kommuneplanens arealdel 2011-2022 temanotat grønnstruktur ... · områder på 2 daa hver, hvis man...

Kommuneplanens arealdel 2011-2022 Temanotat grønnstruktur/lekeplasser

Innhold INNLEDNING .......................................................................................................................................... 2

1 HVA ER GRØNNSTRUKTUR?............................ ................................................................................ 3

1.1 GRØNNSTRUKTURENS VERDI FOR LIVSKVALITET OG FOLKEHELS E...................................................... 3 1.2 GRØNNSTRUKTURENS VERDI FOR BIOLOGISK MANGFOLD , LOKALKLIMA OG LUFTKVALITET .................. 4

2 TIDLIGERE ARBEID MED GRØNNSTRUKTUR I HAMAR....... ......................................................... 5

3 INDIKATORER FOR GRØNNSTRUKTUR.................... ...................................................................... 6

4 DEKNING AV NÆRTURTERRENG (OVERORDNET GRØNNSTRUKTU R)..................................... 7

4.1 OMRÅDER MED DÅRLIG DEKNING AV NÆRTURTERRENG ..................................................................... 9 4.2 VIKTIGE KORRIDORER OG SAMMENHENGER ..................................................................................... 10 4.3 ANDRE KOMMENTARER TIL DEKNING AV NÆRTUROMRÅDER ............................................................. 15 4.4 TRENGER NÆRTUROMRÅDENE ET BEDRE VERN? ............................................................................. 15

5 DEKNING AV BOLIGNÆ RE LEKE- OG REKREASJONSAREALER..................... ........................ 17

5.1 HVA MED KVALITETEN PÅ LEKEPLASSENE ?..................................................................................... 21

6 GRØNTAREAL PER PERSON I HAMAR .................... ..................................................................... 21

7 KULTURHISTORISKE ELEMENTER I GRØNNSTRUKTUREN..... ................................................. 22

8 VURDERING OG ANBEFALINGER........................ .......................................................................... 23

Kommuneplanen 2011-2022 Planbeskrivelse og KU, vedlegg 4-4 HØRINGSDOKUMENT

2

Innledning Hamar kommune har vedtatt at det skal utarbeides en kommunedelplan for grønnstruktur. Kommuneplanen for Hamar revideres i 2011 og i den forbindelse er det utarbeidet et temanotat om grønnstruktur. Temanotatet vil kunne danne grunnlag for en kommunedelplan for grønnstruktur i neste omgang. Notatet tar først og fremst for seg grønnstruktur knyttet til Hamar tettsted. Hamar by har knapphet på arealer for å bygge nytt, og vi må i stor grad se på mulighet for omforming av områder innenfor dagens tettsted framfor å bygge på verdifull dyrka mark eller i større friluftslivsområder som omkranser byen. De grønne arealer inne i byen er dermed stadig under utbyggingspress, og det er viktig at vi har en klar strategi på hvordan små og store grønne arealer og sammenhengen mellom disse skal forvaltes. Kommunen har som planmyndighet mulighet til å sikre viktige arealer for fellesskapet gjennom kommuneplanen og ved oppfølging av reguleringsplaner. I kapittel om vurderinger og anbefalinger pekes det i tillegg på tiltak som bør vurderes for videre oppfølging, bl.a. gjennom økonomiplan. Grønnstruktur er en viktig forutsetning for allsidig friluftslivsaktivitet. Friluftslivsaktivitet er behandlet som eget tema i kommunenes ”Idretts og friluftslivsmelding”, og er ikke direkte omhandlet i denne utredningen.


3

1 Hva er grønnstruktur? Grønnstruktur kan defineres som ”veven av små og store naturpregede område i byer og tettsteder”. Ofte inkluderer vi også de blå arealene – vannet – når vi snakker om grønnstrukturen. Grønnstrukturen er viktig av flere grunner. Først og fremst har de grønne områdene verdi som arena for rekreasjon og lek. Men grønne lunger og sammenhenger kan også ha stor betydning for biologisk mangfold, for det visuelle landskapsbildet, for lokalklima og for luftkvalitet.

Figur 1: Tettbebyggelse og overordnet grønnstruktur i Hamar stortettsted. Hvite områder er kulturlandskap.

1.1 Grønnstrukturens verdi for livskvalitet og folk ehelse Grønne omgivelser er viktig for trivsel og har dessuten en helsefremmende effekt. Kortere turer nær hjemmet er den viktigste form for fysisk aktivitet for den jevne nordmann. Det er dermed viktig at vi har tilgang til turområder fra der vi bor. For de som bor i områder som er sterkt belastet med trafikk, støy og forurensning, er grønne områder et mentalt hvilested. Grønne arealer har stor verdi for friluftsliv og rekreasjon og stor betydning for barns lek og utvikling. Undersøkelser dokumenterer blant annet at barn som har tilgang til varierte uteområder, har en bedre motorisk utvikling enn andre barn. Når det gjelder utforming av barnehager og lekeområder har det vist seg at områder som er lite funksjonsbestemt og hvor det er opp til barna hva de skulle brukes til, representerer gode kvaliteter som stimulerer både motorikk, samarbeidsevner og fantasi. Det bør også finnes små uterom hvor barna kan trekke seg tilbake for å hvile og andre uterom for sosialt samvær. Studier har vist at opererte pasienter på sykehus kom seg raskere hvis de hadde utsikt til naturen. For innsatte i fengsel fant man at fanger med utsikt til


4

naturelementer hadde færre helseproblemer en de som ikke hadde utsikt til natur. Folk på arbeidsplasser med vindusutsikt til natur var mindre utsatt for stress og hadde mindre sykefravær. Psykologer har fastslått at utsikt til natur virker positivt på sinnet og får tankene til å vandre. Undersøkelser med beboere i nærmiljøer viste at innbyggerne satte natur og naturelementer svært høyt. Halvåpne, oversiktlige miljøer ble spesielt verdsatt. Helt åpne plasser og tett skog eller kratt ble lavt prioritert. Grunnen til at halvåpne, oversiktlige områder ble mer verdsatt er at slike miljøer gir oversikt, man har holdepunkter å orientere seg etter samtidig som det er innholdsrikt. I uoversiktlig, tett vegetasjon er det vanskelig å orientere seg, framkommeligheten er dårlig og mange føler seg utrygge. På helt åpne plasser er det ingen holdepunkter samtidig som miljøet er kjedelig. Trær i gatene, parker i byene, og små naturlommer ble sett på som svært positivt. Nærhet i forhold til bolig er viktig. Ligger områdene lenger unna en 500 meter går bruken drastisk ned. 1.2 Grønnstrukturens verdi for biologisk mangfold, lokalklima og luftkvalitet Størrelse og form på grøntarealene har betydning for biologisk mangfold. En tommelfingerregel er at stort er bedre enn lite, og samlet areal er bedre en fragmentert areal, dvs. at ett grøntområde på 6 daa er å foretrekke framfor tre mindre områder på 2 daa hver, hvis man ønsker stor artsrikdom. Samtidig er det viktig å sikre spredningskorridorer mellom de grønne områdene. Jo mer kompleks vegetasjonen i korridorer og kantsoner er, og jo større bredde på korridoren eller kantvegetasjonen, jo større blir artsmangfoldet. Kantsoner og fragmenter av skog i by- og kulturlandskapet kan ha en viktig funksjon som refugie for dyr som holder til i nærhet av kulturlandskapet. Disse er viktige å bevare av hensyn til det biologiske mangfoldet. Det er i rapporten ”Sikring av biologisk mangfold i Hamar kommunes kulturlandskap” (Martinsen 1995), pekt på en rekke dyrearter som har sin forekomst knyttet til kantsoner. • Sumpvegetasjon omkring dammer er verdifull for en rekke fuglearter (horndykker,

sivhøne, sivsanger, rørsanger, sivspurv). • Gamle steingjerder, røyser utgjør mikrohabitater for virvelløse dyr. • Vegetasjonsbelter langs vassdrag er attraktive bl.a. for bever og for vannlevende

virvelløse dyr (som igjen er viktig for fisk) . • Kantvegetasjon i jordbrukslandskapet er viktige biotoper for insekter og

edderkoppdyr (bl.a. predatorinsekter som er nytteinsekter for jordbruket), fugler (eks. bokfink, gjerdesmett, svarttrost, løvsanger, rødstrupe, munk, måltrost, kjøttmeis, fuglekonge, granmeis, trepiplerke, musvåk), grevling, rev, piggsvin.

Hamar kommune har kartlagt biologisk mangfold, med spesiell vekt på sentrale områder og kulturlandskapet. Det kan ikke forventes at kommunens kart over biologisk mangfold gir en fullstendig oversikt over biologiske verdier i Hamar kommune. Vi kan finne betydelige naturverdier i områder som ikke er synliggjort som viktige på viltkart og naturtypekart. Kartene gir oss ikke informasjon om hvor det er problemfritt med utbygging, men kan på et tidlig tidspunkt ekskludere enkelte områder hvor særlige naturverdier allerede er kjent.


5

Figur 2: Det er stor forskjell på hvor langt bort fra de naturlige biotopene dyrene beveger seg. Kilde: Nyhuus (1991).

2 Tidligere arbeid med grønnstruktur i Hamar Hamar har en rekke rapporter, kart og utredningsarbeider som gir et godt grunnlag for en grønnstrukturplan. Av eldre utredninger kan nevnes: • Biotopplan for Flagstadelva (1998) • Flerbruksplan for Svartelva (1995) • Forslag til flerbruksplan for friluftsinteressene i Furuberget og Frøbergsberget

(1997) • Friluftsplan for Hamar kommune (1994) • Kommuneplanens arealdel - "gamle Hamar" med temakart: viktige arealer for

barn og unge, vegetasjon, sentrum. • Overordna landskapsanalyse for Hamar kommune (1995) • Sikring av biologisk mangfold i Hamar - kommunens kulturlandskap (NLH

hovedoppgave av Odd-Erik Martinsen, 1995) • Kartlegging av naturtyper - prosjektrapport av Marianne F. Johansen (2002) • Vannbruksplan for Mjøsstranda, Hamar kommune (1992) • Viltområdekart for Hamar kommune (1998) • Åkerprosjektet (1994) • Åkersvikaprosjektet – kultur, natur, friluftsliv (1992) Som en delutredning til SMAT-planen ble det i 1999 laget en rapport om grønnstruktur i Hamar-regionen, med fokus på Hamar. Det ble i forbindelse med dette arbeidet laget kart som viste hvilke områder i byen som har mangelfull dekning av nærturterreng etter gitte kriterier og hvilke områder som har mangelfull dekning av leke- og rekreasjonsarealer (kartene foreligger ikke digitalt). Videre ble det vist viktige grønne forbindelser og det ble gjort en vurdering av og gitt anbefalinger for en del utbyggingsplaner i forhold til grønnstruktur. Elementer fra rapporten er tatt fram igjen denne utredningen, og det er nå gjort en oppdatert digital analyse av dekning av leke- og rekreasjonsarealer.


6

I rapporten ”Registrering av Grønnstruktur i Hamar – et forarbeid til kommuneplanens arealdel” fra 2003 (Kjersti Gillund), ble grøntområder i Vang kartlagt og beskrevet med spesiell fokus på områdene Hjellum, Ridabu, Vangli, Olsrudvegen, Kåtorp, Kapp, Ingeberg, Vangseter og Slemsrud. Det ble i den forbindelse utarbeidet tilhørende grønnstrukturkart for det aktuelle området (kartet er digitalt). Kartleggingen var bl.a. utgangspunkt for ”LNF-F”-områdene (LNF områder hvor friluftslivsinteressene er spesielt viktige) i kommuneplanen fra 2005. I 2004 ble det foretatt en registrering av Hamars grønne områder i regi av avdeling teknisk, drift og anlegg i kommunen. Denne rapporten finnes på www.hamar.kommune.no, under menyen service og tjenester – park, idrett, friluftsliv. Her er bl.a. de ulike grøntområdenes tiltenkte funksjon beskrevet og kartfestet. Videre ble det i 2005/2006 gjort en barnetråkkregistrering for å kartlegge bruk av uteområdene omkring alle kommunens skoler og hva barna opplever som farlig i trafikken. Rundt 800 elever fra de 9 barneskolene i Hamar var med på opplegget.

3 Indikatorer for grønnstruktur For å kunne sammenlikne Hamar med andre byer og tettsteder i Norge er det valgt å fokusere på indikatorer som brukes i nasjonal sammenheng∗ for å si noe om grønnstrukturen i Hamar. Disse er:

• Dekning av nærturterreng, jf. analyse fra SSB. • Dekning av leke- og rekreasjonsarealer, jf. analyse fra SSB og kommunens

egen analyse basert på lokale føringer for leke- og rekreasjonsarealer (størrelse og avstand) i kommuneplanen for Hamar.

• Grøntareal per innbygger. Statistisk sentralbyrå (SSB) har med jevne mellomrom siden 1999 beregnet følgende: 1. Andel av boliger, skoler og barnehager som har tilgang på nærturterreng (større enn 200 dekar) i en avstand på 500 meter. 2. Andel boliger, skoler og barnehager som har trygg tilgang på leke- og rekreasjonsareal (minst 5 dekar) i en avstand på 200 meter. I tillegg har de supplert med indikatoren ”andel nedbygd rekreasjonsareal i og ved tettesteder”.

∗ Referanser og definisjoner er i stor grad hentet fra Direktoratet for naturforvaltnings håndbok Kartlegging og verdsetting av friluftsområder (25-2004).


7

Figur 3: Overordnet grønnstruktur i og ved Hamar tettsted ihht analyse fra SSB. Kartet viser grøntarealer på minst 5 daa innenfor tettstedet og minst 200 dekar utenfor tettstedsgrensene. Grå farge viser tettsted.

Analysene fra SSB har sin bakgrunn i miljøpolitiske mål og tilhørende nøkkeltall som er omtalt i blant annet Stortingsmelding nr 26 (2006-2007) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand. Disse tallene kan sees på som indikatorer som påviser miljøtilstanden til en gitt tid. Analysemetoden som SSB benytter har fortsatt noen feilkilder og er under stadig forbedring, men den gir et rimelig godt bilde over den faktiske situasjonen. Indikatorene sier imidlertid ikke noe om kvaliteten i grøntområdene.

4 Dekning av nærturterreng (overordnet grønnstruktu r) Med nærturterreng menes vegetasjonskledde områder på mer enn 200 daa der man kan gå en tur på 2 km uten å bruke samme sti. Flere mindre områder som til sammen blir større enn 200 daa forbundet med grønne korridorer eller lite trafikkerte veier i grønne omgivelser kan også regnes med. Områdene skal være tilknyttet byggeområder som for eksempel boligområder, skoler og barnehager, og ligge i gangavstand fra disse. De er vanligvis naturlig avgrenset av veier, bebyggelse eller dyrket mark. En underdeling kan gjøres i:

• Marka: Større nærturterreng som ligger i tilknytning til by eller tettsted og som brukes aktivt i friluftlivssammenheng.

• Strandsonen: Områdene langs innsjø og vassdrag med muligheter for allment friluftsliv.

• Grønnkorridor: Nærturterreng som kan utgjøre smale turdrag i boligområder men som binder sammen større områder.

Eksempler på nærturterreng i Hamar er Domkirkeodden m/grøntkorridorer langs Mjøsa, Klukehagan og Furuberget. Som vedlegg til dette dokumentet følger en kort


8

beskrivelse og vurdering av områder som tilbyr nærturterreng i tilknytning til Hamar by. Nærturterreng bør være tilgjengelig innenfor 500 meter fra bolig. Målet med indikatoren er således å vise de områder i byen som har tilgang til nærturterreng i en avstand på maksimum 500 meter fra boligen, uten å måtte krysse sterkt trafikkerte veier. Sterkt trafikkert vei er definert som vei der årsdøgntrafikken (ÅDT) er over 5000. Disse veiene, i tillegg til jernbanen, regnes å være barrierer for tilgjengeligheten. For å oppheve barrierevirkningen som veiene har, må det være mulig å krysse dem i forskjellige plan. Lysregulerte overganger er som regel ikke tilstrekkelig for sikker ferdsel over veien, men planfrie over- eller underganger er tatt hensyn til i kartleggingen.

Figur 4: SSB har analysert dekning av nærturterreng i Hamar. Bygninger vist svart har mer enn 500 m til nærturterreng. Friområdet i Ankerskogen er akkurat i underkant av 200 daa og er ikke kommet med i SSBs analyse som nærturområde. Regnes skolen, barnehagen og badeanlegget med i arealet vil Ankerskogen kvalifisere som nærturområde.

Jordbrukslandskap i nærhet av boligområdene er ikke regnet med som større nærturområde i utgangspunktet, da disse områdene i liten grad er tilrettelagt for ferdsel og rekreasjon. Situasjonen kan imidlertid fort se bedre ut dersom traseer i det tettstedsnære jordbrukslandskapet gjøres mer tilgjengelig. På figuren under er en slik situasjon illustrert. Figuren illustrerer også dekning av nærturterreng i vintersesongen, når jordbrukslandskapet er tilgjengelig for fri ferdsel.


9

Figur 5: Kartskissene viser dekning av nærturterreng. Kartets røde områder viser deler av tettbebyggelsen som ikke har tilgang til nærturterreng i en avstand på 500 meter fra boligen uten å måtte krysse sterkt trafikkerte veger (ÅDT>5000). Jordbrukets kulturlandskap er tatt med i definisjonen av nærturterreng i kartet til høyre, og det illustrerer dermed situasjonen i vintersesongen. Også Ankerskogen er regnet med som nærturområde i disse analysene.

Tre større områder innenfor Hamar kommune utpeker seg med dårlig dekning av nærturterreng. For alle disse områdene er det mer enn 500 meter i luftlinje til større nærturområder. 4.1 Områder med dårlig dekning av nærturterreng I det følgende er det gjort en nærmere vurdering av de områdene av Hamar tettsted som har dårlig dekning av nærturterreng. Hamar Vest Områdene på Hamar Vest som ligger mer enn 500 meter unna nærturterreng, har et relativt godt utviklet samferdselsnett for myke trafikkanter, som knytter boområdene og interne grøntområder til de større naturområdene. Situasjonen for Hamar Vest er derfor noe ”lysere” enn det som framgår av kartet.

Figur 6: Snarvei på Hamar Vest. Interne naturpregete korridorer som knytter boområdene til ”marka” har trolig vesentlig betydning for opplevelsen av tilgjengelighet av nærturterreng.


10

Dersom størrelsen og kvaliteten på de mindre rekreasjonsområdene er tilfredsstillende, og om grøntkorridorene ut i større naturområder fungerer på en god måte, vil en etter en helhetlig vurdering kunne konkludere med at boområdene på Hamar Vest har en akseptabel tilgang til grønne arealer. Hamar Øst Området øst for sentrum har ikke et tilsvarende godt interntransportnett for myke trafikkanter som det en finner på Hamar Vest, de er avskåret fra strandområdene i større grad, bl.a. på grunn av jernbanen, og har lengre avstand til større turområder som Furuberget. Driftsvei(er) i kulturlandskapet ved Børstad brukes til turgåing, men tilbyr ikke et godt nok sammenhengende turveisystem med mulighet for tilknytning til naturområder i dag. For å bedre situasjonen anbefales det å se på muligheter for å legge til rette for ferdsel i randsonen omkring kulturlandskapet på Børstad og etter driftsveier og naturelementer internt i kulturlandskapet. Ridabu Finsalbekken er ikke definert som nærturområde fordi bekkedraget ikke er tilgjengelig for ferdsel i sammenhengende 2 km. Det går et tråkk/sti fra Ener ungdomsskole nordøstover gjennom kulturlandskapet til Putten gård, jf. avmerket turveg/sti i rapport om Åkersvika – kultur, natur og friluftsliv. En er ikke kjent med at det er noen videre sammenheng eller muligheter for turvei utenom fylkesveien videre. I retning Hjellum er driftsvei over Vidarshov brukt i rekreasjonssammenheng. Områdene omkring Vidarshov og ned mot Svartelvdeltaet er attraktivt i rekreasjonssammenheng, med rester av havnehager/beitemark og mange kulturminner. Beite av kjøttfe i området ned mot Svartelvdeltaet gjør at det har vært begrensete muligheter for å bruke området til rekreasjon. For å komme ned til vannet må en krysse jernbanesporet. Ingen av de nevnte turstiene eller områdene er store nok til å defineres som nærturområde. Dette gjør at beboerne i Ridabu har en relativt dårlig tilgang til det som kan kalles større nærturområder i sitt nærmiljø. Muligheter for tilrettelegging er likevel til stede. Også her er en avhengig av tilrettelegging i det omkringliggende kulturlandskapet, som er relativt rikt på løsrevne naturelementer og småveier. Eventuelt kan det etableres tilknytning til større naturområder, som tursti langs Flagstadelva og områdene langs Svartelva. For at kommunen skal bli bedre kjent med turstier/snarveier som er i bruk i kulturlandskapet omkring Ridabu, kan skolene være aktuelle som bidragsytere i en slik kartlegging. Kartskisser av stier og forslag til nye stier/sammenhenger finner en også i rapporten ”Åkersvikaprosjektet – natur, kultur og friluftsliv (1992)”. I rapport om ”Åkerprosjektet” omtales bl.a. planlagt kultursti i Åker/Ridabu-området. 4.2 Viktige korridorer og sammenhenger I det følgende er noen av de viktigste forbindelsene mellom nærturområdene beskrevet. De større nærturområdene (Furuberget, Klukehagan osv) er i seg selv beskrevet i vedlegg. Strandsonen – Hamars grønne fortrinn Med opparbeidingen av Koigen er områdene helt fra sentrum blitt en attraktiv del av grøntbeltet ut mot Domkirkeodden og videre forbi Furuberget mot Jessnes. Domkirkeodden og strandlinja ut mot Domkirkeodden trekkes i mange


11

sammenhenger fram som Hamars store fortrinn i forhold til de andre Mjøsbyene, hvor strandlinja i stor grad er bygd ned.

Figur 7: Manglende viktige sammenhenger i turveg. NB: Områdene forbi Espern og Godsområdet er gjort tilgjengelige i 2010.

Koigen og villastrøket på Storhamar har preg av natur, store villahager og ro. Urbane arealer i strandsonen kan ha stor verdi i opplevelsessammenheng og for rekreasjon. Jernbanelinja og området ved Skibladnerbrygga utgjør i dag skillet mellom ”bypregete” (grå arealer) og ”naturpregete” områder i denne delen av Hamar. Når det gjelder Hamars bypregete strandsone, fungerer denne bra i opplevelses- og rekreasjonssammenheng omkring Skibladnerbrygga og småbåthavna, men langt dårligere fra 8-metersplanet og videre forbi Espern, bl.a. pga. store asfalterte flater uten skille mellom trafikk og gående, dårlig kontakt med vannet og lite vegetasjon.

Figur 8: Bildene fra åttemetersplanet illustrerer de grå strandarealene i Hamar, hvor det skal gjøres omformende grep på sikt


12

Allerede fra 1992 har det foreligget planer for åpning av 8-metersplanet mot Mjøsa, friluftslivstiltak på Tjuvholmen og strandsti forbi Espern i Hamar kommunes rapport ”Vannbruksplan for Mjøsstranda”. Høsten 2010 gjorde en enkel tilrettelegging for gang/sykkeltrafikk forbi Godsområdet og Hamjern til Espern at hele strandsone ble tilgjengelig for allmennheten. Med planer for utbygging i den sentrale strandsonen ligger det også til rette for en heving av kvaliteten på denne strekningen. Mot Åkersvika naturreservat er det av hensyn til naturmiljøet ønskelig med noe vegetasjon ut mot vannet, og som det er påpekt i Vannbruksplan for Mjøsstranda bør dette evt. skje ved hjelp av stedegne arter.

Figur 9: Forbi jernbanestasjonen og Espern ble strandsonen åpnet for gjennomgang i 2010.

Forgrønning og ”forskjønning” er også nødvendig langs strandsonen forbi Vikingskipet (jf. plan for området av Moen og Feste landskapsarkitekter i Vannbruksplan for Mjøsstranda, Hamar kommune) for at strekningen skal bli mer attraktiv for turgåere. Stangebrua fungerer i dag i stor grad som en barriere mellom Ottestad og Hamar, både pga. avstand og fordi brua (veibane og gang-/sykkelvei) framstår som en relativt lite attraktiv ferdselsåre for myke trafikkanter. Det er gjort tiltak for å bøte på dette, bl.a. med planting av lind mellom veibane og gang-/sykkelvei. Strekningen oppleves likevel som åpen og ”forblåst”. Det bør ses på mulige tiltak for å gjøre en bruforbindelse mer attraktiv for gående og syklende. Både bru for Stangevegen og jernbanebru ligger innenfor Åkersvika naturreservat, og evt. tiltak må vurderes i lys av verneformålet. Forbindelsen fra Vikingskipet mot Disen og Børstad og videre til Klukehagan er en svakhet i ”den grønne ringen omkring Hamar”. I kommuneplanen er det vist en turtrase i grensen mellom bebyggelsen og dyrket mark til Børstadlunden. Videre er det foreslått å se nærmere på mulighetene for å følge trase for høyspent gjennom Solvang-området med tanke på tursti eller skiløype. Grøntkorridoren fra Klukehagan mot Frøbergsberget (Stavsbergområdet) har en viktig funksjon både lokalklimatisk, visuelt, for rekreasjonsmuligheter og trolig spredningsøkologisk. Det er beklagelig at sammenhengen mot Frøbergsberget er brutt, men korridoren er fortsatt av stor verdi. Kommunen har en utfordring i å ta vare på det som er igjen av vegetasjon og sammenheng i dette grøntdraget, og å bøte på brutt sammenheng. Det bør tas utgangspunkt i at grøntkorridoren kan ha en spredningsøkologisk funksjon, og det anbefales derfor at en strekker seg mot en målsetting om korridorbredde på 60-100 meter. For eventuell ”reparering” av brutt sammenheng vil det ikke være realistisk å få til noen bred korridor på denne biten, men det kan avsettes trase for sti mellom bebyggelsen.


13

Figur 10: Viktige forbindelser i Stavsberg-området som kan gi muligheter for en rundtur. Eksisterende vegetasjonsstruktur bør utnyttes.

Kommunedelplan Stavsberg og oppfølgende reguleringsplan for Vold og Lund legger til rette for framføring av lysløypetrase stort sett slik den går i dag. I tillegg legges det til rette for en tverrforbindelse med turveg fra Klukehagan mot Holsvegen og Furuberget. Områdene fra Stavsberg ned mot gamle E6 (Vallsig) kan med fordel knyttes sammen med Klukehagan/Frøbergsberget med grøntkorridor/turveg. Kartskissen over viser forslag til hvilke strukturer som bør ivaretas på et minimumsnivå: En grønnstruktur som knytter sammen en runde i kulturlandskapet med Klukehagan-området og som utnytter eksisterende fragmenter av naturlig vegetasjon. Den grønne aksen Sentrum – Ankerskogen - Klukehagan

Mellom Ankerskogen og Klukehagan snirkler det seg en grønn korridor i delvis bratt terreng (jf kartutsnitt). Denne har trolig ingen funksjon i dag, pga. bratt terreng og delvis private arealer. Ringgata, som er sterkt trafikkert, må krysses på fotgjengerovergang. Det synes vanskelig å finne alternativ til dagens situasjon for en grønn forbindelse mellom Ankerskogen og Klukhagan. Noen ekle tiltak med opparbeiding av sti og avtale om smett over private eiendommer kan imidlertid bedre situasjonen noe, ellers vil boliggatene være den naturlige forbindelsen.


14

Sammenhengen mellom sentrum og Ankerskogen er også en forbindelse som bør styrkes med fokus på grønne elementer. Sagatun-alleen er en naturlig del av en slik grønn akse som kan få en tydeligere prioritet for de som ferdes til fots. Skilting vil også være en naturlig strategi for å styrke forbindelsen. Grønne korridorer langs kommunegrensene Den overordnete vegetasjonssammenhengen mellom Vangsåsen og tettstedene i flatlandet er i stor grad brutt opp av store jordbruksområder, med unntak av elveløpene som økologisk sentrale årer. Vi finner imidlertid også rester igjen av sammenhengende skogdrag. Den overordnete grønnstrukturen fra Vangsåsen ned mot Jessnes spesielt interessant. Denne er fragmentert, men har trolig fortsatt stor spredningsøkologisk verdi. En annen slik fragmentert overordnet grøntsammenheng finner vi langs grensa mellom Hamar og Løten kommune.

Figur 11: Overordnete grønnstrukturer fra Vangsåsen ned mot Jessnes og Svartelva

Den overordnede grønnstrukturen ned mot Jessnes kan gi mulighet for en forbindelse mellom Furuberget, Frøbergsberget og Jessnes-skogen (Ringsaker) ved å tilrettelegge for ferdsel delvis i kulturlandskapet. Prinsippskissen ved siden av viser en relativt lang runde som kan fungere som dagsturområde/ nærturområde.

Figur 12: Prinsippskisse for sammenbinding av ”Jessnesrunden”.

Ingeberg Ingebergområdet har i dag god dekning av store sammenhengende grøntområder mot Vangsåsen. Ved en eventuell utbygging bør det tas hensyn til kartlagt stinett (Hamar kommunes friluftsplan) og grønnstruktur (rapport fra 2003) og settes av


15

”fingre” av grønnstruktur slik at allerede utbygde områder ikke får vesentlig redusert sin tilgang til naturområdene. Ridabu På Ridabu er det ingen større nærturområder å snakke om. Desto viktigere er det å utnytte elementer i kulturlandskapet og knytte disse sammen til sammenhengende turtraseer som også kan by på naturopplevelser. 4.3 Andre kommentarer til dekning av nærturområder Ankerskogen fungerer til en viss grad som nærturområde for sentrale deler av Hamar. Funksjonen til et område som Ankerskogen er imidlertid ikke den samme som det vi finner for de større naturområdene. Ankerskogen og Domkirkeodden er parkpregete områder som krever stor grad av skjøtsel, og hvor feltsjiktet er forholdsvis ensartet over større flater (plen). Kultur er framtredende i forhold til natur. Områdene kan gis betegnelser som ”det lekevennlige” og ”sletta”. Klukehagan, Furuberget, Frøbergsberget og Skattumshagan har bevart sitt naturpreg, selv om det enkelte steder synes godt at mennesker ferdes, og kan karakteriseres som ”det ville”, ”det artsrike” og ”det store, uendelige”. Vi finner andre, og oftest færre, plante- og dyrearter i parkpregete naturområder enn i naturpregete naturområder. For å øke artsmangfoldet i parkpregete naturområder vil det være relevant å se på behov for sprøyting (kan det brukes mindre plantegifter som igjen kan øke mangfoldet?) og om en kan tillate et mer ”rufsete” utseende på deler av området, for eksempel etablere blomstereng i stedet for gressplen. Det skal sies at både Ankerskogen og Domkirkeodden også har større partier hvor den naturlige vegetasjonen er beholdt. Det er flere forhold som er problematiske når det gjelder definisjonen av ”nærturområde”. Vi har pekt på at Ankerskogen og Domkirkeodden har begrensete kvaliteter i forhold til naturopplevelse, både når det gjelder opparbeiding, størrelse og manglende sammenheng til andre naturområder. En kan nok også sette spørsmålstegn ved om strandlinjen hele veien fra Furuberget og til Hamar sentrum kan ”godkjennes” som del av naturpreget nærturområde, men her velger vi å legge vekt på at den har sammenheng med større naturpregete områder. 4.4 Trenger nærturområdene et bedre vern? Strengt vern av tettstedsnære naturområder er ikke en målsetting ut fra friluftslivshensyn. Friluftsinteressene trenger likevel å få styrket sin juridiske stilling når det gjelder enkelte mye brukte naturområder. I Lov om skogbruk og skogvern heter det at ”avvirkning skal planlegges og foretas under rimelig hensyn til naturmiljøet og friluftslivet. Det skal sørges for at allmennhetens fortsatte bruk av stier, løyper og andre ferdselsårer ikke unødig vanskeliggjøres etter at avvirkningen er avsluttet”. Hva som er rimelig hensyn må vurderes i det enkelte tilfellet og er opp til grunneiers og kommunens skjønn. Omgivelsenes visuelle betydning er ikke tillagt særskilt betydning i skogloven. I St. meld. nr. 17 (1998-99), Verdiskaping og miljø – muligheter i skogsektoren, er skogbrukets miljøutfordringer behandlet i kap. 8.4. Opplevelseskvaliteter i skogen er her vektlagt i større grad. Her står det at "ut over de generelle aktsomhetskriteriene


16

som gjelder for alle skogområder, må skogbruket særlig ta hensyn til opplevelseskvalitetene i by- og tettstedsnære områder". Om disse hensyn ivaretas i de enkelte saker, vil være avhengig av grunneierens holdninger, kunnskap og kjennskap til lover og retningslinjer, og saksgang (hvilke instanser som blir koblet inn i saken). Det er en utfordring å legge til rette for god dialog mellom landbruksforvaltning, friluftslivsforvaltning og planlegging i kommunen. Et område som Klukehagan, som er vist som LNF-område i kommuneplanens arealdel, drives i stor grad på grunneierens premisser. Heldigvis tar de fleste grunneiere hensyn til andre interesser enn bare de rent næringsøkonomiske når det gjelder områder som benyttes i utstrakt grad til friluftsliv, eller som har spesielle naturverdier som er verdt å verne om, og forholder seg til skoglovens bestemmelser om hensyn til friluftsliv og naturverdier på en fornuftig måte. Det finnes hjemmel for å stoppe en avvirkning dersom inngrepet medfører vesentlig skade for friluftslivet eller naturmiljø, og saken kan føres til fylkeslandbruksstyret og departementet, som kan nedlegge forbud mot eller begrense adgangen til foryngelseshogst i vedkommende skog i et bestemt tidsrom. For å få en bedre styring med hvilke tiltak og driftsformer som er ønskelige innenfor et LNF-område er det mulig å knytte bestemmelser til skoglovens §17b, hvor det heter at ”for skogområder av særlig verdi for friluftsliv og naturvern kan Kongen av hensyn til disse interesser fastsette nærmere forskrifter som foruten slike begrensninger som loven ellers hjemler adgang til , kan inneholde også andre og mer vidtgående restriksjoner for skogbruket……Forskriften kan omfatte forbud mot eller begrensning i hogst av foryngelsesflater, felling av visse slag eller typer trær, hogst av trevegetasjon på spesielle steder, bruk av større terrenggående maskiner, skogsveibygging samt andre anlegg, tiltak og inngrep i forbindelse med skogens drift og skjøtsel som kan medføre vesentlig skade eller ulempe for friluftslivet eller vesentlig skade på naturmiljøet (jfr. § 1, tredje punktum). Likeledes kan forskriftene inneholde plikt for skogeierne innen vedkommende område til uten nærmere oppfordring å gi melding til skogoppsynet om planlagte tiltak og inngrep som omfattes av forskriftene”. For å ivareta friluftslivsinteressene i denne type områder, er det også mulig å vise arealet med hensynssone – friluftsliv eller som område for grønnstruktur i plan etter plan- og bygningsloven. Selv om skogbruk fortsatt skal kunne drives, kan det gis bestemmelser om driften, f.eks. hogstfelt, transportopplegg, tidspunkter for skogsdrift og transport, områder eller felter som ikke bør hogges eller forvaltes på en bestemt måte. Før eventuell nydyrking krever ”Forskrift om nydyrking” at det søkes til kommunen om godkjenning av plan for nydyrking. Det er ulik praksis på om kommunene innhenter uttalelse fra miljømyndighetene på regionalt nivå. Det heter at det skal sørges for at saken er så godt opplyst som mulig, og at fylkesmannen skal gis anledning til å uttale seg der nydyrkingen kan berøre vesentlige miljøverdier. Natur- og kulturlandskapsverdiene skal vektlegges i kommunens avgjørelse, herunder landskapsbildet og mangfoldet i naturen (sjeldne miljøverdier, samt grad av sjeldenhet). Friluftsliv er ikke nevnt som forhold av betydning for avgjørelsen. Dersom


17

området for nydyrking er større enn 200 daa (i løpet av en periode på 5 år), kreves konsekvensutredning. I Håndbok for forvaltning av by- og tettstedsnære markaområder vil en kunne finne anbefalinger om eventuell utarbeidelse av kommunedelplan for markaområder, og med sonering og retningslinjer for skogbruk i ulike soner. For området Furuberget, Frøbergsberget har det vært ønske fra flere hold om å få utarbeidet en forvaltingsplan, hvor avveiing av ulike typer bruk vil være sentralt. Båndlegging av skogområdene i Furuberget og Frøbergsberget (3200 daa) for friluftslivsformål ble tatt opp til vurdering allerede i 1964 i forbindelse med grenseregulering mellom Ringsaker og Hamar1. I en innstilling fra en arbeidsgruppe nedsatt av Hamar og Ringsaker kommune i 1979, ble det anbefalt å ivareta friluftslivsinteressene i Furuberget og Frøbergsberget gjennom reguleringsplan hvor en ville avsette skogområdene til landbruksområde - skogbruk, og videre benytte friluftsloven og skogloven for å få til en hensiktsmessig forvaltning. På slutten av 80-tallet/begynnelsen av 90-tallet reiste fylkesmannen innsigelse mot forslag til reguleringsplan fra Ringsaker kommune, fordi området var satt av som LNF-område, uten at friluftslivsinteressene ble sikret ut over dette. Furuberget, Klukehagan og Frøbergsberget i Hamar og Skattumhagan ved Hjellum er områder som er av stor viktighet for innbyggerne. Furuberget og Frøbergsberget har naturgitte kvaliteter som harmonerer bra med friluftslivsinteressene, i og med at de domineres av furuskog og blandingsskog som er åpen og variert å ferdes i. Områdene er heller ikke interessante for jordbruksnæringen, ut over skogbruksformål. Klukehagan og Skattumhagan er dominert av granskog, og utgjør områder som er verdifulle i produksjonssammenheng. Slik sett er det kanskje i disse områdene at behovet for å styrke friluftsinteressenes juridiske stilling er størst.

5 Dekning av bolignære leke- og rekreasjonsarealer Med bolignære leke- og rekreasjonsområder menes lekeplasser, ballplasser, nærmiljøanlegg, hundremeterskogen, badestrender, offentlig sikrede områder, parker og lignende som er mindre enn 200 daa. Dette er spesielt viktige områder for barn og eldre som har liten aksjonsradius fra bosted. Områdene, eller deler av dem, kan være opparbeidet, uten vegetasjon eller bestå av naturmark. De kan også utgjøre deler av skolenes uterom og brukes i undervisningssammenheng. Områdene skal være offentlig tilgjengelig og ligger i de aller fleste tilfeller innenfor tettstedsavgrensningen. Statistisk sentralbyrå (SSB) har gjort en analyse for å vise de områder som har tilgang til større leke- og rekreasjonsarealer i en avstand på maksimum 200 meter fra boligen, uten å måtte krysse en trafikkert vei eller jernbane. Bolignære leke- og rekreasjonsarealer er her definert som oppholds- og lekeareal på minimum 5 daa eller 2 x 2,5 daa. Trafikkert vei er definert som vei der årsdøgntrafikk er over 2000 og hastighet er mer enn 30 km/t.

1 Innstilling fra en arbeidsgruppe nedsatt av Hamar og Ringsaker kommuner for å utrede ”Hvordan naturområdene i Furuberget og Frøbergsberget best kan sikres til friluftsformål”, 21. november 1979.


18

Figur 13: SSBs analyse viser bygg med (grønn) og uten(svart) tilgang til større leke og rekreasjonsareal innnenfor 200 m i luftlinje. Analysen har noen feilfaktorer, bl.a. er parkeringsarealene ved Maxi blitt registrert som grøntarealer.

Hamar kommune har et mål om at alle skal ha tilgang til egnede arealer for lek og uteaktivitet i nærmiljøet. Dette er nærmere konkretisert gjennom kommuneplanens bestemmelser og retningslinjer som setter krav om lekeplassdekning ved utbygging av nye boliger. Hamar kommune har operert med andre mål og indikatorer enn de som SSB har lagt til grunn i sine analyser. Hamar kommune har hatt følgende føringer for kvartalslekeplasser og større leke og rekreasjonsområder.

- Kvartalslekeplasser: Minimum 2 daa og ikke mer enn 150 meter fra bolig. - Sentrale leke og rekreasjonsområder: Minimum 6 daa og ikke mer enn 400

meter fra bolig. I bybebyggelse med høy tetthet aksepteres mindre uteareal men ikke mindre enn 25 m2 per bolig. På bakgrunn av føringene i kommuneplanen, har Hamar kommune selv utført en analyse av dekning av leke- og rekreasjonsarealer, hhv for kvartalslekeplasser og for større rekreasjonsområder∗. Se figur 15 og 16.

∗ Analysen skal kvalitetssikres i høringsperioden for kommuneplanen, bl.a. med hensyn til hvilke lekeplasser som skal regnes med.


19

Det er ikke presisert i kommuneplanens bestemmelser om avstand skal regnes i luftlinje eller langs gangforbindelse. I enkeltsaker legges avstand langs gangforbindelse til grunn. I analysen er det benyttet avstand i luftlinje, og analysen gir dermed et noe forenklet bilde av situasjonen. Det er gjort en skjønnsmessig vurdering av de enkelte områdene med tanke på om de oppfyller, eller gjennom tilrettelegging kan oppfylle funksjonen som kvartalslekeplass. Hensikten er at analysekartene skal være et redskap i enkeltsaksbehandling, spesielt ved vurdering av fortetting. I tillegg og like viktig kan kartet gi grunnlag for å vurdere hvor kommunen evt. bør sikre nye arealer for lek/rekreasjon gjennom planarbeid eller ved kjøp av areal. Analysen er basert på arealer som formelt er sikret for lek enten gjennom kommuneplanens arealdel eller gjennom reguleringsplan. Områdene er med det ikke nødvendigvis opparbeidet som lekeområde. Offentlige og private barnehager og skoler er ikke tatt med i analysen, men kan i noen grad dekke en funksjon som kvartalslekeplass. Smale skrånende arealer ned mot vann er heller ikke tatt med i analysen, om de ikke i tillegg har et bakland som gir rom for rekreasjon og lek (for eksempel Koigen). For områder uten dekning av kvartalslekeplasser er det tre typer tiltak eller strategier som er aktuelle:

1. Unngå fortetting 2. Fjerne evt. barrierer til lekeplass 3. Finne egnede arealer som kan reguleres og opparbeides for lek. Dette kan

også være gatetun/lekegate der det er det eneste alternativet. I tillegg til kartene over lekeplassdekning vil følgende temakart gir føringer for hvor og hvordan fortetting i boligområdene kan foregå, og hvor det ikke er ønskelig med fortetting:

• Kart over ensartet bebyggelse. • Kommunedelplan kulturminner og kulturmiljøer2 • Områder spesielt uthevet i estetiske retningslinjer (bl.a. Sagatun og Holset).

Det er behov for å aktivt søke etter grønne arealer der bydeler mangler felles lekeplass/friområde og bruke gatetun der det ikke er mulig å avsette nye arealer. Gatetun, med innslag av trær og lekeapparater, bør i større grad enn i dag brukes som supplement til grønnstrukturen i boligområder i byen der dekningen av rekreasjonsområder og lekeplasser er dårlig og hvor det er vanskelig å finne nye egnede arealer til lek/rekreasjon. I tillegg bør gårdsrom i kvartalsstrukturen prioriteres for opphold og lek framfor parkering.

2 Forventes vedtatt i 2011.


20

Figur 14: Hamar kommunes analyse av dekning av kvartalslekeplasser, dvs områder som ligger inntil 150 meter fra lekeplass større enn 2 daa.

Figur 15: Hamar kommunes analyse av dekning av større rekreasjonsområder, dvs. områder som ligger inntil 400 meter fra rekreasjonsområde større enn 6 daa.


21

5.1 Hva med kvaliteten på lekeplassene? Hamar har en utfordring i å bedre sammenhengen i grønnstrukturen og å sørge for en god dekning av leke- og rekreasjonsarealer ved fortetting og ved utbygging av nye boligområder. Ut fra analysen av dekning av leke- og rekreasjonsarealer kan en ”prinsipplassere” nye grøntområder eller forbindelser i eksisterende bydeler der det er et klart behov for det (eks. Briskebyen, Smeby, Dalsløkka) eller fjerne barrierer slik at eksisterende grøntområders dekningsområde utvides. De fleste bolignære rekreasjonsområdene i Hamar er relativt små. Når det gjelder kvaliteten på områdene, ser vi at Tiger’n ved Rollsløkka skole er ett av de større parkområdenen i denne kategorien, og området synes å ha en viktig funksjon. Det er imidlertid i liten grad tilrettelagt med benker og lignende, og gressletta på Tiger’n ligger åpent til uten skjerming mot Ringgata, som er sterkt trafikkert. Parkens viktigste funksjon i dag er trolig som grønn transportåre/korridor og for aktiviteter vinterstid (aking og skøyter). I tillegg er gapahuken mye i bruk i sosiale sammenhenger og i regi av skoler og barnehager. Området er et godt eksempel på at det ligger et potensiale i mange av områdene for å få til en mer variert type bruk. Enkelte ”lekeplasser” mangler opparbeiding og framstår som rufsete restarealer. Det er en svakhet ved dagens organisering av drift og vedlikehold av de grønne områdene at kvaliteten på offentlig tilgjengelige leke og rekreasjonsområder er prisgitt aktive velforeninger eller ressurspersoner i nærmiljøet. Hamar kommune har ikke gått aktivt inn og kjøpt private friområder, dersom det ikke har vært et ønske om innløsning fra grunneiers side. For kommunalt eide arealer påhviler det et ansvar for noe skjøtsel i form av planklipp og lignende. I stor grad har kommunen ønsket at velforeninger skal ta ansvar for ”sitt” grøntområde, med mulighet for kommunal støtte til vedlikehold og opparbeiding. I områder der man ikke har aktive velforeninger, blir det lite opparbeiding og lekeapparater, og skjøtsel i form av ”det aller nødvendigste”. Som eksempelet over viser bør det gjøres en kartlegging av kvaliteten og funksjonen til de enkelte bolignære leke- og rekreasjonsområdene i sammenheng med kommunens grønnstrukturovervåking.

6 Grøntareal per person i Hamar En grov oppmåling av nærturområdene til Hamar tettsted gir oss et totalt areal på omkring 4000 daa. Da er følgende områder inkludert: Furuberget, Frøbergsberget, Klukhagan, Ankerskogen, Domkirkeodden, Petlundhagan (I Ottestad) og Skattumhagan. Dette er nærturområder som ligger innenfor gang/sykkelavstand. Om vi regner med at alle Hamar tettsteds innbyggere (inkludert Stavsberg og Ottestad) på ca. 28 600 sokner til disse nærturområdene, har hver person ca. 140 m2 til rådighet. Med 30% vekst i befolkningsmengde blir tilgjengelig areal for tur i naturpregete omgivelser i nærområdet ca. 107 m2 per person. Vi har sett at Hamar bys innbyggere har ca. 140 m2 nærturterreng ”til rådighet” per person. Dette tallet forteller oss ikke så mye isolert sett, og en vil ikke anbefale at det legges for mye vekt på denne typen indikator. Den kan likevel si noe om utviklingen i forhold til slitasje på grøntområdene, interessekonflikter og om presset på det biologiske mangfoldet (bl.a. negativ innvirkning på fauna). Med 30% vekst i befolkningsmengde blir tilgjengelig areal for tur i naturpregete omgivelser i


22

nærområdet ca. 107 m2 per person. Nærturområdene vil da ”belastes” i større grad om en ikke kan utvide de grønne arealene. Sammenlignet med tilgjengelig nærturterreng per person i Brumunddal (hvor det er gjort et grovt overslag som eksempel for å belyse relative forskjeller for denne indikatoren), hvor hver person har over 1500 m2 nærturterreng til rådighet, er Hamars nærturområder ”hardt belastet” og utsatt for betydelig større grad av slitasje. Selv om ferdsel kan ha negativ innvirkning på en del dyre- og plantearter, er menneskenes kontakt med naturen viktig for forståelsen av og respekten for natur og miljø. I bynære områder er det derfor ønskelig at så mange som mulig benytter seg av de nærturområdene som finnes. Kjente lokaliteter for hekking og lignende kan vernes så godt det lar seg gjøre ved tilrettelegging av stier utenom de mest sårbare områdene.

7 Kulturhistoriske elementer i grønnstrukturen Bygninger, kulturhistoriske objekter og miljøer kan ha stor betydning for opplevelsesverdi i friluftslivssammenheng. Domkirkeodden, Skibladner og Vikingskipet er eksempler på slike steder eller objekter. Hamar tettsted har en rekke steder som kan få større betydning som slike kulturhistoriske ”landemerker”, f.eks: • Steens kalkbrudd (Furuberget) • Ridehuset • Nestlé-fabrikken • Jernbaneområdet • Gårdsanlegg Det kan være interessant å merke seg at Steens kalkbrudd i Furuberget, som i utgangspunktet er et sår i landskapet og begrensende for rekreasjonsmuligheter, også kan bidra til en opplevelse i rekreasjonssammenheng. Utforming av bruddet fram mot avslutning bør planlegges i samarbeid mellom kommunen, som ivaretaker av de estetiske og rekreasjonsmessige verdiene i området, og næringsinteressene. Jernbaneområdet er også nevnt som kulturhistorisk viktig landemerke. Området er estetisk og kulturhistorisk sett svært interessant og kan bidra med opplevelsesverdier i bymiljøet i rekreasjonssammenheng.


23

8 Vurdering og anbefalinger De store trekkene for Hamar tettsted kan oppsummeres som følger: ”Nordbyen”: De tettstedsnære naturområdene er relativt små og adskilte, men verdifulle og mye brukt som nærturområder. Mellom disse og de større markaområdene (Vangsåsen), finner en et mosaikkpreget kulturlandskap med muligheter for opplevelse og rekreasjon dersom det legges til rette for det. Strukturer av sammenheng mellom Vangsåsen og tettstedet må ivaretas og forbedres (Flagstadelva, skiløyper, grøntdrag mot Jessnes). ”Sørbyen” (dvs. mot Stange kommune). Mangler kontakt med større markaområder, og har begrenset med topografisk variasjon. Særpreget storskala kulturlandskap, hvor mulighetene for tilrettelegging må utnyttes for å gi beboerne tilfredsstillende tilgang til nærturterreng. Hamar har et godt utgangspunkt når det gjelder bevaring og videreutvikling av grønnstrukturen. Byen har de store friluftslivsområdene i Vangsåsen “i ryggen” mot øst, Mjøsa mot vest og Furuberget som avgrensende landskapsform mot nord. Mot sør er tettstedsgrensen mer vagt definert, og her er det det storskala jordbrukslandskapet som brer seg ut. Innenfor tettstedsgrensene finner en grøntområder med en klar identitet i folks bevissthet, som Domkirkeodden, Åkersvika og Ankerskogen. Mjøsas strandsone er tilgjengelig for allmennheten i hele sin lengde innenfor kommunes grenser og framstår som en del av grønnstrukturen fra og med Koigen og nordover. Stange kommune har planer om å videreføre en sammenhengende tursti langs stranda fra Stangebrua og knytte den sammen med Ottestadstien. I nabokommunen mot nord, Ringsaker, arbeides det målrettet for å legge til rette for en sammenhengende sykkelforbindelse langs Mjøsa fra Jessnes til Brumunddal. Grønnstrukturen i Hamar viser at hensynet til de grønne verdiene i byen har blitt integrert i planleggingssammenheng bevisst i de seinere årene. Dette gjelder særlig de mindre lekeområdene som bindes sammen av ”grønne korridorer”, samtidig som det har blitt satset på en tettere utbyggingsstruktur i boligområdene. Enkelte områder, som østre deler av sentrum og Ridabu har i dag ikke tilfredsstillende dekning av nærturterreng, men det er muligheter for å bedre situasjonen ved å gjøre eksisterende grøntdrag og kulturlandskapsområder mer tilgjengelige.


24

Forslag til tiltak for å bedre grønnstruktur og rek reasjonsmuligheter i Hamar: Tiltakene er ikke oppført i prioritert rekkefølge, og vil være aktuelle å vurdere knyttet opp mot handlingsdelen til kommuneplanen som skal revideres hvert år samt økonomiplan.

1. Opparbeide en sentral lekeplass i bysentrum som kan tilby mye på ett sted. Her er Strandgateparken mest aktuelle lokalitet.

2. Opparbeide ytre deler av 8-metersplanet som en attraktiv forlengelse av strandpromenaden (Jf. kommuneplan fra 2005 og veg- og transportplan)

3. Etablere tursti/forbindelse i kant av Børstadjordene fra Rv25 ved Disen opp til nye Børstad Idrettspark (Jf. kommuneplan fra 2005).

4. Utarbeide forvaltningsplan for Furuberget/Frøbergsberget 5. Etablere tursti fra Hjellum til Hamar langs jernbanen for å få en

god forbindelse mellom Hjellum/Sanderud og Hamar (Jf. veg- og transportplan)

6. Etablere ”hundepark” for frislepp av hunder. Det søkes å tilrettelegge et areal på Domkirkeodden i samarbeid med Hedmarksmuseet som er grunneier. Erfaringer fra dette kan i neste omgang gi grunnlag for å se på muligheter også andre steder i byen.

7. Opparbeide Håkonsgate som gatetun som kan danne en grønn akse som innbyr til ferdsel til fots mellom Hamar stadion og Østre torg (Jf. veg- og transportplan)

8. Avsette historisk park/grøntareal ved Hamar sykehus mellom Hornsgate og Bekkegata (ca. 1,7 daa) til friområde. Dette vil sikre areal til lek og opphold for boligene mellom Grønnegata, Skolegata og Furnesvegen. Arealet framkommer som ”historisk park” på temakart kulturminner og kulturmiljøer (kommuneplanens arealdel fra 2005).

9. Opparbeide turvegtraseer langs følgende vassdrag a. Flagstadelva (Jf. kommuneplan 2005): b. Finsalbekken fra Kvennvegen på Ridabu til Nashaug gård. c. Langs E6 (Åkersvika) med avbøtende tiltak/avstenging i de

mest sårbare periodene for fuglelivet. 10. Tilrettelegge punkter langs Svartelva for fiske og rekreasjon.

11. Vurdere muligheter for å gjenåpne bekker, evt etablere vannspeil i/nær sentrum.

12. Vurdere mulighet for å etablere vannspeil i Ankerskogen. 13. Vurdere strategisk kjøp av leke-/grøntareal i områder hvor det er

dårlig dekning, jf. lekeplassanalyse. 14. Sørge for at grøntområder/friområder blir flerfunksjonelle:

Lekeplasser og parker kan også ha attraktive biotoper for dyr og fugler, parker og plasser kan også tilrettelegges som spennende lekelandskap.

15. Kartlegge naturtyper i skog. 16. Integrere temakart for biomangfold, friluftsliv og barnetråkk i

kommunens kartløsning for saksbehandlere og eksterne brukere.


25

17. Sikre grønn forbindelse mellom Klukhagan og Frøbergsberget samt mellom Frøbergsberget og Furuberget.

18. Kartfeste sykkelruter og kjøre-/ridestier for hest. 19. Vurdere parker/plasser og deres funksjon – oppfølging av

tidligere kartlegging i regi av teknisk, drift og anlegg. 20. Skiløyper – videreutvikle det bynære tilbudet. 21. Vangsåsen – etablere og informere om sykkeltraseer. 22. Vangsåsen og bynære friluftslivsområder – etablere flere

tilrettelagte bålplasser. 23. Fornyelse av Sagatunaleen og styrking av den grønne

forbindelsen mellom Stortorget og Ankerskogen. 24. Oppfølging av Mjøsas strandsone fra Koigen og nordover, og

vurdere evt. behov for sikring for allmennheten. 25. Følge opp med skjøtsel av Pilegrimsleden. 26. Skape attraksjonspunkter langs gang/sykkelveg i nedkant av

Furuberget mot Mjøsa.


26

Vedlegg: Kort beskrivelse og vurdering av nærturomr åder i tilknytning til Hamar by. Områdene er vurdert i forhold til geografisk skala (global/nasjonal, regional, lokal bydel) og faktorer (natur, kultur, estetikk, rekreasjon) ut fra følgende verdiskala: 1 : svært stor verdi 2 : stor verdi 3 : verdi + : potensiale for mer bruk Furuberget Natur Kultur Estetikk Rekreasjon Potensiale

Global/nasjonal 1 1 3 3 Regional 1 1 2 2 Lokal 1 1 1 1 Bydel 1 1 1 1 Furuberget er det naturområdet som kanskje mest minner om ”bymark” for Hamar tettsted, selv om det ikke er så stort at det kan tilby de kvalitetene som Vangsåsen har når det gjelder storhet. Området er mye brukt, og sammenhengen med Frøbergsberget og strandsonen mot Domkirkeodden er viktige for turmulighetene og tilgjengeligheten. Naturverdiene er store i hele området. Ca ¼ av Furuberget er vernet som naturreservat, ca ¼ er statlig sikret friluftslivsområde. Disse arealene er i kommunalt eie. Resten av Furuberget, dvs. ca halvparten, er privat eid. Furuberget må forventes å få økt betydning som friluftslivsområde i årene framover, bl.a. med en utbygging på Vold og Lund. Jo tyngre befolkningskonsentrasjoner, jo mer etterspørsel vil det bli etter bynære naturområder som er så store at en kan oppleve stillhet og ”det ville”.


27

Figur: Det blå området er et areal som siden 1976 er sikret som friluftslivsområde gjennom en klausul om at arealet ikke kan brukes til formål som er i strid med friluftslivsinteressene. Merknad: • Gjenstående kalksteinsåsrygg med kalkfuruskog og lågurtskog, noe

blåbærgranskog. Variert alderssammensetning pga. hogst. Rikt biologisk mangfold, med spesielle botaniske verdier knyttet til Furuberget naturreservat (opprettet ved kgl. res. i 1993), og område nord for reservatgrensa som i rapport om biologisk mangfold i Hamar er foreslått innlemmet i naturreservatet. Skogområdet har stor betydning for lokalklimatiske forhold i Hamar. Stort sett tørt og tynt jordsmonn med kalkfjell i dagen. Av arter er det registrert bl.a. stor og liten salamander (hhv. direkte truet og sårbar i DNs rødliste), spurvehauk, perleugle, bøksanger, kornkråke, elg, rådyr, hare, rev og grevling. Virvelløse dyr er ikke registrert.

• Området med restene etter bygdeborgen på Furuberget er av svært stor nasjonal verdi, og med karakteristisk plassering i landskapet på toppen av berget.

• Pilegrimsleden, som er merket fra Oslo til Trondheim med avstikker til Hamar, går gjennom området.

• Furubergryggen danner den landskapsmessige avgrensningen mot nord for Hamar (Feste as 19953), og har en viktig silhuettvirkning mot landskapsrommet både nord- og sørover. Dessuten framtredende landskapsform fra Mjøsa. Bratt helling mot Mjøsa og utsiktspunkt fra toppen.

• Området har et omfattende sti- og løypenett som blir mye brukt. Hamar Naturskole har ofte undervisningsopplegg i området. Med turveien langs Mjøsa har området blitt mer tilgjengelig for dem som krever større grad av tilrettelegging, f.eks for å ferdes med barnevogn, og dette bidrar trolig til å kanalisere mye av ferdselen utenfor de mest sårbare områdene. Det er ønskelig å beholde Furubergets indre som "det ville" og "det artsrike" i Hamars nærområde, med

3 Feste as Landskapsarkitekter MNLA, 1995. Overordna landskapsanalyse for Hamar kommune.


28

smale stier og tråkk og liten grad av tilrettelegging. Stier er blitt brukt til arrangement for trailsykling, og det er en viss tråkkslitasje av riding. En har fått bestemmelser som kanaliserer hestetrafikk til visse ridestier. Bruksintensiteten er så stor at det kan gå ut over naturverdiene i området med en ytterligere belastning. I forbindelse med stor og mangfoldig bruk av området (f.eks. knyttet til riding og trailsykling) er det registrert interessekonflikter. Området er lett tilgjengelig, både fra Hamar-siden og fra Jessnes.

• Kalkbruddet utgjør et sår i landskapet, men har også en viss verdi i opplevelsessammenheng.

For øvrig henvises det til rapporten ”Sikring av biologisk mangfold i Hamar kommunes kulturlandskap” (Martinsen 1995), hvor biologiske verdier i Furuberget er beskrevet og vurdert og med liste over forekommende arter, og til ”Forslag til flerbruksplan for friluftsinteressene i Furuberget og Frøbergsberget” av Hamar kommune. Frøbergsberget Natur Kultur Estetikk Rekreasjon Potensiale Global/nasjonal 3 3 3 3 Regional 2/3 2 2 2 Lokal 1 1 1 1 + Bydel 1 1 1 1 + Merknader:

• Vi finner mye av det samme naturgrunnlaget som i Furuberget, men området er ikke så soleksponert og har blitt påvirket av andre driftsformer. Har økologisk betydning som et gjenværende skogområde i landskap preget av jordbruk. Rikt fugleliv (pers. med. Hallvard Strøm, NOF).

• Automatisk freda kulturminne i området: Rydningsrøysfelt fra jernalder/middelalder (Ringsaker kommune).

• Området er vindutsatt og ved stort vindfall for noen år siden (og ellers ved hogst) var det tydelig at området er visuelt sårbart - mange la merke til et slikt ”sår” i landskapet. Området oppfattes i stor grad som en del av Furuberget.

• Har ikke den samme lange grenseflaten mot tettstedet som Furuberget har (få naturlige innfallsporter), er mindre soleksponert og mer perifert enn Furuberget i forhold til hovedtyngden av bebyggelsen. Dessuten barrierevirkning av veier. Området er derfor noe mindre brukt som turområde enn Furuberget. Skiløype mot Vangsåsen går gjennom området. Skytebane er under avvikling. Fin utsikt mot Vangsåsen fra toppen. Frøbergsberget kan ha potensiale som ”avlastningsområde” for trafikken i Furuberget i noen grad, for å flytte trykket fra de mest trafikkerte og sårbare områdene. Kan bli mer sentralt som nærturområde ved en utbygging av Stavsbergområdet.

Klukehagan Natur Kultur Estetikk Rekreasjon Potensiale Global/nasjonal 3 - 3 3


29

Natur Kultur Estetikk Rekreasjon Potensiale Regional 3 - 3 3 Lokal 2 - 2 1 + Bydel 1 - 1 1 + Merknad:

• Skogområde med hovedsakelig gran og furu av varierende alder, og noe innslag av løvtrær. Skogen er preget av moderne skogsdrift, hogstflater av gammel og nyere dato. Lett småkupert terreng. Høy bonitet. Området har et svært rikt fugleliv - ca. 85 fuglearter er observert, ifølge Hallvard Strøm (NOF) som har artsliste for hekkende og observerte fugler i området fra noen år tilbake (1982-1988). Flere uglearter, dagrovfugler og spettearter har hatt mer eller mindre fast tilhold her (Solheim, R. og Strøm. H. ”Smågnagere og ugler i Klukehagan, Hamar”). Grøntkorridoren mot Stavsberg er lokalklimatisk viktig.

• Ingen kjente kulturminner i området, men tufter av husmannsplass i hjørnet mot SØ. (Det kan kanskje være muligheter for funn av gamle kulturplantearter som har vært knyttet til beitehage).

• Visuelt markerer grøntområdet fra Klukehagan mot Stavsberg høydedraget mellom landskapsrommet hhv. ned mot Mjøsa på Hamarsiden og mot Olrud og Flagstadelva på østsiden.

• Tilretteleggingen og bruken av området har endret seg fra å være et relativt lite brukt område med få og fuktige stier til attraktivt nærturterreng med grusede stier som er svært mye brukt av beboerne omkring. Arealene er tett utbygd med boligbebyggelse på tre sider av naturområdet. Det er foretatt hogst over et større område. Kommunens del av skogen blir nå skjøttet med tanke på å få et større innslag av bjørk og furu slik at det blir attraktivt for lek og rekreasjon. Potensiale for ytterligere tilrettelegging, og for å styrke identiteten til området. Med en eventuell utbygging omkring Hamar flyplass, vil Klukehagan trolig få styrket sin identitet med økende antall brukere. Lysløype/turdrag mot Frøbergsberget/Furuberget og videre til Vangsåsen starter med utgangspunkt sør i Klukehagan. Denne traseen er mye brukt både sommer og vinter. Noe konflikt med ferdsel i oppkjørte løyper – tydelig behov for tilrettelegging. Skogbruk og friluftsliv vil kunne ha motstridende interesser i området. Området er lett tilgjengelig til fots/sykkel for beboere omkring.

Ankerskogen Natur Kultur Estetikk Rekreasjon Potensiale

Global/nasjonal 3 - 3 3 Regional 3 - 2/3 2 Lokal 2 - 1 1 Bydel 2 - 1 1 Merknad:

• Omtrent halve området har ubearbeidet marksjikt med gran- og furuskog på bergrygger. Andre halvdel består av flatere områder med sådd plen. Tidligere var plenslettene fuktenger som trolig hadde stor betydning for det biologiske mangfoldet. Det er bl.a. kjent at fuglelivet var svært rikt. Området er fortsatt relativt rikt til å ligge midt i byen, og er derfor av stor lokal betydning.


30

• Det er ingen kjente kulturminner i området. • Skogryggene i området er relativt framtredende i bybildet. • Gruset/brøytet turveinett med belysning, samt mindre stier i de små

skogområdene. Oppkjørt skiløype og skøytebane om vinteren. Verdsettingen er gjort etter en vurdering av parkområdet Ankerskogen (ikke svømmeanlegget). Ingen kjente kulturminner. Stor betydning lokalt (for Hamar by) mht. rekreasjon pga sentral beliggenhet og en del organiserte aktivitetstilbud. Også en viss regional verdi fordi tilreisende til badeanlegget også benytter parkområdet til trening o.l. Området brukes til aking om vinteren og ellers til trening og lek (ski, jogging, ballspill mm). Bruksintensitet kan økes, men en er i så fall avhengig av å få opparbeidet et mer slitesterkt marksjikt. Det bør vurderes å tilbakeføre de fuktigste partiene til fuktenger og gjerne med vannspeil. Området ligger sentralt og er lett tilgjengelig, men krever kryssing av trafikkert vei for myke trafikkanter.

Domkirkeodden Natur Kultur Estetikk Rekreasjon Potensiale Global/nasjonal 1 1 2 2 + Regional 1 1 1 1 + Lokal 1 1 1 1 Bydel 1 1 1 1 Merknad:

• Geitryggen ut i Mjøsa er fredet som naturreservat pga. spesiell geologi (høy nasjonal naturverdi). Åpen og lys furu”skog” og gamle løvtrær tilbyr god variasjon i biotoper, men store deler av området har bearbeidet marksjikt med åpen plen. Vi ser likevel fragmenter av ”gammelt jordbrukslandskap” i parklandskapet, særlig omkring museumsanlegget (tun med små beiteområder, enger) nordover mot Jernbanemuseet. Dette kan utnyttes ytterligere av Hedmarksmuseet, med informasjon om eldre driftsmåter i jordbruket og betydning for plante- og dyreliv. Det er registrert mye flaggermus i området - nordflaggermus, skjegg eller brandtflaggermus, dvergflaggermus. Kattugle har hekket her tidligere (pers. med. Hallvard Strøm, NOF).

• Kulturhistorisk perle ved Mjøsa av stor nasjonal verdi. I tillegg til hele Domkirkeområdet, er strandsona sør til Ridehuset samt deler av villaområdene automatisk freda. Pilegrimsleden fra Oslo til Trondheim går gjennom området

• Området er visuelt framtredende fra vest (fra Mjøsa). Karakteristisk odde som markerer inngangen til Hamar by.

• Hele strekningen fra Koigen til Furuberget er mye brukt til soling og bading, og til turgåing både sommer og vinter (brøyta turveier om vinteren). Har elementer av historie, religion, kultur, natur og sosialt fellesskap, og dessuten markante byggverk. Mange opplevelseselementer: Domkirkeruinen med vernebygg, Hedmarksmuseet med kulturhistoriske bygninger (gårdstun, seter, husmannsplass) og ”låven” som er tegnet av Sverre Fehn, Jernbanemuseet som ligger i tilknytning til naturområdet, Urtehagen, badeplasser, turstier, sletter, arrangementer av ulike slag, lekeapparater, dyr på beite om


31

sommeren. Vernebygget vil nok trekke enda flere brukere til området enn det en har hatt tidligere. Ved systematiske utgravninger i området vil en trolig også få en økt mengde tilreisende. Adkomst med kollektivtransport bør bedres, særlig sommerstid med direkte transport fra jernbanen. I dag stopper bybuss noen hundre meter fra hovedinngang. For lokalbefolkningen oppleves området som lett tilgjengelig både til fots/sykkel og med bil.

Åkersvika Natur Kultur Estetikk Rekreasjon Potensiale Global/nasjonal 1 1 2 3 Regional 1 1 1 2 Lokal 1 1 1 2 + Bydel 1 1 1 2 + Merknad:

• De enestående naturverdiene i området er befestet gjennom Ramsar-konvensjonen som gir Norge et internasjonalt ansvar for Åkersvika som våtmarksbiotop for fugl. Naturreservatet er vernet ved kgl. resolusjon av 27.07.1974. Naturverdiene kommenteres ikke ytterligere her.

• Mange kulturhistoriske funn: Elvsholmen – største gravhaug i Hedmark og en av de største i Norge (nasjonalt svært viktig) og husmannsplass. Nausttuft sør for jernbanen er eneste innlandsnausttuft fra jernalder som er kjent i Norge. Ulvegrav ved utløpet til Svartelva. Ellers har området flere kjente gravhauger, og det er stort funnpotensiale i området.

• Svært stor betydning for landskapsrom på regionalt nivå, jf. overordna landskapsanalyse for Hamar kommune.

• Åkersvika besøkes av ornitologer fra mange kanter av landet, og har for denne gruppen av brukere svært stor verdi i opplevelsessammenheng, men det har av hensyn til fuglelivet ikke vært ønskelig å legge til rette for rekreasjon i særlig grad. Det er derfor begrenset bruk av området, også lokalt. Interessant i undervisningssammenheng – fugletårn og tilrettelegging i områder der det anses tilrådelig. Noe fiske fra Stangebrua. Området ble trolig brukt i større grad (til bading) tidligere – før en periode med større forurensningsproblemer. Området kan ha potensiale for utvidet lokal bruk i enkelte områder, men dette må veies opp mot verneinteresser. Tilgjengeligheten til fots/sykkel er varierende – dårlig fra Hamar-siden (både pga. trafikk og fordi det ikke er tilrettelagt), og relativt god på Stange-siden. Det er lagt opp til at brukere skal gjøre seg kjent med spesielle utkikkspunkter og benytte disse av hensyn til fuglelivet.

Skattumshagan/Frognerhagan, Hjellum Natur Kultur Estetikk Rekreasjon Potensiale Global/nasjonal 3 2 3 3 Regional 2 1 3 3 Lokal 2/3 1 3 3 Bydel 1 1 2 1/2


32

Merknad:

• Granskog, noe løvskoginnslag og beitemark som gror igjen. Området er hogd de seinere åra og det som var av gammel skog er stort sett borte. Det foreligger ingen grundig kartlegging av biologiske verdier i Skattumhagan/Frognerhagan, men ut fra en viss kjennskap til de økologiske forholdene kan vi anta at det er snakk om et rikt mangfold av liv. Skogen er leveområde for rådyr, rev og grevling, og trolig rikt mht. fugleliv (bl.a. kattugle, grønnspett). Området sør for jernbanen (ved NKL-lageret) var tidligere et rikt sumpområde med bl.a. forekomst av tornirisk, sivspurv, rugde og dverglo (Carl Knoff, NOF, pers. medd.). Det bør framskaffes opplysninger om biologiske verdier i området til bruk i beslutningssammenheng.

• Gravrøyser og rydningsrøyser av svært stor verdi i regional sammenheng. • Relativt lite framtredende landskapsform. Visuell betydning lokalt som

romdannende og avgrensende element. • Turstinett registrert av Lovisenberg skole. Det er ikke kjent i hvor stor grad

området blir brukt i friluftslivssammenheng, men det er det eneste større naturområdet ved Hjellum, og på bydelsnivå er det er trolig av stor verdi for dem som søker dit. Barnehage og skole ligger like ved og skogen brukes i undervisningssammenheng. Vanlig å se rådyr. Deler av skogen er mindre attraktiv for friluftsliv pga. relativt tett granskog. Relativt god tilgjengelighet for lokale beboere. Jernbanelinja danner barriere sør i skogområdet.

• Ved en evt. utbygging i deler av Skattumshagan/Frognerhagan bør det sikres at tettstedet beholder et nærfriluftslivsområde på minimum 200 daa, jf sentrale retningslinjer. Planfri kryssing av jernbanen vil være et tiltak som kan binde grøntområdene sammen ned til Svartelva.

• På Hjellum har en engasjert elevene ved skolen til å kartlegge turstier i området (Hamar kommunes friluftsplan fra 1994). Dersom det er aktuelt med en utbygging i området, må dette grunnlagsmaterialet benyttes i forkant av et eventuelt planarbeid, evt. med oppdatert kartlegging. Elevenes rolle som informanter kan gjerne utvikles slik at de også gjøres delaktige i planlegging på et tidlig stadium.

Flagstadelva Natur Kultur Estetikk Rekreasjon Potensiale

Global/nasjonal 2 3 2 3 Regional 1 3 1 3 Lokal 1 3 1 3 + Bydel 1 2 1 2 + Merknad:

• Munner ut i Åkersvika naturreservat, og naturverdiene er i nedre deler tilsvarende som for naturreservatet. Store verdier knyttet til elvedeltaet med karakteristiske meandersvinger og bestander av mandelpil, svartvier og


33

gråorheggeskog. Jordbrukslandskapet dominerer omgivelsene. Oppover mot Vangsåsen går elva gjennom foreslått naturreservat (Bjørgedalen).

• To gravhauger ved reservatgrensa, men ikke registrerte eldre kulturminner lenger opp. Nyere industrikulturminner i øvre deler av elva, men disse er ikke av regional betydning.

• Viktig forsenkning og linjedrag i det storskala landskapet, dannet av elvas bearbeiding av morenemateriale (Feste as 1995).

• Tilrettelagt for ferdsel på lange strekninger, men mangler noen essensielle sammenhenger for at området skal kunne benyttes i særlig grad i rekreasjonssammenheng (det foreligger planer fra kommunen om utbedring). I områder med lite kantvegetasjon bør en vurdere om det er muligheter for/ønskelig å ”hjelpe til” med å etablere ny vegetasjon ved å sette stiklinger av stedegne arter (langs flomforbygning). Tilgjengeligheten i dag er ikke god nok til at området kan brukes til friluftsliv i stor grad.

• Områdene langs Flagstadelva er i liten grad utnyttet som ressurs i friluftslivssammenheng, selv om vassdrag ofte bidrar med store naturopplevelser. Områdene bør gjøres bedre tilgjengelig, bl.a. ved turstiens ”startpunkt” ved Vien (her er det dyrket mark mellom gang-/sykkelveien og stien).

Svartelva (strekningen Hamar-Løten) Natur Kultur Estetikk Rekreasjon Potensiale

Global/nasjonal 2 3 3 3 Regional 1 2 2 3 (+) Lokal 1 2 1 2 + Bydel 1 1 1 2/1 + Merknad:

• Munner ut i Åkersvika naturreservat. Sammen med Flagstadelva og Finsalbekken er denne korridoren svært viktig som grønnstruktur fra Hamar tettsted mot større sammmenhengende naturområder. Svartelva er kanskje det vassdraget hvor kantvegetasjonen er bevart i størst grad. Variert natur langs elva, - kulturlandskap i de delene som er nærmest Hamar. Sumpskog (flommark). Vi finner mye de samme naturverdiene (fugleliv) som i Åkersvika. Forurensning har tidligere redusert naturverdiene, men nå er bestandene av fisk og kreps på vei opp igjen. Fin biotop for insekter og rikt fugleliv (over 100 arter observert langs elva).

• De fleste eldre kulturminnene som er knyttet til Svartelva ligger lenger mot øst, og det er ingen registrerte automatisk freda kulturminner mellom Hamar og Løten. Kulturhistoriske minner etter nyere industrivirksomhet, f.eks. sager, kverner, av en viss regional betydning.

• Viktig forsenkning og linjedrag i det storskala landskapet, dannet av elvas bearbeiding av morenemateriale (Feste as 1995).

• Ikke fysisk tilrettelagt for ferdsel, men mulig å ta seg fram via det lokale veinettet, stier og i naturen. Brosjyre (Bli kjent med Svartelva) om plante- og dyreliv, fiske, historie, turmuligheter med mer. Enkel tilrettelegging på enkelte


34

punkter langs elva kan gjøre området attraktivt for flere, men preget av ”det ville” og det lite tilrettelagte bør beholdes.

Under følger en vurdering av områdenes generelle karakter (det ville, det artsrike, det store uendelige, det rolige, det festlige, det lekevennlige, det kulturelle, sletta) i forhold til noen basiskvaliteter for parker og naturområder. Klassifiseringen er ihht. Patrik Grahn (1997), som er en av de som har forsket mest på forholdet mellom natur og fysisk og psykisk helse.

Det

vill

e

Det

art

srik

e

Det

sto

re

uend

elig

e

Det

rol

ige

Det

fest

lige

Det

le

keve

nnlig

e

Det

kul

ture

lle

Sle

tta

Furuberget x x (x) x

Frøbergsberget x x (x)

Klukhagan (x) x x

Ankerskogen (x) x x

Domkirkeodden x (x) x x x

Åkersvika x

Skattumhagan x

Flagstadelva x x x

Svartelva x x x

kommuneplanens arealdel 2011-2022 temanotat grønnstruktur ... · områder på 2 daa hver, hvis man...

Documents