læringspsykologi og atferdsanalyse -...

EA10/20/11

Læringspsykologi og Atferdsanalyse

Erik ArntzenHiOA

H-2011

[email protected]

1

1Friday, October 21, 2011 (

EA10/20/11

Forelesningene vil inneholde:• Historiske røtter• Forklaringsmodeller• Ulike teoretiske tilnærminger innen

behaviorisme• Definisjoner av begreper innen

atferdsanalyse• Forsterkning• Shaping• Forsterkningsskjemaer• Ekstinksjon• etc.

2


EA10/20/11

Komponenter ved atferdsanalyse

•Eksperimentell atferdsanalyse •Anvendt atferdsanalyse•Begrepsmessig, teoretisk atferdsanalyse Radikal behaviorisme er vitenskapsfilosofien om atferdsanalyse

(Moore, 1999)

3


EA10/20/11

Radikal behaviorisme som vitenskapsfilosofi skiller seg fra en del andre retninger ut fra spesielt

• Av mange definert som den mest sammenhengende vitenskapsfilosofien innen psykologi

• Atskilt fra annen eksperimentell psykologi ved at dens historiske innflytelse har ledet til utvikling av deskriptive, observerbare og integrerte avledede prinsipper, i kontrast til teoridrevne, hypotetisk-deduktivt avledede, statistiske prinsipper i de fleste deler innen eksperimental psykologi.

(Chiesa, 1994)

4


EA10/20/11

Ulike termer

SE (Setting hendelser)

EO/MO (Etablerende eller motivasjonelle operasjoner)

SK

A - B - C

SK2 – – R - SRSD :

5


EA10/20/11

En del hovedpoenger • Vitenskap: Systematisk studie av hvorledes hendelser er relatert til forekomsten

av andre hendelser.• Determinisme: Antagelsen om at en hendelse er produsert av eller kommer som

et resultat av det aktive nærværet av et bestemt sett av betingelser.• Analyse: Oppgaven er å finne ut og også kunne beskrive det bestemte settet av

betingelser som er opphavet til spesifikke hendelser.• Anvendelse: Det å bringe sammen nødvendige betingelser for å produsere

spesielle ønskede resultater.• Ubetinget respons: Responser utløst av en stimulus uten tidligere erfaring.• Betinget respons: Responser utløst av en stimulus bare etter paring med den

stimulusen som allerede har forårsaket responsen.• Respondent betinging: En prosedyre hvor to stimuli blir paret med det resultat

at den ene stimulusen (betinget stimuli) utløser den responsen som allerede er utløst av den andre stimulusen.

• Operant betinging: En endring i sannsynlighet for en responsklasse avhengig av resultatet av den responsen.

(Malott & Whaley, 1983)6


EA10/20/11

Hovedpoenger forts.• Behavior is an important subject matter in its own right.• Behavior is a phenomenon that results from interactions

between individual organisms and their environments.• Behavior-environment interactions occur through time.• The natural unit of behavior analysis is the response class.• The model that best describes behavior is the three-term

contingency (SD : R – SR).• Behavior is orderly when controlling variables are properly

managed. ”I had the clue from Pavlov: control your conditions and you will see order.” (Skinner, 1959, p. 80)

• The experimenter’s behavior must be viewed and managed in the same way as the subject’s behavior.

(Johnston & Pennypacker, 1993, p. 10)7


EA10/20/11

Bijou om atferdsanalyse• It is tied to philosophy that postulates, among other

things, that the subject matter of psychology is the continuous interaction between a behaving organism and physical and social events that can be observed objectively.

• It is a general theory in that its functional defined laws• It has a characteristic research methodology for

investigating the behavior of an individual in relation to specific events and setting factors that constitute his or her environment.

• It has an explicit procedure for relating basic and applied research for practical application.

8


EA10/20/11

“Science must be self-correcting, but since so much is provisional and since all systems contain flaws, the demonstration of a superior approach is much more effective in bringing about correction than is fault-finding.” (Killeen, 1984, p. 25 – 39) ! Effective treatment

X


EA10/20/11

Skjematisk oversikt

(Meazzini & Ricci, 1986)9


EA10/20/11

Definisjon av læring

• Læring har blitt definert som en relativt permanent forandring av atferd som et resultat av erfaring.

(Kimble, 1961)

• Læring referer til ervervelse, opprettholdelse og forandring av en organisme sin atferd som et resultat av livstids hendelser.

(Pierce & Cheney, 2004)

10


EA10/20/11

Uansett, spørsmålet er hva organismen faktisk gjør.

• “No matter what phenomena we study in psychology, our terminology and theories must ultimately be derived from behavior, from what organisms do.

(Catania, 1998, p. 4)

11


EA10/20/11

Evolusjon av læring! to variabler som determinerer et individs atferd:• Fylogenese – som refererer til den evolusjonsmessige

historien til den enkelte (dvs. seleksjonspresset opererer på forfedrene).

• Ontogenese – som er et hvert enkelt individs historie i forhold til interaksjon med miljøet.

”Selection by consequences is causal mode found only in living things, or in machines made by living things.”

(Skinner, 1981, p. 501)

12


EA10/20/11

Fra den første boken om evolusjon

13


EA10/20/11

Type forklaringer

• Generelt sett kan man si at vi er alle interessert i hva en selv eller andre gjør, og samtidig å vite noe om hvorfor man gjør som man gjør.• ”common-sense” forklaringer• Vitenskapelige forklaringer

X


EA10/20/11

Historiske røtter• Aristoteles 325 før KR

• Beskrev kategorier av atferd som:• Sansepersepsjon, syn, hørsel, lukt, enkel og kompleks tenkning, appetitt,

hukommelse, søvn og drøm• Disse aktivitetene ble forklart som tilfeller av generelle kvaliteter som

”appetite, passion, reason, will, and sense-ability” (Toulmin & Goodfield, 1962)

• Mindre opptatt av prediksjon av hendelser• I det hellenske rike fortsatte man å søke etter en naturalistisk

forståelse av dyr og menneskers atferd• I løpet av middelalderen

• Oppmerksomhet flyttet mot metafysiske forhold• Dualisme – ingen forbindelse mellom kropp og sjel• René Decartes, fransk filosof som kanskje var den klareste når det gjaldt

uttalelser vedrørende dualisme.

14


EA10/20/11

forts.

• Robert Wyatt, skotsk fysiolog• Snakket om reflekser

• For eksempel Pupillekontraksjoner • Resultatene av eksperimentene hans svekket sjelen som forklaring

på forklaring av all atferd

• Charles Sherrington, engelsk fysiolog• Framsatte stimulus-respons lover

• På 1900-tallet var det ingen tvil om at refleksiv atferd var egnet for vitenskapelige analyser og at disse var avanserte.

15


EA10/20/11

Retninger som var gjeldende innen psykologi rundt 1900-tallet

• Strukturalisme• Funksjonalisme• Behaviorisme

16


EA10/20/11

Strukturalisme

• Wilhelm Wundt (1832-1920) og Edward B. Titchener (1867-1927) gjorde systematiske studier av menneskelig bevissthet.

• Wundt & Tichener• De mente at bevisstheten kunne observeres direkte, at den besto av

delelementer som kunne beskrives, og at psykologens oppgave nettopp var å analysere den i sine enkelte bestanddeler

• Strukturalistene mente at menneskelig bevissthet kunne studeres på samme måte som kjemiske substanser, dvs. at komplekse enheter kan brytes ned til enklere elementer.• essensialisme

• Poenget var å studere ”structure of the mind”. Måten dette ble gjort på var gjennom introspeksjon.

• Læring ble sett mer på som et hinder enn et område som var verdt å studere.

Wilhelm Wundt

17

Edward B. Titchener


EA10/20/11

”Vertical Kymograph”• Størrelsen på denne er: l x b x h; 36 x 19 x 64

cm• Det var et instrument for å registrere de

temporale variasjonene i enhver fysiologisk eller muskulær prosess.

• Fysiologene brukte kymografen først for å studere blodtrykk. Senere brukte eksperimentalpsykologer denne for å studere ulike tidsrelaterte hendelser: responstid, stimuluspresentasjoner osv..

• Titchener, E. B. (1918). Experimental Psychology, a Manual of Laboratory Practice: Volume I, Quantitative Experiments, Part II. Instructor’s Manual. New York: Macmillan. pp. 172-176.

18


EA10/20/11

• Grunnlagt av William James (1842-1910).• Klart influert av Darwin sine tekster om

overlevelse.• Funksjonalistene hevdet at bevissthet ikke kunne

reduseres og mente derfor at introspeksjon var reduksjonistisk, og at alt må studeres i relasjon til overlevelse.

• Man studerte både atferd og bevissthet for å oppdage hvorledes organismen ble tilpasset miljøet.

19

Funksjonalisme


EA10/20/11

Behaviorisme

• Grunnlagt av John B. Watson (1878-1958).• Atferd er det som er gjenstand for undersøkelser,

fordi det er det som kan studeres direkte.• Om en behavioristisk teori blir benevnt som

assosiasjonistisk eller funksjonalistisk er avhengig av hva slags type atferd den fokuserer på og hvordan teorien forklarer opprinnelsen av atferden.

20


EA10/20/11

Former for behaviorisme

Funksjon Assosiasjon Kognitiv

Thorndike Pavlov Gestalt teori

Hull Guthrie Piaget

Skinner Estes Tolman

(Hergenhahn, 1976)21


EA10/20/11

Tidlige russiske behaviorister

• Ivan M. Sechenov (1829 to 1905)

• Vladimir M. Bekhterev (1857 to 1927)

22


EA10/20/11

Sechenov i lab’n

23


EA10/20/11

I. P. Pavlov (1849 – 1936)• Han studerte magesekresjon som responser hos hunder

når han oppdaget at kun synet av mat førte til at hunden begynte å salivere.

• En nøytral stimulus som gjentatte ganger har blitt paret med en ubetinget stimulus (US), utløste en ubetinget respons (UR). På basis av denne betingingen blir den nøytrale stimulusen etter hvert en betinget stimulus (BS) og vil utløse den betingede respons (BR).

• Ekstinksjon• ”Spontaneous recovery”• Han mente at betingede reflekser kunne forklare

hvordan hjernen fungerte• Nobelprisen i 1904

24


EA10/20/11

Pavlov i lab’n til Botkin

25


EA10/20/11

Apparatur innen forsøk med respondent betinging

26


EA10/20/11

Pavlov som studerer spyttsekresjon hos hunder

27


EA10/20/11

Respondent betinging

28


EA10/20/11

Foto fra lab’n til Pavlov

29


EA10/20/11

SIGN ON PAVLOV'S DOOR

What did the sign on Pavlov's lab door say? Please knock. DON'T ring the bell.

30


EA10/20/11

Tidsmessig forhold mellom BS og US

• Utsatt betinging• Spor-betinging

• Samtidig betinging• Baklengs betinging• Temporal betinging

31


EA10/20/11

Prosedyrebeskrivelse:• “First, a normal dog is familiarized with the experimental

situation until he shows no disturbance when placed in harness and left alone in a room especially designed to cut off unwanted outside stimuli. A small opening or fistula is made in the dog’s cheek near the duct of on the salivary glands. When the fistula is healed, a glass funnel is carefully cemented to the outside of the cheek so that it will draw off the saliva whenever the gland is activated. From the funnel, the saliva then flows into a glass container or falls, drop by drop, upon a lightly balanced recording platform. The magnitude of responses to various stimuli can be measured by the total volume or the number of drops secreted in a given unit of time. The experimenter, who sits in adjoining room, can make his measurements, apply what stimuli he desires (including food), and observe the dog’s behavior through a window.”

(Keller & Schoenfeld, 1950, pp. 16-17)

32


EA10/20/11

Anrep (1920)

• En av studentene til Pavlov.• En lyd ble presentert i 5 sek, så 2 til 3 sek etterpå

ble hunden presentert for mat.• Paring av lyd og mat ble gjennomført i intervaller

fra 5 til 35 minutter.• ”Prober” av og til hvor lyden ble presentert alene

i 30 sekunder.• Resultatene viste at etter en tone-mat paring så

produserte ikke tone alene salivering.

33


EA10/20/11

34


EA10/20/11

J. B. Watson (1878 – 1958)• Psykologi skulle kun omfatte fenomener som

kunne måles reliabelt.• Publikasjon av den klassiske artikkel

”Psychology as the behaviorist views it” (1913), hvor han argumenterte for at studiet av atferd skulle være en selvstendig og uavhengig del av vitenskapen.

• Målet ved en slik vitenskap skulle være prediksjon og kontroll.

• Watson meget gode bok ”Psychology from the Standpoint of a Behaviorist” (1919)

• Albert og rotta, hvor Watson viste at våre emosjonelle reaksjoner kan framkomme ved klassisk betinging

35


EA10/20/11

Puzzle box

36


EA10/20/11

Atferd er hva vi kan observere, og det er atferd som er gjenstand for undersøkelse

”Psychology as the behaviorist views it is a purely branch of natural science. Its theoretical goal is the prediction and control of behavior. Introspection forms no essential part of its methods, nor is the scientific value of its data dependent upon the readiness with which they lend themselves to interpretation in terms of consciousness. The behaviorist, in his efforts to get a unitary scheme of animal response, recognizes no dividing line between man and brute. The behavior of man, with all its refinement and complexity, forms only a part of the behaviorist’s total scheme of investigation …”

(Watson, 1913, s. 158)Jeg har satt teksten i kursiv

37


EA10/20/11

Miljømessig determinisme

”Give me a dozen healthy infants, well-formed, an my own specified world to bring them up in and I’ll guarantee to take any one at random and train him to become any type of specialist I might select—doctor, lawyer, artist, merchant, chief, and yes, even beggar-man and thief, regardless of his talents, penchants, tendencies, abilities, vocations, and race of his ancestors.”

(Watson, 1924, s. 104)

38


EA10/20/11

Bare første del av argumentet:

“I am going beyond my facts and I admit it, but so have the advocates of the contrary and they have been doing so for many thousands of years” (Watson, 1924, p.104).

39


EA10/20/11

40


EA10/20/11

Studier av reflekser

41


EA10/20/11

Frykt for rotter

42


EA10/20/11

43


EA10/20/11

Edward Lee Thorndike (1874-1949)

• Læring ved prøving og feiling (eller ”selecting and connecting”)

• Bruk av ”puzzle box”• Forskningen fokuserte på hendelser og konsekvenser som

etterfulgte atferd• Læring foregikk gradvis og ikke innsiktsfullt• Antakelse om at et nevrale bånd (connections) holdt stimulus

og respons sammen• Mange forskjellige typer lover, hvorav effektloven er den

viktigste. Denne loven fastslår at styrken ved en forbindelse ble influert av konsekvensene ved responsen. Før 1930 antok Thorndike at behagelige konsekvenser styrket denne forbindelsen, mens plagsomme eller ubehagelige konsekvenser svekket denne forbindelsen. Etter 1930 hevdet Thorndike at det kun var de behagelige konsekvensene som hadde en effekt på styrken av denne forbindelsen.

44


EA10/20/11

Thorndikes problembur hvor han studerte instrumentell atferd hos katter

45


EA10/20/11

Ulike ”puzzle boxes”

46


EA10/20/11

Gradvis læring

47


EA10/20/11

Stamping in – stamping out

The cat that is clawing all over the box in her impulsive struggle will probably claw the string or loop or button so as to open the door. And gradually all other non-successful impulses will be stamped out and the particular impulse leading to the successful act will be stamped in by resulting pleasure, until after many trials, the cat will, when put in the box, immediately claw the button or loop in a definite way.

(Thorndike, 1911, p.40)

48


EA10/20/11

Thorndike film

49


EA10/20/11

Ulike labyrinter

50


EA10/20/11

Clark Leonard Hull (1884-1952)• Hull var influert av Darwin sine tekster i den forstand

at han mente at læring var knyttet til overlevelse.• Hypotetisk-deduktiv teori. Dvs. en teori som består

av postulater (16) og teoremer. • S-R psykologi. Eksternale stimuli utløser en

sensorisk nerve impuls og som gir en ytre respons. Atferd er sjelden en funksjon av bare en stimulus.

• ”Habit strength” er assosiasjonen mellom en stimulus og en respons.

• Kontiguitet og driftsreduksjon (behovsreduksjon) som nødvendige betingelse for læring.

51


EA10/20/11

Uavhengige variabler hos Hull var:

S, den fysiske stimulus. Deprivasjonstid eller intensiteten på smertefulle stimuli. G, størrelsen og kvaliteten på forsterkeren. Tidsintervallet mellom responsen og forsterkeren. Tiden mellom betinget og ubetinget stimulus. N, antall forsøk (trials).

52


EA10/20/11

Mellomliggende variabler hos Hull var:

s, the stimulus trace. V, the stimulus intensity dynamism. D, the drive or primary motivation or need (dependent on deprivation, etc.). K, incentive motivation (dependent on the amount or quality of reinforcer). J, the incentive based on delay of reinforcement. sHr, habit strength, based on N, G (or K), J, and time between conditioned and unconditioned stimulus. Ir, reactive inhibition (e.g. exhaustion because the rat had been active for some time). sIr, conditioned inhibition (due to other training). sLr, the reaction threshold (minimum reinforcement required for any learning). sOr, momentary behavioral oscillation -- i.e. random variables not otherwise accounted for. And the main intervening variable, sEr, excitatory potential, which is the result of all the above...

sEr = V x D x K x J x sHr - sIr - Ir - sOr - sLr.

53


EA10/20/11

Avhengige variabler hos Hull var:

" Latens (hvor fort responsen framkommer)." Amplitude (styrken av responsen). " Resistens i forhold til ekstinksjon " Frekvens (sannsynligheten for en respons).

54


EA10/20/11

”Drive theory”

Essensen i teorien til Hull kan oppsummeres ved å si at responsen er en funksjon av styrken av vanen (the habit) ganger styrken av driften. Det er av den grunn at Hulls teori er ofte referert til som en driftsteori.

55


EA10/20/11

Hull (1920) treningsmateriale

56


EA10/20/11

Hull (1920) testmateriale

57


EA10/20/11

Edwin Ray Guthrie (1886-1959)• Praktisk anvendelse av læringsfenomener som han mente kunne

forklares ved å bruke kun ett prinsipp.• Loven om kontiguitet, en stimulus som har forekommet samtidig med en

bevegelse vil skape en assosiasjon og når stimulusen gjentas er det en tendens til at den blir etterfulgt av den samme bevegelsen.

• Læringen er fullstendig (assosiasjonen er ved sin fulle styrke) etter kun en paring mellom stimulus og respons.

• Han skiller mellom handlinger og bevegelser, hvor bevegelser er enkle muskelsammentrekninger og handlinger er satt sammen et større antall bevegelser. Handlingene er bestemt av hvilke forandringer de har på omgivelsene.

• Vane definerer han som en respons som har blitt assosiert med en rekke forskjellige stimuli. Jo flere stimuli som utløser responsen jo sterkere blir den vanen.

• Fysiologiske drifter bruker Guthrie om opprettholdende stimuli som gjør organismen aktiv inntil målet er nådd.

58


EA10/20/11

Edward Chace Toleman (1886-1959)

• Studere atferd i store, meningsfylte mønstre – hvor atferden er rettet mot et mål.

• En kognitiv teori om læring.• S-S framfor S-R psykologi.• Læring var en pågående prosess som ikke trengte noen form

for motivasjon.• Mellomliggende variabler var elementer eller konstrukter

som var mellom uavhengig og avhengig variabel. Disse er med på å forklare hvorfor læring skjer.

• Latent læring som ikke gir seg utslag i utførelse.• Kognitive kart.• Innsiktslæring ble videreført bl.a. av Wolfgang Köhler.

59


EA10/20/11

Køhlers aper

60


EA10/20/11

Unik interesse for rotter

… I believe that everything important in psychology (except perhaps such matters as the building of a super-ego, that is, everything save such matters as involve society and words) can be investigated in essence through the continued experimental and theoretical analysis of the determiners of rat behavior at a choice-point in a maze.” (Tolman, 1938, p.34)

61


EA10/20/11

Andre viktige forløpere

• Smolensky (1927)• Trente unger i å trykke på en gummiball som

ledet til at de fikk sjokolade • Konorski & Miller (1928)

• Konorski, J., & Miller, S. (1937). On two types of conditioned reflex. Journal of General Psychology, 16, 264-272.

• Grindley (1932)• Trente marsvin til å trykke hodet mot ”spak”

for å få mat

62


EA10/20/11

Grindley (1932)

63


EA10/20/11

• “Classical behaviorism may be described, among other things, as mechanistic, physicalistic, reductionistic, and environmentalistic. On the other hand, behavior analysis is functional, nonreductionistic, interactional, and specific.”

(Bijou, 1979, p. 11)

64


EA10/20/11

Behaviorism and mentalism

• Behaviorism is a view that holds that the subject matter of psychology may be viewed as activity rather than as structures.

(Malone, 1991, p. 24)• Mentalism is the ancient belief that our actions are caused

by mental processes; these include our thoughts, hopes, expectations, and so on.

(Malone, 1991, p. 30)

65


EA10/20/11

B.F. Skinner (1904-1990)• Skiller mellom to typer av atferd, respondent og

operant atferd. Videre to typer betinging, S betinging (respondent betinging) og R betinging (operant betinging).

• Forsterkningsbetingelser eller tretermskontingensen• Det er aldri snakk om atferd blir kontrollert, men av

hva og hvem.• Operant kammer eller også kalt Skinnerboks• Analyser av verbal atferd er kanskje det viktigste

bidraget• Seleksjon• Rate (antall/tid)• Induktiv metode

• Empiriske data først og så ved induksjon avlede generelle prinsipper eller funksjonelle relasjoner mellom hendelser

• Erstattet teoritesting med prediksjon og kontroll

66


EA10/20/11

Skinner film

67


EA10/20/11

Treterms kontingensen

68


EA10/20/11

Positive reinforcement

69


EA10/20/11

Skinner (1981) introduserte seleksjon på tre nivåer

• Biologi• Seleksjonsenheten er genotypen (”genetisk makeup”)

• Atferd• Seleksjonsenheten er operanten eller en klassen av responser

som er definert funksjonelt og ikke topografisk• Kultur

• Seleksjonsenheten er kulturell praksis (dette er omdiskutert)

70


EA10/20/11

Atferd er involverer hele organismen

• “Stimuli are defined not only in terms of physical energy but by the correlation with a particular class of responses; responses are defined not by their topography but rather as a class of events subject of control by particular stimuli.” (Zeiler, 1986, p. 4)

• “It is the organism as a whole that behaves.” (Skinner, 1975, p. 44)

• “Behavior is what an organism is doing.” (Skinner, 1938, p. 6)

71


EA10/20/11

Merkelapper på behaviorisme

• “Classical behaviorism may be described, among other things, as mechanistic, physicalistic, reductionistic, and environmentalistic. On the other hand, behavior analysis is functional, nonreductionistic, interactional, and specific.”

(Bijou, 1979, p. 11)

72


EA10/20/11

Seleksjon ved sine konsekvenser – en form årsaksforklaring

• Umiddelbare årsaker• Fjerntliggende årsaker

73


EA10/20/11

En del av biologien

• Flere steder argumenterte Skinner for at studiet av atferd burde sees på som en del av biologien og derfor en naturvitenskap (se for eksempel Skinner, 1978).

• Samfunnsvitenskap anser atferd som et epifenomen, forårsaket av mentale hendelser og det er de sistnevnte man egentlig er opptatt av å studere.

• Innen naturvitenskap så er teorien bygd på og styrt av aktuelle lover, fakta og empiriske generaliseringer, mens man på den annen side innen samfunnsvitenskapen ofte ser at teoriene er mer viktig enn fakta. 74


EA10/20/11

Forts.

“Being a chemist by profession, I often wondered why there is only one chemistry, one biology, one physics, and there are 10,000 psychologies.”

(Daniels, 1994, p. xii).

Samfunnsvitenskapen skiller seg fra naturvitenskapen ved at man blant annet forfekter at det er et ikke-fysiske univers som både blir ansett som det som er verdt å studere og som forklaring på fysiske hendelser. Dette gir opphavet til et uendelig antall oppkomme av teorier og forklaringer på atferd som ikke kan falsifiseres (Johnston & Pennypacker, 1993):

75


EA10/20/11

”The Duck Story” Det er fra en debatt mellom Skinner og Rogers (A Dialogue on the Control of Human Behavior)

11 og 12 juni 1962. Seminaret er som kjent spilt inn på seks kassetter. Det hele starter med at begge skal holde hvert

sitt innledende foredrag. Etter dette diskuterer de ulike aspekter og til slutt (dagen etter på seminaret) så er det samlet inn spørsmål fra tilhørerne som Skinner og Rogers diskuterer og svarer på. Uansett, under innledningsforedragene er det Rogers som starter (ca. 15 min på hver). Han tar for seg eksistensialisme, fri vilje, fenomenologisk realitet osv. Når Skinner så overtar ordet til sitt innledningsforedrag starter han med å si "I always do the same mistake when debating with Carl Rogers, assuming that he will make no efforts to influence the audience." Noe Rogers så absolutt gjør (i hvert fall tilhørerne sin atferd) og som også er noe av poenget i historien nedenfor.

Skinner forteller så en historie som han har hørt om Rogers som er på andejakt. Rogers og noen venner er da ute en tidlig morgen for å jakte på ender. Tiden går uten at det er noen ender og på slutten så dukker det endelig opp en and som det går an å jakte på. Jaktlaget blir enige om at Rogers kan få skyte denne. Noe han gjør, men samtidig er det også en annen person fra et annet sted som skyter anda. Begge disse går ut fra sitt respektive skjulested for å hente anda. Når begge står ved anda sier Rogers til den fremmede:

"You feel that this is your duck." Det hele ender med at Rogers tar meg seg anda hjem. Etter Skinners innlegg benytter Rogers sjansen til å kommentere på denne historien og sier at

istedenfor å spørre om den andre følte at han hadde skutt anda så brukte de et vanlig prinsipp fra vitenskapen, nemlig "to flip a coin" som beviste at han (Rogers) hadde skutt anda.

76


EA10/20/11

Teorier:

”In the natural sciences, theories are killed on the experimental battlefield, but in the social sciences, they die of experimental neglect and old age”.

(Johnston & Pennypacker, 1993, p.6)

77


EA10/20/11

Så hvorfor være en del av biologien?

• ” Experimentation tends to dominate theorizing; measurement usually respects the characteristics of behavior as a subject matter; experimental methods enhance opportunities for improved control: and experimental design is approached functionally with a primary interest in discovery of natural relations.”

(Johnston & Pennypacker, 1993, p. 6)

78


EA10/20/11

Alternativt

• Behaviorology http://www.behaviorology.com/Behaviorology is an independently organized discipline featuring the natural science of behavior. Behaviorologists study the functional relations between behavior and its independent variables in the behavior-determining environment. Behaviorological accounts are based on the behavioral capacity of the species, the personal history of the behaving organism, and the current physical and social environment in which behavior occurs. Behaviorologists discover the natural laws governing behavior. They then develop beneficial behavior-engineering technologies applicable to behavior related concerns in all fields including child rearing, education, employment, entertainment, government, law, marketing, medicine, and self-79


EA10/20/11

Forts.

• Naturalistic FoundationsBehaviorology features strictly natural accounts for behavioral events. In this way behaviorology differs from disciplines that entertain fundamentally superstitious assumptions about humans and their behavior. Behaviorology excludes the mystical notion of a rather spontaneous origination of behavior by the willful action of ethereal, body-dwelling agents connoted by such terms as mind, psyche, self, muse, or even pronouns like I, me, and you.

80


EA10/20/11

(Sharpe & Koperwas, 2003)81


EA10/20/11

Menneskelig atferd er et sammensatt produkt av:

• (i) Contingencies of survival responsible for natural selection, and (ii) contingencies of reinforcement responsibilities for the repertoires of individuals, including (iii) the special contingencies maintained by an evolved social environment.

(Sharpe & Koperwas, 2003)

82


EA10/20/11

Logisk positivisme

• Er opptatt av de erklæringer/påstander som er verifiserbare gjennom systematisk eksperimentering.

• Disse empirisk verifiserbare erklæringer/påstander er gjenstand for den vitenskapelige metode.

(Sharpe & Koperwas, 2003)83


EA10/20/11

Atferd er involverer hele organismen

• “Stimuli are defined not only in terms of physical energy but by the correlation with a particular class of responses; responses are defined not by their topography but rather as a class of events subject of control by particular stimuli.” (Zeiler, 1986, p. 4)

• “It is the organism as a whole that behaves.”

(Skinner, 1975, p. 44)

• “Behavior is what an organism is doing.”84


EA10/20/11

Behavior – environment

• ”Behavior is the interaction between organism and environment, and the organism is a locus where behavior and environment interact”

(Hineline, 1992, p. 1284)

85


EA10/20/11

Mangfoldet av behaviorisme

!Klassisk behaviorisme !Metodologisk behaviorisme!Radikal behaviorisme!Teleologisk behaviorisme!Teoretisk behaviorisme

(Staddon, 2001)

86


EA10/20/11

Komponenter ved atferdsanalyse

•Eksperimentell atferdsanalyse •Anvendt atferdsanalyse•Begrepsmessig, teoretisk atferdsanalyse Radikal behaviorisme er vitenskapsfilosofien om atferdsanalyse

(Moore, 1999)

87


EA10/20/11

Radikal behaviorisme som vitenskapsfilosofi skiller seg fra en

• Av mange definert som den mest sammenhengende vitenskapsfilosofien innen psykologi

• Atskilt fra annen eksperimentell psykologi ved at dens historiske innflytelse har ledet til utvikling av deskriptive, observerbare og integrerte avledede prinsipper, i kontrast til teoridrevne, hypotetisk-deduktivt avledede, statistiske prinsipper i de fleste deler innen eksperimental psykologi.

(Chiesa, 1994)

88


EA10/20/11

Radikal, hvorfor?

• Radikal behaviorisme er radikal fordi Skinner i kontrast til andre aksepterte private hendelser som en del av de relasjoner som må kunne studeres. Dette er en posisjon som står i kontrast til en dualistisk posisjon som hevder at årsakene til atferd er ikke materiell og består for eksempel av ikke-observerbare mentale hendelser. Metodologiske behaviorister inntar en posisjon hvor de sier at private hendelser må ekskluderes fordi at de ikke er observerbare.

89


EA10/20/11

Er teorier for læring nødvendig?

• Teori innen atferdsanalyse har vært et gjennomgående tema innen psykologi

• Særlig i forhold til Skinners kjente artikkel “Are theories of learning necessary?”

• Skinner argumenterte ikke mot teori, men bare mot bruken teorier som benyttet seg av hypotetiske, indre hendelser som forklaring på atferd. Disse kan ikke testes, og er ikke nødvendig for å forklare atferd.

• Teoretiske begreper sammenligner kun observasjoner og refererer ikke til ikke-atferdsmessige prosesser.

• Teorier er basert på fakta og ikke organiseringen av fakta.• Teorier er oppsummering av klasser av funksjonelle relasjoner som i seg

selv har blitt ordnet i vitenskapelige lover.• Atferdsanalyse er opptatt av lovmessige relasjoner mellom observerbare

hendelser, dvs. atferd og miljømessige determinanter. Av den grunn så er teorien maksimalt deskriptive.

90


EA10/20/11

Atferdsanalyse og vitenskap

# Identifikasjon av funksjonelle forhold mellom aspekter av atferd (den avhengige variabel) og parametere i miljøet (uavhengige variabler) er målet ved en atferdsmessig vitenskap.

# Innen atferdsanalyse vektlegges viktigheten av en detaljert prediksjon og kontroll av individuell atferd framfor store forskjeller mellom grupper av organismer.

# Den grunnleggende måleenheten er responsrate, som innebærer responser per tidsenhet (totalt eller gjennomsnittlig).

91


EA10/20/11

Behavior – environment • ”Behavior is the interaction between

organism and environment, and the organism is a locus where behavior and environment interact”

(Hineline, 1992, p. 1284)

92


EA10/20/11

Definisjon av anvendt atferdsanalyse:

“Applied behavior analysis is the science in which tactics derived from the principles of behavior are applied systematically to improve socially significant behavior and experimentation is used to identify the variables responsible for behavior change.”

(Cooper et al., 2007, p.20)

93


EA10/20/11

Characteristics of applied behavior analysisBaer, Wolf, and Risley (1968) list seven defining characteristics of applied behavior analysis: Behavior or stimuli studied are selected because of their significance to society rather than their importance to theory (applied). The behavior chosen must be the behavior in need of improvement and it must be measurable (behavioral). It requires a demonstration of the events that can be responsible for the occurrence or non-occurrence of that behavior (analytic). The interventions must be completely identified and described (technological). The procedure for behavior change is described in terms of the relevant principles from which they are derived (conceptual systems). The behavioral techniques must produce large enough effects for practical value (effective). The behavioral change must be stable over time, appears across situations, or spreads to untrained responses (generality).

(Arntzen, 2003)

94


EA10/20/11

Gjensidig kontroll

“Men act upon the world, and change it, and are in turn changed by the consequences of their action.”

(Skinner, 1957, p. 1)

95


EA10/20/11

Atferd er determinert eller kontrollert

“The basic moral question is not whether man’s behavior will be controlled, but rather by whom, by what means, and for what ends.”

(Bandura, 1969, p. 85)

96


EA10/20/11

Kontroll, motkontroll

97


EA10/20/11

Kontinuerlig atferdstrøm

(Karlsen, 1976)

”Private and public events have the same kind of physical dimensions.”

(Skinner, 1963, p. 953)

98


EA10/20/11

Kjennetegn ved en sterk vitenskapelig teori

# Kunne forklare allerede eksisterende fenomener (”inclusiveness”)

# Kunne rettlede forskning (”fruitfulness”)# Kunne gi et samlet bidrag for diverse fenomener

(”generality”)

99


EA10/20/11

Atferdsanalyse og vitenskap

# Identifikasjon av funksjonelle forhold mellom aspekter av atferd (den avhengige variabel) og parametere i miljøet (uavhengige variabler) er målet ved en atferdsmessig vitenskap.

# Innen atferdsanalyse vektlegges viktigheten av en detaljert prediksjon og kontroll av individuell atferd framfor store forskjeller mellom grupper av organismer.

# Den grunnleggende måleenheten er responsrate, som innebærer responser per tidsenhet (totalt eller gjennomsnittlig).

100


EA10/20/11

Et av de tidligste forsøkene innen anvendt atferdsanalyse

Kvinnen som gikk i gangene og kostet ble observert av to psykiatere ,bak enveis speil og de konkluderte med at kosten kan være:• Et barn som gir henne kjærlighet• Et fallos symbol• Et tegn på at hun er en

omnipotent dronning

(Houghton & Ayllon, 1965)101


EA10/20/11

Dr. A sin evaluering av kostedamas atferd

• “The broom represents to this patient some perceptual element in her field of conciousness. How it should have become so is uncertain; on Freudian grounds it could be interpreted symbolically, on behavioral grounds it could perhaps be interpreted as a habit which has become essential to her peace of mind. Whatever may be the case, it is certainly a stereotyped form of behavior such as is commonly seen in regressed schizphrenics and is rather analogous to the way small children or infants refuse to be parted from some favorite toy, piece of rag, etc.”

(Houghton & Ayllon, 1965, p.97)

102


EA10/20/11

Dr. B sin evaluering av kostedamas atferd

• ”Her constant and compulsive pacing holding a broom in the manner she does could be seen as a ritualistic procedure, a magical action. When regression conquers the associative process, primitive an d archaic forms of thinking control behavior. Symbolism is a predominant mode of expression of deep seated unfilfilled desires and instinctual impulses. By magic, she controls other, cosmic powers are at her disposal and inanimate objects become living creatures.”

(Houghton & Ayllon, 1965, p.97)103


EA10/20/11

Fortsetter

#Pavlov, Thorndike, Watson og Skinner var alle klar over at studiet av var en biologisk vitenskap.

"Ettersom eksperimentell atferdsanalyse vokste fram som en tilnærming til psykologi var det sterk tendens til vektlegging av ontogenetisk innflytelse på atferd på bekostning av fylogenetisk eller evolusjons historisk innflytelse på arten.

"Med andre opptatt av ”læring” hvor spesifikke erfaringer hos et individ forandrer dens atferd, framfor ”instinkter” eller atferdsmessige predisposisjoner som et individ besitter som et resultat av sitt medlemskap i en spesifikk art.

#Pavlov, Thorndike og Skinner var engasjert i å etablere en systematisk mengde av data gjennom mange repetisjoner eller replikasjoner av nøye planlagte eksperimenter.

104


EA10/20/11

Kognitiv og atferdsanalytiske tilnærminger til atferd# Teoretisk spørsmål i hukommelseslitteraturen er komplisert

å forklare innenfor atferdsanalyse. For eksempel vil kognitive psykologer stille spørsmålet om: Er det en begrenset kapasitet for korttids minne hvor deler blir bare lagret for en kort periode? Videre er det en høy kapasitet i langtids minne hvor delene blir kodet og dermed forhindrer at informasjonen blir borte pga. glemsel eller vanskeligheter ved gjenvinning?

# Spørsmålene over er umulig å besvare fordi det framsatt teoretiske enheter som ikke er tilgjengelig for empiriske undersøkelser.

# Atferdsanalytiske tilnærmingen vil prøve å forstå og forklare atferd i henhold til allerede etablerte prinsipper innen atferdsanalyse og unngå spesielle sluttede teoretiske konstruksjoner som hukommelse, tenkning, osv.

105


EA10/20/11

Dispute:

“But the dispute between behaviorists and cognitivists may stem as much from different ways of talking about behavior as from differences in research findings.”

(Catania, 1998, p. 4)

106


EA10/20/11

Struktur vs. funksjon

# En strukturell tilnærming peker på strukturelle aspekter av atferd

# En funksjonell tilnærming vil vektlegge rollen ved manipulerbare variabler ved etablering av enheter

107


EA10/20/11

Skille mellom verbal atferd og språk kan sammenlignes med skille mellom fysiologi og anatomi

Biologer skiller mellom:

Fysiologi

fokus er på funksjonene ved det enkelte organ

Anatomi

fokus er på formen eller strukturen ved det enkelte organ

108


EA10/20/11

ForklaringsmodellerEt grunnleggende prinsipp for vitenskap er determinisme.

$ Mekanistiske forklaringer• Forekomst av en respons forklares ved å henvise til hendelser som inntreffer rett

før responsen, for eksempel patellar-refleksen• Responsen inntreffer kun når stimulusen har vært tilstede, og når ikke stimulusen

er tilstede opptrer heller ikke responsen.• Stimulusen fører til forandring av responsen hver gang stimulusen blir presentert.• Responser har ofte flere årsaker og dermed vanskeliggjør å forklare atferden

kausalt.$ Funksjonelle forklaringer

• Det er ikke de forutgående hendelsene som er årsaken til atferd, men de hendelsene som atferden produserer.

• En funksjonell relasjon innebærer at stimuli som etterfølger responser, først kan ha innvirkning etter at responsen har inntruffet minst en gang av andre grunner.

• Variasjon og seleksjon – en respons som etterfølges av en stimulus fører til lignende responser vil gjentas med større sannsynlighet i framtida og andre med mindre sannsynlighet.

$ Teleologiske forklaringer• Nåværende hendelser forklares med framtidige konsekvenser.

109


EA10/20/11

Hva menes med atferd?

Synonymer som ofte er brukt:

• Aktivitet

• Handling

• Utførelse

• Respondering

• Respons

• Reaksjon

110


EA10/20/11

I hovedsak er atferd alt en person sier eller gjør!

1) Er fargen på noen sine øyne atferd?2) Er blunking med øynene atferd?3) Er klær atferd?4) Er det å kle på seg atferd?5) Er det å tenke atferd?6) Er det å føle atferd?7) Er det å si ”Jeg er tørst” atferd?

111


EA10/20/11

Beskrivelser av atferd

• AtferdNoe spesifikt en organisme gjør, som har en bestemt topografi (fysisk utforming) og som kan måles i frekvens, varighet eller latens.

• Oppsummerende merkelapperEn personbeskrivelse som er basert på at vedkommende har vært engasjert i en eller flere av en rekke mulige handlinger som kan ha noe til felles.

• ForklaringsfiksjonerBruken av en oppsummerende merkelapp som forklaring

på en av de handlingene merkelappen benevner.(Grant & Evans, 1994)

112


EA10/20/11

Kategorifeil

Beskrivelsene på fenomener blir brukt i forklaringen av de samme fenomenene.

Ofte så beskriver vi eller oppsummerer atferdsfenomener i ulike termer av forskjellige grunner. Kategorifeilen gjøres når vi starter å snakke som om alle termene refererer til separate fenomener eller enheter.

113


EA10/20/11

Eksempel fra journal

”Han lider av ADHD. Denne tilstanden er årsaken til hans utagering og vanskelige atferd”

114


EA10/20/11

From research papers

• ”Notice that the response rate is low when the pigeon is initially placed in the chamber. This period is called warm-up and probably occurs due to the low response rate.”

• ”Notice that the response rate is low when the pigeon is initially placed in the chamber. This period is called warm-up and probably occurs because of the abrupt change from home cage to the operant chamber.”

115


EA10/20/11

Skinner skiller mellom to typer av atferdA. Respondent atferd• Det er atferd som er direkte utløst av stimuli eller

hendelser i miljøet.

• B. Operant atferd• Det er atferd som endrer hyppighet avhengig av

den effekten den har på omgivelsene.• Eller sagt på en annen måte: Det er atferd eller

handlinger som virker på eller opererer på omgivelsene.

116


EA10/20/11

Ulike kamre

117


EA10/20/11

Skinner og operant kammer

118


EA10/20/11

Fra bielab i Sao Carlos, Brazil

119


EA10/20/11

Forts.

120


EA10/20/11

Forts.

121


EA10/20/11

“Boy, have I got this guy trained: every time I press the lever, he gives me a piece of cheese”

122


EA10/20/11

Operant betinging

% Responser blir ”emitted”% En stimulus kontrollerer responsen i den forstand at sannsynligheten

for responsen endres når en spesiell stimulus, som hvis nærvær tidligere har ledet til forsterkning, er tilstede.

% Kontingens• Vi sier at det er en kontingent (avhengig av) forhold mellom

spaktrykk og mat.• Dersom det er et kontingent forhold mellom to hendelser A og B, så

betyr det at B bare forekommer og bare dersom A forekommer. På den måten er B avhengig av A eller sagt på en annen måte at A predikerer B, ettersom når A forekommer, så forekommer B. Dersom A ikke forekommer, så vil B ikke forekomme. Mat (B) er kontingent i forhold spaktrykk (A) eller sagt på en annen måte er mat (B) en konsekvens av spaktrykk (A).

123


EA10/20/11

A

B

Kontingens

Ikke-kontingensA

B

124


EA10/20/11

% Forandringer i atferd som et resultat av en respons blir utsatt forsterkning:

" raten av responsen øker relativt til baseline nivå. " raten av responsen øker relativt til raten av andre

responser som forekommer i situasjonen. " mønsteret eller sekvensen forandrer seg til en sløyfe

som hele tiden gjentar seg." formen eller topografien av responsen blir mer

stereotyp og krever et minimum av anstrengelse forandring i responsvariabilitet og blir influert av individets biologiske forberedthet til å utføre de responsene som konsekvensene er arrangert for.

Fortsetter

125


EA10/20/11

Fortsetter

Arbitræritet# i den forstand at ingen er spesielt interessert i spaktrykk som sådan.# at responser kan bli modifisert ved sine konsekvenser.# spaktrykk eller trykking på en tast er valgt ettersom de er lette å observere og registrere.# kan lett utføres med ulik frekvens og med forskjellig mønster.

126


EA10/20/11

Treterms kontingensen

For å kunne formulere interaksjonen mellom en organisme og dens omgivelser må det ifølge Skinners spesifiseres

1) Den foranledning en respons opptrer under - SD

2) Selve responsen - R3) De forsterkende konsekvenser - SR

Forholdet mellom disse kalles: Forsterkningsbetingelsene eller forsterkningskontingensene.

SD - R - SR

127


EA10/20/11

Eksempel på en tretermskontingens

SD: ”sets the occasion” : R Sr+

Diskriminativ stimulus Operant klasse

Forsterkning

Telefonen ringer Tar telefonen Snakker med noen

128


EA10/20/11

Cumulative Recorder

129


EA10/20/11

Cumulative Recorder

130


EA10/20/11

Prosedyre versus prosess

# Prosedyre vil si de manipuleringer som gjøres i forhold til organismen av eksperimentator eller terapeut.

# Prosess vil si de atferdsmessige forandringene som finner sted hos organismen som et resultat av prosedyren.

131


EA10/20/11

Viktige begreper ved forsterkning

Begrep Restriksjoner

Forsterker (substantiv) En stimulus

Forsterkende (adjektiv) En egenskap ved en stimulus

Forsterkning (substantiv)

En prosedyre eller en prosess

Å forsterke (verb) En prosedyre eller en prosess

132


EA10/20/11

Eksempel med arbitrære stimuli

133


EA10/20/11

Eksempel med å ”ta folk på fersken”

134


EA10/20/11

Forsterkere virker på atferd og de er definert ut fra økning av responsraten og ikke om man liker dem eller ikke

“Reinforcers do not work because they make the organism “feel good” or because the organism “likes” them”

(Catania, 1992, p.81)

135


EA10/20/11

En positiv forsterker

En positiv forsterker er en hvilken som helst stimulus som blir presentert (tilført) avhengig av en respons, og som øker sannsynligheten for liknende type av responser i framtiden.

136


EA10/20/11

Eksempel med bruk av positiv forsterkning

137


EA10/20/11

Nok et eksempel på det samme

138


EA10/20/11

En negativ forsterker

En negativ forsterker er en hvilken som helst stimulus som blir terminert (fjernet) avhengig av en respons, og som øker sannsynligheten for liknende type av responser i framtiden.

139


EA10/20/11

En respons

En respons er en bit av atferdsstrømmen som er avgrenset ved at forekomst av liknende atferdsbiter er funksjonelt relatert til bestemte stimuli.

140


EA10/20/11

En stimulus

En stimulus er hendelse som er avgrenset ved at liknende hendelser er funksjonelt relatert til bestemte typer responser.

141


EA10/20/11

En definisjon som er langt fra korrekt

”Negativ forsterkning er akkurat det samme, bortsett fra at man øker styrken av responsen ved å unngå forsterkning”.

142


EA10/20/11

Forsterkning er navnet på relasjonen mellom responser og miljøet. Denne relasjonen inkluderer minst tre komponenter:

1. Responsen må ha konsekvenser.2. Økt sannsynlighet for at liknende responser forekommer i

framtida.3. Økningen må forekomme fordi responsene har disse

konsekvensene og ikke for noen annen grunn.

143


EA10/20/11

Typer av forsterkere:

• Primær forsterkere er hendelser eller stimuli som har en åpenbar biologisk betydning for organismen, for eksempel mat og vann.

• Betingede forsterkere er hendelser eller stimuli som gjentatt ganger blir paret med stimuli som allerede er effektive forsterkere, for eksempel ros, smil.

• Dersom betingede forsterkere er paret med en rekke andre forsterkere i en rekke situasjoner blir disse generaliserte betingede forsterkere, for eksempel penger, tegnøkonomibrikker

144


EA10/20/11

Begreper

Differensiell forsterkning

Konsentrasjon av effektene av forsterkning (prosess)

Spredning av effektene ved forsterkning (prosess)

Differensiell forsterkning ved gradvis tilnærming (operasjon)

I forhold til responsegenskaper

Differensiering Induksjon Shaping

I forhold til stimulusegenskaper

Diskriminering Generalisering Fading

145


EA10/20/11

Mesteparten av vårt daglige atferdsrepertoar er et resultat av diskriminasjonslæring

• Vi svarer telefonen når den ringer, men ikke når den ikke ringer. Vi kjører igjennom lyskryss når det er grønt lys, men ikke når det rødt.


EA10/20/11

147

Stimuluskontroll

• Stimuluskontroll innebærer at en differensiell form eller frekvens av en atferdstype forekommer i nærvær av en stimulus, samtidig som denne ikke forekommer i nærvær av en annen stimulus.

• Stimuluskontroll dreier seg om at atferd frambringes oftere i nærvær av en SD enn i dens fravær


EA10/20/11

148

Stimuluskontroll• Dersom sosiale eller ikke-sosiale hendelser går forut for

operant atferd og påvirker dens forekomst, så kalles disse kontrollerende stimuli.

• En kontrollerende stimulus (S) endrer sannsynligheten av en operant i den forstand at det er større eller mindre sannsynlighet for at responsen forekommer når den stimulusen er tilstede.

• Diskriminativ stimulus (SD) – en kontrollerende stimulus “sets the occasion” for forsterkning av en operant.

• S-delta (S!) eller ekstinksjonsstimulus – en stimulus som ”sets the occasion” for ikke-forsterkning eller ekstinksjon av en operant.


EA10/20/11

149

Stimuluskontroll


EA10/20/11

Positiv straff

Positiv straff. 1) Skinner definerer straff som presentasjon av en negativ forsterker kontingent på en respons, 2) Azrin definerer straff som en hvilken som helst stimulus som blir presentert (tilført) umiddelbart på en respons, og som minsker den framtidige sannsynligheten for liknende type responser.

150


EA10/20/11

Negativ straff

Negativ straff. 1) Skinner definerer straff som terminering av en positiv forsterker kontingent på en respons, 2) Azrin definerer straff som en hvilken som helst stimulus som blir terminert (fjernet) umiddelbart på en respons, og som minsker den framtidige sannsynligheten for liknende type responser.

151


EA10/20/11

Fire grunnleggende forhold mellom stimuli som etterfølger atferd og effekt på atferd

Stimulus som følger tt tf d

Effekt på å atferd

etter atferden Økning Reduksjon

Presentasjon Positiv forsterkning

Positiv straff”Type 1 punishment”

Fjerning Negativ forsterkning

Negativ straff”Type II punishment”

152


EA10/20/11

Fra Cooper et al. 2007Foranledning

153

Si navnet på enkjøttetendedinosaur

”Tyrannosaurus Rex”

”Supert”

Framtidig frekvensav atferd i lignende situasjoner

Operasjon/prosedyreKonsekvensAtferd

Fæl lukt under kjøkkenbenken

Tar ut søplaDen fæle lukta forsvinner

Glatt vei Kjører i normalhastighet

Kjører inn ibilen foran

Spørsmål i ”popup” boks på skjermen: ”Vil du varsles dersom du sletter uleste beskjeder?”

Klikker på ”Nei”Viktig e-postbeskjeder blir slettet

Positivforsterkning

Negativforsterkning

Positivstraff

Negativstraff


EA10/20/11

Eksempler på feilforsterkningSituasjon Respons Umiddelbare

konsekvenserLangtidseffekter

En tre år gammel gutt leker med fargeboken sin, reiser seg og ser seg rundt

Barnet går over mot TV’n og fikler med knottene

Mor kommer umiddelbart løpende bort og sier: ”jeg tipper du er lei av å leke for deg selv, la oss gå en tur”.

Sjansene for at ungen vil fikle med knottene på TV’n vil øke i framtiden som et resultat av oppmerksomhet fra mor.

En mann gjør seg klar til å gå på jobben om morgenen, men kan ikke finne skjorta si.

Han skriker høyt ”Hvor i helvete er skjorta mi”

Kona finner skjorta og gir den umiddelbart til mannen.

I framtida vil det være stor sannsynlighet for at mannen skriker og sverter at han ikke kan finne klærne sine

En far er opptatt med å stryke klær, mens hans to barn leker stille.

Det ene barnet slår det andre i hodet med en leke.

Faren stopper å stryke tøy og setter seg ned for å leke med barna.

Barnet vil sannsynligvis i framtida kunne slå broren sin for å få fars oppmerksomhet.

154


EA10/20/11

Forts. Eksempler på feilforsterkningSituasjon Respons Umiddelbare

konsekvenserLangtidseffekter

Mor og barn er å handler på et kjøpesenter

Barnet begynner å gråte og sier:” Jeg vil hjem; Jeg vil hjem”.

Mor blir brydd og forlater kjøpesenteret umiddelbart sammen med barnet uten å få gjort sine ærend.

Barnet vil sannsynligvis skrike i lignende situasjoner i framtida.

Fire personer med psykisk utviklingshemning spiser mat sammen på kjøkkenet i gruppeboligen.

En jente holder opp sitt tomme glass og grynter høylydt ”mmmmmm”

Ett av personalet kommer umiddelbart og fyller glasset med melk.

I framtida vil det være økt sannsynlighet for at hun løfter glasset og lager tilsvarende lyder i slike situasjoner hvor hun ønsker drikke.

155


EA10/20/11

Forts 2. Eksempler på feilforsterkning

Situasjon Respons Umiddelbare konsekvenser

Langtidseffekter

Far ser på tippekampen på TV.

To av barna leker i det samme rommet og blir etter hvert meget støyende.

Far gir dem penger slik at går på kiosken og ikke forstyrrer hans TV-titting.

Barna vil sannsynligvis leke mer støyende i framtida når far ser på TV i lignende situasjoner.

På en fest så danser kona litt flørtende med en annen mann.

Mannen viser tydelig tegn på at han misliker det og forlater festen.

Kona følger umiddelbart etter han og overøser han med oppmerksomhet

Mannen vil i framtida forlate fester under lignende betingelser.

En gutt med autisme sitter med oppgaver på skolen.

Han starter med å hive bøkene fra seg og slå seg i hodet.

Læreren kommer umiddelbart bort til pulten og hjelper gutten med oppgavene.

Gutten vil med stor sannsynlighet i framtida også hive bøker og starte med selvskading under lignende betingelser.

156


EA10/20/11

To motsatte prosesser

157


EA10/20/11

Ekstinksjon

Ekstinksjon som prosedyre er at den forsterker som tidligere etterfulgte/opprettholdt en bestemt type respons blir holdt tilbake eller ikke gjør det lenger. Ekstinksjon som prosess refererer til at hyppigheten av denne type respons først øker noe for deretter å avta som et resultat av ekstinksjonsprosedyren.

158


EA10/20/11

Effektene av ekstinksjon

159


EA10/20/11

Responding during extinction

160


EA10/20/11

Extinction

161


EA10/20/11

Spontaneous Recovery

162


EA10/20/11

Sannsynligheter

163


EA10/20/11

Klassebegrepet

En operant er en klasse av responser som er under kontroll av de samme diskriminative stimuli og forsterkende hendelser

164


EA10/20/11

Classes of behavior

165


EA10/20/11

Descriptive vs. Functional operant

166


EA10/20/11

Definisjon av differensiell forsterkning

Differensiell forsterkning er presentasjon av forsterkere bare etter bestemte type responser med bestemte responsegenskaper, og evt. bare i nærvær av bestemte stimuli.

167


EA10/20/11

Forsterkning kan arrangeres som

• Kontinuerlig forsterkning er presentasjon av forsterker ved hver forekomst av en bestemt type av responser.

•Intermitterende forsterkning er forsterkning noen ganger, men ikke hver gang en bestemt type av responser forekommer.

168


EA10/20/11

Forsterkningsskjema

Et forsterkningsskjema er et arrangement som spesifiserer hvilke responser innenfor en operant klasse som leder til forsterker. Forsterknings-skjemaer kan baseres i forhold til antall responser, tidsintervall mellom hver mulighet for forsterkning dersom korrekt respons (kan også forekommet uten ved FT-skjemaer) og raten av respondering.

169


EA10/20/11

Fire grunnleggende forsterkningsskjemaer• Fast ratio (FR) er forsterkning etter et bestemt/fast antall korrekte

responser.•

Varierende ratio (VR) er forsterkning etter et varierende antall korrekte responser.

• Fast intervall (FI) er forsterkning av første korrekte respons etter et bestemt/fast tidsinter-vall.

• Varierende intervall (VI) er forsterkning av første korrekte respons etter et varierende-tidsintervall.

170


EA10/20/11

Schedules of reinforcement

171


EA10/20/11

Effects of Different Schedules of Reinforcement

172


EA10/20/11

Definisjon av shaping

Forming (shaping) av en bestemt respons-topografi består av at kriteriet for hvilke responsformer som leder til forsterkning endres gradvis i en bestemt retning.

173


EA10/20/11

Eksempel

174


EA10/20/11

175


EA10/20/11

176


EA10/20/11

Betingede forsterkere og kjeding• Tradisjonelt:

SD R SR

Trykkerespons ! klikkelyd for vannmekanisme ! vann

• Molekylært nivå: SD R1 SR

Synet av spaken ! trykkerespons ! klikkelyd fra vannmekanismen

SR/SD R SR

Klikkelyd fra vannmekanisme ! går til vannluka ! vann

177


EA10/20/11

Baklengs kjeding

178


EA10/20/11

Sentrale verdier for atferdsanalyse som er tatt fra naturvitenskapen

1) Experimental questions should be asked about the subject matter and the variables that influence it (rather than about theory).

2) Variability in the data is a measure of the degree of experimental control achieved.

3) The value of the data is directly related to the degree of experimental control achieved.

4) Generality emerges from understanding controlling variables.

5) Experimental methods must be adapted to the characteristics of the subject matter.

179

(Johnston & Pennypacker, 1993, p. 10)


EA10/20/11

Hypotetisk deduktive vs. induktiv

• Atferdsanalyse er atskilt fra mye av resten av eksperimentalpsykologien hvor den sistnevnte historisk sett har sine røtter i teoridrevne og hypotetisk-deduktive metoder (Chiesa, 1994).

• Allerede Thales, Pythagoras, Aristotles, og andre greske filosofer i perioden 600 til 300 BC beskrev deduktiv resonnering.

• Galileo Galilei og også Francis Bacon ansees for å være viktige personer når det gjaldt å innføre denne metoden.

180


EA10/20/11

Forts." I nyere tid så er det den østerrikske filosofen Karl Popper

som har utviklet den hypotetiske deduktive vitenskapelige metode.

" I motsetning har vi den induktive metode hvor f.eks. Mach hevder at vitenskapens oppgave er å beskrive funksjonelle relasjoner mellom hendelser. Beskrivelser av disse funksjonelle relasjonene er en forklaring i seg selv og at det ikke er nødvendig å henvise årsaken til uobserverbare hendelser (Mach, 1893).

" Sidman skriver at en kan tenke seg en forskjell her hvor hypotesetester vil spørre ”Is this true (or approximately true)?”, mens en som er opptatt av atferdsanalyse vil spørre ”I wonder what happen if …” (Sidman, 1960, s. 8).

181


EA10/20/11

Detecting land mines by scent• HeroRATS, the affectionate name given

to the giant pouched rats (genus Cricetomys).

• HeroRATS can be used to sniff out land mines.

• They are clicker trained from an early age to associate the smell of explosives with a food reward, which is usually either a banana or a peanut

182


EA10/20/11

Giant pouched rats

183

Their head and body length ranges from 25–45!cm (9–18!in) with scaly tails ranging from 36–46!cm (14–18!in). They weigh between 1-1.5!kg.

Poling, A., Weetjens, B. J., Cox, C., Beyene, N. W., & Sully, A. (2010). Using giant african pouched rats (cricetomys gambianus) to detect landmines The Psychological Record, 60, 715–728.


læringspsykologi og atferdsanalyse -...

Documents