landsmøte 2015

12. ordinre landsmte12. ordinre landsmte

6. - 8. november 20156. - 8. november 2015

Bardla Hyfjellshotell, GeiloBardla Hyfjellshotell, Geilo

Norsk TollerforbundNorsk Tollerforbund

www.norsktollerforbund.no

Fellesskap - Fremtid - Forsikring

side 2 side 2Norsk Tollerforbund Landsmte 2015

I denne landsmteperioden har vi sett starten p ett farvel til det gamle kjente, og vi str med stor spenning i kroppen p terskelen til et helt nytt tollvesen.

Det kan virke som vi har hatt Endringer i Tollvesenets Oppgaver (ETO) som vr eneste oppgave de siste tre rene. Enorme ressurser har gtt med for ivareta vrt ansvar som fagforening og til kjempe for medlemmenes og tollvesenets beste i denne vanskelige og utfordrende situasjonen vi er blitt ptvunget. Veldig gledelig er det derfor lese i denne beretningen, for her er det synlige bevis p at vi har drevet med veldig mye annet bra ogs i denne perioden. Og mye har vi ftt til i sammen! Det er en viktig pminnelse og oppsummering fra de tre rene som har gtt, og viser at Norsk Tollerforbund er handlekraftige og ressurssterke nr vi skal.

I kommende landsmteperiode skal tollvesenets fremtid formes og be-stemmes. Som en flge av ETO, og ikke minst et lenge annonsert be-hov for oppgradere, modernisere og styrke grensekontrollen, skal vi sammen pvirke for at Nye Toll skal reise seg som en Fugl Fniks, ster-kere enn noen gang! Det blir en spennende hverdag for de fl este av oss. Og det skal bli veldig deilig arbeide FOR noe, og ikke alltid vre den som m ta rollen av vre imot. Det vil blir endringer, nye oppgaver og forhpentligvis fl ere ressurser. Og midt oppe i dette skal Norsk Tollerfor-bund st - som den naturlige og ansvarsfulle part som skal ivareta ALLE medlemmers rettigheter.

Landsmter og valg har ogs den siden ved seg at enkelte trer til si-den og nye hoder kommer inn. Vi som har sittet i sentralstyret, og n ikke er p gjenvalg, vil gjerne takke for den tilliten vi har ftt - og opplevd - som representant for alle medlemmer i Norsk Tollerforbund. Det har vrt lrerikt og spennende, utfordrende og krevende, givende og utviklende. Flere av oss som n gr av har sittet i fl ere perioder. Seks, ni og sgar 12 r er lang tid og gir oss stor tilknytning til det vre til-litsvalgt. Det er vemodig si farvel, men samtidig gir det ogs rom for nye tillitsvalgte til delta med sin iver, kunnskap og tro p rettferdighet. I flge standarden p tillitsvalgtkursene i NT er det mange gode kandida-ter i medlemsmassen. Sammen med de av oss som fortsetter enda en periode vil de nye vre med skape ett nytt sentralstyre som vil jobbe til det beste for medlemmene og Norsk Tollerforbund. Vi sier takknemlig takk for tilliten s langt, nsker lykke til for det nye styret som blir valgt i lpet av helgen - og p gjensyn!

Sentralstyret 2013-2015

side 3www.norsktollerforbund.nowww.facebook.com/norsktollerforbund


Programfor

Norsk Tollerforbunds 12. ordinre landsmte

Fredag 6. november 2015

Kl. 13:45 Fremmte og lunsj ved ankomstKl. 15:30 Landsmtet pnerKl. 19:30 Middag

Lrdag 7. november 2015

Kl. 07:30 Frokost (restauranten er pen til 10:00)Kl. 09:00 Landsmteforhandlingene fortsetterKl. 13:00 LunsjKl. 14:00 UnderholdningKl. 14:30 Landsmteforhandlingene fortsetterKl. 19:00 Fotografering av delegater og gjesterKl. 19:30 Bankett / festmiddag

Sndag 8. november 2015

Kl. 07:30 Frokost (restauranten er pen til 10:00)Kl. 09:00 Landsmteforhandlingene fortsetter ved behovKl. 10:30 Avreise med buss

Med forbehold om endringer

Det henstilles til lokalforeningene foreta valg av landsmterepresentanter i god tid fr landsmtet. Valgresultatet m meddeles sentralstyret snarest mulig og ndven-dige fullmakter m vre Norsk Tollerforbund i hende fr 30. oktober 2015.

Vi minner om at foreningene m srge for tjenestefri for sine representanter.

Reisegodtgjrelse beregnes etter statens regulativ.

Sentralstyret


Sakslistefor

Norsk Tollerforbunds 12. ordinre landsmte

I. pning av landsmtet side 6

II. Landsmtets konstituering side 7

1. Navneopprop

2. Valg av:a. Dirigenterb. Mtesekretrerc. Fullmaktskomitd. Opptellingskomite. Regnskaps- og budsjettkomitf. Redaksjons- og pressekomit

3. Godkjenning av sakslisten

4. Godkjenning av forretningsorden

5. Forslag om mtegodtgjrelse

III. Landsmtets forhandlinger side 8

1. Sentralstyrets beretning side 9-73A. Valg og representasjon side 9B. Lnnsoppgjret 2013 side 10C. Mellomoppgjret 2014 side 11D. Lnnsoppgjret 2015 side 12E. Norsk Tollerforbunds prinsipprogram 2013-2015 side 13F. Norsk Tollerforbunds handlingsprogram i perioden side 16G. Andre saker ordnet alfabetisk side 20

2. Fondsstyrets beretning side 74-77

3. Regnskap side 78-115

4. Innkomne forslag side 116-159

5. Kontingentsatser side 160-163

6. Budsjett side 164-167

7. Valg side 168-169

IV. Avslutning side 170


I. pning av landsmtetpningen skjer p Bardla Hyfjellshotell, Geilo fredag 6.

november 2015 klokken 15:15.

pningstale ved forbundsleder Fredrik Sttvig

Hilsningstaler


II. Landsmtets konstituering1. Navneopprop

2. Valg av: a. to dirigenter _______________________________________

_______________________________________

b. to mtesekretrer _______________________________________

_______________________________________

c. fullmaktskomit p tre medlemmer _______________________________________

_______________________________________

_______________________________________

d. opptellingskomit p tre medlemmer _______________________________________

_______________________________________

_______________________________________

e. regnskaps- og budsjettkomit p tre medlemmer

_______________________________________

_______________________________________

_______________________________________

f. redaksjons- og pressekomit p to medlemmer

_______________________________________

_______________________________________

3. Godkjenning av sakslisten

4. Godkjenning av forretningsordena. Representantene plikter vre tilstede p mtene.b. Dirigenten iakttar at forhandlingenes gang fremmes og skjer i god parlamentarisk orden.c. Talerne fr ordet i den rekkeflge de tegner seg hos dirigenten. Det er adgang til replikker p inntil to minutter.d. Dersom dirigenten setter strek i en sak, m de som nsker ordet straks tegne seg. Etter at strek er satt gis fl ere talere ikke adgang til debatten, og nye forslag kan ikke fremmes.e. Alle forslag, herunder endringsforslag, skal leveres skriftlig og undertegnet til dirigenten, som straks refererer forslaget.f. Dirigenten fastsetter for hver dag tidspunkt for nr mtene skal avsluttes.g. I protokollen innfres bare forslag, vedtak og avstemningsresultater.

5. Forslag om mtegodtgjrelseSentralstyrets forslag til vedtak er at hver delegat mottar kr 300,- i mtegodtgjrelse.


III. Landsmtets forhandlinger

side 9

Egne kommentarer:

www.norsktollerforbund.nowww.facebook.com/norsktollerforbund

1. Sentralstyrets beretningBeretningen tar for seg saker og hendelser fra 31. august 2012 (da be-retningen for det 11. ordinre landsmte ble avsluttet) og fram til denne beretningen ble avsluttet 31. august 2015.

Beretningen tar for seg saker av generell betydning. Enkeltsaker det er arbeidet med i perioden er ikke tatt med i beretningen.

Aktivitetsniv p forbundskontoretInnkomne saker i perioden er frt i NTs brevjournal. I tillegg til journal-frte saker kommer daglige henvendelser til og fra administrasjonen, lokalforeninger, enkeltmedlemmer og diverse samarbeidspartnere.

Mtevirksomhet i Norsk Tollerforbunds styrende organerDet er i perioden avholdt 20 sentralstyremter og 5 landsstyremter, og et ekstraordinrt landsstyremte.

MedlemstalletPr. 31. august 2015 har Norsk Tollerforbund 1572 betalende medlemmer.

1a, Valg og representasjon

Valgene under Norsk Tollerforbunds 11. ordinre landsmte 2012 ga flgende resultat:

Sentralstyret

Forbundsleder Fredrik Sttvig Oslo og Akershus Tollerforening1. nestleder Erik-Bredo Schelbred Sr-Norge Tollerforening2. nestleder Anne Beate Riegels st-Norge TollerforeningSentralstyret Merete Nicolaysen Nord-Norge TollerforeningSentralstyret Jostein Pedersen Midt-Norge TollerforeningSentralstyret Lisbeth Angeltveit Vest-Norge TollerforeningSentralstyret Helge Lindrup Personalforeningen i TAD1. vara Karin Tander Schaug Oslo og Akershus Tollerforening2. vara Raymond Hiden st-Norge Tollerforening3. vara Rune Gundersen Sr-Norge Tollerforening4. vara Tor Inge Kalst* Vest-Norge Tollerforening5. vara Lise Karlsen Jensvoll Midt- Norge Tollerforening6. vara Per Tore Hansen Nord-Norge Tollerforening

Kasserer Hans Helge Fredriksen st-Norge TollerforeningPolitisk rdgiver Stein Borvik Oslo og Akershus TollerforbundKommunikasjonsrdgiver Steinar Myhre Knutsen st-Norge TollerforeningRedaksjonsmedarbeider Karin Tander Schaug** Oslo og Akershus Tollerforbund

Revisor Susan Smerkerud Personalforeningen TADRevisor Sigrid Hjetland Oslo og Akershus Tollerforening1. vara Britt Hilde iseth Personalforeningen TAD2. vara Sjur-Olav Weum Sr-Norge Tollerforening

* Dde i arbeidsulykke 19. 10 2014** Valgt p landsstyremte 02-2013


Egne kommentarer:

Norsk Tollerforbunds begravelses- og understttelsesfond (NTBUF)

Leder Helge Lindrup Personalforeningen TADMedlem Hans Helge Fredriksen st-Norge TollerforeningMedlem Lars Egil Berg Oslo og Akershus Tollerforening1. vara Britt Hilde iseth Personalforeningen i TAD2. vara Sjur-Olav Weum Sr-Norge Tollerforening

Det sentrale tilsettingsrd

Medlem Per Rsdal Johansen Personalforeningen i TADMedlem Paul Gunnar Zindel Sr-Norge TollerforeningVara Lisbeth Angeltveit Vest-Norge Tollerforening

Vernetjenesten:

Sentralt Hovedverne- Nils H. Olsson st-Norge Tollerforening til 31.08.12ombud Kim Kvalvik Sr-Norge Tollerforening fra 07.11.12

Vararepresentant: Tove Gullaksen Oslo og Akershus Tollerforening (fungerende SHVO i perioden 01.09.12 06.11.12)

Medlem i sentralt AMU Steinar Nylkken Oslo og Akershus Tollerforening

Vararepresentant: Dagfi nn Blyverket Oslo og Akershus Tollerforening

Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) - representasjon

Representantskap Fredrik Sttvig, med Erik-Bredo Schelbred som vara til 15.10.2014Hovedstyre Fredrik Sttvig, med Erik-Bredo Schelbred som vara fra 15.10.2014YS kontrollutvalg Paul Gunnar Zindel til 15.10.2014

Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund Sektor Stat (YS Stat) - representasjon

2. nestleder Fredrik SttvigSektorstyret Fredrik Sttvig, med Erik-Bredo Schelbred som varaTariffaglig utvalg Fredrik Sttvig til 2.9.2014 Erik-Bredo Schelbred fra 3.9.2014Internasjonalt utvalg Fredrik Sttvig, avviklet vren 2015Hovedavtale/ Erik-Bredo Schelbred til 2.9.2014IA/Omstillingsutvalg Stein Borvik fra 3.9.2014 Konfl iktutvalg Stein BorvikPensjonsutvalg Erik-Bredo SchelbredYS Media Steinar Myhre KnutsenYS Ung Forum Karl Martin Husebk til 20.10.2014Repr. i YS ung nettverket ystein Gaundal fra 20.3.2015

1b, Mellomoppgjret 2013

Mellomoppgjret 2013 ble ferdig forhandlet tirsdag 30. april p kvelden, fr forhandlingsfristen som var ved midnatt natt til 1. mai.

Ved mellomoppgjret var det kun lnnstillegg det ble forhandlet om. Inngangen til oppgjret var at vi hadde med oss et skalt overheng p

side 11

Egne kommentarer:


2,2% inn i rets oppgjr. Overheng er virkningen av oppgjret i 2012 p rets lnnsvekstramme. I tillegg hadde vi en lnnsglidning p 0,6%. Sledes hadde vi, fr forhandlingene startet, p plass en rslnnsvekst p 2,8%. Lnnsglidning er den lnnsutvikling som skjer lokalt som ikke er avtalt av de sentrale parter.

Med det som utgangspunkt var det avvente resultatet av forhandlin-gene i privat sektor mellom YS og NHO, det skalte frontfaget. Dette oppgjret endte p moderate 3,4%. Det inntektspolitiske samarbeidet og resultatet i frontfaget er rettesnorer for de andre lnnsoppgjrene.

YS Stat og de andre hovedsammenslutningene aksepterte et oppgjr som ga god reallnnskning for alle medlemmene. Resultatet ga en generell rs-lnnsvekst p 3,5%. Overhenget ble lite for oppgjret i 2014, ca. 0,7%.

Det ble videre pnet for fre lokale forhandlinger dersom arbeidsgiver mente det var grunnlag for det. Det ble ikke avholdt lokale 2.3.3 forhand-linger i Tollvesenet i 2013.

Resultatet av mellomoppgjret 2013Med virkning fra 1. mai kk alle et generelt tillegg:

Kr 4.200,- p lnnstrinn 19 til 26Kr 4.300,- p lnnstrinn 27 til 33Kr 4.400,- p lnnstrinn 34 til 40Kr 4.500,- p lnnstrinn 41 til 511,07 prosent p lnnstrinn 52 til 101

For utfyllende informasjon om mellomoppgjret 2013 vises det til PM 2013-3.

1c, Hovedoppgjret 2014

YS Stat valgte levere eget krav til hovedtariffoppgjret 2014, men had-de tett dialog med LO stat og Unio. Partene kom ikke til enighet gjennom de ordinre forhandlingene innen fristen som var ved midnatt, natt til 1. mai 2014. Oppgjret ble sendt til mekling med meklingsfrist ved midnatt, natt til 26. mai 2014. Meklingen foregikk nesten ett halvt dgn p over-tid, men endte med at partene ble enig om riksmeklers skisse til lsning, med en samlet ramme p i overkant av 3,3%.

Forbundsleder Fredrik Sttvig stemte mot forslaget, men et klart ertall i sektorstyret i YS Stat stemte for. Norsk Tollerforbund oppfordret sine medlemmer til stemme nei til resultatet ved uravstemming. Oppfor-dringen var basert p at det ikke ble justeringsforhandlinger, og at vre grupper sledes ikke kk mulighet til ta igjen etterslepet.72% av YS Stats medlemmer som stemte, stemte ja til meklingsforsla-get. 87% av NTs medlemmer benyttet sin stemmerett og 93% av disse stemte nei. Siden det kun var 46% av YS Stat sine medlemmer som benyttet stemmeretten, ble avstemningen kun rdgivende for sektorsty-ret i YS Stat. Sektorstyret i YS Stat valgte godkjenne oppgjret etter uravstemming, mot blant annet stemmen fra Norsk Tollerforbund.


Egne kommentarer:

Resultatet av hovedoppgjret 2014 (utdrag)

Det ble gitt et generelt tillegg p hovedlnnstabellen (Tabell A) i form av kombinasjon av krone- og prosenttillegg med virkning fra 1. mai 2014:

- ltr. 19 - ltr. 53 stigende fra kr 6 500,- til kr 8 800,-.- ltr. 54 - ltr.101 1,98 pst.

Tilleggslnnstabellen (Tabell B) ble ikke endret.

Sentrale tiltak i periodenI frste avtaler ble det avtalt sentrale tiltak med virkning fra 1. juli 2014 innenfor en konomisk ramme p 0,08 prosent pr. dato. Endringene fremgr av nye lnnsrammer (LR) og lnnsplaner.

Lnnsrammene 3, 9, 14, 15, 17 og 39 gis ett lnnstrinn i verste an-siennitetsniv. Alle lnnsspenn kes med ett lnnstrinn i bunn og et lnnstrinn p topp.

Det ble foretatt mindre materielle bestemmelser.

Lokale bestemmelserDet skulle fres lokale forhandlinger innenfor en konomisk ramme p 1,75% med virkning fra 1. august 2014. Denne rammen inkluderte resirkulerte mid-ler. Forhandlingene skulle vre avsluttet innen 31. oktober 2014.

Det ble enighet i de lokale lnnsoppgjrene i regionene og i TAD.

Tillegg til Riksmeklerens mtebokPartene ble enige om ha en gjennomgang av tallmaterialet som pre-senteres i Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjrene i forkant av oppgjret i 2015. Gjennomgangen skulle inng i grunnlags-materialet og eventuelle avvik fra rslnnsvekst i andre omrder skulle re ekteres i de tillegg som gis i mellomoppgjret i 2015.

1d, Mellomoppgjret 2015

YS Stat leverte eget krav ogs til mellomoppgjret 2015. Lnnsoppgj-ret kk en ramme p i overkant av 2,7%. Forhandlingene ble avsluttet 30. april, fr tidsfristen som var ved midnatt, natt til 1.mai 2015.

Resultatet av mellomoppgjret 2015

Det ble et generelt tillegg p 0,19% p hovedlnnstabellen, med virk-ning fra 1. mai 2015. Fra og med lnnstrinn 19 til og med lnnstrinn 39 ble tillegget kr 700,-.

Det ble pnet for fre lokale forhandlinger dersom arbeidsgiver avset-ter midler, disse forhandlingene skulle vre avsluttet innen 31. oktober og gis virkningstidspunkt fra 1. august.

For utfyllende informasjon om mellomoppgjret 2015 vises det til PM 2015-3

side 13

Egne kommentarer:


1e, Norsk Tollerforbunds prinsipprogram 20132015

A. FORBUNDSVIRKSOMHETEN

Norsk Tollerforbund skal arbeide for:

1. Trygge medlemsinteresser, gjennom: utve forbundsvirksomheten i trd med gjeldende lov- og avtaleverk ve inn ytelse gjennom medlemskap i Yrkesorganisasjonenes

Sentralforbund / Seksjon Stat (YS Stat) delta internasjonalt gjennom medlemskap i Nordisk Tolltjeneste-

mannsorganisasjon (NTO) og Union des Finanzpersonals Europa (UFE)

at interessen for fagforeningsarbeidet styrkes at medlemmenes interesser sikres ved en eventuell omorganisering

i tollvesenet

2. God opplring, gjennom: at tillitsvalgte p alle niver gis best mulig opplring i tillitsvalgtarbeid at est mulig av medlemmene gis grunnleggende opplring i tillits-

valgtarbeid at Norsk Tollerforbunds 10 gylne regler blir gjort kjent blant med-

lemmene

3. Bred informasjon, gjennom: at tillitsvalgte og medlemmer fortlpende skal f orientering om ak-

tuelle saker at Norsk Tollerforbunds syn i spesielt aktuelle saker blir gjort kjent

gjennom media at Norsk Tollblad, NT-Nett og sosiale medier skal vre kommunika-

sjonskanaler for rask og relevant informasjon til og fra medlemmer, tillitsvalgte og eksterne aktrer

flge opp Norsk Tollerforbunds kommunikasjonsplan

4. Solid konomi, gjennom: srge for at Norsk Tollerforbunds konomi er god, samtidig som

medlemskontingenten skes holdt s lav som mulig at det bygges opp fonds som sikrer medlemmenes interesser og

Norsk Tollerforbunds konomi at Norsk Tollerforbunds midler plasseres der hvor det samlet sett gis

de beste vilkr med krav til hy sikkerhet

5. Konkurransedyktige medlemsfordeler, gjennom: at det tilbys en utvidet og god frivillig forsikringsordning at medlemmene tilbys gode spare- og lnevilkr gjennom Norsk Tol-

lerforbunds og YS sine nansforbindelser at medlemmene tilbys andre gunstige medlemsfordeler bidra til tollvesenets feriehjem blir vedlikeholdt og standardhevet,

og at medlemmene gis gode muligheter for rimelig ferietilbud ved feriehjemmene i inn- og utland


Egne kommentarer:

B. ETATSVIRKSOMHETEN


1. Nrt samarbeid med arbeidsgiver, gjennom: medvirke til gjennomfring av tollvesenets strategiplan og personal-

politiske retningslinjer, herunder trygge ansettelsesforhold og godt ar-beidsmilj

bidra til at tollvesenet tilfres ndvendige budsjettmidler medvirke til at tollvesenet tilfres ndvendig bemanning flge opp at inngtte avtaler blir iverksatt og fulgt opp bidra til at tollvesenet tilfres nye relevante arbeidsoppgaver hindre at samfunnsoppgaver som er tillagt tollvesenet blir privatisert

eller lagt til andre etater bidra til at arbeidsgiver tilrettelegger for tjenestemennenes faglige

og personlige utvikling medvirke til gjennomfring av Intensjonsavtalen om et mer inklu-

derende arbeidsliv (IA-avtalen), og at avtalens delml blir oppndd pvirke til at rekruttering til Toll- og avgiftsdirektoratet i hovedsak

skjer fra lokalforvaltningen argumentere for at tollfaglig kompetanse blir vektlagt ved rekrut-

tering til lederstillinger pse at kunngjring om ledig stilling kun inneholder krav som er

ndvendig for arbeidsoppgaven i stillingen

2. Grundig etatsopplring og videreutdanning, gjennom: at Tollvesenets Kompetansesenter (TKS) skal vre sentral for toll-

vesenets opplring medvirkning til at Tollvesenets Kompetansesenter (TKS) blir organi-

sert med egen leder at etatsopplringen forblir en utdanning med full lnn at opplringsvirksomheten til enhver tid oppdateres i overens-

stemmelse med tollvesenets kompetansebehov at Tollvesenets Kompetansesenter (TKS) skal bli mer eksibel og

tilpasset regionenes behov for utdanne tjenestemenn med toll-faglig kompetanse

at opplringsvirksomheten legges opp slik at den ogs passer for de som ikke nsker vre hjemmefra over lengre tid

at det gjennomfres lederutdanning og lederutvikling i trd med toll-vesenets behov

at tjenestemennene gis mulighet til ta frivillig relevant utdannelse som betales av tollvesenet, og at det i den forbindelse gis ndvendig tjenestefri med lnn

at strst mulig andel av kompetansemidler som flge av Hovedtariff-avtalen (HTA) pkt. 5.6 tilfres tollvesenet

at tjenestemennene gis mulighet for tjenestefri med lnn for relevant tje-neste som utveksling og hospitantopphold ved tolladministrasjoner i ut-landet

3. styrke tjenestemennenes sikkerhet, gjennom: samarbeide aktivt med Sentralt Arbeidsmiljutvalg (SAMU) og

Sentralt Hovedverneombud (SHVO)

side 15

Egne kommentarer:


pse at sikkerheten for tjenestemennene i tollvesenet blir ivaretatt blant annet gjennom internkontrollsystemer og kontinuerlig Helse- Milj- og Sikkerhetsarbeid (HMS)

medvirke til at tjenestemennene har tilgang til hensiktsmessig, trygt og tilstrekkelig sikkerhetsutstyr

C. LNNS- OG ARBEIDSVILKR


1. Gode lnns- og arbeidsvilkr, gjennom: at lnnsnivet i tollvesenet gjenspeiler tollvesenets viktige rolle som

samfunnsbeskytter og pengeinnkrever at lnnsnivet i tollvesenet skal holdes p minst samme niv som

sammenlignbare grupper at alle medlemmer skal ha en rimelig lnnsutvikling at kompetanseheving br gi lnnsmessig kompensasjon at alle opparbeidede rettigheter minimum opprettholdes p dagens niv pse at lov- og avtalefestede arbeidstidsbestemmelser overholdes at arbeidsgiver tilrettelegger for og gjennomfrer medarbeider- og

lnnssamtaler

2. Smidig livsfase- og seniorpolitikk, gjennom: medvirke til en livsfasepolitikk som ivaretar gode sosiale ordnin-

ger ved fdsel, omsorgsbehov, skader og sykdom gjennom hele ar-beidsforholdet

pvirke til at arbeidsgiver etablerer rutiner for ivareta tjeneste-menn som rammes av livskriser

videreutvikle seniorpolitiske tiltak

3. Trygg pensjonstilvrelse, gjennom: delta aktivt og trygge medlemmenes interesser ved en eventuell

revisjon av tjenestepensjonsordningen at ny tjenestepensjonsordning inkludert Avtalefestet pensjon (AFP)

tilpasses og ivaretar alle p best mulig mte.


Egne kommentarer:

1f, Norsk Tollerforbunds handlingsprogrammer i perioden

Norsk Tollerforbunds Handlingsprogram 2013

Norsk Tollerforbund skal:

Utarbeide lnnsstrategi med langsiktige ml og lnnspolitiske virkemidler

Delta aktivt i rets mellomoppgjr ved arbeide for- reallnnskning for alle medlemmer- innhente etterslep overfor sammenlignbare grupper

Fremme forbundets interesser i Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund

Delta aktivt i utvalgsarbeid, hringer og i mter hvor det er viktig representere forbundets medlemmer

Delta aktivt i internasjonalt samarbeid med Nordisk Tolltjenestemanns-organisasjon (NTO) og Union des Finanzpersonals Europa (UFE)

Foreta uravstemming om viderefring eller avvikling av ordningen med Norsk Tollerforbunds Begravelses- og Understttelsesfond (NTBUF), og flge opp avstemmingsresultatet

Arbeide for videreutvikle organiseringen av Tollvesenets Kompe-tansesenter (TKS) og tollvesenets utdanningssystem.

Pro lere Norsk Tollerforbund gjennom Norsk Tollblad, NT-Nett, i me-dia og gjennom kontinuerlig politisk pvirkningsarbeid

Aktivt informere medlemmer og andre interessenter gjennom sosiale medier

ke kompetansen hos de tillitsvalgte ved arrangere:- Temasamling lnn i januar for sentralstyret- Kurs - Utvikling i Gruppe og Ledelse (UGL) i januar- Landsstyrekurs i februar, tema IA-arbeid- Sentralstyremte m/besk i Tollregion Nord-Norge (TNN) 2 halvr 2013- Styrebyggerkurs for Sentralstyret.- Foreningslederkurs vr/hst, tema medietrening og kommunikasjon- Landsstyrekurs i oktober, tema ikke fastsatt

Veilede og bist lokalforeningene

Medvirke i oppflgingen av medarbeiderunderskelsen

Revidere forbundets kommunikasjonsplan

Arbeide for gode medlemsfordeler og synliggjre disse bedre

Arbeide for en eksibel og god livsfasepolitikk for medlemmene ved videreutvikle konkrete tiltak og gunstige ordninger.

side 17

Egne kommentarer:


Norsk Tollerforbunds handlingsprogram 2014


Flge opp NTs strategiplan for ETO

Arbeide for forbedre medlemmenes lnns- og arbeidsvilkr ved :- flge opp og videreutvikle Norsk Tollerforbunds lnnsstrategi med langsiktige ml og lnnspolitiske virkemidler- delta aktivt i rets hovedlnnsoppgjr ved arbeide for reallnns-kning for alle medlemmer og innhente etterslep overfor sammen-lignbare grupper- arbeide for at bruk av utsett i tollvesenet blir praktisert i trd med gjeldende lov og avtaleverk- pvirke for videreutvikling av tollvesenets utdanningssystem og Toll- og avgiftsetatens kompetansesenter, herunder arbeide for at utdanningen i strre grad gir formalkompetanse



Delta aktivt i internasjonalt samarbeid med Nordisk Tolltjenestemanns-organisasjon (NTO) og Union des Finanzpersonals Europa (UFE)

Pro lere Norsk Tollerforbund gjennom Norsk Tollblad, sosiale medier, NT-Nett, i media og gjennom kontinuerlig politisk pvirkningsarbeid

Formidle informasjon til medlemmer gjennom sosiale medier og NT-Nytt

ke kompetansen hos de tillitsvalgte ved arrangere:- Norsk Tollerforbunds grunnkurs trinn I- Norsk Tollerforbunds grunnkurs trinn II- Landsstyrekurs 1. halvr 2014- Sentralstyremte m/ besk i en tollregion 2. halvr 2014- Landsstyrekurs 2. halvr 2014- Pbyggingskurs for tillitsvalgte som har gjennomfrt grunnkurs I-IV

Veilede og bist lokalforeningene, samt bidra til kompetanseheving ved tilrettelegge for lokale kurs i lokalforeningene

Flge opp forbundets kommunikasjonsplan

Arbeide for gode medlemsfordeler og synliggjre disse bedre

Arbeide for en eksibel og god mangfolds- og livsfasepolitikk for medlemmene med trygge sosiale rammer og inkluderende livssyns-verdier

Arbeide for viderefring og videreutvikling av IA-avtalen

Bidra aktivt til verving av medlemmer.


Egne kommentarer:

Norsk Tollerforbunds handlingsprogram 2015


Flge opp Norsk Tollerforbunds strategiplan for ETO (Endring i Toll-vesenets Oppgaver)

Arbeide for forbedre medlemmenes lnns- og arbeidsvilkr, ved :- flge opp og videreutvikle Norsk Tollerforbunds lnnsstrategi med langsiktige ml og lnnspolitiske virkemidler- delta aktivt i rets mellomoppgjr, ved arbeide for reallnnskning for alle medlemmer og innhente etterslep overfor sammenlignbare grupper- arbeide for at tollvesenets utsettsordning blir praktisert i trd med gjeldende lov og avtaleverk

Vurdere Norsk Tollerforbunds organisasjonsstruktur og utrede alter-native organisasjonsformer som flge av Endringer i Tollvesenets Oppgaver (ETO)



Delta aktivt i og styrke internasjonalt samarbeid med Nordisk Tolltje-nestemannsorganisasjon (NTO), herunder forberede og gjennom-fre NTO-mte

Pro lere Norsk Tollerforbund gjennom Norsk Tollblad, sosiale medier, NT-nett, i media og gjennom kontinuerlig politisk pvirkningsarbeid

Formidle informasjon til medlemmer gjennom sosiale medier og NT-nytt

Forberede og arrangere landsmte i november

ke kompetansen hos de tillitsvalgte ved arrangere:- Norsk Tollerforbunds grunnkurs trinn III uke 5/2015- Norsk Tollerforbunds grunnkurs trinn IV hst 2015- Kurs i omstilling 1. kvartal 2015- Landsstyrekurs 1. kvartal 2015- Sentralstyremte m/ besk i en tollregion i 2015, jf. Norsk Tollerfor-bunds kommunikasjonsplan- Hyere kurs for sentralstyret desember 2015

Veilede og bist lokalforeningene, samt bidra til kompetanseheving ved tilrettelegge for lokale kurs i lokalforeningene

Flge opp forbundets kommunikasjonsplan

Arbeide for gode medlemsfordeler

Arbeide for en eksibel og god mangfolds- og livsfasepolitikk for med-lemmene med trygge sosiale rammer og inkluderende livssynsverdier

Bidra aktivt til verving av medlemmer.

side 19

Egne kommentarer:


Status handlingsprogram i perioden:

Sentralstyret anser i stor grad handlingsprogrammene for gjennomfrt.


Egne kommentarer:

1g, Andre saker i perioden

1) Administrasjonsavdelingen i Toll- og avgiftsdirektoratet (TAD)

Gjennom landsmteperioden har det vrt ere utskiftninger og fungerin-ger p avdelingssjefsniv i administrasjonsavdelingen og HR-seksjonen i TAD. Likes har det vrt stor turnover blant de ansatte p HR-seksjonen. Dette til tross har vi opplevd stor vilje til ivareta medbestemmelsen i trd med avtaleverket fra administrasjonsavdelingen. Den store turnoveren har likevel medfrt at enkelte momenter ikke har blitt ivaretatt s godt som nsket. Dette gjelder spesielt innenfor informasjon og samarbeid opp mot etatens satsingsforslag og forslag inn mot de sentrale lnnsoppgjrene. Det ble i 2014 utarbeidet et rshjul som skulle sikre at alle momenter som skal informeres, drftes eller forhandles blir ivaretatt. ETO (Endring i Toll-vesenets Oppgaver) og Nye Toll-prosjektet har tatt mye ressurser bde p arbeidsgiversiden og hos organisasjonene. Dette er nok skyld i at ikke alle saker har blitt ivaretatt gjennom informasjons, drftings og forhand-lingsmter som nskelig. En overordnet utfordring for ivareta medbe-stemmelsen har vrt at Norsk Tollerforbund har hatt en klar oppfatning om at henholdsvis HR-seksjonen og administrasjonsavdelingen ikke har hatt de tilstrekkelige fullmakter fra tolldirektren i drftings- og forhand-lingsmter. Se egen sak - ekstraordinrt landsstyremte i beretningen.

2) Arbeidsmiljloven

Som en konsekvens av regjeringens arbeid med fremme endringer i arbeidsmiljloven deltok Norsk Tollerforbund p politisk markering foran Stortinget 28. januar 2015. Den politiske streiken var en felles markering fra YS, LO og Unio, som samlet medlemmer til politisk markering over hele landet. Det ble rapportert om solid oppslutning over hele landet blant Norsk Tollerforbunds medlemmer, som stilte lojalt opp bak Norsk Tollerforbunds oppfordring til delta, til tross for at de som deltok kk trekk i lnn. NTs forbundsleder holdt appell p Gardermoen, sammen med representanter fra LO og Unio.

De foresltte endringene som hovedorganisasjonene mente var mest uheldig var arbeidsgivers mulighet til ke bruken av midlertidige an-settelser, kt overtidsbruk, mer sndagsarbeid og at kollektiv sksmls-rett frafaller. Arbeidstakerne mener dette var endringer som vil ke ar-beidsgivers styringsrett p bekostning av arbeidstakers rettigheter.

Forslaget til ny arbeidsmiljlov ble tatt til behandling i Stortinget mars 2015. Regjeringen kom til enighet om ny lov med sine samarbeidspartier Venstre og Kristelig Folkeparti og ny lov ble gjort gjeldende fra 1. juli 2015.

3) Arbeidstid/kompensasjon

Administrativ forpleiningSiden forrige landsmteperiode (2009-2012) var det uenighet mellom Norsk Tollerforbund og TAD/AA/HRS om hvordan Sravtale for reiser innenlands for statens regning skulle praktiseres. Uenigheten gikk p

side 21

Egne kommentarer:


hvordan kjp av mltider i forbindelse med reise til/fra kurs/seminar, hvor arbeidsgiver helt eller delvis besrger kost, skulle fres.

Norsk Tollerforbund mente at dersom det var enkeltmltider som ikke var dekket av arbeidsgiver, skulle den ansatte skrive reiseregning med trekk for de pspanderte mltider og sledes sitte igjen med den ulegi-timerte satsen for de mltider som ikke var pspandert. Er alle mltider pspandert, og det likevel oppstr behov for kjpe mat, dekkes utgif-tene etter regninger, oppad til satsen for mltidstrekk.

Arbeidsgiver mente omtalte tilfelle skulle skrives p regning, med legiti-masjon for utgifter. TAD/AA/HRS mente ha sttte for sitt syn i skriftlige uttalelser fra davrende Fornyings-, administrasjons og kirkedepar-tementet (FAD). Etter dialog med Norsk Tollerforbund sendte TAD/AA/HRS den 8. mars 2013 en foresprsel til FAD om hvordan sravtalen skulle praktiseres p dette punktet. I nevnte brev ble saken belyst ogs fra Norsk Tollerforbunds side. Etter svar fra FAD ble det sendt brev til regionene datert 28. august 2013 hvor det fremkom at reise til og fra kurs skulle fres etter 9, mens selve oppholdet dekkes etter 12, slik Norsk Tollerforbund hadde hevdet. Norsk Tollerforbund var fornyd med at denne saken endte med en fortolkning av sravtalen som stemmer overens med Norsk Tollerforbunds fortolkning.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) og hovedsammen-slutningene inngikk den 26. juni 2014 en ny Sravtale om dekning av ut-gifter til reiser og kost innenlands for statens regning. Avtalen trdte i kraft 1. januar 2015. Denne avtalen erstatter tidligere avtaler om Sravtale for reiser innenlands for statens regning og Sravtale om kostgodtgj-relse ved rutinemessige faste tjenesteoppdrag uten overnatting

I kjlevannet av dette har det fra ere regioner blitt hevdet at vre mo-bile kontrollgrupper anses ha mobilt arbeidssted, og sledes ikke kan fre ulegitimerte utgifter for kost. P bakgrunn av dette og en konkret uenighetsprotokoll mellom Tollregion st-Norge og st-Norge tollerfo-rening har TAD/AA/HRS valgt tilskrive KMD for f en uttalelse p om vre ulike kontrollgrupper er de nere inn under begrepet mobilt arbeidssted eller ikke. Brevet er pr n ikke sendt.

HundefreravtalenHundefreravtalen ble oppsagt til reforhandling av Norsk Tollerforbund 28. november 2013. Dette etter initiativ fra Vest-Norge tollerforening som p-pekte at davrende avtale sist var reforhandlet i 2006 med virkning fra 1. januar 2007. Kravet fra Norsk Tollerforbund var identisk til politiets hunde-freravtale, som ble til etter kjennelse i Statens Lnnsutvalg. I motsetning til hundefrerne i politiet disponerer hundefrere i tollvesenet tjenestebil.

Det ble forhandlet med ml om komme til en lsning med utgangs-punkt i politiets avtale, justert for fordelen ved bruk av tjenestebil. Etter ere forhandlingsmter mellom TAD/AA/HRS og Norsk Tollerforbund kom partene til enighet om ny hundefreravtale som ble gjort gjeldende fra 1. mars 2014. For hundehold ble satsen satt lik som i avtalen for politiet. Hundefrertillegget ble fastsatt ut fra tillegget i politiet, men med et mindre fradrag da tollvesenets tjenestemenn disponerer tjenestebil.


Egne kommentarer:

Indre kystvakt IKVSaken startet i forrige landsmteperiode (2009-2012) i forbindelse med endringer i arbeidstidsbestemmelser gjeldende for ansatte i toll- og av-giftsetatens lokalforvaltning. Norsk Tollerforbund tilskrev TAD/AA/HRS 24. januar 2012 og ppekte at kompensasjon for liggetid og for tid far-tyet er i fart for oppn kontakt med kontrollobjektet ved tjeneste om bord i farty for IKV hadde falt bort. Frst 10. april 2013 ble Norsk Tol-lerforbund kalt inn til innledende forhandlinger med TAD/AA/HRS med pflgende forhandlingsmte 24. april 2013.

Etter en del utredninger knyttet til arbeidstidsbegrepet ble ny avtale for tjeneste om bord p IKV gjort gjeldende fra 30. august 2013. Avtalen opphrte til bortfall 31. desember 2014. I skrivende stund er det oppe til vurdering prolongere avtalen.

SmussgodtgjrelseP landsstyremte 1/2013 meldte Nord-Norge Tollerforening (NNT) inn at de mente avtale om smussgodtgjrelse mtte reforhandles. P bak-grunn av dette besluttet landsmtet at Sentralstyret skulle be om refor-handling av gjeldende avtale, med tanke p at kompensasjonen skulle gjelde samtlige transportmidler, og at den konomiske kompensasjonen mtte kes. Teksten mtte ogs gjenspeile dagens organisering med regioner. Norsk Tollerforbund sendte 8. mai 2013 brev til TAD/AA/HRS hvor Norsk Tollerforbund sa opp davrende smussgodtgjrelsesavtale til reforhandling med virkning fra 1. januar 2014. Norsk Tollerforbund be-grunnet dette med at satsen hadde sttt urrt siden 2000, og at avtalen mtte gjelde ved kontroll av alle typer transportmidler.

Etter ere forhandlingsrunder med arbeidsgiver ble det undertegnet protokoll 20. desember 2013, gjeldende fra 1. januar 2014. Satsen ble justert opp fra 2,5 til kr 3,5 pr time og ble gjort gjeldende der tjeneste-menn plegges bruke sivilt ty ved kontroll av transportmidler, og aktiv kontroll/hndtering av varer.

Turnus for lite utbetalt lnn i Tollregion st-NorgeSaken er omtalt i beretningen fra forrige landsmteperiode. Etter at saken hadde pgtt gjennom store deler av forrige landsmteperiode (2009-2012) oversendte Norsk Tollerforbund et brev til TAD/AA/HRS hvor vi ba om at de vurderte saken pny, og ba dem innrmme tilbakebetaling for en periode p tre r, og ikke bare for den perioden GAT-systemet hadde varslet arbeidsgiver om at turnuspersonell p stby og snes var satt opp i turnus med for mange timer. TAD/AA/HRS tok ikke anmodningen til flge, og opprettholdt sitt vedtak av 1. desember 2011. I samrd med st-Norge tollerforening ble det besluttet ikke forflge saken ytterligere.

4) Byggesaker

Gjennom landsmteperioden har Norsk Tollerforbund hatt stort fokus p etatens bygg- og kontrollfasiliteter. Dette har vrt en del av Norsk Tollerforbunds politiske pvirkningsarbeid. Nye rje tollkontor ble tatt i bruk i juni 2013, og of sielt pnet 20. august 2013, p dagen et r etter

side 23

Egne kommentarer:


at davrende statssekretr i Finansdepartementet, Roger Schjerva, la ned grunnsteinen for den nye kontrollhallen.

Etter diverse avklaringer opp mot reindriftsnringen kunne bygging av nye Junkerdalen tollsted pbegynnes med nedleggelse av grunnsteinen 6. no-vember 2014. Nytt bygg skal etter planen ferdigstilles 5. oktober 2015.

Norsk Tollerforbund har i hele landsmteperioden, gjennom sitt politiske pvirkningsarbeid, ppekt behovet for forbedring og fornying av byg-nings- og kontrollfasilitetene ere steder. Spesielt kritisk anses situa-sjonen i Tollregionene Midt-Norge og Nord-Norge. Grunnet manglende nansering foreligger det dessverre ikke ere konkrete planer p det tidspunktet beretningen ble ferdigstilt.

5) Distriktssjef Rolf Schnings fond/Toll-forvalter C. A Okkenhaugs fond

Fondene Distriktssjef Rolf Schnings fond og Tollforvalter C. A. Ok-kenhaugs fond ble vedtatt sltt sammen p Norsk Tollerforbunds lands-mte 31. oktober 2009. Etter statuttene er det Sentralstyret som forval-ter fondet, som har to forml:1. yte konomisk sttte til medlemmer for deres helbreds eller re-

kreasjons skyld2. belnne medlemmer som spesielt har utmerket seg til gavn for

forbundet eller etaten

Sknader og tildeling i landsmteperioden ser slik ut:2013: 1 sknad, tildelt kr 4 000,-2014: 7 sknader, 6 medlemmer fi kk tildelt kr 2 500,- hver.2015: 2 sknader, 2 medlemmer fi kk tildelt til sammen 5 900,-

Etter behandling av sknadene til fondet i 2015, s sentralstyret behov for gjre endringer i retningslinjene for tildeling. P sentralstyremte 2/2015 ble flgende retningslinjer for fondet vedtatt:

I tillegg til vilkrene for tildeling av midler som str beskrevet i formlene gjel-der ogs flgende retningslinjer vedtatt av sentralstyret i Norsk Tollerforbund: Skere til pkt 1 m vre aktive medlemmer i Norsk Tollerforbund (jf.

NTs vedtekter 4-2, a-c, e) p sknadstidspunktet Ved sknad om sttte til forml under pkt 1 m utgiftene som skes

dekket ha plpt i foregende kalenderr eller komme til plpe i innevrende kalenderr. Utgiftene som skes dekket m kunne dokumenteres i etterhnd

Tildelingen skal som hovedregel ikke overstige renteinntektene i fondet Det gis ikke sttte til behandlinger som i hovedsak dekkes av helsevesenet Skere som har ftt tildeling i lpet av de tre siste r gis lavere prioritet

Sknader sendes til sentralstyret i Norsk Tollerforbund via epost til: [email protected], eller vanlig brevpost til:Norsk Tollerforbund postboks 8122 Dep. 0032 OSLO Alle sknader behandles konfi densielt.


Egne kommentarer:

6) Ekstraordinrt landsstyremte 1/2014

Norsk Tollerforbund kalte inn til ekstraordinrt landsstyremte 24. januar 2014 p bakgrunn av at Norsk Tollerforbund mente at tolldirektren ikke overholder bestemmelsene om medbestemmelse etter Hovedavtalen. P bakgrunn av dette nsket sentralstyret landsstyrets beslutning for videre prosess knyttet til denne utfordringen. Det var spesielt manglende med-bestemmelse og informasjon knyttet til nedleggelse av kontrollenhetene i Mly og Vads, tolldirektrens utredning knyttet til stedlig leder i Sta-vanger, utsettsordningen og ikke minst behandlingen av SIC (sentralbord, info- og callingsentrene) som var bakgrunn for innkallingen.

Tolldirektren ble invitert til mtet den 24. januar 2014 og stilte der sammen med underdirektr p HR-seksjonen, Gry Haugnes. Tolldirektren rede-gjorde for at han nsket holde seg til Hovedavtalen. Videre tok han en kort gjennomgang av ulike saker hvor Norsk Tollerforbund hadde ppekt manglende medbestemmelse. Han ga ogs uttrykk for at vi i fellesskap mtte nne ut av hvordan medbestemmelsesinstituttet skulle praktiseres.

Landsstyret ga arbeidsutvalget fullmakt til fatte de beslutninger som trengtes for lse utfordringene knyttet til mangel p medbestemmelse i tollvesenet. Dersom dette ikke lot seg lse i dialog med tolldirektren, skul-le landsstyret motta informasjon og fatte vedtak om videre tiltak pr e-post.

26. februar 2014 ble det avholdt et evalueringsmte med tolldirektren tilstede. Det var enighet om at samarbeidet mtte bedres, blant annet gjennom at det ble etablert et rshjul hvor det fremkommer viktige saker som skal forhandles og drftes. TAD/AA/HRS utarbeidet et forslag til rshjul i dialog med organisasjonene.

Norsk Tollerforbund har presisert at vi skal delta i utvalgsarbeid vi me-ner ha krav p etter Hovedavtalen, likes bedt om at tolldirektren i utgangspunktet skal delta i drftings- og forhandlingsmter. Tolldirekt-ren har sagt han vil vurdere sistnevnte ut fra situasjonen. Samarbeidet med tolldirektren er tidvis en utfordring for forbundet, og Norsk Toller-forbund vurderer derfor fortlpende om samarbeidet blir ivaretatt i trd med Hovedavtalens bestemmelser.

7) ELSA (elektronisk saksbehandling)

Etter at forbundslederen hadde deltatt i styringsgruppen for prosjekt ELSA ble det avholdt to drftings-/forhandlingsmter knyttet til organi-sering av etatens fremtidige dokumentsenter og arkivfunksjon. Etter an-befaling fra prosjekt ELSA nsket arbeidsgiver organisere tjenesten i TAD. Arbeidsgiver viste til at dette var det konomisk beste alternativet og ville f frrest personalmessige konsekvenser. Norsk Tollerforbund hadde overfor arbeidsgiver bedt om at drftingene/forhandlingene blir satt p vent til oppgave yttingen til skatt var kartlagt. Arbeidsgiver p sin side viste til at overgang til elektronisk saksbehandling og arkiv var en politisk beslutning som ikke kunne utsettes.

Det omorganisere davrende dokumentsentre og arkivfunksjon var kun

side 25

Egne kommentarer:


en drftingssak etter bestemmelsen i Hovedavtalen. Derimot var hvor et nytt dokumentsenter skulle organiseres en forhandlingssak s lenge det-te skulle organiseres som en enhet og tegnes inn i organisasjonskartet.

Ut ifra at det var politisk besluttet innfre elektronisk saksbehandling og arkiv, samt at arbeidsgiver hadde fremlagt dokumentasjon knyttet til personalmessige konsekvenser og konomiske besparelser, valgte Norsk Tollerforbund undertegne avtale om at dokumentsenteret ble lagt til TAD. Avgjrende for Norsk Tollerforbund i disse drftingene/for-handlingene var at det ble gitt en garanti fra TAD/AA/HRS om at in-gen skulle sies opp som en konsekvens av den nye organiseringen, en garanti NT kk gjennomslag for i siste forhandlingsmte. Samtlige forhandlingsberettigede organisasjoner (NT, NTL og Akademikerne) un-dertegnet avtalen. Det ble i forbindelse med forhandlingene undertegnet en omstillingsavtale for de berrte.

8) ETO (Endring i Tollvesenets Oppgaver)

I et mte i regi av YS kk forbundslederen tilfeldig hre om at Finans-departementet jobbet med en ny reform i skatte- og avgiftsforvaltningen som angivelig gikk ut p en sammensling av tollvesenet og skatteetaten. Forbundslederen oppskte tolldirektren for forhre seg om det var noe substans i disse pstandene. Tolldirektren oppfordret forbundslederen til ta direkte kontakt med administrativ ledelse i departementet, noe som ble gjort omgende. Forbundslederen ble tilbudt et mte med departe-mentet, men kk beskjed om at det som ble sagt ikke mtte kommunise-res ut, da saken enda ikke var politisk behandlet. Forbundslederen kk i mtet hre om den planlagte reformen, som i korthet gikk ut p at ansva-ret for sravgifter og innfrselsmerverdiavgift nsket yttet fra tollvese-net til skatteetaten og at grensekontrollen skulle styrkes. Forslaget var et nske om rendyrke etatene der skatteetaten skulle ha ansvaret for en helhetlig skatte- og avgiftsforvaltning og tollvesenet ansvaret for varefr-selsadministrasjon og grensekontroll. I dette mtet ble det gitt inntrykk av at ingenting var besluttet og det fremkom lovnader om at det skulle foreg gode prosesser fr beslutninger ble fattet i saken.

Kort tid etter dette mtet ba Norsk Tollerforbund om et mte med nansminis-teren som ble avholdt i Finansdepartementet den 28. februar 2014. Finans-minister Siv Jensen kunne berette at saken n var behandlet i regjeringen og at den politiske ambisjonen l fast. Hun kunne videre berette at ingen ville bli sagt opp, og at berrte tjenestemenn i hovedsak skulle tilbys jobb i samme by. Videre ble det uttalt at Finansdepartementet var avhengige av gode inn-spill fra blant annet Norsk Tollerforbund for at reformen skulle bli en suksess.

OffentliggjringDen 4. mars 2014 ble saken offentliggjort i begge berrte etater. Nyhe-ten ble lagt ut p intranett og det ble avholdt allmter der det var prak-tisk mulig. Regjeringen nsket modernisere og effektivisere offentlig sektor. En konkret beslutning ut i fra dette var en politisk ambisjon om samle skatte- og avgiftsinnkreving inn under skatteetaten, og samtidig rendyrke tollvesenet som en kontrolletat. Endringene skulle vre fullt ut implementert innen 1. januar 2016.


Egne kommentarer:

Den samme kvelden gikk nansministeren ut med en uttalelse i nyhe-tene i NRK om reformen, der ogs tolldirektren var til stede og kom-menterte reformen. st-Norge tollerforening, ved foreningsleder John Sberg, ble ogs intervjuet og kk dermed uttalt sin skepsis til forslaget og den mangelfulle prosessen.

Norsk Tollerforbund gikk ut med egen informasjon til medlemmene om at det ville arbeides frst og fremst for medlemmenes interesser, og at forbundet skulle vre med i de ulike prosesser. Dette for pvirke til det beste for medlemmene og tollvesenet som en fremtidig sterk og selvstendig etat. Samtidig ble det uttrykt en sterk bekymring om den mangelfulle prosessen i forkant av avgjrelsen. Dette var fullt og helt en politisk beslutning av nvrende regjering og sledes ikke en utredning etaten eller organisasjonene hadde hatt medbestemmelse i.

Forbundet gikk ut med en pressemelding samme dag med overskriften: Bygger nytt uten se konsekvensene. Det ble utrykt kritikk og det ble stilt sprsml til om en slik oppgaveoverfring ville gi de ndvendige effektivi-seringsgevinster. Samtidig som det ble etterlyst en skikkelig konsekvens-utredning og en dokumentert gevinstrealisering av forslagene. Det forel heller ikke en oversikt over hva en slik omorganisering ville koste. Fra Re-gjeringens og Finansdepartementets side ble det kun uttalt en nsket effekt av oppgaveendringen, uten at det var fremlagt noe som kunne dokumen-tere at nskede effekter faktisk kunne oppns. I pressemeldingen ble det derfor uttalt at Her tyder det p at regjeringen frst har bygget huset, for deretter hente inn arkitekten til tegne det. Dette er ikke god byggeskikk.

Norsk Tollerforbund fryktet videre at overfring av oppgaver ville gi et tap av kompetanse som ville kunne f betydelige negative konsekvenser for tollvesenets evne til fremtidig oppgavelsninger. I mtet med nansmi-nisteren ble det forespeilet at oppgaveoverfringene var en ambisjon til regjeringen. De gode lsningene skulle man nne frem til i lpet av prosessen. Nr man s kk informasjonen som var delt p intranett og i allmter var det tydelig at sluttresultatet allerede langt p vei var be-stemt av regjeringen. Slik Norsk Tollerforbund oppfattet det, skulle det n utredes hvordan overfringen i praksis skulle bli gjennomfrt og ikke om det var hensiktsmessig og effektiviserende gjennomfre dem.

Det ble videre uttalt fra Norsk Tollerforbund at man ikke ville sette seg p bakbeina der man s at det var et potensiale for effektivisering. Men vi forbeholdt oss samtidig retten til si klart i fra der vi ville se at resultatet vil bli det motsatte.

Norsk Tollerforbund var positive til at grensekontrollen skulle styrkes. Etaten skulle selv utrede hvilke oppgaver, fullmakter og ressurser som burde tilfres eller styrke grensekontrollen. Begrenset politimyndighet skulle utredes, noe som ogs var omtalt i regjeringsplattformen. Det ble fra regjeringens side uttalt en ambisjon om f ere tollere p grensen og bedre muligheter til hndheve loven. Her s Norsk Tollerforbund en mulighet til kunne pvirke tollvesenets egen fremtid, og for f de ressursene og midlene som trengs for lse vre fremtidige oppgaver.

Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) kom raskt p banen og

side 27

Egne kommentarer:


kritiserte regjeringens handlemte som en underminering av treparts-samarbeidet. Bde YS-leder Jorunn Berland og YS Stat-leder Pl Arne-sen uttalte at dette var slett personalbehandling.

Strategiplan7.mars 2014, kort tid etter offentliggjringen, var alle lokalforeningsle-derne og sentralstyret samlet for beslutte hvordan forbundet skulle hndtere saken som kk navnet ETO (Endringer av Tollvesenets Opp-gaver). Det ble i dette mtet utarbeidet en strategiplan for kunne jobbe strukturert og mlrettet videre i saken.

I tillegg til beskrive nsituasjonen, og hvilket handlingsrom man mente var tilstede, ble det besluttet helt konkrete ml som skulle si hva Norsk Tollerforbund vil at disse utredningene skulle ende ut i. Hvordan Norsk Tollerforbund skulle n disse mlene ble de nert med fem tiltaksomrder. Vi valgte g ut med disse, for synliggjre p hvilke arenaer Norsk Tollerforbund hadde tenkt vre tilstede. De konkrete tiltakene innenfor hvert omrde ble det valgt holde internt av strategiske hensyn.

Mlsetningene i strategiplanenDe fem mlene Norsk Tollerforbund satte seg i ETO-strategiplanen var: beholde og utvikle est mulig oppgaver i tollvesenet sikre at mest mulig kompetanse forblir i tollvesenet reelt styrke grensekontrollen med nye oppgaver, ny teknologi, nye

hjemler/fullmakter og ere ressurser til lse disse En ryddig personalpolitikk som:

- ivaretar de ansattes rettigheter- gir minst mulig belastning for ansatte som overfres eller omorga-niseres, og andre ansatte som blir berrt av dette- opprettholder et godt arbeidsmilj for alle ansatte

bidra konstruktivt og profesjonelt i prosessen med forbedre, for-nye og forenkle

Hvordan n mlene?De fem tiltaksomrdene nedfelt i strategiplanen: Medlemspleie Politisk Pvirkning Nringslivet Arbeidsgiver Utvalgsarbeid

Begjring om innsynI mtet mellom nansminister Siv Jensen og Norsk Tollerforbund ble det gjort kjent at regjeringens beslutning bygget p et forarbeid som Finans-departementet hadde gjort. I et felles brev med Akademikerne toll og NTL toll sendt Finansdepartementet anmodet vi om innsyn i relevante saksdo-kumenter med begrunnelse i at beslutningen ville f stor betydning for beg-ge involverte etater og nringslivet. Vi hevdet at en slik avgjrelse burde bygge p grundige utredninger, og vi var videre bekymret for at beslutnin-gen var tatt uten at konsekvensene var tilstrekkelig kartlagt. Vi ba derfor om innsyn i beslutningen og den dokumentasjon som var lagt til grunn for beslutningen, videre stilte vi sprsml til hvorvidt denne avgjrelsen burde vrt utredet i henhold til regjeringens utredningsinstruks av 24. juni 2005.


Egne kommentarer:

I brev av 27. mars 2014 mottok vi avslag p innsynsbegjringen med begrunnelse i at interne dokumenter kan unntas offentlighet, samt at dette var en politisk beslutning som i henhold til hovedavtalen organi-sasjonene ikke skal delta i. P sprsml angende utredningsinstruk-sen viste departementet til at lsningen skulle utredes i etatene. Den 7. april 2014 sendte ovennevnte organisasjoner et nytt brev om innsyn i saksdokumenter og begjring om utvidet begrunnelse. Denne ble ogs avsltt i brev fra Finansdepartementet den 24. april 2014. Samtlige or-ganisasjoner ble enige om ikke g videre med sprsmlet ettersom neste klageinstans ville vrt Kongen i statsrd.

Finansministeren p landsstyremteDen 25. mars 2014 mtte nansministeren landsstyret der hun fastslo at Regjeringens ambisjoner l fast. Hun tok seg tid til en god time med eget innlegg og svarte p mange sprsml fra de tillitsvalgte. Jensen lovet lytte til organisasjonene og hun nsket en reell involvering fra Norsk Tollerforbund. Hun kunne fortelle at retningen og mlene l fast, og at de ikke var gjenstand for diskusjon, men prosessene skulle nne de gode praktiske lsningene. Etatene mtte sammen nne ut hvordan man kunne f de beste synergieffektene ut av dette. Samtidig rettet hun en advarende peke nger til organisasjonene: Dersom Norsk Tollerforbund mente at svaret p disse utfordringene var at det meste skulle forbli som det er, s hadde vi ikke felles forstelse.

OppdragsbreveneDen 28. mars 2014 mottok etaten to oppdragsbrev fra Finansdeparte-mentet, henholdsvis oppgaveoverfringen fra tollvesenet til skatteeta-ten og styrking av grensekontrollen.

Oppgaveoverfringen skulle utredes sammen med skatteetaten, mens oppdraget om styrket grensekontroll skulle etaten selv hndtere. De ut-talte ml for Regjeringen var: redusert ressursbruk forenkling for innbyggerne og nringsliv styrke bekjempelse av svart konomi og bedre grensekontroll.

OmstillingsavtaleOmstillingsavtalen ble etter en tung prosess undertegnet 12. mai 2014 mellom Finansdepartementet og samtlige organisasjoner i tollvesenet og skatteetaten.

rsaken til at det tok tid til enes var at organisasjonene krevde at med-bestemmelsen i prosessen ble sikret, og at det ble en form for garanti omkring omstillingskostnadene. Dette satt langt inne for Finansdeparte-mentet erkjenne, men samtlige organisasjoner stod samlet og kk til slutt en avtale man kunne akseptere.

I siste forhandlingsmte erkjente Finansdepartementet at omstillingen ville koste, og at etatene ville ha stor frihet til hndtere omstillingskostnader innenfor eget budsjett. Dette ble referatfrt. I tillegg ville Finansdepartemen-tet gjennom budsjettdialogen flge omstillingen tett. Medbestemmelsen vil-le bli ivaretatt gjennom felles informasjon, drftings- og forhandlingsmter

side 29

Egne kommentarer:


(IDF). Dette IDF-forumet skulle vre verst i medbestemmelseskjeden og skulle sledes sikre medlemmene medbestemmelse gjennom organisa-sjonene. Videre skulle prosjektet organiseres med en samordningsgruppe, programledelse, en referansegruppe, samt ere delprosjekter.

rsavgiftenDen 18. juni 2014 ble det gjort kjent at rsavgiften skulle omgjres til tra- kkforsikringsavgift i 2017. Regjeringen nsket erstatte rsavgiften med en tra kkforsikringsavgift. Denne var forsltt at skulle hndteres og kreves inn av forsikringsbransjen. De som har denne oppgaven stod n i fare for bli overtallige. Norsk Tollerforbund beskyldte derfor Regjeringen for at de utfrte en vinglete politikk som skapte ny frykt og usikkerhet. Norsk Toller-forbund uttalte i en pressemelding at forslaget burde vrt med som en av forutsetningene nr man iverksatte ETO 4. mars 2014, og at det ikke burde g an behandle mennesker som brikker i et populistisk politisk spill. For-slaget om omgjringen av rsavgiften ble senere sendt ut p hring.

IDF-mter, prosess og grensesnittForbundsledelsen har vrt representert i IDF-mtene, der arbeidsgiver og arbeidstakersiden fra begge etater har sittet. Mtene har til tider vrt utfordrende ettersom man har jobbet under et meget stramt tidspress. Norsk Tollerforbund klaget derfor til Finansdepartementet (FIN) om at fristene i Hovedavtalen (HA) ikke ble overholdt. Omfattende mengder med dokumenter ble utsendt tett oppunder mtene og det blitt satt av svrt kort tid til reelle drftinger i mtene. YS Stat formidlet ogs forhol-det til Kommunal og Moderniseringsdepartementet (KMD).

Dette ble besvart av Finansdepartementet i en e-post der departementet skriver at de ba Skattedirektoratet om deres vurdering av situasjonen. Dette resulterte i en redegjrelse fra Skattedirektoratet som skrev at Vi vil ogs i fortsettelsen selvflgelig tilstrebe sende ut sakspapirer i drftings- og forhandlingssaker i tilstrekkelig tid i forkant i tillegg til sette av mer tid til behandling av sakene, men ser samtidig at det kan bli krevende.

IDF-mtene har behandlet et stort omfang saker og det har til tider vrt utfordrende komme med faglige innspill. Det har vist seg vanskelig gjen-nom hele prosessen komme frem til et fornuftig og brekraftig grensesnitt for oppgavefordeling mellom etatene. Den 30. juni 2014 ble frste rapport om funksjonskartleggingen overlevert. Prosjektgruppen kom med forslag p hvordan oppgavefordelingen mellom etatene skulle vre, men det var fortsatt mange omrder som skulle utredes videre. Finansdepratementet foretok sin vurdering av rapporten og i brev fra departementet den 5. sep-tember 2014 kk etatene i oppdrag vurdere alternative grensesnitt. Norsk Tollerforbund oppfattet dette som at ere oppgaver enn foresltt av arbeids-gruppen den 30. september 2014 nskes yttet over til skatteetaten.

Hovedrapporten til FinansdepartementetTollSkatt prosjektet leverte hovedrapporten til departementet den 5. ja-nuar 2015. Utredningene beskrives i ere delrapporter og en overordnet sluttrapport. Finansdepartementet skulle n vurdere sluttrapporten og ta de endelige avgjrelser om oppgaveoverfringen. Det var enighet om at toll-vesenet fortsatt skulle ha ansvaret for bde grensekontroll og varefrsel. En stor utfordring har vrt den tette sammenhengen mellom varefrselen og


Egne kommentarer:

avgiftsfastsettelsen, hvor mange oppgaver og vurderinger gjres i samme prosess. Bde tollvesenet og skatteetaten s viktigheten av at effektiviteten i denne prosessen skulle opprettholdes. Samtidig var det at skatteetaten skulle f et helhetlig ansvar for forvaltningen av avgifter jf. oppdragsbrevet. Etatene mente ha utarbeidet et forslag til oppgavefordeling som anses for vre det beste for ivareta disse hensynene.

Basert p regjeringens vedtak ble det anbefalt at alle oppgaver som gjelder varefrsel, herunder fastsetting av tollverdi, klassi sering, opprinnelse, re-striksjoner mv. skulle ivaretas av tollvesenet ogs i fremtiden. Det ble fore-sltt videre at tollvesenet skulle fortsette oppgaven med fastsetting av toll.

Det ble foresltt at skatteetaten skulle overta ansvaret for innkreving av merverdiavgift ved innfrsel. Det ble videre lagt til grunn en mulig innfring av utsatt avregning for registrerte merverdiavgiftspliktige virk-somheter. For virksomheter som ikke er registrert og privatpersoner, ble det foresltt at tollvesenet fastsetter og krever inn merverdiavgift og an-dre avgifter. Videre skulle skatteetaten overta ansvaret for fastsetting av alle sravgifter, inkludert motorvognavgifter. Skatteetaten skulle foreta innkreving av alle avgifter og gebyrer, ogs tollavgift, eksportavgift og andre gebyrer som oppstr som flge av varefrselen. Det ble anbefalt at tollvesenet skulle beholde ansvaret for kontantoppgjr p tollstedene.

Nr det gjaldt IKT skulle skatteetaten f ansvaret for IKT-portefljen knyt-tet til oppgavene som overfres. Tollvesenet skulle f ansvaret for IKT-portefljen knyttet til gjenvrende oppgaver i tollvesenet. Nr det gjaldt reskontro og innkreving ville skatteetaten vre systemeier og tollvesenet forvaltningsansvarlig. Drift av teknisk plattform for begge portefljene skulle utfres av tollvesenet frem til 2018. rsavgiftskontoret med tilhrende call-senter ble foresltt overfrt til skatteetaten i sin helhet frem til 2017.

I rapporten var det fortsatt omrder som enda ikke var avklart. Blant an-net om Valutaregisteret skulle yttes, hvordan oppgavefordelingen skulle bli knyttet til midlertidigforskriften og nr det gjaldt etterkontrollen var fortsatt mye uavklart. Prosjektet hadde her ftt utsettelse, og rapporten om etter-kontroll skulle leveres til Finansdepartementet i slutten av januar 2015. Det ble videre forsltt lsninger for saksbehandling, etterretning og analyse, informasjon og veiledning. Videre ville det vre behov for lovendringer.

En overordnet kartlegging av rsverk og kompetanse i tollvesenet brukt p oppgaver som var aktuelle for overfring til skatteetaten ble levert toll/skattprosjektet 13. april 2015. Det var noe usikkerhet knyttet til en-kelte uavklarte omrder, eksempelvis etterkontroll. En nrmere gjen-nomgang av rsverksberegningene mtte derfor gjres senere i 2015.

Etterkontrollen27. februar 2015 ble Rapport om etterkontroll offentliggjort. Angende fordelingen av oppgaver mellom etatene knyttet til etterkontroll ble det vurdert to alternativer, og forskjellen dreide seg i hovedsak om hvem som skulle ha hovedansvaret for etterkontroll av importrer av sravgiftsplik-tige varer som ikke er registrerte for sravgift (uregistrerte sravgiftsplik-tige). Her var det alts uenighet mellom tollvesenet og skatteetaten.

side 31

Egne kommentarer:


Vi opplevde ogs i denne prosessen at reglene for medbestemmelse i Ho-vedavtalen ble brutt da rapporten ble sendt til Finansdepartementet fr Norsk Tollerforbund kk anledning til gi sine endelige innspill. Dette ble varslet di-rekte til Finansdepartementet nok en gang som resulterte i et nytt mte med departementet. I en forelpig tilbakemelding s de for seg en justert utgave som sannsynligvis l et sted i mellom de foresltte modellene til etatene.

Etter en nrmere gjennomgang av rsverkene besluttet Finansde-partementet, offfentliggjort i brev av 29. april 2015, at det totalt skulle overfres 358 rsverk fra toll til skatt. Finansdepartementet overprvde dermed kartleggingen foretatt av BDO. Dette resulterte i at 40 ekstra rsverk p etterkontrollomrdet skulle overfres til skatt. Dette var noe Norsk Tollerforbund reagerte kraftig p ettersom oppgavene fortsatt skulle ligge til tollvesenet. Dette resulterte i en de facto nedbemanning i tollvesenet og en reell styrking av skatteetaten.

Samfunnskonomisk analyse og risikovurderingerVidere skulle det gjres en overordnet samfunnskonomisk analyse av helheten av oppdragsbrevene til skatteetaten, inkludert overfringen av oppgaver fra bde tollvesenet, Statens innkrevingssentral, Kartverket og kemnerne vren 2015. Norsk Tollerforbund var derfor svrt kritiske til at det kunne se ut som om at departementet ville beslutte oppgave-overfringen fra toll til skatt fr en samfunnskonomisk analyse l p bordet.

PersonallpetArbeidet med personallpet ble organisert som et delprosjekt i Toll-Skatt-prosjektet, og som skulle rapportere til programledelsen p samme mte som de andre delprosjektene. Etter Norsk Tollerforbunds oppfatning ble gjort et betydelig godt arbeid her, men med forsinkelser grunnet at alle avklaringene rundt endelig grensesnitt ikke var klare.

Norsk Tollerforbund pvirkningsarbeid

Menon av 17. juni 2014Etter at landsstyret vedtok ETO-strategien startet pvirkningsarbeidet for fullt. Som nevnt var det en stor utfordring at det ikke forel noen beslut-ningsdokumenter i form av konsekvensutredninger eller at det var synlig-gjort noen gevinstrealisering. Norsk Tollerforbund engasjerte analysebyret Menon for se p mulig fremtidig grensesnitt ut fra Finansdepartementets beslutning om overfre ansvar for merverdiavgift og sravgifter fra tollve-senet til skatteetaten. Valget falt p Menon ut fra deres kompetanse innen analyse, kunnskap om offentlig sektor, og etter anbefaling fra nringslivet - som allerede hadde uttrykt skepsis til den foresltte oppgave yttingen.

Menon utarbeidet en overordnet analyse over konsekvenser av oppgave yt-tingen fra tollvesenet basert p oppdragsbrevet fra departementet, forelpig grensesnitt, samt regjeringens hovedml om hva oppgave yttingen skulle gi.

Menons hovedkonklusjon var at fastsettelse av grunnlag for vareavgif-ter og Innfrselsmerverdiavgiften og kontroll av disse ikke burde yttes. Videre sa analysen at det i prinsippet kunne overfres lsrevede opp-gaver eller hele verdikjeder, men det ble stilt sprsml ved nytten av


Egne kommentarer:

ytte over en del av disse oppgavene og det ble ppekt at det ville vre behov for samfunnskonomiske lnnsomhetsanalyser.

PvirkningsarbeidNorsk Tollerforbund presenterte Menons analyse for administrativ ledelse i Finansdepartementet, og for tolldirektren og skattedirektren for vise at det var gode argumenter for sette grensesnittet slik at det ikke ville medfre behov for dublering av kompetanse i de to etatene eller gi uklar ansvarsfordeling etatene imellom, med drligere tjenesteyting som resultat.

Norsk Tollerforbund stttet hoveddelene i Menons rapport, da den an-befalte grensesnitt mellom etatene som ville ivareta hensynet om ikke splitte opp viktige verdikjeder i etaten. En lang periode med pvirknings-arbeid fortsatte i tiden fremover. Det ble avholdt mter med en rekke po-litikere fra bde regjeringspartiene, samarbeidspartiene og opposisjons-partiene. I tillegg ble det avholdt mter med nringslivet, herunder NHO og Virke. Det ble videre knyttet et godt samarbeid med NHO transport og logistikk som organiserer logistikk-bedrifter og speditrer. Medlemsbedrif-tene str i hovedsak for ca. 90% av all tolldeklarering i Norge. De stttet i all hovedsak Norsk Tollerforbunds og Menons konklusjoner. Virke stttet oppunder at reformen mtte utredes fr beslutninger ble fattet.

Dette budskapet ble formidlet til Finansdepartementet i et mte den 24. november 2014. I dette mte stilte foruten Norsk Tollerforbund, utredere fra Menon og administrerende direktr i NHO transport og logistikk. Di-rektr for samfunnspolitikk i Virke ble forhindret i delta grunnet sykdom.

Nr det gjaldt NHO sentralt stttet de i hovedsak regjeringens reform.

Burson - MarstellerEtter fullmakt fra landsstyret ble det besluttet tilknytte oss konsulent-bistand for f hjelp til kommunikasjon og myndighetskontakt. Valget falt p Burson-Marsteller etter anbefaling av YS. Engasjementet har frt til at vi har ftt mter og kontaktpunkter med sentrale politikere. Vi kk ogs rdgivning i forkant av pen hring i Stortingets Finanskomite i forbin-delse med revidert nasjonalbudsjett for 2015 der forbundslederen stilte.

MediaDet skulle vise vre vanskelig f media til interessere seg i saken angivelig p.g.a. at den var faglig kompleks. Det ble jobbet med diverse medier som resulterte i enkelte nyhetssaker. Aftenposten, NRK, VG og Dag & tid har omtalt saken med bde lokal og sentral vinkling. Nr Ber-gens Tidende kom p banen i forbindelse med behandlingen av Revidert Nasjonalbudsjett for 2015 frte dette til en strre politisk interesse i saken.

Menon av 15. juni 2015I IDF-mter i Toll-Skatt-prosjektet ble det fra Norsk Tollerforbund stilt kritiske sprsml til den samfunnskonomiske analysen utfrt av PwC, men det ble p ere omrder ikke gitt tilfredsstillende svar verken fra PwC eller oppdrags-giveren skatteetaten. I lys av dette ble det besluttet engasjerte Menon til foreta en reproduksjon av analysen fra PwC. Kort oppsummert ble PwC-ana-lysen gjenstand for slakt, og det ble fra Menons side fremstilt som graverende at analysen kunne komme igjennom skatteetatens kvalitetssikringssystem.

side 33

Egne kommentarer:


Kort oppsummert var det fem grunnleggende problemer med analysen:1. Det vurderes kun ett alternativ for samordning av skatte- og avgifts-

forvaltningen2. Virkningene av de ulike elementene i omorganiseringen vurderes

samlet og ikke hver for seg3. Rapporten er lite gjennomsiktig, hvilket gjr det vanskelig etterg

vurderingene4. En rekke prissatte nytte- og kostnadselementer er ikke behandlet i

trd med DFs veileder for samfunnskonomiske analyser. Enkelte andre prissatte konsekvenser er utelatt fra rapporten. Ved rette opp disse feilene reduseres nettonytten av omstillingen med en tredjedel

5. De ikke-prissatte virkningene forbundet med utsatt avregning er et-ter vrt skjnn undervurdert i PwCs analyse.

Flgende mail ble derfor sendt fra Norsk Tollerforbund til Finansdepar-tementet, samt til nanspolitikere fra samtlige partier p Stortinget:I lys av vedlagte notat fra Menon fremstr det som graverende at PwCs samfunnskonomiske analyse har kommet gjennom skatteetatens kvali-tetssikringssystem. PwC-analysen bryter bde med DFs veileder og all-menne prinsipper for samfunnskonomisk analyse p fl ere punkter. Me-non har, med svrt lav feilmargin (1,5%), reprodusert analysen og kommet frem til fl ere funn som penbart m f konsekvens for toll-skatt reformen. Med den informasjonen som n foreligger, har dere alle muligheter til fatte de rette beslutninger for hindre at det gjennomfres alvorlige, dyptply-ende og nr irreversible endringer som ikke er til det bedre for samfunnet.

Vedlagte notat viser at PwC i den samfunnskonomiske analysen gjr en rekke graverende feil i sin analyse. I flge Menons reanalyse er PwC-analysen av lav presisjon, lite gjennomsiktig og lite oversiktlig, foruten inneholde fl ere feilaktige antagelser. At denne analysen er blitt godkjent fremstr som svrt uheldig og gir et, i beste fall, drlig beslutnings-grunnlag. I verste fall et feilaktig beslutningsgrunnlag. Her gjengis kun to av fl ere viktige funn: overfre fastsettelse og kontroll av sravgiftene, eksklusive mot-orvognavgifter og innfrsels-MVA fra Toll- og avgiftsetaten er med de forutsetninger vi har lagt til grunn marginalt samfunnskonomisk ulnn-somt. Tolletaten m uansett gjennomfre dette arbeidet for uregistrerte brukere. I tillegg vil de fortsatt klassifi sere alle importerte varer og fast-sette deres tollverdi. Deres klassifi sering kan vre frende for om varen er sravgiftsbelagt, mens tollverdien er grunnlaget for MVA-beregnin-gen. En oppsplitting av ansvaret for fastsettelse av sravgifter vil kunne fre til kte kostnader blant annet som flge av koordinering mellom to etater og at kompetansen spres. Tar man hyde for slike ikke-prissatte effekter vil dette tiltaket komme enda drligere ut. PwCs rapport har lav presisjon og er lite gjennomsiktig. Dette bidro til at det var vanskelig reprodusere analysen fullstendig. Eksempelvis fi nnes mange tilfeller der det ikke kommer fram om det er snakk om engangskostnader, rlige kostnader, diskonterte totale rlige kostnader, diskonterte totale rlige kostnader over kun noen r eller fordeling av midlertidige kostnader over tid. I tillegg avrundes alle tall over ti millioner til nrmeste ti millioner i PwCs rap-port, noe som ved rlige kostnader kan skape avvik i hundremillionersklassen.


Egne kommentarer:

Vi forventer at de til dels graverende funnene som fremkommer i ved-lagte notat fr konsekvenser for den pgende toll-skatt reformen, og tillater oss be om en raskt tilbakemelding p hvordan informasjonen vi n sender blir fulgt opp.

Norsk Tollerforbund har grunn til tro at summen av pvirkningsarbei-det har bidratt til at de rdgrnne (Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre-parti og Senterpartiet) avviste forslaget om at all innkreving av toll, skatt og avgift skal samles i skatteetaten og frardet Regjeringen strippe tolletaten for oppgaver. Det har videre vrt jobbet mye for pvirke samarbeidsspartiene (Kristelig Folkeparti og Venstre) til avvise deler av forslaget, men de stttet hovedprinsippene under behandlingen i re-vidert. Oppslag i Bergens Tidende (BT) om at Finansdepartementet skal ha holdt IT kostnader tilbake i forbindelse med reformen, at forslaget om privatisering av rsavgiften vil g konomisk utover bileierne og at Menon-rapporten kom med knusende kritikk til PwC-rapporten har etter Norsk Tollerforbunds mening bidratt til politikernes interesse i saken.

HringerNorsk Tollerforbund har gitt sine svar p to hringer i forbindelse med re-formen. Hring om omlegging av rsavgiften til forsikringsavgift sendt 18. mars 2015, og overfring av oppgaver fra tollvesenet til skatteetaten og inn-fring av utsatt avregning for innfrselsmerverdiavgift sendt 31. juli 2015.

Status oppgaveoverfringI skrivende stund gjenstr det fortsatt mye arbeid i forbindelse med opp-gaveoverfringen. Norsk Tollerforbund vil fortette med pvirkningsarbei-det til saken er endelig besluttet.

Styrking av grensekontrollenSamtidig med oppdragsbrevet for oppgaveoverfringen toll-skatt mottok tollvesenet et oppdragsbrev om styrking av grensekontrollen. Arbeidet ble organisert i et prosjekt ledet av Karianne Lken fra kontrollavdelin-gen i TAD. Det ble besluttet dele inn prosjektet i re delprosjekter som skulle ha ansvar for hvert sitt omrde.

De re delprosjektene skulle jobbe med etterretning, analyse og objektutvelgelse styrking innen eksisterende porteflje nye oppgaver eller fullmakter og etterforskning, ptale, sanksjoneringsom ble delt inn i tre grupper. I dette arbeidet ble mange involvert p alle plan i etaten.

Det ble videre nedsatt en styringsgruppe ledet av tolldirektren, avdelingsdi-rektrene i TAD, regiondirektrene, samt en representant fra samtlige orga-nisasjoner. Forbundslederen stilte i styringsgruppen fra Norsk Tollerforbund.

side 35

Egne kommentarer:


Den 18. november 2014 ble rapporten overlevert til nansminister Siv Jensen. Hovedtrekkene i rapporten var styrke kontrollkapasiteten p grensen ke kontrollen av post- og kurersendinger bruke mer moderne teknologi og pta seg nye oppgaver.Dette var forslag til tiltak for rendyrke og styrke rollen som grenseetat og samfunnsbeskytter.

Forslaget beskriver at tollvesenet skulle i fremtiden vre mobile, uforutsig-bare, og bruke moderne teknologi i smuglingsbekjempelsen. Dette ville kreve utstyr som skiltlesende kameraer ved grensepassering, styrket bemanning, ere mobile tollpatruljer, ere tjenestehunder, mer skanner- og rntgenutstyr og bedre kontrollfasiliteter p grensetollstedene fremkom det av rapporten. Videre var det nskelig forsterke etterretningsvirksomheten og mlrette utvelgelsen av hvem som skal kontrolleres. Tiltakene skulle rettes mot den organiserte kriminaliteten og smuglingsvirksomheten, samtidig som lovlydige skal kunne passere grensen smidig og uten undige forsinkelser.

Videre ble det foresltt nye oppgaver som personkontroll promillekontroll kjretykontroll og beredskapsoppgaver.Etterforskningsmyndighet ble ogs foresltt som en fremtidig oppgave for tollvesenet.

Det ble avholdt et mte i Finansdepartementet 17. desember 2014 hvor Norsk Tollerforbund kom med sine innspill knyttet til styrket grensekontroll.

I juni 2015 mottok Toll- og avgiftsetaten to nye oppdragsbrev fra depar-tementet. Det ene omhandlet utvidelse av etatens kontrolloppgaver av transportmidler p vei. Det andre omhandlet kontroll av ISPS-havner. Etaten utfrer enkelte kontroller av kjrety p grensen, som krav til dek-kutrustning og fra 1. januar 2015 et utvidet ansvar for kontrollere elek-troniske betalingsenheter til bompenger. Det skal n utredes om etatens rolle i disse kontrollene skal utvides, og om etaten skal utfre kontroll av transport av farlig gods, kontroll av kjre- og hviletidsbestemmelser og ev. andre typer kontroller som i dag gjres av Statens Vegvesen.

Det skal skulle videre utredes om tollvesenet skal kunne kontrollere utg-ende gods og gjre sikkerhetskontroll av passasjerer og skipsmannskap p vei ut av Norge i ISPS-havner, noe Kystverket har ansvar for i dag. Arbeidet skal utfres i tett samarbeid med Statens vegvesen og Kystverket. Videre er det besluttet at prosjektet skal rapportere til styringsgruppen for Nye Toll.

Norsk Tollerforbund vil vre tett p prosessen videre, bde gjennom prosjektarbeidet og ikke minst pvirkningsarbeidet overfor departement, storting og regjering.

Nye TollI mars 2015 ble det besluttet en organisasjonsutviklingsprosess (OU) kalt Nye Toll. Prosessen skulle g over to faser og Karianne Lken i


Egne kommentarer:

kontrollavdelingen i TAD ble satt til lede prosjektets fase 1. I kjlevan-net av oppgaveoverfringen toll-skatt var det tvingende ndvendig og justere tollvesenets organisasjon f.o.m. 1. januar 2016. I lpet av f m-neder skulle prosjektet identi sere hvilke kjerneoppgaver og kjernepro-sesser som mtte endres som flge av oppgaveoverfringen, vurdere ndvendige justeringer i hovedml, styringsparametere og organisasjo-nen for vrig, samt implementere endringene. I fase 2 vil det gjres et grundigere organisasjonsutviklingsarbeid. I prosjektets fase 1 ble det nedsatt et bredt sammensatt styringsgruppe som var identisk med sty-ringsgruppen i prosjektet styrking av tollvesenets grensekontroll.

OmstillingsavtaleNorsk Tollerforbund ytret et nske om en omstillingsavtale, noe arbeidsgiver i utgangspunktet ikke s behov for. Dette grunnet en intern omorganisering som i all hovedsak ville resultere i sm justeringer. Det ble likevel enighet om tegne en avtale og etter noe uenighet ble den undertegnet 21. august 2015 med protokolltilfrsel fra bde arbeidsgiver og organisasjonene.

Forhandlinger organisasjonskartI styringsgruppen var det i all hovedsak enighet om en ny organisa-sjonsmodell for toll- og avgiftsdirektoratet og tollregionene. I omstillings-avtalen var det enighet om at de sentrale parter skulle forhandle til og med niv to (avdelingsniv), mens de lokale parter skulle forhandle niv tre og nedover. De sentrale forhandlingene fant sted 25. august og det ble enighet om ett overordnet organisasjonskart. I skrivende stund var det ikke gjennomfrt lokale forhandlinger om niv tre og videre nedover.

9) Feriepengeutvalget

P LSM 1/2013 ble det besluttet nedsette et feriepengeutvalg som skulle se p utbetaling av feriepenger og lnn for tillitsvalgte i sentral-styret, og for kjpte tjenester til kurs og konferanse. Feriepengeutvalget bestod av Helge Lindrup og John Sberg. Mandatet for utvalget var:

Med utgangspunkt i sak L/1/8 fra landsstyremte 1/2013, vedlagte notat fra Kasserer H. H. Fredriksen og dagens praksis, bes utvalget vurdere hvordan utbetaling av feriepenger til tillitsvalgte skal beregnes. Herunder hvorvidt det skal trekkes i utbetalt honorar for ferie. Utvalget bes vurdere nevnte forhold for tillitsvalgte som mottar honorar fra forbundet, uansett verv og grad av frikjp etter Hovedavtalens bestemmelser.

Utvalget skulle gjre samme vurdering for enkeltstende foredragshol-dere/konsulenter, som etter davrende praksis ogs kk utbetalt ferie-penger p sine honorar. Utvalgets innstilling ble levert i god tid fr LSM 2/2013 og ld (utdrag):

Timesbaserte godtgjrelserFor interne og eksterne forelesere som mottar lnn fra Norsk Tollerfor-bund, s mener vi at dette er anse som ordinre lnnsutbetalinger. De mottar penbart ikke lnn for feriefritiden, da betalingene kun er for faktisk utfrt arbeid. Vi mener at det er korrekt utbetale feriepenger av slike godtgjrelser. Dette er i samsvar med dagens praksis.

side 37

Egne kommentarer:


Faste honorarer/nettogodtgjrelserDette punktet gjelder kasserer, 2. nestleder, leder av fondsstyret og re-daksjonsmedarbeider. Vi anser dette for vre en fast godtgjrelse og at dette kommer inn under unntaket i ferielovens 10 nr. 1, annet ledd bokstav c). Vi anbefaler at honoraret lper uendret hele ret og at det ikke utbetales feriepenger av dette i tillegg.

BruttohonorarerDette punktet gjelder forbundsleder, 1. nestleder, politisk rdgiver og kom-munikasjonsrdgiver. Disse skal sikres en brutto avlnning, der Norsk Tollerforbund betaler hele eller deler av lnnen for at de skal komme opp p et fastsatt lnnsniv. Vi mener at dette m betraktes som ordinr avlnning som skal flge ferielovens hovedregel. Vi anbefaler derfor at det gjres trekk i lnn for ferien og at feriepenger beregnes og utbetales i feriemneden, for kompensere for dette lnnsbortfallet. Vi baserer vr anbefaling p ferielovens intensjon om at feriepenger skal kompensere for bortfall av lnn under ferie. Etter ferieloven skal man i prinsippet ha lnnsavkortning for ferie, for vre berettiget til feriepenger.

P LSM 2/2013 besluttet landsstyret legge rapportens anbefaling til grunn for videre praksis for utbetaling av feriepenger og trekk av lnn ved ferieavvikling fra 2014.

10) Fordeling og behandling av deklarasjoner

Formlet med dette prosjektet er gjre en analyse av dagens situa-sjon for behandling og fordeling av deklarasjoner, identi sere eventuelle forbedringsomrder og fremme tiltak for etablere en kvalitetsmessig bedre og mer effekt behandling av deklarasjoner. Samtidig skal den lsningen som velges mte nringslivets behov for effektive proses-ser. I tidsplanen for prosjektet er det satt en sluttdato 1. oktober 2015. Fra Norsk Tollerforbund har Anne Beate Riegels sittet i styringsgruppen. Styringsgruppen har frem til 1. september 2015 avholdt fem mter.

11) Forenklet transfer One Stop Security

Norsk Tollerforbund har jobbet politisk for hindre en innfring av forenklet transfer ved Oslo Lufthavn Gardermoen. I juni 2014 ble det klart at Samferd-selsdepartementet hadde bestemt at det skulle innfres forenklet transfer p Oslo Lufthavn Gardermoen som en prveordning over tre r. Ordningen var bestemt innfrt i lpet av 2015. Det ble i forbindelse med statsbudsjettet 2015 klart at kt bemanning for prveperioden skal nansieres av Avinor. Det har vrt viktig for Norsk Tollerforbund ppeke at ressursstyrkingen p Oslo Lufthavn Gardermoen ikke er en styrking av tollvesenets ressurser og tilstedevrelse p yplassen, men en ren kompensasjon for endrede kontrollmetoder som en konsekvens av prveprosjektet.

12) Hovedavtalen i Staten revisjon pr. 31. desember 2012

Den 19. desember 2012 ble staten ved FAD og hovedsammenslutninge-ne enige om prolongere davrende Hovedavtalen i staten fra 1. januar


Egne kommentarer:

2013 til og med 31. desember 2015. Som en konsekvens av prolonge-ringen, ble ogs etatens tilpasningsavtale prolongert uten forhandlinger.

13) Inkluderende Arbeidsliv

Partene har inngtt en ny avtale som gjelder fra 1. juli 2014 og fram til 2018. Utgangspunktet for den nye avtalen er at arbeidslivet skal ha plass for alle som nsker delta. Den kan derfor bidra til at ere skal f bidra med sine kunnskaper og evner til skape verdier og bli satt pris p for sin deltakelse i arbeidslivet. Den nye avtalen er inngtt mellom re-gjeringen v/arbeidsministeren, arbeidsgiverorganisasjonene ved NHO, Virke, KS, Spekter og Staten, samt arbeidstakerorganisasjonene ved YS, LO, Unio og Akademikerne.

Avtalen har tre ulike delml:1. Redusere sykefravret2. Tilsette ere med redusert funksjonsevne3. ke den reelle pensjonsalderen.

Virksomheter som inngr en avtale om samarbeid med NAV Arbeidslivs-senter blir IA-virksomhet. Tillitsvalgte og arbeidsgiver m forplikte seg til samarbeid for n mlene i avtalen. Det m etableres egne handlings-planer hvor ogs vernetjenesten deltar.

Til gjengjeld fr virksomheten privilegier med bruk av blant annet 24 egen-meldingsdager, tilskuddsordninger for legge til rette for forebygge fra-vr og ke jobbnrvret. IA-virksomheter fr egne kontaktpersoner i NAV Arbeidslivssenter, som har spesiell kompetanse p omrdet.

Den nye avtalen satser p forebygging og HMS med nye tilskuddsordnin-ger for forebygging og tilrettelegging. Det er viktig at virksomhetene n blir bevist sitt ansvar som hovedansvarlig for flge opp, ta ansvar og bruke de virkemidlene som den nye avtalen gir. De tidligere sanksjonsordningene mot arbeidsgivere er fjernet i den nye avtalen. Sanksjonene mot sykemelder er p samme mte fjernet. Rutinene for oppflging av sykemeldte er forenklet.

Mlsetningene i den nye avtalen str fast. Sykefravret skal ned 20% sammenliknet med 2. kvartal 2001. Nasjonal mlsetning innen 2018 er 5,6%. Avtalen skal bidra til hindre frafall og ke sysselsetning for per-soner med redusert funksjonsevne. Yrkesaktiviteten for personer eldre enn 50 r skal ke. Den nye avtalen forplikter for alle involverte i virk-somheten med deltakelse fra bde ledelse, tillitsvalgte og vernetjenes-ten. Det m gjennomfres felles opplring for skape felles forstelse for IA-arbeidet. Det pnes ogs for utprve nye ordninger for f folk tilbake i arbeid, eksempelvis forsksordningen sykemeldte p jobb.

Det er utviklet interaktive verkty som alle kan bruke p www.inkluderen-de.no. Her nnes det tre lmer som tar opp ulike IA-temaer. Enkeltperso-ner eller grupper kan bruke disse og foreta sine egne valg ut ifra hva man selv mener er riktig. Det er opprettet en idebank: www.idebanken.org som er en informasjonstjeneste. Her har IA-virksomheter delt sine ideer og kunnskaper om sykefravr, arbeidsmilj, seniorpolitikk og inkludering.

side 39

Egne kommentarer:


Tollregion Oslo og Akershus har her ftt plass for sitt prisbelnte arbeid (AKAN-prisen) for forebyggende arbeid mot rus og avhengighet. Se: http://www.idebanken.org/inspirasjon/full-alkokontroll-hos-tollerne.

Partene har i tillegg utarbeidet en rekke nye brosjyrer og hndbker om den nye avtalen, samt en egen sjekkliste for oppflging av sykemeldte. Det er laget et eget hefte om tillitsvalgtes rolle i et inkluderende arbeids-liv. Lsningene for skape et mer inkluderende arbeidsliv m foretas p arbeidsplassen. Lederen har hovedansvaret, mens de tillitsvalgte og ver-netjenesten skal vre med. Arbeidstakere har plikt til medvirke. Oppfl-gingen av sykemeldte med frister og rapportering mv, har blitt liberalisert. Krav om deltakelse fra bedriftshelsetjenesten i dialogmter er opphevet.

Myndighetene vil ikke endre dagens sykelnnsordning. Fram til 2018 vil staten ogs aktivt flge opp og

landsmøte 2015

Documents