lærerne som forsvant - forside - utdanningsnytt · bladet i pdf-format og som eblad, samt...

1 | UTDANNING nr. x/x. xxx 2011

utdanningsnytt.no

3. OKTOBER 201416

Min favorittlærer | 20 Det er bedre med ja enn nei Intervju | 22 Lektorens oppgjør Portrett | 26 Eivor blogger for bedre barnehager Frisonen | 33 Med fantasien som hobby

Lærerne som forsvant

U16001.indd 1 25.09.14 10.27

2 | UTDANNING nr. 16/3. oktober 2014

Innhold

20Innhold

utdanningsnytt.no

3. OKTOBER 201416

12

Aktuelt 4Hovedsaken 12Kort og godt 18Ut i verden 19Min favorittlærer 20Intervju 22Aktuelt 25Reportasje 26Portrett 28Friminutt 32Frisonen 33På tavla 34

Innspill 36Debatt 42Kronikk 48Stilling ledig/kurs 52Minneord 54Lov og rett 55Fra forbundet 56

Frisonen

Hun har alltid likt å skrive, men først da fast jobb, studier og familie fylte Liv Mossiges liv nesten til randen, kom romanen, som gis ut i disse dager.

Min favorittlærer

– Turid Kårhus irettesatte oss mildt når det var nødvendig, samtidig som hun støttet oss, sier Trud Berg, snart biblioteksleder i Bodø, om sin favorittlærer.

Redaksjonen

Knut HovlandAnsvarlig redaktø[email protected]

Harald F. WollebækSjef for nett, desk og [email protected]

Paal M. SvendsenNettredaktø[email protected]

Ylva Tö[email protected]

Sonja [email protected]

Jørgen [email protected]

Kirsten [email protected]

Marianne [email protected]

Kari Oliv [email protected]

Inger [email protected]

Tore Magne [email protected]

Ståle JohnsenBokansvarlig/[email protected]

Synnøve Maaø[email protected]

Randi [email protected]

Berit [email protected]

Hilde [email protected]

Carina [email protected]

Sara Bjø[email protected]

Hovedsaken: LÆRERE SOM RØMTE Møt seks tidligere lærere som har funnet seg helt andre jobber.

Min favorittlærer

U16002.indd 2 25.09.14 10.27

3 | UTDANNING nr. 16/3.oktober 2014

xx

UTDANNINGUtgitt av Utdanningsforbundet

Oahppolihttu

BesøksadresseUtdanningsforbundet,

Hausmanns gate 17, OsloTelefon: 24 14 20 00

PostadressePostboks 9191 Grønland, 0134 Oslo

e-postadresse [email protected]

Godkjent opplagstall Per 1. halvår 2013: 148.711

issn: 1502-9778

Design Itera Gazette

Dette produktet er trykket etter sværtstrenge miljøkrav og er svanemerket,CO2-nøytralt og 100 % resirkulerbart.

Trykk: Aktietrykkeriet AS

www.aktietrykkeriet.no

Abonnementsservice Medlemmer av Utdanningsforbundet

melder adresseforandringer til medlemsregisteret. E-postadresse: [email protected]

Medlem avDen Norske Fagpresses Forening

Utdanning redigeres etter Redaktør-plakaten og Vær Varsom-plakatensregler for god presseskikk. Den som

likevel føler seg urettmessig rammet,oppfordres til å ta kontakt med

redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg, PFU,behandler klager mot pressen. PFUs

adresse er Rådhusgt. 17, Pb 46 Sentrum,0101 Oslo Telefon 22 40 50 40.

Forsidebildet I 2025 vil skolen mangle mel-lom 31.000 og 38.000 lærere,

mens mangelen på barneha-gelærere vil være mellom

10.000 og 16.000, ifølge Sta-tistisk sentralbyrå. Utdanning

har møtt seks personer som har forlatt læreryrket for noe

de synes er bedre. Illustrasjon: Egil Nyhus

28

Portrett

Minst 358.521 personer har lest Eivor Evenruds innlegg «Kjære Caroline» om barn og språk, opplyser Mediehuset Nettavisen, som driver bloggsida der den pedagogiske lederen blogger.

26

Da tidligere utdanningsminister Kristin Clemet (H) �ernet klassedelingstallene for over 10 år siden, kom det mange protester fra lærerhold. Lærerne var redde for at kom-munene og fylkeskommunene ville benytte anledningen til å stappe flere elever inn i hvert klasserom for å spare penger. I stedet for en fast norm for hvor mange elever det kunne være i en klasse, het det fra skoleårets start i 2004 at «klassene eller gruppene ikke må være større enn at det er pedagogisk forsvarlig og trygt.» I forbindelse med end-ringen ble det snakket mye om fleksibilitet og kommunalt selvstyre. Vi fikk relativt raskt se hva det innebar i praksis: I noen tilfeller måtte en enkelt lærer ta ansvar for både 30, 40 og opp til 50 elever. De aller fleste forstår at det ikke er holdbart. Eller forsvarlig.

Da de rødgrønne partiene kom til makten høsten 2005, ble det gitt signaler om at det ville komme endringer igjen. I første omgang ble det lagt vekt på å styrke kommune-økonomien, slik at kommuner og fylkeskommuner ikke ble tvunget til å stramme inn så kraftig som tidligere. Da Kristin Halvorsen (SV) overtok som kunnskapsminister etter val-get i 2009, kom hun på landsmøtet i Utdanningsforbundet samme høst med klar beskjed om at lærertettheten skulle økes. Hun ville ikke si eksakt når eller hvordan, men ingen var i tvil om hvor hun ville.

Så gikk ukene, månedene og årene uten at så mye skjedde, men til slutt – og da mener vi det nesten bokstavelig – kom det et konkret forslag på bordet: Det skulle komme noen hundre nye lærerstillinger som skulle fordeles på de skolene som hadde størst behov for det. Før det rakk å få noen særlig virkning, kom valget i �or høst og de blåblå partiene over-tok regjeringskontorene. Da var ikke lærertetthet lenger noe tema, det var bare etter- og videreutdanning det ble snak-ket om. For Erna Solberg og Torbjørn Røe Isaksen betyr det åpenbart ikke så mye hvor mange elever hver enkelt lærer daglig har ansvar for, bare lærerne har den kompetansen de trenger og får det faglige påfyllet de har behov for.

Nå har Aftenposten satt saken på dagsordenen igjen, og forrige uke kunne vi lese om lærere i Oslo som har opp til 30 elever i én klasse. En av lærerne ga uttrykk for at det gikk greit, men Utdanningsforbundet er likevel bekymret: – Det er stor forskjell på om det er 15 eller 28 elever du skal innom på én time. Du skal rekke å vise omsorg, se dem, skape trygghet og gi tilpasset opplæring, sa hovedtillitsvalgt Hilde Berntsen. Hun la til at stadig flere lærere opplever at de ikke får gjort en god nok jobb. Kunnskapsministeren har flere ganger vist at han er en lyttende og åpen statsråd, lytt gjerne ekstra godt denne gangen.

Ikke lenger forsvarlig

Utdanning på nettet

I Utdannings nettutgave finner du blant annet løpende nyhetsdekning og debatt, utgaver av bladet i pdf-format og som eblad, samt informasjon om utgivelser: utdanningsnytt.no

LederKnut Hovland | Ansvarlig redaktør

Leder Ragnhild Lied1. nestleder Terje Skyvulstad2. nestleder Steffen Handal

Sekretariatssjef Lars Erik Wærstad

De vil kjempe mot ulikhetene i pedagogisk-psykologisk tjeneste i norske kommuner. Nå går rådgiverne i PPT sammen i et nytt faglig råd for å bli hørt.

Rådgivere forener krefter

U16003.indd 3 26.09.14 10.56


TEKST OG FOTO Marianne Ruud | [email protected]

– Paragraf 9 i Opplæringsloven stiller krav til elevenes arbeidsmiljø, men når barn og foreldre likevel ikke opplever at de blir hørt, må skoleeier og skoler få tydeligere forpliktelser, sier Djupedal til Utdanning.

Psykososialt skolemiljø og digital mobbing var temaet for en konferanse i Oslo 18. september. Konferansen ble arrangert av utvalget som skal foreslå tiltak for å redusere mobbing i skolen. Utvalget ledes av tidligere kunnskapsminister Øystein Djupedal.

– Elevenes rettssikkerhet er ikke godt nok iva-retatt med dagens lovverk. Derfor trenger vi et ris bak speilet. Utvalget vurderer nå hvordan vi skal innføre det, sa Djupedal.

Barneombud Anne Lindboe foreslår blant annet et akutt-team som kan rykke ut til skolene.

– Altfor ofte får vi i Barneombudet tilbakemel-ding fra barn og unge som tror de selv er ansvar-lige for å stoppe mobbingen. Elever som opplever mobbing må ha noen voksne de kan gå til, sa hun.

Hun foreslår blant annet et akutt-team som kan rykke ut til skolene.

Hvilke konkrete forpliktelser utvalget foreslår, er ennå ikke vedtatt. Økonomiske sanksjoner vurde-res som mulighet.

– Involver foreldreAbah Aden fra Foreldreutvalget for grunnskolen sa at det er viktig å involvere foreldre.

– Foreldre må fi nne ut av hva barna gjør på nett, sa Aden.

– Selv truet jeg med å slette barnas profi ler der-som de ikke fortalte meg hva de gjør på Facebook og Instagram og andre sosiale medier, sa hun.

Hun ba også foreldre og lærere følge med på bar-nas følelsesmessige reaksjoner på meldinger de får tilsendt, enten på sosiale medier eller mobiltelefon.

Aden mener det kan bidra til å avdekke mobbing i en tidlig fase.

Elevorganisasjonen vil ha egne rådgiverstillinger som ivaretar det psykososiale skolemiljøet og en bedre skolehelsetjeneste. Det sa Aina Nilsen, sen-tralstyremedlem i Elevorganisasjonen.

Innvandreres situasjon i skolen ble også berørt. Forsker Hildegunn Fandrem har avdekket at elever med innvandrerbakgrunn oftere er utsatt for mob-bing enn andre elever.

Gode relasjoner er vesentlig Det som først og fremst kan forebygge mobbing, er gode relasjoner mellom elever og et godt psy-kososialt miljø på skolen. Lærere må legge til rette for mestringsoppgaver og elever må få medinn-

fl ytelse. Det hevder forskerne Sigrun Ertesvåg og Edvin Bru fra Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning.

– De største problemene med mobbeforskningen er at den i stor grad er basert på selvrapportering. Derfor er kriteriene ofte subjektive, sa Sølvi Lille-jord, leder for Kunnskapssenteret for utdanning.

Senteret har samlet 417 forskningsrapporter om mobbing. De har også sett på hvilke forskningsmil-jøer som samarbeider nasjonalt og internasjonalt.

Skoler med mye mobbing kjennetegnes av svak ledelse, lite samarbeid mellom lærerne og lærere som mangler autoritet i klasserommet. Forsknin-gen viser at dagens unge har mindre toleranse for hva de oppfatter som mobbing.

Mobbing

Djupedal vil endre loven

Ap åpner for å beholde kontantstøtten

Arbeiderpartiet åpner nå for å beholde kontantstøtten, i alle fall for de minste barna.– Hvis vi skal være et parti med tiden, må vi lytte til familiene og forstå det de står i, sier partileder Jonas Gahr Støre til NRK.

Aktuelt

Voksne bagatelliserer elevers opplevelse av mobbing, viser forskning. En lovendring må til for å ansvarliggjøre de voksne, mener Øystein Djupedal.

– Elevenes rettssikkerhet er ikke godt nok ivaretatt med dagens lovverk. Derfor trenger vi et ris bak speilet. Utvalget vurderer nå hvordan vi skal innføre det, sa Øystein Djupedal, leder for utvalget for å redusere mobbing i skolen.

U16004-5.indd 4 26.09.14 13.59

TEKST Kirsten Ropeid | [email protected]

Prorektor Ivar Selmer-Olsen seier til Utdanning av dei ventar svar på søknaden frå Nokut, institu-sjonen som har til oppgåve å sikre kvalitet i høgare utdanning, før årsskiftet. Er svaret positivt, vil det likevel vere usikkert om dei kan starte opp mas-terstudiet hausten 2015. Men frå 2016 vil dei heilt sikkert vere i gong.

Søknad om kunstfag-masterMedan dei ventar på svar, skriv dei på ein søknad om å få starte eit masterstudium i kunstfag for barnehagelærarar, fortel Selmer-Olsen.

– Tror de det vil melde seg mange søkjarar til master-studiet?

– Vi må jo tru det. Dette vil bli den einaste mas-

terutdanning i leiing som er retta heilt og fullt mot barnehage, seier Selmer-Olsen.

– Stadig fleire med mastergradHøgskolen tilbyr allereie barnehagestyrarar ei etterutdanning i barnehageleiing som gjer 30 stu-diepoeng. Dette tar dei ved sida av jobben. Det nye studiet vil gi 120 studiepoeng.

– Difor har vi røynsle i å undervise i emnet. Dessutan har vi nå eit forskingsprosjekt om bar-nehageleiing. Så både når det gjeld undervisning og forsking, ligg vi godt an, seier Selmer Olsen.

– Det blir stadig fleire barnehagelærarar med mastergrad. Da er det naturlege at styrarane føl-gjer med. I større perspektiv vil dette vere viktig for heile profesjonen, held han fram.

Dronning Mauds Minne Høgskolen tilbyr alle-reie masterutdanning i barnehagepedagogikk og spesialpedagogikk i samarbeid med Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), universitetet i Trondheim.

– Masterstudiet i leiing blir det første masterstu-die vårt heilt på eigen kjøl, seier Ivar Selmer-Olsen.


Mobbing Høgre utdanning

Djupedal vil endre loven

Vil ha master i barnehageleiing

Det blir ikke streik i barnehagene

Utdanningsforbundet og Private Barnehagers Landsforbund (PBL) er blitt enige om årets lønnsoppgjør etter mekling på overtid og streiken uteblir dermed. Avtalen skal nå sendes ut på uravstemning blant Utdannings- forbundets medlemmer på PBL-området. ifølge NRK.

Ungdom usynlige i nyhetsmediene

Ungdom i alderen 15-19 år er så godt som usynlige i nyhetsmediene. Det er et av hovedfunnene i en fersk medieanalyse i regi av «Hvor har du det fra?» – Kampanjen for journalistikken, ifølge en pressemelding fra kampanjen.

Dronning Mauds Minne Høg-skolen har søkt om å få starte masterstudium i barnehage-leiing.

Bakgrunn

> Tall fra Elevundersøkelsen for 2013 viser en nedgang i andelen elever som oppgir at de blir mobbet to eller tre ganger i måne-den fra 6,8 prosent i 2012 til 4,2 prosent i 2013.

> I Elevundersøkelsen for 2013 ble det for første gang laget et skille mellom ulike typer mobbing. Nesten 11 prosent av elev-ene oppgir at de er blitt gjort narr av eller er blitt ertet to til tre ganger i måneden eller mer. Rundt 8 prosent av elevene sier de opplever å bli holdt utenfor, spredt løg-ner om, eller får negative kommentarer om utseendet.

> I Medietilsynets undersøkelse, som ble offentliggjort tidligere i år, oppgir 65.000 barn og unge at de blir utsatt for digital mobbing.

> HOLD DEG OPPDATERT PÅ UTDANNINGSNYTT.NO

Digital mobbingKunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen er opptatt av digital mobbing, som han mener voksne må ta alvorlig: – Før kunne man tross alt trekke seg fysisk unna mobbing. I dag kan et menneske mobbes 24 timer i døgnet på sosiale medier, sa Røe Isaksen under konferansen.

Djupedal lover at utvalget skal lytte til forskere og arbeide kunnskapsbasert. Utvalget skal levere sin innstilling i mars.

Forskerne pekte på viktigheten av god ledelse både hos skoleeiere, på skolen og i klassen. Utval-get lover å foreslå tiltak som skal gjøre både sko-leeier, skoleledere og lærere tryggere i sine roller.

Masterstudiet i leiing blir det første masterstudiet til Dronning Mauds Minne Høgskolen heilt på eigen kjøl. ARKIVFOTO PAAL M. SVENDSEN

U16004-5.indd 5 26.09.14 13.59


Sverige

Boko Haram anklages for blodig angrep på lærerskole

Studenter og ansatte fl yktet i panikk da væpnede menn stormet en lærerskole i byen Kano i Nigeria. Minst 13 personer ble drept og 34 såret, ifølge politiet. Politiet mistenker at angriperne tilhører den ytterliggående islamistiske gruppa Boko Haram, melder NTB.

Aktuelt

TEKST OG FOTO Marianne Ruud | [email protected]

Å høyne læreryrkets status, øke kvaliteten i lærerutdanningen og innføre rett til leksehjelp var blant Socialdemokraternas valgløfter. De vil investere minst 2 milliarder kroner i mindre klas-ser fra førskolen til 3. trinn. De lover økt lærer-tetthet og å satse på tidlig innsats, samt 1000 fl ere spesiallærere og spesialpedagoger i skolen. Elever som ikke har nådd læringsmålene for 6.-9. trinn, skal få følge sommerskole i opptil fi re uker. Sven-ske elever har hatt obligatorisk niårig grunnskole i over 50 år. Nå vil Socialdemokraterna også ha obligatorisk videregående skole.

OpplæringskontrakterArbeidsledigheten for svenske ungdommer som ikke har fullført videregående skole, er mer enn dobbelt så høy som for dem som har fullført høg-skole- eller universitetsutdanning. Derfor vil Soci-aldemokraterna innføre en opplæringskontrakt for unge under 25 år, som mangler slutteksamen fra videregående. I kontrakten heter det at den unge arbeidsledige skal få en individuelt tilpasset opplæringsplan som tilsvarer pensum på videre-gående skole. Noen vil også bli tilbudt voksenopp-læring eller høyskole på heltid.

Löfven vil satse på skolenSveriges kommende statsmi-nister, Stefan Löfven, har lovet å satse i alt 3,5 milliarder svenske kroner på skolen.

Socialdemokraternas leder Stefan Löfven feirer valgseieren med kona Ulla og venner på restaurant Hubertus i Stock-holm. Nå venter hverdagen, ikke minst å holde de mange valgløftene. FOTO LOTTE FERNVALL, AFTONBLADET / SCANPIX

Kulturdepartementet og utdanningsdeparte-mentet blir slått saman i den nye svenske regje-ringa, spår svenske analytikarar.

– Eg gjettar at Gustav Fridolin blir minister for eit departement slått saman av Utdanningsde-partementet og Kulturdepartementet, sa Mats Söderlund, leiar for Samarbeidsnemnda for

kunstnarlege og litterære yrkesutøvarar, nyleg til avisa Dagens Nyheter.

Gustav Fridolin representerer Miljöpartiet i Riksdagen. Han er folkehøgskolelærar og har vore aktiv i både Lärarförbundet och Svenska folkhögskolans lärarförbund.

– Fridolin har engasjert seg i både kulturspørsmål og utdanningsspørsmål, seier Söderlund til avisa.

Også tidlegare kulturminister for Sosialdemo-kratene, Bengt Göransson, trur, eller i alle fall vonar, at det blir ein departementsfusjon.

– Eg meiner det var ei ulukke at vi delte utdan-ningsdepartementet i to og oppretta eit eige kul-turdepartement i 1994. I den augneblinken var skolen utan kultur og redusert til berre ein utdan-ningsinstitusjon, seier han.

Mogleg samanslåing av kultur og utdanning

Dyktige og engasjerte lærereSocialdemokraterna vil gi lærerne rett til kompe-tanseutvikling, tid til å drive med, og utvikle, egen undervisning og mulighet til karriereutvikling. Socialdemokraterna danner sannsynligvis regje-ring i Sverige etter valget 14. september, men par-tiet vil ikke samarbeide med innvandringskritiske Sverigedemokraterna. Derimot åpner de for et samarbeid med andre borgerlige partier.

De rødgrønne partiene Socialdemokraterna, Miljöpartiet og Vänsterpartiet fi kk til sammen 43,7 prosent av stemmene. I Sverige spår mediene at Löfven kommer til å danne regjering sammen med Miljöpartiet og med støtte fra Vänsterpartiet. Miljöpartiet har lovet 3,75 milliarder til skolen til blant annet økt lærerlønn.

U16006-7.indd 6 26.09.14 12.28


TEKST Jørgen Jelstad | [email protected]

Høsten 2013 ble det innført en ny barnehagelærer-utdanning som blant annet prioriterer mer under-visning i ledelse.

Trondheim: Ledelse skal stå sentralt – Gjennom en evaluering av for noen år siden fikk man bekreftet det man trodde, nemlig at de

nyutdannede førskolelærerne syntes de hadde for lite kompetanse i ledelse, skriver Hans-Jørgen Leksen i en e-post til Utdanning. Han er rektor ved Dronning Mauds Minne Høgskole i Trondheim (DMMH).

Han sier de derfor har styrket undervisningen i ledelse i barnehagelærerutdanningen. I tredje stu-dieår er det blant annet 15 studiepoeng i «Ledelse, samarbeid og utviklingsarbeid». Det er imidlertid begrenset hvor mye en bachelorutdanning kan inneholde, og Leksen viser til at de tilbyr master-programmer i ledelse.

Han mener at ledelse er noe som også må læres gjennom praksis i yrkeslivet, men at utdanningen skal gjøre sitt for å forberede studentene.

– Vi er i ferd med å utvikle en profil hvor ledelse står sentralt, skriver Leksen.

Agder: Skal være lederutdanning– Mitt inntrykk er at mange ikke er forberedt på at de også skal lede personalet, og at de strever med dette når de kommer ut i yrket, skriver Ingeborg

Eidsvoll Fredwall, studieleder for barnehagelæ-rerutdanning ved Universitetet i Agder, i en e-post til Utdanning.

Hun sier ledelse er et gjennomgående tema i den nye barnehagelærerutdanningen, hvor studentene også får ledelsesutfordringer i praksisperiodene.

– Intensjonene i den nye barnehagelærerutdan-ningen er jo nettopp at den skal være en lederut-danning, skriver Fredwall.

Oslo og Akershus: Har endret oppleggetPå Institutt for barnehagelærerutdanning ved Høgskolen i Oslo og Akershus sier instituttleder Mette Tollefsrud at ledelse er styrket i den nye bar-nehagelærerutdanningen gjennom egne emner og som gjennomgående tema.

Det gjenstår å se hvilke tilbakemeldinger de nyutdannede gir etter endt utdanning. De første studentene i den nye utdanningen er ferdige høsten 2016, skriver Tollefsrud i en e-post til Utdanning.

Barnehagelærerutdanning

Ikke helt forberedt på lederrollen

Stor mottakelse for nye Oslo-lærere

Nylig var alle nye lærere i Oslo og deres rektorer bedt til mottakelse i Oslo rådhus. Byen er eget tariffområde og kom til enighet med lærerne om en ny tariff- og arbeidstidsavtale allerede i mai i år.

Kunnskapsministeren: Mye å gjøre etter lærerstreiken

Nylig møtte kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) partene i lærerkon-flikten for å diskutere norsk skoles framtid. – Alle er interessert i å bygge en kunnskapsskole. Det er tillit å bygge på, men vi har mye å gjøre, sier Isaksen til NTB etter møtet.

Forskning har vist at ny-utdannede barnehagelærere opplever et stort gap mellom lederkompetansen fra utdan-ningen og kravene de møter i yrket. Utdanningsinstitu-sjonene prøver imidlertid å skjerpe seg.

Som nyutdannet 26-åring fikk Katrine Arvesen leder-ansvar for tre assistenter. – Utdanningen hadde ikke helt forberedt meg på det ansvaret, sier Arvesen, som er pedagogisk leder i Foss barnehage i Lier i Buskerud. Her med styrer Karianne Viken (t.h.). FOTO ERIK M. SUNDT

> Les mer om de unge lederne i barnehagen i hovedsaken i Utdanning nr. 15.

U16006-7.indd 7 26.09.14 12.28


TEKST Kari Oliv Vedvik | [email protected]

Når lærerutdanningen blir en femåring master-grad fra og med høsten 2017, vil fl ere institusjoner som tilbyr lærerutdanning slite med å oppfylle kra-vene som stilles til en masterutdanning.

– Blir noen nedlagt?– Flere tilbydere vil få problemer med å tilby

selvstendige mastere. Campusene kan jo bestå, selv om det fusjoneres. Andre tilbydere sier at de kan heve kompetansen til ønsket nivå for å møte kravene til førstekompetanse som kreves for å tilby mastergrad, sier Røe Isaksen til Utdanning.

– Kommer du til å ha en gjennomgang av kompetansen blant dem som utdanner lærere?

– Nei, vi har ikke selvstendige planer om noe slikt. Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen godkjenner alle institusjoner som tilbyr høyere utdanning.

Statsråden har den siste tiden besøkt nesten alle off entlige utdanningsinstitusjoner som utdanner lærere.

Praktisk pedagogisk utdanning i endringKunnskapsministeren varsler også en gjennom-gang av praktisk pedagogisk utdanning (PPU). Han har ikke konkludert, men sier til Utdanning at han vil se på hvordan studiet kan bli mer rele-vant og praksisnært.

– Kritikken mot PPU har handlet om studiets innhold. Jeg ønsker også å se på om det skal være mulig å begynne å jobbe i skolen for så å ta PPU etterhvert, i større grad enn i dag.

Nærmere praksisfeltetEn spørreundersøkelse blant studenter og nyut-dannete kandidater fra PPU har dannet grunnlag for en off entlig utredning.

– Svarandelen var helt nede i tre prosent ved noen stu-diesteder. Hvor sikre er da tallene som viser misnøye med PPU?

– Det har vært fl ere debatter om PPU og innhol-det i studiet. Denne rapporten er med på å under-bygge de signalene, svarer statsråden.

Deltakerne i spørreundersøkelsen var mis-fornøyd med studiets relevans, og da især undervisningen i pedagogikk. I tillegg ønsket

deltakerne et mer praksisnært studium.

Vil høre på lærerutdannerne– Vi kommer til å ha en gjennomgang for å fi nne ut hvordan vi kan løfte studiet.

– Vil dere ha nasjonale retningslinjer for PPU?– Det har vi ikke diskutert ennå.– Kommer det endringer i forbindelse med PPU i regje-

ringens strategiplan?– Nei, det er noe vi jobber med på sikt.– Vil dere høre på hva de ulike studiestedene som tilbyr

studiet har å si?– Det vil være helt naturlig, sier kunnskaps-

ministeren.

Lærerutdanning

Isaksen er åpen for fusjon

Får egne Nav-kontorer på videregående skoler

Tre videregående skoler i Vest-Agder har fått eget Nav-kontor på skolen som en del av et prøve-prosjekt for å hindre at elever dropper ut. En veileder fra Nav er daglig på skolen, deltar i møter og har jevnlige samtaler med de utsatte elevene, melder NRK.

Aktuelt

– Å bevare lærerutdanningene som selvstendige enheter, er ikke noe mål. Flere sier selv at det vil være naturlig å fusjonere med andre, sier kunnskapsmi-nister Torbjørn Røe Isaksen.

Kravet om å tilby master-grad fra høsten 2017 kan føre til at studiesteder som tilbyr lærerutdanning, må slå seg sammen. ARKIVFOTO ERIK M. SUNDT

Utdanning får nytt trykkeri

Dette er den siste utgaven av Utdanning som blir trykket hos Aktietrykkeriet i Fetsund i Akershus.

De legger dessverre ned sin trykkerivirksomhet etter å ha holdt på i mange år. Vi takker for meget godt samarbeid gjennom snart 13 år!

Fra og med neste utgave trykkes Utdanning hos Sörmlands Grafi ska i Katrineholm i Sverige.

Det er et stort trykkeri som trykker mange av de svenske fagbladene og tidsskriftene. Vi ser fram til et godt samarbeid også med dem.

U16008-9.indd 8 26.09.14 12.29


Tiltak for fagleg sterke elevar blir presentert som eit satsingsområde for Oslo i det nye budsjettet.


Byrådet foreslår å etablere eit engelskspråkleg offentleg grunnskoletilbud ved Manglerud skole, basert på læreplanar utarbeidd av International Baccalaureate Organization (IBO). Tilbodet skal starte hausten 2016. Dette er likt prosjektet ved

privatskolen der kronprinsesse Ingrid Alexandra går. Vidare heiter det i budsjettpresentasjonen at Blindern

vidaregåande skole (vgs) er planlagt utvida med ungdoms-trinn frå 2019. Skolen har i dag IB-program på vidaregå-ande nivå og vil med ungdomstrinn frå 2019 få eit IB-tilbod der òg. Dessutan vil byrådet setje i gong forsøk med toårig studiespesialisering ved Hersleb vgs i 2015. Ved Foss vgs vil byrådet satse på særlege musikktalent, i tillegg til heilt nye tilbud i real- og helsefag ved Ullern vgs og i estetiske fag ved nye Edvard Munch vgs.

Oslo kommunes budsjett 2015

Oslo satsar på dei skoleflinke

Krefter i Høyre vil avvikle kontantstøtten i Oslo

Unge Høyre foreslår å gjennomføre en prøveordning med å avvikle kontantstøtten i Oslo. Håpet er at ordningen blir droppet i Oslo allerede neste år, skriver Klassekampen. Unge Høyre har nå sendt forslaget til programkomiteen i Oslo Høyre, melder NTB.

Åpne barnehager en støtte for familier som sliter

Det finnes omtrent 200 åpne barnehager i Norge, men de blir stadig færre. En ny studie viser at åpne barnehager kan være en støtte for foreldre som ikke snakker så godt norsk, er arbeidsløse eller uføretrygdede, ifølge forskning.no

Leder i Utdanningsforbundet Oslo, Terje Vilno, konsta-terer at Oslo kommune har kutta 74 millioner kroner i skolebudsjettet sammenlikna med i fjor.

Det gjør årets budsjett til et historisk dårlig budsjett, ifølge Vilno.

– Vi ser allerede nå at blant anna de store elevgruppene i Oslo-skolen er en utfordring for om Oslo-skolen når sine ambisjoner, sier Vilno til Utdanning.

Kutta til skole er mindre enn det som var venta.

– Det er naturligvis fint at kutta ikke er så store som frykta, men de er store nok til å gjøre dette til et historisk dårlig budsjett, sier Vilno.

– I budsjettet signaliserer byrådet en satsing på de skoleflinke. Er det lurt?

– Den biten har vi ikke fått sett særlig på ennå. Jeg opp-fatter satsinga på undervisning ut fra International Bacca-laureate som et tilbud til barn av utenlandske foreldre som er innom Oslo ei tid. At de får et kommunalt tilbud, synes jeg er greit.

Byrådets forslag til skole- og barnehagebudsjett i 2015 for Oslo er lagt fram. Det vedtas 11. desember. ARKIVFOTO ERIK M. SUNDT

– Skolebudsjettet i Oslo er historisk dårlig

Oslobarnehagene skal bli bedre for 70 millioner

Byrådet i Oslo vil bruke 70 mil-lioner på kvalitetsutvikling og 30 millioner på informasjons- og kommunikasjonsteknologi i barnehagene. Byråd Anniken Hauglie (H) trekker fram at det er ønskelig med bedre kvalitetsstyring, kvalitetsstan-darder og kompetanseheving av ansatte.

Kommunen vurderer også ferdighetsmål i norsk som barna skal nå før skolestart. Styrere skal få stipend for å ta nasjonal styrerutdanning, nyansatte assistenter får introduksopplegg, og det leg-ges til rette for at assistenter tar fagbrev.

Forskjellene i foreldrebetaling øker

Barnehage og aktivitetsskole blir litt billigere for dem med lavest inntekt. Kulturskolen blir dyrere for alle, hvis bud-sjettforslaget får gjennomslag.

Budsjettet gir fare for kutt i barnehagene

Bydelene i Oslo vil med Byrå-dets budsjettforslag få 190 millioner kroner mindre enn i fjor.

Leder i Utdanningsforbundet Oslo, Terje Vilno, sier det er usikkert hvordan kutta slår ut for barnehagene. Det blir først tydelig når bydelene har laga sine budsjett.

– Før har vi sett at de kutter i ledelse og i fagsentrene, sier han.

U16008-9.indd 9 26.09.14 12.29


Aktuelt navn

Er det noe som har overrasket deg i ditt møte med de 30 kunnskapsmiljøene?Noe jeg vil trekke frem, som jeg riktignok ikke er overrasket over, men mer imponert av, er alt enga-sjementet, nytenkningen og ønsker alle lærerne jeg møter har til det beste for elevene og vår felles fremtid. Noe overraskende er det hvor stor ulikhet det er når det gjelder bruk av IKT i opplæringen. Hva er bra med norsk utdanning og forskning?At kunnskapen er tilgjengelig for alle, at vi har visjoner på vegne av alle og at vi kombinerer det med å være verdensledende innenfor en rekke forskningsområder. Det er ingen motsetning mel-lom bredde og satsing, tvert imot. Hva kunne vært bedre?Overgangene. Det er der vi som samfunn og men-nesker er mest sårbare. Mellom skoleleddene, mel-lom skole og yrkesliv, fra forskning til iverksetting. Også er det avgjørende for fremtiden å løse frafalls-gåten, for den enkelte og fellesskapet. Skillet mel-lom kunnskap og kompetanse må viskes ut og vår nasjonale kronjuvel; yrkesfagelevene, fortjener en solid satsing. Hvilken kjent person ville du hatt som lærer?Jeg har studert under Frank Aarebrot og fikk opp-fylt det ønsket. Hvem ville du gitt straffelekse?Kunnskapsministeren. Skolen kan ikke være det eneste stedet i samfunnet der teknologiutvikling ikke ønskes velkommen.

Du får holde en undervisningstime for den norske befolkning. Hva handler timen om?Tillit. At vi stoler på hverandre er en av de viktig-ste faktorene for velferd og økonomisk vekst og et av det fineste og skjøreste trekkene ved det norske samfunn. Hva gjør du for å få utløp for frustrasjon?Løper. Hvem er din favorittpolitiker?Einar Førde. Hva er ditt bidrag i kampen for å redde verden?Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre noe. Jeg forsøker å bruke politikken og er veldig engasjert i et demokratibyggingsprosjekt for kvinner i oppo-sisjonen i Egypt. Og til hverdags tenker jeg over hvilke produkter jeg legger i handlekurven. Hva har du tvitret om denne uka?Alt fra skole og teknologiutvikling til mangel på likestilling i musikkbransjen. Hvilke tvangshandlinger har du?Det er en lidelse jeg heldigvis har sluppet unna.

Jette Christensen (31)

Hvem Stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet, fra Hordaland.

AktuellLeder kunnskaps-utvalget i Arbeider-partiet, har besøkt 30 kunnskapsmiljø, skal besøke 20 til.Et navn som nevnes i forbindelse med nestlederspørsmålet i partiet.

– Det fineste og skjøreste er tillit

«Til hverdags tenker jeg over hvilke produkter

jeg legger i handlekurven.»

Yrkesfagelevene er nasjonens kronjuveler, mener Jette Christensen. Hun leder Arbeiderpartiets kunnskapsutvalg, som skal legge fram sin rapport i desember.

TEKST Kari Oliv Vedvik | [email protected] FOTO Stortinget

U16010aktuelt navn.indd 10 26.09.14 13.15

Pilkonferansen 2014Trondheim, 27. - 28. november 2014

Nasjonal konferanse om lærerutdanning i Trondheim

Praksisnær og forskningsbasert lærerutdanning– ideal og virkelighet

Vel møtt til konferanse i Trondheim, 27. og 28. november!

Lærerutdanning er et høyt prioritert område, både i Norge og internasjonalt. Felles utfordringer på tvers av landegrensene er å utvikle en lærerutdanning som både er praksisnær og forskningsbasert.

Det nasjonale PIL-prosjektet ble initiert av Kunnskapsdepartementet i 2007. I løpet av tre år utviklet syv ulike lærerutdanningsinstitusjoner nye praksismodeller. Styringsgruppen for PIL ønsker nå å invitere til en konferanse, der søkelyset delvis rettes mot effekten av prosjektet: Hvilke langsiktige resultater er synlige etter PIL-satsingen, og hva kan vi lære av disse?

I tillegg ønsker styringsgruppen gjennom denne konferansen å diskutere hvordan Norge i bredere forstand kan utvikle en lærerutdanning som både er praksisnær og forskningsbasert. Vi vil legge vekt på internasjonale trender og erfaringer, på forskningsresultater og på politiske prioriteringer.

Konferansen i Trondheim vil – i tillegg til de syv PIL-prosjektene – omfatte foredrag og presentasjoner fra forskning, skole og politikk, nasjonalt og internasjonalt. Blant annet vil politisk ledelse i Kunnska-psdepartementet orientere om regjeringens videre arbeid med norsk lærerutdanning.

På konferansen ønsker vi å samle lærerutdannere, forskere, lærere, skoleledere, organisasjonsrepre-sentanter og politikere, til to dagers faglig utvikling.

Konferansedeltakelse inklusive lunsj torsdag/fredag og festmiddag torsdag er gratis, men overnatting må deltakerne bekoste selv. Påmelding til konferansen og reservasjon av hotellrom skjer via konferansens nettside.

Professor Elaine Munthe

Statssekretær iKD, Bjørn Haugstad

Rektor Lars Petter Eggesbø

Research ManagerPeter Gray

Professor Kåre Heggen

Forsker Øystein Gilje

Blant foredragsholderne:

Professor Jens Rasmussen

Rektor Petter Aasen

Program og påmelding:

www.pilkonferansen2014.no

U16011annonse.indd 11 26.09.14 11.03


Rømme lærerneHovedsaken

U16012-17.indd 12 24.09.14 15.21


Rømme lærerneDe var lærere, men valgte av ulike årsaker å forlate yrket. Men i hjertene sine er de fortsatt lærere og snakker varmt om tidligere kollegaer, elever og barn.

U16012-17.indd 13 24.09.14 15.21


Lærernesom gikkMange som forlater læreryrket, bærer med seg et savn videre: Savnet etter det faglige, elevene og det å kunne utgjøre en forskjell er med de fl este lenge etterpå.TEKST Kari Oliv Vedvik | [email protected] Egil Nyhus

Lærerutdannete i andre yrker

Om lag 45.000 årsverk ble utført av personer med lærerutdanning i andre sektorer enn skole i 2010. I skolen, fra grunnskole til høyere utdan-ning, ble det utført om lag 100.000 årsverk.

5300 årsverk ble utført av ansatte med barne-hagelærerutdanning utenfor skoler og barne-hager i 2010.

I barnehagene utførte det pedagogiske perso-nellet rundt 25.000 årsverk.I 2025 vil skoleverket mangle mellom 31.000 og 38.000 lærere, mens mangelen på barnehage-lærere vil være mellom 10.000 og 16.000. (Alle tallene over er fra Statistisk sentralbyrå.)

Ansatte tilsvarende 1639 årsverk oppfyller ikke kompetansekravet i grunnskolen i skole-året 2013/2014. Totalt er det 50.635 årsverk i grunnskolen, viser tall fra Grunnskolens informasjonssystem.

HovedsakenLÆRERFRAFALL

Med matematikk og naturfag i fagkretsen er Nils Ingvar Egeland en lærer skoleverket skriker etter. Men den unge mannen orket ikke byråkratiseringen og fant seg et friere yrke.

Nils Ingvar Egeland har valgt en hverdag som er bedre betalt og en turnus som også gir han frihet til å gjøre andre ting.

– Jeg får ikke brukt meg faglig, og utdannelsen min er ikke mye verdt her jeg står og renser nøter eller fôrer fi sk. Det som er fl ott, er at jeg får være ute, jeg får skikkelig betalt og slipper å fylle ut endeløse rapporter som nesten ingen leser, sier den unge mannen, som gikk ut fra lærerskolen i � or.

Med en mor som var lærer, skulle en tro at Egeland visste hva han gikk til da han startet på lærerutdanningen.

– Min mor var såpass eff ektiv og dreven at jeg ikke la merke til at hun brukte tid hjemme til skoleaktiviteter.

– Hva er bra med skolen?– Jeg trivdes veldig bra i praksisperiodene. Da mer-ket vi lite til byråkratiseringen. Det var veldig gøy. Jeg liker spesielt godt uteskole og alternative opp-legg. Det var moro når en så at en lyktes. Den peri-oden jeg hadde et vikariat, var det undervisningen og det å jobbe med elevene som var lystbetont.

– Hva kunne vært annerledes?– Det må jobbes med holdningene. Jeg hører så ofte, når det er snakk om lærere, at de bare syter til tross for at de bare har fri. Anseelsen til lærer-yrket må høynes, i alle lag i samfunnet. Det må komme fra toppen.

Nils Ingvar Egeland (26), FlekkefjordLærer i kun noen månederNå driftstekniker på lakseoppdrett og fangstmann på våren

En ny stim

– Kommer du til å undervise igjen? – Jeg håper det. Å jobbe med mennesker er bedre enn å jobbe med fi sk. Det er gøy å undervise og planlegge opplegg. Kunne jeg ha valgt, ville jeg ha hatt ansvaret for gutter på ungdomstrinnet som trenger spesiell oppfølging. Jeg er utdannet lærer, ikke byråkrat. Skal jeg være lærer, så må jeg få lov til å være det og ingenting annet.

Egeland har tenkt å melde seg som lærervikar for å holde kunnskapene ved like og få undervist igjen. I tillegg har han begynt på ny utdanning.

– Jeg har begynt på akvakultur, betalt av arbeidsgiver. Selv om jeg bare hadde en kort kar-rière som lærer, var det å få være med elevene noe jeg minnes med glede. For ikke så lenge siden fi kk jeg en klem av en tidligere elev. Det var veldig stas.

U16012-17.indd 14 24.09.14 15.21


En ny portFor ti år siden gikk førskolelærer Mona Elverum ut i svangerskaps-permisjon og forlot jobben i barne-hagen. I dag er hun miljøterapeut i en bolig for psykisk utviklingshemmete.

Med fire barn hjemme ble det å ta seg av andres barn i tillegg til sine egne, en for tøff hverdag.

– Det ble litt for mye. Etter hvert begynte jeg som helgevikar i omsorgsbolig. I dag har jeg en 65 prosent nattestilling. Jeg jobber ti nattevakter i måneden og tjener like mye som jeg ville ha gjort i en 90 prosent stilling som førskolelærer.

Elverum går turnus og jobber dermed hver tredje helg. I boligen der hun jobber, er det noen på jobb døgnet rundt, året rundt. Det vil si at noen må være på jobb også alle høytider.

– Det går helt fint. Vi har en meget dyktig leder som setter fornøyde ansatte høyt. Det får hun når vi for eksempel får jobbe når det passer oss best, og får fri når vi ønsker det. Dette kalles: Ønske-turnus, og den blir flittig brukt i hele enheten. Da kan vi jobbe inn, for så å få fri i lengre perioder. Og akkurat nå passer dette meg helt perfekt. Jeg har overskudd til mer og føler at jeg strekker til både på jobb og hjemme.

– Får du brukt utdannelsen din?– I og med at jeg er nattevakt, treffer jeg bare bru-kerne om morgenen. Da sier det seg selv at jeg ikke får brukt mine pedagogiske egenskaper noe særlig. Jeg gikk i dagturnus en periode, da følte jeg at jeg kunne benytte kunnskap jeg har i langt større grad. Ellers bidrar jeg på møter, deler erfaringer og kan gi råd til kollegaer.

– Kunne noe ha vært bedre i barnehagen?– Det var en del trange garderober som gjorde det fysisk tungt, men jeg tror mye er rettet opp. Ofte er det bare enkle grep som skal til for å lette hver-dagen i barnehagen.

Den ubundne tiden en har til forberedelser og planlegging, var vanskelig å skjerme, minnes Elverum.

– Kommer du til å jobbe i barnehage igjen?– Kanskje en gang i fremtiden. Ennå har vi en litt for hektisk hverdag her hjemme, men jeg savner det å få brukt meg faglig. Jeg har en venninnegjeng der alle er utdannete førskolelærere, og vi møtes med ujevne mellomrom. Etter en kveld sammen med dem, der vi alltid diskuterer faglige spørsmål, kjenner jeg at det hadde vært godt å få benyttet meg av kunnskapen min.

Mona Elverum (44), StjørdalFørskolelærer i ti årNå miljøterapeut i bolig

Allerede mens han gikk på videregående skole, tok Tom Forsmo vikartimer som lærer. Det fort-satte han med gjennom hele lærerstudiet.

– Jeg har alltid vært levende opptatt av læring, og jeg sluttet ikke fordi jeg var lei av skolen. Jeg har aldri opplevd skolen som en dårlig arbeidsplass. Hadde jeg ikke brent for ideen min og følt at jeg måtte begynne som gründer, hadde jeg fortsatt vært der, sier Forsmo.

For to år siden virkeliggjorde han drømmen sin og begynte for seg selv. Han startet et abonne-mentsbasert læringsnettverk for deling av kunn-skap, arbeidsmetoder og læringsressurser i skolen.

– Ved de skolene jeg har jobbet, har det vært en god kultur for å dele kunnskap og undervis-ningsopplegg som fungerer. Der var det helt vanlig å gå og overvære undervisningstimene til kolle-gaer. En trenger ikke å finne opp kruttet selv hver gang, men dele opplegg som viser seg å gi godt læringsutbytte.

– Hva var bra i skolen?– På mine skoler hadde vi veldig godt arbeidsmiljø og lite sykefravær. Det hjelper på budsjettene. Jeg kan ikke komme på at det var gode ideer som ble stoppet fordi vi ikke hadde råd til det.

– Hva kunne vært bedre?– Enkelte kunne vært kjappere til å sette i gang tiltak der det var behov for det. Ja, det er krevende i starten å sette inn ekstra ressurser på elever som trenger det. Men gjør det likevel! Ofte virker det, og en trenger ikke bruke mer tid på å bekymre seg for den eleven.

Tom Forsmo (41), BodøLærer og inspektør i til sammen 13 årNå daglig leder i eget firma

Selv om Tom Forsmo har forlatt skolen som arbeidsgiver, er han der så ofte han kan. Gründeren har utviklet sin egen arbeidsplass.

En ny start

U16012-17.indd 15 24.09.14 15.21


Hovedsaken LÆRERFRAFALL

Etter nesten tre år i læreryrket hadde Hanne Kanten fått nok. Nå jobber hun beinhardt sju måneder i året og har fri de fem andre.

I barnehagen drømte hun om å bli arkeolog, men valgte å ta fire års høyere utdanning for å bli lærer. I dag driver hun Sarpsborg Marina sammen med sin mann Anders Kanten.

– Hvor lenge var du lærer?– Jeg hadde to årsvikariater i Oslo-skolen og jobbet nesten ett år i Sarpsborg før jeg gikk over til å være på marinaen på fulltid. Jeg sluttet rundt påsketider i år.

– Hvorfor sluttet du?– Læreryrket var ekstremt slitsomt. Undervis-ningstiden ble preget av at vi måtte hindre bråk og konflikter. Jeg ble sjokkert over oppførselen til enkelte barn. Mange foreldre manglet tillit til sko-len. Det var utmattende hele tiden å måtte gruble over hvordan man burde takle ulike situasjoner og det å føle at alt en gjør, blir evaluert av andre voksne til enhver tid.

Ekteparet Kanten var på utkikk etter en jobb der de kunne være sine egne sjefer.

– Vi satset alt på å få denne jobben og ble over-lykkelige da det gikk bra. Nå bor vi i en camping-vogn på marinaen sammen med katten vår og har ikke engang bil. Alle pengene vi tjener, skal gå til de fem månedene med ferie. En drømmesituasjon for oss.

– Hva var bra med skolen?– Forståelsen, humoren og samholdet lærerne imellom var veldig bra. Det skjer mye spennende og morsomt hver eneste dag. Friheten til å styre en del av arbeidsbyrden når det passet meg, var bra.

– Hva kunne vært bedre?– Det burde bli mer effektive sanksjoner mot elever som forstyrrer undervisningen. Det er belastende

Allerede i 1977 entret �idemann skolesystemet og ble idrettslærer ved Steinkjer gymnas, som det het den gang. Før det hadde hun også vært lærer-vikar i ett år ved Straumsnes barne- og ungdoms-skole.

– Etter to år på Steinkjer begynte jeg på vide-reutdanning, men vendte tilbake til skolen igjen i 1984 og ble i tre år.

– Hvorfor sluttet du?– Jeg vil ikke si at jeg «rømte» fra noe, men gikk til noe som der og da syntes mer interessant.

Anne �idemann har brukt årene etter lærer-gjerningen i jobber innen næringsliv og organisa-sjoner, som blant andre Norsk Industri og Energi Norge. I tillegg har hun blant annet vært president i Norges Friidrettsforbund.

– Hva var bra med skolen?– Elevene. Men det kan også være en belastning å være tilgjengelig så å si døgnet rundt. Jeg støtter lærernes kamp for frihet til å legge opp ubundet tid selv. Det er også tøft å være så tilgjengelig for elever og foreldre. Å være lærer er ikke bare en jobb, det er en tilstand.

– Kommer du til å undervise igjen?– Jeg tenker noen ganger på at jeg kanskje frem-deles skulle vært lærer. Noe av det flotteste jeg vet er å se tidligere elever lykkes. Jeg er på Facebook med svært mange av mine gamle elever og sen-der ofte en hilsen fra «gammellæreren» når jeg ser at de har gjort noe jeg liker. Kanskje det kan bli en spennende deltidsjobb når jeg om noen år blir pensjonist?

Anne Thidemann (61)Lærer i tre perioder, til sammen seks årCand.scient. med fagene sosiologi, pedagogikk og idrett (hovedfag)Nå bransjedirektør for trening i arbeidsgiver-organisasjonen Virke

FOTO VIRKE /CAROLINE ROKA

En ny arenaDrømmen var å bli lærer, men etter noen år i yrket fikk Anne �idemann andre spennende utfordringer. Opplæring og formidling går likevel som en rød tråd gjennom nesten alt hun har gjort.

En ny havn

U16012-17.indd 16 24.09.14 15.21


Arbeidstakere velger det beste tilbudetArbeidstakere som ikke synes det er attraktivt å jobbe der de er, begynner å se seg om etter noe annet. Det gjelder også lærere og barnehage-lærere, påpeker professor Torberg Falch.

Professor i samfunnsøkonomi ved Norges teknisk-natur-vitenskapelige universitet, Torberg Falch, har forsket på avgang fra læreryrket.

– Både norsk og internasjonal forskning viser at der det er krevende arbeidsforhold, er det stor utskifting. Lærere flytter til skoler som kan tilby høyere lønn og bedre arbeidsbetingelser, eller finner seg jobber utenfor skolen, sier Falch til Utdanning.

For å få lærere til å fortsette i yrket må flere forhold styr-kes. Forskeren beskriver lærerens roller som mer rigide og fastlåste enn i andre yrker.

– Frihet til å ta initiativer og utvikle egne ideer sammen med andre bør styrkes. Tillitsforholdet mellom lærere,

ledelse og kommune, og mellom lærere seg imellom, må bedres. Dessuten må lærerne få flere karrièremuligheter.

Torberg Falch mener mangelen på kvalifiserte lærere ikke har noe å gjøre med kapasiteten på lærerutdannin-gene.

– Skal det bli attraktivt å søke utdanningen, må også det å jobbe som lærer bli attraktivt. Hvordan en skal gjøre læreryrket mer attraktivt, er det ikke et enkelt svar på. Det må alle være med på, både fra arbeidsgiver- og arbeids-takersiden. Lønna er ikke spesielt svak forhold til andre i offentlig sektor med tilsvarende utdannelse og arbeids-byrde, sier Falch.

– Det er ingen som takker deg den dagen du stuper. Selv om det viste seg ikke å gå igjennom etter den før-ste uravstemningen, har jeg ingen tro på at det slutter her. Økt binding har jeg null tro på, det er definitivt ikke veien å gå, sier Steffensen.

– Hva bør gjøres for å få flere til å stå i yrket?– Det bør satses på lærere, og det må blant annet gjenspeiles i betydelig bedre lønn. I tillegg må arbeidsgiver gjøre sitt for at lærerne kan få tilbake tilliten og høyne respekten for lærer-yrket.

Når Steffensen tenker tilbake, kan han huske at han ofte prioriterte elevene også når han skulle hatt fri.

– Ett av mange eksempler var da vi brukte en hel frilørdag og flere kvelder på skolen for å gjennomføre et valgfagopplegg. Ikke fikk vi noe ekstra betalt, og ikke ventet vi det heller. Men det var før arbeidsgiver begynte med minuttelling, da var det lystbetont å finne på noe ekstra, sier pensjonisten.

Før han gikk av, begynte han gjerne dagen klokka halv sju. Mor-gentimene ble brukt til å forberede opplegg til mange timers undervis-ning.

– Før kunne jeg gå hjem og ta en

pause etter undervisningstimene, hvis vi ikke hadde møter eller sam-arbeidstid. Dette kunne jeg ikke etter at vi måtte være tilgjengelige fram til et visst tidspunkt. Da ble den siste klokketimen på jobb ofte brukt til å prøve å holde seg våken, uten at noen hadde bruk for meg, forteller Steffensen.

– Hva er bra med skolen?– Det er mye som er bra. I dag er vi kanskje litt mer bevisst på hvorfor vi gjør ting enn tidligere. Jeg lærte meg jo også etter hvert hva som fungerte og hva som ikke fungerte. En kan ikke gjøre alt en blir pålagt. Det er viktig at nyutdannete lærer seg å velge hva som er viktig å prioritere uten å slite seg helt ut.

– Kommer du til å undervise igjen?– Jeg elsker å undervise, og skulle jeg få abstinenser, kan jeg jo ta noen vikartimer. Da kan jeg gå hjem etter undervisningsøkta og slippe mange av ettermiddagsmøtene. Lærer vil jeg være til jeg går i grava. Det er den jobben som ligger mitt hjerte nær-mest.

John Steffensen (62) BergenLærer i 38 årNå ufrivillig pensjonist

Hanne Kanten (28) SarpsborgLærer i nesten tre årStyreleder på Sarps-borg Marina AS, med hovedansvaret for butikken, baren og kjøkkenet.

En ny hverdagHan ønsket å fortsette å undervise i ennå noen år, men da forslaget om ny arbeidstidsavtale ble presentert i mai, leverte John Steffensen sin oppsigelse.

ikke å gjøre noe, mens det å iverksette tiltak med møter og alt det innebærer, også er en belastning.

Så har vi jo de berømte tidstyvene med møter og kartlegging som sløser vekk dyrebar tid og krefter.

– Kommer du til å undervise en gang i framtiden?– Den jobben jeg har nå, ønsker jeg å beholde til jeg blir gammel. En skal aldri si aldri. Det er trygt å ha en solid utdannelse i bakhånd og vite at man alltid kan få seg jobb i fremtiden.

– Er det noe du savner fra din tid som lærer?– Etter alt det som har skjedd med KS og streiken, savner jeg ikke skolen. Jeg har fulgt nøye med via media og Facebook, og jeg priset meg lykkelig over at det ikke lenger angikk meg.

U16012-17.indd 17 24.09.14 15.21


Kort og godt

Internett

Helse

Barnehage

Vurdering

Voksenopplæring

Last ned Prøysen-inspirerte episoder I forbindelse med et Alf Prøysen-jubileum særlig rettet mot barn og unge skapes nå seks nedlastbare episoder om og med Alf Prøysens forunderlige verden. Målgruppen for podkasten er barn fra tre-fi reårsalderen til sju år. Hver episode blir på om lag 8-12 minutter. Podkasten skal kunne streames og lastes ned fra www.prøysenfest.no eller www.musikkogungdom.no/prøysenfest. Planlagt lansering er ca. 20. oktober, ifølge en presse-melding fra Tine V. Tyldum, prosjektleder i det nasjonale nettverksforumet Musikk og Ungdom.

«Ingen er utlært før han har lært å tie.»Arne Garborg, norsk forfatter (1851-1924)

Allerede ved utgangen av august hadde vel 85.000 gjester besøkt Norsk Maritimt Museum på Bygdøy i Oslo i år.

Det er mer enn det totale besøkstallet for hele 2013, melder museet i en pressemelding. Muse-umsdirektør Espen Wæhle sier det interaktive

opplevelsessenteret «Norge er havet» bidrar til interessen. Der får de besøkende blant annet oppleve norsk maritim næring gjennom fl ere installasjoner og spill. 26. september åpnet også utstillingen «Til sjøs!», som speiler hverdags-livet om bord i mer enn 1000 år av norsk sjø-fartshistorie.

Besøksrekord på Norsk Maritimt Museum

Sjøfartshistorie

Store helseforskjeller blant barna i Bergen

Svein Rambekk hedret som barnehageleder

Lav publiseringsaktivitet ved Høgskolen i Nesna

Ny generalsekretær i Voksenopplæringsforbundet

Bergen kommune har laget en geografi sk barne-helsestudie. Kosthold, tannhelse, røyking, søvn, psykisk helse, sosialt nettverk og fritidsaktivi-teter er emner i rapporten. – Loddefjord, Slette-bakken, Solheim, Flaktveit og Olsvik har større opphopning av utfordringer enn andre, sier helse-byråd Hilde Onarheim (H) til NRK.

Ved Høgskolen i Nesna er antall publikasjons-poeng per tilsatt i undervisnings- og forsker-stillinger bare to tredjedeler av gjennomsnittet for de statlige høgskolene, viser en vurdering fra Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning, ifølge nifu.no

Gro Holstad (bildet) over-tok 1. september som generalsekretær i Voksenopplærings-forbundet (Vofo). Hun har blant annet vært assiste-rende generalsekretær i Diabetesforbundet. Vofo arbeider for fl ere og bedre læringsmuligheter for voksne utenfor det formelle utdanningssystemet.

Svein Rambekk i Melkeveien barnehage på Heistad er hedret som Årets barnehageleder av PBL (Private Barnehagers Landsforbund), skriver Porsgrunns Dagblad. Prisen er på 25.000 kroner og går til «en spesielt dyktig leder i en av PBLs medlemsbarnehager».

FO

TO V

OKSE

NOPP

LÆRI

NGSF

ORBU

NDET

Norsk Maritimt Museum, tidligere Norsk Sjøfartsmuseum, feirer hundreårsjubileum i år. FOTO NORSK MARITIMT MUSEUM

U16018-19kort ut.indd 18 24.09.14 15.27


Ut i verden

Den største lærarorga-nisasjonen i Kirgisistan trugar med streik dersom ikkje lærarane kjem opp på gjennomsnittsløna i det sentralasiatiske landet i løpet av neste år.

Ifølgje forbundsleiaren Asylbek Toktogulov tener lærarar i gjennomsnitt rundt 920 kroner i måna-den, og i somme delar av landet ligg dei under det styresmaktene reknar som minimum ein kan leve av, om lag 650 kroner.

Gjennomsnittsløna i landet er om lag 1375 kroner, seier forbunds-leiaren ifølgje nyhende-byrådet AKI Press.

Langvarig lærarkonfl ikt er over

Kirgisistan Canada

Lærarane i den kanadiske delstaten British Columbia går attende til jobb etter å ha streika sidan slutten av mai. Ein ny avtale skal vonleg sette stopp for nesten 30 år med konfl ikt mellom lærarorganisasjonen og styresmaktene.

TEKST Harald F. Wollebæk | [email protected]

Forhandlingane mellom delstatsstyresmaktene og lærar-organisasjonen BC Teachers Federation enda med ein seksårig kollektiv avtale. Han inneber ein lønsauke på 7,25 prosent i løpet av denne perioden. Dessutan skal lærarane få 100 minutt til førebuing og etterarbeid i veka, og det er sett av 400 millionar kanadiske dollar til fl eire lærarstillingar, melder det kanadiske kringkastingsselskapet CBC.

Ifølgje nyhendebyrået Canadian Press har det dei siste 30 åra vore eit svært dårleg tilhøve mellom delstatsstyresmaktene og lærarorganisasjonen, med strid om mellom anna arbeidsvilkår, retten til sentrale avtalar og klassestorleik. Den nye avtalen vert derfor omtalt som historisk.

– No kan vi arbeide saman med dei aller viktigaste i utdan-ningssystemet, lærarane, i staden for å krangle og slåst heile tida, seier statsministeren i British Columbia, Christy Clark.

– Avtalen vil gje meir ressursar til elevane, sikre fl eire spesia-listar og lærarar og verne lærarane sine konstitusjonelle rettar, seier leiar Jim Iker i BC Teachers Federation til CBC.

Utsett skulestartOm lag 500.000 elevar og meir enn 40.000 lærarar har vore omfatta av streiken, som førte til at starten på skuleåret vart utsett. Lærarorganisasjonen har vorte kritisert av foreldre som meiner streiken har råka borna for hardt. Ved eit høve vart ei streikemarkering i byen Vancouver møtt av motdemonstrantar frå det eksil-kinesiske miljøet i byen med krav om at dei skulle komme seg attende på jobb, skriv den Hongkong-baserte avisa South China Morning Post.

Bestill undervisningsmateriell helt GRATIS!

kostnadsfrie undervisningsmateriell

✱ Ulike kilder – alt på et sted!✱ Oppdatert og aktuelt materiell!✱ Stort utvalg i forskjellige fag!

NÅ OVER

80MATERIELL

ELEVOPPGAVER / MILJØ OG KLIMA / SPILL / SEKSUALUNDERVISNING / BARNS RETTIGHETER / KNYTTET TIL KOMPETANSEMÅL

Lærarar kjempar for snittløn

Lærarorganisasjonen BC Teachers Federation sin leiar Jim Iker (til ven-stre) har stått i fronten for lærarstreiken i delstaten British Columbia i Canada. FOTO JONATHAN HAYWARD/AP/NTB SCANPIX

U16018-19kort ut.indd 19 24.09.14 15.27


Trud tar Turids lærdom med til StormenI oktober skal Trud Berg begynne i ny jobb, som leder for Stormen bibliotek i Bodø. Da blir ballasten fra favorittlæreren Turid Kårhus god å ha.

TEKST Birgit Røe Mathisen

Min favorittlærer

Hos Turid Kårhus fi kk Trud Berg tillit, frie tøyler og ansvar for fellesskapet. Det tar hun med seg i ny jobb som biblioteksleder.

– Entreprenørskap var ikke oppfunnet da jeg gikk på ungdomsskolen, men i ettertid ser jeg at det var det det var, sier den nye sjefen for Stormen bibliotek i Bodø.

Trud Berg snakker om årene på Romedal ung-domsskole i Stange i Hedmark. Dit kom hun i 1987, fra en liten barneskole med sju elever i klassen til en ungdomsskole med fem paralleller og mye aktivitet. Trud engasjerte seg tidlig i Operasjon Dagsverk og arbeid mot apartheid.

Elever med tusen baller i lufta – Skolen sydet av liv. Miljøet var kreativt og enga-sjert. Det var en ny hverdag for oss alle. Vi hadde mange ideer og fi kk teste ut det meste. Vi fi kk ansvar og ble sett for den vi var, forteller hun.

Og den fremste representanten for det, var Turid Kårhus Stengel, kontaktlærer for elevrådet og ansvarlig for Operasjon Dagsverk. Hun var også Truds gymnastikklærer. Berg husker Turid som en sprudlende glad, leken og faglig dyktig lærer.

– Vi hadde tusen baller i lufta, og Turid var jo ansvarlig for alt. Hun irettesatte oss mildt når det var nødvendig, samtidig som hun støttet oss. Vi fi kk tillit til å prøve og feile. Det lå et brennende samfunnsengasjement i bunnen hos oss alle. I ettertid ser jeg at vi fi kk enormt mye veiledning og støtte til å utvikle dette, forteller Berg.

Ingen begrensninger Turid Kårhus, som hun heter i dag, husker godt både Trud og medelevene.

– Jeg følte av og til at jeg løp litt etter dem, men de hadde et stort engasjement og var ressurssterke elever, sier hun.

Turid Kårhus arbeidet i 17 år ved Romedal ung-domsskole, før hun ble ansatt hos Fylkesmannen i Hedmark. I dag er hun stabsleder ved Høgskolen i Hedmark.

– Vi hadde en veldig tydelig kultur på skolen, der vi ga rom for engasjement og vekst. Fellesde-len av læreplanen sto sterkt. Vi var opptatt av at elevene skulle utvikle seg til å bli hele mennesker og bruke kompetansen sin bredt, ikke bare faglig utvikling, sier Kårhus.

For Trud Berg har samfunnsengasjementet vært

Eleven

Hvem Trud Berg (41). Påtrop-pende leder for nye Stormen bibliotek i Bodø. Elev ved Rome-dal ungdomsskole i Stange i Hedmark 1987-1989.FOTO BIRGIT RØE MATHISEN

Læreren

Hvem Turid Kårhus (58). Job-bet 18 år ved Romedal ungdomsskole, blant annet som kontakt-lærer for elevråd og ansvarlig for Operasjon Dagsverk. Nå stabs-leder ved Høgskolen i Hedmark.

Turid Kårhus karakteriserer Romedal ungdomsskole som en skole der de var opptatt av hele mennesket, og å gi elevene mulighet til å utvikle engasjement og kreativitet.FOTO PRIVAT

U16020-21 Favorittlærer.indd 20 25.09.14 08.28


Trud tar Turids lærdom med til Stormen

en viktig del av livet også etter ungdomsskolen. Hun var fylkesråd for utdanning i Nordland fylkes-kommune i fire år for Arbeiderpartiet, med ansvar for videregående skoler. Hun har også sittet mange år i Bodø bystyre. Årene på Romedal var viktige for hennes politiske virke.

– Sammen med Turid lærte jeg at vi ikke hadde noen begrensninger. Det har nok preget meg videre i livet, denne tanken om at alt er mulig hvis du virkelig har lyst. Vi fikk også god praktisk opplæring i elevrådsarbeid og forståelse for å jobbe for et fellesskap, sier hun.

Turid Kårhus er ikke overrasket over at Trud Berg ble politiker.

– Hun var ei jente med pågangsmot, handlekraft og vilje til å få det til. Hun var strukturert og modig og viste tydelig lederegenskaper. Og jeg tror nok skolen var med på å legge grunnlaget for det poli-tiske engasjementet, sier hun.

Apartheid for én dagEt av de sterkeste minnene Trud Berg har fra Rome-dal, er da det ble innført apartheid på skolen, i for-bindelse med Operasjon Dagsverk (OD). En morgen ble elevene delt i to da de kom på skolen; en liten elite og en stor masse, alt etter øyefarge og klær. Eliten fikk kaker og potetgull og masse privilegier. De andre fikk bare oppholde seg på en liten del av skolegården, og de måtte gi fra seg matpakka. I sto-refri ble det opprør.

– Det ga noen helt andre erfaringer enn bare å lese om apartheid. Vi fikk en bedre forståelse av hva som skjer med mennesker som blir undertrykt, sier Trud Berg.

– Dagen var godt planlagt. Hele skolen var med, minnes Kårhus.

Trud Berg jobbet også mye med å arrangere «OD-rock mot apartheid».

– Vi ringte og booka band, tegna plakat, ordna lys og lyd. Vi brukte mye tid, alt skjedde i skoletimene.

Hun tror fravær og telling av timer preger skolen sterkere i dag.

– Det er lett å drepe ungdommelig kreativitet

Trud Berg. Utsnitt fra skolebilde fra Romedal ungdomsskole 1986-89.

Turid Kårhus Stengel. Utsnitt fra skolebilde fra Romedal ungdomsskole.

– Jeg skal slippe ungdommene til og heller fiske dem opp igjen hvis de havner på for djupt vann. Jeg skal være litt Turid, sier Trud Berg om sin nye jobb som biblioteksleder. FOTO BIRGIT RØE MATHISEN

med rigide regler og negativ feedback. Selvsagt må alle elevene får den undervisningen de skal ha. Læring skjer likevel på så mange måter, ikke bare i ordinære timer.

Skal være litt TuridI oktober skal Trud Berg begynne i ny jobb, som leder for Stormen bibliotek i Bodø. Her blir ballasten fra Turid Kårhus viktig å ha med.

– I Stormen skal jeg være litt Turid, slippe ung-dommene til, ha is i magen, la dem få prøve seg og heller fiske dem opp igjen hvis de havner på for djupt vann, sier Trud Berg.

– Man kommer langt med å si ja heller enn nei, og stole på at ungdommen klarer det, sier Turid Kårhus.

U16020-21 Favorittlærer.indd 21 25.09.14 08.28


Intervju

U16022-25malkenes ulykke.indd 22 24.09.14 15.32


Lektorens oppgjør med Oslo-skolen

Simon Malkenes mener Oslo-skolens systemkrise bunner i:

l For mye makt på få hender og en toppledelse som ikke har kunnskap om pedagogikk og læring. Samtidig blir kritikk kneblet og lydighet fremelsket.

l Omforming av undervisning til noe instrumen-telt, hvor det eneste som teller, er testresultater. Undervisningen skal standardiseres etter en ledelsesbestemt mal for god undervisning som igjen skal gi gode testresultater.

l Organisering av skolen som et marked, hvor markedsmekanismer ligger til grunn for oppdragelse av barn og unge.

Forfatterens hovedkritikk av Oslo-skolen

Simon Malkenes ser på den siste streiken som symbolet på en dyp systemkrise i skolen. Nå gir han ut bok om livet bak fasaden i Oslo-skolen.

TEKST OG FOTO Jørgen Jelstad | [email protected]

– Noen må legge hodet på blokka, sier Malkenes.Han er langt nede i den andre store koppen med

kaffe på Evita espressobar i bydelen Grønland i Oslo. Han virker nokså ubekymret, til tross for at han har skrevet 200 sider ramsalt kritikk av egen arbeidsgiver i boka «Bak fasaden i Osloskolen». Lektoren har brukt to år på å formulere sitt opp-gjør med skolepolitikken i hovedstaden.

Elever = humankapital I boka kommer han med flere eksempler fra egen skolehverdag. Om én skoleleder som overkjører de tillitsvalgte og som endrer avtaletekster til sin for-del. Om et resultatfokus som fører til at lærerne på hans skole i matematikk har gitt karakteren 6 til alle som har over 75 prosent riktige svar, mens det andre steder i landet kreves mer enn 92 prosent riktige svar for å få toppkarakter. Om lærere som

pålegges ekstraoppgaver som vakt i styrkerommet og biblioteket, eller grilling for elevene.

Simon Malkenes føler seg mer og mer tvunget inn i noe han ikke lenger gjenkjenner som lærer-rollen.

– Fordi jeg kan, bør jeg skrive denne boka. Det har likevel vært et dilemma å kunne komme med kritikk basert på egne erfaringer, uten å risikere å miste jobben. Jeg har også et huslån å betale, sier Malkenes.

Han mener man er på vei mot et skolesystem som i stadig større grad ser på elevene som fremti-dige arbeidere som skal fremme økonomisk vekst, fremfor mennesker som skal utvikle seg. Elevene er redusert til humankapital.

– Lærerrollen er under angrep. Fra politisk hold, og fra en hel industri med læringsproduk-ter og tester som skal fange læreren i en instru- >



Reportasje

mentell læringsmetode, sier Malkenes.Diskusjonene om utdanningspolitikk er erstattet av en kamp

om medieregi, mener han.– Lærerne og fagforeningene kan ikke påvirke noe særlig

internt lenger. Oslo-skolen er blitt en merkevare som konkur-rerer med andre kommuner. Dermed går man bort fra en felles søken etter hva som er best for skolen, til en strategisk kommu-nikasjon. Den kritiske diskusjonen blir borte, og en ender opp med kun å drive reklame for skoleresultatene og skolemodellen i Oslo, sier Malkenes.

MerkevarebyggingVG avdekket i 2013 de mye omtalte rektorkontraktene i Oslo-skolen. Flere rektorer hevdet skoleresultater var knyttet til lønnsforhøyelser, mens Utdanningsetaten benektet det over-for VG.

– Skoleledere har personlige interesse knyttet til resultatene, for de kan gå opp i lønn hvis de kan vise til bedre resultater. Det er klart det er problematisk. Men man lukker øynene og stoler på en ledelsesteori hvor man tror lederne er i stand til å ta beslutninger uavhengig av dette, sier Malkenes.

Han mener skolen er i ferd med å bli et sted hvor voksne kan gjøre karrière på elevenes bekostning.

– Ingen vil ha ungene sine i et klasserom hvor læreren ønsker å bruke elevenes resultater til selv å få bedre lønn. Det er et skrekkscenario man bør unngå, sier Malkenes.

– Oslo-skolen er blitt en prygelknabe for venstresiden og mange lærere. Samtidig er det fl ere forskere som roser Oslo for en del av grepene de har tatt. Er det virkelig så dårlig stilt i Oslo?

– Verden er ikke svart-hvitt. Mange folk i Oslo-skolen er dyk-tige og gjør gode ting, men det er en rekke problemer i selve skolesystemet som må på bordet og erkjennes av de som tror verden er mer svart-hvitt enn den er, sier Malkenes.

Ingen superintelligente skurkerHan understreker at han tror lederne i Oslo-skolen ikke ønsker annet enn det beste for elevene. Dette handler om ideologiske forskjeller, hvor ledere og lærere er grunnleggende uenige i hvordan man bør drive skole.

– Dette er ikke en utspekulert plan gjennomført av super-intelligente skurker. Det handler om politikk og ideologi, ikke konspirasjoner, sier Malkenes, som mener denne politikken har store konsekvenser for elevene.

Han har selv opplevd 17-åringer i andre klasse si at det ikke er vits å gjøre norsk i andre klasse, fordi standpunktkarakteren først settes i tredje klasse.

– Da har den 17-åringen lært at poenget kun er å få karakte-ren, ikke besitte kunnskapen.

– Har ikke elevene alltid tenkt på den måten?– Jeg har jobbet som lærer siden 1999. Først i de seneste årene

har jeg opplevd elever som argumenterer så strategisk. Det er de samme elevene som har gått i det skolesystemet som beveger seg i den retningen jeg beskriver i boka, sier Malkenes.

Tror godt om ledelsenHan sier han ikke er ute etter å ta noen med innholdet i boka.

– Dette er ingen hevnaksjon eller frustrasjonsutbrudd fra en lærer. Det er et forsøk på en saklig og ryddig kritikk av hva jeg mener ikke er som det bør være, sier han.

Han tror tross alt godt om lederne i Oslo-skolen.– Jeg kjenner dem som greie folk, men de er satt i roller som

gjør at de havner i konfl ikt, blant annet med meg, sier Malkenes. Han håper inderlig på en debatt i kjølvannet av boka.– Likevel frykter jeg at det blir helt stille.

Taushetskultur– Hvis det står så ille til for de mange tusen lærerne i Oslo-skolen, hvorfor kommer ikke opprøret?

– Blant lærerne hersker en taushetskultur. Voksne mennesker ser seg om på pauserommet før de sier hva de mener. Jeg skal ikke påstå at det er slik overalt, men jeg kjenner folk på rundt ti forskjellige skoler i Oslo, og alle opplever det slik, sier Malkenes.

Han lener seg tilbake mot den gule kaféveggen.– Det er ikke lenger rom for kritikk, men jeg håper at jeg ikke

virker for konspiratorisk, sier han og tar en ny slurk av kaff en. – Eller at mottrekket blir at ledelsen i Oslo-skolen kommer

med en medarbeiderundersøkelse som viser at lærerne har det bra. For det er det du får fra dem. Du får et tall som motbeviser din egen opplevelse, sier Malkenes.

Det blir en kort pause.– Og da er din opplevelse feil.

Ser fram til å lese Malkenes’ bokUtdanning har kontaktet byråd for kunnskap og utdanning Anniken Hauglie (H) og spurt om hun vil kommentere Malke-nes’ utspill. Byrådet svarer følgende i en e-post:

«Jeg har ikke fått lest boken, og er heller ikke kjent med eksemplene og tallene som refereres fra Malkenes sin bok. Jeg er opptatt av en åpen diskusjon om Osloskolen basert på erfa-ringer og fakta. Åpenhet om Osloskolens innhold og resultater har vært et mål og ønske for byrådet i alle år. Jeg ser frem til å lese Malkenes’ bok når den foreligger, og antar den vil skape konstruktiv debatt som jeg som politiker vil lytte til.»

Utdanningsetaten er også kontaktet av Utdanning for kom-mentar, men melder at de ikke ønsker å kommentere Malkenes’ utspill.

Forfatter og lektor i norsk og historie.

Har tidligere gitt ut «Apokalypse nå igjen?», «Apokalypse Oslo» og «Ta grep!», en bok om klasseledelse.

Aktuell med boka «Bak fasaden i Osloskolen».

Simon Malkenes (40)

«Voksne mennesker ser seg om på pauserommet før de sier hva de mener (…) Jeg kjenner folk på rundt ti forskjellige skoler i Oslo, og alle opplever det slik.»



Aktuelt

Rapporten «Kommuners rutiner og praksis for å følge opp ulykker/hendelser som medfører skader på barn i barnehager» byggjer på ei undersøking i fem anonymiserte kommunar.

Rapporten er laga ved Dronning Mauds Minne Høgskole på oppdrag frå Utdanningsdirektoratet.

Ifølgje rapporten meiner dei fl este som er inter-vjua i desse kommunane, både i barnehagane og i kommuneadministrasjonen, at det er ei under-rapportering av skadar. Det går òg fram av rappor-ten at private barnehagar rapporterer mindre enn kommunale. Fleire av informantane trekte fram risikoen for å bli hengt ut som ein årsak til dette. Blir det meldt om mange ulykker, kan det setje bar-nehagen i dårleg lys. Mange av dei spurte meinte at reportasjeserien VG har hatt om avvik i barneha-gane, framstilte barnehagane altfor negativt.

Å melde skader stel av den knappe tida Ein annan årsak til at ulykker ikkje blir melde, er at dei tilsette i barnehagane i ein viss grad ser på skademelding som ein tidstjuv, ikkje som eit tiltak for kvalitetsutvikling. Handlingsendring, men òg enklare rutinar for å melde frå, bør kunne bøte på dette, heiter det i rapporten.

Når dei kommunale barnehagane er fl inkare til å melde frå om ulykker enn dei private, kan det kome av at kommunane arbeider tettare med dei barnehagane dei eig sjølve for å få dei til å melde frå, enn med dei private barnehagane.

Kor alvorleg ein ulykke er, avgjør rapportering Rapporten refererer også til ein tidlegare studie der det kjem fram at det er stor skilnad på kor alvorleg ein ulykke må vere før barnehagane melder frå. Somme rapporterer berre om barnet må til lege, andre om det er fare for seinskadar, medan andre rapporterer også mindre skader.

Arbeid med rapportering og oppfølging av ulyk-ker hadde høg prioritet i barnehagane. Det same

hadde arbeidet med dei mange lovene og for-skriftene som barnehagane skal drive etter. Det blir jobba systematisk med å oppdatere persona-let i lovverk og å gjennomgå rutinar ved ulykker. Alle barnehagane hadde førstehjelpskurs jamleg, heiter det.

Utforsking og aktiv uteleik må ikkje hindrast I rapporten blir det trekt fram at arbeidet med å hindre ulykker ikkje berre må vere konsentrert rundt å ta bort eller halde barna unna ting som kan vere farleg. Barnehagar har til dømes slutta å bruke eit turområde utafor barnehagen etter ei risikovurdering. Det kan føre til at barna får færre høve til utforsking og fysisk aktiv leik. I staden oppfordrar rapporten barnehagane til å hjelpe ungane til å øve opp risikomeistring. På sikt vil det førebyggje ulykker, står det i rapporten.

Tidlegare studiar har vist at det varierer svært i kor stor grad kommuneleiinga har innsikt i skade- og ulykkestal for eigen kommune.

Skader vert under-rapportert, men barna må likevel ikkje miste høve til utforsking og fysisk aktiv leik, står det i ein ny rapport. ILL. FOTO ELISABETH ARNET

Barnehagane melder ikkje alle ulykkerLangt frå alle ulykker som skjeri barnehagane, blir melde til kommunen slik dei skal.




Til kamp for et likt tilbud

Reportasje

Pedagogisk-psykologisk tjeneste er ikke like høyt prioritert i alle kommuner. Nå går rådgiverne i tjenesten sammen for å bekjempe ulikhetene.

TEKST Torkjell Trædal

De har derfor startet et nytt faglig råd for å bli hørt.

– PP-tjenesten blir fort nedprioritert i kommu-ner med lite penger når det ikke er krav til hvor-dan den skal være. Det gjør det vanskelig å sikre at barna får like tilbud uavhengig av hvor de bor, forteller Bjørg Klokk.

Hun er pedagogisk-psykologisk rådgiver i Sta-vanger og medlem av Faglig råd for PP-tjenesten. Rådet ble stiftet under en konferanse på Værnes i Nord-Trøndelag i starten av september, der mer enn 350 PP-rådgivere fra landet rundt møttes. Målet med det nye rådet er å skape en mer enhet-lig tjeneste og å bedre kvaliteten på PP-tjenesten.

Alle kommuner er pålagt å ha pedagogisk-psy-kologisk rådgiver Men det er ingen krav til dimen-sjonering av tjenesten, og heller ingen krav til hva slags kompetanse som skal til for å jobbe der.

Asbjørn Langås er valgt til å lede det nye rådet. – Vi må styrke dialogen og samhandlinga. Både

internt i PP-tjenesten, men også med våre samar-beidspartnere, sier han.

– Tjenesten ble dårligereBlant initiativtakerne for å få i gang Faglig råd for PP-tjenesten var Siri Svenkerud. Da hun kom tilbake til PP-tjenesten i Skien for noen år siden, etter en tid i annen jobb, ble hun overrasket over hva som møtte henne.

– Jeg kom tilbake som PPT-leder til en kom-mune med dårlig råd, og så de hadde fått fl ere avvik med saker som hopet seg opp. Jeg lurte blant annet på hvorfor det ikke var krav til de ansatte, forteller Svenkerud.

Det var heller ikke mulig å sammenligne seg med andre kommuner. Ingen hadde oversikt.

– Jeg syntes tjenesten var blitt dårligere i løpet av de 10 årene jeg var borte. Konsekvensen blir at barna ikke får den opplæringa de skal ha, sier PPT-lederen.

Vil skaff e seg gode vennerFaglig råd for PP-tjenesten har ikke som mål å kreve lovendringer for å få stilt strengere krav. Først og fremst skal de være en faglig overbygning,

som ønsker å være PPT-Norges kontaktpunkt for myndigheter og organisasjoner.

– Vi har blant annet et mål om å få være en høringsinstans. Vi vil knytte kontakter hos alle som kan være samarbeidspartnere. Det kan være skoler, departementet, Statped, KS eller mediene, sier rådets leder Asbjørn Langås.

De vil synliggjøre PP-tjenesten, de nyvalgte medlemmene av Faglig råd for PP-tjenesten, bestå-ende av Merete Nilsson Kleveland (fra venstre), Trygve Stensland, Frank Olsen, Guro Tendal, Asbjørn Langås, Anne Lium Berger, Turid Fauske, Aase Alme og Bjørg Klokk.FOTO TORKJELL TRÆDAL

– Jeg ble overrasket over at det ikke ble stilt krav til tjenes-ten, sier PPT-leder i Skien, Siri Sven-kerud. Hun har vært sentral i oppstarten av Faglig råd. FOTO TORKJELL TRÆDAL

U16026-27ppt.indd 26 24.09.14 15.33


Det har tidligere vært gjennomført programmer for å bedre kompetansen i tjenesten, men det faglige rådet er annerledes, mener Langås.

– Hvordan skal man kunne lykkes med å løfte tjenesten denne gangen?

– Nesten hele PPT-Norge står bak oss. Det er en fantastisk oppslutning og et mandat som er verdt å lytte til. Det gir Faglig råd tyngde.

– Men dere har ikke ansatte. Hvordan skal dere klare å nå fram?

– Det stemmer at vi ikke har nok tid, og vi gjør dette på siden. Målet på sikt må være å få noen fri-kjøpt. Men da må vi vel inn på statsbudsjettet eller få gode venner, konstaterer Langås.

Rådet vil bli en del av skoledebatten. På den måten vil de sørge for at arbeidet som gjøres, blir synliggjort.

– Vi vil bygge miljøer i barnehager og i skolene, og bidra aktivt. Det er viktig at PP-tjenesten oppfat-

tes som de som støtter alle barna, avslutter Langås.

– Viktig med lokal tilpasningStatssekretær Birgitte Jordahl (H) i Kunnskapsde-partementet sier til Utdanning at det viktigste for dem er at PP-tjenesten blir utført slik at brukerne får hjelpen de har krav på.

– Lokal tilpasning er viktig for å møte behovene man har i den enkelte kommunene. Nasjonale krav for å utjevne forskjeller må sees opp mot kommu-nens mulighet til å organisere virksomheten på best måte. Ulikhet i organisering og bemanning er ikke nødvendigvis det samme som ulik kvalitet. Videre vet vi også at rundt 70 prosent av de fagansatte i PP-tjenesten har masterutdanning eller tilsvarende, og derfor er det en sektor med høy kompetanse. Der-som man opplever at rettigheter ikke blir oppfylt, kan det klages på til fylkesmannen. Slik holder vi kontroll over PP-tjenesten.

Ville ikke deltaSelv om nesten hele PPT-Norge har dannet det faglige rådet, har Oslo valgt å stå utenfor.

Walter Frøyen, PPT-leder i Oslo, sier de ikke kunne stå inne for agendaen på konferansen.

– Vi trodde først dette var et faglig nettverk og hadde tenkt til å dra, men da vi fikk agendaen og så at dette var et stiftelsesmøte for å etablere et nytt råd, trakk vi oss, fortel-ler Frøyen.

Årsaken er ifølge Frøyen at PP-tjenesten i Oslo ikke føler seg oversett på noen måte. Han går hardt ut mot det han mener kan oppfattes som mistillit.

– Jeg mener det kan opp-fattes som mistillit til egen organisasjon å lage et råd som blant annet tar mål av seg å være en egen høringsinstans. Vi blir hørt i Oslo, og dersom de ikke blir det andre steder, mener jeg det bør tas gjennom eksisterende styringslinjer. Dette kan oppfattes som et opprør mot egen kommune og fylkeskommune.

– Hva med kommunene som ikke blir hørt, bør ikke de kunne si ifra på denne måten?

– Det er forskjell på et fag-lig nettverk og å forsøke å etablere en egen organisasjon. Og jeg er usikker på om dette er måten å gjøre det på. For oss var det uaktuelt å markere oss på en måte som kunne gi inntrykk av mistillit til egen styringslinje, sier Frøyen.

Han understreker at del-takerne fra Oslo sto fritt til å delta på den faglige delen av konferansen, men at de valgte å bli hjemme i stedet.

– Er det ikke en fordel med en enhetlig PP-tjeneste?

– Jo, men det er et lokalt ansvar å organisere tjenesten. Jeg mener dette må fremmes oppover i organisasjonen. Her går man på siden uten å invol-vere overordnete.

Alle Norges kommuner er pålagt å ha pedagogisk-psykologisk rådgiver, men det er ingen krav til dimensjonering av tjenes-ten eller til kompetansen som skal til for å jobbe der. Dermed får norske barn ulikt tilbud etter hvor de bor. ILL.FOTO LARS BAHL, SCANPIX DENMARK

«Konsekvensen blir at barna ikke får den opplæringa de skal ha.»Siri Svenkerud, PPT-leder

U16026-27ppt.indd 27 24.09.14 15.33


Hun vil fi nte bort barnehageklisjeene

Portrettet

Eivor Evenrud er barnehagelæreren som har skutt barnehagepoli-tikk til seier på sosiale medier.

TEKST Kirsten Ropeid | [email protected] Tom-Egil Jensen

– Det er et behov for den aktive barnehage-læreren i den off entlige debatten, konstaterer Eivor Evenrud.

Minst 358.521 personer har lest Eivor Evenruds innlegg «Kjære Caroline», opplyser Mediehuset Nettavisen, som driver sida der hun blogger. Ingen andre av deres innlegg er lest mer.

I innlegget fra januar i år kritiserer bloggeren Oslo kommune for å bruke 60 millioner kroner på å skolere barnehagelærerne i Oslo i å bruke Tras, et språkkartleggingsverktøy for barnehagen.

«Hvor er gaff elhjem?»I dag blir Eivor henta i barnehagen av Utdan-nings journalist. Før vi går, viser hun rundt i det som inntil nylig var Forsvarets overkommando på Huseby vest i Oslo. Den gangen ville trolig ingen ha sluppet Eivor inn i bygget: ei frittalende ung kvinne med samme respekt for autoriteter som Pippi Langstrømpe.

Nå er det tre barnehager oppå hverandre i byg-get. Ifølge Eivor kan organiseringen ikke begrun-nes med pedagogiske argumenter, bare med at den er billig.

Eivor Evenrud er pedagogisk leder i en av små-barnsavdelingene i en av barnehagene, Huseby barnehage. Hun kaller barna på avdelinga for ven-nene sine. Barna veit ting om henne som mange av de voksne vennene hennes ikke veit.

I blogginnlegget «Kjære Caroline» skriver hun

blant annet: «Alle de gangene jeg har observert og sendt inn meldinger om at et barn har behov for en ekstra voksen en periode, er det ikke min kompetanse som har vært årsaken til at tiltak ikke blir satt i gang. Det er rett og slett ikke tilgjengelige ressurser for å sette i gang tiltakene.»

Språkkartlegging, derimot, har kommunen penger til.

Eivor Evenrud meiner det er feil prioritering og skriver i innlegget:

«Caroline, når du ser på meg og sier ‘hvor er gaff elhjem?’» så vet jeg hvordan jeg bør respon-dere. (…) Jeg skal smile, snu meg mot deg og si «det er i skapet», mens jeg peker på skapet. Så skal jeg ta det ut, holde det sammen med deg og si «her er vaff eljernet». Etterpå kan vi sammen fi nne ut hva som heter gaff el og hvordan den ser ut.»

Slik arbeider barnehagelærere som kan faget og kjenner barna, ifølge Eivor Evenrud.

Politiske utspill tar over hverdagenVi forlater det tidligere militærområdet og går opp til T-banen. Den frakter oss ned til byen, mens Eivor forteller hvordan det begynte:

– Jeg starta bloggen for halvanna år siden. Men først med innlegget «Kjære Caroline» fant jeg for-tellerstemmen for å vise fram profesjonen. Jeg er i barnehagen for å være sammen med barna, ikke for å drive politikk. Men det siste året er politiske utspill blitt en svært stor del av dagen min, sier hun.

Eivor Evenrud (32)

Yrke Pedagogisk leder

Bakgrunn Barne- og ungdoms-arbeider, barnehagelærer

Aktuell Aktiv debattant om barnehagepolitikk, ikke minst på sin egen blogg

>

«Jeg var en mobber.»

U16028-31portrett.indd 28 24.09.14 15.35

29 | UTDANNING nr. 1/10. januar 2014

Hun vil finte bort barnehageklisjeene

U16028-31portrett.indd 29 24.09.14 15.36


På Majorstua går vi av T-banen og inn på det første og beste stedet der vi kan få en matbit. Mens vi venter på maten, er det tid for å finne fram jour-nalistblokk og penn.

– Hvordan kan læring og kvalitetsutvikling i barne-hagen være problematisk?

– Fordi det ikke er enighet om hva som er kva-litet i barnehagen. Læring av realfag, lesing og å kunne sitte i ro seiler fram som de viktigste kva-litetskriteriene, sier hun.

Dette er en utvikling Eivor er sterkt kritisk til. – Vi har barnehageloven, vi har FNs barne-

konvensjon og vi har barnehagens pedagogiske plan, rammeplanen. Disse dokumentene gir godt grunnlag for å jobbe systematisk og bredt fram mot bedre barnehagekvalitet. Alt barna spør om hele tida, om vi vil holde dem i hånda mens de balanserer, om vi vil se hva de kan, om hvorfor det og hvem da, alle disse spørsmåla leder rett inn i rammeplanens retningslinjer for arbeid med omsorg, leik og læring, sier hun.

De mobbete måtte klappe for mobberenDa Eivor gikk på barneskolen, hjemme på Gjøvik, vant hun tegnekonkurransen som var en del av skolens antimobbeprogram.

– Som premie fikk jeg twistpose og T-trøye med tegninga mi på, og jeg fikk stå på scenen mens alle de andre klappa, forteller hun.

Først mye seinere tenkte hun over hvordan det føltes for dem i salen som måtte klappe for anti-mobbeinnsatsen til hun som hadde mobba dem.

– For jeg var en mobber. At jeg vant tegnekon-kurransen, endra ikke det, forteller hun.

Nå har hun kontaktet alle hun var ekkel mot og bedt om unnskyldning.

– Men antimobbeprogrammet er jo eksempel på et storstilt pedagogisk program som er så overfla-tisk at det ikke førte til noen verdens ting, sier hun.

– Troen på ulike pedagogiske program og vektleg-ging av ulike sider i pedagogikken følger ofte politiske retningslinjer. Er det ikke fint med politisk debatt om pedagogikk?

– Fordi det er politikk, får vi i barnehagen ikke være med i debatten. Når noe er vedtatt, skal vi bare gjøre sånn og slik. Program som er styrt oven-fra, har som konsekvens at jeg må være borte fra barnegruppa, der jeg skal gjøre jobben. Sier jeg det, blir jeg latterliggjort. «Den som er mest imot å gå på møter, er den som snakker mest på møtene». Slikt får jeg høre, sier Eivor.

Hun er opprørt over ordren om å skrive årspla-ner fra årsskifte til årsskifte og ikke følge barneha-geåret. Altså skrive årsplan for barn som begynner først om et halvt år, fordi planen bør være så ny som mulig ved nyårets søknader om plass.

– Men årsplanen er vårt pedagogiske verktøy! sier hun.

Skarpe svar Byråd for utdanning i Oslo kommune, Anniken Hauglie fra Høyre, har flere ganger svart skarpt på innlegg fra Eivor Evenrud. Etter en kronikk i Aftenposten 7. august i år, som Eivor skreiv sammen med Mari Aune og Yngvill Brønner, kom det motinnlegg undertegna både Hauglie og byrådsleder Stian Berger Røsland.

«Å bruke enhver anledning til å tåkelegge og snakke ned sektoren er lite konstruktivt. Det i seg

selv kan jo være en mulig forklaring på hvorfor noen ønsker seg til andre yrker?», skriver de.

I e-post til Utdanning sier Hauglie imidlertid: «Jeg hilser all diskusjon og innspill om kvalitet i Oslobarnehagen velkommen, også Evenruds blogg. Det er viktig at «stemmer» fra barnehage-hverdagen bringes ut slik at vi som sitter med poli-tisk ansvar blir kjent med hvilke utfordringer de barnehageansatte føler de har. Jeg tror nemlig vi har et felles mål: et best mulig tilbud for barna i Oslobarnehagen.»

– I den gode barnehagen trenger vi ikke så himla mange ting. Vi trenger voksne som kan snakke og vise. Så går vi ut sammen. Der finnes alt. Vi legger en liten stein under en stor stein, og så ser vi at den store steinen triller av, sier Eivor, og takker nei til kaffe.

Så voksen at hun drikker slikt, er hun ikke blitt.

Flink i matteEn som ofte skriver i kommentarfeltet på bloggen til Eivor Evenrud, er Miloslav Rozmara.

– Da kommenterer jeg som barnehagelærer og bestefar, understreker Rozmara når Utdanning ringer og spør hvorfor han følger bloggen hennes.

Rozmara er seniorrådgiver hos Fylkesmannen i Østfold.

– Hun er så trygg og tydelig i sin profesjonalitet. Derfor tør hun spørre: Er det godt nok, det barne-hagene tilbyr? Nå konkurrerer for eksempel flere og flere barn om det samme fanget. Jeg ser det når jeg henter barnebarn i barnehagen og når jeg sitter på jobben og leser årsmeldinger fra barnehagene. Når blir konkurransen så sterk at barnehagetilbu-det ikke er godt nok? spør Miloslav Rozmara.

«Noe av det viktigste når du skal arbeide i barnehage, er å behandle barn ulikt. Alle barn er forskjellige.»

Portrettet

< Vi trenger ikke så himla mange ting for å skape den gode barnehagen. Vi trenger voksne som kan snakke og vise, ifølge Eivor Evenrud.

> Barna på Eivor sin avdeling veit at Eivor har fire brødre, og at hun lå i magen sammen med en av dem.

U16028-31portrett.indd 30 24.09.14 15.36


– Du kaster bort talentet ditt, fikk Eivor høre av læreren da hun slutta på allmennfag på videregå-ende etter ett år.

Hun var så flink i matematikk. Men Eivor ville bli barne- og ungdomsarbeider. Først etter å ha jobbet i barnehage begynte hun på førskolelæ-rerutdanning, med matematikk og utefag som fokusfag. Fortsatt ergrer kommentaren fra vide-regående henne:

– Matematikk er fortsatt moro. Jeg kunne sik-kert blitt en flink revisor, som min mor er. Men hvorfor måtte akkurat den interessen bestemme framtida, sier hun.

Nå har hun arbeida ti år som pedagogisk leder, mest på småbarnsavdeling.

– Jeg er øvingslærer også. Og her forleden sa en student, mens hun så ut over all aktiviteten i avdelinga: Hvordan kan alt dette skje? Du har jo ikke gitt en eneste beskjed.

– Og det er nok riktig, fortsetter Eivor. – Jeg gir svært sjeldent kollektive beskjeder. Det

trengs ikke når barna er trygge på at hvis de ikke leiker med plastilin akkurat nå, mister de ikke sjansen. Noe av det viktigste når du skal arbeide i barnehage, er å behandle barn ulikt. Alle barn er forskjellige. Ett barn er livredd for hunder. Derfor leier jeg det barnet når vi er på tur. Men de kursene vi blir sendt på, har aldri det perspektivet, tvert om, sier hun.

Historieutveksling Eivor har tatt med seg barn i sin egenpause hver dag i flere uker. Helt til barnet er helt trygt på at Eivor kommer tilbake når pausen er slutt.

– Er det profesjonelt å være så personlig med barna?

Hun svarer med en historie:– Det flotteste prosjektet vi har hatt, starta med

at barna spurte oss om personlige ting. Meg spurte de for eksempel om arret jeg har på hånda, og om jeg var storesøster eller lillesøster. Da fortalte jeg jo at jeg hadde fire brødre, og at en av dem lå i magen sammen med meg. Så fikk vi ansatte ideen om å spørre sjøl. Barna fikk bøker med hjem, der vi ba foreldre og andre om historier, bilder og andre minner. Vi fikk tilbake bilder av sparken en far hadde hatt som liten, og en dag han kjørte med den, så … Slike historier fikk vi, og slike historier fortalte vi sjøl. At vi var åpne om personlige ting, ga oss svært mye igjen, sier hun.

– Hva får du ikke tid til å gjøre fordi du skriver blogg?– Ingenting, tror jeg. Det jeg skal skrive, kom-

mer under turene jeg går. Jeg har alltid vært glad i å skrive og har fått høre at jeg har vært flink til å skrive. Hva bruker jeg ellers tida til? I går spiste jeg middag med noen venner, så dro jeg med noen andre venner til Litteraturhuset, svarer Eivor, som bor aleine.

– Fotball, sier hun plutselig. – Jeg ser på fotball, og jeg spiller fotball. Før var

jeg midtstopper. Nå spiller jeg sjuerfotball, og alle må spille overalt på banen, forteller hun.

Gjenfødelsen som fotballspiller kom etter et utdrikkingslag for noen år siden. Det samla mange av jentene som hadde spilt sammen da de var yngre og bodde på Gjøvik. Nå hadde de havna i Oslo og bestemte seg for å gjenoppstå som Oslo-lag.

– Hvis Utdanning skal ha bilde av meg, vil jeg gjerne ha med meg fotballen, sier hun.

– God pasning, svarer jeg.

«Noe av det viktigste når du skal arbeide i barnehage, er å behandle barn ulikt. Alle barn er forskjellige.»

Spørsmålet jeg gjerne ville blitt stilt

Vi trenger et ekstra barneombud, et slags barnehageombud. Kan du?

Ja, jeg begynner i morra. Men jeg krever å få være minst to dager i uken sammen med barn i barnehage.

< Fotballen har Eivor Evenrud hatt med seg fra tidlig i livet.

> Eivor Evenrud er frittalende som Pippi. Inspirasjonen kom tydelig-vis tidlig.

U16028-31portrett.indd 31 24.09.14 15.36


Friminutt

«Vi gjetter depressive gåter,» sa de begeistret. «Klarer du denne?»

En død mann ligger på en strand. Han er naken og har en brukket fyrstikk i hånden. Litt borten-for ligger det klær til to mennesker. Det er ingen fotspor på stranden. Hva har skjedd?

Etter en rekke ja/nei-spørsmål fant jeg ut av det. Deretter hadde jeg en til dem:

En fi llete, solbrent mann kommer inn i en bar i en havneby og bestiller pelikan. Han smaker så vidt på kjøttet, og går på toalettet og henger seg. Hva har skjedd?

De fant ut av det. Så kom neste fra dem til meg: En mann er på fl ukt. Han kommer til en hytte

og blir lukket inn i et rom med en seng og et skap. Han åpner skapet, ser noe, og henger seg. Hva var det i skapet?

Den klarte jeg med hint om at svaret hadde med temaet i engelsktimene å gjøre.

Når jeg har vakt, går jeg helt til enden av korrido-ren. Til dem. Til han med nystrøket skjorte og hun med svarte klær og utallige piercinger og lenker. Til de to som øver på dansetrinn fra en asiatisk

Petit

Tilbakeblikk

I enden av korridorenmusikkvideo. Til hun som nynner på en sang fra en japansk animasjonsfi lm. Vi snakker om andre universer, og om den britiske TV-serien Doctor Who. De leter etter fun-facts og spinoff produkter. En av dem fant en hagelykt som ser ut som Tar-dis, Doctor Who’s tidsmaskin. Den vil jeg ha! Hun fant også ut hvordan man kan lage notisboken til River Song; arkeologen som reiser omvendt i tid i forhold til � e Doctor og har hele fremtiden hans i en tardisblå bok. Hvis du er whovian, skjønner du. De fl este er ikke det, og synes dette er sært.

Derfor er det så deilig å tilbringe en vakt innerst i korridoren. Jeg tenker: Hvor var dere da jeg var på deres alder? Jeg hadde superfi ne venninner som holdt ut med meg, men ingen å være rar sammen med.

Jeg er ikke så glad i å ha inspeksjon, men rarin-gene (i ordets aller mest positive betydning) innerst i korridoren hjelper veldig. Jeg har kunnet mange depressive gåter i mange år. Endelig har jeg fått bruk for dem. Så jeg sier som den 11. rein-karnasjonen av � e Doctor: «� e future is THAT way!»

PS: Vil du vite svaret på gåtene, er du velkommen innerst i korridoren, eller du kan fi nne meg i cyberspace.

«Vi snakker om andre universer.»

Hilde Eskildlærer, forfatter og fortellerARKIVFOTO: PRIVAT

GLI

MT Høstferie med poteter

Jenter fra Ruseløkka skole i Oslo plukker poteter på Askerud Gård i Ski, høsten 1950. Fra v. Borghild Sars, Turid Svena, Tove Sveen, Marit Klæbo, Lisen Hammer og Ada Christiansen. Bak dem Kjell Hansen.

FOTO AFTENPOSTEN

For 50 år siden Forsøk med voksen-opplæring på deltid i Fredrikstad

… Mange har kanskje hatt vanskeligheter i ungdomsårene slik at de ikke fi kk den utdannel-sen de ville ha. Andre er kanskje håndlangere og hjelpearbeidere i et yrke hvor de har de beste muligheter til å perfek-sjonere seg. Videre har vi husmødre med barn som er ferdige med sko-len og som nå har lyst til å lære et yrke. Det er mange i disse gruppene som bare trenger det rette puff for å komme igang. Norsk Skoleblad nr. 39/1964

For 25 år siden Timeplanlegging i 1990-årene

Hovedproblemet som skal løses, nemlig å legge selve timeplanen, krever egentlig bare en liten del av den totale datamengde som systemet må adminis-trere. Men den totale datamengde har vist seg å bli såpass stor, at det er bare de mest utbygde PC-er som i dag har kapasitet stor nok til å mestre oppgaven innenfor akseptable tidsrammer. Skoleforum nr. 17/1989

U16032friminutt.indd 32 24.09.14 15.37


Liv Mossige har likt å skrive siden hun lærte alfabetet.

TEKST Ylva Törngren | [email protected]

– Jeg har alltid skrevet, i veldig mange år. Å skrive bok har jeg vil-let hele livet, fordi jeg er veldig opptatt av litteratur, svarer Liv Mossige da Utdanning fritter henne ut om fritidssysselen hennes.

I slutten av september debuterer hun med romanen «Tyskland». Den har hun jobbet med i rundt fem år. For halvannet år siden sendte hun manuset til et forlag, fi kk positive signaler og gikk i gang med fi npussen. Mossige forklarer: – Blant annet foreslo kon-sulenten nåtid, for å gi et større nærvær. Nå foregår både handlin-gen i 1946 og også bitene fra 2. verdenskrig i nåtid.

– Når skriver du?– Jeg skriver om kvelden og i helgene. Jeg skriver intuitivt,

men går så inn og jobber med det skrevne etterpå. Det var faktisk først med fast stilling og to barn at skrivingen

tok fart. Dessuten tok hun praktisk-pedagogisk utdanning. En travel hverdag krevde struktur.

– Jeg tenkte skal dette bli noe av, er det nå eller aldri. Likevel er jeg ikke noen racer-person, og barna mine på tre og seks er det aller viktigste i livet mitt.

– Men de sovner tidlig? – Ja, og min snille mann stiller også opp. – Bruker du skrivingen din i skolen? – Litt. Jeg arbeider med elever som har spesielle utfordringer,

ikke alle skal ha karakterer i norsk. Imidlertid viste det seg at noen elever hadde lange bokmanus på lur. Kjempegøy! Vi arbei-der imidlertid ikke rettet mot noe ferdig produkt.

Idéen til «Tyskland» fi kk Liv Mossige fra 2. verdenskrig. Etter krigen ble norske jenter som giftet seg med tyskere, deportert til Tyskland og fratatt norsk statsborgerskap.

– Først skrev jeg som en av disse kvinnene, Anja, men gikk over til å skrive som hennes storesøster Hanne. Da fant jeg en tettere, mer direkte stemme for temaet «ikke å fi nne sin plass i verden».

– Hvordan er det å leve med en egen fi ktiv verden inne i seg?– Da manuset var levert, oppstod en tomhet, en slags motvilje

mot å sette strek og å forlate dette universet. De siste to årene var Hannes synsvinkel en del av meg. Under en tur i skogen kunne jeg lure på hva myggen lever av når ikke det er mennesker der eller om hoggorm kan få myggstikk; typiske Hanne-tanker, sier Liv, og fortsetter: – Med et nytt manus må jeg møysomme-

lig «bygge opp» en ny personlighet. Det er morsomst når denne personligheten er på plass.

– Hva jobber du med nå?– Med en ny idé, som ikke har noe med «Tyskland» å gjøre. Det

er for tidlig å si så mye, men det handler om overgrep. – Hva er ditt råd til andre som vil få gitt ut skjønnlitteratur? – Vær tro mot deg selv, og ikke gi opp! Det er vrient å fi nne

en konsulent som liker akkurat det du holder på med. Jeg hadde fl aks, sier Liv, som traff ved første forsøk.

– Har du en setning fra boka du er særlig stolt av?– Da velger jeg noe onkel Valj sier til Hanne: «Du vet så lite, sier onkel Valj. Du tror alt.»

Frisonen

Med fantasien som hobbyMine tips

Les mer

«Å skrive» av Marguerite Duras. Skjønnlitteratur, for eksempel William Faulkner.

I denne spalten forteller våre lesere om hva de trives med å gjøre i fritiden.

Liv Mossige (36)

Hvem Norsklektor ved Manglerud videre-gående skole i Oslo Hva Skjønnlitterær skriving Dette trenger du:PC

FOTO BLUNDERBUSS / ANNE-JULIA GRANBERG / CAPPELEN DAMM

Liv Mossige bærer med seg det fi ktive universet hun arbeider ut fra, overalt.FOTO NINA BERG

U16033frisone.indd 33 24.09.14 15.39


Nyttig påminner for barnehagelærere

I en liten, men viktig og personlig bok, tar Lene Chatrin Hansen den barneha-gefaglige veien inn i omsorgssviktens kompleksitet.

Det å arbeide med barn som er utsatt for overgrep eller omsorgssvikt, er en utfordring på fl ere vis, skriver Lene Chatrin Hansen. Slike saker opprører oss følelsesmessig, og det at vi kjenner barna, gjør det enda verre. Det utfordrer oss profesjonelt, etisk, medmenneskelig og personlig.

Lene Chatrin Hansen er utdannet før-skolelærer med 25 års erfaring fra barne-hage, som assistent, pedagogisk leder og veileder. Hun er også blogger og skribent og har vært en aktiv bidragsyter i debatter om barn og barnehager de siste årene. Et av områdene som opptar henne sterkest, er de utsatte, sårbare barna, og i forordet til boka forteller hun at dette blant annet har bakgrunn i egne overgrepserfaringer fra barndom og ungdom. Selv om dette i liten grad er noe tema i boka, gir hennes egen bakgrunn en ekstra tyngde til stoff et hun skriver om. Dette kommenterer også sosionom, dr. philos og forsker emeritus Kari Killén, en nestor her i landet når det gjelder barn og omsorgssvikt, i forordet til boka. Hun omtaler den som «en liten perle» som avviker fra de fl este andre bøker om temaet. «Den bringer inn den profesjonelles egne følelser og oppvekst, selvkritikk, ærlighet, ansvar og kjærlig-het», skriver Killén.

Flere spørsmål enn svarForfatteren stiller fl ere spørsmål enn hun gir svar. Hun henvender seg først og fremst til de som møter de utsatte barna i barnehagen, og hun retter oppmerksom-heten både mot hvordan den voksne kan

forventes å reagere i dette møtet, og hvor-dan man kan og bør møte disse barna. Hun bruker for eksempel kapitteltitler som «Hva er riktig omsorg?», «Elsker alle foreldre sine barn?» og «Hvilke overlevelsesstrategier har vi voksne?» Hansen bruker i liten grad den klassiske fagboktermen «forskning viser», men skriver heller «barn jeg møter, viser…». Når profesjonsutøvelsen befi nner seg innenfor barneomsorgsfeltet, mener hun det er minst like viktig å ta utgangspunkt i de barna hun og andre barnehagelærere møter i praksis.

Dette er med andre ord ingen tung-vekter av en bok når det gjelder forsk-ning og kunnskap på dette krevende området. Men forfatteren har heller ikke ambisjoner om å skrive en slik bok. Deri-mot deler hun egne og andres tanker om et utfordrende tema, og gir også gode råd til kollegaer i barnehagene. Det gjør hun blant annet gjennom «Fem huske-regler som gjør en forskjell» (s. 82), der den første lyder «Barn trenger å få opp-

leve omsorgspersoner som tror på det de forteller». Og Lene Cathrin Hansens hovedmål med boka kan kanskje opp-summeres i kapitteltittelen «Du kan være døråpneren – til et bedre liv for barnet».

Nyttig påminnerDenne boka er ikke lett å kategorisere som fagbok. Den bringer ikke så mye nytt, den er ikke akademisk og forsk-ningsbasert, og noen vil kanskje hevde at «dette vet vi jo fra før». Men med sin personlige stemme og med sin insistering på at dette er et område som barneha-gefolk må ha et bevisst og aktivt forhold til, tror jeg boka kan være en svært nyttig påminner for de som daglig møter disse barna ute i barnehagene. Og som tidligere barneminister Inga Marte � orkildsen skriver i etterordet: «Er din barnehage forberedt den dagen det verste skjer med et av deres barn? Det spørsmålet håper jeg fl ere stiller seg etter å ha lest denne boka. Vi kan ikke lenger skjule oss bak at vi ikke vet nok.»

Aktuell bok ANMELDT AV John Roald Pettersen

Sårbare barn i barnehagen. Den lille boken om de store svikene. Av Lene Chatrin HansenKommuneforlaget 2014102 sider

På tavla

Bøker

Å møte barn som er utsatt for omsorgssvikt, er en del av barnehagelærernes hverdag.

Forfatteren henvender seg først og fremst til de som møter de utsatte barna i barnehagen. ILL.FOTO INGER STENVOLL

U16034-35bok.indd 34 24.09.14 15.41

Den nye boka «Kontaktlæreren» av Mirjam Harkestad Olsen og Kjell Skogen handler om norsk skole, med kontaktlærerrollen som utsiktspost.

Boka er på litt over 200 sider og består av åtte kapitler, som er ganske likt bygd opp. Først en introduksjon, dernest hoveddelen om kapittelets tema, og så konklusjoner og refl eksjoner, arbeidsoppgaver, anbefalt videre lesning og referanser. Det ligger der-med til rette ikke bare for tilbakelent lesing, men også for strukturerte studier i lærerut-danningen eller for praktiserende lærere og skoleledere, først og fremst.

Kapittel 1, «Kontaktlærerens rolle», handler om det formelle mandatet til kontaktlæreren slik dette tegner seg i loven og andre førin-ger. I tillegg har kapittelet viktige vurderinger av koplingen mellom det formelle mandatet til kontaktlæreren og det overordnede man-datet til skolen. Dermed er hovedtemaet i boka tegnet; hvordan kontaktlærerrollen kan utformes av læreren selv og av skolen, slik at rollen fremmer sentrale mål. Særlig at alle elever blir inkludert og at de får en opplæring som er tilpasset hver enkelt.

Bokas øvrige kapitler utdyper dette på ulikt vis. Mange vil lese kapittel 5 om «Forutset-ninger for god læring» med stor interesse, siden forfatterne her trenger gjennom mange av de fl osklene som har preget norsk lærer-utdanning og norsk utdanningspolitikk.

Sluttkapittelet «Moralske, emosjonelle og sosiale forhold» er ikke mindre originalt og interessant. Med et befriende fravær av fi ne fremmedord skriver forfatterne om «å stå opp for rettferdigheten», «holde løfter», «tilgivelse», og andre holdninger som gjør kontaktlæreren viktig for sine elever og kollegaer.


Kontaktlærerens rolle

Aktuell bok OMTALT AV Erling Roland, professor i pedagogisk psykologi

Med forandringen av opplæringsloven i 2003 ble «klassestyrer» endret til «kontaktlærer».

Kontaktlæreren Av Mirjam Harkestad Olsen og Kjell SkogenUniversitetsforlaget 2014220 sider

LÆRERIKE OG AKTIVE KLASSETURER MED

CLUB ENGLAND

[email protected]

900 22 31022 11 13 3355 56 02 02

Scarborough med York

Spennende ferieby med flotte strender og Englands råeste fornøyelsespark. Besøk den verdenskjente kulturbyen York med The Viking Centre. Kan kombineres med London eller Skottland.

Brighton med London

Englands mest berømte ferieby - nesten en forstad til London, som vi besøker på flere dagsturer. Et fantastisk reisemål hvor dere treffer ungdommer fra hele verden.

«Living English» språkkurs og mye moro! Perfekt som start eller avslutning på 10. klasse. Gratis lederplasser. Vær raskt ute hvis

klassen vil reise i juni eller om høsten 2015.

RABATT PR. PERSON - BESTILL NÅ!KR. 900,-

30. oktober avvikles det årlige arrangementet Faglig-pedagogisk dag for lærere og skoleledere på Blindern i Oslo. På programmet står over 100 forelesninger om både hverdagslige og eksotiske emner.

Noen eksempler:● Professor Chantal Lyche tar for seg spesielle utfordringer norsk-talende har med uttalen av franske ord, med utgangspunkt i språkenes ulike lydsystemer og påvirkninger fra skriftspråket. ● At også musklene våre kan huske, vil forsker Jo C. Bruusgaard forklare. Ifølge ham kan både muskler som er trent og muskler som er utsatt for anabole steroider, bevare en latent styrke i mange år etter treningen. ● Et musikkforedrag må også omtales – «Humor i klassisk instrumental-musikk i lys av generell musikkteori». Foreleseren, professor Asbjørn Eriksen, forteller at emnet er særlig aktuelt for dem som underviser i musikkhistorie, men understreker at alle som vil bli i godt humør, er velkomne.> For fullstendig program og påmelding, se www.uio.no/fpd.

Faglig-pedagogisk dag ved Universitetet i Oslo

U16034-35bok.indd 35 24.09.14 15.41


Innspill

«Selv etter fl ere gangers lesning kommer det ikke fram hva slags kvalitet det er snakk om.»

Ni ukers konfl ikt mellom KS og lærerorganisasjonene er over. Hvorfor var det så viktig for KS å utholde ni ukers streik der opptil 100.000 elever ble rammet i sluttfasen?

Når KS går i konfl ikt

I kjølvannet av konfl ikten er det interessant å se nærmere på hva KS, som representerer kommu-nene og fylkeskommune, faktisk ønsker å gjøre med skolen.

Et selsomt dokument Striden dreide seg tilsynelatende om KS’ ønske om å endre dagens avtale, slik at mer av lærernes arbeidsdag ble brukt på skolen. Lærerne på sin side ønsket å bevare den fl eksitiden de har i dag. Men noe av svaret på hvorfor det var så viktig for KS å vinne konfl ikten, fi nner vi kanskje målbåret i dokumentet «KS' eierstrategi for barnehage og skole 2013-2016», et 30 siders dokument på sju kapitler. Innholdet i dette strategidokumentet er ment som en rettesnor for hvordan kommuner og fylkeskommuner skal forvalte og styre barnehager og skoler. På mange måter er det et litt selsomt dokument.

Eierstyring Gjennom dokumentet går «eierstyring» igjen som en rød tråd. Uttrykkene «eierstyring» eller «stra-tegisk eierskap» inngår i tittelen på alle kapitlene, bortsett fra det siste kapittelet med statistikk.

Gunnulv Hellesylt adjunkt

FOTO STIAN GREEN

Ved gjennomlesning av hele dokumentet fi nner man mange gode tiltak som KS ønsker å løfte fram. Man ønsker å påvirke staten til å øke tilskuddene til kommunenes skoledrift. Man vil ha tiltak for å få fl ere yrkesfaglige elever ut i praksis og læretid i bedrift. KS er dessuten opptatt av at kommune-ansatte skal ha mulighet for å øke sin kompetanse. KS` strategiplan viser en tydelig vilje til handling, med en off ensiv språkbruk i hvert hovedmål og arbeidsmål. Men i KS’ språkverden er det blitt til at kommuner og fylkeskommuner er skoleeiere og skal bedrive strategisk eierskapsstyring. Smak på begrepet. En kort blikk i ordboka forteller oss at ordet strategi stammer fra gresk og betyr general-kunst eller hærføring. I mer moderne betydning går taktisk planlegging ut på å oppnå mest mulig.

Eierskapsbegrepet er knyttet til noe eiere gjør, og forbindes helst med næringslivsvirksom-het. Det er åpenbart at det er slik KS tenker på kommunene og fylkeskommunene, som eiere av virksomheter og noe som må styres strategisk. En kort ordtelling forteller at det mest brukte ordet i dokumentet er kvalitet, som er nevnt hele 50 gan-ger. Ordet kvalitet synes å være viktig for KS, men selv etter fl ere gangers lesning kommer det ikke fram hva slags kvalitet det er snakk om. Det blir ikke mer forståelig med adjektivene bedre og økt. Strategi er nevnt 18 ganger i en eller annen form, eierskap er nevnt 17 ganger i en eller annen form, og styring er nevnt i en eller annen form 16 ganger. Også honnørordet samarbeid er nevnt i en eller annen form 16 ganger, men aldri knyttet direkte til lærere eller førskolelærere.

Ovenfra og ned Men KS går lenger i sin styringstenkning. Man ønsker at skoleeier, det vil si politikere og sko-leadministrasjon, skal samarbeide med rektor på skolen for å øke kvaliteten i det pedagogiske arbeidet, og det samme skal rektor gjøre overfor hver lærer på skolen. Dette for å sikre god kvalitet på elevenes opplæring. Men ordet kvalitet knyt-tes ikke til hvordan skolens rektor og lærere skal samarbeide om denne kvalitetssikringen. I doku-mentet slås det fast at «Om styringen av skole og barnehage skal lykkes i praksis, er det imidlertid grunnleggende at politiske ambisjoner og beslut-ninger kommer til uttrykk og identifi seres gjen-nom ønsket praksis og bedre resultater.»

Setningen er fl ertydig, men bruk av ordet sty-ring tyder på at politiske ambisjoner og beslutnin-ger må styres ned i organisasjonen. KS mener at politisk ambisjoner og kommunale beslutninger alltid må styres tjenestevei i hvert ledd nedover i organisasjonen, og at disse skal kunne kontrol-

leres om de faktisk følges. Med denne holdningen viser KS tydelig hvilken vei styringsretningen skal skje – ovenfra og ned.

Den gjentatte bruken av styringsbegrepet og bortfall av samarbeidsbegrepet overfor det peda-gogiske personalet peker i retning av en autori-tær styringskultur. I stedet åpnes det for en tett påvirkning av lærerne for å implementere nye politiske vedtatte føringer som kan kontrolleres og måles av skoleeier. I KS-planen illustreres dette med en liten skisse der dette kommer klarere til uttrykk: «plan-do-check-act».

Hvem er profesjonelle? Denne ovenfra-og-ned-holdningen kommer også fram i andre deler av dokumentet der det blant annet hevdes at: «Formelle utdanninger er et helt nødvendig kvalifi kasjonsgrunnlag til ulike yrker i barnehage og skole, men det tar mange år å bli profesjonell i rollen som pedagog og leder.»

Erfaring er et selvfølgelig et gode i alle yrker. Men for nyutdannete lærere, som gjerne har gått gjennom et fl ere års profesjonsstudium, må det virke rart at arbeidsgiver riktig nok mener at de er kvalifi serte, men at det tar mange år før de er profesjonelle. Det er vel dessuten tvilsomt om utdanningsinstitusjonene for lærerne vil ta bølgen av et slikt utsagn.

RektoreneKS har også klare synspunkter på rektorutdannin-gen: «KS vil arbeide ... for at den nasjonale rek-torutdanningen i størst mulig grad møter behov og forventninger kommunene og fylkeskommu-nene har til ledelse i og av skoler». Her avslører KS sin tenkning, antagelig litt ufrivillig. For en rektorutdanning har vel ikke først og fremst som mål å tilfredsstille kommunenes «behov og for-ventninger». En rektorutdanning må vel ha som mål å møte samfunnets behov for en pedagogisk leder av et personale. Dette personalet bør ha som oppgave å jobbe sammen med elever og foreldre mot følgende mål: At barn og unge blir fullver-dige samfunnsborgere med nødvendig kunnskap og sosial funksjonsevne.

Litt spissformulert: Det kan virke som om KS tolker det slik at siden kommunene eier skole-bygningene og betaler de ansattes lønninger, eier kommunene skolen. Det er selvfølgelig feil. I vid betydning eies skolen av samfunnet som helhet, og det er mange aktører som er involvert i dette eierskapet. Den viktigste aktøren er sannsynligvis de som møter og arbeider med barn og unge i det daglige, lærerne og førskolelærerne.

U16036-37 Innspill Hellesylt Skrunes.indd 36 25.09.14 08.38


«Over noen år har en strenghetskultur fått lov til å trenge seg inn i matematikkvurderingen, med negative konsekvenser for karaktersettingen.»

Matematikkfaget har stått i fokus i den skolepolitiske debatten over flere år nå. Og det er heller ikke tvil om at en del rammevilkår rundt dette faget i ungdomsskolen trenger å bli rettet opp.

Ikke mobb 10-klassingene i matematikk!

Magnus Skrunes cand.real. og cand.polit.

FOTO PRIVAT

Men vi har ikke behov for svartmaling eller mis-bruk av karaktersystemet, noe som i dag skjer i ungdomsskolen. Det viser den tabellen jeg har stilt opp her:

Andel i prosent av elevene med karakterene 1, 2 og 3 i matematikk til avsluttende skriftlig eksamen i den offentlige grunnskolen (tallene er hentet fra Skoleporten).

Det er en styrke ved denne tabellen at den byg-ger på anonym retting av to uavhengige personer. Antar vi at tallene gjenspeiler de korrekte forhold i ungdomsskolen, kan vi slå fast at det må ha kom-met inn en genetisk feil i arvematerialet til nord-menn i forbindelse med faget matematikk. Det er selvsagt vrøvl!

Derimot er tabellen en knusende dom over hvordan karaktersystemet i matematikk prak-tiseres i ungdomsskolen for tiden. Grunnsko-len, som er en allmenndannende skole, sender unge mennesker inn i voksenverdenen med en beskjed om at i matematikk er over en tredjedel av dem ikke verd mer enn de to laveste karakte-rene i matematikk og man er på vei til å si at to tredjedeler ikke holder til mer enn de tre laveste karakterene. Hva må ikke dette gjøre med selv-bildet til disse menneskene?

Hva har så skjedd? Over noen år har en strenghetskultur fått lov til å trenge seg inn i matematikkvurderingen, med negative kon-sekvenser for karaktersettingen. Dette kan lett dokumenteres, hvis det skulle være behov for det. Framgangsmåten ville være å ta for seg konkrete eksamensbesvarelser fra for eksem-pel 2003 og 2004 og sammenligne med besva-relser fra 2013 og 2014, og man vil finne et gap i karaktersettingen som det ikke er noen objektiv dekning for.

Den strenghetskultur som har utviklet seg, er selvsagt et samfunnsmessig alvorlig problem,

nærmest et samfunnsmessig onde. Det represen-terer et menneskesyn som det må ropes høyt og kraftig mot: Slutt med den offentlige mobbingen av våre ungdomsskoleelever!

Og med den nye eksamensordningen i mate-matikk som trer i kraft fra våren 2015, vil denne strenghetskulturen gjøre tallene i tabellen enda verre. I matematikkfaget skal det nå eksperimen-teres med en økt bruk av dataspråk som i seg selv ikke er noe mer enn en ren oversettelsesproble-matikk av hvordan matematikk må formuleres i et dataspråk. Matematisk forståelse, innrettet mot aldersgruppen 13–15 år, får dårligere vilkår ved at mye verdifull tid sløses bort. Forsøkene som nå settes ut i livet, blir en repetisjon av den fantastiske nytten logikkspråket skulle være for den moderne matematikken ved den eksperimentering som skjedde på 1960-tallet.

Og Utdanningsdirektoratet setter dette ut i livet med kunnskapsministerens velsignelse uten at den høringen som har vært gjennomført, har gitt mulighet for å konkludere om hvilken oppfatning skolesektoren har om forslaget. Og høringssvarene har man valgt ikke å offentliggjøre. Så her er det krefter i spill som ikke søker noen dypere forstå-else av de problemer matematikkfaget står overfor i grunnskolen. Og kunnskapsministeren er fanget i et nett av dårlige rådgivere.

Det trengs å ta et oppgjør med den strenghets-kultur som for tiden råder i matematikkvur-deringen, og man må dessuten gå mer i dybden på de problemer matematikkfaget står overfor i grunnskolen. Gjør man ikke det, vil man i årene som kommer se at problemene i matematikkfaget i grunnskolen forsterkes, og således ikke komme inn i et nytt og bedre spor. Jeg sier dette i forkant, her er det ikke etterpåklokskap som trengs!

Karakter: 1 2 3 Sum

Vår 2010 6,0 23,8 28,3 58,1Vår 2011 9,0 24,1 29,2 62,3Vår 2012 10,4 23,7 28,8 62,9Vår 2013 11,8 24,9 26,5 63,2Vår 2014 12,7 24,4 29,2 66,3

U16036-37 Innspill Hellesylt Skrunes.indd 37 25.09.14 08.38


Innspill

«2054-samfunnet får betydelige helseutgifter fordi 2014-samfunnet ikke tok seg råd til å forebygge.»

Hva kan vi gjøre i dag for å hindre at morgendagens elever utvikler overvekt og diabetes type 2 i voksen alder? Svaret er enkelt: forebygging, forebygging og forebygging.

Men skolematen var ikke død!

Den blåblå regjeringen har lagt skolematdebatten død. For riktig å understreke det, har de også � er-net skolefrukten. Det er ikke aktuell politikk, det dreier seg om økonomi, skolen skal være en arena for undervisning, skolemat er foreldrenes ansvar. Regjeringen kritiseres ofte for å være ullen i sine uttalelser, men det skal den ha, her er budskapet klokkeklart. Standpunktet er ryddig, og i en ideell verden hadde man kanskje kunnet leve med det. Nå er verden dessverre ikke ideell.

Helga Helgesen var lærer ved Kampen skole i Oslo og levde fra 1863 til 1936. Hun var en pioner for å få skolekjøkkenfaget inn i de norske time-planene. Hun så nød og elendighet i mange hjem, og hun ønsket å lære elevene matstell for å bedre hjemmesituasjonen. Etter at skolekjøkken ble inn-ført på Kampen skole i 1891, rapporterte hun at

Arnt Steff ensen leder i Kost- og ernæringsforbundet, en yrkesorganisasjon i Delta styremedlem i Skolematens venner

FOTO MORTEN HOLT, HORECA

«utgiftene til skolekjøkkener vil komme mange-dobbelt igjen, i form av økt nasjonal velstand og et større sosialt og moralsk velvære». Helga Helgesen var klok og framsynt. Hun forsto at investering i folkehelsen lønner seg.

LivsstilssykdommerMer enn hundre år senere viser det seg at tre av ti norske ungdomsskoleelever ikke har med mat-pakke på skolen. Ja vel, så mumler vi forarget at foreldrene ikke tar ansvar, rister litt på hodet, før vi går videre til neste sak. Samfunnet sparer utgif-tene til skolemat, men til sjuende og sist blir det likevel samfunnet som må betale regningen, og det med ågerrenter, når ungdommene om førti år kommer tilbake og trenger kostbar behandling for livsstilssykdommer. 2054-samfunnet får betyde-lige helseutgifter fordi 2014-samfunnet ikke tok seg råd til å forebygge.

Lærere skal undervise. Elever skal lære. Det er dette skolen dreier seg om. Det er ikke skolens oppgave å lage mat til elevene, men servering av skolemåltid bør rent praktisk utføres på skolen. Forebyggende helse hører ikke hjemme under Kunnskapsdepartementet, men under Helse- og omsorgsdepartementet. Det dreier seg om frem-tidens folkehelse. Deretter får vi, slik forskning og pilotprosjekter viser, en betydelig ekstragevinst i form av opplagte elever, økt konsentrasjon, bedre skoleresultater, økt trivsel og sosial utjamning.

Gode kostvaner dannes tidlig i livet, og skaper grunnlaget for en robust helse. Hva betyr det? Først og fremst holder man seg lenger frisk, får dermed et bedre liv, og unngår kanskje livsstilssykdom-mer som overvekt og diabetes type 2. Det betyr igjen mindre fremtidig behov for behandling av helsevesenet. En tilleggsbonus er at man holder seg lengre i arbeidslivet, noe som bør være inter-essant for regjeringen, siden det er et uttalt mål.

Penger å spare Det er imidlertid ikke bare et helseaspekt ved dette, det dreier seg også om økonomi. Diabe-tesforbundet anslår at rundt 350 000 nordmenn har diabetes type 2. Å behandle lidelsen tok rundt sju prosent av helsebudsjettet i 2012. Dette er en kostnad som bare øker, og 2012-utgiftene hadde fordoblet seg i løpet av sju år. I Storbritannia ven-tes helseutgiftene tilknyttet diabetes å øke fra 8,9 milliarder pund til 19,8 milliarder pund de neste 25 årene, og dermed ta hele 17 prosent av landets helsebudsjett. Norge er dessverre på vei i samme retning. Helsedirektoratet går ut fra at trenden fortsetter, ettersom fl ere utvikler overvekt, fl ere eldre får diabetes, og folk med diabetes lever len-ger enn før.

Å få voksne til å endre kostholdet er vanskelig, men så er det da heller ikke de voksne jeg har i tankene. Jeg tenker på neste generasjon. Hva kan vi gjøre i dag for å hindre at morgendagens elever utvikler overvekt og diabetes type 2 i voksen alder? Hvordan kan vi snu utviklingen? Svaret er enkelt, og kan oppsummeres i tre hovedpunkter: Forebygging, forebygging, forebygging.

Heller rimelig mat enn dyre medisinerReparasjon i etterkant koster mer enn å forebygge. Det er bedre å forebygge med rimelig mat, enn å reparere med dyre medisiner, når sykdommen er et faktum. Verdens helseorganisasjon (WHO) for-teller at 30 prosent av alle tilfeller av ikke-smitt-somme sykdommer, som diabetes 2 og overvekt, kan unngås ved små endringer i matkonsum og aktivitetsnivå. Innføring av skolemåltid vil være et slikt grep. En investering i fremtiden, i form av reduserte sosial- og helsekostnader for neste generasjon.

Vi skal være realistiske. Det koster penger å bygge kjøkken. Og siden det er snakk om ganske mange skoler, snakker vi om ganske mye penger. Maten vil jo også koste litt. Det skal i tillegg være en viss logistikk rundt det hele, lover og nærings-middelforskrifter skal følges. Kokkene skal nok ha penger, de òg.

Det skal gjøres ordentligRealiteten er at mange kommuner har dårlig øko-nomi. Ikke er det nok kokker heller. Dessuten må man fi nne løsninger tilpasset den enkelte skole, og den enkelte kommune. De fl este kommuner har ett eller fl ere off entlige storkjøkken. Kanskje har sykehjemmet eller sentralkjøkkenet kapasitet. Kanskje kan private aktører levere maten. Dessu-ten, hvem har sagt at det skal være varm mat?

Innføring av skolemåltid skal gjøres ordentlig. Det skal ikke være en dugnadsbasert, halvveis løs-ning, der ildsjeler i lærerstaben og elevene bru-ker tid på kjøkkenet. De skal faktisk ikke være på kjøkkenet i det hele tatt, de skal være i klasserom-met. Det skal være kokker på kjøkkenet.

Det skal gjøres ordentlig. Skal det være fore-byggende helse, må mattilbudet gjenspeile dette. Maten skal være ernæringsriktig, og følge Helse-direktoratets anbefalinger. Å gi oppdraget til leve-randøren med det laveste anbudet og ende opp med billig junkfood, vil bare gjøre vondt verre, og gi et godt grunnlag for nettopp de livsstilssykdom-mene vi her ønsker å unngå.

Det er ikke så mye snakk om dette er noe sam-funnet skal ta seg råd til. Det handler mer om dette er noe samfunnet har råd til å la være.

U16038-39 Innspill Steffensen Østrem.indd 38 25.09.14 08.36


«Verken Utdanningsfor-bundet eller enkeltlærere har vært særlig flinke til å begrunne sin kamp for fleksibel arbeidstid og kravet om råderett over tida si.»

Endelig var streiken over, og barnebarna kunne få begynne på den etterlengtete ungdomsskolen i åttende klasse. Lærerne deres har sannsynligvis gjort hva de kan for å kompensere for streikens negative virkninger.

Lærerstreiken, Utdanningsforbundet og bladet Utdanning

I hvert fall forteller barnebarna om snille lærere som vil dem vel og greier å kommunisere dette til elevene på ymse vis gjennom faglige aktiviteter og høvisk framferd.

Jeg vil tro at lærerne som har vært i streik, må hente fram et potensial av klokskap for å gjøre skoledagen meningsfull for elevene uten å blande inn raseriet mot KS og sin egen kamp. For kam-pen har vært hard, bitter og full av beskyldninger mellom partene (lærerorganisasjonene og KS). Men også innad i Utdanningsforbundet da ledel-sen anbefalte det første forhandlingsutkastet, som altså en stor del av medlemsmassen stemte nei til og derved utløste streiken.

Bare for å gjøre min posisjon klar: Jeg ville også ha stemt nei til dette første utkastet hvis jeg hadde vært stemmeberettigete i spørsmålet om lærer-nes arbeidstid, og jeg kan aldri slutte å forundre meg over hvorfor ledelsen i Utdanningsforbundet anbefalte det. Det skal jeg la ligge i dette innspillet og heller konsentrere meg om noen synspunkt når det gjelder Utdanningsforbundets rolle og oppga-ver framover.

Noen ganger mens streiken pågikk, følte jeg meg skamfull over å tilhøre gruppen lærere. Det handlet om hvordan streikende lærere uttrykte sitt

Sissel Østrem pensjonist

FOTO PRIVAT

raseri ved å bruke usmakelige karakteristikker av KS gjennom mediene (også enkeltpersoner). Midt i en konflikt kan det imidlertid være forståelig at enkeltpersoner eller grupper tyr til grusomme karakteristikker av motparten framfor å forsøke å begrunne eget ståsted. Men nå er altså konflikten over for denne gang.

Verken Utdanningsforbundet eller enkeltlærere har vært særlig flinke til å begrunne sin kamp for fleksibel arbeidstid og kravet om råderett over tida si. Som tidligere lærer forstår jeg implisitt begrunnelsene, men det skal vi ikke ta for gitt at alle andre forstår – altså elevene, foreldrene deres, de såkalte skoleeierne eller folk flest. Siden spørsmålet om læreres arbeidstid sannsynligvis dukker opp igjen, har Utdanningsforbundet en jobb å gjøre for å utvikle en argumentasjon som virker overbevisende for allmennheten. Hva er så spesielt med læreres arbeid at de ikke bør binde all si tid til arbeidsplassen, og på hvilke måter er lærerarbeidet annerledes enn annet profesjonelt arbeid? Hvordan, hvor og når utvikler lærere kompetansen sin?

Lærerne trenger hjelp til å forstå hvilken vir-kelighet de og deres arbeid er innskrevet i for å kunne utvikle overbevisende argumenter for framtidige konflikter. Da handler det om mer enn å framstille seg selv som ofre og motparten som overgriper. Det er vel rimelig å forvente at læreres største fagforening bidrar til å utvikle denne for-ståelsen og argumentasjonen.

Karseth og Nerland (2007) sammenligner Utdanningsforbundet og tre andre fagforeninger når det gjelder syn på kunnskap. De hevder blant annet at Utdanningsforbundet baserer seg på et restaurativt kunnskapssyn basert på at læreres personlige erfaringer er et tilstrekkelig grunnlag for profesjonsutviklingen. Organisasjonen er lite opptatt av medlemmenes profesjonalisering og oppfatter seg som vaktbikkjer som først skal rea-gere når reformer eller direktiv initiert av andre dukker opp. Med andre ord: Utdanningsforbun-det venter til reformer og reguleringer dukker opp. Deretter følger reaksjonene. En annen strategi kunne være å forutse hva som kan komme til å skje og forberede seg i forkant.

I så måte har også fagbladet Utdanning en jobb å gjøre. Når bladet (nr. 14, 2014) kaller utfallet av streiken en «brakseier» for lærerne og påstår at de har vunnet, vil jeg heller hevde at i denne konflikten er det ingen helter eller troll, slik som i eventyrenes verden. Det er bare to helt forskjellige måter å tenke på, og derfor vil det heller ikke bety særlig mye hvem som er forhandlingsmotparten til lærerne.

Leserne av bladet Utdanning trenger litt grun-

digere analyser for å forstå hva de er en del av og hvorfor streiken egentlig aldri har løst noe som helst. Den er bare begynnelsen på en evigva-rende fortsettelse. KS er kun en representant for en tenkemåte eller ideologi som gjennomsyrer samfunnslivet. Noen kaller det New Public Mana-gement, Sigmund Sunnanå kaller det målstyring (2014). Den britiske sosiologen og utdanningsfor-skeren Stephen Ball (2003) benevner fenomenet som «the terrors of performativity». Med perfor-mativitet mener han en teknologi, en kultur og en måte å regulere mennesker og deres arbeid på som benytter seg av bedømming, sammenligning og synliggjøring av resultat. Dette innebærer også behov for kontroll over lærernes arbeidstid og hvordan de bruker den. Gjennom kontroll, beløn-ninger og sanksjoner forandres meningen ved å være lærer, hevder Ball.

Fra norsk hold er dette betegnet som et forhold mellom regnskapsplikt og profesjonelt ansvar (Solbrekke og Østrem 2011). Disse forfatterne sier blant annet: Profesjonens kunnskap og kvalitet-snormer underlegges en byråkratisk regelstyring, «evalueringslogikk» og resultatmåling i forhold til standardiserte resultatindikatorer som kom-muniseres til brukere og politikere. Det hand-lingsrommet som ligger i profesjonsstyring, og som fordrer skjønnsmessige vurderinger og bruk av faglig kunnskap og etisk innsikt, synes å bli fortrengt til fordel av fordefinerte standarder og kontrollrutiner.

Plass er det nok av i bladet hvis en masse ukommenterte bilder kunne vært erstattet med kloke kommentarer om hva lærerstreiken handlet om, hvilken virkelighet lærere lever i og hvordan yrkesgruppen kan møte den. Dugelige kommen-tatorer har vi mange av i landet.

Ball, Stephen, 2003. The teacher’s soul and the terrors of performativity. J. EDUCATION POLICY, Vol. 18, no. 2 Karseth, Berit og Nerland, Monika, 2007. Building professionalism in a knowledge society. Journal of Education and Work, Vol. 20, no. 4Solbrekke, Tone Dyrdal og Østrem, Solveig, 2011. Profesjonsutøvelse mellom profesjonelt ansvar og regnskapsplikt. Nordic Studies in Education, no. 3Sunnanå, Sigmund, 2014. Styring av skulen. www.utdanningsnytt/4/Meny-A/Meninger/Innspill/styring-av-skulen/ (hentet 15/9.14)Utdanning nr. 14 (2014)

Litteratur

U16038-39 Innspill Steffensen Østrem.indd 39 25.09.14 08.36


Innspill

Pengemangel holder ikke som unnskyldning for ikke å følge opp lovpålagte tiltak for spesial-undervisning.

Spesialundervisning er en form for tilpasset opp-læring for elever som ikke har tilstrekkelig utbytte av den ordinære opplæringen (Opplæringslova paragraf 5-1), og denne formen for tilpasset opp-læring øker i Nord-Trøndelag. Et utilfredsstilt utbytte kan være at ikke «(…) den ordinære opp-læringen makter å følge opp den enkelte eleven». Trønder-Avisa henviste i januar til ferske tall fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, hvor spesialun-dervisningen har økt med hele 6,3 prosent siden skoleåret 2003–2004. I en bachelorgradsoppgave om tilpasset opplæring valgte jeg å ha elevenes oppfatning av deres skolehverdag i form av til-passet opplæring i fokus. Jeg intervjuet elever ved ulike skoler. Jeg valgte å bruke en skole hvor de ønsket å bruke alle ressurser i klasserommet, og en skole som gjennomførte mer tradisjonell spe-sialundervisning utenfor klasserommet.

«Ole» på ti år var en av informantene mine, og han uttalte følgende: «Det er ikke alle som liker skolen, og ikke alle som synes det er så lett å være på skolen heller». Han har rett til spesialunder-visning og sier følgende om det å være i gruppe: «Gruppe er verdens verste jeg vet, da blir jeg nega-tiv! Jeg liker best å være den jeg er, fordi jeg føler meg annerledes når jeg blir tatt ut». I 2009 kom det endringer i Opplæringslova når det gjelder behovet for sosial tilhørighet: «Etter endringene kreves det at en så stor andel av opplæringen skjer i klassen eller basisgruppen at elevens grunnleg-

gende behov for sosial tilhørighet ivaretas der». Man kan spørre seg om denne gutten har fått den sosiale tilhørigheten han har krav på.

Spesialundervisningen i Nord-Trøndelag er som nevnt økende. Dette opplevde også Spesialpeda-gog Johanna Lundén ved Nossebro skole i Sverige. Hun fi kk så mange spesialelever at hun bestemte sammen med kollegiet at noe måtte gjøres. De la ned all spesialundervisning og satte i stedet inn alle ressursene som ble frigjort i form av minst to lærere inn i klassene. Fra å være én av de fem dårligste skolene i Sverige, gikk de til å bli én av de ti beste på kort tid. Pedagogikkprofessor � omas Nordahl støtter det Nossebro kommune har gjort og mener at spesialundervisningen bør avvikles som en form for tilpasset opplæring. Den ene sko-len jeg besøkte, hadde tilpasset opplæring og tid-lig innsats i fokus. Den la vekt på at eleven burde lære å skrive og lese noe som er svært relevant for videre læring. Pedagogisk sett er kanskje intensiv opplæring i form av lese- og skrivekurs i småsko-len noe det bør satses på i fremtiden.

Gode relasjoner i form av et godt forhold til læreren er med på å gi motiverte elever og en bedre arbeidsinnsats. I artikkelen «Lærer MÅ like elev», som ble publisert i Trønder–Avisa i � or vår, skriver den profi lerte pedagogen Håvard Tjora at hans viktigste prinsippet som pedagog er: «Han skal like alle elevene i klassen sin». Tjora mener at man er nødt til å ha gode relasjoner med elev-ene sine, ellers er de ikke mottakelige for læring. «Det er ikke nødvendigvis enkelt å like en elev som bråker i timen, og kanskje til og med spytter etter deg», skriver han. Til tross for en slik situa-sjon er det viktig slik Manger et.al., (2013) påpeker viktigheten av «(…) at læreren er profesjonell og forstår at alle elever ønsker og trenger et posi-tivt forhold til læreren». Det er viktig at lærere tar ansvar for å bygge gode relasjoner og hvis det oppstår konfl ikter, er den som er villig til å starte

Tilpasset opplæring i eller utenfor det sosiale fellesskapet?

Elisabeth H. Smistad4. års student for Grunn-skolelærerutdanningen 1-7 kl. ved Høgskolen i Nord-Trøndelag

med blanke ark, for å skape et godt læringsmiljø med gode læreforhold, og ikke minst at alle kan føle at de hører til.

Høsten 2009 kom det endringer i Opplærings-lova om tidlig innsats i paragraf 1.3 om tilpasset opplæring, som innebærer økt lærertetthet i form av minst to lærere i norsk eller samisk, samt mate-matikk i småskolen (1.-4. klasse). Dette er det skoleeiers, altså kommunens, ansvar å følge opp. Dette ble gjennomført på den ene skolen, hvor de hadde sju timer i uka med to lærere inn i klasse-rommet, mens på den andre skolen ble det ikke gjennomført. Det å skylde på at man ikke har pen-ger nok til å gjennomføre tiltak som blir lovpålagt, holder ikke, man må huske på hva pedagogen Olav Storstein sa i 1946: «Fremtiden sitter på skoleben-ken». Man bør lære av Finland og Sverige, og sette inn ressursene vi har/ikke har inn i småskolen. For de første fi re årene på skolen er så utrolig viktig for de små lærevillige, spente og ikke minst forhåp-ningsfulle elevene som sitter der første skoledag.

Skolehverdagen til hver elev kan se både vel-dig lik og ulik ut. Inntrykket jeg har fått gjennom praksis og de gjennomførte intervjuene, er at eleven tas sjelden med på råd når det gjelder orga-nisering av ordinær tilpasset opplæring og spesial-undervisning. Er det på tide å tenke nytt? Elevene har meninger om hvordan de ønsker at skoleh-verdagen skal være organisert i form av tilpasset opplæring. Noen uttalte i starten av intervjuet at de likte best å være utenfor det sosiale fellesskapet fordi da klarte de å konsentrere seg bedre, mens andre igjen likte best å være i klasserommet fordi da slapp de å føle seg annerledes. Mot slutten av intervjuene var alle enstemmige i at de trodde at de lærte best av å være i klasserommet, fordi her lærte de så mye annet. De ville også gjerne ha to lærere i det sosiale fellesskapet som et klasserom åpner for. Grunnen til dette var at elevene mente det ble mindre bråk og at de fi kk fortere hjelp når de hadde behov for det. Lærere er veldig fl inke til å ta hensyn til elevene til enhver tid og sette eleven i sentrum, men burde elevene få en mer direkte medvirkning hvor deres stemme blir hørt? I stedet for at lærere og andre instanser bestemmer over hodet på dem, ved en såkalt indirekte medvirk-ning hvor man tar hensyn til elevene. Åse Gruda Skard uttalte i 1938 følgende: «Kan vi ikkje freista sjå verda frå barna sin synstad litt oftare enn vi gjer? Då vert ho visseleg betre for små og store».

FOTO PRIVAT

«Gruppe er verdens verste jeg vet, da blir jeg negativ! Jeg liker best å være den jeg er, fordi jeg føler meg anner-ledes når jeg blir tatt ut.»

U16040-41innspill.indd 40 24.09.14 15.45

Ludvigsen-utvalget er nedsatt av Kunnskapsdepartementet for å utrede hva slags kompetanse nor-ske elever vil trenge i framtiden. Mens vi venter, kan det være verdt å se nærmere på hva elevene skal lære innenfor dagens læreplaner for fag.

Ludvigsen-utvalget trekker frem digital kompe-tanse sammen med fagkompetanse som de vik-tigste grunnkompetanser for framtiden. I dagens læreplaner er det tydelige frampek til morgen-dagens kompetansebehov. Digitale ferdigheter er integrert i læreplanen både som grunnleggende ferdighet på tvers av fag og i kompetansemålene i fagene.

Tydelige krav om teknologiSer vi på læreplanen i matematikk for grunnsko-len, stiller en �erdedel av kompetansemålene et eksplisitt krav om digitale verktøy for å oppnå målet. På ungdomstrinnet er andelen kompetan-semål med eksplisitt krav til teknologi på hele 35 prosent. Et eksempel på kompetansemål etter 10. trinn er at elevene skal kunne «gjere bereknin-gar om forbruk, bruk av kredittkort, inntekt, lån og sparing, setje opp budsjett og rekneskap ved å bruke rekneark og gjere greie for berekningar og presentere resultata» (LK06). Konsekvensen ved å velge bort digitale verktøy i matematikkfaget er dermed at en stor andel av kompetansemålene gjøres uoppnåelig for elevene.

I den landsomfattende Monitorundersøkelsen fra 2013 rapporterer 24,1 prosent av elevene på 9. trinn at de aldri bruker datamaskin i matema-tikkfaget på skolen. En konsekvens av dette er at skolen ikke gir disse elevene mulighet for å nå 35 prosent av kompetansemålene i matematikk på ungdomstrinnet fullt ut. Den samme elevgrup-pen diskvalifiseres i tillegg fra å kunne besvare eksamen i matematikk. Fra våren 2015 stilles det krav til obligatorisk bruk av digitale verktøy ved matematikkeksamen i grunnopplæringen. Utdan-ningsdirektoratet stiller som forutsetning at «alle elever har fått innføring i og opplæring av de ulike digitale verktøyene som kreves ved de enkelte eksamenskodene for sentralt gitt skriftlig eksa-men» (Utdanningsdirektoratet 2013). Alle mate-matikkeksamener vil inneholde oppgaver eller

deloppgaver hvor det kreves at eleven bruker et digitalt regneark eller en graftegner.

Tidlig start er avgjørendeFor å gi elevene de nødvendige ferdigheter for å nå kompetansemålene må opplæringen starte tid-lig. Allerede etter 4. trinn forventes det at elevene bruker teknologi for å kunne oppnå 20 prosent av kompetansemålene i matematikk. Etter 7. trinn skal de bl.a. kunne «beskrive referansesystemet og notasjonen som blir nytta for formlar i eit rekne-ark, og bruke rekneark til å utføre og presentere berekningar» (LK 06). I Monitorundersøkelsen 2013 ble elevene på 7. trinn testet i om de kunne velge riktig formel for å summere 30 celler i en gitt kolonne i et regneark. Det er oppsiktsvekkende at bare 19 prosent av elevene i undersøkelsen klarte å løse oppgaven.

Elever som står i fare for å mangle tilstrekke-lig digital kompetanse i matematikk, må fanges opp tidlig. Senter for IKT i utdanningen utvikler kartleggingsprøver for 4. trinn og læringsstøttende prøver på 8. trinn, på oppdrag fra Utdanningsdi-rektoratet. Prøvene gir elever og lærere tilbake-melding på om elevens ferdigheter er i samsvar med kompetansemålene.

Premissene er lagt i læreplanverketDigitale ferdigheter kan ikke velges bort på noe nivå. Hverken som grunnleggende ferdighet eller som spesifikk fagkompetanse i det enkelte fag. Gode digitale ferdigheter knyttet til andre fag-områder, kan ikke kompensere for manglende opplæring i digitale ferdigheter i for eksempel matematikkfaget. Teknologi i matematikkfaget skisseres bredt i læreplanen, med bruk av regne-ark, dynamiske geometriverktøy, dataanalyse og -presentasjon, samt et kritisk blikk på kildebruk. Læring gjennom spill, utforsking og visualisering gis også en sentral plass i beskrivelsen av digitale ferdigheter i matematikkfaget.

Læreplanverket Kunnskapsløftet representerer det viktigste nasjonale styringsdokumentet med hensyn til opplæringens innhold. Det er innhol-det i kompetansemålene som skal brytes ned til et meningsbærende «pensum» lokalt, og som skal angi retning for hva som skal vektlegges i under-visningen. Det betyr at alle skoleeiere, skoleledere, fagseksjoner, lærerteam og lærere må ansvarlig-gjøres. Ingen har rett til å stryke kompetansemål i læreplanen som ikke passer med rammebetingel-ser, lærerkompetanse eller undervisningsmetode. Mens vi venter på den endelige Ludvigsen-rap-porten, har alle elever rett på opplæring etter gjel-dende læreplan. Verken mer eller mindre.


«Digitale ferdigheter kan ikke velges bort på noe nivå.»

Mens vi venter på Ludvigsen-utvalget

Trond Ingebretsen direktør

Elin Reite avdelingsleder

Hilde Hultin seniorrådgiver senter for IKT i utdanningen

FOTO PRIVAT

U16040-41innspill.indd 41 24.09.14 15.45


Lærerstreiken

«Ekle kryp» , «dust», «kjøtthue» og «grundig loboto-mert». Dette er uttalelser å lese i Aftenposten 20. august. Sitater fra ungdommers hatefulle språk på sosiale medier?

Nei, uttalelser mot forhandlingsmotparten fra sinte, streikende norske lærere.

En kan spørre seg hvordan de samme lærerne med full troverdighet kan arbeide mot mobbing og for mellommenneskelig respekt når de kommer tilbake til klasserommet. Hvordan kan «de brode-rende lærerne» tro at de kan få bukt med hetsen på sosiale medier når de selv legger seg fl ate for at «slik er sjangeren»?

Som lærer, tillitsvalgt og rektor har jeg deltatt i mange streiker og fagpolitiske demonstrasjoner opp gjennom årene, men jeg mener å huske at midt opp i frustrasjon og raseri holdt vi oss til et profe-sjonelt språkbruk på alle nivåer i organisasjonen.

Ledelsen i Utdanningsforbundet avviser den hatefulle språkbruken som «uakseptabel» og «ikke representativ for fl ertallet». Det skulle bare mangle!

Å velge læreryrket er ikke bare et yrkesvalg, det er et verdivalg. Det er kanskje rimelig at utspillene fra disse «fåtalls lærere» får et etterspill i form av en yrkesetisk debatt i organisasjonen.

Guri Haaland | medlem i Norsk Lærerlag/Utdanningsforbundet august 1968- august 2014

Debatt

Om forhandlingsprofesjonalitet

Det virker som om KS-leder Gunn Marit Helgesen ikke har skjønt årsaken til denne streiken. Lærerne har sagt svært tydelig ifra om at de ikke har tillit til KS sentralt og kommunene lokalt når det gjelder lærernes arbeidstid, og også lærer-nes arbeidsforhold generelt. Da er det skivebom å sende ballen til organisasjonene sentralt og lokalt for å bygge tillit. Lærerne generelt er arbeidsomme og lojale mot både sentrale og lokale pålegg og ordnin-ger likevel oppleves stadige angrep

på avtaleverket og arbeidsforhol-dene. Når lærerne opplever dette til tross for den innsatsen lærerne gjør i norsk skole over hele landet, kan jeg vanskelig skjønne hva lærerne og lærernes organisasjoner kan gjøre videre for å skape mer tillit. Det vi kan gjøre, er å legge bort lojaliteten og innsatsen, og heller lage mer uro rundt skolene, men det kan jeg ikke tenke meg at KS er interessert i. Derfor mener jeg at ansvaret ligger hos KS, politikerne lokalt og sentralt, samt ikke minst kommuneadminis-

Skivebom av Helgesen

KS-leder Gunn Marit Helgesen (H) har uttalt at også lærerne har en del av ansva-ret for å gjenreise tilliten mellom dem og KS etter streiken. FOTO JOHNNY SYVERSEN

Innsenderen oppfordrer lærere til å være bevisste på hvilke ord de bruker for å karakterisere motparten i tariffoppgjøret.

trasjonene lokalt. Når det er sagt, er det på sin plass å trekke fram at organisasjonene har et medansvar i dette, men hovedansvaret, og første trekk for å gjenreise tilliten, ligger på arbeidsgiversiden.

Ståle Nilsen

Følg oss på Twitter! @utdanningsnytt

U16042-47 Debatt.indd 42 25.09.14 09.43


Har du mykje på hjartet? Det er du ikkje åleine om. Utdanning tek imot store mengder kortare og lengre debattinnlegg, innspel og kronikkar. Men det er trongt om plassen. Difor går det ofte lang tid før tekstane kjem på trykk, nokre gonger så lang tid at dei vert uaktuelle. Vårt tips er: Skriv kort! Held du debattinnlegget ditt på under 2500 teikn (tal på teikn inklusive mellomrom), er sjansen større for å få plass. Redaksjonen set retten til å kutte i innlegga som vilkår. For innlegg på innspelplass er lengda 3000–10.000 teikn, og kronikkar kan ha ei lengd på mel-lom 12.000 og 17.000 teikn. Redaksjonen tek imot debattstoff på denne adressa: [email protected]

Nå som streiken er over og vi har en bra arbeids-tidsavtale på plass, er det på tide at vi fokuserer på og krever et lønnsløft, og da i særdeleshet for lærerne med over 16 års ansiennitet.

Generelt tjener norske lærere dårlig, og en lærer i grunnskolen tjener bare 71 prosent av snittlønnen for andre med høyere utdanning. Til-svarende tall for OECD-området som helhet er 88 prosent.

Det er fint at nye lærere har fått et lønnsløft de siste årene, men det har gått ut over dem med lang

ansiennitet. Forskjellen i lønn mellom en ungdoms-skolelærer med maks ansiennitet og en nytilsatt er bare 26 prosent. I OECD er den gjennomsnitt-lige forskjellen 61 prosent.

Vi trenger kanskje ikke ha så store forskjeller, men jeg mener at den må være større enn i dag. Det betyr at det er på tide at lærere med lang ansiennitet får et særskilt lønnsløft, for lang og tro tjeneste.

Kjetil Tonning

Selv etter det store nederlaget i arbeidstidskon-flikten og opinionskampen fortsetter lederne i KS å gnåle på sitt om at lærerne må bidra mer til sam-arbeidskulturen og kunnskapsdelingen. Det hittil siste argumentet deres er elevfraværet og det store frafallet i skolen.

Fram til 1989 kunne norske lærere disponere omtrent all tid utenom undervisningstimene til eget for- og etterarbeid. Dette innebar selvfølgelig også samarbeid med elever, foreldre, kolleger og skolele-dere. Finske lærere har fortsatt denne retten, og det vises på resultatene fra de internasjonale testene, samt på lærernes status og anseelse.

Fra og med 1989 ble lærerne pålagt å bruke 275 timer pr. år i tillegg til undervisningstimene til kurs, møter med mer, altså til samarbeid og kunnskapsde-ling. I 2002 måtte lærerne gå med på å undervise en time ekstra i uka, noe som for barneskolens vedkom-mende betydde en økning fra 25 til 26 timer. En time ekstra i uka utgjør fire prosent av den totale under-visningstida. Som kompensasjon ble en del av de 275 timene tatt bort, men langt ifra mange nok til å veie opp for den økte undervisningstida. Den ekstra timen krever også for- og etterarbeid. I tillegg er det blitt flere obligatoriske kurs- og planleggingsdager.

I forbindelse med Skolepakke 2 (2001) sto både Jens Stoltenberg og Trond Giske fram i flere aviser og fagblad og lovte lærerne mindre byråkrati, plan-arbeid og rapportering. Det ble tvert imot bare verre. Først i 2009 ble det nedsatt et tidsbruksutvalg som avdekket både tidstyver og meningsløst ekstraar-beid. I stedet for at dette ble fjernet, fikk skolen en ny, arbeidskrevende vurderingsreform. Nå har Tor-bjørn Røe Isaksen nedsatt et nytt tidsbruksutvalg, som skal gjøre akkurat det samme arbeidet som ble gjort i 2009. Er det rart at nok er nok?

Roald Killingbergtrø

At Ragnhild Lied er fornøyd nå, er like overras-kende som at hun sikkert ville sagt det samme om Utdanningsforbundet og KS hadde fått trumfet gjennom avtalen før uravstemningen. At hun er nervøs for å miste kontoret sitt, er forståelig. Men å jobbe så hardt for å få gjennom en så lite gunstig avtale og tro at ikke medlem-mene skulle merke det, var kraftig skivebom fra henne og ledelsen i Utdanningsforbundet. At hun jatter med og forteller hvor bra avtalen er nå, viser at hun ikke er rette person til å holde i fagforeningsroret.

Det Utdanningsforbundet trenger, er en person som ser kompleksiteten i en lærerjobb. Hun har riktignok skjønt alvoret etter uravstemningen, men det var for sent. Derfor bør hun ta med seg pynten på kontoret og gå. Ikke vondt ment, men demokratiet bør jo gjelde for dem som er valgt inn i fagforbund også. På tide med en avstemming om lederverv eventuelt?

Torgeir Stensrud

Ja, nå ser vi resultatet av Høyres skolepolitikk og det politiske kuppet som ble gjort i 2004, da vi ble overført til KS og kommunene. Dette var første angrepet på den norske enhetsskolen der grunn-skolene i hele landet skulle tilby elevene en likever-dig, god skole som er tilpasset norsk kultur. Dette krever sentrale avtaler og at ressurssterk ungdom finner det interessant å bli lærere, med andre ord god lønn og rom til å drive profesjonell pedagogikk.

Høyrepartienes mål er å flytte mer av styrin-gen til kommunestyrene og rektorene, og stadig mer detaljstyring av undervisningen. Dette betyr større forskjeller mellom rike og fattige kommu-ner og at høyt utdannete mennesker vil flykte over i andre yrker.

Utdanningsforbundet må nå gjennomføre en kritisk gjennomgang av prosessen rundt dette oppgjøret og avsløre KS’ planer for å ødelegge norsk grunnskole.

Hvis ikke dette skjer, vil nok mange melde seg ut og eventuelt melde seg inn i Skolenes Lands-forbund, som er mye mer kritisk til utviklingen og ikke minst avviste kontant det katastrofalt dårlige tilbudet som KS presenterte. Det blir spennende å se hva som skjer!

Steinar Dyrli | foreløpig medlem i Utdanningsforbundet

Lønnsløft for lærere med lang ansiennitet

Lærerne har bidratt nok

Ta hatten og gå!

Avslør KS-planer for skolen

Lærerstreiken

ILLUSTRASJON ANNE MARIT AASEN/CONNIE HAMRE

U16042-47 Debatt.indd 43 25.09.14 09.43


Debatt

Lærerstreiken

38 prosent av lærerne som er organisert i Utdanningsforbundet i KS` området sier ja. Det er ikke solid på noen måte. 62 prosent har sagt nei eller latt være å stemme. Siden ledelsen har styrt slik at alternativet var videre streik eller å fortsette å svikte elevene, vil jeg heller karak-terisere resultatet som et solid svik mot egne medlemmer.

Jeg kan ikke se at ledelsen på noen som helst måte har gjort jobben med å ivareta medlemme-nes interesser i krig. Det er ingenting som tyder på at man har hatt en strategi verken for hvordan man skulle kontre fi endens angrep, komme seg i en gunstig angrepsposisjon eller hvordan man skulle håndtere seier/tap eller fred. Og om det forelå en strategi står den til stryk.

Generaler som ikke kan føre kamp, lage ope-rative strategier eller vinne freden er verken vi eller elevene tjent med. De eneste som er tjent med utfallet, er den sittende ledelsen som får fortsette.

Det er ingen der som ser ut til å ta inn over seg det dårlige resultatet. Hadde de gjort det, burde de stilt sine plasser til disposisjon.

Torleif Remme

OECD har nett offentleggjort sin årlege rapport om tilhøve i utdanningssektoren i ulike land. OECD samanliknar lærarløna med løna i ulike yrke der dei tilsette har høgare utdanning. Lærarane i Noreg ligg på botnen i Norden. Medan fi nske og danske lærarar i vidaregåande opplæring tener 9 og 6 prosent meir enn gjennomsnittet for andre med høgare utdanning i sine land, tener norske lærarar 24 prosent mindre. Eit par OECD-døme: Norske ungdomsskulelærarar tener 71 prosent av løna til samanliknbare yrkesgrupper i Noreg, medan gjen-nomsnittet i OECD er 88 prosent. Barnehagelæra-

Et mindretall er for avtalen

Vår eiga rolle

Lærarlønene i Noreg ligg meir etter andre yrkesgrupper med høgare utdanning enn i mange andre økonomisk utvikla land. ILL. FOTO INGER STENVOLL

rar ligg på 63 prosent av løna til andre med høgare utdanning, mot 80 prosent i OECD.

Leiar i Utdanningsforbundet, Ragnhild Lied, påpeikar heilt rett at: ”Dette burde være til sterk ettertanke for KS og arbeidsgiverne”. "Hvordan kan styresmaktene tro at en skal kunne rekruttere nok gode lærere inn i norske barnehager og skoler med et slikt lønnsnivå?” Lønsvilkåra for lærarar i Noreg er verre enn eg hadde trudd. Eg tek det som sjølvsagt at Utdanningsforbundet, saman med dei andre lærarorganisasjonane, ser det som si klåre oppgåve å endre desse dårlege lønsvilkåra. Streiken no om arbeidstidsordningar har synt ein gledeleg sterk kampvilje. Denne kampviljen må utviklast vidare. Eit punkt er å gjere alle i lærarorganisasjonane medvitne om dei faktiske tilhøva. Dette krev skulering på brei front. OECD-rapporten må studerast. Det er greitt nok å løfte peikefi ngeren mot KS. Det er vanskeleg å forandre på andre. Det kan vere vanskeleg nok å forandre på seg sjølv. Fram til neste runde skal vi fylle hovuda våre med kunnskap om faktiske tilhøve. Vi skal utvikle grunnlag for aukande sinne og vilje til å endre lønstilhøva i skuleverket. Og til leiinga vår; Utvikle gjerne kritikken av KS, men først og fremst gå i spissen med å utvikle fagforeininga vår til den kamporganisasjonen vi må ha på plass til neste runde.

Asbjørn Geithus | pensjonert historielærar

Mye av kjernen i konfl ikten mel-lom KS og lærerorganisasjonene har vært et ønske om å etablere arbeidsgivers ensidige, lokale, styringsrett. Rett nok skulle rektor drøfte arbeidstid og organisering med ansattes tillitsvalgte, men dernest ønsket fl ertallet i KS’ hoved-styre at skoleeier/rektor ensidig skulle beslutte.

Jeg foreslo i KS’ hovedstyre allerede i februar en annen retning: at dagens arbeidstidsavtale opp-rettholdes, og eventuelle endringer

av denne skal skje med basis i drøftinger og enighet med de ansat-tes organisasjoner. Kjernen her er siste del av setningen: Endringer skal skje med basis i en tillits- og enighetskultur.

Den avtale man nå har framfor-handlet, ivaretar nettopp kjernen i det jeg foreslo. Nå heter det: «Arbeidstid på skolen fastsettes ved partsenighet ved den enkelte skole.»

Ivar Johansen

Løsningen foreslått allerede i februar

Det ble et vanskelig valg da stem-men skulle avgis, tross engasjement i en viktig sak for lærernes trover-dighet og tillit. Jeg reagerer sterkt på at dette har blitt et hovedopp-gjør med arbeidstid som det store spørsmålet. Hvor er lønnsdebatten blitt av? Hvor er heving av status, alle tidligere løfter om å satse på læreren blitt av? Hele lønnsdebatten er blitt et spørsmål om hvordan kon-trollere at læreren gjør sitt arbeid? Det mangeårige etterslepet når det gjelder lønn er overhodet ikke

nevnt. Kontaktlærerens ubegrensete arbeidsmengde, og lønnskompensa-sjon for dette, er heller ikke nevnt. De "eldre" arbeidstakerne som i årevis har gitt av sin kunnskap, sitt engasjement, sin tro på framtiden, er ei heller nevnt. Dette var til syvende og sist, et elendig oppgjør!

Jeg forsørger og lever av lønna jeg får hver måned, ikke av antall timer jeg er på skolen. Her er det noen som har misforstått.

Grete Ohma

Et «ja» med malurt i begeret

U16042-47 Debatt.indd 44 25.09.14 09.43


Delta i debatten på utdanningsnytt.no

Språkdokumentasjon

Rammebetingelsene i barnehagene

Noregs Mållag krev at styresmaktene no må gripa inn i handsaminga av språksamlingane og sjå til at den unike dokumentasjonen over det norske språ-ket vert sikra for framtida, etter at Universitetet i Oslo har forsøkt å kvitta seg med samlingane på ein veldig uryddig måte. Språksamlingane er for viktige til å verta ein kasteball mellom ulike institusjonar.

Dei store vitskapelege språksamlingane

dokumenterer norsk ordtilfang og omgrepsverk innanfor gammalnorsk, bokmål, nynorsk, målføre og namn. Dette er avgjerande for forsking, for dei som skal forvalta språket og for alle andre som nyttar norsk i Noreg. Det er særs viktig at folket har fritt tilgjenge til språket sitt gjennom oppda-terte ordbøker som ligg opne på nett.

Alle politiske parti har forplikta seg til ein offensiv norsk språkpolitikk. Det er på høg tid

at politikarane tek tak i denne saka, og ryddar opp. Ein må syta for ei trygg forankring ved ein vitskapleg institusjon med eit fagmiljø med den rette kompetansen. Og der drifta av samlinga vert sikra økonomisk. Alt anna vil vera ei språkpolitisk fallitterklæring.

Noregs Mållag

Ca. 300.000 barn går i barnehage. Barnehagen er viktig for barna, for foreldre og for dem som har det som sin arbeidsplass. Lærerne har nett-opp avsluttet en relativt langvarig streik for sine rammebetingelser i skolearbeidet og vant frem.

Irene Krutnes skriver i Utdanning nr. 14 at hun ønsker mer opprør i barnehagesektoren og jeg kan ikke annet enn si meg enig. Snillismens tid burde være forbi – fordi det går utover barna.

Førskolelærere har mange års høyskoleutdannelse, de har kunn-skap om barn og barns normalut-vikling, og mange av dem er rene tryllekunstnere i å korrigere tegn på asosial atferd. Dette er meget vesentlig for de barna det gjelder og alle rundt. Barnehagen legger et fundament for all senere kognitiv læring.

Barnegruppene er i våre dager sammensatt av barn fra mange land og kulturer og dermed forskjel-lige språk. Mange barnehagebarn/foreldre behersker norsk dårlig. Det krever mye nærhet, tid og oppmerk-somhet. Mange barn lever med skilte foreldre, nye familiekonstellasjoner og ukentlige flyttinger. Dette gir ekstra utfordringer blant annet når det gjelder kommunikasjon og samarbeid.

Nå skal det skrives planer og rap-porter, skal «alt» dokumenteres. Opplegg skal lages og evalueres, det skal reflekteres og diskuteres personalet imellom, og det skal sam-arbeides med barnevern, pedago-gisk-psykologisk tjeneste og andre involverte instanser i mye større grad enn tidligere.

Men rammebetingelsene til peda-gogisk leder er de samme som de alltid har vært, fire timer pr. uke, ubundet arbeidstid – ingen egen kon-torplass på jobb. Det var det samme for tretti år siden og for de tretti årene før der. Bemanningen er skå-ret ned til benet mange steder. Hva er det med barnehageansatte? Hva er de laget av, disse menneskene som tjener mindre enn mange det er naturlig å sammenligne med, og job-ber hardt for barns læring og daglige kår. Mange foreldre roser dem høyt i sky, for de ser litt av det arbeidet som gjøres for barna deres, men det hjelper lite på rammebetingelsene.

Lise Markhus har et forsiktig nød-skrik på side 52 i samme utgave av Utdanning.

Hadde rammene vært bedre til-passet dagens situasjon, og gitt mer rom for observasjoner i hverdagen, tid til refleksjon over det man ser og gjør, bemanning nok til å forlate «klasserommet» med ro i sjelen for

å gå på møter, formulere og lage dokumentasjon, tror jeg at det gode arbeidet som tross alt gjøres rundt omkring, hadde blitt bedre.

Det hadde blitt flere fagartikler fra førskolelærere, det hadde blitt flere bekymringsmeldinger til bar-nevern, det hadde blitt bedre tid til planer og refleksjoner som er grunn-pilarer i pedagogisk arbeid. Kanskje hadde førskolelærerne hevet sin røst i den offentlige debatten for

barnehagenes faglige innhold på bar-nas premisser. De vet og kan, men de har ikke overskudd til engasjement andre steder enn barnehagen, og dermed blir hele yrkesgruppen usyn-lig i storsamfunnet.

Ped.lederne har ikke mer å gi, har flere sagt i veiledning. Også nå er det stille fra førskolelærerne. Kanskje er det stille før stormen?

Anette Kamfjord

Språksamlingane må få ei trygg hamn

På tide med et barnehageopprør

Barnehagelærernes kompetanse er med på å legge grunnlaget for barnas videre læring og utvikling. Derfor er det viktig at de får tid til å kunne delta i faglige debatten om barnehagene. ILL. FOTO KIRSTEN ROPEID

U16042-47 Debatt.indd 45 25.09.14 09.43


Debatt

Språkdokumentasjon

Hurra for kvenske lærebøker!Endeleg er det kome lærebøker på kvensk, ni år etter at språket fekk status som offi sielt språk. Dette er viktig for at kvenske elevar i barneskulen skal lære språket, og eit godt utgangspunkt for å setje i gang fl eire tiltak for å styrkje kvensk språk.

Landsstyret i Norsk Målungdom meiner lære-bokserien «Minin kieli minun aaret» er eit viktig og historisk framsteg. Dette er dei fyrste lærebøkene på kvensk og dei skal dekkje alle trinna på barne-skulen. I 2005 fekk kvensk status som offi sielt

språk. Før dette har kvenske dialektar vore brukt i fl eire hundre år i Troms og Finnmark, men har berre vore rekna som ei fi nsk dialekt. Den norske staten førte tidlegare ein hard fornorskingspolitikk mot kvener i Noreg. Difor er kvensk i dag truga, særleg blant dei unge. For å gje kvensk ei sikker framtid, må fl eire born og unge ta språket i bruket. Fleire lærebøker og språkreirtiltak må til.

Sidan språket fekk auka status har det vore gjort mykje for å betre stoda. Kainun institutti – Kvensk

institutt vert viktig i dette arbeidet. Landsstyret i Norsk Målungdom meiner at denne institusjonen og andre som kjempar for det kvenske språket må få den støtta dei treng av dei ansvarlege myndighei-tene. Med både økonomisk og politisk støtte vert det fl eire brukarar av kvensk. Det vil vere ein siger for språkmangfaldet!

Fredrik Hope | sentralstyremedlem i Norsk Målungdom

For dei nye Oslo-lærarane må dette vera eit hyg-gjeleg velkomstritual. Men med den uverdige seniorpolitikken som gradvis har utvikla seg dei siste 10–12 åra, rann denne strofa av Jakob Sande meg i hug:

«I morgon vil eg byrja på eit nytt og betre liv,– trur eg.Eg skal aldri gå på fylla meir og skjera folk med kniv,– trur egEg skal aldri skråla visar meir i laddevinsrus,men synge åndelege songar i Zions bedehus,– trur eg.»

Merksemda i denne perioden har vore retta mot testskolen, lokale lønspåslag for dei utvalde, manglande skoleplassar for elevane og slett vedlikehald. Unngå forresten skolebygningar med asbeststøv i vegger og ventilasjonssystem. Men denne festen er nok eit signal på ein epoke med eit inkluderande, humant arbeidsmiljø i Oslo-skolen. Dessutan «nye kostar feiar best, men det er dei gamle som veit kvar skiten er da». Når glasvasen for 25 års teneste er mottatt, er «festen» over.

J.B. Rinde

Fire ganger så mange 16-åringer som 15-åringer dør eller blir hardt skadd i trafi kken. Hva kan det skyldes, og hvordan kan vi forebygge ulykkene?

De fem siste årene har 29 ungdommer i 15-årsalderen blitt drept eller hardt skadd i trafi kken. Det samme gjelder 116 ungdommer i 16-årsalderen, viser tall fra Statistisk sentral-byrå. Hva er det som skjer fra det ene året til det andre? Tar 16-åringene større sjanser i trafi k-ken? Forandres holdningene deres radikalt i løpet av 12 måneder?

Forklaringen er nok en ganske annen, og en del av økningen kan tilskrives nye kjøretøy. Den dagen ungdommene fyller 16 år, kan de lovlig skaffe seg både moped og lett motorsykkel. Der-med åpner det seg en helt ny verden for mange av dem. Det blir enklere å komme seg til venner, til skolen, idrettsplassen eller øvingslokalet. De får enkelt og greit større mobilitet. For de aller fl este er det en ubetinget fordel.

Den store majoriteten blant ungdom gjør rik-tige, kloke og gode valg i trafi kken hver eneste dag. De unngår bevisst farlige situasjoner og tar hensyn til andre. De færreste av dem vil noen-sinne havne i alvorlige ulykker.

Men det gjelder dessverre ikke alle. Den økte mobiliteten medfører en kostnad for samfun-net, når ungdom omkommer og blir hardt skadet. For de familiene som mister sine barn, er tapet uerstattelig.

Vi vet at 16- og 17-åringer er utsatt for høy risiko på moped og lett motorsykkel, sam-menlignet med andre trafi kanter. Særlig på lett motorsykkel er ulykkesrisikoen svært høy. De siste fem årene har 244 unge i alderen 16–17

år omkommet eller blitt hardt skadd i trafi kken. Godt over halvparten av dem kjørte moped eller lett motorsykkel. Ungdommer mangler erfaring i trafi kken, de har ikke fullt utviklet evnen til kon-sekvenstenkning og enkelte liker «å ta sjanser».

Derfor er det viktig å snakke med ungdom-mene om holdninger og atferd i trafi kken. Det er kanskje vanskelig å tro, men foreldrene er deres største rollemodeller. Hva voksne gjør og mener, påvirker 16-åringene i mye større grad enn vi tror. Trygg Trafi kk råder foreldre til å sette seg inn i hva det betyr å kjøre moped eller lett motorsykkel i trafi kken. Snakk med barna om hvilke farer de kan møte og hvordan disse kan håndteres. Men viktigst av alt er hvordan en kan kjøre slik at det ikke oppstår problematiske situasjoner.

I høst vil fl ere av landets ungdomsskoler tilby trafi kk som valgfag. Valgfaget er på 57 klokketi-mer og kan inneholde trafi kalt grunnkurs, som er første trinn i føreropplæringen. Vi håper dette vil bidra til å utvikle kunnskap og sikker adferd i tra-fi kken. Opplæringen skal ta utgangspunkt i elev-enes egne erfaringer som fotgjengere, syklister og passasjerer. Undervisningsmateriellet fi nnes på Trygg Trafi kks nettsider, og vi håper mange skoler vil tilby elevene dette viktige faget.

Kristin Eli Strømme | opplæringssjef i Trygg Trafi kk

Uverdig senior-politikk i Oslo

Det vanskelige året i trafi kken

Til saken «Stor mottakelse for nye Oslo-lærere» på utdanningsnytt.no/17914

Trafi kkopplæring

U16042-47 Debatt.indd 46 25.09.14 09.43

Rett på sak

Økte forskjeller med KS

Høsten 2002 vedtok Arbeider-partiets landsmøte at kommunene skulle forhandle arbeidsvilkår og lønn for lærerne. Svært mange ble over-rasket over vedtaket, ikke minst lærerne, men også politikere.

Regjeringen Bondevik fremmet forslag om overføring til KS, og Arbeiderparti-politikerne stemte for forslaget. Etter vedtaket fi kk utdan-ningsminister Kristin Clemet frie hender. Bare tre måneder etter, en fredag i februar 2003, ble lærerne overført fra staten til kommunene. Det kom som et sjokk, ikke bare for Utdannings-forbundets leder, men også for de tillitsvalgte og ansatte i skoleverket. Det ble starten på en gradvis forverring av lærernes arbeidshverdag. Samarbeidet mellom Utdanningsforbundet og KS ble vanskeligere, og spørsmålet er om dette var riktig vei mot et godt samarbeid, god kom-munikasjon og å bygge tillit mellom partene. KS hadde i fl ere år før overføringen fra staten ønsket en sterkere styringsrett over lærernes arbeidshverdag.

Norsk politikk har hatt fellesskoletanken som en pilar, med lik utdanning og fel-les standarder for alle barn, uansett hvor de bodde. Likeverd, toleranse, omsorg og demokrati har stått i fokus, likedan sko-lens faglige innhold. Nasjonale felles avtaler som arbeidstid og lønn i forhold til utdan-ning og ansiennitet for lærerne har vært viktig. Dette ønsker KS å endre, og det vil kunne føre til forskjellsskolen. Arbeidstids-bestemmelsene for lærerne ønskes også ned på lokalt nivå, gjerne på hver skole.

Det kan synes som om KS ved årets oppgjør har vært påvirket av og benyttet seg av den samme metode og retorikk som ble brukt i Danmark for ett år siden. Forhandlingene for danske lærere førte til en langvarig streik og lockout mot lærerne. Skolene var stengt i fi re uker før regjeringen avsluttet konfl ikten. En ny lov erstattet arbeidstidsavtalen med full styringsrett for arbeidsgiver over lærernes arbeidstid.

Ved oppstarten av arbeidstidsforhandlingene her hjemme kjørte KS en konfronterende linje. Det overordnete ønsket var mer tilstedevæ-relse av lærerne på skolen, med sterkere sty-ring over lærernes arbeidstid for rektorene. KS har tviholdt på mindre fl eksibilitet for lærerne, mens det går motsatt vei for mange andre yrkesgrupper. En kuriositet er det da at KS i disse tider har lyst ut stillinger hvor de frister med fl eksible arbeidsforhold. Slå den!

Norge er i utakt med land i Europa når det gjelder binding av tid på arbeidsplassen. De fl este land har ingen regler om hvor mange timer lærerne skal være i skolebygget. En stor streik med stor streikevilje og et tyde-lig signal på at nok er nok, var nødvendig. Lærerne viste sin misnøye og har sagt tydelig ifra: «Vi gir oss ikke!» Kanskje streiken også har ført til forståelse for lærernes profesjon og arbeidssituasjon? Vi unngikk danske til-stander og fi kk beholde den sentrale avtalen.

God undervisning og dyktige elever forut-setter at det er gode rammevilkår for under-visningen. Lærernes profesjonalitet, tid og plass til fordypning i forbindelse med forbe-redelse og etterbehandling av undervisnin-gen, er svært avgjørende for kvaliteten. Kort sagt: tillit til at lærere setter sin ære i å være gode lærere.

Inger Stenvaagmedlem av styret for pensjonistene i Utdanningsforbundet FOTO PRIVAT

Tester

Skolebyråd i Oslo, Anniken Hauglie, har invitert andre storbyer til å bli med på en storby-PISA-konkurranse. Trondheim har svart nei, trolig fordi lederne der har fått med seg følgende:

1) Helt siden antikken har fi losofer og pedago-ger vært klar over at vi har minst tre former for kunnskap: Episteme – teoretisk/vitenskapelig kunnskap, techne – praktisk/handlingsbåren kunn-skap og fronesis – klokhet/erfaring/livsvisdom/common sense/sunt bondevett. I dag har episteme invadert og tatt kvelertak på de to andre, slik at yrkesfagene har mistet status hos de unge, og vi vil mangle titusenvis av håndverkere i framtida. Tester og prøver som PISA og de nasjonale prø-vene har hatt en lignende virkning.

2) Anglo-amerikansk New Public Management med rigid målstyring, resultatkontroll og presta-sjonsavlønning har vært en sann ulykke innenfor virksomheter som setter mennesket i sentrum (skole og helse). Den amerikanske professoren Diane Ravitch som før var for utstrakt testing, gav i 2010 ut boka «The Death and Life of The Great American School System – How Testing and Choice Are Undermining Education». Begrunnel-sen hennes for å skifte mening var at hun er poli-tisk konservativ og ikke ønsker å eksperimentere med barna.

3) I april i år sendte 83 skoleforskere fra hele verden et brev til PISA-sjefen i OECD, Andreas Schleicher, der de sier at PISA står i sterk kontrast til det de defi nerer som god undervisning. Testene er snevre, standardiserte og har kun økonomisk utvikling som utgangspunkt. Forskerne er bekym-ret for konkurransen og rangeringene og mener dette ødelegger gleden ved å lære, slik at det kan føre til mer skade enn gagn for elevene. Det er som om VM i tikamp skulle blitt avgjort etter de to første øvelsene og ikke etter alle ti. Men for øvrig: La idretten og næringslivet beholde konkurran-sene og rangeringene for seg selv.

Roald Killingbergtrø

Storby-NM i skolefl inkhet?


U16042-47 Debatt.indd 47 25.09.14 09.43


Kronikk

Lærerne i samfunnskampen

Lærerstreiken ble en av de mest omfattende og omdiskuterte arbeidskonfl iktene her i landet på lang tid. Styringsrett og inn-fl ytelse over organiseringen av eget arbeid sto svært sentralt i konfl ikten. ILLUSTRASJON Lars M. Aurtande | aurtande.no

Lærerstreiken hadde mange dimensjoner, men sentralt sto altså to svært aktuelle prinsippspørs-mål i arbeidslivet: styringsrett og innfl ytelse over organiseringen av eget arbeid. Det lå også en god porsjon oppsamlet frustrasjon under da lærerne med overveldende fl ertall avviste et anbefalt for-slag. Kampen mot et voksende kontroll- og mis-tillitsregime, som kom så sterkt til uttrykk under den såkalte Sande� ord-konfl ikten, var et viktig uttrykk for denne frustrasjonen. Et tynnslitt parts-forhold til aggressive arbeidsgivere i KS bidro med sitt.

Samlet resulterte dette i at lærerne, både forut for forhandlingene og under streiken, viste en kamp-vilje og et mobiliseringsnivå som vi ikke ser så ofte i dagens arbeidsliv. Nå er det på tide å oppsummere og analysere erfaringene og den situasjonen lærerne og skolen befi nner seg i. Da er det avgjørende å sette konfl ikten inn i en bredere sammenheng. Derfor har For velferdsstaten, blant annet gjennom Velferds-konferansen 2014, som vi arrangerer i Oslo 7. okto-ber, valgt å løfte lærernes situasjon, både streiken og Sande� ord-opprøret, inn i de bredere debattene om samfunnsutviklingen, kampen om arbeidslivet og kontrollkulturen i off entlig sektor. Denne kronikken er ment som et innspill i den debatten.

Økonomisk krise og nyliberal off ensivVi kan ikke se utviklinga i skolen og angrepene på lærernes arbeidsvilkår uavhengig av den økono-miske krisa og de grunnleggende politiske/ideo-

logiske endringene som har dominert storparten av verden siden omkring 1980. Den økonomiske krisa, som på 1970-tallet avsluttet nesten 30 år med stabil utvikling og økonomisk og sosial fram-gang, er ikke et kortvarig konjunktur-tilbakeslag, men representerer en dyp strukturell krise i kapi-talismen.

Den lange oppgangsperioden etter andre ver-denskrig skyldtes blant annet at en enorm pro-duksjonskapasitet måtte erstattes etter krigens ødeleggelser. Da de kjøpekraftige behovene etter hvert ble mettet, ble imidlertid oppgangen avløst av stagnasjonsperioder. Kapitalismen gikk inn i en overproduksjonskrise. Kapasitetsutnyttel-sen i dominerende økonomiske sektorer, som bilindustrien, har vært nede i rundt 70 prosent i lange perioder. Dette skjerper konkurransen, og avkastningen til eierne reduseres. Noe av dette søkes kompensert gjennom å redusere arbeids-kostnadene, altså omfordele verdier fra lønn til profi tt. Dette har eierne i stor grad lyktes med, på den måten at lønnsandelen av verdiskapingen har gått ned i hele den industrialiserte verden de siste vel 30 årene.

Mens eierne på denne måten har fått økt sin andel av verdiskapingen, har lysten til å investere i stagnerende næringer forståelig nok ikke vært så stor. Dermed har det hopet seg opp en enorm pengemengde, en fi nanskapital, som har vært på desperat jakt etter profi table investeringer. Det er dette som blir kalt fi nansialisering av økonomien. Mye av denne jakten på avkastning har resultert i massive spekulasjonsbølger, samt utvikling av økonomiske bobler som, ettersom de ikke repre-senterer reelle verdier, med nødvendighet har sprukket og skapt fi nanskriser som har rystet hele verdensøkonomien og kastet titalls millioner men-nesker ut i arbeidsløshet og fattigdom.

Samtidig har kapitaleierne krevd, og fått inn-fridd, massive avreguleringer av markedene for lettere å kunne investere i hva de vil, når de vil og hvor de vil. Nyliberalismen ble deres politiske ideologi, og den vant hegemoni verden over mer eller mindre i løpet av et tiår (1980-årene), blant

Asbjørn Wahldaglig leder i For velferdsstaten

>

«Både økonomisk og politisk slår eff ektene av denne maktforskyvninga og denne nyliberale off ensiven for fullt inn i skolen og lærernes hverdag.»

FOTO PRIVAT

U16048-51 Kronikk Wahl.indd 48 25.09.14 08.47


Kronikk

annet fordi fag- og arbeiderbevegelsen i stor grad hadde blitt avpolitisert, avideologisert og avradi-kalisert i de rolige etterkrigsårene. Resultatet er en omfattende endring av maktforholdene i våre samfunn. Spørsmålet som nå reiser seg, er selvføl-gelig: Hva har så dette med lærerne i Norge å gjøre? Svært mye, skal vi etter hvert se. Både økonomisk og politisk slår eff ektene av denne maktforskyv-ninga og denne nyliberale off ensiven for fullt inn i skolen og lærernes hverdag, etter hvert også hos oss, selv om oljeinntektene har dempet presset noe i forhold til situasjonen i våre naboland.

Off entlig sektor som problemDen enorme mengden fi nanskapital på desperat jakt etter profi table investeringer utgjør en formi-dabel maktfaktor i samfunnet. Ettersom mange industrisektorer har lav kapasitetsutnyttelse, og dermed er lite attraktive som investeringsobjekter, søkes det andre områder for å skaff e avkastning. Her representerer off entlig sektor en uovertruff en del. I Vest-Europa utgjør den omkring 40 prosent av samfunnsøkonomien. Lykkes man i å privati-sere en stor del av denne, vil man med andre ord åpne et enormt marked for private investeringer og, som oftest, en trygg og sikker avkastning.

Dette er den viktigste underliggende drivkrafta bak de massive kravene fra arbeidsgiverorganisa-sjoner (som NHO Service) og nyliberalister om å selge ut, eller slippe private interesser inn i, våre off entlige velferdsordninger, selv om kvalitet, eff ektivitet og innovasjonsevne ofte spiller rol-len som vikarierende argumenter. Det mest pro-blematiske med off entlig sektor sett fra et slikt perspektiv, er nettopp at den er off entlig. Det

begrenser nemlig området for private investerin-ger og avkastning. Derfor står vi nå, med den blå-blå regjeringa, overfor en omfattende åpning for kommersielle aktører inn i norsk skole. Bedrøve-lige svenske erfaringer fra kommersiell skoledrift har ingen virkning, ettersom det er andre interes-ser som skal tilgodeses.

Arbeidsgiverinteressene og den nyliberale off en-siven slår også på en annen måte inn i norsk skole. Den er nært knyttet sammen med nyliberalismens menneskesyn. Det består av to enkle elementer: at vi som mennesker først og fremst motiveres av behovet for å maksimere vår egennytte (kare til oss mest mulig på bekostning av andre), og at kon-kurranseinstinktet er en primær drivkraft i men-neskets natur. At disse teoriene er rene ideologiske konstruksjoner, uten vitenskapelig basis, ser ikke ut til å uroe noen av tilhengerne av disse dogmer.

Dersom personlig vinning og konkurranse er det eneste som motiverer oss, fører det selvfølgelig til store problemer i off entlig sektor, som er unntatt fra markedets konkurranse. Privatisering, konkur-ranseutsetting eller andre former for markeds-simulering representerer en «løsning» på dette problemet. Alternativt må de ansatte underleg-ges et strengt regime av kontroll og detaljstyring. Hvis ikke vil de ansatte forfølge sine egeninteres-ser, heller enn å tjene brukernes eller samfunnets interesser. Slik oppsto New Public Management (NPM), som organisasjon- og ledelsesmodell som grunnleggende tjener kommersielle interesser i samfunnet.

Fagbevegelsen som barrièreFagbevegelsen utgjør den viktigste samfunnsmes-sige motkrafta mot ei slik utvikling. Den blir da også i økende grad sett på som en barrière av de nyliberale aktørene. Reaksjonær, konservativ, mot enhver forandring er blant «honnørordene» de prøver å klistre til de organiserte arbeidstakernes organisasjoner når disse forsvarer sine medlem-mers grunnleggende interesser. En rekke tiltak har derfor allerede blitt gjennomført, og fl ere står i kø,

for å svekke fagorganisasjonenes makt i arbeids-livet.

Lønn og arbeidstid utgjør kjernen i mye av dette, og splitt og hersk har kommet til heder og verdig-het igjen i arbeidsgiverorganisasjonene og blant deres politiske støttespillere. Særlig viktig er det å svekke fagorganisasjonenes sentrale makt, gjen-nom mer lokal og mer individuell lønnsfastsettelse, samt gjennom mer «fl eksible» arbeidstidsordnin-ger. Arbeidsgiverne vet selvfølgelig at jo større for-skjeller og mer ulikhet de klarer å utvikle mellom de ansatte når det gjelder lønn og arbeidstid, desto vanskeligere blir det for fagorganisasjonene i fram-tida å formulere en felles plattform for å mobilisere sine medlemmer til kamp.

De ansattes innfl ytelse over sitt eget arbeid utgjør en annen av fagbevegelsens «barrierer» sett fra arbeidsgivernes side. Denne innfl ytelsen berører noe av det aller helligste i den kapitalistiske samfunnsmodellen, nemlig den private eiendoms-retten og eiers, eller arbeidsgivers, styringsrett. Kampen om styringsretten har spilt en sentral rolle i perioder av fagbevegelsens historie, og nå har den igjen kommet på dagsordenen. Utgangspunktet i vårt samfunn er at arbeidsgiver har styringsretten. Denne retten har imidlertid gjennom årene blitt begrenset gjennom et omfattende lov- og avtale-verk, samt demokratiske reformer i arbeidslivet. Det nye og overraskende nå er at det ikke er de private arbeidsgivernes organisasjoner, men kom-munenes interesseorganisasjon, KS, som mest aggressivt går inn for å svekke fagorganisasjonenes innfl ytelse i arbeidslivet til fordel for en styrking av arbeidsgivernes styringsrett, slik det skjedde i kampen omkring lærernes arbeidstid.

Forskyvning av maktforholdene i arbeidslivet i arbeidsgivernes favør gjør det også lettere å redu-sere kostnader, å omfordele verdier i samfunnet. Nyliberalistenes press for å kutte i off entlig sektor er formidabel, og det er liten tvil om at KS’ kamp for økt tilstedeværelse av lærerne på skolen også dreide seg om dette. Det er bare å se hva som nå skjer i Danmark, etter at lærernes fagorganisasjon

«Lærerne (…) utvikles i retning av å bli funksjonærer som skal administrere et gitt (og ukritisk?) innhold.»



ble brutalt nedkjempet av en sentrum-venstrere-gjering i �or, og der dette nå brukes til å intensi-vere arbeidet, det vil si å øke undervisningstida til den enkelte lærer uten lønnskompensasjon. KS’ ønske om å bruke mer tilstedeværende lærere som vikarer til lavere kostnad for skolen, trekker i samme retning. Det var vel ikke uten grunn at KS’ forhandlingsleder, Per Kristian Sundnes, påsto at han «hentet inspirasjon fra lockouten av lærere i Danmark» (Kommunal Rapport, 20.11.2013).

Skolen som kamparena I den samfunnsmessige kampen om makt spil-ler skolen en mer sentral rolle enn mange andre sektorer. Det skyldes skolens spesielle rolle i sam-funnet. Som for andre offentlige tjenester er også utdanningssektoren attraktiv som arena for kom-mersielle investeringer, altså utdanning som vare, som kilde for privatøkonomisk avkastning. På samme måte rammes også skolen av det nyliberale menneskesynet, der «mangelen på konkurranse» gjør det «nødvendig» med omfattende kontroll og rapportering, altså etableringen av et massivt mis-tillitsregime (NPM). Mens kommersialiseringa av skolen i Norge hittil har vært et prosjekt for den politiske høyresida (Kristin Clemets modell fra 2004-05), har NPM dessverre blitt et tverrpolitisk prosjekt, der alle regjeringer de siste 20–30 årene har bidratt med sitt.

Skolen blir imidlertid en viktig kamparena også på grunn av den rolle den spiller som formidler av ideologi, som oppdrager, som produsent av kom-petent (og disiplinert?) arbeidskraft og som red-skap for å utvikle næringslivets konkurranseevne (Lisboa-strategien). I tillegg til kampen om lønn og arbeidstid, om eierskap og driftsformer, raser det med andre ord også en kamp om skolens inn-hold og oppdrag. Også her uttrykkes det et enormt behov for styring og kontroll, både fra overordnede myndigheter og fra sterke økonomiske interesser i samfunnet.

I kampen for å disiplinere så vel elevene som

lærerne, samt strømlinjeforme innholdet i sko-len, er det etter hvert utviklet et massivt testre-gime (de internasjonale elevtestene PISA, Timss, nasjonale prøver, Oslo-prøvene, med flere). Disse prøvene bidrar til å påvirke og endre både form og innhold i skolen, samt lærernes rolle i undervis-ningen. Testhysteriet er sånn sett nyliberalismens ektefødte barn i skolen. Dette testhysteriet truer hele lærerrollen. Det utvikler en «teaching to the test»-kultur som påvirker både mål og metoder i skolen. I sin ytterste konsekvens fører det til en deprofesjonalisering av lærerne, der de utvikles i retning av å bli funksjonærer som skal adminis-trere et gitt (og ukritisk?) innhold.

Forventninger, muligheter og svarUt fra ovenstående analyse blir det klart at kam-pen om skolen, og arbeidsgivernes kamp mot lærerne og deres organisasjoner, verken er noe tilfeldig eller midlertidig fenomen, men ei utvik-ling som springer ut av endrede maktforhold i samfunnet. Vi står overfor et vendepunkt i utvik-linga, der etterkrigstidas regime med stabilt og tillitsfullt partssamarbeid går mot slutten (det er allerede i stor grad avviklet i mange land lenger sør i Europa), og i denne utviklinga har vi til nå kun sett begynnelsen her i landet.

Norsk skole står altså overfor ei utvikling som, dersom ikke motkreftene klarer å stanse det, vil by på økt kommersialisering, økt kontroll og styring ovenfra (NPM), økt styringsrett til arbeidsgiver, gjentakende forsøk på å svekke fagorganisasjo-nene (lokal lønn/arbeidstid og individuelle tillegg), intensivering av arbeidet, reduksjon av lønns- og pensjonskostnader med mer. Erfaringene fra den imponerende innsatsen og mobiliseringen lærerne har stått for det siste året her i landet, kan altså komme godt med i tida som kommer.

Nå gjelder det å opprettholde beredskapen og finstille lærernes (og andre yrkesgruppers) orga-nisasjoner for å kunne møte disse utfordringene med enda større styrke. Fagorganisasjonene må

KronikkHvis du emner på en kronikk, er det lurt å presentere ideen for redaktør Knut Hovland [email protected].

Utgangspunktet er at temaet må være interessant og relevant, og språket godt og forståelig, for en bredt sammensatt lesergruppe. Stoff som bygger på forskning, må være popularisert. Det betyr blant annet at forskningsresultatet er det sentrale i teksten, og at det som handler om metode, har en svært beskjeden plass. Lengden kan være mellom 12.500 og 17.000 tegn inklusive mellomrom. Litteraturliste og henvisninger må være inkludert i antallet tegn. Eventuelle illustrasjoner må ikke sendes limt inn i wordfilen, men separat som jpg- eller pdf-filer.

«Det finnes med andre ord omfattende muligheter for alliansebygging i denne kampen, en alliansebygging som

også vil være høyst nødvendig dersom vi skal vinne fram.»

redefinere sin rolle og sine arbeidsmåter ut fra de nye maktforholdene, og de medfølgende holdnin-gene, som har utviklet seg i samfunnet, og som KS på en så eklatant måte har anskueliggjort for oss det siste året. Lærerne står ikke alene i denne kampen. Lignende utviklingstrekk, med mistillits-regime, kontroll- og rapporthysteri, svekket inn-flytelse over eget arbeid og avprofesjonalisering av viktige yrkesgrupper, ser vi på mange områder i dag. Innen helsesektoren er Helsetjenesteaksjonen dannet for å føre kampen mot denne utviklinga. Innen Nav, Skatt og ved Universitetene ulmer og koker det av misnøye. Innen politiet øker frustra-sjonsnivået med antallet detaljerte mål- og rappor-teringskrav. Det finnes med andre ord omfattende muligheter for alliansebygging i denne kampen, en alliansebygging som også vil være høyst nødvendig dersom vi skal vinne fram.

Lærerstreiken viste oss også, at støtten fra opi-nionen vokste etter hvert som lærere landet over gikk offensivt inn i mediedebatten og forklarte hva konflikten egentlig dreide seg om. Det var KS som fikk økende problemer i takt med at det ble avslørt at organisasjonen ikke hadde noe dyptgå-ende mandat fra det Kommune-Norge den hevder å representere. Denne brede støtten til lærerne, i opinionen, fra foreldre og elever, var avgjørende. I denne sammenhengen kan lærernes profesjons-kamp være gull verdt som grunnlag for allian-sebygging. Ikke den profesjonskamp som prøver å framstille lærerne som eksklusive, hevet over andre yrkesgrupper, selvfølgelig. Det dreier seg om den profesjonskamp som bygger på lærernes sam-funnsoppdrag, som motarbeider at våre barn skal gjøres til tapere i skolen, som solidariserer seg med barna mot nyliberalistenes og utdanningsbyrå-kratenes karakter- og testhysteri, som virkelig går inn for å gjøre barna til «gagns menneske i heim og samfunn». Bli med og før debatten videre på Velferdskonferansen 2014 i Oslo 7. oktober (www.velferdsstaten.no).



Ann

onse

r Ø

st-N

orge

/Sør

-Nor

ge/V

est-

Nor

ge Eidskog kommune

Ledig stilling som logopedDet er ledig fast stilling som logoped i 50% stilling i Eidskog kommune.

Stillingen vil bli tillagt arbeidsoppgaver knyttet til barn og unge og inngå i Eidskog Pedagogisk Psykologiske tjeneste.

Lønn og tiltredelse etter avtale.

Formell kompetanse som logoped er påkrevet, videre vilveiledningskompetanse være ønskelig.Søkere må kunne disponere egen bil i tjenesten.

Søkere bes benytte elektronisk søknadsskjema, skjemaet �nnes på:www.eidskog.kommune.noOppgi saks-id: 14/2169.

Søknadsfrist: 24.10.2014

For opplysninger om stillingen, kontakt:Sissel I. Anderssen, avdelingsleder Eidskog PPT, 62 83 39 93 eller 474 64 741Jon Egil Pettersen, kommunalsjef Oppvekst, 62 83 36 95 eller 952 29 106

Sandøy kommune er ein øykommune i Møre og Romsdal med ca 1280 innbyggjarar. Kommunen har ein grunnskule med 158 elevar.

Ledig stilling som rektor ved Harøy skule frå 1.1.2015

Frå 1. januar 2015 er det ledig stilling som rektor ved Harøy skule i Sandøy kommune. Ved ønskje om tiltreding frå 1.8.2015, vil dette kunne avtalast. Stillinga sitt forvaltningsansvar er verksemda Harøy skule inkludert tenestene Harøy SFO, Sandøy kulturskule, Sandøy folkebibliotek og Sandøy vaksenopplæring.

Stillinga har delegerte fullmakter til dagleg drift innan fag, økonomi, personale, beredskap, internkontroll, HMS og utøvande arbeidsgjevarpolitikk etter nærare avtale med einingsleiar for oppvekst og kultur.

Fullstendig utlysingstekst nn du på Sandøy kommune si heimeside, www.sandoy.kommune.noFor nærare opplysningar om stillinga, ta kontakt med rådmannen, tlf.nr. 71 27 75 10/90 15 09 94.Send søknad med relevant CV og vitnemål til Sandøy kommune, 6487 Harøy v/rådmannen.

Søknadsfrist: 1. november 2014.

Birkenes kommune

Birkenes kommune er sentralt beliggende med kort veg til yplass og jernbane. Kommunen har otte naturområder og kort vei ut til Sørlandets �neste skjærgård. Tovdalselva med økende laksebestand renner gjennom kommunen. Kulturlivet er rikt og variert. Kommunen satser på barn og

unge og er kjent for sitt allsidige kulturtilbud.

Rådgiver ved PPT i Birkenes kommune

Det er ledig 100 % fast stilling som rådgiver ved PPT med tiltredelse etter avtale.

Stillingen innebærer kartlegging og utredning av elever, systemrettet arbeid, samarbeid med foresatte og veiledning av personale i barnehage og skole.

Vi søker etter utdannet spesialpedagog, fortrinnsvis med master, og med erfaring fra PPT. Vi ønsker en faglig dyktig person som kan bidra til å utvikle skole og barnehage i Birkenes kommune. Personlig egnethet blir vektlagt.

Se ledige stillinger på Intranett: www.birkenes.kommune.no

SØKNADSFRIST: 19.10.2014

Arbeidssted: Birkeland

U16052-53Stillingsannonser kurs.indd 52 24.09.14 15.46


Ann

onse

r Ku

rs

3.-4. november, Scandic Ørnen Hotel, Bergen

En god styrer er helt avgjørende for kvaliteten i barne-hagen. Hva vil det si å være en god styrer – hva må til?

Til konferansen kommer kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen, leder av Utdanningsforbundet Ragnhild Lied og leder av Foreldreutvalget for barnehagen, Lena Jensen.

Det blir spennende innlegg fra Monica Seland, Elin Eriksen Ødegaard, Kjetil Børhaug, Vigdis Foss, Nina Beate Jensen og Jon Christian Fløysvik Nordrum. I tillegg kommer Per Schultz Jørgensen, tidligere formann for Børnerådet og psykiater Ingvard Wilhelmsen.

Påmelding: www.udf.no/kurs eller [email protected]

STYRER

KON

FERAN

SEN 20

14 Årets viktigste ko

nferanse for styrere!

Kommer du?

STYRERKONFERANSEN 2014

27.–28. november, Clarion Hotel Stavanger

«Skoleleder spiller en helt sentral rolle for lærings-, utviklings- og utdanningsarbeidet. Anerkjennende og forpliktende samspill mellom skoleeiere, andre ledere, tillitsvalgte, kollegiet og støttetjenester er nødvendig for at man sammen kan bidra til god utdanningsledelse.» (Arbeidstidsavtalen SFS 2213)

Til konferansen kommer internasjonale og nasjonale kapasiteter som Dennis Shirley, Phil McRae, Ole Briseid, Pål Roland, Per Fugelli, Marit Aas, John Arve Eide, Carl Dons, Per Olav Aamodt, Ruth Jensen, Inge Brigt Aarbakke, Magne Lerø og Ragnhild Lied.

Påmelding: www.udf.no/kurs eller [email protected]

SKOLELED

ERKO

NFER

ANSEN

2014

Årets konferanse – et vendepunkt

for skoleledelse!

SKOLELEDERKONFERANSEN 2014

Kommer du?

U16052-53Stillingsannonser kurs.indd 53 24.09.14 15.46


Minneord

Gunnar Skjølberg

Gunnar Skjølberg døde brått fra oss onsdag den 10. september – 68 år gammel. Det skjedde på den vesle øya Tilos i Hellas. En kjær familiefar, en god venn og en bærebjelke i Landslaget for nærmiljøskole (LUFS) er borte.

Det var på ferietur til Tilos med undertegnede og konene våre det skjedde. Gunnar var sprudlende og energisk i en og en halv uke vi fikk sammen. Han gikk turer, snakket med lokalbefolkning og turister, badet – vi koste oss sammen som vi ofte gjorde i et 40 år langt venn-skap. Om morgenen onsdag satte han seg på scooter sammen med kona med kurs for en strand de likte spesielt godt. Etter å ha badet kom Gunnar på land og fant fram sin sudoku – og døde momentant uten forvarsel. Alle forsøk på gjenoppliving var forgjeves.

Gunnar blir djupt sakna av familien sin som han hadde stor omsorg for, og tankene går først og fremst til dem. Men også for alle de mange som satte pris på han som venn, vil saknet bli stort. I LUFS har vi mistet en bærebjelke.

Gunnar vigde hele livet sitt til å utvikle og kjempe for utkantskolene. Han hadde en enestående kapasitet og et umåtelig stort engasjement både som administrasjonslærer på Ryland udelte skole til han for mange år siden ble skolesjef i Bremanger kommune. Han hadde veldig stor kunnskap som han delte med oss andre gjennom arbeidet sitt, gjennom utallige kurs i hele landet og gjennom arbeidet i LUFS gjen-nom 25 år. Han var noe så sjeldent som en skolesjef som så at de små skolene var viktige for utvikling i kommunene og at det svært sjelden eller aldri var verken pedagogisk eller økonomisk vinning for samfun-net å sentralisere skolene. Han hjalp mange i en vanskelig situasjon.

Vi klarer aldri å fylle tomrommet etter Gunnar, men vi må prøve å fortsette arbeidet for det han trodde så sterkt på.

Vi må klare oss med de mange gode minnene.

Bjarne

FOTO PRIVAT

U16054 Minneord Skjølberg.indd 54 26.09.14 10.57

55 | UTDANNING nr. 15/23. september 2011

Opplæringsloven paragraf 10–2 trådte i kraft 1. januar 2014 og innførte krav om at undervis-ningspersonale skal ha relevant kompetanse i de fag de skal undervise i.

Målet med å fastsette konkrete kompetansekrav for å undervise er å sikre elevene undervisning av høyere pedagogisk og faglig kvalitet. Kravet til undervisningskompetanse kom inn som et tillegg til det allerede gjeldende kompetansekravet som gjelder for fast tilsetting i undervisningsstilling.

Endringen innebærer blant annet at en som ønsker å jobbe som lærer og undervise i matema-tikk og norsk på ungdomstrinnet, både må opp-fylle de mer generelle utdanningskravene for å bli tilsatt i undervisningsstilling på ungdomstrinnet og i tillegg oppfylle kravet om relevant fagkompe-tanse i henholdsvis norsk og matematikk.

Før innføringen av disse sentralt fastsatte kra-vene til undervisningskompetanse var det opp til skoleeier ved rektor å avgjøre hvem som kunne gi forsvarlig undervisning i de ulike fagene. En som var ansatt for å undervise i matematikk, kunne altså også lovlig undervise i andre fag.

Kravene til kompetanse i undervisningsfagene er fastsatt i forskrift til opplæringsloven. Her er det detaljerte regler om det antall studiepoeng den

ansatte må ha for å være kvalifi sert til å undervise i nærmere bestemte fag for ulike årstrinn i grunn-skolen og i den videregående skole. Eksempelvis er det nå krav om at en som skal undervise i norsk, samisk, norsk tegnspråk eller matematikk på bar-netrinnet må ha 30 studiepoeng som er relevante for det aktuelle fag. På ungdomsskoletrinnet er det krav om 60 studiepoeng i disse fagene for å kunne undervise.

Kravene til undervisningskompetanse er ikke absolutte, og det er gjort en rekke praktiske unntak fra kravet i nærmere gitte situasjoner.

For det første er regelverket innrettet slik at kravene om undervisningskompetanse gjelder for dem som ferdigstiller utdanningen sin som lærere etter 1. januar 2014. Den nye grunnskole-lærerutdanningen er for øvrig innrettet mot de nye kravene. Dette innebærer at lærere som allerede jobber i skolen eller andre som var kvalifi sert for fast tilsetting i undervisningsstilling før 1. januar 2014, fortsatt kan undervise i fag selv om de skulle mangle formell kompetanse for dette. Det er også gjort unntak fra krav om undervisningskompe-tanse for de få som fullfører tidligere allmennlæ-rerutdanning etter 1. januar 2014.

I tillegg oppstilles følgende unntak fra kravet: ● De som er midlertidig tilsatt etter opplæringslo-ven paragraf 10–6 (de som mangler formell kom-petanse for tilsetting) eller etter arbeidsmiljøloven (typisk vikarer). ● De som er tilsatt på vilkår av at de fullfører utdanning etter opplæringsloven § 10-6a.

● Skoleeier kan, dersom nødvendig, fravike kravet dersom skolen ikke har nok kvalifi sert undervis-ningspersonale i faget, men da slik at det må fore-tas en fornyet vurdering hvert år. ● Ved skoler med årstrinn 8–10 klasse med færre enn 60 elever og færre enn 5 lærerårsverk kan kravet om relevant kompetanse i undervisnings-fag fravikes om nødvendig for disse årstrinnene. ● Morsmålslærere som kun underviser morsmål.

Selv om det gjelder en rekke unntak må rektor, nå som før, avgjøre hvem som kan gi forsvarlig undervisning når tilsetting først har funnet sted.

Det er viktig å merke seg at innføringen av krav om undervisningskompetanse ikke innebærer en endring i kompetansekravene for fast tilsetting i undervisningsstilling. Kravet om kompetanse i undervisningsfaget vil bare regulere forholdet etter tilsetting.

Det følger av forarbeidene til loven at dersom en søker oppfyller minimumskravene for tilsetting gitt i medhold av opplæringslova paragraf 10-1, men ikke oppfyller kravet om relevant undervis-ningskompetanse i alle fag som vedkommende etter planen skal undervise i, skal søkeren likevel tilsettes i ordinær, fast stilling som lærer. Det er altså ikke anledning til å tilsette i midlertidig stil-ling etter opplæringsloven paragraf 10–6 så lenge vedkommende oppfyller minimumskravene for tilsetting gitt i lov og forskrift. De nye reglene er imidlertid til hinder for at den som ansettes i en slik situasjon kan undervise i de fag som vedkom-mende mangler tilstrekkelig fagkompetanse i.

Krav om relevant undervisningskompetanse

Lov og

rett

Ellen A. Gooderham | Advokat i Advokatfi rma Raugland

«Kravet til undervisningskompetanse kom inn som et tillegg til det allerede gjeldende kompetansekravet som gjelder for fast tilsetting i undervisningsstilling.»

FOTO INGER STENVOLL


Juss

U16055lrEG.indd 55 26.09.14 10.58

Regjeringa sende før ferien på høyring fl eire forslag om endringar i arbeidsmiljølova. Dette kom ikkje uventa. I Regjeringsplattforma heiter det at: Regjeringen vil «myke opp arbeidsmiljøloven, blant annet når det gjelder gjennomsnittsberegning av arbeidstid, alter-native turnusordninger og uttak av overtid» og «legge til rette for et åpent arbeidsliv, blant annet gjennom å utvide adgangen til bruk av midlertidige ansettelser slik at reglene for privat sektor blir mer like reglene i staten.» Spørsmålet om det er behov for å endre arbeids-miljølova var dessutan eit tema både i valkampen og har vore eit tema i det politiske ordskiftet med ujamne mellomrom over tid.

Regjeringa meiner at det er nødvendig å endre arbeidsmiljølova mellom anna for å gjere det enklare å kome inn på arbeidsmark-naden for grupper som i dag står utanfor. Det gjeld folk med ulike funksjonshemmingar, innvandrarar og dei som ikkje har klart å skaff e seg ei grunnutdanning i ung alder. Dessutan meiner regje-ringa at det trengst endringar for å auke eff ektiviteten i arbeidslivet og gjere det enklare for folk å kombinere arbeid og fritid.

Dette er alle høgverdige mål. Hovudinnvendinga mot fl eire av forslaga er at det ikkje ligg føre dokumentasjon som viser at dei forslaga om endring som no blir fremma, vil oppfylle desse mål-settingane. Det forslaget som har fått mest omtale, er forslaget om å gjere det enklare å tilsette mellombels. Regjeringa viser til at dei fl este som blir tilsett mellombels, får fast jobb etter kvart. Men det gjeld i ein situasjon der det er strenge krav til grunnlaget for å bruke ei slik tilsettingsform. Dei viser dessutan til reglane i tenestemannslova som gjeld statstilsette. Det gjer dei trass i alle meldingane om korleis desse reglane blir misbrukt til å halde til-sette i mellombels tilsetting gjennom halve arbeidslivet.

Regjeringa ser bort ifrå faren for at mange av dei som i dag har rett til og får fast tilsetting, i framtida berre får mellombels tilsetting, med alle dei negative følgjene dette har for dei det gjeld. Truleg er det heilt andre og meir aktive tiltak som må til for å få fl eire av dei utsette gruppene inn på arbeidsmarknaden, til dømes lønnstilskott

og høgre kvalitet på oppfølging. Dessutan er det merkeleg at ein ikkje foreslår meir målretta tiltak mot enkelte grupper, til dømes typiske pendlaryrke, enn å foreslå generelle endringar som gjeld alle.

Når ein les forslaga til endringar i arbeidsmiljølova i samanheng, blir det tydeleg at dei har lite å gjere med dei måla for arbeidslivs-politikken som regjeringa har lista opp. I staden trer det fram eit bilete av ei regjering som har som mål å skiple balansen mellom arbeidstakar- og arbeidsgivarinteresser til fordel for sistnemnde. Det skal bli endå enklare å kvitte seg med tilsette trass i at den fl eksible nordiske arbeidsmarknaden allereie gjer dette enkelt samanlikna med land lenger sør i Europa. Det skal betalast mindre overtidsgodtgjering ved å utvide defi nisjonen av normalarbeids-dagen. Og forslag som skal gjere det enklare å kombinere arbeid og fritid, er eigentleg også eit forslag om at det skal bli enklare for arbeidsgivarar å pålegge meir arbeid i periodar utan å betale over-tidsgodtgjering.

Regjeringa sitt fi kenblad for å redusere arbeidstakarorganisasjo-nane si rolle i vurdering av søknader om å gjere unntak frå regel-verket ved særskilde høve, er at i nokre få tilfelle seier dei sentrale organisasjonane nei til unntak som er akseptert av partane lokalt. Å redusere makta til dei som representerer interessene til heile medlemsstokken i fagforeiningar til fordel for lokale tillitsvalde, er ein velkjend strategi for å redusere makta til fagrørsla. Nokre gonger må interessene til dei mange gå framfor interessene til dei få. Det er det solidariteten i fagrørsla handlar om.

Den norske arbeidslivsmodellen er under press. Ikkje først og fremst gjennom regjeringa sine forslag til endringar i arbeidsmiljø-lova, men gjennom arbeidslivskriminalitet i form av skattesnyteri, menneskehandel og massive brot på reglane i arbeidsmiljølova. Dette presset er ein mykje meir alvorleg trussel mot norsk arbeids-liv enn noko anna. Det er derfor ikkje tid for å svekke arbeidsmil-jølova. Det er tid for å forsvare ho og satse mykje meir i kampen mot arbeidsmiljøkriminalitet.

«Den norske arbeidslivs-modellen er under press.»

Kven tener på endringar i arbeidsmiljølova?

Fra forbundet

UtdanningsforbundetRagnhild Lied | leiar i Utdanningsforbundet


FOTO TOM-EGIL JENSEN

U16056 Lied.indd 56 26.09.14 12.25

Tittel

Xxxx

Xxxx

Les mer

www.udf.noUtdanningsforbundetXxxx

www.nettside.noXxxxXxxx

Tittel

Xxxx

UtdanningsforbundetWWW.UDF.NO

Nyheter


Disse sidene er utarbeidet av kommunikasjonsavdelingen i Utdanningsforbundet.

Redaksjonen: Eli Kristine Korsmo, Anne Karin Sæther og Stig Brusegard

Årets tariffoppgjør skal evalueres på flere måter, og nå er arbeidet i gang.

Tariffoppgjøret i KS-området i år viste en med-lemskraft og et engasjement uten sidestykke i forbundets historie. Vi opplevde at et anbefalt forslag møtte et massivt nei (73 prosent) i første uravstemning. Deretter gjennomførte vi en streik der vi vant fram overfor KS. Nå er arbeidet med evalueringsprosessen i gang.

I tiden fram mot Landsmøtet 2015 skal hele organisasjonen, både medlemmer og tillitsvalgte, engasjeres i arbeidet med å analysere situasjonen vi har vært gjennom. Nå har sentralstyret hatt den første behandlingen av saken og gitt innspill til en skisse for hvordan evalueringen kan gjennomføres.

– Det skal gjennomføres en tredelt evaluering av årets tariffoppgjør, i tillegg til at det planlegges en landsmøtesak om framtidens medlemsorganisa-sjon, forteller sekretariatssjef Lars Erik Wærstad.

Lærernes arbeidstidsavtale og streikFor det første skal det innen kort tid gjennomføres en særskilt evaluering med klubbene i KS-områ-det som hovedarena. Klubbene får i oppgave å gå gjennom og vurdere hendelsesforløpet knyttet til at arbeidstidsforhandlingene for lærerne ble en avgjørende del av hovedtariffoppgjøret, at et anbe-falt forslag ble nedstemt og at det ble gjennom-ført en streik, som ledet fram til et annet resultat. Forbundet kommer ganske raskt tilbake med mer informasjon om de praktiske spørsmålene rundt en slik evaluering.

Tradisjonell evalueringSå skal det i løpet av høsten gjennomføres en tra-disjonell evaluering av hele tariffoppgjøret 2014, inkludert de lokale forhandlingene. Denne vil omfatte alle tariffområdene. Denne evalueringen skal dekke både høringsprosessen i forkant, krav og prioriteringer, forhandlingsprosessen, eventuell mekling og resultat. Resultatet av denne evaluerin-gen vil først kunne behandles av sentralstyre og representantskap etter nyttår.

Streiken skapte et stort engasjement blant medlemmene, både på gater og torg og i sosiale medier. FOTO SIV FJELDSETH/UTDANNINGSFORBUNDET BERGEN

Lars Erik Wærstad, sekretariatssjef i Utdanningsforbundet. FOTO UNIO

Evaluering av tariffoppgjøret

MedlemsundersøkelseI tillegg vil forbundet gjennomføre en medlems-undersøkelse knyttet til erfaringene dette tariff-oppgjøret har gitt oss. Denne undersøkelsen skal overlates til eksterne aktører. Den kvantitative delen av undersøkelsen skal gå til alle medlemmer og bestå av noen få korte spørsmål. Den kvalitative undersøkelsen skal gjøres ved hjelp av dybdein-tervju med et representativt utvalg medlemmer og tillitsvalgte.

– Det er svært viktig at medlemmene blir hørt, og det skal denne undersøkelsen bidra til, sier sekretariatssjefen.

LandsmøtesakMedlemsundersøkelsen vil så bli en del av grunn-laget for en landsmøtesak. Organisasjoner som Utdanningsforbundet blir utfordret av nye kom-munikasjons- og samhandlingsformer. Medlem-mene har, ikke minst gjennom sosiale medier, fått nye muligheter til å vise sitt engasjement og øve innflytelse på viktige saker. Utfordringen for for-

bundet i årene som kommer blir hvordan vi kan lykkes med et best mulig samspill mellom det strukturerte organisasjonsdemokratiet og det mer ustrukturerte medlemsengasjementet som finner sted på andre arenaer. Nå blir disse nye utfordrin-gene en del av en større landsmøtesak.

– Vi møter en ny verden der meningsytringer og påvirkning kan skje uten behov for valgte repre-sentanter til stede. Kommunikasjon kan skje hur-tig uten planlagte tidsfrister og saksforløp. Det gjør at organisasjonskulturen utfordres på flere måter,

sier Wærstad, som ser fram til en spennende landsmøtedebatt om utvikling av organisa-sjonen.

U16057-59 Kommavd.indd 57 25.09.14 12.41

Fra forbundet

Enighet med PBL:

Dagens pensjonsordning bevares


Utdanningsforbundet og PBL er enige om årets lønnsoppgjør. – Vi er svært fornøyd med at dagens pensjonsordning beholdes, sier forhandlingsleder Terje Skyvulstad.

Løsningen kom på overtid, natt til lørdag, etter at partene hadde sittet sammen til mekling hos riks-mekleren siden torsdag. I tillegg til Utdannings-forbundet har også Fagforbundet og Delta vært omfattet av meklingen. Forbundene sto samlet i sine krav.

I tillegg til pensjon var også lønn og arbeidstid viktige deler av forhandlingene. Forhandlingsleder på PBL-området for Utdanningsforbundet, Terje Skyvulstad, er glad man nå har kommet fram til en enighet.

- Det var svært viktig for våre medlemmer at dagens pensjonsavtale ble bevart. Det klarte vi, selv om vi hadde et vanskelig utgangspunkt. Avta-len sikrer våre medlemmer en fortsatt trygg og forutsigbar pensjon. Vi har også fått til et aksep-

Disse sidene er utarbeidet av kommunikasjonsavdelingen i Utdanningsforbundet.

Fakta

PBL (Private Barnehagers Landsforbund) repre-senterer 1761 private barnehager med totalt 26 000 ansatte. Utdanningsforbundet har over 6000 barnehagelærere i tariffområdet PBL. Oppgjøret skal nå til uravstemning for Utdanningsforbundets medlemmer i tariffområdet PBL. Se meklerens møtebok, spørsmål og svar om ny avtale og ny lønnstabell på www.udf.no

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) ønsker å løfte kvaliteten i barnehagene. Han har pekt på at det er store kvalitetsforskjeller fra barnehage til barnehage, og varslet en større satsning på kompetanse.

– Det mangler i dag 4400 barnehagelærere. Det betyr at vi må utdanne flere, og flere av dem som jobber i barnehagen, må få sjansen til å utdanne seg til barnehagelærere, har Røe Isaksen sagt til Dagbladet. Samtidig ønsker han å gi flere assis-tenter mulighet til å skaffe seg fagbrev og annen barnehagefaglig kompetanse.

Statsråden sier at barnehagen åpenbart er en læringsarena og at barnehagen er det første ste-get i utdanningssamfunnet. Han understreker imidlertid at barnehagen ikke skal bli som sko-len. Røe Isaksen går dermed i riktig retning, men Utdanningsforbundet vil være tett på den politiske utviklingen framover:

Kvalitetsløft i barnehagen?

tabelt lønnstillegg, og vi har klart å bevare dagens arbeidstidsavtale, sier han.

Partene er enige om at dagens pensjonsordning bevares. Samtidig skal det settes ned et partssam-mensatt utvalg som skal se på hvilke muligheter som finnes for en fremtidig pensjonsordning. Pen-sjon vil dermed bli tema både i mellomoppgjøret og i hovedoppgjøret 2016.

Det jobbes fra regjeringshold med utredninger om framtidige pensjonsordninger.

- Derfor er det fornuftig at partene bruker tid og ser an dette arbeidet før eventuelle endringer gjø-res, sier Skyvulstad videre.

Hovedtrekk i den nye avtalen- Oppgjøret har en økonomisk ramme på 3,3 pro-sent, som er på linje med det som er gitt i de fleste andre lønnsoppgjørene.

- Det betyr at tilleggene for barnehagelærere og styrere ligger mellom 11.800 kroner og 16.800 kroner.

- Dagens ytelsesbaserte pensjonsordning beholdes.- Dagens arbeidstidsavtale fortsetter som før.

Vanskelig før meklingDa partene ikke kom til enighet i forhandlingene tidligere i vår, måtte de be riksmekleren om hjelp gjennom mekling. Før partene møttes, var det van-

skeligste temaet pensjon. Men meklingen kom raskt i gang, og de ulike temaene ble jobbet med underveis.

Skyvulstad er glad man nå unngår en streik og at man med hjelp fra mekleren har kommet fram til et resultat.

- Selv med svært forskjellig utgangspunkt har

U16057-59 Kommavd.indd 58 25.09.14 12.41

Fra forbundet

Enighet med PBL:

Dagens pensjonsordning bevares

Etisk tenketankHVA MENER DU?


Matematikk i skolen20. oktober inviterer vi til kurs for matematikklærere i grunnskolen. Hvordan skal vi klare å få alle elevene til å oppleve mestring og samtidig bli utfordret nok og få mulighet til å strekke seg lengst mulig i et klasserom basert på fel-les undervisning? Kurset arrangeres i Tromsø, og det er Mona Røssland som er kursholder.

Atferdsutfordringer - forståelse og tiltak22. oktober har du mulighet til å møte landets fremste fagpersoner innenfor dette feltet. Til Lærerens hus kommer Thomas Nordahl, Ingrid Lund og Terje Ogden. De vil snakke om læringsmiljøets betydning i arbeidet med atferdsut-fordringer, innagerende atferd hos barn og unge og psykososiale vansker og utagerende atferdsutfordringer.

Afrikaseminaret 2014I samarbeid med FN-sambandet og Amnesty inviterer vi til et spennende seminar i Lærernes hus 27. oktober. Konflikter, brudd på menneskerettighe-tene og store ulikheter til tross – er kontinentet på veg mot bedre tider for befolkningen? Temaene vil spenne fra stormaktspolitikk, via menneskeret-tigheter, ulikheter og utvikling til konfliktlinjer på kontinentet. Målgruppen er samfunnsfag- og historielærere og andre med interesse for temaet.

Lesestrategier på mellomtrinnetHvordan kan man som lærer på mellomtrinnet støtte elevene i deres videre leseutvikling? Dette er tema på kurset som arrangeres i Lærernes hus i Oslo 30. oktober. Kurset gir en innføring hva lesestrategiene består av, hvilke stra-tegier som vil være sentrale å vektlegge på mellomtrinnet og hvordan man kan undervise i dem. Kursholder er Vigdis Refsahl.

ASE-konferansen 2015 for naturfaglærereVil du være en av 20 naturfag-/barnehagelærere i Utdanningsforbundets gruppe til ASE-konferansen i Reading 8.-10. januar 2015. Mer om konferan-sen og søknadsskjema, www.udf.no/ase2015.Påmelding og mer informasjon: www.udf.no/kurs

Forhandlingsleder Terje Skyvulstad, her utenfor riksmeklerens kontor, er godt fornøyd med å ha blitt enig med PBL. FOTO STIG KÅRE BRUSEGARD

Kristina er lærer i videregående. I elevgruppen hennes går Sheila, hun har uten-landsk bakgrunn. Det er elevenes avgangsår, og de er i full sving med å planlegge den etterlengtede russetiden. En dag etter norsktimen spør Sheila om å få snakke litt med Kristina. Sheila er lei seg fordi mye av fritiden til venninnene går med til planlegging av russefeiringen. Hun betror Kristina at hun ikke får lov av faren sin til å delta i russefeiringen i det hele tatt. Hun får heller ikke lov til å være med på sosiale aktiviteter i regi av elevrådet. Nå ber hun Kristina om hjelp. Hun vil så veldig gjerne være sammen med de andre elevene i sosiale sammenhenger.

l Hva bør Kristina gjøre?l Hvilke handlingsalternativer har Kristina?l Hvilke verdier står på spill her?

Les mer på udf.no/profesjonsetikk.

Lærerens rolle

Kurs i Utdanningsforbundet

– Høyre må ikke gå i fella og gjøre barnehagene om til førskole. Det er gjennom lek barn lærer best og mest, sier Utdanningsforbundets leder Ragnhild Lied.

Les mer om kunnskapsministerens løfter og Utdanningsforbundets oppfølging på udf.no, under Barnehage.

det vært et godt klima i forhandlingene. Partene har hele tiden jobbet konstruktivt for å komme fram til løsninger. Det har vært viktig, og vi har nok en gang klart å komme til enighet med PBL og dermed unngått streik i de private barnehagene, sier han.

U16057-59 Kommavd.indd 59 25.09.14 12.41

B-POSTABONNEMENT

Returadresse: UtdanningPostboks 9191, Grønland 0134 Oslo

Les mer på www.albatros-travel.no/[email protected]. Vennligst opplys reisekode LR-UTDÅpent man–fre kl. 8:30–17:00 & lør–søn kl. 10–15. Ring på tlf.: 800 58 106

Få en helt unik reiseopplevelse i Japan! Vi skal både se den nåværende og den gamle hovedstaden – Tokyo og Kyoto – samt se verdens største �skemarked, Gulltemplet i Kyoto, det historiske Hiroshima og den stemningsfulle tempeløya Miya-jima med den kjente røde torii-porten i vannet. Vi skal også smake på det japanske kjøkkenet – blant annet nylaget tempora, og det blir mulig å smake sushi og ferskt Kobe-kjøtt. Vi avslutter reisen i Osaka og ser blant annet den �otteste samurai-borgen i Japan samt et av verdens beste shoppingområder i Dotonbori-gaten.

Vi reiser rundt i samme tempo som japanerne selv med de velfungerende lokale transportmulighetene: metro, trikk og det verdensberømte lynto-get Shinkansen, i tillegg til at vi møter Japan i øyenhøyde med noen hyg-gelige og spennende spaserturer.

Rundreise i JapanFra Tokyos fasjonable storbystemning til Kyotos kulturskatter– med Albatros reiseleder, 9 dager

DAGSPROGRAM VED KJØP AV UTFLUKTSPAKKE*Dag 1 Avreise fra Oslo Dag 2 Ankomst til Tokyo, Shintohelligdommen Meiji Jingu, Cool Tokyo

og velkomstmiddagDag 3 Tokyo. Tsukiji – verdens største �skemarked, sushi, Ginza, Tokyo

International Forum og ShibuyaDag 4 Tokyo, Asakusa Templet og Nakamisegaten på egen håndDag 5 Med Shinkansen til Kyoto. Gullpaviljongen, Nijo-borgen og Gion,

det sjarmerende geisha-områdetDag 6 Kyoto. Sykkeltur gjennom rismarker, ettermiddag på egen hånd,

mulighet for Wagyu-middag (Kobe-kjøtt) Dag 7 Kyoto–Osaka. Heldagstur til Hiroshima og tempeløya Miya-jimaDag 8 Osaka. Osaka-borgen, Dotonbori-gaten og på egen håndDag 9 Osaka–Oslo

Avreise 18/3 2015 kr 19 998,–Enkeltromstillegg kr 2 998,–

Alt dette får du: Samtlige ut�ukter, �y Oslo–Tokyo og Osaka–Oslo med Finnair, transport fra lu�havn til hotell t/r, togreise med Shinkansen fra Tokyo til Kyoto, 3 netter i delt dobbeltrom på hotell i Tokyo (tillegg for enkeltrom), 2 netter i delt dobbeltrom på hotell i Kyoto (tillegg for enkeltrom), 2 netter i delt dobbeltrom på hotell i Osaka (tillegg for enkeltrom), frokost daglig, skatter og avgi�er. Medl. Rejsegarantifonden Danmark. Med forbehold for trykkfeil og utsolgte avganger.

Reis med Utdanning og Albatros Travel

Norges beste pris!

KUN KR.

19 998,–

NO

RGES STØRSTE UT

VA

LG

Ru

ndreiser med reisele

der

Chòkai-san

FujiKyoto

Hiroshima

TOKYO

JAPAN

Osaka

Prisen inkluderer• Norsk/svensk reiseleder• Ut�ukt til Asakusua og Nakamise• Ut�ukt til Hiroshima og båttur til

tempeløya Miya-jima• Ut�ukt i Kyoto til Gion, det

sjarmerende geisha-området• Ut�ukt i Kyoto til Gulltemplet,

Nijo-borgen • Sykkeltur i rismarkene i Kyoto• All transport i forbindelse med

ut�ukter (metro og lokalbuss).• Lunsj dag 2, 4, 6 og 8• Middag dag 2 og 3

U16060bakside.indd 60 24.09.14 15.47

lærerne som forsvant - forside - utdanningsnytt · bladet i pdf-format og som eblad, samt...

Documents