1 USIGNERT* 3/2012

USIGNERT* No. 5 / Mai 2012 U*

** KONKURRANSER * INTERVJUER * ANMELDELSER **

2 USIGNERT* 3/2012

INNHOLDMai 2012

Månedens låter (1/6) 04Månedens låter (2/6)06

Intervju: Maribel 08Anmeldelse: A-Laget 12

“D E D D Går I”

Månedens låter (3/6) 14Månedens DJ-Liste 16

Anmeldelse: Mathias Stubø - “S/T” 18Månedens låter (4/6) 21

Anmeldelse: Andrea Dahle 22 “Foxwood Lane”

Månedens låter (5/6) 24Anmeldelse: Sameblod 26

“Braided Memos”

2 USIGNERT* 3/2012

Journalister:Markus AnderssonMartin AndresenMarie GjestvangVetle GundersenRoger HansenAndreas HøvsetKristoffer JohansenMagnus LauritzenJenny UllelandJenni YangHenriette Aartun

Fotografer:Markus AnderssonMarie GjestvangTiril GuttormMarthe ThuRunar TuftelandVetle VongravenJenni Yang

Redaktør: Markus Andersson

Layout & design: Markus Andersson

Forsidefoto:Jenni Yang

THE TEAM

29 Musikktips: Chillwave

30 Anmeldelse: Søren Andreasen - “Barefoot Memories”

32 Månedens låter (6/6)

34 Anmeldelse: Linnea Dale - “Lemoyne Street”

36 Konsert-anmeldelse: Kings of Convenience @ Folken

38 Anmeldelse: Of Monsters And Men “My Head Is An Animal”

4 USIGNERT* 3/2012

HVA ER MÅNEDENS LÅTER?Månedens låter er en månedlig spalte hvor 3 av våre journalister sier sine meninger om enkeltlåter/singler som har blitt utgitt den siste måneden, og gir en vur-dering i form av tommel opp, tommel ned eller en flat/nøytral tommel.

Denne måneden har panelet bestått av:

Jenny Ulleland

Marie Haug Gjestvang

Markus Andersson

Spalten er delt opp og spredd utover i magasinet. God fornøyelse! Og sjekk gjerne ut låtene, vi har vært flinke og lagt ved linker til alle!

I denne utgaven har vi sagt våre meninger om:

Honeytraps “Blue ‘92”Harrys Gym “Horses”Theo Berndt “Supersized” A-Laget “Jaja Jaja”Hypertext “Walken”Fredrik William Olsen “Ikke Redd”Beach House “Lazuli”AntiRoom “Lovers & Thieves”Grandma’s Tea Party “Waterfall”LCTRISC “Please Wait On Yourself ”Jitney “Shoreline”HandS “Wake Up”Social Suicide “Fatal Forms Of Infinity”TV Girl “I Wonder Who She’s Kissing Now”Sameblod “UR Road”Saturday, Monday “The Fall” feat. Christopher Norman

MÅNEDENS LÅTER

4 USIGNERT* 3/2012

MÅNEDENS LÅTERHONEYTRAPS“BLUE ‘92”

HARRYS GYM“HORSES”

Bongotrommene, gitaren og vokalen er i harmoni med hverandre! Her er det bare å danse og synge av full hals til refrenget. Dette er og blir en fast sommerlåt.

- Jenny

En lystig, uptempo og stemningsfull poplåt fra Hon-eytraps. Denne har blitt spilt på repeat en god del denne måneden. Sol, bryggekant og Honeytraps på øret; skal godt gjøres å ikke dra på smilebåndet og ta noen få dancemoves da!

- Markus

Bongotrommer, yeah.

- Marie

LYTT PÅ LÅTA HER

Hadde det ikke vært for at jeg aldri har falt for Harrys Gym, så kunne jeg likt denne låta. Det musikalske er bra og låta fenger, men for meg så svarer den ikke helt til forventningene.

- Jenny

Helt ok låt, men jeg klarer ikke helt å like den.

- Marie

Harrys Gym kan dette med å lage vakre polerte pop-låter med en god blanding synth og støy som skaper en deilig atmosfære som toppes av Frøkedals særegne og velkjente stemme. Gleder meg til å høre mer nytt materiale fra Harrys Gym.

- Markus

LYTT PÅ LÅTA HER

6 USIGNERT* 3/2012

THEO BERNDT“SUPERSIZED”

A-LAGET“Jaja Jaja”

Egentlig ganske kult! Jeg måtte høre gjennom noen ganger før jeg likte den, da den for min del var litt rotete. Ordtaket «det enkle er ofte det beste» eksisterer ikke her, annet enn i teksten. Låta er både gøyal og merkelig på samme tid!

- Jenny

Drøyt kul, spennende og fengende låt. Får lyst til å danse av glede hver gang jeg hører den. En spennede cross-over av indiepop, rock og electronica.

- Markus

Veldig livlig og fengende låt. Er ikke helt fant av voka-len, men ellers er låta skikkelig lystig!

- Marie

LYTT PÅ LÅTA HER

Ikke noe for meg! Låta er uinteressant og jeg kjenner jeg blir fyllesjuk av å høre for mye på den. Jaja..

- Jenny

Jeg har hørt mye kult om a-laget, men aldri sjekket de ordentlig ut, da de ikke spiller min yndlingssjanger. Blir positivt overrasket over den litt mørke rappen, den er kul, og jeg kan absolutt skjønne at folk liker dette her.

- MarieJeg har begynt å like hip-hop/rap mer og mer gjennom årene, men dette er ikke min greie.

- Markus

SE VIDEO HER

MÅNEDENS LÅTER

6 USIGNERT* 3/2012

8 USIGNERT* 3/2012

I 2009 ga Maribel ut debutalbumet sitt, Aesthetics, et album hvor de omfavnet den mest støyete siden av shoegaze og spilte etter regelboka. Omtrent tre år etter debuten kom oppfølgeren, Reveries. En mørkere, mer atmosfærisk og vakrere utgivelse enn debuten. 2012 er året Maribel virkelig får vist seg frem fra sin

fineste side, jeg har pratet litt med dem om månedene som har vært, tiden mellom Aesthetics og Reveries, i tillegg til å finne ut hvordan resten av året blir for et av landets fineste band.

INTERVJU MARIBELTekst Roger Hansen

8 USIGNERT* 3/2012

Dere har hatt et bra år sålangt, hvordan har de siste månedene vært for dere?

For å være helt ærlig, litt frus-trerende. Det er mange ting som skal fungere når man spiller i et band, mange ledd å forholde seg til, brikker som skal falle på plass. Mye som ikke har med det kreative å gjøre. Det kan lett føre til distrak-sjoner. Men samtidig er dette noe alle må igjennom. Det går allikevel fremover, sakte, men sikkert.

Jeg var heldig å få med meg to av konsertene dere gjorde un-der by:Larm i Februar, den på Sub Scene og den på John Dee. Hvordan var det å delta på by:Larm med en rykende fersk plate i bagasjen?

By:larm er by:larm. Utfordrende å spille på slike bransjefestivaler. Men det kom noe bra ut av det. Bran-sjemessig.

Hvordan ble det til at dere dykket ned i det lydbildet som er på Reveries? Det er jo et stykke unna det Maribel var på debutalbumet Aesthetics.

Maribel er ikke et sjangerspesi-fikt band. Neste album kommer sannsynligvis til å være like langt fra Reveries som Reveries var fra Aesthetics. Men det finnes en felles klangbunn. Det vil det alltid være. Kilden er den samme. På Reveries, som på Aesthetics, tok vi i bruk de hjelpemidlene vi følte egnet seg best for å uttrykke det vi ønsket å ut-trykke der og da.

Dere beskriver musikken deres som “high heels on wet pavement”, hva ligger i det? En fascinasjon for fransk film noir?

Det ligger ikke så mye i det. Kan-skje bortsett fra filmreferansen, ja. Reveries er på mange måter et soundtrack.

I presseskrivet til Reveries ble alt fra Morricone, J. Dilla og Miles Davis nevnt som referansepunkt og inspirasjonskilder, såklart i varierende grad. Hvordan får dere presset såpass forskjellige uttrykk inn i deres egen sound?

Det handler vel like mye om hva enn selv føler inspirerer en, og man henter ulike triks herfra og derfra. Man hører nok best selv disse referansepunktene.

I samme presseskriv stod det også følgende uttalelse: “Ballen begynte å rulle uten at vi hadde helt kontroll. Vi tenkte at vi måtte bryte det hele ned for så å bygge det opp igjen. Det virket som et umulig prosjekt, men etterhvert fikk vi selvtilliten tilbake, sier Pål Espen Kapelrud om de tre årene som har gått siden debutalbumet kom ut.” Hvordan var den proses-sen for bandet?

Jævlig.

Det er kanskje vanskelig å forklare dette for de som ikke driver med musikk, eller en eller annen form for kreativ utfoldelse, men de som gjør det, tror jeg lett kjenner igjen dette med å bli fremmedgjort ovenfor sitt eget verk og ovenfor seg selv som utøvende artist. Vi var nok ikke helt forberedt på det. Bare synet av en gitar virket på et tidspunkt kvalmende. Men uten egentlig noe forvarsel var vi i gang igjen med nytt album. Nå er det dags, liksom. Sånn var det.

Hva var tanken bak musik-kvideoen til Jezebel Jive?

Det må du nesten spørre regis-sør Vibeke Heide om. Hun hadde 100% kreativ frihet. Det er hennes tolkning av låten.

Til sommeren blir det noen festivaljobber, Hovefestivalen på Tromøya er en av disse. Hvordan er det å spille på en sommerfes-tival satt opp mot en klubbscene som f.eks John Dee?

Noen vil sikkert mene at Maribel passer bedre i klubb-sammenheng enn på festival. Men ser ikke egen-tlig at det skulle være noen grunn til det. Vi kan gå med på at vi nok egner oss bedre på kveldstid enn i solsteika midt på lyse dagen. Men uansett, vi ser frem til å spille på Hovefestivalen igjen. Ikke minst på grunn av omgivelsene. En perle av en festival.

Reveries Remixed er rett rundt

hjørnet med remikser fra både svært etablerte navn og up and coming produsenter, fra Asobi Seksu til Violet Dream. Hvordan har det vært å høre de forskjellige remiksene?

Dette med remixer er jo først og fremst noe man gjør av hensyn til PR, spesielt hvis man får større navn til å gjøre det. Men det var først og fremst remixene fra de norske up and coming som var mest vellykk-ede.

Er det noen av remiksene som sit-ter igjen som høydepunkt?

Snasen, Violet Dream og Torkelsen.

Aesthetics kom ut i 2009 og opp-følgeren kom ikke før i 2012, blir det kortere eller lengre ventetid på neste album?

Nytt materiale skrives i disse dager. Vi håper på å være tilbake i studio før 2012 er omme. Så sjansen for at det blir kortere ventetid denne gangen, er sannsynlig.

Hvordan kommer musikken deres til å utvikle seg mot neste utgiv-else?

Det er tidlig å si. Først må låtideer samles, så ser man etter hvert let-tere i hvilken retning ting går. Men planen er å lage et totalt anarkistisk album hvor hver låt skal kunne stå for seg selv. Ikke noe konseptalbum å vente, med andre ord. En antitese av Reveries, kan man si, hvor hver låt ses i sammenheng med de andre.

Også det obligatoriske siste spørsmålet, hva er planen for resten av 2012?

Remix EP på trappene, Reveries re-lease i Frankrike og USA, og så blir det Europaturné til høsten.

10 USIGNERT* 3/2012

10 USIGNERT* 3/2012

12 USIGNERT* 3/2012

A-LAGET“D E D D GÅR I”

Girson, Vågard og Store P er A-Laget, tre uredde og breiale rappere fra Bergen og omegn som ikke holder noe tilbake når det kommer til tekstmateriale. Det går hardt for seg på A-Laget sin ferskeste utgivelse, en EP med fem låter hvor sistesporet Funksjonshemmet g jorde at A-Laget fikk minst like

mye kontrovers rundt seg som kompis/tjommi Lars Vaular fikk for låten “Kem skjøt Siv Jensen”.

Tekst Roger Hansen

12 USIGNERT* 3/2012

Hvis man ser bort fra tekstene til A-Laget og fokuserer på flow, sær-preg og personlighet så er alle tre i A-Laget langt der oppe på listen min over norske rappere. Sekundet Store P åpner munnen er det in-gen tvil om hvem som rapper, det samme gjelder for Girson og Vågard også. Trioen skal være glad for at de har såpass særegne stemmer, teks-tene de skriver, satt sammen med stemmene gjør at A-Laget skiller seg ut fra alt annet av norsk hiphop. Hvis gruppa var satt sammen av tre andre rappere med samme produk-sjon bak seg så er det ikke sikkert at folk hadde brydd seg. Store og egne personligheter er viktig i hiphop, A-Laget har utvilsomt den biten fullstendig under kontroll.

Første låt på “D e d d går i” heter “Klør til det blør” og er A-Laget i

kjent stil, breialt og lekent som alltid. De følger så og si samme oppskrift som på sine Nokke Feita mixtapes, men produksjonen bak er mer fokusert og gjennomført, noe de fortjener. Låten har et godt driv, minneverdige linjer og alle de involverte gir mye av seg selv for å gi låten noe eget. Noe som er gjeldende for alle de fem sporene på EPen, hver låt har øyeblikk som sitter igjen når man har pløyd seg gjennom det man får servert. A-Laget maler sexfylte, og for kon-servative sjeler, ganske provoser-ende bilder. Store P sitt vers på Livsstil er et perfekt eksempel på dette. I mine ører er det et minn-everdig, typisk vers fra Store P, men de som ifjor klagde på grunn av “Funksjonshemmet” vil nok fremdeles hate fyren. A-Laget er definitivt ikke for alle, men for de

som liker denne typen hiphop er det få som gjør det bedre enn nettopp A-Laget.

A-Laget viser seg fra sin beste side på denne EPen, i mine ører låter de mer fokuserte enn på Nokke Feita mixtapene. De har aldri vært bedre enn dette, nå håper jeg bare at de pusher grensene enda litt på en fremtidig fullengder. “D e d d går i” har gitt meg troen på at A-Laget er kommet for å bli en god stund fremover.

******(5/6)

LÅTLISTE01 KLØR T D BLØR02 LIVSSTIL03 UNG KROPP04 JAJA, JAJA05 FUNKSJONSHEMMET

A-LAGET

UTGIVELSESDATO 13.04.12 // LABEL: A-LAGET SEXY ENT.

14 USIGNERT* 3/2012

HYPERTEXT“WALKEN”

FREDRIK WILLIAM OLSEN“IKKE REDD”

Hypertext forvirrer meg med denne låta. På en måte er den interessant og med en vokalduo som gir meg litt 60-talls følelse, men på samme tid er jeg skuffa over lite musikalsk eksperimentering og kreativitet.

- Jenny

Hypertext som har satt for seg å gi ut 12 enkeltlåter utover året står her klare med en tromme- og bass-drevet krautrocklåt med synthelementer på toppen. Helhetlig føler jeg nok den blir litt tam, og den gode driven de innleder med forsvinner halveis uti.

- Markus

Denne låta er ikke så verst, og etter å ha hørt den noen ganger liker jeg den. Mange morsomme lyder og rela-tivt kul vokal. Jeg liker spesielt avslutningen.

- Marie

LYTT PÅ LÅTA HER

Jeg var ikke redd for skuffelse her! Den skjønne nord-landsdialekten og den stemningsfylte gitaren sjarmerer denne oslojenta i senk, igjen!

- Jenny

Selv har jeg aldri vært superbegeistret for Kråkesølv, og dette blir litt for likt for meg. Låta er kjempefin, med behagelig melodi og vokal, og søt tekst. Jeg gir den en tommel opp for kvalitet, selv om jeg personlig ikke er fan.

- MarieHvor går grensen mellom Fredrik William Olsens personlige stil og Kråkesølv. Føler det blir som et rolig Kråkesølvbonusspor. Absolutt fin låt, behagelig melodi og fin tekst. Men savner litt mer særegenhet, litt mer Fredrik og litt mindre Kråkesølv.

- Markus

LYTT PÅ LÅTA HER

MÅNEDENS LÅTER

14 USIGNERT* 3/2012

BEACH HOUSE“LAZULI”

ANTIROOM“LOVERS & THIEVES”

Veldig fint! En nydelig vokalduo sammen med en enkel og avslappende musikk. Denne har en oppbygging i låta som jeg savner hos veldig mange lignende indie-band. Jeg vil ha sangen på et stort anlegg og svømme i sommerfølelsen av Beach House.

- Jenny

Denne låta gir meg frysninger rett og slett. Har en følelse av at Beach Houses neste skive kommer til å stå igjen som et av årets favorittalbum. Sommerens soundtrack.

- Markus

Beach House faller som regel i smak hos meg, og denne låta er ikke et unntak. Jeg liker vokalen, og jeg føler meg fri og lett når jeg hører på. Harmonisk, deilig og behagelig.

- Marie

LYTT PÅ LÅTA HER

Dette er kjedelig. Musikken er ok og vokalene er ikke noe å klage på, men jeg ventet i noe som føles som en evighet for å komme i stemning. En brå avslutning og mangel på høydepunkt stoppet meg før jeg kom dit!

- Jenny

Denne låta starter veldig bra og gir meg et godt førsteinntrykk. Harmonisk musikk og fin vokal, helt til man kommer til refrenget, der mister den meg. Re-frenget fenger ikke og det blir rett og slett litt kjedelig å høre gjennom resten. Avslutningen er sær og brå.

- MarieDenne låten har et potensiale til å virkelig bli en stor-favoritt hos meg, men til tross for for en spilletid på akkurat under 3 minutter føles det som den dras ut i lengden. Den bruker for lang tid på å komme igang, og med ett er den slutt.

- Markus

LYTT PÅ LÅTA HER

MÅNEDENS LÅTER

16 USIGNERT* 3/2012

DJ-LISTATOPP 10 MAI 2012Undertegnede utg jør 1/3 av elektronika- bandet Atella.

Denne måneden spanderer jeg de mest spilte låtene fra våre DJ- sets i april.

Tekst Magnus K. Lauritzen

01. Todd Terje - “Inspector Norse”Smalltown Supersound

Man kan spørre om denne hører hjemme i mai-lista, men det synes jeg den fortjener! Ikke bare fordi dette er min første liste hos Usign-ert, men låten ruller og går som om den skulle vært helt ny. Kom en av årets feteste klubb-låter i januar?!

02. Tom Song’s Color TV - “My Kamera” (Medi-cine 8’s Vox Mix)Trashmouth Records

Kubjeller og en disco-groove. Det er vel egentlig alt som trengs for å få igang dansefoten. Denne har en morsom hipster-vokal i tillegg!

03. Radiohead - “Bloom” (Jamie XX Rework part 3 & Objekt remix)Ticker Tape Ltd.

Her sniker jeg inn to remixer av samme låt - Radioheads Bloom fra albumet The King of Limbs. Jamie XX leverer en deilig remix i kjent stil, mens Objekt sper på med acid-sounds og 808-like beats.

04. Metronomy - “The Look” (Two Inch Punch’s Shook Shook Refix)Because Music

Ikke alle våre DJ-sets består av høyst dansbare låter. Vi elsker også å spinne gode lounge-låter, slik som denne.

LYTT PÅ LÅTA HER

LYTT PÅ LÅTA HER

LYTT PÅ JAMIE XX /LYTT PÅ OBJEKT

LYTT PÅ LÅTA HER

16 USIGNERT* 3/2012

05. Clark - “Secret”Warp Records

For noen er denne kanskje litt sær og spesiell. Passer kanskje ikke inn i alle klubblokaler, men fy så digg elektronika! Spor nummer 6 på albumet Iradelphic utgitt av ikke ukjente, Warp Records.

06. New Navy - “Zimbabwe” (Flume Remix)Future Classic

Flume er en ung produsent fra Australia jeg virkelig har fått ørene opp for. Hans Paper Thin låt sto på repeat en god stund før vi ga den litt pusterom. Denne deilige remixen har også blitt snurret noen runder.

07. Beni feat. Terrence Campbell - “Last Night”Modular Recordings

Opprinnelig en låt som ble utgitt i fjor høst, men jeg oppdaget denne først da Bag Riders’ mix-CD Leave Them All Behind 4 kom ut i vår. Fet gjestevokal av Terrence Campbell.

08. John Talabot feat. Pional - “Destiny”Permanent Vacation

Hentet fra albumet Fin. En noe avslappende house/disco greie. Utepils med denne kommer til å bli fint.

09. Ajello - “Sabrer” (Hannulelauri’s Base-ment Remix)Danny Was A Drag King

Alle DJ-er trenger slike låter. De som bare groover, driver og holder temperaturen oppe på dansegulvet.

10. Rusko - “Skanker”Mad Decent / CoOp Music

Nå som jeg egentlig har blitt veldig mett på dubstep, kommer Rusko med albumet Songs, deriblant låten Skanker. Vår allsidighet kom-mer vel mer fram når vi lister opp denne låten. Veldig cheesy vokal, men med så fet beat at man ikke kan gjøre annet enn å spille denne høyt.LYTT PÅ LÅTA HER

LYTT PÅ LÅTA HER

LYTT PÅ LÅTA HER

LYTT PÅ LÅTA HER

LYTT PÅ LÅTA HER

LYTT PÅ LÅTA HER

18 USIGNERT* 3/2012

MATHIAS STUBØ“S/T”

Ved siden av Proviant Audio- aliaset, har Mathias Stubø levert det jeg vil kalle en mer personlig variant av musikken sin under sitt eget navn. Plata 1979 på BBE Music fra i fjor gikk noen runder, samt enkelte

spor spilte jeg veldig mye ute som DJ (les: All Night Long og Tønsberg!). Kanskje det bare er vårsola som skinner inn vinduet når jeg sitter her og skryter og lytter på ”Mathias Stubø (High Frequency Feel-

ings / Soul Touch)”, men jeg koser meg svært mye!

Tekst Magnus K. Lauritzen

18 USIGNERT* 3/2012

Jeg har vært trofast lytter av Mathias Stubø og hans musikkprosjekter siden jeg ble introdusert for hans musikk under By:Larm i 2010. Jeg/vi (Atella) har til og med gått så langt at vi remikset én av hans Proviant Audio- ‐låter. Derfor er det spennende å anmelde hans siste utgivelse.

Verket er delt i to deler ‐ High Fre-quency Feelings og Soul Touch. Felles er mye instrumentalt og inneholder utfordrende, men fete rytmer i kjent Stubø- ‐stil: en elektronisk blanding basert på disco, funk, jazz og soul. High Frequency Feelings synes å være den delen som gir fra seg mest energi og appellerer til dansefoten. Soul Touch derimot, er litt slik som tittelen tilsier – sjelfull og hjerte-varm, en slags tilbakelent motset-ning til første del.

Fjorårets 1979 følte jeg havnet ”midt på treet”. I den aktuelle skiven føler jeg at helheten sitter bedre og treffer

meg mer. Retro- ‐følelsen er ikke til å unngå, likevel er Stubø- ‐stilen (fortsatt) frisk og behagelig. Låter som “Soon a Brighter Day” og “Opp i lufta” i første del og “When We Where One” i andre del vekker mest interesse hos meg. Faktisk skulle jeg også ønske at noen av ”skit”- ‐ene varte lengre.

Stubø er en dyktig produsent og en kreativ sjel. Skiven byr på et mangfold av instrumenter. Tunge, funky beats og lette, fi-nere melodilinjer, med tydelige samplinger og deilige effekter. Jeg setter stor pris på hans påfunn og har stor respekt for Stubø og hans entusiasme til å lage sin egen og originale musikk.

Nei, det var nok ikke den deilige vårsola som ga meg den gode følelsen jeg har i meg nå, det er Mathias Stubøs siste verk. Det er dermed ikke sagt at kombinas-jonen sol og Stubøs rytmer ikke

fungerer – tvert i mot! Denne utgiv-elsen er perfekt i solvarmen eller en varm sommernatt. I alle fall skal jeg kombinere dette og toppe det hele med en iskald pils.

Det skal virkelig mye til for å oppnå full pott hos meg, men dette er i nærheten. Det blir fem av seks mulige Usignert- ‐stjerner, men den sjette er en ulmende stjerne. Jeg håper dette ”irriterer” herr Stubø nok til å fortsette å skape enda mer kvalitetsmusikk!

Mine favoritter: Soon a Brighter Day, Opp i lufta, When We Where One.

******(5/6)

LÅTLISTEHIGH FREQUENZY FEELINGS01 ELEVATING (INTRO)02 SOON A BRIGHTER DAY03 THOSE HIGH FREQUENCY FEELINGS04 ENHANCING REALITIES (SKIT)05 FLY WITH ME06 DO U HEAR WHAT I HEAR (SKIT)07 LET TIME PASS08 OPP I LUFTA FEAT. MARTIN MATALON09 LIFE (OUTRO)SOUL TOUCH01 OCTOBER (INTRO)02 OSS TO03 WHEN WE WERE ONE04 FOR YOUR TRUE SOUL05 DON´T GIVE UP ON ME06 BACK INTO MY LIFE07 NO ONE WOULD KNOW08 STAY / COME BACK09 DON´T LOOK DOWN10 KNOCK ON MY DOOR11 LET´S SAY GOODBYE

MATHIAS STUBØMathias Stubø (aka Proviant Audio) har til tross for sin unge alder(20 år) allerede gitt ut to skiver iløpet av fjoråret, og står nå klar med sin andre fullengder under eget navn. Stubø produserer varm elektro-akustisk musikk sterkt påvirket av 70-talls funk, disco og soul.

Stubø og hans liveband har spilt på omtreent alle de største norske musikkfestivalene, bl.a. Øya, Hove, by: Larm, Slottsfjell, Kongsberg Jazzfest +++

UTGIVELSESDATO: 16.04.12 // PLATESELSKAP: BBE / VME

20 USIGNERT* 3/2012

20 USIGNERT* 3/2012

GRANDMA’S TEA PARTY“WATERFALL”

LCTRISC“PLEASE WAIT ON YOURSELF”

JA! Det som hever denne låta til topp er gitarene som endelig har vekket opp den gode gamle elgitaren i en deilig gitarsolo mot slutten. Dette er musikk som pas-ser seg til roadtrip på en varm sommerdag. Gitaror-gasme!

- Jenny

The Kooks-aktige gitarriff, fin intro, spennnende vers som bygger opp til et litt skuffende refreng. Mesteparten av bridgen kunne jeg også vært foruten. Men må si den vokser seg litt for hver gjennomlytting.

- Markus

Dette er min type låt. Trommeovergangen fra intro til første vers er fin, og gitarene er fengende. Vokalisten høres litt sliten ut når han synger noen ganger, men det gjør ingenting. Jeg er nødt til å digge litt til rytmen og med ukulele helt på slutten, er jeg solgt.

- Marie

LYTT PÅ LÅTA HER

En luremus! I starten ble jeg nysgjerrig og jeg kjente det rykket litt i dansefoten, men utover i låta mistet jeg taket. Dette mye på grunn av den lite varierte rytmen og vokalen.

- Jenny

Introen på denne er elekronikaræl, og det faller ikke i smak i det hele tatt. Vokalen kan være kul, men dette blir også lik og ikke spennende musikk i fire minutter. Det er nesten så hjernen min sovner.

- Marie

Introen, når synthen og trommene kommer inn og tilslutt når vokalen kommer inn og låta går over til et søvndyssende anthem = eargasm!

- Markus

LYTT PÅ LÅTA HER

MÅNEDENS LÅTER

22 USIGNERT* 3/2012

ANDREA DAHLE“FOXWOOD LANE”

Knapt et år etter hun ble Ukas Urørt med låta ”Play For Me”, albumdebuterer den unge lillehammerjenta Andrea Dahle med albumet ”Foxwood Lane”. Med en teatralsk og særegen stemme som drar tank-

ene til en ung Kate Bush gyver hun løs på en plate bestående av 11 vidt forskjellige. Alt fra akustisk folkpop som tittelsporet ”Foxwood Lane”, til mer rocka og uptempo låter som ”Bold” og ”Play For Me”.

Spørsmålet er bare om hun ikke har spredt seg litt for tynt.

Tekst Markus Andersson

22 USIGNERT* 3/2012

Plata åpner sterkt med låttrioen ”Shut The Blinds”, ”Bold” og ”Play For Me”. Men videre utover kommer det litt annenhver gang et minn-everdig spor. Låter som den lystige synthorieinterte ”Tomorrow”, den litt røffe “Go Ahead” og singelen ”Seeds” er de som stikker seg best ut fra mengden

Låter som “Caroline”, “For So Long” og “Just Fine” er kanskje de som senker platen mest for min del. “Caroline” med sin litt nostalgiske vintagefinish på produksjonsbiten blir et slitsomt og masete stykke Kate Bush-etterligning, noe som også kan sies om “For So Long”. “Just Fine” derimot er rett og slett for dørgende kjedelig musikalsk. Ihvertfall hvis man setter den opp mot mesteparten av albumet så virker den som den mest uinspir-erende låta på skiva. Andrea Dahle låter nok best når hun har litt fart under beina og kjører litt distortion

på elgitarene framover vakre og svevende fiolinpartier.

Unntaket for regelen finnes jo alltid. Som f.eks. “One Look” som skaper et vakkert pusterom med sin forsiktige rhodes-spilling mot Andrea Dahles særegne stemme som akkurat ikke drukner i rom-klang. Vakkert.

Men det forandrer ikke faktum at når Andrea Dahle drar litt på på låter som Neil Young-aktige “Go Ahead” og “Play For Me” så er hun i et helt annet felt. Det har driv, spenning og stemmen hennes får utfolde seg på et helt annet vis.

Å favne om for mye og spre seg for tynt på et album er en felle mange har gått i. Klart er det bra med et variert album som stadig vekk prøver å overraske deg, men det kan fort bli til at du sitter igjen med et forvirret inntrykk av plata.

Jeg føler halvveis sånn for denne plata. Kanskje skulle Andrea Dahle heller ventet et år til så hun kunne finslipt uttrykket sitt mer, og kan-skje bare prøvd seg på en EP i mel-lomtiden?

For meg blir ”Foxwood Lane” en litt for tynn suppe. Men jeg ser absolutt fram til å høre mer fra Andrea Dah-le, og håper hun stiller med et mer finslipt, mer ferdig album når turen kommer for å lage det vanskelige andrealbumet. Når alt kommer til alt er Andrea Dahle en absolutt dyk-tig låtskriver, det er spor som ”Play For Me”, ”Tomorrow” og ”Seeds” absolutt en klar indikator på.

******(4/6)

LÅTLISTE01 SHUT THE BLINDS 02 BOLD 03 PLAY FOR ME04 CAROLINE05 FOXWOOD LANE 06 TOMORROW 07 ONE LOOK 08 GO AHEAD 09 SEEDS10 FOR SO LONG 11 JUST FINE

ANDREA DAHLEAndrea Dahle flyttet til Oslo etter videregående for å satse på musikken, og i løpet av kort tid har det blitt oppnådd mye. Hennes første singel “Play for me” og singlen “Seeds” har blant annet vært listet i hele 10 måneder på Nrk P3.

I tillegg til å ha toppet alle listene i vår, på P3s “Nrk Urørt” i lang tid, har hun også spilt på en rekke festivaler, deriblant urørt scenen til Øya- og Slottsfjellfestivalen.

UTGIVELSESDATO: 26.03.12 // PLATESELSKAP: RAPID RECORDS

24 USIGNERT* 3/2012

JITNEY“SHORELINE”

HANDS“WAKE UP”

Dette har jeg hørt før og jeg er lei av det. Denne låta gir meg ikke noe annet enn det så mye annen indierock allerede har foret meg med. I midten av sangen høres en god gitarrytme, men den tar aldri slutt og jeg mister interessen.

- Jenny

Intetsigende låt uten stor variasjon. Alt i alt en utrolig kjedelig låt. Bridgen og build-upen blir det største høydepunktet for min del, men de klarer ikke å innfri forventningene de selv skaper.

- Markus

Helt ok låt, kjedelig, men ikke dårlig.

- Marie

LYTT PÅ LÅTA HER

Jeg trodde jeg var på russenach i bærum når jeg først hørte denne! Dette er musikk som jeg på ingen måte interesserer meg for. Det er en stemningsladd låt, og passer godt inn med de andre listepopsangene. Ikke hos meg..

- JennyNei.

- Marie

Klarer ikke å få denne låta ut av hodet mitt. Guilty pleasure. Pluss for fengende låt, minus for lite innhold (det er tross alt en poplåt).

- Markus

LYTT PÅ LÅTA HER

MÅNEDENS LÅTER

24 USIGNERT* 3/2012

SOCIAL SUICIDE“FATAL FORMS OF INFINITY”

TV GIRL“I WONDER WHO SHE’S KISSING NOW”

Tøft refreng! Jeg falt litt for en trivelig liten symballyd tidlig i låta. Ikke helt min sjanger, men dette er ok.

- Jenny

Hardcore/punk har aldri helt vært min greie, men de siste årene har det kommet mye spennende fra Bergen i denne sjangeren, og jeg merker jeg faktisk ikke ak-kurat hater det. Så props til Social Suicide og resten av Bergen for å åpne ørene mine til nye sjangre!

- Markus

Selv om det ikke er sjangeren jeg frivillig hører på, så var det ikke helt ille. Fengende musikk, men ikke alltid jeg liker vokalen like godt. Kan bli litt for mye scream-ing for min del av og til.

- Marie

LYTT PÅ LÅTA

Denne låta gir meg det jeg trenger. Her er det inspi-rasjon fra mange gamle klassikere. De har likevel lagt på en nyskapende synth som plinger til med trivelige toner her og der. Vokalen er god å høre på og passer godt inn med både stilen og sounden til TV Girl.

- JennyEn litt søt låt som fenger meg litt. Refrenget satte seg lett på hjernen min, selv etter første gjennomlytting, men låta blir rett og slett for lik gjennom hele. Kjedelig.

- Marie

En utrolig kul låt som gjør det umulig for meg å sitte stille i stolen. Groovy. Ikke helt sikker på hvor jeg skal plassere dette sjangermessig, men jeg vet jeg digger det og jeg vil veldig gjerne hør mer av TV Girl!

- Markus

LYTT PÅ LÅTA HER

MÅNEDENS LÅTER

26 USIGNERT* 3/2012

SAMEBLOD“BRAIDED MEMOS”

Det tok 6 dager før singelen UR Road hadde blitt avspilt 13 000 ganger på SoundCloud. Den svenske duoen har blitt omtalt som «Sveriges kanskje best bevarte skatt» av Festivalrykten, og har på re-

kordtid g jort seg bemerket i Norge. Pstereo var raskest ute, og fikk fikset dem til årets festival. Flere norske klubbscener står nå klare til å booke svenskene, og det er bare å få med seg det noe bemer-

kelsesverdige navnet; Sameblod.

Tekst Henriette Aartun

26 USIGNERT* 3/2012

Introen til låta Until We See gjør at albumet begynner nydelig, og plata fortsetter å innfri til forventningene som her skapes. Tonene er kjølige, vokalen søkende og melodien varm. Dette gjelder for så vidt også for de neste sangene som kommer. Num-mer to på plata er singelen UR Road som ble sluppet 4. april. Denne san-gen er veldig energisk, og har et let-tere og generelt gladere uttrykk enn de fleste andre låtene, uten å herved si at stemningen på plata er trist. Tvert i mot. Dette kan en danse til.

Videre fylles det på av låter som alle er preget av den samme klan-gen, de kjølige tonene og de utfor-skende rytmene. Selv om det er mye likheter, får en på ingen måte følelsen av å ha hørt det før. Duoen varierer ved å bytte på å sende oss ut i naturen og inn i urbane strøk. Jo mer du hører på dem, dess mer blir en kjent med dem, og i løpet av plata ender en opp med å like dem bedre og bedre.

Sang nummer 5, //, er helt klart en av mine favoritter. Den starter med fuglekvitring, før det slår inn gitar, og etter hvert kommer det flere og flere lyder. Alt holdes veldig avslappet og rolig, men også her har Sameblod klart å legge til sine særegne rytmer. En får følelsen av å sitte i skogen en vårdag og bare nyte lydene som omgir en. At denne er plassert rett etter låta «Al-most Virgin», som minner om en storbynatt på vinterstid, gjør kon-trastene klarere og inntrykket blir sterkere. Vill natur og storbypuls er noen av stikkordene til skiva.

Braided Memories består av 10 låter som alle er sterke individuelt, samtidig som albumet under ett er harmonisk og fint. Sporene bærer mye av de samme elementene, og det som fester seg best er den sp-esielle synthlyden. Hele plata bærer også preg av rikelig med romklang, og disse delikate rytmene. I tillegg til dette beveger helheten av plata oss inn i de samme stemningene,

og gir oss til en viss grad de samme følelsene. Likevel har Sameblod greid å skille låtene fra hverandre, slik at hvert spor er godt variert fra det forrige, og på denne måten slip-per vi å bli lei før plata er ferdigspilt.

Helt fra begynnelse til slutt er dette ei plate som fester seg. Det er nydelig musikk som en kan høre på når som helst. En kan danse til det, en kan lese til det, en kan sovne til det, eller en kan rett og slett bare lytte til det. Når en har i bakhodet at dette faktisk er debutskiva til duoen, kjenner i alle fall jeg at jeg gleder meg veldig til å følge dem videre og se hva mer de har å by på.

******(5/6)

LÅTLISTE01 UNTIL WE SEE 02 UR ROAD03 ALWAYS 04 ALMOST VIRGIN 05 // 06 THE HARDEST CHOICE (FEAT. SUMMER HEART)07 YUKIMI08 LOUD09 THEY WERE HID TOO WELL 10 WHAT WE ONCE HAD

SAMEBLODVill natur og storbypuls. Storslagen synthlyd, rikelig med romklang og delikate rytmer. Et sted mellom Stockholms smale gater og de kalde luftmassene i nord. Kjølig arktisk indietro-nika i kombinasjon med balearisk solskinn. .

UTGIVELSESDATO: 20.04.12 // PLATESELSKAP: RIOT FACTORY

28 USIGNERT* 3/2012

28 USIGNERT* 3/2012

MUSIKKTIPS: ChillwaveMusikk som får

sommerfølelsen inn i

kroppen.

Dette er sommerlig chillwave fra en canadisk duo. Gutta i Southern Shores har kun utgitt én EP, men den er det virkelig høy shorts-føring over. Har du ikke fått som-merfølelse av været utenfor, så vil denne EP-en sende deg drømmende til nærmeste idylliske strand.

Beste låter: Grande Comore, Take Me Anywhere og Tangier Winds

SOUTHERN SHORES (CA)

Love Inks er i grenselandet mellom pop og chillwave. Trioen fra Austin med knallsøte Sherry LeBlanc i front skaper herlig minimalistisk pop. Ifjor kom et knakende godt debutalbum med mange godbiter, og allerede tidlig i 2013 skal oppfølgeren til E.S.P. være klar. Fram med solbrillene!

Beste låter: Blackeye, Wave Goodbye og Skeleton Key

LOVE INKS (US)

Hva gjør du sliter med å finne på bandnavn? Joda, hvor-for ikke ta navnet til den sjette filmen i Police Academy-serien. Police Academy 6 kommer kun et steinkast fra Love Inks, nærmere bestemt Houston. Joseph Volmer er mannen bak den herlige chillwave-musikken, og med hjelp av flere artister kom han med sitt selvtitulerte debutalbum ifjor.

Beste låter: Fill in the Blanks, Crushin’ og Icarus.

POLICE ACADEMY 6 (US)

Tekst Martin Andresen

30 USIGNERT* 3/2012

SØREN ANDREASEN“BAREFOOT MEMORIES”

Da jeg leste at jeg skulle skrive om et album som het Barefoot Memories av en som kalte seg Søren Andreasen var det første jeg tenkte at enda en melankolsk singer/songwriter hadde gitt ut skive. Jeg

tok feil.

Tekst Roger Hansen

30 USIGNERT* 3/2012

Søren Andreasen sin musikk flyter rundt i et lydbilde fylt opp av tilba-kelendt elektronika med innslag av akustiske instrumenter. Til tross for at jeg får en vond smak i munnen av å namedroppe i anmeldelsene mine så må den nå oppløste gruppen The Books nevnes. Søren Andreasen sin sound er bygd opp av elementer som alle de nevnte bruker, selv om han ikke omfavner alt det de gjør. Han leker med opphakkete rytmer og gitarklimpring på samme måte som The Books gjør, men med en seriøs tone satt opp mot The Books sin mer lekne fremtoning. Låtene på Barefoot Memories veksler mellom instrumentaler, låter hvor han selv synger og spor som minner mer om interludes enn fullverdige låter.

Søren Andreasen sin stemme er

verken god eller dårlig, den gjør jobben den skal gjøre på en helt grei måte, samtidig tror jeg at han kunne hatt godt av å fokusere på låtsnekringen og heller få med seg gjestevokalister på de låtene han vil ha vokal. Det funker for Bonobo, da burde det fungere for Søren Andreasen også.

Problemet jeg har med Barefoot Memories er at når jeg har hørt gjennom hele albumet sitter jeg ikke igjen med en spesiell følelse. Lydene er fine, arrangementene fungerer bra men jeg føler ikke at Søren Andreasen viser meg noe jeg bryr meg særlig mye om. Etter hver gjennomlytting kjen-ner jeg den samme skuffelsen. Jeg skulle ønske at Søren Andreasen imponerte meg på dette albumet.

Det som starter som et elektronika-infisert singer/songwriter album ender til slutt opp med å være altfor anonymt til at jeg kan like det så mye som jeg vil. Ingenting på Barefoot Memories er hårreisende dårlig, problemet er bare at jeg kjenner ikke trangen til å høre på det igjen. Jeg kommer til å sjekke ut det neste Søren Andreasen gjør, jeg håper bare at det gir meg mer enn det Barefoot Memories gjorde.

******(3/6)

LÅTLISTE01 HELLO DAY 02 BAREFOOT MEMORIES03 IN LIMBO WITH YOU 04 MESSY BOY’S ROOM 05 7 YEARS OLD AND...06 GROWING UP I GUESS07 REWIND

SØREN ANDREASENInspirert av norske fjell og skandinavisk melankoli skaper Søren Andreasen fyldige, dy-namiske lydlandskap, intrikate melodier og fangende beats, ved bruk av sitt repertoar av akustiske instrumenter samt digital prosessering og manipulering. Det hele behandlet og skapt i de sene nattetimer - drevet av heller større mengder kullsort kaffe, epler og kjeks.

UTGIVELSESDATO: 16.04.12 // PLATESELSKAP: UNN RECORDS

32 USIGNERT* 3/2012

SAMEBLOD“UR ROAD”

SATURDAY, MONDAY FEAT. CHRISTOPHER NORMAN“THE FALL”

Navnet lurte meg til å tro dette var norsk hardrock, men jeg ble overrumplet av yndig og søt elektronika. Jeg ble spesielt fascinert av en liten plystring som dukker opp med jevne mellomrom. Dette er ikke en favoritt, men absolutt en avslappende og fin låt.

- Jenny

Sameblods debutskive har jeg allerede rukket å høre ihjel, enda den ikke er en måned gammel engang. Iskald pop fra de arktiske strøk møter baleariske ryt-mer og varm sommerstemning. Vakkert.

- Markus

Jeg forventet hardere musikk på grunn av bandnavnet, og blir lettere overrasket da det spilles svevende elek-tronika som på en eller annen måte minner meg litt om MGMT. Låta er chill og skal ha for kul plystring, men kan bli litt kjedelig etter hvert.

- Marie

LYTT PÅ LÅTA HER

Behagelig og deilig elektronika med en svevende vokal. De bruker små variasjoner som holder deg inne i en slags transe og som gir låta et lite hint av noe nytt. Men det var fortsatt litt kjedelig om du ikke er spesielt inter-essert i slik elektronika.

- JennyDette er spesielt. Hele låta er litt hakkete og jeg klarer ikke helt å finne flyten i den. Vokalen blir hakket bedre der refrenget kommer inn, men det er allikevel ikke nok til å få meg til å virkelig like låta.

- Marie

Post-dubstep ala. James Blake. Absolutt en spennende og kul låt. Spesielt litt forbi 1-minuttsmerket tar låten seg merkbart om. Andre halvdel av låta derimot blir litt intetsigende og kjedelig for min del.

- Markus

LYTT PÅ LÅTA HER

MÅNEDENS LÅTER

32 USIGNERT* 3/2012

www.slottsfjell.no

New Order (UK)Ane Brun / Chase & Status (UK)

Lissie (US) / Marit Larsen / SeigmenSuicidal Tendencies (US)Timbuktu & Damn! (S)

Wolfmother (AUS)

120 DaysBare Egil Band

Black Tusk (US)Cancer Bats (CAN)Charli XCX (UK)Dreamon / EnvyFrank Turner &

The Sleeping Souls (UK)Friendly Fires (UK)

Gabrielle / Gallows (UK)Graveyard (S) / Howler (US)

Ila Auto / InsenseMaverick Sabre (UK)

Noah And The Whale (UK)Rival Sons (US)Sondre Lerche

Stein Torleif BjellaSuicidal Tendencies (US)Team Me / Tortoise (US)

Wild Beasts (UK)

Bastille (UK)Benjamin Francis Leftwich (UK)

Casual Friday Cinema Of Spirits

Daniel Nordgren (S) / El CueroHymns From Nineveh (DK)Lucy Rose (UK) / Mikhael Paskalev / Peachcake (US)

Promise And The Monster (S)Robert Ellis (US)

Sandra KolstadShe Keeps Bees (US)Sóley (ICL) / Tantara

På KastellnattAutolaser

mye mer kommer snart!

FestivalpassUtsolgt

Dagspass til alle dager kjøper

du på billettportalen.no

34 USIGNERT* 3/2012

LINNEA DALE“LEMOYNE STREET”

På sitt debutalbum g jør Linnea Dale omtrent det motsatte av det de fleste kjenner henne som, nemlig hun der som synger så fint på den Donkeyboy-låten.

Tekst Roger Hansen

34 USIGNERT* 3/2012

Lemoyne Street består hovedsaklig av låter bygd opp rundt melodier spilt på piano, tilbakelendte rytmer og Linnea Dale sin udiskutabelt fine stemme. The Forest, åpningslåten sier klart og tydelig fra om nettopp dette. Damen bak musikken er fokusert på å lage behagelig musikk som lener seg mot både pop, jazz og ballader uten å bli verken pop-bal-lader eller jazz-ballader. En parallell til det Cat Power har drevet med lenge og det Feist drev med før hun ga ut sitt nyeste album kan trekkes. Linnea Dale balanserer forsiktig på gjerdet mellom melankolsk og op-timistisk. Jeg må til og med risikere å miste en del av hipsterkreden min og si at måten hun bruker stemmen sin på under låter som Lost High-way og Children of the Sun min-ner meg om Alanis Morrisette sine roligere øyeblikk. Jepp, jeg smalt

til med en referanse til en singer/songwriter fra 90-tallet som ytterst få nevner uten drøye mengder ironisk distanse. Jeg holder det ekte, eller det er i hvert fall det jeg skylder på.

Linnea Dale har en sterk stemme hvor eneste jeg vil pirke på er sær-preget. Hun synger godt, men hun blir dessverre plassert i båsen hvor en hel rekke andre dyktige vokalis-ter allerede sitter. Det hun derfor må gjøre er å overbevise meg med hennes låtskrivertalent. Tekstene, melodiene, arrangementene og de minneverdige øyeblikkene. Albumet har utvilsomt høydep-unkt, Blue Sky, tidligere nevnte Lost Highway, And Then The Sun Comes Up og Me And Me Friends er alle låter jeg liker svært godt. Selv om fire av albumets ti låter

overbeviser meg til de grader så gjør de resterende seks at albumet føles litt for sprikende. Rent kvalitetsmes-sig. Jeg føler ikke tekstene like godt som på de nevnte sporene, melodi-ene setter seg ikke fast i minnet og låtene varierer mellom småkjedelige og helt greie. Dette gjør at som et album er Lemoyne Street et godt album, men med litt for tydelige svake punkter. Konklusjonen må bli at Lemoyne Street er vel verdt en lytt. Et album dominert av helt greie låter, med tre-fire glimt av det vi liker å kalle nydelig låtskriving.

******(4/6)

LÅTLISTE01 THE FOREST 02 LOST HIGHWAY 03 AIRPORT LULLABY04 AND THEN THE SUN COMES UP 05 CHILDREN OF THE SUN06 BLUE SKY 07 ME AND MY FRIENDS08 HOME09 THE ROAD10 SPINNING DAISY

LINNEA DALELinnea Dales særpregede stemme smøg seg inn i ører og hjerter allerede i 2007, da hun var deltaker i talentkonkurransen Idol, og to år senere kom det store g jennombruddet som pro-filert g jestevokalist tilknyttet braksuksessen Donkeyboy. Med Lemoyne Street albumdebu-terer den talentfulle 20-åringen som soloartist. På sitt første album henter Dale inspirasjon i spennet mellom liflig popmusikk og klassisk rock, med stor vekt på amerikansk vestkystrock og artister i singer/songwriter-sjangeren.

UTGIVELSESDATO: 13.04.12 // PLATESELSKAP: WARNER MUSIC NORWAY

36 USIGNERT* 3/2012

36 USIGNERT* 3/2012

KINGS OF CONVENIENCELIVE @ FOLKEN

Kings of Convenience er et band som ikke trenger å bedrive publi-kumsfrieri, helt siden debutplaten fra omtrent ti år siden til den dag i dag har de vært særdeles godt likt, både av musikkjournalistene, hipstere og de som tilhører det vi elitistiske musikkentusiaster kaller mainstream. Alle liker Kings of Convenience, med god grunn. På Folken fikk publikum låt på låt med vakre melodier, klimpret frem av to musikere som kjenner hverandre såpass godt musikalsk at det grenser til umenneskelig.

De første femti minuttene av kon-serten ble framført som duo, bev-æpnet med kun to kassegitarer. Første låt klimpres i gang og de få i publikum som fremdeles snakker blir hysjet på av resten av publikum. Utrykket til Kings of Convenience blir enda sterkere i liveformatet, det er fremdeles lavmælt men krafti-gere. Følelsene og melodiene i hver eneste låt de spiller blir forsterket og foredlet. De spiller mye fra sitt nyes-te album, et album de innrømmer at begynner å bli relativt gammelt, omtrent tre år siden. De hopper frem og tilbake mellom de forskjel-lige albumene sine, Selv om de har spilt låtene fra debuten i omtrent ti

år så fremfører de dem som om de nettopp har lagd låtene og knapt klarer å vente med å dele dem med et publikum. Det er beundrings-verdig å se hvor strømlinjeformet konserten er, Erlend Øye sin fas-cinerende subtile humor kommer frem mellom flere av låtene, et par ganger grenset det opp mot stand-up. Publikum ler, danser og synger med. Det føles mer som en helaf-ten med Kings of Convenience enn bare konsert.

Kjemien mellom band og pub-likum satt som støpt fra starten av. Som nevnt tidligere så slipper Kings of Convenience å bedrive publikumsfrieri. Sekundet de gikk inn på scenen var det en felles enighet i rommet om at dette skulle bli en kveld hvor både publikum og band skulle ha det fantastisk. To tredjedeler av kon-serten ble som sagt gjort som duo, omtrent en time inn i konserten kom det tre musikere ut på scenen og gjorde fire fem låter som krevde backingband.

I’d Rather Dance With You ble siste låt før de gikk av scenen. Livevers-jonen av låten holder det gående mye lengre enn studioversjonen,

call & response refrenger og allsang i deilig symfoni. Hvis det fremde-les hadde vært noen i storsalen på Folken som ikke var i godt humør så ble det ordna med denne låten. Bandet går av scenen, de har net-topp spilt nydelig musikk på ek-sepsjonelt vis i en og en halvtime, publikum klapper, roper og tramp-er. Selvfølgelig kommer de ut igjen til en siste låt. Nok en gang brer en musikalsk gladrus over hele publi-kum med allsang og dansing vanlig-vis forbeholdt en varm sommerdag på festival. Kings of Convenience på Folken er noe av det fineste jeg har vært med på.

Musikkpolitiet er nok rett rundt hjørnet nå, så jeg må slenge ut en passende dog klisjéfylt konklusjon før de arresterer meg, det eneste kjipe med konserten var at den tok slutt.

******(6/6)

Å g jøre en anmeldelse av Kings of Convenience sin konsert på Folken i Stavanger uten å bli arrestert av musikkpolitiet er vanskelig. Ord og uttrykk som magisk, ekte, sårt, ærlig, rockefot, dansefot og

god stemning blandes sammen i et deilig kaos inni hodet mitt når jeg tenker på den konserten Kings of Convenience ga oss igår. Med andre ord, det er rett før S.W.A.T teamet til musikkpolitiet knuser inn

g jennom vindusrutene på Kystbussen hvor jeg nå sitter og skriver.

Tekst Roger Hansen | Foto Jenni Yang

21. april

38 USIGNERT* 3/2012

OF MONSTERS AND MEN“MY HEAD IS AN ANIMAL”Det islandske bandet Of Monsters And Men er et band man ikke kan unngå i år. I sjangeren folk/pop

finner vi en gruppe på seks islandske musikere og deres første plate “My Head Is An Animal”. Et musi-kalsk eventyr med trompeter, en sjarmerende vokalduo og fengende rytmer.

Of Monsters And Men slo g jennom allerede i 2010 da de vant den årlige islandske bandkonkurransen Músiktilraunir, og fikk en fot innenfor i den europeiske indiepopen. Fra sommeren 2011 var låten «Lit-tle Talks» allerede på topplistene på Island, og siden det europeiske albumslippet i januar 2012 har

bandet turnert både i og utenfor Europa.

Tekst Jenny Ulleland

38 USIGNERT* 3/2012

Sammenligninger er blitt trukket fra både Arcade Fire og Mumford & Sons, noe som for bandets del lover godt for framtiden. Dette islandske popbandet har mye like elementer som andre indiepop-band, men skiller seg ut med en trompetmelodi i refrengene og en stemning fra folkemusikken. Første inntrykket mitt av plata “My Head Is An Animal” var ikke spesielt. Jeg var forberedt på enda en kjedelig indiepopgruppe som med yndige stemmer prøvde å nå gjennom hos hipsterungdommen. Det viste seg at jeg tok grundig feil og plata er nå fast inventar i headsettet.

“My Head Is An Animal” er en plate som uten tvil treffer en indiejente midt i hjertet. Med en vakker voka-lduo og en eksperimentell popstil, kan Of Monsters And Men kjapt bli en stor europeisk favoritt. Første låten ut er «Dirty Paws» som starter med rolig indiepop og øker i både tempo og intensitet. Den er en av de absolutt sterkeste låtene på albumet og gir deg et smil om munnen før du engang har fått hørt deg gjen-nom det første minuttet.

Veldig ofte når jeg hører mye på en låt på en plate, er de resterende sangene en stor skuffelse i forhold. Dette skjedde ikke her. Her er det bare opptur på opptur. Hver sang

har en liten detalj som vekker interessen og som får en til å glede seg over den musikalske kreativ-iteten til bandet. Tekstene er enkle og til tider litt uforståelige, men hvis du har tid så sett deg ned i godstolen og lytt. I hver tekst finnes det en liten historie som bandet har plukket opp gjennom tiden og skrevet om til sjarme-rende stemningsmusikk.

Min favoritt på dette albumet er definitivt låta «Your Bones». Den viser bandets talent innenfor teknikk, og den gir deg en utrolig musikkopplevelse. «Your Bones» er musikalsk historiefortelling og den tar deg med inn på et abstrakt eventyr med vakre toner og fen-gende rytmer. Bandet har bygd opp denne låten på en veldig bra måte og den holder deg interessert og «fanget» fra begynnelse til slutt. I refrenget synger alle opp til en deilig folketone med en frisk trom-pet som topper hele låten. «Your Bones» har samme påvirkningen på meg som en Kaizers Orchestras, «Die Polizei», hadde da den kom ut. Det er rett og slett for interes-sant å høre på til å klare å konsen-trere seg om andre ting enn høyt-talerne i de få minuttene.

Jeg vil likevel påpeke noe på dette albumet som ikke gjør den til en

klar toppkarakter for min del. For uten å gå for mye inn på musikalsk teknikk, så har denne plata litt mangel på variasjon i låtene. Jeg vil tro dette er et album du enten elsker eller misliker, noe som ofte senker nivået litt. Jeg stiller meg bak de som elsker plata, både fordi dette er min sjanger og fordi jeg digger sounden til bandet. Men jeg ser også likevel at dette fort kan bli for kommersielt og likt mye annen pop. Hadde de gitt enda litt mer preg av folkemusikken og kanskje utforsket litt mer i instrumentverdenen så kunne dette blitt en topp plate for min del. Det tok litt tid før jeg falt fullstendig for albumet, men da jeg satte meg ned og virkelig studerte hver eneste lille lyd i albumet ble jeg bergtatt.

“My Head Is An Animal” er en plate som definitivt må høres på og oppleves. Of Monsters And Men er allerede i vinden og forhåpentlig-vis vil de ta resten av verden med storm!

******(5/6)LÅTLISTE01 DIRTY PAWS02 KING AND LIONHEART 03 MOUNTAIN SOUND04 SLOW AND STEADY 05 FROM FINNER06 LITTLE TALKS07 SIX WEEKS 08 LOVE LOVE LOVE09 YOUR BONES10 SLOOM11 LAKEHOUSE 12 YELLOW LIGHT (04:53)

OF MONSTERS AND MENOf Monsters And Men er en elskverdig gruppe av dagdrømmere som lager musikk i sjangeren folkpop. Det siste året har den ellers normalt veloppdragne sekstetten blitt omg jort til totale rockestjerner etter å ha vunnet den pretisjetunge bandkonkurransen Músiktilraunir, en årlig Battle of the Bands-konkurranse i deres hjemland Island.

UTGIVELSESDATO: 27.04.12 // PLATESELSKAP: UNIVERSAL

40 USIGNERT* 3/2012

U*

NESTE UTGAVE:MANDAG 4. JUNI