1. Lærerne er blant de viktigste påvirkningsfaktorene innen læring.

2. Lærere må være retningsgivende, innflytelsesrike og omsorgsfulle og aktivt og lidenskapelig engasjerte i undervisnings- og læreprosessen.

3. Lærere må være oppmerksomme på hva hver enkelt elev i klassen deres tenker, og hva de vet. De må være i stand til å skape mening og meningsfulle erfaringer ut fra den kunnskapen elevene har, og de må ha ekspertkunnskap og forståelse for innholdet innenfor eget fagområde for å kunne gi meningsfulle og adekvate tilbakemeldinger, slik at hver elev beveger seg gradvis gjennom læreplannivåene.

4. Lærere og elever må kjenne til læringsmålene og hva som er kriteriene for at elevene skal lykkes i deres timer, vite hvor godt alle elevene møter disse kriteriene, og hvor de er på vei med utgangspunkt i gapet mellom elevenes nåværende kunnskap og forståelse og mestringskriteriene. «Hvor skal du?», «Hvordan kommer du dit?» og «Hvor går du videre?»

5. Lærere må bevege seg fra èn enkelt idè til mange ideer, knytte dem sammen og deretter utvikle dem, slik at elevene former og omformer kunnskap og ideer. Det er ikke selve kunnskapen eller ideene som er avgjørende, men hvordan elevene former denne kunnskapen og disse ideene.

6. Skoleledere og lærere må skape skoler, personalrom og klasseromsmiljøer der feil ønskes velkommen som en mulighet til å lære, der det er tillatt å forkaste feilaktig kunnskap og forståelse, og der lærerne kan føle seg trygge på å lære, repetere og utforske kunnskap og forståelse (Hattie 2013).

Den suverene læreren (ekspertlæreren)

1. De kan veilede læringen frem til ønsket resultat for overflate- og dybdekunnskap

2. De kan overvåke læringen på gunstig måte3. De kan gi tilbakemeldinger som hjelper elevene til å

gjøre fremskritt4. De kan ivareta de holdningsmessige funksjonene ved

læring (spesielt utvikling av effektivitet av å jobbe på egenhånd og motivasjon til å mestre)

5. De kan gi forsvarlige bevis for at undervisningen har positive effekter på elevenes læring (Hattie 2013).