landsstyret protokoll fra møte - student.no … · protokoll fra landsstyremøte 5, ls5-13/14...
TRANSCRIPT
Protokoll fra landsstyremøte 5, LS5-13/14 23.05.2014 56 side(r)
Landsstyret Protokoll fra møte
Møte
LS5-13/14
Dato/tid 23.05.2014 13:00
Referent Bjørn-Anders Hind
Arkiv 2014000925
INNHOLD
00 KONSTITUERINGSSAKER SIDE 5 LS5 00.16-13/14 Godkjenning av innkalling LS5 00.17-13/14 Godkjenning av saksliste LS5 00.18-13/14 Godkjenning av tidsplan LS5 00.19-13/14 Valg av møteledelse LS5 00.20-13/14 Valg av redaksjonskomite 01 RAPPORTER OG ORIENTERINGER SIDE 6 LS5 01.31-13/14 Rapport arbeidsutvalget LS5 01.32-13/14 Rapport kontrollkomiteen LS5 01.33-13/14 Rapport valgkomiteen LS5 01.34-13/14 Rapporter tillitsvalgte LS5 01.35-13/14 Rapport International Students' Union LS5 01.36-13/14 Rapport SAIH LS5 01.37-13/14 Protokollsaker 02 ØKONOMI- OG FULLMAKTSSAKER SIDE 7 LS5 02.06-13/14 Økonomirapport LS5 02.07-13/14 Revidering av økonomireglement og retningslinjer for fond 03 EVENTUELT, RESOLUSJONER OG UTTALELSER SIDE 8 LS5 03.13-13/14 Resolusjoner 04 VALG SIDE 10 LS5 04.03-13/14 Valg og oppnevninger 05 STYRINGSDOKUMENTER SIDE 13 LS5 05.06-13/14 Internasjonal plattform LS5 05.07-13/14 Mandat for komiteer 06 INNKOMNE SAKER SIDE 38 LS5 06.13-13/14 NSOs konferanseportefølje LS5 06.14-13/14 Kjønnsbalanse i NSO LS5 06.15-13/14 Politisk dokument om digitalisering LS5 06.16-13/14 Søknad om medlemskap Misjonshøgskolen LS5 06.17-13/14 Mandatprosess for komiteer LS5 06.18-13/14 Politisk dokument om stillingsvern for akademisk ansatte
Protokoll fra landsstyremøte 5, LS5-13/14 23.05.2014 side 2
Deltakere på landsstyremøte 5 13/14
NR FORNAVN ETTERNAVN FRA ROLLE
1 Kim Richard Henden
Klem SiA LS-representant
2 Ruben Kleivedal Haugland SiA LS-representant
3 Bjørn Kristian Danbolt SiB LS-representant
4 Dag Ove Stubhaug SiB LS-representant
5 Hilde Kristine Moe SiB LS-representant
6 Jørund Gjesvik SiB LS-representant
7 Lena Byrkjeland SiB LS-representant
8 Victoria Dessen Sibu LS-representant
9 Christoffer Sommerstad SIF LS-representant
10 Anne Kristine Jansen SiHa LS-representant
11 Caspar Fagerstrøm SiO LS-representant
12 Christian Strandenæs SiO LS-representant
13 Eline Stølan SiO LS-representant
14 Gabrielle Legrand Gjerdset SiO LS-representant
15 Helge Schwitters SiO LS-representant
16 Ivo Kantardjiev SiO LS-representant
17 Kine Nossen SiO LS-representant
18 Therese Eia Lerøen SiO LS-representant
19 William Giffen Sæbø SiO LS-representant
20 Anine Klepp SiS LS-representant
21 Håkon Ohren SiS LS-representant
22 Ragna Staven SISOF LS-representant
23 Elena Slydal SiT LS-representant
24 Nina Jeanette Tollehaug SiT LS-representant
25 Trine Kvistad Lorentsen SiT LS-representant
26 Anne Marte Holand SIV LS-representant
27 Jahnne Feldt Hansen SiØ LS-representant
28 Per-Fredrik Rønneberg
Nordhov SiÅs LS-representant
29 Øyvind Dammerud S-Nas LS-representant
30 Inger Kristine Liodden SOPP LS-representant
31 Simen Johnsrud SSH LS-representant/vara
32 Pernille Marie Våge SiB LS-representant/vara
33 Anders Hansen SiH LS-representant/vara
34 Eva Holthe Enoksen SiO LS-representant/vara
35 Frida Reklev SiO LS-representant/vara
36 Karen Marie Skaret SiT LS-representant/vara
37 Maria Honerød SiT LS-representant/vara
38 Mikkel Hveding Ersdal S-Nas LS-representant/vara
39 Alexander Løtvedt AU Observatør
40 André Almås Christiansen
AU Observatør
41 Axel Hvisstendahl Nerdrum AU Observatør
42 Jonas Ohlgren Østvik AU Observatør
43 Ola Magnussen Rydje AU Observatør
44 Tuva Aune Wettland AU Observatør
45 Martin Fredheim FFPK Observatør
46 Matias Olsen IK Observatør
47 Abbas Sharif ISU Observatør
Protokoll fra landsstyremøte 5, LS5-13/14 23.05.2014 side 3
48 Anders Kvernmo Langset FFPK Observatør
49 Kristoffer Kinge SAIH Observatør
50 Morten Olsen SiO Observatør
51 Ingrid Moe Albrigtsen SISOF Observatør
52 Tord Øverland VLPK Observatør
53 Erin Nordal ESU Gjest
54 Camilla Hermansen IK Gjest
55 Kristian Myhre PAU Gjest
56 Sondre Jahr Nygaard PAU Gjest
57 Helga Skau SEK Gjest
58 Gunhild Heggem SiT Gjest
59 Mats Kirkebirkeland VK Observatør
61 Madeleine Sjøbrend SiO Vara
70 Anders Rohde KK Observatør
71 Helle Amalie Østensvik KK Observatør
72 Sigurd Langseth KK Observatør
73 Amund Aarvelta Ordstyrer Observatør
74 Mari Helén Varøy Ordstyrer Observatør
75 Åsne Ø. Høgetveit Ordstyrer Observatør
76 Bjørn-Åge Nilsen VK Observatør
77 Gina Helstad VK Observatør
78 Jorid Martinsen VK Observatør
79 Mari Berdal Djupvik VK Observatør
80 Bjørn-Anders Hind SEK Observatør
81 Tord Kristensen SEK Observatør
Forslag nr: 1 Kapittel og/eller linjenummer:
Forslagstiller: Ragna Staven Valgkrets (initialer):
SiSOF
Opprinnelig tekst:
Tillegg:
Ingrid Mo Albrigtsen gis talerett i sak LS5 03.13-13/14 Resolusjoner.
Ny tekst:
Vedtak: Vedtatt
Forslag nr: 2 Kapittel og/eller linjenummer:
Forslagstiller: Matias Olsen Valgkrets (initialer):
IK
Opprinnelig tekst:
Tillegg:
Camilla Hermansen gis talerett i møtet.
Ny tekst:
Protokoll fra landsstyremøte 5, LS5-13/14 23.05.2014 side 4
Vedtak: Vedtatt
Forslag nr: 3 Kapittel og/eller linjenummer:
Forslagstiller: Anders K. Langset Valgkrets (initialer):
FFPK
Opprinnelig tekst:
Tillegg:
Martin Fredheim gis talerett i møtet.
Ny tekst:
Vedtak: Vedtatt
Protokoll fra landsstyremøte 5, LS5-13/14 23.05.2014 side 5
00 KONSTITUERINGSSAKER
LS5 00.16-13/14 Godkjenning av innkalling
Innstilling fra AU: Innkallingen godkjennes.
Votering: Vedtatt
LS5 00.17-13/14 Godkjenning av saksliste
Innstilling fra AU: Sakslisten godkjennes.
Votering: Vedtatt
LS5 00.18-13/14 Godkjenning av tidsplan
Innstilling fra AU: Tidsplanen godkjennes.
Votering: Vedtatt
LS5 00.19-13/14 Godkjenning av møteledelse
Innstilling fra AU: Til møteledelse velges:
Gunhild Foss Heggem.
Mari Helén Varøy.
Åsne Ø. Høgtveit.
Amund Aarvelta.
Votering: Vedtatt
LS5 00.20-13/14 Godkjenning av møteledelse
Innstilling fra AU: Til redaksjonskomite for internasjonal plattform velges:
Christoffer Sommerstad (UiT)
Nina Jeanette Tollehaug (HiST)
Bjørn Kristian Danbolt (UiB)
Inger Kristine Liodden (HiG)
Simen Johnsrud Rotefoss (HSH)
Votering: Vedtatt
Protokoll fra landsstyremøte 5, LS5-13/14 23.05.2014 side 6
01 RAPPORTER OG ORIENTERINGER
LS5 01.00-13/14 Rapporter og orienteringer
LS5 01.31-13/14 Arbeidsutvalgets rapport
Innstilling fra AU: Arbeidsutvalgets rapport tas til orientering.
Votering: Vedtatt
LS5 01.32-13/14 Kontrollkomiteens rapport
Innstilling fra AU: Kontrollkomiteens rapport tas til orientering.
Votering: Vedtatt
LS5 01.33-13/14 Valgkomiteens rapport
Innstilling fra AU: Valgkomiteens rapport tas til orientering.
Votering: Vedtatt
LS5 01.34-13/14 Rapporter fra tillitsvalgte
Innstilling fra AU:
Rapport fra fag- og forskningspolitisk komite tas til orientering.
Rapport fra velferds- og likestillingspolitisk komite tas til orientering.
Rapport fra internasjonal komite tas til orientering.
Rapport fra tillitsvalgt i Lånekassen tas til orientering.
Rapport fra tillitsvalgt i styret til Samordna Opptak tas til orientering.
Votering: Vedtatt
LS5 01.35-13/14 Rapport International Students’ Union
Innstilling fra AU: ISUs rapport tas til orientering.
Votering: Vedtatt
LS5 01.36-13/14 Rapport SAIH
Innstilling fra AU: SAIHs rapport tas til orientering.
Votering: Vedtatt
LS5 01.37-13/14 Protokollsaker
Innstilling fra AU:
Protokollene fra arbeidsutvalgets møter AU24-13/14 til AU26-13/14 tas til orientering.
Protokoll fra landsstyremøte 4 13/14 godkjennes.
Protokoll fra landsmøte 4 2014 godkjennes.
Votering: Vedtatt
Protokoll fra landsstyremøte 5, LS5-13/14 23.05.2014 side 7
02 ØKONOMI- OG FULLMAKTSSAKER
LS5 02.05-13/14 Økonomirapport
Innstilling fra AU: Økonomirapporten tas til etterretning.
Votering: Vedtatt
LS5 02.06-13/14 Revidering av økonomireglement og retningslinjer for fond
Innstilling fra AU: NSOs økonomireglement og retningslinjer for fond revideres.
Votering: Vedtatt
Forslag nr: 1 Kapittel og/eller
linjenummer: 96
Forslagstiller: Eline Stølan Valgkrets (initialer): SiO
Opprinnelig tekst:
AU lønnes i Ltr. 24.
Endring:
Endre til lønnstrinn 27.
Ny tekst:
AU lønnes i Ltr. 27.
Vedtak: Avvist
Forslag nr: Dissens 1 Kapittel og/eller
linjenummer: 96
Forslagstiller: Ola Magnussen Rydje, André Almås
Christiansen
Valgkrets
(initialer): AU
Opprinnelig tekst:
AU lønnes i Ltr. 24.
Endring:
Endre til lønnstrinn 22.
Ny tekst:
AU lønnes i Ltr. 22.
Vedtak: Vedtatt
Økonomireglement og retningslinjer for fond ligger som vedlegg 1.
Protokoll fra landsstyremøte 5, LS5-13/14 23.05.2014 side 8
03 EVENTUELT, RESOLUSJONER OG UTTALELSER
LS5 03.13-13/14 Resolusjoner
Innstilling fra AU: Landsstyret behandler følgende resolusjoner:
Resolusjon om obligatorisk forkurs i matematikk for økonomiske- og administrative fag
Votering: Vedtatt
Forslag nr: 1 Kapittel og/eller
linjenummer: 1-37
Forslagstiller: Tuva Aune Wettland Valgkrets (initialer): AU
Opprinnelig tekst:
Alt
Endring:
Helhetlig endringsforslag.
Dette gjelder hele vedlegg 1 resolusjon om matematikk i økonomiske- og
administrative fag. Helhetlig endringsforslag (erstatte hele teksten med
ny).
Ny tekst:
Resolusjon om obligatorisk forkurs i matematikk for økonomiske- og
administrative fag. I dag har omtrent halvparten av studenter som starter
på økonomiske- og administrative studier matematikkfagene S1 og S2 fra
videregående skole, det vil si matematikk tilsvarende spesiell
studiekompetanse. De fleste lærerplaner innen økonomiske- og
administrative studier bygger på matematikk tilsvarende S1 og S2. Den
resterende studentmassen, altså de som har lavere matematikk fra
videregående skole (generell studiekompetanse) har altså ikke
forutsetninger for å gå rett på matematikken i de økonomiske- og
administrative studiene. I følge norsk matematikkråd var
økonomistudentene blant de to gruppene som hadde svakest resultater på
forkunnskapstestene, noe Norsk studentorganisasjon(NSO) synes er
bekymringsverdig særlig med tanke på den store frafallsprosenten som er i
økonomiske- og administrative fag. I dag er det mange
utdanningsinstitusjoner som tilbyr forkurs i matematikk for studenter som
er tatt opp til økonomiske- og administrative utdanninger. Forkurset har
fokus på den matematikken som inngår i spesiel studiekompetanse men
som ikke automatisk inngår i generell studiekompetanse, og formålet med
forkurset er å sette alle studentene i stand til å følge matematikken som
inngår i økonomiske- og administrative studier. Disse forkursene er i dag
stort sett frivillige, og det er altså ikke obligatorisk å følge de, uavhengig av
matematikkompetanse fra videregående. NSO definerer studiekvalitet som
«i hvilken grad utdanningsinstitusjonene legger til rette for og arbeider med
Protokoll fra landsstyremøte 5, LS5-13/14 23.05.2014 side 9
at alle aspekter av studiet bidrar til å nå det læringsutbyttet og mål som er
satt for studiet». Dersom man har en stor studentmasse som ikke har
grunnlag for å delta i fagene som skal dekke måloppnåelsen vil dette føre
til enten ufullstendig måloppnåelse eller at utdanningsinstitusjonene må ta
ekstraordinære grep for å heve studentenes grunnlag. NSO mener at
hovedansvaret for at studentene er forberedt for høyere utdanning ligger
hos de videregående skolene. NSO mener likavel at alle institusjoner bør
tilby forkurs i matematikk for studenter på økonomiske- og administrative
fag, og at dette forkurset skal være obligatorisk for studenter med generell
studiekompetanse fra videregående, eller som ikke har hatt matematikk
tilsvarende S1 og S2.
Vedtak: Vedtatt
Forslag nr: 2 Kapittel og/eller
linjenummer: 89
Forslagstiller: André Almås Christiansen Valgkrets (initialer): AU
Opprinnelig tekst:
Ingen
Tillegg:
Ny tekst:
Landsstyret i NSO ønsker med dette å vise sin støtte til ISFiT 2015 og det
viktige temaet korrupsjon. Landsstyret ønsker ISFiT 2015 lykke til med
gjennomføringen av festivalen.
Vedtak: Vedtatt
Resolusjon om obligatorisk forkurs i matematikk for økonomiske- og administrative fag ligger som vedlegg 2.
Protokoll fra landsstyremøte 5, LS5-13/14 23.05.2014 side 10
04 VALG
LS5 04.03-13/14 Valg og oppnevninger
Innstilling fra AU:
Valget av VLPK på landsmøtet 2014 kjennes ugyldig, og landsstyret foretar nyvalg.
VLPK utvides med ett medlem for perioden 2014/2015.
Votering: Avvist
Innstilling fra VK på ledere til faglige komiteer: FKHS: Simen Johnsrud, HSH, enstemmig innstilt FKHF: Ingen innstilling FKJ: Ann-Kristin Midtskog, HiL, enstemmig innstilt FKK: Manjit Kaur, HiOA, enstemmig innstilt FKLU: Delt innstilling mellom Silje Marie Bentzen, UiB og Mari Tønnessen, HiOA FKMO: Ola Marius Gaasø, UiO, enstemmig innstilt FKR: Torgeir Lebesbye, UiO, innstilt FKT: Elise Landsem, NTNU, innstilt FKSV: Christian Tangene, NTNU, innstilt med dissens. Mindretallets dissens: Kaja Kirsebom, UiO FKØL: Tommy Bjørnødegård, UiN, enstemmig innstilt.
Faglig komite for helse- og sosialfag Leder Simen Johnsrud Rotefoss HSH
Medlem Ane Larsen Mjøen HiOA
Medlem Christoffer Storm Alsvik HiOA
Medlem Gro Anita Tømmerås HiNT
Medlem Synne Grønvold HiST
1. vara Trym Oliver Vogt HiOA
Faglig komite for humanistiske fag Leder Knut Figenschou NTNU
Medlem Anders Nodeland UiO
Protokoll fra landsstyremøte 5, LS5-13/14 23.05.2014 side 11
Indregard
Medlem Helene Jørum UiO
Medlem Jin Sigve Mæland UiB
Medlem Øyvind Dammerud UiT
1. vara Sigmund Berg UiO
2. vara Arnfinn Storsveen UiN
Faglig komite for juridiske fag Leder Ann-Kristin Midtskog HiL
Medlem Arne Petter Sandvik UiB
Medlem Lise Strandnæs UiA
Medlem Sahana Sriskandarajah UiO
Medlem Sindre Dueland UiB
1. vara Marthe Oldernes UiO
2. vara Saqib-Razo Razaq UiO
Faglig komite for kunstfag Leder Manjit Kaur HiOA
Medlem Christine Adriane Svendsrud HiOA
Medlem Emilie Nørstelien Selmer HiL
Faglig komite for lærerutdanning og utdanningsvitenskap Leder Mari Tønnessen
Flåtåmo HiOA
Medlem Daniel Sandbakken Nilsen
UiO
Medlem Maria Honerød NTNU
Medlem Marita Vassnes HSH
Medlem Silje Marie Bentzen UiB
1. vara Jeanette Viken UiO
2. vara Camilla Rikardsen Solheim
NTNU
3. vara Hege Mari Lassemo Støfring HiB
Faglig komite for medisin og odontologi Leder Ole Marius Gaasø UiO
Medlem Eivind A Valestrand UiB
Medlem Erlend Frøland NTNU
Medlem Stine Andersen UiT
Medlem Torfinn Støve Madssen NTNU
Faglig komite for realfag Leder Torgeir Lebesbye UiO
Medlem Julie Paus-Knudsen UiO
Medlem Karen Marie Skaret HiST
Medlem Maria Wold UiB
Medlem Merete Falck NTNU
1. vara Jone Trovåg NTNU
Faglig komite for samfunnsvitenskapelige fag Leder Christian Tangene NTNU
Protokoll fra landsstyremøte 5, LS5-13/14 23.05.2014 side 12
Medlem Cathrine Nordberget HiOA
Medlem Joanna Antoniak HVO
Medlem Kaja Elisabeth de Ru UiO
Medlem Sindre Dueland UiB
1. vara Morten Lamdråk Asbjørnsen UiS
2. vara Kristina Muñoz Ledo Klakegg UiO
3. vara Amanda Jansen HiØ
Faglig komite for teknologisk utdanning Leder Elise Landsem NTNU
Medlem Eli Kristin Sjøen HiVe
Medlem Elisa Elmies NTNU
Medlem Maria Tvedt NTNU
Medlem William Giffen Sæbø HiOA
1. vara Kim Richard Henden Klem UiA
2. vara Mari Aarrestad HiB
Faglig komite for økonomi- og ledelsesfag Leder Tommy Bjørnødegård UiN
Medlem Margit Abel Grape NHH
Medlem Ole Edward Johns Nystad HiST
Medlem Pål Harald Lilleengen UiN
Medlem Sandra Yeomans HiOA
1. vara Elise Ivara Dahl NHH
Protokoll fra landsstyremøte 5, LS5-13/14 23.05.2014 side 13
05 STYRINGSDOKUMENTER
LS5 05.06-13/14 Internasjonal plattform
Innstilling fra AU: Revidert internasjonal plattform vedtas.
Votering: Vedtatt
Forslag nr: 25 Kapittel og/eller
linjenummer: -
Forslagstiller: Bjørn Kristian Danbolt Valgkrets (initialer): SiB
Opprinnelig tekst:
Tillegg:
Tillegg
Ny tekst:
At hele plattformen oversettes til engelsk. Dette kan dog outsources til en
ekstern aktør
Redaksjons-
komiteens
innstilling:
Vedtas
Vedtak: Vedtatt
Forslag nr: 2 Kapittel og/eller linjenummer: 11-16
Forslagstiller: Matias Olsen Valgkrets (initialer): IK
Opprinnelig tekst:
Med internasjonalisering mener vi å gjøre utdanningen internasjonalt
orientert og relevant. Ved å øke internasjonaliseringen av utdanningen kan
vi øke vår kunnskap om og forståelse av verden og andre menneskers
perspektiv og situasjon. Internasjonalisering muliggjør økt
kunnskapsspredning,faglig utvikling og nyvinning i et globalt fellesskap. Et
globalt kunnskapsfellesskap vil i større gradenn kunnskapsmiljøer i
enkeltland kunne bidra til å løse menneskehetens utfordringer og sammen
skape økt samfunnsnytte.
Endring:
Endre punktet med: Internasjonalisering bidrar til å øke kvaliteten i
utdanningen gjennom at nasjonale og individuelle tankesett blir utfordret
av nye strømninger og ved at det dannes en grobunn for nytenkning.
Denne gevinsten finner en uavhengig av fagfelt, og er en viktig
begrunnelse for at økt internasjonalisering av høyere utdanning skal finne
Protokoll fra landsstyremøte 5, LS5-13/14 23.05.2014 side 14
sted.
Ny tekst:
Internasjonalisering bidrar til å øke kvaliteten i utdanningen gjennom at
nasjonale og individuelle tankesett blir utfordret av nye strømninger og ved
at det dannes en grobunn for nytenkning. Denne gevinsten finner en
uavhengig av fagfelt, og er en viktig begrunnelse for at økt
internasjonalisering av høyere utdanning skal finne sted.
Redaksjons-
komiteens
innstilling:
Avvises
Vedtak: Avvist
Forslag nr: 1 Kapittel og/eller
linjenummer: 11-11
Forslagstiller: Martin Uleberg Valgkrets (initialer): IK
Opprinnelig tekst:
Med internasjonalisering mener vi å gjøre utdanningen internasjonalt
orientert og relevant.
Strykning:
Fjerner første setning
Ny tekst:
-
Redaksjons-
komiteens
innstilling:
Avvises
Vedtak: Avvist
Forslag nr: 3 Kapittel og/eller
linjenummer: 20-20
Forslagstiller: Martin Uleberg Valgkrets (initialer): IK
Opprinnelig tekst:
Nasjonalstater har ansvar for å sikre sin befolkning tilgang til høyere
utdanning.
Strykning:
-
Protokoll fra landsstyremøte 5, LS5-13/14 23.05.2014 side 15
Ny tekst:
-
Redaksjons-
komiteens
innstilling:
Vedtas
Vedtak: Vedtatt
Forslag nr: 35 Kapittel og/eller linjenummer:
17-20
Forslagstiller: Lena Byrkjeland Institusjon (initialer):
SiB
Opprinnelig tekst:
Tilgang og mangfold er bærebjelker i et moderne utdanningssystem. Studenter uansett bakgrunn […]
Endring:
Flytte linje 20 «Nasjonalstater har ansvar for å sikre sin befolkning tilgang til høyere utdanning» til linje 17, etter «et moderne utdanningssystem […]
Ny tekst:
Tilgang og mangfold […] et moderne utdanningssystem. Nasjonalstater har ansvar for […]
Redaksjons-komiteens innstilling
Avvises
Vedtak: Avvist
Forslag nr: 30 Kapittel og/eller
linjenummer: 25-32
Forslagstiller: Anders Kvernmo Langset Valgkrets (initialer): PAU
Opprinnelig tekst:
NSO anser internasjonalisering som en horisontal, ikke vertikal prosess.
En brøkdel av kunnskapsutviklingen foregår i Norge. For å sikre høy
kvalitet i kunnskapsutviklingen må høyere utdanning og forskning i Norge
skape nettverk internasjonal og benytte seg av kunnskap gjennom det
globale akademia for å levere relevante og nyttige bidrag til samfunnet.
Internasjonalt samarbeid skal ha som mål å øke læringsutbytte, bidra til
Protokoll fra landsstyremøte 5, LS5-13/14 23.05.2014 side 16
kunnskapsspredning og økt forståelse. NSO mener at prosesser som
igangsettes internasjonalt skal ha kvalitetsheving, læringsutbytte,
samfunnsnytte, og formell og reell likhet som målsetninger. Studentene
skal være involvert i utviklingen og arbeidet med disse.
Endring:
Endre avsnittet
Ny tekst:
For å sikre høy kvalitet i kunnskapsutviklingen må høyere utdanning og
forskning i Norge skape nettverk internasjonalt, og benytte seg av
kunnskap gjennom det globale akademia for å levere relevante og nyttige
bidrag til samfunnet. Målet med internasjonalt samarbeid skal vere økt
læringsutbytte i studiene, kunnskapsspredning og økt forståelse for andre
tenkemåter og perspektiver. NSO mener at internasjonale prosesser som
igangsettes også skal bidra til formell og reell likhet, og at studentene skal
være involvert i utviklingen og arbeidet med disse.
Redaksjons-
komiteens
innstilling:
Vedtas
Vedtak: Vedtatt
Forslag nr: 4 Kapittel og/eller linjenummer: 36-42
Forslagstiller: Martin Uleberg Valgkrets (initialer): IK
Opprinnelig tekst:
-
finansierin
vitenskapelig ansatte
Endring:
Omrokkering på rekkefølgen.
Ny tekst:
- akademisk frihet for studenter og vitenskapelig ansatte- lik rett og
mulighet til å ta og fullføre høyere utdanning- forberedelse som aktive
innbyggere i demokratiske samfunn- personlig utvikling- at finansiering av
utdanning er et offentlig ansvar- forberedelse til arbeidslivet
Redaksjons-
komiteens
innstilling:
Avvises
Protokoll fra landsstyremøte 5, LS5-13/14 23.05.2014 side 17
Vedtak: Avvist
Forslag nr: 5 Kapittel og/eller linjenummer: 54-56
Forslagstiller: Martin Uleberg Valgkrets (initialer): IK
Opprinnelig tekst:
NSO mener Bologna er den eneste legitime arenaen for samordning av
europeiske høyere utdanningssystemer per dags dato.
Endring:
-
Ny tekst:
NSO anerkjenner Bologna som den viktigste arenaen for samordning av
europeiske høyere utdanningssystemer per dags dato.
Redaksjons-
komiteens
innstilling:
Vedtas
Vedtak: Vedtatt
Forslag nr: 6 Kapittel og/eller linjenummer: 92-93
Forslagstiller: Matias Olsen Valgkrets (initialer): IK
Opprinnelig tekst:
NSO mener Norge må benytte medlemskapet i European Association for
Quality Assurance inHigher Education (ENQA) til å være i front på å
overholde European Standards and Guidelines.Norge skal være fullverdig
medlem av European Quality Assurance Register for Higher Education
(EQAR) for å sikre en økt åpenhet og tillit imellom de registrerte
medlemmene.
Endring:
Erstatte siste setning
Ny tekst:
Norge skal være et fullverdig medlem av European Quality Assurance
Register for Higher Education (EQAR) gjennom NOKUT for å sikre økt
åpenhet og tillit imellom de registrerte medlemmene.
Redaksjons-
komiteens
innstiling
Vedtas
Vedtak: Vedtatt
Protokoll fra landsstyremøte 5, LS5-13/14 23.05.2014 side 18
Forslag nr: R1 Kapittel og/eller linjenummer:
94-102
Forslagstiller: Flertallet i Redaksjonskomiteen
Institusjon (initialer):
Opprinnelig tekst:
”Rangeringer som måler… til likestilling og sosialt samfunnsansvar”
Tillegg/Endring/Strykning:
Sammensetning av forslag 7 og 8
Ny tekst:
NSO er mot alle utelukkende kvantitative rangeringer da disse har liten eller ingen reell korrelasjon med utdanningskvaliteten på institusjonene. NSO mener vi bør fortsette utviklingen av flere kvalitative indikatorer, men bør ikke sikte mot å bruke dette til rangering, men til kvalitetsutvikling på institusjonene. De beste sammenligningsverktøyene vil være de som søker å reflektere mangfoldet av roller institusjonene har, og de ulike mål en student vil ha med utdanningen. Internasjonale sammenligningsverktøy kan hjelpe studenter å ta et informert studievalg om det baseres på en eller flere av disse egenskapene: samfunns- eller miljøansvar, formidlingsevne, karrieremuligheter etter endt utdanning eller oppfattet undervisningskvalitet.
Redaksjons-komiteens innstilling
Vedtas
Dissens: Simen Johnsrud og Bjørn Kristian Danbolt
Vedtak: Avvist
Forslag nr:
7 Kapittel og/eller linjenummer: 94-102
Forslagstiller: Martin Uleberg Valgkrets (initialer): IK
Opprinnelig tekst:
Rangeringer som måler kvantitative parameter med liten eller ingen reell
korrelasjon med utdanningskvaliteten på institusjonene bør ikke gis
annerkjennelse som verktøy for vurdering og sammenlikning av
institusjoner, samt bør ikke brukes til styring av utdanningssektoren.
Tradisjonelle internasjonale rangeringer bygger på en utvelgelse og
vektlegging av noen kvantitative kriterier og en sammenlikning av
institusjoner som har svært ulike profiler. NSO mener vi bør fortsette
utviklingen av flere kvalitative indikatorer, men bør ikke sikte mot å bruke
dette til rangering, men til kvalitetsutvikling på institusjonene. Rangeringer
Protokoll fra landsstyremøte 5, LS5-13/14 23.05.2014 side 19
bør og søke å ta med indikatorer som sier noe om mangfold, likestilling og
sosialt samfunnsansvar.
Endring:
-
Ny tekst:
NSO er mot alle utelukkende kvantitative rangeringer da disse har liten
eller ingen reell korrelasjon med utdanningskvaliteten på institusjonene.
NSO oppmuntrer til videre utvikling av kvalitative indikatorer på
utdanningskvalitet uten formål å rangere institusjoner.
Redaksjons-
komiteens
innstilling:
Avvises
Dissens: Simen Johnsrud
Vedtak: Avvist
Forslag nr: 8 Kapittel og/eller linjenummer: 101-102
Forslagstiller: Matias Olsen Valgkrets (initialer): IK
Opprinnelig tekst:
(..) Rangeringer bør og søke å ta med indikatorer som sier noe om
mangfold, likestilling og sosialt samfunnsansvar.
Endring:
Erstatte siste setning med følgende: De beste sammenligningsverktøyene
vil være de som søker å reflektere mangfoldet av roller institusjonene har,
og de ulike mål en student vil ha med utdanningen. Internasjonale
sammenligningsverktøy kan hjelpe studenter å ta et informert studievalg
om det baseres på en eller flere av disse egenskapene: samfunns- eller
miljøansvar, formidlingsevne, karrieremuligheter etter endt utdanning eller
oppfattet undervisningskvalitet.
Ny tekst:
NSO mener vi bør fortsette utviklingen av flere kvalitative indikatorer, men
bør ikke sikte mot å bruke dette til rangering, men til kvalitetsutvikling på
institusjonene. De beste sammenligningsverktøyene vil være de som
søker å reflektere mangfoldet av roller institusjonene har, og de ulike mål
en student vil ha med utdanningen. Internasjonale sammenligningsverktøy
kan hjelpe studenter å ta et informert studievalg om det baseres på en
eller flere av disse egenskapene: samfunns- eller miljøansvar,
formidlingsevne, karrieremuligheter etter endt utdanning eller oppfattet
undervisningskvalitet.
Redaksjons-
komiteens Avvises
Protokoll fra landsstyremøte 5, LS5-13/14 23.05.2014 side 20
innstilling:
Vedtak: Avvist
Forslag nr: R2 Kapittel og/eller linjenummer:
118
Forslagstiller: Redaksjonskomiteen Institusjon (initialer):
Opprinnelig tekst:
Erasmusstipendet bør være tilpasset mottakerlandet, ikke avsenderlandet som i dag. Stipendet bør være på et nivå som gjør at det dekker alle kostnader forbundet med oppholdet.
Tillegg/Endring/Strykning:
Endring
Ny tekst:
Erasmusstipendet bør være tilpasset mottakerlandet, ikke avsenderlandet som tidligere praktisert. Stipendet bør være på et nivå som gjør at det dekker alle kostnader forbundet med oppholdet.
Redaksjons-komiteens innstilling
Vedtas
Dersom R2 faller innstiller redaksjonskomiteen på at forslag 18 vedtas
Vedtak: Vedtatt
Forslag nr: 18 Kapittel og/eller
linjenummer: 117-118
Forslagstiller: Bjørn Kristian Danbolt Valgkrets (initialer): SiB
Opprinnelig tekst:
Erasmusstipendet bør være tilpasset mottakerlandet, ikke avsenderlandet
som i dag. Stipendet bør være på et nivå som gjør at det dekker alle
kostnader forbundet med oppholdet.
Strykning:
Stryk: "være tilpasset mottakerlandet, ikke avsenderlandet som i dag.
Stipendet bør".
Protokoll fra landsstyremøte 5, LS5-13/14 23.05.2014 side 21
Ny tekst:
Erasmusstipendet bør være på et nivå som gjør at det dekker alle
kostnader forbundet med oppholdet.
Redaksjons-
komiteens
innstilling:
Avvises siden forslaget ivaretas av R2
Hvis R2 faller innstiller redaksjonkomitten på at forslag 18 Vedtas
Vedtak: Avvist
Forslag nr: 9 Kapittel og/eller linjenummer: 120-122
Forslagstiller: Martin Uleberg Valgkrets (initialer): IK
Opprinnelig tekst:
Lånegarantiordningen bør avvikles. Studenter har mer enn nok gjeld fra
før, og ordningen kan fungere som en sovepute for regjeringer som ikke
lar sine studenter ta med egen studiestøtte ut.
Endring:
-
Ny tekst:
Lånegarantiordningen bør avvikles eller legges om til rent stipend. NSO er
i utgangspunktet imot enhver ordning som bidrar til å øke den samlede
gjedsbyrden til studenter i Europa.
Redaksjons-
komiteens
innstilling:
Vedtas
Vedtak: Vedtatt
Forslag nr: 19 Kapittel og/eller
linjenummer: 128-128
Forslagstiller: Bjørn Kristian Danbolt Valgkrets (initialer): SiB
Opprinnelig tekst:
Tilleggsavsnitt etter "NSO er begeistret for"
Tillegg:
Tillegg
Ny tekst:
Praksismobilietet: et viktig kunnskapspolitisk mål er at flere studenter kan
ta et praksisopphold i utlandet, for eksempel ved å være praktikant ved en
ambassade. Norske utdanningsinstitusjoner må legge til rette for at man
kan ta praksis i utlandet, da blant annet å gi studiepermisjon. Dagens
Protokoll fra landsstyremøte 5, LS5-13/14 23.05.2014 side 22
praktikanter ved UDs Ambassade må også ha rett til Erasmus Placement
stipend.
Redaksjons-
komiteens
innstilling:
Vedtas
Vedtak: Vedtatt
Forslag nr: R3 Kapittel og/eller
linjenummer: 130
Forslagstiller: Redaksjonskomiteen Valgkrets (initialer):
Opprinnelig tekst:
Norge bør benytte OECD sine analytiske…
Endring:
Tillegg, Tilføye forklaring i tekst
Ny tekst:
Norge bør benytte OECD (Organisation for Economic Co-operation and
Development) sine analytiske…
Redaksjons-
komiteens
innstilling:
Vedtas
Vedtak: Vedtatt
Forslag nr: 10 Kapittel og/eller
linjenummer: 134-134
Forslagstiller: Martin Uleberg Valgkrets (initialer): IK
Opprinnelig tekst:
3. KOMMERSIALISERING OG BRUK AV UTDANNING SOM EN
HANDELSVARE
Endring:
-
Ny tekst:
3. Kommersialisering av akademia
Redaksjons-
komiteens
innstilling:
Avvises
Protokoll fra landsstyremøte 5, LS5-13/14 23.05.2014 side 23
Forslag nr: 31 Kapittel og/eller
linjenummer: 139-148
Forslagstiller: Caspar fagerstrøm Valgkrets (initialer): SiO
Opprinnelig tekst:
3.1 Branch-campus Branch-campus er når en utdanningsinstitusjon
etablerer en egen filial av institusjonen i et annet land. NSO mener
utviklingen hvor slike campus etableres er problematisk da det skaper
uklarhet rundt juridisk lovverk, ansvar for kvalitetssikring og
ansettelsesforhold. Norske utdanningsinstitusjoner skal ikke kunne
opprette campuser i utlandet, og det skal ikke være mulig for ikke-norske
institusjoner å opprette campuser i Norge. Det skal ikke gis studiestøtte til
studier ved branch-campuser. Programmer i regi av norske institusjoner i
utlandet uten tilknytning til en nasjonal institusjon i det landet anses av
NSO ikke som internasjonalisert utdanning. Det skal ikke tas skolepenger
for slike studier, og de må underlegges norske lovverk og retningslinjer for
tilsyn.
Endring:
Endringen fører til at NSO er mer åpne for det, men ikke åpen for et
frislipp.
Ny tekst:
Branch-campus er når en utdanningsinstitusjon etablerer en egen filial av
institusjonen i et annet land. Dette er en utvikling NSO ser på som en ny
mate å drive skole og utdanning på I en verden som forandrer seg. NSO
stiller seg positive til grunnet at det fremmer internasjonalisering og
mangfoldighet I utdanningsystemet. Det skal ikke tas skolepenger for slike
studier i regi av norske institusjoner og disse må underlegges norskt
lovverk og retningslinjer for tilsyn. NSO ser dog utfordringer knyttet med
dette og støtte til Branch utdannelse må være godkjent av NOKUT. NSO
mener at dette er en utvikling som kommer til å bli mer aktuell og noe som
kan være en positive impuls I et system som er nokså likt utformet.
Redaksjons-
komiteens
innstilling:
Avvises
Dissens: Christoffer Sommerstad
Vedtak: Avvist
Forslag nr: 11 Kapittel og/eller linjenummer: 142-148
Forslagstiller: Martin Uleberg Valgkrets (initialer): IK
Opprinnelig tekst:
3.1 Branch-campusBranch-campus er når en utdanningsinstitusjon
Vedtak: Avvist
Protokoll fra landsstyremøte 5, LS5-13/14 23.05.2014 side 24
etablerer en egen filial av institusjonen iet annet land. NSO mener
utviklingen hvor slike campus etableres er problematisk da detskaper
uklarhet rundt juridisk lovverk, ansvar for kvalitetssikring og
ansettelsesforhold. Norskeutdanningsinstitusjoner skal ikke kunne
opprette campuser i utlandet, og det skal ikke være muligfor ikke-norske
institusjoner å opprette campuser i Norge. Det skal ikke gis studiestøtte til
studierved branch-campuser.Programmer i regi av norske institusjoner i
utlandet uten tilknytning til en nasjonal institusjon i detlandet anses av
NSO ikke som internasjonalisert utdanning. Det skal ikke tas skolepenger
for slikestudier, og de må underlegges norske lovverk og retningslinjer for
tilsyn.
Endring:
-
Ny tekst:
Norske utdanningsinstitusjoner skal ikke kunne opprette campuser i
utlandet, og det skal ikke være mulig for ikke-norske institusjoner å
opprette campuser i Norge. Det skal ikke gis studiestøtte til studier ved
branch-campuser. Programmer i regi av norske institusjoner i utlandet
uten tilknytning til en nasjonal institusjon i det landet anses av NSO ikke
som internasjonalisert utdanning. Det skal ikke tas skolepenger for slike
studier, og de må underlegges norske lovverk og retningslinjer for tilsyn.
Redaksjons-
komiteens
innstilling:
Avvises
Vedtak: Avvist
Forslag nr: 34 Kapittel og/eller linjenummer:
166
Forslagstiller:
Lena Byrkjeland Institusjon (initialer):
SiB
Opprinnelig tekst:
«til rette for interaksjon mellom studenter…»
Tillegg:
Ny tekst:
«til rette for interaksjon mellom ulike studenter…»
Protokoll fra landsstyremøte 5, LS5-13/14 23.05.2014 side 25
Redaksjons-komiteens innstilling
Avvises
Vedtak: Avvist
Forslag nr: 33 Kapittel og/eller
linjenummer: 179-180
Forslagstiller: Sondre Jahr Nygaard Valgkrets (initialer): PAU
Opprinnelig tekst:
N O mener Norge bør ha mål om av norske studenter får
internasjonal erfaring innen . Dette inkluderer både hel grad og
utveksling.
Endring:
Endre avsnittet.
Ny tekst:
NSO mener norske utdanningsinstitusjoner skal ha et mål om at et
minimum 30% av studentene på institusjonene skal få internasjonal
erfaring gjennom studier i utlandet. NSO mener at det skal tilrettelegges
for at fler får ta hel grad i utlandet.
Redaksjons-
komiteens
innstilling:
Vedtas
Vedtak: Vedtatt
Forslag nr: 28 Kapittel og/eller
linjenummer: 180-
Forslagstiller: Håkon Ohren Valgkrets (initialer): SiS
Opprinnelig tekst:
Tillegg:
tillegg
Ny tekst:
Som ett tiltak for økt internasjonal erfaring blant studentene, bør ingen
studier akkrediteres uten minst en kvalifisert utvekslingsavtale.
Redaksjons-
komiteens Vedtas
Protokoll fra landsstyremøte 5, LS5-13/14 23.05.2014 side 26
innstilling:
Vedtak: Vedtatt
Forslag nr: 22 Kapittel og/eller
linjenummer: 189-195
Forslagstiller: Helge Schwitters Valgkrets (initialer): SiO
Opprinnelig tekst:
Samtidig ønsker NSO...............hvilket som helst land
Endring:
stryk opprinnelig tekst og erstatt
Ny tekst:
NSO mener at en særskilt satsning på noen land og regioner ikke burde
være en del av mobilitetstrategiene ved norske institusjoner.Vi mener at
bredde og variasjon øker verdien av studentmobilitet ved at det øker
tilskuddet av perspektiver. Norsk studiestøtte skal være nøytralt utformet
og kunne tas med til et hvilket som helst land.
Redaksjons-
komiteens
innstilling:
Vedtas
Vedtak: Vedtatt
Forslag nr: 21 Kapittel og/eller
linjenummer: 189-190
Forslagstiller: Ivo Kantandjiev Valgkrets (initialer): SiO
Opprinnelig tekst:
......med spesielt fokus på brasil og kina. Innenfor eu bør det satses
spesielt på Tyskland. Dette basert på norske forbilndelser til disse landene
og.............trolig vil være i framtiden.
Strykning:
Nso ønsker en satsning på samarbeid med briks-landene. Deretter: Stryk
til og med ".....tyskland"
Ny tekst:
Nso ønsker en satsning på samarbeid med briks-landene. Dette basert på
norske forbindelser til disse landene og og hvordan disse forbindelsene
trolig vil være i framtiden"
Redaksjons-
komiteens
innstilling:
Avvises
Dersom forslag 22 faller ønsker et flertall i redaksjonskomiteen
bestående av Simen Johnsrud, Nina Tollehaug og Inger Kristine
Protokoll fra landsstyremøte 5, LS5-13/14 23.05.2014 side 27
Liodden at forslaget vedtas. Et mindretall bestående av Christoffer
Sommerstad og Bjørn Kristian Danbolt ønsker at det avvises.
Vedtak: Avvist
Forslag nr: 12 Kapittel og/eller linjenummer: 234-0
Forslagstiller: Martin Uleberg Valgkrets (initialer): IK
Opprinnelig tekst:
-
Tillegg:
-
Ny tekst:
NSO mener mobilitetstilskuddet bør økes for å støtte opp om
internasjonalisering på institusjonene og redusere den økonomiske
risikoen for institusjoner som lykkes i å sende studenter ut.
Redaksjons-
komiteens
innstilling:
Avvises
Vedtak: Avvist
Forslag nr: 26 Kapittel og/eller linjenummer:
251
Forslagstiller:
Kristoffer Kinge Institusjon (initialer):
SAIH
Opprinnelig tekst:
Tillegg:
Legge til nytt punkt etter linje 251
Ny tekst:
Norske utdanningsinstitusjoner bør kreve at deres partnerinstitusjoner er autonome, avholder og respekterer studentvalg og gir studenter mulighet til å demonstrere på campus.
Redaksjons-komiteens innstilling
Vedtas
Vedtak: Vedtatt
Protokoll fra landsstyremøte 5, LS5-13/14 23.05.2014 side 28
Forslag nr: 32 Kapittel og/eller
linjenummer: 259-263
Forslagstiller: Anders Kvernmo Langset Valgkrets (initialer): PAU
Opprinnelig tekst:
Ingen
Tillegg:
Nytt avsnitt
Ny tekst:
NSO mener at norske universiteter og høgskoler skal legge til rette for at
studenter innenfor samme studiespesialisering skal kunne bruke de
eksisterende utvekslingsavtalene til andre institusjoner. Dette skal bidra til
bedre kvalitetssikring og ressursutnyttelse av tilbudene ved at ikke hver
institusjon trenger å ha egen avtale innen samme studieprogram.
Redaksjons-
komiteens
innstilling:
Vedtas
Vedtak: Vedtatt
Forslag nr: 13 Kapittel og/eller linjenummer: 272-273
Forslagstiller: Matias Olsen Valgkrets (initialer): IK
Opprinnelig tekst:
For norske studenter som ikke selv drar på utveksling er møte med
internasjonale studenter herhjemme et viktig bidrag til deres egen
internasjonalisering gjennom studiene, selv om dette ikke er god nok
internasjonalisering i seg selv.
Strykning:
Stryk siste del av setningen: «..selv om dette ikke er god nok
internasjonalisering i seg selv.»
Ny tekst:
For norske studenter som ikke selv drar på utveksling er møte med
internasjonale studenter her hjemme et viktig bidrag til deres egen
internasjonalisering gjennom studiene.
Redaksjons-
komiteens
innstilling:
Vedtas
Vedtak: Vedtatt
Protokoll fra landsstyremøte 5, LS5-13/14 23.05.2014 side 29
Forslag nr: 14 Kapittel og/eller linjenummer: 279-280
Forslagstiller: Matias Olsen Valgkrets (initialer): IK
Opprinnelig tekst:
6.2 Integrering av internasjonale studenter(...) I sitt arbeid med integrering
er det viktig at institusjonene forholder seg til mangfoldet i den
internasjonale studentmassen og legger til rette for integrering uavhengig
av språk, økonomi og kulturell bakgrunn.
Tillegg:
Legg til ny setning: På grunn av kulturelle forskjeller blir internasjonale
studenter oftere tatt for fusk, og institusjonene må derfor avholde et
introduksjonskurs til norsk akademisk kultur for å sikre akademisk
redelighet.
Ny tekst:
6.2 Integrering av internasjonale studenter(...) I sitt arbeid med integrering
er det viktig at institusjonene forholder seg til mangfoldet i den
internasjonale studentmassen og legger til rette for integrering uavhengig
av språk, økonomi og kulturell bakgrunn. På grunn av kulturelle forskjeller
blir internasjonale studenter oftere tatt for fusk, og institusjonene må derfor
avholde et introduksjonskurs til norsk akademisk kultur for å sikre
akademisk redelighet.
Redaksjons-
komiteens
innstilling:
Avvises
Vedtak: Avvist
Forslag nr: 23 Kapittel og/eller
linjenummer: 279-279
Forslagstiller: Bjørn Kristian Danbolt Valgkrets (initialer): SiB
Opprinnelig tekst:
Etter linjeslutt linje 279
Tillegg:
Tillegg
Ny tekst:
Sosial integrering av utenlandske studenter i studentmiljøet er viktig.
Instiusjonene må gi gode rammevilkår for organisasjoner som jobber aktivt
med integrering av internasjonale studenter som blant annet Erasmus
Students Network, International Students Union og lignende
Protokoll fra landsstyremøte 5, LS5-13/14 23.05.2014 side 30
organisasjoner. For å sikre god sosial integrering må også
Samskipnadene og institusjonene legge til rette for at internasjonale
studenter får boliger der de norske studentene bor.
Redaksjons-
komiteens
innstilling:
Foreslått trukket av forslagsstiller. Må aktivt stemmes inn for å
opprettholdes.
Opprettholdes forslaget er det innstilt avvist
Dissens: Inger Kristine Liodden og Christoffer Sommerstad
Vedtak: Avvist
Forslag nr: 27 Kapittel og/eller
linjenummer: 279-279
Forslagstiller: Bjørn Kristian Danbolt Valgkrets (initialer): SiB
Opprinnelig tekst:
Etter linjeslutt 279
Tillegg:
Tillegg
Ny tekst:
Sosial integrering av utenlandske studenter i studentmiljøet er viktig.
Instiusjonene må gi gode rammevilkår for organisasjoner som jobber aktivt
med integrering av internasjonale studenter som blant annet Erasmus
Students Network, International Students Union og lignende
organisasjoner.
Redaksjons-
komiteens
innstilling:
Vedtas
Vedtak: Vedtatt
Forslag nr: 29 Kapittel og/eller
linjenummer: 299-300
Forslagstiller: Elena Bogen Slydal Valgkrets (initialer): IK
Opprinnelig tekst:
Nytt punkt
Tillegg:
Spåkkurs for utvekslere Tilbudet av språkkurs for utvekslere er per dags
dato ikke dekkende nok, med tilbud om sommerkurs ved NTNU og
Protokoll fra landsstyremøte 5, LS5-13/14 23.05.2014 side 31
Universitetet i Oslo. Den geografiske spredningen av tilbudet må økes,
med sikte på å tilby lignende sommerkurs ved flere høyere
utdanningsinstitsjoner i Norge. Med samme formål må flere institusjoner
gå inn for å avholde TOEFL-tester, som nå kun avholdes i Drammen og
Moss
Ny tekst:
Spåkkurs for utvekslere Tilbudet av språkkurs for utvekslere er per dags
dato ikke dekkende nok, med tilbud om sommerkurs ved NTNU og
Universitetet i Oslo. Den geografiske spredningen av tilbudet må økes,
med sikte på å tilby lignende sommerkurs ved flere høyere
utdanningsinstitsjoner i Norge. Med samme formål må flere institusjoner
gå inn for å avholde TOEFL-tester, som nå kun avholdes i Drammen og
Moss
Redaksjons-
komiteens
innstilling:
Vedtas
Vedtak: Vedtatt
Forslag nr: 15 Kapittel og/eller linjenummer: 299-300
Forslagstiller: Matias Olsen Valgkrets (initialer): IK
Opprinnelig tekst:
Nytt punkt
Tillegg:
-
Ny tekst:
Spåkkurs for utvekslere Tilbudet av språkkurs for utvekslere er per dags
dato ikke dekkende nok, med tilbud om sommerkurs ved NTNU og
Universitetet i Oslo. Den geografiske spredningen av tilbudet må økes,
med sikte på å tilby lignende sommerkurs ved Universitetet i Bergen og
Universitetet i Tromsø. Med samme formål må flere institusjoner gå inn for
å avholde TOEFL-tester, som nå kun avholdes i Drammen og Moss.
Redaksjons-
komiteens
innstilling:
Avvises til fordel for forslag 29
Dersom forslag 29 avvises innstiller redaksjonskomiteen på at
forslag 15 vedtas
Vedtak: Avvist
Forslag nr: 20 Kapittel og/eller 313-313
Protokoll fra landsstyremøte 5, LS5-13/14 23.05.2014 side 32
linjenummer:
Forslagstiller: Bjørn Kristian Danbolt Valgkrets (initialer): SiB
Opprinnelig tekst:
Etter "kommende utvekslingsstudenter"
Tillegg:
Tillegg
Ny tekst:
Basert på tilbakemeldingene fra tidligere utvekslingsstudenter bør
utvekslingsavtaler mellom institusjonene jevnlig revideres slik at det
forsikrer om at de holder høy faglig kvalitet.
Redaksjons-
komiteens
innstilling:
Vedtas
Vedtak: Vedtatt
Forslag nr: 16 Kapittel og/eller
linjenummer: 333-0
Forslagstiller: Martin Uleberg Valgkrets (initialer): IK
Opprinnelig tekst:
-
Tillegg:
-
Ny tekst:
Norske universiteter og høgskoler skal ha etiske retningslinjer for
samarbeid med næringslivet og utenlandske institusjoner i tråd med disse
mål.
Redaksjons-
komiteens
innstilling:
Vedtas
Vedtak: Vedtatt
Forslag nr: 17 Kapittel og/eller linjenummer: 393-397
Forslagstiller: Matias Olsen Valgkrets (initialer): IK
Opprinnelig tekst:
7.4.1 Kvoteordningen
Kvoteordningen bør opprettholdes med fokus på utvikling primært og
Protokoll fra landsstyremøte 5, LS5-13/14 23.05.2014 side 33
internasjonalisering sekundært med større fokus på institusjonenes behov
for utvikling. Ordningen må bli mer fleksibel både for studenter og
institusjoner. Lånekassens rolle i kvoteordningen bør avvikles, og
administrativ ansvar overført til SIU.
Endring:
Erstatte hele punktet
Ny tekst:
7.4.1 Kvoteordningen
NSO mener at kvoteordningen er et viktig tiltak for lik tilgang til utdanning,
demokratibygging og fred og en god bruk av bistandsmidler. Ordningen
burde økes kraftig over dagens nivå, og burde omfatte minst 10% flere
studenter enn i dag. For å oppnå målsetningen om utvikling i hjemlandet
er det viktig at flest mulig av dem som kommer på kvoteordninger
returnerer til sine hjemland. Lånekassens rolle i kvoteordningen bør
avvikles, og administrativ ansvar overført til SIU for økt fleksibilitet.
Redaksjons-
komiteens
innstilling:
Avvises
Vedtak: Avvist
Forslag nr: Dissens 1 Kapittel og/eller linjenummer:
365
Forslagstiller: Axel Hvistendal Nerdrum Institusjon (initialer):
AU
Opprinnelig tekst:
Tillegg/Endring/Strykning:
Tillegg
Ny tekst:
Friheten utdanning gir blir ikke mindre verdt for den enkelte om hele menneskeheten blir delaktig i den.
Redaksjons-komiteens innstilling
Avvises
Protokoll fra landsstyremøte 5, LS5-13/14 23.05.2014 side 34
Vedtak: Avvist
Forslag nr: 24 Kapittel og/eller
linjenummer: 400-
Forslagstiller: Helge Schwitters Valgkrets (initialer): SiO
Opprinnelig tekst:
Ingen
Tillegg:
Ny tekst:
7.5 Etiske retningslinjer Studentene og universitetene lever i en global
markedsøkonomi. Mange selskaper som jobber med eller tilbyr tjenester til
norske universiteter og høyskoler opererer også i land der det politiske
systemet er udemokratisk og autoritært. Dette kan lede til at selskapet
som leverer sikkerhet til et norsk universitet kan være det samme som
driver fengsler som praktiserer tortur i et annet land. Universitetene må
derfor utvikle tydelige etiske retningslinjer for innkjøp av utstyr og tjenester
slik at penger fra norsk akademia ikke går til å støtte opp om brudd på
menneskerettighetene og folkerett.
Redaksjons-
komiteens
innstilling:
Avvises da forslag ses ivaretatt av forslag 16
Vedtak: Avvist
Forslag nr: R4 Kapittel og/eller linjenummer:
-
Forslagstiller: Redaksjonskomiteen Institusjon (initialer):
-
Opprinnelig tekst:
Tillegg/Endring/Strykning:
-
Ny tekst:
AU gis redaksjonell fullmakt.
Protokoll fra landsstyremøte 5, LS5-13/14 23.05.2014 side 35
Redaksjons-komiteens innstilling
Vedtas
Vedtak: Vedtatt
Internasjonal plattform ligger som vedlegg 3.
LS5 05.07-13/14 Mandat for komiteer
Innstilling fra AU: Landsstyret vedtar mandat for faglige og politiske komiteer 2014/2015.
Votering: Avvist
Forslag nr: 1 Kapittel og/eller
linjenummer: 18-19
Forslagstiller: Hilde Kristine Moe Valgkrets (initialer): SiB
Opprinnelig tekst:
Komiteen skal arrangere et dagsseminar om struktur i høyere utdanning
eller finansieringssystemet
Endring:
Gjøre setningen mindre låst
Ny tekst:
Komiteen skal arrangere et dagsseminar, og temaet for seminaret skal
bestemmes i samråd med AU.
Vedtak: Ikke realitetsbehandlet
Forslag nr: 2 Kapittel og/eller
linjenummer: 12-12
Forslagstiller: Matias Olsen Valgkrets (initialer): IK
Opprinnelig tekst:
Komiteene skal planlegge og arrangere Vårkonferansen
Tillegg:
Legge til: med et felles tema for konferansen
Ny tekst:
Komiteene skal planlegge og arrangere Vårkonferansen med et felles
tema for konferansen.
Vedtak: Ikke realitetsbehandlet
Protokoll fra landsstyremøte 5, LS5-13/14 23.05.2014 side 36
Forslag nr: 3 Kapittel og/eller
linjenummer: 30-30
Forslagstiller: Tord Øverland Valgkrets (initialer): VLPK
Opprinnelig tekst:
Komiteen skal gjennomføre en litteraturstudie på likestilling i utdanning
Strykning:
Ny tekst:
Vedtak: Ikke realitetsbehandlet
Forslag nr: 4 Kapittel og/eller
linjenummer: 26-26
Forslagstiller: Bjørn Kristian Danbolt Valgkrets (initialer): SiB
Opprinnelig tekst:
nytt kulepunkt
Tillegg:
Tillegg av kulepunkt
Ny tekst:
Komiteen skal jobbe for bedre samarbeid, samkjøring og arbeidsdeling
mellom ulike organisasjoner som jobber med internasjonalisering av
høyere utdanning
Vedtak: Ikke realitetsbehandlet
Forslag nr: 5 Kapittel og/eller
linjenummer: 21-21
Forslagstiller: Ragna Staven Valgkrets (initialer): SISOF
Opprinnelig tekst:
ingen
Tillegg:
Ny tekst:
* komitéen skal synliggjøre sitt arbeid overfor medlemslagene
Vedtak: Ikke realitetsbehandlet
Protokoll fra landsstyremøte 5, LS5-13/14 23.05.2014 side 37
Forslag nr: 6 Kapittel og/eller
linjenummer: 26-
Forslagstiller: Ragna Staven Valgkrets (initialer): SISOF
Opprinnelig tekst:
ingen
Tillegg:
Ny tekst:
* komitéen skal synliggjøre sitt arbeid overfor medlemslagene
Vedtak: Ikke realitetsbehandlet
Forslag nr: 7 Kapittel og/eller
linjenummer: 30-
Forslagstiller: Ragna Staven Valgkrets (initialer): SISOF
Opprinnelig tekst:
ingen
Tillegg:
Ny tekst:
* komitéen skal synliggjøre sitt arbeid overfor medlemslagene
Vedtak: Ikke realitetsbehandlet
Protokoll fra landsstyremøte 5, LS5-13/14 23.05.2014 side 38
06 INNKOMNE SAKER
LS5 06.13-13/14 NSOs konferanseportefølje – diskusjonssak
Innstilling fra AU: Det gjøres ingen vedtak i diskusjonssaker.
LS5 06.14-13/14 Kjønnsbalanse i NSO
Innstilling fra AU: Landsstyret anbefaler at det i kommende periode settes fokus på rekruttering med tiltak spesielt rettet mot å sikre en jevn kjønnsbalanse. Det anbefales at følgende tiltak/virkemidler iverksettes i løpet av perioden:
Alle NSOs konferanser/seminarer skal ha mål om minst 40 % av hvert kjønn som innledere med spesielt fokus på fordeling blant plenumsinnledere.
Votering: Vedtatt
Innstilling fra AU:
Det skal gjennomføres en samling for kvinnelige ledere/nestledere i NSOs medlemslag i forkant av minst én ledersamling med fokus på rekruttering.
Votering: Vedtatt
Innstilling fra AU:
Det skal føres og publiseres kjønnsstatestikk fra alle debatter i landsstyret i perioden.
Votering: Vedtatt
Innstilling fra AU:
Valgkomiteen skal ha et særskilt fokus på balansert rekruttering til verv i NSO også lederverv.
Votering: Vedtatt
Innstilling fra AU:
Valgkomiteen skal innhente informasjon om årsaker til at personer stiller/ikke stiller til verv i NSO som bakgrunn for rekrutteringsstrategier.
Votering: Vedtatt
Innstilling fra AU:
Kjønn og inkludering skal være inkludert i evalueringen av alle NSOs arrangement.
Votering: Vedtatt
Innstilling fra AU:
Landsstyret skal i perioden diskutere hvorvidt det er hensiktsmessig å innføre kjønnskvotering i NSO, da spesielt AU.
Votering: Avvist
Innstilling fra AU:
AU skal arrangere en samling for AU-kandidater som skal gi innsikt og trening i det å stille til, og være en del av, AU.
Votering: Vedtatt
Protokoll fra landsstyremøte 5, LS5-13/14 23.05.2014 side 39
Forslag nr: 3 Kapittel og/eller
linjenummer: 113-135
Forslagstiller: Anine Klepp Valgkrets (initialer): SiS
Opprinnelig tekst:
Endring:
Delt votering på punktene i forslag til vedtak.
Ny tekst:
Vedtak: Vedtatt
Forslag nr: 2 Kapittel og/eller
linjenummer: 136-
Forslagstiller: Gabrielle Legrand Gjerdset Valgkrets (initialer): SiO
Opprinnelig tekst:
Ingen
Tillegg:
Nytt kulepunkt
Ny tekst:
På større NSO-arrangementer skal det opplyses og diskuteres om
likestilling, uformelle maktstrukturer og kjønnsbalanse i en egen
diskusjonssak.
Vedtak: Vedtatt
Forslag nr: 1 Kapittel og/eller
linjenummer: 134-135
Forslagstiller: Gabrielle Legrand Gjerdset Valgkrets (initialer): SiO
Opprinnelig tekst:
AU skal arrangere en samling for AU-kandidater som skal gi innsikt og
trening i det å stille til og være en del av AU.
Strykning:
Stryke
Ny tekst:
Vedtak: Ikke realitetsbehandlet
Protokoll fra landsstyremøte 5, LS5-13/14 23.05.2014 side 40
Forslag nr: 4 Kapittel og/eller
linjenummer: 127-129
Forslagstiller: Anine Klepp Valgkrets (initialer): SiS
Opprinnelig tekst:
Valgkomiteen skal innhente informasjon […]
Strykning:
Stryke punktet.
Ny tekst:
Vedtak: Ikke realitetsbehandlet
Forslag nr: 5 Kapittel og/eller
linjenummer: 123
Forslagstiller: Jørund Gjesvik Valgkrets (initialer): SiB
Opprinnelig tekst:
Det skal føres og publiseres kjønnsstatistikk fra alle debatter.
Strykning:
Stryke punktet.
Ny tekst:
Vedtak: Ikke realitetsbehandlet
Endelig vedtak: Landsstyret anbefaler at det i kommende periode settes fokus på rekruttering med tiltak
spesielt rettet mot å sikre en jevn kjønnsbalanse. Det anbefales at følgende
tiltak/virkemidler iverksettes i løpet av perioden:
Alle NSOs konferanser/seminarer skal ha mål om minst 40 % av hvert kjønn som innledere med spesielt fokus på fordeling blant plenumsinnledere.
Det skal gjennomføres en samling for kvinnelige ledere/nestledere i NSOs medlemslag i forkant av minst én ledersamling med fokus på rekruttering.
Det skal føres og publiseres kjønnsstatestikk fra alle debatter i landsstyret i perioden.
Valgkomiteen skal ha et særskilt fokus på balansert rekruttering til verv i NSO også lederverv.
Valgkomiteen skal innhente informasjon om årsaker til at personer stiller/ikke stiller til verv i NSO som bakgrunn for rekrutteringsstrategier.
Kjønn og inkludering skal være inkludert i evalueringen av alle NSOs arrangement.
AU skal arrangere en samling for AU-kandidater som skal gi innsikt og trening i det å stille til, og være en del av, AU.
Protokoll fra landsstyremøte 5, LS5-13/14 23.05.2014 side 41
På større NSO-arrangementer skal det være en egen diskusjonssak hvor likestilling, uformelle maktstrukturer og kjønnsbalanse opplyses om og diskuteres.
LS5 06.15-13/14 Politisk dokument om digitalisering
Innstilling fra AU: Politisk dokument om digitalisering av høyere utdanning vedtas.
Votering: Vedtatt
Forslag nr: 1 Kapittel og/eller linjenummer: 1-109
Forslagstiller: Håkon Ohren Valgkrets (initialer): SiS
Opprinnelig tekst:
Hele dokumentet
Strykning:
Dokumentet sendes tilbake for ny behandling.
Ny tekst:
Ingen
Vedtak: Avvist
Forslag nr: 2 Kapittel og/eller linjenummer: 14-15
Forslagstiller: Martin Fredheim Valgkrets (initialer): FFPK
Opprinnelig tekst:
[ingen tekst]
Tillegg:
Tillegg, nytt avsnitt
Ny tekst:
Digital dannelseIntegrering av digitalisering kan fremme læring, utvikle fag,
samt tilby nye verktøy og muligheter. En slik utvikling gir enkeltindividet et
behov for å inneha en reflektert og intuitiv holdning til hvordan digitalisering
påvirker høyere utdanning. Dette kan karakteriseres som digital dannelse,
som består av ulike komponenter. Digital dannelse inkluderer forståelse for
digitaliseringens mening, kunnskap om hvordan digitalisering fremmer
faglig utvikling, samt når den ikke gjør det, og kompetanse til å beherske
digitale verktøy sin praktiske anvendelse. Digital dannelse omfatter også
nysgjerrighet for å holde seg oppdatert på utvikling, til å ikke skygge unna
og å inneha et ønske om å se og bruke potensialet som digitalisering tilbyr.
Protokoll fra landsstyremøte 5, LS5-13/14 23.05.2014 side 42
Vedtak: Avvist
Forslag nr: 3 Kapittel og/eller
linjenummer: 43-44
Forslagstiller: Anders Kvernmo Langset Valgkrets (initialer): FFPK
Opprinnelig tekst:
"NSO mener at alle institusjoner skal ha klare strukturer for
studieadministrativ støtte slik at IKT-utstyret er oppdatert, fungerer og ikke
tar ekstra tid fra undervisning og forskning."
Endring:
Endre ordlyd
Ny tekst:
"NSO mener at alle institusjoner skal ha klare strukturer for
studieadministrativ støtte slik at IKT-utstyret er funksjonelt og ikke tar
ekstra tid fra undervisning og forskning."
Vedtak: Vedtatt
Forslag nr: 4 Kapittel og/eller linjenummer: 65-66
Forslagstiller: Anders Kvernmo Langset Valgkrets (initialer): FFPK
Opprinnelig tekst:
"Den digitale utviklingen stiller også krav til at studentene må få hjelp til å
utvikle gode læringsstrategier for at IKT skal bli et verktøy for at
studentene oppnår målene i læringsutbyttebeskrivelsene. NSO mener det
skal være det enkelte fagmiljø sitt ansvar."
Endring:
Endre til "målene som er satt for studiet".
Ny tekst:
"Den digitale utviklingen stiller også krav til at studentene må få hjelp til å
utvikle gode læringsstrategier for at IKT skal bli et verktøy for at
studentene oppnår målene som er satt for studiet. NSO mener det skal
være det enkelte fagmiljø sitt ansvar."
Vedtak: Vedtatt
Protokoll fra landsstyremøte 5, LS5-13/14 23.05.2014 side 43
Forslag nr: 5 Kapittel og/eller linjenummer: 69-71
Forslagstiller: Anders Kvernmo
Langset Valgkrets (initialer): FFPK
Opprinnelig tekst:
"Det vi derimot vet er at arbedslivet i fremtiden har behov for kompetanse
på endring og omstilling."
Endring:
Legge til leddsetning, utdype hvilken kompetanse vi snakker om.
Ny tekst:
"Det vi derimot vet er at en grunnleggende kompetanse det vil være behov
for er evne til omstilling og endring, og at denne kompetansen innebærer
evne til å arbeide under skiftende forhold ved hjelp av ulike verktøy og
metoder."
Vedtak: Vedtatt
Forslag nr: 6 Kapittel og/eller
linjenummer: 74-74
Forslagstiller: Anders Kvernmo Langset Valgkrets (initialer): FFPK
Opprinnelig tekst:
"Det er nødvendig at kompetanse og ferdigheter innen bruk av IKT i faget
en studerer inkluderes i læringsutbyttebeskrivelsene i alle
utdanningstilbud."
Tillegg:
Legge til et ord i starten av setningen.
Ny tekst:
"Således er det nødvendig at kompetanse og ferdigheter innen bruk av
IKT i faget en studerer inkluderes i læringsutbyttebeskrivelsene i alle
utdanningstilbud."
Vedtak: Vedtatt
Forslag nr: 7 Kapittel og/eller linjenummer: 80-80
Forslagstiller: Anders Kvernmo Langset Valgkrets (initialer): FFPK
Opprinnelig tekst:
Protokoll fra landsstyremøte 5, LS5-13/14 23.05.2014 side 44
(Ingen)
Tillegg:
Legge til setning i starten av avsnittet.
Ny tekst:
"Teknologisk utvikling bidrar til nye måter å generere og skape kunnskap."
Vedtak: Vedtatt
Forslag nr: 8 Kapittel og/eller
linjenummer: 88-88
Forslagstiller: Anders Kvernmo Langset Valgkrets (initialer): FFPK
Opprinnelig tekst:
"Institusjonene må ha oppdaterte fagspesifikke IKT-verktøy," (etc.)
Endring:
Endre ordet "oppdaterte" til "funksjonelle"
Ny tekst:
"Institusjonene må ha funksjonelle fagspesifikke IKT-verktøy," (etc.)
Vedtak: Vedtatt
Forslag nr: 9 Kapittel og/eller linjenummer: 95-96
Forslagstiller: Anders Kvernmo Langset Valgkrets (initialer): FFPK
Opprinnelig tekst:
"Digitalisering og bruk av IKT bidrar til fremdrift i forsknings- og
utviklingsarbeid, og det belyser nye faglige problemstillinger og gjør ny
forskning og innovasjon mulig."
Endring:
Endre setning
Ny tekst:
"Digitalisering og bruk av IKT kan bidra til fremdrift i forsknings- og
utviklingsarbeid gjennom å belyse nye faglige problemstillinger, og slik
gjøre ny forskning og innovasjon mulig."
Vedtak: Vedtatt
Protokoll fra landsstyremøte 5, LS5-13/14 23.05.2014 side 45
Forslag nr: 10 Kapittel og/eller linjenummer: 105-109
Forslagstiller: Anders Kvernmo
Langset Valgkrets (initialer): FFPK
Opprinnelig tekst:
utdanningsinstitusjoner, i sine utdanningstilbud, i større grad benytte seg
av faglige IKT-ressurser.
Strykning:
Stryke punktene
Ny tekst:
Ingen
Vedtak: Vedtatt
Forslag nr: 11 Kapittel og/eller
linjenummer: 12-13
Forslagstiller: William Giffen Sæbø Valgkrets (initialer): SiO
Opprinnelig tekst:
På den måten spiller digitalisering av høyere utdanning en rolle for
menneskerettigheter og sosial rettferdighet
Strykning:
Stryk linjen
Ny tekst:
Ingen
Vedtak: Vedtatt
Forslag nr: 12 Kapittel og/eller
linjenummer: 14-15
Forslagstiller: Sondre Jahr Nygaard Valgkrets (initialer): PAU
Opprinnelig tekst:
Ingen
Tillegg:
Protokoll fra landsstyremøte 5, LS5-13/14 23.05.2014 side 46
Nytt avsnitt
Ny tekst:
Integrering av digitalisering kan fremme læring, utvikle fag, tilby nye
verktøy og muligheter. En slik utvikling gir enkeltindividet et behov for å
inneha en reflektert og intuitiv holdning til hvordan digitalisering påvirker
læring. Dette kan karakteriseres som digital dannelse, som består av ulike
komponenter. Digital dannelse inkluderer forståelse for digitaliseringens
mening, kunnskap om hvordan digitalisering fremmer faglig utvikling, og
når den ikke gjør det, og kompetanse til å beherske digitale verktøy sin
praktiske anvendelse. Digital dannelse omfatter også nysgjerrighet for å
holde seg oppdatert på utvikling, forholde seg kritisk til og å inneha et
ønske om å se og bruke potensialet i digitalisering.
Vedtak: Vedtatt
Forslag nr: 17 Kapittel og/eller
linjenummer: 33-33
Forslagstiller: Christian Strandenæs Valgkrets (initialer): SiO
Opprinnelig tekst:
Tillegg:
Et nytt avsnitt om at BOLK er teit
Ny tekst:
Digitale løsninger for læremidler må være frie og åpne, og ikke være låst
til en spesifikk aktør. Løsningene må være basert på frie standarder. En
lukket løsning går på tvers av hva vi ønsker at akademia skal være i
Norge. Kunnskap må være fri.
Vedtak: Vedtatt
Forslag nr: 16 Kapittel og/eller
linjenummer: 67-
Forslagstiller: Trine Kvistad Lorentsen Valgkrets (initialer): SiT
Opprinnelig tekst:
Ingen
Tillegg:
nytt avsnitt
Ny tekst:
Digitale verktøy åpner for store muligheter for nye, og bedre,
vurderingsformer, tilpasset det enkelte studium. Utdanningsinstitusjonene
Protokoll fra landsstyremøte 5, LS5-13/14 23.05.2014 side 47
og sektoren må bruke disse verktøyene til å utvikle vurderingsformer som
er bedre tilpasset fagmiljøet og den arbeidsform som venter studentene
ute i arbeidslivet.
Vedtak: Vedtatt
Forslag nr: 14 Kapittel og/eller
linjenummer: 76
Forslagstiller: Håkon Ohren Valgkrets (initialer): SiS
Opprinnelig tekst:
Politisk dokument om digitalisering av høyere utdanning vedtas.
Endring:
Ny tekst:
- Politisk dokument om digitalisering vedtas.
- Dokumentet tas opp til ny behandling på LS2 2014/2015
Vedtak: Avvist
Forslag nr: 15 Kapittel og/eller
linjenummer: 76
Forslagstiller: Håkon Ohren Valgkrets (initialer): SiS
Opprinnelig tekst:
Innstilling til vedtak
Endring:
Ny tekst:
Dokumentet avvises.
Vedtak: Ikke realitetsbehandlet
Forslag nr: 13 Kapittel og/eller
linjenummer: 0-1000
Forslagstiller: Christian Strandenæs Valgkrets (initialer): SiO
Protokoll fra landsstyremøte 5, LS5-13/14 23.05.2014 side 48
Opprinnelig tekst:
IKT
Endring:
Endre alle forekomster av IKT til IT
Ny tekst:
IT
Vedtak: Vedtatt
Politisk dokument om digitalisering av høyere utdanning ligger som vedlegg 4.
LS5 06.16-13/14 Søknad om medlemskap Misjonshøgskolen
Innstilling fra AU:
Studentrådet ved Misjonshøgskolen innvilges medlemskap i Norsk studentorganisasjon.
Studentrådet ved Misjonshøgskolen blir medlem av Norsk studentorganisasjon med fulle rettigheter fra 01.07.2014.
Votering: Vedtatt
LS5 06.17-13/14 Mandatprosess for komiteer
Innstilling fra AU: For å effektivisere behandling av mandat for faglige og politiske komiteer vedtar landsstyret at:
felles mandat for faglige og politiske komiteer, felles mandat for politiske komiteer, spesifisert mandat for politiske komiteer og felles mandat for faglige komiteer vedtas av landsstyret/sentralstyret før 1. juli.
spesifisert mandat for faglige komiteer vedtas av arbeidsutvalget innen 1. september.
Forslag nr: 1 Kapittel og/eller
linjenummer: 0-0
Forslagstiller: Christian Strandenæs Valgkrets (initialer): SiO
Opprinnelig tekst:
Tillegg:
Åpne for at komiteene kan innstille eget mandat
Ny tekst:
Nytt kulepunkt i vedtaket: Gjennomføre en vedtektsendring slik at de
politiske komiteene kan innstille mandatet sitt til Landsstyret / Sentralstyret
selv
Vedtak: Avvist
Protokoll fra landsstyremøte 5, LS5-13/14 23.05.2014 side 49
Forslag nr: 2 Kapittel og/eller
linjenummer: 201-207
Forslagstiller: Eline Stølan Valgkrets (initialer): SiO
Opprinnelig tekst:
Tillegg:
Utsatt ikrafttredelsestidspunkt.
Ny tekst:
Etter kulepunkt 1: Ikrafttredelsestidspunktet settes til 1. januar 2015 og
gjelder for komiteene valgt for 2015/2016.
Vedtak: Vedtatt
Forslag nr: 3 Kapittel og/eller
linjenummer: 200-208
Forslagstiller: Hilde Kristine Moe Valgkrets (initialer): SiB
Opprinnelig tekst:
"For å effektivisere behandling av mandat for faglige og politiske komiteer
vedtar landsstyret at: ..."
Endring:
For å effektivisere behandling av mandat for faglige og politiske komiteer
vedtar landsstyret at Felles mandat for faglige og politiske komiteer, samt
et intensjonsmandat for de politiske komiteene skal vedtas av LS innen
1.juli. Spesifisert mandat for alle komiteene vedtas av AU innen
1.september etter innspill fra de påtroppende komiteene og det nye
arbeidsutvalget
Ny tekst:
For å effektivisere behandling av mandat for faglige og politiske komiteer
vedtar landsstyret at Felles mandat for faglige og politiske komiteer, samt
et intensjonsmandat for de politiske komiteene skal vedtas av LS innen
1.juli. Spesifisert mandat for alle komiteene vedtas av AU innen
1.september etter innspill fra de påtroppende komiteene og det nye
arbeidsutvalget
Vedtak: Avvist
Endelig vedtak:
For å effektivisere behandling av mandat for faglige og politiske komiteer vedtar landsstyret
at:
Protokoll fra landsstyremøte 5, LS5-13/14 23.05.2014 side 50
felles mandat for faglige og politiske komiteer, felles mandat for politiske komiteer,
spesifisert mandat for politiske komiteer og felles mandat for faglige komiteer vedtas av
landsstyret/sentralstyret før 1. juli. Denne bestemmelsen trer i kraft 1. januar 2015 og
gjelder for komiteene valgt for 2015/2016.
spesifisert mandat for faglige komiteer vedtas av arbeidsutvalget innen 1. september.
LS5 06.18-13/14 Politisk dokument om stillingsvern for akademisk ansatte
Innstilling fra AU: Politisk dokument om stillingsvern for akademisk ansatte vedtas.
Votering: Vedtatt
Forslag nr: 1 Kapittel og/eller
linjenummer: 6-7
Forslagstiller: Eva Holthe Enoksen Valgkrets (initialer): SiO
Opprinnelig tekst:
I dag er bruken av midlertidig vitenskapelige stillinger i akademia alt for
utbredt. Dette skyldes finanseringsordninger som presser frem bruk av
midlertidige prosjektstillinger, samt tjenestemannslovens svært strenge
oppsigelsesvern som kun omfatter fast ansatt personale.
Endring:
Endre andre leddsetning fra fokus på lovendring til fokus på kulturendring
Ny tekst:
I dag er bruken av midlertidig vitenskapelige stillinger i akademia alt for
utbredt. Dette skyldes finanseringsordninger som presser frem bruk av
midlertidige prosjektstillinger, samt en kultur der muligheten for oppsigelse
i tjenestemannsloven i for liten grad blir tatt i bruk.
Vedtak: Vedtatt
Forslag nr: 2 Kapittel og/eller
linjenummer: 11-12
Forslagstiller: Eva Holthe Enoksen Valgkrets (initialer): SiO
Opprinnelig tekst:
Vi har en situasjon for stillingsvernet undergraves, snarere enn styrkes,
gjennom et uforholdsmessig strengt oppsigelsesvern for fast ansatte i
vitenskapelige stillinger.
Endring:
Endre andre leddsetning
Ny tekst:
Protokoll fra landsstyremøte 5, LS5-13/14 23.05.2014 side 51
Vi har en situasjon for stillingsvernet undergraves, snarere enn styrkes,
gjennom en kultur der oppsigelser nesten aldri forekommer.
Vedtak: Vedtatt
Forslag nr: 3 Kapittel og/eller
linjenummer: 16-16
Forslagstiller: Eva Holthe Enoksen Valgkrets (initialer): SiO
Opprinnelig tekst:
Tillegg:
Legg til setning etter linje 16.
Ny tekst:
Tjenestemenn kan også sies bort dersom de grunnet sykdom, mangel på
kvalifikasjoner eller andre årsaker er varig uskikket for stillingen.
Vedtak: Vedtatt
Forslag nr: 4 Kapittel og/eller
linjenummer: 17-18
Forslagstiller: Eva Holthe Enoksen Valgkrets (initialer): SiO
Opprinnelig tekst:
I motsetning til arbeidsmiljølovens krav om saklig grunn, krever altså
tjenestemannsloven vanligvis bortfall av arbeidet før en oppsigelse kan
finne sted
Endring:
Ny tekst:
Arbeidsmiljøloven krever i det tilsvarende tilfellet saklig grunn før
oppsigelse kan finne sted.
Vedtak: Vedtatt
Forslag nr: 5 Kapittel og/eller
linjenummer: 19-22
Forslagstiller: Eva Holthe Enoksen Valgkrets (initialer): SiO
Protokoll fra landsstyremøte 5, LS5-13/14 23.05.2014 side 52
Opprinnelig tekst:
For offentlig høyere utdanningsinstitusjoner innebærer dette at
vitenskapelig personale ikke kan sies opp eller gis nye stillinger på
grunnlag av for eksempel strategiske tilpassinger eller et ønske om å
endre en fagdimensjonering. Dette fungerer som insentiv for å
opprettholde minst mulig andel fast ansatte ved institusjonene
Endring:
Endre fokus i avsnittet fra tjenestemannsloven til
Ny tekst:
Til tross for at muligheten for oppsigelse ved både nedleggelse av
fagområder og ved manglende kvalifikasjoner eksisterer i
tjenestemannsloven, er disse bestemmelsene i svært lite bruk i dag.
Vedtak: Vedtatt
Forslag nr: 6 Kapittel og/eller
linjenummer: 24-24
Forslagstiller: Eva Holthe Enoksen Valgkrets (initialer): SiO
Opprinnelig tekst:
Tillegg:
Ny tekst:
Dette må skje gjennom en kulturendring der tjenestemannslovens
bestemmelser i større grad blir tatt i bruk.
Vedtak: Vedtatt
Forslag nr: 7 Kapittel og/eller
linjenummer: 25-39
Forslagstiller: Eva Holthe Enoksen Valgkrets (initialer): SiO
Opprinnelig tekst:
Heile avsnittet "Grunner til endring"
Strykning:
Stryk heile avsnittet
Ny tekst:
ingen
Protokoll fra landsstyremøte 5, LS5-13/14 23.05.2014 side 53
Vedtak: Vedtatt
Forslag nr: 8 Kapittel og/eller
linjenummer: 40-46
Forslagstiller: Eva Holthe Enoksen Valgkrets (initialer): SiO
Opprinnelig tekst:
Heile avsnittet om mulige løsninger
Endring:
Endre heile avsnittet
Ny tekst:
NSO mener at det først og fremst er nødvendig med en kulturendring der
oppsigelser i henhold til tjenestemannsloven blir tatt i bruk. Dette må skje i
samråd med de aktuelle fagforeningene. Mange problemer kan løses
gjennom bedre og tettere personaloppfølging. Institusjonene har
tradisjonelt hatt en flat struktur med svak personaloppfølging. For å følge
opp både midlertidig og faste ansatte er det nødvendig å få på plass bedre
strukturer og rutiner slik at alle ansatte blir ivaretatt og blir fulgt opp.
Vedtak: Vedtatt
Forslag nr: 9 Kapittel og/eller
linjenummer: 47-57
Forslagstiller: Eva Holthe Enoksen Valgkrets (initialer): SiO
Opprinnelig tekst:
Dei gamle kulepunktene
Endring:
Ny tekst:
NSO mener at: - Dagens anvendelse av tjenestemannslovens
bestemmelser om stillingsvern bidrar til å hindre god organisering og
dimensjonering av UH-sektoren - Dagens finansieringssystem fungerer
som et incentiv til høy grad av midlertidighet i akademia. Ekspertgruppen
som gjennomgår finansieringssystemet må vektlegge tydelige og
forutsigbare arbeidsforhold for alle ansatte i akademia - Muligheten for
oppsigelse i tjenestemannsloven må i større grad taes i bruk -
Personalansvaret ved alle institusjonene må styrkes. Alle ansatte må tilbys
oppfølging for å sikre at de utfører alle arbeidsoppgavene tilfredsstillende.
Midlertidig ansatte må også få bedre oppfølging og veiledning rundt
Protokoll fra landsstyremøte 5, LS5-13/14 23.05.2014 side 54
karrierevalg for å sikre en forutsigbar hverdag.
Vedtak: Vedtatt
Forslag nr: 10 Kapittel og/eller
linjenummer: 55
Forslagstiller: Håkon Ohren Valgkrets (initialer): SiS
Opprinnelig tekst:
Tjenestemannsloven endres slik at oppsigelse alltid kan skje når det
foreligger saklig grunn.
Endring:
Ny tekst:
Tjenestemannslovens paragraf 13 «Fortrinnsrett til ny stilling. Ventelønn»
utfases.
Vedtak: Vedtatt
Forslag nr: 11 Kapittel og/eller linjenummer: 44-
Forslagstiller: Håkon Ohren Valgkrets (initialer): SiS
Opprinnelig tekst:
Ingen
Tillegg:
Nytt avsnitt
Ny tekst:
NSO mener at alle nye ledere i akademia skal igjennom skolering i
ansattoppfølging av institusjonenes HR-avdeling. NSO mener skoleringen
må inneholde de juridiske utfordringene som leder og saksbehandling i
forbindelse med oppfølging i personalsaker.
Vedtak: Vedtatt
Politisk dokument om stillingsvern for akademisk ansatte ligger som vedlegg 5.
PERMISJONSSØKNADER
Permisjonssøknad nr 1
Navn: Anne Kristine Jansen
Rolle/Valgkrets: Fast, SiHa
Protokoll fra landsstyremøte 5, LS5-13/14 23.05.2014 side 55
Tidspunkt: Fra: 24.05 19:00 Til: 25.05 17:00
Innvilget
Permisjonssøknad nr 2
Navn: Lena Byrkjeland
Rolle/Valgkrets: Fast, SiB
Tidspunkt: Fra: 23.05 12:00 Til: 23.05 18:15
Innvilget
Permisjonssøknad nr 3
Navn: Camilla Hermansen
Rolle/Valgkrets: IK, SiB
Tidspunkt: Fra: 23.05 12:00 Til: 23.05 20:00
Innvilget
Permisjonssøknad nr 4
Navn: Frida Reklev
Rolle/Valgkrets: Fast, SiO
Tidspunkt: Fra: 23.05 12:00 Til: 23.05 17:30
Innvilget
Permisjonssøknad nr 5
Navn: Gabrielle L. Gjerdset
Rolle/Valgkrets: Fast, SiO
Tidspunkt: Fra: 13.05 12:00 Til: 23.05 18:00
Innvilget
Permisjonssøknad nr 6
Navn: Jonas O. Østvik
Rolle/Valgkrets: AU
Tidspunkt: Fra: 25.05 11:00 Til: 25.05 13:00
Innvilget
Permisjonssøknad nr 7
Navn: Tuva Aune Wettland
Rolle/Valgkrets: AU
Tidspunkt: Fra: 25.05 11:00 Til: 25.05 13:00
Innvilget
Permisjonssøknad nr 8
Navn: Alexander Løtvedt
Rolle/Valgkrets: AU
Tidspunkt: Fra: 23.05 12:00 Til: 23.05 14:30
Innvilget
Permisjonssøknad nr 9
Navn: Axel H. Nerdrum
Rolle/Valgkrets: AU
Protokoll fra landsstyremøte 5, LS5-13/14 23.05.2014 side 56
Tidspunkt: Fra: 25.05 11:00 Til: 25.05 13:00
Innvilget
Permisjonssøknad nr 10
Navn: Mikkel H. Ersdal
Rolle/Valgkrets:Fast, NAS
Tidspunkt: Fra: 23.05 12:00 Til: 23.05 20:00
Innvilget
Permisjonssøknad nr 11
Navn: Camilla Hermansen
Rolle/Valgkrets: IK
Tidspunkt: Fra: 25.05 14:00 Til 25.05 17:00:
Innvilget
Permisjonssøknad nr 12
Navn: Trine K. Lorentsen
Rolle/Valgkrets: Fast, SiT
Tidspunkt: Fra: 24.5 16:45 Til: Ut dagen
Innvilget
Permisjonssøknad nr 13
Navn: Jonas Østvik
Rolle/Valgkrets: AU
Tidspunkt: Fra: 23.05 12:00 Til: 23.05 17.00
Innvilget
LS5-13/14 Protokoll LS5-13/14 vedlegg 1
9 sider
VEDLEGG 1: ØKONOMIREGLEMENT OG RETNINGSLINJER FOR FOND 1
INNHOLD 2
Vedlegg 1: ØKONOMIREGLEMENT OG RETNINGSLINJER FOR FOND ...................... 1 3 Om økonomireglementet .................................................................................................. 2 4 1 Interne fullmakter og bestemmelser .......................................................................... 2 5
1.1 Arbeidsutvalget (AU) ........................................................................................... 2 6 1.2 Fullmakter ........................................................................................................... 2 7 1.3 Arbeidsforhold for AU, ansatte og innleid arbeidskraft ........................................ 2 8
2 Refusjonsordninger for tillitsvalgte i organisasjonen .................................................. 3 9 2.1 Reise- og oppholdskostnader ............................................................................. 3 10
2.1.1 Oppmøte på arrangementer ......................................................................... 4 11 2.1.2 Bruk av bil .................................................................................................... 4 12 2.1.3 Diett ............................................................................................................. 5 13
2.2 Utbetaling og refusjon ......................................................................................... 5 14 2.3 Andre ordninger for tillitsvalgte i og på vegne av organisasjonen ....................... 6 15
Retningslinjer for fond i NSO ............................................................................................ 7 16 1 NSOs fond ............................................................................................................. 7 17 2 Myndighet .............................................................................................................. 7 18 3 Søknadsbehandling ............................................................................................... 7 19 4 Rapportering og utbetaling ..................................................................................... 8 20 5 Klageadgang .......................................................................................................... 8 21 6 Formål .................................................................................................................... 8 22
6.1 Fond for utredninger..................................................................................... 8 23 6.2 Fond for kampanjer og aksjoner ................................................................... 8 24 6.3 Fond for seminarer og konferanser .............................................................. 8 25 6.4 Fond for internasjonale erfaringsmidler ........................................................ 8 26 6.5 Fond for bevilgninger til lokalt samarbeid ..................................................... 9 27 6.6 Fond for alumni og historieprosjekt .............................................................. 9 28 6.7 Fond for arrangering av BM i ESU ............................................................... 9 29
30
31
Vedlegg 1 til sak LS5-13/14: ØKONOMIREGLEMENT OG RETNINGSLINJER FOR FOND side 2
OM ØKONOMIREGLEMENTET 32
Økonomireglementet regulerer økonomistyringen og rutiner ved aktivitet som har direkte 33
økonomisk betydning for organisasjonen. Reglementet revideres av landsstyret, og angir hvem 34
som har interne fullmakter i organisasjonen, hvilke prosedyrer som skal følges og hvilke satser 35
som gjelder. 36
1 INTERNE FULLMAKTER OG BESTEMMELSER 37
1.1 Arbeidsutvalget (AU) 38
AU er NSOs utøvende organ. AU, utøvende ved leder, innehar ansvaret for at organisasjonens 39
økonomi forvaltes og disponeres på en forsvarlig måte og innenfor de rammer gitt av landsstyret 40
(LS) og landsmøtet (LM). AU er ansvarlig for: 41
å effektuere alle vedtak av økonomisk karakter, organisasjonens regnskapsføring og 42
budsjettkontroll. 43
at organisasjonen har en god og effektiv økonomiforvaltning. 44
å utarbeide regnskapsrapporter, kostnadsprognoser/-analyser og forslag til budsjetter. 45
at LS holdes à jour med organisasjonens økonomiske tilstand og utvikling. 46
å vedta underbudsjetter for arrangement og større prosjekter. 47
1.2 Fullmakter 48
a) Låneopptak: LS kan ta opp lån. I slike tilfeller skal KK varsles og uttale seg til landsstyremøtet. 49
Låneopptak som ikke er vedtatt i LS eller LM, er ikke gyldig for organisasjonen, og ansvaret for 50
slike lån påligger den/dem som har tatt opp lånet. 51
b) Fravikelse: Fravikelse av økonomireglementet behandles og avgjøres av KK. Søknad om 52
fravikelse må begrunnes. 53
c) Rett til å bestille varer og tjenester på vegne av organisasjonen: Retten innehas av leder, 54
nestleder, sekretariatsleder og økonomikonsulent, i henhold til gjeldende budsjett. Ved bestilling av 55
tjenester av større omfang skal det nedtegnes skriftlig kontrakt mellom organisasjonen og 56
tjenesteyter. 57
d) Signaturrett: Innehas av leder, nestleder og sekretariatsleder. Hvem disse er skal med navns 58
nevnelse synliggjøres i særskilt vedtak i AU og hver gang et nytt AU tiltrer. 59
e) Organisasjonens bankkontoer og bruk av nettbank: Leder eller nestleder skal signere alle 60
fakturaer og bilag for utbetaling. Leder og nestleder kan ikke signere sine egne fakturaer. 61
Sekretariatsleder og økonomikonsulent har tilgang til organisasjonens nettbank. Sekretariatsleder 62
innehar prokura for NSO. 63
1.3 Arbeidsforhold for AU, ansatte og innleid arbeidskraft 64
a) Ekstra personalhjelp: AU kan tilsette og avlønne ekstra personalhjelp. Lønn fastsettes av 65
sekretariatsleder i samarbeid med leder eller nestleder. All midlertidig personalhjelp som erstatter 66
ansatte i sekretariatet ansettes som vikarer, og lønnes etter gjeldende tariffavtale. Konsulenthjelp 67
kan innhentes av sekretariatsleder. Behov for ekstra/ personalhjelp utover fire månedsverk, skal 68
godkjennes av landsstyret. 69
b) Lønnsforhandlinger: Lønnsforhandlinger med de ansatte foretas av sekretariatsleder og leder 70
eller nestleder i AU. 71
Vedlegg 1 til sak LS5-13/14: ØKONOMIREGLEMENT OG RETNINGSLINJER FOR FOND side 3
c) Eksterne honorar: Alle tillitsvalgte i NSO beholder selv sine honorar for eksterne verv, med 72
unntak av de verv som følger automatisk av AU-posisjonene. 73
d) Honorering: Honorering av bidragsytere til organisasjonen bestemmes av leder, nestleder eller 74
sekretariatsleder. Honorering av interne representanter i interne komiteer og utvalg skal behandles 75
i landsstyret. Ordstyrerne skal honoreres utover tapt arbeidstid på ukedager. Det kan gjøres egne 76
avtaler om honorering for helgeseminar. 77
e) Forskudd på lønn: I ekstraordinære tilfeller kan arbeidstakeren få inntil én månedslønn utbetalt 78
på forskudd. Ved husbygging eller betaling av boliginnskudd kan arbeidstakeren få inntil 2 79
måneders lønnsforskudd. Det skal inngås skriftlig avtale med arbeidstakeren om tilbakebetalingen. 80
f) Retningslinjer for dekking av flyttegodtgjørelse: Organisasjonen kan, etter søknad, dekke 81
flyttekostnader i forbindelse med tiltredelse og avvikling i vervet som heltidstillitsvalgt med inntil kr 82
6 000 totalt. NSO dekker ikke: pakking av flyttegodset, installering av utstyr i det nye bostedet eller 83
forsikring av flyttelasset. 84
g) Etableringslån: Til etablering i forbindelse med tiltredelse/ansettelse i organisasjonen, kan 85
organisasjonen yte rentefritt lån tilsvarende inntil to måneders lønn/kompensasjon, minus skatt. I 86
lånevilkårene fastsettes en tilbakebetalingsplan hvor lånet avregnes mot endelig lønnsavregning. 87
h) Depositumslån: Dersom ansatte eller tillitsvalgte i lønnet stilling må betale depositum ved 88
innflytting i ny bolig, kan dette dekkes av organisasjonen. Depositumet forvaltes i henhold til 89
husleieloven. Ved leieforholdets opphør, eller når vedkommende slutter i organisasjonen, skal 90
depositumet med påløpte renter betales tilbake. Den ansatte eller tillitsvalgte som depositumet 91
betales til, signerer en gjeldserklæring til organisasjonen på beløpet. Sikkerhet for lånet kan, etter 92
avtale, tas i vedkommendes feriepenger. 93
i) Følgende er gjeldende for arbeidsutvalgets økonomiske vilkår: 94
AU lønnes i Ltr. 22 95
Organisasjonen dekker månedskort for kollektivtransport for AU. 96
NSO dekker også dokumenterte utgifter til treningsrelaterte aktiviteter eller bredbånd oppad 97
begrenset til kr 3 600 per AU-medlem per AU-periode. 98
Inntekten skal gi uttelling i pensjonspoengberegningen. 99
NSO skal bidra med 3 % pensjonssparing første året som AU-medlem. Fra og med andre år 100
bidrar NSO med 5 % i pensjonssparing. 101
2 REFUSJONSORDNINGER FOR TILLITSVALGTE I ORGANISASJONEN 102
Dette kapittelet gjelder for tillitsvalgte i organisasjonen, samt deltakere på arrangementer i regi av 103
organisasjonen. Andre som utfører oppdrag for, eller opptrer på vegne av, organisasjonen kan, 104
etter avtale, komme innunder bestemmelsene i kapittelet. 105
2.1 Reise- og oppholdskostnader 106
a) Reise og opphold til/på møter og arrangement foretas på billigste måte. Utgjør «billigste måte» 107
særdeles store ulemper for den reisende skal alternativ reiserute avklares med leder eller 108
nestleder før reisen bestilles. Det samme gjelder hvis andre spesielle hensyn gjør det nødvendig å 109
benytte andre og dyrere reisemåter. Rabatterte billetter skal benyttes når dette er mulig, og 110
overnatting dekkes i henhold til pris på dobbeltrom. 111
Vedlegg 1 til sak LS5-13/14: ØKONOMIREGLEMENT OG RETNINGSLINJER FOR FOND side 4
b) Normalt dekkes reise tilsvarende tur/retur bosted/utdanningsinstitusjon i Norge. Reiser til/fra 112
andre steder må avklares med leder eller nestleder før reisen bestilles. Reiser til/fra utlandet skal 113
klareres med leder eller nestleder. 114
c) Der organisasjonen sørger for felles innkvartering og bespisning på møter og arrangement 115
dekkes ingen andre muligheter for de som skal delta. Det dekkes heller ikke andre utgifter som 116
påløper dersom representanter velger andre muligheter enn det organisasjonen 117
arrangerer/anbefaler. 118
2.1.1 Oppmøte på arrangementer 119
a) Hvem organisasjonen dekker reise og opphold for avklares og informeres om i forbindelse med 120
den enkelte arrangement. På LM dekker organisasjonen reise for representanter som er regulert i 121
vedtektenes §§ 4.5.1 og 4.5.2, samt møteledelse. Andre med en spesiell funksjon på møtet kan 122
leder eller nestleder avgjøre at det dekkes reise for. På LS-møter dekker organisasjonen reise for 123
representanter regulert i vedtektenes §§ 5.3.1 og 5.3.2. På LM dekker ikke organisasjonen reise 124
og opphold for vararepresentanter til LS dersom den opprinnelige representanten stiller som 125
delegat til LM. 126
b) Dersom en representant har et ulegitimert fravær utover et omfang tilsvarende 25 % av 127
arrangementets varighet, fraskriver organisasjonen seg sin selvpålagte forpliktelse til å dekke 128
reise- og oppholdskostnader. Fravær ut over denne grensen kan godkjennes av leder eller 129
nestleder. Det vises til spesifiseringer i forretningsorden på landsstyremøter og landsmøter. 130
c) Reiser og oppholdskostnader som er bestilt ansees som bindende påmelding når 131
påmeldingsfristen til arrangementet har utløpt. Skulle den reisende av ulike årsaker ikke kunne 132
gjennomføre reisen fraskriver organisasjonen seg sin selvpålagte forpliktelse til å dekke 133
kostnadene. Slike ubenyttede reiser/oppholdskostnader dekkes av den enkelte og eventuelle 134
påløpte kostnader som organisasjonen har lagt ut for vil bli fakturert det lokale studentdemokrati i 135
etterkant av arrangementet. Unntak (eksempelvis gjennom framvisning av sykemelding) kan 136
gjøres av leder eller nestleder. Endring av bestilt billett dekkes kun i særskilte tilfeller, godkjent av 137
leder eller nestleder på forhånd. 138
d) Dersom tillitsvalgte mener at de ikke har fått refusjon i henhold til økonomireglementet kan 139
vedkommende sende en begrunnet klage til arbeidsutvalget, som vurderer saken som siste 140
instans. 141
2.1.2 Bruk av bil 142
a) Drosje kan benyttes der dette er billigste eller eneste transportmulighet. Det skal ikke benyttes 143
mer enn en drosje dersom en har muligheter til det. Drosje utover dette skal forhåndsgodkjennes 144
av leder eller nestleder. 145
b) Organisasjonen dekker bare kjøregodtgjørelse/bruk av eget kjøretøy dersom det er innhentet 146
tillatelse fra leder eller nestleder før reisens start. Dersom tillatelsen gis, skal den faktiske 147
reiseruten og anvendt tid spesifiseres på reiseregningen. Ved godkjent bruk av bil eller 148
motorsykkel, tilstås en kjøregodtgjørelse på kr 3,– per km ved reiser over 5 km én vei, eller over 10 149
km tur-retur. Det gis ikke ekstra godtgjørelse for passasjerer. Kostnader for bompasseringer og 150
drivstoff er inkludert i den ordinære godtgjørelsen og dekkes ikke ut over den. Dekning for andre 151
kostnader må avklares med leder eller nestleder, samtidig som en avklarer tillatelse til bruk av 152
egen bil. 153
Vedlegg 1 til sak LS5-13/14: ØKONOMIREGLEMENT OG RETNINGSLINJER FOR FOND side 5
c) All bruk av egen bil til møter og arrangementer er frivillig, og organisasjonen dekker ikke skader 154
på (eller påført av) privatbiler som blir brukt. Bøter dekkes ikke av organisasjonen. Ved skader på 155
(eller påført av) biler leid av organisasjonen dekkes kostnadene ved dette. 156
2.1.3 Diett 157
a) Utgifter til diett utover planlagte fellesmåltider må spesifiseres i budsjettet dersom 158
organisasjonen skal dekke dette. Egne regler kan settes for hvert enkelt arrangement. 159
Personalmessige vurderinger for AU og andre kan gjøres av leder eller sekretariatsleder. 160
b) Legitimerte diettgodtgjørelser (etter regning): 161
Frokost kr 80,– 162
Lunsj kr 150,– 163
Middag kr 180,– 164
c) Beregning av diett: Dersom det går mer enn fire timer mellom avreise/ankomst hjem og 165
første/siste måltid i regi av NSO har vedkommende rett på diett etter satsene. I de tilfeller der noen 166
legger ut diettpenger for andre og krever dette tilbakebetalt skal disse nevnes ved navn. 167
d) På tjenestereiser, hvor kosten er dekket i sin helhet av arrangør/oppdragsgiver eller er inkludert 168
i billettutgifter/deltakeravgift etc., kan diettgodtgjørelse ikke beregnes med mindre det tar over fire 169
timer mellom måltid og avreise/ankomst hjem. 170
e) Beregning av diett i utlandet: Utenlandsdelen av reisen starter ved avgangstid til det 171
transportmiddel som fører den tillitsvalgte/ansatte ut av landet. Ved returreise til Norge fra utlandet, 172
varer utenlandsreisen helt til transportmiddelet ankommer Norge. Utenlandsreisen avsluttes altså 173
ved faktisk ankomsttid i Norge. For reiser under 6 timer utbetales ikke diettgodtgjørelse, for reiser 174
som varer over 6 timer dekkes diett etter halvparten av statens satser i det gjeldende landet. 175
f) Diettgodtgjørelse på tjenestereiser i utlandet beregnes etter følgende satser: 176
Frokost 20 % av døgnsats (halvparten av statens døgnsats for landet) 177
Lunsj 35 % av døgnsats (halvparten av statens døgnsats for landet) 178
Middag 45 % av døgnsats (halvparten av statens døgnsats for landet) 179
180
Den reisende kan også avtale med leder eller nestleder å få dekket utgifter ut over diettsatsene. 181
Slike ekstrautgifter må begrunnes og dokumenteres med kvittering. 182
2.2 Utbetaling og refusjon 183
a) Alle kvitteringer og annen dokumentasjon på alle utgifter må i alle tilfeller være NSO i hende 184
innen senest 6 uker etter at reisen er avsluttet. Alle reiseregninger og andre utlegg skal føres på 185
fastsatte skjema. Reise- og oppholdsutgifter refunderes i hovedsak etterskuddsvis. Reiseregninger 186
skal være godkjent og attestert av leder eller nestleder før utbetaling kan finne sted. 187
b) Reiseutgiftene skal være dokumentert og alle kvitteringer for utgifter som kreves refundert, må 188
legges ved. NB: Ved flyreiser som ikke er bestilt gjennom NSOs reisebestillingssystem skal 189
kvittering eller faktura med opplysninger om navn på reisende, tid og sted for avreise/ankomst 190
Vedlegg 1 til sak LS5-13/14: ØKONOMIREGLEMENT OG RETNINGSLINJER FOR FOND side 6
samt pris leveres/sendes til organisasjonen innen samme tidsfrist som ved levering av 191
reiseregninger. For billettløse reiser må dokumentasjon på at reisen faktisk er gjennomført legges 192
ved. 193
c) Passende forskudd til dekning av reiseutgifter kan anvises, etter godkjenning av noen med 194
signaturrettigheter. Nytt forskudd skal ikke anvises før forskudd fra tidligere tjenestereiser er gjort 195
opp. 196
d) Hvis regning for reiser som det er mottatt forskudd for ikke er innlevert før fristens utløp, skal 197
forskuddet kreves tilbakebetalt, enten kontant eller gjennom avtale om trekk i lønn. 198
e) I særskilte tilfeller kan skriftlig begrunnede utgifter til tjenestereiser dekkes, selv om det ikke 199
foreligger kvitteringer. Dette avgjøres av leder eller nestleder. I slike tilfeller legges billigste 200
reisemåte med offentlig kommunikasjon til grunn. Dette omfatter ikke flyreiser og bruk av drosje. 201
2.3 Andre ordninger for tillitsvalgte i og på vegne av organisasjonen 202
a) Utgifter til barnepass: Reelle utgifter til barnepass, opp til kr 4 000 pr år, dekkes av 203
organisasjonen ved dokumentasjon. 204
b) Legeerklæring/dokumentasjon framlegges der økonomireglementet har regler som må omgås 205
av helsemessige hensyn. 206
c) Telefoni: Organisasjonen dekker alle utgifter i forbindelse med organisasjonens mobiltelefoner. 207
Utgifter til privat mobiltelefon til tillitsvalgte eller ansatte dekkes etter avtale godkjent av leder eller 208
nestleder. Komitéledere kan søke om refundering av telefonutgifter på inntil kr 1 000 i løpet av ett 209
år. Søknaden må dokumenteres. 210
d) Ved representasjon der økonomireglementet strider i mot avtaler gjort av arrangør kan det 211
gjøres unntak, eksempelvis dersom hotell og bevertning er en del av en totalpakke eller bestilles 212
av arrangøren. 213
e) Hvis annet ikke er spesifisert følger organisasjonens økonomireglement statens direktiver. 214
f) Utgifter til alkoholholdige drikkevarer dekkes ikke. 215
g) Tillitsvalgte som er nominert fra NSO og valgt til verv i European Students’ Union (ESU) har rett 216
til å få dekket dokumenterte kostnader ved bruk av privat telefon som er knyttet til vervet. 217
Tillitsvalgte kan få dekket utgifter til reiseforsikring. Tillitsvalgte har også muligheter å benytte seg 218
av andre deler av økonomireglementets rettigheter. Dette må avtales med leder eller nestleder på 219
forhånd. 220
Vedlegg 1 til sak LS5-13/14: ØKONOMIREGLEMENT OG RETNINGSLINJER FOR FOND side 7
RETNINGSLINJER FOR FOND I NSO 221
1 NSOs fond 222
223
Disse retningslinjene regulerer bruken av NSOs fond. 224
NSO har 7 fond, disse er: 225
1. Fond for utredninger 226
2. Fond for kampanjer og aksjoner 227
3. Fond for seminarer og konferanser 228
4. Fond for internasjonale erfaringsmidler 229
5. Fond for bevilgninger til lokalt samarbeid 230
6. Fond for alumni og historieprosjekt 231
7. Fond for arrangering av BM i ESU 232
Frifondsmidler har egne retningslinjer. 233
2 Myndighet 234
2.1 Landsmøtet behandler årlig fondsdisponeringer. Ubrukte midler overføres neste år. 235
2.2 Summer opp til 50 000 kroner pr aktivitet kan vedtas brukt av arbeidsutvalget i NSO. 236
2.3 Summer over 50 000 kroner pr aktivitet kan vedtas brukt av landsstyret i NSO. 237
2.4 Retningslinjene er vedlegg til NSOs økonomireglement, og revideres av landsstyret. 238
3 Søknadsbehandling 239
3.1 Det er arbeidsutvalget/landsstyret som forvalter fondene. 240
Andre søknadsberettigede er: 241
NSOs medlemslag 242
NSOs komiteer 243
Andre studentdemokratiske organer tilknyttet NSOs medlemslag 244
Andre samarbeidspartnere kan også være søknadsberettigede. 245
3.2 Søknader behandles innen tre uker etter søknadsfristen den 1. hver måned. 246
Søknader som ikke er NSO i hende innen denne fristen risikerer å først bli behandlet etter den 1. i 247
etterfølgende måned. 248
3.3 Søknad skal være arbeidsutvalget i hende før prosjektstart. 249
3.4 Søknader må inneholde opplysninger for prosjektets formål, en prosjektbeskrivelse, 250
fremdriftsplan, hvor mye det søkes om, budsjett, navn på hovedarrangør og eventuell 251
medarrangør, samt en kontaktperson. 252
3.5 Om prosjektet er å regne som en del av ordinær drift for søkerorganisasjonen, må søker 253
kunne dokumentere at prosjektet ikke kan motta ekstra støtte fra utdanningsinstitusjonen og ikke 254
har midler til i sitt ordinære driftsbudsjett til å kunne gjennomføre prosjektet. 255
Vedlegg 1 til sak LS5-13/14: ØKONOMIREGLEMENT OG RETNINGSLINJER FOR FOND side 8
3.6 Svar om eventuelt tilskudd under kr 50 000 skal foreligge søker innen tre -3- uker at NSO 256
har mottatt fullstendig søknad. 257
3.7 Svar om tilskudd eller avslag på søknader under kr 50 000 legges frem for landsstyret til 258
orientering. Søknader over kr 50 000 må være arbeidsutvalget i hende senest fire -4- uker før 259
landsstyremøte. 260
4 Rapportering og utbetaling 261
4.1 Aktivitetsrapport, regnskap og kopi av bilag skal foreligge arbeidsutvalget i skriftlig form 262
senest to -2- måneder etter at tiltaket er avsluttet. 263
4.2 Midler utbetales som hovedregel etterskuddsvis. Søkere kan spesielt søke arbeidsutvalget 264
om forskuddsutbetaling. 265
4.3 Ved et eventuelt overskudd vil støttebeløpet fra NSO reduseres tilsvarende. Dersom 266
søknadssummen er forhåndsutbetalt, må søker tilbakebetale overskuddet til NSO. 267
5 Klageadgang 268
5.1 Dersom søker er uenig i arbeidsutvalgets behandling av søknad, kan søker klage på 269
avgjørelsen. Skriftlig klage sendes til arbeidsutvalget senest tre -3- uker etter svar er mottatt. 270
Klagen må inneholde en begrunnelse. 271
5.2 Dersom arbeidsutvalget avviser en klage, kan søker opprettholde sin klage. Klagen 272
sendes da videre til landsstyret for behandling. Vedtak i landsstyret er endelig. 273
6 Formål 274
De ulike fondene har følgende formål: 275
6.1 Fond for utredninger 276
Utredningsfondets formål er å gjennomføre utredninger eller undersøkelser som kan bidra til å 277
realisere organisasjonens formål. 278
Dette kan inkludere, men er ikke begrenset til, analyser, forskningsrapporter og 279
spørreundersøkelser innenfor temaer organisasjonen har behov for mer kunnskap for å utvikle 280
politikk eller legge grunnlaget for å sette politiske saker på dagsorden. 281
6.2 Fond for kampanjer og aksjoner 282
Fondets formål er å gjennomføre kampanjer eller aksjoner som kan bidra til å realisere 283
organisasjonens formål. 284
Dette kan inkludere, men er ikke begrenset til, demonstrasjoner, markeringer, stands, 285
informasjonsmateriell osv. på temaer eller områder i tråd med NSOs politiske målsetninger. 286
6.3 Fond for seminarer og konferanser 287
Midlene kan brukes til å arrangere en ekstra møteplass, gjøre økonomiske utjevninger for 288
deltakerne, eller arrangere konferanser eller lignende for å rette oppmerksomhet mot relevante 289
studentpolitiske saker. 290
6.4 Fond for internasjonale erfaringsmidler 291
Fondets formål er å gjennomføre internasjonale prosjekter som kan bidra til å realisere 292
organisasjonens formål. 293
Vedlegg 1 til sak LS5-13/14: ØKONOMIREGLEMENT OG RETNINGSLINJER FOR FOND side 9
Dette kan inkludere, men er ikke begrenset til, kompetansehevende reiser, markeringer, 294
informasjonsmateriell, deltakelse eller arrangering av internasjonale seminarer osv. 295
6.5 Fond for bevilgninger til lokalt samarbeid 296
Tiltak det kan søkes om midler til er alle lokale initiativ som stimulerer til økt aktivitet i og mellom 297
medlemslaga, spesifisert gjennom arrangementstypene lokale samarbeidstiltak, og regionale 298
konferanser. Tiltak skal være av studentpolitisk art eller fremme studentpolitikk. 299
6.5.1 Lokale samarbeidstiltak 300
a) Lokale samarbeidstiltak må inneholde samarbeid mellom minst to medlemslag, og det må 301
tydelig fremkomme av søknaden hvem som er hovedarrangør og kontaktperson. 302
b) For lokale samarbeidstiltak kan det søkes om maksimalt kr 40 000 kr + kr 5 000 per 303
medlemslag utover to hovedarrangører. 304
6.5.2 Regionale konferanser 305
a) Regionmøter eller andre regionale konferanser kan arrangeres av ett medlemslag alene, 306
eller i samarbeid med andre medlemslag. Det forutsettes deltakelse fra andre medlemslag enn 307
arrangøren hvis konferansen arrangeres av ett medlemslag. Denne deltakelsen må dokumenteres 308
i ettertid. 309
b) For regionale konferanser kan det søkes om et generelt deltagertilskudd, oppad begrenset 310
til en snittpris på kr 2 000 per deltager. 311
6.6 Fond for alumni og historieprosjekt 312
Fondets formål er å bygge opp en god alumniordning for NSO samt å sikre studentbevegelsens 313
historie. 314
Dette kan inkludere, men er ikke begrenset til, alumniprosjekter, jubileumsarrangement, 315
historiebok/samling. 316
6.7 Fond for arrangering av BM i ESU 317
Fondets formål er å sette av midler til å kunne arrangere Board Meeting (BM) i ESU. 318
BM er et arrangement på størrelse med et landsmøte, med deltakere fra hele Europa, og det vil 319
koste både i arbeidskraft og utgifter. 320
LS5-13/14 Protokoll LS5-13/14 vedlegg 2
1 sider
VEDLEGG 2: RESOLUSJON OM OBLIGATORISK FORKURS I MATEMATIKK 1
FOR ØKONOMISKE- OG ADMINISTRATIVE FAG 2
3
RESOLUSJON OM OBLIGATORISK FORKURS I MATEMATIKK FOR ØKONOMISKE- 4
OG ADMINISTRATIVE FAG 5
I dag har omtrent halvparten av studenter som starter på økonomiske- og administrative studier 6
matematikkfagene S1 og S2 fra videregående skole, det vil si matematikk tilsvarende spesiell 7
studiekompetanse. De fleste lærerplaner innen økonomiske- og administrative studier bygger på 8
matematikk tilsvarende S1 og S2. Den resterende studentmassen, altså de som har lavere 9
matematikk fra videregående skole (generell studiekompetanse), har altså ikke forutsetninger for å 10
gå rett på matematikken i de økonomiske- og administrative studiene. 11
I følge norsk matematikkråd var økonomistudentene blant de to gruppene som hadde svakest 12
resultater på forkunnskapstestene, noe Norsk studentorganisasjon (NSO) synes er 13
bekymringsverdig, særlig med tanke på den store frafallsprosenten som er i økonomiske- og 14
administrative fag. 15
I dag er det mange utdanningsinstitusjoner som tilbyr forkurs i matematikk for studenter som er tatt 16
opp til økonomiske- og administrative utdanninger. Forkurset har hovedvekt på den matematikken 17
som inngår i spesiell studiekompetanse, men som ikke automatisk inngår i generell 18
studiekompetanse. Formålet med forkurset er å sette alle studentene i stand til å følge 19
matematikken som inngår i økonomiske- og administrative studier. Disse forkursene er i dag stort 20
sett frivillige, og det er altså ikke obligatorisk å følge dem, uavhengig av matematikkompetanse fra 21
videregående. 22
NSO definerer studiekvalitet som «i hvilken grad utdanningsinstitusjonene legger til rette for og 23
arbeider med at alle aspekter av studiet bidrar til å nå det læringsutbyttet og mål som er satt for 24
studiet». Dersom man har en stor studentmasse som ikke har grunnlag for å delta i fagene som 25
skal dekke måloppnåelsen, vil dette føre til enten ufullstendig måloppnåelse eller at 26
utdanningsinstitusjonene må ta ekstraordinære grep for å heve studentenes grunnlag. 27
NSO mener at hovedansvaret for at studentene er forberedt for høyere utdanning ligger hos de 28
videregående skolene. NSO mener likevel at alle institusjoner bør tilby forkurs i matematikk for 29
studenter på økonomiske- og administrative fag, og at dette forkurset skal være obligatorisk for 30
studenter med generell studiekompetanse fra videregående skole, eller som ikke har hatt 31
matematikk tilsvarende S1 og S2. 32
LS5-13/14 Protokoll LS5-13/14 vedlegg 3
11 sider
VEDLEGG 3: INTERNASJONAL PLATTFORM 1
Vedtatt på landsstyremøte 5 2013/2014. 2
Science knows no country, because knowledge belongs to humanity, and is the torch which 3
illuminates the world. – Louis Pasteur 4
1. INNLEDNING 5
Norsk studentorganisasjon (NSO) representerer om lag 220 000 studenter og denne plattformen 6
dekker de kravene og målene organisasjonen har til det internasjonale perspektivet i høyere 7
utdannings- og forskningspolitikk. Andre politiske dokumenter vil supplere og utdype politikken i 8
denne plattformen. 9
Norsk høyere utdanning skal være internasjonalt orientert, forskningsbasert og samfunnsrelevant. 10
Internasjonalisert høyere utdanning gir økt samfunnsnytte, både i og utenfor landets grenser. 11
Med internasjonalisering mener vi å gjøre utdanningen internasjonalt orientert og relevant. 12
Gjennom internasjonalisering av utdanning øker vi vår kunnskap om og forståelse av verden og 13
andre menneskers perspektiv og situasjon. Internasjonalisering muliggjør økt kunnskapsspredning, 14
faglig utvikling og nyvinning i et globalt fellesskap. Et globalt kunnskapsfellesskap vil, i større grad 15
enn kunnskapsmiljøer i enkeltland, bidra til å løse menneskehetens utfordringer og sammen skape 16
økt samfunnsnytte. 17
Tilgang og mangfold er bærebjelker i et moderne utdanningssystem. Studenter, uansett bakgrunn, 18
må sikres lik rett og like muligheter til høyere utdanning. Dette gjelder både for studenters tilgang til 19
internasjonalisert utdanning og mobilitet, og menneskers tilgang på utdanning utenfor Norge. 20
Internasjonalt mangfold i student- og forskermassen styrker kvaliteten i fagmiljøer og gir bedre 21
grunnlag for kunnskapsspredning. 22
Studenters muligheter til å organisere seg og bli endringsaktører i sine samfunn skal sikres. 23
2. INTERNASJONALE AKADEMISKE PROSESSER 24
For å sikre høy kvalitet i kunnskapsutviklingen må høyere utdanning og forskning i Norge skape 25
nettverk internasjonalt, og benytte seg av kunnskap gjennom det globale akademia for å levere 26
relevante og nyttige bidrag til samfunnet. Målet med internasjonalt samarbeid skal være økt 27
læringsutbytte i studiene, kunnskapsspredning og økt forståelse for andre tenkemåter og 28
perspektiver. NSO mener at internasjonale prosesser som igangsettes også skal bidra til formell 29
og reell likhet, og at studentene skal være involvert i utviklingen og arbeidet med disse. 30
2.1 Premisser for overnasjonale prosesser 31
I enhver overnasjonal prosess innenfor høyere utdanning som Norge deltar i, må en helhetlig 32
tilnærming til utdanningens funksjon og rolle ligge til grunn. Denne inkluderer: 33
Forberedelse til arbeidslivet. 34
Forberedelse som aktive innbyggere i demokratiske samfunn. 35
Personlig utvikling. 36
vedlikehold og utvikling av en avansert, omfattende og mangfoldig kunnskapsbase. 37
Vedlegg 3 til sak LS5-13/14: Internasjonal plattform side 2
At finansiering av utdanning er et offentlig ansvar. 38
Lik rett og like mulighet til å ta og fullføre høyere utdanning. 39
Akademisk frihet for studenter og vitenskapelig ansatte. 40
Det norske høyere utdanningssystemet må forholde seg til sine internasjonale forpliktelser, og skal 41
ligge i front på implementeringen av disse. Implementeringen skal tilpasses den norske 42
konteksten. Overnasjonale strukturer for høyere utdanning er viktige fordi de bidrar til en forståelse 43
av systemer, med en overførbarhet og en kvalitetssikring som kan allment aksepteres. Dette sikrer 44
en tillitsbasert struktur. Arbeidet med disse strukturene må gjøres i demokratiske og representative 45
organer. Studentmedvirkning må være formalisert for at prosessen skal være legitim. 46
Akademisk frihet skal bevares, og en høy etisk standard skal være gjeldende i alle prosesser. 47
2.2 Utdanningspolitiske prosesser og organer 48
2.2.1 Bologna-prosessen & European Higher Education Area 49
Bologna-prosessen skal bedre mulighetene for mobilitet ved å samkjøre grads- og 50
karaktersystemene, og skape et felles europeisk utdanningsområde. Selv om det har vært store 51
fremskritt, er det langt igjen til at EHEA (European Higher Education Area) fungerer godt. NSO 52
anerkjenner Bologna som den viktigste arenaen for samordning av europeiske høyere 53
utdanningssystemer i dag. NSO vil arbeide for å videreutvikle Bologna-prosessen slik at den forblir 54
attraktiv for medlemslandene, institusjonene og studentene. Kvalitetssikring av studentsentrert 55
læring, forutsigbarhet rundt godkjenning av grader og lik rett til utdanning bør være blant 56
hovedvisjonene i Bologna-prosessen og er derfor der implementeringsarbeidet bør skyte fart. 57
Det bør opprettes et permanent Bologna-sekretariat, som finansieres felles av alle 58
medlemslandene. Ministermøtene og konferansene bør fortatt rotere mellom medlemslandene. 59
Samtidig bør det opprettes et fond for finansiering av felles prosjekter innenfor EHEA, for å legge til 60
rette for en bredere deltakelse i utviklingsarbeidet. 61
Varierende og manglende implementering av Bologna-prosessen er hovedutfordringen i dagens 62
EHEA. Det overordnede målet med EHEA er å ha ett felles høyere utdanningssystem. Derfor er 63
det viktig at både land og institusjoner overholder sine forpliktelser og implementerer alt, og ikke 64
bare de delene de liker. Det bør derfor utvikles nasjonale implementeringsplaner der 65
medlemslandene forplikter seg til en implementering tilpasset den nasjonale konteksten. Videre 66
bør det utvikles minstestandarder innenfor EHEA for utdanningssystemer og institusjoner, for at 67
man skal kunne kalle seg et «Bologna-land» eller -institusjon. Bortfall av Bologna-status skal ha 68
konsekvenser. 69
Bologna-prosessen har tidligere vært misbrukt i forsøk på å innføre annen politikk enn den 70
Bologna forplikter til. Dette er svært uheldig og undergravende for utviklingen av EHEA. 71
For å forhindre misbruk av reformer under Bologna-navnet, bør det opprettes en sentral 72
kontrollmekanisme. En av de mest positive delene av Bologna-prosessen er økt åpenhet og 73
sammenliknbarhet mellom land. Kontrollmekanismen bør kombineres med objektiv rapportering og 74
landbesøk organisert av Bologna-sekretariatet. Det har vært problemer der myndigheters rapporter 75
om status på Bologna-implementering avviker fra rapportene studentorganisasjonene sender inn. 76
Bologna Follow-up Group (BFUG) bør få en viktigere plass i prosessen med mulighet til å gjøre 77
mindre implementeringsvedtak, samtidig som ministermøtene staker ut hovedkursen for EHEA og 78
Vedlegg 3 til sak LS5-13/14: Internasjonal plattform side 3
tar mer overordnede beslutninger. NSO mener det kan være gunstig med en utvidelse av tema 79
som diskuteres i EHEA. Utdanningssystemer som når minstestandardene i Bologna-prosessen, 80
skal sette seg videre mål for utvikling i samarbeid med BFUG og ministermøtene. Automatisk 81
godkjenning av grader er et eksempel på slikt arbeid. 82
En bedret tilgang på informasjon om EHEA, virkemidler som kvalitetsrammeverket og mulighetene 83
det gir, er avgjørende for at prosessen skal lykkes. Tilgang og spredning av informasjon om 84
forpliktelser og systemer må spres til nasjonale myndigheter, institusjoner og arbeidsgivere. 85
Informasjon om muligheter for studier i EHEA, studiestøtte og godkjenning må spres til både 86
potensielle og nåværende studenter. 87
NSO mener Norge må benytte medlemskapet i European Association for Quality Assurance in 88
Higher Education (ENQA) til å være i front på å overholde European Standards and Guidelines. 89
Norge skal være et fullverdig medlem av European Quality Assurance Register for Higher 90
Education (EQAR) gjennom NOKUT for å sikre økt åpenhet og tillit imellom de registrerte 91
medlemmene. 92
2.2.2 Rangeringer 93
Rangeringer som måler kvantitative parameter med liten eller ingen reell korrelasjon med 94
utdanningskvaliteten på institusjonene, bør ikke gis annerkjennelse som verktøy for vurdering og 95
sammenlikning av institusjoner. Slike rangeringer bør heller ikke brukes til styring av 96
utdanningssektoren. Tradisjonelle internasjonale rangeringer bygger på en utvelgelse og 97
vektlegging av noen kvantitative kriterier og en sammenlikning av institusjoner som har svært ulike 98
profiler. NSO mener vi bør fortsette utviklingen av flere kvalitative indikatorer, men ikke ta sikte på 99
å bruke dette til rangering. Bruken av indikatorene skal bidra til kvalitetsutvikling på institusjonene. 100
Det bør inkluderes indikatorer som sier noe om mangfold, likestilling og sosialt samfunnsansvar. 101
2.2.3 Den europeiske union (EU) og Europakommisjonen 102
EU har vært en viktig pådriver i Bologna-prosessen. NSO mener EU skal fortsette å støtte opp om 103
Bologna-prosessen framfor å utvikle sin egen høyere utdanningspolitikk i EU-regi. EU bør opptre 104
støttende og tilretteleggende overfor nasjonalstatene og de prosessene som er forhandlet fram 105
dem imellom. Igjennom rammeprogram for forskning og mobilitetsprogram for utdanning kan EU 106
bidra positiv til å nå mål som settes i Bologna-prosessen. 107
2.2.4 Erasmus+ 108
Erasmus-programmene har kanskje vært det viktigste økonomiske hjelpemiddelet for å binde 109
sammen utdanningssystemer i Europa. Fraværet av skolepenger for Erasmus-studenter og rene 110
stipender er avgjørende for mobilitet, spesielt fra land der en ikke får støtte til skolepenger eller ta 111
med seg egen studiestøtte ut. Norge og norske utdanningsinstitusjoner må bli flinkere til å 112
tilrettelegge for at norske studenter benytter seg av ordningen, særlig til praksisopphold i utlandet. 113
Erasmus+ har likevel rom for forbedringer. I dagens ordning settes stipendbeløpet av 114
opprinnelseslandet. Dette gjør det svært vanskelig for studenter fra land med lavere kostnadsnivå 115
enn det norske til å utveksle til oss. Erasmus-stipendet bør være tilpasset mottakerlandet, ikke 116
avsenderlandet som tidligere praktisert. Stipendet bør være på et nivå som gjør at det dekker alle 117
kostnader forbundet med oppholdet. Lånegarantiordningen bør avvikles eller legges om til rent 118
stipend. NSO er i utgangspunktet imot enhver ordning som bidrar til å øke den samlede 119
gjedsbyrden til studenter i Europa. Organisasjonsstøtten i Erasmus bør legges om slik at den gir 120
European Students’ Union en økt og mer langsiktig finansiering. 121
Vedlegg 3 til sak LS5-13/14: Internasjonal plattform side 4
Etter 2020 bør institusjoner oppfylle minstestandarder i EHEA for å kunne være med i 122
videreføringer av Erasmus+. 123
Deltagelse i europeiske forskningsprosjekter, slik som EU sitt åttende rammeprogram, 124
Horizon2020, er viktig for kunnskapsutviklingen i Norge. De tematiske prioriteringene, krav om 125
åpen publisering og vektlegging av kjønnsbalanse, er blant tiltakene som NSO støtter. 126
2.2.5 Praksismobilitet 127
Et viktig kunnskapspolitisk mål er at flere studenter kan ta et praksisopphold i utlandet, for 128
eksempel ved å være praktikant ved en ambassade. Norske utdanningsinstitusjoner må legge til 129
rette for at man kan ta praksis i utlandet, blant annet gjennom å gi studiepermisjon. Dagens 130
praktikanter ved UDs ambassade må også ha rett til Erasmus Placement-stipend. 131
2.2.6 OECD 132
Norge bør benytte OECD (Organisation for Economic Co-operation and Development) sine 133
analytiske kapasiteter til å få sammenligningsgrunnlag, uten at OECD blir en aktør som påvirker 134
hvilken retning norsk høyere utdanning skal ta. OECD har et snevert syn på høyere utdanning. 135
Dersom OECDs råd skal være relevante og uavhengige anbefalinger, må deres syn på høyere 136
utdanning endres. 137
3. KOMMERSIALISERING OG BRUK AV UTDANNING SOM EN HANDELSVARE 138
NSO mener at utdanning ikke er en handelsvare. Institusjoner skal ikke se på studenter som et 139
middel for profitt. Utdanning må forsvares mot kommersialisering og ønske om økonomisk vinning. 140
NSO er imot internasjonale handelsavtaler som forholder seg til utdanning som en vare for 141
økonomisk fortjeneste. 142
3.1 Branch-campus 143
Branch-campus er en filial av en institusjon som er etablert i et annet land. NSO mener utviklingen 144
hvor slike campus etableres er problematisk da det skaper uklarhet rundt juridisk lovverk, ansvar 145
for kvalitetssikring og ansettelsesforhold. Norske utdanningsinstitusjoner skal ikke kunne opprette 146
campuser i utlandet, og det skal ikke være mulig for ikke-norske institusjoner å opprette campuser 147
i Norge. Det skal ikke gis studiestøtte til studier ved branch-campuser. 148
NSO anser ikke studieprogrammer i regi av norske institusjoner i utlandet, uten tilknytning til en 149
nasjonal institusjon i det aktuelle landet, som internasjonalisert utdanning. Det skal ikke kreves 150
skolepenger for slike studier, og de må underlegges norske lovverk og retningslinjer for tilsyn. 151
4. LIK RETT OG LIKE MULIGHETER TIL INTERNASJONALISERT UTDANNING 152
Mangfold i den mobile studentmassen øker samfunnsnytten av internasjonalisering. Mobiliteten må 153
speile studentmassen og befolkningen som helhet. Flere land satser kun på å tiltrekke seg 154
internasjonale «toppstudenter». NSO mener dette er en misforstått tilnærming. Interaksjon med 155
internasjonale studenter gjør alle studenter bedre, ikke bare toppstudentene. NSO er derfor imot 156
programmer og forsøk på å gjøre internasjonalisert utdanning og mobilitet til ytterligere et 157
elitefenomen. 158
Rådgivning og mobilitet før høyere utdanning er en forutsetning for å nå disse målene. ANSA 159
(Association of Norwegian Students Abroad) og SIU (Senter for internasjonalisering av utdanning) 160
bør gis mer statlige midler for det informasjonsarbeidet de gjør for potensielle studenter. For å 161
Vedlegg 3 til sak LS5-13/14: Internasjonal plattform side 5
internasjonalisere høyere utdanning, må skolesystemet internasjonaliseres. Elever med 162
internasjonal erfaring får ofte mer internasjonal erfaring senere. Utdanningsdirektoratet skal i 163
samarbeid med SIU utarbeide en plan for internasjonalisering av skolen. 164
Ved mobilitet skal vertsnasjonen eller vertsinstitusjonen ha det overordnede ansvaret for 165
tilrettelegging for internasjonale studenter. I mellomtiden bør SIU dekke ekstrakostnader for inntil 166
12 måneders utveksling per studienivå for studenter med funksjonsnedsettelser. 167
5. MOBILITET 168
En reell internasjonalisering må bygge på utveksling av mennesker og ideer. Mobilitet gir 169
internasjonalisering av høyere utdanning ved å legge til rette for interaksjon mellom studenter, 170
forskere og fagmiljøer. Forståelse for andre perspektiver og akademiske tilnærminger bør 171
oppleves om man skal forstå dem godt. Mobilitet gir gjensidig samfunnsnytte for både 172
opprinnelses- og vertsland. Et land tjener både på studenter som blir i vertslandet og de som drar 173
andre steder. Det er en fordel for Norge at andres internasjonale kompetanse også inkluderer 174
kompetanse om oss. Akademisk internasjonal interaksjon gir kvalitet i utdanningen og økt 175
samfunnsnytte av den. 176
Samtidig er det mye viktig uformell læring av et utdanningsopphold i utlandet. Å tilpasse seg andre 177
systemer, kulturer og praksiser er eksempler på internasjonal kompetanse som opparbeides 178
utenfor selve utdanningen. 179
Det mangler konkrete planer og mål for norsk internasjonalisering av høyere utdanning. 180
Stortingsmeldingen fra 2009 har i liten grad blitt fulgt opp, og er utdatert. NSO ønsker at en 181
stortingsmelding om høyere utdanning skal definere konkrete mål for internasjonalisering. 182
NSO mener norske utdanningsinstitusjoner skal ha et mål om at minimum 30 % av studentene på 183
institusjonene skal få internasjonal erfaring gjennom studier i utlandet. Det skal også tilrettelegges 184
for at flere får ta en hel grad i utlandet. Som et tiltak for økt internasjonal erfaring blant studentene, 185
bør ingen studier akkrediteres uten minst én kvalifisert utvekslingsavtale. 186
Et mål innen mobilitetssatsningen bør være at man har en balansert flyt av studenter. Det bør 187
være et mål å oppnå balanse på følgende punkter: 188
Makrobalanse: Hvor mange vi totalt sender ut versus hvor mange vi mottar. 189
Regional balanse: Hvor norske studenter drar til og hvor vi har utdannings- og 190
forskningssamarbeid i verden. 191
Bilateral balanse: Hvor mange vi mottar versus hvor mange vi sender ut til det enkelte 192
samarbeidsland. 193
Mangfold i mobiliteten: Den mobile studentmassen skal speile befolkningen 194
NSO mener at en særskilt satsning på noen land og regioner ikke burde være en del av 195
mobilitetsstrategiene ved norske institusjoner. Bredde og variasjon øker verdien av 196
studentmobilitet ved at det skaper nye perspektiver. 197
Norsk studiestøtte skal være nøytralt utformet og kunne mottas for studier i hvilket som helst land. 198
For studenter fra utvalgte samarbeidsland med mangelfulle studiestøtteordninger kan Norge 199
finansiere mobilitetsstipender om dette er nødvendig for å sikre mobilitet til Norge. Kortere 200
studieopphold i utlandet skal skje i samarbeid med lokale utdanningsinstitusjoner. 201
Vedlegg 3 til sak LS5-13/14: Internasjonal plattform side 6
Det bør være en sammenheng mellom studier det gis støtte til og de utdanningene som 202
godkjennes i etterkant. Utenlandske grader skal godkjennes i Norge dersom det ikke kan bevises 203
tydelige forskjeller mellom den utenlandske graden og tilsvarende grad i Norge. I noen tilfeller kan 204
det være hensiktsmessig å tilby tilpasningskurs for å få godkjent en utenlandsk grad. 205
5.1 Studiestøtte til norske studenter i utlandet 206
For å få tilgang på studiestøtte fra Statens lånekasse for utdanning må søkeren ha tilknytning til 207
Norge. Dette gjelder også for studier utenfor Norden. Mottak av studiestøtte, fra Lånekassen eller 208
andre1, før tilknytning ble opparbeidet, skal ikke ekskludere fra tilgang til studiestøtte. 209
210
Reglene for tildeling av støtte til utdanning i utlandet må bli mer fleksible. Bruken av 211
utdanningsinstitusjonenes plassering på rankinger som grunnlag for tildeling av studiestøtte må 212
avvikles umiddelbart. Begrensningene i førsteårsstøtte ser NSO på som en hindring for en 213
vellykket norsk BRIKS-strategi (Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika). 214
215
Støtte til sommerskoler og språkopplæring i utlandet bør utvides og gjøres mindre rigid. Ordningen 216
med to tilretteleggingssemester bør utvides til å gjelde alle ikke-vestlige land, samt India og Sør-217
Afrika. Som et tiltak for økt dobbeltkompetanse2 skal det gis støtte til språkskoler i utlandet i 218
følgende språk, også utenom studentens vanlige studieløp: Tysk, russisk, kinesisk og portugisisk. 219
Skolene må være godkjent i hjemlandet. 220
5.1.1 Skolepenger i utlandet 221
For NSO er gratisprinsippet universelt: Ingen land bør ta skolepenger eller søknadsgebyrer, 222
uavhengig av studentenes nasjonalitet eller bakgrunn. For å verne om gratisprinsippet i Norge er 223
det spesielt viktig å bevare eller gjeninnføre dette i land Norge ofte sammenlikner seg med. 224
I mellomtiden bør Lånekassen gi 70 % skolepengestipend for både bachelor- og mastergrader i 225
utlandet. Norge og SIU bør fronte gratisprinsippet i sine utdanningssamarbeid med andre land. 226
Balansert mobilitet deler kostnadene likt mellom landene. Nordisk mobilitetsavtale, der 227
utsenderland delvis finansierer studieplassene til sine studenter er god sekundær løsning der 228
mobiliteten er veldig asymmetrisk. Norge bør inngå tilsvarende avtaler med land vi strukturelt er 229
avhengige av å sende studenter til. Norge bør skaffe EU-status for norske studenter i Storbritannia 230
ved setting av skolepengesatser. 231
6. INTERNASJONALT PERSPEKTIV VED NORSKE UTDANNINGSINSTITUSJONER 232
De viktigste aktørene i internasjonalisering av høyere utdanning i Norge er 233
utdanningsinstitusjonene selv. Det er her hovedvekten av arbeidet med internasjonalisering må 234
skje. Institusjonenes arbeid med internasjonalisering må ha like mye oppmerksomhet på kontakt 235
med utlandet, som på arbeid med internasjonale studenter og vitenskapelig ansatte som kommer 236
til Norge. Det er fortsatt et mindretall av norske studenter som drar på utveksling. Derfor er det 237
nødvendig av norske institusjoner er sitt ansvar bevisst og arbeider for god internasjonalisering 238
blant norske studenter. 239
6.1 Institusjonssamarbeid 240
Universiteter og høyskoler skal arbeide strategisk for å fremme samarbeid og knytte sammen 241
internasjonal forskning og utdanning. Programmet «UTFORSK» er et godt virkemiddel for å oppnå 242
1 Se Lånekassens forskrifter § 2-2F
2 Kombinasjonen fagkunnskap og språk. Begrepet dobbeltkompetanse brukes av NHO.
Vedlegg 3 til sak LS5-13/14: Internasjonal plattform side 7
dette, og bør styrkes. Alle fagmiljø skal ha som målsetning at alle utdanningstilbud innen 2020 har 243
minst ett forhåndsgodkjent utvekslingstilbud. 244
6.1.1 Partnerskap 245
Partnerskap er tettere institusjonelle samarbeid. Partnerskap består av både forsknings- og 246
utdanningssamarbeid, med både student og forskermobilitet. Rådgivere/studiekonsulenter skal 247
være godkjent med partneres profil og studietilbud. Administrativt skal det være like lett for 248
studenten å ta fag hos partnere som på egen institusjon, og karakterer oppnådd hos partnere skal 249
fremkomme i gradsbeviset. 250
Valg av strategiske partnere og antall partnerskap må baseres på ens egen institusjons mulighet til 251
å vedlikeholde og utvikle partnerskapet, og bør brukes til å videreutvikle det ordinære 252
utdanningstilbudet og forskningen ved institusjonen. Studentene skal medvirke når partnere velges 253
ut, og gjennom hele samarbeidet. Studenttillitsvalgte ved partnerinstitusjoner bør møtes jevnlig, og 254
være representert i organer som tar for seg partnersamarbeid. Det skal være studentmedvirkning i 255
beslutningsorganer ved partnerinstitusjonene. 256
Norske utdanningsinstitusjoner bør kreve at deres partnerinstitusjoner er autonome, avholder og 257
respekterer studentvalg, og gir studenter mulighet til å demonstrere på campus. 258
NSO mener fellesgrader formaliserer samarbeid og gir en trygg og forutsigbar mulighet for 259
studenter til å få internasjonal erfaring. Det bør opprettes flere fellesgrader, under forutsetning av 260
at gratisprinsippet etterleves. Det skal ikke tas skolepenger for norske studenter i fellesgrader, og 261
heller ikke for internasjonale studenter for den delen av graden som tas i Norge. 262
Fellesgrader av tilfredsstillende kvalitet oppnås gjennom gjensidige og stabile 263
finansieringsløsninger, og ved at institusjonene arbeider ut fra gjennomsiktige samarbeidsformer 264
og etablerer doble grader og felles semesterløsninger der hvor dette er hensiktsmessig. 265
NSO mener at norske universiteter og høyskoler skal legge til rette for at studenter innenfor 266
samme studiespesialisering skal kunne bruke de eksisterende utvekslingsavtalene til andre 267
institusjoner. Dette skal bidra til bedre kvalitetssikring og ressursutnyttelse av tilbudene ved at ikke 268
hver institusjon trenger å ha egen avtale innen samme studieprogram. 269
6.1.2 Kunnskapstriangelet og praksis 270
Institusjoner bør tilstrebe og involvere hele kunnskapstriangelet3 i sitt internasjonaliseringsarbeid. 271
Relevante offentlige organer, bedrifter og organisasjoner bør involveres og bidra konstruktivt til 272
innhold, praksis og anvendelse av studiene. For norske statseide selskap som opererer i utlandet 273
bør dette være et krav. 274
6.1.3 Ansattmobilitet og forskningssamarbeid 275
Norske universiteter og høyskoler utvikler kontinuerlig sitt forskningssamarbeid med institusjoner i 276
utlandet. Slike forskningssamarbeid skal føre til økt mobilitet for vitenskapelige ansatte. Det skal 277
arbeides for at alle vitenskapelige ansatte skal gjennomføre utveksling flere ganger gjennom sin 278
karriere. Slike forskningssamarbeid og utvekslinger mener NSO også skal ha som mål å utveksle 279
studenter sammen med vitenskapelige ansatte. 280
3 Samspill mellom utdanning, forskning og innovasjon. En viktig del av EUs 2020-strategi.
Vedlegg 3 til sak LS5-13/14: Internasjonal plattform side 8
6.2 Integrering av internasjonale studenter 281
For norske studenter som ikke selv drar på utveksling er møtet med internasjonale studenter her 282
hjemme et viktig bidrag til deres egen internasjonalisering gjennom studiene. For at møtet mellom 283
norske og utenlandske studenter i Norge skal bidra til faglig, kulturell, og samfunnsmessig 284
utveksling, er det avgjørende at utenlandske studenter i Norge blir godt integrert i studiemiljøene. 285
Integrering av internasjonale studenter i Norge bidrar til viktige elementer i utdanning gjennom for 286
eksempel kollokviegrupper, gruppearbeid og lignende. I sitt arbeid med integrering er det viktig at 287
institusjonene forholder seg til mangfoldet i den internasjonale studentmassen og legger til rette for 288
integrering uavhengig av språk, økonomi og kulturell bakgrunn. 289
Sosial integrering av utenlandske studenter i studentmiljøet er viktig. Institusjonene må gi gode 290
rammevilkår for organisasjoner som jobber aktivt med integrering av internasjonale studenter som 291
blant annet Erasmus Student Network, International Students’ Union og lignende organisasjoner. 292
Institusjonene skal bidra til integrering og tilrettelegging for deltakelse gjennom tilpasset 293
undervisningsopplegg, faddergrupper også på masterstudier, mentorordninger for innreisende 294
studenter, tilpasset rådgivning, og et semesterstartsopplegg som legger til rette for et godt møte 295
mellom norske og internasjonale studenter. 296
Institusjonene skal også fra sin side tilrettelegge for internasjonale studenters sosiale integrering i 297
studentliv og studentforeninger ved at disse har økonomiske forutsetninger til flerspråklige og 298
internasjonalt orienterte aktiviteter. 299
Institusjonene må tilrettelegge for deltagelse fra internasjonale studenter i demokratiske prosesser 300
og organer, kvalitetssikring og studieutvikling. Oversettelse skal tilbys med bistand fra institusjonen 301
ved behov. 302
6.3 Internasjonale kurs og program 303
Norske institusjoner bør utvikle minst ett program på både bachelor- og masternivå på et annet 304
språk enn norsk (ikke inkludert språkfag). Dette for å bidra til en bedre og mer forankret 305
internasjonalisering ved norske institusjoner og fagmiljø. Erfaringer fra Finland viser at det er et 306
spesielt stort potensiale innenfor engelskspråklige profesjonsutdanninger på bachelornivå. 307
6.3.1 Språkkurs 308
Alle universiteter og høyskoler skal tilby gratis norskkurs til alle internasjonale studenter og 309
ansatte. Norskkunnskaper er avgjørende for studenter og ansattes mulighet til integrering og 310
interaksjon, og bidrar slik til økt kunnskapsspredning, bedre kultur- og samfunnsformidling og gir 311
mulighet til å bli i Norge etter endt utdanning. 312
6.3.2 Språkkurs for utvekslende 313
Tilbudet av språkkurs for utvekslende er i dag ikke dekkende, med tilbud om sommerkurs ved 314
NTNU og Universitetet i Oslo. Den geografiske spredningen av tilbudet må økes, med sikte på å 315
tilby lignende sommerkurs ved flere høyere utdanningsinstitusjoner i Norge. Med samme formål 316
må flere institusjoner gå inn for å avholde TOEFL-tester (Test Of English as Foreign Language), 317
som nå kun avholdes i Drammen og Moss. 318
6.3.3 Oppholdstillatelser og arbeidsmuligheter 319
Innvekslingsstudenter bør automatisk få arbeidsvisum inkludert i studievisumet så lenge man kan 320
vise til aktiv studentstatus og progresjon. 321
Vedlegg 3 til sak LS5-13/14: Internasjonal plattform side 9
NSO mener at regler for visumfornyelse bør legges om slik at visum gis for lengre perioder basert 322
på inntektsstrøm, i motsetning til tilgjengelige midler på et visst tidspunkt. Studenter og ansatte 323
som kommer for kortere innveksling bør få hurtigbehandlet søknader om oppholdstillatelse. 324
6.3.4 Internasjonale kontorer og internasjonal kompetanse 325
NSO mener institusjonene må ta ansvar for at en fagstab, kontor eller avdeling innehar 326
kompetanse og kapasitet til å nå mobilitetsmålene satt av KD. Slike enheter skal være rådgivende 327
organ for studenter som ønsker å reise ut, samtidig som det skal være et førstelinjetilbud for 328
internasjonale studenter ved institusjonen. Enten alene, eller i samarbeid med andre, må gode og 329
oversiktlige samarbeidsavtaler med utenlandske institusjoner opprettes og formidles til studentene. 330
331
NSO mener institusjonene også har et ansvar for å samle og dele erfaringer fra studenter som har 332
vært på utveksling til kommende utvekslingsstudenter. Basert på tilbakemeldingene fra tidligere 333
utvekslingsstudenter bør utvekslingsavtaler mellom institusjonene jevnlig revideres for å sikre at de 334
holder høy faglig kvalitet. 335
6.4 SIU 336
Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) har som sin kjernevirksomhet å fremme 337
internasjonalt samarbeid gjennom hele utdanningsløpet. SIU skal i sitt arbeid bidra til spredning av 338
gode praksiser og løsninger mellom institusjonene, bistå institusjonene i sitt arbeid for 339
kvalitetsheving av sin internasjonalisering, og som ekspert bidra til å løfte og fremme diskusjonen 340
om internasjonalisering av høyere utdanning i det offentlige rom. 341
342
NSO mener SIU i større grad enn i dag bør spre informasjon om inn- og utveksling, også til 343
vitenskapelige ansatte, samt skolere sektoren i internasjonalisering. SIU bør involveres i større 344
grad i opplæringen av styrerepresentanter i sektoren. SIU bør også utvide dagens datagrunnlag 345
om mobilitet, slik at internasjonale helgradsstudenter i Norge kan skilles fra utvekslingsstudenter 346
og utenlandske statsborgere som tar utdanning i Norge. 347
7. STUDENTSAMARBEID OG SOLIDARITET 348
Menneskerettighetene gir grunnleggende føringer som har betydning også for høyere utdanning 349
og forskning. Spesielt gjelder dette ytringsfriheten og undertrykkende regimers handlinger overfor 350
studenter og forskere når det gjelder forskningstemaer, forskningsresultater og mulighet for 351
samfunnsengasjement. 352
353
Norske myndigheter bør bidra til arbeidet med å bygge opp om konvensjoner som beskytter lik 354
tilgang på høyere utdanning, bekjempelse av diskriminering, demokratisk deltakelse, ytringsfrihet, 355
retten til å organisere seg, vern av kultur, og sosiale og økonomiske rettigheter for studenter og 356
forskere. Fremst av disse er FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter som 357
må etterleves. Norske universiteter og høgskoler skal ha etiske retningslinjer for samarbeid med 358
næringslivet og utenlandske institusjoner i tråd med disse målene. 359
En mer utdannet verden er en bedre verden, også for de med tilgang på utdanning fra før. Derfor 360
er det viktig at alle har lik tilgang og like muligheter innenfor høyere utdanning og akademia, 361
uavhengig av sosioøkonomisk bakgrunn. 362
Vedlegg 3 til sak LS5-13/14: Internasjonal plattform side 10
7.1 Internasjonal studentmedvirkning 363
Alle land bør ha fungerende, uavhengige studentdemokratiske organer. Studenter skal være 364
representert i alle beslutningsorganer og relevante rådgivende organer. Mangel på 365
studentmedvirkning skader studiekvaliteten, og dermed samfunnsnytten av høyere utdanning. 366
Nordiskt Ordförande Möte (NOM) skal sikres observatørplass der det er relevant hos Nordisk Råd 367
og Nordisk Ministerråd. 368
European Students’ Union (ESU) er en viktig aktør i det europeiske sivilsamfunnet og kanal for 369
både norske og andre europeiske lands studenter. Norske myndigheter bør bidra med en million 370
kroner årlig til finansiering av ESU, samt bistå i tilrettelegging for at det opprettes og sikres stabil 371
finansiering til et globalt studentorgan. Det globale studentorganets oppgave bør være å uttale seg 372
på vegne av verdens studenter på globale arenaer og støtte andre former for internasjonalt 373
studentsamarbeid. 374
7.2 Studentsamarbeid 375
Studenter har rett til å være endringsaktører i sine samfunn. Studentbevegelser står ofte først i 376
kampen for reform og utvikling. Samarbeid på tvers av landegrenser er viktig for å spre erfaringer 377
og informasjon om studentdemokratisk arbeid for slik å styrke og motivere studentdemokratier i 378
land hvor studentenes mulighet til organisering og engasjement er utfordret. Slike samarbeid gir 379
gjensidig utbytte for de involverte parter og styrker også ens egen bevegelses kapasiteter. 380
Studentenes Fredspris, som annethvert år deles ut i sammenheng med The International Student 381
Festival in Trondheim, retter oppmerksomhet mot studenter som kjemper for fred, demokrati og 382
menneskerettigheter. Prisen er et viktig tiltak både i Norge og internasjonalt for å skape 383
oppmerksomhet om studentsolidaritet. Informasjon og kunnskap om prisen bør spres ytterligere. 384
7.3 Akademisk frihet 385
Akademikere og studenter skal sikres akademisk frihet og mulighet til å delta i samfunnsdebatter. 386
Politisk undertrykking og angrep på akademisk frihet skader kvaliteten og tilliten til utdanning og 387
forskning. NSO støtter opp om ordninger som støtter forskere og studenter under undertrykking og 388
perioder med krise og krig. 389
7.3.1 Scholars at Risk 390
Det internasjonale nettverket Scholars at Risk setter søkelys på akademisk frihet og 391
ytringsfrihet. Den viktigste aktiviteten i nettverket er å gi midlertidige arbeidsmuligheter 392
for akademikere som på grunn av trusler eller sensur ikke kan utføre sitt vitenskapelige arbeid i 393
hjemlandet. Flere norske utdanningsinstitusjoner har vært vertskap for forfulgte forskere som har 394
fått kommet til Norge for å arbeide med sin forskning. Flere norske institusjoner bør ta i mot 395
forskere gjennom dette nettverket og inkludere dette arbeid i sine strategiske planer. 396
7.3.2 Students at Risk 397
Students at Risk er en prøveordning der politisk utviste studenter får fullføre utdanningen sin i 398
Norge. Det er viktig for NSO at studentene returnerer til sitt hjemland når situasjonen tillater det. 399
Om prøveordningen gir tidlige resultater og interesse, mener NSO den bør utvides. Kravet om 400
engelskkunnskaper, og for få engelskspråklige studieprogrammer i Norge, begrenser hvor mange 401
studenter ordningen når. Derfor vil NSO arbeide for å spre ordningen til flere land. Målet er å spre 402
Students at Risk til Frankrike, Spania og ett engelskspråklig land, med et langsiktig mål om å 403
innføre ordningen på et europeisk nivå. 404
Vedlegg 3 til sak LS5-13/14: Internasjonal plattform side 11
7.4 Utdanningsbistand 405
Utdanningsbistand er den mest effektive formen for bistand og for å utjevne sosiale 406
ulikheter. Likevel lider utdanning av en økende interesse for raske målbare resultater i 407
bistandsarbeid. Bistandsarbeid må være langsiktig og brukes som et middel for å gi flere 408
muligheten til å ta høyere utdanning av høy kvalitet. 409
Størsteparten av norsk utdanningsbistand går til grunnutdanning. Dette er viktig for å sørge 410
for å oppnå FNs tusenårsmål. NSO mener imidlertid at bærekraftig utvikling ikke kan oppnås 411
dersom høyere utdanning og forskning neglisjeres. Andelen av det norske bistandsbudsjettet til 412
oppbygging av høyere utdanning og forskningsmiljøer må økes for å bygge opp sterke fagmiljøer i 413
utviklingsland. 414
7.4.1 Kvoteordningen 415
Kvoteordningen bør opprettholdes med vekt på utvikling primært og internasjonalisering 416
sekundært, samt mer oppmerksomhet på institusjonenes behov for utvikling. Ordningen må bli mer 417
fleksibel både for studenter og institusjoner. Lånekassens rolle i kvoteordningen bør avvikles, og 418
administrativ ansvar overføres til SIU. 419
7.4.2 FNs tusenårsmål og Post-2015 Agenda 420
NSO vil arbeide for å få høyere utdanning inn som et mål i FNs neste runde med tusenårsmål for 421
utdanning. Høyere utdanning er en avgjørende faktor for utvikling. For å sikre tilgang på 422
grunnskole, trengs godt utdannede lærere. Et godt helsevesen er avhengig av helsepersonell med 423
høyere utdanning og bygging og vedlikehold av infrastruktur er avhengig av ingeniører. 424
Målet bør ta for seg en utvidelse av tilgangen på høyere utdanning, samt mangfoldet i 425
studentmassen. Mangfoldsindikatorer kan omfatte blant annet kjønn, minoritetsbakgrunn og 426
bosted. 427
LS5-13/14 Protokoll LS5-13/14 vedlegg 4
3 sider
VEDLEGG 4: POLITISK DOKUMENT OM DIGITALISERING AV HØYERE 1
UTDANNING 2
DIGITALISERING AV HØYERE UTDANNING – MULIGHETER OG UTFORDRINGER 3
Formål med digitalisering 4
Dette dokumentet bygger på NSOs utdanningspolitiske plattform og utdyper hva NSO mener 5
digitalisering skal være og hvordan det skal utspille seg i høyere utdanning. 6
Digitalisering av høyere utdanning handler om hvordan informasjonsteknologi (IT) kan benyttes for 7
å gjøre høyere utdanning mer tilgjengelig, tilpasningsdyktig, faglig utviklende og samfunnsrelevant. 8
Digitalisering åpner for at kunnskap blir tilgjengelig for flere, og at større fellesskap sammen kan 9
utvikle kunnskap og utveksle faglig nytenkning seg imellom. NSO mener at digitalisering skal bidra 10
til å gjøre akademia til et globalt kunnskapsfellesskap. Digitalisering åpner også for mer allsidige 11
og tilpassede utdanningstilbud. IT-bruk som gir faglig utvikling fremmer høyere utdanning sin rolle 12
for demokratiutvikling nasjonalt og globalt. 13
Integrering av digitalisering kan fremme læring, utvikle fag og tilby nye verktøy og muligheter. En 14
slik utvikling gir enkeltindividet et behov for å inneha en reflektert og intuitiv holdning til hvordan 15
digitalisering påvirker læring. Dette kan karakteriseres som digital dannelse, som består av ulike 16
komponenter. Digital dannelse inkluderer forståelse for digitaliseringens mening, kunnskap om 17
hvordan digitalisering fremmer faglig utvikling, og når den ikke gjør det, og kompetanse til å 18
beherske digitale verktøy sin praktiske anvendelse. Digital dannelse omfatter også nysgjerrighet 19
for å holde seg oppdatert på utvikling, forholde seg kritisk til og å inneha et ønske om å se og 20
bruke potensialet i digitalisering. 21
Digitalisering av utdanning handler om hvordan IT brukes til mer effektiv gjennomføring av 22
undervisning og studier, bedre løsninger for faglig formidling, og til nye faglige metoder for bedre 23
løsninger på samfunnets utfordringer. NSO mener at digitalisering er mer enn implementering av 24
digitale verktøy, og at målet med digitalisering av høyere utdanning er at eksisterende 25
undervisningspraksis utvikles på en måte som fremmer studentenes læringsutbytte. For at 26
utdanning, forskning og formidling ved universiteter og høyskoler skal være av høy kvalitet er det 27
nødvendig at sektoren som helhet ser digitalisering som et integrert element i all virksomhet ved 28
institusjonene. 29
En enklere og mer effektiv studie- og arbeidshverdag 30
Digitalisering av kunnskap knytter seg til alle aspekter av IT-bruk som gjør undervisning og 31
læringsressurser mer åpen, fleksibel og tilgjengelig. Dette innebærer muligheter for bedre 32
kunnskapsformidling, åpen tilgang til forskning, bruk og forståelse av verktøy for å søke kunnskap, 33
bibliotekstjenester og andre støttefunksjoner. 34
Tilgang til kunnskap og læringsressurser er nødvendig for at akademia skal fungere etter sin 35
hensikt og få utnyttet sitt potensiale for kunnskapsproduksjon. NSO mener institusjoner må 36
samarbeide mer for å utvikle digitale virkemidler, i motsetning til å utvikle disse hver for seg. Et slikt 37
samarbeid vil gi studenter mulighet til å tilpasse egen studiehverdag etter eget ønske, samtidig 38
som institusjonene med enkle grep kan oppfylle sine kjerneoppgaver på en god måte. 39
Vedlegg 4 til sak LS5-13/14: Politisk dokument om digitalisering av høyere utdanning side 2
Digitale løsninger for læremidler må være frie og åpne, og ikke være låst til en spesifikk aktør. 40
Løsningene må være basert på frie standarder. En lukket løsning går på tvers av hva vi ønsker at 41
akademia skal være i Norge. Kunnskap må være fri. 42
Digitalisering skaper nye muligheter for å effektivisere studiehverdagen, og digitale løsninger gir 43
muligheter for en mer fleksibel høyere utdanning og enklere oppfølging og veiledning av studenter. 44
Utdanningsinstitusjonene skal i større grad enn i dag aktivt benytte seg av IT for å gjøre 45
kommunikasjon og samarbeid mellom ansatte og studenter mer effektiv. Bruk av IT kan også gjøre 46
evalueringen av studentenes læringsutbytte mer tidsbesparende gjennom å skape bedre arenaer 47
for tilbakemelding og respons på faglig arbeid. Det er en verdifull, tidsbesparende ressurs for 48
studenter og ansatte, og NSO mener derfor at digital evaluering og vurdering skal være 49
hovedregelen i akademia. 50
For at digitalisering ikke skal komme i veien for læring, er det viktig med kort responstid på 51
studieadministrativ tjenester til studenter og ansatte. NSO mener at alle institusjoner skal ha klare 52
strukturer for studieadministrativ støtte slik at IT-utstyret er funksjonelt og ikke tar ekstra tid fra 53
undervisning og forskning. NSO mener institusjonene skal tilrettelegge for at programvare og 54
verktøy som er essensielle for studiet er gratis tilgjengelig for studentene. 55
Lærings- og vurderingsformer 56
IT åpner muligheter for bedre undervisning og formidling gjennom å skape nye arenaer for 57
interaksjon, kunnskapsformidling og samarbeid. Den digitale utviklingen skaper også rom for en 58
mer kreativ tilnærming til undervisningen. God bruk av IT-verktøy handler om å bruke ny teknologi 59
på eksisterende praksiser og etablere nye praksiser for læring. 60
IT har et stort potensiale for bedre informasjonsformidling, men det er også stor fare for å misbruke 61
mulighetene den digitale utviklingen gir, slik at det ikke fremmer læring. For å få til en god bruk av 62
IT til aktiviserende og deltakende undervisningsformer, må den som underviser ha et bevisst 63
forhold til hvordan IT skal være læringsfremmende. NSO mener at alle faglig ansatte skal inneha 64
evne til å kunne reflektere over egen praksis og kunne begrunne sin bruk av IT i utdanning. 65
For at IT i høyere utdanning skal bidra til kvalitet i utdanning og forskning må bruken forankres i 66
fagmiljøene. Målet er å se teknologi som både et faglig og et pedagogisk element. NSO mener det 67
er et institusjonelt ansvar at faglig ansatte holder seg oppdatert på nye lærings- og 68
vurderingsformer, og at nødvendig kompetanseheving er et ledelsesansvar. 69
Siden ikke all informasjon som gjøres tilgjengelig over nett er kvalitetssikret, er det nødvendig med 70
opplæring i kildekritikk og etiske problemstillinger. Dette skal også omfatte kritisk bruk av IT-71
baserte kunnskapsressurser. 72
Den digitale utviklingen stiller også krav til at studentene må få hjelp til å utvikle gode 73
læringsstrategier for at IT skal bli et verktøy for at studentene oppnår målene som er satt for 74
studiet. NSO mener det skal være det enkelte fagmiljø sitt ansvar. 75
Digitale verktøy åpner for store muligheter for nye, og bedre, vurderingsformer, tilpasset det 76
enkelte studium. Utdanningsinstitusjonene og sektoren må bruke disse verktøyene til å utvikle 77
vurderingsformer som er bedre tilpasset fagmiljøet og den arbeidsform som venter studentene ute 78
i arbeidslivet. 79
Vedlegg 4 til sak LS5-13/14: Politisk dokument om digitalisering av høyere utdanning side 3
Samfunns- og arbeidslivets fremtidige kompetansebehov 80
Dagens studenter utdannes for et fremtidig samfunns- og arbeidsliv vi i dag ikke kjenner behovet 81
til. Det vi derimot vet er at en grunnleggende kompetanse det vil være behov for er evne til 82
omstilling og endring, og at denne kompetansen innebærer evne til å arbeide under skiftende 83
forhold ved hjelp av ulike verktøy og metoder. NSO mener IT-kompetanse vil bidra til å gjøre 84
dagens studenter kvalifiserte til arbeidslivets fremtidige behov, og være nyttige både for individet 85
og samfunnet. 86
Som en konsekvens av at IT fører til kontinuerlig utvikling i samfunns- og arbeidslivet, må studier, 87
undervisnings- og evalueringsopplegg til enhver tid tilpasses slik at universiteter og høyskoler gir 88
studenter nødvendige ferdigheter til å anvende sin faglige kompetanse. Således er det nødvendig 89
at kompetanse og ferdigheter innen bruk av IT i faget en studerer inkluderes i 90
læringsutbyttebeskrivelsene i alle utdanningstilbud. For at kandidatenes læringsutbytte skal være i 91
tråd med kvalifikasjonsrammeverket, er det også helt essensielt at utdanningen følger den digitale 92
utviklingen. 93
Faglig utvikling og samfunnsrelevans 94
Teknologisk utvikling bidrar til nye måter å generere og skape kunnskap. Digitalisering og bruk av 95
IT kan bidra til fremdrift i forsknings- og utviklingsarbeid gjennom å belyse nye faglige 96
problemstillinger, og slik gjøre ny forskning og innovasjon mulig. Teknologisk utvikling har gjort det 97
mulig for fagpersoner og forskere å benytte seg av nye verktøyer og metoder i sin forskning, noe 98
som bidrar til nyvinning og menneskelige fremskritt. Forskernes arbeidsformer og metoder har i for 99
liten grad funnet veien til utdanningstilbudene, som gjør at studentene gjennom sine studier ikke 100
får muligheten til å oppnå en tilstrekkelig tyngde og dybde i sine fag. 101
For at norsk høyere utdanning skal være av høy kvalitet, samt være internasjonalt 102
konkurransedyktig, er det nødvendig at også studier og undervisning er oppdatert på denne 103
utviklingen. Institusjonene må ha funksjonelle fagspesifikke IT-verktøy, både for å sikre en best 104
mulig forskning og best mulig tilrettelegging for studentenes faglige utvikling. Her er det spesielt 105
viktig at studenter i sitt selvstendige arbeid har tilgang til nødvendig forskningsinfrastruktur. NSO 106
mener faglig bruk av IT er avgjørende for at studentene etter fullført utdanning skal ha den 107
nødvendige kunnskapen, og ikke minst evne til å anvende sin kunnskap i arbeidslivet. 108
Trender i digitale utdanningstilbud 109
NSO mener åpne digitale læringsressurser er et gode for kunnskapsspredning og folkeopplysning. 110
Slike læringsressurser gjør det mulig å tilegne seg kunnskap uavhengig av geografisk tilhørighet 111
og økonomisk situasjon, og kan også fungere som en integrert del av høyere utdanning. For at 112
slike utdanningstilbud skal anses som høyere utdanning, må de være i tråd med etablerte 113
standarder for kvalitetssikring og utstedelse av vitnemål. 114
Mulighetene for digitalisering av utdanning åpner også for kommersialiserte aktører som ønsker å 115
profitere på høyere utdanning. Dette ser vi spesielt gjennom utviklingen av nye formidlingskanaler. 116
Slike aktører skaper profileringsmuligheter for utdanningsinstitusjoner ved å tjene penger på 117
formidling av kunnskap. NSO mener dette er en praksis som tar fokuset bort fra kunnskapen i og 118
kvaliteten på utdanningstilbudet, og erstatter det med markedstenkning. Dette er en praksis NSO 119
er imot. 120
LS5 06.18-13/14 Politisk dokument om stillingsvern for akademisk ansatte vedlegg 5
2 sider
VEDLEGG 5: POLITISK DOKUMENT OM STILLINGSVERN FOR AKADEMISK 1
ANSATTE 2
POLITISK DOKUMENT OM STILLINGSVERN FOR AKADEMISK ANSATTE 3
Faste stillinger og godt stillingsvern er nødvendig for å sikre trygge og stabile arbeidsforhold for 4
akademisk ansatte ved universiteter og høyskoler i Norge. 5
I dag er bruken av midlertidig vitenskapelige stillinger i akademia alt for utbredt. Dette skyldes 6
finansieringsordninger som presser frem bruk av midlertidige prosjektstillinger, samt en kultur der 7
muligheten for oppsigelse etter tjenestemannsloven i for liten grad blir tatt i bruk. 8
For at institusjonene skal beholde mest mulig av den autonomien de behøver for å opprettholde og 9
styrke sin konkurransedyktighet, setter de i dag terskelen veldig høyt for å gi akademisk ansatte 10
fast jobb. 11
Vi har en situasjon hvor stillingsvernet undergraves, snarere enn styrkes, gjennom en kultur der 12
oppsigelser nesten aldri forekommer. 13
TJENESTEMANNSLOVENS OPPSIGELSESVERN 14
Dagens tjenestemannslov sier at tjenestemenn med mer enn to års sammenhengende tjeneste og 15
midlertidige tjenestemenn med mer enn fire års sammenhengende tjeneste kan sies opp med seks 16
måneders frist når stillingen inndras eller arbeidet faller bort. Tjenestemenn kan også sies opp 17
dersom de grunnet sykdom, mangel på kvalifikasjoner eller andre årsaker er varig uskikket for 18
stillingen. 19
Arbeidsmiljøloven krever i det tilsvarende tilfellet saklig grunn før oppsigelse kan finne sted. 20
Til tross for at muligheten for oppsigelse ved både nedleggelse av fagområder og ved manglende 21
kvalifikasjoner eksisterer i tjenestemannsloven, er disse bestemmelsene svært lite brukt i dag. 22
NSO mener at veien til faste stillinger må bli en sikrere karrierevei, samtidig som 23
oppsigelsesvernet må bli mindre rigid.1 Dette må skje gjennom en kulturendring der 24
tjenestemannslovens bestemmelser i større grad blir tatt i bruk. 25
MULIGE LØSNINGER 26
NSO mener at det først og fremst er nødvendig med en kulturendring der oppsigelser i henhold til 27
tjenestemannsloven blir tatt i bruk. Dette må skje i samråd med de aktuelle fagforeningene. Mange 28
problemer kan løses gjennom bedre og tettere personaloppfølging. 29
Institusjonene har tradisjonelt hatt en flat struktur med svak personaloppfølging. For å følge opp 30
både midlertidig og faste ansatte er det nødvendig å få på plass bedre strukturer og rutiner slik at 31
alle ansatte blir ivaretatt og fulgt opp. 32
1 NSOs prinsipprogram 2013–2016, kap. 1.1 Kvalitet.
Vedlegg 5 til sak LS5 06.18-13/14: politisk dokument side 2
NSO mener at alle nye ledere i akademia skal igjennom skolering i ansattoppfølging av 33
institusjonenes HR-avdeling. Skoleringen må inneholde de juridiske utfordringene som ledere i 34
akademia møter, og saksbehandling i forbindelse med oppfølging av personalsaker. 35
NSO mener at: 36
Dagens anvendelse av tjenestemannslovens bestemmelser om stillingsvern bidrar til å 37
hindre god organisering og dimensjonering av UH-sektoren. 38
Dagens finansieringssystem fungerer som et incentiv til høy grad av midlertidighet i 39
akademia. Ekspertgruppen som gjennomgår finansieringssystemet må vektlegge tydelige 40
og forutsigbare arbeidsforhold for alle ansatte i akademia. 41
Muligheten for oppsigelse etter tjenestemannsloven må i større grad tas i bruk. 42
Tjenestemannslovens paragraf 13 «Fortrinnsrett til ny stilling. Ventelønn.» utfases. 43
Personalansvaret ved alle institusjonene må styrkes. Alle ansatte må tilbys oppfølging for å 44
sikre at de utfører alle arbeidsoppgavene tilfredsstillende. Midlertidig ansatte må også få 45
bedre oppfølging og veiledning rundt karrierevalg for å sikre en forutsigbar hverdag. 46