kvalitetsplan for oppvekst 2016-2028 - start · faktorar som kan verka inn på denne...

KVALITETSPLAN FOR OPPVEKST 2016-2028KOMMUNEDELPLAN GJELDANDE FR HAUST 2016Vedtatt i Kommunestyret 15.09.16

FreordProsjektgruppa har arbeidd med grunnlaget for denne Kvalitets- planen fr september 2015 og fram til juni 2016. Planprogrammet vart vedteke i Levekrsutvalet 1. desember 2015, og ei skisse for prosjektet vart presentert for Levekrsutvalet 26. april 2016.

Vren 2016 har ein hatt fokus p prosessar i einingar og i avdelingar samt i referansegruppene for f innspel til planen, i tillegg til informera om mlsetjinga med planarbeidet. Oversynet under fortel korleis prosessen har vore det siste halvret av prosjektet fram til ferdig utkast til plan. Endeleg plan gr i trykken og blir lagt ut p kommunen sine heimesider hausten 2016.

5. september 2015 Framlegg til planprogram sendt p hyring

1. desember 2015 Vedtak planprogram

Prosess innhald framlegg til Kvalitetsplan

26. april 2016 Framlegg til Kvalitetsplan sendt p hyring

15. september 2016 Endeleg vedtak Kvalitetsplan

Vi vil takka alle som har kome med innspel til planen, dei som har delteke i prosjekt-gruppa og referansegruppene samt dei som har kome med framlegg til endringar og forbetringar undervegs og i samband med hyringsprosessen. Innspela har vore viktige for innhald og prioriteringar i planen slik den no ligg fre.

Planen signaliserer ei felles mlsetjing om leggja til rette for ein trygg oppvekst i Linds kommune, der den einskilde kan delta, meistra og lra. Vi skal arbeida for gode lysingar for den einskilde og for eit godt sosialt fellesskap bde i barnehage, skule, nrmilj og fritid. Kvar einskild vaksen spelar ei viktig rolle for lukkast med mlsetjinga trygge barn i Linds. Kvalitetsplanen skal sikra tidleg innsats og tverrfagleg samarbeid i sektoren. Planen vil danna utgangspunkt for vidare arbeid i einingane og avdelingane, knytt til utarbeiding av lokal verksemdsplan og utvikling av dagleg praksis.

Vi nskjer lukka til i vidare arbeid med utvikla tenestene i oppvekstsektoren.

rjan Raknes Forthun Kristin MoeRdmann Kommunalsjef

2 |

KOMMUNEDELPLAN FOR OPPVEKST 2016-2020

Innhald

Freord side 02

Innleiing side 04 Mlsetjinga med Kvalitetsplanen side 06 Struktur og innhald side 09

Prosess, oppflging og evaluering side 11

Mlgruppa for planen side 12 Folkehelse barn og unge i Linds side 13

Nkkeldata barn og unge i Linds side 14

Utsette barn og unge side 16

Tverrfagleg samarbeid i Linds side 19

Innsatsomrde side 23 Innleiing side 23

1.0 Trygg oppvekst ein grunnleggjande rett for barn og unge side 26

2.0 Trivsel, deltaking og medverknad hyra til side 30

3.0 Meistring og lring for alle sj den einskilde side 34

4.0 Gode tilbod og tenester til alle ein kunnskapsbasert praksis side 38

Handlingsplan for perioden 2017-2021 side 45

Kjelder side 47

KVALITETSPLAN FOR OPPVEKST 2016-2028

| 3

Innleiing

Som flgje av arbeidet med utarbeiding av ny overordna planstrategi og rullering av kommuneplanen for Linds kommune, vedtok kommunestyret i september 2016 Kvalitetsplan for oppvekst 2016-2028 - Kommunedelplan.

Denne vil erstatta pedagogisk del i tidlegare kommunedelplanar for barnehage g skule. Ny Kommunedelplan for oppvekst inneheld ikkje skildringar og prioriteringar knytt til barnehage- og skulebygg, men har fokus p innhaldet i tenestene.

Planen byggjer p oversyn over helsetilstand og pverknadsfaktorar for innbyggjarane i Linds kommune, som er utarbeidd i samband med planprosessen som er skildra over. Slik kan ein fastsetja ml og strategiar som er eigna til mta utfordringar med omsyn til helsetilstanden hj innbyggjarane i kommunen, samt positive og negative faktorar som kan verka inn p denne (Folkehelselova 6).

Kvalitetsplanen konsentrerer seg om sektoren sitt ansvarsomrde, men omtalar og samanhengar med andre avdelingar og samarbeidspartar, samt private og frivillige aktrar. Eit forpliktande samarbeid mellom alle involverte partar til det beste for barn og unge med familie, er ein viktig suksessfaktor for n mla i planen.

Oppvekstsektoren i Linds bestr av tenesteomrda barnehage, skule, jordmor- og helsesstertenesta, Pedagogisk-psykologisk teneste og barnevernet. Organiseringa skal sttta opp om mlsetjinga om tidleg innsats og tilpassa opplring, og femner difor om fagomrda som i hovudsak har innhaldet i tenesta retta mot barn og unge, fr svangerskap til fullfrt vidaregande opplring.

4 |

Det er 2 private grunnskular i kommunen: Skodvin Montessori skule og Nordhordland kristne grunnskule. Dei 13 private og 3 kommunale barnehagane i kommunen fordeler seg slik med omsyn til skulekrinsane og tal barnehageplassar pr. barnehage:

Alversund Knarvik Leiknes Seim Eikanger Ostereidet Klvheim Myking Linds Skodvin

Lykkeliten 27

Knarvik 167

Leiknes 104

Seim 90 + 25

0 Ostereidet 66

Klvheim 34

0 Kols 31 + 25

Hundvin 30 + 7

Smilehullet 10

Haugen 87

Solhaugen 90

Montessori 72

Juvikstlen173

Wilhaven 10

Trollskogen 111

Nats 36

Kvalitetsplanen skal gje rammer og danna grunnlag for konkrete tiltak i Linds kommune, bde i offentleg, frivilleg og privat regi. Det er eit tett samarbeid med dei private barnehagane i kommunen, mellom anna med felles utviklingsprosessar retta mot kvalitetsutvikling i barnehagen. Kommunen har og nyleg tatt initiativ til eit samarbeidsfora med dei private skulane i kommunen samt Danielsen ungdomsskule i Meland. Ein opplever at felles mteplassar er viktig for drift, utvikling og samarbeid.

Rdmann rjan Raknes Forthun

Kommunalsjef Kristin Moe

Einingsleiar Ragna Midtb

Einingsleiar Reidun Sbdal

Einingsleiar Mona Hagewick

Einingsleiar Kari Fanebust

BARNEVERN Avdeling

Butiltak Isdal Eivind Ertesvg

Fagomrde/fagleiar

Mottak og hjelpetiltak

Helge Warberg

Omsorg Torild S. Syslak

Nrmiljtiltak Anne Irene Nygrd

BARNEHAGAR Avdelingar,

kommunale barnehagar

Juvikstlen barnehage Kristine Teigland

Haugen barnehage Kate Klementsen

Kols barnehage Hanne Hauks

Fagteam

Spes.ped. Barnehage

Fagnettverk private barnehagar

HELSESTASJON OG SKULEHELSE-

TENESTA Avdeling

Helsesster og jordmortenesta

Avd. leiar Randi Trland Hella

BARNE- OG UNGDOMSSKULAR Alversund skule Leif B. Hopland

Eikanger skule Lena O. Fyllingen

Knarvik barneskule Terje H. Aarvik Avdeling Lringssenter

Knarvik ungdomsskule Olaf M. Hella

Klvheim skule Turid S. Tvedt

Leiknes skule Katrine Hopland

Linds barneskule shild Halland

Linds ungdomsskule Henriette Rolland

Myking skule Nils Kvalvgnes

Ostereidet barneskule Torill P. Solli

Ostereidet ungdomsskule Arne J. Riisnes

Seim skule Anne Wergeland

Linds vaksenopplring Sally K. Solberg

PPT, avdelingsleiar Bodil Rossnes Utgreiing - Systemtiltak - Rettleiing

Rdgjevar oppvekst Arne Kvamme Rdgjevar oppvekst Astrid N Sylta Forvaltning - Frebygging og tidleg innsats - Kursregionen

Kommunalsjef Helse /omsorg

Pr. 1.4.16 ser organisasjonskartet slik ut:


| 5

Mlsetjing med kvalitetsplanenFremlet med kvalitetsplanen er mobilisera til tverrfagleg samarbeid og tidleg innsats, synleggjera ml og handlingar, samt sikra oversikt og kontinuitet i arbeidet.

Dette vil innebera at alle vaksne som mter barn og unge p ulike arenaer m samarbeida for n mla i planen. Kommunestyret er vste ansvarlege organ i kommunen, og skal styra utvikling og drift av kommunen gjennom politiske vedtak. Ved at kvalitetsplan for oppvekst - kommunedelplan er handsama politisk, sikrar ein felles forankring av innhaldet, samt at planen fr naudsynt status og prioritet. Administrasjonen si oppgve vert gje politikarane rett informasjon i avtalte mte, og tilstrekkeleg belyst avgjerdsgrunnlag nr vedtak skal fattast. Slik skal ein bde politisk og administrativt kunna flgja trendane p ml og kvalitetsutvikling over tid.Med fokus p felles visjon og mlsetjing for sektoren, nskjer ein med denne planen tydeleggjera prioriteringar og metodar for arbeidet blant barn og unge i kommunen.

Visjon

Linds kommune sin visjon er: Der draumar blir ryndom. Visjonen legg vekt p at den einskilde aktr skal kunna oppleva glede over noko ein oppnr p vegne av seg sjlv eller andre. For born og unge kan dette t.d. innebera at dei fr hjelp, sttte, ros og oppmuntring til veksa ved ta eigne krefter i bruk for n eit ml.

Vaksne m st saman, vise omsorg og gje sttte til barn og unge, slik at kvar einskild kan oppleva f ein draum oppfylt. Gir vi barn og unge erfaringar i meistra og lukkast, s dannar vi og eit grunnlag for tru p eigen kapasitet.

Ml

Hovudmlet for arbeidet med kvalitetsplanen er: Trygge barn i Linds. Dette i trd med formlet i Folkehelselova, 1: Folkehelsearbeidet skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljmessige forhold og bidra til forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse.

6 |

Mlsetjinga skal vera rettesnora for alle som arbeider med barn og unge i kommunen. Ambisjonen vert setja visjon for kommunen og overordna ml for kvalitetsplanen ut i live, i hve til kvar einskild barnegruppe og kvart einskild barn/ungdom og heim. Eit anerkjennande milj med tydelege, venlege og stabile vaksne med rett kompetanse, gir eit godt utgangspunkt for eit barn veksa og utvikla seg i. hyra til og bli inkludert skaper grunnleggjande tryggleik. Planen skal g medverka til styrkja og gje sttte til foreldrerolla, slik at alle barn kan oppleva ha vaksenpersonar med tilstrekkeleg kapasitet og kompetanse til sttta opp om barnet si utvikling og behov.

For n mlsetjinga, er det nedfelt fleire delml:

Kommunen bidrar med rettleiing og kompetansebygging inn mot foreldrerolla Barn, unge og fresette er inkludert i fellesskapet og deltar i barnehage,

skule og p fritida God og effektiv opplring i norsk for barn og unge fr sprklege minoritetar Barnehage og skule legg til rette for stor grad av fysisk aktivitet Barn og unge mter tilgjengelege vaksne som er trygg i rolla si,

bde i familie og samfunn Barnehage og skule legg vekt p stimulera og synleggjera

ressursane til alle barna/ungdommane Kommunen har system og kompetanse til oppdaga og flgja opp

barn og unge som opplever omsorgssvikt eller overgrep Kommunen sin innsats retta mot barn og unge med srskilde hjelpebehov

er prega av tverrfagleg samarbeid bde internt og eksternt Det vert lagt vekt p utvikla venskap, respekt og toleranse, i barnehage, skule

og p fritida, og byggja sterke relasjonar mellom barn, unge og vaksne, samt styrkja samhandlingskompetansen til den einskilde

Barn og unge trivst og opplever meistring, bde fysisk, sosialt, emosjonelt og kognitivt

Barn og unge med spesielle behov fr hjelp, slik at dei kan oppleva meistring, fysisk, sosialt, emosjonelt og kognitivt ut fr eiga fresetnad

Kommunen bruker kunnskapsbaserte metodar/program/tiltak Kommunen sitt arbeid med barn og unge bidrar til utjamna sosiale skilnader,

fremja helse samt frebyggja sjukdom

Deltaking

TRYGGE BARN

Meistring Lring


| 7

Regjeringa la i desember 2015 fram planen Trygghet, deltakelse og engasjement, som byggjer p fire ml og prinsipp for barne- og ungdomspolitikken:

Ein trygg oppvekst i familie og nrmilj Like rettar og moglegheiter Deltaking og medverknad Gode tilbod og tenester til alle

Innsatsomrda er aktuelle for mlsetjingane i kvalitetsplanen, og er brukt som utgangspunkt for strukturen i planen.

Vi som er voksne, m ta tak i mobbing blant barn og unge. En delagt barndom kan sette dype spor. En god barndom varer hele livet.

Statsminister Erna Solberg sin nyttrstale

8 |

Struktur og innhald i planenKvalitetsplan for oppvekst 2016-2028 - kommunedelplan tar utgangspunkt i samfunnsdelen i kommuneplanen, og er ein delplan under denne. Samfunnsdelen viser ml og strategiar for ein heilskapleg innsats retta mot barn/unge/familiar i kommunen.

Oppflging av ml, tiltak og strategiar i kvalitetsplanen skjer gjennom tiltak i handlingsplanar og verksemdsplanar p einingsniv og avdelingsniv. Figuren under kan illustrera denne prosessen.

Kvalitetsplanen har eit langsiktig perspektiv som involverer ei rekkje av kommunen sine tenester saman med fresette og eksterne partar.

Planen synleggjer kommunen sin innsats retta mot barn og unge med familie, med fokus p barnehage, skule og hjelpetenester (helseteneste for barn og unge, spesial-pedagogiske tiltak inkl. logopedhjelp til barnehage og skule, PP-tenesta og barnevern). Planen viser g til samarbeid med andre tenester i kommunen. Vidare er samarbeid med fresette, frivillige organisasjonar, statlege-, fylkeskommunale- og kommunale tenesteomrde samt private samarbeidspartar (t.d. fritidsarena, private barnehagar og private grunnskular) viktig for lukkast med mlsetjingane.

Kommuneplan Samfunnsdel

Kvalitetsplan oppvekst -

kommunedelplan

Handlingsplan for oppvekst

Verksemdplan barnevern

Verksemdplan Avdeling einslege

mindrerige flyktningar

Verksemdplan skule

Verksemdplan for kvar skule

Verksemdplan jordmor- og helsesstertenesta

Verksemdplan barnehage

Verksemdplan for kvar

barnehage


| 9

Med tverrfagleg samarbeid meiner vi at faginstansane skal arbeida heilskapleg og koordinert til det beste for barn og unge med familie.

Kommunen har fr starten av planprosessen lagt srleg vekt p satsingsomrda tverrfagleg samarbeid og tidleg intervensjon.

Tidleg innsats blir her forsttt bde som innsats p eit tidleg tidspunkt i eit barns liv, og det gripa inn tidleg nr vanskar vert avdekka eller oppstr.

Med tidleg intervensjon meiner vi arbeidet med identifisera og handtera/gripa inn i eit problem p eit s tidleg tidspunkt at problemet forsvinn eller blir redusert med avgrensa innsats. Helsestasjon, barnehage og skule blir brukt til tidleg identifikasjon av barn og unge i risikosone.

Det beste vi kan gi barna vre er en positiv og stabil voksenrelasjon innenfor rammen av et hjem Magne Raundalen

10 |

Prosess, oppflging og evalueringLinds kommune har nytta prosjektstyringsmetode i utarbeiding av kommunedelplanen, fr utkast til planprogram vart sendt p hyring i september 2015 og til endeleg kommunedelplan no ligg fre.

Prosjektgruppa og referansegruppa har vore breitt sett saman av tilsette i organisasjonen, leiarar, hovudtillitsvalde, fresette, elevar og interne/eksterne samarbeidspartar. Levekrsutvalet i kommunen har fungert som politisk styringsgruppe og ein har henta innspel fr Rd for menneske med nedsett funksjonsevne og Ungdomsrdet. I tillegg har det vore dialogmte med elevrda ved ungdomsskulane, leiargruppa samt samlingar for tilsette i sektoren. Kommunedelplanen for oppvekst er med dette eit resultat av ein prosess med aktrar fr alle einingane under oppvekst, og der kommunalsjef for oppvekst har vore prosjektleiar.

Oppflging av kvalitetsplanen skjer gjennom arbeidet med handlingsplanar og verksemdsplanar. Ml og tiltak i handlingsplan og verksemdsplanar vert evaluert gjennom prosess knytt til kvalitetssamtalar og rsrapport.

Kvar eining skal kvart r utarbeida ein verksemdsplan som er i samsvar med ml, prioriteringar og tiltak som kjem fram i kvalitetsplan og handlingsplan. Einingane sine planar skal vise tydeleg samanheng mellom nasjonale og kommunale fringar samt danna utgangspunkt for avdelingane sine rlege verksemdsplanar.

Verksemdsplanar for bde eininga og dei einskilde avdelingane skal gjerast kjende for fresette, og leggjast ut p heimesida til kommunen/avdelinga.


| 11

Mlgruppa for Kvalitetsplanen

Kvalitetsplanen omfattar barn og unge med familie i ei tidsline fr fdsel til ung vaksen.

Tidslina p side 20 syner nokre av dei systemtiltak, srlege satsingar eller program og rutinar som er innfrt for mlgruppa, og som kommunen har tatt eller er i ferd med ta i bruk. Tidslina illustrerer g kven som skal bidra for f eit best mogleg oppvekstmilj i kommunen.

I Linds var det pr. 29.09.15 busett 4226 barn og unge i alderen 0-19 r.

2 000

1 500

1 000

500

0

Frskule Barneskule Ungdomsskule Vidaregande

Tabellen under syner talet fordelt p aldersgrupper:

12 |

Folkehelse Barn og unge i LindsSom grunnlag for arbeidet med kommuneplanen er det utarbeidd eit dokument som beskriv helsetilstanden i befolkninga og dei positive og negative faktorar som kan verka inn p denne.

Folkehelselova slr fast at kommunen skal bruka denne oversikta til fastsetja overordna ml og strategiar for folkehelse i sine planar, og dette gjeld g Kvalitetsplan for Oppvekst. Kommunen skal srlig vera merksam p trekk ved utviklinga som kan skapa eller vedlikehalda sosiale eller helsemessige utfordringar, eller sosial ulikskap i helse.

Hovudinntrykket etter gjennomgangen av helsetilstand og pverknadsfaktorar er at sjlv om helsetilstanden jamt over er god, har Linds kommune to hovudutfordringar der det finst pverknadsfaktorar som kommunen rr over:

Blant vaksne ser vi livstilssjukdomar som overvekt, hjarte- og karsjukdom og diabetes type 2

Unge strevar med psykiske plagar, einsemd, og fleire strevar med lringsutbytte i skulen

Fr forsking veit vi at gode kr i barndommen gir grunnlag for eit godt liv med god helse. Bde konomi i barnefamiliar, inkludering i gode barnehagar og skular, sunne vanar, nrmilj og fritid er viktige faktorar. Ei god ungdomstid er avgjerande for den enkelte og for samfunnet. Kommunen nskjer prioritere barn og unge sine levekr hgt. God svangerskapsomsorg og adekvat rettleiing til foreldre er viktig for sikra barnet den beste starten i livet.

Redusera ulikskap i:

Inntekt Oppvekst og utdanning Bustad Arbeid

Redusera ulikskap i:

Levevanar Fysiske og sosiale miljfaktorar

Redusera ulikskap i helse og konsekvensar av uhelse:

Helsetenester

Likeverdighelse

Faktorar som skapar likeverd i folkehelse (Folkehelseinstituttet.no)


| 13

Nkkeldata - Barn og unge i LindsNr alle elevar som gr ut av grunnskulen i Linds tek til med vidaregande opplring same ret.

Folkehelseprofil for 2016 (Folkehelseinstituttet: 2016) viser at kommunen har lgare prosent (19%) frfall i vidaregande skule enn landssnittet (24%). Frfall er likevel ei betydeleg utfordring for dei det gjeld. Tal fr Ungdata 2013 (www.ungdata.no/NOVA) viser at i ungdomsskulen er 18% av elevane plaga med einsemd, og 14% melder om depresjon. I vidaregande skule er tala 24% og 18%.

Trivsel p skulen er ein av fleire faktorar som verkar inn p motivasjonen til elevane, og det trivast er viktig for kunna meistra utfordringar i kvardagen. Trivsel og oppleving av meistring verkar positivt inn p lringsresultat, sjlvtillit og psykisk helse. Tabellen under illustrerer nokre av kommunen sine resultat i Elevunderskinga dei siste tre ra. Elevunderskinga er ei nettbasert undersking som blir gjennomfrt kvart r. Skalaen gr fr 1-5. Hgt tal vil seie positivt resultat for alle indeksane unnateke mobbing. Nr det gjeld mobbing, vil lgt tal tilseie lite mobbing.

Delskr 7. trinn Linds 2013-14

Linds 2014-15

Linds 2015-16

Nasjonalt2014-15

Nasjonalt2015-16

Trivsel 4,2 4,2 4,2 4,4 4,4

Meistring 3,9 4,0 3,9 4,1 4,1

Motivasjon 3,7 3,8 3,8 4,0 4,0

Mobbing 1,4 1,3 1,2 1,2 1,2

Delskr 10. trinn

Trivsel 4,2 4,2 4,1 4,2 4,2

Meistring 3,8 3,9 3,8 4,0 4,0

Motivasjon 3,4 3,4 3,5 3,5 3,5

Mobbing 1,3 1,3 1,2 1,2 1,2

Linds har for mange elevar p lgaste niv og for f p hgaste p nasjonale prvar samanlikna med andre kommunar (www.skoleporten.no). Kommunen sine resultat er noko betre i hve til eksamensresultat og grunnskulepoeng. Tabellen under viser kommunen sitt resultat (grunnskulepoeng) dei siste ra:

Linds 2010-11

Linds 2011-12

Linds 2012-13

Linds 2013-14

Linds 2014-15

Nasjonalt 2014-15

Linds kommune 39,5 40,5 38,5 41,5 41,3 40,8

14 |

Linds kommune ligg under tilrdd niv for helsesstertenesta i barneskulen (35 % stilling pr. 100 elev), og om lag p tilrdd niv for helsestasjon, ungdomsskule og vidaregande skule. Samla sett er det ein differanse p om lag 3 rsverk i hve til tilrdd norm og tal rsverk til skulehelsetenesta. Linds kommune har pr. 1.1.16 ikkje etablert systemtiltak for samarbeidet mellom helsesster og barnehage, men kvar barnehage har ftt tildelt ein kontaktperson (helsesster) fr helsestasjonen.

Pedagogisk-psykologisk teneste (PPT) har pr. april 2016 venteliste p inntil 8 mnader i hve til barnehage og skule. Det er ikkje venteliste for vaksne som er tilvist til PPT. Det optimale mlet er redusera vente- og sakshandsamingstida til 90 dagar (til sakkunnig vurdering er skriven).

Tal meldingar til barnevernet i Linds har auka dei siste fem ra. Dette er g ein nasjonal trend. Strste del meldingar kjem i Linds fr dei med nr privat relasjon til barnet/ungdommen (foreldre, familie, privat nettverk) og barnet sjlv. Meldingar fr andre kommunale tenester utgjer samla ein betydeleg mindre del, og dette har vore trenden i Linds i mange r. Tal knytt til barnevernet sine hjelpetiltak for barn i heimen, har mange feilkjelder. Linds kommune har i ei rrekkje investert blant anna i ei eiga familierettleiingsgruppe.

P landsbasis har vi ein kraftig auke i tal flyktningar, og slik er stoda g for Linds. For sikra denne gruppa ein trygg og god start i kommunen, er det viktig med gode helsetenester samt effektiv norskopplring, skulegang og arbeidspraksis. Det er i tillegg viktig sikra godt tverrfagleg samarbeid rundt flyktningebarn med familie. Dette vil g gjelde for andre framandsprklege.

Talet p barn i barnehagealder (1-5 r) har vore relativt stabilt dei siste ra. Barnetalsprognosen (Norconsult 2015) viser at tal 1-5-ringar er venta auka gjennom perioden, til over 1100 barn i 2017, over 1200 barn i 2021, over 1300 barn i 2024 og over 1400 barn i 2029. Det er g venta auke i elevtalet i kommunen, med den kraftigaste veksten i barneskulane. Utan at elevtalet ved dei private grunnskulane er rekna med, viser prognosane ein auke p i overkant av 350 elevar i barneskulen. Mykje av veksten er venta i siste delen av perioden, og fordeler seg over alle dei kommunale skulekrinsane.


| 15

For ungdomsskulen ser tala noko annleis ut, der ein kan vente noko reduksjon i elevtalet dei nraste ra, fr ein svak vekst p om lag 75 elevar ut over i perioden.

Samla sett utgjer dette ein auke i tal frskulebarn med om lag 400 barn og ein auke i tal grunnskuleelevar med om lag 500 i perioden 2016-2029. I tillegg er det fleire av ungdomsskuleelevane i kommunen som gr p Danielsen ungdomsskule i Meland.

22000

20000

18000

16000

14000

12000

10000

8000

6000

4000

2000

0

80 r og over

70-79 r

67-79 r

60-66 r

50-59 r

40-49 r

30-39 r

20-29 r

16-19 r

13-15 r

6-12 r

0-5 r

Prognose >

14036 1428614516 14668 14820

1506915444 15001

15912 1617516403 16694

16953 1720917481 17783

1807218371

18732 1901119357

19681

Befolkningsprognose for Linds Kommune (tall pr. 31.12)

2008

2009

2010

2011

2012

2013

2014

2015

2016

2017

2018

2019

2020

2021

2022

2023

2024

2025

2026

2027

2028

2029

Utsette barn og ungeLinds kommune har ftt tilskot fr Helsedirektoratet til utarbeida ein modell for oppdaga og flgja opp utsette barn og unge i kommunen, samt sikra heilskapleg og koordinert samarbeid kring mlgruppa.

Arbeidet har vore organisert som eit delprosjekt under Kommunedelplan for oppvekst, Kvalitetsplanen. Prosjektet Betre Tverrfagleg Innsats (BTI) er pr. april 2016 i sluttfasen i hve til systemtiltak, mteplassar og rutinar og gr over til implementerings- og kompetansefasen. Vidare drift av innhaldet i delprosjektet BTI gr fr hausten 2016 inn i kvalitetsplanen.

16 |

Kommunen har etablert flgjande mteplassar for tverrfagleg samarbeid knytt til barn og unge med familie i kommunen p overordna niv: Leiargruppe BTI, Samordningsgruppe BTI, Tverrfagleg team, Konsultasjonsgruppe ved vald og overgrep og Psykososialt kriseteam. I tillegg er det etablert team og mteplassar p avdelingsniv: Ressursteam (i barnehage og skule), ansvarsgrupper, samarbeidsgrupper, arbeidsgrupper og kjernegrupper (gjeld ungdomsskulane, i samarbeid med politi, helsesster og barnevern).

Linds-modellen for betre tverrfagleg samarbeid for utsette barn og unge - BTIVaksne kan utgjera ein avgjerande faktor for barn og unge som har behov for ekstra hjelp og sttte. Det er viktig at tilsette handlar raskt, i samarbeid med dei det gjeld og deira foreldre. Dette gjeld mellom anna i helsestasjon- og skulehelsetenesta, barnehagar, skular, fritidsaktivitetar, PPT og barnevernstenesta. Der det er behov for innsats fr fleire instansar skal det koordinerast godt. System og rutinar skal vera kjent for alle tilsette. System og rutinar skal sikra kvalitet i praksis, gjennom heilskapleg og koordinert oppflging av barn med fresette. Dette vil skapa tryggleik for barna, dei unge og deira foreldre samt for dei tilsette.

Mlgruppa for BTI-modellen er barn og unge som har behov for hjelp, sttte og oppflging i kortare eller lengre periodar i livet. Aldersgruppa er 0 til 18 r. Modellen omfattar alle tilsette i Linds kommune som gjennom sitt arbeid kjem i kontakt med barn og unge som har behov for ekstra sttte og merksemd.

Niv 3 - fleire brikkerVed behov for breitt samarbeid. Nr til dmes barnevernet eller andre sentrale hjelpetenester er involvert, kan sakshandsamar her overta ansvaret for koordinering (stafetthaldar).

Niv 2 - to brikkerTo eller fleire tenester/instansar koordinerer innsatsen slik at alle arbeider etter felles ml og er merksame p kvarandre sin innsats. Ein kan vurdera om det skal opprettast ansvarsgrupper.

Niv 1 - ei brikkeEi enkelt teneste eller avdeling involvert. Medarbeidarane kan henta rd og rettleiing hj andre utan at det frer til eit tverrfagleg samarbeid. Det vert oppretta ein stafettlogg og utnemnd ein ansvarsperson (stafetthaldar).

Den loddrette brikka Symboliserar stafettloggen og stafetthaldaren, som knyter innsatsen til ein heilskapleg og koordinert oppflging av barnet, ungdomen og/eller familien. Stafetthaldar sitt ansvar og oppgver er koordinera innsatsen, kalla inn til tverrfaglege mte, foresl dagsorden, kalla inn til ad hoc-mte ved behov, leia mta, introdusera nye partar, gi melding til dei som ikkje skal mta eller flgja opp, avslutta arbeidet, involvera brukarar, vera kontaktperson og loggfrar.


| 17

BTI-modellen skal nyttast av tilsette som mter barn, unge og deira foreldre i sitt arbeid i Linds kommune. Gjennom rolla som stafetthaldar, og bruk av eit elektronisk verkty for samhandling (stafettloggen) nskjer ein sikra ein tidleg og god samhandling med foreldre og/eller ungdom, kalla inn til samarbeidsmte og ansvarsgruppemte ved behov, og setja i verk tiltak. Foreldre/ungdom kan og be om at det vert oppretta ein stafetthaldar og ein stafettlogg dersom dei nskjer at det skal bli arbeidd systematisk med deira situasjon.

Samarbeidsmodell kring barn og unge i Linds

Niv 0

Bekymring Sj bekymringsskala

Konkretisr bekymringa Observasjonsskjema

Del bekymringa

Grunn til bekymringa?

Saka vert avslutta

Niv 1

Br tiltak setjast i verk?

Mte eining - foreldre Oppretta stafettlogg

Eigen innsats

Skal andre involverast i innsatsen?

Lokal innsats held fram

Niv 2

Vurdera tilmelding

Samtale med foreldra

Koordinerande mte

Koordinerande innsats sett i verk

Niv 3

Samtale med foreldra

Koordinerande mte

Koordinerande innsats sett i verk

JA JA

NEI NEI

18 |

Tverrfagleg samarbeid i Linds

Leiargruppa Betre Tverrfagleg Innsats BTISttte og oppflging av Samordningsgruppa BTI. Kompetanseoppflging av Samordningsgruppa BTI. Gjensidig informasjonsutveksling. Eventuelt justering av mandat for Samordningsgruppa BTI.

Samordningsgruppa BTIArbeidsgruppa arbeider p systemniv og er oppretta for ha eit tverrfagleg og overordna ansvar for initiera rutinar, felles haldning, kompetanse, og tiltaksutvikling p omrdet tidleg innsats for utsette barn og unge 0-16 r. Beslutningsmynde innafor mandatet.

Tverrfagleg team BTITverrfagleg team arbeider p operativt niv og er oppretta for kunna gje rask og koordinert innsats for barn og unge med familie, som har ekstra behov for hjelp og sttte.

Konsultasjonsgruppa ved vald og overgrepKonsultasjonsgruppa skal vera eit rettleiings- og drftingsforum i personsaker der ein har mistanke og eller opplysningar som kan tyde p at gravide er utsett for vald eller eit barn er utsett for seksuelle eller valdelege overgrep. Her under kjem g mistanke om kvinneleg kjnnslemlesting.

Pykososialt kriseteamTiltak ved krise: For ivaretaking av involverte og forebygging av problemutvikling. Kriseteamet kan mobiliserast av kommunen sin administrasjon, legevakt, politi og brannvesen.

AvdelingsnivRessursteam skule Ansvarsgruppe Samarbeidsgruppe Arbeidsgruppe Kjernegruppe ungdomskulane


| 19

Vr praksis i ei tidsline Linds kommune har etablert mange tiltak knytt til barn og unge med

fresette i kommunen. Flgjande figur illustrerer ein del av desse

tiltaka. Tiltaka blir vurdert i samband med rullering av handlingsplanen.

Fdsel 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19/20

Uni

vers

elle

tilt

ak

Tidleg inn Helse-samtale 8.trinn

DU baby DU barnehage DU skule ART

Zippy MOT

Ungdomsklubb

Helsestasjon for ungdom.

Helsestasjon og skulehelseteneste

Ressursteam barnehage Ressursteam skule

Handbok minoritetssprklege Opplring minoritetssprklege Vaksenopplring

Salto

Trygg i Linds Trygg i Linds

Rettleiing Tidleg innsats Tilpassa opplring

Musikk -og kulturskule

Kultur og idrett - Fritidsaktivitetar

Ungdomsrd

Sele

ktiv

e ti

ltak

Kjernegrupper

Rettleiing gruppetilbod

Alternativ opplringsarena

Kommunepsykolog barn og unge Kommunepsykolog voksne

Idrett for funksjonshemma

BTI BTI

Ungdomsgruppe psykisk helse

Individuell rettleiing



Indi

kativ

e ti

ltak

Familierettleiing COS, Marte Meo


Skulehelsetenesta20 |

Vr praksis i ei tidsline Linds kommune har etablert mange tiltak knytt til barn og unge med

fresette i kommunen. Flgjande figur illustrerer ein del av desse

tiltaka. Tiltaka blir vurdert i samband med rullering av handlingsplanen.

Fdsel 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19/20

Uni

vers

elle

tilt

ak

Tidleg inn Helse-samtale 8.trinn

DU baby DU barnehage DU skule ART

Zippy MOT

Ungdomsklubb

Helsestasjon for ungdom.

Helsestasjon og skulehelseteneste

Ressursteam barnehage Ressursteam skule

Handbok minoritetssprklege Opplring minoritetssprklege Vaksenopplring

Salto

Trygg i Linds Trygg i Linds

Rettleiing Tidleg innsats Tilpassa opplring

Musikk -og kulturskule

Kultur og idrett - Fritidsaktivitetar

Ungdomsrd

Sele

ktiv

e ti

ltak

Kjernegrupper

Rettleiing gruppetilbod

Alternativ opplringsarena

Kommunepsykolog barn og unge Kommunepsykolog voksne

Idrett for funksjonshemma

BTI BTI

Ungdomsgruppe psykisk helse




Indi

kativ

e ti

ltak

Familierettleiing COS, Marte Meo


Skulehelsetenesta

Helsestasjon og skulehelsetenesta Barnevern PPT

Kultur og idrett Anna

Barnehage Skule


| 21

Et godt oppvekstmilj skapes gjennom et tett samspill mellom familie, barn og ungdom selv, nrmilj, offentlige og frivillige krefter.

Trygghet, deltakelse og engasjement - regjeringens arbeid for barn og unge

22 |

Innsatsomrde

InnleiingTilsette i barnehagar og skular, samt frebyggjande helsetenester er sentrale aktrar i arbeidet med n mlsetjingane i denne planen. Mlsetjingane har eit sterkt fokus p medverknad og opplevd heilskap i tenestene.

Tett og godt samarbeid innafor oppvekstsektoren er avgjerande for n mla vre. Viktige er g alle instruktrar, trenarar, leiarar og andre i frivillige organisasjonar, samt einskildpersonar som deltar i arbeid med barn og unge i kommunen.

Fresette gir den viktigaste ramma for eit godt oppvekstmilj, og denne planen har eit sterkt fokus p bidra til gode rammer rundt gravide, barn og ungdom i familie og nrmilj. Planen skal medverka til at foreldre som treng det, skal f hjelp og sttte til bli trygge i foreldrerolla, at foreldre opplever bli tatt p alvor nr dei legg fram ei bekymring, og at dei opplever f eit heilskapleg og koordinert tenestetilbod tilpassa sine behov.


| 23

Alle barn har rett til ein trygg oppvekst med hve til delta og utvikla seg ut fr eigne fresetnader. Planen skal bidra til at barn og unge utviklar respekt og toleranse for andre, og at dei som treng sttte og hjelp fr det. For born og unge betyr dette hyra til i fellesskapet samt oppleva sttte til etablera og utvikla venskapsrelasjonar i samhandling med andre. Trygge, tilgjengelege og kompetente vaksne skal vera til sttte for barn og ungdom i utviklingsprosessen.

Gode oppvekstvilkr for barn og unge er avhengig av at dei vaksne er trygge og kompetente i rollene sine, at dei er genuint interesserte i det einskilde barnet eller ungdomen, ser den einskilde sine behov og gjer dei grep som m til for sikra barnet eller ungdomen sine rettar til ein trygg oppvekst. Planen skal bidra til at tilsette opplever tryggleik i eiga yrkesrolle, samt deltar i utviklingsarbeid for sikra born og unge sine rettar til eit godt oppvekstmilj. Dette kan konkretiserast som:

System som sikrar at utsette gravide, barn og unge med familie blir fanga opp og flgde opp p eit tidleg tidspunkt

System som sikrar tidleg innsats i barnehage og skule

System som sikrar systematisk frebyggjande arbeid for redusera og handsama konfliktar, krenkingar og mobbing

System som sikrar sttte til venskap, inkludering og samhandling

System som sikrar at barn/unge fr sprklege minoritetar utviklar tilstrekkeleg sprkkompetanse (norsk) i barnehage og skule

System som sikrar at tilsette ser den einskilde sine sterke sider, stimulerer til utvikling og meistring i samsvar med evner og behov

System som sikrar helsefremjande tiltak fr svangerskap og gjennom barnera

Deltaking i tverrfagleg samarbeid, internt og eksternt

System som sikrar kompetansebygging og kvalifikasjonar hj dei tilsette

vera trygg handlar om omsorg, om bli sett og anerkjent som person, samt utvikla seg og delta i sosialt fellesskap. For barn og ungdom er det bli verdsett som individ, med sine sterke (og svake) sider, utviklingspotensiale og behov, avgjerande for vidare vekst og utvikling. Barnehage og skule er viktige arenaer for lring, for etablera sosiale relasjonar og for utvikling av sjlvkjensle og sjlvtillit. Dette er igjen grunnleggjande for motivasjon, oppleving av meistring og utvikling av tru p eigne evner. Barnehage og skule kan i hg grad verka inn p psykiske og fysiske helseforhold, bde i barndom og seinare som ung og vaksen. Leik er eit viktig verkemiddel for byggja relasjonar mellom barna og mellom barn-vaksen. Gjennom leik lrer vi kvarandre kjenna og skaper gode fellesopplevingar. Tillit, tryggleik og fellesskap blir i mange barnegrupper utvikla gjennom leik. Leik er ein arbeidsmetode i alle fagomrda i barnehagen.

24 |

MEISTRING

DELTAKING

TRIVSEL

ENGASJEMENT

OPPLEVINGAR

BARN

EHAG

E/SKU

LE

FAM

ILIEN

RMILJ

FRITID

NETTVERK

BAR

NET

/ D

EN U

NGE

ANERKJENNING

TRYGGLEIK LIVSKVALITET

KOMPETANSE

INKLUDERING

OMSORG

LRING

UTVIKLING

Med denne planen har ein sett fokus p kor viktig det er at born og unge vert anerkjente og opplever meistring og tryggleik p alle arenaer. Vi nskjer mobilisera alle som mter barn og unge til felles innsats for eit godt oppvekstmilj i kommunen, det vere seg i barnehage, p skule, i fritida og i lokalmiljet. I kvalitetsplanen har vi prioritert flgjande innsatsomrde knytt til mlsetjingane for planen: 1. Trygg oppvekst i heim og nrmilj ein grunnleggjande rett for barn og unge 2. Meistring og lring for alle sj den einskilde 3. Trivsel, deltaking og medverknad hyra til 4. Gode tilbod og tenester til alle ein kunnskapsbasert praksis

Kvalitetsplanen skal med dette medverka til jamna ut sosiale skilnader knytt til helse, avdekka risikofaktorar som kan verka inn p barn og unge si framtidige helse, samt tidleg intervensjon ved kjende risikofaktorar.


| 25

1.0 Trygg oppvekst i heim og nrmilj Ein grunnleggjande rett for barn og unge

Familien er den viktigaste ramma for eit godt oppvekstmilj, og godt foreldreskap gir trygge barn. Eit godt foreldreskap startar allereie i svangerskapet, der grunnlaget for tilknyting og omsorg vert lagt. Barnet sine relasjonelle erfaringar fr fdsel, samt kva stimulering barnet fr, er viktig for seinare kognitiv og emosjonell utvikling. Kommunen og samfunnet rundt m bidra til sikra barn og unge eit godt oppvekstmilj, der alle kan fla seg trygge og inkludert i fellesskapet. Der familien ikkje strekk til, m vi ha system som gir barn og ungdom gode omsorgstilbod og oppvekstvilkr. Her skal ein ha fokus p det som er det beste for barnet. Tilsette i kommunen skal vera kunnskapsrike, profesjonelle vaksne i mte med barn, unge og deira omsorgspersonar/foreldre.

Mlsetjing - Trygg oppvekst Barn og unge mter tilgjengelege vaksne som er trygge i rollene sine, bde i familie og samfunn Kommunen bidrar med rettleiing og kompetansebygging inn mot foreldrerolla

Det er eit ml at rammevilkra for familiar i Linds kommune skal vera gode. Foreldrestttande tiltak er viktig for sikra barn og unge ein trygg og god oppvekst. Slike tiltak skal hjelpa foreldre til sj barna sine behov, bidra til betre samspel mellom barn, ungdom og deira foreldre. Gjennom rettleiing til foreldre nskjer ein oppn trygge vaksne i foreldrerolla, og at dei er bevisste p kva som er bra for barna. Slik rettleiing og kompetansebygging gr fre seg p helsestasjonar, hj PPT, i barnehage og p skule. I tillegg har kommunen andre hjelpetenester som g gir rettleiing ved behov.

Dei daglege mtepunkta mellom foreldre og tilsette ved helsestasjon, i barnehage og skule er og viktige for utvikla godt foreldreskap. Ved at alle avdelingar legg vekt p dialog og samarbeid med foreldre, har klare mlsetjingar og system for dette samarbeidet, samt underskjer korleis foreldra opplever kvaliteten p samarbeidet, fr ein eit godt utgangspunkt for arbeida med faktorar som i sum skaper rammer for eit godt oppvekstmilj.

26 |

Helsestasjonen har eit srleg ansvar for rettleiing til foreldre. Dette er mellom anna heimla i Nasjonal fagleg retningsline for det helsefremjande og frebyggjande arbeidet i helsestasjon, skulehelseteneste og helsestasjon for ungdom (Helsedirektoratet). Retningslina peikar p at kvaliteten p omsorg fr foreldre er ein viktig faktor for barnet si utvikling. Det blir vist til at ei kjrleg foreldrerolle som inkluderer god kommunikasjon, konsekvent grensesetting, samt respekt for barnet sin psykologiske autonomi, bidrar til god utvikling hj barnet. Gjennom rettleiinga fr Helsestasjonen fr foreldra g viktig informasjon og rettleiing om amming og kosthald.

Vaksenrolla slik den vert omtala i denne planen omfattar foreldrerolla, tilsette i kommunen som kjem i kontakt med barn, unge og deira familiar, og i noko grad vaksne p fritida. Ideelt sett nskjer ein at alle vaksne som barn og unge mter skal kunne sj og mta deira behov. Det er ikkje mogleg gje ein slik garanti, men kommunen skjer leggja til rette for at dei vaksne kan vera trygge i rollene sine. Tilsette ved helsestasjon og skulehelsetenesta, i barnehage og skule fr sttte til utvikla vaksenrolla gjennom samarbeid og oppflging av PPT, av kommunepsykolog for barn og unge og barnevernet, samt eksterne samarbeidspartar.

Samfunnet er i konstant endring, og vi m ta utgangspunkt i kjenneteikn ved oppvekstmiljet i dag nr vi legg til rette for gode lokalmilj. I Noreg i dag er nokre av dei strste utfordringane born og unge mter, knytt til:

Generell velstandsauke versus barnefattigdom Kunnskapssamfunnet som skaper utanforskap om ein ikkje lukkast p skulen Utdanning og framtidig yrkesutdanning - gjennomfra vidaregande skule Oppleving av stress og det ikkje strekkja til Kroppsbilete Einsemd og lite deltaking i organiserte aktivitetar

Oppvekstmiljet i Linds skal gje sttte i hve til desse utfordringane, og skapa gode, trygge milj bygd p dei gode tradisjonane og sterke sidene til lokalsamfunn i Linds. Vi vil skapa eit utviklande og inkluderande oppvekstmilj for barn og unge, uavhengig av bustad, kjnn, sosial bakgrunn, etnisk opphav eller funksjonsevne.

I eit slikt milj inngr skular og barnehagar som gir god sttte, fagleg og sosialt til det enkelte barn slik at dei kjenner seg verdsett. Skule og barnehagemiljet kan d verka som ein beskyttande faktor, ein arena der venskap og god sjlvkjensle oppstr og utviklar seg.

I trd med eksisterande kunnskap nskjer Linds kommune i strst mogeleg grad leggja til rette for at barn, unge og deira familiar fr rask og rett hjelp nr dette er naudsynt (identifiserte problem), samt investera i barn og unge si utvikling


| 27

gjennom retta tiltak mot grupper der ein veit at det er risiko for skeivutvikling (selekterte grupper/tiltak). Kva selekterte tiltak vil til ei kvar tid vere avhengig av faglege og politiske avgjersler, men skal ta utgangspunkt i kunnskap om befolkninga i Linds og kva utfordringar kommunen sine barn, unge og deira familiar har. Kommunen har g universelle tiltak retta mot barn, unge og deira familiar, og desse kjem alle til gode g dei som har behov for srskild hjelp. Universelle tiltak er ei framtidsinvestering.

Tidleg avdekking av risikofaktorar er viktig for sikra barn og unge ein trygg oppvekst. Aktuelle risikofaktorar kan til dmes vera omsorgssvikt, vald og overgrep fr nre omsorgspersonar eller det veksa opp i ein konfliktfylt heim. Andre kjende risikofaktorar kan vera at mor eller far har alvorlege og langvarige psykiske eller rusrelaterte problem, veksa opp i fattigdom eller det st utanfor fellesskapet i nrmiljet. Avhengig av type risikofaktor, vil foreldre f tilbod om rettleiing hj helsestasjon, PPT, barnevern, hj andre avdelingar i kommunen eller hj eksterne samarbeidspartar.

Tiltak

Utvikling av tenestene Implementera BTI-modellen (Betre Tverrfagleg Samarbeid) i alle avdelingar under Oppvekst Rettleiing til foreldre ved svangerskap, etter fdsel og vidare Implementera Tidleg inn - Helsestasjon Jordmor formidlar kor viktig det er med fysisk fostring og kosthald i svangerskapet Foreldre vert informert om spedbarnsernring og sunt levesett Helsesster gir aldersadekvat rettleiing p helsestasjon og gjennom skulehelsetenesta Utarbeida rutine for kjenna til barn som er fdt, og familiar som flyttar til kommunen Mteplassar for utveksla praksis Opne temasamlingar for foreldre med barn i alderen 1-18 r Foreldrekurs etter alder p barna og etter tema Foreldremte med foreldre i barnehage og skule definera innhald saman med FAU og SU PPT - meir aktiv rolle i ressursteam og rettleiing Utarbeida handbok for godt foreldresamarbeid Kommunalt foreldreutval for barnehage og skule Kompetansetiltak barnehage og skule avdekka risikofaktorar helse og utvikling Kulturtolk - Foreldrerolla i Noreg

28 |

Nye tiltak (som krev omprioritering av konomisk ramme) Etablera mteplass for barn som prrande til fysisk, somatisk og psykisk sjuke fresette/ssken Auka kapasitet til miljtiltak i skule miljarbeidar, sosiallrar

Resultat Styrkja foreldreskap i kommunen Tett foreldresamarbeid i barnehage og skule Godt tverrfagleg samarbeid opplevd heilskap i tenestene fr kommunen Auka trivsel i barnehage og skule Avdekking av omsorgssvikt, vald og overgrep Betre psykisk helse hj barn og unge

Skal vi gjre noe for forebygge helseproblemer og helseforskjeller, m vi starte med barna der barna er. I skoler og barnehager nr vi alle barn, derfor nsker vi heve kompetansen om fysisk aktivitet og kosthold i skoler og barnehager. Det er en investering i barnas fremtid.

Jonas Gahr Stre publ. Kunnskapsdep. 3.9.13


| 29

2.0 Trivsel, deltaking og medverknad hyra til

I dette innsatsomrdet har vi fokus p arenaer utanfor heimen. For dei fleste barn og unge vil dette frst og fremst gjelde barnehage, grunnskule og vidaregande skule.

Ettermiddags-, nrmilj- og fritidsaktivitetar er avgjerande for opplevinga av hyra til i fellesskapet, og difor er desse arenaene med i dette innsatsomrdet. Vi nskjer med andre ord sj p temaet med eit heilskapleg fokus.

Bde barnehage og skule skal arbeida frebyggjande for fremja eit godt psykososialt milj,

ha ein helsefremjande funksjon og bidra til jamna ut sosiale skilnader. Det einskile barn i barnehage og den einskilde elev i skulen skal oppleva tryggleik og sosialt tilhr (Barnehagelova, Opplringslova).

Mlsetjing Trivsel, deltaking og medverknad Barn, unge og fresette trivst og er inkludert i fellesskapet og deltar i barnehage, skule og p fritida Det vert lagt vekt p utvikla venskap, respekt og toleranse i barnehage, skule og p fritida, og byggja sterke relasjonar mellom barn, unge og vaksne, samt styrkja samhandlingskompetansen til den einskilde Nulltoleranse for krenkingar, mobbing, diskriminering og trakassering Barnehage og skule legg til rette for 1 time fysisk aktivitet kvar dag (som ein del av det ordinre opplegget, og skal ikkje fra til utvida opphaldstid i barnehage eller utvida skuledag/undervisningstid i skulen).

Djupedalsutvalet (2015) innleiar i NOU 2015:2 hre til med visa til at krenkingar, mobbing, trakassering og diskriminering er eit samfunnsproblem som gr fre seg p alle arenaer og i alle aldersgrupper. Samfunnet m difor arbeida saman for ei nulltoleranse for mobbing. Vaksne som mter barn p dei ulike arenaene m ha tilstrekkeleg kompetanse til avdekkja, stoppa og handtera negativ veremte mot andre.

Barnehagen skal gi barn trua p seg sjlv og andre. Aktivitet, engasjement og deltaking i barnehagefellesskapet gir barna kunnskap om seg sjlv i forhold til andre. Ved bli kjent med det som er forskjellig, blir barnet bevisst p seg sjlv og sin personlegdom. respektere det som er forskjellig, er ein del av verdigrunnlaget til barnehagen.Rammeplan for barnehage, kapittel 2

30 |

Systematisk arbeid over tid skal sikra barn og unge eit godt psykososialt milj i barnehage og skule. Vaksne m ha tilstrekkeleg kompetanse til arbeida aktivt og godt med frebyggjande miljarbeid, men og vita kva ein ser etter for avdekka krenkingar og mobbing, korleis ein stoppar slike handlingar, samt korleis ein skal flgja opp bde den som er utsett for dette og den som utfrer handlinga.

Milj som viser konsekvent og felles vaksenrolle i hve til barna og dei unge, der den einskilde si oppleving av miljet blir tatt p alvor og der leiinga tydeleg signaliserer at det psykososiale miljet er viktig, er milj der ein opplever minst mobbing og negativ tferd fr barn og unge.

Frebyggjande miljarbeid m ha eit sterkt fokus i alle foreldregrupper, rdsorgan i barnehage og skule, samt i kommunalt foreldreutval. Barn og unge si stemme skal koma tydeleg fram i frebyggjande arbeid og i einskildsaker, og elevrd og ungdomsrdet skal vere aktive bidragsytarar i arbeidet. Kommunalt foreldreutval vil kunne vera ein drivkraft i dette arbeidet. For lukkast i arbeidet mot mobbing, treng vi systematisk arbeid i alle ledd, og tett samarbeid med fresette undervegs. PPT gir rettleiing til barnehagar og skular med omsyn til dette, i tillegg til at ein i Stab oppvekst har eit overordna ansvar for koordinera det frebyggjande arbeidet i kommunen.

Kommunen nskjer bidra til at barn og unge fr ein aktiv og helsefremjande oppvekst, med leik og moro, fellesskap og glede. Fokus p glede over fysisk aktivitet m starta tidleg. Det er eit ml at alle barn og unge i Linds skal f hve til delta i aktivitetar der dei kan f bruka seg sjlve og evnene sine, ofte i samhandling med andre. Det kan vera i skule og barnehage - i tillegg til aktivitetar i fritid - innan idrett, friluftsliv, kultur, musikk, kunst og teater. Barn og unge som fr hve til undra seg og vera nysgjerrige, fr lyst til lra.

Eit godt oppvekstmilj er avhengig av opne og inkluderande mteplassar, der terskelen for delta er lgast mogleg. Til dmes p idrettsbanar eller nrmiljanlegg rundt om i kommunen, eller p uteomrda knytt til skule- og barnehageanlegg. etablera stader der alle er like velkomne, er blant dei viktigaste investeringane i eit trygt oppvekstmilj, og er i tillegg godt frebyggingsarbeid. Kommunen nskjer leggja til rette for aktivitetar i fritida, og ved det vera med p skapa trygge rammer rundt born og unge, og bidra til eigna areal for aktivitet bde ute og innomhus. Dette kan gjelde lokalitetar, opne hallar, ope bibliotek, kulturskule og andre stader der born og unge kan mtast p tvers av alder. Eit mangfald av sosiale og kulturelle aktivitetar til barn og unge er viktig for inkludera alle i eit fellesskap, der dei kan utvikla evner og talent. Slik kan ein bidra til at alle skal f ein s innhaldsrik kvardag som mogleg, med aktiv fritid ogs utanom organiserte aktivitetar.

Vi veit at livsstilsvanar vert danna tidleg. Ved ha eit helsefremjande fokus i barnehage og skule kan ein danna grunnlaget for gode vanar og livslang lring hj barna. Mlet


| 31

er styrkja barnehagane og skulane si rolle som helsefremjande og frebyggjande arena, samt redusera sosial ulikskap. Fysisk aktivitet er naudsynt for normal vekst og utvikling hj barn og unge og viktig for oppretthalda god funksjonsevne gjennom heile livet. Strategisk arbeid med aktivitet og rrsle i barnehagen er viktig. I flgje nasjonale tilrdingar br barnehagebarn vera fysisk aktive i leik eller annan aktivitet minst 60 minutt kvar dag. Aktivitetane br vera varierte og allsidige. Leik og fysisk aktivitet ut over 60 minutt gir ytterlegare helsegevinst.

Med folkehelsemeldinga Mestring og muligheter (Meld. St. 19 (2014-2015)) rettar Regjeringa eit sterkt fokus p fremja psykisk helse og trivsel blant barn og unge. Nokre barn og unge har behov for tett oppflging i s mte. Det kan gjelde barn med nedsett funksjonsevne, dei som opplever utanforskap av ulik grad, samt barn i fattige familiar. Dette er g eit fokusomrde for Linds kommune. Gjennom tverrfagleg samarbeid m ein arbeide systematisk for at fleire unge skal oppleva god psykisk helse og trivsel i kvardagen. Det hyra til i fellesskapet blir viktig, samt at ein arbeider aktivt mot mobbing og utanforskap.

Barn og unge si rett til medverknad p alle forvaltningsniv er nedfelt i Barnekonvensjonen. Ved gje dei unge rom for deltaking og reell medverknad, vil ein kunne skapa engasjement og eigarskap i lokalmiljet. Ein trygg og god oppvekst for barn og unge skal inkludera rom for kunna medverka og ytra sine eigne meiningar, deltaking i demokratiske prosessar, samt oppleving av respekt og aksept for eigen person. I Linds kommune skal dette koma til syne gjennom aktivt arbeid inn mot ungdomsrd og elevrd i grunnskulen, samt at barn og unge skal ha rett til uttala seg i alle saker som vedkjem dei personleg. Barnehagar og skular gir ving og opplring i medverknad, og syter for at dei demokratiske organa som sikrar medverknad fr foreldre og elevar, fungerer godt og vert brukt.Tverrfagleg samarbeid er viktig for fremja god helse til barn og unge i kommunen. I fellesskap skal Linds kommune st fram som ein stttespelar rundt utviklinga til barn og unge, og kommunen si oppflging skal vera heilskapleg og koordinert til det beste for barnet eller den unge med familie.

32 |

Tiltak Utviking av tenestene Frebyggjande program/system: MOT, Zippy, DU, ART Sosial kompetanse som satsingsomrde i barnehage og skule rshjul for fysisk fostring, kosthald og helse i barnehage og skule Underskja grunnlag for etablera open barnehage/smbarnstreff Tettare samarbeid mellom Salto, helsestasjon, barnevern og resten av Oppvekst Sikre samarbeid mellom spesialpedagog barnehage og tilsette i barnehage - utvikle felles praksis og metode Etablera mteplass for frebyggjande arbeid under Oppvekst Aktive rdsorgan: Elevrd, FAU, SU, SMU, Kommunalt (for private og kommunale barnehagar/skular) og ungdomsrd i kommunen Informasjonsansvarleg i kvar eining og avdeling, samt p overordna niv Ta i bruk foreldreportal i Visma flyt skule Alternativ opplringsarena for einskilde elevar, knytt til lokalsamfunnet. T.d. Inn p tunet, TAM, arbeid i bedrift Styrkja det sosiale fellesskapet i klassane

Nye tiltak (som krev omprioritering av konomisk ramme) Etablera stilling som ungdomskoordinator i kommunen Ta i bruk program for betre lringsmilj/redusere krenkingar og mobbing Styrkja helsessterfunksjonen i barnehage og skule Auka kapasitet for rettleiing til barnehage og skule - PPT

Resultat Auka sosial kompetanse barn og unge auka trivsel Auka aktivitet blant barn og unge - betre fysisk helse Auka deltaking i nrmiljet betre psykisk helse Tidleg avdekking og oppflging av risikofaktorar Reduksjon i krenkingar og mobbing i barnehage og skule Auka oppleving av hyra til i fellesskapet barnehage, skule og nrmilj


| 33

3.0 Meistring og lring for alle sj den einskilde

Barn og ungdom har i dag langt p veg lik tilgang til opplring og utdanning. Dei fleste barn gr i barnehage, grunnskulen er obligatorisk og alle har rett til vidaregande opplring. Men trass i like rettar til delta i utdanningssystemet, er det store skilnader med omsyn til lringsutbytte og deltaking i utdanning. Framleis har vi for stor grad av reproduksjon av sosial ulikskap.

Grunnlaget for ein god skulestart tar til i barnehagen. Sprkutvikling fr skulestart har innverknad bde p lesekompetanse og sosiale ferdigheiter ved skulestart. Funn fr tidlegare analysearbeid knytt til PIRLS-underskinga kan tyda p at elevar med hg lesekompetanse p 4. klassesteg hadde betre forkunnskaper d dei tok til ved skulen, samanlikna med elevar med lg lesekompetanse p 4. klassesteg (Solheim og Tnnessen 2003). Sprkutvikling er og viktig for barna si sosiale utvikling. Barn med sprkvanskar forstr og nyttar frre ord enn andre barn p same alder, og dette kan verke inn p deltaking i leik og samhandling. Helsestasjonen har ei viktig rolle med omsyn til rettleiing til foreldre og flgje opp barnet si sprkutvikling. Ein m vera srleg merksam p sprkutviklinga til barn som ikkje gr i barnehage.

Barn og unge i Linds kommune skal ha like moglegheiter til utvikla seg sjlv og sine evner. For lukkast med det, m ein arbeida aktivt for at alle barna skal tileigne seg eit rikt og variert erfaringsrepertoar knytt til eiga meistring. Vaksne m leggja til rette for at alle barn fr gode erfaringar i lukkast i kvardagen. Barn og unge som har erfaring i meistra vil stola p eigen kapasitet, vera motivert for ta fatt p oppgva og utvikla tru p eigen kompetanse (Bandura 1997). Det er desse barna som fr flest positive erfaringar knytt til eiga lring og meistring. Gjennom sttte og oppmuntring, samt utfordringar som er tilrettelagt den einskilde, skal

vaksne bidra aktivt for at alle barn og unge i det daglege opplever glede over eiga meistring. PPT gjev sttte og rettleiing til utvikling av vaksenrolla gjennom kollektive prosessar i barnehage og skule. Helsestasjonen gir sttte og rettleiing til foreldre og deltek i samarbeid med barnehage og skule.

Skal barn og unge yta sitt beste i barnehage og skule, ta utfordringar og slik skaffa seg gode erfaringar og opplevingar av at Eg kan!, s er dei avhengige av at miljet legg til rette for at det er trygt prva og feila.

34 |

Mlsetjing - Meistring og lring for alle Barnehage og skule legg vekt p stimulera og synleggjera ressursane til alle borna/ungdommane Barn og unge trivst og opplever meistring, bde fysisk, sosialt, emosjonelt og kognitivt Alle barn og unge skal ha tilgang p gode tilbod og tenester, og ha hve til delta og bruka evnene sine uavhengig av sosial, konomisk og etnisk bakgrunn. Barn og unge blir hyrd og deira synspunkt blir vektlagt God og effektiv opplring i norsk for barn og unge fr sprklege minoritetar

For lukkast med mlsetjingane for satsingsomrdet, m tilsette i barnehage og skule leggja til rette for at kvart barn fr oppleva meistring ut fr sitt potensiale. Det sentrale her vil vera skapa eit godt grunnlag for lukkast, for slik oppleva meistring. Dei fleste barn som meistrer ei oppgve, vil utvikla positive haldningar og interesser for temaet eller oppgva. P same tid vil det fra til auka sjlvtillit og kanskje positive haldningar til lraren eller skulen. I tillegg vil desse haldningane fra til eit positivt lft for vidare lring, kanskje og for andre tema eller fagomrde (Befring 2012). Denne tankegangen vil vera like relevant og for barn i frskulealder. Vi m i fellesskap sttta opp om barn og unge sin kompetanse i lra, hjelpa dei til utvikla strategiar for handtera utfordringar, evaluera seg sjlv, utvikla forsting for at lring krev innsats og uthald, slik at dei etter kvart kan utvikla haldningar og forventningar om at Eg kan lra!.

Tilsette i kommunen m ha tilstrekkeleg kompetanse og dugleik til nytta pedagogiske verkty som bidrar til opplevingar av meistring for det einskilde barn, og som mter barn og unge sine behov p ein aktiv mte. Ein slik kompetanse m inkludera bde relasjonskompetanse og kompetanse knytt til tidleg innsats og tilpassa opplring. Skal vi lukkast med meir sosial utjamning, m vi mta den einskilde med hge forventingar. Barn med spesielle behov m f tilrettelegging og spesialpedagogisk hjelp, slik at dei kan oppleva meistring og nytte ressursane sine fullt ut. P same tid m barn som ikkje har tilfredsstillande lringsutvikling fangast opp p eit tidleg tidspunkt. Tidleg innsats m innebera bde vurdering av barnet eller eleven sin kompetanse, samt oppflging i ettertid. Dette krev at vre tilsette kan bruke eit profesjonelt skjnn for avgjera kva for tiltak som skal setjast inn. Om vi som vaksne p eit tidleg stadium har for lge forventningar til eit barn si utvikling og meistring, kan dette verka negativt inn p seinare faglege moglegheiter.

I eit trygt milj vil fleire vga ta fatt p nye utfordringar. Gjer ein feil, s lrer ein likevel noko verdifullt undervegs. Det er dei vaksne som er ansvarlege for at barn og unge opplever eit trygt lringsmilj. Tilsette i kommunen m arbeida for etablera ein


| 35

tillitsfull og god dialog med alle barn og unge, ein dialog som er kjenneteikna av anerkjennande kommunikasjon med interesse for den andre part. Barn og unge skal oppleva at vaksne bryr seg om dei, tar dei p alvor og vil gjera sitt beste for sttta opp om vidare vekst og utvikling.

Vidare m miljet p avdelinga i barnehagen eller klasserommet i skulen vera slik at det er godt vera der. Her vil samspelet mellom dei vaksne og barn og unge spela ei avgjerande rolle. I skulen blir lraren si evne til etablera eit godt sosialt mij, skapa ro og orden i undervisningssituasjonen, leggja vekt p lring, gje variert undervisning og gode tilbakemeldingar, samt samarbeida tett og godt med heimen, trekt fram som viktige faktorar for fremja lring (St.meld.nr. 31).

Sprk er viktig for integrering, opplring og utvikling, og srleg viktig for barn og unge med anna morsml enn norsk. For at framandsprklege barn og unge raskt skal tileigna seg norsk sprk, og raskt skal bli integrert i sitt lokalmilj, m sprkopplringa skje i nrt samspel med leik og aktivitetar der sprket blir praktisert i naturlege samanhengar. Framandsprklege barn og unge skal, nr dei kjem til Linds kommune, f tilbod om opplring utan ugrunna opphald, og skal s snart som mogleg integrerast i ordinrt opplringslp. Det skal leggjast til rette for at framandsprklege barn og unge skal f delta p ulike arenaer p fritida.

TiltakUtvikling av tenestene Handbok for arbeidet med minoritetssprklege barn i bruk i alle barnehagar Etablera ressursteam for barnehage Psykisk helse som temaarbeid i skulen Byggja opp rettleiar, inkludert verktykasse, for arbeidet i ressursteam i barnehage og skule Samarbeid mellom barnehage, skule, Frivilligsentral og kultureininga, nr det gjeld sprklege minoritetar Etablera standard for tidleg innsats i barnehage og skule Etablera innfringsklasse for ungdomsskuleelevar med anna morsml enn norsk, om det er mange nok elevar Etablera fadderordning i ungdomsskulen - ungdommar med anna morsml enn norsk Sikra drift av LeseLos i alle barneskulane Evaluera rdgjevartenesta i grunnskulen i samarbeid med Ungdomsrdet Etablera tettare samarbeid med vidaregande skule - Overgang Kompetansetiltak tilsette - Tidleg innsats, Tilpassa opplring og Spesialpedagogiske tiltak Kompetansetiltak tilsette Vaksenrolla DU - Relasjonar Utdanningsstimulerande tiltak Tilsette i barnehage

36 |

inkludera kvar enkelt i lringsfellesskap som stimulerar til livslang lring, er eit viktig bidrag for skapa eit godt liv bde for seg sjlv og eins nraste. St.meld.nr. 16

Nye tiltak (som krev omprioritering av konomisk ramme) Etablera standard for styrkingsressurs i barnehage Etablera standard for vaksenressurs i barnehage Etablera koordinator for LeseLos Etablera koordinator for DU barnehage og skule, samt DU-nettverk Etablera koordinator DU ved kvar barnehage og skule, helsestasjon Aktivitetstilbod for barn og unge i kommunen i delar av sommarferien Leksehjelp for elevar i ungdomsskulen Tettare samarbeid mellom nringsliv, offentleg sektor, NAV, grunnskule og vidaregande skule

Resultat Felles vaksenrolle i barnehage og skule Betre tilpassa opplring Auka lringsutbyte fagleg og sosialt Redusert spesialpedagogisk hjelp i barnehage og spesialundervisning i grunnskulen Betre integrering av barn og unge Auka deltaking i vidare utdanning og arbeidsliv Redusert frfall i vidaregande opplring


| 37

4.0 Gode tilbod og tenester til alleEin kunnskapsbasert praksis

Linds kommune har over r hatt som mlsetjing vera ein lrande organisasjon, og har med dette sett kunnskapsutvikling i fokus. Ved innfra Lean som modell for forbetra interne arbeidsprosessar og setja brukaren sine behov i fokus, har kommunen tatt eit nytt steg i hve til vidareutvikla eigen kompetanse.

Mlsetjinga vr er nytta metodar og tiltak som byggjer p forsking, og som flgjer sentrale tilrdingar innafor dei ulike fagomrda. Slike metodar/program/tiltak vert omtala som kunnskapsbaserte eller evidensbaserte. Satsinga p metodar og tiltak skal vera langsiktig og freseieleg. Fresetnaden for kunna driva kunnskapsbasert og/eller evidensbasert er at det vert sett av tilstrekkeleg med ressursar og at gjennomfringa vert gjort slik metoden/programmet krev.

Dette nskjer ein halda fram med, bde knytt til meir universelle tiltak og i tiltak knytt til bde selekterte grupper og dei med identifiserte vanskar. Det er viktig syta for at ein innan dei ulike fagomrda har tilstrekkelig breidde i utvalet av metodar/program. Samla sett er dei ulike tiltak/metodar/program samanlikna med ei verktykasse. P kommunalt niv er det ikkje naudsynt ha alle slag spesialverkty, men det er avgjerande ha eit tilstrekkelig utval verkty til handtera utfordringane innafor dei ulike fagomrda kommunen har ansvar for.

Mlsetjing Gode tilbod og tenester til alle Kommunen sin innsats retta mot barn og unge med srskilde hjelpebehov er prega av tverrfagleg samarbeid bde internt og eksternt, med tanke p utvikla ei heilskapleg oppflging av kvar einskild som har behov for kommunen sine hjelpetenester Kommunen nyttar til ein kvar tid kunnskapsbaserte/evidensbaserte metodar/program/tiltak som flgjer sentrale tilrdingar

Det er viktig for barn og unge si tryggleik, trivsel og utvikling at dei p ulike arena mter godt kvalifiserte tilsette som gjennom nytta utvalde metodar og program syter for at det einskilde barn fr den oppflginga det treng. Rett hjelp og oppflging til rett tid er eit sentralt ml.

38 |

For lukkast med mlsetjingane for dette tiltaksomrdet, er kompetansen til vre tilsette avgjerande. Ressursteam i barnehage og skule skal bidra til kompetanseutvikling lokalt ut fr individuelle behov. Her deltar helsesster, PPT og barnevern etter behov. Skuleeigar og PPT samarbeider om kompetanseutvikling p overordna niv, i tillegg til at PPT gir rettleiing til barnehage og skule i individsaker og gjennom systemretta tiltak. Kompetansetiltak som kjem fram av denne planen, er felt ned i overordna kompetanseplan for kommunen, og dette dannar utgangspunkt for prioritering av felles kompetansetiltak for sektoren. Nokre kompetansetiltak i kommunen gr p tvers av fagfelt og sektor, og inkluderer samarbeid med andre avdelingar enn dei vi samarbeider tettast med til dagleg. I tillegg er det behov for etablera og drifta mteplassar for tverrfagleg samarbeid i kommunen. Oversyn over dette er skildra p dei komande sidene.

Tiltak

Utviking av tenestene Implementera BTI-modellen (Betre Tverrfagleg Innsats) Leggja ut oversyn over tiltak/metodar/program p heimesida Oppdatera spesialpedagogisk system barnehage Etablera felles praksis rundt ansvarsgruppe knytt til einskildbarn Etablera felles praksis rundt kjernegrupper i ungdomsskulekrinsane Utarbeida plan for vedlikehald og evaluering av systemtiltak frebygging Vurdera nye tiltak/metodar/program opp mot sentrale fringar innan dei ulike fagomrda Kompetanseplanar i alle avdelingar tek omsyn til at program/metodar/tiltak vert vedlikehalde og sikrar at ein innan feltet har tilstrekkeleg metodisk breidde Auka involvering av elevrd og ungdomsrd Utarbeida rutine for overgang grunnskule - vidaregande skule

Det krevst ei heil bygd for oppdra, danna og utdanna eit barn


| 39

Nye tiltak (som krev omprioritering av konomisk ramme) Etablera koordinator for Betre Tverrfagleg Innsats (BTI)

Resultat Foreldre til barn med srskilde behov opplever at barna deira fr ei heilskapleg oppflging fr hjelpetenesta i kommunen Systema er oppdaterte og funksjonelle Tilsette har tilstrekkeleg kunnskap og dugleik knytt til aktuelle tiltak/program/metodar innan sitt virke

GODE

TILB

OD O

G

TENE

STER

TIL A

LLE

MEISTRING OG LRING

FOR ALLETR

IVSE

L, DE

LTAK

ING

OG M

EDVE

RKNA

D

TRYGG OPPVEKST

I HEIM OG NRMILJ

Tver

rfagl

eg sa

mar

beid

Heils

kapl

eg o

ppf

lgin

g.

Kunn

skap

sbas

tert

prak

sis.

Vaks

enro

lla

Felle

s pra

ksis.

Sj ressursane til den einskilde - Tidleg innsats.

Trivsel og meistring, involvering av barn og unge.

Rdgjeving i skulen.

Effektiv norskopplring Sprklege

minoritetar.

Inklu

dert

i fel

less

kape

t, go

dt p

syko

sosia

lt m

ilj

Vens

kap,

resp

ekt o

g to

lera

nse

- Opn

e og

inklu

dera

nde

mt

epla

ssar

.

Helse

frem

jand

e fo

kus.

Med

verk

nad,

akt

ive

rds

orga

n.

Tver

rfagl

eg sa

mar

beid

.

Sttte til foreldrerolla.

Avdekke risikofaktorar.

Vaksne som ser den einskilde.

Utviklande og inkluderande oppvekstmilj.

40 |

Mteplassar og team Mte med kven Kor ofte Ansvar Deltakarar

Oppvekst

Mte med Kommunalt foreldreutval (KFU) - kommunalsjef

4 gonger i ret Kommunalsjef Representantar KFU, Stab oppvekst

Mte mellom rdmann og einingsleiarar

4 gonger i ret Rdmann Rdmann, kommunalsjef, einingsleiarar

Mte mellom kommunalsjef og stab oppvekst

Kvar 2. veke Kommunalsjef Tilsette Stab oppvekst, kommunalsjef

Leiarmte Oppvekst 5 gonger i ret Kommunalsjef Einingsleiarar oppvekst, einingsleiar helse, leiar PPT, Stab oppvekst, kommunalsjef

Mte i Oppvekstforum 2 gonger i ret Kommunalsjef Leiarar barnehage, skule, barnevern, PPT, helsestasjon, kultureininga, KFU, frivillige lag/org. samt kommunepsykolog barn/unge og tilsette Stab oppvekst, andre aktuelle

Temasamling 2 gonger i ret Kommunalsjef Fresette, PPT, helsesstre, tilsette i barnehage og skule

Pedagogisk-psykologisk teneste - PPT

Januar: Nye sakkunnige vurderingar

1 gong i ret PPT PPT, styrar, rektor

Overfring av informasjon barnehage-skule

Februar Rektor PPT, styrar, rektor, fresette, ressursteam

Overfring av informasjon barneskule-ungdomsskule

Oktober Rektor ungdomsskule

PPT, rektor skulane, fresette, ressursteam

Overgangsmte ungdomsskule-vidaregande skule

1 gong i ret OT/PPT PPT, representant fr ungdomsskule, representant fr vidaregande skule, OT/PPT

Helsestasjon

Mte p skulane 4 gonger i ret Helsesster Helsesster, rektor, sosiallrar

Helsesster kontaktlrarar Kvart r Helsesster 1., 5. og 8. trinn

Helsesster foreldremte p skulane

Kvar haust Helsesster/rektor

3. og 8. trinn

Ansvarsgruppemte Etter behov Styrar/rektor Deltakarar ansvarsgruppe

Mte med tannhelsetenesta Kvart r Avdelingsleiar jordmor- og helsesstertenesta

Tannhelsetenesta, helsesstrene, styrarar, barnevern

Barnevern

Stordalenseminaret rleg BUP Samling for alle hjelpetenester for barn og unge i Nordhordland


| 41

Ansvarsgruppemte Etter behov Barneverntenesta/Andre t.d. skule

Deltakarar ansvarsgruppe

Kjernegrupper Etter behov Ungdomsskule Barnevern, Politi, ungdomsskule

Mte med tannhelsetenesta Kvart r Avdelingsleiar jordmor- og helsesster-tenesta

Barnevern, helsestasjon, eining for funksjonshemma m.fl

Samarbeidsmte landkommunar og Bufetat

4 gonger i ret Bufetat Barneverntenester i landkommunar region vest, Bufetat

Barnehage

Barnesamtalar Gjennom ret, minst 2 gonger i ret

Avdelingsleiar Barn, tilsett p avdelinga

Foreldresamtalar 2 gonger i ret Avdelingsleiar Fresette, avdelingsleiar/pedagog

Foreldremte 2 gonger i ret Styrar Fresette, tilsette

Foreldrerdsmte Min. 2 gonger i ret

Leiar foreldrerd Foreldrerepresentantar, (styrar)

Mte i SU (Samarbeidsutval) Min. 4 gonger i ret

Styrar Representantar for tilsette, foreldre, styrar, ev. eigar

Avdelingsmte 1 gong i veka Avdelingsleiar Styrar, avdelingsleiarar

Personalmte 4 gonger i ret Styrar Tilsette i barnehagen

Spesialpedagogisk team barnehage

1 gong pr. veke Teamleiar Teamleiar, spesialpedagogar barnehage, logoped, einingsleiar

Kommunale leiarar barnehage 1 gong pr. mnd. Einingsleiar Styrarar, einingsleiar

Leiarmte sektor 1 gong pr. mnd. Rdgjevar/einingsleiar

Styrarar, einingsleiar, rdgjevar, PPT, kommunalsjef

Ressursteam 1 gong pr. mnd. Styrar Deltakarar i ressursteamet, PPT, helsesster, ansvarleg minoritetssprklege deltek etter avtale


Februar Rektor PPT, styrarar, rektor, fresette

Samarbeidsmte barn Etter behov Styrar Fresette og samarbeidspartar kring barn som har behov for oppflging fr fleire tenester, men som ikkje fyller vilkra for ansvarsgruppe

Interne arbeidsmte barn og unge

Etter behov Styrar Fresette og avdelingsleiar/pedagog kring barn og unge med behov for koordinert og langsiktig arbeid internt i barnehagen, utan eksterne samarbeidspartar

Skule

Elevsamtalar 2 gonger i ret Kontaktlrar Elev, kontaktlrar

Skule-heim samtalar 2 gonger i ret Kontaktlrar Elev, fresette, kontaktlrar

42 |

Foreldremte, trinn 2 gonger i ret Kontaktlrar Fresette, kontaktlrar

Foreldremte, skule 1 gong i ret Rektor Fresette, tilsette

Mte i SU (Samarbeidsutval) Min. 4 gonger i ret

Rektor Representant for undervisningspersonale, andre tilsette, foreldrerdet, elevane og kommunen

Mte i SKMU (Skulemiljutval) Min. 4 gonger i ret

Rektor Representant for elevane, fresette, tilsette, skuleleiinga og kommunen.

Mte i Foreldrerd Min. 2 gonger i ret

Leiar Foreldrerd Fresette, (rektor)

Mte i FAU-rektor Min 4 gonger i ret

Rektor Foreldrerepresentant for klassane, rektor

Mte i Elevrd 1 gong pr. mnd. Kontaktlrar elevrd

Representant for elevane 5.-10.trinn, kontaktlrar elevrd

Rektormte Min 4 gonger i ret

Einingsleiar Rektorar, einingsleiar, rdgjevarar, PPT, kommunalsjef

Skuleleiarsamlingar Min 4 gonger i ret

Einingsleiar Rektorar, inspektrar, einingsleiar, rdgjevarar, PPT, kommunalsjef

Ressursteam 1 gong pr. mnd. Rektor Deltakarar i ressursteamet, PPT, ansvarleg minoritetssprklege og helsesster deltek etter avtale

Plangruppesamling 1 gong i ret Einingsleiar Plangruppene ved skulane, PPT, einingsleiar, kommunalsjef

Ressursteamsamling 1 gong i ret Einingsleiar Ressursteama ved skulane, PPT, helsesstrene, einingsleiar, kommunalsjef

Kjernegrupper (ungdomsskulane)

Etter behov Rektor Elev, fresette, skule, ev. politi, helsesster, barnevern


Februar Rektor PPT, styrar, rektor, fresette

Overfring av informasjon barneskule-ungdomsskule

Oktober Rektor PPT, rektor skulane, fresette

Overgangsmte ev. anna mtepunkt ungdomsskule-vidaregande skule

1 gong i ret OT/PPT PPT, representant fr ungdomsskule, representant fr vidaregande skule, OT/PPT

Samarbeidsmte barn og unge Etter behov Rektor Fresette og samarbeidspartar kring barn og unge som har behov for oppflging fr fleire tenester, men som ikkje fyller vilkra for ansvarsgruppe

Interne arbeidsmte barn og unge

Etter behov Rektor Fresette og kontaktlrar/ansvarleg lrar kring barn og unge med behov for koordinert og langsiktig arbeid internt i skulen, utan eksterne samarbeidspartar


| 43

Tverrfaglege team

Leiargruppe BTI 4 gonger i ret Kommunalsjef oppvekst

Leiar av samordningsgruppa BTI, medlem av samordningsgruppa BTI, rdgjevar stab, kommunalsjef helse og kommunalsjef oppvekst

Samordningsgruppe BTI 1 gong pr. mnd. Einingsleiar skule/einingsleiar barnehage

Einingsleiarar for barnehage, skule, helsetenesta, barnevern, rdgjevar oppvekst, kommuneoverlege, leiarar for helsestasjon, PPT, avdeling psykisk helse og rus

Tverrfagleg team Etter behov Leiar av samordnings-gruppa BTI

Leiar av samordningsgruppa BTI, andre etter behov

Konsultasjonsgruppa ved vald og overgrep

Etter behov Representant for barnevernet

Representant for barnevernet, helsesstertenesta, kommunepsykolog for barn og unge

Psykososialt team Etter behov Representant for avdeling psykisk helse

Kommunepsykolog vaksne, kommunepsykolog barn og unge, representant for avdeling psykisk helse og rus, prest, NAV, leiar for jordmor- og helsesstertenesta

Ansvarsgruppe Etter behov Styrar/rektor Fresette, representant fr barnehage/skule, andre tenester som er involvert

Samarbeidsmte Kvart r Barnevern Psykisk helse- og rus, VOP, BUP, kommunepsykolog for barn- og unge, kommunepsykolog for vaksne

44 |

Handlingsplan 2017-2020Prioriterte tiltak (som krev omprioritering av konomisk ramme) Oversynet under er grunnlaget for konomiplanarbeidet 2017-2020.

Innsatsomrde Framlegg til tiltak

Nr Ressurs-behov

Finansiering Kommentar

2017 2018 2019 2020

1. Etablera mteplass for barn som prrande

Knytt til barn som har alvorleg sjuke foreldre eller foreldre med rusvanske

2017 Innafor ramma

Avdeling for rus nskjer starte opp med tilbodet

1. Auka kapasitet til miljtiltak i skule miljarbeidar eller sosiallrar

Sosiallrar eller miljarbeidar ved dei strste skulane

201720182019

Kr. 1.800.000

Kr.600.000

Kr.600.000

Kr.600.000

Behov for miljtiltak ved fleire skular

2. Etablera stilling som ungdoms-koordinator i kommunen

I samarbeid med Kultureininga, finansiering 50-50?

2017 Kr. 300.000(finansiert i 2016)

2. Ta i bruk program for betre lringsmilj/redusera krenkingar og mobbing

Felles implementering frebyggjande program skule

201720182019

Kr.100.000

Kr.100.000

Kr.100.000

Implementering over 3 r

2. Styrkja helsesster-funksjonen i barnehage og skule, rettleiing foreldre

1 ny stilling i ret for2017 og 2018

20172018

Kr. 1.200.000(1 stilling finansiert i 2016)

Kr.600.000

Kr.600.000

2 rsverk totalt.Ta i bruk DU Foreldrerettleiings-program, foreldre til barn 3-6 r, 6-12 r

2. Auka kapasitet for rettleiing til foreldre, barnehage og skule PPT

1 ny stilling 2017

2017 Kr. 600.000(1/2 stilling finansiert i 2016)

Kr. 300.000

Ta i bruk DU. Foreldrerettleiings-program, foreldre til barn 3-6 r, 6-12 r

3. Etablera standard for styrkingsressurs i barnehage

Auka opp denne ressursen med kr. 250.000 pr. r i perioden

Fr2017til 2020

Kr.1.000.000

Kr.250.000

Kr.250.000

Kr.250.000

Kr.250.000

Skal nyttast til tidleg innsats

3. Etablera koordinator for LeseLos

2017 Innafor ramma

Drift av nettverk og kompetansetiltak LeseLos

3. Etablera koordinator DU i barnehage og skule

2017 Innafor ramma

Drift av nettverk, ressursperson DU for barnehage og skule

4. Etablera koordinator for BTI

2017 Innafor ramma

Drift av implementering og mteplass BTI


| 45

Ikkje prioriterte tiltak (som krev omprioritering av konomisk ramme)

Innsatsomrde Framlegg til tiltak

Nr Ressursbehov Finansiering Kommentar

3. Leksehjelp for elevar i ungdomsskulen

4 timar leksehjelp ved kvar ungdomsskule

Kr.600.000

Auka ressurs eller om-prioritering av ramma

Fleire grupper ved Knarvik ungdomskule

3. Etablera standard for vaksenressurs i barnehage

Auka grunn-bemanninga i barnehage, 6 barn pr. rsverk

Kr.1.500.000(gjeld kommunale barnehagar, utlyser i tillegg auke i tilskot til private barnehagar p kr. 5.500.000, samla sum kr. 7.000.000)

Treng auka ressurs til barnehage

Kan innfrast over fleire r

3. Aktivitetstilbod for born og unge i kommunen i delar av sommarferien

Etablera aktivitetstilbod 1-2 veker etter skuleslutt i juni og 1-2 veker fr skulestart i august

Om to elever har omtrent de samme forutsetningene til lykkes, er det den med mest tro p egen kapasitet og tillit til egen mestring som har de strste mulighetene til lykkes

Bandura, 1997

46 |

Kjelder

Bandura, Albert (1997): Self-efficacy: The exercise of control. New York: W.H. Freeman and company.

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (2015): Trygghet, deltakelse og engasjement. Oslo.

Befring, Edvard og Reidun Tangen (2012): Spesialpedagogikk. Cappelen Akademiske Forlag.

Folkehelseinstituttet (2016): Folkehelseprofil 2016, Linds kommune. http://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=239&trg=Content_6496&-Main_6157=6261:0:25,6852&MainContent_6261=6496:0:25,7300&Content_6496=6178:117725:25,7300:0:6562:1:::0:0&utm_source=FHI+Nyhetsvarsling&utm_cam-paign=7dd1f3a012-RSS_EMAIL_CAMPAIGN&utm_medium=email&utm_term=0_c18b0957c5-7dd1f3a012-75041709

Lov om barnehage: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-06-17-64?q=barnehagelova

Lov om grunnskulen og den vidaregande opplringa: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1998-07-17-61/

Meld. St. 19 (2014-2015): Folkehelsemeldingen Mestring og muligheter.

Norconsult (2015): Utvikling i folketal i Linds kommune 2010-2029. Bergen.

Nottingham, James (2013): Lringsnkkelen. Hvordan oppmuntre og inspirere til bedre lring? Cappelen Damm Akademisk. Oslo.

Kunnskapsdepartementet (2015): NOU 2015:2 hre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemilj.

Redd barna (2016): http://www.reddbarna.no/elevenesmening/til-laerere/hvordan-faa-til-elevmedvirkning/voksenrollen-er-viktig

Solheim, Ragnas Gees og Finn Egil Tnnessen (2003): Hvorfor leser klasser s forskjellig? Senter for Leseforsking. Hgskulen i Stavanger.

St. meld. nr. 16 (2006-2007): og ingen stod igjen. Tidlig innsats for livslang lring.

St. meld. nr. 31 (2007-2008): Kvalitet i skolen.

Ungdata (2013): Ungdata 2013, nkkeltalsrapport Linds kommune.http://ungdata.no/asset/7437/1/7437_1.pdf


| 47

KVALITETSPLAN

FOR OPPVEKST 2016-2028

kvalitetsplan for oppvekst 2016-2028 - start · faktorar som kan verka inn på denne...

Documents