lnn...rtør l sp, ttlnt. otllnr htr prptv er frvtn v ljtrn pll? ørtnn rtz dn, r hn dlhøl 2.00...

ANNONSEPRISER (EKSKL. MOMS):

1/1 Side 1 325,—3/4 side 1 050,—1/2 side 700,—1/3 side 500,—1/4 side 400,—

Farvetillegg: kr. 600,— pr. ekstra farve.

Tillegg for utfallende format: 10%

Bilagspriser oppgis på forespørsel.Prisene er eksklusive klisjearbeid.Tidsfrist: Innen 5. i utgivelsesmåneden.Klisjeraster: Omslag 40 linjer.

Innmat 48 linjer.Omslag: 154 gr. kunsttrykk.Innmat: 90 gr. Silverstar.

Trykt i offsett.Reklametrykk As, Bergen

Redaksjon:

Arne Jon lsachsenSteinar JuelMorten ReymertAsbjorn Rødseth

•

Redaksjonsutvalg:

Tormod AndreassenFinn AnonsenJarle BergoKristen KnudsenKnut Arild LarsenJørn RattsøHenning StrandSteinar StrømArild SætherAina UhdePer Halvor ValeStein Østre

SOSIALØKONOMENISSN 0038-1624Utgitt avNorske SosialokonomersForeningFormann:Nils Terje Furunes•Medlem av Den NorskeFagpresses Forening

Utkommer med 10 nummerpr. år, den 15. hver månedunntatt juli og august.

Sekretariat:Storgt. 26 IVOSLO 1Telefon 20 22 64

Abonnementpris kr. 125,—pr. år. Enkeltnummer kr. 14,—

INNHOLD

LEDERPrisstopp 3

AKTUELLE KOMMENTARERPER HALVOR VALE:Kapital- og lånebehovet i jordbruket 4

STEINAR STROM:Ressursregnskap og ressursbudsjettering 7

KÅRE N. EDVARDSEN:Ribu-utvalgets utredning om Nord-Norge-banen 9

ARTIKLERKJELL STORDAHL:Norske tippere — hvor gode er de') 13

ANTON HELLESØY:Mumpsimus — om produktfunksjoner 18

ØKONOMISK-POLITISK REVY 25

PORTRETTStein Hansen:Eksporterer sosialøkonomi 28

DEBATT 31

BOKANMELDELSE 32

SOSIALOKONOMENNr. 7 1981 årgang 35

NORSKE SOSIALØKONOMERS FORENINGSHØSTKONFERANSE 1981:

«En økonomi i omstilling»

PROGRAM:

MANDAG 19. OKTOBER09.00 Åpning av konferansen

v/formannen i Norske SosialøkonomersForening, Nils Terje Furunes

09.15 Konsekvenser av ensidig satsing på enoljeøkonomiProfessor Tore Thonstad, Universitetet i Oslo

10.00 Kaffe

10.15 En økonomi i omstilling — interessegrup-penes rolleDirektør Helge Seip, Datatilsynet

11.15 Omstillinger i historisk perspektiv; Erfremveksten av oljesektoren spesiell?Førsteamanuensis Fritz Hodne, Norges han-delshøgskole

12.00 Lunsj

13.00 Interessegruppenes rollePaneldebatt med innledning av:Direktør Egil Bakke, Norges IndustriforbundSekretær Jan Balstad, LOGeneralsekretær Hans Haga, Norges Bon-delagPanelleder: Direktør Hermod Skånland, Nor-ges Bank

15.00 Kaffe

15.15 Oljevirksomheten — en sikker vinner i denfremtidige næringsstruktur?Viseadm. direktør Henrik Ager-Hansen, Stat-oil

TIRSDAG 20. OKTOBER09.00 Hva skal vi leve av — og hvor skal vi bo?

Forskningssjef Olav Bjerkholt, Statistisk Sen-tralbyrå

09.45 Norge sett utenfra, — olje og internasjonalpåvirkningProfessor Ingemar Ståhi, Universitetet i Lund

10.30 Kaffe

10.45 Hvordan vil din bedrift mote fremtiden?Paneldebatt mellom bedriftsledere

12.00 Avslutning og lunsj

Så langt tiden tillater vil det bli anledning til spørsmålog diskusjon etter de enkelte foredrag.

STED: Grand Hotel, OsloTID: 19. og 20. oktoberPRIS: Kr. 1 500 som inkluderer lunsj begge dager.

Nærmere opplysninger om konferansen kan fås ved henvendelse til foreningens sekretariat— tlf. 02-41 81 01.

•■■■•■•••■1. ••■•••■•■•• •••••■■11... •■••■ ••■••■••••■

Påmeldingsslipp

TilNorske Sosialøkonomers ForeningStorgt. 26, Oslo 1

Påmelding til Høstkonferansen 1981Grand Hotel, Oslo.(Navn, tittel, arbeidssted, adresse)

Avgiften, kr oversendesBankgiro 6001.05.13408: pPostgiro 5 16 78 87:Sjekk vedlagt:

Underskrift

2 SosialOkonomen nr. 7 1981

Prisstopp

Med virkning fra 3. august er detprisstopp i Norge. Denne prisstop-pen skal gjelde året ut. Med dettedrastiske tiltaket er det sannsynlig atprisstigningen i Norge fra 1980 til1981 reduseres fra de forventede15% til om lag 13%.

Prisstopp er et forsøk på å møteinflasjonsproblemet. I tillegg til atinflasjon gir forverret konkurran-seevne og dermed utrygge arbeids-plasser, er det klart at inflasjonen,og særlig endringer i inflasjons-takten, har store og uoversiktligefordelingsvirkninger i økonomien.Det henger sammen med at en rekkeregler er basert på en fast pengever-di. Når denne antagelsen ikke lengerholder, får vi store vridninger, bl. a.via skattesystemet. Selv om det skul-le være mulig ved en aktiv valuta-kurspolitikk å bevare en passendekonkurranseevne overfor utlandet iperioder med sterk inflasjon, vilinflasjonen likevel være et problem.

Man kan skille mellom en kort-siktig og en langsiktig hensikt nårdet gjelder anvendelse av prisstopp.På kort sikt er det meningen å fryseprisene for dermed å unngå enytterligere prisstigning; på lengre

sikt er poenget å bryte inflasjonsfor-ventningene. Den første hensiktenlar seg innfri i den grad kontrollener god og i den grad folk flest ervillige til å følge forskriftene. Denandre hensikten, å bryte inflasjons-forventningene, er langt vanskelige-re å realisere. En nødvendig betin-gelse er at myndighetene gjør detklart at de vil følge opp med infla-sjonsdempende tiltak, og at sliketiltak blir iverksatt. Erfaringene fraden 15 måneder lange prisstoppen i1978179 tyder på at man ikke lyktesmed å dempe forventningene tilprisstigningen. En viktig årsak tildette var at den Økonomiske politik-ken for øvrig ikke støttet opp underprisstopptiltakene.

Et problem med prisdempendetiltak er at de vil ha lite ønskeligevirkninger på andre områder i øko-nomien. En revaluering vil dempekonkurranseevnen og en inn-stramming i finanspolitikken gilavere etterspørsel; i begge tilfelleblir resultatet Okt arbeidsledighet. Iden økonomiske politikken de sistehalvannet år ser det ut til at kampenmot inflasjon har fått lavere priori-tering enn andre målsetninger.

På bakgrunn av erfaringen medprisstopp i 1978179 og den etterfølg-ende priseksplosjon tror vi det er litesannsynlig at den langsiktige virk-ningen en prisstopp er ment å skulleha, nemlig å dempe inflasjonsfor-ventningene, blir realisert dennegangen. Det norske folk har i fersktminne hvordan en prisstopp-periode avløses av en periode medstigende priser. Bruk av prisstoppvil derfor trolig bare innebære atprisstigningen forskyves i tid.

Ved hyppig bruk av prisstoppsom virkemiddel kan en til og medrisikere å skape forventninger somforsterker inflasjonsproblemet. Nårnæringslivet vender seg til å ta inn ibetraktningene faren for prisstopp,vil bedriftene lett komme til å ligge iforkant med å legge på prisene.Undersøkelser av virkninger avpris- og lønnskontroll i USA i be-gynnelsen av 1970-årene viser atkostnadsoverveltning på priseneskjer hurtigere i perioder etter enprisstopp.

For å dempe den langsiktige infla-sjonen i Norge er det behov for atprisstopp følges opp med andretiltak.

SosialOkonomen nr. 7 1981

3

AKTUELLE KOMMENTARER

Kapital- og lånebehovet i jordbruket

AVPER HALVOR VALE

1. ProblemstillingJordbrukets utøvere anser at næringen i dag har et

akkumulert kapitalbehov og at dette bOr følges oppmed ate lånerammer bl.a. når det gjelder offentligekredittinstitusjoner (Landbruksbanken).

I det følgende skal vi vurdere lånebehovet ijordbruket nærmere. Vi vil da resonnere slik. Hvisdet samfunnsmessig foreligger et investeringsbehovsom den enkelte bonde ikke har evne til selv åfinansiere ut fra egen oppsparing eller ved hjelp avlån i det private marked, bør samfunnet stillelånemidler til disposisjon, om nødvendig på spesiellevilkår (lav rente m.m.).

Ifølge denne tankegangen kan det i andre situasjo-ner være omvendt: Det er høy privatøkonomisklønnsomhet, men den samfunnsmessige lønnsomhetkan være tvilsom. I denne situasjonen bør kredittpo-litikken bestå i å hindre private investeringer somikke er samfunnsmessig lønnsomme, f.eks. ved atlånemulighetene for gårdbrukerne blir dårlige (ogmindre enn de privatøkonomiske ønsker).

2. Behovet for realkapital og investeringer i jord-bruketI en vurdering av hva som er samfunnsmessig

lønnsomt kommer mange momenter inn. Ut fra etØnske om økonomisk vekst kan samfunnet væreinteressert i at det investeres i jordbruket slik atarbeidsproduktiviteten øker. Det forutsetter at over-kapasiteten i neste omgang reduseres ved at arbeids-kraft går ut av jordbruket. Om slike investeringer ijordbruket vil øke den samfunnsøkonomiske effekti-vitet, beror på alternativverdien til arbeidskraft somgår ut av jordbruket og alternativverdien til ressur-sene som må settes inn for å frigjøre arbeidskraft frajordbruket.

Færre sysselsatte og gårdsbruk vil på den annenside lett stå i konflikt med ønsket om et variert ogdesentralisert bosettingsmønster.

Investeringer i jordbruket kan også ha et annetformål enn å øke produksjonskapasitet og arbeidsef-fektivitet. En kan ønske å bedre arbeidsmiljøet ved åredusere slitet og arbeidstoppene, ved å øke fritidenfor gårdbrukeren m.m. I dette tilfelle øker envelferden for de som arbeider i jordbruksnæringen,

og andre fordeler kommer eventuelt i form avreduserte sosialbudsjetter e.l.

Momenter i en diskusjon av jordbrukets lånebehovkan også være:—Kapitalbehovet for å klare den planlagte nydyrking

(ifølge St. meld. nr. 14, 1975/76)—Kapitalbehovet på gårdsbruk som følge av at

næringen er pålagt miljøverninvesteringer, ellersom et resultat av ate priser på landbrukseien-dommer (som har gjort det dyrere å overtagårdsbruk.)

Slike typer lånebehov er på den annen side såspesielle at de neppe taler for økt generell låneram-me for jordbruket og bør antagelig holdes atskilt fraden generelle lånerammen til Landbruksbanken somskal sikre god samfunnsøkonomisk effektivitet.

3. Realkapitalen i jordbruket i dagLa oss si litt om kapitalbegrepet som vi skal bruke.Kapitalen som brukes i jordbruket, består av en

blanding av gamle og nyere realkapitalobjekter(redskap, bygninger m.m.). I vårt resonnementØnsker vi å ta utgangspunkt i den realkapitalmengdesom er bundet i jordbruket og som alternativt kunnevært satt inn i andre næringer. Hvis en skal vurderedet teoretiske produksjonstap som vi dermed harpådratt oss, må en f.eks. ta hensyn til at en eldretraktor er mindre verdt enn en ny traktor.

Statistisk Sentralbyrå beregner et kapitaltall somkalles «fast realkapital (etter næring)». Dette begre-pet skal i prinsippet være nedskrevet gjenanskaffel-sesverdi, dvs. at det er et samleuttrykk for realkapi-talmengde i jordbruket hvor det er tatt hensyn til atjordbrukets realkapital består av eldre årgang.

Tabell 1 viser bl.a. hvordan «fast realkapital ijordbruket» har utviklet seg. Jordverdien er ikkeregnet med i realkapitalen da utgangspunktet for osshar vært å bestemme kapitalverdien som må gjenan-skaffes og som får en alternativ verdi (jordverdien iStatistisk Sentralbyrås beregninger tar sitt utgangs-punkt i omsetningsverdien av jorda som er noeannet). Realkapitalen i tabell 1 omfatter såledesmaskinparken, bygningskapitalen, husdyrkapitalenog noe grøftekapital.

4 Sosialøkonomen nr. 7 1981

k . hvorvor

Tabell 1: Nedskrevet gjenskaffelsesverdi i jordbruket(ekskl. jordverdi).

Realkapital

Syssel- RealkapitalÅr i mill. satte i

pr. årsverk

1979-kr. jordbruket

(i tusen 1979 kr.)

1962

46 716

245 000

1921970

44 983

154 000

2921978

46 985

110 000

427

Kilde: Statistisk Sentralbyrå.

Tabell 1 viser også utviklingen i sysselsetting ijordbruket.

Lengst til høyre i tabellen har vi beregnet nedskre-vet gjenanskaffelsesverdi av realkapitalen pr. syssel-satt i jordbruket. Det fremgår at realkapitalen bakhver sysselsatt i jordbruket, målt i faste priser, harblitt mer enn fordoblet i løpet av de siste 20 år. Detteforteller om en rask vekst i mekaniseringsgraden oget stort skifte i produksjonsmåte og driftsmåte ijordbruket.

4. Forholdet mellom arbeidskraft og realkapital ijordbruketDet er vanlig å tenke seg at produksjonsforholdene

i jordbruket kan beskrives ved en Cobb-Douglasproduktfunksjon. Vi får da et helt enkelt uttrykk forsubstitusjonsforholdene mellom arbeidskraft og ka-pital. Formelen for Cobb-Douglas produktfunksjoner vist i likning (1), og forholdet mellom grensepro-duktiviteten til arbeidskraft og realkapital er vist ilikning (2).

(1) x = N" • KI3 • euhvorX = produksjonN = arbeidskraftK = realkapitalu = stokastisk restleddap strukturkoeffisienter

(2)Ø k =

Likning (3) forteller hvor mye realkapitalen ijordbruket må avta (øke) hvis sysselsettingen økes(reduseres) med ett årsverk og produksjonen skalopprettholdes på samme nivå (X0).

(3)Ai (gitt x = x0) =

Settes likning (2) inn i likning (3) får vi

(4) ddNk I (gitt x = x0) = • c( k

(3- • -Kl

Likning (4) uttrykker substitusjonsforholdet mel-lom arbeidskraft og realkapital i jordbruket.

Parameterne a og (3 i likning (4) er flere gangerforsøkt kvantifisert, se Bruland m.fl. (1959, Etstrand(1970), Giæver (1963), Ringstad (1965) og Romar-heim (1974). I Sverige har Sandquist (1961) ogGuldbrandsen (1969) gjort det samme. Resultatenevarierer nokså mye.

I tida fram til 1960 hadde jordbruket betydeligarbeidskraftoverskudd, og undersøkelser med data-materiale fra denne perioden gir en lav grenseelastisi-tet for arbeidskraft (0,3 og lavere) og høy grenseela-stisitet for realkapital (0,55 og høyere).

Undersøkelser med datamateriale fra en periodehvor det ikke har vært noe oppsamlet overskuddsar-beidskraft i jordbruket, gir høyere grenseelastisitetfor arbeidskraft (0,71 og høyere) og lavere grenseela-stisitet for realkapital (0,36 og lavere).

De fleste av de nevnte empiriske undersøkelserkonkluderer med en passuskoeffisient større enn 1 ijordbruket. Dette gir uttrykk for at det er stordrifts-fordeler i jordbruksproduksjonen, som bl.a. oppnåsved at produksjonen samles på færre og størreproduksjonsenheter. La oss med referanse til under-søkelsene nevnt ovenfor forutsette en passuskoeffisi-ent i næringen på 1,1:

La oss videre regne med to alternativer forgrenseelastisiteter:

Alternativ 1 (Øvre grense for a)a = 0,75 (3 =O,35

Det gir, kfr. likning (4)

dk k2,14 • -g = 915 tusen kroner nårer likdN =427 tusen kr. (kfr. tab. 1).

Alternativ 2 (nedre grense for a)a = 0,65 [3 = 0,45

Det gir, kfr. likning (4)

dk k= -÷ 1,44 • ÷ 617 tusen kroner når Nk er lik

427 tusen kr. (kfr. tab. 1).

Dette forteller at det altså trengs en realkapital-mengde på mellom 617 og 915 tusen kr. for å erstatteett årsverk i jordbruket.

5. Samfunnsøkonomisk lønnsomt med investeringer ijordbruketAv kapitalen i jordbruket utgjør bygningskapitalen

66 pst. , maskiner og redskaper 27 pst. og husdyr-kapitalen 7 pst. (grøftekapitalen er relativ ubetyde-lig). Vi vil tenke oss at i gjennomsnitt må dennekapitalen tilnærmet avskrives over en 20 års periode.

ON

k

SosialOkonomen nr. 7 1981 5

Anta nå at samfunnets kalkulasjonsrente er 7 pst.(som er den renten som Finansdepartementet harbestemt at en skal bruke ved nytte-kostnadsanalyser). Da vil realkapitalen som trengsfor å erstatte ett årsverk i jordbruket, representereen årlig kostnad for samfunnet — p.g. a. avskrivningerog tapt produksjon i andre næringer (rentekostna-der) — lik:

Nedre grense30 000 kr. i avskrivninger43 000 kr. i rentekostnader

73 000 kr.

Øvre grense46 000 kr. i avskrivninger64 000 kr. i rentekostnader

110 000 kr.

Hvis den samfunnsøkonomiske effektivitet skaløke som følge av økte investeringer i jordbruket, måarbeidskraften som blir frigjort i jordbruket, ha enalternativverdi (i andre næringer) på mellom 73 000kr. og 110 000 kr. pr. årsverk eller høyere.

De fleste vil vel mene at så høy alternativ verdi vilarbeidskraften rent teoretisk ha i dag hvis vi kunnehåndplukke arbeidskraft og ny arbeidsplass. I praksismå vi ta hensyn til at de faktiske strukturendringersom bringer arbeidskraften fra en næring til en annenogså bringer noe av arbeidskraften over i trygdesyste-met. Dette momentet har fått økt betydning densenere tid på grunn av økt arbeidsledighet og øktsegmentering på arbeidsmarkedet.

Det er kanskje også et moment i denne sammen-heng at lønn i dag er mindre knyttet til reellproduksjonsverdi enn før (mer subsidiert m.m.), ogat markedsstørrelser som lønn sier mindre enn førom hva som er en effektiv ressursanvendelse (somvanskeliggjør slike analyser som vi her foretar).

Konklusjon: Det er ikke noen åpenbar samfunns-Okonomisk effektivitetsgevinst ved mer realkapital ijordbruket i dag. Det er derfor heller ingen grunn tilspesielle kredittpolitiske tiltak vis à vis jordbruketslik som utvidet låneadgang, lav rente m.m. for åoppfordre til økte investeringer i jordbruket.

Det synes på den annen side heller ikke å være formye realkapital i jordbruket. Alt i alt ser det ut til atdet utfra et samfunnsøkonomisk effektivitetskrav eromtrent «passe mye» realkapital i jordbruket.

6. Hvorfor er det så stor lånekø?Men hvordan kan det da ha seg at det er et så stort

privat lånebehov i jordbruket at lånemulighetene iLandbruksbanken blir oppfattet som å være for små,og på hvilket grunnlag kan en avvise det privatelånebehov som ikke samfunnsøkonomisk fordel-aktig?

Ett moment i denne sammenhengen er at renten iLandbruksbanken er lav (som i andre statsbanker) oglavere enn bl.a. hva Finansdepartementet har fastsattat samfunnets kalkulasjonsrente er (ikke minst når vitar hensyn til at den siste er en realrente og atlånerenter er fradragsberettiget på selvangivelsen).Det må derfor være rimelig at «passe stor» låneram-me ikke er så stor at alle får adgang til å låne alt detde kunne ha lyst til ved den gjeldende lånerente.

Et annet moment er jordbrukets skattemessigebegunstigelse ved at vedlikehold og modernisering avbolighus er fradragsberettiget (som renter).

Selv om vi korrigerer for disse momenter, vil denprivatøkonomiske forrentning av nyinvesteringervære høy — og kanskje større enn samlet lånerammesom Landbruksbanken har. Selv dette behøver ikkevære noen grunn til å utvide Landbruksbankenslåneramme. De inntekter som en oppnår i jordbruketi dag, gjenspeiler nemlig bare delvis en markedsøko-nomisk lønnsomhet. Det er snarere overskuddspro-duksjon og ikke en for liten produksjon i norskjordbruk, og den privatøkonomiske gode lønnsom-het skyldes mer et ønske om å jevne ut inntektsfors-kjeller jordbruk/industri. Derfor er det innført ord-ninger som skal sikre inntekter utover de som det ermulig å ta ut av markedet. Det er ulogisk hvis slikeinntekter i neste omgang skal føre til krav omutvidete lånerammer fra Landbruksbanken for åfinansiere bruksutbytting. (Når det likevel er slik,bør en kanskje overveie å bruke andre inntektsfor-mer enn salgsinntekter i større grad i jordbruket.)

Et siste moment som vi her skal nevne, erfølgende: Køen av lånesøkere i dag er neppe etuttrykk for det reelle privatøkonomiske lånebehovpr. i dag. Mange melder inn sine framtidige lånebe-hov fordi de vet at det er kø og at de må ha stått i k0kanskje flere år for å få lånene når de virkelig trengerdem. Kø fører alene til at køen blir enda storre, oginnmeldte lånebehov dekker såvel dagens som mor-gendagens lånebehov.

Vi kan under disse forhold ikke komme frem til«passende stor» låneramme til jordbruket ved åsummere privatøkonomiske lånebehov hos de enkel-te gårdbrukerne.

7. AvslutningHensikten med denne artikkelen har vært å kom-

me med noen motforestillinger til landbrukets kravom utvidede lånerammer for Landbruksbanken. Deter ønskelig at denne diskusjonen nyanseres og atpresisjonsnivået øker. Regneeksemplene» er illu-strasjoner. Jeg tror likevel at slike eksempler er etgodt grunnlag for en diskusjon av det samfunnsøko-nomiske effektivitetsmålet som jeg har stillt opp.

Blant annet synes jeg at det er sannsynliggjort atved å summere det privatøkonomiske lånebehov hosde enkelte gårdbrukere i dag, så vil en ikke komme


fram til næringens lånebehov når jordbruket ses isamfunnsmessig sammenheng.

En annen hovedkonklusjon er at jordbruket syneså ha «passe mye realkapital» ut fra et samfunnsøko-nomisk effektivitetskrav, og det er vanskelig åbegrunne en høyere kapitalandel i produksjonspro-sessene.

REFERANSERBruland, Kjell m.fl. (1965), «Produksjon og grenseproduktiviteter

for mjølkebruk og kornbruk i leirjordsbygdene på So-Østlandet». Memo fra Sosialøkonomisk institutt 21.1. 1965.

Eistrand, Eivind (1970), «Statistisk analyse av driftsgranskingenesmateriale ved EDB», Norges landbruksøkonomisk institutt,Oslo.

Giæver, Harald (1963), «Innsats og produksjon i landbruket».Norges landbruksøkonomisk institutt 1963.

Gulbrandsen, Odd, m.fl. (1969), «Jordbruksnäringens ekonomi»,Industriens Utredningsinstitut, Stockholm 1969.

Ringstad, Vidar (1966), «Økonometriske analyser basert på enproduktfunksjon med optimumsforlOp». Memo fra Sosialøko-nomisk institutt 23.2. 1966.

Romarheim, H. (1973), «Produktivitetsendringer i norsk jord-bruk». Norges landbruksøkonomisk institutt, Oslo.

Sandqvist, Eje, (1961), «Analys av produktivitetsförhållandena isvenskt lantbruk», Meddelanden fra Lantbrugshögskolan, Upp-sala.

Ressursregnskap og ressursbudsjettering

AVSTEINAR STROM

«Ressursregnskap skal gi oversikt over naturres-sursene og hvordan de utnyttes. Regnskapet vil væregrunnlaget for ressursbudsjettet som viser hvordanen ønsker å bruke naturressursene i de nærmeste åraframover.»

Disse definisjonene er hentet fra St. meld. nr. 102(1980-81). Meldingene er utarbeidet av Miljøvernde-partementet og beskriver det arbeid som har pågåttsiden januar 1978 med ressursregnskap. På prosjekt-basis har Byrået utarbeidet (ressurs)regnskap forarealer, energi og fisk. I meldingen trekkes detdessuten opp linjer for det videre arbeidet medregnskap og budsjett.

I regnskapet er ressursene delt inn i to hovedkate-gorier: Materialressurser (energi, fisk, tømmer, mi-neraler) og miljøressurser (areal, jord, luft og vann).Regnskapet for materialressursene gir eller vil ifremtiden gi opplysninger om

—beholdninger (reserver, naturkapital)—uttak—omforming—bruk

Miljøregnskapet er delt i to

—utslippregnskapet—tilstandsregnskapet

Dessuten er det rimelig å skille ut et eget Areal-regnskap. Dette vil gi oversikt over

—hovedbruk—tilleggsbruk—alternativbruk—planlagt bruk

Felles for alle regnskapene er at alle størrelsermåles i fysiske enheter.

Jeg er overbevist om at disse regnskapene vil gi (oghar allerede gitt) mye nyttig informasjon til forskeresom driver med studier av naturressurser og utnyttin-gen av disse og til planleggere og politikere. Innven-dingen mot det arbeid som çr blitt gjort eller kanskjeførst og fremst mot det arbeid som det sies skalkomme, er at det kan bli for mye og for detaljertinformasjon. Mer grovere inndeling av ressurseneeller færre enkeltressurser som det skal holdes styrpå, kan være en bedre veg å gå enn den som antydes imeldingen.

I et vedlegg til meldingen skrevet av StatistiskSentralbyrå forsvares opplegget med å regne i fysiskeenheter med bl.a. at «Verdsettinga (i kroner) avnaturbeholdningene er mye vanskeligere enn verd-settinga av f.eks. produksjonskapitalen». Dette følerjeg meg ikke overbevist om, beholdninger som skog,


fisk, olje- og gass og vannkraft bør kunne verdsettes ikroner. Et annet spørsmål er hva . en trenger slikeverditall til. Bruk av priser kunne imidlertid hahjulpet til ved aggregeringen av ulike, fysiske, menlikevel nært beslektede, ressurser. Byråets innvend-ing mot en slik framgangsmåte er at «pengeenheteneikke er konstante over tid. Stadige prisendringer gjørat det er vanskelig å sammenlikne tall for ulike år».Til å komme fra Byrået, opphavet til tallrike indeks-serier og fastpristall, er dette et — mildt sagt —overraskende utsagn.

Helt fri for økonomiske opplysninger vil ikkeressursregnskapet bli. Priser, produksjonskostnader,omfanget av økonomisk utvinnbare reserver kontrafysisk utvinnbare reserver, vil det også bli gittstatistikk over. For mange vil dette bli ny og nyttiginformasjon. Faren ligger i at det kan bli for myedetaljert og for mye fysisk informasjon løsrevet franasjonalregnskapet. Det sies at ressursregnskapetskal «samordnes» med nasjonalregnskapet. Denne«samordningen» er det viktig å få til.

Det annonseres i meldingen at det regelmessig(hvert år?, hvert fjerde år?) vil bli utarbeidetressursbudsjetter. Budsjettene vil bli presentert ifysiske enheter. Politikere inviteres altså til budsjett-diskusjon om hektoliter lodde, m3 gran og furu.Dette er ikke så nytt som det lyder. Stortinget har imange år diskutert ressurser som elektrisitet (pro-

duksjon pr. år, hvor mye som skal bygges ut totalt)og petroleum (produksjon pr. år og reserver) ifysiske enheter. Det jeg savner i meldingen er endiskusjon av hvilket budsjett som skal diskuteresførst, det tradisjonelle nasj onalbudsj ett/langtidspro-gram med måltall for privat og offentlig forbrukm.m. eller ressursbudsjettene. Skal privat forbruk ogØkonomiske størrelser få være bestemmende forutviklingen i utnyttingen av naturressurser eller skaldet være motsatt? Skal måltall for naturkapital haforrang? Selv om det flere steder sies nei til dettesiste spørsmålet, er det flere utsagn som gjør at jegtviler. Noen steder ordlegger en seg slik at det ser uttil at en kan få til begge deler samtidig.

Fysiske måltall for energiforbruket nevnes samti-dig som det også heter at budsjettene vil gi en «. . .oppdatering av kostnadsutvikling som igjen er bes-temmende for elprisen til alminnelig forbruk . . .».Her blir det da ikke plass til noe annet måltall enn detforbruk som gir pris lik kostnad (langtidsgrensekost-nad?) eller så blir det ikke plass til en annen pris ennden som er forenlig med måltallet. I det hele tatt erbudsjettsiden noe uklart presentert i meldingen. Hvaskal budsjettallene brukes til? Skal det utarbeidesbudsjettall for alle de fysisk målte størrelsene detopereres med i regnskapet og hvordan skal dissebudsjettene samordnes/evt. underordnes de tradisjo-nelle nasjonalbudsjett/langtidsprogram?

VENNSKAPSSAMBANDET NORGE—KINASØKER

Deltakere på studietur for okonomertil Kina

Etter forslag fra Vennskapssambandet Norge—Kina har Det kinesiske folkets foreningfor vennskap med utlandet tilbudt seg å arrangere en spesialturifor økonomer. Envesentlig del av turen vil bestå av foredrag og samtaler rundt problemstillinger hentetfra kinesisk økonomi. Utover dette vil det bli arrangert besøk i folkekommuner ogbedrifter, inkludert forskjellige eksperiment/prøvebedrifter.Turen vil bestå av inntil 24 personer inkludert en reiseleder fra VSNK. Besøket i Kinavil vare i 3 uker. Den vil høyst sannsynlig bli avviklet i løpet av mai 1982. Prisen pr.deltaker blir anslagsvis kr. 15 000 og inkluderer flyreise, opphold og alle utflukter iKina.Frist for foreløpig påmelding er 1. november 1981.

Nærmere opplysningerog skjema for foreløpig påmelding kan fås hos

VENNSKAPSSAMBANDET NORGE—KINABoks 6762 — St. Olavs Pl.Oslo 1


Ribu-utvalgets utredning omNord -Norgebanen

AVKÅRE N. EDVARDSEN

1. InnledningDebatten om Nord-Norgebanen er gammel. Det

var vel den sagnomsuste Hattfjelldal-presten OleTobias Olsen som satte den i gang, for godt og vel100 år siden. Siden har mange gått inn for bygging avbane i nord — og mange gått imot. I 1923 vedtokStortinget en samlet utbyggingsplan som ikke bareinnbefattet Nordlandsbanen Grong—Fauske med si-delinje til Bodø, men også en bane fra Balsfjord tilSætermoen i Troms. Av den omfattende utbygkings-planen fra 1923 er bare Sørlandsbanen og Nord-landsbanen til Fauske med linjen til Bodø blittrealisert. Strekningen Grong—Mosjøen ble åpnet i1940. Senere gikk det videre i etapper inntil streknin-gen Fauske—Bod0 ble fullført i 1962.

Ennå etter den annen verdenskrig var det mangesom tenkte seg en storstilet utbygging av jernbaner iNorge. I 1949 la en jernbanekommisjon fram enimponerende oversikt over vedtatte og foreslåtteanlegg. Etter den ville hele Norge bli dekket avjernbaner, og Nord-Norge ville få en sammenhen-gende stambane til Kirkenes med sidelinjer til Troms0og andre byer og større tettsteder. I dag er de allerfleste av disse planer forlengst glemt. Men kravet omen Nord-Norgebane lever fremdeles, og blir framførtmed den samme kraft nå som tidligere.

Da Nordlandsbanen ble åpnet til Fauske i 1958, såmange det som en selvfølge at den skulle føres viderenordover. Stortinget vedtok imidlertid en pause på10 år. Neste, og til nå siste, stortingsbehandling var i1972, etter at NSB i 1968 hadde lagt fram enutredning om eventuell forlengelse fra Fauske tilNarvik. Samferdselsdepartementet gikk da inn for enendelig skrinlegging av alle planer om videreføring.Stortinget fant imidlertid ikke å kunne slutte seg tildette, men henstilte istedet til Regjeringen å frem-skaffe en samfunnsøkonomisk analyse av spørsmålet.Det nylig oppnevnte Samferdselsplanutvalget (SPU)ble da pålagt denne oppgaven. Det la fram sinsluttinnstilling i juni 1977 — NOU 1977: 30A og B,NORSK SAMFERDSELSPLAN — hvor en behand-ling av Nord-Norgebanen var gitt stor plass.

Høsten 1977 ble det utnevnt en interdepartementalarbeidsgruppe med det primære mandat å utrede dedistriktspolitiske virkninger av en forlengelse avjernbanen fra Fauske. Arbeidsgruppen, kalt Ribu-

utvalget etter sin formann departementsråd Ribu, lafram sin utredning i mai i år, NOU 1981: 17,NORD-NORGEBANEN. Det er den som er emnetfor den påfølgende omtalen.

Foruten å utrede de distriktspolitiske virkningerskulle Ribu-utvalget også foreta nødvendig ajourf0-ringer av SPU's kostnadsanslag og transportprogno-ser. Det skulle legge til grunn de totale ressursram-mer som var trukket opp i Stortingsmeldingen omNorsk Samferdselsplan og belyse distriktspolitiskevirkninger av å anvende deler av disse ressurser tiljernbanebygging. Videre skulle det belyse konse-kvenser for de øvrige transporttilbud av en banefor -lengelse.

2. Hovedpunkter i utredningenI det følgende skal jeg redegjøre — av og til kanskje

noe summarisk — for hoveddeler av utredningen.Deretter skal jeg peke på hva jeg ser som sterke ogsvake sider ved arbeidet.

Utredningen, som er på ca. 70 sider, kan naturligdeles i to deler, en som gir bakgrunnsstoff tilanalysen (kap. 3-6) og en som gir selve analysen(kap. 7-9).

Som en del av bakgrunnsstoffet gjennomgås utred-ningen fra SPU fra 1977 og en utredning fra sammeår lagt fram av Nordland fylkes jernbanekomité.SPU behandlet i sin utredning 5 traséalternativer.Hovedalternativet var prosjektet Fauske—Narvik-Tromso med sidelinje Bjerkvik—Harstad. I sin drOf-ting samlet Ribu-utvalget seg om dette alternativet.SPU prosjekterte med store hastigheter, 120 km itimen i gjennomsnitt for persontog og 80 km i timenfor godstog. Det forutsetter få stasjoner, og SPUprosjekterte med 2 stasjoner mellom Fauske ogNarvik, 4 mellom Narvik og Tromso og 2 mellomBjerkvik og Harstad. Anleggsarbeidene var forutsattå ta 10 år (ferdig i 1990), med like store årligeanleggskostnader. Totale anleggskostnader (inkl.rente i anleggstiden) ble anslått (av NSB) til 5 492mill. kroner (priser 1.1. 1976). Summen ble omreg-net til en annuitet på 554 mill. kroner (avskrivningover 50 år og 10 pst. rente). Transportprognoseneble beregnet av TOI, som forutsatte at mestepartenav transportene vil bli overført fra andre transport-

Sosialøkonomen nr. 7 1981 9

midler. Bare 10 pst. av godstransportene og 36 pst.av persontransportene antas å bli nyskapt trafikk.Anslagene summerer seg opp til 292 000 trafikkenhe-ter pr. km bane i 1973(sum av ant. personkm og ant.tonnkm pr. km bane). Det tilsvarende tall for dagensNordlandsbane var 443 000 trafikkenheter pr. km.

Det økonomiske resultat for samfunnet (ekskl. enrekke indirekte virkninger) ble beregnet til et årligtap på 525,6 mill. kr. Den dominerende post i detteanslaget var selvsagt annuiteten for anleggskostnade-ne. SPU fant det meget vanskelig å plassere så storeanleggskostnader innenfor noen av de aktuelle inves-teringsrammer, og et flertall på 9 av 11 medlemmerkonkluderte med nei til banen.

Nordland fylkes jernbanekomité gikk sterkt inn foren forlengelse. Det samme hadde Tromskomitéenfor jernbane gjort i en tidligere utredning. Jernbane-komitéene regnet med større positive distriktsmessi-ge virkninger og forutsatte langt større trafikkmeng-der. De avviser også SPU's bruk av kalkulasjons-rente .

Arbeidsgruppen gir så en oversikt over dagensbefolkningssituasjon, næringsstrukturen og sysselset-tingen, og forsøker å skissere hvilke perspektiversom synes å avspeile seg. Med utgangspunkt ioverordnede politiske mål for landsdelen, befolk-ningsutviklingen, antakelser om yrkesdeltakelse m.v.gjør den visse anslag over behovet for nye arbeids-plasser fram mot år 2000. Drøftingen peker i retningav behov for et meget stort antall nye arbeidsplasser iårene framover.

I kap. 7 redegjør utvalget for næringsøkonomiskeanalyser og undersøkelser med sikte på å få framdistriktsmessige virkninger av en baneforlengelse.Det har fått gjennomført en sammenligning avutviklingen i industrisysselsettingen i kommuner iNordland med varierende grad av banetilknytningmed den tilsvarende utvikling i de øvrige kommuner iNordland og de kommuner i Troms som vil bli berørtav en baneforlengelse. På den måten har utvalgetprøvd å påvise systematiske forskjeller som kunnetilskrives jernbanen. Tilsvarende undersøkelser blegjort for industrisysselsettingen i konsumbasert indu-stri og for befolkningsutviklingen. Utvalget harimidlertid funnet det vanskelig å trekke klare tall-messige slutninger. Andre vekstimpulser har blandetseg inn og vanskeliggjort arbeidet. Likevel menerutvalget å kunne slå fast at banen til Fauske og Bock?)utvilsomt har trukket til seg bedriftsetableringer og atden derfor har vært en viktig vekstimpuls for dekommuner den går igjennom.

Under drøftingen av den betydning en jernbane-forlengelse kan ha for utbyggingen i distriktene,skisserer utvalget følgende to alternativer:a. Banen etableres uten at det skjer noen spesiell

koordinering med andre nye utbyggingstiltak.b. Banen utbygges koordinert med en sterk utbyg-

ging av industri og annen næringsvirksomhet medjernbanetransport som viktig forutsetning.

Alternativene må oppfattes som to mulige varian-ter av myndighetenes økonomiske politikk. Virknin-gen av en baneforlengelse vil kunne bli langt meromfattende hvis det føres en aktiv og koordinertutbyggingspolitikk. En slik politikk vil kreve enrekke ulike tiltak, eksempelvis tilrettelegging avindustriområder, av tilbringertransport, m.v. Størreindustrianlegg (f.eks. basert på vannkraft, eller påolje og/eller gass) vil kunne bruke jernbanen tiltungtransporter og til transport av innsats- og ferdig--varer. Et nærmere industrielt samarbeid på Nordka-lotten kan tilføre jernbanen betydelige transportopp-gayer.

Arbeidsgruppen antar alt i alt at alternativ a barevil gi beskjeden vekst, mens alternativ b vil kunne gibetydelige resultater. Den har derfor kommet til at etvilkår for å gå til denne store investeringen må væreat det arbeides med stor tyngde for utbygging ibanens influensområde, med etableringer som harfordel av å bruke jernbanen. Ut fra disse perspekti-ver forutser arbeidsgruppen at jernbanebyggingen vilmedføre visse geografiske forskyvninger og omlokali-seringer. Det meste av veksten må forventes i sentralangs banen. Gruppen forutser imidlertid også bety-delige ringvirkninger i større influensområder.

Arbeidsgruppen gir også en kort drøfting avmulige sysselsettingsmultiplikatorvirkninger av akti-viteten i anleggsperioden.

Videre har arbeidsgruppen innhentet en redegjør-else fra Forsvaret om den nytte Forsvaret antar å villefå av en forlenget Nord-Norgebane. En baneforlen-gelse vil i følge Forsvaret i meget høy grad forbedremulighetene for overføring av avdelinger ved bered-skap og i krig. Jernbanen vil redusere overføringsti-den, gi økt handlefrihet og sikkerhet og vil innebæreen betydelig kapasitetsøkning.

Prognosen for persontransportene er utført ved aten har anslått hva reisemønsteret ville ha vært i 1979hvis banen hadde vært der, hvoretter anslagene erframskrevet til 1990 ved anslåtte vekstrater. Det erbrukt to alternativer for vekstratene, alternativ I fra0,5 til 1,5 pst. og alternativ II fra 1 til 3 pst. Detpekes i denne forbindelse bl.a. på den «usedvanligsterke persontrafikkvekst på Nordlandsbanen 1978—80 (30 pst. vekst i 1978-79 over Majavatn), . . .», ogat jernbanen også generelt står i en gunstigere stillingi dag enn i begynnelsen av 1970-årene. Anslagene for1990 ligger henholdsvis 57 pst. og 78 pst. over SPU'sanslag.

Også for godstrafikken er prognosene fremkom-met ved at en har anslått dagens monster hvis banenallerede var der, og så har framskrevet anslagene til1990 ut fra visse vekstforutsetninger. Det innenlands-ke godstransportarbeid har vokst omtrent i takt medbruttonasjonalproduktet i tiden 1965 til 1979. Detregnes med en årlig vekst i BNP på 1-2 pst. for denærmeste årene, og arbeidsgruppen mener det kanvære rimelig å anta en vekst i godstransportene påden forlengede bane i nærheten av dette. Det pekes


imidlertid også på at NSB har hatt en meget gunstigutvikling i Nord-Norge i 70-årene, med hele 9,7 pst.stigning pr. år i godstransportene over Fauske i1973-78, og at en bane helt til Tromso vil favorisereden transportform som har fordeler av lange avstan-der uten omlasting. Ut fra disse betraktningeneender utvalget opp med en vekstrate på 2,5 pst. sombasisalternativ (alternativ I). For å ivareta de muligevirkninger av en mer aktiv utbyggingspolitikk, samtmulige virkninger av oljevirksomhet, har gruppenogså beregnet en godsprognose på basis av 5 pst.årlig vekst (alternativ II). De to transportprognoseneligger 15 og 54 pst. over SPU's prognose.

For person- og godstransport tilsammen gir tran-sportprognosene 655 000 trafikkenheter pr. km vedalt. I og 885 000 trafikkenheter pr. km ved alt. II forden forlengede bane i 1990. Til sammenligning vartrafikktettheten for hele NSB 1 253 000 enheter pr.km og for Trondheim—Bodø 710 000 enheter pr. km i1987.

Ved den samfunnsmessige analyse av banen søkerarbeidsgruppen å stille sammen de fordeler ogulemper den mener å kunne gi brukbare tallanslagfor. En betydelig post er kalt ressursbesparelse vedandre transportmidler ved overføring av transportar-beid til jernbanen. I forbindelse med denne postanføres at en overføring av en bestemt mengdetransportarbeid ikke nødvendigvis vil gi tilsvarenderessursbesparelser ved andre transportmidler, i hvertfall ikke på kort sikt. SPU tok hensyn til dette ved åforutsette at bare 50 pst., alternativt 85 pst. , av detoverførte trafikkarbeide gir utslag i tilsvarende res-sursbesparelser. Arbeidsgruppen har brukt de sam-me andeler, med 50 pst. som hovedforutsetning.

Anleggskostnadene er anslått av NSB til 4 433mill. kroner (uten elektrisk drift). Summen er omreg-net til en annuitet på 429,2 mill. kroner i 1980-priser.Kalkulasjonsrenten er satt til 7 pst. I anleggsbeskri-velsen er det gitt den interessante opplysning atp.g.a. usikkerhet om bergartsfordelingen i tunnel-strekningen i Nordland har det ikke vært mulig åavgjøre om profilboring kan anvendes, noe som i såfall kunne bety en vesentlig nedkorting av anleggsti-den. Hvor sannsynlig det kan være at profilboringkan anvendes — på hele eller på deler av strekningen —,og hvilke kostnadsbesparelser som kan bli aktuelle,gis det ingen antydning om.

Anslåtte fordeler og ulemper er satt opp i følgendeoppstilling:

Ressursbesparende andre trsp.midler(50 pst. av overføringen) 171,3 mill kr.

Tidsgevinster for nåværendetrsp.brukere 13,4 »

Nytte av nyskapt trafikk (alt. I) 95,8 » »

Kapitalkostnader 4292 » »

Driftskostnader ± 175,0 » »

Tilbringerkostnader ± 11,0 » »

Netto resultat ± 334,7mill. kr.


Antas det at ressursbesparelsene ved overføringmotsvarer 85 pst. av overføringen, forbedres resulta-tet med 56 mill. kroner. Hvis en bruker høyesteprognosealternativ (alt II), forbedres resultatet med20 mill. kroner. Og hvis en bruker 5 pst. kalkula-sjonsrente, forbedres resultatet med 130 mill. kroner,mens det svekkes med 250 mill. kroner ved en rentepå 10 pst.

Det tallfestede resultat må så veies opp mot andrefordeler og ulemper som ikke er forsøkt kvantifisert.Dette er ikke gjort. Etter arbeidsgruppens mening erdet særlig en rekke positive virkninger som ikke erkommet med i talloppstillingen. Spesielt nevnes:Arbeidsplasser under byggeperioden, ringvirkningerfor distriktene i samme periode, nye arbeidsplasserpå lengere sikt, ringvirkninger som følge av vekst ivareproduserende virksomhet, Okt trivsel ogtrygghet.

Arbeidsgruppen peker på at hvis deler av arbeids-stokken ved anleggene kan rekrutteres blant arbeids-ledige, kan det hevdes at alternativkostnadene forarbeidskraft er lavere enn de fulle lønnskostnader. Etregneeksempel viser at hvis 2/3 av arbeidsstokkenrekrutteres fra arbeidsledige, og hvis den realøkono-miske verdi av deres innsats settes til halvparten avderes lønn, vil det redusere kapitalkostnaden med 20mill. kroner pr. år. Den fordelen at arbeidsledige kansysselsettes i andre aktiviteter i distriktet som følgeav ringvirkninger fra anleggsarbeidene, har gruppenikke forsøkt å tallfeste. Heller ikke har den forsøkt åtallfeste tilsvarende fordeler etter at banen erkommet.

Andre nyttevirkninger er nevnt i avsluttende kom-mentarer. I samsvar med sitt mandat har arbeids-gruppen ikke trukket noen konklusjon om hvorvidtjernbanen bør forlenges.

3. Noen kritiske kommentarer

I det følgende vil jeg gi noen kommentarer tilutredningen. Jeg vil da innledningsvis si at jegbetrakter utredningen som et meget innholdsrikt oginteressant dokument, som det må ligge et betydeligog samvittighetsfullt arbeid bak. Med hensyn tilredigering og presentasjon kunne den nok værtadskillig forbedret. Som den nå er, blir det mangegjentakelser og noe uryddighet i stoffpresentasjonen.Den er derfor vanskeligere å lese med full forståelseenn den burde ha vært. (Jeg antar at den knappetidsfrist har skylden for disse svakhetene.) Mentotalinntrykket er, som sagt, klart positivt.

Likevel har jeg en del kritiske anførsler, som jegskal gi i det følgende.

Utredningen bærer preg av stor påpasselighet oggodt skjønn når det gjelder å få med, i alle fallverbalt, omstendigheter som bør veies inn. Menhvordan har holdningen vært til usikkerhet? Ettermin mening er det i en samfunnsøkonomisk analyseriktig å arbeide med anslag som ligger nær opp til

11

forventede størrelser. Fra et samfunnsøkonomisksynspunkt er det i og for seg like betenkelig at manforkaster et prosjekt som burde vært akseptert, somat man aksepterer et prosjekt som burde værtforkastet. I en bedriftsøkonomisk analyse må det oftearbeides med «forsiktige» anslag, med risiko-tilleggpå kostnader og risiko-fradrag på gjenytelser, oggjerne med desto større risiko-korreksjoner jo størreusikkerheten er. Hensikten er selvsagt 4 gardere segmot utfall som i bedriftsøkonomisk målestokk kanvære katastrofale.

Et spørsmål som melder seg etter gjennomlesningav utredningen, er om utvalget, kanskje uten å hatenkt igjennom forholdet, har arbeidet med slikerisiko-korreksjoner, og om det har ført til en syste-matisk skjevhet i framstillingen. Jeg skal ta for megen del punkter spesielt.

Om anleggskostnadene opplyses det som nevnt atp.g.a. usikkerhet(!) om bergartsfordelingen på denlengste tunnelstrekningen har det ikke vært mulig forNSB å avgjøre om fullprofilboring kan brukes, noesom i så fall vil nedkorte anleggstiden vesentlig. Erdette slik å forstå at det godt kan hende at fullprofil-boring kan anvendes, men at siden det ikke kanavgjøres sikkert i dag, har man kalkulert med enbetydelig dyrere anleggsframdrift, for å være på densikre side? Kanskje det er mest realistisk å anta atfullprofilboring kan anvendes på en del av streknin-gen. I alle tilfeller melder spørsmålet seg om det ikkeburde vært beregnet et lavere anslag for anleggskost-nadene.

Når det gjelder muligheten for å bruke arbeids-kraft som ellers ville vært ledig, sier utvalget at tiltross for stor usikkerhet har det likevel ved etregneeksempel villet vise virkningen av en slikforutsetning. Etter min oppfatning må det være mestrealistisk å anta at Nord-Norge vil bli plaget avledighet også i kommende ti-årsperiode. Jeg kan ikkese at det hefter noen stor usikkerhet ved en slikantakelse. I alle fall burde saksforholdet vært merinngående behandlet — eksempelvis begrunnes ikkehvorfor den realOkonomiske verdi av arbeidernesinnsats bare er satt til halvparten av deres lønn — ogkorreksjonen burde vært tatt inn i basisoppstillingenog ikke bare etterhengt som et regneeksempel somen tar med tross for den usikkerhet . . .».

I forbindelse med persontransportprognosene pe-ker utvalget på en rekke forhold som i og for segskulle trekke i retning av høyere vekstanslag. Særligsterkt virker opplysningen om den betydelige veksteni persontrafikken på Nordlandsbanen i 1978-80 (30pst. over Majavatn i 1978-79). Likevel ender utvalgetopp med beskjedne veksttall, fra 0,5 til 1,5 pst. underalt. I og fra 1 til 3 pst. under alt. II. Og i resten avfremstillingen inngår alt. I i «basisprognosen» mensalt. II trekkes inn ved partielle regneeksempler.Burde en ikke forvente større vekstprosenter for enjernbane som forbinder byene Bodø, Narvik, Har-stad og Tromsø, med de farts- og komfortkvaliteter

som her vil bli aktuelle. Har utvalget foretattusikkerhetskorreksjoner?

Det samme spørsmål kan stilles for godstransport-prognosene. Her sier utvalget at hvis en kan regnemed en aktiv politikk som stimulerer etableringersom kan nyttiggjøre seg jernbanen rasjonelt, og hvisen kan regne med transportmessige virkninger avoljevirksomheten, er 5 pst. vekst fram til 1990 mestrealistisk. Likevel er det 2,5 pst. som settes inn i«basisprognosen» mens 5 pst. inngår i partielleeksempler. Mener ikke utvalget det er mest realistiskå regne med en slik aktiv politikk? Og hva trorutvalget om utsiktene til olje-relatert aktivitet iNord-Norge? Er ikke en antakelse om 5 pst. vekst igodstransportene alt i alt mer realistisk enn et anslagpå 2,5 pst.? Heller ikke 5 pst. er vel noe stort tall.Eksempelvis vokste jo godstransportmengden overFauske—Bod0 med hele 9,7 pst. pr. år i 1973-78. Ogsom utvalget selv nevner, vil en bane helt til Troms0styrke den transportform som har fordel av langeavstander uten omlastinger.

Overføring av transportarbeid fra andre transport-midler frigjør ressurser hvis verdi bør tilleggesjernbanen som en fordel. Som nevnt fremholderutvalget at slik overføring ikke nødvendigvis vilmedføre tilsvarende ressursbesparelser, i alle fallikke på kort sikt. Utvalget har anslått verdien av slikeressursbesparelser etter 3 alternativer: 100 pst. be-sparelse, 85 pst. besparelse og 50 pst. besparelse.Etter mitt skjønn virker det underlig å regne medbare 50 pst. besparelse som en varig tilstand. Er ikke85 pst. det mest realistiske? Men det er 50 pst. som,brukes i basisoppstillingene. Forskjellen i resultatbe-regningene er hele 56 mill. kroner pr. år.

Det er altså, såvidt jeg kan se, gode grunner til åanta at det ikke er forventningsverdier, men forsik-tige anslag som inngår i hovedoppstillingene i utred-ningen. Niår så andre anslag føres inn bare somregneeksempler, med endring av en enkelt størrelsehver gang, vil det lett gi et bilde som er systematiskfordreid i negativ retning.

Jeg vil også peke på et annet forhold som jegmener er av meget stor betydning. Det gjelderveksten i driftsstørrelsene etter 1990. Det ser ut somom utvalget har valgt id se bort fra slik vekst, kanskjefordi SPU i en av sine fOlsomhetsberegninger kom tilat en årlig trafikkøkning på 2 pst. etter 1990 bareville gi et lite utslag i det beregnede resultat. IRibu-utvalgets resultatberegninger vil imidlertid envekst etter 1990 kunne slå ut på en ganske annenmåte, fordi de tallene det i tilfelle blir beregnet vekstfor, er mye større. Eksempelvis vil et prosjekt medanleggskostnader på 4 milliarder kroner fordelt på 8år og med netto gjenytelser på 200 mill. kroner førstedriftsår (1990) ha positiv nåverdi hvis gjenytelsenevokser med 4 pst. pr. år og kalkulasjonsrenten er7 pst.

Forts. side 17.


Norske tippere —hvor gode er de?

AVFORSKER KJELL STORDAHLTELEVERKETS FORSKNINGSINSTITUTT

Artikkelen presenterer flere overraskende resultater om tipping i Norge. Det er vistat den gruppe tippere som i 70-årene benyttet seg av fotballkunnskap, tapte mer pr.tipperekke enn de som tippet tilfeldig. Resultatene er signifikante, slik at dette ogsåvil være tilfelle i fremtiden dersom «tippeekspertene» ikke endrer sin måte å tippe på.Det er også vist at tippesystemer har marginal betydning for tipperne. For å tjenepenger på å tippe, må det utvikles meget avanserte modeller for predikering avkampresultatene.

1. Tipping i NorgeI året 1979 spilte norske tippere for første gang for

over en milliard kroner. Det vil si en innsats pågjennomsnittlig 20 millioner kroner i uka. Fordelesdette på hele befolkningen, betyr dette at hverinnbygger gjennomsnittlig sendte inn 10 rekker hveruke. Tippingen har altså en veldig appell, og dettil tross for at kun 50% av innsatsen betales tilbake.I pengelotteriet og i totalisator spill er tilbake-betalingsprosenten en god del høyere, mens omset-ningen er betraktelig lavere.

2. Hvor godt gjor de spillere det som tipper tilfeldig?Mange tippere i Norge setter opp sine tips helt

uavhengig av hvilke lag som er satt opp på kupongen.Noen kaster terning eller fyrstikkesker eller foretarloddtrekning for å finne frem til kamputfallene.Andre igjen har en gang for alle laget bestemteutgafigsrekker som de leverer spilleomgang etterspilleomgang. En slik form for tipping som ikkebaserer seg på fotballkunnskap, kalles tilfeldigtipping.

Den øvrige del av tipperne, de som tipper systema-tisk, benytter kunnskap om lagenes formkurve,plassering på tabellen, tegnfordeling etc. når desetter opp sine tippetegn.

Kjell Stordahl er cand.real med statistikk hovedfag fra 1972.Ansatt som stipendiat og deretter forsker ved Televerkets forsk-ningsinstitutt. Hans arbeidsområde den første tiden var markeds-undersøkelser, prognoser og utvikling av modeller for etterspør-selen etter nye teletjenester. Senere har han arbeidet medmodellering og kontroll av teletrafikkprosesser ved bruk avtidsrekkeanalyse og køteori.

Et aktuelt spørsmål som kan stilles er: «Hvor myebedre gjør de spillere det som tipper systematisk iforhold til de som tipper tilfeldig?» Svaret her erimidlertid overraskende. De som tipper systematisk,gjør det dårligere enn de som tipper tilfeldig.

Det som kjennetegner de som tipper tilfeldig, er atde sprer sine tipperekker jevnt utover uten å prefe-rere spesielle rekker i motsetning til de som tippersystematisk. Et system som er representativt for desom tipper tilfeldig, er systemet der alle kamper påkupongen helgarderes. I dette systemet benyttes detikke fotballkunnskap og ingep rekker er preferert iforhold til andre.

Siden det er 12 kamper på kupongen og hver kamphar 3 mulige utfall, H, U, B, må systemet inneholde312 = 531 441 rekker. Totalt vil altså et slikt systemkoste kr 265 720,50 pr. uke.

En tipper som sender inn samtlige 531 441 tippe-rekker, vil få

1 12-er24 11-ere

264 10-ere

Dermed kan det for ulike spilleomganger beregneshvor godt et slikt system kommer ut. For å fåsignifikante resultater, er dette gjort for 518 ukersom utgjør samtlige spilleomganger i 70-årene.

I tabell 1 er det angitt gjennomsnittlig utbetaling ide tre premieklasser for de ulike år og i tillegginntjeningen pr. rekke for systemet basert på helgar-dering av alle kampene.

Den 12/5 1974 ble kostnad pr tipperekke hevet frakr 0,25 til kr 0,50. For A få sammenlignbare størrelseri tabellen, er premiene for tidligere spilleomgangermultiplisert med 2.


Tabell 1. Gjennomsnittlig premieutbetaling og prosentvis inntjening pr. rekke ved tilfeldig tipping 1970-79.

År Antallspilleomganger

Gjennomsnittlig12-er premie



Prosentvisinntjeningpr. rekke

Standardavvikinntjening

1970 511971 511972 521973 521974 521975 521976 521977 521978 521979 52

Gjennomsnitt70-79

/1.

64 76853 88052 76053 77174 28648 65958 33350 04767 11563 327

2 2192 0961 6881 8442 9251 8611 9301 7532 2942 193

182154132145216150151138171175

63554851765054486361

1011

78

1478586

58 692 2 080 161 57 2.8

Kolonnen helt til høyre i tabellen angir standardav-viket, sye, for den gjennomsnittlige inntjening.

nx11'7

der N er antall spilleomganger og

nx = 11

(x i – r() 211 NN– E

i=1N

der Tc = —1 E x i og xi er inntjening for uke iN

i:=1Det fremgår av tabellen at en tipper som leverte

inn et system der alle kampene var helgardertsamtlige spilleomganger i 1970-årene, ville inntjene57% av innsatsen. Dette betyr at de spillere som idenne perioden har tippet tilfeldig, har tjent inn 57%av innsatsen. A/S Norsk Tipping har i samme periodebetalt ut 50% av den samlede innsatsen fra spillerne ipremier. Siden spillerne kan deles i to grupper – desom tipper tilfeldig og de som tipper systematisk,betyr dette at de som tipper systematisk ved åbenytte fotballkunnskap har gjort det dårligst i denneperioden.

Ved å studere standardavviket for gjennomsnittliginntjening pr. uke, kan det vurderes om det som erskjedd i 70-årene kan skyldes tilfeldigheter. Tabellenviser at standardavviket er 2,8%. Under forutsetningav at inntjeningen pr. uke er tilnærmet normaltfor-delt, vet vi at et avvik fra estimert verdi (som er 57%)med mer enn 2 ganger standardavviket, kun fore-kommer med sannsynlighet 0.05 (Owen 1962).

Det kan derfor med stor sikkerhet slås fast atsystemtipperne også i fremtiden vil gjøre det dårlig-ere enn de som tipper tilfeldig hvis de ikke reviderersin måte å tippe på.

3. Hvor godt tippes det?Etter å ha konstatert at de som tipper tilfeldig gjør

det bedre enn de som tipper systematisk, er detbegrunnet å , undersøke hvor gode de norske tipperneer til å sette opp tipperekker.

Et mål på hvor godt det tippes er treffsannsynlig-het pr. kamp, p, som er definert som sannsynlighetenfor at en kamp er riktig tippet. A priori vil de somtipper tilfeldig ha en treffsannsynlighet pr. kamp på0,33, mens en som benytter fotballkunnskap vil ha entreffsannsynlighet som er høyere enn dette.

A/S Norsk Tipping finner hver uke hvor mange12-ere, 11-ere og 10-ere det har blitt inneværendespilleomgang, men det foretas ingen liknende utsilingav antall 9-ere, 8-ere etc. Siden fordelingen overantall rette ikke er kjent, må det foretas en indirekteestimering av treffsannsynligheten.

I første omgang ønsker vi å finne hva treffsannsyn-ligheten var for den gjennomsnittlige tipperekke somble levert inn et bestemt år.

Det tas da utgangspunkt i X12 som er dengjennomsnittlige 12-er premie for året. Den erdefinert som sum utbetaling for 12-ere dette åretdividert med totalt antall 12-ere samme år. I tabell 1er det også oppgitt gjennomsnittlig 12-er premie foråret. Dette er imidlertid gjennomsnittlig 12-er pre-mie på ukebasis og derfor ikke den samme som X12.

For året 1979 eksempelvis, var X12 = kr 8 320, mensgjennomsnittet på ukebasis var kr 63 327,–. Årsakentil at X12 er minst, skyldes at når det en uke er småpremier, vil det også være mange 12-ere.

La så:

- L være omsetningen i kroner til A/S Norsk Tippingdette året

– M være antall innsendte rekker i løpet av året- N12 være antall 12-ere i løpet av året

Relasjonen mellom omsetningen L i kroner ogantall innsendte tipperekker M er

L=--M (1)

Dessuten vet vi at halvparten av omsetningenbetales ut i premier, hvorav en tredjedel i hverpremiegruppe.

Dette medfører

N12 • X12 = 4 • -4 • L

(2)

1 4 SosialOkonomen nr. 7 1981

Tabell 2. Treffsannsynlighet, p, pr. kamp for den gjennomsnittlige tipperekke.

År 1970

1971

1972

1973

1974

1975

1976

1977

1978

1979

Total

P

0.36

0.40

0.36

0.39

0.37

0.37

0.38

0.37

0.37

0.38

0.378

En tippekupong består av 12 kamper. Treffsann-synligheten for en kamp er p. Da alle kampene kananses som uavhengige, vil p 12 være sannsynlighetenfor at en kupong skal gå inn med 12 rette.

Følgelig er

12 N12

11 =

Ved å sette inn (1) og (2) i (3) og så løse medhensyn på p, fås

p = .N/ 12x 12

(4)

På basis av 1970-79 er treffsannsynligheten pr.kamp for den gjennomsnittlige tipperekken beregnetved bruk av likning (4).

Tabell 2 viser at treffsannsynligheten pr. rekke de10 siste årene er 0.378 for den gjennomshittligetipperekke som leveres inn. Dette gjennomsnittetforårsakes av både tippere som tipper systematisk ogtilfeldig. Treffsannsynligheten for de som tippersystematisk må dermed være en del høyere enn0.378.

Den estimerte treffsannsynligheten, p, variererimidlertid mye fra spilleomgang til spilleomgang. Fårsystemtipperne mange av sine tips til å gå inn, vil p blistor. Dersom det skjer mange overraskelser påkupongen, vil systemtipperne for en stor del bommemed sine tips, hvilket fører til at p blir liten og dagjerne mindre enn 0.33.

Ved å sette p = 1/2 i likning (4) fås

X12 = = 44 287

Når 12-er premien overstiger kr 44 287,—, er det ettegn på at systemtipperne ikke har tippet bedre ennde som tipper tilfeldig, men snarere dårligere.

Hvis vi eksempelvis tar utgangspunkt i de 52spilleomgangene i 1979, har 12-er premien værtstørre enn kr 44 287,— i 28 av de 52 spilleomgangene.Dette viser at «tippeekspertene» ofte tipper dårlig.Årsaken til at «tippeekspertene» har dårlig inntje-ning skyldes ikke bare at de som gruppe tipperganske likt og altså som regel får små premier nårderes rekker går inn, men også at de ganske oftetipper dårlig og faktisk ikke bedre enn de som tippertilfeldig.

4. Bruk av tippesystemerI Norge er det et godt marked for tippesystemer.

Daglig averteres det nye og gamle systemer om

Sosialokonomen nr. 7 1981

hverandre i avisene. Likeledes utgis det bøker medstørre samlinger av tippesystemer og systemeneselger godt.

En del av de systemer som er gitt ut, har vært galtkonstruert. Andre systemer markedsføres på en slikmåte at folk flest forledes til å tro at systemene eradskillig bedre enn hva som er i iilfelle. Mange tipperekjøper system etter system for å kunne forbedre sintipping, og alle er på jakt etter supersystemet somskal hjelpe dem til å tjene penger på tippingen.

Årsaken til at tipperne stadig kjøper nye systemerer at det er vanskelig å sammenlikne de ulikesystemene. En metode for å sammenlikne systemerer gitt i (Rygg, Stordahl (1979)). Metoden forutsetterimidlertid en viss kjennskap til statistisk metodikk.

Det vil i det følgende bli vist at selve tippesystemethar marginal betydning for en tipper. Det er andrefaktorer som har en klart større effekt.

Systemtipperne bruker sin fotballkunnskap til åpredikere kamputfallene på tippekupongen. Densamling av kamputfall som tipperen anser for å væremest sannsynlig, kalles utgangsrekken. Med basis ien gitt utgangsrekke vil et tippesystem angi et settmed tipperekker etter et fast mønster.

Hvis treffsannsynligheten pr. kamp for en tipper erp, vil, som tidligere vist, sannsynligheten, P, for atutgangsrekken skal gå inn med 12 rette være:

P = p12

La oss så betrakte et meget vanlig utgangsrekke-system. Systemet er basert på at k kamper komple-mentærgarderes (er utgangstipset H, settes det UB).De øvrige kamper settes så opp identisk medutgangsrekken. Dette blir i alt 2' rekker. Derettervarieres de kamper som skal komplementærgarderes.Resonnementet bak et slikt system er som følger:«Det er lite sannsynlig at alle utgangstipsene gårinn, men mer sannsynlig at 12-k av utgangstipsenegår inn.» Dette er i og for seg riktig, men det må ogsåtas hensyn til at det er nødvendig d sette opp sværtmange rekker i siste tilfelle.

La treffsannsynligheten for en tilfeldig valgt rekkei dette systemet være Pk . Da er:

p k = p 12-k (L)k

2

Vi har 3 mulige kamputfall. Siden treffsannsyn-ligheten for utgangstipset er p, vil 1- i.-2 være sannsyn-ligheten for at kampen får et gitt annet utfall ennutgangstipset. Forholdet fk angir hvor mye mer

15

(3)

P k

0.330.350.400.50

1.001.081.332.00

2

1.001.161.784.00

3

1.001.252.378.00

4

1.001.353.16

16.00

1.001.454.21

32.00

6

1.001.565.62

64.00

Tabell 3. Angivelse av f- for ulike verdier av p og k.Pr

sannsynlig utgangsrekken er i forhold til en tilfeldigvalgt rekke fra systemet.

Pk

Dette forholdet er i tabell 3 fremstilt som funksjonav p og k.

Tabellen viser eksempelvis at utgangsrekken til entipper som har treffsannsynlighet p = 0,40, vil ha 3ganger så stor sannsynlighet for å inntreffe som enrekke fra et system der 4 av kampene er komplemen-tærgardert. Slike tippesystemer bidrar derfor ikke tilå optimere sannsynligheten for å få 12 rette.

Det tippesystem som er sannsynlighetsmessig opti-malt for 12 rette, utgjøres av utgangsrekken og såvanlige garderinger så tett inntil utgangsrekken sommulig. Dette er et system som alle tippere kan settedirekte opp. Andre tippesystemer som er basert påspredte rekker, vil kunne gi premier oftere, mensdette systemet til gjengjeld vil gi flere premier når detfOrst går inn.

Hittil har de fleste konstruerte systemer blittmarkedsført ved utsagn om at bruk av systemene viløke sjansen for 12-er, evt. sjansen for premie. Sidendet er lite å hente på dette feltet, burde systemkon-struktørene heller utvikle tippesystemer som tarhensyn til de forventede premiene. Med basis iutgangsrekken kan det konstrueres et sett medtipperekker som forventet vil gi høye premier hvis degår inn samtidig med at de har en forholdsvis brukbarsannsynlighet for å gå inn.

5. Predikering av kamputfallDet er rimelig å tro at svært mange tippere

benytter tegnforslag som er satt opp i avisene somsine utgangstips. Dette fører til at mange tippere haridentiske predikeringer og dermed også identiskerekker. Når kamputfallene en uke ligger nær opp tilde utgangstips som en avis har foreslått, er detinnlysende at det må bli svært små premier. Dette ernoe av forklaringen på at systemtipperne har liteninntjening.

Det kan skilles mellom subjektiv og objektivtippeinformasjon. Den subjektive består av denenkelte journalists vurdering av de ulike lags form-kurve, kampresultater og hans predikeringer. Denobjektive informasjonen består av konkrete kamp-resultater, lagenes plassering på tabellen, etc.

Ved å benytte objektiv informasjon i form av data,kan det lages modeller som beskriver de ulike lagsformkurve. Dermed kan det lages prediksjoner ellerprognoser for kamputfall som ikke er basert påsubjektiv vurdering. Eksempel på en slik modell ergitt i (George 1980). Den engelske professoren ikybernetikk Frank George har laget en modell basertpå data fra omlag 3 000 fotballkamper. I modellen erdet estimert hvor stor sannsynlighet hjemmelaget harfor å vinne, betinget av hvor gode kampresultater dethar hatt i de siste ukene og betinget av hvor godekampresultater bortelaget har hatt.

Det er også mulig å sette opp mer raffinerteModeller basert på regresjonsanalyse eller tidsrekke-analyse .

Nøkkelen til å gjøre det godt i tipping, er å hametoder som gir gode predikasjoner av kamputfalle-ne. Prediksjonene må imidlertid være meget godedersom forventet premie skal være større enn inn-satsen.

Ved å føre statistikk kan en tipper lett beregnehvor gode hans prediksjoner er. Antall korrekteprediksjoner er binomisk fordelt med parameter.p, som er treffsannsynligheten pr. prediksjon, ogparameter, K, som angir totalt antall prediksjoner.

Treffsannsynligheten kan også benyttes til å vur-dere garantitabellen for ulike tippesystem. Dette ergjort mer inngående i (Rygg, Stordahl 1979).

6. Premiestørrelse og kamputfallPremiestørrelsen er avhengig av flere faktorer.

Men mest av alt er premiestørrelsen avhengig av omkamputfallene på kupongen ligger nær opp til avise-nes. Gjør de det, blir det små premier. Har detskjedd mange overraskelser sammenlignet med avi-senes prediksjoner, blir det store premier. Premie-størrelsen er dessuten avhengig av tegnfordelingen.

Etter at en tipper har satt opp sine predikeringer,bør han når han setter opp sine tipperekker, tahensyn til forventet premiestørrelse for ulike tegnfor-delinger. Med basis i samtlige 518 spilleomganger i70-årene er det beregnet gjennomsnittlig 12-er pre-mie som funksjon av antall hjemmeseirer, uavgjortog borteseirer på kupongen. I løpet av denneperioden var gjennomsnittspremien for 12-er kr58 692,-.

Tabell 4 viser at den forventede 12-er premie avtarmed antall hjemmeseirer på kupongen og øker medantall uavgjort på kupongen. Samtidig er det entendens til svak økning i premien med antall borte-seirer på kupongen.

En del av de oppgitte tall er kun basert på noen fåspilleomganger. Dette gjelder eksempelvis de rubrik-ker der det er 10-11 hjemmeseirer, 8-9 uavgjort og,8-9 borteseirer. Dette betyr at hvis nye spilleomgan-ger adderes til, vil gjennomsnittstallene kunne endreseg markant. Det er angitt - i tabellen for tegnforde-linger som ikke har forekommet i 70-årene.

16

Sosialøkonomen nr. 7 1981

Tabell 4. Gjennomsnittlig 12-er premie som funksjon avantall hjemmeseirer, uavgjort og borteseirerpå kupongen.

Gjennomsnittlig 12-er premie i kroner.Antall

Hjemmeseirer

Uavgjort

Borteseirer

0 178 000

10 000

22 0001 111 000

19 000

50 0002 106 000

36 000

48 0003 105 000

47 000

60 0004 78 000

66 000

59 0005 44 000

82 000

67 0006

33 000

112 000

56 0007

28 000

123 000

78 0008

23 000

57 000

30 0009

11 000

147 000

95 00010

5 00011

2 00012

Informasjon som dette — gjerne fordelt på norskekamper og på engelske kamper og gjerne spaltet opppå de konkrete tegnfordelinger (eksempel: 5 H, 3 U,4 B), bør ha avgjørende betydning for tipperne nårde setter opp sine tipperekker.

7. KonklusjonDet er påvist at de tippere som benytter seg av

fotballkunnskap, får tilbake mindre enn 50% av det

de spiller for. Årsaken til at disse tipperne gjør detdårligere enn de som tipper tilfeldig, skyldes nok foren stor del at de baserer mye av sin tipping påavisenes vurderinger. Dette fører til lave premier.

For å forbedre tippingen, bør tipperne sette oppegne predikeringer av kamputfallene og da heltuavhengig av avisenes subjektive vurderinger. Detbeste er å lage modeller basert på data fra tidligerekamper som kan benyttes til predikeringer. Despilleomganger der ens egne predikeringer blir sværtlike med avisenes, lønner det seg neppe å satse særligmye.

De ulike tippesystemer er til marginal hjelp fortipperne. Noe supersystem finnes ikke. I steden for åbruke mye energi og penger på tippesystemer, børtipperne heller konsentrere seg om å finne frem tilgode metoder for predikeringer samt å finne frem tilen optimal måte å spre rekkene rundt utgangsrekkenved å ta hensyn til de forventede premier ved uliketegnfordelinger.

REFERENSER

George F. (1980) oA challenge to win the pools» New Scientist 20March.

Owen D. B. (1962) «Handbook of statistical tables» Addison-Wesley Publication. Reading Massachusetts.

Rygg M, Stordahl K (1979) «Tipp bedre — Vinn mere». Dreyersforlag, Oslo.

RIBU- UTVALGETS UTREDNING OMNORD-NORGEBANEN

Forts. fra side 12

Min konklusjon må bli at Ribu-utvalgets utredninghar en rekke interessante drøftinger, betraktningerog beregninger om det formidable beslutningsprob-lem som spørsmålet om en forlengelse av Nord-Norgebanen er, men at leserne antakelig vil få et

fordreid bilde av sakskomplekset på grunn av denmåten usikkerheten er håndtert på. Og det gjenstårnok ennå et betydelig klargjørings- og tallfestingsar-beid før en rasjonell avgjørelse kan tas.

Sosialøkonomen nr. 7 1981 17

Mum- Om

psimusproduktfunksj oner*

AVUNIVERSITETSSTIPENDIATANTON HELLESØYINSTITUTT FOR ØKONOMI UNIVERSITETET I TRONDHEIM

I den såkalte kapitalkontroversen, som nådde sitt høydepunkt i slutten av-60-årene, ble det fremført alvorlige innvendinger mot det teoretiske grunnlaget fornyklassiske makroproduktfunksjoner, men til tross for dette fortsetter man å brukedisse som om ingenting har hendt. Hensikten med artikkelen er å vise s enda engang atsåkalte «vanlige» («well-behaved») makroproduktfunksjoner bygger på s v cer trestriktive forutsetninger.

Vi tar utgangspunkt i en lukket Økonomi hvor det produseres mange varer i årligeproduksjonssykluser og hvor det fremkommer et nettoprodukt som fordeles mellomlønn og profitt. På basis av de teknisk gitte produksjonsbetingelsene og en gittfaktorinntektsfordeling, får vi bestemt et sett av relative priser. Velger vi en anneninntektsfordeling, får vi bestemt et nytt sett av relative priser. Poenget her er atvariasjoner i inntektsfordelingen (mellom lønn og profitt) vil fore til at verdien avaggregatstørrelser som nettoprodukt og kapitalbeholdninger også vil variere, selvsom den fysiske sammensetningen av disse er uendret.

I artikkelen har vi ved hjelp av figurer vist først hvordan sammenhengen mellomnettoprodukt, kapitalintensitet og inntektsfordeling er når produksjonsmetodene ergitt, og deretter hvordan sammenhengen er når hver bransje har mange produksjons-metoder å velge mellom. Dermed kan vi utlede den sammenheng som gjeldermellom nettoprodukt og kapitalintensitet og vi påviser at det bare er i et s v ce r tsp es ie 1 t tilfe 11 e at denne sammenhengen er slik som fo ruts ettes for en«vanlig» makroproduktfunksjon.

Artikkelen viser tilslutt kort til det manglende empiriske grunnlaget for nyklassiskemakroproduktfunksjoner og antyder en grunn til at man, til tross for det meget tynneempiriske og teoretiske grunnlaget, fortsetter å anvende nyklassiske produktfunk-sjoner.

Innledning

«I was delighted to find in a dictionary the wordmumpsimus which means stubborn persistence in anerror after it has been exposed.» (Joan Robinson)

Det har nå i mange år vært kjent at det bare erunder svært strenge forutsetninger man kan anta ensåkalt `vanlig' (eller 'well-behaved') nyklassiskmakroproduktfunksjon. Til tross for dette dukkerdisse produktfunksjonene fortsatt stadig opp i nyelærebøker i Økonomi, uten at man gjør rede for de

Cand.polit. med sosialOkonomi hovedfag fra Universitetet iBergen 1976. Stipendiat i NFFR 1977-80. Universitetsstipendiatved Institutt for Økonomi, Universitetet i Trondheim fra 1980.

*Jeg vil takke Erling Vårdal, Jorn Rafts(?), Rune Skarstein,Morten Reymert og en referee i Sosialøkonomen for nyttigekommentarer.

strenge (og dermed urealistiske) forutsetningene debygger på. 1

I denne artikkelen skal jeg gjøre rede for noen avde sentrale innvendingene som er fremkommet motnyklassiske makroproduktfunksjoner. 2 Artikkelen erskrevet med henblikk på økonomistudenter og andresom har et visst kjennskap til hva man forstår med ennyklassisk produktfunksjon (f.eks. en Cobb-Douglasproduktfunksjon), men som ikke har tilsvarende godkjennskap til de innvendingene som kan reises mot

1)Se f.eks. Dornbush & Fisher, 1978, s 553. Se også MichaelHoel i Sosialøkonomen no 6, 1976 hvor han bruker en slikproduktfunksjon uten å nevne de restriktive forutsetningene denbygger på.

2) Disse innvendingene fremkom i den såkalte 'kapitalkontro-versen' som nådde sitt høydepunkt i siste halvdel av 60-årene. Engod oppsummering av disse finnes i Garegnani, 1970, Bhaduri,1969, Samuelson, 1966, og Medio, 1977.


y = f (k)

Y

(2)

Normalt vil det være slik at det produksjonsutsty-ret som inngår i en bestemt bransje bare delvisforbrukes (depresieres) i løpet av en produksjonspe-riode, mens vareinnsatsen forbrukes i sin helhet. Forikke å gjøre det hele altfor komplisert, skal vi likevelgjøre den forenkling at også produksjonsutstyretforbrukes i sin helhet i løpet av produksjonsperio-den. Et skjema som på dette grunnlag sammenfatterdet vi har sagt kan vi nå sette opp slik:

a21, ,a12, a22 , am2 , /2

(1)mn

Figur 1 k

dem. En av grunnene til at disse innvendingene erlite kjent, er ganske sikkert at litteraturen omkringemnet ofte er svært teknisk. Artikkelen er derfor etforsøk på å fremstille kritikken mot nyklassiskeproduktfunksjoner minst mulig matematisk, menlikevel almen, ved hjelp av en grafisk fremstilling.Håpet er at noen flere skal få tak i hva kritikken gårut på og at det kanskje kan vekke en smule debatt.

Standardversjonen av den nyklassW(e produkt-funksjonen med konstant skalaavkastning ser ut somi figur 1.hvor y = nettoprodukt pr arbeider

k = kapital pr arbeider, også kalt kapitalin-tensitet.

Denne funksjonen y = f(k) antas å ha følgendeegenskaper:—nettoprodukt pr arbeider er en stigende funksjon

av kapital pr arbeider—grenseproduktiviteten til kapital er synkende med

stigende kapital pr arbeider (dvs at økingen i y veden bestemt øking i k er mindre jo høyere k er).I det følgende skal jeg vise at det generelt ikke er

noen grunn til å anta at produktfunksjonen skal hadisse egenskapene, men at de vil gjelde i et sværtspesielt tilfelle.

Økonomiens reproduksjonsbetingelserLa oss se på den produksjonsvirksomhet som

foregår i en lukket økonomi i løpet av en produk-sjonsperiode (f.eks. et år). Vi deler opp økonomien in bransjer som hver produserer én bestemt vare. Ihver bransje inngår et bestemt produksjonsutstyr(anlegg, maskiner, osv) som vi kan liste opp sådetaljert vi vil. I tillegg inngår vareinnsats (råvarer,halvfabrikata, osv) og en viss mengde arbeidskraft ide enkelte bransjer. Dette beskriver 'input' siden iøkonomien. Alle de varene som inngår her(1 m), vil vi finne igjen som 'output' i en ellerannen bransje (siden vi betrakter en lukket økono-mi). Resten av bransjene (n-m), produserer renekonsumvarer som ikke inngår som 'input'.


, am. n ,

Linje j i dette skjemaet gir uttrykk for hvor myedet er nødvendig å forbruke av hver enkelt vare for åprodusere én enhet av vare j (a li , a2i , ami )pluss den arbeidskraft som er nødvendig for åprodusere én enhet av varen. Én slik linje skal vikalle en produksjonsmetode, og ett slikt sett avproduksjonsmetoder (hvor vi har like mange produk-sjonsmetoder som varer i økonomien) kalles enteknikk.

Vi skal først se på noen sammenhenger somgjelder innenfor én bestemt teknikk (før vi går videreog ser på mange teknikker). For hver teknikk skal vianta at økonomien er reproduksjonsdyktig, dvs atøkonomien i perioden vi betrakter produserer så myeav hver enkelt vare at den kan gjentas minst i sammeskala i neste periode. Dette innebærer for det førsteat man av produksjonsresultatet kan erstatte deinnsatsvarene som er forbrukt og slitasje på kapital-utstyret, vare for vare. Men det innebærer også atproduksjonsresultatet skal kunne dekke en ellerannen minimums Ion til arbeidsstokken ('lønnsfon-det' hos klassikerne). Tenker vi oss denne represen-tert ved en varekorg (b l , . . . , bn) pr arbeider prproduksjonsperiode), kan (1) skrives som

a11 a215+ , a 1 ,+

••

•

an n

hvor ati = aii + lb i

Anta nå at økonomien vi betrakter produserer etoverskudd, dvs i minst én av bransjene produseresdet mer av varen enn det som er medgått av sammevare i økonomien som helhet. Dette overskuddetantar vi fordeles mellom arbeiderne og kapitaleierne iform av lønn (ut over minimums lønn) og profitt..

19

wmax

r max

r2

Figur 3

LOnnskurven

k2

(1+0 (aiiPixi

-

(3) ••

(ain .Pixn

+ aniPnx + w1 1 x 1 = p 1 x 1

• • an+np. nXn ) \Wt.:3(n PnX. n

Figur 2

Lønnsraten antar vi er den samme for alle arbeiderneog profittraten antas lik for alle bransjer.

Dette betyr at vi på basis av de teknisk gitteproduksjonsbetingelsene i (1) (eller (2)) kan for-mulere følgende ligningssystem som vil gi en repro-duksjonsdyktig likevekt:

hvor p i , • ••pn er likevektspriserXi, • . xn er bruttoproduksjonw er lønnsraten (ut over minste lønnsrate)r er profittraten

Dette er et system med n+2 variable og n(uavhengige) ligninger. Ifølge telleregelen betyr det-te at vi har 2 frihetsgrader. En av frihetsgradene kanelimineres ved at en av varene velges som prisstan-dard, f.eks. ved å sette pn = 1. Systemet er imidlertidfortsatt ubestemt: så lenge økonomien produserer etoverskudd, vil det vre rom for endringer i fordelin-gen mellom lønn og profitt. En øking i lønnsraten vilredusere profittraten. Den øvre grensen for lønnsra-ten finner vi når hele overskuddet går til lønn, da vilprofittraten være null. Omvendt vil en reduksjon ilønnsraten øke profittraten inntil den når det minstenivået som skal til for å reprodusere arbeidskraften(det vi har kalt minimum lønn). Til denne lønnsratensvarer det en maksimal profittrate.

Variasjoner innenfor en teknikkDen ene frihetsgraden i systemet antyder altså at

man på basis av de teknisk gitte produksjonsbetingel-sene ikke kan avlede en bestemt fordeling mellomlønn og profitt: til én lønnsrate (mindre eller lik den

maksimale) svarer ett sett av likevektspriser og énbestemt profittrate, til en annen lønnsrate et annetsett av priser og en annen profittrate. Dennesammenhengen kaller vi lønnskurven. lEn slik lønns-kurve kan ha et hvilket som helst utseende, bare dener fallen& i hele området mellom w max og rmax . 3

La oss se litt nærmere på hva lønnskurven i figur 2uttrykker og vi går tilbake til ligningssystemet (3)som den er avledet av.

Vi summerer først hele systemet både på høyre ogvenstre side og får

(4) (l+r)K + wL = X

hvor K = aijpjxj= verdien av produksjonsmidlene

L== total sysselsatt arbeidsstokk

X = E ipixi = bruttoproduksjon

Vi definerer videre nettoproduktet som 4

Y = X — K

3) Systemet (3) kan på matriseform skrives som(l+r)A+p + w/ = p

('output' i hver bransje er satt lik 1).Løser vi dette mhp prisene får vip = (I-(1+r)A + ) -1 w1Setter vi pn = 1 og premultipliserer på begge sider med

enhetsvektoren en = (0, . . . ., 0,1), får vi1 = en(I-(1+0A+ ) -1 w1Dette gir oss en sammenheng mellom w og r på - basis av de

teknisk gitte koeffisientene i A + og /. Generelt vil dennesammenhengen være et polynom av n-te grad i r og væreikke-stigende i hele området 0.--5.rr„,a„. Det siste følger av etteorem (Perron-Frobenius-teoremet) som sier at dersom A + ersemipositiv, da vil alle elementene i (I-(1+0A + ) -1 være enikke-fallende funksjon av r. Dersom A + i tillegg er ikke-dekomponerbar (dvs at alle varer trengs direkte eller indirekte iproduksjonen av alle varer), da vil alle elementène i (I-(1+r)A + ) -1

være en strengt stigende funksjon av r.4) Dette følger av den forenklende antagelsen vi gjorde foran

om at kapitalstokken forbrukes i sin helhet i løpet av produksjons-perioden.

20


aTeknikk b

T knikk c

Figur 4

N\

,

b

C

w'

w1

w 2

\

w3

r l r2 r3

Teknikk a

slik at (4) kan skrives som

(5) rK + wL = Y

Vi dividerer igjennom med L og får

(6) rk + w = y

hvor k = KIL = kapitalintensitety = Y/L = nettoprodukt pr arbeider.

(6) gir oss en sammenheng som må gjelde på ethvert punkt på lønnskurven. Derfor må vi også ha atden kapitalintensiteten k som svarer til en bestemtw 1 -r 1-konstellasjon må være gitt ved

(7) k = (y-w i )/r i = (wmax-w i )/r i

Av (7) ser vi at kapitalintensiteten for en bestemtteknikk og en bestemt w-r-konstellasjon vil være gittved helningsforholdet til den linjen som skjærerw-aksen i winax og går gjennom det punktet pålønnskurven som svarer til denne w-r-kon-stellasjonen. 5 Så lenge lønnskurven ikke er en rettlinje — hvilket den ganske sikkert ikke er6 — så vil densamme teknikken representere forskjellig kapitalin-

5) Det skjuler seg et noe innfløkt problem her. Siden y er enfunksjon av r, vil det generelt gjelde at y(r) # y (0) = w„,„„ slik atsiste likhet i (7) da ikke gjelder.

Dette problemet vil imidlertid forsvinne dersom lønnen målesmed en sammensatt vare som har samme fysiske sammensetningsom nettoproduktet. Garegnani har vist at dersom man brukervarekorgen b som måleenhet (dvs Eb ip i = 1) og skalérer systemet(3) slik at nettoproduktet utelukkende består av de samme varenesom i varekorgen og i samme forhold, da vil likheten i (7) gjelde.(Garegnani, 1970, s 262-65). Forutsetter vi konstant skala-avkastning, vil en slik vilkårlig skaléring ikke ha betydning for derelative prisene i systemet. La oss detfor forutsette at systemet (3)er omformet til en slik 'vertically integrated consumption-goodindustry' (Garegnani) og at vi setter Ib ip i = 1 istedenfor p i, = 1.

6) Like sikkert som at et polynom ikke representerer en rettlinje. Se note 3.

tensitet alt etter hvilket punkt man velger på lønns-kurven, dvs avhengig av inntektsfordelingen.

Valg av teknikkEn lønnskurve — slik vi har i figur 2 og 3 — gjelder

som nevnt for ett bestemt sett av tekniske koeffisien-ter. For hver enkelt bransje kan vi imidlertid tenkeoss at det eksisterer en hel rekke mulige innsatsfak-torkombinasjoner. Hver slik faktorkombinasjon harvi betegnet som en produksjonsmetode og vi skalanta at det finnes fi slike mulige produksjonsmetoderi bransje i. Dette betyr at vi kan sette opp

fif2 =

slike teknikkmatriser som i (1). (Har vi f.eks. 10bransjer og 3 mulige produksjonsmetoder i hverbransje, blir antallet teknikkmatriser lik 3 1

0). Forhver av disse kan vi stille opp likevektsbetingelsen (3)og finne en lønnskurve. Alle disse lønnskurvene kanvi så samle i en figur. For enkelhets skyld antar vi atvi bare har tre slike lønnskurver som er effisiente påett eller annet lønnsratenivå. (Se figur 4. Hva som erment med effisient er forklart nedenfor.)

Ut fra denne figuren kan vi nå si hvilken teknikksom vil bli valgt alt etter hvilken inntektsfordeling vihar. Settes lønnsraten lik w', vil teknikk a være densom blir valgt siden den gir den høyeste profittraten.Reduseres lønnen til w", vil teknikk b være den méstprofitable; reduseres lønnen videre vil teknikk adukke opp igjen som den mest profitable, osv.

Sammenhengen mellom w og r vil altså i dettetilfellet — når vi antar at det eksisterer en hel rekkeforskjellige teknikker — være gitt ved den nord-østreyttergrensen i figuren. Denne omhyllingskurven kal-ler vi lønnsgrensen og den består av små segmenter


G F

E "

- D Y

- 2

w2

r 3

3 - - I - - - -

Figur 5

k

Figur 6 k

av alle de lønnskurvene som vil komme til anven-delse på ett eller annet lønnsnivå (dette er det viforan kalte effisiente teknikker).

Av alle mulige, har vi nå identifisert de effisienteteknikker. Figur 1, som vi tok utgangspunkt i, girogså en oversikt over alle antatt effisiente teknikker.La oss nå se hvordan sammenhengen mellom netto-produkt pr. arbeider (y) og kapital pr. arbeider (k)ser ut når vi avleder den fra figur 4.

Dette er gjort i figur 5 hvor vi ved en tenkt endringi lønnsraten fra ya til 0 har avlest alle de y-k-kombinasjoner vi får langs lønnsgrensen. Fra ya ogned til w i består lønnsgrensen av et segment fralønnskurven til teknikk a. Ut fra en betraktning som ifigur 3 vil vi her kunne avlese variasjonen i kapitalin-tensiteten over dette segmentet. Dette fremstår somen vannrett linje i figur 5 i en høyde som svarer tilnettoproduktet for denne teknikken (ye).

Ved lønnsraten w i vil teknikk c dukke opp og væreden mest profitable ned til lønnsraten w 2 . Nettopro-duktet for denne teknikken er y, og kapitalintensite-ten varierer fra B til C.

Reduseres lønnsraten videre nedover vil teknikkenb dukke opp som den mest profitable. Nettoproduk-tiviteten er som vi ser høyere for denne teknikkenenn for den den avløser, og kapitalintensitetenvarierer fra D til E.

Endelig har vi at når lønnsraten er w3 eller mindre,da vil teknikk a igjen dukke opp som den mestprofitable. Nettoproduktiviteten vil igjen være høy-ere enn den den avløser og kapitalintensiteten vilvariere fra F til G.

I figur 4 har vi antatt at ut fra et stort antall muligeteknikker, er det bare tre som er effisiente. Dette harvi gjort for at vi på en noenlunde oversiktlig skalkunne vise hvorledes sammenhengen i y-k-diagrammet er avledet. La oss nå istedet tenke oss atantallet effisiente teknikker også er svært stort — slik

tankegangen er bak diagram 1. Enhver infinitesimalendring i lønnsraten vil da gi et skifte i teknikk. Tilethvert punkt på lønnsgrensen vil det da svare enbestemt y og en bestemt k og — dette er viktig! —y-k-kombinasjonen til to punkter som ligger ved sidenav hverandre vil ikke stå i noe systematisk forhold tilhverandre. Ved å avlese alle de y-k-kombinasjoner vifår langs lønnsgrensen og plotter disse inn i etdiagram, vil dette f.eks. kunne se ut som i figur 6.

Sammenlign figur 6 med figur 1!

Figur 1 viser den sammenheng mellom y og k somofte antas å gjelde. Figur 6 viser hvordan dennesammenhengen vil kunne se ut når den utledes.

En annen måte å se det påHva er så grunnen til at det ikke er en slik antatt

sammenheng mellom nettoproduktet pr. arbeider ogkapital pr. arbeider? Eller: hva har forledet en til åtro at det er en slik sammenheng? La oss se på detsom er gjort foran fra en litt annen synsvinkel.

Som nevnt innebærer sammenhengen i figur 1 enbestemt sammenheng mellom nettoprodukt og kapi-tal, nemlig at forholdet

-økingen i nettoprodukt(8) Økingen i kapitalen

er positivt og avtagende.I dette forholdet ligger det imidlertid en tvetydig-

het. Vi har et teknisk element, nemlig at nettopro-duktet endrer seg ved en endring i mengden (fysiske)produksjonsmidler, og et Økonomisk element, nem-lig at likevektsprisene endrer seg når den fysiskesammensetningen av produksjonsmidlene endrerseg.

,

Sosialokonomen nr. 7 198122

LOnnskurven

Figur 7 rmax

Det nyklassiske

kuriosum

Figur 8

La oss ta utgangspunkt i en bestemt kapitalbehold-ning Ko (en vektor), et tilhørende nettoprodukt Yo

(en vektor) og et likevektsprissett Po (en vektor).Verdien av kapitalbeholdningen er dermed i utgangs-punktet KoPo og verdien av nettoproduktet er YoPo .

Anta at vi nå går over til en annen teknikk sominnebærer at vi øker innsatsen av en av produksjons-faktorene mens de andre holdes konstant. Kapitalbe-holdningen etter denne økingen benevnes K 1 og vihar at K 1 >K0 . Det er ingen grunn til å betvile at enslik øking i mengden av en — eller flere — produk-sjonsfaktorer under effisiensbetingelser vil øke pro-duktmengden (Y 1 >Y0). En slik endring i innsatsenav en produksjonsfaktor krever imidlertid generelt atvi får et nytt sett av likevektspriser. Verdien avkapitalbeholdningen blir nå K iP i og verdien avnettoproduktet lik Y iP i . Forholdet (8) kan da skrivesSOM

0) YiPi — YoPo — KoPo

Selv om vi antar at vi har en positiv fysiskgrenseproduktivitet dvs vi antar at når K 1 >K0 da vilY i >Yo , så har vi ingen grunn til å si noe om fortegnethverken på teller eller nevner i (9). Grunnen til detteer at den generelle likevektsmodellen sier svært liteom hvorledes prisene vil endre seg; det eneste densier er at de ganske sikkert vil endres. Dermed vil enpositiv endring i den fysiske sammensetningen godtkunne endres av en motsatt endring i prisene — ogresultatet blir ubestemt.

Det nyklassiske kuriosumSå mye om det generelle tilfelle. Innledningsvis

nevnte jeg imidlertid at det finnes et spesialtilfelle —som vi nærmest må betegne som et kuriosum — hvorden nyklassiske antagelsen om en monotont stigendey ved en stigende k vil gjelde.

La oss gå tilbake til (3). Vi sa der at til enhverlønnsrate svarer det ett bestemt sett av relative priser


og at generelt sett vil en endring i lønnsraten kreve etnytt sett av likevektspriser. I ett bestemt tilfelle er detimidlertid slik at en endring i lønnsraten ikke kreveren endring i prisene, nemlig når verdien av produk-sjonsmidler pr. arbeider (kapitalintensiteten) er densamme i alle bransjer. Da vil nemlig en bestemtendring i lønnsraten påvirke profitten med sammerelative styrke i alle bransjer, slik at prisene ikketrenger å endres for å gi utjevning av profittraten pådet nye nivået. Siden prisene ikke endres, vil hellerikke kapitalintensiteten innen en bestemt teknikkvariere med lønn-profitt-fordelingen. Lønnskurvenvil derfor i dette tilfellet være en rett linje. (Sefigur 7.)

-Tenker vi oss nå, på sammemåte som foran, at deter et stort antall effisiente teknikker, men at alleteknikker har en linker lOnnskurve, da vil lønnsgren-sen som omhyller alle de effisiente teknikkene kunnese ut som i figur 8.

Ved å kikke litt på denne figuren, vil vi se at detterepresenterer en teknologi hvor y er en stigendefunksjon av k. Vi ser også at profittraten er monotontsynkende med kapitalintensiteten. Under den bes-temte forutsetningen at kapitalintensiteten er lik ialle bransjer for alle teknikker, vil vi altså få enproduktfunksjon slik som i figur 1. 7 At dette er etsvært spesielt tilfelle skulle det ikke være vanskelig åoverbevise seg om. Til tross for iherdige forsøk serdet heller ikke ut til at man har lykkes i å finne mergenerelle betingelser for at vi skal få en såkalt`wellbehaved' (veloppdragen) produktfunksjon.

Hvilken interesse kan dette ha?Det vi har vist foran er at teoretisk sett er

sammenhengen mellom arbeidsproduktiviteten y og

7) Ironisk nok, dersom dette hadde vært en rimelig beskrivelseav teknologien, ville det betydd at den klassiske arbeidsverditeori-en hadde vært gyldig uten modifikasjoner. Gjelder nyklassiskeproduktfunksjoner, gjelder altså også arbeidsverditeorien som enteori om relative priser umodifisert.

23

kapitalintensiteten k helt ubestemt. Spørsmålet er såhvilken interesse dette kan ha.

For det første: noen vil kanskje hevde at dette harmindre interesse så lenge empiriske undersøkelserbekrefter at makroproduktfunksjoner har et utse-ende omtrent som den i figur 1. Det er klart atdersom dette faktisk var tilfelle, så ville mye av detsom er sagt miste sin interesse. Det er ikke minhensikt å gå inn på dette store temaet her; jeg vil baresi at det er høyst tvilsomt om det finnes (eller kanfinnes) empiriske undersøkelser som bekrefter ny-klassiske produktfunksjoner. I en artikkel nylig harHerbert Simon gått gjennom det viktigste av dennelitteraturen og konklusjonen hans er så tydelig at jegskal sitere den i sin helhet.

«Empirical data on the Cobb-Douglas and ACMSproduction functions have been alleged to providesubstantial support for the classical [dvs nyklassiske]theory of the firm — so substantial that furthertesting of that theory, as distinguished from ela-boration of its detail, was no longer necessary. Anexamination of the evidence suggests instead thatthe observed good fit of these functions to data,the near equality of the labour exponent with thelabour share of value added, and the first degreehomogeneity of the function are very likely allstatistical artifacts. The data say no more than thatthe value of product is approximately equal to thewage bill plus the cost of capital services. Thisinterpretation of the statistical findings is plausiblefor both interindustry cross-sectional studies andtime-series studies, the latter for either a singleindustry or a whole economy.»

(Herbert Simon, 1979, s 469) 8

LITTERATUR:

Bhaduri, Amit (1969): «On the significance of recent controversieson capital theory: A marxian view», i G. C. Harcourt & N. F.Laing (ed): Capital and Growth, Penguin Books, Middlesex1971.

Dornbush, R & Fisher, S (1978): Macroeconomics. McGraw-Hill,London 1978.

Fisher, Franklin M (1971): «Aggregate production functions andthe explanations of wages: A simulation experiment». Review ofEconomics and Statistics, vol 53, no 4, 1971.

Garegnani, Pierangelo (1970): «Heterogeneous Capital, the Pro-duction Function and the Theory of Distribution» i E. K. Hunt& J. G. Schwartz (ed): A critique of economic theory, PenguinBooks, Middlesex 1972.

Medio, Alfredo (1977): «Neo-classicals, Neo-Ricardians andMarx», i Jesse Schwartz (ed): The subtle anatomy of capitalism.Goodyear Publishing Company, Santa Monica, California 1977.

Samuelson, Paul (1966): «A summing up», i Harcourt & Laing,op.cit.

Simon, Herbert A (1979): «On parsimonious explanations ofproduction relations». Scandinavian Journal of Economics, no4, 1979.

8) At det må være slik Simon sier, i alle tilfelle for tidsseriedata,kan vi også vise på følgende vis:

Vi tar utgangspunkt i identiteten (6) i teksten

(6) yt = w, + rkt

Denne må gjelde for hver periode t.Anta nå at fordelingen mellom lOnn og profitt er konstant over

tid. Vi uttrykker dette ved å sette profittens andel av nettoinntek-ten lik en konstant a. • Lønnsandelen vil dermed samtidig være gittsom 1-a. Vi deriverer (6) mhp tiden t og får (- angir derivert mhptiden)

= * + ik + rk = w(±) + rk(il + rk(i)k

Vi dividerer igjennom med y

For det andre: til tross for at man altså bådeteoretisk og empirisk beveger seg på svært tynngrunn når det gjelder å begrunne nyklassiske makro-produktfunksjoner, så er det likevel stor motstandmot å oppgi de svært strenge forutsetningene dissefunksjonene bygger på. En viktig grunn til dette erganske sikkert den sentrale . plass de inntar i nyklas-sisk fordelingsteori. En sentral antagelse i denneteorien er at totalproduksjonen på et gitt tidspunkt erressursbegrenset i den forstand at realkapital ogarbeidskraft er (omtrent) optimalt allokert mellomnæringer og bransjer og at prisen på produksjonsfak-torene er bestemt av deres respektive grenseproduk-tivitet. Slik sett vil fordelingsteorien bare være enside av den generelle nyklassiske likevektsteorien ogprisen på produksjonsfaktorene vil, i likhet med alleandre priser, være uttrykk for deres relative knapp-het. En riktig inntektsfordeling blir på denne måtenet spørsmål om effisient allokering av ressurser.Dette er en tenkemåte som ligger dypt hos mangeøkonomer og som vi har vist ovenfor, er man villig tilå pålegge seg selv nesten hva som helst av forutset-ninger for å få dette til å henge ihop.

= ( .17,/ ) + 114 )

y wyr y k

Siden w/y = 1-a og (rk)/y = oc, kan dette skrives som

(10)4 =.1++hvor -= + a

Vi integrerer (10) på begge sider

f+ = f - + 4 14-

ln y = in B + aln k + c

(11) y, -= C k°:B t

(eller Y = C K LBt)

Som vi ser er formen på (11) akkurat den samme som en vanligCobb-Douglas-funksjon. (11) er imidlertid utviklet fra en renidentitet og vil derfor passe til en hvilken som helst tidsrekke av Y,K og L, forutsatt at lønnsandelen er tilnærmet konstant over heleperioden. I disse tilfellene vil altså en god tilpasning for enCobb-Douglas-funksjon ikke gi oss noen informasjon hverken omden underliggende produksjonsteknikken eller om grenseproduk-tivitetsteoriens gyldighet.

I de tilfellene hvor faktorinntektsfordelingen ikke er tilnærmetkonstant, vil en Cobb-Douglas-funksjon gi en tilsvarende dårligtilpasning. (Se Fisher, 1971, s 307).


S TORTING ET

Økonomisk-politisk revyvårsesjonen 1981AVLEIV OPSTAD

1. InnleiingDenne sesjonen har vore uvanleg aktiv når det

gjeld å drøfte viktige økonomiske saker. Ved sida avden årlege drøftinga av det reviderte Nasjonalbud-sjettet, har Langtidsprogrammet (for perioden 1982—85), Industrimeldinga (St. meld. nr. 54), St. prp. nr.102 Om ilandføring av gass fra Statfjordfeltet,Heimdalfeltet m.v. og Oljemeldinga (St. meld. nr.53) blitt behandla i Stortinget.

Dei to småpartia Venstre og Sosialistisk Venstre-parti har kanskje fått uforholdsmessig stor plass ireferatet. Det heng saman med at dei markerte segklarast med alternativ til den noverande politikken.Men det var heller ikkje vanskeleg å finn'e forskjell isynet på økonomisk politikk mellom Arbeiderpartiet,Høgre, Kristeleg Folkeparti og Senterpartiet. I eindel viktige saker gjekk forskjellen mellom Høgre ogArbeiderpartiet på den eine sida og Kristeleg Folke-parti og Senterpartiet på den andre sida (medeventuell støtte frå Venstre). Fellesmerknadene mel-lom H, Kr.f. og Sp viser likevel at dei på mangeområde kan føre felles politikk. Om det blir like lettdersom dei skulle komme i regjeringsposisjongjenstår å sjå.

2. Det Reviderte Nasjonalbudsjettet

2.1 Opplegget til Regjeringa

Lønnsoppgjeret hadde då dette blei drøfta iStortinget, komme halvveges i hamn. Prisstiginga varlangt sterkere enn det som var rekna med i Nasjonal-budsjettet. Regjeringa la derfor vekt på tiltak for ådempe pris- og kostnadsutviklinga. Det var spesieltto tiltak som blei nemnd. Det eine, gjekk ut på einnoko meir moderat finanspolitikk. Ein ville veretilbakehalden med å gje ekstraløyvingar som kom-pensasjon for prisstiginga. For det andre så laRegjeringa opp til ein stramare penge- og kredittpoli-tikk. Forretnings- og sparebankar skulle redusereutlånsrammene med 1 milliard m.t. tilsvarende aukaaktivitet på obligasjonsmarknaden. Det var ønskje-leg å vri meir av ressursbruken til investering inæringslivet framfor forbruksformål. Men boligbyg-gjelån og lån på spesielle vilkår blei unntatt forreguleringa.

Det var ikkje problem for Regjeringa å få støtte iStortinget for desse tiltaka. Men dei borgarlege

partia hadde gjerne sett at ein gjekk lenger. Framleisså var finans- og kredittpolitikken for ekspansiv etterdeiras syn.

2.2 LønnsoppgjeretI tillegg blei Regjeringa sterkt kritisert fordi ho

godkjende at lønnsoppgjeret for statstilsette bleigjort unna først. Skal ein få eit lønnsoppgjer som ertilpassa den økonomiske situasjonen så må det vereden private og ikkje den offentlege sektor, som erlønnsleiande. Venstre gjekk lengst ved å vise mis-nøye med lønnsoppgjeret for dei offentlege tilsetteved å stemme imot det i Stortinget.

2.3 Rentepolitikk

Kristeleg Folkeparti og Senterpartiet gjekk inn forauka utlånsrammer for Fiskarbanken og Landbruks-banken og var elles skeptiske til at den nominellerente har blitt justert opp.

SV var også skeptisk til den rentepolitikken somRegjeringen følgte. Vidare var SV oppteken av atlønnstakarane fekk redusert inntekt medan eigarinn-tektene blei større.

3. Langtidsprogrammet

3.1 Inflasjon

Med unntak for SV og kanskje V, så kan ein nokhevde at det stort set var semje i Stortinget over deimålsettingane som Regjeringa nemnde i Langtids-programmet. Men ein kunne kanskje leggje nokoforskjellig i omgrepa og var ikkje einige i kva tiltaksom skulle nyttast.

For å styrke økonomien blei det framheva at detvar viktig å halde oppe konkurranseevna og inflasjonmåtte komme under kontroll. Arbeidarpartiet haddesom målsetting at pris- og kostnadsstiginga ikkje skalvere høgare enn gjennomsnittet for Norges viktigastehandelspartnare.

Dei borgarlege partia gjekk kanskje lenger her, dådei brukte uttrykket «kostnadsnivået skulle forbet-rast i forhold til utlandet». Regjeringa la vekt på å fåredusert inflasjonen, men den borgarlege opposisjo-nen meinte ho ikkje gjorde nok.

Sosialokonomen nr. 7 1981 25

3.2 Offentlege utgifterSjølv om Regjeringa la opp til ein dempa vekst i

dei offentlege utgifter, så ville Kr.F. og Sp og Hredusere dei endå meir og meinte det var viktig for ådempe prisstiginga. Venstre og SV derimot ville haein sterkare vekst enn Regjeringa. Til trass for atKr.F., Sp og H hadde framlegg om konkrete tiltaksom ville føre til auka offentlege utgifter, så presi-serte dei i heller liten grad på kva område deioffentlege utgifter skulle reduserast.

3.3 OljepolitikkOljepolitikken til Regjeringa blei vurdert kritisk

og det blei hevda at den høge prisstigninga måttesjåast i samanheng med det. Men Høgre støttaRegjeringa i at oljeproduksjonen bør vere på 90 milltoe, men meinte at mindre av oljepengane børbrukast innanlands. Ved sida av å vere forsiktig medå nytte oljepengane, så ville Venstre og Sp ha eit takpå oljeproduksjonen på 50 mill toe. SV støtta ogsåein produksjon på dette nivå, men såg gjerne atoljepengane blei brukt. Kr.F. la seg på standpunktmellom H og Sp og foreslo ein produksjon på 65-70mill toe.

Inflasjon måtte også sjåast i samanheng med kvaform lønnsoppgjeret hadde, og her kom det fram det.same synspunkt som referert tidlegare.

3.4 økonomisk vekstRegjeringa framheva at fortsatt økonomisk vekst

var ei målsetting og var bekymra over den lågeproduktiviteten og fekk her støtte av Kr.F., H og Sp.V og SV stilte seg derimot skeptiske til fortsatt å satsepå økonomisk vekst.

3.5 PrimærnæringeneNår det gjald jordbrukspolitikken så signaliserte

Regjeringa at ein måtte vere forsiktig om å setje oppklare måltal om auka sjølvforsyningsgrad. Dettemåtte sjåast i samanheng med mellom anna denøkonomiske politikken og støtte til andre næringar idistrikta. Men ho fekk vel ikkje direkte støtte fordette i Stortinget. Kr.F., H og Sp ville styrkeprimærnæringane, men ville akseptere at sysselsettin-ga der gjekk tilbake. Venstre derimot ville opprett-halde sysselsettinga i jordbruk, skogbruk og fiske,eventuelt auke den. SV ville auka sjølvberginga utanat dette blei knytta direkte til primærnæringane.

3.6 SV og VAlt i alt vil det vere rett å hevde at det var SV og V

som gjekk lengst i å skissere eit alternativ tilRegjeringas politikk. Begge gjekk imot vidare inter-nasjonalisering. I staden burde det satsas på å

skjerme seg slik at ein blei mindre uavhengig avutlandet.

V ville ikkje akseptere nedgang i industrisysselset-tinga og foreslo som eit mål at den skulle vere på400 000.

SV var skeptisk til ny teknologi. Den kunne gjearbeidsløyse, og meinte det var rett å få redusert denallminnelege arbeidstida.

4. IndustripolitikkNår det gjald å leggje fram retningslinene for

industripolitikken for åra framover, skilte SV og Vzseg ut. På 'same måte som ved drøftinga av Langtids-programmet, sjølv om dei andre partia var samdeom mange punkt, så var det også ein del dei varuenige om. Dei var samde om at konkurranseevna oglønnsevna måtte styrkast, bedre produktiviteten oghalde investeringane på eit høgt nivå. (Tiltak her varm.a. å redusere investeringsavgifta frå 13 til 10 pst.)Vidare var det semje om sterkare internasjonaliser-ing av industrien, støtte småbedriftene og ei omleg-ging frå selektiv til meir generell støtte. Men Kr.F ogSp reserverte seg noko på det siste då dei framheva atdet var viktig å støtte arbeidsintensiv industri og åavgrense omstillingar som krev geografisk mobilitet.Det blei framheva at industripolitikken måtte sjåast isamanheng med den økonomiske politikken. I felles-merknadene til H, Sp og Kr.F fekk Regjeringaskulda for at Norge hadde tapt marknadsandelar deisiste åra. Dei meinte m.a. det var nødvendig medmindre bruk av oljepengane og meir stram finanspo-litikk .

Høgre markerte seg ved å ønske å gje skatteletteutover framlegget til Regjeringa, oppheve etable-ringslova, mjuke opp arbeidstidsordningane i Ar-beidsmiljølova og ønsket om ei vurdering korleisoljepengane kunne brukast til å styrke industriensinternasjonale • engasjement.

Kr.F og Sp markerte seg ved å foreslå arbeidsgje-varavgifta redusert med 4 pst. over 6 månader forindustri og bergverk. Dette fekk støtte frå V. Vidaretok dei opp forholdet mellom olje og tradisjonellindustri og støtte til bedrifter i distrikt. (Var m.a.inne på tanken om meir liberale reglar for plasserings-plikta for lokale banker for å få tilført dessebedriftene meir kreditt.)

Alle var samde om at det var nødvendig med tiltakoverfor småindustrien (veileiing, kreditt-tilgang, ga-rantiar m.v.), men V gjekk lengst ved å foreslå eieiga handlingsplan for små og mellomstore bedrifter.

Når det gjaldt produktiviteten, meinte V at denneburde konsentrerast på andre . område enn arbeids-krafta då det var overskot på arbeidskraft. Som dømenemnde V energi og kapitalproduktiviteten. Venstreville m.a. ha lik pris på elektrisk kraft. Ellesframheva dette partiet at problema i arbeidslivet istørst mogleg grad måtte løysast direkte i produk-sjonslivet ved ulike tiltak. (Differensiering av ar-

26

Sosialøkonomen nr. 7 1981

beidsgjevaravgifta, tilskott til marginal arbeidskraftm.m.)

SV var det einaste partiet som stemte mot åredusere investeringsavgifta. I staden ville det aukeden. Vidare gjekk det klart inn for bruken av selektivstøtte og var i mot flytting av folk. Ved konkursram-ma bedrifter ville SV at det offentlege i større gradskulle komme inn i biletet og vurdere ei eventuellovertaking. Elles var det ønskeleg å prøve kooperativog kommunal drift av bedrifter.

5. Olje

5.1 IlandforingAlle partia var samde om at ilandføring av gass (frå

Statfjordfeltet og Heimdalsfeltet) skulle skje tilNorge. Men opposisjonen, spesielt Kr.F. , Sp og V,meinte at det var alt for rask saksbehandling og villem.a. vurdert utnytting av område omkring dei tonemnde felta.

Når det gjaldt ilandføringstad gjekk Ap inn forKårstø, medan Kr.F. , Sp, SV og V gjekk inn forMongstad. Høgre var delt, men fleirtalet gjekk innfor Kårstø.

Dei som gjekk inn for Mongstad begrunna det medønsket om spreiing av oljeaktiviteten, at det varbillegare og arbeidsløysa i Nord-Hordaland.

Dei som stemte for KårstO begrunna det med atdet var teknisk betre og det vil oppstå mindrerøyrskadeproblem sia det djupaste punktet her var300 m mot 390 på Mongstad.

Ap gjekk inn for utbygging av Heimdalfeltet ogGullblokka og som ville krevje investering på 40milliardar kroner. H var noko skeptisk til utbyggingav Gullblokka, (pga. aktiviteten i utbyggingsfasenville bli stor), men gjekk likevel ikkje inn for eiutsetjing.

Kr.F., Sp, SV og V gjekk imot utbygging avGullblokka, og SV stemte også imot utbygging avHeimdal.

5.2 OljepolitikkenStortingsmelding nr. 53 for 1979-80 om virksomhe-

ten på den norske kontinentalsokkel tok i liten gradopp oljepolitikken i eit makroOkonomisk perspektiv.

Dei viktigaste punkta i meldinga var:

—statleg engasjement ved alle sider av verksemda—auka fornorsking—handelsfridom med omsyn til tidspunkt for utbyg-

ging, omfang av produksjon og disponering avpetroleumsressursane.

Det var viktig med eit sterkt statleg selskap, (medminst 50 pst. eigerett), men det var ikkje ønskjelegmed rein statsdrift.

I fellesmerknadene til dei 3 største opposisjonspar-tia blei det uttrykt skepsis til ei for hog fornorsknings-grad. Det blei m.a. nemnd at dette kunne føre tilauka proteksjonisme og auka innanlandsk kost-nadsnivå.

Elles ønska desse ein prinsippdebatt om kva rolleStatoil skulle ha m.a. kor stort dette selskapet skullevere og på kva område det skulle engasjere seg. Einfann det problematisk at Statoil både hadde eitforretningsmessig og eit forvaltningsmessig ansvar.Elles burde Statoil vere forsiktig med engasjementinnafor nye felt. I merknadene sine markerte Venstreseg endå sterkare ved å gå imot at Statoil engasjerteseg på andre område enn aktiviteten i Nordsjøen ogilandføring. Elles gjekk dei inn for å skilje Norol fråStatoil. Det blei framheva at Oljedirektoratet måttebli styrka som ei motekspertise til oljeselskapa. Detgjaldt både på tekniske, bedriftsøkonomiske ogsamfunnsøkonomiske spørsmål. Direktoratet villevere ein nøytral part og det var viktig at Stortingetblei forelagt fleire alternativ.

Det blei uttrykt ein skepsis til at oljeselskap fekkkomme til i Nordsjøen mot å gje selektiv støtte tilnorsk industri. For det første så blei konkurransefor-holdet mellom selskapa meir uoversiktleg, og for detandre så blei små og mellomstore bedrifter ståandeutanfor.

Når det gjaldt vidareforedling av olje/gass så varAp noko uklar i kva prisar som skulle brukast. Allepartia, med unntak for SV, gav her melding om atverdsmarknadspris måtte nyttast.

SV gjekk inn for styrking og full nasjonalisering avHydro og Saga. Desse skulle så konkurrere medStatoil for å unngå at det skulle bli for sterkt. Vidareskal all gass og Olje disponerast gjennom eit statlegmonopol som skulle sørgje for omsetninga. Eitalternativ var at Statoil gjorde det på vegne av Statenog i forståing med Olje- og energidepartementet.Elles skulle alle konsesjonane nasjonaliserast.


Portrett: Stein Hansen

Eksporterer sosialøkonomi

INTERVJU VEDROY HALVORSEN

Sterk dollar gjør det lettere å eksportere norske konsulenttjenester. Strukturendrin-ger tvinger seg fram og myndighetene bør slutte å motarbeide dem. Markedsmeka-nismens renessanse har vi ikke råd til å hindre. Byttehandelsmentaliteten er etkostbart og foruroligende tilbakeskritt. Det er nisseluementaliteten å bygge petrokje-miske anlegg i Norge.

Stein Hansen er 38 år. Han ble cand. oecon. Osten1968 med økonometri som spesialfag. Han arbeidetved Transportøkonomisk Institutt 1968-71, fra som-meren 1971 til begynnelsen av 1975 var han førsteama-nuensis i transportøkonomi ved Distriktshøgskolen iMore og Romsdal, om somrene foreleste han trans-portøkonomi i USA og Australia, 1975-77 arbeidethan i Teheran med integrert transport- og byplanleg-ging, engasjert som rådgiver av Harvard University,Institute for International Development, i 1977 begyn-te han i Norconsult der han ble avdelingsdirektør i1979.

Mange av Stein Hansens tidligere studiekameratersmilte nedlatende da han nyttår 1977 gikk over ikonsulentvirksomhet: Slik gjør da ikke en sosialøko-nom med respekt for seg selv! Men Stein Hansenhadde eventyrlyst. Dessuten hadde han vært såheldig å studere under Frisch, Haavelmo og LeifJohansen. Norske sosialøkonomer har fått en solidarv etter disse toppøkonomene og produktet burdekunne være god eksportvare, mente han. Etter 41/2 åri Norconsult har han bevist dette.

Verdens størsteNorconsult er blant verdens største internasjonale

konsulentfirmaer, og feirer 25 års jubileum i år. I1978 var det faktisk det største i internasjonalomsetning, dvs. omsetning utenfor moderlandet.

Bak Norconsult står 15 norske konsulentfirmaer. INorge opererer disse 15 firmaene under eget navn ogi konkurranse med hverandre. Av de 15 firmaenekan nevnes Asplan, Fjellanger Widerøe, Groner,Multiconsult, Tele-Plan m.fl. Utenfor landets gren-ser står de samlet i Norconsult. Norconsult har ensentral stab på ca. 150, mens Norconsult-gruppen harca. 2 500 ansatte, hvorav ca. 1 500 med universitets-eller høgskoleutdannelse.

— Hvordan kan et norsk konsulentfirma klarekonkurransen med konsulentgigantene i USA, Japa-n, Sveits, Frankrike osv.?

—Det skyldes to forhold. For det første er vikonkurransedyktige når det gjelder kvalitet. Det hardet høye utdanningsnivået i Norge bidratt til,sammen med en erfaring vi har fra bl.a. integrertoffentlig planlegging, utbygging av vannkraft, olje-og gass, transport og kommunikasjoner. Det andresom gjør at mange velger norsk er den uavhengigestatus vårt firma har. Mange utenlandske konsulent-firmaer eies av industrikonsern eller er statsstøttedeog dermed til en viss grad forpliktet til å anbefale sineegne produkter. Selv om kanskje konsulentkostna-

28


den blir lav p.g.a. kryssubsidiering, vil ofte totalkost-naden ved prosjektgjennomføring bli blodig høy, noeikke minst mange u-land har fått merke.

Varierende arbeidStein Hansen har ca. 100 reisedager i året, han ville

vært fornøyd om antallet kunne halveres. Arbeidet ersvært varierende. Nye utfordringer daglig. Han harde siste to år ledet en egen avdeling for økonomi,planlegging og administrasjon. 50% av arbeidstidenbrukes til å administrere. Resten av tiden går med iarbeide med løpende prosjekter.

Da Sosialøkonomen var på besøk, fikk Hansentelefon fra Canada. Norconsult vil legge inn anbud påplanleggingen av et kobberraffineri i Irak. For detteprosjektet vurderer de bl.a. å knytte til seg enkobberspesialist i Canada. Det er Stein Hansens jobbå bedømme det canadiske firmas egnethet og å inngåavtale.

—Norconsult står fritt til å samarbeide med andrekonsulentfirmaer om enkelte prosjekter hvis de 15eierfirmaene ikke har den nødvendige ekspertise,sier han.

—Det lar seg ikke gjøre bare å administrere. Skalen forhandle om kontrakter må en også kunne seoppdragsgiver i øynene og si at en kjenner løsningen.

Det gir et solid inntrykk når Stein Hansen fortellerom sin jobb. I avdelingen har han 10 dyktigemedspillere. 7 av dem er økonomer, hvorav 4 ersosialøkonomer: Terje Ruud, Olav Magnussen,Gunnar Pedersen og Halyard Lesteberg. Eksportererkonsulenttjenester alle sammen. Strir med å fåingeniørene til å akseptere økonomisk tenkning —men det går fremover.

turer til utviklingsland. Han har ellers fotograferingsom hobby. Flere av bildene i Norconsult's fargerikeårsberetning var tatt av ham. I ledige stunder henderdet han tar frem saksofonen og noen husker hankanskje som kapellmester på Sogn. Det meste avfritiden brukes forøvrig sammen med kone og 2 barn.

Søppeltømming og rushtrafikkNORAD, Verdensbanken og UNDP — FN's utvik-

lingsprogram — er blant Norconsults viktigste opp-dragsgivere. I OECD blir Stein Hansen jevnliginvitert som ekspert til den europeiske transportmi-nisterkonferansen, men han kan dårlig skjule sinskuffelse over at OECD hittil nesten ikke harengasjert Norconsult til utredninger. De afrikanskeog asiatiske utviklingsbankene er derimot viktigeklienter for Norconsult, likeså Statens Industriverk iSverige, Stockholm lens landsting osv. Listen er lang.Oppdrag i 70 land på 5 kontinent.

Sverige, Spania og Kuwait ber om strategier forindustriutviklingen. Egypt, Etiopia og Filippinene vilha utredet planer for integrert søppeltømming istorbyene sine. Storbyer ber om etterspørselselasti-siteten for politiske parametre: hva skjer med antallreisende med kollektivtransport hvis antall avgangerreduseres, billettprisene økes osv. Norconsult haroppdrag i Norge også — men bare på områder hvor deikke kommer i konkurranse med de 15 griinderne.Rederforbundet, SINTEF, Oljedirektoratet er noenav oppdragsgiverne i Norge. Norconsult har nettopputviklet et forenklet MODIS-program for Oljedirek-toratet. Nå kan man i direktoratet straks lese avutslag på sysselsettingen osv. om f.eks. produksjons-tempo for olje og gass endres.

I forste rekkeI konsulentbransjen blir en fort akterutseilt om

man ikke hele tiden er A, jour med det som skjer. Endel av Hansens jobb — i likhet med medarbeidernes,er å pløye alle sentrale tidsskrift, delta på internasjo-nale symposier og møter. De samarbeider meduniversiteter og institusjoner slik at de til enhver tidkan bruke de siste analysemodellene og statistiskeprogrammene på sine egne EDB-anlegg.

Lawrence of ArabiaMed et slikt mangfoldig internasjonalt arbeidsfelt

er det naturlig å supplere det rent faglige medhistorisk, politisk og kulturell litteratur om de stederhan arbeider. På vei til Midt-Osten leser SteinHansen «Lawrence of Arabia» og «Arabia throughthe looking glass». Bock's «Blant templer og elefan-ter» leses på vei til Bangkok. Da han arbeidet medprosjekter i Syd-Amerika var Yngvar Ustvedts «Pa-radiset og tårene» reiseledsager, mens Barth's sosial-antropologiske bøker følger med på de fleste studie-

Nisseluementalitet—Du har bred erfaring i transportøkonomi. Hva

mener du om forlengelsen av Nord-Norgebanen?—Jeg skjønner samferdselsministerens betenkelig-

heter, sier Stein Hansen. Det skinner gjennom at hanhar alvorlige betenkeligheter, men det gjelder å værediplomat. Det kan jo komme oppdrag?

— Hva synes du om norsk økonomi?—Inflasjonsraten er foruroligende og byttehandels-

mentaliteten er et kostbart og foruroligende tilbake-skritt.

— Hva slags økonomisk politikk ville du anbefale?— Jeg tror det var riktig å slippe renten løs, men

Regjeringen burde gått lenger, bl.a. ville jeg foreslåstrammere utlån fra statsbankene. Jeg tror myeprivat forbruk genereres gjennom statsbankene.Videre burde myndighetene stå steilere mot press frauproduktive bedrifter slik at man får gjennomførtnødvendige strukturendringer i næringslivet. De tvin-ger seg likevel frem før eller senere. Markedsmeka-nismens renessanse i ansvarlige former er noe ,vi ikkevil ha råd til å hindre om vi skal henge med.

Sosialokonomen nr. 7 1981 29

— Så A/S Sydvaranger burde gått konkurs ogKirkenes nedlegges?

— Nei, i slike spesielle tilfelle hvor man avforskjellige grunner må la lokalsamfunnet leve videre— bør man først vurdere alternativkostnadene. Sydva-ranger bør få støtte bare så lenge det er den billigstemåte å holde den ønskede sysselsetting i Kirkenes.Generelt sett synes jeg mye mer fantasi kunne værtmobilisert når det gjelder alternativer på isolerteindustristeder man ønsker å bevare. For de enormestøttebeløp som anvendes burde det vært mulig åforsøke adskillig nytt.

—Nisseluementaliteten er det når man nå ilandf0-rer olje og gass i Norge og petrokjemiske anleggbygges. økonomiske analyser vil nok kunne vise atdet kan bli utrolig dyrkjøpte arbeidsplasser.

Konsulentmarkedet og konjunkturer—Hvordan vurderer du den internasjonale økono-

miske situasjonen?— Fra et rent firmasynspunkt er jeg optimist.

økningen i dollarkursen fra NOK 4,80 for et år sidentil over NOK 6,10 i dag har for det første bedret vårkonkurranseevne vis a vis amerikanerne. Like viktiger det imidlertid at store deler av de internasjonalehjelpeprogrammene vi arbeider for har dollarbud-sjetter. Dette har nøytralisert den negative hjemlige

inflasjonseffekten på våre tilbud regnet i norskekroner. En annen sak er hvor lenge dollarkursen vilholde seg over NOK 6. Men selv et nivå rundt NOK5,50 er meget positivt sett med Norconsult's øyne.Alt i alt ser jeg lyst på fremtiden; seriøse økonomiskerådgivere er det marked for både i med- ogmotgangstider, selv om store byggeoppgaver selvsagter konjunkturfølsomme.

— Dere arbeidet mye i u-land. Hvordan fortoner deØkonomiske utsikter for disse land seg?

— For u-landene vil 80-årene kunne bli sværtproblematisk, spesielt gjelder dette oljeimporterendeu-land og særlig de syd og øst for Sahara. Vel harenergiprisene roet seg og gått noe ned regnet i dollar,men det er mer enn oppveid av kursstigningen pådollar. I tillegg er disse landene rammet av etterspør-selssvikten i i-landene i Europa, og av det høyerentenivået i USA. Selv i Verdensbanken er man nåså bekymret for en del av disse landene at man i godgammel Keynes-stil anbefaler å gå rett på prosjekt-gjennomføring; ytterligere studier vil være den reneluksus! Skal dette ha virkninger på noen sikt, måimidlertid både bidragsytere og mottakere endre sinnåværende stemoderlige innstilling til drift og ved-likehold i forhold til investeringer. Her står vi overforen viktig men tidkrevende utfordring der såvelincitamenter som opplysning må tas i bruk.

Veiledning for bidragsytereSosialøkonomen er et frittstående fagtidsskrift som

tar sikte på å bringe stoff om aktuelle næringsøkono-miske spørsmål og økonomisk politisk debatt såvelsom teoretiske og prinsipielle samfunnsøkonomiskespOrsmål. De vitenskapelige bidrag bør gjøres til-gjengelige også for ikke-spesialister. Spesielt børbruk av matematikk gjøres slik at leseren kan følgehovedtrekkene i resonnementer og konklusjoneruten å sette seg inn i matematikken. Eventuelt kantekniske appendikser overveies. Manuskripter måtilfredsstille følgende krav:

1.. InnleveringAlle manuskripter må innleveres i 2 eksemplarer.

Debattinnlegg og kommentarer må være ferdigbe-handlet av redaksjonen senest den 15. i måneden forutgivelsesmåneden. Andre typer innlegg (artikler,bokanmeldelser mm.) vil normalt ha lengre tryk-ningstid. Alle innlegg sendes til Norske Sosialøkono-mers Forening, Storgt. 26 IV, Oslo 1.

2. Form på manuskriptManuskriptet skal være maskinskrevet med dobbel

linjeavstand. For aktuelle kommentarer og artiklerskal det vedlegges et fotografi av forfatteren (passfo-to). For artikler skal det dessuten følge et resymé påca. 100-300 ord og biografiske opplysninger. R esy-méet skal være poengrettet og i en direkte form, ogartikkelens problemstilling og hovedkonkiusjonerskal fremgå av resyméet. De biografiske opplysnin-ger som ønskes er utdanning, eksamensår, viktigstearbeider/arbeidsfelter, nåværende stilling og arbeids-sted.

3. FotnoterBruken av fotnoter bør begrenses så mye •som

mulig. Fotnotene nummereres fortløpende. Fotnoterlegges ved fortløpende på eget ark.

4. Figurer og tabellerFigurer og tabeller settes på egne ark og nummere-

res hver for seg fortløpende. De skal ha korte,beskrivende titler. Figurer må lages i en slik standardat de egner seg for fotografisk reproduksjon. Iteksten henvises det til figur/tabell nr. og tittel, ikkesom «figuren nedenfor viser».

5. ReferanserSom referansestil brukes forfatternavn og årstall i

teksten: Frisch (1962). På eget ark ordnes referan-sene alfabetisk. Det oppgis full tittel og tidsskriftvolum/nr. eller forlag/utgiversted; Frisch, R. (1962):Innledning til produksjonsteorien, 9. utgave, Univer-sitetsforlaget, Oslo — Bergen — Tromsø.

6. Bruk av matematikkFor å lette settingen, skrives formler mest mulig på

samme linje:

a/b, ikke -g E 1=1r:1 ikke

' i=1

Fot- og toppskrifter kan brukes, men det bør ogsåvurderes om ikke formen a(t) er like god som a,.

Formler og symboler som brukes, legges ved påeget ark.


DEBATT

Bil- ogbensinavgiftene

AVDIREKTØR SVEIN B URVING,OPPLYSNINGSRÅDET FOR BILTRAFIKKEN

I lederen i nr. 5 ble det fremsatt endel synspunktersom må karakteriseres som diskutable. Det dreierseg både om beskrivelsen av avgiftene generelt, ogom forsøket på å analysere virkningene av mengde-avgiftene.

Det er riktig at bilavgiftene ikke bare ble innførtfor å tilføre Staten inntekter. Men det er ikke riktiganføre at de ble innført for å dekke kostnadene sombilbruk påfOrer samfunnet.

Importavgiftssystemet ble i prinsippet innført for åbegrense valutaforbruket. Dertil ble avgiftssystemetslik utformet at kjøpere av dyrere biler fikk etluksusskatt påslag. Anno 1961 var importprisen foren gjennomsnittsbil ca. 5-6 000 kroner. For gjen-nomsnittsbilen og alle de andre som var billigere varavgiftene moderate. I dag — 20 år senere — står desamme progresjonsgrensene! Resultatet er at allebiler er kommet i luksusklasse. Ved å la tiden arbeidefor seg, og å forholde seg passivt til justeringer avprogresjonsgrensene, har politikere og embetsmennlatt bilavgiftene øke meget betydelig over en årrekkeuten å ta aktivt politisk standpunkt.

Så sent som i 1978 ble det innført et tillegg tilimportavgiften (nå kalt engangsavgiften) — ut fra enhøyst midlertidig forverring av handelsbalansen. I etkort, lukket stortingsmøte ble vedtaket om avgiftsøk-ningen fattet — uoverveiet vil mange hevde. Ellersklarsynte embetsmenn var delaktige i beslutningen.Ble deres fremsynthet avvist? Eller øynet man en nymulighet for å øke Statens inntekter? Vi vet ikke.Det vi imidlertid vet, er at til tross for rask bedring ihandelsbalansen (noen få måneder) ble ikke avgiftenfjernet. Og Finansdepartementets egne folk — øko-nomene — sier det som det er, VI TRENGER DISSEINNTEKTENE. Faktum er at selv om tilleggsavgif-ten nå skulle falle bort, har vi fått den med for evigtid: Den bakes nå inn i det samlede avgiftsprovenyet— i et ufravikelig krav fra finansmyndighetene om attotalprovenyet ikke må reduseres! Ikke ut fra vurde-ringer av kostnadsansvar, men ut fra rene fiskalehensyn.

Vi skal ikke glemme den bastante politiske mot-stand mot øremerking av avgiftsinntektene. Vi skalheller ikke overse det faktum at bl.a. veibudsjettets

vekst i 1960-årene hadde sin begrunnelse i den storeavgiftsinngangen. I kostnadsansvars-diskusjonen iveisektoren er det viktig å sette hesten foran vognen— og ikke omvendt.

Nok om avgiftsnivået.Langt mer misvisende enn dette er påstanden i

lederen om at mengdebaserte avgifter vil medførestørre svingninger i bilprisene og bilavgiftene enn detverdibaserte system. Dette må were direkte galt.

En stor svakhet ved det verdibaserte system • ernettopp at relativt små svingninger i valutamarkedetforsterkes gjennom systemet, og får unormalt store,tildels dramatiske utslag i prisen til forbruker. Forbilbransjen fører dette til problemer fordi det bliruhyre vanskelig å planlegge driften på litt lenger sikt.Det faktiske forhold er at mengdeavgifter, i motset-ning til hva det hevdes i lederen, vil føre til merstabile priser. Det mengdebaserte system har i dethele tatt bare fordeler for forbrukerne, idet de fårmer for pengene, og det uten at Staten nødvendigvislider noe tap.

I lederen blir det hevdet som et økonomiskargument mot endring av systemet at inflasjonen vilfOre til at mengdeavgiften fort vil synke. Etter mittsyn har dette intet med økonomi å gjøre i det heletatt — det er derimot et politisk problem som kreverhandling og beslutning. Her er vi ved den enestemulige ulempen et nytt system har, en ulempe somogså er understreket i flere fremlagte forslag tilendret system. «Ulempen» oppstår fordi politikereog embetsmenn ikke lenger kan sitte passivt og fåhundrevis av millioner kroner ekstra hvert år utenavgiftsvedtak. Man må faktisk fatte vedtak omøkning av satsene for å øke Statens inntekter.

Det er ikke urimelig å kreve at Stortinget må fattevedtak for å få inn mer penger. Dette betingernaturligvis saksforberedelse og gode argumenter fradepartementene, og det krever politisk mot til åtreffe upopulære beslutninger. Embetsmenn og poli-tikere burde innse at forbrukerne har et rettferdigkrav på en aktiv holdning til avgiftsspørsmålene frade styrendes side.

Dersom man er litt forutseende ved en omleggingav avgiftssystemet kan imidlertid også denne «ulem-pen» reduseres betydelig. Man kan i omleggingsved-taket forutsettes at mengdeavgiftssatsene skal in-deksreguleres slik at avgiftsbelastningen oppretthol-des på det samme, relative nivå. Og da er ikkeinflasjonsmomentet lenger noen innvending av alvor-lig karakter.

Selv med gode argumenter er det uhyre vanskelig åfå gjennomslag for nye tanker. Det tyngste av altsynes å være å endre på noe som er blitt rutine —samme hvor gode endringsforslagene enn måttevære. I Sosialøkonomens leder var argumentene motendring, etter min mening, skuffende svake.


BOKANMELDELSE

ANDERS ROSDAHL OG JOHANNES DUE:Arbejdsløshedsundersøgelserne 2.Omfanget af ledighed og sygefravær.Socialforskningsinstituttet, Publikation 96.Teknisk Forlag, KObenhavn 1980, 151 sider.

Av de nordiske landene er Danmark det land somhar fått føle det internasjonale økonomiske tilbake-slaget fra 1974 hardest med bortimot en femdoblingav den registrerte arbeidsledigheten. Dette er bak-grunnen for det danske Socialforskningsinstituttetsstore arbeidsløshetsundersøkelse som ble igangsattpå Arbejdsministeriets initiativ i 1977. Foreliggendebok er den andre rapporten fra denne undersøkelsen.

Rapporten er delt i to hoveddeler. Den første deler en omfattende dokumentasjon av utviklingen iledighetens omfang og fordeling, mens den andredelen könsentrerer seg om sykefraværet og arbeids-løshetens betydning for sykefraværet.

Etter et innledende sammendragskapittel tar ka-pittel 2 opp registrert og ikke-registrert ledighet.Registrert ledighet er antallet personer som erregistrert ledige hos arbeidsformidlingen. Ikke-registrert ledighet er personer som ikke har arbeid ogsom søker arbeid uten å være tilmeldt arbeidsformid-lingen som arbeidssøkende. Undersøkelsen viser atden registrerte ledigheten utgjør omlag 85% av dentotale ledigheten (registrert + ikke-registrert). Regi-.streringsgraden er 95% blant arbeidsløshetsforsikre-de og 50% blant ikke-forsikrede ledige. Sammenhol-der en videre den registrerte ledighet med antalletpersoner som i intervjuundersøkelser betrakter segsom «arbejdsløse» (Danmarks Statistiks beskjeftigel-sesundersøgelse) eller «arbejdssøgende» (DanmarksStatistiks sysselsettingsundersøgelse), viser det seg atetter 1974 har økningen i den registrerte ledighetenvært kraftigere enn i de to sistnevnte kategoriene. Enmulig forklaring som anføres, er at registreringstil-bøyeligheten har tiltatt, slik at en større del av denfaktiske arbeidsløsheten fanges opp av statistikkenover registrerte ledige. En annen forklaring somanføres som mer tungtveiende, er at de såkalt«midlertidig ledige» har utgjort en stadig stigendeandel av de registrerte ledige. Midlertidig ledige er idenne undersøkelsen definert som permitterte, folkpå redusert arbeidsuke og liknende. I denne gruppenvil det være en del personer som ikke regner seg somarbeidsløse og som heller ikke er arbeidssøkende.

Kapittel 3 tar opp ledighetens fordeling; etter yrke,regiorialt, etter kjønn og etter alder. Det mestoppsiktsvekkende resultatet her, er at den generellestigning i ledigheten fra 1974 av har gitt en markert

sterkere stigning i arbeidsløsheten blant kvinner ennblant menn. Konjunkturomslaget i 1974 ga også enrelativ forverring i ledighetstallene for ungdom.særlig for unge kvinner. De geografiske forskjellene iledighetsprosenten har imidlertid ikke tiltatt med denØkonomiske krisen, det har snarere vært en tendenstil at forskjellene her har avtatt.

I kapittel 4 behandles «skjult ledighet» definertsom ikke sysselsatte personer, som ønsker arbeidmen ikke søker arbeid hverken gjennom arbeidsfor-midlingen eller på annen måte. Denne definisjonenav skjult ledighet er neppe helt i samsvar med vanligpraksis; en mer rimelig betegnelse på denne gruppenkunne være latent arbeidssøkende. Det presiseres atdet ikke spiller noen rolle for definisjonen om manfaktisk er istand til å påta seg arbeid. Denneanmelderen synes det er nokså uklart hva somegentlig fanges opp av denne definisjonen, og synesdet virker urimelig å betrakte alle som sier at de«ønsker» arbeid uansett mulighet til å påta segarbeidet som arbeidsløse i vanlig mening. Av dennegrunn er anmelderen i tvil om hva slags konklusjonerman kan trekke av resultatene i dette kapittelet.

Kapittel 5 tar for seg utviklingen i sykdomsfraværetfra 1972 og fremover. En hovedproblemstilling erhvordan en økning i ledighetsnivået vil virke inn påsykefraværet. Her kan det tenkes to forskjelligeeffekter:1. Sykefraværet øker fordi frykt for arbeidsløshet gir

Okt sykelighet.2. Sykefraværet minker fordi frykt for arbeidsløshet

gir mindre fraværstilbøyelighet ved uendret syke-lighet.

Renses statistikken over antall sykefraværsdagerfor sesongvariasjoner, kan det konstateres et visstoppsving i sykefraværet i perioden 1973-75, altså isamme periode som den nåværende sysselsettingskri-sen begynte. En regresjonsanalyse hvor fraværspro-senten søkes forklart ved ledighetsprosenten, endrin-gen i ledigheten, sysselsettingen, og hyppigheten avvanlige infeksjonssykdommer, gir imidlertid ikkesignifikante koeffisienter for noen avarbeidsmarkedsvariablene.

Ellers viser undersøkelsen at fraværet er større forkvinner enn for menn og større i hovedstaden enn iprovinsen. Denne konklusjonen synes stort sett åholde selv om en splitter materialet opp på de enkeltenæringer.

Arbeidsmarkedssituasjonen i Danmark er merekstrem enn i de andre nordiske landene. Derfor harde danske Arbejdsløshedsundersøgelserne betydeliginteresse også utenfor Danmarks grenser. Det an-nonseres i denne rapporten at flere vil følge, bl.a. enrapport om utviklingen i mobiliteten på arbeidsmar-kedet. Den imøtesees med stor interesse.

Rolf Brunstad


lnn...rtør l sp, ttlnt. otllnr htr prptv er frvtn v ljtrn pll? ørtnn rtz dn, r hn dlhøl 2.00...

Documents