Ingrid Cecilie Krokeide

K&H skriftlig oppgave

Fremstillingen av mennesker hos tre

1

Ingrid Cecilie Krokeide

forskjellige kunstnere

Tamara De Lempicka

Tamara De Lempicka er en kjent art-deco maler. Hun ble født i Polen som Maria Górska, men reiste til Paris som nittenåring og tok navnet Tamara De Lempicka. Tidlig på 1920-tallet begynte hun å studere kunst, og allerede i 1923 hadde hun avholdt en rekke utstillinger. Tamara De Lempicka var svært produktiv. Hun malte 28 helt nye bilder på bare seks måneder. Hun ble etterhvert den mest populære portrettmaleren, og fikk betalt omkring 50 000 franc den gang (14 000 kroner den gang, kanskje ti ganger så mye i dag).

Art deco var en stil innen mote, kunst og arkitektur. Art deco hadde sin storhetstid på 20-tallet. Mye av det vi ser fra den tiden kalles Art deco.

Art deco skapte en forkjærlighet til symmetri og rektangulære former, siden det var enklere med masseproduksjon.

Det ble lagt vekt på dekorasjon isteden for funksjonalitet.

2

Ingrid Cecilie Krokeide

Motiver i art deco kunne være stiliserte menneskefigurer, solstråler, regnbuer og løvverk. Men art deco benyttet også abstrakte motiver i sterke farger. (http://no.wikipedia.org/wiki/Tamara_de_Lempicka http://en.wikipedia.org/wiki/Art_Deco)

I Tamara De Lempickas malerier ser jeg tydelig at det er inspirert av art deco-stilretningen. Menneskene er nesten “perfekte”. Huden er glatt, ingen rynker eller distinktive særtrekk. Bildene er malt uten detalje til skjønnhetsfeil. Håret er glatt og i enkle bølgede former. Jeg tror ikke at hvordan hun har malt menneskene representerer en dyp og litt skjult “presentasjon” av mennesker i hennes syn. Jeg tror hun likte art deco-stilen, hun syntes det var pent, og derfor malte hun menneskene i samme stil. Art deco er også kjent for å ha sterke farger, og det ser jeg tydelig i maleriene hennes.

Jeg legger merke til at øynene til menneske malt i bildene sjelden møter “blikket” mitt. Jeg ser tankefulle ansikter, men det er vanskelig å tolke følelsene. Det er pene damer i pene klær hun har malt mest. Hva damene har på er hva som var populært innen moten på 20-tallet, samtidig med et hint av noe “eksotisk” Spreke farger, ikke bare sort, gull og hvitt (som var mest

populært og vanlig) Jeg tror folk likte (liker) maleriene, fordi det er noe annerledes. Jeg hadde aldri sett noe liknende før. Å fremstille mennesker slik som Tamara har gjort var nytt på 20-tallet. De sterke, men delikate fargene passet til det meste av interiør og andre farger, samtidig som det gav litt farge og liv.

3

Ingrid Cecilie Krokeide

The Young Lady in Green, 1927 Portrait, 1930

4

Selfportrait, 1925

Ingrid Cecilie Krokeide

Carole Brémaud

Det er ikke mye informasjon å finne om Carole Brémaud. Ingen Wikipedia-sider eller biografi. Dette er mine tolkninger.

5

Ingrid Cecilie Krokeide

Kunstneren Carole Brémaud fra Frankrike er mest kjent for sine ansiktsløse malerier, men hun holder også på med håndverk og foto.

(https://cbremaud.carbonmade.com)

Maleriene hennes viser ansikter uten øyne. Nese og munn ser jeg av og til, men ikke alltid. Det er ofte menn i dress hun maler. Det å ikke male komplette ansikter, det å “brushe” over ansiktene som Brémaud gjør, bringer noe mystisk og mørkt over maleriene. Fargene er mørke, det går som oftest i sort, blått og grønt, men ansiktene er kritthvite eller har et skjær av blått i seg. De fleste vil si at maleriene er “deprimerende” og nesten skumle. Ord jeg forbinder med maleriene er: mystikk, identitet, skyld, melankoli, mørke, sorg og anonymitet.

Det finnes mange måter å tolke maleriene på. Jeg kan velge fritt mellom teorier jeg finner på i all hast, men jeg velger å tenke over og undre over hvorfor akkurat Brémaud maler som hun gjør. Hvorfor er det akkurat menn i dress hun maler? Hvorfor “brusher” hun over ansiktene? Er det at mennene er i dress spesielt? Det var noen spørsmål jeg stilte meg selv.

I et intervju svarte hun at hun maler om Hollywood portretter fra 50-tallet. Hun bruker kun 6 farger, og bare “maler”. Hun sa hun aldri planla noe, hun bare maler som det passer henne. Et spørsmål var hvorfor hun maler menn i dress, og hun svarte at hun alltid har vært tiltrukket av menn i dress. Hun liker menn i dress, rett og slett. Det eneste spørsmålet som gjenstår er; hvorfor dekke til ansiktene? Etter at jeg leste intervjuet, og fant ut at hun ikke maler for å få frem noe budskap, hun bare maler det hun vil, øker det sannsynligheten for at hun bare maler over ansiktene for å få en liten vri. For å få det annerledes, og for å skape litt mystikk.

(https://ustanothermagazine.wordpress.com/2012/03/08/interview-carole-bremaud-artist-profile/)

Dress er universalt for menn, det er noe alle kan gå i. Det skaper liten forskjell mellom menn. Kanskje det har noe med anonymitet å gjøre? At en person er «en i mengden», ikke synlig. Jeg vet ikke helt hvorfor Brèmaud maler som hun gjør. Det at jeg ikke finner konkret informasjon om Carole Brémaud, ingen wikipedia-sider, ingen biografi, null bilder av henne, legger til den mystikken fra de ansiktsløse bildene. Det er interessant hvordan ingen har skrevet noe informasjon om henne. Det eneste jeg fant, var hjemmesiden på fransk med alle bildene og fotografiene, og et kort intervju.

Det er spennende med kunstnere som ikke røper sin identitet. For alt jeg vet, så kan navnet Carole Brémaud være et falskt navn.

6

Ingrid Cecilie Krokeide

Edvard Munch

I denne tolkningen velger jeg å analysere ett maleri, «Livets dans». Jeg velger å kun tolke ett maleri, fordi jeg ville gå mer inn i dybden. Munch har malt flere mennesker i bildet, og da passer det med «fremstillingen av mennesker»

Edvard Munch, født i 1863, død 1944 var en norsk maler, grafiker, en tidlig representant for ekspresjonismen, og den eneste norske maler med ubestridt verdensberømmelse. Munchs virke som maler strekker seg over mer enn 60 år.

Livets dans er et oljemaleri malt av Munch i tiden 1899-1900. Mange av Munchs malerier på den tiden handlet om livet, om kjærligheten og om døden. Munch var opptatt av å skildre virkeligheten slik den var, og malte da impresjonistisk. I maleriene malte Munch ganske forenklede former med sterke farger.

(http://no.wikipedia.org/wiki/Edvard_Munchhttp://munchmuseet.no/munch)

7

Ingrid Cecilie Krokeide

I forgrunnen på bildets venstre side er det en ung kvinne kledd i hvit kjole, det symboliserer uskyld og uvitenhet. Midt i bildet danser kjærlighetsparet som bærer kjærlighetsfargen rød, og helt til høyre er det en svartkledd kvinne. Kvinnens røde kjole slynger seg om ham og deres kropper utgjør en samlet, bølgende form. I bakgrunnen kan solnedgangen sees, og de øvrige parene i bakgrunnen danser i en slags ring rundt kjærlighetsparet i midten.

I dette bildet er sterke farger brukt mye for å symbolisere og fremheve. Den unge kvinnen bærer en hvit kjole som symboliserer uskyld og uvitenhet, og kvinnen i midten bærer den røde kjolen for å vise kjærligheten mellom ham og henne. Kvinnen til høyre bærer en svart kjole som symboliserer tristhet og sorg. De øvrige kvinnene bærer hvite kjoler, og i dette bildet er den sterke og mørke grønnfargen brukt som kontrastfarge til å fremheve kvinnens kjoler.

Livets dans forestiller kvinnens kjærlighetsdans gjennom tre faser, og Munch malte derfor kvinnen i tre stadier: ung og uskyldig i starten av livet, middelaldrende, forelsket og i midten av livet, og til høyre, trist, ensom og gammel i slutten av livet.

Munch mistet moren og søsteren tidlig i livet, derfor fikk han et anstrengt forhold til kvinner senere. Han var redd for å binde seg. Mange mener at det er søsteren i starten av bildet, moren midt i bildet, og «seg selv» i slutten av bildet som står alene og forlatt. Dette er en annen teori.

På dette maleriet er personens hender ganske utydelige, og det kan komme av at Munch hadde et noe rart forhold til hender etter at hans kjæreste Mathilde skjøt han i hånden i 1902. Forholdet ble raskt brutt, men etter dette fikk Munch et såkalt «rart» forhold til hender, og det å male dem ble et problem.

Munch malte enkle former med sterke farger og kontraster. Dette kan indikere at han ville uttrykke seg emosjonelt gjennom bilder, og da veldig sterkt. Ofte representerte personene han malte, følelser, hans egne følelser. For eksempel i «Skrik», der er det en menneskelig silhuett som er et eneste stort skrik.

Kildehenvisninger (tekst)

8

Ingrid Cecilie Krokeide

Tamara De LempickaKort informasjon om henne - http://no.wikipedia.org/wiki/Tamara_de_LempickaOm Art Deco - http://en.wikipedia.org/wiki/Art_Deco

Carole BrémaudKilde til intervjuet - https://ustanothermagazine.wordpress.com/2012/03/08/interview-carole-bremaud-artist-profile/Kilde til hjemmeside - https://cbremaud.carbonmade.com/http://blog.nathaliegraafland.com/2013/12/18/carole-bremauds-faceless-portraits/

Edvard MunchKort informasjon om ham - http://no.wikipedia.org/wiki/Edvard_Munchhttp://munchmuseet.no/munch

Bildehenvisninger

Tamara De LempickaBilde 1 av Lempicka http://www.delempicka.org/uploads/pics/1929_Tamara-with-fox-fur.jpg Bilde 2 av Lempicka http://upload.wikimedia.org/wikipedia/en/5/50/Tamara_de_Lempicka.jpgSelfportrait, 1925 - https://s-media-cache-ak0.pinimg.com/originals/83/37/47/833747853446ad457b8323fd6bc27c36.jpgThe Young Lady in Green, 1927- http://culturoid.com/wp-content/uploads/2013/05/Femme-en-Vert.jpgPortrait, 1930 - http://culturoid.com/wp-content/uploads/2013/05/Tamara-de-Lempicka-Portrait-de-Mme-Ira-Perrot-166788.jpgThe Brilliance, 1932 http://www.tamara-de-lempicka.org/The-Brilliance,-c.1932.html

Carole Brémaudhttp://3qk03r3wav8p9e8t232mj341.wpengine.netdna-cdn.com/wp- content/uploads/2012/01/carole-bremaud-03.jpghttp://www.thegorgeousdaily.com/wp-content/uploads/2010/07/bremaud-4.jpghttps://s-media-cache-ak0.pinimg.com/originals/f5/02/c4/f502c434b98e8618977323a2c64f43e2.jpghttp://xaxor.com/images/Carole-Bremaud/Carole-Bremaud2.jpghttp://41.media.tumblr.com/tumblr_maec6xNHOc1qduom2o2_1280.jpg

Edvard Munch http://www.kongehuset.no/aim/kongehuset2/files/7/4/7/1cba1f3f53b5eda88ab7c68b3c03450929b33a0f15/7471cba1f3f53b5eda88ab7c68b3c03450929b33a0f15.jpghttp://harriet.nasjonalmuseet.no/ukenskunstverk/images/20100226105610_uke9.jpghttp://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/8/86/Edvard_Munch_-_The_Scream_-_Google_Art_Project.jpg

9