MAPPEKRAV 1, ITL 250

MAPPEKRAV 1, ITL 25001.03.2014

Oppgave 1

1. Tre karttjenester

A, 1: toposvalbard.npolar.no

http://toposvalbard.npolar.no/

Fag tema karttjenesten kan anvendes:

Kroppsøving VG3: planlegge og gjennomføre og vurdere turopplegg ved bruk av kart og kompass og andre måter å orientere seg på

Naturfag VG1: gjøre rede for faktorer som virker inn på størrelsen til en populasjon

Hvem har ansvar for karttjenesten: Norsk Polarinstitutt

Hvilken informasjon inneholder karttjenesten: flyfoto, 3D, 3D eksperiment, stedsnavn, lenker til dette kartet, tegnforklaringer, detaljert topografi, informasjon om rettigheter, betingelser og forbehold. Det er et interaktivt topografisk kart over Svalbard, har hovedfokus på topografi, men viser i tillegg kartbladinndeling i S100-serien, oppdaterte brefronter fra nyere satellittbilder. Farger og skravering brukes for å angi snaufjell, vegetasjon, myrer, elver, vann med mere. I tillegg brukes en rekke symboler for å angi bebyggelse og annet.

Hvilken funksjonalitet er knyttet til tjenesten: zoom inn/ut, panorer, plotte inn data, avlesing av koordinater, avstandsmåling. Dersom vi zoomer inn ganske mye kommer det fram små bilder, de kan vi klikke på så får vi et større bilde av stedet.

Vurdering av egnethet: Vi synes dette er et helt ok kart til bruk for elever på vg1 naturfag og vg3 kroppsøving. Tror også dette kartet kan brukes i flere temaer innen historie, samfunnsfag, geografi, matematikk og muligens i de fleste fag. Fint til bruk forming også, fine kontraster på dette kartet. Dette er et lett og enkelt kart å betjene, enkle funksjoner og lett å lære seg hvordan det fungerer. Passe avansert til folk flest.

A, 2: svalbardkartet.polar.no

http://svalbardkartet.npolar.no/html5/Index.html

Fag tema karttjenesten kan anvendes:

Historie vg3: bruke digitale verktøy til å planlegge, gjennomføre og presentere en problemorientert undersøkelse ut fra egne spørsmål til et historisk materiale.

Samfunnskunnskap etter 7.årstrinn: velge et tema, forme spørsmål og kaste lys over de ved å bruke ulike kjelder.

Til begge disse temaene kan elevene anvende dette kartet og se på bosetninger på Svalbard

Hvem har ansvar for karttjenesten: Norsk Polarinstitutt

Hvilken informasjon inneholder karttjenesten: stedsnavn, tegnforklaringer, detaljert topografi kart, et interaktivt temaatlas over Svalbard, og tilbyr visning av et rikt tilfang av miljødatasett på toppen av et detaljert topografisk grunnkart, inneholder også linker

Hvilken funksjonalitet er knyttet til tjenesten: zoom inn/ut, skru på visning av ulike temadata, som for eksempel vegetasjonsdekket, historisk havis- og faunadata, eller data fra Sysselmannen, som aktive prøveboringslokaliteter, jaktområde og ferdselsvedtak. Mulighet til å få opp informasjon om objekt i kartet, gjøre søk i temadata, søke etter stedsnavn eller taste inn koordinater for å plotte di på kartet, tegne skisser i kartet, foreta areal- og avstandsmål, laste opp egne data for visning i kartet, samt forberede PDF-filer for utskrift.

Vurdering av egnethet:

Svalbardkartet er i en oppstartsfase, og den vil bli løpende forbedret hva angår yting og stabilitet. Jeg synes dette kartet er egnet til skolebruk, både i videregående og grunnskolen. Det er lett å forstå og har mange funksjoner og valg, som basisfunksjoner, miljø, samfunn, fritid, isbreer og geologi. Innen disse kategoriene er det mange detaljerte valg som kan tas. Fine farger. Et lite minus er at mange av valgene står på engelsk. Men vi liker denne enkle framsiden på denne kartsiden, der det står I WANT TO for der er det mange funksjoner. Lett å bruke dette kartet, får fort en oversikt over området som er enkel å forstå.

B: http://atlas.nve.no

http://atlas.nve.no/ge/Viewer.aspx?Site=NVEAtlas

Fag tema karttjenesten kan anvendes:

Naturfag etter 10. års trinn: innhente og bearbeide naturfaglige data, gjøre beregninger og framstille resultater grafisk.

Teknologi og forskningslære 2: Drøfte resultater fra egne undersøkelser i forhold til relevant kunnskap på området, og vurdere hvordan kontroll av variabler og reproduserbar het er ivaretatt

Hvem har ansvar for karttjenesten: Norges vassdrags - og energidirektorat

Hvilken informasjon inneholder karttjenesten: Karttjenesten gir innsyn i fag data som er knyttet til NVEs ansvars- og forvaltningsområder. Karttjenesten inneholder mange av NVEs tematiske kartdata og er etatens hoved karttjeneste på internett. Eksempler er nedbørfelt, innsjøer, elver, års avrenning, flomsoner, sikringstiltak langs vassdrag, utbygd vannkraftverk, hydrologiske målestasjoner m.m., samt link til ca. 600 dybdekart for innsjøer.   

Hvilken funksjonalitet er knyttet til tjenesten: zoom inn/ut, panorer, zoom til fullt kartutsnitt, forrige/neste utsnitt, identifiserer objekter i synlige lag, projeksjon, målestokk, 13 objekter med masse undervalg, verktøykasse med utvalg, tegning, prosjekt, skrive ut, avanserte søk, mange ulike karttyper, måle avstand og areal, kartrutenett, karttips, informasjon, GEO objekt hyperkoblinger og kontaktinformasjon.

Et av de 13 objektene er for eksempel innsjødata: da er det bare å skrive inn navnet på innsjøen og så kommer dataene fram; eks: Innsjødata

Rec

VATN_LNR

NAVN

HOYDE

AREAL_KM2

MAGNR

VASSDRAGNR

ELVHIERARK

DYBDEKART

1

892

Selbusjøen

161

57.971

236

123.B10

NIDELVVASSDRAGET

J

Vurdering av egnethet: Dette er en karttjeneste med forferdelig mange valg. Så dette må være perfekt med de som har en særinteresse for detaljerte kart, finne detaljert informasjon om alt mulig på et kart. Så ja, det er iallfall egnet for videregående og høyskolenivå. På grunnskolenivå tror jeg ikke det er nødvendig med så mange valgmuligheter. Fint at det står på norsk. For meg som ikke er så vant med kartarbeid blir det neste litt uoversiktlig, tar lang tid å sette seg inn i hvordan kartet fungerer, men ser klart at det er egnet for mine elever dersom jeg først lærer det meg grundig selv.

C: Kart i skolen

http://www.kartiskolen.no/

Fag tema karttjenesten kan anvendes:

Matematikk etter 7.årstrinn: bruke målestokk til å beregne avstander og lage og samtale om kart og arbeidstegninger med og uten digitale verktøy

Naturfag etter Vg3: drøfte dagsaktuelle naturfaglige problemstillinger basert på praktiske undersøkelser eller systematisert informasjon fra ulike kilder

Hvem har ansvar for karttjenesten: Kunnskapsdepartementet og Norge Digitalt. Naturfagsenteret (UiO), Kartverket og Skolelaboratoriet i realfag (UiB) samarbeider om løsningen.

Hvilken informasjon inneholder karttjenesten: Kart i skolen er et gratis web atlas som tilbyr oppdaterte norske kart, grunnkart og temakart som kan brukes i mange fag, f.eks. i skolens nærområder eller et annet valgt område.

I tillegg er det data fra mange etater, forskningsmiljøer og data spesielt egnet for skolen. Det er også undervisningsopplegg og kartquiz på denne nettsiden som er ferdig til bruk. Det er to introduksjonsvideoer på «kom i gang» siden, og det er en del fagstoff. Både elever og lærere kan legge inn egne registreringer og laste opp data fra GPS, alle må registrere seg og det er en hurtigkobling på dette. Når vi jobber med kartet så kommer det automatisk opp informasjon om målestokk, breddegrad og lengdegrad.

Selve kartet vises i venstre marg på infosiden/hjem-siden.

Hvilken funksjonalitet er knyttet til tjenesten: Zoom og dra i kartet, i en blå boks på høyre side kan vi velge mellom ulike grunnkart, som topografiske kart, gråtonekart, flyfoto og sjøkart. Tema-lag er kart-lag har temainformasjon og legges oppå grunnkart. Temalagene er fordelt på ulike kategorier. Her er det mange undervalg som kan tas, som for eksempel folketall under kategorien befolkning. Fint at det er en egen kategori for historiske kart, og eget valg for skole. Vi søke for å finne fram til steder på kartet, og når stedet kommer opp så blir det flere valg som kan tas, som for eksempel å måle avstander. Det er også en funksjon for å tegne på selve kartet, dette kan lagres og selvfølgelig muligheter for utskrift. En kobling til viten.no der det er mange undervisningsopplegg. Enkelt å lage en nød-plakat, nyttig funksjon. Det er en funksjon som heter hjelp, og da kommer det opp mange nyttige valg som sier noe om knappene, venstre og høyre meny og om verktøyet i kartet. Meget nyttig! Videre er det enormt mange valg som ligger i øverste felt, som:

Vurdering av egnethet: Svaret her er definitivt 100% JA, kan si i alle fag på alle trinn. Vanskelig å vurdere dette da vi ikke finner noe særlig negativt med denne karttjenesten, den er meget bra pedagogisk oppbygd. Enkelt å selvinstruerende i bruk, kan brukes på en enkelt nivå og til mer avanser bruk.

Til slutt: artig med nye interaktive kart og karttjenester, men også koselig og nyttig å jobbe med «gammel-karta»

Oppgave 2: GPS OG NÆRMILJØET

Undervisningsopplegg for 10. klasse – kroppsøving

Friluftsliv er et hovedområde innen kroppsøvingsfaget. Der skal elevene få kompetanse innen det å være ute i naturen, med vekt på lokale friluftstradisjoner, bruk av nærmiljøet og lære hvordan man kan orientere seg og oppholde seg i naturen til ulike årstider.

Et av målene er

· Orientere seg ved bruk av kart og kompass i variert terreng og gjøre rede for andre måter å orientere seg på.

Elevene har tidligere lært om bruk av kart og kompass gjennom orientering, men har ennå ikke vært innom GPS. Vi håper og tror at dette vil være spennende for elevene og gi god aktivitet. 10-klassen på Aglo har bare 6 elever, så vi går for 2 små grupper.

Skolen har lånt noen håndholdte GPS-er fra den lokale Jeger- og fiskeforeningen. Dette fordi de billigste GPS’ene på telefonen ikke har muligheten til å eksportere shape-filer til PC. Dessuten er det mye «tøffere» med ordentlig GPS.

Del 1 av undervisningsopplegget, halv dag, QGIS og GPS

Forberedelse:

Vi har ingen PC’er på skolen med QGIS, kun lærerens, starten av undervisningsopplegget blir derfor styrt fra tavla. Læreren starter med kort repetisjon om lengde/breddegrader før han åpner QGIS og henter inn norgeskartet. Elevene deltar med forslag på hva som bør vises i kartet, sjø, veier etc.

Aglo vgs

Her omtrent er gården

Aktivitet: Grunnskoleavdelingen på Aglo er lokalisert på en gård i nærheten av den videregående skolen, men det er ikke åpenbart på kartet hvilken gård det er. Læreren zoomer derfor ikke helt inn, men ønsker at elevene skal finne GPS-koordinatene ute for å legge disse inn i QGIS.

Etter enkel opplæring på GPS blir elevene blir sendt ut med oppdrag om å «merke» de forskjellige husene på gården. De skal finne koordinatene på hjørnene av 2 av hovedhusene.

Tilbake i klasserommet skal koordinatene eksporteres til QGIS, og vi kan forhåpentligvis se hvor gården befinner seg sammenlignet med den videregående skolen.

Avslutning

Som en avslutning kan elevene lage en nødplakat for å henge opp på gården. En nødplakat angir eksakte GPS-koordinater for det gjeldende kulturminnet.

Del 2 av undervisningsopplegget, halv dag – fortidsminner og kartiskolen.no

Forberedelse:

Området rundt skolen vår er fyllt av kjente og ukjente fortidsminner. Noen har ruiner og har satt tydelige tegn etter seg, mens noen er bortgjemte og ukjente.

Læreren introduserer kartiskolen.no. På tavla viser hun en screencast om kartiskolen.no, som man finner akkurat der. Elevene kan hver for seg gå til kartiskolen.no og teste ut og leke seg litt med i starten. Læreren leder dem gradvis over på temaet kulturminner.

For akkurat dette temaet kan man også bruke kulturminnesok.no. Der får man opp mer info om de forskjellige kulturminnene.

Aktivitiet:

Man kan i menyen på kartiskolen.no velge å se GPS-koordinatene til kulturminnet. Elevene velger selv tre kulturminner de skal finne ute i naturen. Så er det bare å komme seg ut i naturen. For å bevise at de har vært på plassen, må de ta bilde for å dokumentere.

Avslutning:

Elevene møtes igjen i klasserommet før dagen er ferdig. Der laster de opp bildene fra turen. Disse bildene vil vi gjerne laste opp til kulturminnesok.no, fordi kulturminnesok.no ber så pent om det. Elevene skal lage en infoplakat hver av en av kulturminnene, med kort tekst og bilde.

Oppgave 3

Nedenfor er det fire kart. De er alle laget ved hjelp av QGIS og å laste inn WMS-tjenester. Det var ikke enkelt å få tegnforklaringer inn i kartene nå de lå i bildet som det første. Vi var nødt til å velge NyttPrintlayout funksjonen for å få fram tegnforklaringene. I det formatet kom ikke målestokken og nord-pilen så klart fram. En kombinasjon av funksjonene der hadde vært fint.

Det siste karter er et berggrunnskart over nærområdet rundt skolen. Det kan brukes i naturfag. Berggrunn og jordsmonn har vært et tema den siste tiden siden det har vært flere oppslag i lokalavisen om kvikkleire på flere områder i kommunen. Dessverre fikk jeg ikke fram en forklaring på fargene i berggrunnskartet.

Fiskvik, Ervik, Drop og Dybvad

12