K R U T TNr1 Mai 2010

et MusikkMagasiN for deg soM virkelig bryr deg oM Musikk

a N M e l d e l s e r d a t a r o c k k v e l e r t a k f e s t i v a l g u i d e p ø b e l r o c k

krut

t 2

leder 03

l ekne dansker 04

redaks jonen anbefaler 08

the owls are not what they seem 10

den store fest ivalre i sen 16

berl in , baby ! 18

blood command 24

h iphop hurra 28

anmeldelser 32

pøbelrock 36

krutt 3

Det var Leonard Cohen som sang et eller annet om ”you don’t really care for music, do you” i låta Hallelujah, senere besudlet og endevendt av mang en artist. Vel, dette er første nummer av KRUTT, et musikkmagasin for deg som virkelig bryr deg om musikk (do you?).

Med musikk som eneste fokus, er KRUTT det eneste magasinet av sitt slag i Trondheim. Utgangspunktet er naturlig nok Trøndelag, men geografiske skiller er ingen hindring for det redaksjonelle innholdet.Dette er en prosjektoppgave gjennomført av to journalistikkstudenter ved Norges Kreative Fagskole i Trondheim, med knakende god hjelp fra grafisk designer og layoutansvarlig Astrid Pettersen Hongset. Ideen ble til en fuktig kveld i Berlin over en bedre italiensk middag (lasagne, red. anm). Veien fra idé til gjennomføring var kort, og resultatet holder du i henda eller ser du på en pdf på datamaskina di (den fantastiske dataalderen, altså).

AnsvArlig redAktør MArius svAleng Andresen.

dette er første nummer av Krutt, et musiKKmagasin for deg som virKelig bryr deg om musiKK. (do you?).

aNsvarlig redaktør

marius svaleng andresenandresen.marius@gmail .com

jourNalist

joaKim aasenjoakimaasen@yahoo.no

layoutaNsvarlig

astrid pettersen hongsetastr id.ph@hotmail .com

kr

ut

t

krut

t 4

krutt 5

l e K n e d a n s K e rav j o a k i M a a s e N f o t o : j o a k i M a a s e N / s ø r e N s o l k æ r s t a r b i r d

Før Kurt Cobain og co ble kjent, het de Nirvana. Nå heter de Kashmir, og har ingenting med tekstiler eller Østen å gjøre. Navnet har de hentet fra Zeppelin-låta med samme navn.

Plata «Trespassers» er bandets sjette album. De har holdt på i snart tjue år, og er for tiden på turne som tar dem gjennom Norge, Sverige, Østerrike, Tyskland, Nederland, Belgia, Finland og USA. I november 2009 kom singelen «Mouthfull of Wasp» ut på bandets hjemme-side. Singelen er forløperen til «Trespassers», en plate som i følge dem selv har skyvd dem i nye retninger.

EkspErimEntEll platEI februar i år kom Kashmirs nye album ut i butikkene. Innspillingen av plata har i følge vokalist og låtskriver Kasper Eistrup vært en dynamisk prosess.- Vi er stolte over plata. Vi som band prøver å skyve oss i andre retninger i forhold til de tidligere utgivelsene. Plata er eksperimentell og full av «playfullness», sier Eistrup.

«Trespassers» ble produsert av Andy Wallace og John O’Malony. Andy Wallace har blant

annet jobbet med artister som Prince, Bruce Springsteen og Jeff Buckley. O’Maloney har jobbet med band som Coldplay og Kaiser Chiefs. - Vi kontaktet Andy Wallace fordi vi visste at han ikke har hatt noe prosjekt på lenge. Han sa ja til å produsere plata med en gang, noe vi er veldig glade for. Både Andy Wallace og John O’Malony er utrolig dyktige. Plata ble til på ny på en måte, med de to på laget, forteller Eistrup. Plata ble først spilt inn i et studio i København. Så tok gutta turen over dammen. Nærmere bestemt til Jimi Hendrix legendariske studio, Electric Lady i New York.

Eistrup sier det har tatt utrolig lang tid å lage «Trespassers». - Vi brukte ett og et halvt år på å lage plata. Plata er 100 prosent ærlig arbeid. Vi har holdt på i snart 20 år og gitt ut seks plater. Det er ikke så mye i musikkbransjen, men vi gir ikke ut plate bare for å gi ut plate. Det må være skikkelig arbeid bak.

allsidigE musikErEDen nye plata bærer så absolutt preg av at det er allsidige og talentfulle musikere i bandet.

De forteller at de har andre prosjekt ved siden av Kashmir, og tror det er viktig for den visuelle delen av musikken.

Trommeslager Asger Techau har et eget orkester, Kasper Eistrup lager billedkunst, bassist Mads Tjuneberg lager elektronisk musikk og den eneste svensken i bandet, gitarist Henrik Lindstrand lager filmmusikk. I tillegg bruker både Eistrup og Lindstrand mye tid på tegning. - Det er viktig for oss å holde på med ting utenom Kashmir. Vi er fire individer og man kan si at bandet har egen «pace». Vi harmonerer ikke så mye med musikkbransjen generelt. Låtskriver Kasper Eistrup forteller at han prøvd å komme seg vekk fra København for å finne inspirasjon til nye tekster. - Jeg har bodd i Sverige, Spania, Paris og New York. Den nye plata bærer preg av at jeg har fått impulser fra nye steder.

OmfattEndE turnEDet er et svett band man møter backstage på Blæst i Trondheim. Bandet har nettopp gjennomført en vellykket konsert, og Kashmir er et band som liker å være på reisefot.

københavn-rockerne kashmir er ute med sitt sjette album, «trespassers». den er i følge dem selv full av «playfullness».

krut

t 6

- Turneen så langt har vært en suksess. Vi var for eksempel i Mexico i mars. Vi spilte for fulle hus tre konserter på rad. Det er spesielt at vi har blitt så populære i Mexico, og vi syns det er utrolig gøy å dra til nye steder, sier gitarist Henrik Lindstrand.

Kashmir forteller at de trives i Trondheim. De har tidligere spilt i Storsalen på Studenter-samfundet og de har tidligere vært en tur innom Bodø og Lillehammer . De føler seg velkommne i Norge. - Blæst var mer intimt enn Samfundet. Det er en litt mindre konsersal, men vi føler det passer oss bedre.

Bandet snakker mye om musikk samtidig som de er travelt opptatt med å pakke ned utstyr. Reisen går videre til John Dee i Oslo, og de skal tilbringe natten i turnebussen. Man får al-likevel tid til å klemme inn et spørsmål helt på tampen.

- Hva er deres musikalske forbilder?- Jeg vil ikke kalle det for forbilder. Heller musikalsk inspirasjon. Vi hører på artister som Bob Dylan, Blonde Redhead, Aphex Twin (britisk electronica), Neil Young, I got you on tape (dansk bohem-aktig band), David Bowie og Sigur Ros, sier Kasper Eistrup. Han legger til at de respekterer band som Mew, som har slått i gjennom i enda større grad enn Kashmir, men at de ikke er fan av musikken.

Kashmir har en lang historie bak seg. De mottok hele seks grammy’s i 2000 for plata «The good life», som kom ut i 1999. Blant annet prisen for årets danske band og årets danske gruppe. I 2003 kom albumet «Zitilites» ut, der de ble fulgt av den danske filminstruktøren Kasper Torsting, resultatet ble DVDen «Rocket Brothers».I 2005 kom deres femte album «No balance palace», der de hadde med seg Lou Reed og David Bowie på plata. Gruppa mottok platina for albumet.

krutt 7

krut

t 8

!!! – lOudEn up nOw (2004)Til tross for monotoni og repetitive loops er Louden Up Now, !!!s andre fullengder, herlig funky og ytterst dansbar. Diskoorientert post-punk med yndige nikk til LCD Sound-system og Out Hud kan ikke gå galt.

gallOws – grEy Britain (2009)Med en take no prisoners-mentalitet uten side-stykke går Gallows i strupen på alle samfunnets ledd. Med Frank Carters utilslørte vokal i spissen, blir den beinharde punken så til de grader autentisk. Ingen staffasjer, ikke noe kødd.

COnvErgE – yOu fail mE (2004)Hardcore 101. Converge beviser også den dag i dag at eksperimentering ikke er en hemsko for framgang, og bandets første plate på selskapet Epitaph symboliserte et vannskille. Det er van-skelig å ikke gå løs på sidemannen når primale og desperate skrik og riff av barberblad trenger seg ut av høyttalerne i et hardcore-eldorado uten like.

sagE franCis – Human tHE dEatH danCE (2007)Ikke min favorittplate fra Sage Francis, men en sterk og følsom innføring i Rhode Island-rap-perens univers, hvor candy ass beats og auto-tune er ikke-eksisterende. Sage rimer med tunga i kinnet og er poesi selv punkere og metalheads kan klemme til brystet.

tOmmy tOkyO & starving fOr my gravy – smEar yOur smilEs BaCk On (2008)På et merkelig vis får jeg lyst til å drikke meg full hver gang jeg hører dette albumet. Starving for My Gravy er den norske versjonen av Bad Seeds, og frontfiguren selv kan med hjertedøra på vidt gap minne om både Tom Waits, Bob Dylan og Nick Cave ti tider. Kall det ameri-cano, kall det singer/songwriter, dette er herlig.

isis – panOptiCOn (2004)Mine sludge-helter Isis leverer en knallsterk plate med Panopticon. Suggerende tromme-taktering og en ambient-aggresjon som får deg til å skvette til så fort brølene plutselig dukker opp. Nydelig melodiøst i det ene øyeblikk og herlig brutalt i det neste.

flEEt fOxEs – flEEt fOxEs (2009)Er det ei plate jeg aldri blir lei av, er det denne. Kan settes på når solstrålene slår gjennom persiennene, når snøen daler ned, på hytta i skogen og ..overalt, egentlig. Nydelige vokal-harmonier fra flere hold preger de fleste låtene, som tydelig er preget av sekstitallet – uten å høres ut som kopi i det hele tatt.

ungdOmskulEn – BisExual (2008)En fusjon av prog, dance og instrumental nytelse toppes av en merkelig falsettvokal som fungerer overraskende bra. Dinosaur Jr-fuzz møter Sonic Youth-driv møter noen som er god på gitar møter noen som synger for første gang. Hva kan ikke være bra med det?

m a r i u s a n d r E s E n a n B E fa l E r :

r e d a K s j o n e n a n b e f a l e r

krutt 9

against mE! – as tHE EtErnal COwBOy (2003)Et av folkpunkens pionérband. Et av de få album på begynnelsen av 2000-tallet som overgår sin sjanger. Et klassisk album for deg som liker venstrepolitikk, øl og catchy sing-along punk.

tHE applEsEEd Cast – marE vitalis (2000)Storslagent, drømmende og nevnte vi storslagent? Indierockerne fra Kansas blir av mange regnet som en av de første store i sin sjangeren. Drøm deg bort til solfylte strender med «Forever Longing the Golden Sunset» og hør den nydelige «Mare Mortis». Et eksepsjonelt bra album for deg som liker emo-rocken før det ble emo.

BEtwEEn tHE BuriEd and mE – alaska (2005)Et hardtslående band som etter min mening har fått alt for lite oppmerksomhet her til lands. Alaska er deres beste album. Et eksperimentelt metalband noe utenom det vanlige. Og de er forresten fantastisk bra live.

ElliOtt – falsE CatHErdrals (2000)Et band og et album som er kritikerrost over hele verden. Du tenker sikkert ”å nei, nok et indie-emo-rock band”. Og du har så rett, så rett. Elliott er et emo-rock band, men melodiene, vokalen og gruppa som helhet overgår det meste av det man har hørt tidligere. Passer fint til rødvin.

dr. OCtagOn – tHE rEturn Of (2006)Dr. Octagon er en fiksjonsfigur laget av rapperen Keith Thornton. Herlig funky rap, og et noe surrealistisk «theme» på denne skiva (Dr. Oc-tagon er en gynekolog og kirug som reiser i tid). En miks av alt mulig på denne plata og åpningssporet «Our operators are masturbating» forteller egentlig det meste.

ExplOsiOns in tHE sky – tHE EartH is nOt a COld dEad plaCE (2003)Instrumentell post-rock fra Texas. Egentlig vanskelig å plukke ut et album som skiller seg ut. Alle er fine. Jeg velger å kalle det fint. EITS spiller fin musikk. Så fint at du bare kan kjøpe alle platene med en gang, overføre til iPoden din, lukke øynene og drømme.

la disputE – sOmEwHErE at tHE BOttOm Of tHE rivEr BEtwEEn vEga and altair (2008)Amerikanerne er nokså ukjente her til lands, men er i ferd med å slå i gjennom i statene. Lyrisk er dette albumet et mesterverk, musi-kalsk er det enda bedre. Hardcore med en viss europeisk innflytelse. Lange låter og lange tek-ster som både fenger og fascinerer. Et band du må sjekke ut.

J Oa k i m a a s E n a n B E fa l E r :tHEy migHt BE giants – flOOd (1990)Poprock som får frem gladfølelsen i deg. Varm, ærlig og deilig ukomplisert. Er nesten fristet til å kalle det visepop. Ta frem plata når vårsola kommer frem, hør på låta «Birdhouse in your soul», og du er plutselig kvitt alle bekymringene der du står å smiler for deg selv.

darkEst HOur – dElivEr us (2007)Kanskje ikke det mest revolusjonerende metal-bandet, men det de gjør er så gjennomført bra – bandet er særdeles samspilte. Det er et mørkt album, uten at det blir harry. Fengende refreng, gitarriff som gir deg gåsehud og en vokal som er akkurat autoritær nok til at du faller for dette bandet med en gang. Et herlig metalorkester.

idlEwild – tHE rEmOtE part (2002)Skotsk rockeband uten sekkepipe. Egentlig ganske mainstream rock, men allikevel har de et sound som skiller seg mye ut. Det er ganske catchy, uten at det blir punk. Stor variasjon i låtmateriale gjør at dette albumet passer til flere anledninger, enten om du har kjæresten på besøk eller om du inviterer til guttevors.

krut

t 10

t h e ow l s a r e n o t w h a t t h e y s e e m Stavangerbandet Kvelertak hoppa uti med begge beina, og resultatet er en debutplate som er vel diskutert allerede før den har kommet i butikkene.

av M a r i u s s va l e N g a N d r e s e N f o t o : e r i k h a lv o r s e N i l l u s t r a s j o N : j o h N d y e r b a i z l e y

krutt 11

t h e ow l s a r e n o t w h a t t h e y s e e m Stavangerbandet Kvelertak hoppa uti med begge beina, og resultatet er en debutplate som er vel diskutert allerede før den har kommet i butikkene.

av M a r i u s s va l e N g a N d r e s e N f o t o : e r i k h a lv o r s e N i l l u s t r a s j o N : j o h N d y e r b a i z l e y

krut

t 12

krutt 13

Da Kvelertak startet i 2007, var det mest for gøy. Med album på trappene ser band-

karrieren ut til å ta en mer seriøs vending for seksløperen fra Stavanger.

Streben etter det riktige lydbildet var det viktigste ankepunktet da Kvelertak i fjor besluttet å drøye innspillinga av det selvtitulerte debut-albumet. Det gjorde de rett i. Da Kurt Ballou, mest kjent som gitarmaestro i det legendariske Massachusetts-bandet Converge, sa ja til å pro-dusere debuten i sitt studio Godcity, var veien til statene kort.

- Kurt sto øverst på ønskelista over produsenter. Vi sendte han en melding på Myspace om han kunne mikse plata eller være involvert på en eller annen måte. Etter en dag fikk vi svaret: ”Fuck yes, let’s do it”, forklarer én av Kvelertaks tre gitarister, Vidar Landa.

OvEr dammEnMed et par demoer i bagasjen bar dermed turen til statene, hvor bandet i fem uker jobbet med sin første fullengder. Låtmaterialet hadde de klart på forhånd.

- Vi var supernervøse. Vi skulle spille inn med en fyr som er låtskriver og gitarist som er vant med å produsere skikkelige band, ikke ny-begynnerband som oss. Etter å ha brukt et par dager på å snakke om musikk og gå i musikk-butikker kom vi mer på kompisfronten, så når vi begynte å spille inn var skuldrene senket.

Kvelertak er en salig blanding av mange ulike sjangre, hvor gurglende screaming preger groovy og nådeløs framdrift i form av klassiske rockeriff og små doser norsk black metal, ifølge Landa. De beskriver seg selv som ”et koldtbord av riff”, og seiler under sjangerflagget necro’n’roll.

- Hvor dekkende det begrepet er, er jeg usikker på. Det at vi er et koldtbord av riff betyr derimot at i leverer mange deilige riff som du selv ville plukket om du hadde et koldtbord foran deg. Lyden Kurt har fått fram på plata har en utrolig kraft - det er som om bandet trykker seg ut av høyttalerne, hevder han.

uglEr i mOsEnCoveromslaget er et kapittel for seg selv. Det er snekret sammen av den velrenommerte kunstneren John Dyer Baizley, som også er gitarist og vokalist i det alternative progmetalbandet Baroness. Han er kjent for å ha designet coverart for band som Kylesa, Torche og Darkest Hour, inkludert sitt eget band. Stilen? Se for deg den tsjekkiske art nouveau-maleren Alfons Mucha under påvirkning av et eller annet hallusinogen, hvor resultatet er art nouveau med en aldri så morbid vri. Kvinner med tomme blikk og sære dyremotiver kjennetegner de fleste platecoverne Baizley har ført i penselen, og det er nettopp dette som preger omslaget på Kvelertaks plate: Et uglehode som slynger et par tentakler om et par uanfektede kvinnfolk. Landa forklarer at Baroness’ bookingagent hadde fått tak i Kvelertaks promo-CD på den hollandske bransjefestivalen Eurosonic, hvor den videre hadde funnet veien til bandets turnébuss. - En dag dukka det opp en mail fra Baizley som sa at han hadde hørt mye på promoen på turneen. Han likte det veldig godt, og om han kunne være til hjelp med noe var det bare å si ifra. Vi trodde han var uoppnåelig, så vi var ikke seine med å si ja, forteller han.Baizley er ikke kjent for å skorte på symbol-bruken i kunstverkene sine, og Kvelertak-coveret er et resultat av tolkning av bandets tekster samt kunstnerisk frihet.

CElEBEr EkspErtisEÅ ha celebert selskap med seg på sitt første album har gitt debutplata mye oppmerksomhet allerede før den offisielt har blitt sluppet, forteller Landa. - Oppmerksomheten er en kjempebonus for oss. Vi har fått mye oppmerksomhet bare på grunn av coveret, og det er kult så lenge vi får folk til å høre om oss. Selv om bandet har tatt det med godt humør, forteller Landa at det også har kommet sure oppstøt i retning Kvelertak i det siste.”- Det er irriterende når folk spekulerer i hvordan ting har gått for seg, og det er provoserende når folk beskylder oss for å kjøpe kred. Vi visste ikke at John Baizley og Kurt Ballou var så hippe som folk påstår de er. Folk kan mene og si hva de vil, både Ballou

krut

t 14

og Baizley valgte å jobbe med oss, fastslår Landa. Om det i internasjonal sammenheng er en karriere-booster å ha prestisjetung ekspertise på laget, er en annen ting.

- Om et kjent metallmagasin på nett skryter av oss i USA, gir det oss ingen pekepinn på om vi kan gjøre det bra i utlandet, sier han, og forteller at de skal på europaturné for å utforske om dette kanskje faller i god jord hos andre enn nordmenn.

De legger i juli ut på veien med Converge, Kylesa og Gaza, og besøker i underkant av 30 scener på turen. Kurt Ballou sikret dem innpass til turneen , dessuten deler stavangerbandet europeisk bookingselskap med Converge, Avocado Booking. Kvelertak synger riktignok på norsk, noe Landa mener kan slå begge veier i kampen om internasjonalt gjennomslag. - Kurt var lei av folk som prøvde å skrive engelske tekster som ikke selv var amerikanere, så han synes vokalen var noe av det som var kult med oss. Noen synes det er eksotisk og spennende, men siden mange er opptatt av tekster, legger det også en begrensning, tror han.

Gjengen har i det siste lagt ned mye tid og penger på album, musikkvideo og grafikk.- Det skjer mer med Kvelertak enn det gjorde i fjor, men det koster mer også. Den økonomiske situasjonen er elendig. Kontoen er skakkjørt, men vi ser positivt på det, medgir Landa.

Kvelertak slipper sitt selvtitulerte album 21. juni, og medvirkende på plata er blant annet Andreas Tylden (JR Ewing, Altaar), Ivar Nikolaisen (Silver), Hoest (Taake) og Ryan McKenney (Trap Them). Plata er produsert og mikset av Kurt Ballou, og mastret av Alan Douches.

krutt 15

krut

t 16

Å, Trøndelag, du slette tid – endelig har vi også tatt etter i festivaleldoradoet. Og hvorfor skal man da gidde å reise til en eller annen kredfestival på Sørlandet? Det er likevel noe eksotisk ved å sitte syv-åtte timer i en klam buss for å ta del i festivaler utenfor kommunegrensa eller kanskje ta turen til Danmarks flate festivalsletter.

ØyafEstivalEn har for lenge siden tatt over rollen som Norges mest toneangivende festival, og knutepunktfestivalen i Middelalderparken kan også skilte med flest antall besøkende. Det er hit musikknerder så vel som Pitchfork-hipstere med briller uten styrke valfarter for å få med seg siste hype eller gamle helter.

TID: 10. – 15. augustSTED: Middelalderparken, OsloHEADLINERE: Pavement (US), Motorpsycho, M.I.A. (UK), Iggy & the Stooges (US), Big Boi (US).REISE: Fly-, buss- og togavganger går daglig fra Trondheim.

HOvEfEstivalEn har gjort Sørlandet til sitt domene etter at Quart havarerte, og arrangeres nå samtidig som Roskilde. Dette, kombinert med britisk samarbeid med Festival Republic,

gjør at Hove kaprer store og prestisjefylte headlinere. Likevel er det mellomlinerne som gjør Hove til en helstøpt festival som balanserer smått og stort - dessuten har The Times kåret Hove til Europas fjerde beste festival.

TID: 26. Juni – 02. JuliSTED: Tromøya, ArendalHEADLINERE: Muse (UK), Them Crooked Vultures (US), Massive Attack (UK), Arcade Fire (CAN), Nas & Damian Marley (US/JAM).REISE: Fly-, buss- og togavganger Trondheim – Oslo går daglig. Tog/buss går fra Oslo S til Arendal. Ta buss fra sentrum til festivalen. Fly går til Kjevik, buss videre.

rOskildE har blitt Skandinavias og kanskje Nord-Europas moderfestival. Hippiestempelet har de holdt intakt siden de startet i 1971, likevel strekker allsidigheten seg lenger enn bare lineupen, som inneholder alt fra Patti Smith til Brother Ali.

De fleste som drar til Roskilde får ”once you pop, you can’t stop”-syndromet, og ender opp med å nærmest tilbe festivalen – som jo i stor grad legger vekt på selve opplevelsen.

TID: 1. – 4. juliSTED: Roskilde, DanmarkHEADLINERE: Gorillaz (US), Patti Smith (US), Them Crooked Vultures (US), Muse (UK), Prince (US).REISE: Letteste alternativ er buss, tog eller fly til Oslo, deretter har Säfflebussen og Swebus Express satt opp direktebusser til festivalen.

slOttsfJEllfEstivalEn er ikke den festivalen trøndere hører mest om, men den er å betrakte som Øyafestivalen i mindre skala. Festivalen er lokalisert blant middelalderruiner i sommer-byen Tønsberg, og har en hårfin balanse mellom norske storheter, internasjonale perler og ubeskrevne blad – musikk for musikkelskere, med andre ord. TID: 15. – 17. JuliSTED: Slottsfjellet, TønsbergHEADLINERE: Kelis (US), Belle & Sebastian (UK), Mew (DK), Sivert Høyem, Donkeyboy.REISE: Buss, tog eller fly til Oslo. Deretter kan man velge mellom tog eller buss til Tønsberg.

d e n s t o r e f e s t i va l r e i s e nav M a r i u s s va l e N g a N d r e s e N

Skal du på festival utenfor kommunegrensa i sommer? Her er en kjapp ”Festival 101” med liste over de ledende festivalene utenfor Trøndelag.

krutt 17

trænafEstivalEn er lokalisert ”33 nautiske mil langt te havs” i Norges tredje minste kommune, og på programmet veier norsk musikk tungt i eksotiske og gudgitte omgivelser. Det er bare å kaste loss og nyte sjølukt, fesk og musikk - solen går aldri ned i havgapet.

TID: 8. – 10. juliSTED: Træna, NordlandHEADLINERE: DumDum Boys, Erlend Øye, Stefan Sundstrøm (S)REISE: Buss, tog eller fly til Bodø. Deretter er det daglige båtavganger fra Bodø til Træna.

nOrway rOCk dyrker tunge riff, ballerock og bekmørk metall, og har i tillegg eget kaffe-merke – hva mer trenger man? Artistlista er sikker som banken og bookingmessig er det få sjansespill.

Samtidig er de kanskje den eneste festivalen her til lands som har booket Sandnes-bandet Ingenting framfor svenskene i [ingenting], som for øvrig pryder mang en festival-plakat i år.

TID: 7. – 11. juliSTED: Kvinesdal, Vest-AgderHEADLINERE: Slash (US), Motörhead (UK), Twisted Sister (US), Immortal, Megadeth (US).REISE: Buss, tog eller fly til Oslo. Ta tog til Storekvina, deretter buss fra Storekvina til Liknes, og deretter buss fra Liknes til festivalen.

stOrsJöyran er et godt motiv for å ta turen over grensa for noe annet enn billig bacon og starköl från Systembolaget. Festivalen i Jämtland er kanskje den største byfestivalen i Norden, og frister fra år til år med en solid lineup – alt fra Motorpsycho til Familjen via N.E.R.D og Teenage Fanclub. Da er det bare å strømme til Sverige og gjøre Jämtland norsk igjen!

TID: 29. – 31 juliSTED: Jämtland, Østersund (Sverige)HEADLINERE: N.E.R.D, Kent, Lars Winnerbäck, Teenage Fanclub, Europe. REISE: Det letteste er Nabotåget fra Trond-heim til Østersund, som ofte har avganger. Bil er også en mulighet.

BuktafEstivalEn er en herlig nordnorsk kombinasjon av sjømat og rock, og man kan prise seg lykkelig over at musikken overdøver bølgene som slår inn mot bukta. Som en hellig vokter over Nord-Norges rockemiljø får du her servert internasjonale og norske kred-band over en lav sko. Eller støvel, om du vil.

TID: 15. – 17. juliSTED: Telegrafbukta, TromsøHEADLINERE: Juliette Lewis (US), Mew (DK), Sivert Høyem, Clutch (US), The Sonics (US).REISE: Fly fra Værnes til Tromsø går direkte. Tog går til Bodø, og fra Bodø går både fly og buss til Tromsø. Fra Tromsø går buss 34 til Tele-grafbukta.

raumarOCk ble tilsynelatende til på en slump i sin tid, og har ekspandert raskt til en fullverdig tredagers festival siden oppstarten i 2002. Ikke nok med at de hvert år presenterer en overraskelses-headliner, de ble nylig kåret til årets konsertarrangør 2009 av sine festivalkonkurrenter/-kolleger. Det sier vel litt?

TID: 6. – 7. augustSTED: Åndalsnes, Møre og RomsdalHEADLINERE: GåteREISE: Buss, tog eller fly til Oslo. Buss og tog går til festivalområdet fra Oslo S. Flyr man til Molde eller Ålesund, går busser jevnlig til Åndalsnes.

krut

t 18

krutt 19

b e r l i n , b a b y !I 2009 ga Datarock ut albumet Red, og etter ti år som band går gutta i rødt for gull i Tyskland. Skal man slå igjennom internasjonalt som artist i dag, må man ta i bruk de metodene man kan.

tekst: Marius svaleNg aNdreseN foto: thoMas g. hageN / toM oxley

krut

t 20

Mørket har falt over Berlin, og jeg sitter i en taxi på vei til Kreuzberg. Jeg snakker

videregåendetysk med en lattermild og desorientert sjåfør, som ikke er helt sikker på hvor Lido ligger, angivelig en av de viktigste konsertscenene i Berlin. Og i kveld står Datarock på scenen.

Fredrik Saroea, Datarocks ”head honcho” og ansikt utad, har ikke engang fått av seg frakken når jeg snubler inn i han. Han tar meg med backstage, hvor han gir meg en øl. En Berliner Pilsner, selvfølgelig. I neste øyeblikk fikler den litt lave, hårete bergenseren med gjestelista for kveldens konsert og prater høylytt på engelsk. Jeg spretter av korka med tenna i frykt for å spørre om ølåpner, vil nødig forstyrre. Minst halvparten av flaska får jeg slukt i meg før Saroea bestemmer seg for at tiden er inne for intervju.- Kan vi sitte ute? Jeg har lyst til å røyke, sier han. Dermed setter vi oss i røykeavdelinga, under åpen himmel på en skinnsofa. Kanskje like greit at han beholdt frakken på. - Ka du vil snakke om? Han spør med en mild og varsom tone, til tross for den feite, gurglende bergensdialekten. - Ehm, musikkeksport …

lEttErE Enn nOEnsinnEBergensbandet har surfet på bergensbølgen siden 2000, og nå - ti år senere - er de et av Norges mest suksessrike band. Det skal litt til å ikke ha sett de joggedresskledde og hårete gærningene dyvåte av svette, mens de hopper og spretter i noe som kan tolkes som et genuint sammensurium av et publikumsfrieri. Og det har funket. Med inspirasjon i retrogadgets og band som Devo og Talking Heads, har Datarock blitt et ettertraktet band, også i utlandet - musikken deres er fritt tilgjengelig til bruk i reklamer, og bandet har turnert heftig så lenge de har eksistert.- Det har blitt utrolig mye lettere nå enn noensinne før – helt uten sammenligning – å få musikken sin ut i internasjonal distribusjon, sier Saroea.Datarock fikk sitt innpass i utlandet via bransje-nestoren Mikal Tellé, som distribuerte plater til nisjebutikker som solgte vinyl. Opplagene var små, og mer karrierefremmende enn inntekts-

fremmende, forteller Saroea. Plutselig hadde bandet kommersiell suksess i Australia.- Siden tekstene våre funket i et engelskspråklig land som Australia, tenkte vi at det kanskje kom til å funke i Storbritannia også. Vi brukte alle pengene vi tjente i Australia på å satse i Stor-britannia, og det funket veldig bra. Vi ble plukket opp på den derre sjangeren som ble kalt new rave - som egentlig ikke er en sjanger, men et mediefenomen. Og det mediefenomenet pushet oss veldig godt internasjonalt. Det naturlige steget videre var Amerika. Vi fikk amerikansk publishingselskap, plateselskap, management og bookingbyrå.

I Datarocks kulisser jobber Nettwerk Music Group. Det samme selskapet som står bak artister som Avril Lavigne og Sarah Mclachlan. Det samme selskapet som i utgangspunket jobbet fram britpopbandet Coldplay. Og det samme selskapet er årsaken til at Datarock har spilt 18 turneer i Amerika på to og et halvt år, hvor de har lagt bak seg hele 42 byer i løpet av seks uker på det meste. - Det ble veldig hektisk.

rar karriErE- Datarock har hatt en veldig rar og spennende karriere som har strukket seg over hele verden. Du vet, vi har spilt rundt 650 konserter i 30 land, forteller Saroea. Han ler. Han ler ofte, og det er ikke bare en understrekende latter – den varer gjerne en stund. Hehehehehe. - Poenget er iallfall at vi har hatt en veldig rar karriere hvor det har vært vanskelig å monitorere det som er verdt noe – de komponentene som har fått det til å funke, sant. Kan du utdype litt?- Nei, assa, det mest inntektsgivende vi har gjort var å la en av sangene våre bli brukt i en ølreklame i Argentina, og den var ti ganger så stor som den største inntekten vi har hatt i en reklame i Norge, hehehehe.upErsOnlig Og lattErlig musikkLatteren er like gjennomgående som den er gjennomtrengende, og det skal mye til for ikke

å trekke på smilebåndene – det skjer så å si automatisk. Han tenner røyken, tar et effektivt trekk og setter seg nonchalant tilbake i sofaen uten rygg. Føttene i kryss, røykehånda balanseres på låret. Saroea er en halvbrautende bergenser, uten at han tar for mye plass.- Vi har hatt reklamer i Canada, USA, Storbritannia og Norge – jeg vet ikke hvor. Vi synes det er greit, vi lager jo upersonlig og latterlig musikk. Derfor har vi gjort låtene våre gratis for en del produksjonsselskap og TV-kanaler som kan bruke det til alt mulig drit gratis – bare for at det skal bli hørt, sant.

Det finnes flere eksempler på artister som har lyktes i å spre musikken ved å ha den med i en reklame. Saroea understreker at dette er inntektsgivende samtidig som det sprer musikken ut på eteren.- Da José Gonzáles covret The Knife ble låten (Heartbeats, journ. anm.) brukt i en Sony-reklame. Da ble både han og The Knife dødskjent, og han gikk fra å selge 4000 plater til å selge 400 000. Det var det samme som skjedde med Röyksopp da en av låtene deres ble brukt i en Vodaphone-reklame – det var først da de begynte å selge plater.Datarocks låter er ikke bare representert i reklamer. 22 av verdens største videospill har klemt Datarocks låter til sitt bryst, blant annet to The Sims-spill og fire forskjellige FIFA-spill.- Det er sånt som når ut til jævlig mange folk. Det er viktig å ta kraftig tak i sin egen karriere og finne ut hva du vil at musikken skal brukes til. Synes man det er greit, er det veldig viktig at det forvaltes på en OK måte. Vi ville for eksempel aldri vært med i en reklamefilm for Kongsberg Våpenfabrikk eller klasebombereklamer, ikke sant.

usExy tysklandDatarock ga ut sin første EP i 2001. I 2005 slapp de debutalbumet “Datarock Datarock”, og i juni i fjor kom bandets andre fullengder, “Red”, som nå skal lanseres for det det er verdt i Tyskland.- Tyskland er et litt usexy land som mange glemmer. Men samtidig er Tyskland et av de landene norske artister virkelig gjør det bra i. Det krever at man

krutt 21

krut

t 22

krutt 23

fokuserer og satser her, ikke sant.Han nevner artister i fleng: Madrugada. Kaizers Orchestra. Katzenjammer. Og så videre.- Det er det som er så spennende med Tyskland - det funker litt annerledes her. Et eksempel er en ganske obskur artist, synes jeg, som heter Emiliana Torrini, som har gitt ut masse musikk. I fjor ble en av låtene hennes brukt fem ganger i Germany’s Next Topmodel, og etter det gikk hun på førsteplass på salgslistene i Tyskland. Hun slo ut Michael Jacksons best of-album, og det like etter at han døde. Og plutselig, out of the blue, så har hun en mainstream-suksess i Tyskland hvor hun tjener masse penger etter en dødslang karriere.

last minutE salEsman- Som de sier om det tyske markedet i mot-setning til for eksempel det britiske og det japanske: Hvis du klarer å etablere deg her, og etablerer et publikum, så har du det publikummet for alltid, sier han med full troverdighet, før han blir avbrutt og må gå inn i selgerstillingen: - Hva skal draktene koste?- Ska’kkje vi bare si 70, da? - Ja …- Hvis vi sier 10 (euro, journ. anm.)– vi skal være skikkelig u-land på prisene i dag, forklarer han meg – hvis vi bare sier 10 for T-skjortene, 5 for EPene og sjutommerne – eg drit da langt faen i det! 10 for brillene og 70 for drakten – men da får du med briller!- Kult!- Det er nesten ingen som er flinke med mer-chandise, forteller han. Vi er helt talentløse. Vi er liksom opptatt av å prøve å drive litt business, men vi er utrolig dårlige med merchandise. Alt er last minute, vi har ikke noe fint oppsett og hver eneste kveld er det ”hva skal det koste i dag”?

Datarock er ikke et dødelig seriøst band. Det er tullete musikk, ifølge Saroea selv. Og med det som utgangspunkt, tror han ikke de er de rette til å gi råd og tips til sine artistkolleger.- Vi kan ikke gi råd til band eller artister, for vi er et så rart prosjekt. Men jeg tror det er viktig å prøve å være positiv og progressiv og finne sin nisje innenfor dette merkelige fenomenet

”musikkbransje”, der du kan hente ut kapital. Vi har jobbet på en veldig kaotisk måte, og bare kjørt på som faen og sett hva som skjedde. Mot alle odds har Datarock blitt en sånn eksportartikkel for at vi har jobbet på en så utrolig rar måte at vi har nådd ut.

stØttEn kunnE vært BEdrENorge har musikk-støtteordninger man skal lete lenge etter for å finne make til i utlandet, og Saroea mener offentlig støtte er avgjørende for at artister i det hele tatt skal kunne jobbe internasjonalt.- Støtteordningene er fantastiske, men de kunne sikkert vært bedre. Det er jo et eksport-fremmende tiltak, og hvis støtten blir anvendt riktig, genererer den eksport som igjen er penger det blir skattet for hjemme i Norge.Saroea mener at pengene vi bruker på å presentere norsk musikk i utlandet kan bidra til en eksport av norsk musikk som går i pluss, også etter at støtten er tatt med i regnskapet. Rett anvendt mener han eksportstøtten er samfunnsøkonomisk forsvarlig, og at man ved å øremerke mer penger til rock og rytmisk musikk også bidrar til å styrke økonomisk vekst.

Balansen mellom lønn og risiko er heller ikke til å kimse av:- Jeg kan tenke meg at vi tjener i underkant av det samme som en som jobber på Rema 1000, men i stedet for å sette oss bak kassa setter vi oss selv i konstant fare. Vi kjører i 150 kilometer i timen i en bil som plutselig kan falle sammen, hehehehe. Vi opptrer for folk som er drita fulle og når som helst kan finne på å kaste en flaske i trynet på deg. En suksessfull artistkarriere i dag er ikke spesielt lukrativ, understreker han.

skattEr Og avgiftErMange norske artister som gjør det stort i utlandet skatter til andre land enn Norge. Det finnes eksempler på norsk kultureksport som er registrert som innbyggere i Monaco eller at firmaet er registrert i skatteparadiset Cayman Island for å unngå å betale skatt i hjemlandet.- Du vet, det er utrolig gøy hjemme når vi vinner OL-gull, og det er akkurat like gøy når en norsk artist får internasjonal suksess. Det var ingenting

som var mer gøy enn at a-ha ble superstjerner – jeg vet ikke om det var så gøy at de skattet midlene sine til Cayman Island … Nok en gang blir han avbrutt:- Are you OK?- I’m OK!- You have everything you need?- Yeah, just not my personal hygiene. It’s the only thing I need, ler han. - We’ll get to that!- Man burde ha muligheten til å få tilgang til mye støtte – norsk industri får skattetrekk og drit og lort for å fungere i et internasjonalt marked. Det burde brukes mer penger på norsk rock og rytmisk musikk med en forutsetning at firmaet er registrert i Norge og at alt skal skattes der hjemme. Og eventuelt en klausul som sier at ”har du så så stor inntekt kan du betale tilbake støtten” – et eller annet sånt.Saroea har et ønske om at en del kulturbegrep burde redefineres - om mulig.- Hvis artister skulle hatt statens regulativer for kostkompensasjon, hadde en artistkarriere kostet sinnssykt mye penger - men de fleste artister lever på rundt 250 000 kroner i året, så det er ikke akkurat grovkapitalisme, ehehe.- Å gå på konserter er livskvalitet forbedret med kultur, konstaterer Saroea. Og ler. Hehehehehe.

Han ler seg ferdig, og tiden har løpt fra oss. Det er én time igjen til konsertstart. Datarock skal legge Berlin for sine føtter.

krut

t 24

Det er stort sett umulig å sjangerbestemme band i 2010, og det bergensbaserte bandet Blood Command er intet unntak. Ved første lytt tror man kanskje man har med et hardcore-band å gjøre, men den gang ei. Så, hva skal man kalle dem? Pop-glasert punk, kanskje? Eller deathpop, som de selv liker å kalle det?- Vi lager pop, du kan synge med på refrenget. Vi er et pop-band, forteller Yngve Andersen, gitaristen og tangenttraktøren som for over to år siden grunnla bandet.

Jeg møter i en mørk kjeller på en mørk back-stage. I kjelleren til Fru Lundgreen, for å være spesifikk. De har nettopp hatt lydsjekk før kon-serten de skal spille her i kveld.

fyll Og tECHnOI fjor ga de ut to titommere med et halvt års mellomrom – ”Five Inches of a Car Accident” og ”Party All the Way to the Hospital”. Begge er i stor grad representert på debutplata Ghost-clocks, som det har tatt tre sessions å legge ned. Det er allerede tilgjengelig på iTunes og WIMP, og slippes i fysisk form 18. mai. I tillegg til å nymastre materiale fra titommerne, har bandet spilt inn fem nye låter til plata. - Stil og lyd er påvirket av det som inspirerte

b l o o dcom m a n dav M a r i u s s va l e N g a N d r e s e N f o t o : M a r i u s / h e N r i k k i lv æ r

pop is the new hardcore. det er ingenting som heter ”bergensbølgen”. Blood Command er aktuelt med nytt album - ti spor nedlagt i tre sessions av tre bandmedlemmer.

krutt 25

krut

t 26

oss der og da. Men de fem nyeste låtene er de beste, understreker Andersen. Han forteller at den første utgivelsen i stor grad består av låtmateriale han hadde liggende før bandet ble samlet. - Inspirasjonen til andreplaten er mye fyll og techno, og da vi la ned tredjesessionen kom Katy Perry inn i bildet. Da syntes jeg hun var jæklig tøff, forteller vokalist Silje Tombre. Tredje-mann, trommis Sigurd Haakaas, sier ingenting. Han surrer rundt utenfor rekkevidde - har ikke så lyst til å prate.

HardCOrE is dEadSelv om Blood Command er aldri så pop, ligger San Diego-hardcore tydelig i bunn. Men hard-core is dead, skal vi tro kommandantene. Iallfall i Norge. - Det er ikke noe hardcore-miljø i Norge. Det er dødt. Dødt for ti år siden. Før fantes det band som spilte hardcore av prinsipp, ikke på grunn av at det er hipt og kult. Det har vært hipt og kult de siste fem årene, bare se på bandene som blir hypet på P3. Bare avarter av JR Ewing. Og oss, ler Andersen. Og hva skiller dere fra resten?- Vi er mye bedre. Vi er tøffere, bedre, raskere, flinkere, kulere, fastslår han.

mEdiEskapt BØlgEJohn Olav Nilsen & Gjengen. Fjorden Baby!. Lars Vaular. Og så videre - kjent under paraply-begrepet ”bergensbølgen”. Et paraplybegrep Blood Command avskyr som pesten.- Det er helt mongo. Det har vært 3000 sånne. Hver gang det kommer et band fra Bergen som er bra, er de en del av bergensbølgen – det er ingenting som heter det. Det er like teit som begrepet emo, sier Andersen.

Er begrepet medieskapt?- Det er et mediskapt fenomen. Ingen av bandene kaller seg det selv eller er en del av det. John Olav og Fjorden Baby! Hater den driten der, de óg.

BEstE dritEnBlood Command er signet på det prestisje-tunge undergrunnslabelet Fysisk Format, som desperat tviholder på nettopp det fysiske formatet. De deler artiststall med band som Snöras, Manhattan Skyline, Kaospilot, Silver og Death Is Not Glamorous.

- Det er helt sinnssykt konge å være på Fysisk Format. Det er den beste driten vi kunne vært på, meddeler Andersen. - Vi er det mest poppete de har av hardcore-delen, forteller vokalist Tombre. - Vi hadde bestemt oss for aldri å gi ut noe på CD. Så ringte Fysisk Format, medgir Andersen. Og da var det gjort.

På spørsmål om hvem som har produsert debut-albumet, strekker primadonnanykkene akkurat til idet Andersen rekker opp hånda.- Eg! sier han. Cocky type, tenker jeg. - Du elsker deg selv altfor høyt, repliserer Tombre. Nesten oppgitt, men hun trekker på smilebåndene.

sky is tHE limitHvor er dere om fem år?- Vet ikke. - Da har jeg drept dere, skyter bookingagent Thomas Ryjord inn, ser ekstra lur ut.- Vi skal spille, vi vet ikke hvor vi skal. Sky is the limit! Vi skal bare gjøre det vi liker, og hvis andre ikke liker det er det synd for dem, forteller Andersen.- Det er mulig vi er her om fem år, avslutter han.

krutt 27

krut

t 28

krutt 29

Koncept er et brukerstyrt kompetansesenter for svart musikk. Og nei, svart musikk er ikke black metal. I Innherredsveien på Buran i Trondheim ligger Koncept. Senteret for Hip Hop, reggeae, soul, breakdance og Djs. For å nevne noe.

- Vi jobber for øke kompetansenivået for svart musikk. Men å skape et inkluderende miljø er allikevel viktigere enn selve musikken, sier styreleder i MIOS (Midt Norsk Interesse-organisasjon for svart Musikk), Rudi Eide.

gOdt milJØ skapEr rEsultatErKoncept og MIOS er samarbeidspartnere. De legger til rette en arena der ungdom kan møtes, lage musikk og hjelpe artister til å komme i gang.De arrangerer kurs i studioteknikk og søknads-skriving. Rudi Eide forteller at det er et stort alderssprik i de som er brukere på Koncept. Alt i fra ni til 40 år.

- Vi er ildsjeler som jobber for et inkluderende miljø og at alle som kommer hit skal føle seg velkomne, sier Eide.

Både han og Torstein Holen (prosjektleder gjennom Trondheim Kommune) er to av hoved-

hodene bak arrangementer og veiledning av ungdom som kommer til senteret. En stor del av ungdommene som kommer til Koncept er vanskeligstilte, ofte med en bakgrunn fra institusjoner og vanskelige familieforhold.Eide mener at miljøet er avgjørende for å få ungdom som har kommet skeivt ut på rett spor.

- Det er en del ungdommer som kommer hit er tøffe i maska, men vi merker fort en endring i attityden når de har vært her en stund.

Holdningsendringen kommer gjennom å få en mestringsarena, og at ungdom får følelsen av at de er flinke i noe.

Koncept har et eget studio og egen scene, der ungdom får uttrykt seg gjennom musikken sin. Det har gitt resultater, i dag regnes to av rapperne hos Koncept som en av Norges ti beste innen sjangeren.Koncept er en internasjonal arena, der en mange har flerkulturell bakgrunn. Det skaper et mangfoldig og fargerikt miljø.Peace, love, unity and respect. Det er hiphop’ens grunnpilarer og Koncept jobber aktivt mot rasisme, vold og rus.

h i p h o p h u r r aav j o a k i M a a s e N f o t o : j o a k i M a a s e N / l a r s r u b i x / s e v e r i N s a d j i N a / a N e M a r t e k j e r s h e i M /f r o d e j ø r u M / v e g a r d e g g e N

Koncept jobber for å fremme et inkluderende miljø. Det gjør de gjennom fete beats og funky rytmer.

krut

t 30

anErkJEntE utEnfOr trOndHEimRudi Eide og Torstein Holen kan med stolthet fastslå at Koncept har markert seg utenfor Trondheim. De har samarbeidet med flere store artister utenfor byen, og det var Koncept som skaffet Jay Z til UKA i 2009.

- Flere artister utenfor Norge kjenner til Kon-cept. Artister som Farfar (Dansk) har kontaktet oss for å få holde hiphop-quiz på Koncept, sier Torstein Holen.

Hiphopartister som Pen Jakke synger om å henge på Koncept. Koncept og MIOS har også vært en av samarbeidspartnerne i jobben med å få ADIONIA (En av Jamaicas mest kjente reggaeartister) til Blæst.

Koncept arranger dessuten hiphopfestivalen 2XH og reggaefestivalen Jamrock. Eide og Holen forteller at det mest sannsynlig ikke blir festival i år. De jobber istedet med å skaffe en stor europeisk headliner til en av festivalene som forhåpentligvis blir arrangert til neste år.

Koncept har holdt til i Innherredsveien siden slutten av 90-tallet. Men det var i 2006 at det ble døpt om til Kompetansesenteret Koncept. Flere ungdommer knyttet til sentrumsområdet i Trondheim etterlyste et rusfritt tilbud, og Koncept ble raskt til møteplassen for ungdom som ville ha andre alternativer enn å henge rundt i byen uten mål og mening.Senteret jobber også aktivt for å intergrere jenter i et ellers guttedominert miljø, og har i dag rundt 20 aktive jenter.

rask utviklingKoncept har på få år utviklet seg fra å være et prosjekt av Trondheim Kommune til å bli et av Norges største hip hop og reggea-senter. Senteret er bygd rundt brukerne, og blir styrt av dem selv. Samarbeid med skoler i nærområdet, eget fotballag, basketlag og diverse kurs innen dans og musikk gir ungdom et sted å være på fritiden. Det har gitt resultater og ungdom med en vanskelig fortid har fått en ny start. Allikevel mener Rudi Eide at de får for lite anerkjennelse, spesielt av media.

- Jeg kan med hånda på hjertet si at vi lunken publisitet fra media i Trondheim. Det blir enten vinklet feil, eller så er vi feilsiterte.

Eide kommer også med et sleivspark i retning rockemiljøet i Trondheim. Han forteller at de ofte har problemer med å skaffe lokaler til konserter og lignende.

- Noen er trangsynte. Trondheim er jo en rockedominert by, men hip hop og reggae er svært i Trondheim. Vi møter ofte på folk som skal gjøre det vanskelig for oss. Unntaket er Svartlamoen, der er vi alltid velkomne.

På tross av for lite publisitet i media og folk som ikke ser lenger enn sin egen nesetipp, jobber Koncept med å se fremover og for å bli enda bedre.

Prosjektet blir viderført som delprosjekt gjennom Kulturenhetens «Lademoen 2011», også kjent som «TRØKK» som slår sammen Koncept, Trikkestallen Skatepark, Loftet og Buranhus.De vil fortsette med å jobbe med og for ungdommen i Trondheim.

krutt 31

krut

t 32

kraftig Og Bastantdeftones – diamond Eyes

Riffridderne i Deftones er tilbake.Det har vært stille rundt Deftones en stund. Californiabandet som ga ut kritikerroste «White Pony» i 2000, og satte standarden for mange alternative metalband, klarte ikke helt å leve opp til forventningene med platene de ga ut utover på 2000-tallet. Nå er de i midlertidig tilbake, og nyplata «Diamond Eyes» overrasker.Man skal aldri avskrive band som Deftones. Med en fantastisk vokal i spissen (Chino Moreno), leverer de sin beste skive siden «White Pony». De tunge riffene som kjennetegner band som Deftones er tyngre enn på lenge.

I 2008 havnet daværende bassist Chi Cheng i koma etter en trafikkulykke. Ulykken preger bandet gjennom denne plata, og flere av tekstene referer til kompisen. Et par låter som «Sextape» og «Beauty School», gjør at man sitter igjen med en pop/rock opplevelse, men det kan absolutt et band som Deftones tillate seg. Det gjør plata til en mer variert lytteopplevelse, og gir en fin motvekt til de seige metalriffene. Plata har noen anonyme låter, men helhetsinntrykket er allikevel fjellstøtt. Kraftig, tungt og bastant. Det er det som er Deftones, og det er veldig hyggelig å ønske gutta velkommen tilbake.

// JOAKIM AASEN

dEt tryggE andrEalBumEtCrystal Castles – Crystal Castles (ii)

Mindre 8-bits, mer flyt.På førsteplata si stjal Crystal Castles uhemmet og uten tillatelse direkte fra chiptunes-undergrunnen (Lo-bat, Covox, X-agon) på flere låter, og da folket oppdaga det ble det leven. Jeg vet ikke om det har blitt stjålet noe som helst på oppfølgeren Crystal Castles II, men har de loven på sin side denne gangen kan man trygt si at de har prøvd å gjøre opp for seg.Det virker på en måte som de siden sist virkelig har satt seg ned og tatt seg tid til å virkelig lage et album. Låta Baptism tar over der Crimewave slapp, og de gjør seg særdeles lyttervennlige for et allment elektropublikum med låter som Celestia (hvor – pokker – vokalen er rein!), Not in Love og Intimate. En stilig bemerkning er at teksten på låta Year of Silence er på islandsk! Mang en briller-uten-styrke-hipster har trykt Crystal Castles til sitt bryst allerede siden debutsuksessen i 2008, og de vil nok ikke bli skuffet denne gangen heller. 8-bit-sounden som i stor grad preget førsteplata er jevnet til et dystopisk driv, og noe av paranoia-følelsen førsteplata kunne by på, henger igjen. Men denne flyter på en helt annen måte, og er mye mer lyttervennlig. Crystal Castles kjører med andre ord en trygg linje på det vanskelige andrealbumet.

// MARIUS SVALENG ANDRESENan

mE

ld

El

sEr

krutt 33

sOlid Og psykEdEliskmgmt - Congratulations

Amerikanske MGMT er ute med ny plate, «Congratulations». Gratulerer, MGMT.

Den diggbare psykedeliske popen som kjen-netegnet MGMTs førstealbum «Oracular Spectacular», er absolutt tilstede på nyplata. Assosiasjonene til hippietiden er markant og gjennomsyrer hele skiva, uten at det hele virker som en doptrip til Woodstock. Her er det gladrock og melodier som er lett å danse til.

MGMT blir aldri mainstream. De kjører sin egen stil, og om du bare likte «Kids» og «Electric Feel» fra gamleplata, blir du nok skuffet over den nye. «Congratulations» er en mye jevnere plate uten den helt store hiten.

Etter et par runder i spilleren, blir låtene bedre og bedre og man sitter igjen med inntrykket at dette er et av vårens jevneste utgivelser.

Lista lå høyt etter «Oracular Spectacular» som kom ut i 2007, men MGMT glir over med god klaring. Duoen Andrew VanWyngarden og Ben Goldwasser fra Brooklyn i New York leverer så absolutt varene og vel så det. MGMT er fremtidens retro.

// JOAKIM AASEN

EngElsk HardCOrE på sitt BEstEmore than life – love let me go (Ep)

England har levert flere band som har markert seg på hardcore-scenen de siste årene. More Than Life føyer seg inn i rekken av disse.More Than Life fra Dodge City bemerket seg med EPen «Brave Enough To Fail» i 2008. Nå er de ute med en den etterlengtede EPen «Love Let Me Go».De turnerer for tiden med band som Dead Swans og Defeater, og stilmessig har ikke bandet forandret seg nevneverdig siden 2008. Det er fremdeles kompromissløs, intens hardcore som er i førersetet. Dramatiske kjærlighetserklæringer i tekstene som; «Fading away with the scarlet skyline, pray for the sun to set earlier every fucking day, rotting away, the price of love we pay, i put the last red rose on her grave» fra «Love Let Me Go» desiderte beste spor «Scarlet Skyline», beviser at dette bandet ikke bare har talentfulle musikere, men også gode låtskrivere.Tempoet i låtene er varierende. De slakker av i flere av låtene, og bærer preg av et noe metalinspirert ly-dbilde. Allikevel er det punken som står sterkest i bandet, og det funker best. Dette er et band som helt klart lever for musikken sin, og de har uten tvil lagt ned skikkelig arbeid i denne EPen. More Than Life er et undergrunns-band som forhåpentligvis holder seg i under-grunnen. Det er slik vi vil ha det og det er det som funker. Mørkt, hardt og muligens vårens beste EP-utgivelse. // JOAKIM AASEN

krut

t 34

skittEnt Og råttCancer Bats – Bears, mayors, scraps and Bones

Dvelende på det roligste, eksplosivt på det hardeste.Alle gode ting er tre, og på sin tredje fullengder perfeksjonerer Cancer Bats lydbildet sitt til de grader med et overordnet mål å knuse deg med en vegg av lyd. Det er for hardt for bestemorra di, men lyttervennlig for de som liker sludge, metall, hardcore og heavy riffing.

Låtene Fake Gold og Trust No One er Bears, Mayors, Scraps and Bones på sitt kjappeste, men selv her er det en smal sak å henge med. Drivet ligger i hardtslående bølger av fuzz og herlig trommeprogresjon, og der andreskiva Hail Destroyer er et par hakk mer rølpete og skitten, er lyden monumental på sisteskiva. Til tider minner lyden om Kansas-bandet Coalesces sprø og kvernende lydbilde, bare med mer substans, mer riffing og mer futt.

Det skal også nevnes at bandet treffer blink når de gjør en covrer den kjente låta Sabotage. Beastie Boys, låtas opphav, verdsettes av hiphop-entusiaster så vel som rockfrelste, og det skal ikke stikkes under en sjeselong at denne coveren vil favne bredt.

// MARIUS SVALENG ANDRESEN

CyprEss slEivErCypress Hill – rise up

Cypress Hill prøver å rette opp inntrykket etter noen magre år. Det er ikke helt forgjeves, men de når ikke helt opp.Geriljaen i Cypress Hill har ikke gitt ut plate siden 2004. Nå er de klare med «Rise up». De befinner seg i gråsonen mellom rock og rap, slik de stort sett bestandig har gjort.Nyskiva er intet unntak, og med Tom Morello (Rage Against The Machine) og flere andre feat.-artister som Mike Shinonda (Linkin Park) og Daron Malakian (System Of a Down) levner det ingen tvil om at her skal rappes og rockes i skjønn forening. Det er dop, horer og vold det synges om, og det er forsåvidt greit nok. Men det funker ikke i lengden. Det blir for ensformig. Noen latinoelementer er det også på plata. Med artistene Pitbull og Marc Anthony med på sporet «Armada Latino» ligger hitpotensialet tykt utenpå. Cypress Hill prøver hardt, og det er samarbeidet med Tom Morello som funker best. Da svinger det bedre, de funky og catchy rytmene som Cypress Hill har lyktes best med er tilstede. De sikter høyt, kanskje for høyt. Plata har noen solide låter, men de har totalt skivebom på flere, noe som gjør dette til en utgivelse som man godt kan klare seg uten. De har hatt seks år på å lage ny skive, kanskje de burde brukt noen år til.

// JOAKIM AASEN

Et HEstEHOdE fOranfoals – total life forever

Med Total Life Forever tar Foals et voksenskritt.

Da jeg hørte singelen Spanish Sahara ble jeg litt skeptisk til om døyvende, sløy vokal over minimalistiske rytmer skulle kjennetegne hele Total Life Forever, føllenes andre plate i rekken. Jeg trodde de kom til å vende den dansbare, mathrock-aktige stilen ryggen for å rendyrke avantgardistisk euforirock, men det er ikke tilfelle.Joda, Spanish Sahara er fin, den. Og rolig musikk er jo deilig, men det er ikke ”rolig” man forventer av Foals. Singelen er - heldigvis - ikke representativ for resten av plata – sære trommetakter og uvanlig harmonisk progresjon toppes fremdeles av Yannis Philippakis’ tidvis klaustrofobiske vokal, men det hele er pent og pyntelig tonet ned. Uten sammenligning for øvrig, har Foals tatt det samme voksensteget Arctic Monkeys gjorde da de ga ut andreplata Favorite Worst Nightmare etter en nokså barnslig debut. Foals har dog aldri vært like barnslige som apekattene, men når de følger opp debutsuksessen Antidotes, er lekenheten tonet ned i døyvende vokal og nådeløs fremdrift. For deg som liker lekenheten til Friendly Fires og de sære taktene til (tidlig) er dette noe for deg.

// MARIUS SVALENG ANDRESEN

WOrd On tHe streettrOndHEimskallEt Da er det klart: Trondheim Calling etablerer seg som en fast institusjon! Én samleskive, en minifestival, en paneldebatt og en turné var bare starten på Trondheim Callings virke som fremste eksponent av trøndersk musikk – nå skal suksessen spinne rundt en midtvinters byfestival i Trondheim. twEE, twEE! Pstereo har pinadø klart å få tweepopbandet The Pains of Being Pure at Heart til Marinen i august! Merittlista til bandet er flere meter lang, og nå kommer de for første gang til Norge. Helt eksklusivt i bittelille Trondheim. Alle rene hjerter gleder seg. musikkEns dag Hele Trondheim by fylles med musikkglede 5. juni! Alt fra korps, turnparader og hardcore og hiphop fyller scener som Rockheim, Familien og Lamoparken på det som er kjent som musikkens dag. Gratis, selvfølgelig! Musikkfest arrangeres også i Oslo og Stavanger samme dag. HElvEtEs vrEEswiJk, altså! Herionvrak, scientologisympatisør og Jesus-gærning Hank von Helvete (eller Hans Erik Dyvik Husby, som noen velger å kalle han), kjent fra Turboneger, bandet som ikke har gitt ut en plate med kred siden 98, spiller Cornelis Vreeswijk under Olavsfestdagene i slutten av juli. Herre min hatt! wOBBlE wOBBlE Hvorvidt det eksisterer en dubstep-scene i Trondheim, er det Mindflow som regjerer den. Låta Switched er låta av sommeren 2010! Sjekk ut Marius Mevolds dub-prosjekt på http://www.myspace.com/mindflowdnb - wobble wobble! ”tHE pig” funnEt dØd De maskerte kremmerne i tullemetal-bandet Slipknot har mistet sin basstrakterende The Pig, Paul Gray. Fyren ble bare 38 år, og vi kondolerer på det sterkeste. Selv om vi ikke liker Slipknot så innmari godt, da. gEOrgia On my mind Det faller oss tungt om hjertet å meddele at Georgia-bandet Mastodon er sengeliggende og dermed avlyser hele europaturneen– inkludert Norwegian Wood-konserten i sommer. Bandet kom med et av det forrige tiårs beste metalutgivelser, Crack the Skye, og nå griner vi oss i søvn. tHE killErs Er ikkE dØdE Ryktene vil ha det til at The Killers skal splittes. I følge bandet er dette bare vås, de skal ha en pause mens vokalist i bandet, Brandon Flowers, tar steget videre alene. Han er for tiden i studio for å lage sitt første soloalbum. Albumet har fått navnet «Flamingo», men det er ikke satt noen dato for utgivelse. Vi venter i spenning. mayday fOr «amEriCan idOl» Rotteprogrammet «American Idol» har sitt laveste seertall siden 2004. Sjefsrotta Simon Cowell forlater det skitne skipet. Vi er ikke lei oss. Måtte pesten ta hele gjengen. BØlgEskvulp fra JOHnsOn Jack Johnson, pusegitarens far, har blitt eksperimentell. Det har han i følge seg selv blitt etter å ha surfet med Eddie Vedder i Pearl Jam. Om det er legning eller musikken han er eksperimentell i, vites ikke. Surferduden slipper iallfall plate første juni. COmEBaCk fra nO dOuBt “The 4 of us are 2gethr in Hllywd today- 2 start recording the first batch of new ND songs”. Slik låt beskjeden på bandets Twitterprofil tolvte mai. Bandet har ikke sluppet skive siden 2001, men nå er det altså ingen tvil (HAHA!) om at det er ting på gang. Band Of HOrsEs til nOrgE Indierockerne kommer til Rått og Råde-festivalen i Stavanger og Døgnvill-festivalen i Tromsø i september. Med ny plate (Inifinitve Arms) har bandet nye låter på reportoaret, og med en stor fanskare i Norge er det ingen tvil om at amerikanerne vil bli godt mottatt.

krut

t 36

p ø b e l r o c K 2 0 1 0 :der hvor punKen aldr i dør Vi kunne høre bassen langt bortenfor Lamoparken, og nå buldrer den i lokalene under oss. Vi sitter på et tak i Innherredsveien 69c. På taket av UFFA.

t e k s t o g f o t o : j o a k i M a a s e N o g M a r i u s s va l e N g a N d r e s e N

krutt 37

p ø b e l r o c K 2 0 1 0 :der hvor punKen aldr i dør Vi kunne høre bassen langt bortenfor Lamoparken, og nå buldrer den i lokalene under oss. Vi sitter på et tak i Innherredsveien 69c. På taket av UFFA.

t e k s t o g f o t o : j o a k i M a a s e N o g M a r i u s s va l e N g a N d r e s e N

krut

t 38

Sola har gått ned på Buran, men på UFFA er kvelden ennå ung. 26 år er gått siden

Pøbelrock ble arrangert for første gang, og styrkene samles nok et år for den fire dager lange festivalen.

”sånn lOkal grEiE”Mange sammenligner UFFA med Blitz i Oslo. Navnet er en forkortelse for Ungdom For Fri Aktivitet, og er i liket med Blitz et selvstyrt ungdomshus, henholdsvis med røtter i punk-bevegelsen på åttitallet. Her lever den i beste velgående.

To høye naglebefengte personer går forbi oss på vei inn. En av dem spiser potetgull. - Æ sjer du har sånn Sørlandschips, eitj det sånn kapitalistisk skit?- Nei, det e no en sånn lokal greie, meddeler han. Og på UFFA står det lokale sterkt.

Det mest iøynefallende publikumskarakteristik-ken er skinnjakker, nagler, diverse kroppskunst og hanekammer i alle regnbuens farger, en annen ting er det brede aldersspennet. Fra taket vi sitter på kan vi se punkere, skinheads og slitne rockere som røyker rullings og sipper øl i sunn forening.- Ifølge besteborgelige leserinnlegg i Adresseavisa, er det bare dophuer på UFFA som ikke har noe i samfunnet å gjøre. Jeg mener at vi er noen av de mest oppegående ungdommene som er i Trond-heim - det er ingen andre som løfter fingeren om

de er uenige i noe, forteller Odd Emil Lindgren (21).Han er vokalist i det Pøbelrock-aktuelle punk-bandet Religiös Voldtäkt, og en av mange frivillige som har bidratt til å stable arrangementet på beina. Han stempler seg selv som anarcho-ak-tivist. Han forteller at arrangementet i hovedsak er for punkentusiaster, men han har ingenting i mot hiphopere og den slags.- Så lenge de oppfører seg har jeg ikke noe imot dem. Vi skal være forskjellige, det er det som gjør oss vakre, smiler han ivrig.

kOmpisOppfOstringVi står utenfor det som tidligere var Østbyen barnehage. Klientellet er skiftet ut og panelet på huset er tagget og malt med politiske budskap, George Orwell-referanser og signaturer fra ymse taggere. - Folk av alle aldre samles og har det jævlig kult sammen. Man veit at man drar til én plass og treffer én type folk – i hovedsak punkere. Det er god stemning, godt med liv og folk snakker sammen i en vennlig tone. Vi driver en slags kompisoppfostring, forteller Lindgren.Pål-Olav Breivik Hagen (39) – også kjent under punknavnet Pål Metadon – er på langt vei enig. - Det er ikke bestandig musikken er like bra, men det er en bra møteplass. Hvert år gjennom 20 år har jeg gleda meg til Pøbelrock. Det kommer folk fra hele landet, og av og til fra andre land også. Det er en plass å møtes på. Jeg kan si som eksdama mi: Vårens vakreste eventyr.

krutt 39

krut

t 40

”æ likE punk”Han forteller at han er blitt skinhead på sine eldre dager, men legger skylda på at han har for lite hår til å ha hanekam.

- Dette er en hemmelighet, men dess eldre punkerne blir, jo vanskeligere blir det å få hanekammen til å stå. Derfor blir mange eldre punkere skinheads, medgir han lattermildt. Han forteller at han ikke er en av de som trekker seg tilbake fra punkbevegelsen med det første til fordel for å ”sitte hjemme og murre for seg selv”. - Det som er viktig med punken, er at den må revitaliseres hele tiden. Punk er energi og det handler om å skape bevegelse, forteller han. Punkbevegelsen er et viktig tema på UFFA og årsaken til at Pøbelrock fremdeles eksisterer. Det er i hovedsak et sett med idealer framfor en musikksjanger. Som musikksjanger er det dog den eneste ”Metdaon” bryr seg om i Trondheim.- Æ kan si som Petter Wavold: ”Æ like punk”. Får æ tak i han igjen ska’æ steik pikken på’n – Petter Wavold er faen ikke mye punk.

punk’s nOt dEadI inngangen til huset møter vi Olav Alexander Holm (16) og Rune Frantzen Nystuen (21). De tar for øyeblikket imot inngangspenger, og begge har på forhånd jobbet frivillig med arrangementet. - Når man kommer hit og ser hvor mange som bare i Trondheim holder punken i live, liker det, hører på det, spiller og jobber for det, da har man skjønt at punken har kommet for å bli, sier Holm i samme øyeblikk som vi får hendene våre stemplet. - Pøbelrock er mye leven og mye musikk. Vi viser fram en del av undergrunnspunken i Trondheim, skyter Nystuen inn.

krutt 41

krut

t 42

krutt 43

- Pøbelrock er en orgasme uten sex – det er reint og nydelig, sier forbipasserende Runar Glasø (29) lattermildt mellom et par slurker øl. Olav Alexander Holm mener arrangementet spiller en stor rolle som møteplass.

- Man møter folk, Blitzere og deltar i demonstras-joner og har det fett. Man får rett og slett møte folk man ikke møter så ofte!

vEndEr alltid tilBakEDet at folk kommer langveisfra, kan Eirik Hugaas (31) og Mette Marit Breivik (25) bekrefte. Vi møter dem blant bålgnistregnet i utenfor huset, hvor mange har samlet seg for livlige diskusjoner. De har reist fra Oslo, og er på Pøbelrock sammen med Kathrine Breivik Hagen (37).

- Jeg er bestandig på pøbelrockfestivalen, sier Hagen. Hun tror det er tjuende gangen hun er på festivalen.

De tre festivalgjengerne forteller at de ikke engang har sett årets program, men stadig vender tilbake uansett hva Pøbelrock måtte by på.

- Vi kommer hit på grunn av stemningen. Det er en veldig flott stemning som ikke kan måle seg med andre festivaler. Man får bestandig lyst å komme tilbake, forteller hun.

For Hugaas er det sjette gang han er på Pøbelerock. Breivik er her for tredje året, og de har trivdes like bra hver gang.

- Vi er på Pøbelrock for å drikke øl, møte kjentfolk og høre på steinhard punk, sier Hugaas.- Vi prøver å legge det til rette hvert år for at vi skal få med oss pøbelrock. Vi kommer opp hit uansett hvordan festivalprogrammet ser ut, medgir han.

JOvial stEmningEt av bandene på plakaten er Skin Cancer, som ifølge dem selv er fire kortklipte herrer som spiller konservativ oi! De har tatt turen helt fra Stavanger.

- Vi tar opp samfunnsproblemer som dop og drit, forteller Ulrik Dybvig (22), gitarist i bandet.Han har ingenting å utsette på arrangementet.- Trøndere er joviale mennesker, og vi har det kjempekjekt på Pøbelrock, medgir han.

En eim av vellystig svette og beinhard så vel som alternativ musikk fyller lokalene, og utenfor klenger folk seg rundt bålet som etter sigende blir kveldens nachspielplass. Én av tre festivaldøgn er over, og vi lister oss stille mot sentrum.

På UFFA dør punken aldri.