
Taggefri, Bli kvitt tagging, http://taggefri.no/
Stortinget: Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ingjerd Schou, Helge André
Njåstad, Geir S. Toskedal, Ola Elvestuen og Jorodd Asphjell om endring av offentleglova
(unnta fra innsynsretten byrådsnotater og drøftingsdokumenter til byrådskonferanser og
forberedende byråd i kommuner/fylkeskommuner med parlamentarisk styreform)
https://stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Representantforslag/2014-
2015/dok8-201415-085/ (lest 20.05.2015)
Intervjuer
Jensen, Arne, Leder av Redaktørforeningen, Oslo, 15.05.2015. [Kvalitativt intervju på hans
kontor.]
Støylen, André, Tidligere finansbyråd i Oslofra 2002-2007, nåværende leder for DNB
Sparebankstiftelsen, Oslo, 20.05.2015. [Kvalitativt intervju på hans kontor]
Bachelor, journalistikk, JB2900, Kandidatnr. 450.
24
Vedlegg:
Arbeidsbeskrivelse /
Kravspesifikasjon
for
Abonnementsordningen i indre by
Fjerning av tagging
2012-2014
Bachelor, journalistikk, JB2900, Kandidatnr. 450.
25
Innhold
Innledende ............................................................................................................................................................. 26
1. Historikk ........................................................................................................................................................ 26
1.1 Stopp Tagging-kampanjen ........................................................................................................................... 27
1.2 Stopp Tagging-ordningen ..................................................................................................................... 27
2. Nærmere om abonnementsordningen ....................................................................................................... 28
3. Gjeldende kontrakt ......................................................................................................................................... 29
4. Arbeidssted og arbeidsomfang ....................................................................................................................... 30
4.1 Arbeidssted for abonnementsordningen ............................................................................................... 30
4.2 Arbeidsomfang for abonnementsordningen ......................................................................................... 30
4.2.1 Befaring ........................................................................................................................................... 30
4.2.2 Dokumentasjon ................................................................................................................................ 31
4.2.3 Fjerning ............................................................................................................................................ 31
5. Produktvalg .................................................................................................................................................... 32
6. Krav til utførelse ............................................................................................................................................ 33
7. Krav til service overfor abonnentene i ordningen og Oppdragsgiver ............................................................ 34
8. Etterkontroll/Felleskontroll ............................................................................................................................ 35
9. Rapportering ............................................................................................................................................. 35
10. Politianmeldelse ....................................................................................................................................... 35
Bachelor, journalistikk, JB2900, Kandidatnr. 450.
26
Innledende
Det følger 4 ulike kravspesifikasjoner til anbudet “Fjerning av tagger 2012 – 2014”:
1a: Kravspesifikasjon område 1: Indre by
1b: Kravspesifikasjon område 2: Ytre by med strandanlegg
1c: Kravspesifikasjon: Abonnementsordningen i Indre by
1d: Kravspesifikasjon: Abonnementsordningen i Ytre by
Oppdelingene er angitt på denne måten da erfaringen tilsier at det er svært få tilbydere som har
kapasitet til å dekke hele Oslo kommune.
Det er anledning til å gi bud på hvert av områdene og / eller på begge områdene:
1a: Indre by + 1c: Abonnementsordningen i indre by.
1b: Ytre by med strandanlegg + 1d: Abonnementsordningen i ytre by.
Det er viktig å merke seg at arbeidsbeskrivelsen / kravspesifikasjon 1c og d:
Abonnementsordningen i Indre og Ytre by, må leses i sammenheng med kravspesifikasjonen
for hvert av de geografiske områdene “Indre by” og “Ytre by”. Dette fordi
“Abonnementsordningen” utgjør en del av gjeldende kontrakt innen hvert av de geografiske
områdene:
Kapittel 1 “Historikk”, er felles for de 4 kravspesifikasjonene.
I det følgende beskrives arbeidsbeskrivelse/kravspesifikasjon 1c: Abonnementsordningen i Indre
by.
1. Historikk
Tagging har siden midten på 1980-tallet vært en stor utfordring for Oslo kommune. Et av
hovedproblemene i forhold til tagging er at både private og offentlige områder slik som for
eksempel bygningsfasader, underganger for gående-/syklende, trapper, murer, lekeplasser, benker,
kunstneriske installasjoner, søppelkasser, holdeplasser, lyktestolper og veiskilt og annet, blir påført
skade som både er skjemmende og dyrt å rette opp.
Bachelor, journalistikk, JB2900, Kandidatnr. 450.
27
For å imøtekomme behovet for fjerning av tagging har Oslo kommune opprettet Stopp Tagging-
kampanjen og Stopp Tagging-ordningen.
1.1 Stopp Tagging-kampanjen
Stopp Tagging-kampanjen (heretter kalt kampanjen) ble opprettet våren 2000. Det ble etablert et
samarbeid mellom kommunens virksomheter og private aktører om å forhindre økende tagging,
ulovlig oppheng av plakater og klistremerker i byen. Målet var å få til en mer effektiv fjerning av
tagging.
Byrådsavdeling for miljø- og samferdsel (MOS) er eier av kampanjen, mens Bymiljøetaten, divisjon
Utvikling, administrerer den.
Kampanjens arbeid er i all hovedsak tredelt, og omfatter følgende aktiviteter:
Forebygge ulovlig tagging blant barn og unge
Telle/Registrere tagging
Fjerne tagging, plakater / klistremerker
For å oppnå rask og effektiv fjerning av tagging i byrommet og på kommunens eiendom har flere av
kommunens virksomheter samarbeidet om en “taggefjerningskontrakt” siden 2005. VAV og SAM
hadde felles taggefjerningskontrakt i perioden mellom 2005 – 2008. Med nykontrakt i 2008 ble
samarbeid mellom flere av kommunens virksomheter utvidet med EBY, FRI, TET og Hafslund i
tillegg til VAV og SAM.
Fra 1.5.2011 ble Friluftsetaten, Trafikketaten, Idrettsetaten og Samferdselsetaten avviklet og inngår
i Bymiljøetaten.
Oppdragsgiver for denne kontrakten er Bymiljøetaten (BYM), Eiendoms- og byutviklingskomiteen
(EBY) og Vann- og avløpsetaten (VAV).
1.2 Stopp Tagging-ordningen
For å sikre at det også ble fjernet tagging på private bygninger, ble det i 2001 etablert en ordning
med tilbud om å tegne et eget ”taggefjernings-abonnement” for gårdeiere: Stopp Tagging-ordningen
(heretter kalt abonnementsordningen).
Bachelor, journalistikk, JB2900, Kandidatnr. 450.
28
Abonnementsordningen er et tilbud til gårdeiere, borettslag, boligsameier og andre som ønsker å få
fjernet tagging fra bygningsfasade som er vendt ut mot kommunal vei. Abonnenter av ordningen
skal få fjernet tagging fra bygningsfasaden innen 48 timer fra den er innrapportert. Tilbudet
omfatter samtlige bydeler i Oslo.
Abonnementsordningen er underlagt og ledes av Stopp Tagging-kampanjen, mens kunderegistrering
og kontakt administreres av et eget sekretariat underlagt kampanjen.
Det er samme tjenesteyter som utfører taggefjerning for private gårdeiere i abonnementsordningen
som for kommunen ved Oppdragsgiver.
Abonnementsordningen for private gårdeiere videreføres i denne kontrakten, som del av områdene
1a “Indre by” og område 1b “Ytre by med strandanlegg”. Informasjon om abonnementsordningen
finnes på følgende nettside: http://www.stopptagging.oslo.kommune.no/
For Oppdragsgiver er det viktig å ha en rask og effektiv taggefjerningsordning for private gårdeiere.
Kampanjen legger opp til å annonsere i media for å informere og få flere gårdeiere til å fjerne
tagging fra egne bygg eller melde seg inn i ordningen.
Tjenesteyter må påregne og jobbe tett sammen med Stopp Tagging-ordningen og kampanjens
prosjektledelse.
For nærmere beskrivelser av Indre by, se kravspesifikasjon 1a. For nærmere beskrivelser av Ytre by
med strandanlegg, se kravspesifikasjon 1b.
2. Nærmere om abonnementsordningen
Abonnentene betaler et abonnement basert på en fast sum pr. kvartal uavhengig av antall fjerninger /
rensinger av fasaden.
Gjennom denne kontrakten påtar Tjenesteyter seg å tilby markedet en abonnementsavtale om
fjerning av tagger. Tjenesteyter inngår selv abonnementsavtale med Abonnentene, men har gjennom
denne kontrakten bundet seg til følgende:
Abonnementsprisen er en fastpris og vil være angitt pr. løpemeter fasade pr. kvartal
avhengig av bydel. Prisene er eksklusive moms:
Bydel Grünerløkka: 40 kr
Bydel Gamle Oslo: 40 kr
Bydel St. Hanshaugen: 40 kr
Bachelor, journalistikk, JB2900, Kandidatnr. 450.
29
Bydel Sentrum: 40 kr
Bydel Frogner: 40 kr
Bydel Sagene: 40 kr
I prisen for Abonnementsordningen vil det inngå subsidier. Subsidiene tilsvarer de priser
som er vist i tabellen over (Se også vedlegg 3: Prisskjema, arkfane xx, pkt 6.1.13 hvor den
subsidierte prisen for hver enkelt bydel er skrevet inn i prisskjemaet).
Det forutsettes at Abonnenten selv bekoster førstegangsrengjøring og påføring av
impregnering/beskyttelse.
Abonnementet betales pr. kvartal og skal dekke fjerning av tagger pr. løpemeter i en høyde
av 2, 5 meter uavhengig av mengde tagging på fasaden.
Abonnementet gjelder i hovedsak for fasader som vender ut mot kommunalt område. For de
øvrige veggene må abonnentene inngå en tilleggsavtale. Abonnenten står da fritt til å
kontrahere med en annen tjenesteyter.
Fjerning skal skje innen 48 timer etter at Abonnenten har varslet Tjenesteyter, dersom ikke
annet blir avtalt.
Abonnementet kan sies opp etter 6 måneder.
Stopp Tagging-ordningens sekretariat vil sørge for utsending av materiell til interesserte
gårdeiere/kommunale etater og formidle kontakt mellom Abonnent og Tjenesteyter for tegning av
nye abonnement. Sekretariatet vil også markedsføre ordningen gjennom annonser i media,
kampanjer samt på Stopp Tagging-kampanjens hjemmeside: www.stopptagging.com
Antall abonnenter vil variere fra bydel til bydel. Per november 2011 har ordningen i overkant av
640 abonnenter. Medlemmene er fortrinnsvis borettslag og sameier.
3. Gjeldende kontrakt
Gjeldende kontrakt skal ha sin oppstart 1.5. 2012 og omfatte fjerning av ulovlig tagging, plakater og
klistremerker på eiendom, gateelementer og konstruksjoner tilhørende Oppdragsgiver. Se for øvrig
kravspesifikasjon for områdene 1a: Indre by og 1b: Ytre by og strandanlegg.
Kontrakten omfatter dessuten fjerning av tagging for private, statlige og andre
kommunale gårdeieres fasader som tegner medlemskap i Stopp Tagging-
ordningens Abonnementsordning i løpet av kontraktsperioden. Gårdeiere som
allerede har inngått en abonnementsavtale / som er medlemmer av
abonnementsordningen, videreføre denne avtalen til den evt. sies opp.
Bachelor, journalistikk, JB2900, Kandidatnr. 450.
30
4. Arbeidssted og arbeidsomfang
4.1 Arbeidssted for abonnementsordningen
Arbeidsstedene for abonnementsordningen følger kontraktens inndelinger for de geografiske
områdene: Indre by og Ytre by med strandanlegg (for utdyping, se punkt 3.1, Kravspesifikasjon for
Områdene 1a: Indre by og 1b: Ytre by med strandanlegg).
Arbeidsstedene for abonnementsordningen gjelder innen følgende geografiske områder / bydeler:
Område 1a - Indre by:
Område Sentrum
bydel Gamle Oslo
bydel Grünerløkka
bydel Sagene
bydel St. Haugen
bydel Frogner
4.2 Arbeidsomfang for abonnementsordningen
Arbeidet omfatter befaring av bygg/eiendom, fjerning av tagging, plakater og klistremerker, samt
innsetting med antitaggebeskyttelse på taggefjernet areal der hvor dette er mulig, for private,
statlige og andre kommunale gårdeieres fasader som melder seg inn i Abonnementsordning i løpet
av kontraktsperioden. Gårdeiere som allerede har inngått en abonnementsavtale og som er
medlemmer av abonnementsordningen, videreføre denne avtalen til den evt. sies opp (se punkt 2).
Tjenesteyter skal i tillegg bistå medlemmer av abonnementsordningen med å fylle ut nødvendig
informasjon og sende inn anmeldelser av ulovlig tagging, klistremerker og plakater til politiet.
Arbeidet er delt inn i tre faser: Befaring, dokumentasjon og fjerning herunder innsetting med
taggefjerningsbeskyttelse.
I tillegg kommer rapportering og politianmeldelse, se punkt 9 og 10 nedenfor.
4.2.1 Befaring
Befaring av tagging for medlemmene av Abonnementsordningen
Tjenesteyter skal befare gårdeiers fasade før eventuell kontraktinngåelse i abonnementsordningen
sammen med en representant for gårdeier (se for øvrig punkt 2).
Bachelor, journalistikk, JB2900, Kandidatnr. 450.
31
Medlemmer av abonnementsordningen skal selv kontrollere og melde fra om tagging til
Tjenesteyter eller Stopp Tagging - ordningens sekretariat. Etter varsel om tagging til Tjenesteyter,
skal fasadene rengjøres for tagging, klistremerker, og/eller plakater innen 48 timer, med mindre
annet avtales med den enkelte abonnent.
4.2.2 Dokumentasjon
Etter melding om tagging skal eiendom/bygg mv. foto-dokumenteres elektronisk før og
etter fjerning.
Dokumentasjonen skal omfatte relevante identifiseringsmuligheter slik som: Adresse, dato,
tid.
Fotoene skal være tydelige / identifiserbare og vise tagger, klistremerker, plakater på
området / eiendommen før fjerning samt resultatet etter fjerning.
All dokumentasjon skal lagres i en database med muligheter for å markere / søke opp
området på kart; på adresse og dato, samt skrive ut rapporter eller hente ut bilder og annen
relevant dokumentasjon (se “Rapportering”, punkt 8).
4.2.3 Fjerning
Tidsfrist for fjerning av tagging for Abonnementsordningen
Medlemmer av Abonnementsordningen skal selv kontrollere og melde fra om tagging til
Tjenesteyter eller Stopp Tagging-ordningens sekretariat. Etter varsel om tagging til Tjenesteyter,
skal fasadene rengjøres for tagging, klistremerker, og/eller plakater så raskt som mulig og innen 48
timer, med mindre annet avtales med den enkelte abonnent.
Fjerning av tagging for Abonnementsordningen
Alt av tagging, plakater og klistremerker på den aktuelle flaten/området skal være fjernet, slik at det
rensede området framstår som de øvrige arealene. Eventuelle skygger/skjolder etter dette arbeidet
skal utjevnes best mulig.
Der det ikke er mulig å fjerne tagging kan taggen overmales. Påføring av maling rett på taggede
områder skal kun skje etter nærmere avtale med den enkelte abonnent/gårdeier.
Produktene som brukes skal ikke være skadelige eller utgjøre en fare for de som er i området. Se
punkt 5.
Bachelor, journalistikk, JB2900, Kandidatnr. 450.
32
Rasistiske, politiske og religiøse symboler skal fjernes umiddelbart. Fotodokumentasjon før og etter
fjerning kreves, samt legge til rette slik at medlemmer av Abonnementsordningen kan anmelde
forholdet (se punkt 10).
Innsetting med antitaggebeskyttelse
Overflaten skal umiddelbart etter taggefjerning innsettes med antitaggebeskyttelse, med mindre slik
beskyttelse vil kunne være til skade eller ulempe for installasjonen eller brukere av installasjonen.
5. Produktvalg
Det skal være høy miljøbevissthet ved vurdering og valg av produkter både for fjerning av tagging
og ved innsetting av antitaggebeskyttelse.
Tjenesteyteren er ansvarlig for at utførende personale har kjennskap til produktdatabladene og
bruken av de anvendte produktene.
Ved fjerning av tagging skal følgende krav overholdes ved vurdering og valg av produkter:
Det må ikke brukes produkter som skader miljøet/omgivelsene.
Det skal kun brukes biologisk nedbrytbare produkter.
Produktene som anvendes skal være registrert i Produktregisteret.
Det kan forekomme flere ulike typer overflater som det skal fjernes på, og det anvendte
produktet skal være egnet til overflaten.
På porøse overflater må det ikke benyttes produkter som skader eller lukker overflaten.
På vei- og trafikkskilt må det benyttes produkter som i minst mulig grad reduserer
refleksjonsevnen.
På malte overflater må det ikke benyttes produkter som misfarger overflaten.
Ved innsetting med antitaggebeskyttelse skal følgende krav overholdes ved vurdering og valg av
produkter:
De skal kunne fjernes uten bruk av kjemikalier.
De skal være fargeløse og ikke endre utseendet på porøse overflater.
De skal være diffusjonsåpne når de benyttes på porøse overflater.
De skal være vannbaserte og værbestandige.
Bachelor, journalistikk, JB2900, Kandidatnr. 450.
33
6. Krav til utførelse
Tjenesteyteren skal sikre en forsvarlig utførelse. I dette ligger det at:
arbeidet skal utføres trafikksikkerhetsmessig forsvarlig og i overensstemmelse med
Vegdirektoratets håndbok 051 ”Arbeidsvarsling.
forbipasserende og beboere/brukere skal sjeneres minst mulig, og arbeidene skal ikke være
til vesentlig hinder for ferdsel på vei eller fortau.
arbeidet skal utføres med bruk av godkjente produkt
overflaten skal være ren før eventuell antitaggebeskyttelse påføres, og behandlingen skal
ikke utsettes for nedbør før det er herdet.
antitaggebeskyttelse skal ikke benyttes dersom den vil være til skade eller ulempe for
brukere av installasjonene
Kjemikaliesøl ved fjerning av tagger skal samles opp og fjernes, slik at det ikke er til
sjenanse for forbipasserende eller er skadelig for miljøet.
For å gjennomføre kontraktsarbeidet må samtlige som skal utføre arbeidet ha spesifikk
kompetanse / kurs innen arbeidsvarsling samt sikkerhetskurs for Oslo Sporveier,
sikkerhetsopplæring for Hafslund Nett eller tilsvarende kurs. Det vil være anledning å ta
kursene før kontrakten starter opp.
For parkeringsautomater, ladestolper for Elmotorvogn, sikringsskap, nettstasjoner og styringsskap
for signalanlegg samt master til gatelys og skap gjelder i tillegg:
Det skal benyttes produkter som ikke skader opprinnelig overflatebehandling.
Det skal av hensyn til utstyrets elektronikk ikke benyttes trykkbasert fjerning, eller
fjerningsmetode som medfører at væske trenger inn i utstyret.
Dersom opprinnelig overflatebehandling skades under arbeidet med fjerning av tagging, skal
overflaten settes i stand etter at arbeidet med fjerningen er utført, for eksempel maling av
overflaten. Skap med original farge, RAL 6012, skal istandsettes med denne fargen. Objekter med
andre farger skal, om mulig, istandsettes med den fargen objektet har.
Gate- / fortausarealer og tilstøtende eiendom/installasjoner som blir tilsølt i forbindelse med
taggefjerningen, skal rengjøres på en slik måte at området fremstår slik det var før arbeidet ble
igangsatt.
Tjenesteyter må ha tilgang på utstyr for å fjerne tagging som ikke er direkte tilgjengelige med bil.
Bachelor, journalistikk, JB2900, Kandidatnr. 450.
34
7. Krav til service overfor abonnentene i ordningen og Oppdragsgiver
Gjeldende kontrakt inngår i Stopp Tagging-kampanjens prosjektarbeid. Det stilles store krav til
Tjenesteyter om å yte service til kundene i abonnementsordningen og til samarbeide med
kampanjens prosjektledelse.
Tjenesteyter på kort tid må kunne bidra til å fjerne tagging på eiendom og installasjoner i
forbindelse med høytidsdager, åpningsseremonier eller andre arrangement / hendelser hvor
det er viktig å fjerne tagging raskere enn den øvrige tidsfristen på 48 timer. Det gjøres
oppmerksom på at kontraktens oppstart er kort tid før 17. mai og at det derved må påregnes
ekstra innsats med fjerning av tagging, plakater og klistremerker i dagene før.
Mobil /SMS: Tjenesteyter skal ha en vakttelefon og være tilgjengelig på et fast
mobilnummer for muntlig og skriftlig sms-varsel om tagging.
E-post: Tjenesteyter skal opprette en egen e-postadresse hvor både Oppdragsgiver og
medlemmer av Abonnementsordningen kan gi melding om tagging.
Tjenesteyter skal gi medlemmene av Abonnementsordningen og oppdragsgiver skriftlig
bekreftelse på mottatt innrapportering av tagging. Tjenesteyter skal samtidig angi tidspunkt
for antatt befaring og fjerning. Ferdigstilling skal skje innen tidsfristen på 48 timer, dersom
ikke annet avtales med den enkelte abonnent.
Tjenesteyter skal ha en sentral database kommunikasjon mellom Tjenesteyter og
medlemmer av Abonnementsordningen, slik at data kan hentes ut ved spørsmål fra
Oppdragsgiver, som gjelder:
innrapportering av tagging
bekreftelse på melding av tagging
dag/tid for befaring
dag/tid for fjerning av tagging
avtaler om tilleggsarbeid, endrede tidsfrister for fjerning eller lignende
foto av all tagging/klistremerker/ plakater før og etter fjerning
anmeldelsesgrunnlag av tagging/klistremerker/plakater
Tjenesteyter må påregne endringer i ulike meldesystemer for tagging ved at Oppdragsgiver
vil utvikle mer moderne og teknologiske meldesystemer. Slik som innmelding av tagginger
på apps for iphones og andr. ogyne-telefoner
Bachelor, journalistikk, JB2900, Kandidatnr. 450.
35
8. Etterkontroll/Felleskontroll
Tjenesteyteren er forpliktet til å delta på etter- eller felleskontroller dersom oppdragsgiver ber om
dette.
9. Rapportering
Fotodokumentasjon
Abonnentene har behov for dokumentasjon på utført arbeid. Tjenesteyter skal derfor
fotodokumentere før og etter fjerning av tagging. Fotodokumentasjon skal sendes abonnenten ved
henvendelse om dokumentasjon på utført arbeid.
Web - Innrapportering av tagging for Abonnementsordningen
Stopp Tagging-kampanjen har etablert en nettside til bruk for private gårdeiere for innmelding av
tagging på fasade: stopptaggingoslo.no
Denne websiden er ment å fungere som en forenkling for private huseiere for å innrapportere
tagging på gårdens fasader til Tjenesteyter, samt for å legge inn dokumentasjon til bruk for
politianmeldelser av tagging. Tjenesteyter vil få egen tilgang til websiden. Websiden kan også
betjenes av oppdragsgiver ved Stopp Tagging-kampanjen i Bymiljøetaten samt politiet ved sentrum
politistasjon.
stopptaggingoslo.no er per dato under testing. Tjenesteyter må påregne å samarbeide med
Oppdragsgiver om utvikling og best mulig tilpassing av websiden.Se også punkt 9.
10. Politianmeldelse
Medlemmer av abonnementsordningen anmelder i dag tagging og annet hærverk på egen
bygningsfasade selv. Det er få huseiere som anmelder tagging til politiet, fordi
anmeldelsesprosessen hos politiet kan oppfattes som tungvint. Politiet tar ikke imot anmeldelser fra
bedrifter/organisasjoner eller sameier og borettslag via nettet. Anmeldelsene må derfor leveres ved
frammøte hos politiet.
Stopp Tagging-kampanjen har som mål å bidra til forenkling av anmeldelsesprosessen for
medlemmene av abonnementsordningen, samt å legge til rette for at Tjenesteyter får fullmakt til å
levere anmeldelser på vegne av medlemmer i abonnementsordningen, der medlemmene ønsker
dette. Se også punkt 8.
Bachelor, journalistikk, JB2900, Kandidatnr. 450.
36
Det arbeides for at anmeldelsesskjema (se vedlegg XX) og øvrig dokumentasjonsgrunnlag
for anmeldelser skal være tilgjengelig for Tjenesteyter via nettsiden stopptaggingoslo.no
(se punkt 8). Nettsiden er under testing, og det må påregnes noen tilpasninger og endring i
forhold til utformingen av nettsiden. Tjenesteyter må påregne å samarbeide med
oppdragsgiver i videre testing av nettsiden.
Tjenesteyter må påregne å anmelde tagging til politiet på vegne av medlemmene i
abonnementsordningen (jf. over nevnte kulepunkt).
Tjenesteyter må påregne å legge til rette et anmeldelsesgrunnlag for abonnentene ved å fylle
ut anmeldelsesskjema (se vedlegg XX) som sendes til politiet eller medlemmene av
abonnementsordningen senest en uke etter tagging er fjernet. Fotodokumentasjon,
eiendommens adresse, signatur (taggens bokstavsammensetning), dato og tidspunkt for siste
kontroll/fjerning og kostnadsoverslag på fjerningsarbeidet skal påføres anmeldelses skjema.
Tjenesteyter skal fotodokumentere tagging før og etter fjerning av tagging.
Fotodokumentasjon må være identifiserbar og inneholde dag og tid for fjerning.
Ytterligere informasjon om rutiner for anmeldelse av tagging på vegne av medlemmene i
abonnementsordningen vil bli gitt på oppstartsmøte for kontrakten.
Bachelor, journalistikk, JB2900, Kandidatnr. 450.
37
|
KONKURRANSE-
GRUNNLAG
ÅPEN ANBUDSKONKURRANSE
FOR KJØP AV
72-SAM-2011
Anskaffelse - fjerning av tagging 2012-2014
Bachelor, journalistikk, JB2900, Kandidatnr. 450.
38
Bachelor, journalistikk, JB2900, Kandidatnr. 450.
39
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 OPPDRAGET 41
1.1 Oppdragsgiver ...................................................................................................................................... 41
1.2 Anskaffelsens formål og omfang ......................................................................................................... 41
1.2.1 Fjerning på oppdragsgivers eiendom ........................................................................................... 42
1.2.2 Fjerning i henhold til Abonnementsordningen ............................................................................ 43
1.3 Fremdriftsplan for anskaffelsesprosessen ............................................................................................. 44
1.4 Kontrakt ............................................................................................................................................... 45
1.4.1 Kontraktsperiode ......................................................................................................................... 45
1.4.2 Kontraktsbestemmelser ............................................................................................................... 45
1.4.3 Forbud mot sosial dumping (gjelder for tjenester og bygge- og anleggsarbeider over 1,65 mill kroner
ekskl. mva.) .................................................................................................................................................... 45
1.4.4 FNs barnekonvensjon artikkel 32 og ILO-konvensjon nr. 138 (gjelder for vareanskaffelser) .... 45
1.5 Kunngjøring ......................................................................................................................................... 45
1.6 Anskaffelsesportalen i Oslo kommune ................................................................................................. 45
1.7 Tilleggsopplysninger ............................................................................................................................ 46
1.8 Rettelser, suppleringer eller endring av konkurransegrunnlaget .......................................................... 46
2 REGLER FOR GJENNOMFØRING AV KONKURRANSEN 46
2.1 Prosedyre .............................................................................................................................................. 46
2.2 Tilbudsfrist ........................................................................................................................................... 46
2.3 Innlevering av tilbud ............................................................................................................................ 47
2.4 Ønsket presentasjonsform .................................................................................................................... 48
2.5 Vedståelsesfrist .................................................................................................................................... 48
2.6 Deltilbud ............................................................................................................................................... 48
2.7 Alternative tilbud og minstekrav .......................................................................................................... 50
2.8 Tilbudsbefaring/tilbudskonferanse ....................................................................................................... 50
2.9 Opplysningsplikt .................................................................................................................................. 50
2.10 Taushetsplikt .................................................................................................................................... 51
2.11 Offentlighet ...................................................................................................................................... 51
2.12 Leverandørens tidligere oppdrag for oppdragsgiver ........................................................................ 51
2.13 Forbehold ......................................................................................................................................... 51
3 KRAV TIL LEVERANDØRENE 52
3.1 Generelt om kvalifikasjonskrav............................................................................................................ 52
3.2 Obligatoriske og ufravikelige krav ....................................................................................................... 52
3.3 Andre kvalifikasjonskrav ..................................................................................................................... 52
3.3.1 Krav knyttet til leverandørens organisatoriske og juridiske stilling ............................................ 53
Bachelor, journalistikk, JB2900, Kandidatnr. 450.
40
3.3.2 Krav knyttet til leverandørens økonomiske og finansielle stilling .............................................. 53
3.3.3 Krav knyttet til leverandørens tekniske/faglige kvalifikasjoner .................................................. 54
4 OPPDRAGSGIVERS BEHANDLING AV TILBUDENE 54
4.1 Registrering og åpning av tilbud .......................................................................................................... 54
4.2 Tildelingskriteriene .............................................................................................................................. 55
4.3 Tildeling av kontrakt, begrunnelse og klageadgang ............................................................................. 56
VEDLEGG 58
Bachelor, journalistikk, JB2900, Kandidatnr. 450.
41
1 OPPDRAGET
1.1 Oppdragsgiver Oslo kommune ved Bymiljøetaten (BYM), Vann- og avløpsetaten (VAV), Eiendoms- og
byfornyelsesetaten (EBY) og Kulturetaten ved Vigeland-museet (VM), heretter kalt Oppdragsgiver,
innbyr til åpen anbudskonkurranse i forbindelse med fjerning av tagging fra 10.5 2012 tom
9.5.2014, med opsjon 1 + 1 år.
Taggefjerningen inngår som et ledd i Oslo kommunes kampanje mot tagging. Det skal fjernes
tagging, plakater og klistremerker fra Oppdragsgivers eiendommer / installasjoner. I tillegg skal det
fjernes tagging, plakater og klistremerker fra private, statlige og andre kommunale gårdeieres
fasader etter en egen abonnementsordning, heretter kalt Abonnementsordningen (se også
kravspesifikasjonene 1c: Abonnementsordningen i Indre by og 1d: Abonnementsordningen i Ytre
by).
Oppdragsgivers kontaktperson:
Navn : Prosjektleder Marit E. Aune
E-postadresse : [email protected]
Telefaks : 23493129
Eventuelle spørsmål skal rettes til kontaktpersonen per e-post.
Det skal ikke være kontakt/kommunikasjon med andre personer hos oppdragsgiver enn nevnte
kontaktperson.
1.2 Anskaffelsens formål og omfang Kontrakten er en helårskontrakt. Det skal fjernes tagging også i løpet av vintermånedene, der dette
er miljø- og bygningsmessig forsvarlig.
Arbeidet består av 2 hoved- arbeidsoppgaver:
1. Fjerning av tagging, plakater og klistremerker på oppdragsgivers eiendom
Bachelor, journalistikk, JB2900, Kandidatnr. 450.
42
2. Fjerning av tagging, plakater og klistremerker i henhold til abonnementsordningen.
1.2.1 Fjerning på oppdragsgivers eiendom
Arbeidet omfatter fjerning av tagging, plakater og klistremerker på Oppdragsgivers eiendommer /
installasjoner samt angitte strandanlegg gjennom hele kontraktsperioden. Se også kravspesifikasjon
1a for Indre by og 1b for Ytre by med strandanlegg.
Geografisk er anskaffelsen delt inn i 2 arbeidsområder: 1. Indre by og 2. Ytre by med
strandanlegg:
ARBEIDSOMRÅDE 1: INDRE BY
Områder / Bydeler
Område Sentrum
Bydel Gamle Oslo
Bydel Grünerløkka
Bydel Sagene
Bydel St. Haugen
Bydel Frogner
I tillegg følger abonnementsordningen innen
de over nevnte områdene/bydelene. Se punkt
1.2.2
ARBEIDSOMRÅDE 2: YTRE BY MED STRANDANLEGG
Bydeler Strandanlegg i ytre by Bydel
Bydel Nordre Aker
Bydel Vestre Aker
Bachelor, journalistikk, JB2900, Kandidatnr. 450.
43
Bydel Ullern
Bydel Bjerke
Bydel Alna
bydel Stovner
Bydel Grorud Svarttjern Grorud
Bydel Østensjø
Bydel Søndre Nordstrand Hvervenbukta Søndre Nordstrand
Ljanskollen friområde Søndre Nordstrand
Bydel Nordstrand Katten badeplass Nordstrand
Mosseveien 211-213
(Kull og vedbolagstomta)
Nordstrand
Nordstrand Sjøbad Nordstrand
Bekkensten Oppegård kommune
Bestemorsstranda Oppegård kommune
Ingjerdstrand Bad Oppegård kommune
I tillegg følger
abonnementsordningen innen
de over nevnte bydelene. Se
punkt 1.2.2.
Sandbukta Oppegård kommune
1.2.2 Fjerning i henhold til Abonnementsordningen
Fjerning i henhold til abonnementsordningen følger anskaffelsens geografiske oppdelinger (jf.
Punkt 1.2.1).
Kontrakten omfatter også tilbud på fjerning av tagger, plakater og klistremerker for private, statlige
og andre kommunale gårdeieres fasader som melder seg inn i Abonnementsordning i løpet av
kontraktsperioden. Abonnementsordningen er underlagt Stopp Tagging-kampanjen og
kundebehandlingen administreres av et eget sekretariat.
Bachelor, journalistikk, JB2900, Kandidatnr. 450.
44
Abonnementsordningen forutsetter at Tjenesteyter inngår kontrakt med de som melder seg inn i
Abonnementsordning i løpet av kontraktsperioden.
Abonnentene varsler selv om tagging på fasaden. Fjerning av tagging skal for abonnentene av
denne ordningen foretas i løpet av 48 timer etter varsel om tagging, der ikke annet blir avtalt.
Arbeidene skal fotodokumenteres før og etter. Det må i tillegg påregnes administrativt arbeid for å
anmelde tagging, klistremerker og plakater til politiet etter fjerning på vegne av medlemmene av
abonnementsordningen.
Tjenesteyter vil motta beskjed fra Stopp Tagging - kampanjens sekretariat om nye interessenter og
abonnenter. Tjenesteyter skal foreta befaringer av eiendom / fasade og inngå kontrakt direkte med
gårdeier. Oslo kommune bidrar med et grunnbeløp pr. bydel i forhold til abonnementsordningen (se
vedleggene 1c og 1d, henholdsvis kravspesifikasjon Abonnementsordning i indre by og
kravspesifikasjon Abonnementsordningen i Ytre by).
Det henvises for øvrig til utdypende beskrivelser av oppdraget i Kravspesifikasjonen (vedleggene
1a, 1b, 1c og 1d), Kontraktsbestemmelser (vedlegg 2), samt vedlagte lister over oppdragsgivers
eiendom/elementer og mengde (se også vedlegg 3, prisliste).
1.3 Fremdriftsplan for anskaffelsesprosessen
Planlagt uke Aktivitet
5.3 – uke 10 Kunngjøring av konkurranse
20.3 – uke 12 Tilbudskonferanse
19.4 – uke 16 Tilbudsfrist
19.4 – uke 16 Tilbudsåpning
uke 16 - 17 Tilbudsevaluering og valg av tilbud
27.4 - uke 17 Utsendelse av tildelingsbrev
07.5 - uke 19 Klagefrist
uke 19 Kontraktsinngåelse
uke 19 Oppstart av kontrakt
Bachelor, journalistikk, JB2900, Kandidatnr. 450.
45
1.4 Kontrakt
1.4.1 Kontraktsperiode
Kontrakt for ”Fjerning av tagging 2012-2014” gjelder fra 10.5. 2012 t.o.m. 9.05. 2014. For
kontrakten gjelder opsjon for oppdragsgiver til å forlenge kontrakten for ytterligere 1+1 år på
uendrede vilkår:
Opsjon 1: 10.5 2014 tom 9.05 2015
Opsjon 2: 10.5 2015 tom 9.05 2016
Opsjon vil bli utløst skriftlig senest 3 måneder før utløp av kontrakt.
1.4.2 Kontraktsbestemmelser
Avtaleforholdet vil bli regulert av vedlagte kontrakt med tilhørende standard kontraktsvilkår for
Oslo Kommune, se vedlegg 2a og 2b.
1.4.3 Forbud mot sosial dumping (gjelder for tjenester og bygge- og anleggsarbeider over 1,65 mill kroner ekskl. mva.)
Det stilles i kontrakten krav til lønns- og arbeidsvilkår, jf. reglene i forskrift om lønns- og
arbeidsvilkår i offentlige kontrakter av 08.02.2008.
1.4.4 FNs barnekonvensjon artikkel 32 og ILO-konvensjon nr. 138 (gjelder for vareanskaffelser)
Leverandøren har gjort seg kjent med tilvirkningsprosessen av de varer/produkter kontrakten
omfatter, og garanterer at de er produsert med arbeidskraft i overensstemmelse med FNs
barnekonvensjon artikkel 32 og ILO-konvensjon nr.138. Hvis det i løpet av kontraktsperioden
kommer frem at det, til tross for denne forsikring, har vært benyttet ulovlig barnearbeid, vil dette bli
vurdert som vesentlig mislighold av kontrakten.
1.5 Kunngjøring Konkurransen er kunngjort i DOFFIN og TED-databasen, se www.doffin.no.
1.6 Anskaffelsesportalen i Oslo kommune Konkurransen er også kunngjort på Oslo kommunes anskaffelsesportal
All kommunikasjon vedrørende konkurransen skal foregå via portalen. Unntak er innsendelse av
leverandørenes spørsmål til konkurransegrunnlaget og innlevering av tilbud.
Bachelor, journalistikk, JB2900, Kandidatnr. 450.
46
1.7 Tilleggsopplysninger Dersom leverandøren finner at konkurransegrunnlaget ikke gir tilstrekkelig veiledning, kan han
skriftlig be om tilleggsopplysninger hos oppdragsgivers kontaktperson.
Dersom det oppdages feil i konkurransegrunnlaget, bes det om at dette formidles skriftlig til
oppdragsgivers kontaktperson.
Skriftlig henvendelse om tilleggsopplysninger merkes ”Tilleggsopplysning i konkurranse 72-SAM-
2011 Fjerning av tagging 2012-2014”, og sendes til oppdragsgivers kontaktperson.
1.8 Rettelser, suppleringer eller endring av
konkurransegrunnlaget Innen innleveringsfristens utløp har oppdragsgiver rett til å foreta rettelser, suppleringer eller
endringer av konkurransegrunnlaget som ikke er av vesentlig karakter.
Opplysninger om rettelser, suppleringer og endringer kunngjøres i Oslo kommunes
anskaffelsesportal
2 REGLER FOR GJENNOMFØRING AV KONKURRANSEN
2.1 Prosedyre Konkurransen gjennomføres i henhold til lov av 16. juli 1999 nr. 69 om offentlige anskaffelser og
forskrift om offentlige anskaffelser av 7. april 2006 nr. 402, samt de bestemmelser som framgår av
dette konkurransegrunnlaget.
Konkurransen gjennomføres som åpen anbudskonkurranse etter forskriftens del I og III. Ved denne
prosedyreformen kan alle interesserte leverandører levere tilbud. Forhandlinger er ikke tillatt.
2.2 Tilbudsfrist Siste frist for innlevering av tilbud er 19.04 2012, Kl. 13.00
Bachelor, journalistikk, JB2900, Kandidatnr. 450.
47
Tilbudet skal være oppdragsgiver i hende på innleveringsstedet før utløpet av tilbudsfristen.
For sent innkomne tilbud vil bli avvist.
2.3 Innlevering av tilbud Tilbudet skal være skriftlig og undertegnet av person(er) som har fullmakt til å forplikte
leverandøren. Tilbudet skal avgis i lukket forsendelse og være merket:
“Tilbud 72-SAM-2011 Fjerning av tagging 2012-2014 ”.
Tilbudet skal være på norsk og leveres i 3 eksemplarer. I tillegg skal det leveres en utgave av
tilbudet hvor leverandøren har sladdet det som anses å være forretningshemmeligheter. Tilbudet
skal også leveres elektronisk på Cd eller minnepinne. Ved motstrid mellom papirutgaven og
elektronisk utgave er det papirutgaven som gjelder.
Tilbudet skal leveres til:
Navn: Oslo kommune Bymiljøetaten,
resepsjon i Strømsveien 102, 3.etg (kvittering utleveres).
Besøksadresse: Strømsveien 102, 0663 Oslo
Postadresse: Postboks 6703 Etterstad, 0609 Oslo
Åpningstid i resepsjonen er: Kl. 08.00 – 15.00
Bachelor, journalistikk, JB2900, Kandidatnr. 450.
48
2.4 Ønsket presentasjonsform Tilbudet skal leveres i A4-format, innsatt i ringperm med inndeling i vedlegg som beskrevet
nedenfor.
Signert tilbudsbrev
o Forbehold skal klart fremgå av tilbudsbrevet med henvisning til hvor i tilbudet
forbeholdet framkommer (sidetall og punktnummer)
Skatteattest, jf. punkt 3.2
Merverdiavgiftsattest, jf. punkt 3.2
HMS-egenerklæring (se vedlegg), jf. punkt 3.2
Dokumentasjon på leverandørens organisatoriske og juridiske stilling, jf. punkt 3.3.1
Dokumentasjon på leverandørens finansiell og økonomisk stilling, jf. punkt 3.3.2
Dokumentasjon på leverandørens tekniske og faglige kvalifikasjoner, jf. punkt 3.3.3
Leverandørens besvarelse på kravspesifikasjonen, jf. vedlegg 1a, 1b, 1c og 1d
Dokumentasjon ift. tildelingskriteriene, jf. punkt 4.2
Fullstendig utfylt prisskjema i henhold til vedlegg 3
Sladdet utgave av tilbudet
CD/minnepinne
Manglende innlevering av dokumentasjon kan medføre avvisning.
2.5 Vedståelsesfrist Leverandøren er bundet av tilbudet til 19.6 2012, kl. 13.00
2.6 Deltilbud Det er anledning til å gi tilbud på deler av oppdraget basert på de 2 geografiske områdene:
1. Indre by og 2. Ytre by med strandanlegg:
Det er anledning til å gi bud på hvert av arbeidsområdene Indre by eller Ytre by.
Det er også anledning til å gi bud på hele oppdraget - både Indre by og Ytre by.
Indre by - Arbeidsområdet omfatter følgende områder og bydeler:
Områder / Bydeler
Område Sentrum
Bydel Gamle Oslo
Bachelor, journalistikk, JB2900, Kandidatnr. 450.
49
Bydel Grünerløkka
Bydel Sagene
Bydel St. Haugen
Bydel Frogner
I tillegg følger abonnementsordningen innen
de over nevnte områdene/bydelene. Se punkt
1.2.2
Ytre by - Arbeidsområdet omfatter følgende strandområder og bydeler:
Bydeler Strandanlegg i ytre by Bydel
Bydel Nordre Aker
Bydel Vestre Aker
Bydel Ullern
Bydel Bjerke
Bydel Alna
bydel Stovner
Bydel Grorud Svarttjern Grorud
Bydel Østensjø
Bydel Søndre Nordstrand Hvervenbukta Søndre Nordstrand
Ljanskollen friområde Søndre Nordstrand
Bydel Nordstrand Katten badeplass Nordstrand
Mosseveien 211-213
(Kull og vedbolagstomta)
Nordstrand
Nordstrand Sjøbad Nordstrand
Bekkensten Oppegård kommune
Bachelor, journalistikk, JB2900, Kandidatnr. 450.
50
Bestemorsstranda Oppegård kommune
Ingjerdstrand Bad Oppegård kommune
Sandbukta Oppegård kommune
I tillegg følger
abonnementsordningen innen
de over nevnte bydelene. Se
punkt 1.2.2.
2.7 Alternative tilbud og minstekrav Det er ikke anledning til å gi alternative tilbud.
2.8 Tilbudskonferanse Det vil i denne konkurransen bli avholdt tilbudskonferanse 20.3 2012, kl. 13.00 i
Bymiljøetatens lokaler i Strømsveien 102.
Leverandørene anmodes om å sende inn eventuelle spørsmål på forhånd slik at oppdragsgiver får
anledning til å forberede sine svar. Spørsmål vil bli anonymisert.
Referat fra tilbudskonferansen uten ugrunnet opphold kunngjøres på Oslo kommunes
anskaffelsesportal.
Reiseutgifter med videre i forbindelse med tilbudskonferansen og tilbudsbefaringen dekkes av den
enkelte leverandør.
2.9 Opplysningsplikt Oppdragsgiver vil gi skriftlig melding med en kort begrunnelse dersom leverandør eller tilbud
avvises, samtlige tilbud forkastes eller konkurransen avlyses.
Bachelor, journalistikk, JB2900, Kandidatnr. 450.
51
Leverandøren kan skriftlig anmode om en nærmere begrunnelse for avvisningen, forkastelsen eller
avlysningen. Oppdragsgiveren plikter å svare på denne henvendelsen senest 15 dager etter at
anmodningen er mottatt.
2.10 Taushetsplikt Oppdragsgiver og dennes ansatte plikter å hindre at andre får adgang eller kjennskap til
opplysninger om tekniske innretninger og fremgangsmåter eller drifts- og forretningsforhold det vil
være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde, jf. forvaltningsloven § 13.
2.11 Offentlighet Leverandørene skal levere en utgave av tilbudet hvor det som anses å være
forretningshemmeligheter er sladdet. Ved begjæring om innsyn, skal oppdragsgiver uavhengig av
dette å vurdere hvorvidt opplysningene er av en slik art at oppdragsgiver plikter å unnta dem fra
offentlighet.
2.12 Leverandørens tidligere oppdrag for oppdragsgiver Dersom leverandøren har gitt råd ved utarbeidelsen av spesifikasjonene i denne konkurransen, vil
han kunne være utelukket fra å delta.
2.13 Forbehold Det er ikke anledning til å ta vesentlige forbehold mot konkurransegrunnlaget (forbehold mot
grunnleggende elementer). Tilbud som inneholder slike vesentlige forbehold vil bli avvist.
Andre forbehold skal være presise og entydige, slik at oppdragsgiver kan vurdere og prise disse
uten kontakt med leverandøren. Forbehold skal klart fremgå av tilbudsbrevet med henvisning til
hvor i tilbudet forbeholdet framkommer (sidetall og punktnummer).
Tilbud som inneholder forbehold som medfører at tilbudet ikke lar seg sammenligne med øvrige
tilbud, vil bli avvist.
Leverandørens henvisning til standardiserte leveringsvilkår eller lignende vil bli betraktet som
forbehold dersom de avviker fra foreliggende konkurranse- eller kontraktsbestemmelser.
Bachelor, journalistikk, JB2900, Kandidatnr. 450.
52
3 KRAV TIL LEVERANDØRENE
3.1 Generelt om kvalifikasjonskrav Oppdragsgiver stiller krav til leverandørene. Det stilles krav til leverandørens tekniske
kvalifikasjoner og finansielle og økonomiske stilling. Leverandørens kvalifikasjoner vil bli vurdert
ut fra innlevert dokumentasjon. Det er kun leverandører som er funnet kvalifisert som vil få sine
tilbud evaluert.
3.2 Obligatoriske og ufravikelige krav Krav Dokumentasjonskrav
Leverandøren skal ha ordnede
forhold med hensyn til skatte-
og merverdiavgiftsinnbetaling
Skatteattest for henholdsvis skatt og
merverdiavgift som ikke er eldre enn 6 måneder
gamle. Attestene fås ved henvendelse til det
lokale skatteoppkreverkontor eller til
skattekontoret.
Utenlandske leverandører skal fremlegge attester
fra tilsvarende myndigheter som de norske.
Leverandøren skal levere HMS-
egenerklæring (Se vedlegg 4)
HMS-egenerklæring
Dersom en eller flere leverandører ikke har levert HMS-egenerklæring og/eller skatte-/
merverdiavgiftsattest eller offentlig tilgjengelig dokumentasjon innen fristens utløp, kan
oppdragsgiver fastsette en kort tilleggsfrist for ettersendelse. Det samme gjelder dersom
leverandøren har sendt inn skatte-/merverdiavgiftsattest som er eldre enn 6 måneder regnet fra
tilbudsfrist. Leverandøren har ikke krav på at oppdragsgiver benytter denne retten.
3.3 Andre kvalifikasjonskrav Oppfyllelse av de obligatoriske kravene ovenfor og kvalifikasjonskravene nedenfor er en
forutsetning for videre deltakelse i konkurransen.
Bachelor, journalistikk, JB2900, Kandidatnr. 450.
53
3.3.1 Krav knyttet til leverandørens organisatoriske og juridiske stilling
Krav Dokumentasjonskrav
Leverandøren skal være et
lovlig etablert foretak
Norske selskaper: Firmaattest
Utenlandske selskaper: Godtgjørelse på at selskapet er
registrert i bransjeregister eller foretaksregister som
foreskrevet i lovgivningen i det land hvor leverandøren
er etablert.
3.3.2 Krav knyttet til leverandørens økonomiske og finansielle stilling
Krav Dokumentasjonskrav
Leverandøren skal ha
økonomisk kapasitet til å
gjennomføre
oppdraget/kontrakten
Foretakets 2 siste årsregnskap inklusive noter, styrets
årsberetninger og revisjonsberetninger, samt nyere
opplysninger som har relevans for foretakets
regnskapstall.
Kredittvurdering/rating, ikke eldre enn 3 mnd, og som
baserer seg på siste kjente regnskapstall. En rating skal
være utført av offentlig godkjent
kredittvurderingsinstitusjon.
Oppdragsgiver forbeholder seg retten til å innhente egen
kredittvurdering om oppdragsgiver finner det
nødvendig.
Dersom leverandøren av gyldige grunner ikke kan fremlegge den dokumentasjonen oppdragsgiver
har anmodet om, kan han godtgjøre sin økonomiske og finansielle stilling med ethvert annet
dokument som oppdragsgiver kan akseptere.
Bachelor, journalistikk, JB2900, Kandidatnr. 450.
54
3.3.3 Krav knyttet til leverandørens tekniske/faglige kvalifikasjoner
Krav Dokumentasjonskrav
Det kreves et godt og
velfungerende
kvalitetssikrings- og
miljøstyringssystem for
tjenestene som skal
leveres.
Redegjørelse av tjenesteyterens kvalitetssikrings- og
miljøstyringssystem. Er tjenesteyteren sertifisert kan
sertifikat fremlegges som dokumentasjon.
Det kreves erfaring fra
tilsvarende oppdrag
herunder fjerning på eldre
og
antikvariske/verneverdige
bygg, kunstinstallasjoner,
skulpturer, elektro
installasjoner, mm.
Liste over leverandørens viktigste leveranser fra
tilsvarende oppdrag de siste 3 årene, inkludert deres
verdi, tidspunkt og mottaker/oppdragsgiver og
referanser.
Oppdragsgiver forbeholder seg retten til å kontakte
referansene.
CV som dokumenterer at operativ bemanning har
erfaring fra arbeid på vei i trafikkerte byområder.
Det kreves god
gjennomføringsevne, det
vil si tilstrekkelig
kapasitet til å overholde
tidsfrister og ønsket
kvalitet.
Oversikt over personell som er tenkt benyttet til
gjennomføring av oppdraget med organisasjonskart.
Redegjørelse av hvilke redskaper, maskiner eller
tekniske utstyr som leverandøren disponerer over til
gjennomføring av denne kontrakten.
Ved bruk av underleverandører skal disse dokumentere
de samme kvalifikasjoner som hovedleverandør.
4 OPPDRAGSGIVERS BEHANDLING AV TILBUDENE
4.1 Registrering og åpning av tilbud Innleveringstidspunkt skal påføres tilbudene etter hvert som de kommer inn. Leverandøren har krav
på skriftlig bekreftelse på at tilbudet er innlevert.
Bachelor, journalistikk, JB2900, Kandidatnr. 450.
55
Tilbudsåpning vil finne sted 19.04 2012, kl. 13.30.
Leverandørene får ikke være tilstede ved åpningen.
4.2 Tildelingskriteriene
Tildelingen skjer på basis av hvilket tilbud som er det økonomisk mest fordelaktige, basert på
følgende kriterier:
Kriterium Vekt Dokumentasjonskrav
Pris 60 % Ferdig utfylt prisskjema
Oppdragsforståelse.
Dvs. blant annet hvordan tilbyder
har tenkt å løse oppdraget i forhold
til:
o Rutiner for gjennomføring
av kontroll/patruljering og
fjerning av tagging,
klistremerker og plakater
o Overholdelse av tidsfrister
for kontroll og fjerning (av
tagging, klistremerker og
plakater)
o Rutiner for mottak ved
varsel om/innrapportering av
tagging, klistremerker og
plakater fra Oppdragsgiver
og publikum
o Rutiner for mottak og ved
varsel om tagging eller
tilgrising av utendørs-
skulpturer i Frognerparken
og utenfor Vigeland-museet
o Service og rutiner i forhold til
40 % Redegjørelse for
oppdragsforståelsen hvor de
enkelte punkt i kriteriet er tydelig
besvart.
Bachelor, journalistikk, JB2900, Kandidatnr. 450.
56
Kriterium Vekt Dokumentasjonskrav
medlemmene av
abonnementsordningen
o Aktivitetene som inngår i
Stopp Tagging-kampanjens
arbeider
Ved evalueringen av tilbudt pris gis det 10 poeng for laveste pris. De øvrige tilbyderne får poeng
ved å dele laveste pris på tilbudt pris multiplisert med 10. Oppnådd poengsum vil så vektes med 60
%. Beregningen vil gi 3,0 poeng til en tilbyder med pris som er det dobbelte av laveste pris. Høyest
mulig poeng for pris vil være 6 poeng.
Når det gjelder oppdragsforståelse, vil vurderingen skjer ut fra poengskala fra 1 – 10 hvor 10 er best.
Oppnådd poengsum vil så bli vektet i henhold til kriteriene.
Høyest mulig poengsum for oppdragsforståelse vil være 4 poeng.
4.3 Tildeling av kontrakt, begrunnelse og klageadgang Gjenværende leverandører som har deltatt i konkurransen vil få en skriftlig tilbakemelding om
hvem oppdragsgiver vil inngå kontrakt med og begrunnelse for valget, samt en frist for å påklage
beslutningen.
* * *
Bachelor, journalistikk, JB2900, Kandidatnr. 450.
57
Dato: "Fyll inn dato for signering"
____________________________________
"Skriv inn navn og tittel"
Bachelor, journalistikk, JB2900, Kandidatnr. 450.
58
VEDLEGG
Vedlegg 1:
1 a: Kravspesifikasjon Indre by
1 b: Kravspesifikasjon Ytre by med strandanlegg
1 c: Kravspesifikasjon Abonnementsordningen i Indre by
1 d: Kravspesifikasjon Abonnementsordningen i Ytre by
Vedlegg 2:
2 a: Kontraktsbestemmelser Indre by med abonnementsordning
2 b: Kontraktsbestemmelser Ytre by med strandanlegg og abonnementsordning
Vedlegg 3:
Prisskjema/-matrise
Vedlegg 4:
HMS-egenerklæring
Vedlegg 5:
5a: Liste over kommunale bruer /underganger
5b: Liste over kulverter
Vedlegg 6:
Utstyrsoversikt Indre by (utstyr fra tidligere TET)
Vedlegg 7:
Utstyrsoversikt Ytre by (utstyr fra tidligere TET)
Vedlegg 8:
Bilder – utstyrsoversikt Indre og Ytre by (utstyr fra tidligere TET)
Vedlegg 9:
Anmeldelsesskjema
Vedlegg 10:
Bachelor, journalistikk, JB2900, Kandidatnr. 450.
59
Anleggsoversikt idrettsbygg / anlegg
Vedlegg 11:
Reklamefinansierte lehus/holdeplasser
Vedlegg 12:
Bilder av VTP-skap og VS-skap
Vedlegg 13:
Anleggsoversikt indre by
Vedlegg 14:
Anleggsoversikt ytre by og strandanlegg
Vedlegg 15:
Kommunale signalanlegg fordelt på bydel
Vedlegg 16:
Liste over avfallsbeholdere
Vedlegg 17:
Oversiktskart Indre by
Vedlegg 18:
Oversiktskart Ytre by
Bachelor, journalistikk, JB2900, Kandidatnr. 450.
60
KONKURRANSE-
GRUNNLAG
ÅPEN ANBUDSKONKURRANSE
FOR KJØP AV
102-BYM-2012
Aktiviteter og tjenester innen Rusken og Stopp
tagging-kampanjen 2013-2014
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 OPPDRAGET 62
1.1 Oppdragsgiver ...................................................................................................................................... 62
1.2 Anskaffelsens formål og omfang ......................................................................................................... 62
1.2.1 Omfang ........................................................................................................................................ 63
1.3 Fremdriftsplan for anskaffelsesprosessen ............................................................................................. 64
1.4 Kontrakt ............................................................................................................................................... 65
1.4.1 Kontraktsperiode ......................................................................................................................... 65
1.4.2 Kontraktsbestemmelser ............................................................................................................... 65
Bachelor, journalistikk, JB2900, Kandidatnr. 450.
61
1.4.3 Forbud mot sosial dumping. ........................................................................................................ 65
1.5 Kunngjøring ......................................................................................................................................... 65
1.6 Anskaffelsesportalen i Oslo kommune ................................................................................................. 65
1.7 Tilleggsopplysninger ............................................................................................................................ 66
1.8 Rettelser, suppleringer eller endring av konkurransegrunnlaget .......................................................... 66
2 REGLER FOR GJENNOMFØRING AV KONKURRANSEN 66
2.1 Prosedyre .............................................................................................................................................. 66
2.2 Tilbudsfrist ........................................................................................................................................... 67
2.3 Innlevering av tilbud ............................................................................................................................ 67
2.4 Ønsket presentasjonsform .................................................................................................................... 68
2.5 Vedståelsesfrist .................................................................................................................................... 69
2.6 Deltilbud ............................................................................................................................................... 69
2.7 Alternative tilbud og minstekrav .......................................................................................................... 69
2.8 Tilbudskonferanse ................................................................................................................................ 69
2.9 Opplysningsplikt .................................................................................................................................. 69
2.10 Taushetsplikt .................................................................................................................................... 70
2.11 Offentlighet ...................................................................................................................................... 70
2.12 Forbehold ......................................................................................................................................... 70
3 KRAV TIL LEVERANDØRENE 71
3.1 Generelt om kvalifikasjonskrav............................................................................................................ 71
3.2 Obligatoriske og ufravikelige krav ....................................................................................................... 71
3.3 Andre kvalifikasjonskrav ..................................................................................................................... 71
3.3.1 Krav knyttet til leverandørens organisatoriske og juridiske stilling ............................................ 72
3.3.2 Krav knyttet til leverandørens økonomiske og finansielle stilling .............................................. 72
3.3.3 Krav knyttet til leverandørens tekniske/faglige kvalifikasjoner .................................................. 72
4 OPPDRAGSGIVERS BEHANDLING AV TILBUDENE 73
4.1 Registrering og åpning av tilbud .......................................................................................................... 73
4.2 Tildelingskriteriene .............................................................................................................................. 73
4.3 Tildeling av kontrakt, begrunnelse og klageadgang ............................................................................. 76
BILAG: 76
Bachelor, journalistikk, JB2900, Kandidatnr. 450.
62
5 OPPDRAGET
5.1 Oppdragsgiver Oslo kommune v/Bymiljøetaten, heretter kalt Oppdragsgiver, innbyr til åpen anbudskonkurranse i
forbindelse med anskaffelse av: ”102-BYM-2012. Aktiviteter og tjenester innen Rusken og Stopp
tagging-kampanjen 2013-2014”
Oppdragsgivers kontaktperson:
Navn: Prosjektleder Marit E. Aune
E-postadresse : [email protected]
Send kopi til: [email protected]
Eventuelle spørsmål skal rettes til kontaktpersonen per e-post.
Det skal ikke være kontakt/kommunikasjon med andre personer hos oppdragsgiver enn nevnte
kontaktperson.
5.2 Anskaffelsens formål og omfang Denne kontrakt skal ha sin oppstart 8.4 2013 og omfatte videreutvikling, koordinering og
produksjon av ulike aktiviteter og tjenester for Ruskensekretariatet og Stopp tagging-kampanjen i
arbeidet for en ren og trivelig by. Kontrakten omfatter i tillegg kundehåndtering av Stopp Tagging-
kampanjens “Abonnementsordning” (jf. kravspesifikasjon, bilag 1).
Arbeidssted skal være i Oslo og blir av en slik art at tilbyder må kunne benytte sine egne
kontorfasiliteter. Det må påregnes en del møtevirksomhet med oppdragsgiver.
Bachelor, journalistikk, JB2900, Kandidatnr. 450.
63
Formålet med denne anskaffelsen er å dekke Ruskensekretariatets og Stopp Tagging-kampanjens
behov for produksjon og utvikling av kommunikasjonsplan, informasjons- og kampanjemateriell,
markedsføring av aktiviteter og kampanjer, drifte og videreutvikle nettsider og nettbaserte
applikasjoner og i tillegg betjene kunder/medlemmer av Stopp Tagging-kampanjens
“Abonnementsordning”.
Anskaffelsen omhandler også utvikling og tilrettelegging av eksterne arrangementer (eks. events og
Ruskenaksjoner) samt utforming og eller tilrettelegging av tekst til bruk for presentasjoner og
rapporter eller pedagogisk undervisningsmateriell rettet mot barn og ungdom. Dette arbeidet henger
ofte tett sammen med gjennomføring av ulike ”events” og/eller kampanjer. Tilbyder må i dette
arbeidet påregne og samarbeide tett opp mot andre relevante virksomheter og fagområder som
Ruskensekretariatet og Stopp tagging-kampanjen samarbeider med.
Det understrekes at aktivitetene og tjenestene som Ruskensekretariatet og Stopp tagging-kampanjen
arbeider med er tett flettet i hverandre. For å tydeliggjøre arbeidsområder og gjøremål, er
aktivitetene i det følgende delt opp i 3 kulepunkt. Det er likevel slik at hver av aktivitetene (innen
hvert av de underliggende punktene) vil ha en glidende overgang til hverandre:
Informasjon, kampanjer og markedsføring
Eksterne arrangement; events og aksjoner
Kundehåndtering av Abonnementsordningen
For ytterligere informasjon om anskaffelsens innhold og omfang, se kravspesifikasjon bilag 1.
5.2.1 Omfang
Kundehåndteringen av abonnementsordningen antar vi kan utføres av konsulent på inntil
50 % stilling basert på en telefontid/arbeidstid i tidsrommet kl. 12 – 15, fire dager i uka.
Det vil i tillegg måtte påregnes arbeid som føres som regningsarbeid (se prisskjema, bilag 8).
Bachelor, journalistikk, JB2900, Kandidatnr. 450.
64
Det understrekes at det oven nevnte arbeidsomfanget kun er et estimat. Arbeidsomfanget vil være
varierende gjennom kalenderåret og blant annet avhenge av oppdragsgivers bestillinger av
sesongrelaterte aksjoner, valg av kampanjer og behov for ulike satsninger gjennom året. (se også
kravspesifikasjonen, bilag 1).
Oppdragsgiver har under vurdering å overta ansvaret for kundehåndteringen av
abonnementsordningen innen egen organisasjon i løpet av kontraktsperioden.
Tjenesteyter må derfor påregne at deler av oppdraget som omfatter kundehåndteringen av
abonnementsordningen, vil utgå fra kontrakten i løpet av kontraktsperioden. Se
kravspesifikasjonens punkt 3, spesielt punkt 3.2.1.3 for oversikt over hvilke tjenester som er knyttet
til kundehåndteringen (bilag 1) som vurderes overført til og administrert av Oppdragsgiver. For
utfylling av prisliste/matrise (bilag 8) i forbindelse med kundehåndteringen, se kravspesifikasjonens
punkt 5 (bilag 1).
5.3 Fremdriftsplan for anskaffelsesprosessen
Planlagt uke Aktivitet
25.1 – Uke 4 Kunngjøring av konkurranse
8.3 – Uke 10 Tilbudsfrist
8.3 – Uke 10 Tilbudsåpning
- Evaluering av kvalifikasjoner
- Tilbudsevaluering og valg av tilbud
Uke 11 Utsendelse av tildelingsbrev
Uke 13 Klagefrist 10 dgr.
Uke 14 Kontraktsinngåelse
Uke 15 Oppstart av kontrakt
Bachelor, journalistikk, JB2900, Kandidatnr. 450.
65
5.4 Kontrakt
5.4.1 Kontraktsperiode
Kontrakt for ”102-BYM-2012. Aktiviteter og tjenester innen Rusken og Stopp tagging-kampanjen
2013-2014” gjelder fra 8.4 2013 t.o.m. 31.3 2014. For kontrakten gjelder opsjon for oppdragsgiver
til å forlenge kontrakten for ytterligere 1+1+1 år på uendrede vilkår:
Opsjon 1: 1.4 2014 tom 31.3 2015
Opsjon 2: 1.4 2015 tom 31.3 2016
Opsjon 3: 1.4 2016 tom 31.3 2017
Opsjon vil bli utløst skriftlig senest 3 måneder før utløp av kontrakt. Ved utløsing av opsjon vil
prisene indeksreguleres.
5.4.2 Kontraktsbestemmelser
Avtaleforholdet vil bli regulert av vedlagte kontrakt med Statens standardavtale om utrednings- og
utviklingsoppdrag fra Konsulent – Oppdragsavtalen.
Direktoratet for forvaltning og IKT mars 2009 (Difi). se vedlagte Oppdragsavtale / Avtale om
konsulentbilag.
5.4.3 Forbud mot sosial dumping.
Det stilles i kontrakten krav til lønns- og arbeidsvilkår, jf. reglene i forskrift om lønns- og
arbeidsvilkår i offentlige kontrakter av 08.02.2008.
5.5 Kunngjøring Konkurransen er kunngjort i DOFFIN og TED-databasen, se www.doffin.no.
5.6 Anskaffelsesportalen i Oslo kommune Konkurransen er også kunngjort på Oslo kommunes anskaffelsesportal.
Bachelor, journalistikk, JB2900, Kandidatnr. 450.
66
All kommunikasjon vedrørende konkurransen skal foregå via portalen. Unntak er innsendelse av
leverandørenes spørsmål til konkurransegrunnlaget og innlevering av tilbud.
5.7 Tilleggsopplysninger Dersom leverandøren finner at konkurransegrunnlaget ikke gir tilstrekkelig veiledning, kan han
skriftlig be om tilleggsopplysninger hos oppdragsgivers kontaktperson.
Dersom det oppdages feil i konkurransegrunnlaget, bes det om at dette formidles skriftlig til
oppdragsgivers kontaktperson.
Skriftlig henvendelse om tilleggsopplysninger merkes: ”Tilleggsopplysning i konkurranse 102-
BYM-2012. Aktiviteter og tjenester innen Rusken og Stopp tagging-kampanjen 2013-2014” og
sendes til oppdragsgivers kontaktperson.
Henvendelser som mottas senere enn fire dager før tilbudsfristens utløp, kan ikke påregnes å bli
besvart.
5.8 Rettelser, suppleringer eller endring av
konkurransegrunnlaget Innen innleveringsfristens utløp har oppdragsgiver rett til å foreta rettelser, suppleringer eller
endringer av konkurransegrunnlaget som ikke er av vesentlig karakter. Opplysninger om rettelser,
suppleringer og endringer kunngjøres i Oslo kommunes anskaffelsesportal.
6 REGLER FOR GJENNOMFØRING AV KONKURRANSEN
6.1 Prosedyre Konkurransen gjennomføres i henhold til lov av 16. juli 1999 nr. 69 om offentlige anskaffelser og
forskrift om offentlige anskaffelser av 7. april 2006 nr. 402, samt de bestemmelser som framgår av
dette konkurransegrunnlaget.
Bachelor, journalistikk, JB2900, Kandidatnr. 450.
67
Konkurransen gjennomføres som åpen anbudskonkurranse etter forskriftens del I og III. Ved denne
prosedyreformen kan alle interesserte leverandører levere tilbud. Forhandlinger er ikke tillatt.
6.2 Tilbudsfrist Siste frist for innlevering av tilbud er 8.3 2013 kl. 12.00.
Tilbudet skal være oppdragsgiver i hende på innleveringsstedet før utløpet av tilbudsfristen.
For sent innkomne tilbud vil bli avvist.
6.3 Innlevering av tilbud Tilbudet skal være skriftlig og undertegnet av person(er) som har fullmakt til å forplikte
leverandøren.
Tilbudet skal avgis i lukket forsendelse og være merket: ”Tilbud 102-BYM-2012, Aktiviteter og
tjenester innen Rusken og Stopp tagging-kampanjen 2013-2014.”
Tilbudet skal være på norsk og leveres i 2 eksemplarer i papir (se også punkt 2.4 under).
Tilbudet skal også leveres elektronisk på minnepinne. Ved motstrid, rangerer papirversjonen foran
den elektroniske versjonen. I tillegg skal det leveres inn en sladdet utgave av tilbudet. En sladdet
versjon skal leveres på minnepinne.
Tilbudet skal leveres til:
Navn: Oslo kommune Bymiljøetaten
Adresse: Kundesenteret i 1.etasje, Hollendergata 5, 0190 Oslo
Telefon: 23 48 20 30
Bachelor, journalistikk, JB2900, Kandidatnr. 450.
68
Åpningstider for Kundesenteret i Hollendergata 5:
Mandag til onsdag 08.00 til 15.30
Torsdag 10.00 til 16.00
Fredag 08.00 til 15.30
6.4 Ønsket presentasjonsform Tilbudet skal leveres i A4-format, innsatt i ringperm med inndeling som beskrevet nedenfor.
Dokumentasjon Skilleark
Signert tilbudsbrev.
Forbehold skal klart fremgå av tilbudsbrevet med henvisning til hvor i
tilbudet forbeholdet framkommer (sidetall og punktnummer)
1
Skatteattest, jf. punkt 3.2 2
Merverdiavgiftsattest, jf. punkt 3.2 3
HMS-egenerklæring (se Bilag), jf. punkt 3.2 4
Dokumentasjon på leverandørens organisatoriske og juridiske stilling, jf.
punkt 3.3.1
5
Dokumentasjon på leverandørens finansiell og økonomisk stilling, jf. punkt
3.3.2
6
Dokumentasjon på leverandørens tekniske og faglige kvalifikasjoner, jf.
punkt 3.3.3
7
Dokumentasjon ift. Tildelingskriteriet “oppdragsforståelse”, jf. punkt 4.2 8
Fullstendig utfylt prisskjema i henhold til bilag 8 9
Sladdet utgave av tilbudet 10
Manglende innlevering av dokumentasjon kan medføre avvisning.
Bachelor, journalistikk, JB2900, Kandidatnr. 450.
69
6.5 Vedståelsesfrist Leverandøren er bundet av tilbudet til 8.5.2013.
6.6 Deltilbud Det er ikke anledning til å gi tilbud på deler av oppdraget.
6.7 Alternative tilbud og minstekrav Det er ikke adgang til å gi alternative tilbud.
6.8 Tilbudskonferanse Det vil i denne konkurransen bli avholdt tilbudskonferanse 11.2.2013, kl. 12.00 i Bymiljøetatens
lokaler i Strømsveien 102.
Leverandørene anmodes om å sende inn eventuelle spørsmål på forhånd slik at oppdragsgiver får
anledning til å forberede sine svar. Spørsmål vil bli anonymisert.
Referat fra tilbudsbefaringen og tilbudskonferansen sendes uten ugrunnet opphold til samtlige
leverandører som har mottatt konkurransegrunnlaget og/eller kunngjøres i Oslo kommunes
anskaffelsesportal.
Reiseutgifter med videre i forbindelse med tilbudskonferansen og tilbudsbefaringen dekkes av den
enkelte leverandør.
Leverandøren bes om å melde inn hvem som stiller til konferansen senest to dager før. Dette med
hensyn til bestilling av møterom og adgangskort.
6.9 Opplysningsplikt Oppdragsgiver vil gi skriftlig melding med en kort begrunnelse dersom leverandør eller tilbud
avvises, samtlige tilbud forkastes eller konkurransen avlyses.
Bachelor, journalistikk, JB2900, Kandidatnr. 450.
70
6.10 Taushetsplikt Oppdragsgiver og dennes ansatte plikter å hindre at andre får adgang eller kjennskap til
opplysninger om tekniske innretninger og fremgangsmåter eller drifts- og forretningsforhold det vil
være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde, jf. forvaltningsloven § 13.
6.11 Offentlighet Leverandørene bes levere en utgave av tilbudet hvor det som leverandøren mener er
forretningshemmeligheter er sladdet. Ved begjæring om innsyn, skal oppdragsgiver uavhengig av
dette å vurdere hvorvidt opplysningene er av en slik art at oppdragsgiver plikter å unnta dem fra
offentlighet.
6.12 Forbehold Det er ikke anledning til å ta vesentlige forbehold mot konkurransegrunnlaget (forbehold mot
grunnleggende elementer). Tilbud som inneholder slike vesentlige forbehold vil bli avvist.
Andre forbehold skal være presise og entydige, slik at oppdragsgiver kan vurdere og prise disse
uten kontakt med leverandøren. Forbehold skal klart fremgå av tilbudsbrevet med henvisning til
hvor i tilbudet forbeholdet framkommer (sidetall og punktnummer).
Tilbud som inneholder forbehold som medfører at tilbudet ikke lar seg sammenligne med øvrige
tilbud, vil bli avvist.
Leverandørens henvisning til standardiserte leveringsvilkår eller lignende vil bli betraktet som
forbehold dersom de avviker fra foreliggende konkurranse- eller kontraktsbestemmelser.
Bachelor, journalistikk, JB2900, Kandidatnr. 450.
71
7 KRAV TIL LEVERANDØRENE
7.1 Generelt om kvalifikasjonskrav Oppdragsgiver stiller krav til leverandørene. Det stilles krav til leverandørens tekniske
kvalifikasjoner og finansielle og økonomiske stilling. Leverandørens kvalifikasjoner vil bli vurdert
ut fra innlevert dokumentasjon. Det er kun leverandører som er funnet kvalifisert som vil få sine
tilbud evaluert.
7.2 Obligatoriske og ufravikelige krav Krav Dokumentasjonskrav
Leverandøren skal ha ordnede
forhold med hensyn til skatte-
og merverdiavgiftsinnbetaling
Skatteattest for henholdsvis skatt og
merverdiavgift som ikke er eldre enn 6 måneder
gamle. Attestene fås ved henvendelse til det
lokale skatteoppkreverkontor eller til
skattekontoret.
Utenlandske leverandører skal fremlegge attester fra
tilsvarende myndigheter som de norske.
Leverandøren skal levere HMS-
egenerklæring (Se bilag)
Utfylt og signert HMS egenerklering
Dersom en eller flere leverandører ikke har levert HMS-egenerklæring og/eller skatte-/
merverdiavgiftsattest eller offentlig tilgjengelig dokumentasjon innen fristens utløp, kan
oppdragsgiver fastsette en kort tilleggsfrist for ettersendelse. Det samme gjelder dersom
leverandøren har sendt inn skatte-/ merverdiavgiftsattest som er eldre enn 6 måneder regnet fra
utløp av tilbudsfrist. Leverandøren har ikke krav på at oppdragsgiver benytter denne retten.
7.3 Andre kvalifikasjonskrav Oppfyllelse av de obligatoriske kravene ovenfor og kvalifikasjonskravene nedenfor er en
forutsetning for videre deltakelse i konkurransen.
Bachelor, journalistikk, JB2900, Kandidatnr. 450.
72
7.3.1 Krav knyttet til leverandørens organisatoriske og juridiske stilling
Krav Dokumentasjonskrav
Leverandøren skal være et
lovlig etablert foretak
Norske selskaper: Firmaattest
Utenlandske selskaper: Godtgjørelse på at selskapet er
registrert i bransjeregister eller foretaksregister som
foreskrevet i lovgivningen i det land hvor leverandøren
er etablert.
7.3.2 Krav knyttet til leverandørens økonomiske og finansielle stilling
Krav Dokumentasjonskrav
Leverandøren skal ha
økonomisk kapasitet til å
gjennomføre
oppdraget/kontrakten
Kredittvurdering/rating, ikke eldre enn 6 måneder, og
som baserer seg på siste kjente regnskapstall.
Oppdragsgiver forbeholder seg retten til å innhente egen
kredittrating om det anses nødvendig.
Dersom leverandøren av gyldige grunner ikke kan fremlegge den dokumentasjonen oppdragsgiver
har anmodet om, kan han godtgjøre sin økonomiske og finansielle stilling med ethvert annet
dokument som oppdragsgiver kan akseptere.
7.3.3 Krav knyttet til leverandørens tekniske/faglige kvalifikasjoner
Krav Dokumentasjonskrav
Det kreves erfaring fra
tilsvarende oppdrag
herunder relevant erfaring
fra:
- utvikling av nettbaserte
løsninger, nettsider og
internettbaserte
applikasjoner
- prosjekt-/
konseptutvikling
Liste over leverandørens viktigste leveranser fra
tilsvarende oppdrag de siste 3 årene, inkludert deres
verdi, tidspunkt og mottaker/oppdragsgiver og
referanser.
Dokumentasjon på at leverandøren har arrangert;
planlagt og gjennomført større
arrangement/events/aksjoner de siste 3 årene, inkludert
oversikt over tidspunkt for arrangement, oppdragsgiver
og referanser.
Bachelor, journalistikk, JB2900, Kandidatnr. 450.
73
Krav Dokumentasjonskrav
- manus-/ tekstutforming
- arrangere; planlegge å
gjennomføre større
arrangement / events /
aksjoner
- service /
kundehåndtering
CV som dokumenterer at personell / de som skal utføre
tjenesten har erfaring fra service-/kundehåndtering,
konsept-/prosjektutvikling og manus- / tekstutforming.
Oppdragsgiver forbeholder seg retten til å kontakte
referansene
8 OPPDRAGSGIVERS BEHANDLING AV TILBUDENE
8.1 Registrering og åpning av tilbud Innleveringstidspunkt skal påføres tilbudene etter hvert som de kommer inn. Leverandøren har krav
på skriftlig bekreftelse på at tilbudet er innlevert.
Tilbudsåpning vil finne sted 8.3.2013, kl. 13.00.
Leverandørene får ikke være tilstede ved åpningen.
8.2 Tildelingskriteriene Tildelingen skjer på basis av hvilket tilbud som er det økonomisk mest fordelaktige,
basert på kriteriene oppdragsforståelse og pris:
Kriterium Vekt Dokumentasjonskrav
Fastpris 25 % Ferdig utfylt prisskjema
Timepris (regningsarbeid) 25 % Ferdig utfylt prisskjema
Bachelor, journalistikk, JB2900, Kandidatnr. 450.
74
Kriterium Vekt Dokumentasjonskrav
Oppdragsforståelse
Dvs. hvordan tilbyder har forstått og
tenkt å løse oppdraget i forhold til blant
annet:
o Informasjon, kampanjer og
markedsføring:
Tjenesteyters beskrivelse av hvordan de
har forstått oppdragsgivers behov og
hvordan de f.eks. ser for seg at de kan
bidra til å utvikle flere og bedre
kommunikasjonsplattformer / kontakt-
flater for å samhandle med byens
befolkning.
Beskrivelse av hvordan tjenesteyter har
oppfattet oppdragsgivers behov i
forhold til å utvikle/videreutvikle og
drifte nettsider, internettbaserte
applikasjoner mm.
Tjenesteyters beskrivelse av sine rutiner
i forhold til å sikre at utforming og
produksjon av materiell/tekst/bilder mv
står i forhold til oppdragsgivers krav og
behov.
o Eksterne arrangement; events
og aksjoner:
50 % Redegjørelse for
oppdragsforståelsen hvor de
enkelte strekpunktene i
kriteriet er tydelig besvart.
Bachelor, journalistikk, JB2900, Kandidatnr. 450.
75
Kriterium Vekt Dokumentasjonskrav
Tjenesteyters beskrivelse av hvordan de
har forstått oppdragsgivers utfordringer
og behov for å bevisstgjøre holdninger
om forsøpling og tagging, og hvordan
ulike events/arrangement/aksjoner kan
brukes som forebyggende virkemiddel
(mot tagging og forsøpling).
o Kundehåndtering av
Abonnementsordningen:
Tjenesteyters beskrivelse av hvordan de
har forstått abonnementsordningen og
ser for seg at de kan håndtere
telefontider, ajourføre kundelister,
håndtere kontrakter, koordinere kontakt
mellom kunder og entreprenør både pr.
telefon, e-post og internettbasert kontakt
samt deltagelse i kampanjearbeid.
o Samarbeid med
prosjektledelsen:
Tjenesteyters beskrivelse av hvordan de
ser for seg å samarbeide med
prosjektledelsen i Ruskensekretariatet
og Stopp tagging-kampanjen.
Ved evalueringen av tilbudt pris gis det 10 poeng for laveste pris. De øvrige tilbyderne får poeng
ved å dele laveste pris på tilbudt pris multiplisert med 10.
Når det gjelder oppdragsforståelse, vil vurderingen skjer ut fra poengskala fra 1 – 10 hvor 10 er
best.
Bachelor, journalistikk, JB2900, Kandidatnr. 450.
76
Oppnådd poengsum vil så bli vektet i henhold til kriteriene.
8.3 Tildeling av kontrakt, begrunnelse og klageadgang Leverandører som har deltatt i konkurransen vil få en skriftlig tilbakemelding om hvem
oppdragsgiver vil inngå kontrakt med og begrunnelse for valget, samt en frist for å påklage
beslutningen.
* * *
Dato: "Fyll inn dato for signering"
____________________________________
"Skriv inn navn og tittel"
BILAG:
A: Kontrakt / Avtale med følgende bilag:
Bilag 1: Kravspesifikasjon.
Kundens beskrivelse av Oppdraget
Bilag 2: Konsulentens spesifikasjon av Oppdraget
Bilag 3: Prosjekt- og fremdriftsplan
Bachelor, journalistikk, JB2900, Kandidatnr. 450.
77
Bilag 4: Administrative bestemmelser
Bilag 5: Samlet pris og prisbestemmelser
Bilag 6: Endringer i den generelle avtaleteksten
Bilag 7: Endringer i ytelsen etter avtaleinngåelsen
Andre bilag:
Bilag 8: Prisskjema/-matrise
Bilag 9: HMS-egenerklæring
Bachelor, journalistikk, JB2900, Kandidatnr. 450.
78