KUNSTEN Å FEIRE BRYLLUP

PIA HARALDSEN & EINAR GELIUS

fontfont

PIA

HA

RA

LDS

EN

& E

INA

R G

ELIU

SK

UN

STEN

Å FE

IRE

BR

YLLU

P

ISBN 978-82-8169-268-8

www.fontforlag.no

Det er ikke mange dager i et menneskes liv det knytter seg større forventninger til enn den dagen man gifter seg. Da skal kjærligheten blomstre og drømmer leves ut i nærvær av familie og gode venner. Og ingenting skal gå galt ...

Kunsten å feire bryllup er en vakker gavebok og en nyttig håndbok for alle som ønsker å vite mer om alt som må planlegges før den store dagen. Forfatterne Pia Haraldsen og Einar Gelius har sammen med en rekke ressurspersoner samlet sine erfaringer, tanker og ideer, og gir gode råd om taler, skikk og bruk, antrekk, sminke, frisyre, blomster, fotografering, mat og drikke, invitasjoner og borddekking, dans og musikk, og sist men ikke minst: bryllupsreisen.

KUNSTEN Å FEIRE BRYLLUP

PIA HARALDSEN & EINAR GELIUS

font forlag

9

10 FORORD:

HJERTET FÅR IKKE RYNKER

13 ET HISTORISK TILBAKEBLIKK:

FRA BRUDELØP TIL BRYLLUP

FØR BRYLLUPET 24 FRIERI OG FORLOVELSE

28 PLANLEGG VIELSEN 46 PLANLEGG FESTEN

61 PYNTET TIL BRYLLUP 99 INVITASJONEN 104 BLOMSTENE 114 FORLOVERNE

119 UTDRIKNINGSLAGET

DEN STORE DAGEN 129 VIELSEN 155 MELLOM VIELSE OG FEST 158 BILDENE 164 FESTEN 180 DEN GODE TALEN

187 DANSEN

190 GAVENE

OG DE LEVDE LYKKELIG 199 BRYLLUPSREISEN 204 ETTER BRYLLUPET

211 ETTERORD

213 NOTATER

251 APPENDIKS

INNHOLD

1010

FORORD

HJERTET FÅR IKKE RYNKER

Det er ikke sikkert man vil gifte seg med hvem som helst. Det er ikke sikkert man vil kle av seg heller.

(linn, 7 år)

Kjærligheten er uunnværlig. Kjærligheten opphever vår eksistensielle ensomhet. Den gir oss muligheten til å være som vi er fullt ut, og samtidig møte den andre slik han eller hun er. Vi har behov for en partner. En kvinne sa det fint da hun i sin kjærlighetserklæring til ektemannen pekte på at «vi utfyller hverandre, og det gir meg en følelse av å være hel.» Kjærligheten gjør ikke bare hel, men den fyller ut. Det er et vakkert bilde. Å feire bryllup er å feire kjærligheten! For mange er bryllupsdagen en av livets store høytids- og merkedager. Det er en dag fylt med følelser og varme, med for-ventninger og overraskelser, en festdag med farger, lukter, smaker og utallige syns- og hørselsinntrykk. Det er en dag som gir håp og tro på fremtiden – og ad-skillige opplevelser til minneboken.

Einar fikk en gang en e-post fra en kvinne med en flott historie om den store kjær-ligheten. Hun fortalte om seg selv og barna sine. Noen år tidligere hadde hun blitt skilt midt i småbarnsperioden, og strevde med dårlig samvittighet overfor mannen, barna og resten av familien. Hun følte seg egoistisk da hun brøt ut av ekteskapet. «Jeg har famlet omkring disse årene for å finne nytt fotfeste for barna og meg selv,» sa hun. «Så vendte jeg blikket ut og lette mer eller mindre bevisst etter en spesiell til å ha ved min side, men jeg var livredd for å såre barna mine igjen.» «Men så skjedde det underbare», fortalte hun. «Det dukket opp en mann i livet mitt, en mann jeg vokste opp med, men som jeg ikke hadde sett på 25 år. Han var også skilt og hadde barn. Kort sagt var det kjærlighet som tra¢ oss da vi møtte hverandre. Langt inn i margen stemte alt. Alle har det godt nå.» Kvinnen beskrev hvor sterkt det var å oppleve noe slikt i en vanskelig periode i livet. Det var rart

11

forord

og fint å være like forelsket som sine egne tenåringsbarn. «Det er virkelig sant at hjertet ikke får rynker!» Einar hadde gleden av å vie det forelskede paret. Det ble et vakkert bryllup med alle barna som forlovere og deltagere i seremonien. Brudeparet strålte, og to familier som hadde opplevd skilsmisse på hver sin kant, ble til et sterkt og varmt fellesskap.

Kunsten å feire bryllup er en bok for dere som står foran denne opplevelsesrike dagen. Det er en håndbok for dere som vil ha inspirasjon og som ønsker å vite mer om alt som må planlegges og tenkes på foran den store bryllupsdagen. Pia har ikke vært gift, men har vært i utallige bryllup – inkludert kongelige. Hun er ekspert på skikk og bruk, skjønnhet og mote, fester og festbord. Einar har vært gift, og han har vært prest i flere hundre bryllup – både i kirkerommet og ute i Guds frie natur. Han er ekspert på seremonier og taler, og har mange råd som kan bidra til å skape en god og lun bryllupsfeiring. I denne boken samler vi noen av våre tanker, tips, erfaringer og opplevelser. Vi har hatt mange gode hjelpere underveis i prosessen – som øser av sine erfaringer i bokens mange kapitler. Noen vil kanskje tro at denne boken bare tar for seg kirkelige vielser, siden Einar er prest. Men boken dekker alle typer vielser og har generelle tips og råd enten man velger et borgerlig, humanistisk eller kirkelig bryllup. Boken gir i tillegg noen glimt fra andre religioners bryllupsskikker. God fornøyelse – og lykke til med bryllupsfeiringen!

Pia Haraldsen og Einar Gelius

13

ET HISTORISK TILBAKEBLIKK

FRA BRUDELØP TIL BRYLLUP

Når man giftet seg i gamle dager, var det fordi staten sa det og presten mente det var best.

(Hanne, 8 år)

Den franske forfatteren Victor Hugo sa følgende om bryllup: Alvor i kirken, det får så være. Men når vielsen er over, skal det være en virvlende drøm omkring bruden. Et bryllup skal være kongelig og fantastisk. Mange har nok disse drømmene i seg ved tanken på bryllup og bryllupsfeiring: Det skal være noe storslått og vakkert, noe som kan rykke oss ut av hverdagen. Vi trenger fest- og høytidsdager innimellom alle de mer eller mindre vanlige hverda-gene våre. Bryllupsdagen er utvilsomt en av de største festdagene i to menneskers samliv, et fortryllende eventyr. Og som så mange andre eventyr har også bryllupet sin begynnelse og sin historie. Folklorist Bjarne Hodne ved Universitetet i Oslo skriver i boken Der stod seg et bryllup (1985) at selve ordet «bryllup» kan tolkes ulikt. Mange mener at utgangs-punktet er «brudeløp». Brudeløpet var en rituell dans, en langdans som ble utført av bryllupsgjestene for å markere brudeparets overgang fra ugift til gift stand. An-dre er av den oppfatning at brudeløpet har røtter i oldtiden, hvor løp betydde en prosesjon. Av gamle Edda-dikt mener man det fremgår at et avgjørende element i feirin-gen av bryllupet var brudeferden, hvor brudens medgift ble vist frem. Kvinnen ble gitt til mannen av hennes giftingsmann, og ble opptatt i hans slekt. Ekteskapet ble fullbyrdet ved at de nygifte ble fulgt til sengs av gjestene. Denne seremonien ble kalt sengeledning. Selve bryllupsfesten foregikk gjerne i brudgommens hus, eller på det stedet der de nygifte skulle bo. I førkristen tid fantes ingen vigslet plass som åsted for ekteskapsinngåelsen. Bryllupsgården ble benyttet, men seremonien manglet likevel ikke religiøs over-

kunsten å feire bryllup

14

bygning. Av Edda-dikt fremgår det at gudinnen Vår eller Vár mottok løfter fra de viede, og fra andre kilder fortelles det at man ofret til guden Frøy i bryllup. I de gammelnorske og dansk-norske lovbøkene ser vi at foreldre eller andre foresatte hadde stor innflytelse over døtrenes valg av ektefelle. «Far og mor skal råde for sine døtres giftermål, om de er til», heter det i Magnus Lagabøtes landslov fra 1200-tallet. Om en kvinne nektet å bøye seg, mistet hun arveretten. Hensynet til ætten og det gode parti var viktigere enn den gjensidige kjærlighet.

FRA GIFTINGSMANN TIL PREST

Ved kristningen av Norge ble ikke den ytre formen for ekteskapsinngåelse særlig endret, men oppmerksomheten ble nå mer rettet mot det kristne innholdet sna-rere enn ætten. I lang tid foregikk fortsatt vielsen i hjemmet, men presten overtok etter hvert giftingsmannens rolle. Overleveringen av gavene var fremdeles viktig, og sengeledningen var også i kristen tid sentral i bryllupsfeiringen – ja, kanskje enda viktigere enn før, siden presten velsignet ektesengen og ekteparet. Et an-net eiendommelig fenomen vi støter på i eldre kildemateriale og som er knyttet til bryllupsnatten, er den såkalte «første natts rett». Fra Setesdal fortelles det at presten i eldre tid faktisk hadde rett til å gå til sengs med bruden den første natten. I kirkeordinansen fra 1500-tallet ble prestene pålagt ikke å ta del i sengeledningen, men praksisen fikk fortsette i enda noen hundre år. På denne tiden ble ringene trukket inn i vielsesseremonien. Det var grekerne og romerne som først tok i bruk bryllupsringer av jern og gull. De romerske gifte-

24

FRIERI OG FORLOVELSE

Folk som er forelsket holder hverandre i hendene så ikke ringene skal falle av, for de koster mange penger.

(Tine, 7 år)

Den danske filosofen Søren Kierkegaard skrev: «Mannen frir, kvinnen velger.» Den britiske forfatteren Oscar Wilde mente at det alltid er kvinnene som frir til menn og ikke menn som frir til kvinnene. Vi har sett at i det oldnorske samfunnet ble ungdommens liv før ekteskapet underordnet slektens interesser. Lenge rådet normen om at kvinnen ikke skulle ytre seg om sine følelser før mannen formelt hadde erklært sine – overfor den ut-kåredes foreldre. Foreldrenes svar ble i altfor stor grad avgjørende for pikens syns-punkter. Selv om foreldreautoriteten dominerte i det gamle bondesamfunnet når det gjaldt valg av ektefelle, fikk ungdommene ha visse fester og samværsformer hvor følelsene kanskje for første og siste gang fikk slippe løs innenfor gitte ram-mer. Særlig var nattefrieriet en utbredt skikk. Når jentene hadde nådd gifteferdig alder, flyttet de ofte ut av stuehuset og fikk natteleie i et av uthusene. Her ble de oppsøkt av gutter i samme alderssjikt, gjerne på faste ukedager. Nattefrieriet ble sett på som et førekteskapelig spill hvor de unge kunne lære seg å omgås det mot-satte kjønn, et spill der man i en begrenset tid kunne gi følelsene et visst spillerom. Bjarne Hodne forteller at det muntlige frieriet gjerne foregikk slik at frieren oppsøkte den unge dames bosted sammen med noen mannlige frender eller ven-ner. Der ble frieriet fremført av en aktet, ofte eldre mann i familien. Om svaret ble ja – det vil si om alle foreløpige avtaler for giftermålet var avklart – ble først klart under festmåltidet. Der ble festemålet avsluttet med festeølet. Før kristenrettens tid foregikk festemålet slik at kvinnens giftingsmann fremsa et fast formular, og de som ble festet, ga hverandre hånden mens giftingsmannen la sin hånd over deres. Med nyere Borgartings- og Gulatings-kristenretter ble det slik at festemannen selv skulle uttale ordene som sluttet av festemålet: «Jeg fester meg deg til egen kone etter Guds lover og hellige menns ordning, og du er min festekone fra nu av.» Trolovelsesringen, festargullet som festemannen ga til sin festekvinne, ser ut til

124

HUSKELISTE

12 MÅNEDER FØR BRYLLUPET

❍Velg bryllupsdato og vielsesform (borgerlig eller kirkelig)❍Reserver tidspunkt for vielse via kirken, tinghuset eller Human-Etisk Forbund❍Bestill lokale til bryllupsfesten❍Lag et budsjett for bryllupet

6 MÅNEDER FØR BRYLLUPET

❍Fyll ut alle nødvendige skjemaer fra Folkeregisteret ❍Start jakten på brudekjole og brudgommens antrekk❍Bestill bryllupsfotograf❍Bestill bryllupsreise❍Velg toastmaster❍Velg forlovere❍Sørg for transport til vielsen❍Bestill ringer❍Bestill blomster til brudebukett, vielsessted og festlokale❍Bestill time hos frisør ❍Bestill musikkunderholdning til vielse og fest, og lag eventuelt spilleliste

3 MÅNEDER FØR BRYLLUPET

❍Velg bryllupsmeny❍Bestill bryllupskake❍Skriv en ønskeliste❍Lag endelig gjesteliste❍Lag bordplassering❍Send ut invitasjonene❍Lag en kjøreplan for hele bryllupet

125

1 MÅNED FØR BRYLLUPET

❍Avtal møte med presten/vigsleren og organist/musiker❍Ordne trykksaker som vielsesprogram, meny og bordkort ❍Bestill en bryllupsannonse i lokalavisen❍Skriv talen (og øv på den)❍Utdrikkingslaget kan skje når som helst!

2–4 UKER FØR BRYLLUPET

❍Skriv en detaljert liste over alt som skal gjøres, og hvem som har ansvar for hva ❍ Få bekreftelse fra alle aktører på at alt er i rute❍Kjøp morgengaver❍Prøv brudeklærne en siste gang, slik at de kan finjusteres❍Øv på talen❍Øv på vielsen

DEN SISTE UKEN FØR BRYLLUPET

❍Pynt vielsesstedet og festlokalet en dag eller to i forveien, dersom det er mulig ❍Sjekk at kake, blomster, mat og drikke er i rute❍Øv på talen et par ganger til

167

festen

BORDPLASSERING

La dere ikke styre for mye av konvensjoner, eller forventninger fra familie og venner. Dette er et tema som kan vekke følelser, og som mange gjerne vil ønske å påvirke. Ved klassisk bordplassering har imidlertid brudeparet hverandre til bords og sitter sentralt, for eksempel midt på hovedbordets ene side, midt i hesteskoen eller midt i rommet hvis det er runde bord. Tradisjonelt har bruden sin far på høyre side, som i sin tur har brudgommens mor til bords. På brudgommens venstre side sitter brudens mor, som har brudgommens far til bords. Hvis noen av brudeparets foreldre er fraværende, vil de nærmeste mannlige eller kvinnelige slektninger fra samme familie ta deres plass, for eksempel brudeparets søsken. Nær denne hovedgruppen sitter forloverne. Tradisjonell etikette tilsier at for-loverne skal ha hverandre til bords. Besteforeldre og faddere på begge sider plasse-res også sentralt. Er noen av brudeparets foreldre skilt og har en ny partner, er det vanlig at ny partner får en litt mer «beskjeden» plassering enn ved hovedbordet.

En god bordplassering kan medvirke til at festen tar helt av, sier kokk og restau-ratør Bent Stiansen ved Statholdergaarden. Har man en bordplan (som bør være godt synlig i festlokalet), er det vanlig med bordkort. Det finnes utallige måter å lage personlige bordkort på, alt fra enkle kort til gjestens navn malt på en stein eller trykket på en papirpose med en liten gave inni. Ønsker dere at gjestene skal plasseres helt tilfeldig, finnes det mange mor-somme leker hvor de selv finner sin bordkavaler/borddame. Slike leker kan i seg selv være en fin måte å la gjestene bli kjent med hverandre på, fortsetter Stiansen. Her er noen av hans forslag:

DEN STOREDAGEN

155

MELLOM VIELSE OG FEST

Det er ofte en pause på flere timer mellom vielsen og festen senere på ettermid-dagen. Hva skal bryllupsgjestene aktiviseres med i denne tiden? Det viktigste er å sørge for at gjestene får noe å slukke tørsten med, og kanskje noe å tygge på. Et glass musserende vin – og nok vann eller mineralvann – og fingermat er passende for både formelle og uformelle bryllupsfester. Husk også å sørge for at brudepar og forlovere har litt proviant mens fotograferingen pågår. Arrangerer dere bryllupsfest på hjemstedet til brud eller brudgom, kan det i til-legg til servering være hyggelig å invitere de tilreisende gjestene på en liten guidet tur. Er det kort avstand mellom vielsessted og festlokale, kan det være en idé å gi selve transporten litt innhold. Gjestene kan begi seg til fots på denne strekningen, kanskje med en spillemann- eller kvinne i spissen. Lar det seg gjøre å sykle til fes-ten? Det kan kanskje være en utfordring å sørge for nok sykler, men brudeparet kan kanskje innlede ekteskapet på to hjul?

Det mest vanlige transportmiddelet for brudeparet er å bruke bil fra vielsesstedet til festlokalet. Men kanskje dere vil bytte ut den vanlige bilen med en flott vete-ranbil? Er bryllupsfesten ved kysten, kan dere velge båttransport. Hest og vogn er bryllups-klassikeren, brukt av både kongelige og «vanlige» brudepar til alle tider.

145

vielsen

ANDRE BRYLLUPSSEREMONIER

Norge er et flerkulturelt og flerreligiøst samfunn. Mennesker fra hele verden er kommet til landet vårt med sine tradisjoner og ritualer. Vi vil derfor gi noen inn-blikk i hvordan mennesker med etnisk minoritetsbakgrunn i Norge tilpasser sine bryllupstradisjoner fra hjemlandet. I tillegg er det viktig å minne om det livssyns-nøytrale vielsestilbudet til Human-Etisk Forbund. Og ikke minst: det største krist-ne trossamfunnet utenfor Den norske kirke, er Den katolske kirke. Er det stor for-skjell på et luthersk og et katolsk bryllup?

Ekteskapet i Den katolske kirke er et sakrament, dvs. et hellig, synlig og virksomt tegn på Guds nåde og kjærlighet. Den menneskelige kjærlighet i ekteskapet er en avglans av Guds kjærlighet til alle mennesker. Brud og brudgom gir seg selv som en kjærlighetsgave til den andre. Denne kjærligheten er livgivende. Ved ekteskap-sinngåelsen må paret derfor o¢entlig bekrefte at de går inn i ekteskapet av fri vilje og uten tvang, og at de vil ta imot de barn Gud måtte skjenke dem. Brudeparet lover hverandre trofasthet og kjærlighet livet ut. Det er ektefellene som gir sakramentet til hverandre. Vigselsmannen, som re-gel en diakon, prest eller biskop, bevitner og velsigner ekteskapsinngåelsen. Før vielsen forberedes paret gjennom et ekteskapskurs med en prest eller en annen egnet person. Under vielsen velsignes gifteringene med vievann. Vielsen skjer gjerne innen-for rammen av en nattverdgudstjeneste som kalles brudemesse. Løftene som avlegges gjelder «inntil døden skiller oss ad». Derfor kan man ikke gifte seg på nytt i kirken med mindre en kirkelig domstol har funnet bevis på og erklært at det første ekteskapet ikke kunne regnes som et ekteskap i henhold til katolsk forståelse.  

146

Buddhismen har i utgangspunktet et skille mellom verdslig og ikke-verdslig liv, hvorav det siste anses som det ideelle og sentrale. Fordi ekteskap og familieliv tilhører det verdslige livet, som har mindre status enn det ikke-verdslige, er disse temaene lite behandlet i religionen. Buddhister praktiserer flere ulike former for ekteskap, og deres bryllupsskikker varierer avhengig av kulturelle tradisjoner i de ulike land de er bosatt i. Samtidig defineres ekteskapet eller ektefellenes plikter overfor hverandre gjennom generelle buddhistiske leveregler. Ektefellene oppfor-dres til å være trofaste, hengivne og hensynsfulle mot hverandre, og alltid være påpasselige med å oppfylle sine gjensidige forpliktelser overfor familien. Ved et buddhistisk bryllup på Sri Lanka holdes bryllupsseremonien vanlig-vis om morgenen, hjemme hos kvinnen. Før bryllupsdagen blir det laget et slags lite podium som brudeparet skal stå på under seremonien. Rundt podiet står fire olje lamper dekorert med palmeblader. En seremoni-mann leser tekster knyttet til Buddha og leder seremonien. Brudeparet setter gifteringer på hverandre, brud-gommen gir bruden et kostbart gullkjede som han tar på henne, samt en sari som hun skal ha på seg den første dagen etter at de er gift. Etter seremonien går de ned fra podiet, skjærer opp bryllupskaken og mater hverandre med et lite kakestykke. Deretter er festen i gang, og brudeparet kan gå rundt og hilse på alle gjestene. På et spesielt tidspunkt må paret forlate festen sammen. Før de drar, kneler de for foreldrene og andre eldre slektninger. Det blir holdt korte taler for bruden og brudgommen før de tar farvel.

104

BLOMSTENE

Bruden har ofte en stor taburett av rosebusker som hun holder med begge nevene. Den må holdes helt på midten.

(Tim, 6 år)

Friske blomster er for de fleste en selvfølge til bryllup. Ikke bare brudebuketten, men også dekorasjoner på vielsesstedet og i festlokalet er med på å lage en vakker ramme rundt dagen.

Tenk helhet i valg av blomster og farger, kjole, bordkort, servietter eller andre e¢ekter som skal brukes i bryllupet. Valget av blomster kan gjerne være utgangs-punktet for de andre elementene og fargevalg.

Til høyre finner du en liste over hva de ulike blomstene tradisjonelt har symboli-sert. La det for all del ikke være avgjørende for valget. Ta heller hensyn til hvilke blomster som er i sesong.

rød rosedu har overvunnet mitt hjerte

fiol lojalitet

lilje renhet, hvem kan skille oss?

tusenfryd fellesskap

hvit rose jeg vil heller dø enn å bli sviktet av deg

forglemmegei erindring

liljekonvall lykke

tulipan jeg vil elskes for min egen skyld

iris hvorfor forstyrrer du min hjertefred?

nellik ekte kjærlighet

eføy troskap, ekteskap

solsikke fornuft, lys, storsinn

99

INVITASJONEN

Når vielsessted er bestemt og festlokalet bestilt, må brudeparet ta stilling til hvem og hvor mange som skal inviteres til bryllupsfeiring. Skriftlig invitasjon til bryllup har vært vanlig i flere hundre år. Det gjør bryllupet oÉsielt og gir gjestene nyttig informasjon om tid og sted. Hvis det er mange som kommer langveisfra, er det fint å legge ved en liste over lokale overnattingssteder og informasjon om transportmuligheter. Her er noen råd om hva bryllupsinvitasjonen bør inneholde:

✦ Invitasjonen bør sendes ut 2–4 måneder før bryllupsdatoen. Ved å være ute i god tid, risikerer dere ikke at gjestene legger andre planer. Hvis bryllupet skal holdes i fellesferien eller i utlandet, bør dere sende ut en «sett av dagen» enda tidligere.

✦ Informasjon om dato og klokkeslett og adresse for dagen må komme tydelig frem.

✦ Invitasjonen forteller gjestene hvilken stil eller hvilket «nivå» bryllupet har, ved å antyde hvilken kleskode dere ønsker.

✦ Toastmaster. Ofte er det mange som ønsker å bidra med tale og andre morsomme opptrinn. Hvis dere ønsker dette, skriv navn og kontaktinfo til toastmaster i invitasjonen, slik at gjestene kan melde fra til han eller hun om hva de ønsker å bidra med. Da er det også lettere å holde kjøreplanen for kvelden.

✦ Svarfrist. Angi en SU-dato (svar utbes) ca. en måned før bryllupet. ✦ Informasjon om «barnefritt» bryllup, eller om det er lagt opp til

leke-/aktivitetshjørne og eget barnebord og meny. ✦ Husk å skrive hvem som inviterer. ✦ Hvis dere oppretter en Facebook-side, Instagram-side eller en blogg

om bryllupet, opplys om det i invitasjonen så gjestene kan følge med i planleggingen og delta i mimringen etterpå.

61

PYNTET TIL BRYLLUP

Ekteskap er nesten det samme som å gifte seg. Forskjellen er at de ikke har kjole på seg.

(Sara Elise, 7 år)

Når vielsessted og lokale for bryllupsfesten er på plass, er det tid for å planlegge bryllupsantrekkene. På denne dagen er dere festens midtpunkt, så bruk litt tid på å finne klær dere føler dere fine i. Ha i bakhodet at de bør ha en viss grad av komfort også – det er en lang dag. Den hvite brudekjolen er opprinnelig en europeisk skikk som oppsto ved Lud-vig 14s ho¢ i Frankrike og som nådde Norge og borgerskapet i byene først midt på 1800-tallet. Frem til da kledde bruden seg i det fineste hun eide. Ofte var kjolen svart, og dermed kunne den like gjerne brukes til begravelser. Enkelte steder i Europa er fortsatt skikken at bruden skal ha på seg noe rødt for å holde det onde borte. I islamske kulturer er det faktisk rød kjole som gjelder – som symbol på blod og livskraft. Brudgommens antrekk har tradisjonelt angitt dresskoden på invitasjonen. Sja-kett, smoking eller mørk dress har vært det vanligste, men også når det gjelder mannens antrekk er trender og mote med på å styre valget.

65

KJOLEN

Finn den perfekte kjolen først, og la resten av stilen følge den. For mange bruder er denne prosessen den mest utfordrende og tidkrevende. Gjør jakten til en positiv opplevelse, og del den med en eller flere venner. Legg inn pauser som en hyggelig lunsj, og ork litt mer etterpå. En brudekjole er ofte kostbar, og man bruker den helst bare én gang. Sett av en sum til denne posten før jakten starter, og beregn god tid – gjerne seks må-neder. Mange kjolebutikker har lang leveringstid, og det kan bli nødvendig med justeringer på kjolen hos en skredder. Det er ikke helt uvanlig å gå litt opp og ned i vekt i denne perioden, så vent til den store dagen nærmer seg med å gjøre de siste justeringene. Finn inspirasjon i magasiner og på nettet, og ta gjerne med bilder til forhandleren for å gi et inntrykk av hvilken stil du er ute etter. Prøv gjerne model-ler i flere stiler og fasonger og ha et åpent sinn. Be personalet om hjelp og ta med en god venn når kjolene skal prøves.

83

pyntet til bryllup

BRUDGOMMENS ANTREKK

Brudgommens antrekk har hatt en tendens til å komme litt i skyggen av brude-kjolen. Det er det ingen grunn til, selv om utvalget kan virke litt mer begrenset ved første øyekast. Også brudgommen ønsker seg et stilfullt antrekk som passer til brudekjolen. Det er vanlig at brudgommen ikke ser brudekjolen før de møtes til vielsen, men brudeparet bør likevel være enige om hvilken stil antrekkene skal ha.

Den tradisjonelle smokingen er en mellomting mellom mørk dress og kjole og hvitt hva angår formelle herreantrekk. For dem som bruker dress på jobb, er dette an-trekket blitt stadig mer populært til fest. En smokingjakke er som regel av ull og skal ha jakkeslag i sateng. En smokingjakke er fortrinnsvis sort, men også midnattsblått er korrekt. Smokingskjorten er hvit med doble mansjetter, og man skal alltid bruke sort sløyfe og vest eller magebelte. Til smoking er det bare lakksko som gjelder.

Mørk dress er et alternativ som stadig flere velger. Marinefarget dress skal pares med en hvit skjorte og sølvfarget eller grått slips med rutete mønster. Men det går selvfølgelig an å gifte seg i en fargerik, rutete dress hvis det passer bedre til brud-gommens personlighet, bryllupstemaet og brudens kjole!

Kjole og hvitt er opprinnelig en forlengelse av sjaketten. Du kan godt droppe floss-hatten, men de hvite hanskene gir en fin touch. Kjole og hvitt er utvilsomt det mest formelle av antrekkene, og gjør seg best i litt storslåtte bryllup med formell tone. Corsage er knappehullsblomsten som skal sitte på brudgommens venstre jakke-slag. Knappehullsblomsten bestilles i samme farger som brudens bukett. Corsage

51

planlegg festen

LOKALET

Ikke bare vielsesstedet må bestilles i god tid – det gjelder også lokalet hvor selve bryllupsfesten skal foregå. Festen kan arrangeres hvor som helst – på et hotell, på en fin restaurant, i egen hage, på en Æellstue eller i en skyskraper på Manhattan. De fleste brudepar er opptatt av å finne et sted som kan romme antallet gjester, men som i tillegg kan gi festen den rette stemningen. Bli kjent med hotellet eller serveringsstedet der dere ønsker å holde festen, og finn ut hvilke muligheter som finnes der. Mange aktører tilbyr «full pakke», med middag, bar og overnatting, mens andre åpner for rimeligere løsninger der man kun betaler for leie av lokalet og kan ha med mat og drikke selv. Hvis dere inviterer til bryllup i private omgivel-ser, kan dere leie inn kokk og serveringspersonale. Når dere har funnet det perfekte festlokalet, er det på tide å tenke på hvordan rommet skal innredes og hvilken type bordsystem som passer. Et tema eller en gjennomgående farge for bryllupet kan brukes på alt fra innbydelser til borddek-king. Husk at uansett valg av farger, meny, musikk eller program for dagen: alle er der for å feire dere og kjærligheten, og feiringen skal være på brudeparets premis-ser. Festen må bli som dere vil ha den. Lag en bordplan! Sett opp en liste med oversikt over gjestene og hvilken re-lasjon de har til brudeparet, og diskuter hvordan de best kan plasseres i forhold til dere og hverandre. Noen lar par sitte sammen, mens andre blander gjester fra brudens slekt med brudgommens slekt. Det er faktisk heller ikke lenger utenkelig at brudeparet sitter sammen med venner og søsken, og ikke egne foreldre. Ofte

43

planlegg vielsen

BRUDEPIKER OG BRUDESVENNER

Ved siden av brudeparet og forloverne finnes det ofte andre aktører under seremo-nien, nemlig brudepiker og brudesvenner. Tradisjonelt skulle brudepiker og brudes-venner være brudeparets ugifte søstre og brødre, men i dag er det som regel enten brudeparets egne barn eller barn brudeparet er i slekt med.

Tradisjonen med brudepiker og brudesvenner kommer visstnok fra England. Når bruden dro til kirken, var hun omgitt av venninner som hadde på seg nøyaktig like klær som henne. I britiske seremonier er brudepikene fortsatt voksne venninner av bruden.

Antall ekteskap er gått ned. Tidlig i 1970-årene var tallet oppe i nesten 30 000 nyinngåtte ekteskap enkelte år, men i perioden 2000–2010 har det ligget på rundt 20 000 per år. 70 prosent av alle ekteskap er førstegangsekteskap. Økningen i antall sambo-ere kan i stor grad forklare nedgangen i antall inngåtte ekteskap, ikke minst fordi nedgangen er størst i aldersgruppen under 35 år. Her ligger også forklaringen på at antall barn født av ugifte forel-dre er gått opp. I dag blir ca. halvparten av alle barn i Norge født av en ugift mor. Anerkjennelsen av og åpenheten omkring homo-file parforhold de siste tiårene har skapt et utvidet, men først og fremst inkluderende familiebegrep – en utvikling som kulminerte med at ekteskapsloven i 2009 åpnet for personer av samme kjønn.

Gjennomsnittsalderen ved første gangs ekteskapsinngåelse har i perioden fra 1961–65 til 2010 steget med nesten ti år for både menn og kvinner – fra henholdsvis 27,8 og 24,5 år til 37,2 og 33,6 år.

I 2013 ble det inngått 252 ekteskap mellom par av samme kjønn, 90 mannlige par og 162 kvinnelige par.

21

TALL OM EKTESKAPET

Ekteskapet er i dag den dominerende samlivsformen. Flertallet av ekteskapene (ca. 60 prosent) varer livet ut. Men det er flere forhold som særlig bør trekkes frem når ekteskapet i dag skal sammen-lignes med den stilling det hadde før.

Først er det grunn til å nevne at antall barn i ekteskapet er be-tydelig lavere enn for hundre år siden. I 1910 var det g jennom-snittlig 6,8 barn i hvert ekteskap. I dag er tallet 0,8. Et annet for-hold er at skilsmissefrekvensen er betydelig høyere enn tidligere. I det 19. århundre var skilsmisse noe som nesten ikke forekom – rundt 1885 var det mindre enn ti ekteskap per år som ble oppløst på den måten. Det var først mot slutten av 1930-årene at antall ekteskap oppløst ved skilsmisse kom opp i 1 000 per år. På 1990- og 2000-tallet har tallet ligget på ca. 10 000 skilsmisser per år. Årlig opplever mer enn 10 000 barn under 18 år at foreldrene går fra hverandre. Ut fra skilsmissemønsteret i 2007 er det beregnet at vel 43,4 prosent av ekteskapene vil ende i skilsmisse – 25 år tid-ligere lå tallet på om lag 35 prosent.

20

OG DE LEVDELYKKELIG