Kunsten og skrive Del IISkriving og argumentasjonNavnDato

Litteraturhenvisninger Vitenskaplige tekster - Bundne oppgaver Struktur på oppgaver

Agenda og læringsmål

(Illustrasjonsfoto: Colourbox.no)

Se på oppgaven som et argument som framføres i den faglige debatten

Hent dokumentasjon for påstandene i troverdige kilder (jf. kildekritikk)

Sørg for at konklusjons grad av sikkerhet samsvarer med metode og datagrunnlag

Husk: Oppgaven som argument

(Illustrasjonsfoto: Colourbox.no)

Akademisk skriving følger ofte visse standarder

Oppgaveskriving

(Illustrasjonsfoto: Colourbox.no)

Oppgavens struktur ”Fisken” eller ”den hellige treenhet”

Andre momenter Innholdsfortegnelse Vedlegg Figurer Paginering

Fysiske avsnitt i oppgaven Serviceavsnittene før hovedavsnittet

◦ Forside◦ Sammendrag (abstrakt) kun på lengre oppgaver◦ Innholdsfortegnelse

Tekstens hovedavsnitt◦ Innledning◦ Selve den faglige gjennomgangen◦ Konklusjon

Serviceavsnittene etter hovedavsnittet◦ Vedlegg, bilag◦ Evnt. noter◦ Kilde- og litteraturliste

Praktiske serviceavsnitt

(Illustrasjonsfoto: Colourbox.no)

1. Forfatteren av den gode oppgaven er tilstede som fagperson og viser selvstendighet i den gode oppgaven

2. Den gode oppgaven forholder seg til vitenskapen og sjangeren oppgave på universitet og høgskole

3. Den gode oppgaven bruker fagets kunnskaper og redskaper4. Den gode oppgaven er fokusert5. Den gode oppgaven ”skriver” høyt på Blooms taksonomi for

læringsmål6. Den gode oppgaven er et argument7. Den gode oppgaven forholder seg til stoffet, faget og seg selv8. Den gode oppgaven metakommuniserer

Kriterier for Den gode oppgaven

(Rienecker & Jørgensen, 2013)

«Trekker dårlig språk og skrivefeil ned i vurderingen av en besvarelse?»

JA!

Korrekt språk

(Illustrasjonsfoto: Colourbox.no)

Oppgaveforfatteren◦ sier hva hun vil gjøre◦ hvorfor og hvordan hun vil gjøre detskaper sammenheng mellom deleneFunksjoner:

Viser hvordan hun forholder seg til fagligheten Signaliserer til leseren hvordan informasjonen skal

oppfattes, og framviser derved oversikt Selvpedagogisk funksjon: tvinger hun til å vurdere og

bestemme seg for hva informasjonen skal brukes til -> unngå bare beskrive, gjengi og fortelle (Rienecker & Stray Jørgensen, 2013, kap. 1 og 12)

Metakommunikasjon

Redegjørelse◦ Gå gjennom, presentere hovedtrekkene ved et fenomen,

tekst, begrep, teori◦ Ta med det vesentligste◦ Bruk egne ord for å vise at du har forstått det du redegjør

for Drøfting

◦ Se en sak fra flere sider◦ Argumentere ut fra kriterier du gjør eksplisitte◦ Veie forskjellige synspunkt mot hverandre

Redegjørelse og drøfting

Ved diskusjonsoppgaver, oppgavebesvarelser (også bundne oppgaver): ta utgangspunkt i at argumentasjonsmomentene skal tilfredsstille disse tre spørsmålene:

Hva?Hvorfor?Hvordan?

Besvarelse av en problemstilling

(Illustrasjonsfoto: Colourbox.no)

Se på oppgaven som et argument som framføres i den faglige debatten

Hent dokumentasjon for påstandene i troverdige kilder (jf. kildekritikk)

Sørg for at konklusjons grad av sikkerhet samsvarer med metode og datagrunnlag (Rienecker & Jørgensen, 2013, kap 1 og 11)

Oppgaven som argument

(Illustrasjonsfoto: Colourbox.no)

Faglig skriving er en forutsetning i akademia, og en del av studiekompetansen

Faglig skriving er en viktig yrkeskompetanse etter studiene

Mange studenter sliter med skrivingen

Faglig skriving er trening, trening, bevissthet

Skriving – en viktig læringsstrategi

(Illustrasjonsfoto: Colourbox.no)

Hva ligger i begrepet ”visjon”?

Skriv dette ned, ca. ½ -1 side

Bruk minst seks henvisninger i teksten og sett opp litteraturliste

Gruppevis eller enkeltvis besvarelse

Oppgave

å skrive er alltid kulturelt betinget å skrive er å ta del i en samtale du lærer å skrive gjennom å lese

og skrive du lærer både fagstoffet og

fagskriving gjennom samarbeid med andre

det er viktig å bli bevisst på deg selv som skriver

faglig skriving kan læres

Viktige forutsetninger

(Illustrasjonsfoto: Colourbox.no)

◦ å være analytisk◦ å være kritisk◦ å strukturere teksten logisk◦ å utvikle en sentral problemstilling i en tekst◦ å utvikle argumentasjon◦ å underbygge argument◦ å binde sammen empiri og teori◦ å dra en konklusjon◦ å bruke korrekt terminologi◦ å bruke primærtekster ◦ å bruke sitat◦ å dokumentere kilder◦ å tolke materiale◦ å utrykke egne meninger og underbygge dem

Noen nøkkelelementer i faglig skriving i høyere utdanning:

(Illustrasjonsfoto: Colourbox.no)

de skriver under hele forskningsprosessen de vet at mye at de skriver aldri vil være med i

selve fagteksten de har en plan, men er rede til å forandre den når de begynner på førsteutkastet skriver de mest

mulig sammenhengende, uten å bry seg om det formelle ved teksten

de vet at de vil få ny innsikt i skriveprosessen de ber om tilbakemelding fra lesere undervegs

Hva kan vi lære av erfarne fagskrivere?

1. Førskrivingsfasen: idéarbeidet• Skriving under lesing: notater, referat, kommentarer• Fri skrivning og skisser• Stikkord, tankekart og visualisering• Planer: grovdisposisjon og arbeidsplan

2. Skrivefasen: tankeframstilling (skriverbasert)• Første utkast • Første respons

Skriveprosessen – fire faser(Karl Henrik Flyum,UiO)

3. Omskrivingsfasen: redigeringen (leserbasert)• Veiledning• Forbedring og utvikling

4. Ferdigstillingsfasen: korrigeringen• Mottakerlesning• Korrektur

Skriveprosessen – fire faser (2)

Kunnskapsrefererende oppgaver er temaorienterte er fortellende forteller alt forfatteren vet forholder seg til overskriften

(temaet), ikke til et problem viser bare sammenheng internt på

kapittel-/avsnittsnivå – ikke på tvers er forfatterbaserte

Kunnskapsbrukende oppgaver er formålsorienterte er problemundersøkende,

analytiske velger it selektivt, behandler

informasjon forholder seg til problemet viser sammenheng på tvers av

elementer er leserorienterte(Rienecker & Jørgensen, 2013, s. 37)

Kunnskaprefererende og brukende