lovdata - lov om barneverntjenester (barnevernloven)

Lov om barneverntjenester (barnevernloven).Dato LOV-1992-07-17-100

Departement Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

Sist endret LOV-2014-04-25-13Publisert I Nr. 15

Ikrafttredelse 01.01.1993

Endrer LOV-1953-07-17-14KunngjortKorttittel Barnevernloven - bvl.

Kapitteloversikt:

Kapittel 1. Lovens forml og virkeomrde. ( 1-1 - 1-4)

Kapittel 2. Ansvarsfordeling og administrasjon. ( 2-1 - 2-5)

Kapittel 3. Kommunens og barneverntjenestens generelle oppgaver. ( 3-1 - 3-5)

Kapittel 4. Srlige tiltak. ( 4-1 - 4-30)

Kapittel 5. Institusjoner. ( 5-1 - 5-10)

Kapittel 5A. Omsorgssentre for mindrerige ( 5A-1 - 5A-10)

Kapittel 6. Generelle saksbehandlingsregler. ( 6-1 - 6-10)

Kapittel 7. Saksbehandlingsregler for fylkesnemnda ( 7-1 - 7-25)

Kapittel 8. Ansvaret for gi hjelp etter loven. ( 8-1 - 8-4)

Kapittel 9. Finansiering, egenbetaling. ( 9-1 - 9-8)

Kapittel 10. Lovens ikrafttredelse og overgangsregler. ( 10-1 - 10-4)

Lovens tittel endret ved lov 17 juni 2005 nr. 65 (korttittel tilfyd) (ikr. 1 jan 2006 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 614). - Jf. barnelov 8 apr 1981nr. 7, lov 17 juni 2005 nr. 64 (barnehager). - Jf. tidligere lov 17 juli 1953 nr. 14.

Kapittel 1. Lovens forml og virkeomrde.0 Overskriften endres ved lov 21 juni 2013 nr. 63 (ikr. fra den tid Kongen bestemmer).

1-1. Lovens forml.Formlet med denne loven er- sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, fr ndvendighjelp og omsorg til rett tid,

- bidra til at barn og unge fr trygge oppvekstvilkr.

1-2. Lovens stedlige virkeomrde.

Lovdata - Lov om barneverntjenester (barnevernloven). http://lovdata.no/dokument/NL/lov/1992-07-17-100

1 av 30 25-May-14 01:30

Kapittel 2. Ansvarsfordeling og administrasjon.

Lovens bestemmelser om tjenester og tiltak gjelder for alle som oppholder seg i riket.Kongen kan gi forskrifter om lovens anvendelse p Svalbard.

1-3. Hvem loven gjelder for.Tiltak som omhandlet i denne lov kan treffes overfor barn under 18 r.Nr barnet samtykker, kan tiltak som er iverksatt fr barnet har fylt 18 r, opprettholdes eller erstattes av

andre tiltak som er omhandlet i denne lov inntil barnet har fylt 23 r. Jf. likevel 4-24 tredje ledd. Opphr avtiltak ved fylte 18 r og avslag p sknad om tiltak etter fylte 18 r skal regnes som enkeltvedtak og skalbegrunnes ut fra hensynet til barnets beste, jf. 4-1.

0 Endret ved lover 26 juni 1998 nr. 42 (ikr. 1 sep 1998), 19 juni 2009 nr. 45 (ikr. 1 juli 2009 iflg. res. 26 juni 2009 nr. 874).

1-4. Krav til forsvarlighetTjenester og tiltak etter denne loven skal vre forsvarlige.

0 Tilfyd ved lov 21 juni 2013 nr. 63 (ikr. 1 jan 2014 iflg. res. 13 des 2013 nr. 1516).

2-1. Kommunens oppgaver.Kommunen er ansvarlig for utfre de oppgaver etter loven som ikke er lagt til et statlig organ.Kommunen skal ha internkontroll for sikre at kommunen utfrer oppgavene sine i samsvar med krav

fastsatt i lov eller i medhold av lov. Kommunen m kunne gjre rede for hvordan den oppfyller kravet tilinternkontroll. Departementet kan i forskrift gi nrmere bestemmelser om internkontroll.

Kommunestyret kan beslutte at oppgaver som flger av denne loven skal legges til et folkevalgt organ.Dette organet, som ikke kan vre kommunestyret, skal ved behandling av klientsaker ha 5 medlemmer.

I hver kommune skal det vre en administrasjon med en leder som har ansvar for oppgaver etter denneloven.

Administrasjonen skal utfre det daglige lpende arbeid, herundera) gi rd og veiledning,b) treffe vedtak i henhold til loven, eventuelt innstille til vedtak, jf. tredje ledd,c) forberede saker for behandling i fylkesnemnda,d) iverksette og flge opp tiltak.De organer som utfrer oppgaver p vegne av kommunen, jf. tredje og fjerde ledd, utgjr kommunens

barneverntjeneste.Kommunen har ansvaret for ndvendig opplring av barneverntjenestens personell. Personalet er

forpliktet til delta i opplring som blir bestemt, og som anses ndvendig for holde deres kvalifikasjonerved like. Kongen kan gi forskrifter om opplring.

0 Endret ved lover 9 mai 2003 nr. 29 (ikr. 1 jan 2004 iflg. res. 9 mai 2003 nr. 596), 17 juni 2005 nr. 65 (ikr. 1 jan 2006 iflg.res. 17 juni 2005 nr. 614), 19 juni 2009 nr. 45 (ikr. 1 juli 2009 iflg. res. 26 juni 2009 nr. 874).

2-2. Statlige barnevernmyndigheters organisatoriske inndelingDe statlige barnevernmyndighetene bestr av departementet, Barne-, ungdoms- og familieetaten og

fylkesmennene. De statlige barnevernmyndighetene ledes av departementet.Barne-, ungdoms- og familieetaten er inndelt i sentralt, regionalt og lokalt niv. Etatens sentrale niv

leder etatens virksomhet.

0 Endret ved lover 9 mai 2003 nr. 29 (ikr. 1 jan 2004 iflg. res. 9 mai 2003 nr. 596). 21 juni 2013 nr. 63 (ikr. 1 jan 2014 iflg.res. 13 des 2013 nr. 1516).


2 av 30 25-May-14 01:30

2-3. Statlige barnevernmyndigheters oppgaver og myndighetDepartementet skal

a) fre tilsyn med at loven og forskriftene og andre bestemmelser som gjelder for tjenester og tiltak etterdenne loven, blir anvendt riktig og p en mte som fremmer lovens forml,

b) srge for at erfaringene med loven blir vurdert, og at det blir gjennomfrt ndvendige endringer iregelverket,

c) gi de retningslinjer og instrukser som er ndvendige for n ml som er nevnt i bokstav a,d) arbeide for at det blir satt i gang forskning som kan f betydning for lsningen av oppgaver etter loven,e) srge for at det finnes et forsvarlig tilbud for utdanning av personell, og at de som skal anvende loven

ellers fr forsvarlig veiledning,f) srge for at det blir utarbeidet informasjonsmateriell som barneverntjenesten kan bruke.Barne-, ungdoms- og familieetaten skal

a) etter anmodning fra kommunen bist barneverntjenesten i kommunen med plassering av barn utenforhjemmet,

b) ha ansvar for rekruttering og formidling av fosterhjem,c) ha ansvar for at fosterhjemmene fr ndvendig opplring og generell veiledning.Barne-, ungdoms- og familieetaten skal ha internkontroll for sikre at oppgavene utfres i samsvar med

krav fastsatt i lov eller i medhold av lov. Barne-, ungdoms- og familieetaten m kunne gjre rede for hvordanden oppfyller kravet til internkontroll. Departementet kan i forskrift gi nrmere bestemmelser ominternkontroll.

Fylkesmannen er statlig barnevernmyndighet p fylkesniv. Fylkesmannen plikter fre tilsyn medbarnevernvirksomheten i de enkelte kommuner, jf. 2-3b. Fylkesmannen skal ogs srge for at kommunenefr rd og veiledning.

Departementet kan gi nrmere forskrifter om gjennomfringen av tilsynet, jf. fjerde ledd.Barneverninstitusjonene er statlig barnevernmyndighet p lokalt niv, jf. kapittel 5.Departementet kan kreve at kommunale organer som hrer under loven, uten hinder av taushetsplikt, gir

de opplysninger og meldinger som er ndvendige for at departementet skal kunne utfre sine oppgaver etterfrste ledd. Statens helsetilsyn og fylkesmannen kan kreve at kommunale organer som hrer under loven,uten hinder av taushetsplikt, gir de opplysninger og meldinger som er ndvendige for at disse myndigheteneskal kunne utve sine tilsynsoppgaver i henhold til loven. Statlige sentrale myndigheter, statlige regionalemyndigheter, Statens helsetilsyn og fylkesmannen kan kreve at alle institusjoner og sentre for foreldre og barnsom omfattes av kapittel 5 i loven, og omsorgssentre for mindrerige som omfattes av kapittel 5 A i loven,uten hinder av taushetsplikt, gir de opplysninger og meldinger som er ndvendige for at myndighetene skalkunne utfre sine oppgaver etter loven. Disse myndigheter kan ogs kreve adgang til alle institusjoner ogsentre for foreldre og barn som gr inn under kapittel 5, og omsorgssentre for mindrerige som gr inn underkapittel 5 A.

Departementet kan gi nrmere forskrifter om statlige barnevernmyndigheters myndighet, oppgaver ogorganisering p sentralt, regionalt og lokalt niv.

0 Endret ved lover 9 mai 2003 nr. 29 (ikr. 1 jan 2004 iflg. res. 9 mai 2003 nr. 596), 17 juni 2005 nr. 65 (ikr. 1 jan 2006 iflg.res. 17 juni 2005 nr. 614), 30 mai 2008 nr. 36 (ikr. 1 juli 2008 iflg. res. 30 mai 2008 nr. 517), 19 juni 2009 nr. 45 (ikr. 1juli 2009 og 1 jan 2010 iflg. res. 26 juni 2009 nr. 874), 15 apr 2011 nr. 9 (ikr. 15 apr 2011 iflg. res. 15 apr 2011 nr. 405),21 juni 2013 nr. 63 (ikr. 1 jan 2014 iflg. res. 13 des 2013 nr. 1516).

2-3 a. Srskilte bestemmelser for Oslo kommuneLovens bestemmelser om Barne-, ungdoms- og familieetatens oppgaver og myndighet kommer ikke til

anvendelse i Oslo kommune. I Oslo kommune skal Barne-, ungdoms- og familieetatens oppgaver ogmyndighet ivaretas av kommunen. Kommunens vedtak om godkjenning etter 5-8 kan pklages til sentraltniv i Barne-, ungdoms- og familieetaten.

Departementet gir nrmere forskrifter om Oslo kommunes plikter, oppgaver og kompetanse og omstatlig tilsyn og kontroll.


3 av 30 25-May-14 01:30

0 Tilfyd ved lov 9 mai 2003 nr. 29 (ikr. 1 jan 2004 iflg. res. 9 mai 2003 nr. 596), endret ved lov 21 juni 2013 nr. 63 (ikr. 1jan 2014 iflg. res. 13 des 2013 nr. 1516).

2-3 b. Statlig tilsyn p barnevernomrdetStatens helsetilsyn har det overordnede faglige tilsyn med barnevernvirksomheten i de enkelte

kommuner, med institusjoner, sentre for foreldre og barn og omsorgssentre for mindrerige samt med andrestatlige tjenester og tiltak etter denne loven. Statens helsetilsyn skal utve myndighet i samsvar med det somer bestemt i barnevernloven og forskrifter til denne.

Fylkesmannen skal fre tilsyn med lovligheten av kommunens oppfyllelse av plikter etterbarnevernloven kap. 1 til 9. Reglene i lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommunerkapittel 10A gjelder for denne tilsynsvirksomheten.

Fylkesmannen skal ogs fre tilsyn med institusjoner og sentre for foreldre og barn etter kapittel 5 ogomsorgssentre for mindrerige etter kapittel 5A.

Fylkesmannen skal videre fre tilsyn med lovligheten av andre statlige tjenester og tiltak etter denneloven. Fylkesmannen kan gi plegg til Barne-, ungdoms- og familieetaten om rette forhold som er i stridmed bestemmelser etter denne loven. Det skal gis en rimelig frist til rette forhold fr plegg benyttes.Plegg kan pklages til Statens helsetilsyn.

Tilsynsmyndighetenes plikt til fre tilsyn og adgang til gi plegg etter de foregende ledd omfatterogs private som utfrer tjenester og tiltak etter denne loven.

0 Tilfyd ved lov 19 juni 2009 nr. 45 (ikr. 1 jan 2010 iflg. res. 26 juni 2009 nr. 874), endret ved lover 15 apr 2011 nr. 9(ikr. 15 apr 2011 iflg. res. 15 apr 2011 nr. 405), 21 juni 2013 nr. 63 (ikr. 1 jan 2014 iflg. res. 13 des 2013 nr. 1516).

2-4. ForsksvirksomhetKongen kan samtykke til at det i kommuner iverksettes forsk som har til forml utvikle

samarbeidsformer mellom barneverntjenesten og aktuelle samarbeidspartnere i statlig, fylkeskommunal ogkommunal forvaltning.

Kongen kan samtykke til at det i forhold til andre som utfrer tjeneste eller arbeid for etforvaltningsorgan, fravikes fra lovbestemt taushetsplikt som er fastsatt i denne loven og i flgende lover: Lov2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. 6-1, lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v.kapittel 5, lov 10. februar 1967 om behandlingsmten i forvaltningssaker 13 til 13 f, lov 17. juni 2005 nr.64 om barnehager 20, lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester 12-1 og lov 17.juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregande opplringa 15-1. Det kan videre gis samtykke til atdet p forsksstedet opprettes et felles registreringskartotek. Kartoteket skal angi hvorvidt de enkelteforvaltningsorganer sitter inne med opplysninger om den enkelte klient eller pasient, og hvor opplysningeneeventuelt finnes.

Det skal utarbeides vedtekter for det enkelte forsk. Vedtektene fastsettes av kommunestyret. Vedutarbeidelse av vedtektene fr 37 i forvaltningsloven tilsvarende anvendelse.

Vedtektene skal godkjennes av Kongen. I forbindelse med godkjenningen kan Kongen gjre mindreendringer i vedtektene. Kongen kan foreta mindre endringer i allerede godkjente vedtekter.

Kongen kan gi nrmere regler om forsk etter denne bestemmelse, herunder om antallet forsksenhetertotalt og innenfor det enkelte forsksomrde, prosedyre for utvelgelse av forsksenheter og forsksomrder,og godkjenning og iverksetting av forsk.

Departementet skal fre overordnet tilsyn med forsksvirksomheten.

0 Tilfyd ved lov 25 nov 1994 nr. 62, endret ved lover 5 mai 1995 nr. 19 (ikr. 1 jan 1996), 17 juli 1998 nr. 61 (ikr. 1 aug1999 iflg. res. 27 nov 1998 nr. 1096), 9 mai 2003 nr. 29 (ikr. 1 jan 2004 iflg. res. 9 mai 2003 nr. 596), 21 des 2005 nr.122 (ikr. 1 jan 2006), 24 juni 2011 nr. 30 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 16 des 2011 nr. 1252).

2-5. Barnesakkyndig kommisjonBarnesakkyndig kommisjon skal vurdere rapporter fra sakkyndige i barnevernsaker. Kommisjonens

medlemmer oppnevnes av Kongen.


4 av 30 25-May-14 01:30

Kapittel 3. Kommunens og barneverntjenestens generelle oppgaver.0 Overskriften endret ved lov 17 juni 2005 nr. 65 (ikr. 1 jan 2006 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 614).

Kommisjonen underretter oppdragsgiveren og den sakkyndige om sin vurdering. Departementet kan ginrmere regler om kommisjonens oppgaver, organisasjon og saksbehandling.

0 Tilfyd ved lov 27 mars 2009 nr. 16 (ikr. 1 jan 2010 iflg. res. 9 okt 2009 nr. 1261).

3-1. Barneverntjenestens forebyggende virksomhet.Kommunen skal flge nye med i de forhold barn lever under, og har ansvar for finne tiltak som kan

forebygge omsorgssvikt og adferdsproblemer.Barneverntjenesten har spesielt ansvar for ske avdekket omsorgssvikt, adferds-, sosiale og emosjonelle

problemer s tidlig at varige problemer kan unngs, og sette inn tiltak i forhold til dette.

3-2. Samarbeid med andre deler av forvaltningen.Barneverntjenesten skal medvirke til at barns interesser ivaretas ogs av andre offentlige organer.Barneverntjenesten skal samarbeide med andre sektorer og forvaltningsniver nr dette kan bidra til

lse oppgaver som den er plagt etter denne loven. Som ledd i disse oppgavene skal barneverntjenesten giuttalelser og rd, og delta i den kommunale og fylkeskommunale planleggingsvirksomhet og i desamarbeidsorganer som blir opprettet.

3-2 a. Plikt til utarbeide individuell planBarneverntjenesten skal utarbeide en individuell plan for barn med behov for langvarige og koordinerte

tiltak eller tjenester dersom det anses ndvendig for skape et helhetlig tilbud for barnet, og det foreliggersamtykke. Barneverntjenesten skal samarbeide om planen med andre instanser barnet mottar tiltak fra.

Departementet kan gi nrmere bestemmelser i forskrift om hvilke grupper av barn plikten omfatter, ogom planens innhold.

0 Tilfyd ved lov 19 juni 2009 nr. 45 (ikr. 1 jan 2010 iflg. res. 26 juni 2009 nr. 874).

3-3. Samarbeid med frivillige organisasjoner.Barneverntjenesten br ogs samarbeide med frivillige organisasjoner som arbeider med barn og unge.

3-4. Botiltak for enslige mindrerige flyktninger og asylskere.Ved bosetting av enslige mindrerige som har framsatt sknad om asyl eller som har ftt opphold p

grunnlag av slik sknad, skal kommunen foreta en vurdering av den enkeltes behov og p denne bakgrunntilby egnet botiltak. Kongen kan gi forskrift om kommunens oppgaver knyttet til bosetting.

Dersom kommunen i forbindelse med vurderingen etter frste ledd finner rimelig grunn til anta at detforeligger forhold som kan gi grunnlag for tiltak etter kapittel 4, skal barneverntjenesten underske forholdet,jf. 4-3.


3-5. Deltagelse i fengslingsmterDer barneverntjenesten er gitt melding om mte om fengsling av barn etter straffeprosessloven 183

tredje ledd, skal barneverntjenesten mte til hvert fengslingsmte, med mindre retten finner at deltagelseutover det frste fengslingsmtet er penbart undvendig. Barneverntjenesten skal uttale seg om behovet fortiltak etter barnevernloven kapittel 4 og gi informasjon om det arbeidet som pgr med iverksette tiltak.Reglene i straffeprosessloven 118 gjelder tilsvarende.


5 av 30 25-May-14 01:30

Kapittel 4. Srlige tiltak.

0 Tilfyd ved lov 20 jan 2012 nr. 6 (ikr. 20 jan 2012 iflg. res. 20 jan 2012 nr. 41). Endres ved lov 21 juni 2013 nr. 63 (ikr.fra den tid Kongen bestemmer).

4-1. Hensynet til barnets beste.Ved anvendelse av bestemmelsene i dette kapitlet skal det legges avgjrende vekt p finne tiltak som er

til beste for barnet. Herunder skal legges vekt p gi barnet stabil og god voksenkontakt og kontinuitet iomsorgen.

0 Endres ved lov 21 juni 2013 nr. 63 (ikr. 1 juni 2014 iflg. res. 13 des 2013 nr. 1516).

4-2. Meldinger til barneverntjenesten.Barneverntjenesten skal snarest, og senest innen en uke, gjennomg innkomne meldinger og vurdere om

meldingen skal flges opp med underskelser etter 4-3.

4-3. Rett og plikt for barneverntjenesten til foreta underskelser.Dersom det er rimelig grunn til anta at det foreligger forhold som kan gi grunnlag for tiltak etter dette

kapitlet, skal barneverntjenesten snarest underske forholdet, jf. frister inntatt i 6-9.Underskelsen skal gjennomfres slik at den minst mulig skader noen som den berrer, og den skal ikke

gjres mer omfattende enn formlet tilsier. Det skal legges vekt p hindre at kunnskap om underskelsenblir spredt undig.

Foreldrene eller den barnet bor hos, kan ikke motsette seg at en underskelse som nevnt i frste ledd blirgjennomfrt ved besk i hjemmet.

Barneverntjenesten kan engasjere sakkyndige. Den sakkyndiges rapport skal fr den legges til grunn forvedtak om tiltak etter barnevernloven kapittel 4 vre vurdert av Barnesakkyndig kommisjon, jf. 2-5. Dettegjelder ikke for vedtak om tiltak i akuttsituasjoner, jf. 4-6, 4-9 og 4-25. Den sakkyndiges rapport skal ogsvre vurdert av kommisjonen fr den legges til grunn for barneverntjenestens beslutning om henlegge ensak.

Barneverntjenesten, og sakkyndige som den har engasjert, kan kreve f samtale med barnet i enerom.Hvis det foreligger mistanke om at barnet blir mishandlet eller utsatt for andre alvorlige overgrep i hjemmet,jf. 4-12 frste ledd bokstav c, kan barneverntjenesten gi plegg om at barnet skal bringes til sykehus eller tilannet sted for underskelse.

0 Endret ved lov 27 mars 2009 nr. 16 (ikr. 1 jan 2010 iflg. res. 9 okt 2009 nr. 1261).

4-4. Hjelpetiltak for barn og barnefamilier.Barneverntjenesten skal bidra til gi det enkelte barn gode levekr og utviklingsmuligheter ved rd,

veiledning og hjelpetiltak. Hjelpetiltak skal ha som forml bidra til positiv endring hos barnet eller ifamilien.

Barneverntjenesten skal, nr barnet p grunn av forholdene i hjemmet eller av andre grunner har srligbehov for det, srge for sette i verk hjelpetiltak for barnet og familien.

Fylkesnemnda kan om ndvendig beslutte at tiltak som opphold i barnehage eller andre egnededagtilbud, skal settes i verk ved plegg til foreldrene. Fylkesnemnda kan gi plegg om tilsyn nr vilkrene i 4-12 er til stede. For barn som har vist alvorlige atferdsvansker, jf. 4-24 frste ledd, eller som er i ferd med utvikle slike alvorlige atferdsvansker, kan fylkesnemnda vedta at foreldrestttende tiltak som har somforml redusere barnets atferdsvansker kan gjennomfres uten barnets samtykke. Slike foreldrestttendetiltak kan ogs gjennomfres uten barnets samtykke nr tiltakene iverksettes som ledd i avslutningen av etinstitusjonsopphold med hjemmel i 4-24. Foreldrestttende tiltak uten barnets samtykke kan ikkeopprettholdes utover seks mneder fra fylkesnemndas vedtak.

Nr vilkrene i annet ledd er til stede, og dersom behovene ikke kan lses ved andre hjelpetiltak, kan


6 av 30 25-May-14 01:30

barneverntjenesten ogs formidle plass i fosterhjem, institusjon eller omsorgssenter for mindrerige. Hvis detm forutsettes at foreldrene i lengre tid ikke vil kunne gi barnet forsvarlig omsorg, br det likevel vurderesom det med en gang skal vedtas at barneverntjenesten skal overta omsorgen for barnet etter 4-12 frsteledd, framfor frivillig plassering etter denne paragraf.

0 Endret ved lover 17 juni 2005 nr. 65 (ikr. 1 jan 2006 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 614), 1 des 2006 nr. 65 (ikr. 1 jan 2007iflg. res. 1 des 2006 nr. 1332), 30 mai 2008 nr. 36 (ikr. 1 juli 2008 iflg. res. 30 mai 2008 nr. 517), 19 juni 2009 nr. 45(ikr. 1 jan 2010 iflg. res. 26 juni 2009 nr. 874), 21 juni 2013 nr. 63 (ikr. 1 jan 2014 iflg. res. 13 des 2013 nr. 1516).

4-5. Oppflging av hjelpetiltak.Nr hjelpetiltak vedtas, skal barneverntjenesten utarbeide en tidsavgrenset tiltaksplan. Barneverntjenesten

skal flge nye med p hvordan det gr med barnet og foreldrene og vurdere om hjelpen er tjenlig, eventueltom det er ndvendig med nye tiltak, eller om det er grunnlag for omsorgsovertakelse. Tiltaksplanen skalevalueres regelmessig.

0 Endret ved lov 19 juni 2009 nr. 45 (ikr. 1 juli 2009 iflg. res. 26 juni 2009 nr. 874).

4-6. Midlertidige vedtak i akuttsituasjoner.Dersom et barn er uten omsorg fordi foreldrene er syke eller barnet er uten omsorg av andre grunner, skal

barneverntjenesten sette i verk de hjelpetiltak som umiddelbart er ndvendige. Slike tiltak kan ikkeopprettholdes mot foreldrenes vilje.

Er det fare for at et barn blir vesentlig skadelidende ved forbli i hjemmet, kanbarnevernadministrasjonens leder eller ptalemyndigheten uten samtykke fra foreldrene umiddelbart treffemidlertidig vedtak om plassere barnet utenfor hjemmet.

Barnevernadministrasjonens leder kan i et slikt tilfelle ogs treffe midlertidig vedtak etter 4-19.Er det truffet vedtak etter annet ledd, skal begjring om tiltak som nevnt i 7-11 sendes fylkesnemnda

snarest, og senest innen seks uker, men innen to uker hvis det gjelder tiltak etter 4-24.Dersom saken ikke er sendt til fylkesnemnda innen fristene som nevnt i fjerde ledd, faller vedtaket bort.

0 Endret ved lover 4 juni 1999 nr. 35 (ikr. 1 sep 1999 iflg. res. 4 juni 1999 nr. 863), 1 des 2006 nr. 65 (ikr. 1 jan 2008 iflg.res. 30 nov 2007 nr. 1348).

4-7. Barn som foreldrene selv plasserer utenfor hjemmet.Nr et barn blir plassert hos andre p en slik mte at foreldrene ikke kan sies ha den daglige omsorgen

for det, kan barneverntjenesten kreve godkjenne plasseringsstedet hvis plasseringen varer mer enn tomneder, jf. 4-22 annet ledd. Grunnlaget for gjre et slikt krav gjeldende er det samme som for gjreunderskelser etter 4-3. Reglene for underskelser etter 4-3 skal ogs flges i disse tilfeller.

Krav om godkjenning gjelder ikke nr barnet er over 15 r, nr plasseringen er ndvendig av hensyn tilbarnets skolegang, eller nr barnet blir plassert i en offentlig institusjon p grunn av sin helse og utvikling.

Nr barneverntjenesten fr opplysning om plassering etter frste ledd skal den underske om det erbehov for hjelpetiltak som kan gi foreldrene grunnlag for ha barnet hos seg, eller som ellers er nskelige avhensyn til barnet. Om gjennomfring av underskelsen gjelder 4-3 annet, tredje og fjerde ledd.Underskelsen kan unnlates dersom den etter de opplysninger som foreligger, ikke er ndvendig.

4-8. Forbud mot flytting av barn, eller vedtak om omsorgsovertakelse, nr barnet bor utenfor hjemmet.Er et barn plassert utenfor hjemmet av foreldrene eller med deres samtykke etter 4-4, kan fylkesnemnda

vedta at barnet for en tid av opptil tre mneder ikke skal flyttes. Et slikt vedtak kan bare treffes dersom detikke er rimelig grunn for flyttingen, eller dersom den kan vre til skade for barnet. I lpet av den tid som erfastsatt, skal barneverntjenesten legge forholdene til rette for at flyttingen kan skje med minst mulig ulempefor barnet.

Dersom det er overveiende sannsynlig at flyttingen vil fre til en situasjon eller risiko for barnet somnevnt i 4-12 frste ledd, kan det treffes vedtak om omsorgsovertakelse for barnet. Et slikt vedtak kan treffes


7 av 30 25-May-14 01:30

ogs fr et nyfdt barn er flyttet til foreldrene. 4-12 annet og tredje ledd gjelder tilsvarende.Selv om vilkrene etter 4-12 ikke er tilstede, kan det treffes vedtak om omsorgsovertakelse dersom

plasseringen har vart i mer enn to r, og barnet har ftt slik tilknytning til mennesker og milj der det er, at detetter en samlet vurdering m antas at flyttingen kan fre til alvorlige problemer for barnet.

4-9. Forelpige vedtak etter 4-8.Forelpig vedtak etter 4-8 frste ledd og annet ledd annet punktum kan treffes av

barnevernadministrasjonens leder, dersom de interesser bestemmelsen skal ivareta, kan bli vesentligskadelidende om vedtaket ikke treffes og gjennomfres straks.

Barnevernadministrasjonens leder kan, nr det er truffet forelpig vedtak etter 4-8 annet ledd annetpunktum, ogs treffe forelpig vedtak etter 4-19.

Er det truffet forelpig vedtak, skal begjring om tiltak som nevnt i 7-11 vre sendt fylkesnemndasnarest, og senest innen seks uker.

Dersom saken ikke er sendt til fylkesnemnda innen fristen som nevnt i tredje ledd, faller vedtaket bort.

0 Endret ved lov 1 des 2006 nr. 65 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 30 nov 2007 nr. 1348).

4-10. Vedtak om medisinsk underskelse og behandling.Dersom det er grunn til tro at et barn lider av en livstruende eller annen alvorlig sykdom eller skade, og

dersom foreldrene ikke srger for at barnet kommer til underskelse eller behandling, kan fylkesnemndavedta at barnet med bistand fra barneverntjenesten skal underskes av lege, eller bringes til sykehus for bliunderskt. Fylkesnemnda kan ogs vedta at en slik sykdom skal behandles p sykehus eller i hjemmet isamsvar med anvisning fra lege.

4-11. Vedtak om behandling av barn som har srlige behandlings- og opplringsbehov.Dersom foreldrene ikke srger for at et funksjonshemmet eller spesielt hjelpetrengende barn fr dekket

srlige behov for behandling og opplring, kan fylkesnemnda vedta at barnet skal behandles eller fopplring med bistand fra barneverntjenesten.

4-12. Vedtak om overta omsorgen for et barn.Vedtak om overta omsorgen for et barn kan treffes

a) dersom det er alvorlige mangler ved den daglige omsorg som barnet fr, eller alvorlige mangler iforhold til den personlige kontakt og trygghet som det trenger etter sin alder og utvikling,

b) dersom foreldrene ikke srger for at et sykt, funksjonshemmet eller spesielt hjelpetrengende barn frdekket sitt srlige behov for behandling og opplring,

c) dersom barnet blir mishandlet eller utsatt for andre alvorlige overgrep i hjemmet, ellerd) dersom det er overveiende sannsynlig at barnets helse eller utvikling kan bli alvorlig skadd fordi

foreldrene er ute av stand til ta tilstrekkelig ansvar for barnetEt vedtak etter frste ledd kan bare treffes nr det er ndvendig ut fra den situasjon barnet befinner seg i.

Et slikt vedtak kan derfor ikke treffes dersom det kan skapes tilfredsstillende forhold for barnet vedhjelpetiltak etter 4-4 eller ved tiltak etter 4-10 eller 4-11.

Et vedtak etter frste ledd skal treffes av fylkesnemnda etter reglene i kapittel 7.

4-13. Iverksetting av vedtak om omsorgsovertakelse.Et vedtak om omsorgsovertakelse skal settes i verk s snart som mulig. Vedtaket faller bort dersom det

ikke er satt i verk innen seks uker fra vedtakstidspunktet. Fylkesnemndas leder kan forlenge fristen nrsrlige grunner tilsier det.


8 av 30 25-May-14 01:30

0 Endret ved lov 4 juni 1999 nr. 35 (ikr. 1 sep 1999 iflg. res. 4 juni 1999 nr. 863).

4-14. Plasseringsalternativer etter vedtak om omsorgsovertakelseNr det er truffet vedtak etter 4-12 eller 4-8 annet og tredje ledd, skal barnet plasseres

a) i fosterhjem, jf. 4-22,b) i institusjon, jf. 5-1 og 5-8,c) i opplrings- eller behandlingsinstitusjon nr dette er ndvendig fordi barnet er funksjonshemmet, ellerd) i omsorgssenter for mindrerige, jf. kapittel 5 A.

0 Endret ved lover 9 mai 2003 nr. 29 (ikr. 1 jan 2004 iflg. res. 9 mai 2003 nr. 596), 30 mai 2008 nr. 36 (ikr. 1 juli 2008 iflg.res. 30 mai 2008 nr. 517).

4-15. Valg av plasseringssted i det enkelte tilfelle.Innenfor den ramme som er fastsatt i 4-14 skal stedet for plassering velges ut fra hensynet til barnets

egenart og behov for omsorg og opplring i et stabilt milj. Det skal ogs tas tilbrlig hensyn til at det ernskelig med kontinuitet i barnets oppdragelse, og til barnets etniske, religise, kulturelle og sprkligebakgrunn. Det skal videre tas hensyn til hvor lenge det er trolig at plasseringen vil vare, og til om det er muligog nskelig at barnet har samvr og annen kontakt med foreldrene.

I sitt forslag til fylkesnemnda skal barneverntjenesten redegjre for de synspunkter som br legges tilgrunn for valg av plasseringssted i det enkelte tilfelle. I sitt vedtak kan fylkesnemnda stille vilkr nr detgjelder plasseringen. Kan barnet ikke plasseres slik det ble forutsatt i forslaget eller vedtaket, skal sakenforelegges fylkesnemnda p nytt.

Allerede ved omsorgsovertakelsen skal barneverntjenesten vedta en plan for barnets omsorgssituasjon.Senest to r etter fylkesnemndas vedtak skal barneverntjenesten vedta en plan for barnets framtidigeomsorgssituasjon som ikke skal endres uten at forutsetningene for den er falt bort.

I god tid fr barnet fyller 18 r, skal barneverntjenesten i samarbeid med barnet vurdere om plasseringenskal opprettholdes eller om barnet skal motta andre hjelpetiltak etter fylte 18 r. Dersom barnet samtykkerskal barneverntjenesten utarbeide en plan for framtidige tiltak. Planen kan endres.

0 Endret ved lover 26 juni 1998 nr. 42 (ikr. 1 sep 1998), 1 aug 2003 nr. 86 (ikr. 1 okt 2003 iflg. res. 1 aug 2003 nr. 991), 1des 2006 nr. 65 (ikr. 1 jan 2007 iflg. res. 1 des 2006 nr. 1332).

4-16. Oppflging av vedtak om omsorgsovertakelseBarneverntjenesten har etter omsorgsovertakelsen et lpende og helhetlig ansvar for oppflgingen av

barnet, herunder et ansvar for flge utviklingen til barnet og foreldrene. Barneverntjenesten skal derhensynet til barnet ikke taler imot det, legge til rette for samvr med ssken. Barneverntjenesten skal kort tidetter omsorgsovertakelsen kontakte foreldrene med tilbud om veiledning og oppflging. Dersom foreldrenensker det, skal barneverntjenesten som en del av oppflgingen formidle kontakt med vrige hjelpeinstanser.

0 Endret ved lover 17 juni 2005 nr. 65 (ikr. 1 jan 2006 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 614), 21 juni 2013 nr. 63 (ikr. 1 jan 2014iflg. res. 13 des 2013 nr. 1516).

4-17. Flytting av barnet.Barneverntjenesten kan flytte barnet bare dersom endrede forhold gjr det ndvendig, eller dersom det

m anses til beste for barnet. Barneverntjenestens vedtak i en sak om flytting kan pklages til fylkesnemnda.

4-18. Ansvaret for omsorgen i foreldrenes sted.Nr et vedtak etter 4-12, jf. 4-8 annet og tredje ledd, blir satt i verk, gr omsorgen over p

barneverntjenesten. P vegne av barneverntjenesten skal fosterforeldre eller den institusjon der barnet bor,utve den daglige omsorg. Barneverntjenesten kan bestemme at fosterforeldrene eller den institusjon der


9 av 30 25-May-14 01:30

barnet bor, ogs skal avgjre andre sprsml enn de som gjelder den daglige omsorg.Fylkesnemnda kan bestemme at foreldrene skal ha bestemmelsesrett i sprsml som ikke gjelder den

daglige omsorg.

0 Endret ved lov 7 mai 1993 nr. 44.

4-19. Samvrsrett. Skjult adresse.Barn og foreldre har, hvis ikke annet er bestemt, rett til samvr med hverandre.Nr det er fattet vedtak om omsorgsovertakelse, skal fylkesnemnda ta standpunkt til omfanget av

samvrsretten, men kan ogs bestemme at det av hensyn til barnet ikke skal vre samvr. Fylkesnemnda kanogs bestemme at foreldrene ikke skal ha rett til vite hvor barnet er.

Andre som har ivaretatt den daglige omsorgen for barnet i foreldrenes sted forut foromsorgsovertakelsen, kan kreve at fylkesnemnda tar stilling til om de skal ha rett til samvr med barnet oghvilket omfang samvrsretten skal ha.

Barnets slektninger, eller andre som barnet har en nr tilknytning til, kan kreve at fylkesnemnda tarstilling til om de skal ha rett til samvr med barnet og samvrsrettens omfang nr

a) den ene eller begge foreldrene er dde, ellerb) fylkesnemnda har bestemt at den ene eller begge foreldrene ikke skal ha rett til samvr med barnet eller

at foreldrenes rett til samvr skal vre svrt begrenset.De private parter kan ikke kreve at sak om samvr skal behandles av fylkesnemnda dersom saken har

vrt behandlet av fylkesnemnda eller domstolene de siste tolv mnedene.

0 Endret ved lov 1 des 2006 nr. 65 (ikr. 1 jan 2007 iflg. res. 1 des 2006 nr. 1332).

4-20. Fratakelse av foreldreansvar. Adopsjon.Har fylkesnemnda vedtatt overta omsorgen for et barn, kan fylkesnemnda ogs vedta at

foreldreansvaret i sin helhet skal fratas foreldrene. Blir foreldreansvaret fratatt foreldrene slik at barnet bliruten verge, skal fylkesnemnda snarest ta skritt til f oppnevnt ny verge for barnet.

Nr det er fattet vedtak om fratakelse av foreldreansvar kan fylkesnemnda gi samtykke til adopsjon iforeldrenes sted.

Samtykke kan gis dersoma) det m regnes som sannsynlig at foreldrene varig ikke vil kunne gi barnet forsvarlig omsorg eller barnet

har ftt slik tilknytning til mennesker og milj der det er, at det etter en samlet vurdering kan fre tilalvorlige problemer for barnet om det blir flyttet og

b) adopsjon vil vre til barnets beste ogc) adoptivskerne har vrt fosterforeldre for barnet og har vist seg skikket til oppdra det som sitt eget ogd) vilkrene for innvilge adopsjon etter adopsjonsloven er til stede.Nr fylkesnemnda gir samtykke til adopsjon skal departementet utstede adopsjonsbevillingen.

0 Endret ved lov 17 juni 2005 nr. 65 (ikr. 1 jan 2006 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 614).

4-20 a. Beskskontakt mellom barnet og de biologiske foreldre etter adopsjonNr fylkesnemnda treffer vedtak om adopsjon etter 4-20, skal den samtidig vurdere om det skal vre

beskskontakt mellom barnet og dets biologiske foreldre etter at adopsjonen er gjennomfrt. Fylkesnemndaskal kun vurdere slik beskskontakt dersom noen av partene har krevd det, og adoptivskerne samtykker tilslik kontakt. Dersom en begrenset beskskontakt etter adopsjonen i slike tilfeller er til barnets beste, skalfylkesnemnda treffe vedtak om det. Fylkesnemnda m i et slikt tilfelle samtidig fastsette omfanget avkontakten.

Barneverntjenesten i den kommune som har reist saken skal bist med gjennomfringen avbeskskontakten. Ved avtale mellom barneverntjenesten i de berrte kommuner kan ansvaret overfres til enannen kommune som barnet har tilknytning til.


10 av 30 25-May-14 01:30

Et vedtak om beskskontakt kan kun prves p nytt dersom srlige grunner tilsier det. Srlige grunnerkan blant annet vre at barnet motsetter seg kontakt, eller at de biologiske foreldrene ikke flger opp vedtaketom kontakt.

Barneverntjenesten kan av eget tiltak bringe et vedtak om beskskontakt inn for fylkesnemnda for nyprving etter tredje ledd. Adoptivforeldrene og barnet selv, dersom det har partsrettigheter, kan kreve atbarneverntjenesten bringer saken inn for nemnda p nytt.

Fylkesnemndas vedtak om beskskontakt etter frste ledd kan bringes inn for tingretten, jf. 7-24, avkommunen, de biologiske foreldrene og barnet selv, dersom det har partsrettigheter. Et nytt vedtak etter tredjeledd kan bringes inn for tingretten av kommunen, de biologiske foreldrene, adoptivforeldrene og barnet selv,dersom det har partsrettigheter.

0 Tilfyd ved lov 4 juni 2010 nr. 18 (ikr. 1 okt 2010 iflg. res. 4 juni 2010 nr. 768), endret ved lov 25 apr 2014 nr. 13.

4-21. Oppheving av vedtak om omsorgsovertakelse.Fylkesnemnda skal oppheve et vedtak om omsorgsovertakelse nr det er overveiende sannsynlig at

foreldrene kan gi barnet forsvarlig omsorg. Avgjrelsen skal likevel ikke oppheves dersom barnet har ftt sliktilknytning til mennesker og milj der det er, at det etter en samlet vurdering kan fre til alvorlige problemerfor barnet om det blir flyttet. Fr et vedtak om omsorgsovertakelse oppheves, skal barnets fosterforeldre gisrett til uttale seg.

Partene kan ikke kreve at en sak om opphevelse av vedtak om omsorgsovertakelse skal behandles avfylkesnemnda dersom saken har vrt behandlet av fylkesnemnda eller domstolene de siste tolv mneder. Erkrav om opphevelse i forrige vedtak eller dom ikke tatt til flge under henvisning til 4-21 frste ledd annetpunktum, kan ny behandling bare kreves der det dokumenteres at det har funnet sted vesentlige endringer ibarnets situasjon.

0 Endret ved lover 1 des 2006 nr. 65 (ikr. 1 jan 2007 iflg. res. 1 des 2006 nr. 1332), 19 juni 2009 nr. 45 (ikr. 1 juli 2009iflg. res. 26 juni 2009 nr. 874).

4-22. Fosterhjem.Med fosterhjem menes i denne lov

a) private hjem som tar imot barn til oppfostring p grunnlag av barneverntjenestens beslutning omhjelpetiltak etter 4-4, eller i samband med omsorgsovertakelse etter 4-12 eller 4-8 annet og tredjeledd,

b) private hjem som skal godkjennes i henhold til 4-7.Til fosterforeldre skal det velges personer som har srlig evne til gi barn et trygt og godt hjem, og som

kan lse oppfostringsoppgavene i samsvar med de forutsetningene som er lagt til grunn om oppholdetsvarighet m.m., jf. 4-15.

Departementet kan gi forskrifter om hvilke krav som skal stilles ved valg av fosterhjem, omfosterhjemmenes rettigheter og plikter, om barneverntjenestens plikt til veiledning og oppflging avfosterhjemmene, og om tilsyn med barn i fosterhjem.

Den kommune der fosterhjemmet ligger, har ansvaret for godkjenning og tilsyn av hjemmet.Kommunen skal fre tilsyn med hvert enkelt barn i fosterhjem fra plasseringstidspunktet og frem til

barnet fyller 18 r. Formlet med tilsynet er fre kontroll med at barnet fr forsvarlig omsorg ifosterhjemmet og at de forutsetninger som ble lagt til grunn for plasseringen blir fulgt opp.

Kommunen skal srge for at de som skal utve tilsynet gis ndvendig opplring og veiledning.

0 Endret ved lover 7 mai 1993 nr. 44, 21 juni 2013 nr. 63 (ikr. 1 feb 2014 iflg. res. 13 des 2013 nr. 1516).

4-23. Formidling av fosterhjem.Det er forbudt for privatpersoner drive formidlingsvirksomhet for plassering av barn uten adopsjon for

ye. Organisasjoner kan heller ikke drive slik virksomhet uten bevilling fra departementet, som i tilfelle frertilsyn med virksomheten.


11 av 30 25-May-14 01:30

Den som forsettlig overtrer forbudet i frste ledd eller medvirker til dette, straffes med bter eller fengseli inntil tre mneder. Forsk straffes likt med fullbyrdet overtredelse.

For formidlingsvirksomhet for plassering av barn med adopsjon for ye gjelder adopsjonsloven kapittel 3A.

0 Endret ved lov 11 juni 1999 nr. 38 (ikr. 1 des 1999 iflg. res. 11 juni 1999 nr. 662). Endres ved lov 20 mai 2005 nr. 28(ikr. fra den tid som fastsettes ved lov) som endret ved lov 19 juni 2009 nr. 74.

4-24. Plassering og tilbakehold i institusjon uten eget samtykke.Et barn som har vist alvorlige atferdsvansker- ved alvorlig eller gjentatt kriminalitet,- ved vedvarende misbruk av rusmidler eller- p annen mte

kan uten eget samtykke eller samtykke fra den som har foreldreansvaret for barnet, plasseres i en institusjonfor observasjon, underskelse og korttidsbehandling i opptil fire uker, eller i den kortere tid som er fastsatt ivedtaket.Ved nytt vedtak kan plasseringstiden forlenges med opptil fire nye uker.

Er det trolig at et barn som nevnt i frste ledd har behov for mer langvarig behandling, kan det treffesvedtak om at barnet skal plasseres i en behandlings- eller opplringsinstitusjon i opptil tolv mneder uteneget samtykke eller samtykke fra den som har foreldreansvaret for barnet. Ved nytt vedtak kanplasseringstiden i srlige tilfelle forlenges med opptil tolv nye mneder. Barneverntjenesten skal fortlpendeflge opp plasseringen, og vurdere tiltaket p nytt nr plasseringen har vart i seks mneder.

Dersom plasseringen er satt i verk fr barnet fyller 18 r, kan tiltak etter frste og annet leddgjennomfres slik som fylkesnemnda har bestemt, selv om vedkommende fyller 18 r i lpet avplasseringstiden.

Et vedtak etter frste og annet ledd kan bare treffes dersom institusjonen faglig og materielt er i stand til tilby barnet tilfredsstillende hjelp sett i forhold til formlet med plasseringen.

0 Endret ved lover 7 mai 1993 nr. 44, 11 juni 1993 nr. 70.

4-25. Framgangsmten ved vedtak etter 4-24.Fr det blir gjort et vedtak etter 4-24 frste og annet ledd, skal barneverntjenesten vurdere om det i

stedet br settes i verk hjelpetiltak etter 4-4. Barneverntjenesten skal ogs planlegge og sette i verk dehjelpetiltak som er ndvendige som oppflging av institusjonsoppholdet.

Et vedtak etter 4-24 frste og annet ledd skal treffes av fylkesnemnda etter reglene i kapittel 7.Midlertidig vedtak kan treffes av barnevernadministrasjonens leder og av ptalemyndigheten. 4-6 annet,fjerde og femte ledd gjelder tilsvarende. Plasseringstiden etter det midlertidige vedtaket skal inng i den totaleplasseringstiden som gjelder for vedtak etter 4-24 frste og annet ledd.

Barneverntjenesten kan la vre sette vedtaket i verk om forholdene tilsier det. Fylkesnemnda skalvarsles om dette. Er vedtaket ikke satt i verk innen seks uker, faller det bort.

0 Endret ved lover 11 juni 1993 nr. 70, 21 juni 2013 nr. 63 (ikr. 1 jan 2014 iflg. res. 13 des 2013 nr. 1516).

4-26. Tilbakehold i institusjon p grunnlag av samtykke.Et barn med alvorlige atferdsvansker kan tas inn i en institusjon som omfattes av 4-24 frste og annet

ledd, ogs p grunnlag av samtykke fra barnet og de som har foreldreansvaret for barnet. Har barnet fylt 15r, er barnets samtykke tilstrekkelig.

Nr et barn blir tatt inn i en institusjon p grunnlag av samtykke, kan institusjonen sette som vilkr atbarnet kan holdes tilbake i institusjonen i opptil tre uker regnet fra inntaket. Ved inntak i en institusjon medsikte p behandling eller opplring i minst tre mneder, kan det ogs settes som vilkr at barnet kan holdestilbake i opptil tre uker etter at samtykket uttrykkelig er trukket tilbake.

Dersom barnet rmmer, men blir brakt tilbake innen tre uker, regnes utgangspunktet fortilbakeholdelsesfristen fra det tidspunkt barnet er brakt tilbake til institusjonen.


12 av 30 25-May-14 01:30

Barnets samtykke skal vre skriftlig og skal gis til institusjonsledelsen senest nr oppholdet begynner.Fr samtykke blir gitt, skal barnet gjres kjent med eventuelle vilkr som nevnt i annet ledd.

0 Endret ved lov 7 mai 1993 nr. 44.

4-27. Plasseringsalternativer ved vedtak om srlige tiltak for barn og unge med alvorlige atferdsvansker,jf. 4-24 og 4-26

Statlig regional barnevernmyndighet skal utpeke hvilke institusjoner som skal ta imot barn p grunnlagav vedtak som nevnt i 4-24, jf. 4-26. Det kan bestemmes at barn kan plasseres i fosterhjem som harsrlige forutsetninger for kunne lse de problemer som foreligger.

0 Endret ved lov 9 mai 2003 nr. 29 (ikr. 1 jan 2004 iflg. res. 9 mai 2003 nr. 596). Endres ved lov 21 juni 2013 nr. 63 (ikr.fra den tid Kongen bestemmer).

4-28. TiltaksplanNr et barn blir plassert i institusjon uten eget samtykke eller samtykke fra den som har foreldreansvaret,

jf. 4-24, skal barneverntjenesten srge for at det utarbeides en tiltaksplan for barnet. Utkast til tiltaksplanskal foreligge nr fylkesnemnda behandler saken. Endelig tiltaksplan skal utarbeides snarest mulig etter atfylkesnemndas vedtak foreligger. Tiltaksplanen m ikke vre i strid med fylkesnemndas vedtak eller medforutsetningene for vedtaket. Ogs nr barneverntjenesten medvirker til en plassering i institusjon p grunnlagav samtykke, jf. 4-26, skal den srge for at det utarbeides tiltaksplan for barnet dersom barnet og de som harforeldreansvaret samtykker. Har barnet fylt 15 r, er barnets samtykke tilstrekkelig. Tiltaksplanen skal ommulig foreligge fr plasseringen iverksettes.

Tiltaksplanen skal endres dersom barnets behov tilsier det. Utarbeidelse og endringer av tiltaksplanenskal s langt som mulig skje i samarbeid med barnet. Nr plasseringen skjer i medhold av 4-24 m det ikkegjres endringer i strid med fylkesnemndas vedtak eller med forutsetningene for vedtaket. Nr plasseringenskjer i medhold av 4-26, m samtykke som nevnt i frste ledd femte og sjette punktum innhentes ogs nrtiltaksplanen skal endres.

Nr plasseringen skjer med bistand fra Barne-, ungdoms- og familieetaten, jf. 2-3, skal Barne-,ungdoms- og familieetaten etter anmodning fra barneverntjenesten i kommunen bist barneverntjenesten medutarbeidelse av tiltaksplanen.

Departementet kan gi retningslinjer om tiltaksplanens innhold.

0 Tilfyd ved lov 4 juni 1999 nr. 35 (ikr. 1 sep 1999 iflg. res. 4 juni 1999 nr. 863), endret ved lover 9 mai 2003 nr. 29 (ikr.1 jan 2004 iflg. res. 9 mai 2003 nr. 596), 21 juni 2013 nr. 63 (ikr. 1 jan 2014 iflg. res. 13 des 2013 nr. 1516).

4-29. Midlertidig plassering i institusjon uten samtykke ved fare for utnyttelse til menneskehandelVed fare for utnyttelse av et barn til menneskehandel, jf. straffeloven 224, kan barnet uten samtykke

plasseres i institusjon, jf. 5-1 og 5-8. Formlet med plasseringen er ivareta barnets umiddelbare behovfor beskyttelse og omsorg.

Fylkesnemnda kan treffe vedtak om plassering etter frste ledd dersoma) politiet finner at det er en nrliggende og alvorlig fare for at barnet utnyttes eller kan bli utnyttet til

menneskehandel, og at plassering er ndvendig for beskytte barnet, ogb) fylkesnemnda, basert p politiets vurdering og vrige opplysninger i saken, finner det sannsynlig at det

foreligger en slik nrliggende og alvorlig fare at plassering er ndvendig for beskytte barnet, og atbarnet ikke kan oppn tilstrekkelig beskyttelse gjennom andre tiltak etter loven her eller p annen mte.Fylkesnemnda kan bare fatte slikt vedtak dersom den etter en helhetsvurdering finner at plasseringen erden beste lsningen for barnet.

Fylkesnemnda kan treffe vedtak om plassering for opptil seks uker. 4-15 annet ledd gjelder tilsvarende.Plasseringen kan forlenges med opptil seks uker av gangen gjennom nye vedtak. Samlet plassering etter annetog fjerde ledd kan ikke overstige seks mneder.

Barnevernstjenestens leder eller ptalemyndigheten kan treffe midlertidig akuttvedtak dersom den finnerdet sannsynlig at det er en nrliggende og alvorlig fare for at barnet utnyttes eller kan bli utnyttet til


13 av 30 25-May-14 01:30

Kapittel 5. Institusjoner.

menneskehandel, og plassering er ndvendig for beskytte barnet. Er det truffet slikt vedtak, skal begjringom tiltak som nevnt i 7-11 sendes fylkesnemnda snarest og senest innen to uker. Dersom saken ikke sendesfylkesnemnda innen denne fristen, faller vedtaket bort.

Det kan iverksettes beskyttelsestiltak ved plassering etter annet og fjerde ledd dersom det er ndvendigfor hindre at barnet fr kontakt med personer som det er fare for kan utnytte det til menneskehandel.Beskyttelsestiltakene skal fremg av vedtaket om plassering og skal ikke vre mer omfattende ennndvendig. Beskyttelsestiltakene kan begrense barnets adgang til motta besk, kommunisere gjennompost, telefon eller annet kommunikasjonsutstyr og bevege seg fritt utenfor institusjonens omrde.Beskyttelsestiltakene kan ogs fastsette begrensninger for hvem som kan f vite hvor barnet er.Beskyttelsestiltakene kan ikke fastsette begrensninger som hindrer barnet i ha kontakt med verge, advokat,barnevernstjeneste, tilsynsmyndighet, helsepersonell som er beboerens behandler, prest, annen sjelesrgereller lignende.

Barnevernstjenesten kan unnlate sette i verk vedtak etter annet ledd dersom forholdene skulle tilsi detog politiet samtykker. Fylkesnemnda skal varsles om dette. Er vedtak etter annet ledd ikke satt i verk innenseks uker, faller det bort.

Kapittel 7 fr anvendelse for vedtak etter denne bestemmelsen. Dersom det er grunn til anta at enperson er under 18 r, kan det treffes vedtak overfor personen etter denne bestemmelsen inntil alderen erfastsatt.

0 Tilfyd ved lov 22 juni 2012 nr. 34 (ikr. 1 aug 2012 iflg. res. 22 juni 2012 nr. 610).

4-30. Oppflging av vedtak om plassering i institusjon ved fare for utnyttelse til menneskehandelBarnet skal plasseres i en institusjon som faglig og materielt er i stand til ivareta barnets behov for

beskyttelse og omsorg.Nr barnet er plassert, har barnevernstjenesten omsorgen for barnet. P vegne av barnevernstjenesten skal

institusjonen utve den daglige omsorgen.Barnevernstjenesten skal fortlpende flge opp plasseringen, og skal i samarbeid med politiet vurdere om

plasseringen fortsatt er ndvendig for beskytte barnet eller om den kan opphre. Politiet skal informeres oggis anledning til uttale seg fr plassering opphrer. Det samme gjelder ved flytting etter 4-17.

0 Tilfyd ved lov 22 juni 2012 nr. 34 (ikr. 1 aug 2012 iflg. res. 22 juni 2012 nr. 610).

5-1. Ansvaret for institusjonerBarne-, ungdoms- og familieetaten har ansvaret for etablering og drift av institusjoner, eventuelt med

tilknyttede spesialisttjenester for omsorg og behandling av barn. Ansvaret gjelder institusjoner som hrerunder denne loven.

0 Endret ved lover 9 mai 2003 nr. 29 (ikr. 1 jan 2004 iflg. res. 9 mai 2003 nr. 596), 21 juni 2013 nr. 63 (ikr. 1 jan 2014 iflg.res. 13 des 2013 nr. 1516).

5-2. (Opphevet ved lov 9 mai 2003 nr. 29 (ikr. 1 jan 2004 iflg. res. 9 mai 2003 nr. 596).)


5-4. Inntak i og utskrivning fra institusjon som nevnt i 5-1Barne-, ungdoms- og familieetaten skal gi regler for hvordan inntak og utskrivning skal besluttes.Er det bestemt at barnet skal ha plass i en institusjon, kan institusjonen ikke nekte ta imot barnet.Barn kan ikke utskrives fr tiden uten samtykke fra barneverntjenesten.Uenighet om inntak eller utskrivning kan kreves avgjort av fylkesmannen i det fylket institusjonen ligger.


14 av 30 25-May-14 01:30



5-6. Samarbeid med institusjoner som hrer under andre loverFor barn som det blir vurdert plassere i en institusjon under en annen lov, skal Barne-, ungdoms- og

familieetaten srge for at det blir etablert et samarbeid med barneverntjenesten og disse institusjonene.Kongen kan gi regler om samarbeidsordninger, herunder om plikt til delta i samarbeidsgrupper, inntaksteamo.l.


5-7. TilsynFylkesmannen skal fre tilsyn med at institusjoner som er omfattet av 5-1, statlige sentre for foreldre

og barn og private og kommunale institusjoner og sentre for foreldre og barn som er godkjent etter 5-8,drives i samsvar med denne loven og forskrifter til loven.

Finner fylkesmannen at institusjonen eller senteret drives uforsvarlig, kan fylkesmannen gi plegg om rette p forholdet, eller nedlegge driften. Plegget kan gis til institusjonens leder eller institusjonens eier.

Til fre lpende tilsyn med institusjonene og sentrene kan fylkesmannen oppnevne tilsynsutvalg.Departementet kan gi forskrifter om tilsynsutvalgenes arbeidsomrde og sammensetning.

0 Endret ved lover 9 mai 2003 nr. 29 (ikr. 1 jan 2004 iflg. res. 9 mai 2003 nr. 596), 19 juni 2009 nr. 45 (ikr. 1 jan 2010 iflg.res. 26 juni 2009 nr. 874), 21 juni 2013 nr. 63 (ikr. 1 jan 2014 iflg. res. 13 des 2013 nr. 1516).

5-8. Private og kommunale institusjoner og sentre for foreldre og barnPrivate og kommunale institusjoner og private og kommunale sentre for foreldre og barn kan bare

benyttes for barn som omfattes av loven dersom institusjonen eller senteret er godkjent av regionalt niv iBarne-, ungdoms- og familieetaten. Institusjonen eller senteret kan bare godkjennes dersom det drives isamsvar med denne loven og de forskrifter som gjelder for den, og ellers drives p en forsvarlig mte.Avgjrelser om godkjenning etter denne loven er enkeltvedtak og kan pklages til sentralt niv i Barne-,ungdoms- og familieetaten. Departementet kan gi nrmere forskrifter om godkjenningsordningen, herunderom vilkr for godkjenning, og om klageordningen.

Departementet kan gi forskrifter om regnskapsfring og om innsyn for offentlige myndigheter iregnskapene.

0 Endret ved lover 4 juni 1999 nr. 35 (ikr. 1 sep 1999 iflg. res. 4 juni 1999 nr. 863), 9 mai 2003 nr. 29 (ikr. 1 jan 2004 iflg.res. 9 mai 2003 nr. 596), 19 juni 2009 nr. 45 (ikr. 1 jan 2010 iflg. res. 26 juni 2009 nr. 874), 21 juni 2013 nr. 63 (ikr. 1 jan2014 iflg. res. 13 des 2013 nr. 1516).

5-8 a. Institusjoner med hjem

0 Tilfyes ved lov 21 juni 2013 nr. 63 (ikr. fra den tid Kongen bestemmer).

5-9. Rettigheter under opphold i institusjon som er omfattet av 5-1 og private og kommunaleinstitusjoner som er godkjent etter 5-8

Institusjoner skal drives slik at barna selv kan bestemme i personlige sprsml og ha det samvr medandre som de nsker, s langt dette er forenlig med barnets alder og modenhet, med formlet med oppholdet,og med institusjonens ansvar for driften, herunder ansvar for trygghet og trivsel.


15 av 30 25-May-14 01:30

Kapittel 5A. Omsorgssentre for mindrerige0 Kapitlet tilfyd ved lov 30 mai 2008 nr. 36 (ikr. 1 juli 2008 iflg. res. 30 mai 2008 nr. 517).

Barna skal ha rett til bevege seg bde i og utenfor institusjonens omrde, med de begrensninger somfastsettes av hensyn til behovet for trygghet og trivsel. For barn som er plassert p grunnlag av et vedtak ellersamtykke som nevnt i 4-24 eller 4-26, kan institusjonen begrense adgangen til forlate omrdet i denutstrekning det er ndvendig etter vedtakets forml.

Det er ikke tillatta) refse barn fysisk,b) bruke innelsing i enerom eller lignende tvangstiltak med mindre det er tillatt ved forskrifter som

nevnt i fjerde ledd bokstav a,c) fre kontroll med et barns korrespondanse med mindre det er tillatt ved forskrifter som nevnt i fjerde

ledd bokstav b.Departementet kan gi forskrifter

a) til utfylling av bestemmelsene foran, herunder om bruk av tvangsmidler,b) med sikte p hindre at rusmidler eller farlige gjenstander bringes inn i institusjonen,c) om forvaltning av barnets midler.Ved vedtak etter 4-29 skal institusjonen iverksette de angitte beskyttelsestiltak for hindre at barnet fr

kontakt med personer som kan nske utnytte det til menneskehandel. Beskyttelsestiltakene som flger avvedtaket kan begrense barnets adgang til motta besk, kommunisere gjennom post, telefon eller annetkommunikasjonsutstyr og bevege seg fritt utenfor institusjonens omrde. Beskyttelsestiltakene kan ogsfastsette begrensninger for hvem som kan f vite hvor barnet er. Beskyttelsestiltakene kan ikke fastsettebegrensninger som hindrer barnet i ha kontakt med verge, advokat, barnevernstjeneste, tilsynsmyndighet,helsepersonell som er beboerens behandler, prest, annen sjelesrger eller lignende. Departementet kan giutfyllende forskrifter til bestemmelsen.

0 Endret ved lover 9 mai 2003 nr. 29 (ikr. 1 jan 2004 iflg. res. 9 mai 2003 nr. 596), 22 juni 2012 nr. 34 (ikr. 1 aug 2012iflg. res. 22 juni 2012 nr. 610).

5-9 a. Rettigheter under opphold i senter for foreldre og barnSentre for foreldre og barn skal drives slik at foreldrenes og barnets rett til privatliv og familieliv og

foreldrenes rett til ta beslutninger i kraft av den daglige omsorg for barnet respekteres, s langt dette er isamsvar med formlet med oppholdet og med senterets ansvar for driften, herunder trygghet og trivsel.

Departementet kan i forskrift gi nrmere bestemmelser om barns og foreldres rettigheter og plikter isentre for foreldre og barn.


5-10. Generelle krav til institusjoner og sentre for foreldre og barnFor sikre en forsvarlig standard p de institusjoner som er omfattet av 5-1 og statlige sentre for

foreldre og barn, kan departementet gi forskrifter om hvilke krav som skal stilles til institusjonene ogsentrene, herunder faglige krav og krav til bygninger, utstyr og bemanning.

0 Endret ved lover 9 mai 2003 nr. 29 (ikr. 1 jan 2004 iflg. res. 9 mai 2003 nr. 596), 19 juni 2009 nr. 45 (ikr. 1 jan 2010 iflg.res. 26 juni 2009 nr. 874).

5A-1. Opphold p omsorgssenter for mindrerigeBarne-, ungdoms- og familieetaten skal gi barn som har kommet til riket og skt asyl uten foreldre eller

andre med foreldreansvar, tilbud om opphold p et omsorgssenter for mindrerige.Tilbudet skal gjelde fra barnet blir overfrt fra utlendingsmyndighetene til Barne-, ungdoms- og

familieetaten frem til det blir bosatt i en kommune eller forlater riket.Bestemmelsen gjelder barn som er under 15 r nr asylsknaden fremmes. For barn over 15 r gjelder


16 av 30 25-May-14 01:30

bestemmelsen fra den tid Kongen bestemmer.

0 Tilfyd ved lov 30 mai 2008 nr. 36 (ikr. 1 juli 2008 iflg. res. 30 mai 2008 nr. 517), endret ved lov 21 juni 2013 nr. 63(ikr. 1 jan 2014 iflg. res. 13 des 2013 nr. 1516).

5A-2. Ansvaret for omsorgenNr barnet har opphold p et omsorgssenter, har Barne-, ungdoms- og familieetaten omsorgen for barnet.

P vegne av Barne-, ungdoms- og familieetaten skal omsorgssenteret utve omsorgen.Omsorgssenteret skal gi barnet god omsorg og trygghet og bidra til at det fr den oppflgingen og

behandlingen det har behov for.


5A-3. Ansvaret for ivareta barnets behov ved ankomstOmsorgssenteret skal ved barnets ankomst til senteret vurdere barnets situasjon og behov og ivareta

behovene p best mulig mte ogs fr det foreligger oppflgingsvedtak etter 5A-4.Dersom barnets behov etter omsorgssenterets vurdering ikke kan ivaretas p en tilfredsstillende mte p

omsorgssenteret, eller barnet nsker opphold utenfor omsorgssenteret, skal omsorgssenteret varslebarneverntjenesten for vurdering av om det br iverksettes srlige tiltak etter kapittel 4.

0 Tilfyd ved lov 30 mai 2008 nr. 36 (ikr. 1 juli 2008 iflg. res. 30 mai 2008 nr. 517).

5A-4. OppflgingsvedtakOmsorgssenteret skal i samarbeid med barnet utrede barnets situasjon og behov og utarbeide et forslag til

oppflging av barnet mens det oppholder seg p omsorgssenteret. Forslaget skal oversendes Barne-,ungdoms- og familieetaten innen tre uker etter barnets ankomst til senteret. Barne-, ungdoms- ogfamilieetaten skal innen seks uker etter barnets ankomst til senteret treffe vedtak om oppflging av barnetmens det oppholder seg p senteret.

Oppflgingsvedtaket skal ligge til grunn for den videre oppflgingen av barnet p omsorgssenteret.


5A-5. Ansvaret for flge barnets utvikling under oppholdet p omsorgssenteretOmsorgssenteret og Barne-, ungdoms- og familieetaten skal flge barnets utvikling nye. Ved vesentlige

endringer i barnets behov for oppflging skal det om ndvendig treffes nytt oppflgingsvedtak i trd med 5A-4 frste ledd.

Dersom barnets utvikling medfrer at barnets behov etter omsorgssenterets vurdering ikke lenger kanivaretas p en tilfredsstillende mte p omsorgssenteret, eller barnet nsker opphold utenfor omsorgssenteret,skal omsorgssenteret i stedet varsle barneverntjenesten for vurdering av om det br iverksettes srlige tiltaketter kapittel 4.


5A-6. KartleggingOmsorgssenteret skal i lpet av barnets opphold p senteret foreta en kartlegging av barnets situasjon og

behov som grunnlag for en etterflgende bosetting i en kommune.Kartleggingen skal utarbeides i samarbeid med barnet. Oversendelse av kartleggingen til aktuelle

myndigheter forutsetter skriftlig samtykke.


17 av 30 25-May-14 01:30

Kapittel 6. Generelle saksbehandlingsregler.


5A-7. Tilsyn, godkjenning, rettigheter under oppholdet og krav til kvalitetLovens 5-7, 5-8, 5-9 og 5-10 med tilhrende forskrifter gjelder tilsvarende for omsorgssentre som for

institusjoner.


5A-8. Ansvar for etablering og driftBarne-, ungdoms- og familieetaten har ansvar for at det etableres og drives omsorgssentre for

mindrerige.


5A-9. konomisk ansvarUtgiftene forbundet med opphold i omsorgssenter i medhold av 5A-1 dekkes av Barne-, ungdoms- og

familieetaten.


5A-10. Plassering i omsorgssenter etter lovens kapittel 4Ved plassering av barn i omsorgssenter ved vedtak etter kapittel 4 gjelder 4-18 om ansvaret for

omsorgen i foreldrenes sted, 5-4 om inntak og utskriving og bestemmelsene i kapittel 9 om utgiftsfordelingtilsvarende som ved plassering i institusjon.


6-1. Anvendelse av forvaltningsloven.Forvaltningsloven gjelder med de srregler som er fastsatt i denne loven.Avgjrelser som gjelder ytelser og tjenester etter denne loven skal regnes som enkeltvedtak.Er det flere som samtidig sker en tjeneste det er knapphet p, regnes de likevel ikke som parter i samme

sak, og en sker som mener seg forbigtt, kan ikke klage over at en annen har ftt ytelsen.Departementet kan gi forskrifter om at forvaltningsloven skal gjelde for avgjrelser som blir tatt mens

barnet oppholder seg i institusjon eller barnet og foreldrene oppholder seg i senter for foreldre og barn.

0 Endret ved lov 19 juni 2009 nr. 45 (ikr. 1 jan 2010 iflg. res. 26 juni 2009 nr. 874).

6-2. Anvendelse av forvaltningsloven p private institusjoner, sentre for foreldre og barn ogomsorgssentre for mindrerige

For private institusjoner, sentre for foreldre og barn og omsorgssentre for mindrerige som er godkjentetter 5-8, gjelder forvaltningsloven for klientsaker, med de srregler som er fastsatt i denne loven, jf. 6-1.

0 Endret ved lover 9 mai 2003 nr. 29 (ikr. 1 jan 2004 iflg. res. 9 mai 2003 nr. 596), 30 mai 2008 nr. 36 (ikr. 1 juli 2008 iflg.res. 30 mai 2008 nr. 517), 19 juni 2009 nr. 45 (ikr. 1 jan 2010 iflg. res. 26 juni 2009 nr. 874).

6-3. Barns rettigheter under saksbehandlingen.


18 av 30 25-May-14 01:30

Et barn som er fylt 7 r, og yngre barn som er i stand til danne seg egne synspunkter, skal informeres oggis anledning til uttale seg fr det tas avgjrelse i sak som berrer ham eller henne. Barnets mening skaltillegges vekt i samsvar med barnets alder og modenhet.

Et barn kan opptre som part i en sak og gjre partsrettigheter gjeldende dersom det har fylt 15 r ogforstr hva saken gjelder. Fylkesnemnda kan innvilge et barn under 15 r partsrettigheter i srskilte tilfeller. Isak som gjelder tiltak for barn med atferdsvansker eller tiltak for barn som kan vre utsatt formenneskehandel, skal barnet alltid regnes som part.

0 Endret ved lover 1 aug 2003 nr. 86 (ikr. 1 okt 2003 iflg. res. 1 aug 2003 nr. 991), 22 juni 2012 nr. 34 (ikr. 1 aug 2012iflg. res. 22 juni 2012 nr. 610).

6-4. Innhenting av opplysninger.Opplysninger skal s langt som mulig innhentes i samarbeid med den saken gjelder eller slik at

vedkommende har kjennskap til innhentingen.Offentlige myndigheter skal av eget tiltak, uten hinder av taushetsplikt, gi opplysninger til kommunens

barneverntjeneste nr det er grunn til tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andreformer for alvorlig omsorgssvikt, jf. 4-10, 4-11 og 4-12, nr et barn har vist vedvarende alvorligeatferdsvansker, jf. 4-24, eller nr det er grunn til tro at det er fare for utnyttelse av et barn tilmenneskehandel, jf. 4-29. Like med offentlige myndigheter regnes organisasjoner og private som utfreroppgaver for stat, fylkeskommune eller kommune. Ogs etter plegg fra de organer som er ansvarlige forgjennomfringen av loven plikter offentlige myndigheter gi slike opplysninger. Etter plegg fra disseorganer plikter offentlige myndigheter i forbindelse med sak som fylkesnemnda skal avgjre etter 4-19,4-20 og 4-21, ogs gi de opplysninger som er ndvendige for kunne vurdere om en flytting tilbake tilforeldrene, eller samvr med dem, vil kunne fre til en situasjon eller risiko for barnet som nevnt i 4-10,4-11 eller 4-12.

Ogs yrkesutvere i medhold av helsepersonelloven, psykisk helsevernloven, helse- ogomsorgstjenesteloven, lov om familievernkontorer, meklingsmenn i ekteskapssaker (jf. lov om ekteskap),samt friskolelova plikter gi opplysninger etter reglene i andre ledd.

0 Endret ved lover 19 juni 1997 nr. 62 (ikr. 1 jan 1998), 21 des 2000 nr. 127 (ikr. 1 jan 2001 iflg. res. 21 des 2000 nr.1359), 4 juli 2003 nr. 84 (ikr. 1 okt 2003), 17 juni 2005 nr. 65 (ikr. 1 jan 2006 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 614), 24 juni2011 nr. 30 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 16 des 2011 nr. 1252), 22 juni 2012 nr. 34 (ikr. 1 aug 2012 iflg. res. 22 juni 2012 nr.610).

7 N privatskolelova, lov 4 juli 2003 nr. 84.

1

6-4 a. (Opphevet ved lov 19 juni 2009 nr. 44 (ikr. 1 jan 2010 iflg. res. 4 sep 2009 nr. 1154).)

6-5. Klage over barneverntjenestens og Barne-, ungdoms- og familieetatens vedtakEnkeltvedtak som barneverntjenesten har truffet, og oppflgingsvedtak som Barne-, ungdoms- og

familieetaten har truffet, kan pklages til fylkesmannen.Frste ledd gjelder ikke saker som etter kapittel 7 hrer under fylkesnemnda, med mindre noe annet er

sagt i denne loven.

0 Endret ved lover 30 mai 2008 nr. 36 (ikr. 1 juli 2008 iflg. res. 30 mai 2008 nr. 517), 21 juni 2013 nr. 63 (ikr. 1 jan 2014iflg. res. 13 des 2013 nr. 1516).

6-6. Fylkesmannens kompetanse i klagesaker.Fylkesmannen kan prve alle sider av vedtaket.Dersom et vedtak som gir klageren medhold, ikke kan settes i verk straks, kan fylkesmannen bestemme

at det straks skal settes i verk midlertidige tiltak som kan dekke det yeblikkelige behovet.


19 av 30 25-May-14 01:30

6-7. Taushetsplikt.Enhver som utfrer tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorgan, en institusjon, et senter for foreldre og

barn eller et omsorgssenter for mindrerige etter denne loven, har taushetsplikt etter forvaltningsloven 13til 13 e. Overtredelse straffes etter straffeloven 121.

Taushetsplikten gjelder ogs fdested, fdselsdato, personnummer, statsborgerforhold, sivilstand, yrke,bopel og arbeidssted. Opplysning om en klients oppholdssted kan likevel gis nr det er klart at det ikke vilskade tilliten til barneverntjenesten, institusjonen eller senteret for foreldre og barn gi slik opplysning.

Opplysninger til andre forvaltningsorganer, jf. forvaltningsloven 13 b nr. 5 og 6, kan bare gis nr detteer ndvendig for fremme barneverntjenestens, institusjonens, senteret for foreldre og barns elleromsorgssenteret for mindreriges oppgaver, eller for forebygge vesentlig fare for liv eller alvorlig skade fornoens helse. Ogs yrkesutvere i medhold av helsepersonelloven kan gis opplysninger etter dennebestemmelsen. Uten hinder av taushetsplikt skal barneverntjenesten av eget tiltak gi opplysninger til helse- ogomsorgstjenesten i kommunen nr det er grunn til tro at en gravid kvinne misbruker rusmidler p en slikmte at det er overveiende sannsynlig at barnet vil bli fdt med skade, jf. helse- og omsorgstjenesteloven 10-3. Ogs etter plegg fra de organer som er ansvarlige for gjennomfringen av helse- ogomsorgstjenesteloven, plikter barneverntjenesten gi slike opplysninger.

Dersom et barns interesser tilsier det, kan fylkesmannen eller departementet bestemme at opplysningerskal vre undergitt taushetsplikt, selv om foreldrene har samtykket i at de gjres kjent.

0 Endret ved lover 23 juni 1995 nr. 41 (ikr. 1 jan 1996), 30 mai 2008 nr. 36 (ikr. 1 juli 2008 iflg. res. 30 mai 2008 nr. 517),19 juni 2009 nr. 45 (ikr. 1 juli 2009 og 1 jan 2010 iflg. res. 26 juni 2009 nr. 874), 24 juni 2011 nr. 30 (ikr. 1 jan 2012 iflg.res. 16 des 2011 nr. 1252). Endres ved lov 20 mai 2005 nr. 28 (ikr. fra den tid som fastsettes ved lov) som endret ved lov19 juni 2009 nr. 74.

6-7 a. Tilbakemelding til melderBarneverntjenesten skal gi den som har sendt melding til barneverntjenesten, jf. 4-2, tilbakemelding.

Tilbakemeldingen skal sendes innen tre uker etter at meldingen ble mottatt. Tilbakemelding kan unnlates itilfeller der meldingen er penbart grunnls, eller der andre srlige hensyn taler mot gi tilbakemelding.

Tilbakemeldingen skal bekrefte at meldingen er mottatt. Dersom meldingen kommer fra melder somomfattes av 6-4 annet og tredje ledd, skal tilbakemeldingen ogs opplyse om hvorvidt det er pnetunderskelsessak etter 4-3.

Dersom det er pnet underskelsessak, skal barneverntjenesten gi melder som omfattes av 6-4 annet ogtredje ledd, ny tilbakemelding om at underskelsen er gjennomfrt. Den nye tilbakemeldingen skal sendesinnen tre uker etter at underskelsen er gjennomfrt og skal inneholde opplysninger om hvorvidt saken erhenlagt, eller om barneverntjenesten flger opp saken videre.

Nr barneverntjenesten skal iverksette eller har iverksatt tiltak som det er ndvendig at melder somomfattes av 6-4 annet og tredje ledd fr kjennskap til av hensyn til sin videre oppflging av barnet, kanbarneverntjenesten gi melderen tilbakemelding om tiltakene.

0 Tilfyd ved lov 19 juni 2009 nr. 45 (ikr. 1 juli 2009 iflg. res. 26 juni 2009 nr. 874).

6-8. Bruk av tvang ved gjennomfring av underskelser og ved fullbyrding av vedtakNr det finnes pkrevet kan barnevernadministrasjonens leder kreve bistand av politiet til gjennomfring

av underskelser etter 4-3 og til fullbyrdelse av vedtak etter 4-6 annet ledd, 4-8, 4-9, 4-10, 4-11, 4-12,4-17, 4-24, 4-25 annet ledd og 4-29.

0 Endret ved lover 25 nov 1994 nr. 62, 22 juni 2012 nr. 34 (ikr. 1 aug 2012 iflg. res. 22 juni 2012 nr. 610).

6-9. Frister og ileggelse av mulkt.En underskelse etter 4-3 skal gjennomfres snarest og senest innen tre mneder. I srlige tilfelle kan

fristen vre seks mneder.En underskelse er gjennomfrt nr barneverntjenesten har truffet vedtak om tiltak eller saken er


20 av 30 25-May-14 01:30

Kapittel 7. Saksbehandlingsregler for fylkesnemnda0 Kapitlet gitt i sin helhet p nytt ved lov 1 des 2006 nr. 65 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 21 des 2007 nr. 1575).

besluttet henlagt. I de tilfeller tiltaket hrer under fylkesnemndas myndighetsomrde, regnes underskelsensom gjennomfrt nr barneverntjenesten har framlagt begjring om tiltak for fylkesnemnda i henhold til 7-11.

Ved oversittelse av fristene kan fylkesmannen ilegge kommunen mulkt. Det samme gjelder vedoversittelse av fristen nevnt i 4-2. Departementet kan gi forskrifter om gjennomfringen av ordningen ogom mulktens strrelse.

0 Endret ved lover 11 juni 1993 nr. 70, 9 mai 2003 nr. 29 (ikr. 1 jan 2004 iflg. res. 9 mai 2003 nr. 596), 1 des 2006 nr. 65(ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 30 nov 2007 nr. 1348).

6-10. PolitiattestDen som skal ansettes i barneverntjenesten, jf. 2-1, skal legge fram politiattest som nevnt i

politiregisterloven 39 frste ledd. Tilsvarende gjelder for stttekontakter og andre som utfrer oppgaver forbarneverntjenesten som ledd i hjelpetiltak etter 4-4. Det skal ogs legges fram politiattest for tillitspersoneretter 4-1 annet ledd og personer som skal utve tilsyn med barn i fosterhjem etter 4-22.

Den som skal ansettes i en institusjon som er omfattet av 5-1, eller i et statlig senter for foreldre ogbarn, i en privat eller kommunal institusjon eller senter for foreldre og barn som er godkjent etter 5-8, elleret omsorgssenter for mindrerige etter kapittel 5A, skal legge fram politiattest som nevnt i politiregisterloven 39 frste ledd. Tilsvarende gjelder andre som utfrer oppgaver for institusjonen, senteret for foreldre ogbarn eller omsorgssenteret for mindrerige, og som har direkte kontakt med barn og unge eller foreldre somoppholder seg der.

Den eller de som skal godkjennes som fosterforeldre, jf. 4-22, skal legge fram uttmmende og utvidetpolitiattest i samsvar med politiregisterloven 41. Tilsvarende gjelder private som tar imot barn somavlastningstiltak. Det kan kreves avgrenset politiattest etter politiregisterloven 39 frste ledd ogs fra andresom bor i fosterhjemmet eller avlastningshjemmet.

Person med anmerkning knyttet til straffeloven 162, 192, 193, 194, 195, 196, 197, 199, 200 annetledd, 201 frste ledd bokstav c, 201 a, 203, 204 a, 219, 224, 229 annet og tredje straffalternativ, 231, 233 og 268 jf. 267 skal ikke f adgang til ha oppgaver overfor mindrerige. Person med anmerkningknyttet til vrige straffebud skal ikke f adgang til ha oppgaver som nevnt etter tredje ledd, dersomanmerkning kan skape tvil om vedkommende er egnet for oppgaven.

Fornyet vandelskontroll kan foretas i samsvar med politiregisterloven 43.Departementet kan gi utfyllende forskrifter til bestemmelsen.

0 Tilfyd ved lov 4 juni 1999 nr. 35 (ikr. 1 nov 1999 iflg. res. 4 juni 1999 nr. 863), endret ved lover 11 aug 2000 nr. 76, 9mai 2003 nr. 29 (ikr. 1 jan 2004 iflg. res. 9 mai 2003 nr. 596), 17 juni 2005 nr. 65 (ikr. 1 jan 2006 iflg. res. 17 juni 2005nr. 614) som endret ved lov 21 des 2005 nr. 131, 30 mai 2008 nr. 36 (ikr. 1 juli 2008 iflg. res. 30 mai 2008 nr. 517), 19juni 2009 nr. 45 (ikr. 1 jan 2010 iflg. res. 26 juni 2009 nr. 874), 15 apr 2011 nr. 9 (ikr. 1 sep 2011 iflg. res. 15 apr 2011nr. 405), 21 juni 2013 nr. 63 (ikr. 1 feb 2014 iflg. res. 13 des 2013 nr. 1516). Endres ved lov 20 mai 2005 nr. 28 (ikr. fraden tid som fastsettes ved lov) som endret ved lov 19 juni 2009 nr. 74.

7-1. Fylkesnemndas stedlige virkeomrdeI hvert fylke skal det vre en nemnd - fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker. Departementet kan

bestemme at flere fylker skal ha felles nemnd.Fylkesnemnda avgjr saker som reises av kommunene, jf. 8-4, i det fylket nemnda omfatter. Nr

hensynet til en hensiktsmessig saksavvikling tilsier det, kan departementet bestemme at saker som reises i eneller flere kommuner skal avgjres i en annen nemnd.

0 Endret ved lover 11 juni 1993 nr. 70, 17 juni 2005 nr. 65 (ikr. 1 jan 2006 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 614, 1 jan 2007, 1 jan2008 iflg. res. 21 des 2007 nr. 1575).


21 av 30 25-May-14 01:30

7-2. Fylkesnemndas sammensetningHver fylkesnemnd skal best av

a) en eller flere ledere som fyller kravene til dommere,b) et utvalg av fagkyndige, ogc) et alminnelig medlemsutvalg. Departementet kan bestemme at utvalget skal deles i underutvalg som

dekker ulike deler av nemndas geografiske omrde.Departementet oppnevner utvalg som nevnt i frste ledd bokstav b og c. Oppnevningen gjelder for fire r

om gangen. Medlemmer til utvalg som nevnt i frste ledd bokstav c, skal tas fra utvalget for meddommeresom velges i henhold til domstolloven 66 frste ledd.

Departementet kan gi forskrifter om hvilke krav som skal stilles til medlemmene av utvalg som nevnt ifrste ledd bokstav b og c.

0 Endret ved lover 7 mai 1993 nr. 44, 25 nov 1994 nr. 62, 1 des 2006 nr. 65 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 21 des 2007 nr. 1575)som endret ved lov 15 juni 2007 nr. 38, 30 mai 2008 nr. 36 (ikr. 1 juli 2008 iflg. res. 30 mai 2008 nr. 517).

7-3. Hovedprinsippene for saksbehandlingen i fylkesnemndaFylkesnemndas saksbehandling skal vre betryggende, rask og tillitskapende. Den skal vre tilpasset

tiltaket og sakens art, omfang og vanskelighetsgrad, og sttte opp under lovens grunnleggende hensyn.For oppn mlene i frste ledd, skal

a) fylkesnemnda srge for at bevisfrselen gir et forsvarlig faktisk avgjrelsesgrunnlag,b) partene i saken bli hrt, normalt ved muntlige forklaringer umiddelbart for nemndene,c) det legges til rette for kontradiksjon,d) partene i saken likebehandles og f den ndvendige veiledning,e) fylkesnemnda foreta en selvstendig og reell vurdering av avgjrelsesgrunnlaget, ogf) avgjrelser om tiltak og andre viktige avgjrelser begrunnes.Nemndsleder har ansvaret for at saksbehandlingen skjer i samsvar med frste og annet ledd, og skal i

dette yemed planlegge og lede saksforberedelse, forhandlingsmte og rdslagning, og pse atsaksbehandlingen str i forhold til det som skal avgjres.

0 Endret ved lover 4 juni 1999 nr. 35 (ikr. 1 sep 1999 iflg. res. 4 juni 1999 nr. 863), 1 des 2006 nr. 65 (ikr. 1 jan 2008 iflg.res. 21 des 2007 nr. 1575).

7-4. DokumentinnsynPartene har rett til innsyn i begjring om tiltak med vedlagte dokumenter, fylkesnemndsvedtak og andre

dokumenter i saken for fylkesnemnda, og kan forlange kopi av dem.De begrensninger i partens rett til se saksdokumenter som er fastsatt i forvaltningsloven 19 frste ledd

bokstav c og annet ledd, gjelder ikke for disse dokumentene.

0 Tilfyd ved lov 11 juni 1993 nr. 70, endret ved lov 1 des 2006 nr. 65 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 21 des 2007 nr. 1575).

1 N bokstav d.

1

7-5. Sammensetningen i den enkelte sakI den enkelte sak skal fylkesnemnda best av nemndsleder, ett medlem fra det alminnelige utvalg og ett

fra det fagkyndige utvalg. Nr sakens vanskelighetsgrad gjr det ndvendig, kan nemndsleder beslutte atnemnda, i tillegg til nemndsleder, skal best av to medlemmer fra det alminnelige utvalg og to fra detfagkyndige utvalg.

Dersom partene samtykker, kan nemndsleder avgjre saker som nevnt i frste ledd alene nr hensynet tilen betryggende saksbehandling ikke er til hinder for det.

Nr saken gjelder krav om endring i forhold til et tidligere vedtak eller dom, kan nemndsleder avgjresaken alene dersom dette er ubetenkelig hensett til sakens tema, vanskelighetsgrad, behovet for fagkyndighet,og hensynet til en forsvarlig behandling.


22 av 30 25-May-14 01:30

Nr saken gjelder forlengelse av fylkesnemndas vedtak om plassering etter 4-29, skal nemndslederavgjre saken alene.

0 Endret ved lover 11 juni 1993 nr. 70 (tidligere 7-4), 1 des 2006 nr. 65 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 21 des 2007 nr. 1575),22 juni 2012 nr. 34 (ikr. 1 aug 2012 iflg. res. 22 juni 2012 nr. 610).

7-6. HabilitetFor nemndsleder og medlemmene gjelder domstolloven kapittel 6 tilsvarende.Deltagelse ved tidligere behandling av saker med de samme parter eller i samme sakskompleks i

fylkesnemnda, medfrer ikke i seg selv inhabilitet.

0 Tilfyd ved lov 1 des 2006 nr. 65 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 21 des 2007 nr. 1575).

7-7. Innkalling av partene. UteblivelsePartene skal innkalles til forhandlingsmtet, om ndvendig ved forkynning. Ved forkynning gjelder

7-21 om forkynning av vedtak tilsvarende. Forkynning av innkallingen kan unnlates p de vilkr som flgerav forvaltningsloven 16 tredje ledd.

Nr en privat part er innkalt etter reglene i frste ledd, kan saken behandles selv om vedkommendeuteblir.


7-8. AdvokaterFylkesnemnda skal srge for at det blir oppnevnt advokat for de private parter. Advokaten skal omgende

gjres kjent med begjring om tiltak med vedlagte dokumenter, og gis frist for tilsvar etter 7-11.Departementet kan gi nrmere bestemmelser om utvalg av advokater som kan oppnevnes for privat part isaker etter 7-23.

Den offentlige part skal under saken som regel vre representert av advokat.


7-9. TalspersonFylkesnemnda kan oppnevne en egen talsperson for barnet i saker som skal behandles for nemnda.

Departementet kan gi forskrifter om den nrmere gjennomfring av ordningen.


7-10. Barneverntjenestens innledning til sakSak for fylkesnemnda innledes ved at barneverntjenesten utarbeider begjring om tiltak. En klagesak

etter 4-17 skal forberedes av barneverntjenesten etter bestemmelsene i forvaltningsloven 33 frste tilfjerde ledd.

Nr saken gjelder krav fra den private part om endringer i et tidligere vedtak, skal barneverntjenestenforberede og sende saken til fylkesnemnda snarest mulig og senest innen tre mneder fra barneverntjenestenmottok kravet. I srlige tilfeller kan fristen vre seks mneder.

Dersom begjringen skal forelegges et folkevalgt organ etter 2-1 tredje ledd, skal forslaget, dersomorganet er enig, omgende sendes til fylkesnemnda med eventuelle merknader. Haster saken, kan den sendestil nemnda uten at den er forelagt det folkevalgte organet p forhnd.

Dersom fylkesmannen etter klage, jf. 6-5, eller p annen mte blir kjent med forhold som tilsier at detbr iverksettes tiltak som forutsetter vedtak i fylkesnemnda, kan fylkesmannen fremme forslag som nevnt ifrste ledd.



23 av 30 25-May-14 01:30

7-11. Begjring om tiltak. TilsvarBegjring om tiltak sendes fylkesnemnda og skal inneholde eller vedlegges:

a) betegnelse p nemnda,b) partenes, lovlige stedfortrederes og advokaters navn, stilling og adresse,c) en kort angivelse av hva begjringen gjelder,d) saksfremstilling,e) de bevis som vil bli frt, herunder oppgave over vitner og sakkyndige, med angivelse av hva

forklaringene gjelder, ogf) forslag til vedtak, en kort oppsummerende redegjrelse for de omstendigheter som begrunner forslaget

med henvisning til de rettsregler som kommer til anvendelse.I begjringen skal det redegjres for forhold som kan ha betydning for nemndsleders vurdering av den

videre behandling og avgjrelsesform, herunder nemndas sammensetning og fremdriftsplan for et eventueltforhandlingsmte.

Dersom en begjring om tiltak ikke tilfredsstiller de krav som flger av frste og annet ledd, skalnemndsleder gi plegg om retting og sette en kort frist for dette.

De private parter skal umiddelbart varsles om begjringen, og gis en kort frist for tilsvar, normalt ikkelenger enn ti dager. De skal redegjre for sitt syn p begjringen og det angitte grunnlaget for den, egnebevistilbud og forhold av betydning for nemndsleders vurdering av den videre behandling ogavgjrelsesform, herunder fylkesnemndas sammensetning og fremdriftsplan for et eventueltforhandlingsmte.


7-12. Saksforberedelsen i fylkesnemndaGjennom saksforberedelsen skal rammene for saken i nemnda trekkes opp, slik at den videre

saksbehandling og avgjrelse kan skje i samsvar med 7-3.Umiddelbart etter at begjring om tiltak kommer inn til nemnda, skal nemndsleder vurdere og eventuelt

treffe avgjrelse om den videre behandling, blant annet knyttet til:a) nemndas sammensetning,b) behovet for mter, herunder om det skal holdes forhandlingsmte,c) tema, tid og sted for slike mter,d) behovet for ytterligere bevisfrsel, herunder for sakkyndige utredninger,e) bevisfrselens form, herunder bruk av fjernavhr, ogf) om det skal oppnevnes talsperson for barnet.I saker med uoversiktlig faktisk forhold kan nemndsleder plegge kommunen inngi en kortfattet

kronologisk eller annen systematisert redegjrelse for de faktiske forhold eller deler av dette. Den eller deprivate parter skal gis en frist til gi et svar med angivelse av hvilke deler av den faktiske beskrivelsen somaksepteres, og hvilke deler som ikke godtas. Godtas beskrivelsen ikke, kan nemndsleder anmode partene omkort angi det faktiske forhold parten mener er riktig. Nemndsleder kan oppfordre partene til samarbeideom redegjrelsen.

Flere saker som helt eller delvis gjelder samme barn eller foreldre, skal skes behandlet samlet i denutstrekning dette kan skje uten tilsidesettelse av lovbestemt taushetsplikt.

Nemndsleder kan innkalle til saksforberedende mte for blant annet klarlegge uenigheten mellompartene og drfte videre behandling av saken.

Nemndsleder kan innen avsluttet saksforberedelse kreve at partene inngir en kort avsluttenderedegjrelse for forslag til vedtak, de omstendigheter som begrunner det og de rettsregler som kommer tilanvendelse, samt de bevis partene vil fre.



24 av 30 25-May-14 01:30

7-13. Saksstyrende avgjrelser. Avvisning og hevingAvgjrelser om saksbehandlingen under saksforberedelsen treffes av nemndsleder. Er vedkommende

nemndsleder avskret fra raskt treffe avgjrelsen, kan avgjrelsen treffes av en annen nemndsleder.Nemndsleder kan treffe avgjrelse om avvise eller heve saken under saksforberedelsen etter reglene i

frste ledd.Avgjrelser som nevnt i frste ledd kan omgjres hvis hensynet til lovens forml tilsier det. Avgjrelser

under saksforberedelsen er ikke bindende ved forhandlingsmtet.


7-14. Nr forhandlingsmte skal holdesFr vedtak treffes skal det holdes forhandlingsmte. Forhandlingsmte skal holdes snarest, og hvis mulig

innen fire uker etter at fylkesnemnda mottok saken.Det kan treffes vedtak uten forhandlingsmte:

a) nr sakens parter samtykker og hensynet til en betryggende saksbehandling ikke er til hinder for det,eller

b) nr saken gjelder krav om endring i forhold til et tidligere vedtak eller dom, og nemndsleder finner detteubetenkelig hensett til sakens tema, vanskelighetsgrad, behovet for fagkyndighet og hensynet til enforsvarlig behandling.

Nr vilkrene i annet ledd bokstav a eller b er oppfylt, kan det treffes vedtak p grunnlag av enkombinasjon av muntlig behan

lovdata - lov om barneverntjenester (barnevernloven)

Documents