lesesenteret.no

02.12.2015

LESING I MEDIER OG KOMMUNIKASJONOG TVERRFAGLIGE PROSJEKTARBEID

Tverrfaglig prosjekt i norsk, historie og mediefag som eksempel

FYR, Oslo, 29. november – 2.desember 2015. Paolo Haaland Scarbocci – Vågen videregående skole, SandnesMargunn Mossige, Lesesenteret

2

Innledning

§ FYR – fellesfag – yrkesretting – relevans§ Programfagenes rolle§ Ansvar for tverrfaglighet?

Program§ Utvidet tekstbegrep i MK§ Arbeid med språk i MK – teori og praksis§ Et enfaglig undervisingsopplegg fra Vg1§ Et tverrfaglig undervisningsopplegg fra Vg3

§ Læreres og elevers erfaringer § Elevers selvregulering§ Elevers selvstendige arbeid

3

Å lage bedre medieprodukter –

Å bli en dannet person

Samfunnsfag

EngelskNorsk

Mediefaget

Form Innhold

SpråkProdusere og

leke medLese og tolke

4

Bildet og ordet

Barnehage0

Sovende baby Spann og spade Regnjakke og sydvest

Dette piktogrammet er ment til å bruke der barna skal sove.

Dette piktogrammet er ment til å bruke der gardroben er.

Dette piktogrammet er ment til å bruke der barna skal hente/ rydde vekk leker

Barnehage0

L.H

Illustrasjon: Lene Havn Heimvik

5

Teori og praksis i medier og kommunikasjon

Hvordan kan teori og praksis knyttes tett sammen i

undervisningen?

6

Nye ord og lesing av medietekster

§ På Vågen Vgs. ønsker vi at elevene skal se og oppleve at det er en nær sammenheng mellom det å utvikle spennende medieprodukter og å ha et et godt medieteoretisk fundament

§ Den enkelte enkelte fagdisiplin innenfor medier og kommunikasjon krever tilegnelse av et vokabular og et fagspråk for å kunne mestre det praktiske arbeidet. Mediekonvergens har skapt et ”nytt fagspråk”. Elevene må ha kunnskap, forståelse og bevissthet om språk for å kunne lage nye sammensatte medieprodukter

§ Sjangerblanding og intertekstualitet: Medieutviklingen krever en ny kompetanse, lesing på tvers av tradisjonelle fagdisipliner

7

Når det gamle språket møter det nye

§ Et nytt språk?

8

Språk og lesing i en visuell mediekultur

§ Språk og lesing være helt essensielt for å kunne skille mediefagene fra hverandre, for å kunne binde dem sammen og oppdage hvordan mediene kan brukes sammen for å kommunisere med et gitt publikum

§ For å nå frem i kommunikasjonen kreves kompetanse i å kunne formulere tydelige budskap som gjenkjennes og blir dekodet av et publikum - målgruppetekning

§ Mediefagenes egenart har vært med på å gjøre dagens elever til meget bevisstgjort på vår tids visuelle mediekultur og blitt kyndige tolkere av medienes budskap.

9

Piktogramoppgaven på vg1 – første oppgave

10

Språkets betydning og begrepslære Eksempel - Ikon, symbol og indeks

§ Ikon:ligner sitt objekt –§ Indeks: har direkte forbindelse til det som uttrykkes gjennom

en årsakssammenheng – ”ingen røyk uten ild”§ Symbol: er et vilkårlig tegn, forbindelsen har oppstått som en

konvensjon – Ordet K-A-T-T

11

Den digitale jungelen - sjangerblanding

Foto og bearbeiding:Espen Susort

12

Kombinere teknologi og kunst/estetikkEleven som produsent, ikke konsument

13

Lesing av sammensatte tekster

§ Lesing i mediefaget handler derfor om å kunne lese og skape mening ut av sammensatte tekster. Dette krever både kompetanse innenfor visuell kommunikasjon, semiotikk, lydmedier og språk

§ Innenfor visuell kommunikasjon og semiotikk tar man gjerne utgangspunkt i medieteorier knyttet til tegnteorien til Charles Sanders Pierce og andre ledende semiotikere, som Roland Barthes og Umberto Eco

§ Lydmediene skiller seg ut. Lyd krever å kunne skape stemninger i form av lyddesign. Mening må skapes, utenkonkrete visuelle uttrykk – ord kan skape bilder!

14

Medier, teknikk og språk

§ Det praktiske arbeidet krever tilegnelse av et faglig begrepsapparat ved at man må ha kjennskap til hvilke muligheter og funksjoner et medieutstyr har

15

Digital kompetanse og lesingBehov for tverrfaglige prosjekter i skolen

16

SpråkMIX – mediene og det engelske språk

§ Medieindustrien er internasjonal. Faguttrykk og kommunikasjon skjer gjennom det engelske språket.

§ Mye av det praktiske mediearbeidet krever kjennskap til medieuttrykk hentet fra også det engelske språket og vil således også måtte oversettes til norsk og det er en fordel om man kjenner godt faguttrykkene på begge språk, da de innenfor medieindustrien gjerne blandes sammen og er avhengig av kulturen på arbeidsstedet.

§

§ Nye sjangrer skaper også nye begreper og et nytt vokabular. Medieutviklingen medfører at nye faguttrykk skapes og at mediespråket er i stadig endring.

17

Eksempel - Lydredigering i ProTools

18

Tverrfaglighet

Hvilke muligheter ser dere for tverrfaglighet i deres undervisning?

Hva er gevinsten?

19

Tverrfaglighet og lesing på tvers av fagEksempel - Propagandaprosjekt (norsk, historie og mediefag)

20

Ideene bak prosjektet

§ Oppstart første gang i 2010, samme år som Vågen Vgs. stod ferdig. Ønske om samarbeid på tvers av fag

§ Utvikle et undervisningsopplegg som kunne motivere elever og gi en helhetlig forståelse av et bestemt fenomen

§ Sammenfallende læreplanmål i fagene norsk, historie og medier og kommunikasjon, særlig kildekritikk

§ I en tid hvor vi overstrømmes av informasjon fra alle kanter er det vanskelig å sortere og finne frem til det som er viktig og relevant

§ Ønske om å skape et prosjekt som gir elevene lyst til å lære mer, gå i dybden og se sammenhenger

§ Kombinere språk, historie og visuell kommunikasjon. En ny måte å lese på?

21

Hvorfor propaganda? ”Jakten på den selvregulerte elev”

TVERRFAGLIG PROSJEKT VG3

HISTORIE, NORSK, MEDIEFAG VÅREN 2015 – VÅGEN VIDEREGÅENDE SKOLE Om prosjektet Prosjektet sikter på å gi eleven en helhetlig kompetanse og forståelse innenfor fagene historie, norsk og mediefag. Eleven skal jobbe med visuell propaganda innenfor en gitt periode, sette det i et historisk perspektiv samt analysere, drøfte og vurdere dets retoriske og visuelle virkemidler. Oppgaven skal presenteres muntlig, enten individuelt eller i par, og vurderes med karakter i alle tre fag (individuell karakter) Oppgaven Presenter et egenprodusert eksempel på visuell eller auditiv propaganda, og sett det i et historisk perspektiv. Forklar hvordan produktet er et uttrykk for samfunnsmessige forhold i samtiden og gjør rede for produktets hensikt, målgruppe, virkemidler, kjennetegn i henhold til den perioden og det stedet produktet representerer. Tema skal avgrenses i forhold til oppgaveteksten. Husk å bruke faglærere til veiledning. Sørg for å få med deg all informasjon om prosjektet ved å lese gjennom hele dette dokumentet. Prosjektet vil bli fulgt av Lesesenteret ved UiS

Informasjon om gjennomføringen av propagandaprosjektet og fremføringer

• Elever som jobber i par må forvente å prestere individuelt hvis samarbeidspartneren er fraværende fra timen. Hver elev er ansvarlig for å ha kontroll på sitt eget innhold og egne hjelpemidler til presentasjonen

• Elever som er fraværende fra vurdering skal fremføre og utspørres i emnet umiddelbart etter endt fravær

• Alle elever/grupper er forpliktet til å ha minst ett veiledningsmøte med en faglærer underveis i prosessen, altså i produksjonsuken. Les mer om dette under progresjon.

• Alle filer (dokumenter, powerpointer, notater, linker, osv.) skal lagres på eget område på It’s Learning. Disse filene skal begge elevene ha tilgang til.

• Begge elevene må vise kunnskap i alle fagene • Elever som av ulike grunner ikke gjennomfører presentasjonen på oppsatt tidspunkt

er forpliktet til å avtale med faglærere nytt tidspunkt for å få vurdering i fagene

Design: Markus Rusdal

22

Rammeverket for oppgaven

23

Antall arbeidstimer

• 5 timer MK• 5 timer historie• 10 timer norsk

= 20 skoletimer per uke

• Introduksjon• Tema/Problemstilling• Kildearbeid og lesing• Medieproduksjon• Presentasjon

24

Begrepsøvelse

25

Vurdering

Design: Karoline Rage

26

Diskusjon om oppgaveteksten

§ Hva fungerer godt?§ Hva fungerer ikke så godt?§ Hva kan gjøres annerledes?

§ Kom med innspill!

Illustrasjon: Levi Dubland

27

Evaluering av eget prosjekt

28

Undersøkelse 2014

§ Hvordan arbeider elevene med en selvstendig, stor og krevende oppgave?

§ Hvordan regulerer de sin egen læring?

§ Åtte frivillige elever§ E-postintervju over hele perioden§ Oppfølgingsintervju med elevene helt i avslutningsfasen (noen

hadde holdt foredragene, noen ikke)

29

Selvregulering for læring

§ Elevers læringseffekt varierer i takt med om de tar i bruk selvregulerende prosesser eller ikke i læringsarbeidet

(Schunk & Zimmerman, 1994 og 1998)

§ Å styre og overvåke eget læringsarbeid§ Selvskapte tanker, følelser og handlinger rettet mot å nå

bestemte mål

§ Består av:§ Å sette oppnåelige mål§ Å ha effektive strategier for å nå målene§ Å overvåke arbeidet og reflektere over egen læringseffektivitet§ Å tilpasse det fysiske og psykiske miljøet på en måte som fremmer læringsarbeidet§ Å forklare resultater med arbeidsinnsats og å være på jakt etter nye måter å lære på

(Zimmerman, 2002)

30

Hva jeg fant ut

§ Selvregulering – en utfordring både for lærer og elev

§ Alle elevene var selvregulerte, men på forskjellige måter

31

Anita – ytterpunkt 1Den selvmotiverte og selvregulerte elev

§ Likte oppgaven§ Spennende å blande fag§ Valgte bevisst et krevende tema som ville utfordre og motivere

§ Dempet perfeksjonist

§ Visste hvordan hun skulle jobbe og fordele tiden

32

Andreas - ytterpunkt 2Den umotiverte og underytende elev

§ Likte ikke oppgaven§ Gjorde minst mulig, men passet på at det holdt til ståkarakter§ Ikke fornøyd med produktet

§ Satte bevisst lave mål§ Ville bruke minst mulig tid på arbeidet ( 5- 6 timer)§ Gjorde det han trodde han skulle gjøre, sjekket ikke

oppgavekravene§ Var interessert i temaet, men fant ikke ”godt” materiell§ Unngikk veiledning

33

Hvordan var selvreguleringen hos alle åtte?

1. Oppnåelige mål 2. Effektive strategier

1. Avhenger av motivasjon2. Utsettelsesstrategi3. Manglet all motivasjon –” ikke vanlig oppførsel å gjøre ting interessant”

3. Overvåking av eget arbeid1. At en løser oppgaven korrekt2. Om en bruker effektive strategier3. Om en utnytter streke og kompenserer for svake sider (Flavell, Miller & Miller 2002)

4. Tilpasse det fysiske og det psykiske miljøet1. Helt avhengig av motivasjon

5. Selvevaluering av metoder, forklaring av resultater og søken etter nye metoder

34

Oppsummering

§ Lærerne hadde lagt til rette for selvregulering§ Skriftlig plan§ Introduksjon§ Godkjenning av problemstilling§ Tilgang til veiledning

§ Elevene har på flere måter tilfredsstillende kunnskaper og ferdigheter på dette punkt i skolegangen til å gjøre et slikt arbeid, men kan på ulike steder likevel ha bruk for hjelp de ikke selv søker/ ikke helt er klar over hva de trenger/ utsetter slik at det ikke blir tid

§ Motivasjon avgjørende for bruk av god selvregulering

35

Tydelige eller implisitte forventninger?

§ Presentasjon med plan og innledningsforedrag§ Ønske tema og få tildelt

§ Forventninger: Elevene orienterer seg i stoff og kommer med kvalifiserte ønsker

§ Godkjenning av problemstilling§ Forventninger: Elevene leser seg inn i tema og finner fram til relevante

problemstillinger ut fra det

§ Produksjonsperiode§ Forventninger: Elevene bruker bakgrunnstoff

§ Veiledning underveis§ Forventninger: Elevene spør når de trenger veiledning

§ Produkt (vurderes i MK)§ Forventninger: Elevene finner ut hva et godt produkt er

§ og presentasjon (vurderes i alle fagene)§ Forventninger: Elevene finner ut hva som forventes av en god presentasjon

36

Forbedringsmuligheter?Bygd inn i organiseringen:

§ Eksempel fra Elevforsk (10 kl og Vg1) (Knain & Kolstø, 2011a,2011b)

§ Behov for støttestrukturer for å fremme fokus og framdrift§ Idemyldring tidlig§ Stimulerende eksempler§ Tidsfrister både underveis og slutt

§ Planer§ Logg§ Utkast

§ Tilbakemeldinger§ Maler for skriftlig arbeid§ Tydelige vurderingskriterier§ Strukturerte situasjoner for presentasjoner, diskusjoner og videreutvikling av ideer til

spørsmål. (Konferanser)§ …… Men også få fred og tid til selvstendig arbeid

37

Eller i underveisvurderingen/veiledningen:(Hattie, 2012)

1. Oppgave og produktOppgaveforståelse ProblemstillingaProdukt Framføring

2. Prosess Arbeids- eller bearbeidingsmåter Redusere kognitiv belastning Utvikle læringsstrategier og oppgavestrategierEffektivt informasjonssøk

Forslag til gode tekster (allerede ved prosjektstart?)Gjenkjenne sammenhenger

3. SelvreguleringSelvevalueringSelvtillitSøke og akseptere tilbakemeldingerØke viljen til å søke og håndtere tilbakemeldingsinformasjon

4. Individ (eksempel generell ros) – ikke god effekt

38

Et spesialtilfelle:Hvordan lære å selvregulere motivasjon?

§ Direkte, eksplisitt instruksjon§ Lære av andre elever§ Tilbakemeldinger underveis

(Wolters, Benzon & Arroyo-Giner, 2011)

39

Vågen 2015

§ Mye som før, men noe nytt:§ Kildekonferanse. Minst 3 kilder. Arbeid med problemstilling,

kilder og disposisjon. Elever med samme tema drøfter i grupper.

§ Vi vil denne gang finne ut mer om: Arbeid med kilder/ bakgrunnstoff – hvordan ”leser” elevene når de har en slik oppgave?

§ Metode som 2014, hadde med Ingeborg M. Berge

40

Vi fant ut 2015

§ Kompetansemålene i planen§ De som fikk best resultater (over 5), var selvstendige i forhold til disse§ Virket krevende og forvirrende for mange av de andre.§ Gjøre hva?

§ Konkretisere målene? § Gi eksempel på god måloppnåing?

§ Kildekonferansen§ Fikk elever til å begynne å lete etter stoff og å lese tidligere enn året før§ Det som blir fokusert av lærerne, blir vektlagt av elevene§ Stram organisering kan gjøre kildekonferansen effektiv

41

Vi fant ut 2015

§ Lesing§ De høyest presterende (ovr 5):

§ ”Legger et faktateppe før jeg begynner”, ”lage en grunnmur,” ”leser meg inn i stoffet for å bli interessert à Da er resten lett”. – Disse elevene leste svært mye i denne oppgaven

§ Eksempel: Først oversiktstoff, deretter fordypning ut fra problemstilling, flere kilder omkring samme tema.

§ Søker veiledning ofte og bevisst, ”hele tiden for å sikre at jeg er på sporet”§ ”Vet” hva lærerne liker

§ Andre: Strever med å finne relevant stoff, men får god hjelp.

§ Veiledning§ De høyest presterende får nok veiledning og er fornøyde§ Andre:

§ Beskjedne § Forstår ikke alltid selv at de trenger veiledning § Utsetter så lenge at det ikke er tid § En ønsker flere obligatoriske stoppunkt.

42

Referanser

§ Flavell, J.D., Miller, P.H., & Miller, S.A. (2002). Cognitive development (4. utg.). Englewood Cliffs, NJ: Prentice-Hall.

§ Hattie, J. (2012). Visible learning for teachers. Maximizing impact on learning. London: Routledge.

§ Knain, E., & Kolstø, S.D. (2011a). Elever som forskere i naturfag. Oslo: Universitetsforlaget.

§ Knain, E., & Kolstø, S.D. (2011b). Utforskende arbeidsmåter i naturfag - uenighet og tvilsom grunnlag for læring. Bedre skole, 4, 33-37.

§ Mossige, M. (2014) Selvregulering – en utfordring både for lærer og elev I større, selvstendige arbeider Stavanger: Lesesenterethttp://lesesenteret.uis.no/article.php?articleID=90797&categoryID=13484

§ Scarbocci, Paolo H. (2014) Tverrfaglig prosjektarbeid om propaganda I fagene medier ogkommunikasjon, norsk og historie. Stavanger: Lesesenterethttp://lesesenteret.uis.no/article.php?articleID=90800&categoryID=13483

§ Wolters, C.A., Benzon, M.B., & Arroyo-Giner, C. (2011). Assessing Strategies for the Self-Regulation of Motivation. I B.J. Zimmerman & D.H. Schunk (red.), Handbook of self-regulation of learning and performance, 298-312. New York: Routledge.

§ Zimmerman, B.J. (2002). Becoming a Self-Regulated Learner: An Overview. Theory into Practice, 41(2), 64-70.

43

He may be a communist...or...a terrorist?

44

Oppsummering

§ Legge en grunnmur innenfor faget§ Språk er viktig!

§ Hvordan jobbe tverrfaglig§ Produksjon og ”lek”

§ Sammenheng mellom teori og praksis