kriminalomsorgen aktuelt forkriminalomsorgen.custompublish.com/.../aktuelt32007.pdf · 2020. 12....

kriminalomsorgenAktuelt for

NR. 3 2007

Statsbudsjettet °NEK ° Videokonferanser ° Facebook °Hof ° Ila ° Lagmannsretten

AKTUELT_nr3_07.qxd 01-10-07 10:00 Side 1

s.2 nr. 3 2007kriminalomsorgen

Så er det igjen tid for et nytt statsbudsjett, og ansatte i alleetater er spent på arbeidsbetingelsene i det kommendeåret. Noen vil oppleve budsjettkutt – og det er ikke alltid defølges av tilsvarende kutt i forventninger til hva som skalgjøres. Andre skal drive videre med uendrede rammer –også om oppgavene øker.

Kriminalomsorgen ser også i år en ikke uvesentlig økning ibudsjettrammene. Innenfor ”justisfamilien” er vi igjen høytprioritert. For alle oss som har et stort engasjement for denoppgaven samfunnet har satt oss til å løse, er det grunn til åglede seg, selv om man alltid kunne ønsket seg enda mer.Jeg er sikker på at det er en klar sammenheng mellom fort-satt vekst i budsjettet og de resultatene vi har oppnådd vedtidligere styrkning. Kampen om budsjettkronene er megethard. Politikerne har sett at hver krone til kriminalomsorgener vel anvendt. Vi har troverdighet når vi sier at vi har nåddgrensen for hva vi kan utrette med dagens rammer, og vi harvist at friske midler brukes som forutsatt – vi leverer endamer. Her må KRUS nevnes spesielt. De håndterer svingning-

er i aspirantkullene fra år til år, ogofte med kort varsel, på en ut-merket måte.

Det er inspirerende å være priori-tert – men samtidig ser vi at et såhøyt aktivitetsnivå over tid tærerpå kreftene. Det er derfor gledeligat vi til neste år også har fått noenmillioner nettopp til å dempepresset på organisasjonen der det

trengs mest. Disse pengene skal vi disponere i nært samar-beid mellom arbeidsgiver og arbeidstaker – Arbeidstilsynetsgjennomgang har gitt noen indikasjoner på hvordan de kantenkes brukt. Midlene må fordeles både på fengslene og fri-omsorgen. Fjorårets styrking i friomsorgen med mange nyemedarbeidere hjalp godt, men det er en økning i antall sam-funnsstraffdommer og fortsatt stort arbeidspress mangesteder.

Det skjer mye spennende i kriminalomsorgen nå. Det er densynkende soningskøen som lett får mest oppmerksomhet,og det er da også med stor glede vi ser at det går i riktigretning – og at det går raskt. Imidlertid skjer det også myepositivt av betydning for hverdagen til de som soner straff.For eksempel har arbeidsdriften på Hof fått tak over hodet – tenk på hva det betyr på en grå og kald høstdag. Mangeflere får tilbud om skolegang under soningen. Vi styrker våremuligheter til å hjelpe den svært store gruppen av rusmis-brukere.

Kriminalomsorgens samlede budsjett vil for 2008 være pånesten 2.7 milliarder kroner. Vi skal også denne gangen viseat de store resurssene vi har fra før og de friske midleneanvendes godt.

STATSBUDSJETTET 2008

LEDE

R

Budsjett og spenning

Statsbudsjettet foI St.prp. nr. 1 (2007-2008), som ble fremmet for Stortinget 5. oktober2007, foreslår regjeringen en bevilgning på om lag 2 696 mill. kroner tilkriminalomsorgen i 2008. Dette er en økning på 11,2 % i forhold tilsaldert budsjett for 2007. Det er foreslått en bevilgning under kap. 430Kriminalomsorgens sentrale forvaltning på om lag 2 504,6 mill. kroner,en økning på 10,3 % i forhold til saldert budsjett for 2007. Videre er detforeslått en bevilgning under kap. 432 Kriminalomsorgens utdannings-senter (KRUS) på 191,8 millioner kroner, en økning på 26,1 %.

Forslag til økt bevilgning skyldes i hovedsak forslag om 77 nye fengsels-plasser i 2008 og helårsvirkning for drift av nye fengselsplasser i 2007 (ca.105 millioner kroner), igangsetting av landsdekkende prøveprosjekt medstraffegjennomføring med elektronisk kontroll (40 millioner kroner), øktedriftsrammer i kriminalomsorgen (20 millioner kroner), økt klasseopptakved KRUS (36 millioner kroner) og økt bevilgning til ekstraordinærtvedlikehold ved Ullersmo fengsel (20 millioner kroner).

ØKT KAPASITET FOR STRAFFEGJENNOMFØRINGGjennom flere år har det bygget seg opp en ubalanse mellom behov ogkapasitet i kriminalomsorgen som har ført til kø for straffegjennomføringog mangel på varetektsplasser. Etter at nær 320 nye fengselsplasser eropprettet eller er underveis i 2006-2007, er køen for ubetinget fengsels-straff redusert fra 2791 pr. 30. juni 2006 til 1607 pr. 31. august 2007. Medioseptember 2007 var det om lag 1450 dommer i kø for ubetinget fengsels-straff.Etter at kapasiteten ved friomsorgskontorene ble økt i budsjettet for2007, er også køen på samfunnsstraff redusert fra 306 dommer pr. 30. juni2006 til 163 dommer pr. 30. juni 2007. Medio september 2007 var køen forsamfunnsstraff om lag 160 dommer.Selv om utviklingen er positiv, er det fortsatt behov for ytterligere øktkapasitet før målet om å avvikle køen for straffegjennomføring ognormalisere driften i kriminalomsorgen er nådd.

I 2008 vil regjeringen bevilge 105 millioner kroner til helårs drift av de nyeplassene i 2007 og etablere ytterligere 77 nye fengselsplasser:• 10 forvaringsplasser i Trondheim fengsel.• 11 plasser med høyt sikkerhetsnivå ved Ila fengsel, forvarings- og

sikringsanstalt.• 7 nye plasser, herav 2 plasser med høyt sikkerhetsnivå og 5 plasser

Kø for straffegjennomføring

An

tall

Tidspunkt

31.12.05 28.04.06 30.06.06 30.09.06 31.12.06 31.03.07 30.06.07 14.09.07

3 000

2 500

2 000

1 500

1 000

500

0

2483

27372791 2514

2499

20391869 1445

190 252 306 287 315 191 163 160

Ubetingede dommer

Samfunnstraffdommer


s.3nr. 3 2007 kriminalomsorgen

STATSBUDSJETTET 2008

med lavere sikkerhetsnivå ved Gjøvik og Vestre Slidre fengsel.• 7 plasser ved Ravneberget fengsel (netto), herav 9 plasser med

lavere sikkerhetsnivå ved Ravneberget fengsel. Bortfall av toplasser ved Sandefjord fengsel ved omgjøring til overgangsbolig.

• 7 plasser med lavere sikkerhetsnivå ved Vik fengsel.• 20 plasser med lavere sikkerhetsnivå ved nytt fengsel på

Evjemoen.• 15 plasser med lavere sikkerhetsnivå ved etablering av overgangs-

bolig i Kristiansand.

Videre er det over Fornyings- og administrasjonsdepartementets bud-sjett foreslått 530 millioner kroner i 2008 til bygging av Halden fengselsom vil gi 251 nye fengselsplasser i 2010.

ForvaringskapasitetFor å ivareta behovet for forvaringskapasitet, vil ti av de 77 nye plas-sene bli forvaringsplasser. Disse plassene skal etableres i en ny avde-ling ved Trondheim fengsel slik at kriminalomsorgen vil ha tre fengslerfor forvaringsdømte: Bredtveit, Ila og Trondheim. Den nye forvarings-avdelingen ved Trondheim fengsel vil ikke være klar til bruk før i 2009,men fem plasser skal være på plass tidlig i 2008 ved at plasser medhøy sikkerhet midlertidig gjøres om.

I dagens situasjon har kriminalomsorgen størst mangel på kapasitet påØstlandet og Vestlandet. Nye plasser ved Ravneberget fengsel, Ila feng-sel, forvarings- og sikringsanstalt og Gjøvik og Vestre Slidre fengsler vilgi økt kapasitet og bedre situasjonen i Østlandsområdet. I tillegg vilHalden fengsel gi ytterligere 251 nye plasser i Region øst fra 2010. Vikfengsel vil gi økt kapasitet i Region vest. Behovet for fengselskapasitetpå Vestlandet må ivaretas ved økt samarbeid på tvers mellom kriminal-omsorgens regioner. Etablering av overgangsbolig i Kristiansand ogetablering av nytt fengsel ved Evjemoen skal bidra til å bedre mulig-heten for progresjon i straffegjennomføringen i Sørlandsområdet.Omgjøring av Sandefjord fengsel til overgangsbolig vil også gi øktmulighet for progresjon i straffegjennomføringen. Innføring av straffe-gjennomføring med elektronisk kontroll vil gi økt kapasitet i allekriminalomsorgens regioner.

KVALITET UNDER VARETEKT OG STRAFFEGJENNOMFØRINGRegjeringen har lagt vekt på at tiltakene også skal bidra til å styrkekvaliteten på straffegjennomføringen. Internasjonale erfaringer medstraffegjennomføring med elektronisk kontroll er gode. Blant annetviser erfaringer fra Sverige at mulighet for å bruke elektronisk fotlenkehjemme i siste fase av en lengre fengselsstraff har minsket sannsynlig-heten for tilbakefall til ny kriminalitet.Ved behandlingen av Ot.prp. nr. 31 (2006-2007) har Stortinget sluttetseg til regjeringens forslag til økt bruk av alternative straffegjennom-føringsformer. I budsjettet for 2008 foreslås det bevilget 40 millionerkroner til igangsetting av landsdekkende forsøksprosjekt med straffe-gjennomføring med elektronisk kontroll. Prosjektet vil ha en kapasitetpå 150 sett, og vil tilsvare om lag 130 fengselsplasser på noe sikt.

KapasitetsutnyttelseI en tid med kø for straffegjennomføring er det nødvendig å benytteall tilgjengelig kapasitet. Køen for straffegjennomføring har medført atkapasitetsutnyttelsen over en lang periode har ligget rundt 96 %.Dette er og har vært en belastning for bygningsmassen og de tilsattesom ikke kan opprettholdes over tid. Tiltak for å avvikle køen for straf-fegjennomføring vil legge grunnlag for at driften i kriminalomsorgenskal kunne normaliseres i 2009.I statsbudsjettet for 2008 vil regjeringen bevilge 20 millioner kroner

mer til nødvendig vedlikehold ved Ullersmo fengsel og 20 millionerkroner ekstra til drift av kriminalomsorgen. Styrkede driftsrammer ikriminalomsorgen vil gi mulighet til å bedre kvaliteten i straffegjen-nomføringen. Bevilgningen vil bli disponert i dialog med regionene ogde tilsattes organisasjoner der bruk av alenevakt, turnusordninger,bemanningssituasjonen og oppfølging av Arbeidstilsynets tilsyn frå2006 vil bli vektlagt.

RekrutteringKapasitetsutvidelsene forutsetter rekruttering og utdanning av flerefengselsbetjenter. For å ivareta kriminalomsorgens behov for kvalifisertpersonell, foreslås det i 2008 å ta inn fire ekstraordinære klasser vedKRUS i tillegg til det ordinære opptaket på seks klasser. Det vil derforbli et rekordhøyt opptak ved KRUS i 2008 med til sammen 250 nyeaspiranter.Å tilrettelegge for at fengselsbetjentutdanningen gjennomføres vedenkelte fengsler med lokal rekruttering, er viktig for å sikre nok fagfolktil fengsler der behovet er størst. To av klassene fra januar 2008 vil bligjennomført som et desentralisert undervisningsopplegg vedRavneberget fengsel og Åna fengsel etter tilsvarende modell som opp-taket ved Kongsvinger fengsel. Departementet vurderer fortløpendebehovet for aspirantopptak ved KRUS og om det skal igangsettes fleredesentraliserte undervisningsopplegg.

Innenfor rammen av frihetsberøvelsen har innsatte og domfelte densamme rett til tjenester og tilbud som befolkningen for øvrig. Ogsåbevilgningene til opplæring, helsetjeneste, bibliotektjeneste og preste-tjeneste for innsatte på Kunnskapsdepartementets,Helsedepartementets, Kultur- og kirkedepartementets budsjetterforeslås økt.

RusEn stor andel av kriminalomsorgens målgruppe er personer medrusmiddelproblemer. Det er behov for å styrke behandlings- og rehabi-literingstilbudet til innsatte og domfelte. I budsjettet for 2007 er detbevilget 5 millioner kroner til å opprette rusmestringsenheter i Bodø,Stavanger og Ravneberget fengsler. Enhetene er styrket med bådefengselsfaglige stillinger og kompetanse fra spesialisthelsetjenestenog skal gi innsatte bedre mulighet for rusbehandling og rehabiliteringi fengselet. Etablering av rusmestringsenheter skal også fremme inn-sattes mulighet til å gjøre seg nytte av straffegjennomføring etterstraffegjennomføringsloven § 12 i behandlings- eller omsorgsinstitu-sjon.Fordi mange fengselsstraffdømte strever med flere og sammensatteproblemer, er § 12 et viktig tiltak i forbindelse med individuell rehabili-tering av den domfelte for dermed å forebygge ny kriminalitet. Ibudsjettforslaget for 2008 foreslås det bevilget en million kroner til øktbruk av straffegjennomføring etter § 12, primært for kvinner.

KrAmiDet vil i 2008 bli tatt initiativ til etablering av to prosjekter etter KrAmi-modell. Det ene er en utvidelse av ”Tenk Tryggleik” i Årdal slik at feng-sel og friomsorgskontorene også deltar aktivt. Det andre er i Rogaland.Erfaringene fra prosjektene vil bli benyttet i departementets viderearbeid med innføring av en tilbakeføringsgaranti.Tilbakeføringsgarantiens tilbud og forpliktelser i løslatelsesfasen vilvære tema i kriminalomsorgsmeldingen som skal komme i 2008. °

et for 2008



Av seniorrådgiver Inger Marie Fridhov, Kriminalomsorgsavdelingen

Nå er skole-elever hørt, studenter har sagt sitt, tenke- og tappetårn harsittet sammen og levert forslag, og nylig leverte de åtte arbeidsgrup-pene sine rapporter. Mange er fornøyd med at de er invitert til å si ogmene noe, mens andre, kanskje særlig blant ansatte, ikke har kjent seginkludert i prosessen.Når dette nummeret av Aktuelt foreligger, ligger imidlertid alle rappor-

Stortingsmeldingen akkurat nå

Norgeshistoriens lengste faTrondheim - Vadsø 410 mil tur – retur- Vi kom av gårde fra Trondheim fengsel kl 0700 om morgenen. På

dette tidspunkt var det fire innsatte med, én skulle av i Mosjøen. Detvar med tre betjenter som skulle ta toget tilbake til Trondheim fraMosjøen samme dag, i tillegg til vi fem som skulle være med heleveien, forteller førstebetjent Per Atle Iversen, Trondheim fengsel.

75 mil skulle vi tilbakelegge denne dagen. Etappen til Mosjøen gikkveldig greit. Der ble vi tatt vel i mot, innsatte fikk mat og luft, vi fikkmat, kaffe og wienerbrød. Det var 29 grader, vi prøvde solplassen tilbetjentene, men måtte kapitulere i varmen. Vi satte kursen mot Bodøfengsel der de innsatte skulle overnatte. Fremme i Bodø kl 2000.Innsatte ble levert for natten, arbeidsdagen vår var slutt kl 2030. Vi varslitne etter en lang tur der man må være på vakt. Det måtte jo være engrunn til at disse innsatte ikke skulle eller kunne bli transportert på enannen måte.

Torsdag 5. juli: Bodø - TromsøVi henter de innsatte tidlig i Bodø fengsel, vi skal kjøre 56 mil tilTromsø fengsel. På denne strekningen var det mange turister og bo-biler som kjørte sakte for å se seg rundt. Dette gjorde at turen tokekstra lang tid. Senere på dagen viste det seg at Tromsø fengsel varfullt, men de hadde ordnet plass i arresten i Tromsø. Vi kjørte litt framog tilbake før vi fant frem. Først skulle de innsatte inn til fengselet for åfå mat, dusje, lufte seg og røyke. Etter at de var ferdig med det, kjørte videm til arresten i Tromsø, der de fikk en noe merkelig mottakelse, mengreitt nok. Det ble en sen kveld, kl. 2130 var vi ute av arresten. Rett påhotellet, mat og i seng.

Tromsø - VadsøFredag 6. juli: Skuffelsen var stor når vi omtrent måtte sloss om matenmot tyske eldre turister på hotellet. Innsatte hentet grytidlig, vi skulletross alt til Vadsø fengsel. ”Bare” over 90 mil. Transportfører taster innVadsø på GPS´n og setter i marsj. Men plutselig nærmer vi oss finske-grensa her midt på vidda? Vi finner ut at GPS velger den kortesteveien, som er gjennom Finland, men vi har ikke myndighet til å kjørefangetransport gjennom andre land. Vi må snu og mister én time. Deinnsatte fikk ikke med seg så mye av dette, for Smalø var midt i O-fagstimen med dem. På leksjonen sto norsk krigshistorie. Han hadde ihvert fall ikke sovet i o-fagstimene på skolen.I Lakselv måtte vi stoppe for å spise middag. Vi fant et gatekjøkken oggikk inn i uniform for å bestille mat. Den eldste av de to lystige finn-markingene bak disken spør om vi er kommet for å hente hans kollegaog peker på en kortvokst fyr. Vi sier for spøk at han kan vi ta med. Men

den kortvokste forandrer ansiktsuttrykk og sier at han ikke blir meduten en fight. Iversen ler og sier at vi er fem og du er en. Da ber denkortvokste oss om å hente en til så vi blir seks. – Så skal jeg banke derealle og stable dere opp bak husveggen.

De innsatte trodde vel at de hadde kommet halvveis til himmelen – defikk lov å velge fra menyen. Franskmannen valgte å prøve finbiff, mensgrekeren og bosnieren valgte kebabtallerken. Fra matfatet og rett ibilen. Nå skulle vi til Vadsø. Vel fremme i fengselet kl 2400. Innsatteskrevet inn og melding sendt til sjefene om oppdrag utført. Kl 0030sitter vi i en sofagruppe på hotellet. Vi er meget fornøyde, men dønnslitne. Gruer oss litt for den lange tilbaketuren, men damen i resepsjon-en kan love oss egg og bacon til frokost, noe verken hotellet i Bodøeller i Tromsø kunne skilte med.

Vadsø - NarvikLørdag 7. juli: Frokost kl 0730, egg og bacon, deilig. Bra start for noensom skulle kjøre langt. Men denne gangen gjennom Finland, ikke fordidet var så veldig mye kortere, men fordi veiene var mye bedre og farts-

Vi skriver september og arbeidet med stortingsmeldingen skriderfram. Den åpne prosessen som Statsråden la opp til, nærmer seg nåslutten. Den endelige avslutningen blir Justisdepartementets årligekonferanse ETHOS som i år finner sted 23 november med meldingensom hovedtema.

Fra venstre, aspirantene Øystein Celius og Per Egil Riddervold, ekstrabetjentAndreas Westvik og førstebetjent Svein Olav Smalø. (transportfører PA Iversenbak kamera).



e fangetransport?

tene både på Intranett og på www.regjeringen.no . Rapportene kanbetraktes som en del av det råmateriale meldingen skal baseres på.Rapportene fra tenke- og tappetårnene vil også være et slikt ”råstoff”.Utvalg og bearbeiding er en omfattende oppgave forKriminalomsorgsavdelingen, og hvilke forslag som blir med i den ende-lige meldingen, er opp til statsråden og regjeringen.

Men før så langt kommer, er det nå mulighet for alle til å uttale seg og

mene noe. Vi håper at det vil bli diskusjonstema både på personal-møter og i ”korridorene”. KOA og skriveteamet ser med glede fram tilsynspunkter og argumenter for og/eller imot det som hittil harkommet fram. Det er et godt prinsipp at jo bedre belyst en sak er, destostørre mulighet for et godt resultat.Vi ser fram til at folk i etaten vil være med å ”belyse” den i tiden somkommer.°

grensa høyere. Vel fremme i Narvik kl 2200.

Narvik - TrondheimSøndag 8. juli: Frokost kl 0730, avgang 0800sharp. NÅ skulle vi hjem. Vi blir enige omfærrest mulig stopp. Det var uansett over 90mil å kjøre. Vel fremme i Trondheim fengsel kl2200.

Norgeshistoriens lengste fangetransporti bil, tror viDette var kanskje en tur mange kunne tenktseg å ha vært med på. Vi har selvfølgelig settmye av Norge. Vi har vært i en del av landetsom vi ikke har vært i før. Kanskje vi har sett

deler av Norge vi muligens ikke ville sett iløpet av livet ellers! Men man må ikkeglemme at man faktisk har vært på jobb heletiden. De få timene vi hadde fri, så spiste vieller sov vi. Vi kjørte tross alt 410 mil på 5dager. Hvis du velger å kjøre nedover Europafra Trondheim, kommer du langt ned i Sør-Italia og hjem igjen på rundt 400 mil.Og for de som er glad i penger, så er transportdårlig betalt. Sjekk selv, tror dere blir utroligoverrasket over hvilke dårlige ordninger vi ikriminalomsorgen har på sånt.

Vi fem som kjørte disse 410 milene sammen,sitter i hvert fall igjen med et minne for livet.

Vi gjorde noe helt spesielt i våre egne øyne,noe litt ”sprøtt”!

Håper disse ordene fra oss bidrar til å gi allevåre arbeidskolleger en liten innsikt i hva detvar vi gjorde i disse fem dagene.

Med vennlig hilsenAndreas Westvik, ex-betjentPer Egil Riddervold, aspirantØystein Celius, aspirantSvein Olav Smalø, førstebetjent Per-Atle Iversen, førstebetjent, transportfører

°

Transportfører, førstebetjent Per-Atle Iversen i tele-fonisk kontakt med ett av de mange politidistrik-tene som skulle informeres om at vi var i deresdistrikt.



OPPLÆRINGSSENTER ILA

Innføringen av forvaringsordningen og

dagens krav til sikkerhet og kvalitet på

innholdet i soningen, har medført store

ombygginger på Ila.

Tekst og foto: Grethe Rødskog Fodstad, KSF

For et par år siden sto aktivitetsbygget med blant annetgymsal, scene og bibliotek klar. Nå er den lange ventetiden

på å flytte ut av trange og mørke skolelokaler over. Vedå øke elevkapasiteten til rundt 45 og bygge lokaler for

programvirksomheten i flukt med skoleavdelingen ogmed arbeidsdriften tett på, er situasjonen for innsatte ogansatte ved Ila og ved Rud videregående skole blitt slik alleønsker den skulle være. Her følger elevene individuellestudieopplegg i praktiske lokaler liknende en modernearbeidsplass. Man regner med at nærmere 3/4 av de inn-

satte på Ila vil være innom dette bygget i løpet aven dag.Det 67 år unge fengselet er klar til en ny ogvital periode med denne helt sentrale delenikledd friske og spenstige farger og med mye lysog luft. Og som de innsattes tillitsvalgte sa i sin

hilsningstale: Jeg føler glede ved å studere her.

Helhet og samarbeid- Opplæringssenter på Ila er åpnet

Fengselsleder Kn

ut Bjarkeid, Ila, dir

ektør Alf Raaum,

Kriminalomsorge

n region nordøst

,

justisminister Knu

t Storberget og d

irektør Øivind Ch

ristoffersen, Stats

bygg etter

nøkkelstafetten.

Lærer Tove As

ker i res-

taurant og m

atfag

hadde god g

runn til å

være stolt ov

er maten

som de tre ele

vene

hennes hadd

e laget til

åpningsserem

onien,

nydelige tapa

s, og

hvordan eleve

ne fulgte

opp gjestene

.

Dekorasjon, ja slik oppleves den,men det er en stumtjener eller

knagg.

Opplæringssenteret er bygget på fengselet som et atriumbygg.



Den nye ordningen der domfelte selv kan be om å starte soningenumiddelbart, begynner å bli kjent blant de som venter på å få sonetdommen.

Av assisterende regiondirektør Jan-Erik Sandlie, Køprosjektet

Kriminalomsorgens sentrale forvaltning formaliserte ved brev av 26.juni 2007 en ny ordning der det åpnes for at domfelte som venter påsoningsplass, kan ta direkte kontakt med kriminalomsorgen og avtaleet umiddelbart tidspunkt for avsoning av dom.Gjennom denne ordningen kan domfelte som blir idømt kortere feng-selsstraffer slippe å vente i lang tid i soningskø. For kriminalomsorgenkan ordningen medføre at ledig kapasitet i åpne fengselsanstalter blirutnyttet bedre.Fordi det gjerne er flest ledige plasser i fengsel med lavere sikkerhetsni-vå, retter ordningen seg som hovedregel mot dommer der sonings-tiden for ubetinget fengselsstraff er på 90 dager eller mindre, og derden domfelte er vurdert egnet for soning i fengsel med lavere sikker-hetsnivå. Det er imidlertid åpnet for at også dommer med noe lengersoningstid i enkelte tilfeller kan omfattes. Domfelte må i tillegg eventu-elt være villig til å reise til et fengsel som ligger langt fra hjemstedet.

Det er kriminalomsorgens regioner som kan inngå avtale med dom-felte om umiddelbart tidspunkt for soning.

For å gjøre ordningen kjent hos de domfelte er det utarbeidet en egeninnformasjonsbrosjyre som er sendt domstoler, politi og kriminalom-sorgens enheter. I tillegg er informasjonen tilgjengelig på www.kriminalomsorgen.no.

Det er bra å kunne konstatere at ordningen begynner å bli kjent blantde domfelte og at samtlige regioner har hatt flere henvendelser fradomfelte som har ønsket å starte soningen umiddelbart. På en møtemellom regionenes domskoordinatorer i midten av september ble detrapportert at mellom 40 og 50 domfelte foreløpig har tatt kontakt for åfå sone dommen umiddelbart. °

Umiddelbar soning

Dagens seremonimester, fungerende fengselsinspektør Mette

Kampenhaug og leder av skoleavdelingen, Ingunn Etrheim, Rud

videregående skole. De står foran opplæringskjøkkenet. Dette

arealet var tidligere en del av det store metallverkstedet.

Fungerende driftssjef Tine Takla med puten saksen lå på før justisministerKnut Storberget tok den for å klippe snoren foran opplæringssenteret.

Dramalærer Erle Skaar slapper av etter a

t hennes elever på glimrende

måte hadde underholdt med glimt fra d

ette skoleårets kommende

revy. Her i samtale med statsråden.



SOSIALE NETTVERK

Facebook og andre sosiale nettverk påFacebook og andre nettverk på Internett får stadig flere brukere, ogsåi offentlig sektor. Etter hvert er mange opptatt av de sikkerhetsmes-sige utfordringer som bruk av slike nettverk kan medføre. Hva menerman i kriminalomsorgen om dette?

Seniorrådgiver i Kriminalomsorgens sentrale forvaltning, Finn Grav, job-ber med sikkerhetsspørsmål. Han understreket at kriminalomsorgenhar flere sikkerhetsutfordringer, men mener det er grunnlag for å følgeutviklingen. - Jeg mener det er all grunn til å advare mot manglendesikkerhetsbevissthet ved bruk av Facebook. Dette er et synspunkt somdeles av både politiet og nasjonal Sikkerhetsmyndighet. Informasjonom personer, deres aktiviteter, interesser, forbindelser – som i tilleggbeskriver arbeidsoppgaver og forhold til arbeidsgiver – letter et even-tuelt kartleggingsarbeid for de som har interesse av å foreta dette. Dethar allerede forekommet at sensitiv informasjon er publisert iFacebook, men jeg kjenner ikke til at det har skjedd for kriminal-omsorgens område, sier Finn Grav.

Tjenestemannsorganisasjonen KY - Ansatte i kriminalomsorgen bør være opptatt av sin egen og andres

sikkerhet. Som bruker av ulike nettsamfunn selv har jeg sett at mangeer relativt ukritiske til hvilke opplysninger og bilder som legges ut pånettet. Opplysninger som kan brukes av andre for å ramme nettbruke-ren negativt sosialt, økonomisk eller i relasjon til eventuelle arbeidsfor-hold. KY har sin egen gruppe på Facebook, sier rådgiver Knut Ellstrøm iKY/STL. - Her kan kolleger møtes og diskutere fag og arbeidsforhold.Brukeren av slike grupper eller andre sosiale nettsamfunn må væreoppmerksom på at nettfokusering av privatliv også medfører risiko:Risiko for at klienter eller tidligere klienter kan bruke opplysninger tilpress eller trusselsituasjoner.Risiko for at opplysninger brukes til sosial isolasjon, mobbing, trakasse-ring og utfrysing.Risiko for at noen bruker opplysningene i vinnings hensikt.Risiko for at arbeidsgivere bruker opplysninger for å hindre personer iå bli ansatt, avansere, i lønnsutvikling eller i å bli tildelt interessantearbeidsoppgaver.

KY oppfordrer derfor nettbrukere til å være svært kritisk til hva somlegges ut på nett. Ved siden av Datatilsynets anbefalinger, bør man ikkelegge ut opplysninger og bilder som man ikke ellers ville kunne vise tilklienter, venner, arbeidsgivere eller en ukjent person på gata.Vis nettvett!

Tjenestemannsorganisasjonen NFFEn ukritisk bruk av Facebook hvor deltakerne identifiseres som ansatt ikriminalomsorgen og hvor for eksempel arbeidsstedet framkommer,representerer en sikkerhetsrisiko for den enkelte, mener forbundslederGeir Bjørkli, NFF. - Det er eksempler på at ansatte framstår avbildet iuniform og med navn. Dette er sannsynligvis ikke ulovlig i dag, men vibør drøfte om det bør lages regler for dette slik at ansattes personligesikkerhet ikke svekkes.Det er ingenting i veien for å delta i samtalefora i et lukket nettverkhvor man for eksempel diskuterer faglige spørsmålet, men man børhele tiden ha sikkerheten og personvernet for øye. Problemet er atomtrent enhver opplysning kan brukes av den som er interessert nok iå skaffe seg informasjon.Derfor mener jeg det er grunn til å advare mot at bruk av Facebookeller lignende nettverk og hvor tema er kriminalomsorgen somarbeidsplass. Og når kriminalomsorgen skal revidere sine yrkesetiskeretningslinjer vil det være naturlig å ta inn dette tema.Men uansett regler og retningslinjer; internett som kommunikasjons-kanal er vanskelig å regulere. Til sist er det den enkelte bruker som måvise personlig ansvar for seg og sine kolleger, sier Geir Bjørkli.

Hovedverneombud Mette Salicath og forbundsleder Geir Bjørkli, NFF

Arbeidsgruppen som ble nedsatt for å evaluereuniformsutvalget og se nærmere på uniforms-utvalgets fremtidige rolle - lage forslag tilmandat og sammensetning av utvalget, lever-te sin innstilling i vår.

Innstilling fra gruppen har vært på høring.Høringen viste bred enighet om gruppensforslag, men noen justeringer ble påpekt.Justert mandat og sammensetning har værtdrøftet med tjenestemannsorganisasjonene.

I tråd med brev fra KSF av 10. september opp-

nevner KSF, regionene, lokalt nivå, NFF, KYsnarest sine medlemmer i gruppen og KRUSsin observatør til gruppen. I tillegg er sentralthovedverneombud medlem.

Gruppens første møte er berammet til 22.oktober.Viktige saker som ferdigstilling av uniforms-reglementet, ivareta utvalgets utvidede om-råde som er å bidra til at det benyttes ensartetverne- og sikkerhetsutstyr, samt vurdering avinnkomne forslag, er noe av det uvalget skal tafatt på.

Uniformsutvalget, endelig oppnevnes det igjen Ny statistikk fra SSB: StrStatistikken over straffereaksjonerfor 2006 viser at flere kvinner enntidligere straffes. Det ble ilagt totalt347 000 straffereaksjoner i 2006, enøkning på 9,7 prosent fra året før.Antall straffereaksjoner for forbry-telser gikk ned med 0,6 prosent,mens straffereaksjoner for forse-elser økte sammenlignet med 2005.



SOSIALE NETTVERK

rk på nett – grunn til å være forsiktig?Hovedverneombudet- Det er en målsetting at alle ansatte ikriminalomsorgen skal være trygge, at ingenskal utsettes for uheldige belastninger somfølge av den jobben de har, sier sentralthovedverneombud i kriminalomsorgen, MetteSalicath. - Arbeidsgiver kan bidra mye iforhold til dette, men det står igjen en godporsjon til oss selv enten vi er på jobb ellerhar fri. Som ansatte i kriminalomsorgen må vitenke egensikkerhet også i forhold til devalgene vi gjør på ”privaten”.Som hovedverneombud har jeg ingenbestemt oppfatning av om vi som ansatte børkunne være en del av et eller flere nettbasertesosiale nettverk eller ikke, men jeg oppfatterat det kan ligge noen risikoelementer i mulig-heten for at andre kan bruke informasjon somvi legger ut om oss selv på slike nettsteder påmåter som ikke var tilsiktet når vi la det inn.

Selv om det er regler for personvern formange av nettstedene, betyr ikke dette at alter greit i forhold til etterlevelse av dette, forden som leser reglene, eksempelvis påFacebook, vil se at de forbeholder seg rettentil å endre personvernpolicy når de selvønsker. I tillegg må du huske at opplysning-ene du legger inn i prinsippet vil ligge der iuoverskuelig fremtid, både data om deg selv,din familie og venner – og relasjonenemellom dere. I tillegg blir alle dine kommenta-rer og synspunkter liggende tilgjengelig, ogsåetter at du selv har endret mening.Dette er informasjon som kan være interes-sante eksempelvis for kommersielle aktørerog kriminelle. Og det er her kimen til risiko fordeg og eller dine kolleger ligger – noen kanvelge å bruke det du og eller dine venner harlagt inn med ”skumle hensikter”.Jeg vil anbefale alle som ønsker å være en delav et nettsamfunn å gjøre veloverveide valgav sosiale nettverk, akkurat som når du velger

venner ellers. En god tommelfingerregel kanvære å lytte til de rådene som Datatilsynet gir:

1. Undersøk om nettsamfunnet har enpersonvernpolicy før du melder deg inn.Ta aktiv stilling til den!

2. Sett deg inn i avkrysningsvalg du har for åbeskytte dine opplysninger. Ta deg tid til åteste ut hvordan de ulike profilinnstilling-ene virker i praksis.

3. Gi ikke fra deg hele e-postadresseboka tilaktørene bak nettsamfunnet, og i alle fallikke passordet til din e-postkonto, slikFacebook faktisk oppfordrer til vedregistrering. I tillegg til at det er uklokt erdet trolig også i strid med de avtalevilkår-ene du har inngått med leverandøren avdin e-postkonto.

4. Benytt en e-postadresse du uten størrebryderi kan erstatte dersom du senereskulle oppleve å bli utsatt for spam, ellerandre uønskede henvendelser via e-post.

5. Du er selv ansvarlig for all informasjon dulegger ut på profilen din. Legg ikke utbilder eller personopplysninger om andreuten først å ha spurt dem om lov.

6. Vær forsiktig med å legge ut opplysningerom politisk oppfatning, tro og seksuelllegning. Dette er i norsk og europeiskpersonvernlovgivning regnet som sensi-tive personopplysninger. Det du ikke villesagt om deg selv eller andre i en størreforsamling av kjente og ukjente personer iden fysiske verden, bør du heller ikkepublisere på Internett. Opplysninger dugir i ”fortrolighet” til venner på din profil,kan lett bli klippet ut og benyttet i heltandre sammenhenger.

7. Sjekk om de som står bak nettsamfunnetkan bistå deg med å få fjernet krenkendebilder og personopplysninger. Bruk denmuligheten om du finner åpenbartkrenkende og sjikanerende innhold.

Dersom innholdet er så ekstremt at detmå fjernes raskt bør du kontakte politietpå hjemstedet ditt.

8. Sjikane, trusler og spredning av andrespersonopplysninger på Internett kanvære straffbart. Straffeloven, åndsverks-loven og personopplysningsloven, er trelover som regulerer disse forholdene.°

Knut Ellstrøm, KY/STL

- av Kristin Bilberg, Analyseenheten i Justisdepartementet

7,9 prosent av befolkningen over 15 år ble ilagt straffereaksjon i løpetav 2006. Andelen menn som ble straffet for forbrytelser gikk ned medtre prosent, mens syv prosent flere kvinner ble ilagt straffereaksjon.Kvinneandelen ble som en følge av dette på 15,5 prosent. I all hoved-sak ble den samlede økningen av kvinnenes straff forårsaket av reak-sjoner mot narkotikaforbrytelser og vinningsforbrytelser. Av personerbosatt i Norge som ble straffet for forbrytelser i 2006, bodde 16 pro-sent i Oslo. Vest-Agder og Oslo ligger på topp med hensyn til antallstraffede per 1000 innbyggere med 9,1. Landsgjennomsnittet er 6,9innbyggere per 1000 innbyggere.

Gjengangere13 prosent av de totalt 298 000 straffede fikk mer enn én reaksjon i2006. 7200 personer ble straffet tre eller flere ganger i løpet av sammeår. Menn og yngre personer er overrepresentert når det gjelder å fåflere reaksjoner.

Økning i antall straffereaksjoner for narkotikalovbruddNarkotikaforbrytelser var hovedlovbrudd i 13 200 straffereaksjoner i2006. Dette er en økning på seks prosent i forhold til 2005.Straffereaksjoner for økonomiske forbrytelser og andre vinningsforbry-telser sank med henholdsvis 11 og 4 prosent fra sist år. Reaksjoner motvoldsforbrytelser gikk ned med 6 prosent, mens antall straffereaksjonerfor seksualforbrytelser er lik som i 2005 (700 straffereaksjoner).

SB: Straffereaksjoner 2006



NEK

Gro Fjellbu Øi intervjuet av Grethe Rødskog Fodstad

Gro, du er ny i kriminalomsorgen, faktisk ny i staten også, og fra 1.mai i år prosjektleder for prosjektet Nytt etatssystem kriminalom-sorgen (Nek). Kan du si litt om deg selv og hvorfor du begynte hososs?Det var en triggende stillingsannonse som fanget min oppmerksom-het! Der sto det utlyst en jobb somprosjektleder i en del av samfun-net vårt som jeg så å si ikke visstenoe om, men som ”alle” tenker påsom så viktig. Å bidra til ettryggere samfunn. Det høres lett”flosklete” ut, men sånn var det nå.Annonsen beskrev en jobb i etprosjekt som dreide seg om åutvikle IT-systemer og arbeids-prosesser som skulle gjørekriminalomsorgens ansatte bedrerustet til å gjøre jobben sin, ogdermed få utnyttet sitt potensialbedre. Helhetsperspektivet påorganisasjon, prosess og teknolo-gi, syntes jeg er veldig motive-rende. Selv har jeg jobbet mangeår som både prosjektleder og prosjektmedarbeider på ulike nivåer og iulike deler av Telenor. Det har ofte vært for prosjekter som nettopp hardreid seg om å utvikle eller forbedre arbeidsprosesser og måter arbeidorganiseres og utføres på, og hvor IT-verktøy har vært en del av det.

Nek er ikke et lite prosjekt! Særlig er det vel det faktum at det vil koste engod sum penger, som vekker mye oppmerksomhet. Mange av oss sittermed minner og forestillinger om store IKT-prosjekter og andre prosjektersom har gått på enorme overskridelser.Hva tenker du om det?Jeg har mange tanker om det! Felles for alle disse prosjektene, varuansett at de var basert på et helt reelt behov. Et behov for noe nytt,for noe bedre, noe mer tidsriktigeller en bedre utnyttelse av ressur-sene. De var ganske enkelt opplevdsom nødvendige. Selv om esti-matene var høye, og totalsummenenda høyere. Derfor ble de enrealitet. Nytt etatssystem i kriminal-omsorgen er også nødvendig. Deter nødvendig for at kriminalom-sorgen skal leve opp til sine ambi-sjoner. Det som derimot er usikkerter hva slags løsning vi til syvendeog sist skal ha, hvordan vi får dettetil, og hva det vil koste, og hva vi viltjene på det. For å sikre oss at vi nåtar de rette beslutningene og hargod kontroll på både kostnads-bilde og nytteeffektene av dette, ervi nå inne i en omfattende kvali-tetssikringsprosess. Det at vi skulle bli gjenstand for dette, ble klart påsenvinteren, og har endret rammebetingelsene for prosjektgjennom-føringen en hel del.

Jeg har hørt om KS1 og KS2-prosessen. Kan du forklare hva det er?KS1 og KS2 er en kvalitetssikringsordning som Finansdepartementetinnførte i år 2000 for å sikre store, statlige investeringsprosjekter.Bakgrunnen var at man opplevde lav grad av måloppnåelse, kostnads-overskridelser og forsinkelser. Dette ga et behov for å forbedre styring-en av statlige investeringer. Prosjektet vårt er en del av programmetElektronisk samhandling i justissektoren, og hele det programmet erunderlagt KS1 og KS2-prosessen. KS1 dreier seg om å foreta det riktigestrategiske valget, velge riktig konsept, mens KS2 er et mer taktiskgrep, hvor man kvalitetssikrer selve prosjektet. Både KS1 og KS2 skalkvalitetssikres av eksterne selskaper, som utfører kvalitetssikringen ihenhold avtale som er inngått med Finansdepartementet. GjennomKS1 og KS2 er vi sikret at vi utarbeider et godt beslutningsunderlag.Dette skal bestå av beskrivelse avbehovet, konsekvensene av ulikeveivalg, kostnader og gevinster, oghvordan det skal finansieres. Detbeste for samfunnet, er poenget.Mest mulig riktig bruk av skatte-penger. Prosessen skal sikre atman beregner kostnader og gevin-ster også for borgerne. Det skalvære et samfunnsøkonomisk per-spektiv i KS1, mens i KS2 skal detvære et prosjektstyringsperspektiv.KITT har så langt beregnetkostnadene, Nek har sett på nytte-effektene, og nå skal nytteeffek-tene kvantifiseres til et beregnetgevinstpotensial. Deretter foretasdet beslutning!

Men betyr det at prosjektet kan bli stoppet? Selvfølgelig! Alle prosjekter kan stoppes! Men det håper og tror jeg davirkelig ikke! I all prosjektgjennomføring har man en rekke beslut-ningspunkter. I prosjektenes tidlige faser skyter man dem lett ned, deter faktisk viktig å gjøre det. I senere faser av prosjekter, blir det vanske-ligere og vanskeligere. Å jobbe i prosjekt, er derfor alltid høyst usikkert!Men, det er virkelig bare positivt at vi skal kjøre KS1 og KS2-prosess.Disse prosessene sørger ikke bare for vel gjennomtenkte og funderteinitiativer og løsninger å velge mellom, men også for en toppforank-ring for de initiativene man velger å gjennomføre. Faktisk en forank-ring gjennom beslutningstaking på stortings- og regjeringsnivå. Tenkså godt fundert prosjekter man da får for gjennomføring!

Det vi skal gjøre nå i KS1, med beregning av gevinster, er spennende,og også litt smertefullt. For hva koster en stykk straffegjennomføring?Hva koster det å administrere besøk til en innsatt? Sjekke kontoen?Kartlegge på nytt og på nytt? Hva koster samhandling slik den skjer idag? Hva koster beslutninger hvis de fattes på sviktende underlag?Hva koster i det hele tatt måten vi jobber på, og hva kan vi vinne på åautomatisere arbeidsprosesser som i dag er manuelle? Og hva vil detkoste oss å ikke bli med på den veien som er lagt gjennom eNorge2009?

For å få et godt nok bilde av dette, må vi se på dagens arbeidsproses-ser. En stor utfordring, ettersom disse godt kan variere en hel delmellom fengsler og friomsorgskontorer! Finnes det da en felles sann-het? Det blir vår utfordring; å finne en generisk prosess. Vi har alleredefått et glimt av utfordringene. I vinter ble det utført en kartlegging av

Nytt etatssystem! Alle vil ha det… men hva koster det, og hva vinner vi på det?

Gro Fjellbu Øi,prosjektleder, KSF

Arnfrid Arthur, KSF

Geir Anders Gløtvold, Oslo friom-sorgskontor,



NEK

?

opplevde utfordringer, gevinstmuligheter ogbehov for IT-støtte i straffegjennomføring ogadministrative prosesser, ledet av direktørBjørn Krogsrud, Region sør. I løpet av somme-ren, har seniorrådgiver Arnfrid Arthur fra KSF,hatt ute en forespørsel til regionene om tids-bruk på noen utvalgte tjenesteområder.Tallene har kommet inn de siste dagene, ogangir hvor det kan være hensiktsmessig å senærmere på potensielle gevinstmuligheter.For å beregne mulige gevinster kan man medfordel også se på andre virksomheter og hvil-ke effekter de har hatt av tilsvarende løftgjennom IKT og arbeidsprosesser. Også deten utfordring i en virksomhet som innad harslike ulikheter. For hva blir da gevinsten? Ikkedesto mindre er det nødvendig. Ikke bare forå beregne gevinster, men for endring. Endringkommer gjennom å kjenne seg selv, erkjennebehovet for endring og stå i det når detbutter. Det gjelder også for organisasjoner.

Det høres ut som det er gjort noen endringer iprosjektet siden sist?Ja det er det, og det har vi gjort fordi vi harlagt noen oppgaver bak oss, og står forannoen nye. Blant annet er kravspesifikasjons-arbeidet så å si ferdig. Jeg får vel legge til fer-dig for første runde, for løsningen er selvføl-

gelig beskrevet på et høynivå nå, og skalgjennom flere høringer, forankringer ogbeslutninger. Dette arbeidet går nå inn i etkontrollert endringsregime, ledet av AstriVerdal som er prosjektets hovedarkitekt ogleder for delprosjekt Arkitektur.Delprosjekt Anvendelse, som til nå har hattansvaret for funksjonelle krav, er nå slått sam-men med delprosjekt Virksomhetsutvikling,og heter nå Virksomhetsutvikling ogBrukermedvirkning. Dette ledes av BjørnKrogsrud med god støtte i sin assisterendedelprosjektleder Petter Dalen, fengselsbetjentved Indre Østfold fengsel Alle prosjektmed-arbeiderne i de to delprosjektene er derfor nåinne i dette nye delprosjektet, sammen meddelprosjektene ESAK og Kartlegging, som i enviss grad allerede fungerte som ett felles del-prosjekt. Hovedtyngden av arbeidet her frem-over vil dreie seg om å kartlegge arbeidspro-sesser som underlag for gevinstanalyser, menogså for involvering og senere for endring.I tillegg er det jo blitt ansatt en jurist, som vilha et særskilt ansvar for problemstillingerknyttet til behandling av personopplysninger.Styringsgruppen er også endret noe. Nå erdet kun to regionsdirektører der, Per SigurdVåge fra Region vest og Gudmund Idsø fraRegion sørvest, ellers ingen endringer. Vi har

derimot en oppgave nå med å informere ogforankre prosjektets saker gjennom etats-ledermøtene.

Ellers er det ingen store endringer. Men vitrenger en kommunikasjonsansvarlig! Så hvisdu vet om noen…

Og hva gjør dere akkurat nå i prosjektet?Det viktige vi står overfor nå utover høsten, erKS1. Med i dette bildet kommer arbeidspro-sesser, rettslige krav til løsningen, avklaringerrundt samhandling i justissektoren, bereg-ning av gevinster for kriminalomsorgen ogfor samfunnet. Samtidig jobber vi med åferdigstille konkurransegrunnlaget for å stå iposisjon til en utlysning når KS1 og KS2 medtilhørende beslutningsprosesser er ferdig.Konkurransegrunnlaget er i seg en omfat-tende sak, og handler om krav til konkurran-sen, krav til Tilpasningsavtale ogVedlikeholdsavtale, kravspesifikasjon kriterierfor tildeling av kontrakt, strategi for innføringog leveransestrategi.

Hvordan kan dere være så sikre på at dere vethva kriminalomsorgen vil ha?Du lurer på om vi har så et klart bilde av hvakriminalomsorgen virkelig behøver – og er vipå rett spor i forhold til kriminalomsorgensmål? Ja, det tror jeg faktisk. Et formidabeltstykke arbeid er utført siden i fjor høst med åbeskrive de behov og krav kriminalomsorgenvil stille til en leverandør, hva gjelder funksjo-nelle krav, arkitekturkrav, krav til samhandling,lovmessige krav og krav til hva slags veldike-hold og support vi en gang i fremtiden vil for-vente.Arbeidet med å beskrive brukernes behov ogkrav har vært ledet av Petter Dalen med godstøtte i Geir Anders Gløtvold, førstekonsulentved Oslo friomsorgskontor, Morten CornellJacobsen, fungerende assisterende fengsel-

Arne Støvland og Stein Olav Sletten, begge KITT

OPPDRAGSGIVERKSF

IKT-RÅD

ARKITEKTURFAGLIGKOORDINERINGS-

GRUPPE

ANSKAFFELSEArne Støvlanddelprosjektleder

KITT

VIRKSOMHETSUTVIKLING& BRUKERMEDVIRKNING

Bjørn Krogsruddelprosjektleder

Region sør

Petter DalenAss delprosjektleder

Indre Østfold fengsel

KOST-NYTTEArnfrid Arthur

KVALITETSSIKRINGNN

PROSJEKTKONTORHy Huynh

KSF

HOVEDARKITEKTAstri Verdal

teamlederKITT

JURISTKarin Kristiansen

KITT

KOMMUNIKASJONSANSVARLIGNN

PROSJEKT NEKGro Fjellbu Øi

prosjektleder

STYRINGSGRUPPE NEKKristin Bølgen Bronebakk

leder

Gudmund Idsø (sv)Per Sigurd Våge (v)Bjørn Holstad (KITT)Odd Storm-Paulsen (PAA)

Rita Bråten (NFF)Harald Føsker (KRUS)Knut A. Svenkerud (KY)

➥



NEK

sleder ved Bjørgvin fengsel, som har jobbet mye med kartlegging, ogIKT rådgiver Signe Bruleite, Region sørvest, som ledet ESAK.Krav til arkitektur og til samhandling har vært ledet av Astri Verdal,systemarkitekt i KITT. Vårt nyeste prosjektmedlem Karin Kristiansen,som begynte som jurist i KITT i juni, har startet arbeidet med ivareta-kelse av rettslige krav i løsningen.Arbeidet med å beskrive og definere behov og krav, er basert på Neksforprosjekt, et veldig visjonært arbeid, ledet av Arne Støvland, senior-rådgiver i KITT, nå leder for delprosjekt Anskaffelse. Forprosjektet harvært forankret hos ansatte i fengsler og friomsorgskontorer. Disse frem-tidsrettede løsningsbeskrivelsene er det jobbet videre på, arbeidet har iettertid tatt opp i seg enda noen behov som vil gjøre hverdagen tilvåre ansatte ytterligere forenklet. For eksempel felles virksomhets-kalender hvor alle slags tilbud til domfelte på tvers av kontorgrenseneenkelt kan vises og bookes.I løpet av høsten og vinteren står vi klare til å presentere dette ibredere skala, for ledere og medarbeidere i kriminalomsorgen. Da fårman muligheten til å komme med sine synspunkter og innspill. Jeg trormest vi får applaus, helt ærlig, for får til vi dette, kommer vi langt.

Dette vil vi vel ha så fort som mulig! Når får vi dette systemet?Tidsaspektet er det en del usikkerhetsmomenter til. Vi jobber nå etteren plan hvor vi leverer KS1 arbeidet ved årsskiftet, og KS2 til våren.Dette arbeidet skal også kvalitetssikres av eksterne, og det skalgjennom beslutningsprosesser internt. Inntil KS1og KS2 er ferdigstilt, vildet være vanskelig å ha kontroll på hele tidsplanen.

Men det virker som om man både vil ha og ikke vil ha dette systemet?Jeg tror i grunnen ikke det er reelt at det finnes noen som overhodetikke kunne tenke seg bedre systemstøtte og bedre arbeidsprosesserfor å gjøre jobben sin! Derimot tror jeg det du sikter til dreier seg om atdet er så mange behov man ønsker løst i kriminalomsorgen, og at detfinnes en uro i forhold til hvordan en slik investering kan finansieres.Jeg er ikke så urolig for det. Vår fremste oppgave i kriminalomsorgen erå bidra til et tryggere samfunn. Det gjør man blant annet gjennomsystemer og prosesser som setter våre medarbeidere i stand til å gjørejobben sin best mulig. Ja det koster litt, men vi er ikke her for vår egendel, men for borgerne. Og jeg er trygg på at det finnes gode måter åhåndtere dette på. °

Karin Kristiansen og Astri Verdal, begge fra KITT

Av prosjektleder Tage Borøchstein, Domstoladministrasjonen

For fengslenes del er det særlig i fengslingsforlengelser og vitne-avhør av innsatte at utstyret brukes. Arve Pedersen ved Bodøfengsel forteller om gode erfaringer så langt.- Tilbakemeldingene fra de innsatte er veldig gode. De har ikkesavnet fysisk fremmøte. Eksempelvis deltok en siktet i to fengs-lingsforlengelser mot Trondheim tingrett per video. Sammeperson foreslo også å møte på denne måten i en senere hovedfor-handling hvor hun var tiltalt. Nå åpnet riktignok ikke regelverketfor bruk i sistnevnte tilfelle, men det viser uansett at deltakerenvar fornøyd med møteformen. Selv om både aktor, dommer ogforsvarer satt i Trondheim, syntes siktede at rettsmøtet forløp utenproblemer, sier Pedersen.

Ikke bare rettsmøterFlere av fengslene sett at utstyret kan brukes med hell på en rekkeområder.- Blant annet har innsatte med rusproblemer hatt samtaler omrehabilitering med Larinor-kontorer nordpå. Mange av våre ansat-te har dessuten brukt utstyret i faglige konferanser og møter blantannet med Statsbygg, sier Pedersen. Også Roald Bolsø vedTrondheim fengsel har lignende eksempler.- Foruten å bruke videokonferanser i rettsmøter har vi blant annethatt videokonferanser mellom innsatte og NAV, sier han.

Må brukes merImidlertid er alle fengslene i pilotprosjektet enige om at utstyretbrukes mindre enn forventet i rettsmøter. En klar årsak er at brukav videokonferanser i fengslingsforlengelser er samtykkebasert.Tallene så langt i pilotprosjektet viser at forsvarer og siktede mot-setter seg bruk i 3 av 4 tilfeller, noe man særlig har merket i Oslofengsel. Politidistriktet i samme by har foreslått bruk i sværtmange tilfeller, men det hjelper lite så lenge det nødvendige sam-tykket til bruken uteblir. Som prosjektleder skalDomstoladministrasjonen høsten 2007 gjennom en brukerunder-søkelse for å få vite mer om holdninger og erfaringer både blant

Siden 2006 har det vært åpnet for å bruke

videokonferanse som alternativ til fysisk

fremmøte ved seks domstoler i Norge.

Fengslene Ringerike, Oslo, Trondheim og

Bodø er med i prøveprosjektet.

Videokonferanserommet i Bodø fengsel.

➥



VIDEOKONFERANSE

Videokonferanser i fengsler:Stadig flere bruksområderde som godtar og de som avslår bruk avvideokonferanse.

Aktuelt for de fleste- Det er viktig at de ansatte i pilotfengsleneser på hvordan et slikt moderne kommunika-sjonsverktøy i størst mulig grad kan tas i bruk.Kun gjennom erfaring kan vi finne ut påhvilke områder møteformen kan gi fordeler.Det sier rådgiver i Kriminalomsorgen regionøst, Kristin Bugge Lyså. Hun koordinerer krimi-nalomsorgens innsats i prosjektet. Hennesmening er dessuten at også de innsatte iandre fengsler bør notere seg hvor utstyretfinnes.- Med tanke på overflytting kan dette være etmoment i vurderingen. Eksemplene viser atutstyret kan brukes i en lang rekke tilfellermed tanke på livet etter soning, i tillegg ervideomøter med familie en mulighet. Bareman undersøker, så finnes det som regel etutstyr til låns eller leie hvor som helst i landet.Videokonferanseutstyr blir stadig merutbredt, sier rådgiveren.

Innsatte i fengslene kan møte i retten pervideokonferanse først og fremst i varetekts-forlengelser og som vitner. For siktede ellervitner som soner i fengsler kan videokonfe-ranse er alternativ for å unngå mye ventingog reisetid knyttet til et fysisk fremmøte iretten. På samme måte kan også den person-lige belastningen ved tilstedeværelse i retts-salen, for eksempel på grunn av medieinteres-se, unngås ved å benytte videokonferanse.Møteformen fjerner også sikkerhetsrisikoen

ved transport til og tilstedeværelse i retts-salen. Advokaten i saken kan gi råd om video-konferanse er et aktuelt alternativ. Dessutenmå også dommeren finne det ubetenkelig.

Domstolene kan bruke prøveordningen påfølgende områder• ved saksforberedende rettsmøter i sivile

saker• ved hovedforhandlinger i sivile saker • ved rettsmøter om inngåelse av rettsfor-

lik ved rettsmegling

• ved rettsmøter om varetektsfengslingetter straffeprosessloven

• ved rettsmøter for behandling av tilstå-elsessaker etter straffeprosessloven §248.

• ved avhør av vitner, sakkyndige og brukav tolker i sivile saker og straffesaker °

FFP har siden 1992 vært lokalisert i Oslo, ogopprettet i 2006 en lokalavdeling i Rogaland.Mange pårørende har etterspurt flere lokaletilbud.

FFP Vestfold holder til i Tønsberg og harlokaler hos Vestfold Røde Kors.Avdelingen tilbyr rådgivning og vil etterhvert også tilby kafétilbud og temakvelder.Det legges vekt på barn og unge som erberørt av fengsling.

FFP Vestfold samarbeider med følgendefengsler: Bastøy, Hof, Horten, Sem, Berg,Larvik, Sandefjord og Skien. FFP i Osloivaretar rollen som et landsdekkende rådgiv-ningstilbud.

FFP Vestfold:Telefon: 33 36 91 09Telefontid: Mandag kl. 10.00 – 14.00 og

onsdag fra 14.00 – 18.00Adresse: Tollbodgaten 14, 3111 Tønsberg E-post: [email protected]

Foreningen for fangers pårørende med ny lokalavdeling i Vestfold

Ringerike fengsel fikk videokonferanseutstyr i februar 2007, og i den forbindelse ble Oslo fengsel invitert for åfortelle om sine erfaringer og rutiner. Fra venstre Marit Rossehaug og Jens Petter Gassmann, Ringerike feng-sel og Harry Berntsen, Oslo fengsel.

Nytt om navnKRIMINALOMSORGSAVDELINGEN

Juridisk seksjonHans Krogh Harestad, rådgiver

KRIMINALOMSORGEN REGION SØRVEST

Stavanger fengselTed A. Bakke, verksbetjentAnders S. Løvik, verksbetjent



HOF FENGSEL

Endelig er det slutt på å stå ute å snekre paller på Hof fengsel. Feng-selet har nå en flott verkstedhall på 800 m2. Her kan inntil 50personer snekre paller innendørs.

Tekst og foto: Grethe Rødskog Fodstad, KSF

Hof fengsel er en tidligere sivilforsvarsleir som ble fengsel i 1973. Iåttiårene førte man opp to verkstedbygg, men hovedbeskjeftigelsen,pallesnekringen skjedde ute, hele året. Den nye verkstedhallen er fintsamstemt med de øvrige bygg. Hof fengsel fremstår som en praktiskog funksjonell helhet og pallene troner ikke lenger midt på fengsels-plassen, men er diskret plassert nede i hjørnet ved siden av verksted-hallen.– Vi skal gjøre om den store asfaltplassen, få gress og aktivitetsanlegg,det ser vi frem til, sa en strålende fornøyd fengselsleder KjerstiSoelberg. Det var mange fremmøtte og veldig god stemning denneklare og varme septemberdagen. Helhetsinntrykket etter besøket er etfengsel i god utvikling som legger vekt på å ivareta ansatte, sikker-heten og innholdet i soningen.Fungerende avdelingsdirektør i JD/KSF, Torgeir Heimli, minnet i sin taleom at Hof ble etablert som en prøveordning som ledd i arbeidet medå få ned køen av promillesonere, i likhet med Verdal og Sandeid.Leder av byggekomiteen, direktør i Kriminalomsorgen region sør, BjørnKrogsrud (pt i NEK-prosjektet) minnet om at verkstedhall ved Hof harvært ønsket i 15 år. - Da midlene kom i 2006 skjedde ting raskt, inklu-dert en utvidelse av tomta for å få plass nok til nybygget og etablereen funksjonell utomhusløsning. Opprinnelig var denne hallen planlagtsom en plasthall. Kanskje stor, stygg og skjemmende? Så ender vi oppmed dette praktbygget. Til samme pris, sa han og rettet en stor takk tilleverandør og entreprenør. Han var veldig fornøyd med å ha brukt etlokalt firma som hadde fulgt veldig godt opp i prosessen.

Ved opprettelsen hadde Hof 60 innsatte og 15 ansatte. Nå er det plasstil 105 innsatte i fengselet. Det er 40,1 stillingshjemler, dvs. en noe

lavere bemanningsgrad enn tilsvarende fengsler opprettet senere forsamme målgruppe. Den flotte septemberdagen er det bare 86 innsattepå Hof fengsel. – Vi overbooker, men dessverre får mange sonings-utsettelse av politiet, får jeg høre. - Vi har daglig fem innsettelser ogfem løslatelser. De innsatte er her ca 30 dager, men de er en mersammensatt gruppe enn tidligere.Fengselslederen forteller at Hoff forrige høst innførte ny organisasjons-struktur i henhold til Heimli-utvalget: én seksjon for straffegjennom-føring og en seksjon for administrative tjenester.Fengselet prioriterer i stadig høyere grad både på sikkerhet og inn-

Hof fengsel – nå med verkstedhallVerkstedhallen.

En prat før åpningen: NFFs regionleder, Roar Stensnes, Bastøy fengsel, direktør BjørnKrogsrud, region og NEK og fungerende avdelingsdirektør i JD/KSF, Torgeir Heimli.



HOF FENGSEL

Verksmester Svein Vestskogen orienterer om hallen.

Lærer Arne Kjeldsen, Horten videregående skole, har for anledningen fåttassisterende direktør i regionen, Per Nielssen, som elev.

hold. Gjennom flere år har fengselet kjørt kurs over to dager om trafikkog rus for de innsatte. I år er det planlagt å gjennomføre kurset 15ganger. I høst ble Hof fengsel en del av utvidelse av ordningen medfengselsundervisning til alle fengsler og er veldig glad for dette.Horten videregående skole står for undervisning for 6 elever to gangeri uken. Dataopplæring fordelt på moduler frem mot datakortet erettertraktet. – Man må kunne data for å klare seg, mener de innsatte.Fengselet arbeider også for å komme inn under bibliotekordningen forfengsler, i dag er har fengselet egen boksamling. Med skoletilbud er

det ønskelig med et profesjonelt bibliotektilbud.

Hof fengsel ble opprettet som et midlertidige kø-tiltak. Nå er det forlengst blitt permanent. Verkstedhallen gir et viktig løft i modernise-ringen av fengselet. En fornøyd fengselsleder Kjersti Soelberg oppsum-merer denne fine dagen i Hof fengsel med å fremheve at kriminalom-sorgen i større grad bør markedsføre og stå frem med ”det glade bud-skap” – ikke bare fremelske det negative ved å rette oppmerksom-heten på det som går galt. °

Gode ord og gaveoverrekkelser hører med på en festdag, her beundres bildet fra Region sør.

Med på praten var også fengselsleder Kjersti Soelberg og tidligere stats-sekretær i JD, nå blant annet fylkespolitiker i Vestfold, Anne Rygh Pedersen.



BOKOMTALE

Anmeldt av forsker Yngve Hammerlin, KRUS

Til mine studier av menneskesyn og selv-mordsproblematikk, fikk jeg tilsendt en sværtbetydningsfull og livkvalitativt sett utfor-drende bok fra Dansk Psykologisk forlag: N.Prætorius’ Stress – det moderne traume. Ettertidligere å ha lest flere artikler av og intervju-er med Prætorius, har jeg ventet på denneboka. Boka er en logisk oppfølging av tidlig-ere arbeid, og den er bevisstgjørende og opp-siktsvekkende. Ikke minst er den faglig ogetisk sett svært viktig, og den er aktuell forbåde fagforeningsfolk, arbeidstakere, ledereog politikere (men også som foreldre for barni skole). Den berører altså flere fagfelt.Prætorius utfordrer arbeids- og samfunnslivet– og hun gjør det på et sterkt faglig og etiskgrunnlag. Som psykolog og kliniker, og medspesialitet innenfor stress- og traumebehand-ling og denne typer av arbeidsskader, er hunsærdeles kompetent – både teoretisk sett oggjennom sin kliniske erfaring.Hun skriver at hun i det daglige arbeidetkonfronteres med at et stigende antall ”heltalmindelige, sunde og velfungerendemennesker fra alle samfundslag og alders-grupper, er brudt sammen, sygeliggjortefysisk og psykisk af fremmedgørelse ogstress” (s. 203). Dette åpner også for at hunkan bidra til en rehabiliteringsprosess ”hvorpersonen i takt med, at de pinagtige belast-ningssymptomer gradvist klinger af, opleveren følelse af at komme hjem til sig selv og atkunne huske sig selv.” (s. 203) Det viktigsteredskap i helingsprosessen er å huske segselv som menneske, skriver hun. Men ikke allekommer tilbake til arbeidslivet; flere er såødelagte at de ikke orker det. Således retterhun kritikken både mot lidelsesproduksjonenog fremmedgjøringen som skjer på arbeids-plassen.

Prætorius analyserer grunnbetingelsene oggrunnideologien for produksjonsformene ogopererer på flere nivåer i sin analyse – bådesamfunnsnivå, organisasjonsnivå, institusjons-, gruppe og individnivå. Hun presenterer siderved den generelle sosiale og samfunns-messige utviklingen i et globalt og etnasjonalt perspektiv og finner fram til klareurovekkende tendenser og arbeidsforholdsom skaper lidelse og fremmedgjøring forden enkelte. Dermed knyttes ulike nivåersammen – det globale, det samfunnsmessige,det institusjonelle, gruppemessige og indivi-duelle.

Det er arbeidsrelatert traumatisering som erPrætorius tema; det er overbelastning somproduseres i en arbeidsvirksomhet med målsom stadig preges av effektivisering, knall-harde målsettinger, evalueringspress osv. I entid da psykologer kan sies å være delt i togrupper, nemlig de som er konsulenter for åskape et best mulig effektivt lederskap ogsmidig organisering, og de som behandlerdem som slites ut i virksomheten, erPrætorius studie fagetisk utfordrende. For enrekke konsulenter og psykologer børPrætorius’ bok åpne for grundige refleksjonerav mange psykologers åpenbare etiskedilemma.Særlig kritisk er hun til den modernemanagementideologien. Hun skriver at ”dennye ledelsesstil og moderne managementsynes at have sat målbarheden og kvantifi-ceringen af mennesker og deres kapacitet isystem. Hermed er der åbnet mulighed for, atmennesker og deres ressourcer gøres mål-bare på linje med de produkter, de skaber.Mennesker vurderes ikke blot du fra derespræstationer, de er, hva de præsterer.” (s. 137)Fremmedgjøringen er satt i system og medmetodisk og teoretisk legitimitet ikke minstgjennom den nye ledelsesideologien og denye produksjonskravene. S. Kile snakket i sintid om helsefarlige ledere – Prætorius tar oppen helsefarlig praksis og en helsefarliglidelsesideologi knyttet til nye ledelsesformerog ledertyper innenfor markedsliberalistiskegrunnprinsipper. Ett kapittel i boka kaller hunManagement som mobning med blikketrettet mot destruktiv ledelse og system-mobning, og hun stiller opp tjuekarakteristiske former for mobbeteknikker.Her avdekkes lidelsesproduksjonen.

Protærius bestemmer den arbeidsrelatertedestruktive ledelsen og systemmobbingensom systembåret dysfunksjonalitet. Den for-gifter arbeidsmiljøet og den enkelte medar-beider. Hun betoner at det i de siste år skjeddet markant skifte i medarbeideres og lederesholdninger til arbeidsvirksomheten. Formange betyr det at de har mistet gleden veddet. Resignasjonen og mangelen på gledeved arbeidet brer seg til andre områder avtilværelsen. Hun eksemplifiserer lidelsen ogproblemene ved konkrete anonymiserte for-tellinger om klienter fra hennes terapeutiskevirke. På individnivå trekkes både de sosiolo-giske, psykologiske og de kroppslige faktoreninn for hvordan man skal forstå den lidelsensom hver enkelt sliter med. Den enkeltearbeidstaker er under sterkt press.

Samfunnets og bedriftens definertekompetansebehov må følges opp. Den enkel-te krystes både direkte og indirekte, menfølger også disiplinert opp kravstrukturensideologiske grunnlag. Det er en reell ytre-styring av enkeltmenneskets personligemotivasjon, samtidig som det understrekes atden enkelte har ansvar og frihet til å formeegen utvikling og læring, men det må gjøresrelatert til og innenfor de bestemte kompe-tansekravene som stilles.Et overvåknings- og kontrollsystem er omsatti praksis. En endimensjonal fokusering påvisse aspekter av vår kapasitet og muligheterfor livsutfoldelse. Konkurransen på alle nivåerlegitimeres og blir en gitt forutsetning. Detstilles ikke spørsmål om den – den er etaksiom. Man må ”følge med i konkurransen”;basis er visse definerte suksesskriterier.Markedsideologien er udiskutabel.Premissene skal godtas som gitt sannhet.Markedsideologien er blitt en fetisj, detsamme er styringsprinsippene blitt.For Prætorius er det snakk om konkretekrenkelser satt i system. Mange ledere er ikkebevisst lidelsespåføringen; de trekkes inn ogdisiplineres i væremåten ut fra kravstrukturersom er etablerte. Det er ikke minst dette somuttrykkes i det ”gamle”sosiologiske fremmed-gjøringsbegrepet som Prætorius igjen harfunnet fram til.

Hvilke arbeidsrelatert traumatisering er detsnakk om? Prætorius presenterer en ny diag-nosekategori, arbeidsrelatert traumatisering,som deles inn i tre hovedgrupper:Arbeidsrelatert stress; arbeidsrelatert trauma-tisk stress-syndrom; arbeidsrelatert ytrestyrtdehumanisering. Sentrale begreper er forutentraumatisk stress, samfunnsdiagnostikk somdehumanisering og fremmedgjøring. I fokuser både stress-traumaets fysiologiske, psyko-logiske og sosiologiske forklaringsformer,men de henger sammen.Gjennom en konsistent logikk vises det tilulike lidelsesformer og fire grader av stress-belastninger.Den første er overlessing av arbeid. Denandre er stressbelastning som en del av frem-medgjøring. Den tredje stressbelastningenhar sammenheng med at arbeidskrav retterseg mer og mer inn mot den ansattes iden-titet. En fjerde er knyttet til resignasjonen.

Prætorius opererer med arbeidsrelatert ytre-styrt dehumanisering som hun deler inn i trereaksjonsformer:1. At man fortrenger/benekter personlige

STRESS – det moderne traume



verdier og faglig kunnskap i arbeidssitua-sjonen

2. At man overtar arbeidets prioriteringer.Kravene til arbeidsinnsats og mål for suk-sess betyr at man nedprioriterer og til ogmed fravelger deltakelse i familie og pri-vatliv.

3. At man forholder seg passiv til mobbing,destruktiv ledelse og –systemmobbing.

I de siste kapitlene tar Prætorius opp behand-lings- og rehabiliteringstiltak. Hun har utvikleten ny metodikk som også involverer et nett-verk av adekvate omsorgspersoner og hjel-pere. Jeg skal imidlertid ikke komme inn pådisse her.

Boka er et must. Den må leses og diskuteres – ikke minst av ledere og andre aktører i orga-nisasjonene og på arbeidsplassene. Den erviktig fordi den avdekker lidelsen som produ-serer daglig i arbeidsvirksom–heten – envirksomhet som avspeiler produksjonsformerog ledelsesideologier som på en ukritisk måtehar funnet feste så vel i det private som detoffentlige.

Noen innvendinger og spørsmål har jeg. Ogsåfaglige. Det vil sikkert også andre ha. MenPrætorius arbeid er svært tankevekkende ogutfordrende. Dette i seg selv åpner for nød-vendige diskurser om menneskesyn, praksis,ledelsesideologi og markedsøkonomiskeprinsipper. Bokas tittel skulle jeg ønske haddevært en annen: Den er for nøytral og for likmange andre fagarbeider om stress. I vissesekvenser er det noen gjentakelser, men de erikke skurrende.Til sist: Det er sterke advarsler og konsta-teringer som Prætorius markerer med dettearbeidet. Advarselen kan blant annet uttryk-kes ved et sitat relatert til stresspasientenesom hun behandler: ”På forbløffende kort tider psykofysiske tilstande, der hidtil har væretforbeholdt ofre for overgreb, krig, tortur ellernaturkatastrofer, ved at udvikle sig til enfolkesygdom.” (s. 44)

Stress - det moderne traumeAv Nadja U. PrætoriusUtgitt av Dansk Psykologisk Forlag,København, 2007 °

Årets Ethos-konferanse vil se nærmere på etiske utfordringer i straffegjennomføringen i lys avarbeidet med denne stortingsmeldingen: Hvor mye bør overlates til den enkelte tilsattesmoralske dømmekraft og skjønn? Hvilke etiske grenser skal man sette i straffegjennomføring-en? Hva er konsekvensene av informasjonsdeling og en eventuell kompetanseoverføringmellom leddene i straffesakskjeden, og hvordan bør individuelle og kollektive hensyn avveiesi straff og straffegjennomføring?

Det legges opp til en bred diskusjon der flere fagretninger og ulike deler av samfunnslivet errepresentert. Blant bidragsyterne finner vi: justisminister Knut Storberget, professor Paul Leer-Salvesen, professor Stale Eskeland, fil.dr. Lars Gunnar Lingås, regjeringsadvokat Sven OleFagernæs, politidirektør Ingelin Killengren, regiondirektør Ellinor Houm, sorenskriver BjørnSolbakken, assisterende fengselsleder Tanja R. Ødegård, professor Jan Hovden og ekspedi-sjonssjef Kristin Bølgen Bronebakk.

Målgruppen for konferansen er aktørene i samfunnsdebatten og i justissektoren, og andresom er opptatt av rammer og vilkår for god samfunnsutvikling.

Sommeren 2008 legger

regjeringen frem en ny stor-

tingsmelding om kriminal-

omsorgen. Et overordnet mål

er å forsterke innsatsen for å

finne alternativer til fengsel

og å bli mer effektive i for-

hold til rehabilitering.

Straff som virker?Konferanse om etikk og straff

– Fredag 23. november 2007 –

Dato: Fredag 23. november 2007 Sted: Regjeringskvartalet,

plenumssalen, EinarGerhardsens plass 1 (R4),Oslo

Mer informasjon og påmelding:www.ethoskonferansen.no

Hassel fengsel med de sprekeste innsatte?9 mann, 7 innsatte og 2 ansatte, sykletsamlet over mål i Den Store Styrkeprøven- sykkelrittet Trondheim – Oslo etter å hasittet ca. 25 timer på sykkelsetet. Det var1200 som brøt av de ca. 3400 startende.

VILLMANNEN – en triatlon for hardhauser!I år som i fjor stilte fengselet mannsterkt,11 innsatte deltok i det som startet med12 km. langrenn i klassisk stil, før 3 mil påoffroadsykkel og endelig 1 mil løping. Allefra Hassel fullførte med stil.

I sykkelrittet Vestfold rundt på 17 mil deltok12 fra Hassel.10 mann fra Hassel deltok i Telemarks-kanalrittet i juni. 9 fullførte de ti milene.4 mann deltok kvelden før i Eidsborg-sprinten, et hardt bakkeritt på 10 km.Alle fra Hassel fullførte.

Idrett for ansatte i regi av FIFNordisk mesterskap i fotballDet norske damelaget vant gull, i finalenslo de Danmark 3-2.Herrelaget fikk sølv.

Bowling NMUllersmo fengsel slo Ringerike i bowling-finalen, Åna ble nr tre og Ila nr 4.



HUMANØKOLOGISK FENGSEL

Bastøy fengsel på den vakre Bastøya i Oslo-fjorden har hatt ledere som med stort enga-sjement har arbeidet for å gjøre stedet til etunikt fengsel. Først Erik Såheim og nåØyvind Alnæs har brutt med den tristeklangen rundt Bastøy fra den gang det varspesialskole for vanskelige gutter, og gjortdet til et spesielt fengsel.

Fra 1901 til 1970 hadde Bastøy guttehjemplass til rundt hundre i alderen 8 til 18 år. Såvar stedet alkoholikerhjem i noen år førdaværende justisminister Mona Røkke, nåfylkesmann i Vestfold, fant at det kunne værevelegnet som avlastningssted for Oslo krets-fengsel. Den første innsatte kom til Bastøy 13.juni 1984, overført fra Ilseng arbeidsleir. I dager Bastøy et eget fengsel i kategorien laveresikkerhet - et såkalt åpent fengsel. Det harplass til 115 innsatte.

Pressefolk fra mange land har laget reporta-

sjer herfra, og stor blest ble det rundt åpning-en 24. august av fengselet som et human-økologisk fengsel. Bastøy fengsel har ogsåtidligere vist at her er man dyktige på å lagemarkeringer som samler mange og promi-nente gjester. For noen år siden var kronprins-paret her. Denne dagen var justisministerKnut Storberget og fylkesmann Mona Røkke ispissen for gjestene fra kirken, politiet ogmange lokale samarbeidende instanser,foruten noen utenlandske gjester.

HumanøkologiBåde ansatte og innsatte på Bastøy er skolerti humanøkologi. Fengselet har redusert CO2utslippet, redusert strømforbruket, har lagtom til økologisk jordbruk, produserer økolo-gisk mat, avfall sorteres og blir gjenbrukt, ogbruken av fossile energikilder er redusert.Oljefyrer er for eksempel byttet ut medvedkjeler og solcelleenergi brukes til oppvar-ming av beboelseshus. Innholdsmessig satserfengselet på utdanning, arbeidstrening og

ansvarsutvikling.- Mennesket er komplekst og foranderlig, det

er det humanøkologi handler om, forklarerØyvind Alnæs: - Mennesket påvirkes av ogpåvirker omgivelsene sine. Ved å bo i et miljøsom gir individet ansvar, utfordringer og kravog som samtidig er preget av gode rolle-modeller og tydelige verdier, kan innsatte blimotiverte til endre atferd. Tenkningen er godtegnet til å lære dem å ta ansvar for handling-ene sine, livene sine og framtiden sin.

Justisminister Knut Storberget er fornøydmed Bastøy:- Internasjonalt er Bastøy fengsel i ferd med åbli et begrep, et symbol for at det er mulig åtenke annerledes. Norge behøver kriminal-politiske alternativer. Vi trenger alternativer tilfengsel, og vi behøver alternative fengsels-modeller, sa han blant annet.°

Bastøy fengsel - verdens første humanøkologiske fengsel



KRIMINOLOGINYTT

- av rådgiver Stig Nesvik, Analyseenheten iJustisdepartementet

Økning i fangepopulasjonen – politiskeendringer i et demokratiAlfred Blumstein har i en årrekke sett på utvik-lingen av fangetallene i USA og hvilke faktorersom er med på å styre disse. Frem til 1973 varfangetallet i USA 110 pr. 100 000 i de føderalefengslene. I dag sitter det 500 personer pr. 100000 innbyggere i fengsel i USA. Dersom manogså tar med de lokale fengslene, er tallet 750pr. 100 000. I Norge sitter det omtrent 70 perso-ner pr. 100 000 i fengsel. Blumstein mener myeav forklaringen på den eksplosive utviklingen ifangebefolkningen har sammenheng med enstreng kriminalpolitikk. Hans forklaringsmodelldreier i retning av å vise at kriminalitet i USAikke blir møtt med reaksjoner som er nødven-dige eller adekvate for å få ned kriminalitets-ratene. Reaksjonene er først og fremst politiskfundert og brukes i politiske diskurser somredskap for å skaffe velgere.

Blumstein trekker ”narkotikakrigen” frem somett eksempel på hvorfor fangetallene har øktdramatisk. Narkotika ses entydig som et krimi-nalitetsproblem, og ikke som i de nordiskelandene, også som et helseproblem. Hanadvarte mot en politisk styrt kriminalomsorgsom ensrettet arbeider med tanke på å vinnepolitiske stemmer, og av den grunn ikke klarerå fange opp de reelle problemene som påvir-ker kriminalitetsutviklingen. Han oppfordret tilvariasjon og mer individuell tilrettelegging avstraffen. En ensidig politisk justis vil ikke klare åfange opp uintenderte sosiale konsekvenser avhandlinger, mente han.

What worksÅrets kriminologiske symposium var preget aven kriminologi som synes å gå i retning av åpeke på årsakssammenhenger og effekt-målinger, gjerne i form av såkalte metaanalyser(metaanalyser er undersøkelser der mansamler resultatene fra mange enkeltforsøk).Denne retningen står i sterk kontrast til den

normative og mer kvalitative tilnærmingen,som særlig norsk kriminologi er kjent for.

Peter Neyroud presenterte på bakgrunn av sinartikkel "What works, effektiveness, legitimacyand challenges of new technology", nye meto-der i arbeidet med å identifisere, kontrollere ogeffektivisere politiets arbeid. Det aller nyeste erhåndholdte mobile fingeravtrykksmaskinersom ikke trenger direkte tilknytning til politi-stasjonene. Neyroud mener denne nyvinning-en, sammen med en fortsatt utvidelse av DNA,vil kunne føre til høyere oppklaringsprosent ide aller fleste lovbruddskategorier. Samtidig erdet viktig å ivareta etiske og moralske pro-blemstillinger når ny teknologi implementeres.

Elektronisk overvåkning mer effektivt enn samfunnsstraff Professor Martin Killias ("What works best forthe community"?) har sammenlignet effektenav fengsel, samfunnsstraff og elektroniskovervåkning i Sveits. Ved å benytte en kvasi-eksperimentell metode fant han at samfunns-straff ikke har den effekten som mange påforhånd hadde trodd. Elektronisk overvåkningmed god oppfølging synes å ha bedre effektpå tilbakefall til ny kriminalitet. Killias eksperi-menter viser at det er behov for ytterligereundersøkelser på effekten av ulike interven-sjoner. I den forbindelse vil det være avgjø-rende å strebe etter randomiserte utvalg, detvil si tilfeldighetsutvalg som er sammen-lignbare. Elektronisk overvåkning ble innførtpermanent i Sverige fra og med 1999.Stina Blomberg m.fl. har gjennom BRÅ evaluertordningen med hjemmesoning.Hjemmesoning er mest effektivt i forhold tilresidiv når den domfelte får god oppfølging itillegg til overvåkningen. Undersøkelsene somer foretatt, både der og i andre land, kjenne-tegnes ved at tilbakefallsmålingene gjerneutføres noe kort tid etter straffegjennomføring-en. Det trengs med andre ord mer forskning påområdet.

”Internet grooming” – et økende problem David Shannon, Bjørn Skånsberg og KunoSorensen, tok opp problemet med ”grooming”på internett i Sverige og Danmark. Felles forSverige og Danmark er at 95 % av barn mellom12-16 år bruker internett, og halvparten brukernettet daglig. Forskerne har sett nærmere påhva som kan defineres som "internett groo-ming", hvilke prosesser og strategier sombenyttes av overgriperen og noe om hvemsom blir mest utsatt for denne type overgrep.Det som karakteriserer en overgriper er at haner en mann, betydelig eldre enn den utsatte, oghan er rasjonell manipulerende i den hensikt åtilfredsstille sine egne seksuelle behov.Forskerne nevner tre strategier som overgripe-ren benytter for å få møte barnet. De lovervennskap eller en romanse, modelljobber ellerseksuelle tjenester mot betaling.

Gjennomgående er ofrene jenter i alderen 12-17 år med enkelte sosiale tilpasningsproble-mer. De er også overrepresentert i psykiatrienog i barnevernet. Mange av barna har få ven-ner og et lavt selvbilde, noe overgriperneutnytter. Ett av spørsmålene som ble diskutertvar hvor grensene for kriminaliseringen skal gå.Det er vanskelig å overvåke nettet og detligger etiske og moralske prinsipper for hvorlangt man kan gå i en slik overvåkning for ikkeå krenke personvernet.I Sverige kan man i prinsippet bli straffet forforsøk (antydninger over nett) som kunne haført til kriminelle handlinger. Konklusjonen bleat det er viktig å satse på forebyggende tiltakog opplysnings- og informasjonsarbeid. °

Årets kriminologiske symposium i Stockholm, det andre i rekken, var preget av en rekkebidrag og rapporter som i hovedsak forsøkte å vise effekten av ulike påvirkninger.

USA-professor ønsker kriminalpolitikk etter nordisk modellEn av årets vinnere av "The Stockholm Prize in Criminology", Alfred

Blumstein, fikk pris for sin forskning på fangeutviklingen i USA - hvor

han i særdeleshet savner kunnskapsbasert og helserettet kriminal-

omsorgspolitikk, etter nordisk modell.



AKTUELT Å LESE

Oppstarten av teamene og sentrene 2006Av Berit Johnsen og Monica SvendsenUtgitt av KRUS i serien Dokumentasjon og debatt som nr 2/2007

Etter modell fra Drug Courts i Irland og Skottland innførte Norgestraffereaksjonen Narkotikaprogram med domstolskontroll (ND) somen treårig prøveordning fra 1. januar 2006 i Oslo og Bergen. Den nor-ske modellen skiller seg fra de nevnte ordningene ved at dommeren, itråd med norsk tradisjon, har en uavhengig rolle fra forvaltningen.Prøveordningen følges av en prosessevaluering i regi av KRUS og enresultatevaluering i regi av SIRUS (Statens institutt for rusmiddelforsk-ning) ved Knut Boe Kielland. I juni kom rapporten fra KRUS om etab-leringen. Her er det også tatt med et kapittel fra resultatevalueringensom kort beskriver de 20 første domfelte som kom med i programmet.

Prøveordningen Narkotikaprogram med domstolskontroll (ND) inne-bærer at rusmisbrukere kan dømmes til å gjennomgå et rehabilite-ringsprogram som vilkår for betinget dom. Formålet er å forebygge nykriminalitet og fremme domfeltes rehabilitering. Ordningen skal ogsåbidra til å forbedre de praktiske hjelpe- og behandlingstilbudene forrusmiddelmisbrukere som omfattes av ordningen. 30 personer bledømt til ND i 2006: 19 i Bergen og 11 i Oslo.

Av rapporten fremgår det at de to forsøksstedene har organisertvirksomheten forskjellig: I Bergen har man et innholdsmessig tilbud tilde domfelte, mens man i Oslo søker å benytte eksisterende tilbud forrusmisbrukere.De to ND-sentrene har brukt ulik tid i tilsettingsprosessen. Mensteamet i Bergen var fulltallig i mars, var teamet i Oslo fulltallig i juni.Begge teamene har brukt tid på å etablere sentrene, noe som team-medlemmene mener har skapt et eierforhold og samhold i teamene.Én av de store utfordringene for teamene har vært å omdanne denpolitiske oppgaven til den primære faglige oppgaven. Ved hjelp avfagdager, en tydelig styringsgruppe og avklaringer i en del prinsipiellediskusjoner, er vårt inntrykk at Osloteamet kom lengre i denneprosessen enn Bergensteamet i 2006.ND er et tverretatlig og tverrfaglig prosjekt. For at dette skal ivaretas påbest mulig måte, er det viktig at alle involverte instanser opplever eteierforhold og at de tar del i prosjektet. Dette krever involvering fra deforskjellige etatene som har arbeidsgiveransvar, ikke minst i forhold tilå ivareta sine teammedlemmer. Den samlede kunnskapskapitalen somforvaltes av teamet som helhet er unik, og kan bli innflytelsesrik bådeinnenfor retts- og behandlingssystemet. I forhold til domstolen ser vi atdommerne følger teamenes anbefalinger i de aller fleste sakene.I utgangspunktet var målgruppen tunge rusmiddelmisbrukere, mendet er tillagt de lokale prosjektene i Bergen og Oslo å defineremålgruppen nærmere. Foruten motivasjon, ønske om å delta, samar-beidsvilje samt innsikt i egen situasjon og egne mål og ønsker, harteamene kommet frem til at ND ikke kan være et tilbud for de allertyngste rusmiddelmisbrukerne og de med alvorlige psykiske lidelser.Begge teamene har imidlertid det første året hatt en overvekt av tungerusmisbrukere med forholdsvis lange kriminelle karrierer i program-met. Dette har mest sannsynlig en sammenheng med at de domfeltestort sett har blitt rekruttert fra VIC-prosjektet i Oslo ogGjengangergruppen i Bergen. Spesielt i Oslo ønsker man å satse påyngre domfelte.Straffegjennomføringen i ND går gjennom fire faser: iverksettelses-fasen, stabiliseringsfasen, ansvarsfasen og videreføringsfasen.Opplegget for fasene er individuelt tilrettelagt for å imøtekomme dedomfeltes forskjellige behov. I 2006 hadde teamene domfelte i fase én

og to. Personundersøkelsen som teamene utarbeidet før rettsmøtethvor dom til ND vurderes, skisserer et opplegg for fase én. På grunn avlang saksbehandlingstid ved sosialkontorene og køer for å komme inni ulike behandlingsopplegg og for å få bolig, kan det være vanskelig forteamene å skissere et så detaljert opplegg som enkelte aktorer ogdommere krever.Selv om teammedlemmene forsøker å lette saksgangen innad i sineegne etaters systemer, er køproblematikken i forhold til behandling ogbolig, et dilemma for teamene. Domfelte til ND gis ikke prioritet førandre rusmiddelmisbrukere som søker behandling, men det bør av-klares hvorvidt det å kjøpe inn egne tjenester er å anse som priorite-ring. Et annet dilemma, er forholdet mellom straff og behandling.Etableringen av ND er preget av en pragmatisk innfallsvinkel som sierat for noen kan det fungere og kombinere straff og behandling. Dennepragmatiske holdningen gir imidlertid ingen grunn til ikke å problema-tisere de mer prinsipielle og etiske sidene ved debatten om forholdetmellom straff og behandling.Med henblikk på domfeltes rettsikkerhet, er det en fordel å redusereantall samtykker som siktede/domfelte må forholde seg til underpersonundersøkelsen og straffegjennomføringen. Taushetsplikteninnad i teamet opplever teammedlemmene som lite problematisk. I detilfellene hvor teammedlemmet inngår i en behandlingssituasjon, børdet vurderes om det er nødvendig med en grundigere gjennomgangav hvilke opplysninger som er taushetsbelagte og hvilke opplysningersom kan deles med teamet. Det bør på samme måte vurderes omdomfelte kan ta saken inn for retten hvis teamet ikke klarer å over-holde særvilkårene, om domfelte skal ha forvarer i rettsmøtene understraffegjennomføringen, og om det lar seg gjøre å få effektuert full-byrdelsesordren hurtigere.Av rapporten fremgår det at de som prosess-evaluerer ordningenmener at det er for tidlig å fastslå at ND kan bli en modell for andrestraffegjennomføringsformer i Norge.- Vi ser imidlertid ikke bort fra at rettsapparatet ytterligere kan påvirkesog utformes videre i retning av en terapeutisk tankegang og at nyestraffereaksjoner kan oppstå på grunnlag av ND, heter det.- Selv om vi i Norge holder dommeren i en uavhengig posisjon i ND,tror vi at terapeutisk justis vil få økt innflytelse på vårt rettssystem ogat ND bare er en begynnelse. Vår antakelse er også begrunnet i at vi nåbefinner oss i en tid hvor vi leter etter alternative straffereaksjoner tilfengsel. Kriminalomsorgsmeldingen som nå er under arbeid, blirspennende i så måte. Utfordringen er at disse straffereaksjonene blirbrukt i stedet for fengsel og ikke kommer i tillegg til fengsel, slik at dettotale omfanget i bruken av straff øker, heter det i rapporten.°

Narkotikaprogram med domstolskontroll (ND)

Nytt rundskrivG-05-2007 av 2. juli Endring i forskrift til lov om straffegjennomføringJustisdepartementet utarbeidet 30. juni 2006 forskrift ombruk av politiarrest. Denne endringen og en tidligere endringi straffeprosessloven, har nødvendiggjort noen endringer iforskrift til lov om straffegjennomføring.



Kriminalomsorgen sentrale forvaltning harsendt et forslag til HMS-system for kriminal-omsorgen samt fem HMS-rutiner på høring.

Av seniorrådgiver Jan Inge Helgheim, KSF

Arbeidstilsynet satte i 2006 søkelys på arbeids-miljø og systematisk forebyggende arbeids-miljøarbeid i kriminalomsorgen gjennomkampanjen ”Trygg kriminalomsorg”.Arbeidstilsynets målsetting med kampanjenvar:”Å sikre at Kriminalomsorgen organisererarbeidet slik at ansatte ikke utsettes for helse-skadelige fysiske eller psykiske belastningerog at det drives et systematisk HMS-arbeidmed gjennomføring av forebyggende tiltak.”

I rapport av 8.1.2007 oppsummererArbeidstilsynet sin vurdering av arbeids-miljøtilstanden og det HMS-arbeidet somgjøres, slik det har fremkommet gjennomtilsyn i fire av kriminalomsorgens regioner.Når Arbeidstilsynet har stilt krav på over-ordnet nivå, er hensikten å sikre helhet og

sammenheng i HMS-systemet og HMS-aktivitetene, slik at arbeidsmiljøarbeidetfungerer på alle nivå i virksomheten.

Kriminalomsorgens sentrale forvaltningnedsatte en prosjektgruppe som blant annetskulle utarbeide et forslag til HMS-system forkriminalomsorgen. Dette forslaget er sendt påhøring.

I tilegg ble det nedsatt fire bredt sammen-satte arbeidsgrupper som utarbeidet forslagtil HMS-rutiner for:• Endring og omstilling• Arbeidstid• Verneombudenes medvirkning• KonflikthåndteringArbeidsgruppene leverte rapport til prosjekt-gruppen 15. juni og forslagene til rutiner ersendt ut på høring.

Nærmere om forslaget til HMS-systemForslaget til HMS-system for kriminalom-sorgen bygger på arbeidsmiljøloven § 3-1 og § 5 i Forskrift om

kriminalomsorgen aktuelt forkriminalomsorgen.custompublish.com/.../aktuelt32007.pdf · 2020. 12....

Documents